Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21 Økonomiplan med budsjett for 2017 Fylkesrådmannen sine kommentarar Skal behandlast i: Hovudutvala 14. november 2016 Fylkesutvalet 22. november 2016 Fylkestinget 13. desember 2016

22

23

24

25

26 FYLKESRÅDMANNENS FORORD... 4 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett for 2017 for Møre og Romsdal fylkeskommune INNLEIING Status ved inngang til økonomiplanperioden Arbeidet med økonomiplan med budsjett for Sentrale utviklingstrekk Møre og Romsdal Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) OPPSUMMERING OG TALDEL Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan Taldelen av framlegget RAMMEVILKÅR Kommuneloven Regional planstrategi er lagt ut til høyring Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Lønns- og prisføresetnader Pensjonspremiar Finansinntekter Inntekter av likviditet og kapitalfond Aksjeutbytte Ansvarlege lån Overskott av konsesjonskraftinntekter Budsjettreservar HOVUDOVERSIKT Økonomisk oversikt Generelt om driftsrammene Profilen i framlegget Framlegg til netto driftsrammer Sektorane sine budsjettdelar KOSTRA-tall samanlikningar av fylkeskommunane i landet Investeringar Kort om investeringane Kapitalinnskott i KLP Tilbakebetaling av forskottering av fylkesvegar Finansiering av investeringane Overføringar til investeringsbudsjettet

27 4.4.2 Låneopptak Finansieringsutgifter og gjeld Lånegjeld Rente- og avdragsutgifter Fondsmidlar Avsetning og bruk Generelt Kapitalfondet Infrastrukturfondet Andre disponible fond Oppsummering Tiltak for å få balanse Bruk av disponible driftsfondsmidlar...40 Del II Nærare om framlegg til økonomiplan med budsjett 2017 for den enkelte sektor SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Endring i driftsramma Investering Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D02 Politisk verksemd Endring av driftsramma Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D03 Stabsfunksjonar Administrasjonsavdelinga Juridisk avdeling Plan- og analyseavdelinga Endring av driftsramma UTDANNING Mål og hovudutfordringar for utdanningssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan Investeringar Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar

28 7 TANNHELSETENESTENE Mål og hovudutfordringar for tannhelsesektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme...72 D09 Tannhelsetenestene Framlegg til økonomiplan Prioriterte område...73 Arkivering av papirjournalar...77 Pasientskadeerstatning Investeringar Tannlegeutstyr Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar KULTUR Mål og hovudutfordringar på kultur- og folkehelseområdet Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D10 Kulturtenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING Mål og prioriteringar for arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling Framlegg til økonomiplan SAMFERDSEL Mål og hovudutfordringar for samferdselssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D12 Samferdselstenester Framlegg til økonomiplan Investeringar

29 FYLKESRÅDMANNENS FORORD Møre og Romsdal fylkeskommune ein tydeleg medspelar Fylkesplan vil legge klare føringar for Møre og Romsdal fylkeskommune sitt arbeid dei komande åra. Som regional utviklingsaktør, tenesteleverandør og samfunnsutviklar, er det avgjerande at vi har eit langsiktig perspektiv både på drift og investeringar. Fylkesplan har tre innsatsområde; kultur, samferdsel, kompetanse og verdiskaping. Desse satsingsområda er innarbeidd i økonomiplan med mellom anna ei auka satsing på musea, betra og meir tilrettelagt kollektivtilbod, oppstart av investering i Nerlandsøybrua og Nordøyvegen, rehabilitering av Godøytunnelen, oppretting av både eit regionalt forskingsfond og eit byutviklingsfond. Statens vegvesen har utarbeidd ei oversikt over tiltak som må gjennomførast for at tunnelane skal vere i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta. Dette er tiltak som må prioriterast høgt. Samla kostnad for naudsynte tiltak er rekna til i overkant av 1,1 mrd. kroner. Med dei løyvingane til tunnelar som ligg inne i framlegget til økonomiplan for , må det setjast av mill. kroner til tunnelutbetring kvart år i perioden Tunnelsikkerheitsforskrifta er eit minimumskrav. I 2017 får vi 48 mill. kroner i statlege overføringar til sikring av tunnelar, og vi fekk tilsvarande beløp for 2015 og På grunn av eit høgt drifts- og investeringsnivå, er desse midlane brukt til å balansere driftsbudsjettet framfor i investeringsbudsjettet til tunnelsikring. Møre og Romsdal fylkeskommune sine økonomiske utfordringar framover kan vi summere opp som følgjer: Krav til gjennomføring av store investeringar i sikring av tunnelar Igangsetting av Nordøyvegen Omfattande behov for investeringar og vedlikehald på fylkesvegnettet Omfattande behov for investeringar i skolebygg Manglande dekning av auka hurtigbåt- og ferjekostnader frå staten Truleg auka kostnader knytt til nye ferjeanbod med miljøkrav Ingen reell balanse i økonomiplan utan bruk av driftsfond i 2017 og 2020 Allereie høg lånegjeld som belastar drifta ved inngangen til ny økonomiplanperiode Møre og Romsdal fylkeskommune vil ha eit høgt drifts- og investeringsnivå dei neste fire åra. Nivået for åra 2017 og 2020 er høgre enn vi har frie inntekter til å handtere, og for desse to åra av økonomiplanen må vi saldere budsjettet ved bruk av driftsfond. Det betyr at drifts- og investeringsnivået ligg for høgt i høve til dei rammeoverføringane vi får frå staten og prognosen på skatteinntektene. Bruk av fond til å balansere dei årlege budsjetta er ikkje eit berekraftig opplegg på sikt. Når vi bruker opp driftsfonda våre, mister vi ikkje berre reservar, men vi mister også fleksibilitet og handlefridom. Vi må derfor fram mot neste rullering av økonomiplanen arbeide for å få balanse i drifta utan bruk av driftsfond frå 2020 og vidare framover. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann 4

30 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett 2017 for Møre og Romsdal fylkeskommune 5

31 1 INNLEIING 1.1 Status ved inngang til økonomiplanperioden Møre og Romsdal fylkeskommunes økonomi har vore i balanse dei seinare åra. Rekneskapsresultata kjem av auka rammeoverføringar, rammestyringssystemet og god økonomistyring i heile organisasjonen, samt høge skatteinntekter. Økonomisk stabilitet og handlefridom har vore avgjerande for dei gode tenestene fylkeskommunen leverer. Kommunesektoren sine inntekter 2016 I revidert nasjonalbudsjett 2016 vart anslaget på inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren samla oppjustert med 0,7 mrd. kroner samanlikna med anslaget i nasjonalbudsjettet for Anslaget på pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren for 2016 vart justert ned frå 2,7 prosent i nasjonalbudsjettet til 2,6 pst. i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringa skuldast at anslaget for lønnsveksten vart satt ned frå 2,7 til 2,4 prosent. Isolert sett bidrog dette til ein auke av den reelle inntektsveksten i 2016 med vel 400 mill. kroner. Fylkeskommunane sin del av dette var på ca. 15 prosent, dvs. 60 mill. kroner. I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett 2017 seier ein at ny informasjon om skatteinngangen tyder på at anslaget for kommunesektoren sine skatteinntekter som vart gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2016 er 3,8 mrd. kroner for lavt. Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytarar for inntektsåret 2015, som truleg skuldast tilpassingar i forkant av skattereforma frå Oppdatering av prognose for 2016 for Møre og Romsdal fylkeskommune For Møre og Romsdal fylkeskommune opprettheld vi prognosen for skatteinntektene i sak T-54/16 Økonomirapportering per 2. tertial Utviklinga i skatteinntektene for Møre og Romsdal fylkeskommune viser ein lågare vekst enn gjennomsnittet totalt for fylkeskommunane. I etterkant av utarbeidinga av sak T-54/16 Økonomirapportering per 2. tertial 2016 har Møre og Romsdal fylkeskommune fått anslag for reguleringspremien i KLP for året og for premieavviket. Anslaga viser ein innsparing på reguleringspremien på 9,7 mill. kroner (kommunisert i fylkesutvalet). Anslag for premieavviket for 2016 gir motsett effekt, meirutgift på 20,2 mill. kroner. Totalt gir dette ein nedjustering av prognosen for året frå eit meirforbruk på 2,6 mill. kroner til eit meirforbruk på 13,1 mill. kroner i Arbeidet med økonomiplan med budsjett for 2017 Arbeidet med økonomiplan med budsjett for 2017 starta med sak T-42/16 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan som vart behandla av fylkestinget 13. juni Den 8. november legg fylkesrådmannen fram forslag til økonomiplan med budsjett for 2017, og 14. november vert framlegget behandla i hovudutvala. 22. november vil fylkesutvalet leggje fram si innstilling til økonomiplan med budsjett for Fylkestinget vedtek økonomiplan med budsjett for 2017 den 13. desember

32 1.3 Sentrale utviklingstrekk Møre og Romsdal Møre og Romsdal vil dei neste fire åra stå ovanfor fleire samfunnsutfordringar som kan få konsekvensar for fylkeskommunen si verksemd. Desse er m.a. omtalt i dokumentet «Utviklingstrekk for Møre og Romsdal», i RISS og Fylkesstatistikk Fylkesrådmannen vil her trekke fram følgande: Fylket har ein god, men sårbar folketalsvekst. Framleis vekst er avhengig av innvandring, noko som igjen er avhengig av konjunkturar, behovet for arbeidskraft og variasjonar i flyktningstraumen. Innvandringa gir oss eit nytt mangfald, og gjer integreringsarbeidet viktig. Det er svært ulik utvikling i kommunane. Nokre stader i fylket handlar det om å leggje til rette for folketalsvekst, andre stader om å halde oppe busetjinga og folketalet. Veksten er størst i byane og omlandskommunane. Vi ser at mange kommunar særleg på Nordmøre er demografisk sårbare, ein situasjon som blir forsterka av lågt utdanningsnivå og nedgang i sysselsetting. Fylket har framleis negativ netto innanlandsflytting. Vi taper ein stor del av ungdomskulla våre, og vi har kvinneunderskot. Trivsel i barne- og ungdomsåra påverkar den framtidige bulysta i fylket. Å legge til rette for at barn og unge får ein god oppvekst er eit samfunnsansvar for både fylkeskommunen, kommunane og staten. Petroleumsnæringa og den eksportretta industrien har vore ei sterk drivkraft for næringsutviklinga i fylket. Det gjer oss sårbare for internasjonale konjunkturar og endringar i oljeprisen. Møre og Romsdal har vore blant fylka med lågast prosentdel arbeidsledige, men det siste året har arbeidsløysa auka meir her enn landsgjennomsnittet og vi har no høgare arbeidsløyse enn landsgjennomsnittet. Fylket har ein svært kjønnsdelt arbeidsmarknad, og vi har relativt sett få statlege arbeidsplassar samanlikna med andre fylke. Større breidde i arbeidsmarknaden vil gjere det meir attraktivt å busette seg i Møre og Romsdal. Bu- og arbeidsmarknadsregionar utviklar seg i stadig sterkare grad rundt byar og større tettstader. Busetjing, arbeidsplassar, kultur- og fritidsaktivitetar, handel, samferdsel og utdanning/forsking veks fram i tilknyting til byane. Byutvikling i Molde, Ålesund og Kristiansund er derfor viktig for heile regionen. Den kanskje viktigaste faktoren for at fylket skal lykkast over tid, er at vi klarer å utvikle og trekke til oss den kompetansen som arbeidslivet treng. Det er venta stort behov for fagutdanna arbeidskraft, lærarar og helsepersonell. Det krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet og som klarar å få elevane til å fullføre med vitnemål eller fag- og sveinebrev. 7

33 1.4 Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) Når vi ser lenger framover enn komande økonomiplanperiode, er det utviklingstrekk som fylkeskommunen må ta omsyn til og fleire forhold som vil påverke den fylkeskommunale økonomien. Rammetilskotet Møre og Romsdal fylkeskommune mottek frå staten utgjer i saman med skatteinntekter den ramma fylkeskommune skal planleggje drifta innanfor. Brukar ein meir til drift enn disponible frie inntekter, lever ein «over evne» og legg opp til ein økonomi som ikkje er berekraftig på sikt. Gjennomførte investeringar dei siste åra med tilhøyrande låneopptak, og vedtekne investeringsplanar både innan skole- og samferdselssektoren bind opp Møre og Romsdal fylkeskommune sin økonomi langt fram i tid. Lånegjelda per var på om lag 3,9 mrd. kroner og vi betalar rundt 270 mill. kroner i renter og avdrag per år. Og det med eit veldig lågt rentenivå. Ved utgangen av 2016 vil lånegjelda ha steget til 4,3 mrd. kroner. Stiger lånerenta med 2 prosentpoeng, må Møre og Romsdal fylkeskommune finansiere auka driftskostnader på i overkant av 85 mill. kroner per år. Per i dag har vi ikkje økonomisk handlingsrom i drifta til å handtere ei slik auke i rentenivået. Møre og Romsdal fylkeskommune må i komande økonomiplanperiode prioritere strengare når det gjeld kva for investeringsprosjekt ein skal satse på. Vi må vurdere om nokre av investeringsprosjekta kan utsetjast. Vi må også sjå på om enkelte av allereie vedtekne prosjekt likevel ikkje kan gjennomførast. Investeringsbehov for dei vidaregåande skolane Vi viser til sak T-44/16 Investeringsplan for fylkeskommunale bygningar. I denne investeringsplanen er det synleggjort eit totalt minimumsbehov på 2,032 mrd. kroner til investering i skolebygg den neste 10-års perioden ( ). Prioriteringane i investeringsplanen ligg til grunn for foreløpig investeringsbudsjett for åra i denne saka. Vi viser også til sak T-15/16 Vidaregåande skolar i Møre og Romsdal fylkeskommune bygningsmessig tilstandsvurdering som synleggjer eit behov på om lag 800 mill. kroner til vedlikehald av skolar. Gjennom arbeidet med en eigedomsstrategi for Møre og Romsdal fylkeskommune har det kome fram at fylkeskommunen har eit akutt vedlikehaldsetterslep på ca. 300 mill. kroner. Det trengs derfor 30 mill. kroner i investeringsbudsjettet i 2017 for å få gjennomført dei akutte tiltaka. Eigedomsstrategien vil være ferdig i desember 2016 og først då vil behovet frå 2018 til 2020 vere klart. Foreløpig er det også foreslått ein auke i driftsbudsjettet til vedlikehald av bygg på 5 mill. kroner per år, jf. omtale under fylkestingsramme D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling. Vi kjem nærare tilbake til konsekvensar av eigedomsstrategien ved neste rullering av økonomiplanen. 8

34 Investeringsbehov i samferdselssektoren Etterslep vegvedlikehald og tunnelsikkerheit Innanfor samferdselssektoren dekkjer overføringane frå staten på langt nær kostnadsauken til drift/vedlikehald av fylkesvegnettet. Det har over tid gradvis oppstått eit betydeleg forfall på fylkesvegnettet, sett i forhold til anbefalt standard. For Møre og Romsdal fylkeskommune er det registrert eit samla behov på om lag 5,9 mrd kroner. Av dette utgjer om lag 4,6 mrd. kroner investeringar i bruer, tunnelar og ferjekaier og 1,3 mrd. kroner drift- og vedlikehald. I følgje SVV er det m.a. behov for asfaltlegging tilsvarande mill. kroner per år for ikkje å auke forfallet ytterlegare. For er det avsett 61 mill. kroner til dekkelegging kvart år. I 2017 fekk Møre og Romsdal fylkeskommune tildelt om lag 122 mill. kroner via rammetilskotet til opprusting av fylkesvegnettet. Det er ein auke på 20 mill. kroner i forhold til Auken i fylkesvegmidlar dekkjer likevel ikkje på langt nær behovet, tvert i mot kjem etterslepet berre til å auke i åra som kjem. Vidare viser vi til sak T-13/16 Plan for rehabilitering av tunneler på fylkesvegnettet kor behovet for sikring av tunnelar var kostnadsberekna til 1,1 mrd. kroner. I dette framlegget til økonomiplan er det innarbeidd 355 mill. kroner til Godøytunnelen over åra I tillegg er det foreslått 160 mill. kroner i 2020 til tunnelsikringstiltak. I tillegg vil Møre og Romsdal fylkeskommune måtte ta høgde for økonomiske konsekvensar av mellom 130 og 170 mill. kroner i investering i tunnelar for åra I statsbudsjettet for 2017 vart Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 48,6 mill. kroner i kompensasjon for auka kostnader knytt til tunnelsikkerheitsforskrifta. Ideelt sett burde vi overført desse midlane til investeringsbudsjettet til direkte finansiering av tunnelsikringstiltak, m.a. til arbeidet med Godøytunnelen. Men pga. aukande lånegjeld og kostnader og auke i t.d. driftskontraktane til hurtigbåtar, i tillegg til vi fortsatt har utfordringar når det gjeld kostnadsnivået på ferjedrift, er ikkje dette mogeleg. Framover bør vi arbeide for å kunne finansiere ein større del av investeringane med eigne midlar framfor låneopptak. Fylkeskommunane vil truleg få tilført midlar frå staten til tunnelsikring også for 2018 og 2019, men deretter er det ingen lovnader om forlenging av midlane (sjølv om vi har fått forlenga perioden til gjennomføring av tunnelsikringa til ). Det betyr at vi i 2020 må redusere rammetilskotet med 48 mill. kroner. Dette er m.a. årsaken til at vi må bruke driftsfond til å saldere for budsjettet for 2020 i denne økonomiplanen, og at nivået på investeringane totalt sett må reduserast. Kostnadsauke driftskontraktar Nye kontraktar på ferjesamband dei siste åra har vist ei kostnadsauke på i gjennomsnitt prosent. I tillegg aukar trafikken på enkelte samband meir ein det som var lagt til grunn for trafikkprognosane på anbodstidspunktet. Kapasiteten blir for liten og ekstrakjøp er naudsynt for å bøte på dette. Inntektssystemet for fylkeskommunane tek ikkje omsyn til auka kostnader knytt til nye ferjekontraktar og tilleggskjøp. Regjeringa kjem tilbake til innføring av nye kostnadsnøkkelar for båt og ferje i Kommuneproposisjonen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har engasjert Møreforskning AS til dette arbeidet, og Møre og Romsdal fylkeskommune deltek i dette arbeidet som del av ei «høyringsgruppe» saman med andre «ferjefylke». I statsbudsjettet for 2017 er sektorvektene i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet basert på rekneskapstal for , og som følgje av det har Møre og Romsdal 9

35 fylkeskommune fått ei styrking av rammetilskotet med om lag 20 mill. kroner knytt til båt og ferje. I tillegg har prisen på drivstoff blir redusert det siste året som følgje av låg oljepris, og dette har ført til noko lågare kostnader knytt til ferjedrifta enn lagt til grunn i 2016-budsjettet. Det betyr at ubalansen knytt til ferjekostnader mellom føringar i inntektssystemet og faktisk forbruk har blitt redusert. Nye anbod med miljøkrav kan endre dette bilete på sikt. Møre og Romsdal fylkeskommune har to ferjestrekningar ute på anbod hausten 2016, og blir det sterk kostnadsvekst knytt til desse, får vi ei stor økonomisk utfordring. Når det gjeld hurtigbåtdrift, har vi innarbeidd ein auke på 25 mill. kroner som følgje av nye kontraktar frå Denne auken får vi ikkje kompensert frå staten for 2017, men først når rekneskapstala for blir innarbeidd som grunnlag for rammetilskotet for 2021 vil vi få dette fullt ut kompensert frå staten. I mellomtida er dette ein økonomisk utfordring som vi må dekkje sjølv. Nordøyvegen Vi viser til eige saksframlegg om Nordøyvegen til fylkestinget i desember I 2015 vart det gjennomført KS2 av prosjektet og i februar 2016 vart rapporten frå DNV GL lagt fram. Det er også gjennomført kvalitetssikring av finansieringa og finansieringsføresetnadene til prosjektet. Rapporten frå Atkins/Oslo Economics/Advokatfirmaet Føyen Torkildsen vart framlagt i september I saka har vi justert opp kostnadsramma til prosjektet til 2017-kroner. Kostnadsramma til Nordøyvegen er på 3,786 mrd. kroner (P50-verdi inkl. 10 prosent usikkerheit). Behovet i 2017 er på usikkert grunnlag foreslått til 70 mill. kroner. Fylkestinget vedtok i sak T-61/16 følgjande: «Fylkestinget tek saka til orientering. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge fram eit beslutningsgrunnlag til fylkestinget i desember for innarbeiding av Nordøyvegen i økonomiplan , inkludert lokal bompengebehandling og mogleg organisering av prosjektet i eit eige AS. I tillegg til at fylkesrådmannen synleggjer den økonomiske risikoen i prosjektet, ber Fylkestinget fylkesrådmannen legge fram ei kontantstraumsanalyse basert på følgjande: 1) 40 års ferjeavløysing og 40 års nedbetalingstid av lån. 2) Framtidige moglege rehabiliteringskostnadar skal ikkje leggast til grunn i kontanstraumsanalysa for prosjektet. 3) Nytt busstilbod for Nordøyane skal ikkje leggast til grunn. 4) Fylkestinget legg til grunn langsiktig rentesikring av lån for prosjektet. 5) Fylkestinget legg til grunn ca. 70 mill. kroner årleg med bakgrunn i frigjevne ferjekostnadar som skal leggast inn som finansiering til prosjektet over 40 år.» I dette framlegget til økonomiplan er Nordøyvegen innarbeidd i tråd med føringane frå fylkestinget i sak T-61/16. Det er likevel teke høgde for avdragskostnader i høve kommunelova og bestemmelsen om minste lovlege avdrag. SVV har oppdatert framdriftsplanen for Nordøyvegen slik at investeringsperioden totalt går over sju år, med byggjeperioden frå , og 2023 som opningsår med avslutningsløyving til prosjektet. Det inneber at den fulle verknaden av Nordøyvegen på økonomien til Møre og Romsdal fylkeskommune første kjem etter denne økonomiplanperioden. 10

36 Investeringsbudsjettet til Nordøyvegen er som følgjer: 5,5 % rente bompengelån og 3,0 % rente på MRFKs låneopptak (frå 2018) (i mill kroner) INVESTERINGSBUDSJETT NORDØYVEGEN Total inv Total investering - styringsramme Usikkerheitsavsetning Total investering - kostnadsramme Rentekostnad i byggeperioden Kostnadsramme inkl. "byggelånrente" Finansiering: Bompengebidrag (5,5 % rente) RDA- midler Haram kommune Tilskot frå kommunar Tilskot frå I.P. Huse Rentekompensasjonsmidler/fond Meirverdiavgiftskompensasjon MRFKs låneopptak til Nordøyvegen Sum finansiering Låneopptaket knytt til Nordøyvegen vil vere på totalt 2,3 mrd. kroner, der vel 1,3 mrd. kroner er låneopptak etter denne økonomiplanperioden. Oppsummering økonomiske utfordringar Omtalen over viser at fylkeskommunen har mange økonomiske utfordringar i åra som kjem. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje økonomisk berekraft til å investere i nye skolebygg samtidig som vi byggjer Nordøyveg og investerer for å fjerne forfallet på fylkesvegane og sikrar tunnelane. 2 OPPSUMMERING OG TALDEL 2.1 Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan Regjeringa legg i framlegg til statsbudsjett for 2017 opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner, tilsvarande 0,7 prosent. Vidare legg regjeringa opp til ein reell vekst i frie inntekter på 4,075 mrd. kroner, dvs. 1,2 prosent. Veksten er rekna frå anslag på inntektsnivå for 2016 i Revidert nasjonalbudsjett Årsaken til at veksten i samla inntekter er lågare enn veksten i frie inntekter er at øyremerka tilskot er foreslått redusert. Det er lagt til grunn ein prisog lønnsvekst for kommunesektoren (deflator) på 2,5 prosent frå 2016 til Veksten er foreslått fordelt med 3,625 mrd. kroner til kommunane og 450 mill. kroner til fylkeskommunane. Veksten i fylkeskommunane sine frie inntekter har m.a. bakgrunn i 200 mill. kroner til fornying og opprusting av fylkesvegar, auka lærlingtilskot på 24,5 mill. kroner og 46,1 mill. kroner til utvida rett til vidaregåande opplæring for 11

37 innvandrarar. Vidare er det foreslått at det fylkeskommunale skattøyre vert ståande på 2,65 prosent. Av auken til fornying og opprusting av fylkesvegar er Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 20,7 mill. kroner. I tillegg har Møre og Romsdal fylkeskommune i 2017-budsjettet blitt kompensert med 48,6 mill. kroner knytt til forskrift om tunnelsikkerheit. Utbetringane av tunnelane skal etter forskrifta vere fullført innan 1. januar Møre og Romsdal fylkeskommune har fått forlenga fristen til 1. januar Løyvinga frå staten gjeld truleg frå 2015 til og med Det ikkje gitt noko signal om at løyvinga blir forlenga i tråd med utvida frist for gjennomføring av tunnelsikringane. Løyvinga til fagskolane er på 30,9 mill. kroner i 2017, medan vi i 2016 fekk 34,9 mill. kroner til fagskolane. Gapet mellom statens overføring til fagskolane og Møre og Romsdal fylkeskommune si løyving til fagskolane har nå auka kraftig. Ramma til fagskolane er på 43,6 mill. kroner i Det er dermed for 2017-budsjettet ein differanse mellom statleg tilskot og Møre og Romsdal fylkeskommune si løyving til fagskolane på 12,7 mill. kroner. Den oppgåvekorrigerte realveksten for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2016 til 2017 er på om lag 47 mill. kroner, eller 1,2 prosent. Bakgrunnen for dette er at kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for fylkeskommunane er noko justert i forhold til 2016-budsjettet. Det er i statsbudsjettet for 2017 lagt til grunn nyare rekneskapstal for utrekning av sektorvektene i inntektssystemet enn i Ved oppjustering av kostnadsnøklane i inntektssystemet har Møre og Romsdal fylkeskommune bl.a. fått ein realvekst i utgiftsutjamninga knytt til ferjedrift på om lag 20 mill. kroner. I tillegg har ferjedriftskostnadene blitt redusert det siste året pga. lågare drivstoffpris, slik at underdekninga frå staten for 2017 er ikkje så omfattande som for På same tid som vi har fått meir til ferjedrift via utgiftsutjamningsordninga har vi blitt trekt om lag 24 mill. kroner i rammetilskotet pga. lågare folketalsvekst i Møre og Romsdal enn gjennomsnittet for resten av landet. Dersom drivstoffprisen held seg på same nivå som i 2016, vil underdekninga på ferjedriftsområdet om lag bli halvert i 2017 forhold til 2016, dvs. rundt mill. kroner. I dette framlegget til økonomiplan er det lagt opp til ei reell auke i driftsnivå frå 2016 til 2017 på 57 mill. kroner. Dette skuldast i hovudsak at det i 2017 er satt av 25 mill. kroner til eit byutviklingsfond, kor bykommunane Ålesund, Kristiansund og Molde samla skal setje av tilsvarande beløp. I tillegg er det foreslått 11 mill. kroner til ny ishall i Kristiansund. Vidare er budsjettet til samferdsel auka med 25 mill. kroner som følgje av nye kontraktar på drift av hurtigbåt trer i kraft i Vidare er det i denne saka lagt til grunn investeringar i perioden på 4 707,2 mill. kroner (inkl. mva). Framlegg til investeringsplan byggjer på vedteken økonomiplan , investeringsprogram for fylkeskommunale bygningar, jf. sak T- 44/16 og investeringsprogram for fylkesveg, jf. sak T-10/46 Oppsummert ser samla investeringsprogram for perioden slik ut (inkl. mva.): 12

38 SEKTOR (i mill. kroner) Sum Sum sentrale styringsorg./fellsutg. 32,5 22,5 22,5 22,5 100,0 Sum vidaregåande skolar 339,0 282,7 272,0 157, ,7 Sum fagskolar 13, ,4 Sum tannhelse 7,0 42,0 15,0 7,0 71,0 Sum samferdsel 394, ,3 980, , ,1 SUM INVESTERINGAR 786, , , , ,2 Investeringar i skolebygg er for perioden er 306 mill. kroner høgare enn same periode i økonomiplan Investeringane er innarbeidd i tråd med behov meldt i sak T-44/16 Investeringsprogram for fylkeskommunale bygg. Totalt utgjer investeringane i skolebygg 1050,7 mill. kroner i perioden Investeringane i økonomiplanperioden gjeld følgjande skolar: Romsdal vgs Fagerlia vgs Spjelkavik vgs Fræna vgs Ålesund vgs Borgund vgs Kristiansund vgs Gjermundnes vgs For åra er investeringane i fylkesvegar om lag 575 mill. kroner lågare enn i økonomiplan Hovudårsaka er at Nordøyvegen er skjøve lenger ut i tid, slik at dei store investeringsbeløpa kjem noko seinare enn føresett i gjeldande økonomiplan. Totalt er det innarbeidd 1,95 mrd. kroner i investering i Nordøyvegen i planperioden I tillegg til Nordøyvegen er det innarbeidd investering i Godøytunnelen på totalt 355 mill. kroner og 423 mill. kroner til Nerlandsøybrua. Forslag til investeringsbudsjett for tannhelsetenestene om lag på same nivå som i økonomiplan for åra Det er lagt inn 51 mill. kroner til investering knytt til kompetanseklinikkar over fireårsperioden , jf. sak T-59/13. Som følgje av innflytting i nye lokalar for Fagskolen i Ålesund i NMK2 (Norsk Maritimt kompetansesenter), er det foreslått å avsette midlar til investering i utstyr, bl.a. maskinromsimulator. Det er også forslått investeringsmidlar til oppgradering av maskinog bru-simulator ved Fagskolen i Kristiansund. Totalt utgjer dette 13,4 mill. kroner som er ei auke i forhold til gjeldande økonomiplan. I tillegg er det foreslått 8,5 mill. kroner til Ålesund vgs til investering i motorar som følgje av innflytting i nye lokalar i NMK2. Fylkeskommunen vil etter dette ha ei lånegjeld på mill. kroner ved utgangen av Dette er ein auke på over 2,5 mrd. kroner samanlikna med utgangen av Fylkesrådmannen er uroa over utviklinga av lånegjelda. Dagens investeringsnivå bind opp vesentlege driftsmidlar for å kunne nedbetale lånegjelda. Dessutan er fylkeskommunen med ei så stor lånegjeld svært utsett ved ein renteauke. 13

39 2.3 Taldelen av framlegget

40

41

42

43

44

45

46

47 3 RAMMEVILKÅR 3.1 Kommuneloven I høve Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal fylkeskommunen ein gang i året vedta eit årsbudsjett og ein økonomiplan som omfattar minst dei fire neste åra. Kapittel 8 i kommuneloven, omhandlar krav til årsbudsjett og økonomiplan. I tillegg legg forskrift om årsbudsjett for kommunar og fylkeskommunar føringar for m.a. innhaldet i årsbudsjettet. Eit heilt sentralt krav i kommuneloven er at det i økonomiplanen for kvart enkelt år skal vises dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp, jf. 44, nr. 4. Det same kravet gjeld for årsbudsjettet, jf. 46 nr. 6: «6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger.» 3.2 Regional planstrategi Regional planstrategi har erstatta fylkesplanen som det overordna lovpålagte styringsdokumentet på regionalt nivå. Planstrategien gir ei oversikt over dei største utfordringane og moglegheitene for fylket framover, og kva planar fylkeskommunen skal ha for å møte desse. Regional planstrategi vart vedtatt av fylkestinget (sak T-6/16). Planstrategien bygger på målsettingane om at Møre og Romsdal skal ha: Gode og inkluderande lokalsamfunn og byar Godt og breitt kultur- og fritidstilbod God og tilstrekkeleg kompetanse God konkurransekraft og nyskaping Gode og samfunnsutviklande samferdselsløysingar Gode oppvekst- og levekår God miljømessig berekraft For å gjennomføre planoppgåvene er ei tettare integrering med økonomiplanen heilt nødvendig. Fylkesplan I Regional planstrategi har fylkestinget prioritert å ha ein heilskapleg regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Dette gir høve til å sjå utviklinga på ulike sektorar, forvaltningsnivå og kommunar under eitt, og bringe samen aktørar frå ei rekke ulike samfunnsområde. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Fylkeskommunen har gjennom fylkesplanen ansvar for å: Gi strategisk retning til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal 15

48 Mobilisere og støtte dei regionale aktørane i kommunar, regional stat, næringsliv, organisasjonar, FoU-miljø, kulturliv og lokalsamfunn Samordne verkemiddel og innsats Fylkesplanen har vore gjennom ein revideringsprosess i 2016, og planen blir lagt fram for vedtak i fylkestinget no i desember. Forslaget til oppbygning av planen er som følger: Fylkesplanen blir følgt opp gjennom årlege handlingsprogram som skal utarbeidast i partnarskap mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og statlege etatar på regionalt nivå, kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og andre partar. Dei overordna prioriteringane skal bli gjennomført med eigne prosjekt og samarbeidsforum, og skal prioriterast i dei ulike sektorane fylkeskommunen har ansvar for. Handlingsprogramma skal sikre god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Det inneber at handlingsprogramma blir tett kopla med økonomiplanen og budsjett. Endringar i budsjettet vil få konsekvensar for kva tiltak som er mogleg å gjennomføre i Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Frie inntekter for fylkeskommunane er samansett av skatteinntekter, statleg rammetilskot, rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg, rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet, og overskott av konsesjonskraftinntekter. 16

49 Skatteinntekter og statleg rammetilskot Fylkeskommunens skatteinntekter og det statlege rammetilskotet utgjer hovuddelen av fylkeskommunens inntekter. Staten ser på desse inntektene og andre frie inntekter samla når inntektsrammene for kommunesektoren blir fastsett. I tillegg er det ei nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammetilskotet ved at alle fylkeskommunane er garantert ei minsteinntekt per innbyggjar. Hovudpunkt i det økonomiske opplegget for 2017 I Kommuneproposisjonen for 2017 la regjeringa til grunn ein realvekst i kommunesektoren sine samla inntekter på mellom 3,25 og 4 mrd. kroner i Av dette utgjorde veksten i frie inntekter mellom 3,75 og 4 mrd. kroner. Regjeringa legg i framlegg til statsbudsjett for 2017 opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner, tilsvarande 0,7 prosent. Vidare legg regjeringa opp til ein reell vekst i frie inntekter på 4,075 mrd. kroner, dvs. 1,2 prosent. Veksten er rekna frå anslag på inntektsnivå for 2016 i Revidert nasjonalbudsjett Årsaken til at veksten i samla inntekter er lågare enn veksten i frie inntekter er at øyremerka tilskot er foreslått redusert. Det er lagt til grunn ein prisog lønnsvekst for kommunesektoren (deflator) på 2,5 prosent frå 2016 til Veksten er foreslått fordelt med 3,625 mrd. kroner til kommunane og 450 mill. kroner til fylkeskommunane. Veksten i fylkeskommunane sine frie inntekter har m.a. bakgrunn i 200 mill. kroner til fornying og opprusting av fylkesvegar, auka lærlingtilskot på 24,5 mill. kroner og 46,1 mill. kroner til utvida rett til vidaregåande opplæring for innvandrarar. I tillegg er det i kostnadsnøklane for båt og ferje teke høgde for auka CO2- avgift på mineralolje. Vidare er det foreslått at det fylkeskommunale skattøyre vert ståande på 2,65 prosent. Av auken til fornying og opprusting av fylkesvegar er Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 20,7 mill. kroner. Totalt er Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 143,304 mill. kroner i «opprustingsmidlar» i 2017-budsjettet (jf. Tabell Cfk i «Grønt hefte»). Lærlingtilskot og midlar til utvida rett til vidaregåande opplæring er fordelt i høve kostnadsnøkkelen for vidaregåande opplæring i inntektssystemet. Det vil i så tilfelle seie 1,3 mill. kroner i lærlingtilskot og 2,5 mill. kroner til tiltak i samband med utvida rett til vidaregåande opplæring for innvandrarar. I tillegg har Møre og Romsdal fylkeskommune i 2017-budsjettet blitt kompensert med 48,6 mill. kroner knytt til forskrift om tunnelsikkerheit. Utbetringane av tunnelane skal etter forskrifta vere fullført innan 1. januar Møre og Romsdal fylkeskommune har fått forlenga fristen til 1. januar Løyvinga frå staten gjeld truleg frå 2015 til og med Det ikkje gitt noko signal om at løyvinga blir forlenga i tråd med utvida frist for gjennomføring av tunnelsikringane. Løyvinga til fagskolane er på 30,9 mill. kroner i 2017, medan vi i 2016 fekk 34,9 mill. kroner til fagskolane. Gapet mellom statens overføring til fagskolane og Møre og Romsdal fylkeskommune si løyving til fagskolane har nå auka kraftig. Ramma til fagskolane er på 43,6 mill. kroner i Det er dermed for 2017-budsjettet ein differanse mellom statleg tilskot og Møre og Romsdal fylkeskommune si løyving til fagskolane på 12,7 mill. kroner. Den oppgåvekorrigerte realveksten for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2016 til 2017 er på om lag 47 mill. kroner, eller 1,2 prosent. Bakgrunnen for dette er at kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for fylkeskommunane er noko justert i forhold til 17

50 2016-budsjettet. Det er i statsbudsjettet for 2017 lagt til grunn nyare rekneskapstal for utrekning av sektorvektene i inntektssystemet enn i Ved oppjustering av kostnadsnøklane i inntektssystemet har Møre og Romsdal fylkeskommune bl.a. fått ein realvekst i utgiftsutjamninga knytt til ferjedrift på om lag 20 mill. kroner. I tillegg har ferjedriftskostnadene blitt redusert det siste året pga. lågare drivstoffpris, slik at underdekninga frå staten for 2017 er ikkje så omfattande som for På same tid som vi har fått meir til ferjedrift via utgiftsutjamningsordninga har vi blitt trekt om lag 24 mill. kroner i rammetilskotet pga. lågare folketalsvekst i Møre og Romsdal enn gjennomsnittet for resten av landet. Det kan gjevast følgjande oversikt over føresette endringar i skatteinntektene: Ramme Skatteinntekter Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett , , , , , ,0 Vi budsjetterer med ein auke i skatteinngangen i samsvar med føresetnadene i regjeringas økonomiske opplegg for kommunesektoren. Vi legg opp til ein vekst på 0,5 prosent i skatteinntektene frå 2017 til Som følgje av løypande inntektsutjamning kan vi ved budsjetteringa ikkje sjå på fylkesskatten isolert, men må sjå på summen av skatt og det inntektsutjamnande tilskotet (som er ein del av rammetilskotet). Denne summen vil endre seg lite same korleis utviklinga i fylkeskommunens eigne skatteinntekter vil bli. Det er utviklinga av skatteinntektene for fylkeskommunane samla som vil vere avgjerande for kor stor summen av skatteinntekter og inntektsutjamnande tilskot for vår fylkeskommune skal bli. KS har ein prognosemodell for berekning av skatt og statleg rammetilskot for den enkelte fylkeskommune med utgangspunkt i oppdaterte kriterium i inntektssystemet, skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet og dei inntektsføresetnader som ligg i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Berekningane i KS-modellen, som vårt framlegg er basert på, viser for Møre og Romsdal fylkeskommune eit skatteanslag for 2017 på 1,499 mrd. kroner. Det samla rammetilskotet til Møre og Romsdal fylkeskommune for 2017 er i regjeringas framlegg til statsbudsjett sett til 2,418 mrd. kroner ekskl. det inntektsutjamnande tilskotet. Grunnen til at det inntektsutjamnande tilskotet ikkje er medteke i framlegget til statsbudsjett, er at inntektsutjamninga blir utrekna fortløpande gjennom året. Dette medfører at det ikkje er mogleg å berekne nøyaktig tilskotet til den enkelte fylkeskommune på førehand. Det faktiske tilskotet for år 2017 vil først vere klart i februar Det inntektsutjamnande tilskotet for 2017 som KS har berekna i sin prognosemodell, er på 108 mill. kroner. Når vi legg til dette beløpet, blir rammetilskotet inkl. det inntektsutjamnande tilskotet på 2,526 mrd. kroner. Som oppsummering kan vi setje opp slikt oversyn over forventa statleg rammetilskot i 2017: 18

