Internasjonal Handel og Miljø

Transkript

1 Internasjonal Handel og Miljø Effekten på handelen mellom land av at et land fører strengere miljøpolitikk enn et annet Kari Elise Glenne Mastergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved Økonomisk Institutt UNIVERSITETET I OSLO. Mai 008

2 Forord Jeg har alltid vært svært opptatt av miljø. Gjennom studier her ved Økonomisk institutt ble også interessen for internasjonal handel vekket. Jeg hadde derfor et stort ønske om å skrive en masteroppgave som kombinerte disse to feltene. Det var en lang prosess før mitt endelige bidrag ble ferdigstilt. Det er mange jeg ønsker å takke for deres tålmodighet og hjelp. Gjennom en dialog med min hovedveileder, Professor Michael Hoel, tok masteroppgaven form. Han ga meg nyttige faglige kommentarer og givende synspunkter. Presiseringen og formen av oppgaven var takket være innspill fra professoren. Bi-veilederen, Andreas Moxnes, hjalp meg med utformingen av den empiriske delen av oppgaven. Via Moxnes fikk jeg tilgang på data som ble brukt i regresjonen. Jeg vil gjerne takke Moxnes for uunnværlig og tålmodig hjelp til bruk av programvaren Stata. Jeg vil også takke familie og venner for blant annet nyttige kommentarer og støtte. Jeg har fått nyttige tilbakespill, både av faglig karakter og mindre faglig. Fordelen av mindre faglig innspill har vært å se økonomi fra en annen vinkel. Sist men ikke minst, takk til Thomas, som har vært svært forståelsesfull og støttet meg gjennom denne prosessen. Eventuelle mangler eller feil i oppgaven står jeg selv til ansvar for. Oslo,. Mai 008, Kari Elise Glenne

3 3 Innhold 1. INTRODUKSJON...5. DE MEST RELEVANTE MODELLENE HECKSCHER-OHLIN-MODELLEN Heckscher-Ohlin-Vanek-modellen Empirisk studie med bruk av Heckscher-Ohlin-Vanek-modellen Copeland og Taylors tilpasning til Heckscher-Ohlin-modellen RICARDO-VINER-MODELLEN Ricardo-Viner-modellen og miljø SENTRALE FORSKJELLER MELLOM HECKSCHER-OHLIN OG RICARDO-VINER MODELLENE HYPOTESER OM INTERNASJONAL HANDEL OG MILJØ POLLUTION HAVENS-HYPOTESEN Empiriske studier som støttet Pollution havens-hypotesen Empiriske studier som støtter Pollution havens-paradokset Krugman teorier om lokalisering av industrier En oversikt over teori og empiri ENVIRONMENTAL KUZNETS-KURVEN PORTER-HYPOTESEN Empirisk arbeid knyttet til Porter-hypotesen KARBONLEKKASJE Karbonlekkasje og endogen teknologi STUDIER UTFØRT OM NORSKE INDUSTRIER EFFEKTEN PÅ LØNNSOMHETEN TIL INDUSTRIEN VED INNFØRING AV AVGIFTER I NORGE...9

4 4 4. MILJØREGULERING OG BEDRIFTERS BESLUTNINGER OM Å FORLATE MARKEDET INNFØRING AV KLIMAKVOTER I NORGE MULTI SECTORAL GROWTH MODEL (MSG) Multi Sectoral Growth model Energy and Environment (MSG-EE) Multi Sectoral Growth model (MSG) GRAVITY-MODELLEN OG EN ENKEL EMPIRISK ANALYSE BAKGRUNN Den mest brukte formen av Gravity-modellen GRAVITY-MODELLEN OG MILJØ GRAVITY MODELLEN BRUKT I DENNE OPPGAVEN Forventede verdier på estimatene Data Regresjonsresultater og analyse KONKLUSJON LITTERTURLISTE VEDLEGG... 7

5 5 1. Introduksjon Vi står overfor globale forurensingsproblemer! Håndteringen av miljøproblematikken er omfattende og mye omdiskutert. Det er spesielt ytret bekymring knyttet til at land fører ulik miljøpolitikk og at dette vil påvirke lands komparative fortrinn. Hensikten med denne oppgaven er å se på hvordan handel mellom land blir påvirket ved at et land fører ulik miljøpolitikk enn et annet. Det er interessant å undersøke hvorvidt endring i miljøpolitikk vil påvirke et lands komparative fortrinn. Dersom et land innfører strengere miljøpolitikk vil det trolig påføre industrien i dette landet miljørelaterte kostnader, som industrien i andre land slipper. Dette kan påvirke handelsmønsteret mellom landene. For å belyse dette i oppgaven vil to velkjente teorier om internasjonal handel først bli beskrevet. Disse er Heckscher-Ohlin-modellen og Ricardo-Viner-modellen. Heckscher- Ohlin-modellen forklarer lands komparative fortrinn ved ulik tilgang til innsatsfaktorer. Ricardo-Viner-modellen derimot forklarer komparative fortrinn ut i fra at land har tilgang på ulik produksjonsteknologi. Disse modellene kan også relateres til miljø. Dette har blitt utført av blant annet Copeland og Taylor. Environmental Kuznets-kurven angir at ved lav inntekt vil en økning i inntekt føre til økt forurensing, mens ved høy inntekt vil økt inntekt føre til redusert forurensing. Dette er sammenfallende med å definere miljøgodet som et normalt gode. Ved økt inntekt vil etterspørselen etter miljøgodet øke, som følge av dette vil land med høy inntekt ha strengere miljøpolitikk. Det er flere hypoteser om forholdet mellom miljøpolitikk og handel. En av disse hypotesene går ut på at dersom et land innfører strengere miljøpolitikk, vil det føre til økte kostnader for bedriften, som følge av dette vil bedriften flytte produksjonen til land med slakkere miljøpolitikk. Dette er essensen av Pollution havens-hypotesen. Det er utført mange empiriske arbeider tilknyttet Pollution havens-hypotesen, og disse er gjennomgått i del 3.1. En alternativ hypotese er Porter hypotesen. Denne går ut på at innføring av strengere miljøpolitikk gir produsentene insentiver til å investere i miljøforbedrende tiltak, slik at produksjonen forblir uendret. Bedriftene kan til og med spesialisere seg på miljøvennlig vareproduksjon. I del 3.3 har jeg lagt fram to empiriske eksempler på Porter hypotesen.

