Vannforskriften i Melhus kommune vegen ble til hvis vi gikk

Transkript

1 Utviklingsseksjonen Vannforskriften i Melhus kommune vegen ble til hvis vi gikk «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare» Pippi Langstrømpe Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver Melhus kommune

2 Vilje til å bruke juridiske og økonomiske virkemidler = politisk forankring, prioritering, penger og folk

3 MELHUS KOMMUNE Areal: 700 km2 Innbyggere: ( ) ( Tettsteder: Melhus, Kvål, Ler, Lundamo, Hovin, Korsvegen, Gåsbakken 10 % dyrka mark 45 % produktiv skog E6 Gaula

4 Nedbørsfelt Lokalt ansvar for regional satsing Stort nedbørsfelt i kommunen Mange sidevassdrag Flom i bratte vassdrag Vigda Gaula Nidelva Orkla/ Skolda

5 Hvor var vi? Erkjennelse av Gaula som viktig lakseelv hvordan ta vare på denne for framtiden? Fokus på hovedstrengen og dens omgivelser Engasjerte rettighetshavere og brukere Men det er mer.

6 Hvor var vi? Rykter om vanndirektivet 2005 Hva betyr det for oss? Ønske om å undersøke dette nærmere Skjønnsmidler fra FM.2006 Til kommunen og til interkommunalt samarbeid

7 Motivasjon for vanndirektivjobbing underlag i planlegging pbl..(oversikt og detalj).og enkeltsaker (byggesak, utslippssøknader, kommunehelseloven) grunnlag for temaplaner og budsjett (eks. vannog avløpsplan, friluftsplan, landbruksplan,... ) synliggjøring av problemstillinger kommunen må/bør ta stilling til mer effektiv saksbehandling og ønske om rent vann

8 Ok status og dagsorden Fokus en periode på miljømål og tiltak i Vigdavassdraget - områdefokus Vet litt om økologisk tilstand, men ikke nok.. Egen forvaltningsplan for Gaula som ble videreført i egen kommunedelplan Kommunedelplan LNF Forvaltningsplan for vann Interkommunalt samarbeid Hovedplan vann og avløp Opprydding spredt avløp Lokal avløpsforskrift MetroVann

9 Kunnskap om økologisk status? FMs grovkarakterisering Spredte vannundersøkelser og undersøkelser på fisk

10 Overflatevann i Melhus FM har utført Rød= vann i risiko Rosa= mulig risiko Grønt = utenfor risiko

11 Grunnvannsressursene

12 Forvaltningsplan Gaula

13 Kommunedelplan Gaula En smal sak 150 km strekker elva seg gjennom Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus kommuner. Melhus med egen kommunedelplan - ca 45 km lang, Norges lengste?

14 Kommunedelplan Gaula Byggeområder med plankrav og rekkefølgebestemmelser LNF-områder m/forbud mot uttak og deponi, melde- og søknadsplikt for all bebyggelse, naturverdier som dominerende verdi på markerte områder, likeså friluftsverdier Båndlagte områder vist Områder for bruk og vern av sjø og vassdrag Viktig ledd i kommunikasjonssystemet Generelle bestemmelser

15 Kommunedelplan LNF

16 Kommunedelplan LNF Ved regulering skal 7.1 i retningslinjene legges til grunn, eks: Tiltak for å forbedre vannkvalitet ved regulering og utbygging skal vurderes Lokal vann- og avløpsplan godkjennes samtidig som reguleringsplan vedtas

17 Onstjønna HENSYNSSONE: 110 NEDSLAGSFELT DRIKKVANN Bestemmelser i hht 11-8 a, jf Tiltak jfr. 1-6 er ikke tillatt 2. De til enhver tid gjeldende klausuleringer for drikkevannskildene gjelder. 3. I det øyeblikket nedslagfeltet utgår som hovedvannskilde og/eller reservevannskilde inngår nedslagfeltet ikke i hensynssonen og bestemmelsene frafaller. Damtjønna Grevsjøene Retningslinjer Fasadeendringer, jfr 1-6, kan gjennomføres v/søknad dersom dette ikke har konsekvenser for drikkevannskilden Riving, jfr. 1-6, av konstruksjoner og bygg tillates som ledd i å sikre drikkevannskilden Organiserte friluftsaktiviteter i området bør ikke tillates Benna Til planbeskrivelsen? Pr i dag er det fem godkjenningspliktige vannverk som forsynes med drikkevann fra overflatevannressurser i Melhus, jfr fig. Tre av disse er/ skal bli reservevannskilder da flere av vannverkene går over til grunnvann som vannforsyning (Eid/Korsvegen vannverk, Krogstad vassverk og..). Ett vassverk (Nordgrenda vassverk) ønsker kommunal vannforsyning og det arbeides pr i dag med dette. Når Nordgrenda forsynes med kommunalt vann forventes det at dagens drikkevannskilde tas helt ut av bruk. Ett vannverk; Benna kommunale vannverk er hovedrikkevannskilden for Melhus og det arbeides med at kilden skal bli både hovedvann- og reservevann for Trondheim kommune. For å bidra til god drikkevannskvalitet er det viktig at aktivitet i nedbørsfelt til drikkevannskildene reguleres og det foreslås derfor bestemmelser som har til hensikt å ivareta ressursenes drikkevannskvaliteter. Samme bestemmelser foreslås både for hoveddrikkevannskilder og reservevannskilder. Kvernvatnet

18 Vanndirektivet hos oss Statlig og regionale data Grovkarakterisering Kommunale/lokale data Sjekk grovkarakterisering Problemstillinger m/ analyse Forslag til tiltak Prioritering og vedtak av kommunal forvaltningsplan

