Lokal energiutredning. Fræna Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning. Fræna Kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning Fræna Kommune 2013

2

3 Sammendrag Verden står over store klimautfordringer og forandring må skje på lokalt plan. Norge importerer kullkraft fra Europa og en omlegging av forbruket vårt vil gjøre Norge til en mer klimavennlig nasjon. Energikravet i verden øker og derfor må alle brukere av energi finne nye energikilder. Elektrisitetsforbruket i 2012 i Fræna var 136 GWh, hvor husholdningene stod for 76 GWh, industri for 22 og tjenesteytende brukte 30 GWh. Disse tallene inkluderer ikke Hustad Marmor. Der er forbruk alene cirka 500 GWh. Frem mot 2030 er det forventet en befolkningsvekst på cirka 1600 innbyggere. Hvis elektrisitet skal være oppvarmingskilden til disse nye innbyggerne, vil forbruket til dette formålet øke med 10 GWh i året. Dersom disse derimot bruker varmepumpe til oppvarming, vil behovet være 7,6 GWh mindre hvert år. Fræna kommune har vedtatt energi- og klimaplan. Energimålene er å redusere forbruket i kommunale bygg og anlegg med 10 %, redusere forbruket i husholdning og tjenesteyting med 5 % og redusere klimautslippene i kommunen med 10 % per innbygger. Småkraftpotensialet i Fræna er beregnet til 4750 kw eller 19,4 GWh/år. Utredningen viser til grunnvarmepotensialet i Fræna og at dette kan i teorien dekke alt kjøle- og oppvarmingsbehov for fremtiden. Dette er en dyr engangsinvestering, men en svært stabil oppvarmingsmetode. Både å bore etter grunnvann eller berg eller eventuelt bruke havet som oppvarmingskilde ansees som svært gunstig. Istad nett har høy leveringssikkerhet av elektrisitet i Fræna kommune. I 2012 leverte Istad 99,9965 % av energien som var ønsket levert. Til sammenlikning var tallene for Møre og Romsdal og Norge henholdsvis 99,930 % og %. I 2011 var tallene noe lavere på grunn av Dagmar. NVE har utarbeidet system for energimerking bygg i Forskning i andre land har vist til at energimerking av bygg kan øke verdien på boligen med 2-4 % når ordningen er innarbeidet. Istad driver aktivt for å få store forbrukere til å jobbe med energieffektivisering. Høsten 2013 starter Energinettverk Istad opp som tilbyr støtte til å gjennomføre en ENØK-analyse. Med et enkelttiltak kan Brunvoll AS eksempelvis spare kroner årlig.

4 Del I: Generell del 1 Innledning Bakgrunn Istad Nett AS Formål med lokal energiutredning Målgruppe Forutsetninger for utredningene Utredningsprosessen Energibruk Energibruk i husholdningen Energibruk i tjenesteytende sektor Energibruk i industri Infrastruktur for energi Elektrisitet Fjernvarme Naturgass Produksjon av Elektristet Vannkraft Små vannkraftverk Vindkraft Produksjon av Varme Spillvarme Biobrensel Varmepumper Grunnvarme Sjøvarme Naturgass Solenergi Petroleumsprodukter CO2 utslipp ved forbrenning av kull og gass [15] Aktuelle tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Nasjonale og regionale energipolitiske føringer Endring av holdninger Eksempler på energiøkonomisering Sparepotensial med styring av gatelys: Smart strøm Energinettverk ISTAD Energimerking Elsertifikater Oppvarmingsalternativer Energisituasjonen i Møre og Romsdal Dagens forbruk og produksjon Energi til stasjonære formål i Møre og Romsdal Elektrisitet til stasjonære formål i Møre og Romsdal Utvikling forbruk og produksjon Energibalanse og forventet utvikling Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 4 av 80

