Sørlandet sykehus HF

Transkript

1 Styresak Sørlandet sykehus HF Årsberetning 2010 Innledning Sørlandet sykehus HF (SSHF) er ett av helseforetakene i Helse Sør-Øst RHF, og Agderfylkene er primært opptaksområde. SSHF yter helsetjenester i henhold til lov om spesialisthelsetjeneste og lov om helseforetak, og skal dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester i sykehusområdet. I tillegg har SSHF regionale og nasjonale funksjoner. SSHF har som mål å gi et helhetlig og individuelt tilpasset behandlingstilbud av høy kvalitet, sikre effektive pasientforløp, målrettet opplæring og behandling av høy kvalitet både innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering. SSHF har også ansvar for prehospitale tjenester og pasientreiser. Sørlandet sykehus HF har somatiske sykehus i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Den voksne befolkningen i opptaksområdet har et tjenestetilbud innen psykisk helsevern som omfatter psykiatrisk sykehusavdeling, fire distriktspsykiatriske sentre (DPS), syv poliklinikker, ett ambulant rehabiliteringsteam, tre akuttambulante team og to Assertive community treatmentteam (ACT team). Tilbudet innen psykisk helsevern for barn og unge inkluderer poliklinikker, familieklinikk og ungdomsklinikk. I tillegg tilbys døgn, dag og poliklinisk behandling innen tverrfaglig spesialisert rus- og avhengighetsbehandling. Innen regionale, delregionale og spesielle funksjoner har SSHF ansvar for kompetansesenter for affektive lidelser, regionalt LMS, regionalt henvisningskompetansesenter (intensiv behandling av barn), PCI-senter, områdefunksjon for alvorlig traumatisk hodeskade, referansefunksjon for diagnostikk av borrelia. I tillegg er ansvar for nasjonaltkompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av foreldre med alvorlig somatisk sykdom, psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet- BarnsBeste. Strategiplan for perioden beskriver pasientbehandlingstilbudet, og redegjør for helseforetakets kjerneoppgaver. Den tar utgangspunkt i forventet utvikling og behovet for spesialisthelsetjenester i årene fremover, og redegjør for sentrale utfordringer og prioriteringer. Det er i 2010 gjort en stor innsats fra dyktige og lojale medarbeidere. Virksomheten Driften i 2010 har vært preget av arbeid med utvikling og effektivisering av foretakets kjernevirksomhet og støttefunksjoner. Fortsettelse av arbeidet med gjennomføring av effektiviseringstiltak har hatt høy prioritet og foretaket oppnådde økonomisk balanse i driften. Antall innleggelser (heldøgnspasienter) ved SSHF har hatt en liten økning i 2010 sammenliknet med Det er registrert en økning fra (2009) til (2010). Summeringen inkluderer for første gang antall nyfødte, hvilket forklarer den markante økning i forhold til hva som ble rapportert for 2009 (41.716). Antallet dagbehandlinger/dagkirurgi er i 2010 redusert til sammenliknet med i Dialysevirksomheten er inkludert i tallene for dagbehandling. Antall polikliniske konsultasjoner innen medisinsk og kirurgisk klinikk er økt fra i 2009 til i Antallet inkluderer alle registrerte konsultasjoner inkludert de som ikke er refusjonsberettiget. 1

2 Aktivitetsutviklingen innen laboratoriefagene siste år har vært en vekst på 4% i forhold til 2009 på analyser for inneliggende pasienter og en vekst på 7% på analyser knyttet til polikliniske pasienter. Det ble i 2010 gjort endringer i statistikkene ved at enkelte analyser ikke lenger telles med i grunnlaget. Dette fører til et fall i analysetallene sammenlignet med tall oppgitt tidligere år, men justert for dette er den prosentvise økningen som nevnt. Totalt analysetall for 2010 etter ny tellemåte utgjør analyser For radiologien har aktivitetsveksten fortsatt også i 2010 med en økning på 6 % på polikliniske pasienter, totalt undersøkelser (underkoder) og 6 % på inneliggende pasienter, totalt undersøkelser (underkoder). Antall innleggelser i klinikk for psykisk helse (psykiatri og avhengighetsbehandling) er samlet sett på Mens antall innleggelser har økt siden 2007, falt dette tallet