6 6 Karbonlekkasje-teorien tar for seg forholdet mellom miljøpolitikk og endret handelsmønster. 1 Karbonlekkasje går ut på at dersom en gruppe land inngår avtale om å redusere CO -utslipp, vil det gi land utenfor avtalen insentiver til å øke produksjonen av forurensende goder. Som følge av dette øker CO -utslippene i landene utenfor avtalen. Studier utført av blant annet Hoel og Golombek (004) viser at dersom teknologi er endogen og kan overføres mellom land, er det ikke nødvendigvis tilfelle at karbonlekkasje vil forekomme. I tillegg til en gjennomgang av litteraturen har jeg sett mer eksplisitt på hvordan eksporten av fem sektorer i Norge blir påvirket dersom ett land innfører strengere miljøpolitikk enn et annet land. De fem sektorene er: papir og papirmasse (341), industrielle kjemikalier (351), andre kjemikalier (35), jern og stål (371), og metaller uten jern (37). En av grunnene for en slik presisering er at disse industriene ansees å være relativt forurensende. Eksport av metaller uten jern var en av Norges største varesektorer innen tradisjonell eksport 3 i 007. (SSB, 007) I 005 sto industrien for om lag 1 % av Norges totale CO -utslipp og prosessutslipp utgjorde om lag 19 % av Norges totale utslipp (SSB, 008a). En annen grunn for presiseringen er at det tidligere er utført empiriske studier i Norge innenfor disse sektorene. De empiriske studiene ga interessante resultater som er relevante for denne oppgaven. Disse blir gjennomgått og diskutert i avsnitt fire. Til slutt ønsket jeg å utføre en empirisk analyse av hvordan eksporten av de fem spesifikke industriene blir påvirket dersom eksportlandet har strengere miljøpolitikk enn importlandet. Til det formålet valgte jeg å bruke en Gravity modell 4. Gravity-modellen er mye omdiskutert. Den største svakheten ved modellen er at den mangler teoretisk fundament. En styrke ved modellen er at den har gitt overraskende gode empiriske resultater. Tinbergen (196) var den første som brukte Gravity-modellen for å beskrive handelen mellom land. Gravity-modellen som brukes i denne oppgaven er en fixed effects versjon: 1 Se del 3.4 for detaljer. ISIC industri rev koder i parentes. 3 Tradisjonell eksport ser man bort i fra eksport av varer uten skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlig gasskondensater.

7 7 () ln EXP = α i + α j + β ln 1 Dist + β Border + β3agree + β 4EP + μ I denne modellen er det inkludert variabler for avstand mellom land (Dist), om land har felles landegrense (Border), felles handelsavtaler (Agree) og miljøpolitikk (EP). α, i α j angir landspesifikke variabler. Problemet med å innføre en variabel for miljøpolitikk er at det har vist seg å være vanskelig å definere denne variabelen på en presis måte. I denne oppgaven er fire ulike miljøpolitikkvariabler brukt. Den første miljøpolitikkvariabelen er rangeringen til Germanwatch brukt, den andre er utslipp av CO pr. innbygger, den tredje er utslipp av CO pr. BNP og tilslutt er det konstruert en miljøvariabel som angir prosentandelen av energikonsumet i industrisektoren som kommer fra fornybare energikilder. 5 Regresjonen er fokusert på handelen mellom 1 land. 6 Data er hentet fra Centre D Etudes Prospectives et D Informations Internationales, Jon Haveman s Trade data og International Energy Agency. Jeg utførte en ordinary least squares regresjon ved å bruke dataverktøyet STATA. Regresjonsresultatene ga signifikante estimater for koeffisientene for avstand, handelsavtaler og landegrenser. Estimatene for avstand og landegrense var positive som forventet, mens estimatet på handelsavtaler var negativt, noe som ikke var forventet. I regresjonen hvor jeg så på industrien samlet var miljøpolitikkvariablene negative, men kun signifikant for prosentandel -variabelen. I regresjonen hvor jeg så på hver industri for seg, ga ulike miljøpolitikkvariabler signifikante estimater. Estimatene som var signifikante var stort sett negative. 7 Mulige årsaker til at estimatene ikke var signifikante kan være homogent utvalg av land, misvisende miljøpolitikkvariabler, at industrien mottar subsidier eller at miljøavgifter utgjør en liten del av totale driftskostnader. Selv om noen av resultatene kan tyde på at miljøregulering kan ha negativ effekt på eksport, tilsier ikke dette at miljøpolitikk er en dominerende eller viktig årsak til endring i eksport. Det er mulig at det er andre bakenforliggende forklaringsvariabler som er årsaken. 4 Se avsnitt 5 for detaljer. 5 Denne variabelen blir referert til som prosentandel. 6 Australia, Belgia, Brasil, Canada, Finland, India, Japan, Kina, Malaysia, Mexico, Norge, Polen, Russland, Spania, Storbritannia, Sverige, Sør- Korea, Thailand, Tyrkia, Tyskland og USA. 7 Det eneste unntaket var for jern- og stålindustrien når Germanwatch-rangeringen ble brukt. Den estimerte koeffisienten var positiv.

8 8. De mest relevante modellene.1 Heckscher-Ohlin-modellen En modell som har vært mye brukt for å analysere internasjonal handel er Heckscher-Ohlinmodellen. Modellen ble utarbeidet av to svenske økonomer, Eli Heckscher og Bertil Ohlin, på 1930 tallet. Ohlin ga ut en monografi i 1933 Interregional and International Trade, hvor han ga forklaringer for Heckscher-Ohlin-teoremet og faktorpristeoremet. Det er også omfattende beskrivelser av modellen i nyere litteratur (se bl.a. Dixit og Norman, 1980). I Heckscher-Ohlin-modellen blir handelen med to goder mellom to land analysert. De to godene blir produsert med to innsatsfaktorer, kapital og arbeidskraft. Det er antatt at innsatsfaktorene kan flyttes fritt mellom industriene innenlands og at det kun er handel av goder mellom land. Antagelsene som Heckscher-Ohlin-modellen bygger på er: 8 identiske produktfunksjoner med konstant skalautbytte, identiske preferanser i de to landene slik at etterspørselsfunksjonene er homogene, ingen transportkostnader, ingen andre handelsbarrierer, identisk produksjonsteknologi og ulik faktortilgang. Det er antatt at det er konstant skalautbytte i produksjonen, og at produktfunksjonene er konkave. Der er videre antatt at det er perfekt konkurranse i både produkt- og faktormarkedet. Prisene konsumentene og produsentene møter i markedet er antatt å være eksogene. Hovedgrunnen til dette er at det er antatt at disse prisene er gitt på verdensmarkedet, og at landene ikke har mulighet til å påvirke prisene. I sin enkleste form predikerer Heckscher - Ohlin modellen at land vil eksportere varer som blir produsert med innsatsfaktorer som landet er relativt rikelig utstyrt med. Ifølge Heckscher - Ohlin vil land importere varer som er produsert med faktorer landet har relativt lite av. En av grunnene til denne handelsstrømmen 9 bygger på antagelsen at innsatsfaktorer som et land er rikelig utstyrt med vil være relativt billigere enn faktorer som et land har relativt lite av i autarki. Som følge av dette vil prisene på godene være ulike i de to landene i 8 Se Vanek (1968) 9 Se bl.a. Dixit & Norman, 1980

