BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /64 Emnekode: BBY 5121

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Saksnr.: /64 Emnekode: BBY 5121 Saksbeh.: THHE FYLLINGSDALEN, GNR. 20, BNR. 1716, BØNESBERGET, REGULERINGSENDRING. PLANNUMMER FORSLAG OM AVVISNING AV PRIVAT FORSLAG TIL VESENTLIG REGULERINGSENDRING. Kort om planforslaget Dig Plan AS ønsker på vegne av Hamlet Eiendom AS å videreføre forslag til vesentlig reguleringsendring, Bønesberget. Planområdet er en vegetasjonskledd skråning på Bønes, beliggende mellom boligbebyggelsen på Kråkenestoppen og Bønes skole, med Gullstølsbotn barnehage i umiddelbar nærhet. Området ble regulert til friområde i 1986 i plannr GULLSTEINEN / LØVSTAKKEN PLANOMRÅDET KRÅKENES STRAUMEVEIEN NORDÅSVANNET BØNES Figur 1: Kartutsnitt av Bønesområdet, planområdet er markert med rød raster. Saken gjelder forslag om vesentlig reguleringsendring fra formål friområde til byggeområde for blokkbebyggelse. Ved offentlig ettersyn fremmet Fylkesmannen innsigelse til forslaget, innsigelsen er ikke trukket. Forslagsstiller har utarbeidet en disposisjonsanalyse for å vise hovedpunkt i sin bearbeidelse av forslaget. De har ikke funnet det tjenelig å utarbeide et komplett planforslag til 2.gangsbehandling, da tilbakemeldingene fra fagetat og innsigelsen fra Fylkesmannen tilkjennegir stor usikkerhet om omregulering av formålet friområde til boligformål er planfaglig forsvarlig. Gjennom fremleggelse av forslagsstillers disposisjonsanalyse ønskes avklaring om endret arealbruk av et regulert friområde.

2 Figur 2: Fotomontasje av planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn. Ved offentlig ettersyn ble det foreslått tre blokker på området, med til sammen 41 boenheter. Byggene varierte mellom 4 og 5 etasjer, samt parkeringskjeller. Utnyttelsesgraden, inkludert parkering, var satt til 143 % BRA, av byggeområdet og felles uteoppholdsareal. Figur 3: Illustrasjoner hentet fra forslagsstillers disposisjonsanalyse. Prosjektet som er skissert i disposisjonsanalysen har en utnyttelsesgrad på 120 % BRA, regnet av avsatt byggeområdet og felles uteoppholdsareal. Etasje antall varierer mellom 4 og 6, i tillegg til garasjekjelleren. Det er skissert i underkant av 30 boenheter. Planprosessen: I oppstartsmøtet anbefalte ikke fagetaten oppstart av planarbeidet. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Bergens Tidene og Bergensavisen Det kom inn 13 uttalelser og merknader etter oppstartmeldingen, 1 fra private og 12 fra offentlige instanser. Fullstendig planforslag ble mottatt Fagetaten kunne ikke gi sin faglige tilslutning til forslaget om omregulering av friområde til konsentrert bebyggelse og i sak til byrådet anbefalte fagetaten at planforslaget ikke skulle legges ut til offentlig ettersyn. Det vises til fagnotat fra Etat for byggesak og private planer datert (se vedlegg G). Byråd for byutvikling sluttet seg til fagetatens prinsipielle syn på at regulerte friområder er viktige å beholde av hensyn til barn og unges oppvekstvilkår i en stadig tettere bebygget bystruktur, det gjelder også naturareal som ikke er opparbeidet. Videre påpekte byråden at området har en beliggenhet som gjør det egnet for fortetting. Friområdet er bratt og ikke tilrettelagt for bruk. Da berørte naboer ikke hadde kommet med protester mot utbyggingen anbefalte byråden, under sterk tvil, å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Byråden forventet at den videre prosessen skulle gi avklaringer med hensynet til overordnet grønnstruktur i Bønesområdet. Det vises til Byrådssak datert (se vedlegg H). Side 2 av 10

