UNGDATA UNDERSØKELSEN Resultater for Grimstad kommune sammenlignet med omgivelsene

Transkript

1 UNGDATA UNDERSØKELSEN 16 Resultater for Grimstad kommune sammenlignet med omgivelsene Rådmannen Grimstad juli 16 1

2 Innhold INNLEDNING OM UNGDATA : UNGDATAUNDERSØKELSEN : BAKTEPPET DEN NASJONALE RAPPORTEN OM UNGDATARESULTATER (NOVA RAPPORT 7/15) : UNGDOMSTRINNET GRIMSTAD SAMMENLIGNET MED LANDET OG AUST AGDER : RESULTATER FOR ELEVER PÅ DAHLSKE VIDEREGÅENDE, NIVÅ : FORSKJELLER I ADFERD OG HOLDNINGER MELLOM UNGDOMSTRINNET OG VIDEREGÅENDE : TRENDER I UNGDOMSMILJØET I GRIMSTAD - ENDRINGER FRA 13 TIL : KJØNNSFORSKJELLER PÅ UNGDOMSTRINNET... 8: FORSKJELLER MELLOM UNGDOMSSKOLENE I GRIMSTAD : SVARFORDELING PÅ NOEN UTVALGTE TEMA

3 INNLEDNING OM UNGDATA Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, der ungdom over hele landet svarer på spørsmål om ulike sider ved deres liv og livssituasjon. Undersøkelsene gjennomføres elektronisk i skoletiden og er rettet mot elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. Spørreskjemaet har over spørsmål og omfatter mange ulike tema: FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk FRITID Organisert fritid Uteorientert fritid og shopping Mediebruk TOBAKK OG RUS Bruk av tobakk og alkohol Illegale rusmidler Alkoholbruk blant venner/ foreldre og tilgjengelighet SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og mobbing Skulking Syn på framtida HELSE OG TRIVSEL Psykisk helse Fysisk aktivitet Trivsel i nærmiljø RISIKOATFERD OG VOLD Lovbrudd Kontakt med politiet Slåssing, vold og trusler om vold Ungdataundersøkelsen er et tilbud til alle kommuner og mange kommuner har siden starten i gjennomført undersøkelsen. Undersøkelsen finansieres over statsbudsjettet, gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Ungdataundersøkelsene startet opp i. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus har det faglige ansvaret for undersøkelsene og leder et nasjonalt sekretariat som koordinerer og administrerer undersøkelsene sammen med KoRus; de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet. Alle data som samles inn i regi av Ungdata lagres i en nasjonal database som forvaltes av NOVA. Kommunene får resultatene på ferdige (låste) PP-presentasjoner og PDF-filer. Disse rapportene er lagt opp på kommunens hjemmeside. På særskilt forespørsel, har Grimstad kommune i år også fått resultater på excel-filer slik at det har vært mulig å lage egne diagrammer og denne rapporten. NOVA (se under) utarbeider hvert år en nasjonal rapport basert på resultatene fra Ungdataundersøkelsen foregående år. For å sette resultatene i Grimstad inn i en større sammenheng refereres det i denne rapporten, i neste kapittel, fra den siste nasjonale rapporten fra juni 15: Ungdata, Nasjonale resultater 14 (NOVA rapport 7/15). Oppsummert beskriver den nasjonale rapporten dette bildet av norsk ungdom: «Vi har en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, samtidig som det fortsatt er mange unge som opplever bekymringer og stress i hverdagen. Ungdoms psykiske helse er viet mye oppmerksomhet de senere årene, og vi har derfor valgt å fokusere særskilt på denne tematikken i årets rapport.» Ungdata, Nasjonale resultater 14 (NOVA rapport 7/15) Mer utfyllende informasjon om undersøkelsen finnes på 3

4 1: UNGDATAUNDERSØKELSEN 16 Våren 16 gjennomførte alle kommuner på Agder undersøkelsen. Nær ungdomsskoleelever på Agder besvarte undersøkelsen. I Grimstad omfattet undersøkelsen alle trinn på ungdomsskolene (756 svar/svarprosent 88) og første trinn på Dahlske videregående skole (325 svar/svarprosent 79). Grimstad gjennomførte undersøkelsen første gang i 13. Resultatene for Grimstad sammenlignes i rapporten med Agder/Aust-Agder, «Landet/Norge» og med Grimstads resultater fra tilsvarende undersøkelse i 13. Tallene gjengitt under merkelappen «Landet eller Norge» er basert på over besvarelser fra 283 kommunale og tre fylkeskommunale undersøkelser i perioden Grimstad har i hovedsak resultater lik eller nær resultatene for «Norge/landet» og Agder/Aust-Agder. Rapporten setter først og fremst fokus på tema hvor resultatene for Grimstad avviker fra omgivelsene. I tillegg fremheves enkelte tema som kan ha særlig interesse - først og fremst helse. Alle resultater er tilgjengelig på hjemmesiden til Grimstad kommune. Vi har per dato ikke fått tilgang til alle resultater på videregående nivå, blant annet kjønnsforskjeller. Resultater fra videregående presenteres i kapitlene to, fire og fem. For øvrig gjelder rapporten resultater for ungdomsskoleelevene i Grimstad. Rapporten er ingen analyse av resultatene. Rapporten presenterer resultater for tema (sum av flere spørsmål) og enkeltspørsmål, herunder resultater for flere enkeltspørsmål i ett og samme diagram. Forskere ved Universitet i Agder arbeider med resultatene og vil siden presentere dypere analyser for Agder og med verdi for enkeltkommuner. Hensikten med rapporten er å presentere de viktigste resultatene slik at disse blir tilgjengelig for folkevalgte, ansatte og innbyggere i Grimstad generelt, og for deltakerne i undersøkelsen og viktige personer i deres liv; skolens ansatte og foreldre. Kjennskap til hvordan livet faktisk er og oppleves for ungdommer i Grimstad er et godt utgangspunkt for alle som ønsker å bidra til gode oppvekstsvilkår. Rådmannen Grimstad, juli 16 4