51 Rammetilskot ekskl. inntektsutjamnande tilskot slik det går fram av regjeringas budsjettframlegg for Inntektsutjamnande tilskot 108 Forventa rammetilskot Vi legg til grunn ein årleg reell vekst i det statlege rammetilskotet på 0,5 pst. i perioden Får 2019 til 2020 er det lagt til grunn ein reduksjon i rammetilskotet på 48 mill. kroner (1,9 prosent) pga er siste året med tilleggsløyving frå staten til tunnelsikring. Sjølv om Møre og Romsdal fylkeskommune har fått forlenga frist til å gjennomføre tunnelsikring for å oppfylle krava i forskrifta, er det frå regjeringa og stortinget ikkje lova meir midlar til tiltaket utover femårsperioden Det kan gjevast følgjande oversikt over stipulert forventa statlege rammetilskot i perioden: (i 1000 kroner) Ramme Statleg rammetilskot Rekneskap 2015 Budsjett 2016 i mill. kroner Økonomiplan Budsjett , , , , , ,0 Sum skatt og statleg rammetilskot Ut frå anslaga ovanfor for skatteinntekter og rammetilskot legg fylkesrådmannen til grunn følgjande nivå på frie inntekter i : (i 1000 kroner) Ramme Skatteinntekter Statleg rammetilskot Sum Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 Rentekompensasjon for skoleanlegg Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2002 ei statleg finansieringsordning der kommunar og fylkeskommunar får kompensert renteutgifter knytt til nybygg og utbetring av skoleanlegg innanfor ei total låneramme for ordninga på 15 mrd. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommunes del av dei 15 mrd. kronene er 191 mill. kroner. Berekningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er dei godkjente investeringar i dei enkelte prosjekt, avgrensa oppover til investeringsramma til den enkelte kommune og fylkeskommune. Kompensasjonen utgjer renter rekna ut på grunnlag av eit serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusiv 5 års avdragsfri periode, og med den til ei kvar tid gjeldande flytande rente. Investeringsramma for ordninga, som vart innført for , vart oppfylt og fullt fasa inn allereie i I statsbudsjettet for 2009 vedtok Stortinget ei ny, identisk ordning over åtte år frå 2009 til 2016 med ei total låneramme på nye 15 mrd. kroner. Frå 2017 skal løyvinga gitt i statsbudsjettet nyttast til å innfri tilsegner om rentekompensasjon som er gitte i perioden

52 I dette framlegget er det ført opp forventa rentekompensasjon både etter gamal og ny ordning, og då med følgjande beløp: Ramme Rentekompensasjon for skoleanlegg (i mill. kroner) Økonomiplan Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett ,0 2,9 2,7 2,4 2,1 1,9 Rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet I samband med at fylkeskommunane tok over ansvaret for nye fylkesvegar og nye fylkesvegferjer frå innførte Stortinget ei rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunane. Dette må m.a. sjåast på bakgrunn av at årlege rammer gjennom rammetilskotsordninga kan bli for små i forhold til at fylkeskommunane står overfor utfordringar knytt til rasjonell framdrift for store investeringstiltak på fylkesvegnettet eller i kollektivtransporten. Denne rentekompensasjonsordninga er stort sett lagt opp tilsvarande ordninga for skoleanlegg. Rentekompensasjonsordninga var meint å gjelder fram til og med 2013, men etter regjeringsskiftet hausten 2013 blei det foreslått å vidareføre ordninga med ei låne- og investeringsramme på to milliardar kroner også i I statsbudsjettet for 2015 vart den statlege låne- og investeringsramma auka frå to milliardar kroner i 2014 til tre milliardar kroner i 2015 og Investeringsramma på 3 mrd. kroner er også vidareført for For Møre og Romsdal fylkeskommune førte dette til ei auke i låne- og investeringsramma frå 131 mill. kroner i 2014 til 181 mill. kroner i 2015 og Investeringsramma på 181 mill. kroner er vidareført for Fylkeskommunane kan på grunnlag av godkjent ramme for rentekompensasjon søkje om utbetaling av rentekompensasjon innanfor kvart år. Vi har ført opp ein rentekompensasjon til Møre og Romsdal fylkeskommune ut frå ei stipulert årleg investeringsramme på 131 mill. kroner frå 2010 til 2014 og 181 mill. kroner frå 2015 til (i mill. kroner) Ramme Rentekompensasjon for fylkesvegar Økonomiplan Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett ,4 12,4 10,8 11,3 13,1 12,5 Det er føresett at den rentekompensasjonen som fylkeskommunen får utbetalt, blir inntektsført i driftsbudsjettet og at tilsvarande beløp skal brukast som ein del av finansieringa av Nordøyvegen. Midlane blir derfor overført frå driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet kvart år i økonomiplanen. 20

53 3.3.2 Løns- og prisføresetnader Budsjettrutinen for lønspostane er slik: 1. Den enkelte verksemd (skole, avdeling mv.) får full dekning av dei faktiske meirutgiftene som følgje av lønsoppgjer. 2. Ressursar til å møte lønsoppgjer i budsjettåret med skal ikkje fordelast på den enkelte sektor eller verksemd ved utarbeidinga av budsjettet, men skal setjast av på ein sentral lønsreservepost. Seinare, når resultatet av lønsforhandlingane er kjent og dei økonomiske konsekvensane er rekna ut, skal budsjettramma til den enkelte verksemd høgdast tilsvarande ved overføring av midlar frå lønsreserveposten. 3. Fylkeskommunen sentralt har dermed risikoen for meir-/mindreutgifter i forhold til budsjett for lønspostane. 4. Verksemdene får ikkje dekning for auka lønskostnader som verksemda sjølv har skapt (lønsgliding og konsekvensane av nye stillingar som det ikkje er gjeve dekning for i budsjettet). Løns- og prisvekst Prisveksten varierer frå postgruppe til postgruppe (løn har ein annan vekst enn varekjøp som igjen har ein annan vekst enn postar som er samansett av både løn og varekjøp (t.d. kjøp av samferdselstenester)). Samtidig varierer den relative fordelinga mellom postane frå budsjettramme til budsjettramme (den relative fordelinga mellom postane er annleis for t.d. ein vidaregåande skole enn for fylkesvegane). Utrekninga av løns- og prisveksten skjer ved at den relative fordelinga mellom postane i 2016-rekneskapen er kopla opp mot vekstanslaga i framlegget til statsbudsjett I samsvar med framlegget til statsbudsjett 2017 er følgjande vekstanslag frå 2016 til 2017 lagt til grunn for rammene i driftsbudsjettet: Løn 2,7 (vekt 0,67) Varekjøp 2,1 (vekt 0,33) Gjennomsnittleg løns- og prisvekst (deflator) 2,5 I framlegget er rammene til dei enkelte verksemder ikkje justert for lønsoppgjeret per Det er sett av 35 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje heilårsverknaden av oppgjeret. Desse midlane vil bli fordelt på dei enkelte verksemder seinare. I regjeringas framlegg til statsbudsjett er årslønsveksten anslått til 2,7 pst. Av dette utgjer overhenget frå 2016 i følgje KS om lag 0,9 pst. Resten av årslønsveksten , dvs. 1,8 prosent som utgjer om lag 33 mill. kroner, er sett av på lønsreserveposten til å møte lønnsoppgjeret 2016 med. Samla er det på lønsreserveposten sett av 68 mill. kroner til å møte lønsoppgjer med. I tillegg er det på posten sett av 47 mill. kroner til reguleringspremie i KLP, jf. avsnitt 3.3, slik at totalt er det på lønsreserveposten ført opp 115 mill. kroner. 21

54 3.4 Pensjonspremiar For 2017 gjeld følgjande satsar på arbeidsgivarpremie til dei ymse pensjonskassene (i prosent av grunnlaget): KLP -fellesordninga Statens pensjonskasse (lærarar) 11,85 % ekskl. arbeidstakardel og reguleringspremie 12,05 % ekskl. arbeidstakardel For KLP si fellesordning kjem i tillegg reguleringspremie. Reguleringspremien er basert på den enkelte arbeidsgjevars premiereserve i KLP. I sektorrammene ligg det ikkje midlar til å dekkje reguleringspremien med, fordi storleiken på reguleringspremien ikkje blir kjent før på hausten det året premien gjeld for. For kvart av åra har vi derfor lagt inn 47 mill. kroner på lønsreserveposten til å møte reguleringspremien med. Reglane for rekneskapsføring av pensjon i kommunar og fylkeskommunar inneber følgjande: Pensjonskostnadene blir berekna etter gitte reglar. Innbetalt pensjonspremie blir utgiftsført, og i tillegg skal eventuelt avvik mellom premie og kostnad (premieavvik) rekneskapsførast. (Dersom premien t.d. overstig kostnaden, skal (positivt) premieavvik inntektsførast.) Frå 2015 er premieavviket flytta frå ramme 01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling til ramme 79 Frie inntekter til fordeling drift. Premieavviket framkjem i skjema 1A under Ufordelte utgifter/inntekter. Møre og Romsdal fylkeskommune amortiserer premieavviket over eitt år, og utgiftene til dette vil derfor variere relativt mykje frå eit år til eit anna. Vi har i dette framlegget foreslått å nulle ut svingingane knytt til premieavviket per år ved bruk av driftsfond. Det vil sei at dersom vi får netto inntekt når vi summerer eit års premieavvik og amortisering av fjorårets, så tilføres driftsfondet midlar. Og motsett, ved netto utgift knytt til premieavviket vert dette dekka av driftsfond, jf. forslag til vedtak i saksframlegget til denne økonomiplanen. For åra er premieavviket budsjettert til null pga. stor usikkerheit knytt til framtidige anslag. Vi legg til grunn 10 mill. kroner i bruk av premiefond kvart år til dekning av pensjonspremien (får ikkje effekt i drifta). Premiefondet til Møre og Romsdal fylkeskommune var på 84,7 mill. kroner per Premiefondet kan berre brukast til å betale pensjonspremie. 3.5 Finansinntekter Inntekter av likviditet og kapitalfond Samla forventa renteinntekter av likviditeten, kapitalfondet og eit ansvarleg lån er ført opp med 18,2 mill. kroner i 2017 og 2018, og 21,5 mill. kroner i 2019 og Det er uvisse knytt til finansavkastninga Aksjeutbytte Vi har ført opp inntekt av aksjeutbytte. Samla inntekter for er ført opp med 1,25 mill. kroner per år i aksjeutbytte frå Svorka Energi AS. 22

55 3.5.3 Ansvarlege lån Fylkeskommunen har eit ansvarleg lån til AS Svorka på 10 mill. kroner. Vi har ført opp ei forventa renteinntekt på dette lånet på 0,25 mill. kroner per år i perioden Overskott av konsesjonskraftinntekter Det er førebels noko usikkert kva overskottet av konsesjonskraftinntektene vil bli i perioden. I framlegget har vi ført opp følgjande beløp: Ramme Overskot konsesjonskraft (i mill. kroner) Økonomiplan Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett ,8 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 3.6 Budsjettreservar Det kan gjevast følgjande oversikt over framlegget til reservepostar: Ramme Avsetning til lønsoppgjer Avsetning til reguleringspremie KLP Fylkesutvalet sin disposisjonskonto D04 Reservepost (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Det er sett av 68 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje konsekvensane av lønsoppgjer med, jf. kapittel Som kommentert under kapittel 3.3 er det sett av 47 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje forventa reguleringspremie i KLP. Fylkesutvalets disposisjonskonto er ført opp med 2,0 mill. kroner kvart av åra

56 4 HOVUDOVERSIKT 4.1 Økonomisk oversikt Hovudtala for driftsdelen i framlegget til økonomiplan ser slik ut: Netto driftsresultat (i mill kroner) Skatteinntekter , , , ,0 Statleg rammetilskott , , , ,0 Statleg refusjon mv. -18,5-18,7-20,2-19,4 Andre inntekter (m.a. øyremerka statlege overføringar) , , , ,0 Brutto driftsinntekter , , , ,4 Sektoranes netto driftsrammer 3 777, , , ,0 Andre utgifter (til øyremerka tiltak) 1 000, , , ,0 NETTO DRIFTSRAMMER 4 777, , , ,0 Ufordelte utgifter/inntekter (premieavvik) -7,5 BRUTTO DRIFTSRES. -273,3-321,8-347,1-311,4 Renteinntekter og utbytte -18,2-18,2-21,5-21,5 Renteutgifter 97,5 104,7 115,6 122,9 Avdrag 196,2 214,5 236,8 260,9 NETTO FINANSUTGIFTER 275,5 301,0 330,9 362,3 NETTO DRIFTSRESULTAT (- er overskudd) 2,2-20,8-16,2 50,9 Netto avsetningar -12,4 10,1 16,7-50,3 Overf. til investeringsbudsjett 10,8 11,3 0,0 0,0 SUM DISPOSISJONAR -1,6 21,4 16,7-50,3 Netto driftsres i % av frie inntekter -0,04 % 0,4 % 0,3 % -1,0 % Netto driftsresultat kan nyttast til finansiering av investeringar eller settast av til seinare bruk, og gir dermed ein indikasjon på fylkeskommunens økonomiske handlefridom. Det tekniske berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser at eit driftsresultat på om lag fire prosent for fylkeskommunane samla er nødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkelige midlar til investeringar, og for å ha en sunn økonomi på sikt. Som tabellen ovanfor viser er nivået på drift og investering som det er lagt opp til i denne økonomiplanen ikkje i tråd med TBU og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine anbefalingar. For 2017 og 2020 er netto driftsresultat negativt, -0,04 prosent av brutto driftsinntekter i 2017 og -1,0 prosent i For åra 2018 og 2019 er netto driftsresultatet positivt og utgjer høvesvis 0,4 og 0,3 prosent av 24

57 brutto driftsutgifter. I tabellen over er det lagt inn 1 mrd. kroner i andre inntekter og utgifter basert på rekneskapstal dei siste åra. Det er knytt usikkerhet til størrelsen på desse inntektene og utgiftene. Diagrammet nedanfor viser utviklinga i netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene dei siste åra. Diagrammet viser at Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt veldig dårlig netto driftsresultat dei siste åra, og at vårt resultat ligger langt under gjennomsnittet for alle fylkeskommunane. 4.2 Generelt om driftsrammene Driftsrammene i framlegget for kan ikkje samanliknast direkte korkje med opprinneleg budsjett 2016 eller korrigert budsjett I kolonnen budsjett 2016 er det korrigert budsjett 2016 per oktober som er lagt til grunn både i tabellane i kommentarane og i taldelen framme i dokumentet. Utgangspunktet for framlegget til driftsrammer er opprinneleg budsjett I høve til opprinneleg budsjett 2016 er det i framlegget justert for: Endringar i inndekning av meirforbruk i høve til det som ligg inne i dei opprinnelege 2016-rammene, jf. sak T-4/16 Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding for Endringar i 2016-budsjettet som er vedtatt i løpet av 2016 og som skal vidareførast seinare år. Endringar som følgje av framlegget til statsbudsjett Det er lagt inn prisvekst frå 2016 til 2017 på alle utgifts- og inntektsartar med unntak av lønspostane, jf. kapittel

58 Andre endringar i driftsrammene. Dei reelle endringane av driftsnivået er omtalt både under kapittel og gjort nærare greie for i kommentarane til den enkelte sektor. I driftsrammene er det derimot ikkje teke omsyn til følgjande: Konsekvensane av lønsoppgjeret per og Manglande kompensasjon for reguleringspremie til KLP. Det er førebels sett av midlar på lønsreserveposten til å møte desse meirutgiftene til lønsoppgjer og manglande kompensasjon for reguleringspremie til KLP. Desse midlane vil bli fordelt på rammene til den enkelte verksemd når ein har oversikt over konsekvensane for den enkelte verksemd. Tala i kolonnene som viser rekneskapstall for 2015 er i 2015-kroner, tala i kolonnene som viser budsjett 2016 er i 2016-kroner, og økonomiplanframlegget for er i 2017-kroner Profilen i framlegget Prioritering Det er ein nær samanheng mellom investeringsnivået i fylkeskommunen og dei midlar ein kan bruke til drift. For kvar ekstra krone som går til dekning av renter og avdrag, blir det ei krone mindre til drift, og omvendt. Dersom nivået på låneopptak eit år blir redusert med 100 mill. kroner, betrar det ubalansen på årsbasis med om lag 6 mill. kroner. Det er vanskelegare å tilpasse drifta til investeringane enn omvendt. Dette inneber at ein bør vere varsam med nye investeringar. For å møte komande driftsutfordringar, m.a. som følgje av eit høgt investeringsnivå, må ein gjere endringar som fører til at Møre og Romsdal fylkeskommune kjem ned på eit lågare driftsnivå enn i dag på sektornivå. I tillegg må framtidige investeringane tilpassast eit berekraftig nivå Framlegg til netto driftsrammer Framlegget inneber følgjande reelle endringar i netto driftsrammer i høve til rammene: 26

59 (i 1000 kroner) Fellesutgifter og utgifter til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Vidaregåande opplæring Fagskolar Tannhelse Kultur Regional- og næringsutvikling Samferdsel Sentrale kontrollorgan Sum Kort om dei viktigaste endringane Endringane i budsjettet for 2017 i forhold til 2016 har sin bakgrunn i følgjande: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter Endringa som gjeld sentrale styringsorgan og fellesutgifter har i hovudsak bakgrunn i ei auke på 5 mill. kroner til vedlikehald av i hovudsak skolebygg, jf. sak T-44/16 Investeringsplan for dei fylkeskommunale bygningane. I tillegg er det satt av 1,3 mill. kroner til dekning av auka kostnader ved IT-lisensar (brannmur). Vidaregåande skolar Når det gjeld vidaregåande opplæring, er ramma styrka med 1,3 mill. kroner som følgje av auka lærlingtilskot og 2,5 mill. kroner som følgje av auka rett til vidaregåande opplæring for innvandrarar. Begge tiltaka fekk vi tilført midlar til i statsbudsjettet for Ramma for 2017 er vidare redusert med 2 mill. kroner til dekning av lånekostnader ved investering i praksislokaler marine fag ved Fræna vgs. Tannhelse Ramma til tannhelsetenestene er styrka med 2,6 mill. kroner til dekning av auka bemanningskostnader. Kultur Ramma til kulturtenestene er i 2016 styrka med 11 mill. kroner til dekning av tilskot til ny ishall i Kristiansund. Kultur er også styrka med 1,1 mill. kroner til forsking ved musea og 1 mill. kroner til lagerbygg ved Sunnmøre Museum. Regional- og næringsutvikling Ramma til regional- og næringsutvikling er styrka med 25 mill. kroner i 2017 til Byutviklingsfond. I tillegg er regional og næringsutvikling styrka med totalt 10 mill. krone til eit forskingsfond over perioden Løyvinga i 2017 er på 3,3 mill. kroner. Samferdsel Samferdsel si ramme er styrka med 25 mill. kroner frå 2017 til dekning av auka kostnader ved ny kontrakt på hurtigbåtsambanda. 27

60 4.2.3 Sektorane sine budsjettdelar Fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan gir følgjande netto utgiftsdelar for den enkelte sektor i 2017: Netto driftsramme 2017 mill. kr % av total Sentrale styringsorgan og 154,8 4,2 fellesutgifter 1) 2) Vidaregåande opplæring 1 628,2 44,5 Fagskolar 43,8 1,2 Tannhelse 131,1 3,6 Kultur 130,6 3,6 Regional- og næringsutvikling 95,5 2,6 Samferdsel 1 469,9 40,2 Sentrale kontrollorgan 7,1 0,2 Sum 3 660,9 100,0 1) Av dette utgjer fellesutgifter som gjeld heile organisasjonen 46,7 mill. kroner eller 1,3 %, politisk verksemd 26,2 mill. kroner eller 0,7 % og stabsfunksjonar 81,7 mill. kroner eller 2,2 %. 2) Reserveposten er halden utanom. 28

61 4.3 KOSTRA-tall samanlikningar av fylkeskommunane i landet Det er interessant å samanlikne Møre og Romsdal fylkeskommune med dei andre fylkeskommunane i landet på forskjellige område av drifta. Sidan utdanning og samferdsel er dei to største sektorane, har vi valt å samanlikne kor stor del av netto driftsrammer fylkeskommunane bruker på desse to fagområda. Som diagrammet viser bruker Møre og Romsdal fylkeskommune 40,9 prosent av de totale netto driftsutgiftene på samferdsel. Av alle fylkeskommunane er det berre Sogn og fjordane fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune som brukar meir netto driftsutgifter på samferdselsområdet enn Møre og Romsdal fylkeskommune, og vi ligger godt over gjennomsnittet på 32,8. prosent. Vidare brukar vi 45,8 prosent av dei totale netto driftsutgifter på utdanning. Gjennomsnittet for landet er på 52,9 prosent. Sogn og fjordane fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune brukar mindre enn Møre og Romsdal fylkeskommune på utdanning. 29

62 4.3 Investeringar Framlegget til økonomiplan for inneheld investeringstiltak for til saman 4 707,2 mill. kroner (inkl. mva). (i mill. kroner) Sum INVESTERINGSPROSJEKT Opprusting av bygningsmassen 30,0 20,0 20,0 20,0 90,0 IT infrastruktur og nettverk 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 32,5 22,5 22,5 22,5 100,0 Utstyr/universell utforming/ped. utforming 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 Romsdal vgs 175,0 64,2 239,2 Fagerlia vgs 7,0 40,0 83,0 130,0 Spjelkavik vgs 91,0 51,5 142,5 Fræna vgs 27,5 27,5 Ålesund vgs - utstyr NMK2 8,5 8,5 Ålesund (Sørsida) 10,0 70,0 120,0 100,0 300,0 Borgund vgs 5,0 25,0 33,0 12,0 75,0 Kristiansund vgs 5,0 15,0 20,0 Gjermundnes vgs 17,0 16,0 15,0 48,0 Sum vidaregåande skolar 339,0 282,7 272,0 157, ,7 Utstyr Fagskolen i Ålesund - innflytting NMK2 9,8 9,8 Utstyr Fagskolen i Kristiansund 3,6 3,6 Sum investering fagskolar 13, ,4 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Kompetanseklinikkar - utstyr 1,5 17,0 5,0 1,5 25,0 Kompetanseklinikkar - innredning 0,5 20,0 5,0 0,5 26,0 Sum tannhelse 7,0 42,0 15,0 7,0 71,0 Ruteinformasjon 0,6 0,6 1,2 Elektronisk billettering 1,0 2,9 3,4 7,3 Sanntidsinformasjon 6,1 0,8 0,8 7,7 Fylkesvegar 261,8 486,0 299,5 404, ,3 Fylkesvegar- Nordøyvegen 70,0 513,0 676,9 689, ,6 Rassikring fylkesvegar 55,0 55,0 Sum samferdsel 394, ,3 980, , ,1 SUM INVESTERINGAR 786, , , , , Kort om investeringane Nærare omtale av investeringane er å finne i omtalen av dei enkelte sektorane/fagområda. 30

63 Det meste av investeringane som er ført opp under sentrale styringsorgan og fellesutgifter gjeld opprusting av bygningsmassen (stort sett skolebygg). Ramma er auka til 30 mill. kroner i 2017 for å ta høgde for akutt behov for investeringar ved ulike skolar, jf. T-15/16 Vidaregåande skolar i Møre og Romsdal fylkeskommune - bygningsmessig tilstandsvurdering. Investeringar i skolebygg er for perioden er 306 mill. kroner høgare enn same periode i økonomiplan Investeringane er innarbeidd i tråd med behov meldt i sak T-44/16 Investeringsprogram for fylkeskommunale bygg. Totalt utgjer investeringane i skolebygg 1050,7 mill. kroner i perioden Investeringane i økonomiplanperioden gjeld følgjande skolar: Romsdal vgs Fagerlia vgs Spjelkavik vgs Fræna vgs Ålesund vgs Borgund vgs Kristiansund vgs Gjermundnes vgs For åra er investeringane i fylkesvegar om lag 575 mill. kroner lågare enn i økonomiplan Hovudårsaka er at Nordøyvegen er skjøve lenger ut i tid, slik at dei store investeringsbeløpa kjem noko seinare enn føresett i gjeldande økonomiplan. Totalt er det innarbeidd 1,95 mrd. kroner i investering i Nordøyvegen i planperioden I tillegg til Nordøyvegen er det innarbeidd investering i Godøytunnelen på totalt 355 mill. kroner og 423 mill. kroner til Nerlandsøybrua. Forslag til investeringsbudsjett for tannhelsetenestene om lag på same nivå som i økonomiplan for åra Det er lagt inn 51 mill. kroner til investering knytt til kompetanseklinikkar over fireårsperioden , jf. sak T-59/13. Som følgje av innflytting i nye lokalar for Fagskolen i Ålesund i NMK2 (Norsk Maritimt kompetansesenter), er det foreslått å avsette midlar til investering i utstyr, bl.a. maskinromsimulator. Det er også forslått investeringsmidlar til oppgradering av maskinog bru-simulator ved Fagskolen i Kristiansund. Totalt utgjer dette 13,4 mill. kroner som er ei auke i forhold til gjeldande økonomiplan. I tillegg er det foreslått 8,5 mill. kroner til Ålesund vgs til investering i motorar som følgje av innfytting i nye lokaler i NMK Kapitalinnskott i KLP Som eit ledd i styrking av KLP sin soliditet har fylkeskommunen i 2016 betalt inn til selskapet om lag 3,1 mill. kroner i eigenkapitaltilskot. Vi går ut frå at det vil bli kravd inn eigenkapitalinnskott av tilsvarande storleik også i åra som kjem. Det er ført opp 3,2 mill. kroner kvart år i eigenkapitalinnskott i KLP Tilbakebetaling av forskottering av fylkesvegar Kommunar og andre kan etter avtale forskottere utbygging av fylkesvegar. Tiltaket blir budsjettert og finansiert med forskotteringa det året investeringa skjer, og forskotteringa blir ført som rente- og avdragfri langsiktig gjeld. Når forskotteringa er tilbakebetalt, blir gjelda erstatta av eit ordinært banklån med renter og avdrag. I framlegget har vi ført opp følgjande tilbakebetalingar av forskotteringar av fylkesvegar: 31

64 (i mill. kr) Imarsundsambandet 17,5 17,6 17,7 17,8 Atlanterhavstunnelen 3,7 3,8 3,95 4,1 Fv 663 Elnesvågen 10,8 Fv 654 Skarabakken i Fosnavåg (T-24/15) 18,7 Sum 21,2 50,9 21,7 21,9 4.4 Finansiering av investeringane Investeringar, kapitalinnskott i KLP og revisjon IKS er i framlegget føresett å ha slik finansiering i økonomiplanperioden : ( i mill. kroner) Sum Investeringar 716,4 837,5 613,2 590, ,6 Investering Nordøyvegen 70,0 513,0 676,9 689, ,6 Kapitalinnskott KLP 3,2 3,2 3,2 3,2 12,8 Aksjekjøp 1) 6,2 6,2 Finansieringsbehov 795, , , , ,2 Finansiering: Meirverdiavgiftskompensasjon 129,7 144,1 99,9 101,3 475,0 Investeringsfondmidlar 2) 9,4 3,2 3,2 3,2 19,0 Statstilskot rassikring av fylkesvegar 2) 15,0 15,0 Forskottering kommunar (lån fra kommunar) 10,5 10,0 2,0 22,5 Tilbakebet. forskottering av riksveg (E39 Harangen- Høgkjølen) 3) frå staten 40,0 40,0 Bruk av lånemidler 521,2 683,4 511,3 489, ,1 Finansiering Nordøyvegen: Bompengebidrag (5,5 % rente) 87,5 87,5 175,0 RDA- midler Haram kommune 239,5 75,8 315,3 Tilskot frå kommunar 160,0 160,0 Tilskot frå I.P. Huse 15,0 15,0 Rentekompensasjonsmidler/fond 17,7 11,3 29,0 Meirverdiavgiftskompensasjon 11,9 87,2 113,9 113,9 326,9 Bruk av lånemidler 40,4 399,7 488,4 928,4 Sum finansiering 795, , , , ,2 1) Kjøp av aksjer i Geitbåt Eigedom AS 2) Beløpet skal finansiere aksjekjøp og kapitalinnskott i KLP 2) Gjeld statstilskott til Fv 60 Røyr-Hellesylt, byggjesteg III 3) I statsbudsjettet for 2013 er det lagt til grunn at staten skal refundere MRFKs forskottering innan 2017 Investeringane i perioden er i hovudsak planlagt finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. I tillegg får vi statstilskot til rassikring, samt kommunale midlar i samband med forskottering av to vegprosjekt. 32

65 4.4.1 Overføringar til investeringsbudsjettet Det er føresett at rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet som fylkeskommunen får utbetalt blir inntektsført i driftsbudsjettet, og at tilsvarande beløp blir overført frå driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet til finansiering av Nordøyvegen for 2017 og For 2019 og 2020 vil rentekompensasjonsmidlane brukast til finansiering av auke driftskostander knytt til Nordøyvegen Låneopptak Framlegget medfører følgjande lånebehov i perioden: i mill. kr Sum Saldering investeringsbudsje 521,2 683,4 511,3 489, ,1 Låneopptak Nordøyvegen 40,4 399,7 488,4 928,4 Behov for låneopptak 561,6 683,4 911,0 977, ,5 4.5 Finansieringsutgifter og gjeld Lånegjeld Ved utgangen av 2016 vil fylkeskommunens lånegjeld vere på mill. kroner. I framlegget til økonomiplan er det føresett slik utvikling av lånegjelda (per 31.12): (i mill. kroner) År Nye låneopptak Betalte avdrag Lånegjeld , , , , , Figuren under viser utviklinga av lånegjelda i perioden etter dette framlegget (mill. kroner), herav låneopptak på 928,4 til Nordøyvegen. 33

66 Ovanståande figur viser at fylkeskommunens lånegjeld er sterkt stigande i heile perioden Gjeldsgrad i figuren under er definert som netto lånegjeld målt mot fylkeskommunens frie driftsinntekter. Gjeldsgraden gir utrykk for lånegjeldas belastning på fylkeskommunens drift. Gjeldsgraden har i dei seinare åra vore stigande, vesentleg på grunn av auka investeringar til skolebygg og fylkesvegar. Og som figuren viser har Møre og Romsdal fylkeskommune hatt ein sterkare vekst i lånegjelda i forhold til driftsinntektene enn gjennomsnittet for fylkeskommunane. 34

67 Figuren viser at ved uendra rentesats og avdragstid har ein stadig større del av fylkeskommunens inntekter måtte brukast til å dekkje utgiftene til renter og avdrag Rente- og avdragsutgifter Med bakgrunn i den alltid usikre renteutviklinga har fylkeskommunen valt å spreie risikoen gjennom ulik bindingstid på ein del av låneporteføljen. Framlegget inneber slike rente- og avdragsutgifter i perioden: (i mill. kroner) Økonomiplan Renteutgifter Budsjett Renter lån tatt opp før ,0 93,4 89,5 87,1 85,0 Renter nye lån ,0 15,2 28,5 37,9 Sum renteutgifter 85,0 97,4 104,7 115,6 122,9 Renteutgifter knytt til Nordøyvegen er tillagt investeringskostnaden i byggeperioden, og det er dermed ikkje innarbeidd rentekostnader knytt til dette prosjektet i (i mill. kroner) Økonomiplan Avdrag Budsjett Avdrag lån tatt opp før ,4 173,5 173,5 173,5 173,5 Avdrag nye lån ,5 19,6 41,6 65,5 Ferjeavløsning - avdrag 21,3 21,2 21,4 21,7 21,9 Sum avdragsutgifter 182,7 196,2 214,5 236,8 260,9 Det er føresett at låneopptaka blir gjort per i investeringsåret, og at låna som gjeld dei føreslegne investeringane i det enkelte år har ei avdragstid på 30 år. For Nordøyvegen er det føresett låneopptak i investeringsåret, og avdragstid på 40 år i tråd med fylkestingets vedtak i sak T-61/16. I framlegget er det lagt til grunn slike satsar på lånerenta (på nye låneopptak samt dei låna som ikkje har fast rente): 35

68 År ,8 % p.a ,8 % p.a ,0 % p.a ,0 % p.a. Låneopptak til Nordøyvegen er innarbeidd med 3 prosent lånerente. (i mill. kroner) Renter og avdrag År Lån før 2017 Lån Sum ,7 267, ,9 26,7 293, ,0 56,3 319, ,6 93,2 353, ,5 126,6 385,0 I tillegg til avdrag på lån knytt til føreslegne investeringar, fører vi også som avdrag midlar til ferjeavløysingsprosjekta som fylkeskommunane overtok frå staten i samband med forvaltningsreforma i For Møre og Romsdal fylkeskommune gjeld dette Atlanterhavstunnelen og Imarsundsambandet på høvesvis 21,2/21,4/21,7/21,9 mill. kroner for åra I statsbudsjettet for 2017 fekk Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 21,4 mill. kroner i særskilte overføringar til dekning av dette avdraget (jf. tabell Cfk i «Grønt hefte»). 4.6 Fondsmidlar Etter reglane i budsjett- og rekneskapsforskriftene skal fylkeskommunens fond delast i bundne og ubundne driftsfond (disposisjonsfond) og bundne og ubundne investeringsfond. Med bundne fond er å forstå midlar til formål som er bestemt av styresmakt utanfor organisasjonen Avsetning og bruk Driftsfond Vi har ført opp følgjande bruk av ubundne driftsfond: (i mill. kroner) Økonomiplan Bruk av skadefond til fin. av 50 % tryggleiksstilling -0,3-0,3-0,3-0,3-1,2 Bruk av frie driftsfond til å få balanse i økonomiplanframlegget -12,7 9,8 16,4-50,6-37,1 Sum -13,0 9,5 16,1-50,9-38,3 36

69 For å få balanse i økonomiplanframlegget i perioden har vi måtta føre opp bruk av frie driftsfond som vist i tabellen over. Totalt for økonomiplanperioden vil Møre og Romsdal fylkeskommune netto bruke 35,8 mill. kroner av frie driftsfondsmidlar. Investeringsfond Vi har ført opp følgjande bruk av ubundne investeringsfond: (i mill. kroner) Økonomiplan Bruk av andre fond - investeringsfond 9,4 3,2 3,2 3,2 19,0 Sum 9,4 3,2 3,2 3,2 19,0 Totalt for økonomiplanperioden vil Møre og Romsdal fylkeskommune netto bruke 19 mill. kroner av investeringsfondsmidlar Generelt Vi har delt inn fondsmidlane slik Kapitalfondet Infrastrukturfondet Andre fond Kapitalfondet Per stod det udisponert 143,4 mill. koner på kapitalfondet. Kapitalfondet er midlane som fylkeskommunen fekk for sal av Istad aksjar samt eit delsal av aksjar i Fjord 1. Fylkestinget har ikkje gjort vedtak som inneber bruk av kapitalfondet i I dette framlegget til økonomiplan er det ikkje føresett brukt noko av kapitalfondet i salderinga. Utviklinga i kapitalfondet kan spesifiserast slik: 37

70 Kapitalfond (i mill. kroner) Investering Drift Totalt Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143, Infrastrukturfondet Infrastrukturfondet er midlane fylkeskommunen fekk for salet av aksjane i Fjord 1. Saldo per var på total 353,6 mill. kroner. I 2016 er det ikkje nytta noko av fondsmidlane. I dette framlegget til økonomiplan er det ikkje føresett brukt noko av kapitalfondet i salderinga. Per Utviklinga i infrastrukturfondet kan spesifiserast slik: Infrastrukturfond (i mill. kroner) Investering Drift Totalt Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 38

71 4.6.5 Andre disponible fond På andre disponible fond (ekskl. dei fonda som tilhøyrer sektorane) stod det 18,8 mill. kroner per Per utgjer det sentrale disposisjonsfondet 77,4 mill. kroner (driftsdelen). Utviklinga av fondet kan spesifiserast slik: Andre disponible fond (i mill. kr) Investering Drift Totalt Saldo pr ,8 0,8 18,6 ØP : Kapitalinnskott KLP -3,1-3,1 -saldering 0,7 0,7 T-5/16 Endring av budsjett -4,7-4,7 Resultatvurdering av 2015-rekneskapen 80,7 80,7 T-41/16 Øk. rapp. pr. 1. tertial ,6 7,6 Saldo pr ,3 77,4 99,7 Framlegg til ØP : Kjøp av aksjer Geitbåt Eigedom AS -6,2-6,2 Kapitalinnskott KLP -3,2-3,2 -saldering -12,7-12,7 Saldo pr ,9 64,7 77,6 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -3,2-3,2 -saldering 9,8 9,8 Saldo pr ,7 74,5 84,2 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -3,2-3,2 -saldering 16,4 16,4 Saldo pr ,5 90,9 97,4 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -3,2-3,2 -saldering -50,6-50,6 Saldo pr ,3 40,3 43, Oppsummering På kapitalfondet, infrastrukturfondet og andre disponible fond stod det pr mill. kroner i driftsfondsmidlar og 296,5 mill. kroner i investeringsfondsmidlar. I sum 515 mill. kroner. Per var saldoen 295,7 mill. kroner i driftsfond og 301 mill. kroner i investeringsfond, totalt 596,7 mill. kroner. Det er lagt til grunn 37,1 mill. kroner i bruk av frie driftsfondsmidlar og 19 mill. kroner i investeringsfondsmidlar i Dette framlegget inneber at det ved utgangen av 2020 vil stå igjen 543,1 mill. kroner på fonda, fordelt med 258,6 mill. kroner i driftsfondsmidlar og 282 mill. kroner i investeringsfondsmidlar. 39

72 4.7 Tiltak for å få balanse I gjeldande økonomiplan er drifts- og investeringsnivået for høgt i høve til dei framtidige inntektene slik dei var forventa ved behandlinga av økonomiplanen. Økonomiplanen vart derfor saldert ved bruk av driftsfondsmidlar. I dette framlegget til økonomiplan , vil dei inntekter, netto driftsrammer og investeringsrammer som vi gjer framlegg om resulterer i slik ubalanse (+= til gode/-= ubalanse): År mill. kr , , , ,9 Sum -38,3 Dette betyr at det drifts- og investeringsnivået som vi gjer framlegg om, er for høgt for åra 2017 og 2020 i høve til forventa inntekter Bruk av disponible driftsfondsmidlar Per står det 295,7 mill. kroner igjen av driftsfondsmidlane. I framlegget har vi lagt inn slik netto bruk av driftsfondsmidlar: År mill. kr , , , ,9 Sum -38,3 Det lagt til grunn av 0,3 mill. kroner av ubalansen blir dekkja av eit eige fond, jf