med nær 3 % fra 2009 til Dette skyldes at antall utskrivninger i DPS falt med mer enn 9 % sammenlignet med året før. Liggetid i DPS har i samme periode i snitt økt med knappe 2 døgn. Veksten i antall innleggelser er fortsatt relativt større i psykiatrisk sykehusavdelinger enn i distriktspsykiatriske sentre og kan i stor grad forklares ved et stadig økende antall akuttinnleggelser og dels ved lengre liggetider i DPS. Antall akuttinnleggelser har økt med hele 18 % i perioden 2007 til Antall innleggelser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) økte knappe 1 % i 2010 og er nå omtrent samme nivå som i Gjennomsnittlig liggetid innen TSB er i snitt redusert med knapt ett døgn sammenlignet med Antall refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner er fortsatt økende. I 2010 var antallet konsultasjoner 8 % høyere enn året før og er nå på Det er særlig innen Voksenpsykiatri at veksten i konsultasjoner har vært stor (+10 %). Det er i 2010 etablert ACT team ved DPS Solvang/Kristiansand kommune og ACT team ved DPS Aust Agder/Arendal kommune/ Grimstad kommune. I 2010 utførte ACT teamene konsultasjoner. Når det gjelder styrings- og kvalitetsindikatorene viser enkelte av disse at SSHF fortsatt har noen forbedringsområder, særlig innenfor epikrisetid, ventetider og fristbrudd. Andre indikatorer, som korridorpasienter var innenfor målet. Innen epikrisetid er det et mål at 80 % av epikrisene skal være utsendt innen 7 dager. Resultatet i 2010 var i somatikken 69 % utsendt innen 7 dager, noe som er en liten nedgang for 2009 hvor tallet var 71 % i Tallene for tidligere år var 63 % i 2008, 58 % i 2007 og 54 % i Psykisk helsevern hadde et snitt på 82 %, mens tilsvarende tall for rus var 66 %. Sammenlignet med 2009 er det en forbedring for psykisk helsevern, mens den for rus er redusert. Fristbrudd innen somatikken er omtrent på samme nivå som i fjor: 3,1 % ved årets slutt og 4,1 % i snitt for året. Det er tilnærmet ingen fristbrudd innen psykisk helsevern barn og unge. Innen psykisk helsevern voksne er andelen fristbrudd på omtrent samme nivå som i 2009: 2,5 %. Andel fristbrudd for rus er redusert sammenlignet med året før: 3,9 % i 2010 og 5,6% i Gjennomsnittlig ventetid for ventende i somatikk ble 113 dager ved årets slutt, noe ned fra i fjor hvor tallet var 122. i 2008 var det 117 dager mens i 2007 var tallet 133 dager. Tallene er noe over Helse Sør-Øst sitt mål på under 100 dager. For psykisk helsevern er ventetiden 65 dager ved utgangen av 2010 som er likt med Ved utgangen av 2008 var tallet 58. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling har 62 dager ventetid ved årets slutt. SSHF har i 2010 arbeidet med i større grad få implementert risikostyring etter Helse Sør-Øst sin modell som gjennomgående system. I 2010 ble det gjennomført en rekke risikoanalyser i virksomheten, og ledelsens gjennomgang (LGG) ble gjennomført på foretaksnivå ved tertialavslutningene. Tilsyn med avvik registreres i TQM, og rapporteres hvert tertial til styret. Klinikkene følger opp sine tilsyn. Klinikkene har aktive og velfungerende Kvalitetsråd, og fra 2008 er oppfølgingen av pasientskadesaker overført fra sentral stab til klinikkene. Hensikten er å sikre læring og nærhet 2

3 til dette viktige arbeidet. SSHF har også et overordnet kvalitetsutvalg. Antall registrerte TQM saker i 2010 var 4736 mot 4709 i Ca 10 % av det totale antall meldte saker dreier seg om pasientsikkerhet, og meldes på skjema IK Det arbeides kontinuerlig med meldekulturen i Sørlandet sykehus HF, med fokus på å melde de riktige tingene. Antall nye NPE-saker (Norsk Pasientskadeerstatning) er relativ stabilt: 163 (2007), 156 (2008), 143 (2009) til 179 saker for hele SSHF i Saker som er ferdig behandlet i NPE er forelagt de klinikkvise kvalitetsråd, særlige tilfeller er tatt videre til overordnet kvalitetsutvalg. Sannsynligvis vil det i flere år fremover være en jevn økning av NPE-saker gjennom økt oppmerksomhet på denne mulighet hos pasient/ pårørende. Samtidig er det en reel utfordring å lære av uønskede hendelser