5 2: BAKTEPPET DEN NASJONALE RAPPORTEN OM UNGDATARESULTATER (NOVA RAPPORT 7/15) NOVA utarbeider hvert år en nasjonal rapport basert på resultatene fra Ungdataundersøkelsen foregående år. Under refereres sammendraget fra deres siste rapport, fra juni 15: Ungdata, Nasjonale resultater 14 (NOVA rapport 7/15). Grimstad har i stor grad resultater som er like eller ganske like resultatene for landet. Beskrivelsene av landets ungdommer som gis i den nasjonale rapporten vil derfor i all hovedsak også være en beskrivelse av ungdommenes liv og situasjon i Grimstad. Derfor refereres sammendraget fra NOVA rapporten her. NOVA-rapportens sammendrag: En veltilpasset og hjemmekjær ungdomsgenerasjon Resultatene fra Ungdata vitner om en hjemmekjær ungdomsgenerasjon, som i økende grad tilbringer fritiden sin hjemme. Ungdata viser at så mange som sju av ti er «svært fornøyd» med foreldrene sine, og at de aller fleste opplever dem som viktige støttespillere i hverdagen. Det store flertallet av unge har nære venner de kan stole på, og mange er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i. I tillegg trives ungdom på skolen, de opplever den som et godt sted å være, og de færreste er involvert i konflikter med lærerne. Generelt er ungdom optimistiske med tanke på framtiden. To av tre tror de kommer til å ta høyere utdanning, og en av tre at de vil få et fagbrev. Et lite mindretall forventer at de en gang vil bli arbeidsledige, og det er nesten ingen ungdommer som ikke tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. At ungdom oppholder seg mye hjemme henger også sammen med at tilgangen på digital underholdning er god. Ungdata viser at halvparten av de unge bruker minst tre timer på digitale aktiviteter foran en skjem etter skoletid. Det er samtidig en tendens der ungdoms «skjermaktiviteter» i mindre grad foregår foran TV-apparatet og datamaskinen, mens mobiltelefoner og nettbrett spiller en viktigere rolle. Ungdata bekrefter også et etablert funn i forskningen om gutter og jenters digitale fritid, at gutter er langt mer opptatt av spill og at jentene oftere bruker sosiale medier. Barne- og ungdomsorganisasjonene har fortsatt en sentral plass i norsk ungdoms fritid. Likevel ser vi en nedgang de senere årene, og nedgangen er tydeligst for fritidsklubbene. Store kjønnsforskjeller i helse Selv om de aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse, viser rapporten at det er for mange ungdommer som har ulike typer helseplager i hverdagen. Mange sliter med hodepine, magevondt og smerter i nakke, skulder, ledd og muskulatur. Andre sliter med dårlig selvbilde eller symptomer på stress, som det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Ungdata viser at det er systematiske kjønnsforskjeller i ungdoms helse. Guttene er ikke bare gjennomgående mer fornøyd med helsa si enn jentene, men de opplever også færre helseplager i hverdagen. Blant guttene har det vært en liten økning de siste årene i hvor mange som er fornøyd med helsa si, mens det har gått noe ned for jentene. Også utviklingen av depressive plager over tid har vært ulik for gutter og jenter, med en økning for jenter og nedgang for gutter. Når gutter og jenter sees under ett, er likevel omfanget av depressive plager omtrent uendret siden begynnelsen av -tallet. Rapporten viser at nær 25 prosent av jentene fra årsalderen sliter med depressive symptomer, at rundt prosent sliter daglig med fysiske plager, og at så mange som hver tredje jente er lite fornøyd med seg selv. Dette er det grunn til å være bekymret over. 5

6 Selv om omfanget av helseproblemer er to til tre ganger høyere for jentene enn for guttene, viser Ungdata at det også er mange likhetstrekk mellom de guttene og jentene som sliter mest. Uavhengig av kjønn er det slik at de som har flest psykiske plager, har dårligere relasjoner til foreldrene sine, de har færre venner, blir oftere mobbet og de liker seg dårligere i lokalmiljøet og på skolen enn de med god psykisk helse. En særlig tydelig sammenheng finner vi mellom psykiske plager og det å bli utsatt for mobbing. Det er også et gjennomgående trekk at ungdom som sliter psykisk, oftere enn andre er involvert i ulike typer risikoatferd. De har i betydelig større grad deltatt i kriminalitet, har oftere erfaring med rusmidler, og flere har skulket skolen. Selv om gutter og jenter som sliter med psykiske helseplager har mange av de samme kjennetegnene, har relativt flere av jentene et negativt selvbilde. Ungdata viser at det å være fornøyd med seg selv er tett koblet til det å være fornøyd med sitt eget utseende, og enda tettere for jenter enn for gutter. Dette tyder på at vi blant annet bør se nærmere på dagens kroppsidealer for å forstå hvorfor så mange unge jenter sliter med psykiske helseplager. Funnene fra rapporten bidrar til å kaste noe mer lys over hva som kjennetegner de ungdommene som har ulike psykiske utfordringer i hverdagen. Et viktig funn er at det ikke nødvendigvis er de med høye ambisjoner og som presterer godt på flere områder i livet, som er mest utsatt for psykiske helseplager, slik en av til kan få inntrykk av gjennom media. Tvert imot understreker rapporten at det først og fremst er de ungdommene som ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, familie- og fritidsarenaene, som i størst grad rammes av dårlig psykisk helse. Tydelig aldersprofil på flere områder Årets rapport omfatter primært ungdomstrinnet, men inneholder også svar fra ungdom på alle trinn i videregående opplæring. På mange områder likner ungdom i videregående på de yngre ungdommene. Det store flertallet er godt fornøyd med foreldrene sine, har gode venner og trives på skolen. Samtidig ser vi tydelige tegn til at ungdom, etter hvert som de blir eldre, i økende grad orienterer seg bort fra hjemmet, bort fra de organiserte fritidsaktivitetene, og de er mer misfornøyde med lokalmiljøet. Sammenliknet med ungdomstrinnet er det færre på videregående som er fornøyd med foreldrene sine. Samtidig bruker de eldste mer tid med venner utenfor hjemmet og mer tid på digitale skjermaktiviteter. Særlig store aldersforskjeller finner vi for organiserte fritidsaktiviteter, treningsvaner og i bruken av rusmidler. Mens majoriteten på ungdomstrinnet er med i en fritidsorganisasjon gjelder det under halvparten i videregående. Parallelt ser vi at mye av treningen flyttes fra idrettslagene til de kommersielle arenaene (helsestudio e.l.) i løpet av ungdomstiden. Mens omfanget av helseplager flater ut i overgangen til videregående, øker bruken av rusmidler markant. Det er relativt uvanlig at ungdomsskoleelever har drukket seg beruset. I videregående er det å være beruset derimot noe de fleste avgangselevene har erfaring med. På liknende måte er hasjrøyking et svært marginalt fenomen blant de yngste, mens prosent av guttene i VG3 har prøvd hasj eller marihuana. Det er også betydelig flere på videregående som røyker sigaretter enn på ungdomstrinnet. Ungdata, Nasjonale resultater 14 (NOVA rapport 7/15) 6