9 9 autarki situasjonen. Prisen vil være lavere på det godet som bruker intensivt den innsatsfaktoren landet er rikelig utstyrt med. 10 Dersom vi antar at hjemlandet er relativt rikelig utstyrt med kapital, vil prisen på det kapitalintensive godet være billigere i hjemlandet. Ved fri handel vil hjemlandet øke produksjonen av det kapitalintensive godet og eksportere dette godet. Det andre landet vil produsere det arbeidsintensive godet, som hjemlandet importerer. Et viktig resultat fra Heckscher-Ohlin-teorien er at ved fri handel vil faktorprisutjevning forekomme. Faktorprisutjevningsteoremet har sin opprinnelse fra bl.a. Ohlin (1933), men er også diskutert av blant annet Samuelson (1949). Faktorprisutjevningsteoremet 11 går ut på at handel mellom land som i autarkisituasjonen har ulik tilgang på innsatsfaktorer, vil føre til at det relative faktorprisforholdet mellom landene blir likt. Dersom det ene landet (nord) er relativt rikelig utstyrt med kapital og det andre landet (sør) er relativt rikelig utstyrt med arbeidskraft, vil prisen på arbeidskraft (w) være lavere i sør, mens kapital vil være relativt w sett billigere i nord i autarki. Som følge av dette er det relative prisforholdet i nord r s n s w w w høyere enn i sør s, >. Dette er fordi kapitalavkastningen (r) er lavere og n s r r r lønningene (w) høyere i nord enn i sør, som følge av at nord er relativt rikelig utstyrt med kapital. Ved fri handel, vil landene spesialisere seg i produksjon av varer som bruker den faktoren som landet er relativt rikelig utstyrt med. Dette betyr at nord vil overføre ressurser til produksjonen av det kapitalintensive godet. Dette vil føre til at kapital blir en knapp innsatsfaktor i nord, og at prisen på kapital øker i nord. Det relative prisforholdet vil derfor synke i nord. I sør, som i autarkisituasjonen var relativt rikelig utstyrt med arbeidskraft, vil produsere det arbeidsintensive godet. Ved handel vil sør overføre resurser til produksjonen av det arbeidsintensive godet. Som følge av dette, vil arbeidskraft bli en knapp innsatsfaktor i sør, og prisen på arbeidskraft (lønnen) øker. Dette vil føre til at det relative prisforholdet n n 10 Det blir antatt at dersom innsatsfaktoren er rimelig vil prisen være lavere. 11 Se bl.a. Norman (004)

10 10 øker i sør. I følge faktorprisutjevningsteoremet vil fri handel med goder føre til at w faktorprisforskjellene mellom landene utjevnes, slik at r n n s w = s r..1.1 Heckscher-Ohlin-Vanek-modellen Heckscher-Ohlin-Vanek-modellen er en videreføring av Heckscher-Ohlin-modellen. Vanek (1968) sitt bidrag var å endre modellen til å gjelde mange goder og mange innsatsfaktorer. Antagelsene modellen bygger på er at det er identiske produktfunksjoner med konstant skalautbytte, identiske preferanser, kun ett relativt faktorprisforhold til ett sett med relative produktpriser, minst like mange varer som innsatsfaktorer og perfekt konkurranse i produktog faktormarkedet. En annen antagelse ved modellen er at ved spesialisering (i en verden bestående av to land), må det være flere goder enn innsatsfaktorer. 1 I denne modellen vil faktorprisutjevningsteoremet fortsatt holde ved fri handel. Et av hovedmålene til Heckscher- Ohlin-Vanek-modellen er å relatere faktorinnholdet av handel med landets opprinnelige faktortilgang..1. Empirisk studie med bruk av Heckscher-Ohlin-Vanek-modellen Trefler (1993) utførte analyser av Heckscher-Ohlin-Vanek-modellen. Trefler regnet ut produktiviteten til ti ulike innsatsfaktorer, blant annet kapital og arbeidskraft, for ulike land. Deretter sammenlignet han faktorprisene og produktiviteten til innsatsfaktorene i 33 land. Et av funnene han gjorde var at det var en nær sammenheng mellom produktiviteten til arbeidskraft og faktorprisen på arbeidskraft. Trefler mente at dersom man så bort ifra antagelsen om at landene skal ha tilgang på lik teknologi, kunne Heckscher-Ohlin-Vanekmodellen brukes til å forklare mye av faktorinnholdet av handel og variasjonen i faktorprisene mellom land..1.3 Copeland og Taylors tilpasning til Heckscher-Ohlin-modellen I Trade, Growth and the Environment (004) av Copeland og Taylor, satte de opp en modell tilsvarende Heckscher-Ohlin-modellen relatert til miljø. De så på produksjonen av to goder, hvorav det ene godet medførte forurensning. Forurensing fra produksjonen av det ene 1 Antall innsatsfaktorer er N og antall goder produsert er M, skal forholdet, ifølge Vanek, være M-N.

11 11 godet hadde negativ effekt på konsumentene, men påvirket ikke produksjonen. Forurensing blir sett på som et kollektivt onde. Miljøgodet blir ansett som et normalt gode. Som følge av det vil et land som er relativt rikelig utrustet med kapital ha strengere miljøpolitikk. Det var to innsatsfaktorer i produksjonen, kapital og arbeidskraft, og det var antatt konstant skalautbytte i produksjonen av begge godene. Produksjonen av det kapitalintensive godet (x) forårsaket forurensing (z). Det var antatt at hver produksjonsenhet genererte en enhet med forurensing. Produktfunksjonen av det forurensende godet (uten regulering) var gitt ved F ( K, L x x ), hvor K var kapital og L var arbeidskraft. Dersom utslippene skulle reduseres 1 [ ( )] α ( z F ), fikk Copeland og Taylor at produksjonen til x var gitt ved: x = z α F K L x, hvor 0 < α < 1. Det ble videre antatt at dersom myndighetene ønsket å regulere utslippene, ville de pålegge bedriftene en skatt per utslippsenhet. Copeland og Taylor antok at ved innføring av skatt på utslipp ville bedriftene tilpasse utslippene slik at produksjonskostnadene ble minimert. Utslipp per produksjonsenhet var gitt ved, X e = z x. Ifølge Copeland og Taylor ville andelen av utslippkostnader som del av produksjonen være α = τz px. Copeland og Taylor fikk en løsning for utslipp per produksjonsenhet e z x = αp τ. 13 Dersom skatten (τ ) økte ville utslippene bli redusert. Derimot ville utslippene øke dersom prisen på det forurensende godet økte (p). Copeland og Taylor diskuterte to rivaliserende hypoteser om lands komparative fortrinn. Den ene hypotesen var faktortilgang-hypotesen og den andre var Pollution havenshypotesen. 14 Ifølge Copeland og Taylor var faktortilgang-hypotesen basert på at landene hadde lik skatt på forurensing, og ulik tilgang på innsatsfaktorer. Land som var relativt rikelig utstyrt med kapital ville eksportere det kapitalintensive godet. En følge av dette var at utslippene i dette landet ville øke. Copeland og Taylor viste at dersom nord var relativt rikelig utstyrt med kapital ville nord eksportere det kapitalintensive godet. Siden Copeland 13 Dersom utslippskatten var for lav ( τ αp) ville ikke bedriftene redusere utslippene, slik at x = z og følgelig e =1. 14 Pollution havens-hypotesen passer best i en modell som har lik faktortilgang, men ulik miljøpolitikk. Altså et alternativ til HOV modellen som antar ulik faktortilgang. Derfor vil jeg komme tilbake til denne delen av Copeland og Taylor i avsnittet om Pollution havens-hypotesen.