3 Videre oppfordret byråden forslagstiller til å fremvise løsninger for gode opparbeidede lekeareal fram mot 2. gangs behandling av planforslaget. Lekearealene bør ved siden av å dekke behov for ny bebyggelse også gi et tilbud til barn og unge utenfor utbyggingsområdet. Det skal tilrettelegges for ulike aldersgrupper og bidra til å skape mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne, jf. RPR-BU. Byråden presiserte at forslagstiller burde vurdere tomteutnyttelsen, som kunne oppfattes som noe høy. Byrådet behandlet saken og besluttet å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. I vedtaket ble det presisert at byrådet ikke har tatt stilling til planforslagets tomteutnyttelse og øvrige konkrete løsninger for bebyggelse og uteareal. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn fra til Det kom inn 13 private, inkludert to samlemerknader og 10 offentlige merknader. I brev av fremmet Fylkesmannen i Hordaland innsigelse til planforslaget; - Etter en helhetlig vurdering fremmer Fylkesmannen innsigelse til reguleringsplanen. Planen legger opp til omregulering av et friområde til byggeområdet for konsentrert bebyggelse uten å fremvise erstatningsareal. Det mangler en langsiktig vurdering av nærliggende skolen og barnehages fremtidige arealbehov, og det må fremvises en vurdering av den overordnete grønnstrukturen for Bønesområdet. Daværende forslagsstiller Espevik og Buck AS gikk konkurs, Rambøll som var konsulent, trakk seg ut og saken ble lagt i bero. Planprosessen ønskes nå videreført av forslagsstiller Hamlet Eiendom AS og plankonsulent Dig Plan AS. Som et svar på fagnotat, byrådssak, private merknader, høringsuttalelser og innsigelsen har plankonsulenten skrevet Notat om grønnstruktur, skole og trafikksituasjon, datert , og En til en arkitekter har utarbeidet en disposisjonsanalyse i form av situasjonsplan, snitt, perspektiver og boligprinsipper datert Fagetaten har i etterkant av dette vært i avklaringsmøte med Fylkesmannen i Hordaland, hvor det ble konkludert med at oppdatert materiell ikke danner grunnlag til å trekke innsigelsen. Innkomne merknader og høringsuttalelser til offentlig ettersyn gir heller ikke fagetaten grunnlag til å endre holdning til planendringen, og fagetaten anbefaler avvisning av endringsforslaget (begrunnelse følger under Fagetatens vurderinger). Det er derfor ikke lagt resurser i å utarbeide fullstendig planmateriell til 2.gangsbehandling. Dersom det fattes et politisk vedtak om å åpne for boligbebyggelse i friområdet må det stilles krav om at det utarbeides planmateriell iht. nasjonal produktspesifikasjon og kommunens kravspesifikasjon. Planforslaget ble utlagt til offentlig ettersyn før 1. juli 2009, og behandles derfor etter plan- og bygningsloven av Innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom inn 13 private, inkludert to samlemerknader og 10 uttalelser fra høringsinstanser. Plankonsulenten har ikke kommentert merknadene og uttalelsene iht. foreliggende skisser. I uttalelsene og merknadene blir det i hovedtrekk pekt på følgende: Fylkesmannen i Hordaland: o Fremmer innsigelse mot planforslaget. For å kunne følge opp nasjonale mål i læreplaner og krav til uteareal og fysisk aktivitet i skoler og barnehager er det viktig å foreta en langsiktig vurdering av skolens og barnehagens fremtidig arealbehov. Utformingen av nærmiljø rundt skole og barnehage er særlig viktig. Side 3 av 10

4 En ytterligere nedbygging av grønnstrukturen i Bønesområdet vil være uheldig av hensyn til den overordnede grønnstrukturen. Det er viktig å ta vare på regulerte friområder og naturområder av hensynet til barn og unges oppvekstvilkår i stadig tettere bebygde områder. Et regulert fellesområde for et tilgrensende planområde er ikke å anse som erstatning for det omsøkte arealet. Grønnetat: o Bønesberget er sterkt utbygd, og det er lite tilgang på friarealer i området. Den delen av grøntarealet som foreslås bevart i planforslaget er svært bratt og lite tilgjengelig. Grønnetat anbefaler ikke en omregulering fra friområde til boligområde. Norgesmiljøvernforbund (NMF): o Minner om at grønnelunger mellom bebyggelsen er svært viktig for psykisk og fysisk trivsel. Videre påpekes at det areal som i planforslaget er foreslått avsatt til friområdet er for bratt og lite attraktivt som leke- og friluftområdet for barn og unge. Da det ikke foreligger noen erstatning til friområdearealet som søkes omregulert, vil omreguleringen kun føre til ytterligere reduksjon av