7 3: UNGDOMSTRINNET GRIMSTAD SAMMENLIGNET MED LANDET OG AUST AGDER I hovedsak er ungdommene på ungdomstrinnet (8.. trinn) i Grimstad relativt lik «Norge» og Aust-Agder på de fleste tema og spørsmål undersøkelsen tar opp. Under belyses noen tema hvor ungdomsskoleelevene i Grimstad avviker fra landet, men først undersøkelsens mest utfordrende tema nemlig helse. Psykiske plager og ensomhet Ulike former for helseplager og da særlig psykiske helse og ensomhet, er et økende problem blant unge i landet, også i Grimstad. Det er store kjønnsforskjeller i utbredelsen av psykiske plager, se blant annet kapittel 7. Diagrammet under depressivt - fanger opp andelen som i gjennomsnitt har vært «ganske mye plaget» eller svært mye plager» av følgende ting sist uke: «Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting»: Ikke høy grad av depressivt 12 Høy grad av depressivt Depressivt 88 Ikke høy grad av depressivt 12 Høy grad av depressivt 88 Ikke høy grad av depressivt Aust-Agder Norge Grimstad 12 Høy grad av depressivt «Definisjon depressivt Psykiske plager omfatter mange ulike forhold. I Ungdata finnes et sett av spørsmål, som har vært brukt i mange selvrapporteringsundersøkelser for å fange opp det som psykologer omtaler som depressivt eller depressive symptomer. Ungdommene ble bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på framtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret deg for mye om ting». Svaralternativene var: «Ikke plaget i det hele tatt», «Lite plaget», «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget». I Ungdata har vi brukt svarene på disse seks spørsmålene for å identifisere en gruppe som er mye plaget, det vil si de som i «gjennomsnitt» oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av samtlige seks symptomer disse utgjør andelen med «depressive symptomer». Det er viktig å presisere at Ungdata ikke nødvendigvis fanger opp de som ut fra kliniske kriterier regnes som depressive eller har depressive lidelser. Fra 14 måles også forekomsten av angstsymptomer i Ungdata.» Ungdata, Nasjonale resultater 14 (NOVA rapport 7/15) 7

8 Helseplagene som samlet beskrives som «depressivt» i undersøkelsen, øker med alder. Mens Grimstad (16) ligger under landet og Agder for «depressivt» på trinn 8 og 9, gjør Grimstad et «hopp opp» og forbi landet/aust- Agder på. trinn. Hva dette spranget fra 9. til. trinn i Grimstad er uttrykk for, vet vi ikke Depressivt : Andel som i gjennomsnitt har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtid Høy grad av depressivt Høy grad av depressivt Høy grad av depressivt Høy grad av depressivt 8. trinn 9. trinn. trinn 1.vg Norge Aust-Agder Grimstad «Psykiske plager Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store omveltninger både kroppslig og mentalt. De unge skal finne ut hvem de er og hva de står for, og møter nye krav og forventninger. Mange unge sliter psykisk i perioder. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, men for noen blir de varige. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen har flere vært bekymret for utviklingen av ungdoms psykiske helse. Om psykiske problemer øker blant unge, gir forskningen ingen entydige svar på. Det er likevel flere studier som tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter. Det har dessuten vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Generelt er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte, øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse. I Ungdata er det mange spørsmål om psykisk helse. Noen av spørsmålene fanger opp depressive symptomer. Hvor mange svarer at de er plaget av dette?» Ungdata, Nasjonale resultater 14 (NOVA rapport 7/15) Lite plaget/ikke plaget Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: "Har du vært plaget av ensomhet i løpet av sist uke?" 18 Veldig mye plaget/ganske mye plaget 82 Lite plaget/ikke plaget 18 Veldig mye plaget/ganske mye plaget 84 Lite plaget/ikke plaget Aust-Agder Norge Grimstad 16 Veldig mye plaget/ganske mye plaget 8

9 Ungdomsskoleelevene i Grimstad bruker mindre tobakk og rusmidler og ruser seg mindre enn landssnittet. Over år har bruk av tobakk og rusmidler i ungdomsmiljøene i Norge gått ned. Andelen som oppgir at de har brukt ulike former for tobakk og rusmidler er gjennomgående noe lavere i Grimstad på ungdomstrinnet enn vanlig ellers i landet. I dag er brukere av dette en marginal gruppe blant de unge i Grimstad. Røyker Snuser Får lov til å drikke alkohol Grimstad Norge På Fevik ungdomsskole (8 %) er det flere som snuser daglig eller ukentlig enn på de andre skolene (2-3 %). Mens 79 % på Fevik ungdomsskole aldri eller bare noen få ganger har smakt alkohol, omfatter dette 88-9 % på de andre u-skolene. På Fevik får 9 % lov til å drikke av foreldrene mot 3-5 % på de andre skolene. Drukket seg beruset Blitt tilbudt hasj Brukt hasj Ungdommene i Grimstad er fornøyd med kulturtilbudet og lokaler til å treffe andre unge Spørsmål: «Tenk på områdene rundt der du bor. Hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder lokaler til å treffe andre unge på fritida?». I Grimstad svarte hele 71 % svært bra/nokså bra på spørsmålet, «kun» 48 % i landet. 57 % av Aust- Agderungdommene er fornøyd med lokaler for ungdom. Fornøyd med lokalmiljøet Nok lokaler for å treffe andre unge Bra tilbud av idrettsanlegg Godt kulturtilbud Grimstad Norge Grimstad-ungdommen (63 %) er også mer fornøyd med kulturtilbudet enn landsgjennomsnittet (57 %) og mange andre Aust-Agder ungdommer (54 %). Godt kollektivtilbud Trygt nærområde Ungdommene i Grimstad er mindre sammen med venner privat enn ellers i landet Det er mindre uformell kontakt i form av gjensidig hjemmebesøk mellom ungdommene i Grimstad enn vanlig ellers i landet. Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «vært sammen med venner hos meg» er i Grimstad 28 %, 37 % for landet og 31 % for Aust-Agder. Og det samme mønsteret er til stede når spørsmålet er «sammen med venner hos dem»: 38 % i Grimstad, 48 % i landet og Aust-Agder 38 % Grimstad Norge Fortrolig venn 9 9 Fornøyd med vennene Fornøyd med foreldrene Med venner hos meg Med venner hos dem Sosial på nettet