12 1 og Taylor antok at den kapitalintensive produksjonen var forurensende, ville utslippene økt i nord og blir redusert i sør Industriene vi har sett på i denne oppgaven ansees å være kapitalintensive og forurensende.

13 13.. Ricardo-Viner-modellen Ricardo-Viner-modellen har også blitt brukt til å analysere forholdet mellom internasjonal handel og miljø. Modellen er utarbeidet av to økonomer, Ricardo og Viner. I 1817 publiserte Ricardo On the Principles of Political Economy and Taxation hvor han blant annet la fram sin teori om lands komparative fortrinn. Ifølge Ricardo vil land ha komparativt fortrinn på grunn av at landene har ulik teknologi. Ricardo-Viner-modellen bygger videre på teoriene til Ricardo. I Ricardo-Viner-modellen er det kun handel av goder mellom land. Komparativt fortrinn går ut på at dersom to land handler med hverandre, vil hvert land ha insentiver til å øke produksjonen av det gode som produseres med lavest marginale kostnader i autarki. Trolig vil ulik teknologi kunne gi ulike produksjonskostnader. I den enkleste Ricardo-Vinermodellen 16 ser vi på to goder som produseres ved å bruke tre innsatsfaktorer; arbeidskraft, kapital og land. I Ricardo-Viner-modellen er kun den ene innsatsfaktoren mobil innenlands, vanligvis arbeidskraft, mens de to andre er gitt. Hver av de stasjonære innsatsfaktorene blir brukt i hver sin sektor. Den mobile innsatsfaktoren kan flyttes mellom de to ulike sektorene. Det er antatt at den mobile innsatsfaktoren gir avtagende skalautbytte i produksjonen. Dette fører til at produktfunksjonen er konkav. Modellen har et relativt kort tidsaspekt. Begrunnelsen for dette er at det er rimelig å tenke seg at kapital er mobil over lengre tid. Ricardo-Viner-modellen angir at optimal bruk av den mobile innsatsfaktoren er når den marginale produktiviteten til arbeidskraft er lik prisen på arbeidskraft, altså lønnen. Ved optimal tilpasning vil lønnen være lik i de to sektorene, siden arbeidskraft kan flyttes fritt mellom sektorene. Det er antatt at endringer i prisene på de to godene vil påvirke hvilken sektor den mobile innsatsfaktoren blir brukt. Dersom prisen på gode 1 øker, vil det føre til at den marginale produktiviteten til gode 1 med hensyn på arbeidskraft vil øke. Som følge av dette vil arbeidskraft flyttes til produksjonen av gode 1. Når mer arbeidskraft overføres vil det føre til at produksjonen av gode 1 øker. Som følge av dette vil lønnen også øke Se bl.a. Feenstra (004) 17 Se bl.a. Dixit og Norman (1980)

14 14..1 Ricardo-Viner-modellen og miljø Pethig (1976) brukte en Ricardo-Viner-modell med to goder og to land for å analysere forholdene mellom miljøpolitikk og velferd. Pethig utledet en generell likevektsmodell med perfekt konkurranse til gitte priser og nyttemaksimerende konsumenter. I modellen som Pethig brukte ble to konsumgoder produsert ved å bruke arbeidskraft. Produksjonen av godene medførte forurensende utslipp. Det ble antatt at utslippene ville redusere renovasjonskapasiteten til miljøet. Pethig mente at dette kunne føre til at produksjonen ble påvirket av utslippene. Det ble videre antatt at produksjonen av det ene godet ble påvirket mer av forurensingen enn det andre. I modellen til Pethig oppsto komparative fortrinn ved at landene hadde ulik produksjonsteknologi. Dette støttet Ricardo-Viner-modellen om komparative fortrinn. Landene ville spesialisere seg i produksjonen hvor de hadde teknologisk komparativt fortrinn. Pethig kom fram til at et lands teknologiske komparative fortrinn i produksjonen av det rene godet kunne bedres ved å innføre strengere utslippsrestriksjoner. Dersom utviklingslandene hadde komparativt fortrinn i produksjon av forurensende goder, ville utviklingslandene spesialisere seg i produksjonen av det forurensende godet. Som følge av dette ville eksporten av det forurensende godet øke og forurensingen øke i uviklingslandene..3 Sentrale forskjeller mellom Heckscher-Ohlin og Ricardo-Viner modellene En forskjell mellom modellene er at i Heckscher-Ohlin-modellen er innsatsfaktorene antatt å være mobile, mens i Ricardo-Viner-modellen er bare en av innsatsfaktorene mobil. Mobil i dette henseende betyr at innsatsfaktorene kan flyttes kostnadsfritt mellom sektorer innenlands. I begge modellene er det kun handel av goder mellom land. En annen forskjell mellom de to modellene er at Heckscher-Ohlin-modellen er en langtidsmodell og Ricardo- Viner-modellen er en korttidsmodell. En tredje ulikhet mellom modellene er at Heckscher- Ohlin-modellen går ut på at hovedgrunnen til at land har komparative fortrinn er at landene har ulik tilgang på innsatsfaktorer. Derimot går Ricardo-Viner-modellen ut på at komparative fortrinn kommer av at landene har tilgang på ulik teknologi.

15 15 3. Hypoteser om internasjonal handel og miljø 3.1 Pollution havens-hypotesen Pollution havens-hypotesen går ut på at dersom et land innfører strengere miljøpolitikk, kan det føre til at forurensende bedrifter flytter produksjonen til land med svakere miljøpolitikk ( pollution havens ). Siebert (1977) er en av mange som har studert Pollution havenshypotesen. Ved at et land innfører strengere miljøpolitikk vil det trolig føre til at de forurensende industriene får økte miljørelaterte kostnader. For å unngå disse økte kostnadene, vil en mulighet for disse industriene være å flytte produksjonen fra hjemlandet til et annet land med lavere miljøstandard. Dette er avhengig av at industrien er mobil. 18 Dersom industrien ikke er mobil kan et annet alternativ være at industrien velter kostnadsøkningen over i prisen på godet. Copeland og Taylor (004) analyserte verdensmarkedsprisen for fem forurensende industrier 19 fra 1965 til 000. Fra denne analysen så de at prisene var relativt uendret. Copeland og Taylor argumenterte for at dette kunne tyde på at industriene måtte legges ned eller flyttes ved innføring av skatter på utslipp. Hovedgrunnen til dette var at verdensmarkedsprisen var uendret og industrien hadde lav profittmargin. Ifølge Pollution havens-hypotesen vil man forvente at eksporten av forurensende goder fra landet med strengest miljøpolitikk (hjemlandet) blir redusert. Dersom vi antar at produsentene ønsker å maksimere profitt, vil de samtidig ønske å redusere produksjonskostnadene. Dersom flytting resulterer i lavere kostnader for produsenten enn miljøkostnaden, vil det styrke antagelsen om at industrien flytter De fem industriene vi har konsentrert oss om i denne oppgaven har store faste investeringskostnader, og er derfor trolig lite mobil over kort tid. 19 De fem industriene Copeland og Taylor så på var: papir industri, jern og metaller, kjemikalier, metaller uten jern og produksjon av mineraler. 0 For at flytting skal være lønnsomt må miljøkostnadene utgjøre en relativt stor andel av industriens totale kostnader. Hovedgrunnen for dette er at store investeringer allerede er utført i hjemlandet. Dette gjelder spesielt for de forurensende industriene som er undersøkt i denne oppgaven.

