Arild Aspøy. Fredsfyrster. Thriller

Transkript

1

2 Arild Aspøy Fredsfyrster Thriller

3

4 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2011 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

5 Til leserne Denne historien ble ferdigskrevet en uke før 22. juliangrepene på Utøya og Regjeringskvartalet i Oslo. Sentrale temaer i romanen er nettopp den typen grusomheter som der ble begått. Da dette ble skrevet, var Norge forskånet fra slike hendelser som hadde rammet flere andre land. Landet som mange betraktet som en idyll, ble plutselig en del av en brutal verden. Denne boken handler blant annet om dem som trodde at noe slikt kunne skje. I likhet med det som er tilfellet i alle andre fortellinger, er sannhetsgehalten i denne romanen en opplevelse som skapes i møtet mellom leserens egne kunnskaper og teksten. Det meste i denne historien er fantasi, men noe av teksten omtaler faktiske personer, organisasjoner, steder, hendelser, kjemiske stoffer, forskningsresultater og teknologier. Et par presiseringer vil sannsynligvis være til hjelp: Alle hovedpersoner er oppdiktete. Det finnes blant annet ingen Nobelsjef, eller noen stilling med den tittelen. Den Nobelsjefen som omtales i denne boken, er på alle måter

6 en fiktiv skikkelse. Noen organisasjoner, bedrifter og institusjoner er fiktive, andre finnes. Blant de som faktisk eksisterer, er Nobels fredspris, Nobelkomiteen, Nobelinstituttet, Regjeringens sikkerhetsutvalg, Koordineringsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU), Department of Homeland Security/Intelligence and Analysis (DHS/IA), Office of Human Research Protection, Channel 4, BBC. Noen andre relevante fakta: Den største massakren begått av sivile enkeltpersoner er Utøya-massakren 22. juli Før den tid var det skolemassakrene i USA som hadde krevd flest menneskeliv og gjort størst inntrykk. I USA har det vært åtte store skolemassakrer siden tragedien på Columbine Highschool i 1999 hvor 13 mennesker ble drept. Den største av massakrene hittil er drapene på Virginia Technical University i 2007, der Cho Seung Hui drepte 32 medelever og lærere. Det har også vært flere massakrer på andre steder, som for eksempel militærbaser. I november 2009 drepte en major 13 personer på en militærbase i Texas. Også i Europa har det vært flere skolemassakrer, den største av disse skjedde i Winnenden i Tyskland i mars 2009, da en 17 år gammel elev drepte 16 personer inne på sin tidligere skole og i nabolaget. I november 2007 ble åtte personer drept på Jokela videregående skole utenfor Helsinki. Den Norske Nobelkomité består av fem medlemmer som er utpekt av Stortinget. Komiteen administreres av Nobelinstituttet. Denne komiteen velger vinneren av Nobels fredspris. Før Nobelkomiteen velger en vinner foretas det en utredning, som vanligvis blir gjennomført av en eller flere norske professorer. Disse rådgiverne er konfidensielle, det samme er mandatet de arbeider under og rapporten de leverer. Den professoren som omtales i

7 denne boken er fiktiv, som altså de fleste andre personene i boken er. Oxytocin er et kjemisk stoff av typen neuropeptider som produseres i hjernen, og som har vist seg å ha en rekke positive effekter på blant annet sosiale relasjoner og følelser som empati og tillit. Under medisinske forsøk har det vist seg å være mulig å manipulere følelsen av tillit til andre mennesker ved å øke eller svekke oxytocin-nivået. Tilliten kan reduseres ved å senke mengden oxytocin i hjernen. Office of Human Research Protection er en statlig organisasjon i USA som godkjenner alle forskningsprosjekter som omfatter undersøkelser på mennesker.

8 I

9 1 Virus Noen mener at denne historien begynte med en ung massemorders bisarre ritualer og dødsdans foran sine ofre. Andre hevder at den startet med en rik manns første tanker om at han snart hadde nok penger. Det er likevel mest naturlig å begynne historien med en person som til slutt visste mer om disse hendelsene enn noen andre. Det var en spesiell dag for henne, og den var ennå ikke over. Siri Tune kjørte hjemover fra møtet med sengekameraten, en sammenkomst som hadde vært dypt tilfredsstillende, som hun hvisket da hun gikk fra ham på hotellrommet. Denne gangen også. Da hun nærmet seg Oslo sentrum, så hun at den fallende solen laget en fiolett stripe på himmelen, like over åsen vest for byen. Under dette feltet lå det et bånd av gylne, lette skyer. Det blir sikkert ikke bedre enn dette, tenkte hun. Et kort møte med en velbygd mann og en pen solnedgang. Jeg krever ikke mer. Hun tok telefonen for å sjekke en melding, da et

10 vogntog kom gjennom dødvinkelen i speilet og opp i nakken hennes, et par centimeter fra øreflippen. Hun slapp telefonen mens hun rykket i rattet. Bilen gynget da den svingte inn på de levendes side av veien. Det var altså en slik dag, da de gode opplevelsene og pene omgivelsene kom til å minne henne på hvor skjørt alt var. Hvor kort avstand det var til avgrunnen. En dag som var full av signaler om ting som kom til å skje. Tidligere den samme dagen hadde hun hørt om saken for første gang. Hun hadde ringt Berger for å stille et banalt spørsmål, gjøre en innsats for å holde kontakt med en kilde. Spørsmålet gjaldt Schengen-databasens register over ettersøkte personer. Berger svarte unnvikende på om han hadde adgang til den basen, før han begynte å lette hjertet sitt for noe helt annet, noe som bekymret ham. Han hadde sagt nei til en jobb, og det burde han sannsynligvis ikke gjort. Hva ville de ha? spurte hun. Oppdragsgiverne. Nettverksinformasjon, sa han. De vanlige observasjonene. Hvem objektet kjente, jobbet med, var gift med. Finanser, kriminelt rulleblad, rusmidler. Og bevegelsene hans. Den ivrige strømmen av detaljer var uventet og nesten mistenkelig, men hun avbrøt ikke. Noen mer avanserte variabler også, fortsatte Berger. Omdømmeanalyser, sosial nettverksrisiko. Men det virket egentlig som en standard bakgrunnssjekk, det var ikke det som var problemet. Nei vel? sa hun. Det var uoversiktlig. En stor operasjon, mye ressurser, mange folk. Men jeg skulle bare kartlegge nettverket og bevegelsene. En stor operasjon mot hvem? Den overraskende åpenheten ble erstattet av den vanlige knappheten. Jeg vet ikke, Siri. Det kom aldri så langt. Jeg vet bare