10 Grimstadungdommen er høyforbrukere av organiserte fritidsaktiviteter Andel som har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i ulike fritidsorganisasjoner sist måned (se diagram), er høyere i Grimstad (71 %) enn ellers i landet (64 %) og i Aust-Agder (66 %). Grimstadungdommen bruker noe mer tid på skolearbeid i uka, men mindre i helgene enn landssnittet Mens 82 % av ungdommene i Grimstad (og Agder) bruker 3 minutter eller mer i ukedagene på skolearbeid, er snittet for landet 76 %. Grimstadungdommene er imidlertid mer tilbakeholden med å bruke helgene til skolearbeid enn andre steder; 31 % mot landsnittet på 43 % Andel som har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner sist måned: Idrettslag, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening Norge Aust-Agder Grimstad Lav/middels deltagelse (-4) Høy deltagelse (5 eller mer) Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletida)? -1/2 time 1/2-2 timer 2 timer eller mer Grimstad Aust-Agder Landet 71

11 4: RESULTATER FOR ELEVER PÅ DAHLSKE VIDEREGÅENDE, NIVÅ 1 I hovedsak er besvarelsene fra elevene på Dahlske videregående skole nivå 1 i Grimstad med svarprosent på 79, i hovedsak ganske like «landet» på de aller fleste tema som undersøkelsen dekker. Det gjelder også på temaområdet helse og trivsel som omhandler depressive sinnsstemninger, ensomhet, mobbing, ensomhet, trening, daglige helseplager og hvor fornøyd elevene er med egen helse. De fleste elevene på Dahlske skole har hjemmeadresse Grimstad, men det går også elever fra andre kommuner i Aust-Agder på skolen. Presentasjonen under avgrenser seg først og fremst til å sette fokus på noen forhold hvor videregående elever i Grimstad avviker fra gjennomsnittet for landet. Det vises også til eget kapittel om forskjeller i adferd og holdninger mellom videregående nivå og ungdomstrinnet i Grimstad. Bruk av rusmidler og tobakk er klart lavere blant elever på videregående nivå i Grimstad enn vanlig ellers i landet. Mens 7 % av landets elever på første trinn i videregående skole røyker ukentlig, omfatter dette kun 4 % i Grimstad. Og forskjellen mellom Grimstad og landet er betydelig større når det gjelder snusing. I Grimstad snuser 7 % ukentlig, i landet 17 %. Langt færre i Grimstad (28 %) har drukket seg beruset minst en gang i løpet av de siste 12 månedene enn «normalen» ellers i landet (48 %), og det samme gjelder for bruk av hasj eller marihuana; Grimstad 5 %, landet 9 %. Mens 16 % av elevene på vg i 3 Grimstad får lov til å drikke av sine forelder, gjelder dette 29 % i landet. Elevene på videregående er fornøyd med lokaler til å treffe andre unge Elevene på vg i Grimstad er, som ungdomstrinnet, langt mer fornøyde enn Røyker Får lov til å drikke alkohol Drukket seg beruset Blitt tilbudt hasj Brukt hasj 11 Snuser Grimstad Norge Drukket seg beruset Andel på ungdomstrinnet og videregående som svarer Ingen ganger «svært En eller bra» flere eller «nokså Ingen bra» ganger på spørsmålet: En eller "Tenk flere på områdene ganger rundt der du bor. Hvordan opplever ganger du at tilbudet til ungdom er når det gjelder lokaler til å Grimstad vg treffe andre unge på fritida?" Norge vg Grimstad U Norge U Grimstad VG Norge VG

12 landssnittet med lokaler til å treffe andre unge. Hvor fornøyde elevene er med slike lokaler, synker noe med økende alder, både i Grimstad og landet. Også når det gjelder kulturtilbudet for ungdom, er elevene på videregående i Grimstad (64 %) mer fornøyde enn landsnittet (56 %). Grimstadungdommen er mer aktive i organiserte fritidsaktiviteter og mindre aktive på PC-en Ungdommene ble spurt om hvem som den siste måneden hadde vært med på til sammen fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner: idrettslag, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kultur-/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. 54 % av ungdommene i Grimstad krysset for dette alternativet, 46 % på landsbasis. Det er omtrent like stor andel i Grimstad som landet (77 % og 79 %) som svarer «to timer eller mer» på spørsmålet: «Utenom skolen, hvor lang tid bruker du vanligvis på aktiviteter foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) i løpet av en dag?». Fornøyd med lokalmiljøet Nok lokaler for å treffe andre unge Bra tilbud av idrettsanlegg Godt kulturtilbud Godt kollektivtilbud Trygt nærområde Grimstad Norge Vg-elever i Grimstad bruker noe mer tid på skolearbeidet Mens 58 % av videregåendeelevene i landet bruker mer enn 3 minutter på sitt daglige leksearbeid, er tilsvarende for elever ved Dahlske videregående i Grimstad 68 %. Det er samme bruk av helgene til skolearbeid mellom Grimstad og landet (47 %). Flere tror de vil ta høyere utdanning I Grimstad tror 74 % av elevene på første trinn i videregående skole at de kommer til å ta høyere utdanning, landssnittet er 61 %. Mobbing Andelen som bruker mer eller mindre enn 3 minutter på lekseri hverdagen Under 3 minutter Sjeldnere enn hver 14. dag eller aldri Grimstad vg 12 Andel som blir Sjeldnere enn hver utsatt for plaging, 14. dag eller aldri trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida minst hver 14. dag Grimstad vg 3 minutter eller mer Mobbing Under 3 minutter Norge vg Andel som blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida minst hver 14. dag Norge vg 3 minutter eller mer

13 Grimstad skiller seg ikke ut fra landet når det gjelder omfanget av mobbing. 6 % av elevene opplever dette minst hver 14. dag. 13

14 Helse Helse er nærmere omtalt andre steder i rapporten. Se blant annet kapittel to og tre. Utfordringer på helseområdet er noe videregående trinn 1 i Grimstad har felles med resten av landet. Det gjelder både psykiske og fysiske helseplager Depressivt : Andel som i gjennomsnitt har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: "Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framti Ikke høy grad av Høy grad av depressivt Ikke høy grad av Høy grad av depressivt depressivt depressivt Grimstad vg Norge vg Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av ensomhet i løpet av sist uke? Lite plaget/ikke plaget Grimstad vg 22 Veldig mye plaget/ganske mye plaget 77 Lite plaget/ikke plaget Norge vg 23 Veldig mye plaget/ganske mye plaget 14