73 Del II Nærare om framlegg til økonomiplan med budsjett 2017 for den enkelte sektor 41

74 5 SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER 5.1 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Det er foreslått følgjande driftsrammer for fellesutgifter og utgifter til fordeling for økonomiplanperioden : Ramme På denne utvalsramma blir det budsjettert med fellesutgifter som gjeld heile fylkeskommunen. Dette budsjettområdet har stor innverknad på alle andre einingar i organisasjonen. Fylkeskommunen er organisert slik at ei rekke sentrale funksjonar for drifta av alle ledd i organisasjonen vert handtert frå stabsnivå hos fylkesrådmannen. Oppgåver og tenester som er heilt avgjørande for alle einingane vert løyst her. Det er desse oppgåvene og tenestene som budsjettmessig kjem til uttrykk på rammene D01 og D03. Slike fellesutgifter er m.a.: IT-tenester for heile fylkeskommunen Bygg, spesielle eigedomar Bygg, lokale til vidareutleige Vedlikehaldsmidlar for heile fylkeskommunen Organisasjonsutvikling Sentrale opplæringsmidlar Tillitsvaltordning Støtte til tiltak utanfor fylkeskommunens ansvarsområde Økonomiplan Budsjett D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Eit av områda som ligg her er utgiftene knytt til felles IT-løysingar. Dette området er i stor vekst og endring, og utfordringar må ofte løysast raskt. Ein stor del av IT-systema ved skolane er flytta til sentraladministrasjonen, noko som samla blir billigare og gir betre sikkerheit for heile organisasjonen, i tillegg til meir effektiv bruk av dei faglege ressursane. Ein del av desse felles systema vil vere lagring av data og backup av data (fleire diskhyller, diskar og tapestasjonar for backup). Dette aukar også behovet for fleire vedlikehaldsavtalar, noko ein må ha då desse komponentane er svært driftskritiske. Auka bandbreidde på nettverk fører til behov for fornying av nettverkskomponentar og tryggleiksløysingar. For fortsatt å kunne ha dei same tryggleiksordningane våre, treng vi stadig fornying av lisensar og abonnement. Alle desse behova omfattar heile organisasjonen, inkl. dei vidaregåande skolane og tannklinikkane. Midlar til vedlikehald av bygga ute ved skolane er eit anna stort område. Bygge- og vedlikehaldsseksjonen arbeider no med ei sak med å utvikla ein ny eigedomsstrategi for fylkeskommunen. Vi er godt i gang med arbeidet og reknar med at denne saka blir 42

75 sluttført i løpet av Ein tilstandsanalyse viser at det finst eit stort og arbeidskrevjande vedlikehaldsetterslep av skolane. Behovet er stort og arbeidskrevjande. Løyvinga skal også dekke ymse store kontingentar t.d. til KS og tilskot til Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal. Andre døme er lisensar/serviceavtalar av alle modulane ved økonomisystema og det elektroniske sak- og arkivsystemet. Heile sentraladministrasjonen og dei fleste skolane er no inne på Ephorte Web sak- og arkivsystem Endring i driftsramma Netto auke i ramme D01 for 2017 blir 6,75 mill. kroner. Årsakene til endringane er følgjande: Frå 2017: I samsvar med vedtak i sak U-105/12 er det lagt inn kroner årleg i økonomiplanperioden til skoleskogplanting. Møre og Romsdal fylkeskommune stilte seg positiv til deltaking i Jernbaneforum og betalar ein årleg kontingent av kroner frå 2015, viser til sak T-56/13. Høgskolesenteret i Kristiansund ligg inne med ei støtte på kroner for kvart av åra i økonomiplanperioden. Fylkeskommunen har motteke søknad frå Høgskolesenteret om ei auke/regulering av eigartilskotet med kroner. Ber om at reguleringa blir lagt til i ramme D01 frå og med år Eigartilskotet til drift av senteret er ein avtale inngått av fylkeskommunen, Kristiansund kommune og Staten med like andelar eigarstøtte til drift. Tryggleik på IT-områda må vi satse på i framtida. Vi har gjort store og gode tiltak tidlegare, men dette må vidareførast og nye tiltak må inn. IT-seksjonen innførte i 2011 ein tryggleiksløysing for filtrering av internettrafikk (brannmur). Denne filtrerer trafikken til og frå Internett for virus, skadelege programvare og nettsider som kan bidra til svindel. Løysinga blir oppdatert dagleg med signaturar for nye virus, skadelege nettsider og programvare. For fortsatt å kunne ha dei same tryggleiksordningane våre, blir det kravd eit abonnement/lisens. Frå år 2017 må vi fornye avtalane vi har med 2 stk. lisensar Palo Alto brannmur. 1,3 mill. kroner er lagt i ramma frå år Tidlegare har vinnarane av Tahitiprisen fått ein sum på kroner, som dei har donert vidare til ein humanitær organisasjon. Denne praksisen blir ikkje ført vidare og ramma blir redusert med kroner frå år Arbeidsgivarpolitikken har ført til auka aktivitetsnivå både i høve til utviklings- og driftsoppgåver. Det har ført til at personalområdet har fått tilført ekstra utfordringar med å dekke opp for det auka ressursbehovet dette fører med seg. Dette gjeld både større utviklingstiltak og oppfølging av krevjande enkeltsaker. Vi reduserer ramme D01 med kroner. Beløpet er overført ramme D03. Bygge- og vedlikehaldsseksjonen er no godt i gang med arbeidet å utvikle ein ny eigedomsstrategi for fylkeskommunen. I dette arbeidet viser ein tilstandsanalyse at det fins eit stort vedlikehaldsetterslep av skolebygga. Det er usikkert kor stort dette beløpet blir, men vi legg inn ein auke i ramma på 5 mill. kroner frå år På Landstinget i KS blei det vedteke nye satsar for berekning av kontingent til KS og kontingent til FoU-arbeidet i regi av KS. Det blei også vedteke at Komm-IT kontingenten, som i utgangspunktet var eit 3-årig prosjekt, blir innlemma i den ordinære medlemskontingenten (Komm-IT skal bidra til ei samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor). Dette utgjer ei auke på over 0,5 mill. kroner. Aukar ramma med 0,5 mill. kroner frå år

76 Frå 2018: Viser til sak U-8/14 Lyntogforum Møre og Romsdal der kroner blei lagt til i ramma for Frå 2018 blir beløpet trekt ut igjen Investering (i mill. kroner) Sum INVESTERINGSPROSJEKT Opprusting av bygningsmassen 30,0 20,0 20,0 20,0 90,0 IT infrastruktur og nettverk 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 32,5 22,5 22,5 22,5 100,0 Opprusting av bygningsmassen I investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden er det årleg ført opp 30 mill. kroner til vedlikehald av bygningsmassen, som i hovudsak består av skolebygg. Dersom omfanget av investeringsmidlar til nybygg og større rehabiliteringsprosjekt vert avgrensa, må det påreknast at dette behovet vert monaleg større i dei komande åra. Viser elles til saka om utvikling av ny eigedomsstrategi for fylkeskommunen. IT-området I økonomiplanperioden for er det lagt til grunn 2,5 mill. kroner i investering på IT-områda. Telenor har varsla at i nær framtid skal dei legge ned sitt linjesvitsja telefonsamband. Ein konsekvens av dette er at fylkeskommunen må legge telefoni over på andre teknologiar. Som eit ledd i dette har fylkeskommunen vedteke å etablere «samordna kommunikasjon», som vi no er i full gang med. I tillegg vert alle einingane i fylkeskommunen samla på same telefoniplattform. Dette teknologiskiftet gjeld for alle einingane i fylkeskommunen; vidaregåande skole, tannhelse og sentraladministrasjonen. Dei største investeringane er gjort i Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D02 Politisk verksemd Det er foreslått følgjande driftsrammer for politisk verksemd for økonomiplanperioden : Ramme Økonomiplan Budsjett D02 Politisk verksemd D02 Politisk verksemd Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner)

77 Utvalsramma omfattar heile den politiske verksemda med unntak av kontrollutvalet og fagskolestyret Endring av driftsramma Ramma D02 er for 2017 reelt auka med 1,0 mill. kroner. Årsakene til endringane er følgjande: Frå 2017: I samband med stortingsvalet i 2017 er det naudsynt å skifte ut 4 scannere. I tillegg er kostnadane til trykking av stemmesetlar auka. Det er lagt inn ei auke på kroner for dette. I 2017 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med sjølve avviklinga av stortingsvalet. Frå 2018: I 2017 er det ført opp til saman 1 mill. kroner i samband med stortingsvalet. Desse midlane er trekte ut igjen frå Frå 2019: I 2019 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med kommune- og fylkestingsvalet. Frå 2020: I 2019 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med kommune- og fylkestingsvalet. Desse midlane er trekt ut igjen frå Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D03 Stabsfunksjonar Det er foreslått følgjande driftsrammer for stabsfunksjonar for økonomiplanperioden : Ramme Økonomiplan Budsjett D03 Stabsfunksjonar D03 Stabsfunksjonar Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Felles mål Når det gjeld felles mål for verksemda viser fylkesrådmannen til at administrasjonsavdelinga, plan- og analyseavdelinga og juridisk avdeling er stabsavdelingar som yter tenester til alle politiske organ, administrativ leiing, avdelingane og dei ytre einingane. Aktiviteten er såleis i stor grad styrt av dei behov som til ei kvar tid oppstår i verksemda. Raske omskiftingar og endringar som ligg utanfor 45

78 avdelingane sin kontroll gjer det vanskeleg å planlegge aktiviteten langt framover, og det kan vere nødvendig å endre fokus undervegs Administrasjonsavdelinga Administrasjonsavdelinga sitt hovudmål er: at avdelinga skal ha kapasitet, struktur, kompetanse, tilgjenge og service som er tilpassa behova til fylkesordførar og fylkesrådmann, avdelingane og dei ytre einingane. å utvikle og halde system á jour, vere pådrivar og iverksettar av tiltak innanfor avdelinga sitt ansvarsområde. å sørge for gode styringsdata innanfor avdelinga sitt fagfelt. Administrasjonsavdelinga omfattar eit vidt spekter av oppgåver. Ein god del av oppgåvene grip over heile organisasjonen, inkl. dei vidaregåande skolane og tannhelse. For å utvikle eit av måla til avdelinga, blir det til stadig jobba med å finne nye, enklare og rimelegare løysingar for heile organisasjonen. Eit døme på dette er IT-satsinga med nye sentrale dataløysingar og teknologi. Her skjer utviklinga veldig raskt. Det neste store prosjektet er omlegging til IP-telefoni, som fylkeskommunen er godt i gang med. Dette skjer som følge av omlegging til fiberkabel av Telenor. Ved bygge- og vedlikehaldsseksjonen blir det brukt mykje ressursar til dei store utbyggingsprosjekta ved skolane. I tillegg kjem dei ordinære vedlikehaldsoppgåvene ved skolane og tannklinikkane. Seksjonen jobbar no med å utvikla ein ny eigedomsstrategi. Utvalssekretariatsfunksjonane er no samla ved administrativ seksjon og det blir jobba med å forbetre arbeidsmetodar for avvikling av dei politiske møta, t.d. med papirlause møter, utlevering av ipad og strøyming av fylkestinget. Dette er eit fellesprosjekt saman med informasjon- og IT-seksjonen. Seksjonen har ansvaret for gjennomføring av møta i ungdomspanelet og det årlege ungdommens fylkesting med bortimot 100 deltakarar. Elev- og lærlingombodet har ei viktig oppgåve og jobbar med medverkingssaker for elevar og lærlingar. I 2017 vil informasjonsseksjonen halde fram arbeidet med å implementere kommunikasjonsstrategien og for at tilsette i organisasjonen skal ta i bruk felles digitale verkty. Det blir også lagt til rette for kommunikasjonsfagleg kompetanseheving og kurstilbod for organisasjonen. Gjennom fylkesakademiet tilbyr seksjonen kurs i nynorsk, å skrive saksframlegg, presentasjonsteknikk, medietreningskurs, krisekommunikasjonskurs m.m. Rekrutteringskampanjar og fellesannonser gjekk heile våren Målet med kampanjen har vore å synleggjere fylkeskommunen og skolane våre som ein attraktiv arbeidsplass. Gjennom felles rekrutteringskampanje sparar vi annonseutgifter for heile organisasjonen. Arbeidet med utforming av arbeidsgivarpolitikken, utvikling og gjennomføring av tiltak innafor denne satsinga har ført til vesentleg meiraktivitet for personalseksjonen dei siste åra. Dette gjeld både i høve større utviklingstiltak og oppfølging av krevjande enkeltsaker i heile organisasjonen. Arbeidsgivarpolitikksatsinga krev at seksjonen, men også andre delar av organisasjonen set av ressursar til utviklingsoppgåver- og prosessar. Økonomiseksjonen står for dei sentrale oppgåvene innan løn, budsjett, rekneskap og analyse. Seksjonen er mykje styrt av oppsette planar/fristar som skal bli haldt, og lover 46

79 og reglar som skal bli følgt. Implementering av ny elektronisk reiserekningsmodul er no sluttført. Denne modulen er godkjent for elektronisk saksbehandling. Dokumentsenteret utgjer ein informasjonsbase overfor heile verksemda og overfor publikum og media. Dei skal bygge opp eit godt sentralarkiv. Modulen Digital oversending kjem som ein følgje av regjeringa sitt digitaliseringsprogram der eit av måla er digital dialog med innbyggarane Juridisk avdeling Juridisk avdeling sine hovudoppgåver er: Juridisk avdeling skal yte fagleg bistand til alle politiske organ, administrativ leiing, avdelingane og dei ytre einingane. I tillegg til handsaming av til døme forsikringsordninga, skadesaker, klagesaker, tryggleikstiltak, arbeidsrettslege problemstillingar, generell kontrakts- og avtalerett, forvaltningsrett kort sagt alt med unntak av strafferett. Det er eit auka behov knytt særleg opp mot arbeidsrettslege-/bygg- og entreprise og samferdselsjuridiske problemstillingar. Aktiviteten er i stor grad styrt av dei behov som til ei kvar tid oppstår rundt om verksemda. Ved innkjøpsseksjonen som ligg under juridisk avdeling, kan følgjande hovudoppgåver summerast opp: Gjennomføring av større enkeltanskaffingar / rammeavtalar. Administrasjon av rammeavtalar / leverandørkontakt. Bistand til indre og ytre einingar ved konkurransegjennomføring. Anskaffe og vedlikehalde elektronisk verktøy for konkurransegjennomføring og avtaleoppfølging. Utarbeide anskaffelsesprosedyrer og rutiner for å sikre bedriftsøkonomiske gode anskaffingar. Juridisk avdeling/innkjøp har i 2016 hatt ein auka pågang av tenester til interne og ytre avdelingar/verksemder. Juridisk avdeling/innkjøpsseksjonen har ytt bistand både i forhold til juridiske og innkjøpsfaglege problemstillingar m.a. til så vel samferdselsavdelinga, utdanningsavdelinga og personalseksjonen og bygge- og vedlikehaldsseksjonen som dei største «enkeltkunder». Avdelinga har og som policy å prøve å hjelpe fylkeskommunale samhandlingspartar med juridiske og innkjøpsfaglege tenester. Dette har medført at avdelinga også har bistått samarbeidspartar Plan- og analyseavdelinga Plan- og analyseavdelinga har følgjande ansvarsområde: Regional planlegging Kommunal planlegging Statistikk, analyse og kart Hovudmål for avdelinga: Avdelinga har som mål å styrke den heilskaplege samfunnsplanlegginga i Møre og Romsdal. Avdelinga har sentrale oppgåver innan utarbeiding av planar, planrettleiing etter plan- og bygningsloven (her under rådgjeving og prosesstøtte) og statistikk og analyse. Fylkesstatistikk, Kommunestatistikk og RISS er sentrale 47

80 merkesteinar for avdelinga. Avdelinga si viktigaste målgruppe er kommunane. Støtte til kompetanseutvikling i kommunane og legge til rette for interkommunalt plansamarbeid og samordning av kommunalt planverk står sentralt framover. Avdelinga har ei koordinerande rolle for iverksetting av Fylkesplan for Møre og Romsdal og dei utviklingsprosjekta som er ein del av dette. Kommunereforma utløyser eit stort behov for samordning av kommunale planar. Avdelinga er her ein naturleg samarbeidspart. I «Regional delplan for byar og tettstader» vert det skissert ei ordning med regionale areal- og transportplanar i samarbeid med aktuelle kommunar. Innleiande arbeid etter initiativ frå kommunar er i gang. Samarbeid med kommunar om slikt planarbeid krev noko ekstern utgreiing. Som gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen har fylkeskommunen eit særlig ansvar for fagområdet: Barn og unge. Avdelinga har gjennom kartleggingar i kommunane avdekt eit stort behov for opplæring og oppfølging av «barnerepresentantane» i kommunane. Desse skal ivareta barn og unge sine interesser i plansaker. Samen med Fylkesmannen vil avdelinga gjennomføre oppfølging- og opplæringstiltak for denne gruppa i For at dette arbeidet skal vere effektivt er det behov for å utarbeida materiale, halde samlingar for opplæring og erfaringsutveksling og hente inn ekstern kompetanse Endring av driftsramma Ramme D03 er reelt redusert med 1,45 mill. kroner pga. følgjande endringar: Frå 2017: Fylkestinget vedtok å opprette ei oppreisningsordning for tuberkulosebarn, viser til sak T-36/16 «Etablering av ei oppreisningsordning for barn og unge som blei behandla for tuberkulose i Møre og Romsdal». Kostnadane ved ordninga er utrekna til rundt kroner for kvart av åra kroner er lagt til i ramma for åra Midlar til erstatningsutbetalingar må vi kome attende til når vi ser omfanget av ordninga og talet på saker som kjem inn. Arbeidet med «Oppreisningsordninga for barnevernsbarn», jf. vedtak i sak T 71/14, starta opp 1. januar Netto driftsutgift til fylkeskommunen er utrekna til 1,152 mill. kroner som er lagt i ramma per år Fylkeskommunen saman med 30 av kommunane i fylket er saman om dette. Fylkeskommunen dekker 40 % av utgiftene medan kommunane skal dekke 60 %. I samsvar med fylkestingets føresetning i saka, er ein godt i gang med arbeidet i form av at sekretariatsleiar er tilsett og nemnd er oppnemnt, og det er gjennomført fleire møte. Så langt har ikkje dei behandla sakene tilført fylkeskommunen erstatningskrav. Ev. erstatningar må vi kome attende til. I samband med etableringa av felles utvalssekretariat og ressursoverføring frå dei andre avdelingane, ligg det ein rest til overføring frå kulturavdelinga sitt rammeområde. Det er overført kroner f.o.m Arbeidsgivarpolitikken har ført til auka aktivitetsnivå i høve til utviklings- og driftsoppgåver. Dette har ført til at personalområda har fått tilført ekstra utfordringar med å dekke opp for det auka ressursbehovet dette fører med seg. Dette gjeld både i høve større utviklingstiltak og oppfølging av krevjande enkeltsaker. Vi aukar denne ramma med kroner. Beløpet er overført frå ramme D01. 48

81 Frå 1. januar 2017 aukar husleiga til administrasjonsbygga med kroner. Ramma blir auka med tilsvarande beløp frå år Plan og analyseavdelinga skal saman med Fylkesmannen gjennomføre oppfølging- og opplæringstiltak for barnerepresentantane i kommunane. For at dette arbeidet skal vere effektivt er det behov for å utarbeida materiale, halde samlingar for opplæring og erfaringsutveksling og hente inn ekstern kompetanse. Vi foreslår kroner til dette arbeidet i Frå 2018: Trekker ut igjen kroner frå ramma til plan- og analyseavdelinga frå år 2018, med utgangspunkt i avslutta oppfølgings- og opplæringstiltak. Frå 2019: Trekker ut 1,152 mill. kroner frå ramma frå år Arbeidet med oppreisningsordninga for barnevernsbarn er planlagt å vere ferdig i løpet av Arbeidet med oppreisningsordninga for tuberkulosebarn er planlagt å vere ferdig i løpet av perioden Trekker kroner ut frå ramma frå år

82 6 UTDANNING Prioriterte arbeidsområde innanfor utdanning er å finne i utkast til Fylkesplan for Møre og Romsdal ( ), innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping, kvalitetsplanen for utdanningssektoren og skolebruksplanen. Ansvarsområdet til utdanningssektoren omfattar drift av 23 vidaregåande skolar og 2 tekniske fagskolar med til saman tilsette og om lag elevar og studentar. Om lag lærlingar skal også følgjast opp på vegen fram mot avlagt fagprøve. 6.1 Mål og hovudutfordringar for utdanningssektoren I Fylkesplan for perioden er det særleg to hovudmål som peikar direkte på utdanningssektoren: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring Gjennomføring Den viktigaste utfordringa for sektoren er å sørge for at flest mogleg av elevane i vidaregåande opplæring gjennomfører (fullfører og består) utdanninga. Fylkestinget satt som mål at 79 prosent av dei som starta i vidaregåande opplæring i 2010 skulle ha gjennomført vidaregåande opplæring i Tal frå Utdanningsdirektoratet (skoleporten.no) viser at i Møre og Romsdal er gjennomføringstala betre enn for landet sett under eitt, men at ein så langt ikkje har nådd målet om 79 prosent gjennomføring 5 år etter starta opplæring. Diagrammet nedanfor syner at 75,6 prosent av dei som starta vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal i 2010 har fullført og bestått innan fem år. For landet som heilhet er talet 72,1 prosent. Gjennomføringstala for Møre og Romsdal innanfor yrkesfaga er vesentleg betre enn tala for landet sett under eitt (58,5 prosent). For landet er gjennomføringa innanfor yrkesfaga 64,8 prosent. 50

83 For studieforberedande program er tilsvarande tal 87,4 prosent for Møre og Romsdal og 85,7 prosent for landet. Høg gjennomføring er avhengig av at elevane som startar på vg1 vel eit utdanningsprogram som passar for dei. For å sikre dette må elevane få råd og rettleiing før dei gjer sine val. I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane betre overgangane i utdanningsløpa og overgangen frå skole til arbeidsliv. Det er vert arbeidd med å utvikle samarbeidet med kommunane for å lette overgangen frå grunnskole til vidaregåande skole. Ein skal sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val om utdanning, yrke og karriere, gjennom god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Overgangar Overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring og frå skole til bedrift er spesielt sårbare i forhold til fråfall. I "Program for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring" vert det arbeidd med å gjere fylkeskommunen sitt arbeid for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring meir systematisk og kunnskapsbasert. 51

84 Yrkesrettingsprosjektet FYR er vidareført. Prosjektet skal forbetre yrkesrettinga og relevansen i fellesfaga på yrkesfaglege utdanningsprogram. Læreplassar I 2015 vart det teikna 173 færre lærekontraktar enn i Pr. 1. oktober 2016 er det registrert 887 nye lærekontraktar. På same tid i fjor var det registrert 868 nye kontraktar. Ved årsskiftet var det 2317 løpande lærekontraktar og 105 opplæringskontraktar. I 2015 vart det avlagt 1836 fag- og sveineprøver. Aksjon fleire læreplassar er eit tiltak for å få fleire til å fortsette i opplæring etter vg2. Mellom anna mangel på læreplassar gjer at mange på yrkesfag vel påbygging til studiekompetanse (vg3), men det er berre om lag 60 prosent av elevane som gjennomfører dette kurset. Av dei som teiknar lærekontrakt og gjennomfører opplæringa i bedrift, greier omlag 93 prosent fagprøva. For dei som tek påbyggingskurs etter fagprøve (vg4) er gjennomføringa 80 prosent. Spesialundervisning Dei seinare åra har utgiftene til spesialundervisning auka vesentleg meir enn utgiftene til ordinær undervisning. I følgje KOSTRA-tal ligg ikkje ressursbruken til tenesta spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring høgare i Møre og Romsdal enn elles i landet. Vi synes å være på rett veg. Møre og Romsdal har likevel høgare utgifter enn landet elles knytt til kjøp av tenester frå kommunar til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring. Kapasitet Dei siste åra har ein i skolebruksplana redusert talet på elevplassar for å få ei betre tilpassing mellom økonomiske rammer, kapasitet og søkjarar til vidaregåande opplæring. Ein må ha ein kapasitet som sikrar god ressursutnytting. Samtidig er det ei målsetting at dei fleste elevane skal få sitt primære utdanningsønske oppfylt. Dei siste åra er det og satt i gang nye tilbod. Då vert det utfordrande å tilpasse kapasitet og tilbodsstruktur til tronge økonomiske rammer. Med ein stram økonomi er det ikkje mogleg å oppretthalde ein stor klasse-reserve. Dette kan bety at færre søkjarar kan få oppfylt sitt første utdanningsønske. I 2016 fekk 88,1 % av søkjarane med ungdomsrett innfridd sitt første ønske om utdanningsprogram. Tabellen nedanfor syner utviklinga med omsyn til innfriing av første ønske for elevane med ungdomsrett ,3 % 87,5 % 88,2 % 88,3 % 88,1 % Utdanningsdirektoratet har utarbeidd statistikk som viser at samanlikna med resten av landet ligg Møre og Romsdal lågt når det gjeld å innfri elevane sitt første ønske om skoleplass. 52

85 Søkere til skoleplass med ungdomsrett fordelt på fylke og tilbudsstatus Fylke Andel tilbudt førsteønske Andel med tilbud totalt Nord-Trøndelag 93,6 99,4 Vest-Agder 92,7 97,9 Telemark 92,6 97,9 Sør-Trøndelag 92,3 98,2 Oslo 91,7 97,5 Nordland 90,8 97,9 Aust-Agder 90,5 97,6 Finnmark 90,5 98,3 Vestfold 90,4 96,1 Troms 90,4 95,7 Hedmark 90,3 97,9 Oppland 89,6 96,6 Østfold 89,5 98,9 Akershus 88,7 94,5 Sogn og Fjordane 88,1 95,9 Møre og Romsdal 88,1 95,9 Rogaland 85,0 92,6 Hordaland 83,0 90,3 Buskerud 83,0 93,3 I alt 88,8 95,7 Årgangstal Tal på åringar i fylket teke frå Grunnskolens Informasjonssystem - GSI - der kommunane og private skolar er pålagde å legge inn faktisk elevtal på trinna For planperioden legg ein difor til grunn dei elevane frå 6. trinn til 10. trinn som faktisk er registrert i grunnskolane i fylket. Diagrammet viser den venta utviklinga for elevtalet for vg1: 53

86 Diagrammet over viser at ein ikkje kan vente auke i elevtalet i planperioden. Når det gjeld utviklinga i elevtal for byane er det heller ikkje grunn til å vente større endringar i behovet for elevplassar. Diagrammet nedanfor viser dette. Inntaket til skoleåret 2016/2017 Av den samla kapasiteten på elevplassar i dei vidaregåande skolane er det 765 ledige plassar per 1. oktober. 54

87 Trinn Klassar 2016/2017 Plassar 2016/2017 Ledig 2016/2017 vg vg vg vg Sum På Vg1 trinnet er det i år totalt 163 ledige plassar, på Vg2 er det 308 ledige plassar medan ein på Vg3 har 293 ledige plassar. Av utdanningsprogramma på Vg1-trinnet er det svakast oppfylling på Musikk, dans og drama, Naturbruk og Studiespesialisering, jf. tabellen nedanfor. Vg 1 Utdanningsprogram Plasser 2016/2017 Tatt inn 2016/2017 Ledig 2016/2017 %-vis ledig kapasitet Musikk, dans og drama ,2 % Naturbruk ,8 % Studiespesialisering ,6 % Service og samferdsel ,6 % Media ,2 % Restaurant og matfag ,6 % Kunst, design, arkitektur ,8 % Design og handverk ,5 % Teknikk og industriell produksjon ,4 % Idrett ,3 % Elektro ,3 % Bygg og anlegg ,8 % Helse og sosial ,1 % Sum ,1 % Strukturelle utfordringar Etter 2.inntaket i 2016 er det registrert 10 grupper innafor dei studieførebuande programma med mindre enn 12 elevar, og 11 grupper innafor dei yrkesfaglege 55

88 programma med mindre enn 7 elevar. Nokre av desse gruppene er lokale tilbod som skal gi rekruttering til lokale verksemder. Likevel gir mange av tilboda strukturelle utfordringar fordi dei bind opp sektorøkonomien, noko som påverkar skolerammene. Utfordringane er både knytt til utvikling i årgangstall i dei ulike inntaksområda og overlappande tilbod i same region. 6.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for dei vidaregåande skolane i perioden : (i 1000 kroner) Økonomiplan Ramme Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett D05 Vidaregåande opplæring D05 Vidaregåande opplæring Det er foreslått følgjande endringar av ramma: Frå 2017: I høve til 2016 er ramma høgda med 2,7 mill. kroner i samband med auke i lærlingtilskot i statsbudsjettet for 2016, jf. T-5/16. I tillegg er ramma auka med ytterlegare 1,3 mill. kroner som følgje auka lærlingtilskot i statsbudsjettet for Ramma er auka med 2,5 mill. kroner som følgje av utvida rett til vidaregåande opplæring for innvandrarar. I høve til 2016 er ramma høgda med 0,7 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. Ramma er frå 2017 redusert med 2 mill. kroner som følgje av at leigeinntekter frå lakseoppdrett ved Fræna vidaregåande skole skal dekke lånekostnader ved investering i nytt praksislokale til marine fag. Frå 2018: I høve til 2017 er ramma for 2018 høgda med 1,1 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. Frå 2019: I høve til 2018 er ramma for 2019 høgda med 0,3 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. Økonomiske driftsmål for skolane Skolane hadde i 2015 eit mindreforbruk på om lag 24 mill. kroner på skolerammene. Ein har i dag eit omfattande system av undervisningsgrupper der ei gruppe kan ha 30(28) eller 15(12) elevar. Ein har og halve grupper som kan ha 7 eller 15 elevar, og ein har småskala-tilbod. Skolane vert tildelt økonomiske rammer etter kva utdanningsprogram 56

89 dei ulike gruppene høyrer til. Med eit så omfattande system av grupper kan budsjettkonsekvensane av kapasitetsreduksjonar verte uoversiktlege. For skoleåret 2016/2017 har vi 517 slike grupper. Dagens skole- og tilbodsstruktur inneber at oppfyllinga i gruppene ved mange skolar er dårlegare enn ynskjeleg. Dette gjeld særleg dei mindre skolane ute i distrikta. Dersom ein ser på kor store budsjettmidlar som blir stilt til rådvelde for dei ulike skolane per elev, ser ein at dei små distriktsskolane i mange høve disponerer vesentleg meir midlar per elev enn dei store skolane i byane. I sak Ud-5/14 la fylkesrådmannen fram sak om nye tilbod og ressursar til særskilte tilbod. Vedtaka i denne saken ligg til grunn i dette framlegget. 57

90 Driftsrammer Det er foreslått slike driftsrammer i økonomiplanperioden: Ramme Skolerammer Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fannefjord vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs UPA-skolen Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Sum skolerammer Andre rammer Felleskostnader vgs Fagopplæring Spesialundervisning PP-tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamen Gjesteelevar Oppl. i institusjonar Kompetanseheving Sum andre rammer Sum ramme D I rammene er det justert for venta prisvekst i Rammene er ikkje justert for lønsoppgjeret i Dette vert gjort seinare, jf. kap Ressurssentra skal vere sjølvfinansierande og det vert difor ikkje tildelt midlar frå fylkestingsramme D05 til drift av ressurssenter. 58

91 Ramme 34 Felleskostnader vg. skoler Ramma inneheld mellom anna klassereserve, felles utgifter til dataverktøy (Vigo, Extens, m.m.), digitale læremiddel og stillingsbanken. Klassereserven er oppretta for å kunne ivareta eit fleksibelt inntak slik at ein kan tilpasse kapasiteten etter søkjarane sine preferansar. I perioden må ein ha stramme inntak fordi klassereserven er svært knapp. For budsjettåret 2017 er det lagt inn ein klassereserve på 5 mill. kroner til klassar som vert oppretta hausten I ramma ligg det inne om lag 16 mill. kroner til digitale læremiddel. Av dette utgjer midlar til Nasjonal digital læringsarena (NDLA) 4 mill. kroner. I tillegg til dette ligg det i skolerammene inne om lag 5,8 mill. kroner til læremiddel. Ramme 35 Fagopplæring Ramma dekkjer tilskot til lærebedrift, fagprøver/drift av prøvenemnder og fagopplæring i skole. I tillegg til lærlingordninga har ein ei lærekandidatordning der ein kandidat kan inngå ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Innanfor desse ordningane har fylkeskommunen eit ansvar for å dekkje kostnader til tilskott til bedriftene som tek imot lærekandidatar. Frå hausten 2016 er det også innført ei plikt for fylkeskommunen til å tilby praksisbrev som eit toårig løp. Det har vore mykje usikkerheit i lærlingsituasjonen hausten Dette har samanheng med lågkonjunktur i den maritime sektoren og oljerelatert industri. Møre og Romsdal fylkeskommune har likevel klart å plassere ut lærlingar på omtrent same nivå som Det er vanskeleg å seie noko sikkert om 2017, men prognosar seier at situasjonen i delar av industrien kan bli like vanskeleg. Det er mange elevar som har starta på VG2 i fag der det å skaffe læreplassar kan bli utfordrande. Mest sannsynleg må fylkeskommunen bidra med ekstra tilbod til desse elevane. Ramme 37 Spesialundervisning Spesialundervisningsramma vert i hovudsak tildelt på bakgrunn av diagnosar dei har med seg frå ungdomsskolen. Midlane vert tildelt etter elevane sitt hjelpebehov og er særleg retta inn mot elevar som treng spesialundervisning i alle fag. Utvalsramma omfattar også eksterne tenestekjøp og minoritetsspråklege som treng særskilt tilrettelagt språkopplæring. I sak Ud-23/08 om kjøp av tenester vedtok utdanningsutvalet at ein skal leggje til rette tilbod i heile fylket for elevar som og treng butrening. Gjennom dei ulike byggeprogramma sørger ein for areal og tilpassingar til elevar som treng særskilt oppfølging, noko som gjer at ein løpande vurderer omfanget av tenestekjøp. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 38 PP-tenesta Ramma omfattar kjøp av pedagogisk-psykologiske tenester. Ramma er vidareført på same nivå som i

92 Ramme 39 Oppfølgingstenesta Tenesta er bemanna med 8 stillingar fordelt på 4 regionar i fylket. Oppfølgingstenesta er ei lovpålagt oppgåve for fylkeskommunen jf. Opplæringslova 3-6 og forskrift til Opplæringslova 13. I Møre og Romsdal fylkeskommune skal oppfølgingstenesta i tillegg møte til Avklaringsmøte om ein elev står i fare for å bryte utdanninga si. I Avklaringsmøte skal det skrivast ei Oppfølgingsplan. Den vidaregåande skolen kallar inn til møtet. Oppfølgingstenesta i Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt ei stabil portefølje med om lag 1200 ungdommar. Det er om lag 50/50 jenter og gutar i porteføljen. Ressursinnsatsen i oppfølgingstenesta må sjåast i samanheng med korleis ein skal utvikle fleksibiliteten og mangfaldet innanfor opplæringssystemet slik at ein kan gi eit opplæringstilbod til dei aller fleste. For denne ungdomsgruppa er samhandlinga med lokalt arbeidsliv, NAV og kommunane svært viktig. Ramma er vidareført på same nivå som i Ramme 40 Vaksenopplæring i skole Opplæringa er ein viktig del av fylkeskommunen sine tiltak for regional utvikling. Tilstrøyminga av vaksne med rett til vidaregåande opplæring har stabilisert seg dei siste åra. Ramma vert foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 41 Utdanningsavdelinga Utdanningsavdelinga skal sette i verk tiltak som støttar opp under nasjonale utdanningspolitiske målsettingar og fylket sine utdanningspolitiske målsettingar og tiltak. Dette sett store krav til administrasjonen, både når det gjeld utviklings- og driftsoppgåver. Ansvaret til skoleeigar er tydeleggjort i lovverket dei siste åra og kvalitet i opplæringa har mykje større fokus no enn tidlegare. Utdanningsavdelinga har i løpet av dei siste åra fått fleire oppgåver å løyse mellom anna på grunn av endringar i lov og forskrift. Dette har ført til at krava til avdelinga som forvaltningsorgan har auka. Ymse utviklingsprosjekt som er initiert og finansiert av staten, stiller og auka krav til avdelinga. Frå 2017 fell den statlege finansieringa av nokre av desse tiltaka vekk. Det er i budsjettramma tatt høgd for å dekke opp for dette bortfallet av statleg finansiering. Ramme 42 Eksamenssekretariatet Ein skal kvalitetssikre eksamensarbeidet for elevar og privatistar i den vidaregåande opplæringa i fylket. Kvart år blir det avvikla vel privatisteksamenar i fylket. Inntektene til desse eksamenane er regulert av Kunnskapsdepartementet som fastset prøveavgifta. Prøveavgifta dekkjer berre ein del av utgiftene fordi eksamensavgifta ikkje er i samsvar med kostnadene ved gjennomføring av eksamen for privatistane. Det er ti skolar som har fått ansvar for å gjennomføre eksamen for privatistar. Det administrative arbeidet omfattar både bruk av personalressursar, materiell og utstyr. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som i

93 Ramme 44 Gjesteelevar Gjennom lovendring er det slik at fylkeskommunen no må betale for alle elevar som får skoleplass i andre fylke. Betalingssatsar er enno ikkje fastsatt. Det er svært vanskeleg å anslå de økonomiske konsekvensane av lovendringa og ramma er difor foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 45 Undervisning ved helse- og sosialinstitusjonar (barnevern) Det er i hovudsak talet på barn i grunnskolealder og behovet det einskilde barnet har for tilpassa opplæring/spesialundervisning som legg grunnlaget for ramma. Vedtak om institusjonsplassering blir gjort av barnevernet, noko som gjer at det er uråd på førehand å sjå dei budsjettmessige konsekvensane år for år framover. I 2012 vart det nytta om lag 17,7 mill. kroner til formålet. I 2013 auka dette til 23,5 mill. kroner. I 2014 var forbruket 20,7 mill. kroner. I 2015 var forbruket 16,352 mill. kroner. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 47 Kompetanseheving av personal Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigar skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleigar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. I arbeidsgivarpolitikken er det eit hovudmål for Møre og Romsdal fylkeskommune å vere ein organisasjon med tydeleg kultur for læring, der leiarar og medarbeidarar viser vilje til kontinuerleg utvikling og refleksjon over eigen praksis. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid er ein del av kjerneverksemda i Møre og Romsdal fylkeskommune, og er ein kontinuerleg prosess. Kompetanseutvikling av dei tilsette er den viktigaste innsatsfaktoren for at elevar og lærlingar i den vidaregåande opplæringa får ei opplæring med høg kvalitet og relevans til arbeidsliv og studiar. For å ivareta alle funksjonar er det viktig at utdanningssektoren har medarbeidarar med kompetanse til å kunne oppfylle dei kvalitetskrava som vert sett til drift og administrasjon av skolane. Fylkesutdanningssjefen legg difor stor vekt på at flest mogleg av dei tilsette i vidaregåande opplæring deltek i kompetanseutviklande tiltak. I sak T-79/11 vedtok fylkestinget at det årleg skulle settast av 9 mill. kroner til ramme 46 Kompetanseheving av personal. Dette er foreslått vidareført i planperioden. 61