16 16 Pollution havens-hypotesen er også studert av Copeland og Taylor (004). Ifølge Copeland og Taylor ville land med svak miljøpolitikk (lavere skatt på utslipp) spesialisere seg på produksjon av den forurensende varen. Hovedgrunnen til dette var at landet med svakere miljøpolitikk kunne produsere mer av det forurensende godet enn landet med streng miljøpolitikk fordi landet tillater høyere utslipp. I autarki ville prisen på det forurensende godet være lavere i landet med lav skatt på utslipp i forhold til landet med høy skatt på utslipp. Copeland og Taylor argumenterte for at et rikt land, 1 som var rikelig utstyrt med kapital, ville ha strengere miljøpolitikk enn det fattige landet. Grunnen til det er at miljøgode er antatt å være et normalt gode. Strengere miljøpolitikk i det rike landet tilsa at landet ville importere kapitalintensive goder, fordi produksjonen av kapitalintensive goder ble ansett å være forurensende. Det ble antatt at land med lav inntekt ville ha svak miljøpolitikk. Pollution haven hypotesen resulterte i motsatt handelsstrøm enn faktortilgang hypotesen. Dersom faktortilgang hypotesen dominerte, ville det rike landet eksportere det forurensende godet, til tross for at det rike landet hadde strengere miljøpolitikk enn det fattige landet. Hvilken effekt som var sterkest var avhengig av forholdet mellom den relative faktortilgangen og den relative inntekten til de to landene. Dersom den relative faktortilgangen dominerte ville nord eksportere det forurensende godet til tross for at landet ville ha strengere miljøpolitikk. Dersom inntektsforskjellene var tilstrekkelig store og faktortilgangen nesten lik, ville det rike landet importere det forurensende godet Empiriske studier som støttet Pollution havens-hypotesen Low og Yeats (199) har utført en empirisk studie for å analysere Pollution havenshypotesen. De viste at forurensende industrier sto for en økende andel av eksporten i noen utviklingsland, hovedsakelig i Øst-Europa, Latin Amerika og Vest Asia. Dette var til tross for at den forurensende industriens andel av total eksport ble redusert i det aktuelle tidsintervallet. Low og Yeats studerte de mest forurensende industriene, blant annet papir og papirmasse, stål og jern, metaller uten jern og kjemikalier over en tidsperiode fra 1965 til I analysen ble både industriland og utviklingsland sammenlignet. De brukte data fra 109 land. 1 Et land er rikt dersom inntekt per innbygger er høy. Se del.1.3

17 17 Low og Yeats satte opp et mål for komparativ fortrinn (RCA). Dette målet for komparativt fortrinn ble først utarbeidet av Balassa (1979) i hans revealed comparative advantage (RCA) modell. Low og Yeats forklarte at et lands komparative fortrinn i produksjon av et gode ble målt som andelen det godet utgjorde i forhold til landets totale eksport relatert til verdens totale produksjon av godet som andel av verdens samlede eksport. 3 Dersom RCAforholdet var mindre enn én, betydde det at landet ikke hadde komparativt fortrinn i produksjonen av den varen. Derimot ville et land ha komparativt fortrinn i produksjonen av en vare dersom RCA-forholdet var større enn én. Det viste seg at mellom 40 og 60 % av industrilandene hadde relativt komparativt fortrinn innen produksjon av papir, kjemikalier, stål og metaller uten jern. Low og Yeats konkluderte med at de ikke kunne forklare lokalisering av forurensende industrien på bakgrunn av miljøpolitikk. De mente at det var andre mulig forklaring til lokaliseringen. Teknologiske forskjeller og tilgang til naturresurser kunne være forklaringer til lokaliseringen. Papirproduksjon ble påpekt å være relativt avhengig av tilgangen på naturresurser. Et annet empirisk arbeid er utført av Lucas, Wheeler og Hettige (199). De utførte en empirisk analyse av ulike industrier i 80 land i perioden 1960 til De nevnte tre mulige årsaker til at land har ulik miljøregulering. Den første grunnen var basert på antagelsen om at miljøgoder er normale goder, slik at land med ulik inntekt vil ha ulik etterspørsel etter miljøgoder. Lucas m.fl. antok at miljøreguleringen var strengere dersom inntekten til et land var høyere. En annen grunn for at land har ulik miljøregulering var ifølge Lucas m.fl. at ulike land har ulik renovasjonskapasitet. Noen landområder er mer sensitive overfor forurensende utslipp. Som følge av dette mente Lucas m.fl. at land med sensitive landområder burde ha strengere miljøregulering. Den siste årsaken til ulik miljøregulering var ifølge Lucas m.fl. at myndighetene har ulik evne til å fremtvinge reguleringer. I analysen antok Lucas m.fl. at ulike land hadde lik forurensningsintensitet. Denne forurensningsintensiteten var forskjellig for de ulike industrisektorene og ble beregnet fra 3 ( x X ) ( x X ) RCA =, hvor x er land i s eksport av gode j, X er land i s totale eksport, x var verdens samlede produksjon av gode j og it jw tw X tw var total eksport på verdensmarkedet (alle handelsvarer). it jw