15 5: FORSKJELLER I ADFERD OG HOLDNINGER MELLOM UNGDOMSTRINNET OG VIDEREGÅENDE Overganger, som overgangen mellom grunnskolen og videregående skole, er viktige. Ungdom i denne fasen søker etter identitet og plattform i livet, i en fase mellom å være barn på vei til å bli voksen og selvstendig. I overgangen mellom grunnskolen og videregående endres den sosiale settingen for den enkelte på vesentlig punkt. Klassen og skolemiljøet en har vært en del av i flere år opphører og et helt nytt skal etableres på en ny skole hvor både elever og lærere og det fysiske miljø er nytt og annerledes. For noen er dette spennende og kan være frigjørende, for enkelte truende og tilvante relasjoner og miljøer er der ikke lengre. Hvilke forskjeller i adferd og holdninger mellom. trinn og første videregående trinn kan vi se i Grimstad 16? Under er det gjort et utplukk fra resultatene på noen områder som viser klare endringer i adferden til ungdommene i overgangen mellom grunnskolen og videregående nivå. Bruk av tobakk og rusmidler er lavt i Grimstad, men øker med alderen Ungdommene på både videregående og ungdomstrinnet i Grimstad har klart lavere forbruk av tobakk og rusmidler enn gjennomsnittet for landet. Innenfor kommunens grenser er mønsteret, ikke overraskende, at forbruket øker med alderen. Forskjellen mellom. trinn og 1. videregående er blant annet slik: 94 % røyker ikke på. trinn mot 88 % på videregående. Andelen som aldri eller bare noen få ganger har smakt alkohol synker fra 79 til 67 %, og andelen som ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene synker omtrent tilsvarende; fra 76 til 66 %. Mens 16 % på ungdomstrinnet hadde drukket så mye det siste året at de var tydelig beruset, omfatter dette 28 % av elevene på videregående. Status i vennemiljøet Forhold som påvirker statusen i vennemiljøet endrer seg lite i overgangen mellom grunnskolen og videregående. Det er viktigst å være til å stole på, men bra utsende, flink i idrett og god på skolen er ikke å forakte. Men når det gjelder rusmidler skjer det en holdningsendring i overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående. Det er høyere toleranse for bruk av rusmidler på videregående enn på. trinn. På ungdomstrinnet mener «kun» 9 % av elevene at å drikke seg full øker statusen i vennemiljøet litt eller mye. Blant elevene som er ett år eldre, på videregående, mener 21 % at det å drikke seg full øker statusen i vennemiljøet. Det er også langt færre på videregående enn på. trinn som mener det å drikke seg full vil minke venne-statusen («litt» eller «mye»);. trinn 6 %, videregående 41 %. Elevene bruker mindre tid til lekser på videregående enn på grunnskolens. trinn Andelen elever som bruker lite daglig tid til lekser, øker merkbart fra ungdomstrinnet til videregående. Mens 23 % av elevene på. trinn bruker under 3 minutter på skolearbeid gjelder det samme 32 % av elevene på første nivå på Dahlske videregående i Grimstad. Og det er også flest «lesehester» på ungdomstrinnet hvor 28 % daglig bruker to timer eller mer på lekser mens dette «bare» omfatter % på videregående nivå. 15

16 Mer skulking, men mindre krangling mellom elev og lærer på videregående. Andelen som har skulket de siste 12 månedene, økte fra 26 prosent på. trinn til 34 prosent på videregående 1. trinn. Når det gjelder «voldsom krangel med lærer», er endringen motsatt, fra 22 % på ungdomstrinnet til 11 % på videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten synker fra ungdomstrinnet til videregående Deltakelse i fritidsklubb (ol) de siste månedene er lavere blant elever på videregående (37 %) enn på. trinn (56 %). Det samme mønsteret gjelder deltakelse i idrettslag hvor 62 % på. trinn har deltatt de siste månedene mens dette har sunket til 42 % blant de som er ett år eldre. Når det gjelder religiøse foreninger, er det derimot lite frafall med økende alder (44-42 %). Når elever kommer over på videregående går treningsdeltakelsen i idrettslag ned, fra 45 til 27 %, men flere velger treningsstudio, fra 39 % på ungdomstrinnet til 44 % på videregående. 16

17 6: TRENDER I UNGDOMSMILJØET I GRIMSTAD - ENDRINGER FRA 13 TIL 16 Grimstad kommune gjennomførte også Ungdataundersøkelsen i 13 på ungdomstrinnet. Resultatene fra 13 kan derfor sammenlignes med årets resultater. Forskjeller i resultatene kan gjenspeile endringer i Grimstad-ungdommenes preferanser, adferd og verdier de tre siste årene. Tendensen er at ungdommene i Grimstad bruker mindre tobakk, ruser seg mindre, begår færre kriminelle handlinger, shopper mindre og er mindre uformelt sammen med venner. Depressive sinnsstemninger og ensomhet øker imidlertid svakt. Å være god på skolen har fått mer status i vennemiljøet For å oppnå status i vennemiljøet betyr det å være god på skolen noe mere i 16 enn i 13, mens moteriktige klær har noe mindre betydning. Begge disse verdiene betyr mer i jente- enn i guttemiljøene. Rusmidler har noe svekket status blant de unge de siste årene. Det «å være til å stole på» betyr mest for statusen i vennemiljøet for både gutter og jenter. Å være til å stole på Å ha et bra utseende Å være flink i idrett Å være god på skolen Å ha moteriktige klær Å drikke seg full Å røyke hasj Ungdommene bruker mer tid på leksearbeid Ungdommene bruker mer tid på lekser i 16 enn i 13. Det har særlig blitt flere som bruker mye tid, to timer eller mer, på lekser. I 13 var det 18 % av elevene som brukte to timer og mer på leksene sine, i 16 hadde dette økt til 26 %. Det er stor forskjell i gutter og jenters leksevaner. Jenter (4 %), bruker helgene dobbelt så mye til leksearbeid som guttene. Mens 38 % av jentene bruker to timer eller mer på lekser i hverdagen, gjør kun 14 % av guttene det samme. En av fire gutter bruker mindre enn 3 minutter daglig på skolearbeid. Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter øker Deltakelse i organiserte aktiviteter har økt noe fra 13 til 16, og det er fritidsklubb, idrett og religiøse foreninger som øker. Andelen jenter og gutter som deltar i organisert fritidsaktivitet er omtrent lik (73-7 %). Jentene (53 %) er noe mer aktive i religiøse foreninger enn gutter (44 %). Det er mindre skulking på ungdomstrinnet Det har vært betydelig nedgang i skoleskulkingen de siste åra. I 13 hadde 26 % av elevene skulket en eller flere ganger de siste 12 månedene, i 16 «kun» 18 %. Gutter skulker om lag dobbelt så mye som jentene, i % for guttene og 13 % for jentene. 17