ved å forbedre rutiner og systemer som hindrer at pasienten påføres skader. Gjennom avdelingenes innrapportering av meldinger om skade på pasient er det fokusert på å informere pasientene om deres rettigheter i forhold til å benytte seg av NPEordningen. Pasientombudet bekrefter at flere av sakene som nå kommer til ombudet, kommer som et resultat av bedre veiledning fra helsepersonell om NPE-ordningen. I perioden har 514 søkt og 194 fått medhold. Noen få saker dominerer utbetalingene, 10 saker har over 1 mill i utbetaling i 2010 etter behandling ved SSHF. Tilsyn Statens Helsetilsyn gjennomførte tilsyn med ortopedisk avdeling SSF og SSA samt ved de fleste andre ortopediske avdelinger i Helse Sør-Øst. Det var fokus på hvordan helseforetakene/sykehusene sikrer forsvarlig behandling ved akutt hoftebruddskirurgi og ved elektiv hofteprotesekirurgi, på hvilken måte man benytter kvalitetsregistre og annen virksomhetsdokumentasjon i sin kvalitetssikring av forsvarligheten i behandlingen. To behandlingsforløp ble fulgt og undersøkt: 1) Elektiv innsettelse av hofteprotese 2) Behandling av hoftebrudd SSF hadde ingen avvik eller merknader. SSA hadde ingen avvik; merknader minimale i forhold til fokus: mangelfulle prosedyrer væske, ernæring, smertebehandling preoperativt pasient med hoftebrudd. Journal dokumentasjon mangelfull. Sammenlignet med de øvrige foretak kom SSHF og AHUS svært godt ut, dette er presentert på regionalt fagdirektørmøte. Etter tilsyn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, fikk SSHF avvik på at opplæring i bruk av elektromedisinsk utstyr ikke er systematisk dokumentert. Tiltak er gjennomført for å lukke dette, blant annet ved å starte innføring av læringsportalen. To andre avvik som også er lukket basert på tidligere års tilsyn er rutiner for kliniske studier med legemidler. Dette baseres på tilsyn fra legemiddelverket i Det har vært et omfattende arbeid å få lukket dette avviket. Pasienttilfredshet Sørlandet sykehus har en kontinuerlig lokal pasienttilfredshetsundersøkelse. Undersøkelsen baseres på spørsmål fra de nasjonale pasienttilfredshetsundersøkelsene PasOpp, som gjennomføres i regi av kunnskapssenteret. I tillegg reflekterer spørsmålene i undersøkelsen helseforetakets verdigrunnlag. Alle pasienter skal i utgangspunktet få tilbud om å svare på denne undersøkelsen. I tillegg til de faste spørsmålene er det mulighet til åpne kommentarer. Både pasienter og pårørende har anledning til å svare. Det er lagt inn en stafett mellom avdelingene som skal stimulere ansatte til å være aktive i forhold til å øke svarprosent. Avdelingene setter egne mål for antall svar en gitt måned og dersom målet nås får avdelingen en premie. Svarene fra våre pasienter er gjennomgående gode. Kommentarer og svar fra pasienter og pårørende er så konkrete at det gjøres konkrete tiltak for forbedringer. Dette kan oppfattes som detaljer av personale men kan være viktig for pasientene. Brukerutvalget får jevnlig resultatene fra den lokale undersøkelsen og er pådrivere for å få økt svarprosenten. 3

4 Sørlandet sykehus deltok også i den nasjonale PasOpp undersøkelsen i Denne gangen var det inneliggende og polikliniske kreftpasienter som var målgruppe. Svarprosenten lå på ca 50 %, og totalt var det ca 500 pasienter som svarte på undersøkelsen. Resultatene viste også her at pasientene var gjennomgående godt tilfreds med behandling, pleie og omsorg og informasjon. Videre viste resultatene at pasientene gav tilbakemelding på at også pårørende ble tatt godt imot. Alle sykehusene ved SSHF fikk på flere parametre svar som lå over gjennomsnitt med hensyn på tilfredshet. Undersøkelsen viste gjennomgående noe mindre tilfredshet i forhold til samhandling med fastlege og kommunale tilbud. Her lå SSHF på gjennomsnittscore. Resultatene fra undersøkelsen er presentert for brukerutvalget som var godt tilfreds med resultatene. Arbeidsmiljø Likestilling Sørlandet sykehus HF legger vekt på å ha en lønns- og arbeidsgiverpolitikk som sikrer likebehandling og unngå diskriminering av medarbeidere på