94 6.3 Investeringar (i mill. kroner) Sum INVESTERINGSPROSJEKT Opprusting av bygningsmassen 30,0 20,0 20,0 20,0 90,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 30,0 20,0 20,0 20,0 90,0 Utstyr/universell utforming/ped. utforming 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 Romsdal vgs 175,0 64,2 239,2 Fagerlia vgs, byggetrinn 1 7,0 40,0 83,0 130,0 Spjelkavik vgs 91,0 51,5 142,5 Fræna vgs - praksislokaler marine fag 27,5 27,5 Ålesund vgs - utstyr NMK2 8,5 8,5 Ålesund (Sørsida) 10,0 70,0 120,0 100,0 300,0 Borgund vgs 5,0 25,0 33,0 12,0 75,0 Kristiansund vgs 5,0 15,0 20,0 Gjermundnes vgs 17,0 16,0 15,0 48,0 Sum vidaregåande skolar 339,0 282,7 272,0 157, ,7 I økonomiplanane frå 2003 og fram til i dag har Møre og Romsdal fylkeskommune satsa offensivt på nybygg og opprusting av dei vidaregåande skolane. Denne satsinga vil fortsetje også i denne økonomiplanperioden. Vi viser til føringane som vart gitt i sak T- 44/16 Investeringsplan for fylkeskommunale bygningar. Følgjande prosjekt er under utføring: Romsdal vgs, byggetrinn 2 Følgande prosjekter er under planlegging: Spjelkavik vgs, opprusting og tilbygg Spjelkavik Arena, inndekning aksjekapital idrettshall Fagerlia vgs, BT1 Ålesund vgs Borgund vgs Kristiansund vgs Gjermundnes vgs Etter ein gjennomgang av prognoser for elevtalsutviklinga for Ålesundskolane, meiner vi at med desse investeringane vil området ha dekt inn 15 års vekst i elevtalet, dvs. fram til ca For Spjelkavik vgs blir det lagt fram eit forprosjekt for opprusting og tilbygg i sak T-76/15 med ei samla kostnadsramme på 217,5 mill. kroner. Vi viser elles til sak T-66/14, der det med grunnlag i at idrettsfag skal lokaliserast til Spjelkavik vgs, vart gjeve fullmakt til fylkesrådmannen til å etablere eit aksjeselskap saman med Spjelkavik IL og andre aktuelle samarbeidspartnarar for utbygging og drift av ny idrettshall innanfor ramma som er skissert i den saka. For Spjelkavik Arena er det førebels planlagt å leggje frem eit forprosjekt for fylkestinget medio Samla ramme for idrettshallen er grovt kalkulert til 160 mill. kroner. 62

95 For Fagerlia vgs BT1 er det førebels planlagt å leggje fram eit forprosjekt for fylkestinget medio Samla ramme for utløysing av eit BT1 (inkludert midlar til planlegging og reising av ein mellombels TPO-base) er førebels grovt kalkulert til ca. 150 mill. kroner. Byggestart er førebels planlagt våren I utviklingsplana (T-38/13) skal undervisninga på Volsdalsberga avviklast når heile Ålesundstrukturen er ferdig. Ålesund vgs skal samlokaliserast i ny skole på sørsida av sentrum. Prosjektet har ei forventa kostnad for fylkeskommunen på 650 mill. kronar. I lys av fylkeskommunens økonomi og kapasitetsbehov innan vidaregåande opplæring fram mot 2030 må prosjektet reduserast i omfang. Den enklaste måten å gjere dette på er å bygge ut sørsideskolen i fleire trinn og mellombels behalde Latinskulen som lokale for Ålesund vgs. Det er derfor lagt inn 300 mill. kroner til fyrste byggesteg av «Sørsideskolen». Fylkestinget har tidlegare i sak T-79/13 godkjent at fylkeskommunen «dekker 30%, inntil 35 mill. kr inkl. mva i høve framlagt forprosjekt» for Molde kulturskole. Kulturskolen vil stå ferdig i Endeleg leigeavtale er førebels ikkje endelig framforhandla, men vil bli ferdig forhandla innan Vi legg førebels til grunn at fylkeskommunen sin forplikting avtalemessig vil bli løyst gjennom årleg husleige, dvs. gjennom driftsbudsjettet. Når det gjeld behova for opprusting på Gjermundnes vgs, vil det i løpet av 2017 bli brukt driftsmidlar til planlegging av utbetringar ved skulen. Ein eiga sak med ei ny og grundigare vurdering av behova for utbetring vil liggje føre i løpet av Ørsta vgs har eit behov for opprusting på ca. 30 mill. kroner i økonomiplan perioden. Det vil bli brukt av driftsmidlar og samleløyvingane satt av til opprusting av bygningsmassen for å gjennomføre disse tiltaka. RAMMER I sak T-42/16 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan , var det teke inn ein investeringsoversikt, som viste ei ramme for utdanningssektoren for heile økonomiplanperioden på 1472,0 mill. kroner inkl. mva. I saka (T-42/16) vert det påpeka at Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje har økonomisk berekraft til å handtere ei så stor gjeld som desse investeringane medfører. Dette fører til at samla ramme for økonomiplanperioden er redusert til 1 050,7 mill. kroner inkl. mva. for utdanningssektoren. Vi har i arbeidet med økonomiplan , måtte justere noko på fordelinga per år. Dette på grunn av samansetjinga av og noko endra framdrift i prosjektporteføljen. Fordelinga per år går fram av tabellen. GRUNNLAG FOR PRIORITERINGAR: Grunnlag for dei prioriteringar som ligg til grunn for dei prosjekt som er teke inn i tabellen følgjer av; Begynte byggeprosjekt kor Fylkestinget har vedtatt forprosjekt. Ei utsetting eller stans i finansieringa vil få økonomiske konsekvensar og omdømekonsekvensar i høve til utlyste konkurransar eller inngåtte kontraktar. Tilstanden til bygga. Utgreiingar av tilstanden til bygga, godkjenning i høve til lovar og reglar eller fråvik gitt av arbeids- eller branntilsynet gjev behov for utbetring eller nybygg. 63

96 Endring i elevtal eller studietilbod. Skolar i område med elevvekst krev utbygging dersom vurderingar tilseier at skolen ikkje har ledig areal. Skolar som får nye utdanningar vil kunne ha behov for ombyggingar og eventuelt utbygging for å gje plass til tilbodet. INVESTERINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN: Det er til vanleg knytt stor uvisse til investeringsbehovet i eit tidleg stadium i planleggingsprosessen for kvart prosjekt. Fram til forprosjekt er ferdig, må tala difor berre sjåast på som eit grovt anslag for samla kostnader knytt til det einskilde prosjekt. ROMSDAL VGS: For Romsdal vgs legg vi til grunn forprosjektet for BTR2 (inkl. BT3) jf. sak til fylkestinget i desember 2014 med eit estimert kostnadsoverslag på 493,1 mill. kroner (inkl. mva., eks løn- og prisstigning fram til ferdigstilling). Det ble i økonomiplanen lagt inn forventa prisstigning fram til ferdigstilling på 26,9 mill. kroner, slik at revidert kostnadsramme ligg på 520,0 mill. kroner. Ved Romsdal vgs skal fylkeskommunen bygge m 2 nytt bygg i hovudsak for Byggfag, Helse og oppvekstfag og Teknikk og industriell produksjon, samt fellesfunksjonar som kantine, bibliotek og administrasjon. Bygget er innovativt og skal byggast med lavteknologiske ventilasjonsløysingar og stor grad av massivtre. Nybygget er venta å stå ferdig hausten 2017, utomhusanlegg våren ÅLESUND VGS: For Ålesund vgs ligg til grunn Fylkestingets vedtak i sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund, samt vedtak om å dele opp prosjektet gjort i samband med sak T-44/16 Investeringsplan for fylkeskommunale bygningar. Ålesund vgs skal etter denne planen lokaliserast i nybygg plassert på sørsida av Aspøya i Ålesund sentrum samstundes med at deler av undervisninga skal skje ved Latinskulen. Her vil Ålesund kommune ha nye lokalar for Kulturskolen i samdrift med den vidaregåande skolen. Bygget vil vere eit første byggesteg i utvikling av sørsideområdet i sentrum. Det er derfor også lagt stor vekt på korleis bygget kan stimulere til god byutvikling. Fylkeskommunen skal stå som byggherre for prosjektet og arbeidet vert koordinert med Ålesund kommune og Statens vegvesen. Første byggetrinn av Ålesund vgs er førebels grovt kalkulert til ca. 300 mill. kroner. I tillegg til dette kjem kommunens andel. Vidare framdriftsplan for når bygget kan stå ferdig eller omfanget av prosjektet vil ikkje vere endeleg klar før forprosjekt kan leggast fram for politisk handsaming. Det er i 2017 teke med planleggingsmidlar for framlegging av eit forprosjekt i løpet 2018 for ein ny skole på sørsida i Ålesund. FAGERLIA VGS: For Fagerlia vgs ligg til grunn fylkestinget sitt vedtak i sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund. Fylkesutvalet godkjente under sak U-118/14 eit byggeprogram som var delt inn i ein trinnvis utbygging. Fyrste byggesteg skal erstatte undervisning ved sørfløya på Ålesund vgs Volsdalsberga. Utbygginga av Fagerlia gjev også noko kapasitetsauke innan yrkesfag i Ålesundsregionen. Det har blitt lagt inn 150 mill. kroner som eit grovt kalkyle til fyrste 64

97 byggesteg i investeringsplana, og i dette ligg det også nokre tilpassingar og utviding av kropsøvingslokalar. Vi legg i denne økonomiplanen til grunn at det skal utarbeidast eit forprosjekt for den vidare utviklinga av eit BTR 1 ved skolen, som vonleg kan bli lagt fram medio I det forprosjektet vil ein også ta med seg dei arealmessige behova i samband med etablering av undervisningstilbodet marine fag. Samla ramme for utløysing av eit BT1 (inklusiv dei midlar som til no er nytta til generell planlegging og til reising av ein mellombels TPO-base ved skolen) er førebels grovt kalkulert til ca. 150 mill. kroner. Vi vonar at eit BT1 etter dette kan stå ferdig i løpet av SPJELKAVIK VGS: For Spjelkavik vgs ligg til grunn Fylkestingets vedtak i sak T-76/15 K452 Spjelkavik vgs - Forprosjekt. Forprosjektet har ei samla kostnadsramme på 217,5 mill. kroner inkl. mva og inkl. prisstigning fram til ferdigstilling. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i desember SPJELKAVIK ARENA: Det ble i sak T-66/14 gjeve fullmakt til fylkesrådmannen til å etablere eit aksjeselskap saman med Spelkavik IL og andre aktuelle samarbeidspartnarar for utbygging og drift av ny idrettshall. Forprosjektet for Spjelkavik Arena er førebels forventa lagt frem til fylkestinget medio juni. Samla ramme for idrettshallen er så langt grovt estimert til 160 mill. kroner. Idrettshallen vil bli ein 3 sals løysning med klatrehall og lokalar for kampsport. FRÆNA VGS: Fræna vgs. har fått undervisningskonsesjon for oppdrett av laks. Tildelinga av konsesjon gjelder for 10 år og kan fornyes med 10 år. Skolen har inngått leieavtale på konsesjonen med lakseoppdrettsfirma med årlig leieinntekter på 2,0 mill. kroner. I tillegg skal overskot av laksekonsesjonen deles. Dagens praksislokaler til marine fag er i dårlig bygningsmessig tilstand og skolen har behov for større lokaler. Det er annonsert etter nye lokaler for leie eller eventuelt kjøp. Etter evaluering av tilbudene er det mest økonomisk for fylkeskommunen å kjøpe eksisterende anlegg og utvikle dette i henhold til skolens behov og myndighetenes krav. Det er estimert prosjektkostnad på 27,5 mill. kroner inkl. mva. Prosjektkostnaden er tenkt finansiering gjennom dei årlege leigeinntektene frå laksekonsesjonen. Om skolen skulle miste laksekonsesjonen etter 10 år og behovet for bygget ikkje lenger skulle være til stede vil bygget kunne avhendes for minimum 10 mill. kroner. Forventet byggestart er juni 2017 med overtakelse og bruk desember Prosjektkostnaden dekkes fullt ut av leieinntektene av laksekonsesjonen. KRISTIANSUND VGS: Kristiansund vgs har vore bygd ut stegvis dei siste 10 åra i høve til gjeldande utviklingsplan. Tilstandsanalysa syner store avvik ved bygg 09 ved skolen. Det er utfordrande å lukke avvik knytt til ventilasjon, radon og varmetilførsel ved bygget. Dette 65

98 bygget er planlagt som neste byggesteg ved skolen. Ved realisering av dette prosjektet opnar ein opp for sårt tiltrengt tilpassing av lokala for Restaurant og matfag (RM) og ekstra kapasitet til elever med særskilde behov (TPO-avdelinga). Det er derfor lagt inn 5 mill. kroner i 2019 til planleggingsmidlar for nybygg (bygg 09) ved skolen og 15 mill. kroner i BORGUND VGS: I samband med etablering av Norsk Maritimt Kompetansesenter i 2008 vart elektrofagavdelinga på svært kort varsel flytta i «brakker» til Borgund vgs. Dette var meint å vere ei mellombels løysing fram til nybygg stod klart. Tilstandsanalysa syner at «brakkene» er i meget dårleg forfatning, samstundes som løyvet for brakkene er gått ut. Skolen vil ikkje kunne bli godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i skolar og barnehagar så lenge det er undervisning i desse brakkene. Om lag 230 elevar har i dag undervisning i desse lokala. Utbygginga vil også gi naudsynt kapasitetsauke innan yrkesfaga i Ålesundsregionen. Det er lagt inn 5 mill. kroner for planlegging i Ein foreløpig grovt kalkyle viser ein samla kostnad på 75 mill. kroner for bygging av nye lokalar. GJERMUNDNES VGS: Fylkestinget vedtok ny utviklingsplan for Gjermundnes vgs i sak (T-72/13). Av dette er 48 mill. kroner lagt inn i denne økonomiplan perioden. Nye forskrifter pålegg skolen å endre frå båsdrift til lausdrift innan Skolen har også behov for nye stallar til hestane knytt til ridehallen. Ein grov kalkyle viser at det er nødvendig med 63 mill. kroner for å ruste opp internat og for bygging av nye driftsbygningar. VEDLIKEHALD / OPPRUSTING OG OMBYGGING Møre og Romsdal fylkeskommune har innan utdanningssektoren ein bygningsmasse med eit bruttoareal på om lag m 2. I tillegg kjem leigd areal. I tillegg til investeringsprosjekta med særskilte løyvingar i investeringsbudsjettet føregår det eit kontinuerlig vedlikehalds- og opprustings- og tilpassingsarbeid retta mot bygningsmassen ved dei vidaregåande skolane. Dette er dels finansiert gjennom eigne samleløyvingar i investeringsbudsjettet (opprusting av bygningsmassen og mindre ombygging ped. formål/funksj.hemma/utstyr), dels gjennom sentrale og lokalt avsette midlar til vedlikehald i driftsbudsjettet. Dei mindre og mellomstore prosjekta som blir gjennomført, blir søkt samordna med dei større investeringsprosjekta. Samla er det til ei kvar tid ca prosjekt under arbeid innanfor dei ulike typar formål. Nivået for samleløyving til opprusting av bygningsmassen ble i sak T-42/16 foreslått heva frå 15,0 mill. kroner til 20,0 mill. kroner kvart år i denne økonomiplanen. Dette m.a. for å kunne fange opp eit lenge uttrykt prisjusteringsbehov på denne samleløyvinga. Gjennom arbeidet med en eigedomsstrategi for Møre og Romsdal fylkeskommune har det kome fram at fylkeskommunen har eit akutt vedlikehaldsetterslep på ca. 300 mill. kroner. Det trengs derfor 30 mill. kroner i 2017 for å få gjennomført nokre av dei akutte tiltaka. Eigedomsstrategien vil være ferdig i desember 2016 og først då vil behovet frå vere klart. Beløpet på 20 mill. kroner frå sak T-42/16 behaldast derfor foreløpig for desse årene. 66

99 Som i økonomiplanen er det lagt inn samleløyvinga til mindre ombygging pedagogiske formål/tiltak funksjonshemma/utstyr på 15,0 mill. kroner kvart år i denne økonomiplanen. For dei andre vidaregåande skolane som ikkje er nemnt i framlegget under særskilt avsette løyvingar, vil ein løpande vurdere dei akutte behova for vedlikehald /opprusting/ ombygging. 6.4 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for fagskolane i perioden : (i 1000 kroner) Økonomiplan Ramme Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett Fagskolane i Møre og D06 Romsdal D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Det er foreslått følgjande endringar av ramma: Frå 2017: I høve til 2016 er ramma for 2016 høgda med 0,571 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved fagskolane. Frå 2019: I høve til 2018 er ramma for 2019 høgda med 0,7 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved fagskolane. Frå 2020 I høve til 2019 er ramma for 2020 høgda med 1,0 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved fagskolane Prioriterte område Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal: tilby fagutdanning av høg kvalitet i samsvar med nasjonale krav utvikle kompetanse i høve til behovet i arbeids- og næringsliv i fylket. Det er ei hovudutfordring å sikre god tilbodsstruktur og opplæringskvalitet i fagskolane innafor gitte økonomiske rammer. Dei statlege overføringane til drift av fagskolane er ikkje tilstrekkelege til å få balanse i drifta (med den struktur og kapasitet ein har i dag). For 2017 er dei føreslåtte statlege overføringane til Møre og Romsdal fylkeskommune 30,9 mill. kroner. I 2016 var løyvinga 34,9 mill. kroner. Underdekninga frå staten vil dermed bli 12,7 mill. kroner for 2017 og 2018, og auke til 13,4 mill. kroner for 2019 og

100 I desember 2014 vart NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg lagt fram. Her vert det hevda at det bør være eit statleg ansvar å dimensjonere fagskolesektoren og at talet på offentlege fagskolar bør reduserast til mellom 5 og 9. Det vert og argumentert for at dei midlane som i dag vert fordelt til fagskolane gjennom tre finansieringsordningar bør samlast under ei ny og heilskapleg finansieringsordning, slik at middel som i dag vert tildelt over budsjetta til andre departement enn Kunnskapsdepartementet vert samla i eit felles system for statlig finansiering av fagskolesektoren. Regjeringa vil hausten 2016 leggje fram ei stortingsmelding om fagskolefeltet. 6.5 Investeringar (i mill. kroner) Sum INVESTERINGSPROSJEKT Utstyr Fagskolen i Ålesund - innflytting NMK2 9,8 9,8 Utstyr Fagskolen i Kristiansund 3,6 3,6 Sum investering fagskolar 13, ,4 I sak FAG-7/12 vart det gjort greie for investeringsbehovet til fagskolane. Det vart då synleggjort eit investeringsbehov knytta til «tung-lab» ved fagskolen i Ålesund til ca. 27 mill. kroner. I sak ud-18/14 (NMK-2) blei det tilrådd frå Utdanningsutvalet at nytt og supplerande utstyr må stette krava i STCW-konvensjonen og i sak ud-73/12 /NMK 2 ble uytstyrsbehovet vurdert til å vere 23,9 mill. kroner. Etter mynde gitt i sak T-67/14, har fylkesrådmannen inngått avtale med NMK (Nasjonalt maritimt kompetansesenter) om leige av lokale i NMK2. Lokala skal takast i bruk hausten 2017 og dekker arealbehov for fagskolen i Ålesund og for den maritime opplæringa på Ålesund vgs. Dette gjev kort avstand til den største maritime næringsklynga i regionen og moglegheit til utvida samarbeid med næringslivet. Det er inngått intensjonsavtale med NTNU, Avdeling for Maritim Teknologi og Operasjon, om sambruk av motorverkstad og utstyr. Denne samlinga og samarbeidet mellom dei tre utdanningsnivåa for maritim utdanning er særskild i Norge. For å stette krava i STCW- konvensjonen (The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) er det naudsynt å investera i nytt utstyr for både fagskolen og den vidaregåande skolen. Dei nye verkstadane er tilpassa maskinromssimulator, motoropplæring og elkraft. For 2017 er det foreslått å investere 9,8 mill. kroner til maskinromsimulator og elkraft ved Fagskolen i Ålesund som følge av innflytting i NMK2. Ved Fagskolen i Kristiansund er det foreslått 3,6 mill. kroner til oppgradering av bru-simulator og maskinromsimulator i Vi tar atterhald om at stortingsmelding om fagskolefeltet, som blir framlagt hausten 2016, ikkje medfører vesentlege endringar for våre to fagskolar. 68

101 7 TANNHELSETENESTENE Tannhelsetenesta har 37 tannklinikkar i 34 av dei 36 kommunane i fylket og gir tannhelsetenester til klientell som er prioritert i tannhelsetenesteloven: Barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemma, eldre og uføre i institusjon/heimesjukepleie og ungdom år. I tillegg har rusmisbrukarar i institusjon, personar som på grunn av eit rusmiddelproblem mottar tenester etter sosialtenesteloven og personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rett til frie tannhelsetenester. Klinikkane gir også tilbod til vaksne, betalande klientell. Om lag 30 prosent av befolkninga i fylket er brukarar av tannhelsetenesta. Dagens tannhelsetenestelov tok til å gjelde 1. januar 1984, og det er behov for ein omfattande gjennomgang og revisjon av lova. Stortingsmelding nr. 14 Fremtidens primærhelsetjenste - nærhet og helhet ( ) om kommunereforma vil, eller kan få, betyding og endre premissane for ansvarsnivå i den offentlege tannhelsetenesta. Dette vil kunne få konsekvensar mot slutten av økonomiplanperioden. 7.1 Mål og hovudutfordringar for tannhelsesektoren Regional delplan tannhelse, vedtatt av fylkestinget i 2013, gjer greie for sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Planen identifiserer strukturar og organisering som best kan sikre tannhelsetenesta eit kunnskaps- og kompetanseløft til beste for innbyggjarane. Fokuset i planarbeidet er behandlingskvalitet og pasienttryggleik. Planen definerer eit normtall på minimum 1000 pasientar i gruppene A og C under tilsyn pr. tannlege og tannpleiar. Demografiske endringar, urbanisering og auka mobilitet i arbeidsmarknaden, teknologisk utvikling og spesialisering er utviklingskrefter som er premissgivande for den framtidige tannhelsetenesta i Møre og Romsdal. Større krav til kvalitet, kompetanse og pasientsikkerheit i ein situasjon med rekrutteringsutfordringar og høg turn-over, er sentrale utfordringar for tannhelsetenesta fram mot Innsatsen for dei prioriterte gruppene skal styrkast med vekt på: Kvalitet og pasientsikkerheit Robuste kompetansemiljø Ei berekraftig klinikkorganisering Folkehelsearbeid og samhandling med kommunane Hovudmål for tannhelsetenesta Vi skal medverke til å oppretthalde livslang god tannhelse gjennom søkjelys på god kvalitet og pasienttryggleik i tannhelsetenesta. Vi skal bygge attraktive fagmiljø med høg fagleg standard og utviklingsmoglegheiter for å vere konkurransedyktige i kampen om riktig kompetanse. Vi skal sikre tilgjenge til kvalitativt gode og stabile tannhelsetenester innafor ei rimeleg reiseavstand. Vi skal samarbeide med andre delar av helsetenesta, utvikle gode løysingar for kompetansebygging lokalt som sikrar dei mål som er sett for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta. Resultatmål kvalitet og pasientsikkerheit Kontinuerlig kvalitetsforbetring gjennom strategisk kompetanseplanlegging, utarbeiding av distriktsvise kompetanseplanar og systematisk leiar- og medarbeidarutvikling. 69

102 Gi faglege råd og gjennomføre tiltak med utgangpunkt i pasientane sine individuelle behov og føresetnader. Henvise pasientar til spesialistar eller til tannlegar med spesialkompetanse når det er nødvendig og til riktig tid. Innføre brukarundersøkingar for å evaluere måloppnåing. Ta i bruk nytt avviksog forbetringssystem for å dokumentere og synliggjere kvalitet i tannhelsetenesta. Evaluere og fornye måltal for talet på pasientar under tilsyn ved rullering av regional delplan tannhelse kvart 4. år. Resultatmål kompetanse Fagleg oppdatering og vidareutvikling av medarbeidarane gjennom fylkeskommunen sine verktøy for kompetansestyring. Stabilisere bemanninga gjennom tilpassa verkemiddel for rekruttering og introduksjon. Optimalisere bemanninga og styrke den førebyggande verksemda ved å auke talet på tannpleiarar. Initiere internutdanning på VG3-nivå for å sikre tilgang på tannhelsesekretærar. Skape ein lærande organisasjon gjennom t.d. å etablere faglege møteplassar/nettverk og ta i bruk e-læringsprogram. Vidareutvikle samarbeidet med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt- Norge (TkMN) om kompetanseutvikling og rekruttering av spesialistar og tannlegar med spesialkompetanse. Kontinuerleg ta i bruk ny teknologi og nye forskingsbaserte behandlingsmetodar. Resultatmål struktur og tenestetilbod Forme ei klinikkorganisering som gir dei prioriterte gruppene eit fagleg godt og likeverdig tannhelsetilbod innanfor ein akseptabel reiseavstand. Gi eit behandlingstilbod som tek omsyn til demografiske endringar/forventa folketalsvekst og kommunikasjonstilhøve i ulike delar av fylket. Alle klinikkeiningar skal tilfredsstille prinsipp og lovkrav om universell utforming og sikre tilgjenge for funksjonshemma. Endringar i klinikkorganisering skal vere basert på faglege, økonomiske og samfunnsmessige vurderingar i samband med årleg rullering av økonomiplanen. Auke talet på pasientar under tilsyn per behandlar til minimum 1000 pasientar innan 2025 i dei områda der dette er oppnåeleg. I distrikta kan pasienttalet aukast med betalande klientell. Bygge spesialist- og spesialkompetanse på 4-5 kompetanseklinikkar. Desse skal dekke heile fylket og vere lokalisert i nærleiken av større sentra. Resultatmål folkehelse og samhandling Årleg kontaktmøte mellom fylkestannlegen og overtannlegane for å identifisere satsingsområde for det førebyggande arbeidet. Alle klinikkar skal årleg utarbeide ein plan for folkehelsearbeidet som evaluerast i årsmeldinga. Årlege kontaktmøte mellom fylkestannlegen og helsetilsynet. Revisjon av Strategiplan for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta med auka fokus på eksterne samarbeidspartnarar. Revidere samarbeidsavtalane med kommunane om det førebyggande tannhelsearbeidet innan utgangen av Samarbeid med kommunane om etablering av undersøkingsrom og enkle behandlingseiningar knytt til kommunehelsetenesta/lokalmedisinske sentra. Etablere ei ordning med tilsynstannpleiarar knytt til kommunehelsetenesta/ lokalmedisinske sentra. 70

103 Auke fokuset på tannhelse blant eldre gjennom kompetansehevande tiltak for kommunalt helse-/omsorgspersonell. Gjennom målretta informasjon nå heile befolkninga med tannhelsefremmande kunnskap. Styringsmål på dekningsgrad tilsyn og behandling Regional delplan tannhelse (RDT) opererer med måltal for dekningsgrad i planperioden. Dekningsgraden er eit uttrykk for kor mange av dei som har rettar etter tannhelselova som er under tilsyn og behandling. (Med pasientar under tilsyn og behandling reknast undersøkte og behandla pasientar, inkl. planlagt ikkje innkalla, samt etterslep, dvs. pasientar som har fått ny, men forseinka innkalling.) Helsedirektoratet krev rapportar på 3-årlege periodar, mot tidlegare årlege periodar. Pasientgrupper (a-d) Resultat Styringsmål for perioden* % % % % % a) Barn og ungdom 1-18 år b) Psykisk utviklingshemma over 18 år 96, c1) Eldre og uføre i institusjon 87, c2) Eldre og uføre i heimesjukepleie 72, d) Ungdom år 74, *100% dekningsgrad er ikkje realistisk då nokon takkar nei til tilbodet frå den offentlege tannhelsetenesta. 71

104 7.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D09 Tannhelsetenestene Framlegg til økonomiplan Det vert foreslått følgjande driftsrammer for tannhelsesektoren for økonomiplanperioden : Ramme Økonomiplan Budsjett Fylkestannlegen Tannhelsetenester D09 Tannhelsetenester Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Det er gjort følgjande endringar i driftsramma: Frå 2017: Budsjettet til tannhelse vart i 2014 styrka med kroner til dekning av auka utgifter til rus- og LAR-pasientar. For er styrkinga trappa opp til høvesvis kroner, kroner og kroner. Ramma vart for 2014 styrka med 0,9 mill. kroner for å dekkje auka kostnader ved dei nye gruppene med gratis tannbehandling (E3 og E4). For åra er styrkinga gradvis trappa opp med høvesvis 1,2 mill. kroner, 1,5 mill. kroner og 1,8 mill. kroner I 2013-budsjettet vart det satt av kroner til tilsetting av ein rådgivar ved fylkestannlegen sitt kontor. Midlane har vore brukt til midlertidige ressursar, men tannhelse ønskjer no å tilsette ein rådgivar i fast stilling. For å kunne gjere det må ein auke ramma for stillinga noko, og vi foreslår derfor her å auke fylkestannlegen si ramme med kroner f.o.m (til totalt kroner inkl. sosiale kostnader). Det er satt av kroner til arkivering av papirjournalar i økonomiplanperioden. Budsjettet til tannhelse er styrka med 2,6 mill. kroner som følgje av utfordringar knytt til bemanningssituasjonen. Budsjettet til tannhelse er auka med kroner til oppgradering til fibersamband på alle tannklinikkar. Frå 2019: I vart ramma styrka med 0,5 mill. kroner til stipend til kjeveortoped på Nordmøre. Beløpet er trekt ut av ramma til tannhelse i

105 7.2.2 Prioriterte område Endra behandlingsbehov Faktorar som sjukdomsbildet, demografisk utvikling, nye samfunnstrendar, ny teknologi og konkurranse om attraktiv arbeidskraft legg premissane for prioriteringane i planperioden. St.melding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning har lenge vore førande for planlegginga av framtidige tannhelstenester og vektlegg kvalitet, kompetanse, tilgjenge, folkehelsperspektiv og sosial utjamning. Regional delplan Tannhelse, vedtatt av Fylkestinget, sak T-59/13, speglar desse hovudutfordringane. Den odontologiske kvardagen har endra seg dei siste åra. Parallelt med at tannhelsetilstanden i befolkninga har blitt betydeleg betre dei siste 40 åra, har vi ei forskyving av behandlingsbehov hos ulike pasientgrupper som er omfatta av tannhelsetenestelova. Vi har aldri hatt så lite karies hos barn som no. Seksti prosent av barn frå 0 til 18 år har ikkje behov for operativ tannbehandling i Møre og Romsdal, og innkallingsintervalla er basert på individuelle vurderingar. På sikt vil dei aller fleste barna klare seg med ei innkalling til tannlege eller tannpleiar kvart andre år. Dette er resultat av målretta langsiktig arbeid og ei suksesshistorie i helsepolitisk samanheng. Ei viktig gruppe er ungdom som fyller 19 og 20 i behandlingsåret. Ungdommane i denne gruppa er i ei fase i livet kor dei ofte utsett tannlegebesøket pga. utdanning og stram økonomi. Den eldre delen av befolkninga blir stadig meir medisinsk kompliserte å behandle. Behandlinga tar lenger tid og krev ofte ein annan kompetanse hos tannhelsepersonellet enn behandling av yngre pasientar. Dei eldre beheld også sine eigne tenner lenger i livsløpet, ofte livet ut. Forventningane har også blitt høgare med tanke på både tilgjenge, omfang og kvalitet. Ressursane må kanaliserast til dei pasientane som treng det mest, og dei treng ofte behandling som er meir spissa kompetansemessig. Førebygging og samhandling Det er dei same faktorane som gir god generell helse som gir god tannhelse, og regional delplan tannhelse vektlegg å vidareutvikle den offentlege tannhelsetenesta si rolle i samhandling på tvers av forvaltningsnivå og tenestegrenser i det førebyggande og folkehelsefremmande arbeidet. I satsinga på meir førebygging er det nødvendig for tannhelsepersonellet å etablere gode og varige alliansar og eit fast og systematisk samarbeid med andre faggrupper, primært i kommunehelsetenesta, som helsesøstre, førskulelærarar, pleie- og omsorgspersonell m.fl. Tannhelsetenesta har eit følgje med- ansvar for tannhelsa til befolkninga og skal tilby opplæring og rettleiing av helsepersonell i kommunane slik at dei kan ivareta den daglege tannhelsa pleia til eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon/heimesjukepleie, psykisk utviklingshemma og rusmisbrukarar på best mogleg måte. Tannhelsetenesta har over fleire år jobba målretta med å etablere og utvikle samarbeidsrutinar og avklare ansvarsforholda mellom tannhelsetenesta og kommunenivået. Dette arbeidet skal styrkast i perioden gjennom oppfølging av avtalane som i 2015 og 2016 er inngått med alle kommunar i Møre og Romsdal. 73

106 Verkeområdet for folkehelsekoordinatorstillinga ved fylkestannlegens kontor er ytterlegare definert og innarbeidd i regional delplan. Saman med folkehelsekontaktane i distrikta er stillinga drivkrafta i satsinga på det helsefremmande og førebyggande arbeidet som skal skje i samråd med kommunane. Behandling av rusmisbrukarar I 2005 fekk misbrukarar i rusinstitusjonar rett til frie tannhelsetenester etter tannhelsetenestelova. I 2006 kom ei ny gruppe til, personar som på grunn av eit rusmiddelproblem mottar tenester etter sosialtenestelova. I 2008 fekk personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rett til frie tannhelsetenester. Det er føresett at fylkeskommunane skal sørgje for tannhelsetilbodet. Staten finansierer tannhelsetilbodet til rusmisbrukarar ved rammetilskot til fylkeskommunane. Desse rammene legg til grunn at brukarane blir gitt nødvendig tannhelsehjelp. Vi opplever stadig oftare at brukarane og tannlegane stiller krav om ei optimal behandling, særleg gjeld dette protetisk arbeid, dvs. erstatning av tapte tenner. Rammene opnar ikkje for å gi ei så omfattande og kostbar tannbehandling, fylkeskommunen må dimensjonere og tilpasse sitt tannhelsetilbod innanfor dei økonomiske rammene. Det er krevjande å gi eit godt tannhelsetilbod til desse gruppene rusmisbrukarar. Vi har eit godt samarbeid mellom private og offentlige klinikkar, og i fleire distrikt er det gjort avtalar med privatpraktiserande tannlegar om behandling av rusmisbrukarar. Dette er ei ordning som fungerer tilfredstillande, men som er kostbar og tid- og ressurskrevjande. Dersom den offentlege tannhelsetenesta hadde hatt betre kapasitet og breiare kompetanse, hadde vi behandla fleire frå denne gruppa ved offentlege klinikkar. I 2014 var det registrert 435 rusmisbrukarar og i personar som har rett på gratis tilsyn frå den offentlege tannhelsetenesta. Dette er ei auke på over 10 prosent. Frå 2013 til 2015 var det ei auke på 132 pasientar i denne gruppa. Fylkestannlegen må disponere ca. 3,0 mill. kroner av ramma i 2016 for å møte tenestebehovet for gruppa. Vi forventar vidare auke i desse kostnadane framover. Bemanning og rekruttering Tannhelsetenesta har med noverande desentraliserte struktur behov for 182 heile stillingar. Rammene som er skissert i økonomiplan gjer det nødvendig å halde omlag 13 behandlarårsverk vakante. Vi har tilsett mange unge kvinnelege tannlegar dei siste åra, og ei ny utfordring er det store produksjonstapet knytt til ulike permisjonar. Siste halvår 2016 går 13 tannlegar ut i foreldrepermisjon. Dette utgjer ei dobling i forhold til gjennomsnittet dei siste 3 åra. Ei ekstra utfordring i samband med tannlegar i fødselspermisjon er at denne yrkesgruppa har ei avlønning høgare enn refusjonsgrunnlaget, som tilsvarar 6 G. Arbeidsgivar må dermed dekke mellomlegget. For ein tannlege med kroner i brutto årslønn, utgjer dette nærare kroner. Med 13 tannlegar ute i foreldrepermisjon vil lønnskostnaden som ikkje kompenserast av trygdesystemet vere ca. 2,6 mill. kroner. I praksis har vi då eit tilsvarande beløp mindre til å dekke vikarlønn. Ved ikkje å tilsette vikarar vil produksjonen gå ned. Færre betalande pasientar gir nedgang i honorarinntekter. Honorarinntekter utgjer erfaringsvis omlag 20 prosent av tannhelsetenesta si totalramme, og ein reduksjon forsterkar underfinansieringa av tenestene. Vakante stillingar blir vurdert i forhold til kor ajour klinikkane er med det prioriterte klientellet og kva kandidatar som er tilgjengelege i arbeidsmarknaden. Vakanseperiodar har ei positiv innverknad på lønnsbudsjettet, men negative konsekvensar for behandlingstilbodet. 74

107 Rekrutteringssituasjonen har betra seg dei siste åra som følgje av auke i talet på uteksaminerte tannlegar og ein meir open arbeidsmarknad i lys av økonomisk nedgangskonjunktur i Europa. Det er relativt stor turnover og mobilitet i tannlegestillingar og det er utfordrande å rekruttere til stabilitet i eksisterande klinikkstruktur. Halvparten av dei om lag 80 tannlegane som var tilsett i 2010 har slutta i den etterfølgjande 5-årsperioden. Det er vanskar med å finne dei rette kandidatane til stillingane, spesielt til eittteamsklinikkar. Den desentrale klinikkstrukturen i fylket, med mange små klinikkeiningar sett ekstra krav til våre tilsette med omsyn til kommunikasjonsevne og gode samarbeidseigenskapar. Om lag ein tredjedel av søkarane manglar autorisasjon og vil, dersom dei blir tilsett, måtte arbeide under tett fagleg oppfølging og rettleiing frå annan tannlege. Desse vil i realiteten ikkje kunne tilsettast på dei minste klinikkane. Det er mange utanlandske søkarar med liten klinisk praksis frå Norge. Autorisasjon i seg sjølv gjer ikkje kandidatane kvalifiserte til tannlegestillingane. Tannlegane må kunne fungere i ein praktisk klinisk kvardag i eit kollegialt fellesskap. Organiseringa i større kompetanseregionar iverksett frå har som mål å utnytte personalressursane meir fleksibelt. Med utgangspunkt i etablering av større kompetanseklinikkar kan vi sikre desentralisert drift på småklinikkane gjennom ambulerings- og turnusordningar. Vi opplever no rekrutteringsutfordringar også knytt til eit generasjonsskifte blant tannhelsesekretærane. Fylkestannlegen har i eit samarbeidsprosjekt med utdanningsavdelinga nyleg gjennomført tannhelsesekretærutdanning for 20 elevar med vaksenrett. Eit nytt kull er planlagt tatt inn hausten Også tannpleiarar synest etterkvart vanskeleg å rekruttere. Første halvår 2016 er det gjennomført om lag 39 tilsettingssaker mot 30 i 2015, noko som gir stort press på dei administrative ressursane i tannhelsetenesta. Med mange utlysingar, intervju, oppfølging og kvalitetssikring av nye kandidatar er dette eit tid- og ressurskrevjande arbeid. Fylkestannlegen har i 2015 utarbeidd eit introduksjonsprogram for nye medarbeidarar som vil bli eit viktig bidrag til trivsel, tryggheit, produktivitet og høg behandlingskvalitet i tannhelsetenesta. God kvalitet i introduksjonsfasen er viktig for å få rask fagleg og sosial integrering av nye tilsette. Dette arbeidet vil bli følgd opp gjennom heile økonomiplanperioden. Den krevjande rekrutteringssituasjonen vil vere premissgivande for organisatoriske og strukturelle tiltak i tråd med målsettingane i regional delplan. Ein må t.d. vurdere alternativ organisering av drifta på enkelte klinikkar, dialog med kommunane om alternative behandlingslokalitetar gjerne i tilknyting til lokalmedisinske sentra/sjukeheimar. Stipend kjeveortoped på Nordmøre I løpet av kort tid vil den einaste kjeveortopeden på Nordmøre gå av med pensjon og fylkeskommunen har inngått ei intensjonsavtale om overtaking av spesialistpraksisen i Kristiansund. Marknaden for kjeveortopedar i Norge er svært pressa. Vi har ein tannlege under utdanning som er ferdig kjeveortoped 2018 med bindingstid. Ramma er styrka med 0,5 mill. kroner i perioden Fylkestannlegen har lyst ut stilling som kjeveortoped i Kristiansund både i inn og utland, samt nytta rekrutteringsfirma utan hell. 75