18 18 data om 37 ulike industrisektorer i USA i Utslippsmengden av 30 giftstoffer 4 ble målt. Et lands utslipp av giftstoffene ble estimert ved å multiplisere produksjonsmengden med forurensningsintensiteten. Deretter analyserte de forholdet mellom et lands inntekt (BNP per innbygger) og utslipp. Lucas m.fl. fant at utslipp per produsert enhet (BNP) var høye for land med lavt inntektsnivå. Utslippene per produsert enhet økte fram til et visst inntektsnivå, for deretter å avta ved videre inntektsøkning. 5 I den andre delen av analysen omdefinerte Lucas m.fl. forurensingsintensiteten. De definerte forurensingsintensiteten som utslipp fra industrien delt på BNP per innbygger. Fra dette fant de at veksten av utslipp av giftstoffer økte mer i utviklingsland enn i industriland. Lucas m.fl. argumenterte for at en mulig grunn til at land med høy inntekt hadde lavere forurensningsintensitet kunne være at andelen av produksjon fra forurensende industrier i forhold til BNP var redusert. I analysen til Lucas m.fl. var det ikke mulig å identifisere en reduksjon i forurensningsintensitet som følge av at industrien hadde gått over til renere produksjon eller at produksjonen var redusert. Lucas m.fl. konkluderte med at resultatene fra analysen støttet Pollution havensteorien Empiriske studier som støtter Pollution havens-paradokset En alternativ teori til Pollution havens-hypotesen er Pollution havens-paradokset og går ut på at renere industrier lokaliseres i land med svakere miljøpolitikk. Det er utført flere empiriske studier for å analysere hvorvidt Pollution havens-hypotesen støttes eller ikke. En slik studie er utført av Javorcik og Wei (004). De studerte investeringene som ble gjort i 3 land med overgangsøkonomier (transitional economies), hovedsakelig i Øst-Europa og tidligere Sovjet-stater. De sammenlignet miljøpolitikken i de ulike landene med bruk av følgende fire kriterier: deltagelse i internasjonale miljøavtaler, utslipp av forurensning til vann og luft, rangering i henhold til Environmental Sustainability Index og endring i utslipp av CO og bly målt i forhold til vekst i BNP. Resultatene fra studiet viste at direkte utenlandsinvesteringer (Foreign Direct Investment) var vanligst i land som lå i nærheten av 4 Utslipp i både luft og vann, målt av Environmental Protection Agency s Toxic Release Invenory i USA. 5 Dette er sammenfallende med Environmental Kuznets-Kurven. 6 Et problem med arbeidet til Lucas m.fl. var blant annet at landenes utslipp ble estimert, og ikke målt.

19 19 hverandre. 7 Javorcik og Wei fant også ut at dersom avstanden mellom landene økte, ville mengden med direkte utenlandsinvesteringer være lavere. I land med høye skatter eller korrupsjon, var det mindre direkte utenlandsinvesteringer. Et annet resultat av analysen var at dersom det var store forskjeller i inntekt mellom hjemlandet og mottakerlandet, ville det være mer direkte utenlandsinvesteringer. 8 Dessverre viste det seg at flere av estimatene i analysen ikke var signifikante. Det er flere mulig årsaker til at estimatene ikke var signifikante. Javorcik og Wei begrunnet det med at det blant annet var vanskelig å måle korrupsjon. En annen grunn var at datasettet inneholdt for like land. Analysen kunne gitt bedre resultater dersom andre utviklingsland hadde blitt inkludert. Javorcik og Wei åpnet for muligheten av at målene for miljøpolitikk var upresise. De mente også at miljøpolitikkvariabelen ikke var endogen. Konklusjonen til Javorcik og Wei var at de ikke fant empirisk støtte for Pollution havens-hypotesen. Driskill og Horowitz (007) mente at mulige forklaringer for Pollution havens-paradokset var at den forurensende industrien var immobil, at det var korrupsjon i land med svak miljøpolitikk eller at hjemlandet ga subsidier til forurensende aktører, slik at industriene forble i hjemlandet, til tross for avgiftene Krugman teorier om lokalisering av industrier Det kunne være andre forhold enn miljøpolitikk som kunne gi gjennomslag for Pollution havens-hypotesen. Krugman (1991) forklarer lokaliseringen til industrier på bakgrunn av rikelig tilgang på innsatsfaktorer. Krugman argumenterer for at industrien trolig vil lokaliseres i klynger fordi dette kan føre til positive eksternaliteter. Arbeidskraften vil også tiltrekkes av disse industriklyngene, slik at tilbudet av arbeidskraft er nærme etterspørselen. Forekomsten av teknologiske spillovers er også enklere i industriklynger. Lokalisering i klynger er også begrunnet i at produsentene ønsker å minimere sine kostnader. Ved å lokalisere seg i klynger kan blant annet transportkostnadene være lavere. Ifølge Krugman vil industriklynger lokaliseres ved havner for å utnytte sjøveien til transport. En annen grunn for lokaliseringen er historiske tilfeldigheter. Krugman presiserer at dersom industrien først har 7 Foreign Direct Investment går ut på at bedrifter (eller aktører) i hjemlandet investerer i utlandet. 8 Dette siste resultatet kunne tyde på at utviklingsland mottok mer direkte utenlandsinvesteringer fra industriland.

20 0 lokalisert seg i en klynge, skal det mye til før klyngene blir splittet. Krugman har ikke diskutert hvorvidt industrien vil lokalisere seg i utviklingsland eller industriland En oversikt over teori og empiri Dean (199) gir en oversikt over teori og empiriske arbeider uført om Pollution havenshypotesen. Dean konkluderte med at Pollution havens kunne i teorien forekomme, men at det var liten empirisk støtte. Det viste seg at de empiriske resultatene ikke var statistisk signifikante, eller ikke tilstrekkelig robuste til å teste hypotesen. En mulig forklaring for at et flertall av de empiriske analysene ga svake resultater var at miljøregulering ikke påførte industrien store nok kostnader, slik at effekten på produksjonen ble for liten. En alternativ forklaring på sviktende empiriske resultater var at estimeringen av kostnadene fra miljøregulering ikke var tilstrekkelig nøyaktig. I flere av de empiriske studiene var det problematisk å definere og måle miljøregulering. Til tross for at noen empiriske undersøkelser støtter Pollution havens-hypotesen, har de ikke kunnet vise at grunnen til migrasjon av forurensende industrier er strengere miljøkrav i hjemlandet. Dersom empiriske undersøkelser antyder en positiv sammenheng mellom to variabler (X og Y), tilsier det ikke at den ene variabelen (X) forårsaker endring i den andre variabelen (Y). Det kan være en effekt i motsatt retning som ikke er forventet (at Y forårsaket endring i X). Eller det kan være en bakenforliggende effekt (Z) som ikke er tatt med i betraktningen som påvirker forholdet mellom X og Y. Det kan være andre grunner til lokaliseringen av forurensende industrier, som for eksempel tilgang på naturressurser og teknologisk utvikling. Et problem med empiriske analyser som fokuserer kun på eksport, er at det ikke blir tatt hensyn til nasjonal produksjon eller konsum. Dersom konsumet av forurensende goder øker innenlands, mens produksjonen er uendret, vil eksporten reduseres som følge av dette. Altså er det ikke nødvendigvis tilfelle at en reduksjon i eksporten fra et land er sammenfallende med at industrien har flyttet eller lagt ned produksjonen. 9 Dersom vi følger analysen til Krugman videre, kan det allikevel tenke seg at industrien vil forbli i sine opprinnelige klynger i hjemlandet til tross for strengere miljøregulering