tvers av kjønn og etnisk bakgrunn. Av sykehusets ansatte er kvinner og menn. Det er flere kvinner enn menn i lederstillinger på mellomnivå, mens det er en overvekt av menn i avdelingslederstillinger og i stabslederstillinger. I sykehusets ledergruppe er det fire kvinner og seks menn. Ved etablering av interne råd og utvalg tilstrebes en representativ kjønnsfordeling. I styret for SSHF er det nå fem kvinner og seks menn. Sørlandet sykehus HF har en egen policy for rekruttering og integrering av innvandrere. Målet er økt mangfold og alle stillingsannonser har en oppfordring til innvandrere om å søke stillinger. Det er i gang et prosjekt på Husøkonomavdelingen Kristiansand i samarbeid med Kristiansand kommune, der medarbeidere med innvandrerbakgrunn får ekstra oppfølging og veiledning. Lønnsfordeling I desember 2010 var gjennomsnittslønnen for menn i overkant av kr. (lønn i 100 %) høyere enn for kvinner (grunnlønn uten individuelle tillegg og variabel lønn). Lønnsforskjellen varierer mellom de ulike stillingsgruppene, men fordi kjønnsfordelingen er ulik, og/eller antallet medarbeidere lavt i enkelte grupper, kan sammenligning bli misvisende. For de store gruppene er forskjellen i lønn ubetydelig, og det meste har sammenheng med ulik lønnsansiennitet, kompetanse, ansvar og arbeidsoppgaver for den enkelte stillingsinnehaver. Det vil være en utfordring for sykehuset å øke kvinneandelen i de lederstillingene og andre stillinger som har høyere lønnsnivå. Deltidsstillinger Oversikten nedenfor viser alle ansatte, faste og vikarer og fordelt på stillingsstørrelse og stillingskategori. Endringene i forhold til 2009 er ikke så store, men tallene viser en gledelig økning i andelen stillinger over 50 %. Andelen 100 % stillinger har økt mest. Yrkesgruppe % % % % 100 % Totalt ADM-/KONTORPERSONELL ANNET FAGPERSONELL I PASIENTB FORSKNINGS- OG FAGUTVIKLINGSPERS. LABORATORIEPERSONELL LEDERE LEGER SYKEPLEIEPERSONELL TEKNISK-/FORSYNINGSPERSONELL Totalt

5 Noen avdelinger trenger små stillinger på grunn av driften. Medarbeidere som tar videreutdanning eller har redusert arbeidstid pga. omsorg for barn, vil også bidra til deltid og lave stillingsbrøker. I forbindelse med gjennomføring av medarbeiderundersøkelse høsten 2010, ble medarbeiderne som jobbet deltid spurt om de ønsket full stilling. Hele 426 medarbeidere, dvs. 26 % av de deltidsansatte, svarte at de ønsket full stilling. Våren 2010 ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe for å kartlegge og analysere omfanget av deltid, samt revidere SSHFs policydokument. Gruppen har bl.a. konkludert med at SSHF skal satse på en heltidsprofil. Slik vi man redusere deltid ved å øke antallet hele stillinger, fremfor å satse på økte stillingsstørrelser. Begrunnelsen er at dette er viktig for å sikre fremtidig rekruttering og høy kvalitet i pasientbehandlingen, og for å kunne gi medarbeiderne ryddige arbeidsforhold og økonomisk selvstendighet. I tillegg tilsier fremtidige utfordringer i helsetjenesten at helsepersonell må arbeide mer og lenger. For å få dette til, kreves det aktivt lederengasjement og fleksibilitet fra de ansatte og deres organisasjoner. SSHF har startet implementeringen av et felles ressurs- og arbeidsplansystem, og dette vil gi avdelingene bedre oversikt og styring med personalressursene, og også mulighet til å administrere vikarressurser og ansatte på tvers av avdelingene. Dette kan bidra til at flere kan få større stillinger i SSHF. Inkluderende Arbeidsliv SSHF signerte ny IA-avtale 22. november Avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting fra arbeidslivet. Avtalen er gjeldene frem til I henhold til avtalen og relevant lovverk, forplikter alle ledere i SSHF seg til å jobbe systematisk for å nå disse målene. Arbeidsgiver har en særskilt plikt til individuelt å legge til rette for medarbeidere med redusert arbeidsevne, så langt det er mulig. Medarbeiderne har også en plikt til å bidra i dette arbeidet. Målet er å hindre at medarbeidere faller ut av arbeidslivet, slik at man unngår tap av ressurser, kompetanse