108 Klinikkutbetringar Sidan 2002 er det bygd 11 nye tannklinikkar medan 15 klinikkar er oppgraderte. Bakgrunnen for denne satsinga er at mange av klinikkane vart etablerte i og åra og at dei ikkje lenger fyller dagens standardkrav. Alle tannklinikkane er i leigde lokale, og nødvendige bygningsmessige tilpassingar for å betre tilhøva har medført høgare husleige. Byggje- og vedlikehaldsseksjonen kartlegg no det samla oppgraderingsbehovet i samband med oppfølging av Regional delplan. Arbeidet vil munne ut i ein utviklingsplan for tannklinikkane som vil vere premissgivande for økonomiplanarbeidet framover. Kompetanseutvikling Den offentlege tannhelsetenesta gir eit tenestetilbod som krev høg og spesialisert kompetanse, og det er svært viktig at tilhøva leggjast til rette for at alle tilsette kan vedlikehalde og vidareutvikle sin kompetanse i takt med den faglege utviklinga innanfor tannhelsefaget. Fylkestannlegen har eigen strategisk kompetanseplan for etaten. Vi har i dag avgrensa handlingsrom når det gjeld utvikling av organisasjonen og leiarutvikling. Tiltak må delvis finansierast gjennom eksterne OU-midlar etter søknad. Vi skal arbeide med kompetanseutvikling gjennom å styrke fagmiljøa. Å sørgje for nødvendig dekning av tannlegespesialistar i fylket er ei oppgåve som ligg til fylkestannlegen. Vi har etablert stipendordningar og deltidsstillingar for tannlegar under spesialistutdanning. Dette er eit viktig bidrag til det nettverkssamarbeidet vi er iferd med å bygge opp gjennom Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter for Midt-Norge (TkMN). Forsking som er klinikknær vil også bli viktig i åra framover, både med tanke på kvalitet, pasienttryggleik og rekruttering. Vi har utvikla spesialkompetanse på laserstøtta tannbehandling med lasereiningar i både Molde og Ålesund. Positive effektar er at fleire pasientar unngår å måtte leggast i narkose og at vi frigjer narkosekapasitet ved tannbehandling på sjukehusa. Vi har dei siste åra tilsett spesialist i kjeveortopedi, spesialist i oral kirurgi og oral medisin og periodontist (tannkjøttsjukdommar). Tenestene kjem heile tannhelsetenesta til gode i tillegg til at den private tannhelsetenesta kan kjøpe tenester av oss. Hausten 2016 har vi 3 spesialistkandidatar under utdanning med bindingstid i Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette gjeld spesialistkandidat i kjeveortopedi og kjeve- og ansiktsradiologi til Nordmøre, samt en kandidat i pedodonti (barnetannlege) til Ålesund. Den norske tannlegeforening har innført eit krav for sine medlemmer om obligatorisk etterutdaning på 150 timer fordelt på 5 år. Dette har ein prislapp på kroner pr. år. Dette vil måtte vidareførast også i denne økonomiplanperioden. I sak T-37/09 (U-70/09 A) vedtok fylkestinget prinsippa for finansiering av Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter for Midt-Norge (TkMN). Senteret er organisert som eit IKS, og dagleg leiar er nyleg tilsett av styret. Dei tre deltakande fylkeskommunane har kvar ein eigardel på 1/3 i selskapet. Møre og Romsdal sin del i 2016 er kroner. Estimert beløp for 2017 er kroner. 76

109 Ein del pasientar har odontofobi eller tannlegeskrekk. Desse, saman med personar som har sjeldne medisinske tilstandar, ønskjer vi å gi eit betre tilbod gjennom å byggje spesialkompetanse. Siste året er det bygd opp eit fagleg nettverk med TOO fagleder, psykolog, rådgivande faggruppe og fleire kompetanseteam for pasientar som har vore utsett for tortur, overgrep eller har odontofobi (TOO-prosjektet). Arbeidet skjer i samråd og samarbeid med TkMN og Helsedirektoratet. Offentleg initiert tannlegevakt i Møre og Romsdal I samband med behandling av sak T-23/15 gjorde fylkestinget følgjande vedtak: «Oversendingsforslag: Fylkestinget mener det bør organiseres tannlegevakt i samarbeid mellom offentlige og private tannleger. På grunn av reiseavstander bør det fortrinnsvis finnes en vaktordning i Nordmøre og Romsdal og en på Sunnmøre. Fylkestinget ber fylkestannlegen gå i dialog med Den norske tannlegeforening med sikte på å etablere en tannlegevaktordning ila Spesielt ber fylkestinget om at vakta søkes organisert rimeligst mulig og denne saken skal tas opp i fylkesrådmannens budsjettfremlegg høsten 2015.» Det er gjennomført møte med de to leiarane i Den norske tannlegeforeningane i Møre og Romsdal. Interessa for samarbeid om ei vaktordning har ikkje vore påtrengande. Når alle kompetanseklinikkane i fylket er etablert, vil det vere grunnlag for ei ny vurdering av ei offentleg finansiert tannlegevaktordning, ut over dei ordningane som allereie eksisterer. IT-utbygging Utbygginga av elektronisk administrativt tannlegeprogram, digital røntgen og betalingsterminalar er gjennomført på alle klinikkane. Nye teknologiske utfordringar og moglegheiter ligg og ventar. For å utvikle faglege nettverk og styrke fagmiljøet, vil vi m.a. vurdere videokonferansar etterkvart som dei tekniske løysingane blir mindre kostbare. Det vil kunne bidra til å halde på unge tannlegar også ute i distrikta ved at dei kan søkje faglege råd og drøfte kasus med kollegaer meir effektivt enn i dag. I starten av 2011 kom Nasjonalt Helsenett på plass. Vi veit framleis lite om kva driftsmessige utfordringar helsenettet vil kunne få, og det kan det bli nødvendig med nye prosjektinitiativ. Dette er eit nytt system som tannhelsetenesta ikkje har erfaring med så langt, og det er usikkert om driftskostnadane i perioden vil bli påverka. Det er spesielt samhandlingsdelen vi enno ikkje kjenner dei økonomiske konsekvensane av. Takstar for betalande klientell og eigendel for skyssutgifter Fylkestinget fastset takstar for den offentlege tannhelsetenesta som ledd i budsjettbehandlinga. Etter prisauken pr ligg Møre og Romsdal fylkeskommune på landsgjennomsnittet i timepris og for undersøking. Takstane bør derfor justerast frå i samsvar med utviklinga i KPI, det same gjeld for eigenandel for skyssutgifter. Arkivering av papirjournalar Det blir no arbeidd for samle inn, organisere, registrere og arkivere dei resterande papirjournalane ute på klinikkane. Det er estimert at dette arbeidet vil koste kroner pr. år i økonomiplanperioden inkl. lønn og arkiveringsmateriell (kasser, røntgenmapper og arkivmapper). 77

110 Pasientskadeerstatning Fylkeskommunens utgifter til Norsk Pasientskadeerstatning har auka frå i 2014 til kroner i Utgifta er vanskeleg å prognostisere, men det blir lagt til grunn ein årleg kostnad i økonomiplanperioden på kroner. 7.3 Investeringar Investeringsbudsjett i økonomiplanperioden : Tannhelsetenesta har behov for investeringar på følgjande område i økonomiplanperioden: (i mill. kroner) Sum INVESTERINGSPROSJEKT Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Investering i kompetanseklinikkar - utstyr 1,5 17,0 5,0 1,5 25,0 Investering i kompetanseklinikkar - innredning 0,5 20,0 5,0 0,5 26,0 Sum tannhelse 5,0 40,0 13,0 5,0 63,0 Operativt tannlegeutstyr og OPG-røntgen ved dei store klinikkane. Utskifting av røntgenskannarar vil fortsette og sannsynligvis være gjennomført innan Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar Etablering av kompetanseklinikkar i kvar kompetanseregion i fylket. Kompetanseregionane var på plass som administrative einingar frå Det vil framleis vere behov for organisatoriske justeringar i 2017 og 2018 i kjølvatnet av omlegginga. Det er foreslått eit investeringsbudsjettet i perioden på 25 mill. kroner til utstyr og 26 mill. kroner til inventar. Dette er justeringar knytt til Ålesund kompetanseklinikk Tannlegeutstyr Vi foreslår vidareføring av investeringar i tannlegeutstyr på det nivået som ligg inne i vedtatt økonomiplan med 2,0 mill. kroner årleg. Ein oversikt over operasjonsstolar viser at ca. 45 har vore i drift i 10 år eller meir. Dette utgjer nesten 50 prosent av alle stolane. Ei eining kostar ca kroner i innkjøp. Vi har årlege servicar på alle operasjonsstolane og dette aukar levetida. Vi ser for oss at alle dei 45 stolane vert utskifta etter behov dei neste 10 åra. Kostnad: Ca. 1 mill. kroner pr. år. Det er no 8 år sidan digitalt røntgen vart innført i Møre og Romsdal. Vi må derfor rekne med utskifting av system og utstyr i tida som kjem. Utskifting må skje enten gjennom nye digitale sensorar eller overgang til fosforplatesystem. Kostnadane vil utgjere ca kroner pr. klinikk. Dagens klinikkstruktur inneber ein samla kostnad på ca. 3,7 mill. kroner. Den vidare utskiftinga gjerast innanfor eksisterande rammer. Sidan 2013 er det investert i OPG med kefalometri (røntgen) i Kristiansund, Molde, Averøy, Surnadal, Ålesund, Spjelkavik og Ørsta. Målet er at alle dei større klinikkane skal ha dette ustyret, som er viktig for god oversiktsdiagnostisering. 78

111 7.3.2 Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar HMS-rapportane viser at det framleis er offentlege tannklinikkar, etablerte i og 1980-åra, som har behov for standardheving, særleg med tanke på betring av inneklima. Som følgje av den vanskelege budsjettsituasjonen er oppgraderingar av følgjande klinikkar satt på vent til : Aukra, Eidsvåg, Aure, Haramsøy, Sykkylven, Valderøy. Klinikken i Brattvåg sentrum har flyttet drifta til klinikken i Vatne og det er behov for å utvide klinikklokala her for å auke kapasiteten og etablere eit større fagmiljø som kan bidra til stabilitet i området. (Reisetida mellom dei to klinikkane er 15 minutt.) Det kan seinare bli aktuelt å etablere klinikk i Brattvåg sentrum dersom leigeprisen for dei nye lokala er konkurransedyktige med dagens klinikklokale på Vatne. Ny klinikk i Brattvåg kan tidligast stå klar i Frå har vi fire kompetanseregionar i fylket (Kristiansund, Molde, Ålesund og Søre Sunnmøre), og planen er å etablere ein kompetansetung sentralklinikk i kvar region. Kompetanseklinikkane skal sikre regionen stabilitet og akuttberedskap også i periodar med vakansar på dei mindre klinikkane skal kompetanseklinikken i Ålesund stå ferdig. Lokaliseringa av klinikken vil vere Ålesund sentrum. Klinikken vil i første omgang erstatte klinikkane Spjelkavik og Bjørgvin. Fylkestannlegen ønskjer at framtidig kompetanseklinikk i Kristiansund skal samlokaliserast med eit distriktsmedisinsk senter, med eit arealbehov på m2. Bygging av kompetanseklinikk på Søre Sunnmøre er foreløpig utsatt til Byggje- og vedlikehaldsseksjonen har kartlagt og analyserer no det samla behovet for oppgradering i samband med oppfølging av Regional delplan. Arbeidet vil munne ut i ein utviklingsplan for tannklinikkane som vil vere premissgivande for investeringsplanen i inneverande økonomiplanperiode. Endringar i klinikkstruktur og eventuell omorganiseringar av enkelte klinikkar vil bli tatt opp i økonomiplansamanheng. 79

112 8 KULTUR Fylkeskommunens overordna mål for kulturområdet er nedfelt i ny Fylkesplan med framlegg til hovudmål innan kulturområdet. Regional delplan for folkehelse (T- 87/13) og Regional delplan for kulturminne og kulturmiljø (T-32/15) sett også mål og retning for utviklingsarbeidet i avdelinga. Gjennomføring av planane skjer i tett samarbeid med kommunar, organisasjonar og institusjonar, regionalt og nasjonalt. Ansvarsområdet til kulturavdelinga omfattar kulturminneforvalting, kulturformidling, bibliotektenester og folkehelse og fysisk aktivitet. Avdelinga følgjer opp fylkeskommunen sitt forvaltingsansvar knytt til kulturloven, kulturminneloven, bibliotekloven, folkehelseloven og plan- og bygningsloven. Avdelinga har eit fagleg koordineringsansvar for Eldrerådet og Råd for likestilling av funksjonshemma (jf. sak T-11/08). Avdelinga har eit fagleg koordineringsansvar for likestillingsarbeidet i fylkeskommunen (jf. sak T- 30/15). Oppgåveporteføljen til kulturavdelinga er stor, og kompetanse og kapasitet i avdelinga er avgjerande for å følgje opp dette. Store forvaltings- og utviklingsoppgåver krev både rett og tilstrekkeleg fagkompetanse, men også tid og ressursar til rådgiving og oppfølging. Møre og Romsdal fylkeskommune har dessutan ein lang tradisjon for å sette i verk prosjekt som vekker nasjonal merksemd, t.d. folkehelsearbeidet og God helsepartnarskapet. Kulturavdelinga har også initiert prosjekt som er blitt nasjonale ordningar, som t.d. Den kulturelle skulesekken. Det er behov for at kapasiteten til å initiere prosjekt og tiltak for felles løft og utvikling av kulturfeltet i Møre og Romsdal, blir oppretthalde. Rekneskapen for 2015 viste ei netto driftsutgift på 113 mill. kroner. I tillegg kjem utgifter/inntekter knytt til sal av tenester samt statlege, øyremerka tilskotsordningar, fondsmidlar og spelemidlane. Totalt forvalta kulturavdelinga om lag 227 mill. kroner i Mål og hovudutfordringar på kultur- og folkehelseområdet Framlegg til fylkesplan for perioden er lagt til grunn for arbeidet med rullering av økonomiplanen. Hovudmåla for økonomiplanperioden er: 1. Frivillige lag og organisasjonar skal skape mangfald og engasjement i lokalsamfunna 2. Utvikle, formidle og ta vare på kulturarven som kjelde til opplevelse, kunnskap og bruk 3. Kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, kunnskapsbasert, av høg kvalitet og for alle 4. Nærmiljø og lokalsamfunn skal fremme god fysisk og psykisk helse 5. Biblioteka skal vere aktive formidlarar av kunnskap og kultur, ein uavhengig møteplass og debattarena Også Regional delplan for folkehelse (T-87/13) og Regional delplan for kulturminne og kulturmiljø (T-32/15), samt det pågåande arbeidet med ny regional delplan for museum er lagt til grunn for arbeidet med rullering av økonomiplanen. 80

113 Fylkeskommunen har tatt ei tydeleg rolle som regional utviklingsaktør innan kulturfeltet. Det har vore lagt stor vekt på å etablere og oppretthalde nettverk, vere pådrivar og koordinator for oppstart av fylkesdekkande utviklingsprosjekter og satsingar. Utviklingsaktørrollen blir også utøvd gjennom plan- og strategiarbeidet til fylkeskommunen. Den økonomiske tilskotsporteføljen kulturavdelinga forvaltar, er sentral for å realisere politiske målsettingar og sette i verk utviklingstiltak. Medan dei fylkeskommunale kulturtilskota i hovudsak blir brukt til driftstilskot til fylkesdekkande og regionale kulturinstitusjonar og kulturorganisasjonar (sjå tabell under beskriving av Ramme 57 Kulturtilskot), er tildelingar over statsbudsjettet og spelemidlar viktige finansieringskjelder av det regionale utviklingsarbeidet elles. Tilskot og ordningar kulturavdelinga forvaltar, etter år. Statleg finansieringskjelde. (i heile 1 000) BARK (bevaringsprogram for arkeologiske kulturminne og kulturmiljø) BERG (bevaringsprogram for bergkunst) Den kulturelle spaserstokken *rammeoverføring fom Tilskot til freda bygg og anlegg Tilskot til friluftstiltak God Helse - lågterskel fysisk aktivitet IMDi prosjekttilskot frivillig verksemd Kulturrabatt Kultursekken (DKS) (spelemidlar) Tilskot til lokale kulturbygg (spelemidlar) Tilskot til lokale kulturminneplaner Tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Tilskot til tiltak i statleg sikra friluftsområde Tilskot til bygningar og anlegg i verdsarvområde Tilskot til kartlegging og verdsetting av friluftsområde Totalt Det er ein nedgang i løyvingane frå 2015 til Dette skuldast redusert løyving til lokale kulturbygg og freda bygg og anlegg. Den kulturelle spaserstokken er frå 2016 innlemma i rammeoverføringa vi får frå staten. Beløpa for den statleg finansierte porteføljen for 2017 blir gjort kjent til ulike tidspunkt, nokre i samband med framlegging av statsbudsjettet, andre i løpet av vår-halvåret. I 2015 gav avdelinga nærare 600 tilsegn om drift- eller prosjekttilskot til organisasjonar, institusjonar, kommunar og andre aktørar innan kultur- og folkehelsefeltet. Sentralt i den fylkeskommunale kulturpolitikken står bygging og styrking av den kulturelle infrastrukturen i fylket. Gjennom investeringstilskot og driftstilskot er fylkeskommunen ein aktiv pådrivar og tilretteleggjar for tenelege bygg og anlegg og eit kvalitativt godt innhald i institusjonane. Det er framleis nødvendige investeringar i infrastruktur som står att innanfor kulturfeltet. Sjå kap

114 8.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D10 Kulturtenester Framlegg til økonomiplan Det er foreslått følgjande driftsrammer for kulturtenestene i perioden : Der er innarbeidd følgjande endringar i budsjettet: Ramme Økonomiplan Budsjett Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse og fysisk aktivitet Kulturtilskot D10 Kulturtenester Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Frå 2017: I 2017 er ramma til Kultur styrka med 11 mill. kroner til tilskot til ishall i Kristiansund. I samband med etableringa av felles utvalssekretariat og ressursoverføring frå dei andre avdelingane, ligg det ein rest til overføring frå kulturavdelinga kroner blir ført over frå ramme 52 Kulturavdelinga til utvalssekretariatet, ramme D03 frå kroner frå ramme 52 Kulturavdelinga og kroner frå ramme 53 Bibliotek blir overført til ramme 54 Kulturvern (totalt kroner) frå 2017 for å for å styrke grunnfinansieringa til kulturvernseksjonen. Frå 2017 er det lagt inn auke på ramme 57 Kulturtilskot som gjeld auka tilskot på kroner som følgje av framlegget til statsbudsjett for 2017 der tilskota til Jazzfestivalen, Operaen i Kristiansund og Teatret Vårt er auka. Auken gir automatisk konsekvens for fylkeskommunen med bakgrunn i avtale mellom dei offentlege tilskotspartane. Ramme 57 Kulturtilskot vart i fylkestinget i desember 2013 styrka med kroner til bibliotekutvikling Midlane er trekt ut frå Frå 2017 blir ramme 57 Kulturtilskot styrka med 1,1 mill. kroner til forsking ved musea. Tilskot til Program for kreative næringar for perioden med 1 mill. kroner. Ramme 57 blir styrka med 1 mill. kroner til dette føremåle. Tilskot til Stiftinga Sunnmøre museum på 1 mill. kroner til oppføring av lagerbygg for store gjenstandar. Ramme 57 blir styrka med 1 mill. kroner til dette føremålet i Frå 2018: Auke på 1 mill. kroner til fortsatt planlegging av nytt Opera og kulturbygg i Kristiansund. 82

115 Ramme 57 er styrka med kroner til eit 3-årig pilotprosjekt for å fremme inkludering av minoritetar/underrepresenterte grupper i kulturlivet. Auken gjeld for perioden Tilskot til Stiftinga Sunnmøre museum på 1 mill. kroner til oppføring av lagerbygg for store gjenstandar blir trekt ut igjen frå ramme 57 Kulturtilskot. I 2017 blei det gitt 11 mill. kroner i tilskot til ishall i Kristiansund. Midlane er trekte ut av ramma igjen frå Frå 2020 Tilskot til Program for kreative næringar med 1 mill. kroner blir trekt ut igjen frå ramme 57 Kulturtilskot. Tilskot på kroner til 3-årig pilotprosjekt for å fremme inkludering av minoritetar/underrepresenterte grupper i kulturlivet blir trekt ut igjen. Nærare om rammene: Ramme 52: Kulturavdelinga Det er stor breidde og variasjon i Kulturavdelinga sitt faglege ansvarsområde. Det er ei utfordring å sikre kompetanse og kapasitet til å møte behov og etterspørsel til utviklingstiltak, og samtidig sikre ressursar til å ta vare på forvaltingsoppgåvene avdelinga har. Innanfor ramme 52 ligg funksjonar som leiing, drift og stabsfunksjonar. I 2016 er det brukt midlar til å gjennomføre prosjekt innan kulturminneforvaltinga. Det er m.a. kjøpt tenester til å fullføre fredingsprosessar og til å digitalisere og flytte arkiv til IKA Møre og Romsdal. Arbeidet blir vidareført i Det er også brukt midlar på museumsplan-prosessen og nettverksmøte med frivillige organisasjonar og kommunale kulturleiarar. Ramme 53: Bibliotek Fylkesbiblioteket er ei lovpålagd oppgåve for fylkeskommunen, fastsett i biblioteklova. Fylkesbibliotekets oppgåver er i dag i hovudsak knytt til rådgjeving og kompetanseutvikling, samordning og utviklingsarbeid. Gjennom å implementere standardiserte løysingar, samhandling og samarbeid, har Fylkesbiblioteket tilført folkebiblioteka ressursar til auka kompetanse og bibliotekutvikling. Seksjonen har i tillegg driftsoppgåver knytt til bokbåten Epos og fjernlåntenesta. Ramme 54: Kulturvern Fylkeskommunen har som regional kulturminneforvaltar ansvar for å ivareta nasjonale og regionale kulturminneinteresser i plan- og byggesaker og registrerer arkeologiske kulturminner. Seksjonen har tilsyn med freda kulturminner, og forvaltar ei rekke tilskotsordningar, mellom anna til freda bygg og anlegg og fartøyvern. Seksjonen har ein sentral rolle som råd- og rettleiar overfor kommunar og tiltakshavarar. Fylkeskommunen har delegert mynde etter kulturminneloven innan områda dispensasjon, freda bygg, tilskot og arkeologi. Det er ei utfordring å sikre kompetanse og kapasitet til å møte etterspurnad og behov innanfor forvaltingsoppgåvene og utviklingsoppgåvene seksjonen skal løyse. Arbeidet med å tilpasse seksjonen sin aktivitet til gjeldande rammevilkår held fram. Å løyse kapasitets-utfordringar med større inntening er mogleg, men det vil gjere økonomien og stillingsvernet meir sårbar grunna variasjonar i inntening frå år til år. Ramme 55: Kulturformidling Seksjonen har ansvar for det allmenne kunst- og kulturfeltet, både profesjonell kunstskaping, kunstformidling og amatørtiltak. Hovudoppgåvene er knytt til drift og utvikling av Kultursekken (Den kulturelle skolesekken), skulekonsertar og drift av Møremusikarordninga. Tilskotsforvalting og utviklingsarbeid, er andre oppgåver. 83

116 Seksjonen forvaltar ordningar som Kulturbyggmidlar og Kulturrabatt for ungdom, og følgjer også opp fylkeskommunens overordna ansvar for UKM der Ung Kultur Møtes (tidligare Ungdommens kulturmønstring). Ramme 56: Folkehelse og fysisk aktivitet Seksjonen løyser sentrale oppgåver innan områda folkehelse, fysisk aktivitet og friluftsliv. Seksjonen forvaltar fleire store tilskotsordningar, m.a. «Tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» (spelemidlar) og ulike tilskotsordningar innan friluftsliv. I tillegg driftar seksjonen God Helse-partnarskapet, og koordinerer fylkeskommunen sitt regionale folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven. Seksjonen har det faglege koordineringsansvaret for Eldrerådet og Råd for likestilling av funksjonshemma. Ramme 57: Kulturstilskot Kulturstilskot blir i hovudsak brukt til driftstilskot til fylkesdekkande og regionale kulturinstitusjonar og -organisasjonar. I tillegg blir ramma nytta til tiltaksmidlar til fylkeskommunale tilskotsordningar på feltet og til tiltak i Handlingsprogram for Kultur. Kultur- og folkehelseutvalet har i tillegg noko midlar å fordele til ekstraordinære søknader og prosjekt. Det er Kultur- og folkehelseutvalet som fordeler drifts- og prosjekttilskot, sjå m.a. sak KF-1/16 og KF-2/16. Unntaka er i dei tilfella fylkeskultursjefen har delegert mynde. Det gjeld i hovudsak mindre tilskotsordningar, som t.d. konsertstøtte. Kultur- og folkehelseutvalet endra praksis for tildeling av driftstilskot i sak KF-35/15. Det blir skilt mellom fast (som er driftstilskot til institusjonar der det er ein avtale mellom stat, fylke og kommune), treårig driftstilskot og eittårig driftstilskot. Denne praksisen er på linje med praksisar som elles er i ferd med å etablere seg, også for nasjonale ordningar. Fylkeskommunale kulturtilskot for (i heile 1 000) Faste driftstilskot regionale institusjonar (musea, Jazzfestivalen, Operaen, Teatrert Vårt mm) - Sak-KF-1/ * Treårig driftstilskot til regionale kulturorganisasjonar- og institusjonar Sak KF-2/ * Eittårig driftstilskot til mindre regionale kulturorganisasjonar- og institusjonar Tiltaksmidlar (fylkeskommunale tilskotsordningar og handlingsprogram for kultur - sak KF-3/16: Tilskot til prosjekt frivillig verksemd Tilskot til frivillig fleirkulturell verksemd Tilskot til lokale konsertarrangørar Tilskot til større idrettsarrangement Tilskot til profesjonelle kunst- og kulturproduksjonar Tilskot til arrangement i biblioteka Tilskot til mindre friluftstiltak Tilskot til skilting og merking «Turskiltprosjektet det skal merkes i hele landet Tilskot til forundersøking eller arkitektfagelg bistand for bygningar og anlegg

117 Tilskot til istandsetting og vedlikehald av kulturminne og kulturmiljø av regional og lokal høg verdi Tilskot til fartøyvern istandsetting og vedlikehaldstiltak Tilskot til lågterskel fysisk aktivitet og folkehelse Den kulturelle spaserstokken Kunstnarstipend Kulturrabatt for ungdom Tilskotsmidlar til disposisjon Kultur- og folkehelseutvalet og tiltak i Handlingsprogram for kultur * Totalt *Fordeling på postane merka* blir gjort i første møte i Kultur- og folkehelseutvalet i Saman med nettverka til avdelinga og dei statleg finansierte ordningane, er Ramme 57 Kulturtilskot eit viktig reiskap for å styrke rammevilkår og initierer utviklingstiltak innan kulturfeltet i Møre og Romsdal Prioriterte område Demografiske endringar, sentralisering og urbanisering er utviklingstrekk som vil prege Møre og Romsdal i åra som kjem. Utvikingstrekka gjer både stadsutvikling, fysisk utforming av omgjevnadane og tilrettelegging av det kulturelle og sosiale livet til sentrale tema for kulturpolitikken. Frivillige lag og organisasjonar inkludering og mangfald Frivillige lag og organisasjonar har ein sentral rolle for å skape mangfald og engasjement i lokalsamfunna. Ein sterk og variert frivillig sektor og stor frivillig innsats er ikkje berre sentrale berebjelkar i kulturlivet og stadsutviklinga, dei har også ei viktig rolle i å skape inkluderande lokalsamfunn. I åra som kjem er det viktig å halde fast ved visjonen om å skape ein heilskapleg fylkeskommunal frivilligpolitikk som skaper føreseielege rammevilkår for frivillig sektor. Dette handlar ikkje berre om drifts- og prosjekttilskot, men også om å legge til rette for møteplassar som har fokus på opplæring, kompetansehevande kurs og nettverksbygging. Deltaking i frivillige lag og organisasjonar bidreg til å legge til rette for sosial inkludering, førebygger sjukdom, einsemd og sosiale problem. Deltaking i organisasjonslivet er også med på å fremme medansvar, solidaritet og samfunnsansvar. Forsking viser at det er sosiale skilnader i befolkninga når det gjeld deltaking i frivillige organisasjonar. Kostnader knytt til deltaking, tradisjonar for rekruttering og personlege ressursar og etnisk bakgrunn er faktorar som delvis forklarar kvifor nokre grupper er mindre representert i organisasjons-livet. Sjølv om fleire organisasjonar har inkludering som ein sentral verdi i sitt virke, er det store variasjonar i korleis dette kjem til uttrykk i det enkelte lokallag. Det vil vere viktig å støtte tiltak i regi av frivillige lag og organisasjonar som fører til vedvarande aktivitet og engasjement, framfor enkeltståande arrangement og tiltak. Ei vidareføring av satsingane med tilskotsordning til frivillig, fleirkulturell verksemd, tilskot til mindre friluftstiltak og tilskot til lågterskel fysisk aktivitet, vil vere eit tiltak. Det er også ønskjeleg å sette i gang eit treårig pilotprosjekt i samarbeid med ein eller fleire større kulturorganisasjonar og -institusjonar om å fremme inkludering av minoritetar/underrepresenterte grupper i kulturlivet generelt, og i frivillige lag og organisasjonar spesielt. Kulturavdelinga vil i 2017 skisserer innhaldet i prosjektet, med mål om gjennomføring i perioden

118 Det frivillige engasjementet og dugnadsinnsatsen er framleis høgt, sjølv om deltakinga i frivillig sektor endrar seg. Det er viktig å arbeide for at aktivitetsnivået framleis skal vere høgt og framleis stettar behova i befolkninga. Samtidig ser vi ei utvikling i samfunnet der små aktørar innan næring og kulturliv arbeider for ei samlokalisering, med felles møteog arbeidsplasslokalitetar. Også innanfor frivillig sektor er det behov for slik samlokalisering. Midlar til prosjekt i 2017 blir omfordelt innanfor ramme 57 Kulturtilskot. Kulturarv og stads- og næringsutvikling Kulturnæringa har blitt ein viktig del av norsk økonomi og er ein bransje for framtida. Tal sysselsette har auka med 50 prosent dei siste 10 åra og verdiskapinga har auka med 77 prosent. Næringa er definert som ei vekstnæring og satsingsområde nasjonalt, t.d. Innovasjon Norge, Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Fokus på å respektere, vidareutvikle og framheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjonar og særpreg, er sentrale stikkord i dei nasjonale trendane. Gjennom målretta verkemiddelbruk skal vi utvikle, formidle og ta vare på kulturarven som kjelde til oppleving, kunnskap og bruk. Det bør arbeidast vidare for at fleire tradisjonelle næringsverksemder blir tatt opp som medlem i det internasjonale Economuseum-nettverket, jf. vedtak KF-9/15 og KF-3/16. Eit anna prioritert område framover vil vere å løfte fram pilegrimstradisjonane i fylket. Nasjonalt og internasjonalt er det stadig fleire som legg ut på pilegrimsvandringar. Det er eit stort potensiale i stads- og næringsutvikling knytt til dette. Midlar til eventuelle prosjekt blir omfordelt innan ramme 57 Kulturtilskot. Musea som samfunnsaktørar Musea er viktige institusjonar for ivaretaking og formidling av materiell og immateriell kulturarv. I 2001 starta ein omfattande prosess som resulterte i ei museumsreform og 6 museum i Møre og Romsdal. Etter konsolideringa har det i hovudsak vore fokus på organisatoriske endringar og investeringar. No er det behov for å prioritere arbeid med andre satsingar. Forsking, forvaltning, formidling og fornying er sentrale stikkord for den vidare utviklinga av museumsvesenet. I samband med at fylkeskommunen arbeider med ny regional delplan for museum, er det behov for auka økonomisk medverknad frå fylkeskommunen, til utviklingstiltak innan sektoren. I 2017 er det ønskeleg å styrke musea fagleg gjennom å styrke samlingsforvaltinga og forskinga ved musea. Ved musea er det i dag 120 tilsette. Dette er høgt utdanna arbeidskraft, og gjer musea til ein viktig arbeidsplass i fylket. For framtidig rekruttering og utvikling av arbeidsmarknaden i fylket, er det derfor viktig å ruste museumssektoren. Fylkesrådmannen legg inn 1,1 mill. kroner på ramme 57 Kulturtilskot til å styrke forskinga ved musea. Løyvinga er ei fast rammeauke. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med eigen sak om samlingsforvaltinga i løpet av Fylkesrådmannen signaliserer samtidig at det i samband med realisering av ny museumsplan, vil det vere aktuelt å støtte prosjekt som fremmar auka samhandling mellom dagens konsoliderte museumseiningar og utvikling i retning av større einingar. Frå slutten av 1990-talet og fram til i dag er det gjennomført større, nødvendige investeringar innan dette feltet. Samtidig står nokre investeringar att. Det er m.a. behov for opprusting ved Nordmøre museum, avdeling Geitbåtmuseet. Det er sendt likelydande søknad til staten og fylkeskommunen om bistand til rehabilitering av hovudbygninga til Geitbåtmuseet, Sliperiet. Det er søkt om 7 mill. kroner frå kvar av partane. Fylkeskommunen har alt gitt 0,8 mill. kroner til ein del av prosjektet (KF-36/15), og fylkesrådmannen legg dermed inn 6,2 mill. kroner til kjøp av aksjar i Geitbåt Eigedom AS. Staten har i statsbudsjettet for 2017 løyvd sin del av prosjektet. Med løyving frå 86

119 fylkeskommunen, er prosjektet fullfinansiert med 1/3 kvar frå stat, fylkeskommune og kommune/stiftinga Geitbåtmuseet. Saman med Ålesund kommune ser fylkeskommunen på muligheita til å kjøpe eigendomen Kirkegata 1A i Ålesund, for å utvikle Stiftelsen Kulturkvartalet. Fylkesrådmannen legg ikkje inn noko beløp, men vil kome attende med sak om dette i løpet av Fylkesrådmannen er kjent med at Stiftinga Sunnmøre museum har behov for å gjennomføre rehabilitering på kontor- og besøksfløy i løpet av dei næraste 2-4 åra. Fylkesrådmannen vil kome attende med eigen sak om dette. Stiftinga Sunnmøre museum har søkt fylkeskommunen om 1,8 mill. kroner til oppføring av lagerbygg for store gjenstandar. Bakgrunnen for søknaden er at ein stor del av stiftinga si samling av store gjenstandar er lagra på ein slik måte at dei er utsett for høg fuktigheit og dårleg sikring. 0,8 mill. kroner til prosjektet blir å hente frå ramme 57 (disponert i 2016). Fylkesrådmannen aukar i tillegg ramme 57 Kulturtilskot med 1 mill. kroner for 2017 til dette formålet. Fylkeskommunen har dessutan fått søknad om auke i driftstilskotet frå Stiftelsen Kulturkvartalet og Stiftinga Sunnmøre museum. Stiftelsen Kulturkvartalet har søkt fylkeskommunen om auka driftstilskot på 1 mill. kroner frå Stiftinga har per i dag eit tilskot på 1,5 mill. kroner, samt at fylkeskommunen dekker driftsutgifter mm for Norges bank-bygget (rundt 0,7 mill. kroner). Stiftinga Sunnmøre museum har søkt fylkeskommunen om auke i driftstilskotet på kroner. Søknaden kjem som følgje av at Holm-stiftinga har gitt museet ei bankskøyte i gåve. Bankskøyteperioden i dei sunnmørske fiskeria varte i ca. 40 år, frå 1861 til Som ein del av museumsplanarbeidet blir det gjennomført økonomiske analyser av musea. Fylkesrådmannen vil kome tilbake til dette i eiga sak i løpet av 2017 når museumsplanen er ferdigstilt, og vil derfor ikkje imøtekome søknadane på noverande tidspunkt. Saman med Stiftinga Folkemusikkarkivet skal fylkeskommunen gjennomføre eit toårig prosjekt innan folkemusikk og folkedans i perioden , der kurs og kompetanseheving er sentralt. Det er satt av 3 mill. kroner til dette i perioden. Fylkesrådmannen viser her til vedtak i sak KF-4/15. Midlane blir omfordelt innan ramme 57. Opera- og kulturhus i Kristiansund, sak T-10/14 Kulturaktivitet og kulturopplevingar er viktige for å skape attraktive lokalsamfunn og byar og er sentralt for folks trivsel og identitet. Prosjektet er ikkje lagt inn i statsbudsjettet for Fylkesrådmannen vil komme tilbake til oppstartsløyving til prosjektet når staten har forplikta seg i statsbudsjettet. Det er fortsatt satt av 1 mill. kroner til planlegging av prosjektet i 2018 (sak T-79/15). Kunst- og kulturformidling Profesjonelle kunstnarar er viktige bidragsytarar i det lokale og regionale kulturlivet. Møre og Romsdal har få kunstnarar samanlikna med landet elles, og betre tilrettelegging for desse er sentralt for vidare utvikling av kulturtilbodet. Det er viktig at prioriteringane framover medverkar til allsidig kunst- og kulturformidling, av høg kvalitet og for alle. Gjennom fylkeskommunale ordningar som Møremusikarordninga, Kunstnarstipend, «Artist in residence» og tilskot til kulturinstitusjonar, er fylkeskommunen ein tilretteleggjar for rammevilkår (arbeids- og levevilkår) for profesjonelle kunstarar i fylket. Rammevilkår er også ei sentral målsetting for vår forvalting av ordninga Kultursekken. I 87