21 1 3. Environmental Kuznets-kurven Environmental Kuznets-kurven, stammer fra Kuznets (1955) arbeid om forholdet mellom inntektsforskjeller og økonomisk vekst. Kuznets kom fram til at det var en invertert u- sammenheng mellom økonomisk utvikling og ulikheter i inntekt per innbygger. Environmental Kuznets-kurven går ut på at det er en invertert u-sammenheng mellom inntekt og miljøstandard. Det er utført mye empirisk arbeidet tilknyttet Environmental Kuznets-kurven. Definisjonen av miljøstandard er utvilsomt et punkt for diskusjon. Cavlovic m.fl. (000) har gitt en gjennomgang av de empiriske arbeidene. De vektla at ulike metoder vil gi ulike resultater, og at en del av studiene ga støtte for sammenhengen mellom inntekt og miljøstandard. Ifølge Environmental Kuznets-kurven vil en inntektsøkning være assosiert med en økning i forurensing i fattige land, men en reduksjon i rike land. Et empirisk arbeid ble utført av Grossman og Krueger (1993). De analyserte sammenhengen mellom luftforurensning og inntekt per innbygger i 43 industriland og utviklingsland. Konklusjonen fra dette studiet gikk i retning av at forurensningen økte med inntektsøkning til ett visst nivå, for deretter å avta med økt inntekt. Et annet empirisk arbeid ble utført av Lucas, Wheeler og Hettige (199). De fant at det var en sammenheng mellom inntekt (BNP per innbygger) og forurensning (utslipp av giftstoffer per BNP). Ved lav inntekt ville en økning i inntekt føre til store økninger i forurensing, helt til ett visst nivå, hvor videre økt inntekt ville føre til reduserte utslipp. Lucas, Wheeler og Hettige forklarte reduksjonen i forurensning ved høyere inntekt ved at andelen av forurensende produksjon ble mindre ved høyere BNP.

22 3.3 Porter-Hypotesen Michael Porter har utarbeidet Porter-hypotesen. Porter legger frem en begrunnelse for komparative fortrinn som tar høyde for flere faktorer enn tradisjonell økonomisk teori tidligere har gjort. Heckscher-Ohlin-modellen forklarer at opphavet til komparative fortrinn er at land har ulik tilgang på innsatsfaktorer. Ricardo-Viner-modellen forklarer komparative fortrinn ved at land har ulik tilgang på teknologi. Porter fremhever at blant annet lokalisering kan være en faktor som kan gi et land komparativt fortrinn. Ved lokalisering er tankegangen til Porter tilsvarende Krugmans (1991), om at industrier lokaliserer seg i klynger og at industriene i klynger opplever positive spillover effekt. Det nye i tankegangen til Porter, er at regulerende myndigheter kan påvirke et lands komparativt fortrinn. Porter har satt opp en Diamantmodell for å vise de ulike faktorene som påvirker et lands komparativt fortrinn. Figur 1. Porters Diamant Modell for Komparative Fortrinn for Nasjoner 30 I figuren ovenfor er alle komponentene som Porter mente påvirket en nasjons komparative fortrinn inkludert. Øverst på figuren er firm strategy, structure and rivalry nevnt. Porter mener at konkurranse mellom produsenter vil føre til investeringer i innovasjonsteknologi slik at for eksempel produksjonen forbedres. En bedrift som har mer effektiv produksjon kan ha et komparativt fortrinn i forhold til andre bedrifter. Med Demand conditions mener 30 Se Value Based Management (008).

23 3 Porter at etterspørselen i markedet er en faktor som påvirker produsentene. Ideen som ligger bak, er at dersom etterspørselen i markedet er kravstor, må produsentene forbedre produktene sine slik at kravene fra konsumentene blir oppfylt. Med Related and supporting industries mener Porter at produsenter har fordel av å utveksle informasjon og kunnskap. Factor conditions er innsatsfaktorer som arbeidskraft, kapital og natur ressurser. Porter differensierer mellom faglært- og ufaglært arbeidskraft. Hovedgrunnen til dette er at et land som har rikelig tilgang på faglærtarbeidskraft kan ha komparativt fortrinn i forhold til et land som har rikelig tilgang på ufaglært arbeidskraft. 31 Porter peker også på at kapital og infrastruktur er viktige faktorer for komparativt fortrinn. Ifølge Porter har myndighetene en veldig viktig rolle. Han mener at myndighetene har mulighet til å påvirke produsentene til å utføre endringer slik at de får bedre utnyttelse av sine komparative fortrinn. 3 I Toward a new conception of the Environment-competitiveness relationship av Porter og van der Linde (1995) påpeker forfatterne at myndighetene kan endre politikk slik at landet får komparativt fortinn i miljøvennlig vareproduksjon. Hypotesen til Porter går ut på at innføring av strengere miljøpolitikk vil gi produsentene insentiver til å investere i miljøvennlig produksjon. Som følge av dette kan landet oppnå komparativt fortrinn i produksjon av varer som forurenser mindre Empirisk arbeid knyttet til Porter-hypotesen Det har blitt gjennomført en del empiriske arbeider for å teste Porter-hypotesen. Noen av studiene (se Jaffe m.fl. 1995) fant ikke empirisk støtte for hypotesen. Et norsk empirisk arbeid utført av Golombek og Raknerud (1997) støttet hypotesen til en viss grad. Studiet til Golombek og Raknerud analyserte 150 bedrifter innen norsk industri. De fant at bedrifter 31 Dette er for så vidt avhengig av hvilken form for industri landet har komparativt fortrinn i. Dersom landet i utgangspunktet har komparativt fortrinn i goder som krever ufaglært arbeidskraft, vil en rikelig tilgang på ufaglært arbeidskraft være en fordel. Heckscher - Ohlin modellen går ut på at land vil ha komparativt fortrinn i produksjonen av varer som bruker intensivt de innsatsfaktorene landet er rikelig utstyrt med. 3 Indirekte forutsetter Porter at produsentene er ineffektive, siden myndighetene kan tvinge dem til å bli mer effektive og konkurranse dyktige. Porter bygger dette på at for at bedrifter skal være effektive forutsetter det at bedriftene har full informasjon noe Porter ikke mener er realistisk.