friområdearealet i dette området. NMF går derfor mot forslag til endring av reguleringsplan for Bønesberget. Samferdselsetaten: o Ber om at det innarbeides en bestemmelse som setter krav om at fortau langs området, fra avkjørsel og mot eksisterende kryss med Øvre Kråkenes, opparbeides før området tas i bruk. Private merknadsstillere: o Flere av de private merknadsstillerne opplyser at de ikke har mottatt informasjon angående oppstart av planarbeidet. Dette er grunnen til at de ikke har protestert mot utbyggingen tidligere. o Arealene avsatt til friområde i opprinnelig plan er kraftig nedbygget i ettertid. o Av hensyn til biologisk mangfold, barn og unge samt øvrige beboere i området må friområdet bevares som en grønnlunge. o Friområdet blir benyttet av folk i området, også av skolebarn. o Trafikksituasjonen er uoversiktlig og det ansees ikke som ansvarlig å tillate økt trafikk på Bønesberget. o Blokkbebyggelse vil bryte med øvrig bebyggelse i Bønesområdet, og være ødeleggende for friområdet bak. Det henvises til Fagetatens vurdering for fagetatens synspunkt på aktuelle tema. Prosess og endringer gjort etter offentlig ettersyn: Disposisjonsanalysen utarbeidet etter offentlig ettersyn fremgår av vedlegg A-F. Som tidligere nevnt er det ikke utarbeidet et planforslag til 2.gangsbehandling, oppdatert materiell er kun i form av skisser. Kort oppsummert innebærer de skisserte endringene: Bebyggelsen er nå samlet i to istedenfor tre blokker. For å minimere trafikkøkningen på Bønesberget er innkjøringen til blokkene lagt nærmere Øvre Kråkenes. Det er nå foreslått ensidig-fortau mot skolen, ved offentlig ettersyn var det på deler av Bønesberget fortau på begge sider av veien. Nytt ensidig-fortau kan være sammenhengende dersom skolen legger om sin atkomst for kjøretøy. Ved å legge atkomst for myketrafikkanter lengre inn i Bønesberget, ønsker forslagsstiller å skille myke- og harde trafikkanter. Side 4 av 10

5 Den kjørbare gangveien bak blokkene er tenkt å gjøre det gjenværende grøntområdet mer tilgjengelig for allmennheten. Uteoppholdsarealene legges som en buffer mellom vei og bolig. Plassering og utforming av blokkene er endret. Dette begrunnes med at terrengmessige forhold gjør det naturlig å konsentrere bebyggelsen der den nå er foreslått. Plasseringen gir mulighet til å vri på blokkene for å gi best mulig kvalitet til flest mulige leiligheter. Det har vært flere møter mellom forslagsstiller og fagetaten, forslagsstiller har uttrykt følgende begrunnelser for utarbeidelsen av disposisjonsanalysen. Mener sammenhengende grønnstruktur i Bønesområdet er bevart ved at det tas vare på et grøntbelte mot eiendomsgrensen i nord. Anser det ikke som nødvendig å fremvise erstatningsareal da de mener området ikke er i bruk i dag. Påpeker at det ikke finnes blokker på Bønes i dag, og mener derfor det er behov for blokkleiligheter i området. Pga. områdets topografi og isolerte beliggenhet, samt det faktum at den nærmeste bebyggelsen (skolen) er relativt massiv, mener de området tåler en utbygging med blokkstruktur. Forslagsstiller har etter offentlig ettersyn vært i møte med skolens rektor. Fagetaten har i møte med forslagsstiller fått oppsummert skolens synspunkter slik: Skolen ønsker på nåværende tidspunkt ikke å bruke omsøkte areal til uteoppholdsareal. De mener imidlertid området har verdi som grønnstruktur i nærområdet. Ønsker bedre løsning for gangadkomst fra boligområdet til skolen. Ønsker å flytte trafikken i forbindelse med hente-/bringe situasjonen til motsatt side av skolen. Innsigelsen fra Fylkesmannen: I etterkant av at nytt skissemateriell ble innlevert har fagetaten vært i møte med Fylkesmannen. Som nevnt tidligere fant ikke Fylkesmannen grunnlag til å trekke innsigelsen, med følgende begrunnelse: Boligbygging i planområdet fører til nedbygging av friområder, friområder har større verdi i dag enn i 1986 da opprinneligplan ble utarbeidet det er viktig og riktig å ta vare på slike områder. Ulempene er vesentlig større enn gevinstene som følger av en evt. utbygging. Området