18 Ungdommene er mindre uformelt sammen med venner Ungdommene er mindre sammen med venner i 16 enn i 13, det være seg ute eller i privathjem. Når det gjelder ulike former for sosialt samvær med venner er ikke forskjellene store mellom gutter og jenter, men med ett klart unntak. Mens 74 % av guttene har spilt on-line med venner størstedelen av kvelden den siste uka, er dette noe bare 12 % av jentene har brukt tida på det samme. Vært hjemme hele kvelden Vært sammen med venner hos dem Gjort noe sammen med mor og far (drevet med hobby, spill, trening e.l.) Vært sammen med venner hjemme hos meg Brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater Ungdommen er mindre på byen Ungdommen er i dag mindre ute på byen, særlig shopping, gatekjøkken og «gatehjørnet» enn i 13, men dette er fremdeles uorganiserte aktiviteter mange ungdommer deltar på. Shopping (7 %) og kafe/kaffebar er særlig sentrale aktiviteter for jentene. Nær halvparten av guttene shopper og for begge kjønn er det å kjøre bil/motorsykkel/bil noe en god del jenter (34 %) og gutter (37 %) gjør minst en gang hver uke. Shoppet eller ruslet rundt i butikker for å se Gått på kafé, kaffebar o.l. Gått på burgersted, gatekjøkken o.l. Oppholdt deg sammen med venner på et gatehjørne, utenfor en kiosk, et Kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld (kjørt for å kjøre Ungdommene bruker betydelig mindre tid på data og TV, mer på filmer /TV-serier Kun 8-9 % av ungdommen bruker i 16 mer enn 2 timer daglig på TV. I 13 var tilsvarende 22 %. To timer eller mer daglig databruk har gått ned fra 44% til 28. Å se på film eller TVserier har derimot økt de siste årene. Tilsvarende for data er 36 % for guttene og 18 % for jentene. Begge aktivitetene har gått tilbake fra 13 til 16. Utbredelsen av ulike psykiske plager og ensomhet har økt svakt fra 13 Det har vært en svak økning i utbredelsen av depressivt Bruke datamaskin utenom skolen Spille dataspill/tv-spill Bekymret deg for mye om Se på filmer/tv-serier ting Følt at alt Se er på et TV slit Lese bøker (ikke Hatt søvnproblemer skolebøker) Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt deg ensom Følt håpløshet med tanke på framtida Vært sint og aggressiv 18 Følt deg stiv eller anspent

19 og ensomhet de tre siste åene til tross for at utbredelsen av dette var høyt også i 13. Det er store kjønnsforskjeller. Mens 49 % av jentene har bekymret seg for mye om ting den siste uka, er det samme «bare» tilfelle for 22 % av guttene. 42 % av jentene har følt at alt er et slit den siste uka, 23 % av guttene. % av guttene har følt ensomhet, 23 % av jentene. Mens 11 % av guttene den siste uken har vært plaget av nervøsitet, indre uro har 24 % av jentene opplevd det samme. Forbruket av tobakk, snus og rusmidler fortsetter å synke Det har vært nedgang i bruk av tobakk og rusmidler blant Grimstadungdommen fra 13 til 16. I 16 har 87 % av jentene og guttene har aldri eller bare noen få ganger smakt alkohol. 92 % av guttene og 96 % av jentene bruker ikke snus. Det er nedgang i vinningskriminalitet, hærverk og trusler og vold. Mens 21 % av ungdommen i 13 minst en gang det siste året hadde lurt seg fra å betale på kino, idrettsarrangement, buss, tog e.l., var dette sunket til 12 % i 16. Den samme tendensen gjelder eksempelvis hærverk. Mens 13 % i 13 med vilje minst en gang i løpet av det siste året hadde ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende, var slike aktiviteter sunket til 6 % i 16. Det er noe flere jenter enn gutter som begår «mindre» vinningskriminalitet, noe flere gutter enn jenter som utfører hærverk. Når det gjelder aktiviteter som involverer politiet, er gutter mer representert enn jenter. Mens 7 % av guttene i 16 hadde vært i kontakt med politiet på grunn av noe galt de hadde gjort, galt dette kun 1 % av jentene. Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser e.l. Vært i kontakt med politiet på grunn av noe galt du har gjort Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss e.l

20 7: KJØNNSFORSKJELLER PÅ UNGDOMSTRINNET Noen av resultatene i undersøkelsen inneholder interessante kjønnsforskjeller, men på mange områder er det ingen eller relativt små nyanser i besvarelsene mellom jentene og guttene. Vi skal under se på noen av forskjellene mellom kjønnene. Foreldrene er noe strengere med jentene enn guttene om når de må være hjemme om kvelden Mens 9 % av guttene i Grimstad oppfatter at de selv bestemmer når de kan komme hjem om kvelden, er det kun 3 % av jentene som foreldrene gir dem denne friheten. Moteriktige klær og «likes» på sosiale medier er viktigere for jenters enn gutters status i vennemiljøet I undersøkelsen stilles det spørsmål om ulike forhold som kan påvirke statusen i vennemiljøet (diagram under). Besvarelsene til guttene og jentene er ganske like på flere forhold, men når det gjelder moteriktige klær og «mange «likes» på sosiale medier», betyr dette mer for status i vennemiljøet for jentene (43 % og 3 %) enn guttene (29 % og 18 %). For både gutter og jenter betyr «det å være til å stole på» klart mest for statusen i vennemiljøet. Statusen i vennemiljøet blant Grimstad-ungdommene påvirkes (blant annet) slik: Grimstad. Hva påvirker statusen i vennemiljøet? Å røyke hasj Å drikke seg full Å få mange "likes" på sosiale medier Å ha moteriktige klær Å være god på skolen Å være flink i idrett Å ha et bra utseende Å være til å stole på Øker statusen Har ingen betydning Minker statusen Når en har behov for noen å snakke med Venner og foreldre er de viktigste for ungdommen når de føler seg «utafor og trist og trenger noen å snakke med eller søke hjelp hos». Mens venner er viktigst for jentene i Grimstad, er foreldrene viktigste samtalepartner for guttene. Av de som svarte «helt sikkert» om hvem de ville oppsøkt (flere svar mulig), ville 59 % av jentene valg «venner» mot 43 % av guttene. 5 % av guttene ville valgt «foreldre», 4 % av jentene.