120 løpet av 2017 vil det bli utarbeidd forslag til ein Kunstnarpolitikk som tydeleggjer ordningar vi allereie har, og som definerer ambisjonane for framtida. Det blir ikkje satt av ekstra midlar til dette arbeidet i Program for kreative næringar Omstilling er eit sentralt omgrep i samfunnsdebatten. Og i åra framover skal delar av næringslivet omstillast. Samtidig står vi overfor utfordringa med å skape nye arbeidsplassar i Møre og Romsdal. Ei satsing på vidareutvikling av kultur- og kreative næringar vil vere ein viktig del av dette arbeidet. Erfaringane frå program for kreative næringar, sjå møte i kultur- og folkehelseutvalet den og RS-7/16, er svært gode. Fylkesrådmannen foreslår derfor å styrke ramme 57 Kulturtilskot med 1 mill. kroner til å vidareføre programmet for kreative næringar i perioden Kristiansund Kirke kunst og kulturfestival etablering av AS Fylkesrådmannen er kjent med at det er ønskjeleg at Møre og Romsdal fylkeskommune deltek i omdanninga av Kristiansund Kirke kunst og kulturfestival til eit AS. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med eigen sak om dette. Folkehelse satsing på psykisk helse Fylkeskommunen koordinerer fleire større prosjekt innan folkehelsefeltet. Helsedirektoratet sett i 2017 i gang eit nytt 10-årig folkehelseprosjekt. Det er i statsbudsjettet satt av 57 mill. kroner til prosjekt i kommunane, og fylkeskommunane er tiltenkt ei rolle som koordinatorar. Den nye satsinga har fokus på psykisk helse. Folkebiblioteka som kulturarena Folkebiblioteka er aktive kunnskaps- og kulturformidlarar, viktige lokale møteplassar og arenaer for inkludering og mangfald. Med eit samla besøkstal på i 2015, er biblioteka den mest besøkte kulturinstitusjonen i fylket. Fylkeskommunen har i perioden brukt midlar til bibliotekfagleg aktivitet og utvikling, samt regionalt samarbeid innan biblioteksektoren ( kroner per år). Dette har gitt fleire gode resultat, og viser det store potensialet biblioteka har attraksjon og arena i by- og tettstadsrommet. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med ei sak i løpet av 2017 om korleis dette kan finansierast frå Kunstisbanen i Kristiansund tilskot til bygging av hall Atlanten kunstis AS og skøytegruppa i IL Braatt har sendt søknad til Møre og Romsdal fylkeskommune om bidrag til finansiering av hall over kunstisbanen i Kristiansund. Atlanten kunstisbane vart tatt i bruk i desember Drift av banen har vist seg å vere meir krevjande enn antatt, grunna varierande vêrforhold. Med ein overbygd bane vil sesongen forlengast, og all aktivitet på isen vil kunne drivast under betre forhold. Ved å bygge hall, vil ein også skape rom for nye aktivitetar, nye brukargrupper og nye tilbod til publikummet i Møre og Romsdal. Fylkesrådmannen foreslår 11 mill. kroner i investeringstilskot i budsjettet for Fylkesrådmannen er kjent med at Atlanten kunstis AS vil søke om driftstilskot, i første omgang for 5 år (frå hausten 2017). Eit eventuelt tilskot vil vere knytt til tenester og ikkje kulturtilskot over ramme 57, kulturavdelinga. Fylkesrådmannen vil legge fram eiga sak om dette våren

121 9 REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING Vårt samfunnsoppdrag Fylkeskommunen har eit distrikts- og regionalpolitisk oppdrag frå Stortinget. Under dette oppdraget er regional- og næringsavdelinga gitt ansvar for å fremme ei heilskapleg regional utvikling, oppretthalde hovudtrekka i busetjingsmønsteret og ta i bruk dei naturlege og naturgjevne ressursane for størst mogleg nasjonal verdiskaping. Vi har eit oppdrag å støtte entreprenørskaps- og innovasjonsarbeid i næringslivet, hjelpe kommunane i arbeidet med næringsutvikling, samfunnsutvikling og attraktivitet, samt fremme regional utvikling gjennom internasjonalt samarbeid. Avdelinga har forvaltningsansvar for akvakulturforvaltning, havressursforvaltning, vassregionmyndighet, minikraftverk og forvaltningsoppgåver på miljøområdet, omstillingslova, regionale forskingsfond og regionale utviklingsmidlar. Det nasjonale utviklingsoppdraget blir utdjupa i det regionale oppdraget frå Fylkestinget gjennom Fylkesplanen og Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping. Handlingsprogrammet blir utarbeidd i partnarskap med NHO, LO, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, SIVA, KS, NAV og fylkesmannen, for å sikre felles målretta innsats i fylket. Krevjande tider for Møre og Romsdal Etter ein lang periode med sterk vekst i næringslivet, har nedgang i oljeprisen råka næringslivet i fylket hardt. Derfor er omstilling ei hovudprioritering i fylkesplanen for Den nye forskings- og innovasjonsstrategien for næringslivet (T-37/16) vil vere eit viktig verkty for arbeidet framover. Møre og Romsdal har over lengre tid opplevd stor arbeidsinnvandring og hatt folketalsvekst på grunn av det. Vi må rekne med at arbeidsinnvandringa vil minke med mindre etterspurnad etter arbeidskraft, men samstundes må vi forvente at det kjem fleire flyktningar. Integrering som ein del av det regionale utviklingsarbeidet er derfor eit prioritert område i fylkesplanen. Møre og Romsdal slit med å vere ein attraktiv nok bu- og arbeidsstad i konkurranse med dei store byane. Derfor er arbeidet med å utvikle bu- og arbeidsmarknadsregionane prioritert i fylkesplanen. I dette ligg ei sterkare satsing på by- og tettstadutvikling og på regional planlegging. Her vil vi følgje opp Regional delplan for attraktive byar og tettstader, som også er knytt til føringar i Regional delplan for klima og energi. Våre virkemiddel Vår viktigaste ressurs er kompetente medarbeidarar med brei kunnskapsbase. Desse jobbar med regionale satsingar, i konkrete utviklingsprosjekt saman med næringsliv, kommunar, og organisasjonar, eller løyser forvaltningsoppgåver som legg til rette for næringsutvikling og berekraftig ressursbruk i Møre og Romsdal. Fylkeskommunane får tildelt regionale utviklingsmidlar for å realisere den statlege distrikts- og regionalpolitikken. Desse midlane skal fortrinnsvis nyttast i distriktskommunane. Den delen av midlane som fylkeskommunen prioriterer til bedriftsstøtte vert overført til Innovasjon Norge, og blir nytta til etablererstipend, bedriftsutviklingstiltak, investeringstilskot og tapsavsetting for risikolån. Fylkeskommunen er både medeigar og oppdragsgjevar for Innovasjon Norge. Vi har også fram til nå overført midlar til kommunale næringsfond. Øvrige midlar forvaltar 89

122 regional- og næringsavdelinga som tilskot til utviklingsprosjekt i tråd med måla i Fylkesplanen og Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping. Det fylkeskommunale Tiltaksfondet for Møre og Romsdal har same formål, men kan nyttast til tiltak i heile fylket. I regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2017 er dei regionale utviklingsmidlane til Møre og Romsdal redusert frå 77,5 mill. kroner til 59 mill. kroner. Budsjett og målstrukturen for midlane er endra og inneber meir statleg styring. Reduksjonen gir utfordringar for arbeidet med å realisere utviklingspotensialet i fylket, og gjer at vi må bruke meir kapasitet for å få tak i ulike nasjonale midlar til utviklingstiltak. 9.1 Mål og prioriteringar for arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling i Møre og Romsdal Fylkesplan for Møre og Romsdal har følgjande mål for innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Overordna prioriteringar Fylkesplan for har også tre overordna prioriteringar som fell inn under regional- og næringsavdelinga sitt ansvarsområde. Desse er: Omstilling Integrering Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar Store delar av regional- og næringsavdelinga sin aktivitet vil falle inn i dei tre overordna prioriteringane. Planar og strategiar som ligg til grunn for regional- og næringsavdelinga sitt arbeid Fylkesplan Handlingsprogram for Kompetanse og Verdiskaping (årleg) Forskings- og innovasjonsstrategi næringslivet Forskings- og innovasjonsstrategi off. sektor Regional delplan for attraktive byar og tettstader Regional delplan for klima og energi Strategi for internasjonalt arbeid Desse er nærare omtalt i Regional planstrategi for Møre og Romsdal. 90

123 Verksemd innanfor hovudmåla for Kompetanse og Verdiskaping i Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar Ei heilskapleg satsing på by- og tettstadutvikling Det meste av fylkeskommunen si verksemd har påvirkning på utviklinga av byar og tettstader i Møre og Romsdal. Samferdsel, kollektivtrafikk, skulebygg, planlegging, kulturtilbod, kompetansearbeidsplassar osv. er premissgjevande, medan vi i by- og tettstadsarbeidet jobbar konkret med å gjere byar og tettstader meir attraktive som møteplass og ein stad for handel, service og opplevingar. For fylkeskommunen er det viktig å koordinere denne innsatsen. Regional delplan for attraktive byar og tettstader vart vedteken av Fylkestinget i Denne legg viktige føringar for arbeidet med utvikling av attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. Planen har som mål at vi skal ha attraktive og robuste kommunesenter, at byane skal fungere som regionale motorar, og at vi i større grad skal drive samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Vi vil frå 2017 gjennomføre dette som eit meir heilskapleg program for by- og tettstadutvikling. Satsinga vil ha følgjande innhald: Byen som regional motor og Byutviklingsfond Dei store byregionane står sterkt i konkurransen om folk og bedrifter. Desto viktigare er det for Møre og Romsdal å utvikle sine byar og tettstader. Utkast til Fylkesplan slår fast at Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstader. Prosjektet Byen som regional motor starta opp i Målet har vore å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane sentra i sine regionar, som gir grunnlag for vekst både i byane og omlandet. Vi har, saman med ekspertise frå PwC og Gehl Arcitechts, brukt tid på å bygge nettverk mellom politiske og faglege miljø i dei tre byane, fylle på med kunnskap og vise kva god byutvikling kan bety for heile regionen. Etter kvart har byane auka sin innsats i byutviklinga, og fylkeskommunen har bidratt med prosjektmidlar. Aktiviteten og engasjementet kring byutvikling har auka vesentleg i løpet av prosjektperioden og byane jobbar meir strategisk enn før. Målet med ein ny prosjektperiode er å utvikle vidare det arbeidet som er starta opp i perioden Det viktigaste innhaldet vil vere: Nettverk og kompetanseheving Tilskot til byutviklingsprosjekt i Ålesund, Molde og Kristiansund Rådgjeving Synleggjere betydninga av byutvikling for regionen Koordinere fylkeskommunen sin aktivitet i byane gjennom forum for attraktive byog tettstadregionar Arbeidet vil skje i nært samarbeid med Ålesund, Molde og Kristiansund kommune. I tillegg vil vi i større grad kople på omlandskommunane, og det arbeidet dei gjer i det KMD-finansierte byregionprogrammet. Frå fylkeskommunen er dette eit tverrfagleg prosjekt, med bidrag frå alle fagavdelingane. I tillegg vil vi etter behov kople på kompetansemiljø på byutvikling. Det vil også vere viktig å involvere næringsliv og interesseorganisasjonar i byane. Regional- og næringsavdelinga sin innsats i prosjektet Byen som regional motor inneber prosjektleiar i 100 % stilling. I tillegg vil relevante fagavdelingar i fylkeskommunen stille med rådgjevar/kontaktperson for kvar by (minst 1/3 stilling per by). 91

124 I samband med behandlinga av ØP sette fylkestinget av 1 mill. kroner til «Byen som regional motor» per år i prosjektperioden Midlane blir nytta til innleige av ekspertise på byutvikling, finansiering av møteplassar, kurs, studieturar og utgreiingar. For å få effekt av arbeidet som er gjort, er det lagt inn at satsinga blir vidareført med 1 mill. kroner på ramme 60 (FOU) i perioden Byutviklingsfondet var i perioden på 20 mill. kroner (fordelt med 10 mill. kroner på ramme 60 og 10 mill. kroner på ramme 59 Tiltaksfond). Midlane i fondet er oppbrukt. Byane arbeider nå meir målretta og heilskapleg med byutvikling og viser vilje til å bruke ressursar. Byane har tilsaman sett av 25 mill. kroner i eigne budsjett i For å kunne utløyse dei planlagde utviklingsprosjekta i byane er det behov for fylkeskommunal medfinansiering. Dette er viktig at det blir realisert konkrete prosjekt som resultat av det grunnlagsarbeidet og mobiliseringa som er gjort i programmet. Det er lagt inn 25 mill. kroner på ramme 60 til byutviklingsfond i Fylkeskommunen vil etter dette vurdere behov og medfinansieringsandel vidare i programperioden. Vi viser til eiga sak som omhandlar evaluering av Byen som regional motor , og arbeidet vidare i ny prosjektperiode. Tettstadutvikling satsing på delregionsenter Regional- og næringsavdelinga hjelper kommunane med å gjere kommunesentra finare og meir funksjonelle. Vi har rådgjevarar med arkitektkompetanse som bidrar inn i kommunane sine prosessar, og hever kvaliteten på planlegging, medverknad og fysisk utforming. Det vert brukt regionale utviklingsmidlar til å støtte utgreiingar, arkitektkonkurransar og fysiske investeringar i byrom. Med grunngjeving i Regional delplan for attraktive byar og tettstader vil vi i 2017 prioritere utvikling av delregionsentra Ørsta, Volda, Fosnavåg, Ulsteinvik, Åndalsnes, Sunndal, Surnadal. Desse har i følgje delplanen ein funksjon som handels- og tenestesenter utover eigen kommune. I desse tettstadane skal regional- og næringsavdelinga vere ein pådrivar for sentrumsutvikling. I tillegg vil regional- og næringsavdelinga følgje opp initiativ frå dei andre kommune- og lokalsentra, gjennom bistand til prosjektarbeid i mindre skala. Oppgåvene vert løyst innanfor regional- og næringsavdelinga si driftsramme. Vi vil forsterke arbeidet med by- og tettstadutvikling i Med reduserte regionale utviklingsmidlar vil tiltaksfondet vere viktigare for dette arbeidet. Fleire statlege arbeidsplassar til Møre og Romsdal Møre og Romsdal er av fylka i landet med færrast statlege arbeidsplassar. Fleire statlege arbeidsplassar vil gjere arbeidslivet meir mangfaldig og mindre sårbart. Fylkesutvalet gjorde i samband med behandlinga av regional planstrategi 2016 (T- 6/16)følgjande vedtak: «Fylkesutvalet vil at det skal utarbeidast ein eigen strategi for arbeidet med å etablere fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal» Regional- og næringsavdelinga vil i 2017 starte opp eit treårig prosjektarbeid med mål om fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal. Arbeidet vil gå ut på å: Kartlegge moglegheiter Utgreie faktagrunnlag som argument for Møre og Romsdal som lokalisering Påvirke gjennom nettverksarbeid Regional- og næringsavdelinga vil vere ansvarleg for arbeidet, som skal gjennomførast i samarbeid med fagavdelingane i fylkeskommunen, statlege organisasjonar i Møre og Romsdal, LO og NHO. 92

125 Prosjektet vil trenge ekstra ressursar frå ramme 60 i økonomiplanen til å kjøpe inn ekstern prosjektleiing. Det vert derfor lagt inn 1 mill. kroner årleg frå , med vilkår om årleg evaluering av måloppnåing. Prosjektansvaret blir løyst innanfor driftsramma. Tilbakemelding på kommunale planer Kommunane sine planstrategiar, samfunns- og arealplaner er dei viktigaste styringsverktøya for lokal utvikling. Regional- og næringsavdelinga vil i 2017 systematisk gi tilbakemelding på kommunale planar, og vere særleg opptekne av sentrums- og næringsutvikling. 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Nye moglegheiter i havrommet og den 4. industrielle revolusjon Målet i forskings- og innovasjonsstrategien for Møre og Romsdal er å auke innovasjonsevna i næringslivet. Strategien tydeleggjer at mange av regionen sine moglegheiter ligg i Havrommet; utvikle og utnytte kunnskap og teknologi for å hente og foredle energi, mat og andre ressursar frå havet. Den digitale teknologirevolusjonen utfordrar bedriftene til å utvikle seg raskare, finne nye forretningsmodellar og opne nye marknader. Det kan vere muleg for fylket å ta ein nasjonal posisjon i det å ta i bruk automatisering og digitale teknologiar. Det er viktig å styrke forskingskompetanse på desse områda i fagmiljøa i regionen. Eit tett samspel mellom næringsaktørar, akademia og verkemiddelapparat er eit fortrinn i Møre og Romsdal, som er viktig å forsterke også i Avdelinga vil i 2017 prioritere innsats og verkemiddel for å styrke regionen sin posisjon og fornying knytt til mogelegheitene i havrommet, og styrke industrien si evne til å ta i bruk nye muliggjerande teknologiar og kommersialisere nye forretningsmodellar. Vi vil arbeide for å synleggjere miljøa i Møre og Romsdal, styrke samarbeidet på tvers av næringsklyngene, og arbeide for å etablere ei næringsklynge innanfor marin teknologi/bioøkonomi, samt utgreie mogelegheiter og rammetilhøve for storskala makroalgedyrking i havet. Arbeidet vil bli prioritert innanfor driftsramma, med bruk av regionale utviklingsmiddel og tiltaksfondet til utviklingsprosjekt. hoppid.no fornying av partnerskap for etablererhjelp Møre og Romsdal sitt program for etablerarhjelp hoppid.no er eit partnerskap mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge, fylkesmannen og kommunane. Kommunane er ansvarlege for å drifte førstelinje med ein rådgivarressurs, medan dei andre partnerane leverer kompetanseheving, nettverk, kursprogram, marknadsføring, hoppid.no-midlar og andre virkemiddel. I 2016/2017 går vi inn i ein ny fireårig avtaleperiode for hoppid.no, og fylkeskommunen gjennomfører partnarskapsmøte med alle kommunane. I 2017 vil det bli gjennomført lokale gründerkurs, innovasjonsdagar og andre mobiliseringstiltak. Vi vil tildele kommunane ei ramme for hoppid.no-midlar til lokale gründerar, og hoppid.no-kontora vil bli haldne oppdatert gjennom fagsamlingar. Kurskatalogen vil bli oppdatert, og i løpet av 2017 vil vi også greie ut muligheitene for eit internasjonalt prosjekt med entreprenørskap som tema. Marknadsføring og synleggjering av hoppid.no vil vere eit satsingsområde i

126 Aktiviteten i hoppid.no blir finansiert over drifta i regional- og næringsavdelinga og frå dei regionale utviklingsmidlane. Utvikling av klynger og kompetansemiljø Møre og Romsdal har næringsklynger i alle kategoriar i det nasjonale klyngeprogrammet; Arena, Norwegian Centers of Expertise (NCE) og Global Center of Expertise (GCE). Kartlegging viser at utvikling av klynger og bedriftsnettverk er innovasjonsfremmande og gir vekst for dei verksemdene som deltar i klyngesamarbeidet. Den maritime klynga i fylket er den mest komplette verdikjedeklynga i Norge, og har etablert GCE Blue Maritime prosjektet for å utvikle klynga til nye innovasjonar og forretningsområde. Gjennom kunnskapslinkar til internasjonale miljø for crossover maritime havromsinnovasjonar og bruk av simulering og virtuell prototyping skal innovasjonsfarten aukast. Avdelinga har vore ein medspelar heilt frå starten som pådrivar for å få etablert eit nasjonalt klyngeprogram og fram til toppnivået Global Centre of Expertise, som Blue Maritime fekk i Møre og Romsdal er landets fremste fiskerifylke, og leiande innanfor biomarin næring. Den marine ingrediensindustrien er forskingstung, i tillegg til å dra nytte av sterk marin erfaringskompetanse og industriell kompetanse i regionen. Den biomarine næringa er ei viktig næring i åra som kjem. Det er store utviklingsmoglegheiter i tettare samarbeid i den marine verdikjeda, m.a. for industriell utnytting av restråstoff og makroalgar. Næringsklynga «LegaSea», som omfattar heile verdikjeda frå fangst til farmasi, fekk Arena-status i «ikuben» er ei tverr-industriell kompetanseklynge som består av internasjonalt orienterte bedrifter i Romsdal og på Nordmøre. Dei fleste klyngebedriftene leverer produkt og tenester til maritim sektor og olje og gassektoren. Klynga har fokus på industrielt internett, innovasjon, nye prosessar og forretningsmodellar. Bedriftene i «ikuben»-klynga har iverksett ei rekke felles innovasjonsforskingsprosjekt. Klynga fekk Arena-status i Møbelnæringa har solide tradisjonar i Møre og Romsdal, og vi er det dominerande møbelfylket i Norge. Målet for klyngeprosjektet «Norwegian Rooms» er å bygge eit kraftsenter for norske internasjonale merkevarer, og å utvikle ein livskraftig ferdigvareindustri, som eit tydeleg supplement til vår råvarebaserte økonomi. Næringa fekk Arena-status i 2013, som vart forlenga i Fylkeskommunen er ein sterk støttespelar i både initiering og utvikling av desse nettverka, med kompetanse og finansiering. Vi vil i 2017 arbeide for å forsterke etablerte næringsklynger og bedriftsnettverk, og utvikle målretta samarbeid mellom miljøa. Vi vil også arbeide for å utvikle nye klyngesamarbeid m.a. innanfor marin teknologi knytt til havbruk. Avdelinga arbeider med utvikling av og støtte til kunnskapsparkane, inkubatorar og næringshagane, som er viktig infrastruktur både for nyetablerte og eksisterande verksemder. Fylkeskommunen er saman med Kommunal - og moderniseringsdepartementet programeigar for næringshagesatsinga. Utdanning, forsking og innovasjon Dei høgare utdanningsinstitusjonane i fylket er viktige for utdanning av den kompetansen arbeidslivet i fylket treng. Det 3-årige Høgskulefondet som vart oppretta i 2015 vil bidra til å bygge langsiktig kompetanse på kunnskapsområde som våre leiande næringar treng. Forskings- og innovasjonsstrategien både for næring og offentleg sektor vektlegg verdien av campusane i fylket. Miljøa knytt til universitet og høgskulane er viktige nav i innovasjonssystemet. Vi vil i 2017 arbeide vidare med å styrke samarbeidet mellom 94

127 institusjonane og nærings- og arbeidslivet og vidareutvikle sterke faglege relasjonar til nasjonale og internasjonale miljø. Det er eit mål å jobbe for at vi i vår region kan ta ein større del av både langsiktig grunnforsking og nå opp i nasjonal konkurranse om midlar til brukarstyrte forskingsprosjekt. Campus Kristiansund Fylkeskommunen har over lengre tid arbeidd for å styrke høgare utdanningstilbod i Kristiansund, gjennom årleg driftsstøtte til Høgskulesenteret og støtte til utvikling av studietilbod. Vi ser at det å tilby studier utan å etablere eit fagmiljø ikkje gir nok utviklingskraft. Å få etablert ein ny høgskule i dagens situasjon der presset er på samanslåingar og reduksjonar i talet på høgskular er ikkje realistisk. Vi vil derfor starte eit arbeid i 2017 for å få etablert Campus Kristiansund som ei lokal avdeling av ein høgskule slik at det foregår både forsking og utdanning på campus. Dette må skje i tett samarbeid med nærings- og arbeidslivet og kommunen, og i samspel med det arbeidet fylkeskommunen gjer for å styrke fagskoletilbodet. Målet er ein praksisnær campus som eit kraftsenter i regionen. Prosjektet vil trenge ekstra ressursar frå ramme 60 i Økonomiplanen til å kjøpe inn prosjektressursar. Det vert derfor lagt inn 1 mill. kroner årleg frå , med årleg rapportering av måloppnåing. Forsking og Forskingsfond Fylkeskommunen er største eigar (36%) i Møreforsking AS, dei andre eigarane er dei to høgskolane i fylket og NTNU. Møreforsking har lav nasjonal grunnfinansiering, og fylkeskommunen som eigar gir eit årleg tilskot til grunnfinansiering. Ved omorganisering og etablering av Møreforsking AS i 2006, tilførte fylkeskommunen 11,8 mill kroner til eit forskingsfond, som er nytta til å styrke forskingsmiljøa i fylket på område som er regionalt viktige. Desse midlane er nå brukt opp. Dei regionale forskingsinstitutta er i ein utfordrande situasjon der presset er på samanslåingar og reduksjon i talet på institutt. Då Bioforsk gjekk inn i den nye storfusjonen Nibio, var planane å legge ned den økologiske fagavdelinga på Tingvoll og spre fagansvaret i den nye organisasjonen. NORSØK gjekk derfor frå årsskiftet ut av Nibio og tilbake som sjølvstendig stiftelse. Å ha regionalt forankra forskingsmiljø som er nært knytt til nærings- og samfunnsliv i regionen har stor betydning for tilgang på relevant forskingskompetanse. Det å ha gode forskingsmiljø med internasjonale nettverk er viktig for å kunne hente relevant internasjonal kunnskap inn i praksisnære forskings- og innovasjonsprosjekt i fylket. Det er derfor viktig å bidra til å utvikle forskingsmiljø av høg kvalitet og relevans lokalisert i Møre og Romsdal. Dette er vektlagt i fylkets FoI-strategi. Det er og viktig å stimulere til samarbeid i fylket og til nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljø for å styrke forskingskompetansen og -kapasiteten i fylket. For å kunne styrke kvalitet og internasjonale nettverk i forskingsmiljøa i fylket er det lagt inn ei styrking på 10 mill kroner på ramme 60 til Forskingsfond fordelt i perioden Målgruppe er forskingsinstitusjonar med hovudkontor og tilhørighet i fylket, og det kan søkast støtte til program og prosjekt for fagleg kunnskapsbygging, PhD-stipendiatar og vitskapleg publisering på område som er viktig for regionen og i tråd med fylket sin forskings- og innovasjonsstrategi. Kriterier og prosedyrer for forvaltning av fondet vil leggast fram for regional- og næringsutvalet for vedtak. Regionsatsing frå Forskingsrådet Forskingsrådet og fylkeskommunen har over fleire år samarbeidd om VRI (Verkemiddel for Regional utvikling og innovasjon). VRI som program blir avslutta i 2016, og frå 2017 blir det etablert ei ny ordning som er kalla "Regionsatsing ". Regionsatsinga 95

128 vil bygge på erfaringane frå VRI - programmet, men Møre og Romsdal vil få ei lågare løyving frå Forskingsrådet enn tidlegare. Dette fordi det i denne perioden er lagt opp til lik fordeling og ikkje konkurranse mellom fylka. Møre og Romsdal utgjer saman med dei to Trøndelagsfylka, Regionalt Forskningsfond Midt-Norge (RFFMN). Midlane til fondet kjem frå Kunnskapsdepartementet. Fondet lyser årleg ut rundt 25 mill kroner til forskingsprosjekt i bedrifter, offentleg verksemd og FoUinstitusjonar i regionen. Innretninga bygger på FoI strategiane i deltakarfylka og eit felles bestillingsbrev frå dei tre fylkeskommunane. I revidert nasjonalbudsjett 2016 vart RFFMN styrka med 12,5 mill. kroner øyremerka FOU-prosjekt i Møre og Romsdal på grunn av særskilt behov for omstilling. Trygg kraftforsyning er grunnlag for verdiskaping Når linja Sogndal og Ørskog står ferdig, truleg i løpet av desember 2016, vil forsyningskapasiteten til Møre og Romsdal vere tilfredsstillande. Romsdalshalvøya med gassknutepunkt Nyhamna, som er eitt av dei største industriprosjekta i Europa, manglar enno ei robust straumforsyning. Det er naudsynt å etablere sikrare straumforsyning slik at gass frå Nyhamna skal vera konkurransedyktig i ein internasjonal marknad i høve til leveringssikkerhet. Vi er pådrivar for at arbeidet med ei N-1 løysing (backup-løysing) må forserast, vedtak om konseptval må fattast, slik at arbeidet med melding og konsesjonssøknad kan starta med sikte på iverksetting av tiltak. Dette er nødvendig for å sikre ny felttilknyting til Nyhamna og dermed auka aktivitet i regionen. Reiseliv satsinga aktivitets- og opplevingsfylket held fram Regional- og næringsavdelinga er aktiv i arbeidet med å utvikle Møre og Romsdal til å bli «aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 i Norge». Aktuelle område er utvikling av produktpakkar, kompetansehevingstiltak, auka marknadsføring, betre infrastruktur for lettare tilgang og lengre sesong. Avdelinga har også vore aktiv i arbeidet for å få færre og sterkare destinasjonsselskap. Det blir ytt tilskot til samarbeidsorganet Møre og Romsdal Reiseliv og landsdelsselskapet Fjord Norge AS som marknadsfører fylket som attraktivt reisemål både nasjonalt og internasjonalt. Møre og Romsdal fylkeskommune er også inne og støttar NCE Tourism Fjord Norway saman med dei andre vestlandsfylka. Alle dei fire fylkeskommunane bidrar med eit likt beløp i Fjord Norge, på 3 mill. kroner årleg. Reiselivsnæringa har hatt kraftig vekst og auke i lønsemd i Næringa består av både små, mellomstore og store aktørar, og det pågår eit kontinuerleg arbeid for å profesjonalisere bransjen. Samarbeidsorganet Møre og Romsdal Reiseliv har vore eit kostnadseffektivt samarbeidsorgan for koordinert nasjonal marknadsføring av destinasjonane i fylket. Hausten 2016 er det sett i gang eit strategiarbeid for å utgreie kva oppgåver samarbeidsorganet Møre og Romsdal Reiseliv skal ha framover, destinasjonsselskapa sin vilje til samarbeid og organisering av samarbeidet. Møre og Romsdal er det største matfylket i Norge når ein ser blå og grøn sektor samla. Lokalmat kan vere med å gi aktivitets- og opplevingsturisten den unike opplevinga. Samtidig ligg det potensial for lokalmatprodusenten til å utvikle marknaden og auke lønsemda. Regional og næringsavdelinga sette i 2016 i gang ei toårig satsing på lokalmat og reiseliv. Kreative næringar gjev større mangfald Regional- og næringsavdelinga etablerte, i samarbeid med kulturavdelinga og Innovasjon Norge, hausten 2013 ei satsing for å styrke og utvikle dei kreative næringane i fylket. Desse har betydning både for breidde i arbeidsmarknaden, og for attraktiviteten for busette og tilreisande. Evalueringa frå Oxford Research viser god effekt av midlane, blant anna i regi av hoppid.no. I 2017 vil vi arbeide vidare med tiltak i samarbeid med Kulturavdelinga for ytterlegare profesjonalisering og utvikling av lønsam drift innafor kreativ næring. 96

129 Marin næring i sterk vekst Sjømatnæringa går generelt godt og eksportverdien av sjømat frå Noreg har aldri vore høgare enn no. Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i landet og næringa representerer store verdiar og mange arbeidsplassar. Fylket vårt er det største fylket innan fiskeri, med ein allsidig og moderne fiskeflåte. I tillegg er fylket ein stor aktør innan oppdrettsnæringa, og eit tyngdepunkt innan biomarin ingrediensindustri. Det er ein betydeleg leverandørindustri i fylket knytt til desse næringane. Fylkeskommunen legg til rette for profilering av sjømatnæringa i Møre og Romsdal, mellom anna på Nor Fishing og Aqua Nor. Tilgang på gode oppdrettslokalitetar er viktig for at næringa skal kunne utvikle seg vidare, og fylkeskommunen vil vere med å legge til rette for god kystsoneplanlegging i kommunane i fylket. Fylkeskommunen vil støtte opp under marine nyskapingsprosjekt og anna brukarstyrt marin forsking. I tråd med den nye forskings- og innovasjonsstrategien vil biomarin næring vere eit satsingsområde. Framleis ein pådrivar for verdiskaping frå petroleum Dei lave olje- og gassprisane fører til at fleire utbyggingar vert utsette. Sjølv om petroleumsnæringa no er inne i ei krevjande omstilling, er det forventa at det vil produserast gass i Norskehavet i lang tid framover. Ny transportkapasitet frå felt i Norskehavet er under etablering gjennom Polarled til Nyhamna. I tillegg er fleire felt på norsk sokkel under etablering og utbygging som bidreg til å sikre oppdrag òg til regionen vår. Vi vil i 2017 halde fram som pådrivar for tilrettelegging av nye utbyggingar som kan bidra til å stimulere aktiviteten i næringslivet. 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu og oppvekstmiljø Strategi for integrering i Møre og Romsdal Møre og Romsdal har opplevd stor innvandring, særleg arbeidsinnvandring dei siste ti åra. Nokre kommunar har no over 15 % innvandrarar i befolkninga. Denne veksten har vore avgjerande for næringslivet, og for ønska vekst i folketalet. Men innvandring fører også med seg utfordringar. Skilnader i språk og kultur kan skape avstand, og skal innvandrarane bli ressursar i lokalsamfunna må vi lukkast med integreringa. Vi må også ta høgde for at fleire flyktningar kjem i åra framover. Integrering er komplekst, med mange problemstillingar og mange aktørar. Vi vil difor lage ein strategi for arbeid med integrering, som ein del av regional utvikling i Møre og Romsdal. Arbeidet skal: Kartlegge aktørane på feltet Kartlegge rettar og plikter for ulike grupper Peike på flaskehalsar og utfordringar Finne tiltak der fylkeskommunen kan utgjere ein skilnad som tenesteprodusent eller regional utviklingsaktør Regional og næringsavdelinga vil ta ansvaret for arbeidet, men fleire fagavdelingar i fylkeskommunen må vere involvert, særleg utdanning og kultur, samt eksterne aktørar som IMDI, NAV, Fylkesmannen og frivillege organisasjonar. Prosjektleiing vil bli prioritert innanfor driftsramma, med bruk av regionale utviklingsmidlar til verkstader og utgreiingar. 97

130 Program for meir næringsvenlege kommunar For dei kommunane og lokalsamfunna som slit mest med folketalsnedgang, og ligg lengst frå regionale senter, vil det vere avgjerande å skape nye arbeidsplassar. For å hjelpe kommunane med næringsutvikling vil regional- og næringsavdelinga gjennomføre programmet «Næringsvenleg kommune», gjennom ein forstudie der ein ved å spørje lokale bedrifter kartlegg styrker og svakheiter ved det kommunale næringsutviklingsarbeidet. Programmet vil bli gjennomført i samarbeid med utvalde kommunar. Prosesshjelp vil bli kjøpt inn, finansiert med regionale utviklingsmidlar. Kommunale næringsfond Ramma for regionale utviklingsmidlar og føringane som ligg i statsbudsjettforslaget, inneber at det i 2017 truleg ikkje vil vere rom for påfyll på kommunane sine næringsfond. RDA-midlane (midlar som blir gitt som kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift) er i statsbudsjettframlegget avvikla. 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering Regional- og næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga startar i fellesskap eit prosjekt for Betre balanse mellom tilbod og etterspørsel i regional arbeidsmarknad. Prosjektet blir gjennomført etter invitasjon frå Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet vil, i samarbeid med fleire fylkeskommunar, vidareutvikle verktøy og metodar for betre kunnskap om arbeids- og næringslivet sitt behov for nyutdanna og for etter- og vidareutdanning på alle utdanningsnivå(vgo, fagskolar, universitet og høgskolar). Møre og Romsdal sitt prosjekt vil kunne få kroner frå departementet til arbeidet, som startar hausten 2016 og vil gå til hausten Under dette målet er fleire tiltak omtala i utdanningsavdelinga sin del av økonomiplanen. 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring Under dette målet er innsatsen og tiltaka omtala i utdanningsavdelinga sin del av økonomiplanen. 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Fornybar energi Nasjonale og internasjonale klimakrav vil venteleg opne for etablering av nye energirelaterte tenester og produkt. Prioriterte oppgåver framover er: Stimulere til bruk av solenergi som eit satsingsområde innanfor berekraftig bruk av våre naturressursar samtidig som det kan bidra til redusert bruk av fossil energi. Stimulere føretak til energieffektivisering og fornybar energiproduksjon. Legge til rette for etablering av biogassanlegg (finne gode lokaliseringar, drift av fagnettverk, kartlegge tiltak for å nytte meir slam frå oppdrettnæringa til biogassproduksjon). Det finst eit stort potensiale av spillvarme ved Nyhamna. Det er og eit stort potensiale for biomassedyrking (makroalgar) langs kysten både til energiproduksjon, fòr, farmasi og kosmetikk mv. Vi vil arbeide med desse moglegheitene i nær samhandling med næringslivet. 98

131 Hydrogenproduksjon og CO2-handtering Syntesegass-produksjon frå naturgass i tilknyting til Haltenpipe og metanolanlegget på Tjeldbergodden kan gje store moglegheiter for hydrogenproduksjon, på vilkår av tilgang til kundar med større hydrogenbehov, og dessutan eit system for transport og lagring av CO2. Utfordringane knytt til utslepp av CO2 er krevjande. Teknologiutvikling og etablering av ein CO2-infrastruktur med oppsamling, transport og deponi er viktig for å ta hand om CO2 frå kraftproduksjon og industri. Klimautslepp frå transportsektoren kan reduserast Ingen ferjeforbindelse i Møre og Romsdal brukar hydrogen eller straum (med unntak av ei hybridferje). Innan landbasert kollektivtransport har vi i dag ingen bruk av naturgass, biogass, hydrogen eller straum. Innan den maritime leverandørindustrien ligg det globalt eit stort potensiale for grøn skipsfart. Desse utfordringane vil vi på ulike måtar arbeide med i Vi vil i samarbeid med samferdselsavdelinga også arbeide med bruk av batteri og hydrogen i kollektivtransporten. Forvaltningsoppgåver Møre og Romsdal fylkeskommune ved Regional og næringsavdelinga løyser fleire forvaltningsoppgåver som har med berekraftig bruk av naturressursar å gjere: Oppgåver etter akvakulturlova: Dette omfattar å gje løyve til oppdrett av matfisk av anadrome og marine artar, havbeite, samt avgjere søknader om utviding og justering av eksisterande løyve og lokalitetar. Fylkeskommunane har og ansvaret for å fremme motsegn på vegne av havbruksinteressene i kommunale kystsoneplanprosessar. Oppgåvene er omfattande, og inneber samhandling med ei rekke etatar som Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, fylkesmannen, NVE, Kystverket og vertskommunen. Oppgåver etter havressurslova: Tildele skule- og lærlingekvoter, gje løyve til jakt på kystsel, leiing av dei fylkesvise gruppene som skal utarbeide forskriftsforslag for hausting av tang og tare og lokale fiskereguleringar. Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond: I samband med at det i 2009 vart tildelt nye oppdrettskonsesjonar for laks fekk fylkeskommunen 21 millionar kroner av konsesjonsavgifta. Desse midlane brukte Fylkestinget til å etablere Marint miljøsikringsog verdiskapingsfond. Fondet skal styrke samhandlinga mellom lakseoppdretts- og villaksinteressene i fylket. Regional- og næringsutvalet gir årleg tildelingar frå fondet. Miljøoppgåver: Innan miljøområdet har Møre og Romsdal fylkeskommune ved regionalog næringsavdelinga ansvaret for klima- og energiplanen. Vi har også ansvar for bestandsforvaltning av ikkje trua artar av vilt og innlandsfisk. Fylkeskommunen fordeler tilskot til lokale vilttiltak frå det statlege viltfondet mm. Vassregionmyndigheit: Møre og Romsdal er ein av ni vassregionar i Noreg. Vassregionane er inndelt med bakgrunn i nedbørsfelta, og er oppretta for å implementere EU sitt vassrammedirektiv. Arbeidet inneber å legge til rette for ei heilskapleg, økosystembasert og kunnskapsbasert forvaltning av ferskvatn, grunnvatn og kystvatn. Fylkeskommunen er formell planmyndigheit, og legg til rette for høyring av planprogram og vedtak av forvaltningsplan. Landbruk: Fylkeskommunen har i oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet å fremje rekruttering og kompetanseheving i landbruket i Møre og Romsdal. Det har sidan 2010 vore sett av tilskotsmidlar frå jordbruksoppgjeret til dette. Møre og Romsdal fylkeskommune har fått om lag 1,5 mill. kroner årleg. Dette har vore lyst ut som ei 99