vurderes å ha større verdi slik det ligger i dag, enn det vil ha etter en evt. utbygging. Fylkesmannen følger ikke forslagsstillers argumenter om at arealet ikke egner seg til lek og at det derfor ikke er nødvendig å fremvise erstatningsareal. Arealet som forslås bebygget vurderes som egnet til lek, derfor er det krav om å fremvise erstatningsareal. Fagetatens vurdering Kjernespørsmålet i denne saken er om det skal åpnes for boligbebyggelse i det regulerte friområdet eller ikke. Fagetaten har gjort en vurdering av dette temaet, men har ikke gått inn på andre planfaglige spørsmål knyttet til utformingen av skissene. Om det iht. et politiskvedtak skal åpnes for boligbygging i friområdet må planforslaget sendes tilbake til fagetaten for en nærmere planfaglig vurdering før endelig planmateriell utarbeides. Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer: Side 5 av 10

6 I gjeldende kommuneplans arealdel (KPA) er planområdet vist som regulert fri- og grøntområde, i høringsforslaget for pågående rullering av KPA, er planområdet vist som grønnstruktur. Gjeldende KPA pkt. 12 gjelder grønnstruktur; Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende arealer. Planområdet er regulert til friområde i gjeldene reguleringsplan, plannummer I notat om grønnstruktur, skole og trafikksituasjon, viser forslagsstiller til overordnede retningslinjer, St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, St.meld. nr, 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder, St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv og Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Samtlige av disse påpeker viktigheten av å ivareta grønne områder i forbindelse med bolig, skoler og barnehager. Videre viser forslagstiller til Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Retningslinjene legger vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon i byggesonene i by- og tettstedområder. Utforming av utbyggingen bør bidra til å bevare grønnstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Bergen bystyre vedtok prinsipper for fortetting i Bergen kommune: 1. Mest mulig av boligproduksjonen (60%) bør skje i prioriterte fortettings- og transformasjonsområder (det sentrale byområdet, bydelsentre, lokalsentre og bybanekorridoren). De prioriterte områdene er nærmere omtalt i saksutredningen. 2. I fortettingsstrategien anbefales det som et hovedgrep å dele byggesonen inn i prioriterte fortettingsområder og andre områder. I de prioriterte områdene er det et overordnet mål å øke tettheten og forsterke de urbane strukturene. 3. Innenfor andre områder er det et overordnet mål å tilpasse nybygg til den eksisterende, omkringliggende bebyggelsen. I disse områdene skal økning i tetthet skje innenfor de rammene som byggeskikk og strøkskarakter kan tillate. Det aktuelle planområdet kommer inn under kategorien andre områder, hvor fortetting skal skje innenfor de rammene som byggeskikk og strøkskarakter kan tillate. Fortetting skal ikke skje for enhver pris, overordnede retningslinjer krever et helhetlig blikk på området, og det skal tas hensyn til grønnstruktur og eksisterende strøkskarakter. Flere merknadsstillere påpekte at prosjektet bryter med eksisterende strøkskarakter på Bønes. Selv om området har en beliggenhet og infrastruktur som gjør det egnet for fortetting, vil trolig nye beboere i hovedsak benytte privatbil, området vurderes derfor ikke som et prioritert fortettingsområde. Overordnet grønnstruktur: Byråden og Fylkesmannen etterlyste en analyse av den overordnede grønnstrukturen i Bønesområdet, se vedlegg F for forslagsstillers analyse. Analysen peker på større grøntarealer med turmuligheter i Bønesområdet, Gullsteinen i nord og Kyrkjetangen i sør. Fagetaten vurderer imidlertid det aktuelle planområdet til å inneha andre kvaliteter enn disse større friområdene, og derfor også å være attraktive for andre brukergrupper. For barn er avstanden til grønt arealene vesentlig, av den grunn vurderes ikke Gullsteinen og Kyrkjetangen som gode alternativer til det omsøkte friområdet. Forslagsstillers analyse viser at det i utkanten av bebyggelsen på Bønes er store sammenhengende grøntområder, men det er ikke vist til områder tilsvarende det friområdet som ønskes utbygd. Flere merknadsstillere, private og offentlige, peker på det faktum at flere friarealer i den opprinnelig reguleringsplanen er bygget ned med årene. En sammenligning av plankartet for plannummer og et ortofoto fra 2009 viser at dette medfører riktighet, se Side 6 av 10