21 Jentene bruker mer tid enn guttene på skolearbeid utenom skoletida Grimstadungdommene bruker mer tid på leksearbeid utenom skoletid enn landet. Det gjelder både guttene og jentene, men Grimstad-jentene skiller seg mest fra «landet» som ivrige lekselesere. Det er imidlertid store kjønnsforskjeller i tidsbruk på skolearbeid. Mens 38 % av jentene i Grimstad bruker to eller flere timer på sitt daglige skolearbeid, er det kun 14 % av guttene som gjør det samme Under 3 minutter Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletid)? 1/2-1 time Gutter 1-2 timer To timer Under 3 eller mer minutter 1/2-1 time Jenter 1-2 timer To timer eller mer Mens 43 % av jentene «ofte» bruker helgene til skolearbeid, er det samme kun tilfelle for % av guttene. Norge Grimstad Grimstadgutter krangler mer med lærerne Når ungdommene blir spurt om de har gjort eller opplevd følgende de siste 12 månedene «skolen har kontaktet foreldrene dine for noe galt du har gjort» og «hatt en voldsom krangel med en lærer» - viser tilbakemeldingene klare kjønnsforskjeller. Mens jentene i Grimstad er omtrent på landssnittet, avviker guttene klart fra landet. 26 % av guttene i Grimstad har kranglet voldsomt med lærer en eller flere Hatt en voldsom krangel med en lærer Ingen ganger Gutter En gang eller mer Norge Ingen ganger Grimstad Jenter En gang eller mer ganger siste år, landssnittet er 18 % og «kun» % av jentene i Grimstad har hatt tilsvarende krangler. 27 % av guttene i Grimstad har opplevd at skolen har kontaktet foreldrene for noe galt de har gjort, kun 5 % av jentene har opplevd det sammen. Jentene i Grimstad ser i større grad enn guttene for seg at de vil ta høyere utdanning Ungdommene ble spurt om hvordan de så for seg fremtiden. 71 % av jentene ser for seg at de vil ta utdanning på universitet eller høyskole, 51 % av guttene svarte ja på dette. Jenter shopper og går på kafe Ungdommene skulle krysse av på en liste med ulike aktiviteter de hadde gjort en eller flere ganger sist uke. Den største forskjellen mellom gutter og jenter fremkom på spørsmål om shopping og kafe/kaffebar besøk. Jentene hadde langt høyere avkryssing på disse aktivitetene enn guttene. 7 % 21

22 av jentene hadde shoppet, 49 % vært på kafe el. Mange gutter shopper også, men «kun» 49 %, og 27 % hadde vært på kafe. Gutter og jenter bruker like mye tid bak skjerm, men mediebruken er forskjellig Det er lite forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder tid bak en eller annen skjerm. Grimstadungdommene bruker noe mer tid bak skjerm enn «landet». Det er type skjermaktivitet som skaper kjønnsforskjeller. Spill på data online er en aktivitet som skiller jenter fra gutter så definitivt! Hele 74 % av guttene har minst en gang den Utenom skolen, hvor lang tid bruker du vanligvis på aktiviteter foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) i løpet av en dag? Under 1 time 1-2 timer 2-4 timer Mer enn fire timer Gutter Norge Under 1 time Grimstad 1-2 timer 2-4 timer Mer enn fire timer Jenter siste uka «spilt onelinespill med andre det meste av kvelden». Kun 12 % av jentene har gjort det samme. Jentene er storforbrukere av sosiale medier. Halvparten av jentene bruker to timer eller mer daglig på denne aktiviteten. Kun % av guttene gjør det sammen. Guttene derimot bruker mer enn to timer daglig på eksempelvis data (36 %) og dataspill/tv spill (42 %). TV titting er en aktivitet som fordeler seg ganske likt på jenter og gutter, men for begge er det kun rett under % som gjør dette daglig. Bo i oppvekstkommunen? Ungdommene ble spurt om de kunne tenke seg å bo i hjemkommunen når de ble voksne? I både Grimstad og «landet» er guttene mer positive til å bosette seg i kommunen sin enn jentene. Grimstadungdommene, både jentene og guttene, er mer positive til hjemkommunen enn gjennomsnittet i andre kommuner. «Vet ikke» - gruppen er stor Kan du tenke deg å bo i kommunen din når du blir voksen? Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Gutter Grimstad Norge Jenter 22

23 Alkoholbruk Langt de fleste ungdommene svarer «Aldri/har bare smakt noen få ganger» på spørsmålet om det hender at «du drikker noen form for alkohol»; i Grimstad 87 % for både gutter og jenter, i «Norge» %. Det er færre ungdommer i Grimstad som drikker alkohol enn hva som er vanlig mange andre steder Hender det at du drikker noen form for alkohol? Av og til, Nokså jevnt men ikke så 1-3 ganger i ofte som måneden månedlig Gutter Hver uke Norge Av og til, Nokså jevnt men ikke så 1-3 ganger i ofte som måneden månedlig Grimstad Jenter Jenter er mest tilbøyelig til bare å bruke alkohol «av og til», mens flere gutter enn jenter bruker alkohol mer «jevnlig». Hver uke Forekomsten av depressivt er tre ganger så høy hos jenter som gutter, både for landet og Grimstad Grimstad: Depressivt Andel som i gjennomsnitt har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på 94 Ikke høy grad av depressivt Gutter 6 Høy grad av depressivt 82 Ikke høy grad av depressivt Jenter 18 Høy grad av depressivt 23

24 Grimstad Depressivt og ensomhet. Veldig mye plaget/ganske mye plaget sist uke: Følt deg stiv eller anspent Vært sint og aggressiv Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom Følt deg Hatt ulykkelig, trist søvnproblemer eller deprimert Følt at alt er et slit Bekymret deg for mye om ting Gutter Jenter SELVBILDE Svar i Grimstad på "noen påstander om hvor fornøyd du er med livet ditt: "passer svært/ganske godt" Jeg er ofte skuffet over meg selv Jeg liker ikke den måten jeg lever livet mitt på Jeg er svært fornøyd med hvordan jeg er Jeg er stort sett fornøyd med meg selv Jeg liker meg selv slik jeg er Gutter Jenter «Depressive symptomer relativt utbredt Andelen som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene er høy. Mest utbredt er typiske stress-symptomer. På ungdomstrinnet har tre av ti opplevd å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller de «bekymret seg for mye om ting». 24