og derigjennom opprettholder kontinuitet i arbeidslivet. Alt IA-arbeidet er forankret i linjeledelsen. Rådgivere i Personal og Arbeidsmiljø bistår lederne i IAarbeidet. Avdelingenes AMU drøfter tiltak i avdelinger med over 9 % sykefravær. Ved de tre hovedlokasjonene Arendal, Flekkefjord og Kristiansand er det IA-utvalg hvor det sitter representanter fra alle klinikkene. Dersom en medarbeider på grunn av redusert arbeidsevne ikke lengre kan jobbe i egen klinikk, blir de meldt inn til IA-utvalget for vurdering opp mot ledige stillinger i hele SSHF. En utfordring er at det ikke er satt av egne midler til IA-arbeid på avdelings- og enhetsnivå, og en er ofte avhengig av midler fra NAV for å få til tilrettelegging. Det har i 2010 blitt foretatt 12 omplasseringer av medarbeidere på grunn av sykdom, 10 av disse har vært meldt inn som sak til Geografisk IA-utvalg og i 2 tilfeller har Personal og Arbeidsmiljø vært involvert. Dette er saker som både går på tvers av klinikkene, og innenfor samme klinikk. I tillegg til dette omplasseres flere innenfor de ulike klinikkene uten at Personal og Arbeidsmiljø er involvert. Antallet her kan ikke oppgis da dette er noe klinikkene ordner internt. IA-arbeid har også i 2010 vært en del av grunnkurs i arbeidsmiljø. IA-arbeid og sykefraværsoppfølging har også vært tema på enhetslederopplæringen høsten Det har vært gjennomført temadager; en om psykisk helse ved kirurgiske senger ved SSA og om stress, mestring og helse (Holger Ursin) for ledere og medarbeidere både ved SSA og SSK. Det har også vært gjennomført flere prosjekter i 2010, blant annet prosjektet På jobb med barn i magen. Prosjektjordmor er med som nøytral fagperson i tre samtaler med leder og den gravide medarbeideren i løpet av graviditeten. Prosjektperioden er satt til

6 Ved Immunologi og Transfusjonsmedisin (Blodbanken) har det også vært prosjekt relatert til sykefravær, her har det vært fokus på opplæring og kursing av medarbeidere. Vi har i 2010 hatt regelmessige samarbeidsmøter med NAV Aust og Vest-Agder. Det samlede sykefraværet ved SSHF (til og med november) var i 2010 på 6,0 %, dette er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra Sykefraværet ved SSHF følger i stor grad trendene i samfunnet for øvrig, hvor det også var en nedgang i sykefraværet i første halvdel av Sammenlignet med de andre foretakene i HSØ er vi det foretaket med gjennomsnittlige lavest sykefravær i Alle ansatte 6,85 6,9 6,01 (1) Kirurgisk klinikk 6,24 6,81 5,84 (3) Medisinsk klinikk 6,23 6,73 6,21 (4) Klinikk for rehabilitering 6,65 7,47 5,94 (5) Klinikk for psykisk helse 7,71 7,77 6,06 (6) Serviceklinikkene 8,33 6,43 6,14 (7) Driftsenhet 7,68 6,26 6,79 (8) Stab 3,09 3,47 3,76 HMS Alle helseforetak er fra 2010 lovpålagt å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste. Personal og Arbeidsmiljø har foretatt en omorganisering og er blitt godkjent som fullverdig bedriftshelsetjeneste (BHT). For å markere dette er navnet endret til BHT for Sørlandet sykehus. Alle aktuelle prosedyrer og retningslinjer er samlet i en HMS-håndbok, som også fungerer som en mal for avdelingens lokale HMS ansvar og oppgaver. BHT sørger for å revidere dokumentene. HMS systemet som direkte link på Intranettet ser ut til å fungere bra. HMS aktiviteten på avdelings- og enhetsnivå blir vurdert av HAMU og klinikkvise AMU. Aktiviteten blir målt ved bl.a. antall gjennomførte vernerunder og HMS-handlingsplaner. Det ble gjennomført 190 vernerunder i SSHF i Vernerundeskjemaene blir fulgt opp i samarbeid mellom Drift og Personal og Arbeidsmiljø når det gjelder bygningsmessige forhold. Det er innarbeidet en forenkling ved at det er lagt lenker direkte til Drift for Teknisk behovsmelding. Yrkeshygieniker i BHT har bistått med opplæring i bruk av Elektronisk stoffregister i SSHF. En opptelling i stoffkartoteket viser at det er registrert 3548 sikkerhetsdatablader i SSHF i Det har blitt holdt kurs i Arbeidsmiljø. Det har vært 5 dager Grunnkurs i Arbeidsmiljø med totalt 120 ledere, verneombud og tillitsvalgte som deltakere. Skader