7 illustrasjonen under. Flere områder som i den opprinnelige reguleringsplanen var tenkt til friområder er senere blitt bebygget. Dette øker aktualiteten av å bevare de gjenværende grønne lungene på Bønes. Figur 4: Til venstre; utsnitt av nærområdet, ortofoto fra 2009, plangrensen er skissert i grønt. Til høyre; utsnitt av gjeldende reguleringsplan, regulerte friområder som ikke fremstår som friområder er skissert med rødt kryss. Forslagstiller mener de ved å opparbeide området vil gjøre de resterende delene av friområdet mer tilgjengelig. Fagetaten vurderer imidlertid foreslåtte utbygging til å oppta den mest verdifulle delen av friområdet, og privatisere de resterende delene av friområdet. Barn og unges interesser i planområdet: 5 i rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planlegging (RPU BU) stiller krav til at det i barns nærmiljø finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Videre kreves det at ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal skaffes fullverdig erstatningsareal. Erstatning skal også skaffes dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov, ikke blir oppfylt. Forslagsstiller hevder at den delen av grøntområdet som ligger innenfor planområdet er vanskelig selv for voksne å ta seg opp i og direkte farlig å ferdes i, og derfor ikke egner seg til lek. Fagetaten følger forslagsstiller i at den bratte skrenten ned mot Øvre Kråkenes, mot eiendomsgrensen nord i planområdet, utgjør en risiko i forhold til barns frie lek. Det øvrige arealet vurderes ikke som spesielt farlig å ferdes i, derimot fremstår det som et spennende og utfordrene lekemiljø. Slik planforslaget forlå til offentlig ettersyn og slik det nå forligger er den gjenværende delen av grøntområdet den delen av grøntarealet som det er knyttet størst risiko til, skrenten ned mot Øvre Kråkenes. Områdets egnethet som lekeområde reduseres dersom foreslåtte utbygging godkjennes, fagetaten vurderer derfor RPR BU krav om erstatningsareal som gjeldende. De utarbeidede skissene illustrer to arealer satt av til felles lek, et areal mellom blokkene og et areal helt sør i planområdet. En opparbeidet, planert og tilrettelagt lekeplass kan ikke erstatte et naturpreget areal. Ikke-tilrettelagte arealer er med på å gi barn utfordringer og nye Side 7 av 10

8 opplevelser. Det omsøkte friområdets størrelse på ca. 11 daa, vurderes som en viktig kvalitet. Det gir barn mulighet til å skape sitt eget lekemiljø og rom til å utfordre egne grenser, og på den måten videreutvikle viktige motoriske ferdigheter som ikke utfordres på en tradisjonell lekeplass. Denne kvaliteten vil nødvendigvis bli redusert dersom deler av området blir bebygget. På nåværende tidspunkt har skolen ikke gitt utrykk for et ønske om å benytte friområde som uteoppholdsareal. Fagetatene vurderer imidlertid friområdet som en kvalitet i skolens nærområde, som det er viktig å sikre for fremtiden. Trafikksikkerhet: Til offentlig ettersyn var det foreslått to kjørefelt og fortau på begge sider av Bønesberget, se vedlegg J. Nå er planforslaget skissert med to kjørefelt og sammenhengende fortau på den ene siden av Bønesberget. Forslagsstiller opplyser at skolen har planer om å flytte trafikken i forbindelse med hente/bringe situasjonen til motsatt side av skolen. Seksjon for byggesak har gitt tillatelse til anleggelse av en parkeringsplass nord for fotballbanen, parkeringsplassen skal ha atkomst fra en eksisterende avkjørsel fra Øvre Kråkenes (sak nr ). Frem til skolen har funnet en tilfredsstillende løsning for de trafikale problemene knyttet