25 Omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene, og særlig i løpet av ungdomstrinnet. Blant jenter i. trinn og i videregående, er det nær én av fire jenter som svarer at de er så mye plaget at en kan betrakte det som tegn på depressive symptomer. Guttene er har sjeldnere depressive plager enn jentene. På hvert trinn er det to til tre ganger så mange jenter som gutter som har depressive symptomer. Angstsymptomer er mindre utbredt enn depressive symptomer. Det er likevel en god del unge som føler seg redde, nervøse eller som har lett for å klandre seg selv. Ungdataundersøkelsene viser at omfanget av depressive symptomer samlet sett ikke har endret seg stort siden begynnelsen av -tallet. Men utviklingen har vært ulik for gutter og jenter, med en økning for jenter og nedgang for gutter.» Ungdata, Nasjonale resultater 14 (NOVA rapport 7/15) Slåssing Å slåss er en gutteaktivitet. I Grimstad noe mer utbredt blant guttene enn ellers i landet. 8 6 Vært i slåsskamp (uten våpen) Fysisk aktivitet Det er små forskjeller fysisk aktivitet mellom Grimstad og landet. 4 Ingen ganger En eller flere ganger Ingen ganger En eller flere ganger Gutter Jenter Norge Grimstad Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka 1-2 ganger i måneden Sjelden/aldri Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka 1-2 ganger i måneden Sjelden/aldri Gutter Jenter Grimstad Aust-Agder Landet 25

26 26

27 8: FORSKJELLER MELLOM UNGDOMSSKOLENE I GRIMSTAD På noen områder er det forskjeller i besvarelsene mellom de fire ungdomsskolene i Grimstad. Det kan fortelle noe om forhold ved den enkelte skole, men også om forhold i lokal- og hjemmemiljøene i den enkelte skolekrets. For skolene kan forskjeller ha interesse når en ønsker å gå inn i et saksforhold for å gjøre endringer. Hva har de eksempelvis gjort på skolen med minst «depressivt» blant elevene? Forskjeller mellom skolene på hva som gir status i vennemiljøet Vi har tidligere sett at antall «likes» på sosiale medier og moteriktige klær betyr mer for status i vennemiljøet for jenter enn gutter. Det er også klare forskjeller mellom skoler på dette. «Likes» på sosiale medier og moteriktige klær betyr minst for status i vennemiljøet for jentene på Fevik skole (21 og 39 %) og mest for jentene på Holviga u-skole (35 og 53 %). På Fevik skole er det imidlertid små forskjeller mellom kjønn (23 og 36 %), mens kjønnsforskjellene er store på Holviga hvor kun % av guttene mener «likes» på sosiale medier har noe å si for statusen i vennemiljøet, 24 % for moteriktige klær. På Fjære ungdomsskole er det relativt stor aksept blant elevene for å drikke seg full Ungdommene ble spurt om det «å røyke hasj» eller «drikke seg full» påvirker statusen i vennemiljøet. Svarene viser store forskjeller mellom ungdomsskolene i Grimstad. Toleransen for disse aktivitetene er langt høyere på Fjære enn de andre ungdomsskolene Status i vennemiljøet Andelen som mener at det "å røyke hasj" eller "drikke seg full" ikke har betydning for eller øker statusen i vennemiljøet: På Fjære er det kun 57 % av guttene som mener at å drikke seg full minker statusen i vennemiljøet. Det Fevik ungdomsskole Fjære ungdomsskole Grimstad samme med «å røyke hasj» ungdomsskole (59 %). For jentene er Å røyke hasj Å drikke seg full tallene 51 % for «full», 7 % for hasj. 16 % av jentene på skolen mener statusen øker i vennemiljøet når en drikker seg full. Holviga skole På Grimstad ungdomsskole er tallene annerledes. Her har omgang med hasj og alkohol langt sterkere negative følger for ungdommenes status i vennemiljøet. Å drikke seg full minker statusen for 72 % av guttene, for 76 % av jentene. Å røyke hasj påvirker vennemiljøstatusen negativt for 8 % av guttene, for 83 % av jentene. På Holviga ungdomsskole mener 93 % av jentene at hasjrøyking senker statusen og 83 % av jentene mener det samme om fyll. 27

28 «Voldsom krangel med en lærer» Forskjellene mellom skolene er stor om elevene har hatt en voldsom krangel med en lærer de siste 12 månedene, og det er store kjønnsforskjeller. Hva fenomenet «voldsom krangel med en lærer» er og skal forstås, om det er uttrykk for noe negativt eller positivt, ligger utenfor denne rapporten å gå inn i. Her konstaterer vi bare fenomenet. Mens 39 % av guttene på Fevik skole har hatt en heftig krangel med lærer minst en gang det siste året, omfatter dette kun 14 % av guttene på Fjære. Det er påfallende stor forskjell mellom gutter og jenter på Fevik skole. Kun 9 % av jentene på Fevik (7 % på Grimstad Hvor mange (gutter og jenter) som en gang eller mer siste 12 måneder har: (%) Fevik-u Fjære-u Grimstad-u Holviga-u Hatt en voldsom krangel med en lærer Skolen har kontaktet foreldrene dine for noe galt du har gjort Skulka skolen ungdomsskole) har kranglet voldsomt med lærer, mens % av jentene på Holviga har opplevd det samme. Trivsel og arbeidspress Mens 18 % av elevene på Fevik skole er uenig i at «lærerne bryr seg om meg», er det kun 7 % av elevene på Holviga ungdomsskole som mener det samme. Opplevelsen av å «passe inn blant elevene på skolen» er også forskjellig mellom skolene. 17 % av elevene på Fevik er «helt» eller «litt uenig» i det. På Holviga er det 8 % av elevene som opplever det samme Fevik ungdomsskole Skole, trivsel og arbeidspress. Andelen som er helt eller litt uenig i at: Fjære ungdomsskole Lærerne mine bryr seg om meg Grimstad ungdomsskole Holviga skole Det er mange som forventer at jeg skal gjøre det godt på skolen Jeg føler at jeg passer inn blant elevene på skolen Jeg trives på skolen 28