I 2010 ble det meldt 370 tilfeller totalt av ansattskader inkludert vold og trusler i hendelsesregistreringssystemet TQM (statistikk tatt ut ). I 15 tilfeller førte dette til sykemelding og i 12 tilfeller til egenmelding. I 37 av tilfellene førte det til fravær som var mindre enn en dag. Forskning I 2010 var det 40 pågående doktorgradsprosjekter hvorav 17 i psykisk helse og rus (KPH). Dette er tilnærmet samme antall som i I 2010 var det 9 post doc prosjekter mot 7 i 2009, og 4 disputaser mot 6 i Oversikt over antall artikler for 2010 er klar i løpet av mai Det er gjennomført 4 OFU prosjekter i To er avsluttet og to pågår fortsatt i Systemutvikling og internkontroll I 2010 ble det arbeidet med systemutvikling og internkontroll for forskningen. Forskningens hjemmeside med veiledning for å komme i gang med og gjennomføre forskning, ulike prosedyrer og annen informasjon om forskningsaktivitet 6

7 ved SSHF ble oppdatert. Det er i løpet av året utviklet og implementert nye prosedyrer for å imøtekomme krav i ny helseforskningslov. Det er laget og implementert egne prosedyrer for egeninitiert legemiddelutprøving. I 2010 opprettet foretaket et eget Kvalitetsråd for forskning. Dette består av forskningsleder, jurist, pasientsikkerhetsansvarlig IKT, aktiv forsker, personvernombud for forskning, seksjonsleder for internkontroll og beredskap. Forskningsenheten er sekretariat. Mandatet til Kvalitetsråd for forskning er å utarbeide og vedlikeholde system for internkontroll og kvalitetssikring for all forskningsvirksomhet i foretaket i tråd med gjeldende lov og forskrift. I 2010 ble det utarbeidet system for forvaltning og oppbevaring av forskningsdata i og med oppretting av egen forskningsserver. Personvernombud for forskning ble ansatt i tillegg til funksjon som biobankkoordinator for forskningsbiobanker. Ytre miljø BYGG Bygg- og anleggssektoren står for 40 % av ressursbruken i samfunnet. Det er derfor særdeles viktig at tiltak i forhold til gjennomføring av bygge- og anleggstiltak har et sterkt og tydelig miljøfokus i gjennomføring av slike tiltak. Dette er også påpekt av RHF og har resultert i at det er etablert et regionalt Miljø- og klimaforum som bl.a. har som mål å etablere en felles overordnet miljøpolitikk knyttet til ytre miljø. Dette arbeidet har SSHF deltatt aktivt i. Sluttrapporten er levert til RHF og det legges til grunn at tiltak knyttet til ytre miljø blir tatt inn i oppdragsdokumentet for De viktigste miljøpåvirkningene: - avfall - høyt material- og energi-/ressursbruk - farlige stoffer og kjemikalier - klimaendringspotensial - forringelse av kulturminner. Avfall Tallene for registrering av avfallmengde er usikker for noen lokasjoner. Dette er mindre lokasjoner og manglende registrerte avfallsmengder vil ikke endre totalbildet i særlig grad. Utviklingen de siste årene har vært som angitt nedenfor. År Total mengde avfall t t t Variasjonene kan skyldes ulik bruk av registreringsmåter, og det kan konstateres at avfallsmengden holder seg på nærmere samme nivå, selv om aktivitetene har økt. 7

8 Når det gjelder de ulike fraksjonene, viser noen av disse følgende utvikling: År Restavfall Papp/papir Bio-/matavfall Risikoavfall Variasjonene er innenfor det man normalt vil måtte regne med. At restavfallsmengden og bio- /matavfallsmengden går ned er positivt. Ved nybygging settes det krav om utsortering av avfall som skal gå til deponi i tråd med anbefalinger fra offentlige myndigheter. For de siste byggene som er ferdig/under utførelse, ligger utsorteringsgraden på ca 85 %. Dette er langt over minstekravet på 60 %. For de mindre tiltakene er det ikke gjort tilsvarende registreringer, men det er trolig ikke like høy utsorteringsgrad på disse tiltakene som på de større. Høyt material- og energi-/ressursbruk ENOVAs energistatistikk viser at nye bygg bruker stadig mer energi, hovedsakelig basert på olje og elektrisitet. Energibruk til ventilasjon og kjøling øker mest. Det er også påvist at det i eksisterende bebyggelse forsøkes lagt til grunn samme kvalitet som i nye bygg. Ved SSHF