24 4 som var utsatt for streng regulering 33 hadde større sannsynlighet for fortsatt drift enn bedrifter uten regulering. Borregaar er et empirisk eksempel på en bedrift som endret produksjonen som følge av miljøregulering. Borregaar er en papirprodusent som ligger i nærheten av Glomma. På 1960 tallet ble det innført miljøreguleringer for å redusere utslippene av hemicellulose og lignin fra Borregaar. Hemicellulose kan brukes til å produsere industriell alkohol (etanol), noe som resulterte i at Borregaar ble en av Skandinavias største produsenter av etanol. Lignin ble gjort om til vaniljeessens, som blant annet brukes i matproduksjon. I 1995 var mengden organisk avfall fra Borregaar redusert til noen få prosent av hva de en gang var. Borregaar ble en av verdens største produsenter av vanilje, og i 005 produserte de 33 tonn vaniljeprodukter. 34 Et annet eksempel på at miljøregulering kan gi insentiver til investeringer i teknologisk utvinning hos forurensende aktører, er Hydro. Eksempelet er tatt fra Golombek og Raknerud (1995) og omhandler Hydro(Yara) i Porsgrunn. Hydro produserer gjødsel basert på ammoniakk, ammoniakk salter og nitrater. Dette førte til utslipp av blant annet nitrogenoksid. På 1980 tallet ble det innført miljøregulering for å redusere utslipp av nitrogenoksid. Hydro installerte utstyr på pipene for å rense utslippene. Utslippene ble gjort om slik at de kunne gjenbrukes i produksjonen. Dette førte til at mer gjødsel kunne bli produsert med samme mengde innsatsfaktorer. Utslippene ble redusert med 90 %. 3.4 Karbonlekkasje Utslipp av klimagasser fører til drivhuseffekten. Utslipp av CO anses som den viktigste klimagassen. Drivhuseffekten påvirker hele kloden, og blir derfor ansett som et globalt forurensningsproblem. Det er derfor nødvendig med internasjonale avtaler for å redusere drivhuseffekten. For at slike internasjonale avtaler skal ha effekt burde ideelt sett alle land i verden delta. Et problem som oppstår dersom kun en gruppe land innfører en avtale om å redusere sine utslipp, er at landene utenfor avtalen vil ha insentiver til å ikke endre sine 33 Regulering i dette henseende er grupperingen til Statens forurensningstilsyn (SFT). SFT gir utslippstillatelser til bedriftene. Utslippstillatelsene blir klassifisert i fire ulike kategorier avhengig mengde utslipp fra bedriftene og type resipient. Utslippstillatelsene var unike for hver bedrift. For å utføre analysen gikk Golombek og Raknerud ut ifra at klasse 1 tillatelser tilsa store utslippsreduksjoner, mens klasse 4 tilsa at bedriften ble påført små utslippsreduksjoner. Regulert betydde at bedriften hadde klasse 1 eller klasse utslippstillatelser. I 1993 hadde SFT gitt utslippstillatelser til 15 % av norske bedrifter. 34 Se Statens forurensingstilsyn (007)

25 5 utslipp. Dersom en gruppe land inngår en internasjonal avtale om å redusere CO - utslippene, vil landene utenfor avtalen ha insentiv til ikke å endre sine utslipp. Dette er essensen i karbonlekkasjeteorien. Denne teorien er mye diskutert i litteraturen, se bl.a. Kosobud og Daly (1984). En følge av karbonlekkasje er at eksporten av forurensende goder blir redusert i landene som innfører strengere miljøpolitikk, mens landene utenfor avtalen har insentiv til å øke produksjon og eksportere av de forurensende varene. Det er flere ulike grunner til at karbonlekkasje kan oppstå. Tre av disse er nevnt i Hoel og Golombek (004). For det første, kan den relative prisen på karbonintensive goder øke, slik at land utenfor avtalen vil ha insentiver til å øke produksjonen av karbonintensive goder og eksportere disse godene. Dette kaller Di Maria og van der Werf (005) for terms of trade - effekten. En annen grunn for karbonlekkasje er ifølge Bohm (1993) at etterspørselen etter fossile brensel reduseres i landene som innfører avtalen. Dersom gruppen med land er stor nok, kan det føre til at verdensmarkedsprisen på fossile brensel reduseres. Dette vil gi landene utenfor avtalen insentiver til å øke bruken av fossile brensel. En tredje grunn for karbonlekkasje kom fram i Hoel (1991). Hoel antar blant annet at miljøkostnadsfunksjonen ( C i ( X i ) ) er konveks for alle land. Siden miljøproblemene er globale, vil et lands nytte av å redusere forurensing (benefit function B i ( X1 + X ) ) være avhengig av summen av totale utslipp. I modellen ser Hoel på to land, men dette kan også gjelde for to grupper med land. For en gitt mengde totale utslipp, er det individuelt rasjonelt for hvert land å sette marginalnytte lik marginalkostnad ved å redusere forurensing, slik at B ( X + X ) = C' ( ) for land 1 og B ( X + X ) = C' ( ) for land. Dersom et land, ' X1 ' 1 X for eksempel land 1, reduserer sine utslipp, vil land øke sine utslipp. Hovedgrunnen til dette er at den marginale nyttefunksjonen av reduserte utslipp reduseres for land, som følge av at land 1 reduserer sine utslipp. Ettersom hvert land vil tilpasse seg slik at marginal nytte er lik marginalkostnad, vil land øke sine utslipp Karbonlekkasje og endogen teknologi Di Maria og van der Werf (005) ønsket å analysere effekten teknologisk utvikling har på karbonlekkasje. I modellen til Di Maria og van der Werf så de på to land med identisk

26 6 produksjonsteknologi og faktortilgang. Den eneste forskjellen mellom landene var at det ene landet innførte en øvre grense på forurensende utslipp. I modellen var det to goder som ble produsert og handlet internasjonalt. Produksjonen av det ene godet var energiintensiv, mens det andre var arbeidsintensiv. Di Maria og van der Werft antok at produksjonen av de ulike godene krevde ulike typer maskiner. Investeringer var nødvendig for å lage blåkopier til å utvikle nye maskiner. Det ble antatt at disse blåkopiene kunne byttes internasjonal, slik at det var et internasjonalt nivå på teknologi. En maskin kunne bare brukes i en av sektorene. Slik at maskiner som ble brukt til å produsere det energiintensive godet ikke kunne brukes i produksjonen av det arbeidsintensive godet. Di Maria og van der Werft antok at for et gitt nivå på teknologi, var det konstant skalautbytte i produksjonen av begge godene. For at det internasjonale nivået på teknologi skulle øke måtte landene investere i forskning og utvikling. Dersom det internasjonale nivået på teknologi økte ville det føre til aggregert tiltakende skalautbytte i produksjonen. Det var antatt at arbeidskraft var gitt i hvert land, og kunne flyttes fritt mellom de to sektorene, men arbeidskraft var immobil mellom land. Produksjonen av den energikrevende varen resulterte i CO -utslipp. CO -utslippene var antatt å være proporsjonale med produksjonen. Di Maria og van der Werf differensierte hvorvidt den teknologiske utviklingen var styrt eller planløs. Ved planløs teknologiskutvikling ble investeringer i forskning og utvikling utført dersom det var lønnsomt, men investorene kunne ikke på forhånd si i hvilken sektor investeringene ble utført. Ved styrt teknologisk utvikling hadde investorene mulighet til å velge hvilken sektor de ønsket å investere i. En følge av styrt teknologiskutvikling var at investeringene ville bli utført i den sektoren hvor forventet avkastning var høyest. Resultatene til Di Maria og van der Werf var avhengig av om den teknologiske utviklingen var styrt eller planløs. Dersom et land innførte en restriksjon på utslipp, ville tilbudet av den energikrevende varen reduseres. Gitt at etterspørselen etter godet var uforandret, ville prisen på denne varen øke og prisen på energi ville falle. Ved planløs teknologisk utvikling ville landet som ikke innførte utslippsrestriksjoner øke produksjon av det energikrevende godet og eksportere det til det andre landet. Produksjonen av det energikrevende gode resulterte i CO - utslipp, slik at dette resultatet støttet karbonlekkasjeteorien. På en annen side fant Di Maria og van der Werf at ved styrt teknologiskutvikling ville investeringer i energisektoren øke. Dette var fordi ved styrt