19 Forvaltningsplan FORVALTNINGSPLAN FOR VANN Spredt avløp Landbruk Olje- og dieseltanker Drikkevann og miljømål Ekstern referansegruppe: Forsøksringen, Eid og Korsvegen vasslag, Kontaktutvalget for skog, Fremo grunneiervasslag, Oppsynet, Bygdeutviklingskomiteen på Hølonda

20 Kommunale data Septik Ca 2000 stk 50% godkjent Hvor mye avrenning disse representerer vet vi ikke

21 Spredt avløp Skaff oversikt Reduser forurensning ved: Oppgradering av dårlige enkeltanlegg Etablere fellesanlegg Tilkobling kommunalt nett Lokal avløpsforskrift for håndtering av nye søknader

22 Spredt avløp Brubakkbekken/ Langbekken (122 anlegg)

23 Landbruk Erosjonsrisiko Nedre Melhus

24 Vårpløying05 Erosjonsrisiko og areal med utsatt høstpløying 2005 Hvordan utnytte potensialet i virkemidlene?

25 Kommunale data Erosjonsrisiko, private avløpsanlegg og vannkvalitet 31 % dyrka mark har stor/meget stor erosjonsrisiko

26 Landbruk Arealforvaltning Hvorfor utnyttes ikke potensialet? Holdningsskapende arbeid Prioritering av tiltak og midler dit hvor problemet er størst

27 Olje- og dieseltanker Ca 400 nedgravde olje- og dieseltanker under 3200 liter i Melhus Potensielle punktutslipp

28 Drikkevann og miljømål Nedbørsfelt drikkevann Eid og Korsvegen Vannverk Fremo Vannverk Gaua Vannverk Gimse Vannverk Gyllråa Vannverk Gåsbakken Vannverk Jåren Vannverk Krogstad Vasslag Kvål Vasslag Ler Vasslag Benna Nordgrenda Vasslag Tømmesdalen grendahus + gårdsbruk med egen vannforsyning og ikke godkjenningspliktige vannverk mangler oversikt

29 Drikkevann og miljømål Reservevannsprosjektet Lekkasjer fra kommunalt nett Kapasitetsbegrensninger på kommunale renseanlegg Avrenning forurenset grunn Ingen miljømål for elver og bekker

30 Forvaltningsplan for vann

31 Forvaltningsplan for vann Fire tiltaksprogrammer Spredt avløp Landbruk Olje- og dieseltanker Drikkevann og miljømål tiltak prioritert i perioden Kostnader: ca 1,9 mill + samme kapasitet Med utgangspunkt i kjente påvirkningsfaktorer og utfordringer i vannforvaltningen

32 Interkommunalt samarbeid Behov for samme forvaltningspraksis i regionen Hvordan beskrive vanntilstanden, definere miljømål og velge miljøindikatorer? Mulig å finne fram til felles verktøy?

33 Interkommunalt samarbeid Hva gjorde vi: Vannundersøkelser i 32 vassdrag og over 40 målestasjoner Vannkjemi, biologi og hydromorfologi Sammenstilling av resultater Erfaringene inngår i ei håndbok til kommunene i Trøndelag Metodeutvikling

34 Interkommunalt samarbeid Håndbok smakebit av våre erfaringer: Avklar arbeidsomfanget en får ikke gjort alt samtidig. Avgrens vannforekomstene Beskriv belastninger for den enkelte vannforekomst Velg økologisk indikator Velg støtteindikator ut fra belastning Undersøk vassdraget mtp indikatorene Beskriv økologisk tilstand ut fra undersøkelsene

35 Fisk, bunndyr og vannkvalitet Ustabil og dårlig vannkvalitet. Høye næringssaltnivåer og bakterieverdier i flere bekker; nivåtopper reduserer mangfoldet av bunndyrarter. Ekstreme nivåtopper reduserer fiskebestanden i bekken, eller slår den helt ut. Ødelagte vandringsveier og meget redusert produktivt areal i svært viktige bekker for laksefisk (sjøørret). Problematikk rundt tidligere års grusuttak fra Gaula og senking av elveløpet..hvordan påvirker dette oppgangsmulighetene for fisk? Skjult fare: Flere bekker med naturlig marginal helårsavrenning; drenering av nedbørfelt tar vekk livsgrunnlaget for fisk. Morten Andre Bergan

36

37 Regional prosess og aktører

38 Interkommunalt samarbeid Eksempel avgrensning

39 Hovedplan vann og avløp Miljømål i hht vannforvaltningsforskrift

40 Hovedplan vann og avløp Miljømål iht Klif s egnethetskriterier Egnet til badevann og drikkevann Overvåkingsprogram Drikkevann Renset avløpsvann Overvann Vassdrag Grunnvann Badevann

41 Lokal avløpsforskrift Følsom sone - risiko (gult) - drikkevann (rødt)

42 Lokal avløpsforskrift Hvordan håndtere grunnvannsressursene våre? Rødt = drikkevannsbrønner / oppkommer Blått = viktige grunnvannsressurser

43 Ambisjonen.. Enklere å behandle utslippssøknader etter forurensningslov og kommunehelselov At planen legger grunnlag for å rydde opp i septikproblematikk Kan bli et nyttig verktøy for landbruket Tilgjengeliggjøring av vannrelaterte data for saksbehandlere Bedre beslutningsgrunnlag i arbeidet med overordnete planer Gir anbefaling om arealbruk med basis i resipientens tåleevne

44 Et skritt nærmere