til hente-/bringesituasjonen, er det vanskelig å planlegget behovet for trafikksikringstiltak på Bønesberget. Det er imidlertid viktig å sikre tilfredsstillende løsninger for myketrafikanter i området. Utnyttelsesgrad og byggehøyder: Skisserte utnyttelsesgrad på 120 % BRA og foreslåtte etasje antall på 6 etasjer vurderes isolert sett som høyt. Planområdet ligger ikke i et prioritert fortettingsområde. Dersom arealet lå i kommuneplanens byggeområde ville bestemmelsene om maksimalt 50 % BRA og maksimal byggehøyde på 9m være gjeldende. Eksisterende bebyggelse i Bønes området er preget av eneboliger og rekkehus, blokker vurderes til å bryte med strøkskarakteren. Dersom det iht. et politisk vedtak åpnes for omregulering av friområdet til boligformål, vurderer fagetaten det som nødvendig å bearbeide planforslaget mht. ovenfor nevnte punkter. Konklusjon Med bakgrunn i manglende protester fra nabolaget og en forventning om at videre prosess skulle gi avklaringer ang. hensynet til overordnet grønnstruktur i Bønesområdet, la byrådet under sterk tvil planforslaget ut til offentlig ettersyn. I merknadene til offentlig ettersyn var private og offentlige merknadsstillere stort sett enige om at det i et så utbygd område som Bønes ikke burde åpnes for ytterligere nedbygging av friområder og grønnstruktur. Side 8 av 10

9 Fylkesmannen mener området har større verdi som friområde enn som fortettingsområde, og vil ikke trekke sin innsigelse i saken. Dersom det bygges i friområdet vil arealet tape sin verdi som mulig lekeareal, forslagsstiller viser til Kyrkjetangen og Gullsteinen som store sammenhengende grøntområder. Disse vurderes ikke å oppfylle de samme behovene som det omsøkte friområdet, og rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planlegging krever at det ved en eventuell omregulering skaffes fullverdig erstatnings areal. Fagetaten vurderer ikke det reviderte prosjektet til å i tilstrekkelig grad imøtekomme merknader fremsatt i fagnotater, byrådssaken eller uttalelser til offentlig ettersyn. Merknadene til offentlig ettersyn gir ikke fagetaten grunnlag til å endre vurdering av planforslaget. Da dette ikke er et prioritert fortettingsområde, men trolig vil være en bilbasert utbygging vurderer fagetaten hensynet til landskap og bevaring av friområdet til å veie tyngre enn hensynet til fortetting. Fagetaten kan derfor ikke anbefale forslaget om omreguleringen fra friområde til byggeområde for boligformål. Disposisjonsanalysen er utarbeidet for å vise hovedpunkt i forslagsstillers bearbeidelse av forslaget. Da de finner det er knyttet stor usikkerhet til en godkjennelse av omregulering av friområdet til konsentrert boligbebyggelse har de ikke funnet det tjenelig å utarbeide et komplett planforslag til 2.gangsbehandling, Det foreligger ikke et planforslag som kan vedtas. Dersom det åpnes for å omregulere friområdet til boligformål må det utarbeides fullstendig planforslag til 2.gangsbehandling. Anbefalt forslag fra fagetaten/fagetatens beslutning: 1. I medhold av plan- og bygningsloven av , besluttes det å ikke fremme forslag om hel eller delvis omregulering av friområdet til boligformål for: a. Fyllingsdalen, gnr. 20 bnr Bønesberget, Reguleringsendring. Plannr Begrunnelsen fremgår av saksutredningen. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Ulf Sæterdal kst. seksjonsleder Vedlegg: A. Situasjonsplan, datert , dok.nr 66, fil.nr. 6. B. Situasjonsplan 2, datert , dok.nr 66, fil.nr 7. C. Perspektiver, datert , dok.nr 66, fil.nr 5. D. Snitt, datert , dok.nr 66, fil.nr 3. E. Boligprinsipper, datert , dok.nr 66, fil.nr 4. F. Notat om grønnstruktur, skole og trafikksituasjon, datert , dok.nr 66, fil.nr 2. Side 9 av 10

10 G. Fagnotat, datert , dok.nr 9, fil.nr 1. H. Byrådssak, datert , dok.nr 11, fil.nr 1. I. Fagnotat, datert , dok.nr 27, fil.nr 1. J. Forslag til plankart ved offentlig ettersyn, dok.nr 7, fil.nr 1. K. Forslag til reguleringsbestemmelser ved offentlig ettersyn, dok.nr 7, fil.nr 5. Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 10 av 10