132 tilskotsordning, og brukt av organisasjonar i landbruksnæringa, noko som også vil bli gjort i Fylkeskommunen deltek i arbeidet med ny Landbruksmelding for Møre og Romsdal, som skal leggast fram for Fylkestinget i april Vi er også med i samarbeidet Kystskogbruket, som skal fremje verdiskaping i skognæringa langs kysten. Tverrfagleg utviklingsarbeid Internasjonalisering Internasjonalt arbeid er eitt av virkemidla fylkeskommunen nyttar for å nå måla innanfor fylkeskommunen sine ansvarsområde, gjennom å utveksle erfaring, «beste praksis»- løysingar og auke fagkompetansen. Regional- og næringsavdelinga er kompetansenav og har ein rolle som pådrivar for internasjonalisering i fylket. Internasjonalt samarbeid gjev nyttige utviklingsimpulsar for både private og offentlege verksemder. Arbeidet er særleg retta mot EU og EØS. EU gjev premiss for rammevilkår som gjeld både næringslivet, kommunar og fylkeskommunen. Gjennom deltaking i ulike interesse- og nettverksorganisasjonar, samarbeider fylkeskommunen med andre regionar på tvers av landegrensene og kan bidra til å påverke politiske prosessar. Regjeringa har gitt fylkeskommunen i oppdrag å mobilisere regionale private og offentlege aktørar til auka deltaking i EU-prosjekt. Fylkeskommunen finansierer ei treårig prosjektstilling retta mot forskingsmiljø og næringsklynger for å auke deltakinga i EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont Det er nasjonalt retta auka merksemd mot offentleg sektors bruk av EU-program. Internasjonal strategi prioriterer satsingsområda for arbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune. Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor Ein innovativ kommunal sektor er eit konkurransefortrinn. I FOI-strategien er det peika på tre rollar for kommunal sektor der det er viktig å stimulere innovasjonsprosessar: Tenesteytar av gode og effektive kommunale tenester, bestillar og kjøpar av varer og tenester, samfunnsutviklar og tilretteleggar for gode samfunn. Vi vil i 2017 arbeide med å utvikle og iverksette gode og treffsikre tiltak. Mellom anna vil fylkeskommunen delta i arbeidet for utvikling av eit Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling på Nordmøre, i samarbeid med kommunar og næringsliv. Klima- og miljøarbeid Klima og miljø er eit gjennomgåande perspektiv i utkastet til Fylkesplan Regional- og næringsavdelinga har ansvaret for å koordinere gjennomføring av tiltak omfatta av Regional delplan for klima og energi. Avdelinga leier arbeidet med årlege handlingsprogram for klima og energi, som omfattar innsats innafor alle verksemdområda til fylkeskommunen. Fylkeskommunen har vedteke at størst mogleg del av fylkeskommunale verksemder er miljøsertifiserte. Avdelinga har ansvar for innføring av miljøleiingssystem som er eit overgripande tiltak for sikre mest mogleg miljøvennleg drift i sentraladministrasjonen, på vidaregåande skular og i tannhelsetenesta. 100

133 9.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for regional- og næringsutvikling i perioden : Ramme Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma i planperioden: Frå 2017: VRI og VRI Off blir trekt ut frå ramme 60 frå 2017 fordi programmet er avslutta VRI og VRI Off er erstatta med Regionsatsing på 3 mill. kroner i perioden Byutviklingsfond blir styrka med 25 mill. kroner i 2017 Statlege arbeidsplassar blir lagt inn med 1 mill. kroner per år i perioden Nofima på 1,5 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Kompetansesenter fornybar energi på 1 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Støtte til NVES på 0,5 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Campus Kristiansund blir lagt inn på ramme 60 med 1 mill. kroner per år i perioden Forskingsfond blir lagt inn på ramme 60 med 10 mill. kroner fordelt over perioden Frå 2018: Runde miljøsenter på 1,5 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Norsøk på 1,5 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Bachelor utdanning Subsea Kristiansund på 1 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Frå 2019: Høgskulefond på 3,3 mill. koner blir trekt ut frå ramme 60 Økonomiplan Budsjett Nærings- og miljøavdelinga Tiltaksfondet Forskning og utvikling Reiseliv D11 Regional- og næringsutvikling Rekneskap 2015 Budsjett Frå 2020: Statlege arbeidsplassar på 1 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Forskingsfond blir trekt ut frå ramme 60 (i 1000 kroner) Ramme 58: Drift av regional- og næringsavdelinga Regional- og næringsavdelinga har stor breidde i oppgåvene og våre viktigaste reiskapar er høg kompetanse, stort nettverk og økonomiske verkemiddel til å initiere utviklingstiltak. Det er ei utfordring for avdelinga å sikre kapasitet til å møte auka behov og etterspurnad innanfor utviklingsoppgåvene. Samtidig har vi ei rekke statleg pålagde 101

134 forvaltningsoppgåver. Avdelinga må arbeide utadretta og ha stor breidde i kompetanse for å løyse skiftande utfordringar. Ramme 59: Tiltaksfondet Tiltaksfondet blir nytta til direkte støtte til ulike utviklingsprosjekt i heile Møre og Romsdal. Medan dei regionale utviklingsmidlane vi får frå KMD er øyremerka det distriktspolitiske virkeområdet, kan tiltaksfondet nyttast til å støtte utviklingsprosjekt i alle kommunane. Ramme 60 Forsking og utvikling Dette er midlar som blir nytta til å støtte forskings- og innovasjonssatsingar og bysatsing. Ramma inneheld følgjande tilskot/avsetnader: (i kroner) Ramme 60 Forsking og utvikling: Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan VRI Møre og Romsdal 1) Styrking VRI-Off.sektor 1) Regionsatsing 1) NCE Maritime / GCE 2) Runde Miljøsenter 3) Møreforskning Nofima 4) NORSØK 5) Komp.senter fornybar energi 6) Reg. energisamarbeid 7) NVES Kreativ næring 8) Byen som regional motor 9) Byutviklingsfond 10) Statlige arbeidsplassar 11) Høgskolefond Forskingsfond 12) Bachelor utdanning Subsea Kristiansund 13) Campus Kristiansund 14) Til prioritering gjennom året Sum ramme VRI blir avslutta i 2016 og blir frå overteke av eit tilsvarande program «Regionsatsing», som omfattar både næringsliv og offentleg sektor, men med ei redusert ramme frå Forskingsrådet. Fylkeskommunen reduserer ramma tilsvarande. Regionsatsing har ramme 3 mill. kroner frå fylkeskommunen. 2. Løyvinga frå fylkeskommunen til GCE Blue Maritime er knytt til programperioden for GCE, jf. sak T-13 /14. GCE må legge fram budsjett for verksemda før midlane 102

135 blir utbetalt, og utarbeide ein årsrapport over den faktiske bruken av midlane og aktivitetane som er oppnådd. Årsrapporten blir lagt fram for Regional- og næringsutvalet som orienteringssak. 3. Fylkestinget har vedteke løyvingar til Runde Miljøsenter i perioden Runde miljøsenter må årleg sende oppdatert plan for aktiviteten som er planlagt, og utarbeide ein årsrapport om aktiviteten som er utført ved senteret. Utbetaling av støtte i 2016 og 2017 vil bli gjort etter at rapportering er motteke. Årsrapport blir lagt fram for Regional- og næringsutvalet som orienteringssak. 4. Ved fusjonen av Akvaforsk med Nofima, gjekk fylkeskommunen inn i AKvainvest, saman med Sunndal kommune og Averøy kommune for å sikre Akvaforsk si verksemd ved fusjonen. AKvainvest fekk ein liten eigarandel i Nofima. Fylkeskommunen gikk også inn med ei årleg driftsstøtte til Nofima på 1,5 mill. kroner, knytt opp til å utvikle eit resirkuleringsanlegg for akvakultur på Sunndalsøra. Forskingssenteret på Sunndalsøra er nå blitt Nofima sitt senter for resirkulering i akvakultur, og dei har fått ein SFI for forsking på oppdrett i lukka anlegg. Nofima er eit nasjonalt forskingsinstitutt som har god nasjonal grunnfinansiering og forskingssenteret på Sunndalsøra er godt integrert i Nofima. Formålet med medfinansieringa frå Møre og Romsdal fylkeskommune er oppnådd og midlane er derfor trekt ut frå Fylkestinget har vedteke løyvingar til forskingsmiljøet på Tingvoll i perioden Midlane er overført til Norsøk frå årsskiftet Bidraget frå fylkeskommunen går inn i eit spleiselag der mellom anna Forskningsrådet er med. Årsrapport blir lagt fram for Regional- og næringsutvalet, som orienteringssak. 6. Kompetansesentra fornybar energi på Runde, Tingvoll og Smøla, har fått øyremerka 1 mill. kroner årleg. I sak NM-51/09 ga fylkeskommunen kroner i etableringstilskot til kvart senter, og eit årleg driftstilskot på kroner til kvart senter i ein 3-årig oppstartsperiode. I åra etter har sentra fått øyremerka 1 mill. kroner årleg. I tillegg har vindenergisenteret fått ei ekstra løyving på kroner i Sentra er svært ulike med omsyn til aktivitet og resultat. Skal sentra vere levedyktige framover bør dei kunne utvikle konkrete prosjekt, som kan konkurrere om regionale utviklingsmidlar. Den øyremerka løyvinga er trekt ut frå Fylkeskommunen gir støtte med eit likt beløp til kvart av dei regionale energisamarbeida GassROR IKS og Tjeldbergodden Utvikling AS. Fylkeskommunen eig 3,9 % i Tjeldbergodden Utvikling AS. GassROR IKS er eit samarbeid mellom kommunar i romsdalsregionen, der 10 % av petroleumsrelatert eigedomsskatt går til næringsutvikling. Møre og Romsdal fylkeskommune eig 16,7 % av GassROR IKS. Begge selskapa har som formål å arbeide for næringsutvikling på brei basis i regionen. 8. Prosjektet Kreative Næringar vart etablert hausten 2013 som ei 3-årig satsing, og har hatt 1 mill. kroner per år i perioden Midlane er trekt ut frå Det er lagt inn ei ekstra løyving på Kulturavdelinga si ramme. 9. I samband med behandlinga av ØP sette fylkestinget av 1 mill. kroner til «Byen som regional motor» per år i prosjektperioden Midlane blir nytta til innleige av ekspertise på byutvikling, finansiering av møteplassar, kurs, studieturar og utgreiingar. For å få effekt av arbeidet som er gjort, er det viktig at arbeidet blir vidareført. Det er lagt inn at satsinga blir vidareført i perioden

136 10. Byutviklingsfondet var i perioden på 20 mill. kroner (fordelt med 10 mill. kroner på ramme 60 og 10 mill. kroner på ramme 59). Midlane i fondet er oppbrukt. Byane arbeider nå meir målretta og heilskapleg med byutvikling og viser vilje til å bruke ressursar. Byane har til saman sett av 25 mill. kroner i eigne budsjett i For å kunne utløyse dei planlagde utviklingsprosjekta i byane er det behov for fylkeskommunal medfinansiering. Det er lagt inn 25 mill. kroner på ramme 60 til byutviklingsfond i Fylkesutvalet gjorde i samband med behandlinga av regional planstrategi 2016 følgjande vedtak: «Fylkesutvalet vil at det skal utarbeidast ein eigen strategi for arbeidet med å etablere fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal». Prosjektet vil trenge ekstra ressursar for å kjøpe inn ekstern prosjektleiing. Det er lagt inn 1 mill. kroner per år i Å ha regionalt forankra forskingsmiljø av høg kvalitet som er nært knytt til nærings- og samfunnsliv i regionen har stor betydning for nærings- og arbeidslivet sin tilgang på relevant forskingskompetanse. For å styrke kvalitet og internasjonale nettverk i forskingsmiljøa i fylket, er det lagt inn 10 mill. kroner til Forskingsfond fordelt i perioden Fylkeskommunen arbeidde saman med næringslivet i Kristiansundregionen og fekk opp ei ingeniørutdanning i undervassteknologi med oppstart Fylkeskommunen er inne med 1 mill. kroner per år i oppstartsperioden Midlane er trekt ut frå Det er eit mål å få etablert Campus Kristiansund som ei lokal avdeling av ein høgskule slik at ein får større breidde og kvalitet i tilbodet, og slik at det blir etablert både forsking og utdanning på campus. Arbeidet skal skje i nær samarbeid med nærings- og arbeidslivet, og i samspel med arbeidet for å styrke fagskoletilbodet. Til å kunne kjøpe inn prosjektressursar er det lagt inn 1 mill. kroner per år i perioden Ramme 61 Reiseliv Ramma blir nytta til marknadsføringa av fylket og reiselivet (Fjord Norge, Møre og Romsdal Reiseliv). Ramma inneheld følgjande tilskot/avsetnader: Ramme 61 Sum 61 Reiseliv Oppr. budsjett 2016 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett NCE-tourism Fjord-Norge AS 1) Møre og Romsdal reiseliv 1) Andre satsingar Løyvinga til Fjord Norge AS er lagt inn i ramme 61. Ramma til Møre og Romsdal Reiseliv er redusert grunna redusert innsats frå destinasjonsselskapa. Det er nå ein strategiprosess i gang i Møre og Romsdal Reiseliv, som kan ha budsjettmessige konsekvensar. Dette må vi kome tilbake til når styret har gjennomført dette arbeidet og destinasjonsselskapa sin vilje til langsiktig felles satsing er klar. 104

137 10 SAMFERDSEL Prioriterte arbeidsområde innanfor samferdsel er å finne i Fylkesplan og tilhøyrande Handlingsplan for samferdsel Det vil bli utarbeidd handlingsprogram som rullerer årlig, og som er fylkeskommunens oppfølging av måla som blei vedtatt i Fylkesplanen ( Ansvarsområdet til samferdselssektoren omfattar fylkesvegar, kollektivtransport, TTtenester, skoleskyss, drosjer og kollektivterminalar i Møre og Romsdal. Lokal kollektivtransport Bussruter: Ferjeruter: Båtruter: Terminalar: Infrastruktur Fylkesvegar Tunnelar Fylkesvegbruer Ferjekaier 375 bussar, 180 ruter (inkl. skoleskyss) 20 ordinære samband 7 hurtigbåtar på 5 samband 9 terminalar 3108 kilometer 62 tunnelar med ei samla lengd på meter 1151 bruer med ei samla lengd på meter 57 kaier 10.1 Mål og hovudutfordringar for samferdselssektoren Hovudmålet i økonomiplanperioden er: I utkast til ny fylkesplan, er strukturen på mål endra. Frå tidligare å ha eit hovudmål har nå samferdsel sju hovudmål. Desse måla er som følgjande: 1. kollektivandelen skal aukast, og tilbodet skal vere attraktivt, effektivt og tilpassa kundegrunnlaget 2. moglegheitene i ferjetrafikken skal utnyttast og tilbodet skal ha tilpassa kapasitet og enkle betalingsløysingar 3. transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, samt vere effektiv, tilgjengelig og trafikksikkert for alle typar trafikantar 4. transportsektoren skal omstillast mot eit samfunn med lågutslepp og overgang til fornybar energi, og negative miljøkonsekvensar skal minimaliserast 5. ferjeavløysing kan vurderast på alle fjordkryssingar, då fastlandsamband både er samfunnsnyttige og skapar vekst og utvikling i samfunnet generelt 6. transportulykker med drepne og hardt skadde skal reduserast ytterligare ned mot det nasjonale målet om 350 personar i

138 7. gang- og sykkelvegnettet skal byggjast ut som eit verkemiddel for å betre framkomme, trafikksikring, folkehelse og klima For å sikre finansieringa av desse resultatmåla, må dagens tenestetilbod knytt til samferdselsområdet bli omstrukturert og/eller regjeringa/stortinget må auke rammetilskotet til Møre og Romsdal fylkeskommune. I samband med dette viser vi til Handlingsplan samferdsel som er gjeldande til Fylkeskommunen har store økonomiske utfordringar i samferdselssektoren. Mellom anna kan følgjande nemnast: stort og aukande etterslep på fylkesvegar - 5,9 mrd. kroner aukande kostnader til drift av ferjer og hurtigbåtar grunna prisoppgang på nye anbod store kostnader knytt til drift og vedlikehald av ferjekaier (og til naudsynte investeringar i ferjekaier) underfinansiering av overføringar knytt til Tunnelsikkerheitsforskrifta på i overkant av 900 mill. kroner Sjølv i ein situasjon med tronge økonomiske rammer er det tvingande nødvendig å tilpasse buss, ferje og båt tilbodet til samfunnsutviklinga, og følgje opp mål, satsingar og tiltak som fylkeskommunen gjennom analyser og vurderingar finn det naudsynt å satse på. Tydelegare prioriteringar blir særleg viktig når økonomien er stram. Dette inneber at vi må: prioritere bindingar i driftsbudsjettet (driftskontraktar på veg, tilskot rutebil, båt og ferjeruter) omstrukturere drifta der det er mogeleg, med meir produksjon der behovet er størst og bestillingstransport i distrikta dernest sette av så mykje midlar som mogleg til vedlikehald av vegnettet (dekkelegging og vegoppmerking) ut frå dei midlar som er til disposisjon sette av midlar i investeringsbudsjettet for å innfri bindingar i Tunnelsikkerheitsforskrifta. Saldere og omprioritere i investeringsbudsjettet for å frigjere så mykje midlar som mogleg til drift og vedlikehald 106

139 10.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D12 Samferdselstenester Framlegg til økonomiplan Det er gjort framlegg om følgjande driftsrammer for samferdselssektoren i perioden : Ramme (i 1000 kr) Økonomiplan Budsjett Samferdselsavdelinga Lokale bilruter Fylkesvegferjedrifta Båtruter Div. skoleskyss TT-ordninga Div. samferdselstenester Fylkesvegar D12 Samferdselstenester Rekneskap 2015 Budsjett Det er gjort framlegg om følgjande endringar i budsjettramma i planperioden: Fylkestinget vedtok ved behandling av ØP å auke midlane til båtruter (Langevågsruta) og ferje (oppretthalde tilleggskjøp) med til saman 4,5 mill. kroner for åra For 2017 er desse midlane trekt ut igjen. Fylkestinget vedtok ved behandling av ØP å setje av 3,5 mill. kroner til rasferje for indre Sunnmøre for 2015 og Frå 2017 er midlane trekt ut. Ramma er auka med 25 mill. kroner som følgje av nye kontraktar på hurtigbåtdrifta frå Fylkestinget vedtok ved behandling av ØP å auke trafikktryggingsmidlane med 10 mill. kroner for kvart av åra F.o.m er 4 mill. kroner av desse midlane trekt ut igjen, då fylkestinget vedtok å vidareføre 6 mill. kroner til tiltaket for 2016 og I behandling av ØP vedtok fylkestinget å auke midlane med 2 mill. kroner i 2016 og 2017, frå 2018 blei det vedtatt å vidareføre beløpet på 8 mill. kroner. Frå 2017 til 2019 er ramma auka med 1 mill. kroner til auka kapasitet for oppfølging av kontraktar. For 2017 er ramme 65 redusert med 9 mill. kroner pga. lågare drivstoffpris. 107

140 Ramme 63 Samferdselsavdelinga Ramme 63 Samferdselsavdelinga Rekneskap 2015 Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter -139 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Sum ramme Organisering Samferdselsavdelinga er organisert i fem seksjonar: Infrastruktur (fylkesveg) Forvaltning og utvikling (kollektiv) Marknad (kollektiv) Drift (kollektiv) Ressurs (stab og overordna planlegging) Det er forskjell på korleis fylkeskommunane har organisert seg mtp. drifta av kollektivtransporten. Nokre fylkeskommunar har skilt ut drifta i eigne selskap, medan andre driftar det sjølv i fylkeskommunen, som Møre og Romsdal. Ser vi på drifta av kollektivtrafikken på sjø og land finn vi m.a. følgjande nøkkeltal (Kostra). 108

141 Av denne figuren ser vi at Møre og Romsdal er det 5 største fylket i landet målt i produserte kilometer og utsegla distanse. Berre fylker med storbyar er føre oss på denne statistikken. Ser vi på netto driftstilskot pr. kilometer i rutebilavtalane våre, kjem det fram at desse er låge samanlikna med andre fylke (sjå m.a. figur under ramme 64), faktisk lågast av alle fylka. Dette betyr at forholdstalet mellom inntekter og kostnader er særs godt for vårt fylke og vi har ein effektiv produksjon. Skal vi utvikle kollektivtenestene vidare er det viktig å optimalisere produksjonen i høve til behova og i tillegg leggje ned stor innsats på marknadsretta arbeid. Sidan fylkeskommunen no har inntektsansvaret for det aller meste av tenesteproduksjonen, har vi i dag mykje større fridom enn tidlegare i høve til utvikling av takstsystem og takstar, ta i bruk ny teknologi innanfor betaling og informasjonssystem, utvikle nye segment t.d. turistruter og kulturelle arrangement. Overgangen frå nettokontrakter til bruttokontrakter er bemanningsmessig krevjande. Då er det ikkje sjølve kontraktstypen som aukar behovet isolert sett, men følgjer av at oppgåver har blitt overført frå operatør til avdelinga. Vi har valgt å samanlikne bemanninga på samferdselsavdelinga innanfor kollektivtrafikk i Møre og Romsdal med dei andre kystfylka frå Rogaland i sør til Troms i nord. Nord Trøndelag er halde utanfor sidan dette fylket ikkje har starta opp anbodsproduksjon enda. Sogn og Fjordane har sett mesteparten av marknadsarbeidet bort til ruteselskapa. Tabellen ser slik ut: Fylke Innbyggjarar Rutekilometer Årsverk Rogaland (Kolumbus) Hordaland (Skyss) Sogn og Fjordane (Kringom) Møre og Romsdal (FRAM) Sør-Trøndelag (AtB) Nordland (??) Troms (??) Sum Gjer ein om desse tala i prosent har Møre og Romsdal om lag 15 % av produksjonen og under 10 % av bemanninga. Ei nærare analyse av tala i høve til produksjon og tal reiser viser same bilete. Alle desse faktorane syner at samferdselsavdelinga ligg under snittutrekningane for fylka samla. På bakgrunn av opplevde kapasitetsutfordringar, analyser som er gjort på seksjonane og framkomne nøkkeltal som underbyggjer dette biletet, er det behov for å styrke bemanninga på driftsseksjonane våre (marknad og drift). Vi vil også vurdere å sjå på om det er mogleg å omdisponere eigne ressursar. 109

142 Fylkesveg Det er tydeleggjort både frå vår eigen organisasjon og frå nasjonale styresmakter, at fylkeskommunane må kunne styrke sin eigen kompetanse og kapasitet for å ivareta ansvaret for eit utvida regionalt vegnett. Ressursbruken til vegadministrasjon utover det som er foreslått i ordninga med sams vegadministrasjon, anten det gjeld personell hos Statens vegvesen eller fylkeskommunen, vil måtte dekkast inn gjennom dei midlane som fylkeskommunen blir tildelt gjennom rammetilskotet. For å vere ein aktiv vegeigar er det nødvendig at fylkeskommunen bygger opp alternativt leiger inn - tilstrekkeleg kompetanse/kapasitet til å ivareta vegeigarfunksjonen inkl. bestilling/styring i høve til Statens vegvesen og eventuelt andre leverandørar, samt ha nødvendig kontakt med kommunane og andre interessentar. I Nordøyvegprosjektet har vi leigd inn ekstern kapasitet for å følgje opp prosjektet. Dette femnar om prosjektkoordinator og ei eiga referansegruppe. Prosjektkoordinatoren rapporterer til samferdselssjefen. Kollektivtransport Fylkestinget legg opp til at framtidige anbodskontraktar når det gjeld landverts kollektivtransport skal legge til grunn brutto anbodskontrakt. Bruk av anbod krev profesjonell innkjøps- og kontraktforvaltarkompetanse samtidig som brutto anbodskontraktar gir fylkeskommunane ansvar for inntekter, billettering, marknadsføring, ruteplanlegging og ruteopplysning. Det er difor behov for å bygge opp kompetanse og kapasitet. Frå 2017 vil det meste av marknadsgrunnlaget vere anbodsutsett. Dette betyr mellom anna at vi får eit stort press på oss i høve til drifta av kollektivtrafikken. Dei fleste oppgåver som selskapa har løyst for oss må vi sjølve gjere anten gjennom seksjonane på samferdselsavdelinga eller kundesenteret vårt i Kristiansund. Sidan fylkeskommunen overtar trafikkinntektene er det viktig å sikre desse. Avdelinga har erfart at det er mykje arbeidspress, spesielt på driftsseksjonen. Avdelinga er og svært sårbar i forbindelse med sjukdom, noko som erfaringane i 2016 viser. Ramme 64 Lokale bilruter Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for all kollektivtrafikk med buss. Kvart år fraktar bussane om lag 12 mill. passasjerar. Trafikken har auka med 0,06 % første sju månader i 2016 samanlikna med 2015 og dette utgjer ein auke på passasjerar. Kollektivtrafikken med buss er inndelt i åtte rutepakkar i fylkeskommunen. Det første anbodet byrja i 2012 og 1. januar 2017 vil dei siste rutepakkene bli starta opp. Den einaste attverande nettokontrakt er med Sekken Næringspark AS og den vil framleis vere 110

143 ei direkte forhandla kontrakt med eit kostnadsnivå på om lag 1,2 mill. kroner. Tabellen nedanfor syner status i høve til operatør, type kontrakt og kontraktslengd. Område Operatør Rutepakke Kontraktslengd Ålesund,Giske og Sula Nettbuss Rutepakke Kristiansund, Averøy, Smøla og Aure Tide Rutepakke Molde og Gjemnes Nettbuss Rutepakke FRAM Ekspress Kristiansund - Volda, Søre/Indre Sunnmøre, Nettbuss Rutepakke 4 og Sandøy Indre Nordmøre med Mørelinjen Nettbuss Rutepakke 6 okt jun 2026 Rauma og Vestnes Veøy Buss Rutepakke Fræna, Eide, Aukra og Midsund Boreal Rutepakke Tabellen under syner netto driftsutgifter per km på buss i Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Buskerud Sør-Trøndelag Finnmark Østfold Hordaland Vest-Agder Rogaland Vestfold Sogn og Fjordane Aust-Agder Telemark Nordland Akershus Troms Møre og Romsdal Oslo Nto. dr.utg. per km, bilruter Møre og Romsdal er mellom dei fylka som har lågast netto driftsutgift pr. produsert eining. Netto drifsutgift er differansen mellom kostnad og inntekt i produksjonen. Tala tyder på ein effektiv produksjon (sjå også kommentarar ovanfor). Endringar i rutetilbodet I samsvar med Handlingsprogram Samferdsel og underliggande kollektivstrategi har fylkeskommunen styrka tilbodet mellom regionane og vi har utvida tilbodet på 111

144 hovudrutene i dei tre største byane i fylket. Tilbod med bestillingsruter er også utvida. For å nå måla i Handlingsprogram samferdsel om 15 prosent kollektivandel i Ålesund og 10 prosent i Molde og Kristiansund, må det gjennomførast ytterlegare satsing. I samband med at det vert starta opp nytt hurtigbåtanbod frå vil det bli endringar i busstilbodet på Sula. Det vert stiv ruteplan og buss til dei fleste hurtigbåtavgangane. I Ålesund er det foreslått følgjande betring i tilbodet: Auka dubleringskjøyring på morgon og kveld. Auka produksjon om sommaren. Auka opetid og frekvens på rute 618 på søndagar. Noko auka frekvens kveld, ettermiddag og helg til/ frå campus Ålesund Campus Ålesund er eit viktig satsingsområde for kollektivtrafikken i Ålesund. Planlagt endring i tilbodet vil ha positive effektar på Campus. Totalt er det lagt inn ei satsing i Ålesund/Sula på 7 mill. kroner i I samband med nedlegging av hurtigbåten på Vikebukt, vil det i rutepakke 7 Rauma/Vestnes bli starta opp eit betre busstilbod mellom hurtigbåtkaia på Vestnes og Vikebukt. Ei omlegging frå eit tilbod med hurtigbåt til eit busstilbod vil bidra til eit betra miljørekneskap for Møre og Romsdal fylkeskommune. I samband med rullering av Fylkesplana har det kome opp eit ønske om tre overordna prioriteringar, dvs. område der det er ønska ei ekstraordinær satsing og innsats. Vi foreslår «Pilot Campus Ålesund» som prosjekt under den overordna prioriteringa; Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. Prosjektet har følgjande mål: Mål 1. Auke kollektivandelen knytt til reiser til og frå Campus Ålesund 15 prosent samanlikna med kollektivandelen ved prosjektstart, spesielt mellom tilsette 2. Betre kunnskapen om kva for verkemiddel som gir effekt i forhold til å endre reisevaner Campus Ålesund er eit område med ein konsentrasjon av arbeidsplassar og studentar som eignar seg til nærmast å gjere eit laboratorieforsøk knytt til kollektivtrafikken. Det føreset også at forsøket blir gjort avgrensa til bybussrutene som betener Campus i dag. Det er gjort, og er i prosess ein del arbeid knytt til Campus allereie, og dette må ein dra nytte av i prosjektet. Mørelinja E39 I SA-26/15 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane Trondheim lyd eit samrøystes vedtak slik: «Administrasjonen tilrår at Møre og Romsdal fylkeskommune startar opp rutepakke 6 med det rutetilbodet som i dag fins mellom Mørebyane og Trondheim, og at bestillingstilbodet for Halsa vert vidareført. Vedtaket i kollektivstrategien om å arbeide for på sikt å legge inn eit rutetilbod langs E39 frå Halsa står ved lag. Møre og Romsdal fylkeskommune vil utforme anbodsdokumenta i rutepakke 6 slik at dette eventuelt kan gjennomførast som eit tilleggskjøp med overføring av produksjon mellom strekningane. Det vil bli gjennomført ei nærare vurdering av marknadsgrunnlaget for eit utvida tilbod.» 112

145 I samband med at FRAM starter opp rutepakke 6 på Indre Nordmøre samt Mørelinja, er det eit ønske om å få på plass eit raskare busstilbod mellom Mørebyane og Trondheim. Møre og Romsdal fylkeskommune arbeider aktivt for å få på plass eit slikt tilbod så raskt som mogleg. Det er i budsjettet for 2017 sett av 3 mill. kroner for å realisere dette prosjektet og samferdselsavdelinga vil komme attende til samferdselsutvalet med ei eiga sak knytt til endelig ruteopplegg og kostnad. Bypakker I utgangspunktet skulle bypakkene i dei tre største byane i Møre og Romsdal starte opp, og innkrevjing av bompengar ta til i 2016, slik plana vart presentert i 2013 (T-14/13). Signal frå sentrale styresmakter i 2015 var at bypakkene må inn i rulleringa av Nasjonal Transportplan , samt at bypakke Ålesund måtte justerast noko ned i omfang, og i tal/plassering av bomsnitt. Ny redusert bypakke for Ålesund vart vedteke av Ålesund bystyre i desember Konseptvalutgreiinga for transportsystemet i Ålesund var likevel ikkje endeleg godkjend i regjeringa, og dette var eit hinder for vidare arbeid med bypakke Ålesund. Sommaren 2016 kom godkjenninga, der det og blir stadfesta at Ålesund kan gå vidare med planlegging av bypakken med grunnlag i vedtaket frå desember Dette inneber slik fylkesrådmannen ser det, at planarbeidet og utvikling av kollektivtilbodet knytt til dei tre byane må halde fram, men at oppstarten blir noko utsett i tid fordi det er endeleg Nasjonal Transportplan som kjem i 2017 som vil avklare eventuell finansiering. Bompengeinnkrevinga vil kunne starte opp tidlegast i Utviklinga av kollektivtilbodet i dei tre byane må takast trinn for trinn og har allereie starta med ein liten auke i rutetilbodet på hovudrutene i byane i Dersom ein skal lukkast i å halde fram med utvikling av kollektivtilbodet knytt til driftssida, må driftsintensjonane i intensjonsvedtak T-37/14, vedtakspunkt 1 realiserast med start tidlegast i Samstundes må fylkeskommunen få gjennomslag for auka finansiering av kollektivtilbodet frå staten gjennom belønningsordninga, heilheitlege bymiljøavtalar eller andre finansieringsordningar utover den ordinære rammeløyvinga. Sidan trafikkutfordringane er størst i Ålesund og størrelsen av byregionen her er på nivå med andre byområder som er inne i ordningar, er det dette området som peikar seg ut i første omgang. Takstar og trafikkinntekter Samferdselsutvalet er takstmyndigheit i Møre og Romsdal og takstar kan nyttast for å påvirke val av reisemiddel og kapasitet. Samferdselsavdelinga vil i løpet av hausten 2016 starte opp eit arbeid knytt til ein gjennomgang av takstsystemet på rutebil. Kontantar har vore den dominerande betalingsforma på buss, men det er no blitt innført betalingsterminalar i dei fleste bussane. Det er viktig å effektivisere billetteringa og det vil frå vinteren 2017 bli innført ein ny «app» med betaling og fleire andre funksjonar. Møre og Romsdal 1. halvår halvår 2015 Endring i % Talet på reisande ,92 Billettinntekter ,39 Inntekt pr. reise eks. mva 23,39 24,67-5,20 Offentleg betalt skoleskyss inngår ikkje i tala Andel enkeltbillett 60,78 % 61,55 % Andel periodekort 39,22 % 38,45 % 113

146 Tabellen syner at årets frysing av prisane på periodekort har medført ei vriding frå enkeltbillett til periodekort. Dette har for 1. halvår 2016 medført ei lågare snittinntekt pr. reise. Det er likevel positivt med auke i trafikktala Antall reisende (bruttokontrakter i FARA) Marknadsarbeid For omtale om marknadsarbeid viser vi til omtale av ramme 69. Nærare om bestillingstransport FRAM Flexx skal i 2017 styrkast i eksisterande kommunar. Dette medfører forbetra bestillingsverktøy og ytterlegare nye ruter i kommunar der FRAM Flexx allereie er på plass. FRAM Flexx gir eit tilgjengeleg kollektivtilbod i heile fylket, også i distrikta. FRAM Flexx er eit tilbod for alle, med hovudfokus på eldre, ungdom, dei med nedsett funksjonsevne og dei som bor i områder utan busstilbod. Ved innføring av bestillingstransport får vi samordna våre eigne skyssbehov; rutebuss og all skoleskyss, TT, Trygt Heim, samt køyring og korrespondanse til bussar i rute. Vi kan erstatte ruter som har lågt passasjertall med bestillingstransport. Gjennom samarbeid med Helse Midt-Norge kan vi få samordningseffekt mellom Pasientreiser og fylkeskommunale transportordningar, og samstundes bygge opp under drosjenæringa i distrikta. Gjennom nettsida og kundesenteret vårt gir fylkeskommunen god sørvis til innbyggarane. Med riktig datatekniske løysingar vil kundesenteret kunne handtere enkelte typar skoleskyss i tillegg til den ordinære bestillingstransporten. Til saman vil det kunne bidra til å auke kollektivandelen, samstundes som at transportmateriell vert tilpassa kunden, som igjen gjer det enklare å reise. 114

147 Nettokostnad: Nettokostnaden blir finansert over fleire rammer på samferdselsområdet. Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme Møre og Romsdal fylkeskommune har per i dag ansvaret for 20 av 24 ferjesamband i Møre og Romsdal fylke. Tabellen nedanfor syner trafikkmengde og attståande kjøretøy for alle sambanda i Samband med over 2 prosent attståande kjøretøy skal vurderast med omsyn til tiltak i høve til gjeldande ferjestrategi for Møre og Romsdal. Tabell over trafikkmengde og attståande: Samband ÅDT PBE Kjøretøy % +/- Attståande kjøretøy % Molde - Vestnes , ,2 Hareid - Sulesund , ,5 Sykkylven - Magerholm , ,3 Festøya - Solavågen , ,1 Halsa - Kanestrøm , ,1 Åfarnes - Sølsnes , ,5 Aukra - Hollingsholmen , ,2 Volda - Folkestad ,3 24 0,0 Seivika - Tømmervåg , ,4 Eidsdal - Linge , ,6 Årvika - Koparneset , ,1 Stranda - Liabygda , ,0 Kvanne - Rykkjem , ,2 Solholmen - Mordalsvågen , ,3 Brattvåg Harøya , ,2 Skjeltene - Haramsøya , ,1 Edøya - Sandvika , ,3 Volda - Lauvstad , ,1 Larsnes - Kvamsøya , ,8 Arasvika - Hennset ,5 0 0,0 Hundeidvika - Festøya ,1 5 0,0 Sæbø Leknes Skår , ,3 Småge - Ona ,3 88 0,4 Molde - Sekken ,3 1 0,0 Tabellen syner årsdøgntrafikk (ÅDT) basert på personbileiningar (PBE), Totalt frakta PBE og kjøretøy i Korleis utviklinga har vore gjennom året blir presentert i prosent oppgang/nedgang i høve til talet kjøretøy i Talet på attståande kjøretøy og prosentvis attståande av det totale talet på kjøretøy er lista opp til slutt. Ser ein på situasjonen på sambandet Hareid-Sulesund så hadde ein kapasitetsutfordringar i 2014 og nytt anbod starta i 2015 utan at kapasiteten vart auka. Ein har løyst dette med å gjere eit ekstrakjøp på ei tredje ferje. Denne ferja vart sett inn i slutten av august 2015, og var då ei seilande reserveferje som vart nytta som 115

148 reserveferje i fleire kontraktar. Ein har vidareført dette ekstrakjøpet i 2016, men no er tredje ferja berre reserve i eige samband. Det er på grunn av dette ikkje utløyst opsjon og kontrakten går ut 31. desember Ein har lyst ut sambandet Hareid - Sulesund på anbod, saman med sambandet Sykkylven Magerholm, i siste halvdel av Dette anbodet er lyst ut som eit «Miljøanbod» der tilbydar vil konkurrere på pris og miljø. Møre og Romsdal fylkeskommune vil i nytt anbod auke kapasiteten og få 20 minuttars frekvens i begge sambanda. Anboda vil ha ein varigheit ut Utvikling i personbileiningar Hareid-Sulesund Magerholm-Sykkylven Det samla budsjettbehovet er inndelt i følgjande komponentar; 1. Anbodskontrakter 2. Endringar i tilleggskjøp 3. Kompensasjon og krav som følgje av endringar i lover og føresegner etter anbodsfrist 1. Anbodskontrakter Møre og Romsdal fylkeskommune har 7 bruttoanbodsamband fordelt på fire bruttokontraktar. Dei resterande ferjekontraktane til fylket er nettokontraktar. For nettokontraktane kjem vederlaget fram av operatørane sine budsjetterte inntekter minus budsjetterte kostnader. Ein har lyst ut sambanda Hareid Sulesund og Sykkylven Magerholm som bruttoanbod. Hareid Sulesund har vore bruttosamband tidlegare, medan Sykkylven Magerholm vil gå frå nettosamband over til bruttosamband. Det er ikkje lagt inn ekstra midlar til ferjedrift i slutten av perioden for å finansiere ei eventuell auke i kontraktsbeløp. Kontraktsbeløp for kontraktane fordeler seg slik for dei ulike anbodspakkane (2016- kroner): Pakke/Samband Inntekter Driftskostnader SUM Nordmørspakken (netto) 53,1 122,1 69,0 Rest romsdalspakken (netto) 47,9 54,0 6,1 Indre Sunnmøre (netto) 41,3 82,7 41,4 Sykkylven-Magerholm (netto) 83,9 68,2-15,7 Nordøyane (brutto) 23,0 123,3 100,3 Sølsnes-Åfarnes (brutto) 45,5 55,4 9,9 Ytre Sunnmøre (brutto) 97,0 142,1 45,1 Volda-Lauvstad (brutto) 10,0 28,9 18,9 SUM 401,7 676,7 275,0 116