har man ikke hatt tilstrekkelige og pålitelige nok registreringer av energibruken til at man kan vise i hvilken grad energibruken endrer seg. Ved ansettelse i en ledig stilling i 2010 ble kompetanse innenfor ENØK vektlagt, og vi lykkes med å ansette en person med god kompetanse og erfaring fra området. Arbeidet med en handlingsplan for ENØK-tiltak har blitt påbegynt og de tiltakene som antas å ha best miljøeffekt, vil i denne bli prioritert. Denne planen vil i hovedsak vurdere tiltak i eksisterende bebyggelse. Det er et stort potensial for energiøkonomisering i eksisterende bygningsmasse. I ny bebyggelse legges til grunn de minimumskrav som gjeldende lov- og regelverk krever. Det aller meste av bygningsmessige tiltak foregår i eksisterende bygningsmasse. Ved gjennomføring av tiltak i denne bygningsmassen har det tidligere ikke blitt lagt avgjørende vekt på miljøhensyn. Det har derfor i 2010 blitt arbeidet med rutiner og arbeidsmåter for å sikre at materialbruk og ressurser ellers holdes på et minimum. I tillegg til at dette vil redusere den totale ressursbruken knyttet til selve byggingen, vil det også ha stor betydning for restavfallsmengden. Det samme gjelder ved bruk av materialer med riktig kvalitet for å unngå utskiftinger etter kort tid. Arbeidet med rutiner m.v. knyttet til dette temaet, gjøres ved at det både lokalt og ved deltagelse i tilsvarende arbeider regionalt utarbeides en verktøykasse. Både det lokale og regionale arbeidet startet i Farlige stoffer og kjemikalier Bruk og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer og kjemikalier er en av de viktigste miljøutfordringene. Dette gjelder særlig omgang med stoffer som er merket giftige, miljøskadelige, helseskadelige, brann- eller eksplosjonsfarlige. Det er etablert gode rutiner for sanering av bl.a. PCB og asbest, og det er etablert rapporteringsrutiner mot forurensingsmyndighetene når det gjelder utslipp til vann og luft. I verktøykassen nevnt ovenfor ligger forurensingsmyndighetenes liste over identifiserte stoffer som skal ha spesielt fokus. Her finnes også en oversikt over stoffer som skal utfases over tid. Det er også utarbeidet en OBSliste med stoffer som regnes som helse- og miljøskadelige og der det anbefales å finne erstatninger. Det har også blitt arbeidet med miljøkriterier for valg av bygningsmaterialer. Det er foretatt ombygginger og tilrettelegging av eksisterende medisinrom for både å bedre arbeidsmiljøet for de ansatte og for å ta bedre hånd om miljøfarlige stoffer knyttet til aktivitetene i rommene. Klimaendringspotensial RHF har opprettet et Miljø- og klimaforum for å samordne helsesektorens tiltak for å redusere klimapåvirkningene av virksomheten i sektoren. SSHF har deltatt aktivt i arbeidet i forumet. Ett av tiltakene som det har blitt arbeidet med, er å redusere transport-/reiseaktiviteten. En av måtene å gjøre dette på, er ved bruk av bl.a. videokonferanser. 8

9 Dette har SSHF fulgt opp og både lokale og regionale drøftinger som tidligere ble gjennomført med fysiske møter, avklares nå ved videokonferanser. Erfaringene er svært gode. Forringelse av kulturminner Ved SSA og SSK er deler av bygningsmassen vernet gjennom Landsverneplanen for spesialisthelsetjenesten, som nå er til sluttbehandling. I forvaltning og utvikling av eiendommer og ved planleggings- og byggeprosjekter møter vi ofte utfordringer knyttet til kulturminner. Dette kan være knyttet til valg av materialer under drift og rehabilitering av byggene, og det kan være ved vurdering av tekniske anlegg og rivebehov ved større endringer. Helse Sør-Øst RHF har klart gitt til kjenne at bevaring av kulturminner skal ha høy prioritet, og dette har SSHF fulgt opp ved bl.a. å ha tett kontakt med Riksantikvaren når tiltak i den verna bebyggelsen skal gjennomføres. I 2010 har vi hatt saker knyttet til eksisterende bygningsmasse ved SSA og SSK samt ved oppføring av nytt parkeringshus ved SSA til drøfting med Riksantikvaren. Det oppleves som både positivt og faglig utviklende å kunne samarbeide med vernemyndighetene om disse