149 2. Endringar i tilleggskjøp Bindingane som er gjort tidlegare blir ført vidare. Endringar frå sist økonomiplan: Romsdalspakken Venting FRAM Ekspress der det er 30 minutt til neste avgang. Indre Sunnmøre Ordninga med ekstra rasferje vert avvikla frå Det er budsjettert om lag 1,5 mill. kroner knytt av drift rasferje som ligg i anbodskontrakta. I forslaget til budsjett for 2017 er det lagt opp til ein sommerproduksjon på lik linje som sommaren 2016 på sambandet Eidsdal-Linge. Hareid Sulesund Tilleggskjøp av seilande reserveferje er finansiert for Oppsummert tilleggskjøp Totalt er tilleggskjøpa utrekna til 55 mill. kroner per år. Også her er det uvisse knytt til beløpet sidan kostnadene til dels er estimert. I tillegg er det behov for å styrke kapasiteten i dei mest pressa sambanda. 3. Kompensasjonar og krav I tillegg til bindingane i anbodskontraktane er det forventa kostnader knytt til følgjande forhold i 2017: Auke i CO2-avgift Skjerpa ISM-krav Auka rabattsats Forskriftsendring i differensiert arbeidsgjevaravgift Forskriftsendring om kvalifikasjonar og sertifikat for sjøfolk Elektriske kjøretøy Bruk av lærlingar Auka rabattsats Dom frå Lagmannsretten er rettskraftig og det er venta at endeleg oppgjer basert på dommen blir rekneskapsført i Det er budsjettert med eit akontobeløp på om lag 15 mill. kroner for auka rabattsats i Forskriftsendring om kvalifikasjonar og sertifikat for sjøfolk Det har blitt innført skjerpa krav for å auke sikkert vakthold og god leiing på bru og i maskin. Kursa er eit krav for alle som skal oppdatere sine sertifikat til 2010-sertifikat, og alle skipsoffiserar skal ha gjennomført eit slikt kurs innan 2017 for framleis å kunne segle. Kostnadane vil slik sett fordele seg på åra fram til Det er uvisse knytt til storleiken av kompensasjonen, men foreløpige prognoser tilseier ein kostnad på mellom 15 og 20 mill. kroner totalt for perioden. Det er planlagt å nytte mindreforbruket i 2016 for å finansiere dette kravet. 117

150 Bruk av lærlingar Bruk av lærlingar er eit frivillig, men viktig virkemiddel både for oppdragsgivar og operatør. Det er lagt inn 2,0 mill. kroner til dekning av kostnader til lærlingar i Oppsummert kompensasjonar og krav Totalt er kompensasjonskrava utrekna til 29 mill. kroner. Som det går fram over, er det knytt ein del usikkerhet til beløpa. 4. Ferjesamband med utfordringar Prognose på inntektstal for 2016 samt tidlegare års erfaringstal er lagt til grunn for budsjetterte inntekter. Det er også ein uvisse knytt til endringar i konjunkturane i næringslivet. Det er kapasitetsutfordringar på fleire samband, og derfor er det lagt inn ein sum til auka kapasitet på to samband Attståande kjøyretøy kvartalsvis K K K K K K K K K K2 Eidsdal-Linge Hareid-Sulesund Stranda-Liabygda Åfarnes-Sølsnes Eidsdal Linge har ein svært utfordrande trafikk om sommaren med mykje attståande kjøretøy, vanskeleg trafikkavvikling og trafikkfarlege situasjonar på Linge. Det er behov for å styrke kapasiteten med minimum ein månad ekstra drift med ekstra ferjekapasitet. Det er kontrakts festa 2 ferjeløysning i juni og august, samt 3 ferjer i juli. Skal ein oppnå ei fullgod løysing på situasjonen, vil ein også måtte utvide 2-ferjeordninga med ein månad i kvar ende. Samtidig som opningstida med 3-ferjeløysning må utvidast frå 7 til 10 timar. Det er ikkje rekna på kva dette vil koste, då ein utifrå kostnadsauken på utvida 3-ferjeløysning, ikkje ser dette som realistisk innanfor dagens økonomiske rammer. Ein auka sommarproduksjon i 2016 med to veker i mai og to veker i august, men det ser førebels ut som at talet på attståande har auka. Nemnde oppkjøp kom på om lag 2,6 mill. kroner. Dagens kontrakt Sølsnes Åfarnes har 2 ferjer i rute i perioden 15. juli 28. august, samt 3 dagar i pinsa. Erfaringane tyder på at behovet for 2 ferjer er lengre. I 2015 var det to ferjer på strekninga fram til 13. september. I januar 2016 var renoveringa av Fannefjordtunnelen ferdig, og ein venta då auka trafikk i sambandet igjen. Ein gjorde difor oppkjøp av 16 dagar, der ein hadde oppstart 13. juni og avslutning 11. september for 2 ferjeløysninga. Ein må analysere trafikktala for å sjå om ein bør justere dette tidsrommet. Oppkjøpet i 2016 kom på om lag 2,3 mill. kroner. Fylkesrådmannen foreslår for 2017 å leggje inn 2,3 mill. kroner for auka oppkjøp av 2- ferjeløysing. Hareid-Sulesund har sidan 24. august 2015 hatt ei seilande reserveferje. Ser ein på utviklinga i personbileiningar opp mot attståande ser ein framleis eit behov for 3. ferje i 118

151 sambandet, men Møre og Romsdal fylkeskommune kan avbestille 3. ferja med 2 månaders varsel. Driftskostnadane med ei tredje ferje er om lag 36 mill. kroner årleg. Attståande kjøretøy Hareid-Sulesund Personbileiningar Hareid-Sulesund Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des I sambandet Stranda - Liabygda hadde ein i 2014 om lag 1,7 prosent attståande kjøretøy av totalt frakta kjøretøy, noko som auka til om lag 2 prosent i Ein må sjå vidare på utviklinga i 2016, men foreløpige tal tyder på ei ytterlegare auke i trafikk og attståande kjøretøy, noko som vil medføre at ein må sjå på tiltak i dette sambandet for Det er ikkje satt av midlar til dette i Tabell over regularitet og alder på hovudfartøy Samband Regularitet % Innstilt Byggeår Tal på avgangar Sykkylven - Magerholm *¹ Volda - Folkestad Volda - Lauvstad *² Sæbø Leknes-Skår Aukra - Hollingsholmen 99, Eidsdal - Linge 99, Edøya - Sandvika 99, Molde - Vestnes 99, *¹ Seivika - Tømmervåg 99, *¹ Stranda - Liabygda 99, Kvanne - Rykkjem 99, Brattvåg Dryna Fjørtofta-Harøya 99, *¹ Skjeltene Lepsøya Haramsøya 99, *¹ Hundeidvika - Festøya 99, Festøya - Solavågen 99, *¹ Halsa - Kanestrøm 99, Årvika - Koparneset 99, Larsnes Åram Voksa-Kvamsøya 99, Solholmen - Mordalsvågen 99, Åfarnes - Sølsnes 99, Molde - Sekken 99, Hareid - Sulesund 99, *¹² Arasvika - Hennset 99, Småge-Orta-Finnøya-Sandøya-Ona 99, Tabellen syner regularitet målt i prosent av gjennomførte avgangar og talet instilte avgangar, samt byggeår for hovudfartøy. *¹ Snittalder på fartøy i sambandet, avrunda. *² Det er ikkje tatt omsyn til at sambandet er trafikkert av ulike/fleire ferjer i høve til tilleggsavtalen i «Nye Ytre Sunnmøre» kontrakten. 119

152 Tiltak for å balansere ramma Det er fleire verkemiddel som kan bidra til å redusere driftsnivået på ramme 65. Det eine er å reversere tilleggskjøp, det andre er å jobbe for å auke overføringane frå staten og det tredje er produksjonstilpassing i samband med låg trafikk. Takstauke El-kjøretøy Møre og Romsdal fylkeskommune konstaterer at Sør-Trøndelag har gått bort frå fritak på el-bil. El-bil nyttar same plass på ferja som andre kjøretøy, og det er dermed naturleg at desse kjøretøya betalar same takst. I dag betalar førar av el-bilar persontakst eller alternativt takstberekning etter takstgruppe C. At el-bilar blir billettert slik i, staden for bil, medfører reduserte inntekter for fylkeskommunen. Utrekningar gjort i «Forvaltningsrevisjon av ferjeanboda i Møre og Romsdal» i 2015 viser at desse har lite å seie for totalinntekta. Rapporten viser til eit potensielt inntektsbortfall på minimum 0,5 mill. og maks 2,9 mill. kroner. Faktiske tall for el-bil-einingar på ferjene for 2015 viser noko lågare tall enn prognosane for 2015 som var lagt til grunn i rapporten, slik at inntektsbortfallet om vi ser på trafikktal for 2015 vil kunne vere lågare (i intervallet 0,4 til 2,6 mill. kroner). Om det er øvre eller nedre anslag på inntektsbortfall som er det riktige har samanheng med om el-bil-reiser i dag blir gjennomført med eller utan rabattkort, og om dei reisande ville brukt rabattkort eller ikkje dersom dei måtte betale bil-takst. Produksjonstilpassing av ferjesamband Det er fleire samband som har svært låg trafikk. Spesielt gjeld dette: Arasvika Hennset Sæbø Leknes Standal Trandal Hundeidvik Festøy 120

153 Molde Sekken Ein ser på samband med låg trafikk, redusert trafikk og omkøyringsmogelegheiter når ein skal vurdere produksjonstilpassingar. Ein har òg sett på ferjetilboda jul og nyttår ut frå trafikkstatistikk. Følgjande endringar i produksjon er aktuelle frå 1. mai 2017: Festøya - Hundeidvik: Fylkesrådmannen ser at det er låge trafikktal på dei siste avgangane. I økonomiplanen er det lagt inn eit nedkjøp på siste rundtur på kvardagar. Avgangane kl. 19:50 og kl. 20:10 tas bort og dette vil gje ei innsparing på om lag 1 mill. kroner. Dette vil ut frå ferjestatistikken i snitt ramme 4 PBE (personbileining) per avgang. Arasvik Hennset: Fylkesrådmannen ser at det er låge trafikktal på dei siste avgangane. I tidlegare økonomiplaner er det lagt inn eit nedkjøp på dei to siste rundturane på kvardagar, men ein har ikkje fått gjennomslag for dette. Ein vil i sak «Ruteendringsprosessen 2017» som blir lagt fram i desember 2016 i staden foreslå ein produksjonstilpassing der ein reduserer talet på avgangar på kvardagar med fire, samt ein reduksjon på tre avgangar laurdag og to avgangar på søndag. Ein vil for å gjere ulempene med dette justere avgangstidene, med ei utviding av opningstid på kvardagar og laurdag. Ein vil og tilpasse ruta mot rute 54 Edøya Sandvika for å auke trafikkgrunnlaget. Ein eventuell kostnadsreduksjon vil framkomme i saka som blir lagt fram for Samferdselsutvalet, men ein vil ikkje sjå effektane av auka trafikk før ei eventuell ny rute er vorten tatt i bruk. Molde Sekken: Fylkesrådmannen ser at det er låge trafikktal midt på dagen på sambandet. I tidligare økonomiplaner er det lagt inn eit nedkjøp på ein rundtur på kvardagar, men dette har ein ikkje fått gjennomslag for. Ein arbeider no med ei utbetring av ferjekaia i Molde. Ein vil i denne prosessen vurdere alternative kaiplasseringar, og sjå på moglegheita for eit betre og meir kostnadseffektivt tilbod. Fylkesrådmannen vil derfor for denne perioden ikkje foreslå ein reduksjon i tilbodet, før ein ser resultata av arbeidet med ny kai og eventuelle moglegheiter for ny kaiplassering. 121

154 Sæbø Leknes Standal - Trandal: Sambandet hadde ein årsdøgntrafikk på 123 personbileiningar i 2015, som er ein liten oppgang frå 2014, men talet på frakta kjøretøy er stabilt sett under eitt. Det er liten trafikk på enkelte av kaiene, og Standal har siste åra hatt heilårsveg slik at behovet for ferje dermed er redusert. Ein har i tidlegare økonomiplaner foreslått ei nedlegging av Standal, noko ein ikkje har fått gjennomslag for. Ein har for denne perioden i staden, i samråd med kommunen, føreteke ei produksjonstilpassing. Her er det gjort kutt i både sommar og vinterrute, men tilbodet er justert for å redusere ulempene. Forslaget blir lagt frem til politisk behandling i sak «Ruteendringsprosessen 2017» i desember 2016, og ein eventuell kostnadsreduksjon vil framkomme der ÅDT (PBE) Rute 12 Sæbø-Lekneset-Skår-Trandal-Standal Oppsummerte produksjonsendringar og prisar: Forslag i Produksjonstilpassing i 1000 kroner 2017 Takstauke El-bil 500 Produksjonstilpassing Festøya - Hundeidvik 1000 Produksjonstilpassing Arasvik -Hennset - Produksjonstilpassing Sæbø Leknes Standal - Trandal - Produksjonstilpassing jul og nyttår - Sum innsparing (eventuelle innsparingar merka vert ferdig kostnadsrekna til ruteendringssaka i desember 2016) Vi har også moglegheit til å nytte takstauke som finansieringskjelde. Vi gjer ikkje framlegg om det no, då ikkje alle ferjesamband er på bruttokontrakt. Takstaukeverkemiddelet kan nyttast meir effektivt når alle kontraktane er på bruttokontrakt, frå 2019 av. 5. Økonomiske rammevilkår Fleire av tilleggskjøpa blir i 2017 finansiert som følje av at drivstoffprisen har gått ned. Nedgangen i drivstoffpris har medført at indeksen har hatt ei særs gunstig utvikling for Møre og Romsdal fylkeskommune. Drivstofforbruket på ferje i 2013 var på om lag 23 million liter og med bakgrunn i dette er Møre og Romsdal fylkeskommune indirekte

155 betydeleg eksponert for endring i drivstoffpriser. Det er lite rådeleg utvikling at driftsnivået er på eit høgare nivå enn tidlegare år, og ei prisauke på drivstoff vil medføre at tilleggskjøpa må reverserast og/eller at det vert sett i verk omfattande strukturendringar på fleire ferjesamband i fylket. Tabellen under syner netto driftsutgifter per km på fylkesvegferjene i 2015: Tabellen syner at sjølv om Møre og Romsdal fylkeskommune har høge kostnader knytt til ferjedrifta, har fylkeskommunen forholdsvis låge netto driftsutgifter pr. produsert kilometer. Dette kan tyde på at produksjonen er forholdsvis effektiv. Ramme 66 Båtruter I samband med nytt hurtigbåtanbod er budsjettet frå 2017 og utover styrka med 25 mill. kroner. Boreal Boreal tek 1. januar 2017 over drifta av 4 hurtigbåtrutene innanfor fylket: 123

156 Hareid Valderøya Ålesund Langevåg Ålesund Ålesund Valderøy Hamnsund Lepsøy Haramsøy Fjørtoft Myklebust Molde Vestnes Alle desse sambanda inngår i ei kontrakt som varer til 31. desember Dette er ei brutto anbodskontrakt der Møre og Romsdal fylkeskommune tek over inntektsansvaret. Nettokostnaden er for 2017 budsjettert til om lag 76 mill. kroner for dei fire hurtigbåtrutene. I budsjettet for 2017 er det berekna ei inntekt på 33 mill. kroner knytt til denne kontakta, men sidan dette vert første driftsår er det knytt noko usikkerheit til storleiken på inntektene. Tabellen syner talet på reisande som er registrert i billetteringssystemet på dei 4 hurtigbåtsambanda nemnd ovanfor. Kystekspressen: Kystekspressen er hurtigbåtruta Kristiansund Trondheim med stoppestader undervegs på Edøy/Smøla, Kjørsvikbugen/Tjeldbergodden, Sandstad/Hitra og Brekstad/Ørland. Operatør er Fosen Namsos Sjø AS. Dagens kontrakt for denne ruta starta 1. januar 2014 og AtB AS har ansvar for innkjøp og drift av hurtigbåtruta. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har signert ein samarbeidsavtale der inntektene/kostnadene delast etter kor dei har oppstått. Møre og Romsdal fylkeskommune sin del av inntektene på Kystekspressen er forventa å liggje på om lag 12 mill. kroner. Det er budsjettert med ein nettokostnad på om lag 26 mill. kroner på tilbodet i

157 Mindre lokale båtruter Møre og Romsdal fylkeskommune yter i dag tilskot til i alt fem mindre lokale båtruter. Rutene er i hovudsak oppretta ut i frå beredskap/rasfare og lovpålagt skoleskyss. Selskapa dette gjeld er Eikesdal Nye Dampskipsselskap AS, Aure kommune, Solskjeløya, Ørsta kommune (MS Hjørundfjord), Samfunnsbåt i Sande og Sundbåten i Kristiansund. Sundbåten i Kristiansund trafikkerer mellom dei ulike «landa» i hamnebassenget i Kristiansund. Det kommunale Sundbåtvesenet søkjer årleg om tilskot til drifta av båten. Dei seinare åra har tilskotet blitt regulert med konsumprisindeks (KPI). Vi legg opp til tilsvarande praksis for PRODUKSJONSTILPASNING HURTIGBÅT Som følgje av høgt kostnadsnivå i samferdselssektoren bør føljande bli analysert vidare i økonomiplanperioden: Molde-Vestnes: I handsama konkurransegrunnlag er det beslutta at ruteproduksjon melom Vestnes og Vikebukt vert lagt ned frå Møre og Romsdal fylkeskommune har sikra seg en rett til å legge ned resten av tilbodet med ei varslingstid på to år. Ei realisering av Romsdalsfjordkryssinga kan derimot medføre større behov for ruta igjen, men dette må vurderast nærare. Kystekspressen: Det kan bli aktuelt å sjå nærare på trafikkgrunnlaget til den gjennomgåande hurtigbåtruta frå Kristiansund til Trondheim. Ei nedlegging av det gjennomgåande tilbodet vil truleg uansett utløyse eit behov for ei båtrute mellom Smøla og Kristiansund. I ei slik vurdering må det også innehalde konsekvensar for kapasitet på ferjesambandet Edøya Sandvika. Ramme 67 Tilrettelagt skoleskyss Ramme 67 Tilrettelagt skoleskyss Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Sum ramme Etter Opplæringslova har fylkeskommunen ansvar for fri skyss eller full skyssgodtgjersle for elevar i grunnskole, vaksenopplæring og vidaregåande skole dersom veglengda mellom bustad og skole er over skyssgrensa. For funksjonshemma elevar og elevar som må nytte ferje/båt mellom bustad og skole gjeld skyssansvaret uavhengig av veglengda. Skyssansvaret gjeld dagleg skyss mellom bustad og skole og i tillegg mellom bustad og utplasseringsstad for elevar i vidaregåande skole. Kostnader med skoleskyss som vert utført ved bruk av rute- og skolebuss ligg i ramme 64. Vi gjer merksam på at skoleskyssen som er budsjettert i denne ramma (67) dreier seg om skyss med ferje og andre former for ekstrakjøp. Kostnadsutviklinga knytt til individuelt tilrettelagt skoleskyss har vore aukande og vi vil framover følgje utviklinga tettare. Det er budsjettert med 19 mill. kroner knytt til denne 125

158 skoleskyssen per år i planperioden. Ordinær skoleskyss er fortsatt budsjettert i ramme 64. Inntekt ved all skoleskyss (kommunal eigendel for elevar i grunnskole og vaksenopplæring) ligg og i ramme 64. For elevar heimehørande i Møre og Romsdal fylkeskommune som tek vidaregåande utdanning utanfor fylket (gjesteelevsgaranti/landslinjer/knutepunktskolar for døve) foreslår vi å sette av kroner til dagleg skyss mellom bustad (hybel) og skole. I ramma ligg også heimreiser til internatelevar og for elevar som får vidaregåande opplæring ved Tøndergård skole. Jamfør skyssreglement for vidaregåande skole i Møre og Romsdal, punkt 4.2. Når det gjeld elevar i vidaregåande skole som reiser til/frå skole med Fjord1 sine ferjer, blir det kvart år forhandla fram ein avtale basert på det faktiske talet på elevar som blir skyssa. Dei siste åra har betalinga for denne skyssen vore omlag 1 mill. kroner. Alle kostnader knytt til elevar i vidaregåande skole på hurtigbåt inngår i 2017 i den nye anbodskontrakta med Boreal og i den samanheng er 7,8 mill. kroner overført til ramme 66 Båtruter. Ved nokre høve i haust og vinterhalvåret skjer det at hurtigbåten over Romsdalsfjorden må innstille turar på grunn av ver-tilhøva. For å sikre at elevane skal kunne reise til/frå skole på slike dagar har vi teikna eigen avtale med Fjord1 som gjer at dei kan nytte ferje. Avtalen gjeld for eitt år av gangen. Ramme 68 TT-ordninga Ramme 68 TT - ordninga Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Sum ramme Transporttenesta er eit tilbod om dør til dør transport for personar som grunna si rørslehemming ikkje kan, eller har vesentlege vanskar med, å reise kollektivt. Det er hovudsakleg drosjenæringa som utfører transporttenesta. Transporttenesta ligg i eit grenseland mellom sosial- og samferdselspolitikk. Samferdselsavdelinga administrerer transporttenesta, men kommunane godkjenner brukarane. Per september 2016 er det godkjente TT-brukarar. Fordeling av reisestøtte skjer ved at alle TT-brukarane får eit kronebeløp satt inn på sitt elektroniske TT-kort 2 gonger per år (1. januar og 1. juli). Størrelsen på reisestøtta vert definert ut i frå avstand til kommunesenter og om det er behov for spesialtilpassa drosje pga. rullestolbruk. Prosjekt evaluering og endring av TT-ordninga i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke ønskjer å styrke transporttilbodet for TT-brukarar med tyngst funksjonshemming, samstundes som ein finn meir kostnadseffektive løysingar for den store brukargruppa med lettare funksjonshemmingar. Grunntanken er at vi ved å utvikle bestillingstransportordningar til brukarane med dei lettaste funksjonshemmingane, vil frigjere midlar til dei tyngste brukarane som sannsynlegvis framleis vil vere i den ordinære TT-ordning med individuelt tilpassa dør-til-dør-transport. 126

159 Endring av retningslinene vart gjort frå 1. november 2015 og følgjande endringar vart gjort: Aldersgrensa på 67 år vart fjerna Inntak til ordninga skjer løpande Tildelte beløp vert nulla ut berre 1. januar kvart år Fjerning av aldersgrensa på 67 år betyr at alle står likt, ingen kan etterspørje ekstra beløp, og om du bur på sjukeheim kan du vere med i ordninga om du har behov for det. Det er ikkje lenger slik at det er to opptak til ordninga i året, men søkjarar som fyller krava kan takast inn løpande etter kommunen sin mest praktiske måte å gjere dette på. Tidlegare har det vore slik at beløp som ikkje vart brukt kvart halvår vart nulla ut før nytt beløp vart lagt inn. No vert det nulla ut ein gong i året, så dersom du som ny brukar i mai får tildelt kroner, så vil du få nye kroner i juli og har då kroner å bruke resten av året. TT-forsøket eit meir aktivt liv for dei med tyngre funksjonshemmingarprosjekt 1389 I april 2012 vart Møre og Romsdal, saman med Nord-Trøndelag og Østfold, valt av Samferdselsdepartementet til å delta i eit forsøk på TT-området. Forsøket har som mål å gje TT-brukarar med tyngst funksjonshemming eit meir aktivt liv. Forsøket har vorte vidareført i fleire omgangar, og vi har motteke støtte til gjennomføring av forsøket ut Nytt i 2016 var at departementet inviterte alle fylkeskommunar til å søke, men at dei tre fylkeskommunane som allereie var i ordninga blei prioriterte. Aust Agder kom i tillegg til dei tre andre fylkeskommunane. Bevilgningsforslaget for 2017 er basert på heilårsverknaden av beløp som er bevilga og tildelt i I statsbudsjettet for 2017 er det kommentert at ulik praksis i fylkeskommunane gjer at det vil vere naturleg å vurdere nærmare grensesnitt mellom fylkeskommunanes ansvar for lokal kollektivtransport, herunder TT ordninga, og statleg velferdsordningar som skal kompenserast for meirkostnader som enkelte grupper har. Kva som skjer vidare er difor uavklart. Våre forsøksdeltakarar har gjennom heile forsøkstida vorte informert om at dei deltek på noko som ikkje er ei varig løysing, og at dei når forsøkstida er over må rekne med å vende attende til den ordinære TT-ordninga i vårt fylke. Det er rullestolbrukarar og blinde/sterkt synshemma TT-brukarar som har fått tilbod om å være med i TT-forsøket. I første omgang valte vi ut 5 kommunar i fylket, spreidd i høve til storleik og geografi, derav 1 bykommune. Seinare utvida vi forsøket til 4 nye kommunar. Våren 2015 utvida vi ytterlegare ved å tilby forsøket til alle TT-brukarar som bur over 1 mil frå kommunesenteret og som er blinde-/sterkt svaksynte og/eller rullestolbrukarar, uavhengig av kva kommune dei bur i. Etter den siste utvidinga har vi om lag 230 personar med i TT-forsøket. 127

160 Ramme 69 Diverse samferdselsformål Ramme 69 - Div. samferdselsformål Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Sum ramme Terminalar Dei fleste bussterminalane er drive som sjølvstendige selskap. Fylkeskommunen sitt engasjement skal styrast og administrerast direkte av samferdselsavdelinga gjennom langsiktige driftsavtalar med terminalselskapa. I 2016 har vi hatt avtalar om drift av følgjande terminalar: Trafikkterminalen Ålesund og Moa Venterom Sjøholt Trafikkterminalen Molde Trafikkterminalen Kristiansund Trafikkterminalen Sunndalsøra Hurtigbåtkaier Romsdalsfjorden Trafikkterminalen Ytterland Trafikkterminalen Hareid Åndalsnes Skysstasjon Trafikkterminalen Surnadal Hurtigbåtkaia Skateflua Samla kostnad for desse er om lag 12,5 mill. kroner for For dei fleste terminalane vil drifta i 2017 være om lag som i Trafikkterminalen i Kristiansund er unntaket sidan vi der får vi ei stor kostnadsauke. Dette skuldast i hovudsak utgifter til vektertenester. Det er i budsjettet for 2017 avsett 14,1 mill. kroner til drift av terminalar. I tillegg til terminalane og ilandstigningsanlegga nemnt over kjem ei rekke tilsvarande anlegg kor avtalane blir administrert av Statens vegvesen (desse blir dekt over ramme 70 gjennom tildeling til Statens vegvesen). Det er i gang eit arbeid med å vurdere utkjøp av aksjane som Fjord1 og Hareid kommune har i Trafikkterminalen Hareid. Det vil kome eigen sak om dette til fylkestinget. Det går no føre seg eit arbeid med ein fylkeskommunal eigedomsstrategi og vi ynskjer å få kolletivterminalane innarbeid i denne strategien. FRAM kundesenter Kundesenteret, som er ein del av Møre og Romsdal fylkeskommune, er lokalisert i Kristiansund og har 13 tilsette. Senteret tar seg av ruteopplysning, kortproduksjon, dagleg oppfølging av FRAM flexx og bestilling av drosjer som fraktar sykkelturistar gjennom Atlanterhavstunnelen. I takt med at talet besøkande til våre elektroniske kanalar aukar, vil vi sjå ein reduksjon på tal førespurnader knytt til ruteopplysning til FRAM kundesenter. Eventuell ledig kompetanse i kundesentret vil då kunne nyttast på andre områder, slik som til dømes skoleskyss. Kundesenteret har behov for beredskapsløysing knytt til teknisk support (telefonløysning og på fylkeskommunale datasystem) i tida då IT-seksjonen i fylkeskommunen ikkje er betjent. Kostnader forbundet med dette er antatt å ligge mellom 128

161 og kroner. Kostnaden er ikkje medrekna i budsjettet for FRAM kundesenter i 2017 då den må delast på fleire avdelingar i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er sett av 7,2 mill. kroner i budsjettet for Drift av elektronisk billetteringssystem Samferdselsavdelinga har ansvaret for å drifte det elektroniske billetteringssystemet med mellom anna det datatekniske ansvaret, sørvis mot passasjerar og ruteselskap og overordna administrasjon av maskinparken. I tillegg kjem kostnader til: - lisensar - kommunikasjon - vedlikehald - konsulent innleige - billettmaskinene blir stadig eldre og vedlikehaldskostnadene er aukande. Det blir sett av 8,3 mill. kroner til føremålet i budsjettframlegget for Drift av system for sanntids- og publikumsinformasjon Samferdselsavdelinga innførte i 2015 eit sanntids- og publikumsinformasjonssystem. Systemet inneheld eit sentralsystem, applikasjonar på mobiltelefon og ei ny løysing for ruteinformasjon på skjermar. Driftskostnadane er knytt til vedlikehald, brukarstøtte, ASP-avtale og GPRS. Systemet er eit samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen som og er med å dekke ein avtalt del av kostnadene som er knytt til sanntid ferje. Samferdselsavdelinga bruker samme system når vi no innfører sanntid på bussar i Møre og Romsdal. I løpet av 2016 har vi fått på plass sanntid på 5 av 8 busskontraktar. Og arbeidet held fram i Det er sett av 2,2 mill. kroner til drift av sanntidssystem for buss og ferje i Trygt heim for ein 50-lapp Trygt heim for ein 50-lapp er eit trafikktryggingstiltak retta inn mot ungdomsgruppa. Målsettinga er å hindre helgeulukker samt betre kollektivtilbodet for ungdom i distrikta. Ordninga kom i gong i Samferdselsutvalet vedtok i sak Sa-63/04 A at alle kommunar som søkte skulle få innført denne ordninga, men ordninga gjeld likevel ikkje i kommunar med nattbuss. Turane blir køyrde i faste ruter, til faste tider og må tingast på førehand. Vi foreslår å sette av kroner til ordninga i 2017 Kompensasjon periodebillett ungdom For bilrutene er inntektsverknaden av periodebillett ungdom innarbeid i avtalen med selskapa. Det same gjeld 40 prosent rabatt på periodekort (månadskort) for studentar og skoleelevar. For ferjene har vi hatt avtaler med Fjord1. For nettokontraktane vi har med Fjord1 må vi kompensere for ungdomskorta. For budsjettet 2017 foreslår vi at det blir satt av 3 mill. kroner til føremålet. Marknadsarbeid I 2017 opnar høvesvis rutepakke 7 i Rauma og Vestnes kommunar og rutepakke 8 i Fræna, Eide, Aukra og Midsund kommunar. Dette er dei to resterande bruttokontraktene for buss som enda ikkje har vore ein del av FRAM merkevara. I tillegg inngår samtlege hurtigbåtsamband med unntak frå kystekspressen i FRAM merkevara frå januar Dette betyr at Møre og Romsdal fylkeskommune ved FRAM vil ha eineansvaret for alle salsinntekter frå kollektivtrafikken i fylket. Dette gir moglegheiter for teknologi, prising og marknadsføring som vi tidlegare ikkje har kunne gjennomført grunna nettooperatøranes styringsrett. 129

162 Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjennom å arbeide heilskapleg i sitt sal- og marknadsarbeid, bygge ei sterk merkevare med ein tydeleg posisjon i fylket. Marknadsaktivitetane for 2017 reflekterer store endringar og marknadsretta leveransar som krev god marknadsføring. Samtidig skal det gjennomførast sal- og marknadsaktiviteter retta mot konkrete målgrupper i kvart marknadssegment. FRAM lanserer i 2017 nye nettsider med kraftig forbetra reiseplanleggar. Ny «mobilapp» med både reiseplanleggar, billettkjøp for heile fylket og sanntidsinformasjon lanserast i januar månad. Dette er begge løysingar som har vore etterspurt av kundar, kommunar og andre samarbeidspartnar over tid. Vi vil også innføre løysingar for sanntidsinformasjon i byane. I tillegg kjem innføring av «interoperabilitet» som gjer det mogleg å nytte FRAM sine reisekort nasjonalt. Ny og forbetra elektroniske kanalar og nye billetteringsløysingar er strategisk viktige leveransar som vil gjere det enklare for våre reisande å velje kollektive løysingar, og det er viktig med god marknadsføring for å gjere brukarane merksame på, og nyttiggjere seg av dei nye moglegheitene. Vi gjer det enkelt og attraktivt å reise kollektivt. I løpet av 2017 vil vi gjennomføre gjentatte aktiviteter for å marknadsføre våre tre størst satsningsområder: FRAM Ekspress, ungdom/studentar og arbeidsreisande. Etter å ha opplevd særleg gode salstal med vårt tilbod i turistsegmentet, ønsker vi og å gå breiare ut neste turistsesong, noko som krev tydelegare og betre marknadsføring. I tillegg vil vi i 2017 ha eit tydeligare fokus på dei tre byane i fylket med meir synleggjøring og marknadsføring retta mot både by-buarar og pendlarar. I løpet av eit inntektsår skjer det mykje i dei ulike regionane i fylket. Vi tar høgde for lokale hendingar og arrangement som krev informasjon- og marknadsaktivitet frå oss. Med betra kapasitet i marknadsseksjonen forventar vi å kunne gjennomføre fleire og større aktivitetar enn det vi har hatt muligheit til å gjere i Det er sett av 1 mill. kroner til marknadsaktivitetar knytt til pilotprosjektet Campus Ålesund i Det er sett av 5,67 mill. kroner til marknadsarbeid i budsjettet for Billettkontroll For å sikre fylkeskommunen sine inntekter må det gjennomførast billettkontrollar på bruttokontraktane. Billettkontroll skal ha førebyggande effekt for å sikre korrekt billettering. Dette er satt ut på anbod og val av ny leverandør i Kostnaden er budsjettert i ramme 69, men finansieringa av dette skjer med overførte midlar frå ramme 64. Det er sett av kroner til dette føremålet i Konsulentkjøp Auka kompleksitet på samferdselsområdet føre med seg større behov for å leige inn eksterne konsulentar. Det er sett av kroner til dette føremålet i

163 Ramme 70 Fylkesvegar Ramme 70 - Fylkesvegar Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rekneskap 2015 Budsjett 2016 (i 1000 kroner) Sum ramme Vi rår til følgjande fordeling av midlane i budsjettet for 2017 og økonomiplanperioden: Tiltak under ramme 70 Fylkesvegar Økonomiplan (i 1000 kroner) Straumutgifter Driftskontrakt, anna kontraktsarbeid, opprydding og ferje v/ ras Bru- og ferjekaivedlikehald Dekkelegging og vegoppmerking Trafikktryggingsmidlar (50/50 - post) FTU Sum ramme Kostnadsutvikling og konsekvensar av framlagt budsjett Kostnadene til drift av vegnettet har ikkje endra seg vesentleg dei siste åra. Kostnadene er likevel høge, og vi ser samstundes eit aukande behov for vedlikehaldstiltak som det ikkje er rom for i fleire av dei eksisterande driftskontraktane, særleg på Sunnmøre. Det gjeld t.d.: - Skogrydding - Sikring av bergskjeringar - Skiltfornying - Kantforsterking/rekkverk I tillegg er det stort behov for midlar til trafikkdirigering på fv. 63, spesielt ved Linge ferjekai, samt midlar til utbetringar etter skred, flaum og andre hendingar. Dette er heller ikkje mogleg å få plass til innanfor driftsramma. Ved budsjettering av kostnader knytt til utlysing av nye kontraktar, er det lagt til grunn ein pris på kroner per kilometer per år. I denne prisen ligg ei forventning om lågare prisar enn vi har på fleire eksisterande kontraktar i dag. Dersom nye kontraktar skal tilpassast dette «kostnadstaket», vil det verte mindre midlar tilgjengeleg til vedlikehaldsarbeid i kontraktane. Statens vegvesen melder eit behov for midlar til drift og vedlikehald som ligg om lag 100 mill. kr over dei fastsette rammene. Konsekvensen av det framlagte budsjettet er at vedlikehaldsetterslepet vil auke. I Møre og Romsdal vart dette etterslepet i 2013 rekna til 5,6 mrd. kroner. Med eit aukande vedlikehaldsetterslep, både på sjølve vegkroppen og konstruksjonar som bruer, tunnelar og ferjekaier, reknar vi med at talet på uføresette hendingar vil auke, samt at konsekvensane ved hendingar blir større. Ein kan ikkje rekne med at meirkostnader ved uføresette hendingar kan dekkast innanfor dei avsette rammene. 131

164 Dekketilstand utvikling i Møre og Romsdal fylkeskommune Grafen over viser kor stor del av vegnettet (i prosent) som har dekke som er klassifisert som dårleg eller svært dårleg. For Møre og Romsdal sin del har dette talet auka sidan Trenden på landsbasis går motsett veg, dvs. at dekketilstanden har vorte betre. Kort omtale av budsjettpostane Driftskontraktar og anna kontraktsarbeid Vi har mange driftskontraktar i Møre og Romsdal. Kontraktane omfattar om lag km fylkesveg. Hovudoppgåvene som skal løysast gjennom driftskontraktane er å sikre trafikktryggleik, framkome, miljø og service for trafikantane, naboar til vegen og samfunnet elles, samt at vi skal ta vare på vegane og vegane sin funksjonalitet på ein god måte. Vegane er inndelte i driftsklasser som avgjer kva standard vegane skal driftast etter. Fastsetting av driftsklasser vert gjort ut frå m.a. trafikkmengde, i samsvar med handbok R610 (Standard for drift og vedlikehald av riksveger), men skal også spegle vedtatt funksjonsinndeling av fylkesvegnettet. Dvs. at nokre strekningar kan ha høgre eller redusert standard samanlikna med andre, pga. særskilte behov eller funksjonsklasse. Ein del av det som er kalla «anna kontraktsarbeid» vert utført av entreprenørane som har driftskontraktane, medan ein del arbeid vert utført gjennom reine fagkontraktar. Dette gjeld t.d. skogrydding, kantslått, tunnelvask, elektroarbeid, vedlikehald av stabilitetssikringar og murar. I tillegg har vi bundne kostnader knytt til refusjonsavtalar med kommunar, avtalar om vask/vedlikehald av rasteplassar, venterom, toalett og liknande, samt grønt-kontraktar. Når det gjeld refusjonsavtalane med kommunar, har vi i dag ei ordning med at fylkesvegane i bykommunane Ålesund og Molde, samt på øyane i Haram og Sandøy kommune, vert drifta av kommunane, med refusjon frå vegeigar. Denne ordninga vil truleg gradvis bli fasa ut etter kvart som vi lyser ut nye driftsavtalar i dei aktuelle områda. Vi er merksame på at det er behov for fleire større vedlikehaldstiltak langs det 132