sakene. Årsregnskap I 2010 utgjorde SSHFs driftsinntekter mill kr (4.314 mill), hvorav 978 mill kr er knyttet til aktivitet i klinikk for psykisk helse. Driftsinntektene økte med ca 0,7 % i Redusert basisramme som følge av tilpasning til ny pensjonsreform, utgjorde 214 mill kr. i Årets pensjonskostnad ble redusert med 500 mill kr samtidig som årets resultatkrav økte med 286 mill kr. Driftskostnadene utgjorde mill kr (4.323 mill) og ble redusert med ca 6,2 % i Dersom man holder effekten av reduksjonen av pensjonskostnaden utenom, viser driftsresultatet en økning på 5,4 % i Driftsresultatet endte på 285,9 mill kr (-9,6 mill) etter ordinære avskrivninger. I foretaksmøte ble resultatkravet til Sørlandet sykehus HF for 2010 fastsatt til 286 mill kr. Regnskapet for 2010 endte på 286,6 mill kr, og dette gir et positivt avvik utover resultatkravet fra Helse Sør-Øst på 0,6 mill kr. DRG-aktiviteten iht eieransvaret målt i antall DRG-poeng er tilnærmet uendret fra Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter utgjorde i ,4 mill kr (328,7 mill). I 2010 var netto likviditetsendring fra investering -233,7 mill kr (-349,1mill). Netto likviditetsendring fra finansiering utgjorde 159,8 mill kr (17,6 mill), hvorav endring i driftskreditten utgjorde ca. 119,6 mill kr. Årsregnskapet er utarbeidet etter forutsetningen om fortsatt drift, og styret anser at det foreliggende årsregnskapet gir et dekkende uttrykk for foretakets stilling og resultat. Styret foreslår følgende resultatdisponering av overskuddet på kr: Hele overskuddet overføres til egenkapitalen. Ved utgangen av 2010 utgjør egenkapitalen kr som utgjør 63 % (60%) av sum eiendeler på 4,163 mrd kr. Foretakets soliditet er god og er i liten grad eksponert for markedsrisiko og kredittrisiko. Sentrale myndigheter har gjort det klart at helseforetakene skal møte resultatkravet i Styrets arbeid Styret hadde 10 styremøter i Månedlig virksomhetsrapportering og økonomistyring har vært viktig for å sikre drift i balanse. Budsjett for 2011, med vekt på status og utfordringsbilde, har også vært sak i flere møter. Arbeidet med rullering av strategiplanen pågår, og styret holdes oppdatert om status og framdrift. 9

10 To saker som har skapt stor engasjement er slagbehandling på Agder og samlokalisering og flytting av AMK og pasientreiser til Lillesand. Pasientsikkerhet og arbeidsmiljø er fast sak i styremøtene, og i tillegg har styret i 2010 hatt mer vekt på oppfølging av tilsyn og tiltak for å lukke avvik. Henvisningsrutiner og hvordan SSHF sikrer pasientrettigheter er presentert for styret. En representant fra brukerutvalget deltar i alle styremøter, og referatet fra møter i brukerutvalget er fast orienteringssak. I vedtekter for Sørlandet sykehus HF, 14, heter det: Styret skal hvert år sende en melding til Helse Sør-Øst RHF. Årlig melding tar utgangspunkt i Oppdrag og bestilling, og følger oppsatt mal. Årlig melding ble styrebehandlet 24. februar, før oversending til Helse Sør-Øst. Brukerutvalget og foretakstillitsvalgte har deltatt i arbeidet med Årlig melding. mer pr Sørlandet sykehus HF Styreleder Peder Olsen, nestleder May Britt Lunde, styremedlem Camilla Dunsæd, styremedlem Harald Reiso, styremedlem Jan Oddvar Skisland, styremedlem Anne Halvorsen, styremedlem Eyolf Aleksander Bakke, styremedlem Viggo Lütcherath (valgt av og blant de ansatte), styremedlem Finn Otto Fjellestad (valgt av og blant de ansatte), styremedlem Anne S. Amdal (valgt av og blant de ansatte), styremedlem Heidi Helene Stykket (valgt av og blant de ansatte). Det ble i 2010 utnevnt nye styremedlemmer. Styret vil berømme ledelse og ansatte for god innsats i 2010 og vil spesielt trekke fram den innsatsen som er gjort for å bringe driften i balanse. 10

11 Peder Olsen Styreleder May Britt Lunde Nestleder Camilla Dunsæd Harald Reiso Jan Oddvar Skisland Anne Halvorsen Eyolf Aleksander Bakke Frode Gallefoss (ansattrepr) Mette Skaret Kjos-Hanssen (ansattrepr) Merethe Krogstad Hoel (ansattrepr) Lie Hellen Skjold Rafoss (ansattrepr.) Jan Roger Olsen Administrerende direktør 11