5 Del II: Spesielt for Fræna kommune 8 Spesielt om energiutredningen for Fræna kommune Informasjon om Fræna kommune Geografi Befolkningsutvikling Næringsutvikling Kommunale planer Dagens lokale energisystem Distribusjonsnett for elektrisitet i Fræna Kommune Forbruk av elektrisk energi Distribusjonsnett for gass i Fræna kommune Utbredelse av vannbåren varme for oppvarming Energiforbruk fordelt på ulike energibærere Forventet utvikling av energibruk i Fræna kommune Forventet utvikling av etterspørsel etter ulike energikilder Elektrisk Energi Gass Totalt energibruk Forventet utvidelse av eksisterende infrastruktur Elektrisitet Forventet etablering av nye energianlegg Distribusjonsnett for gass, gassrør Industrianlegg ved Eidem, Industrikraft Møre Kommunale planer Boligbygging Offentlige bygg Utvikling innen næringsvirksomhet Utnyttelse av lokale energiressurser Naturgass Småkraftpotensial for Fræna kommune: Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Tabeller for generell del Vedlegg 2 Tabeller for Fræna kommune Vedlegg 3 Temperaturkorrigering av energiforbruk Vedlegg 4 Begrep og ordforklaringer Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 5 av 80

6 DEL I: Generell del Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 6 av 80

7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I følge energilovens 5B-1, har alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer plikt til å delta i energiplanlegging. NVE har fastsatt forskrift om energiutredninger gjeldende fra [Feil! Fant ikke referansekilden.]. Denne forskriften pålegger alle områdekonsesjonærer (lokale nettselskap) å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Forskriften ble revidert i 2008, hvor det kreves at den lokale energiutredningen skal oppdateres hvert andre år, eller årlig dersom kommunen krever det. Områdekonsesjonær skal invitere representanter for kommunen og andre relevante energiaktører til offentlig møte, hvert andre år. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonær skal utarbeide og offentliggjøre et referat fra møtet. 1.2 Istad Nett AS Istad Nett AS har områdekonsesjon i kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund og Molde, og er dermed ansvarlig for utarbeidelse av lokale energiutredninger for disse kommunene. Istad Nett AS er et heleid datterselskap av Istad AS, og har ansvaret for planlegging, bygging og drift av Istad-konsernets distribusjons- og regionalnett for elektrisk kraft. Selskapet eier og driver et forsyningsnett for elektrisitet. som består av 3600 km. linjer og kabler, 1400 nettstasjoner og 5 transformatorstasjoner. Istad Nett AS er organisert i avdelinger for drift, elsikkerhet, nett, fjernvarme, prosjekt og stab. Istad Nett AS er tillagt ansvaret for regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal. [Feil! Fant ikke referansekilden.] 1.3 Formål med lokal energiutredning NVE har utarbeidet en veileder for Lokale energiutredninger [Feil! Fant ikke referansekilden.]. Under kapittelet Mål for utredningsarbeidet, står det: Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økt kunnskap og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 7 av 80

8 Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i energisammenheng. Et godt samarbeid mellom disse aktørene vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. 1.4 Målgruppe Energiutredningen skal fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Lokal energiutredning kan være hjelpemiddel for å styrke kompetansen til kommunens politikere slik at de kan etablere en energipolitikk som er integrert med annen kommunal politikk. Energiutredningene kan bidra til å øke bevissthet og kunnskap om lokal energiforsyning hos byggeiere, eiendomsutviklere, kommunenes ansatte og aktører i energimarkedet lokalt, og dermed gi grunnlag for videre vurderinger og et utgangspunkt i forbindelse med planvedtak og investeringsbeslutninger. I tillegg kan lokal energiutredning gi kunnskap om det lokale energisystemet hos ulike sluttbrukergrupper, som husholdning, industri og private tjenesteytende. 1.5 Forutsetninger for utredningene En lokal energiutredning vil ikke være lik fra kommune til kommune. Områdene vil variere etter viktighetsgrad og kompleksitet. Det er derfor ulikt omfang og innhold. Typiske områder der det er viktig å legge ned en stor innsats: Stor utvikling i bebyggelsen. Tett bebyggelse. Nettanlegg med stor belastning og begrensning i kapasitet. Nettanlegg som er på slutten av sin levetid. Områder hvor det allerede finnes eller kan etableres alternative energikilder Områder med miljøproblem Energistatistikken er løpende utviklet fra 2003 og blir løpende forbedret. Elektrisitetsforbruket er årlig rapportert til myndighetene, mens bruk av annen energi til stasjonært formål rapporteres med andre intervall. SSB har benyttet beregningsmetoder for deler av statistikken. Datakvalitet i underlagene forbedres ved at aktører vurderer dataene og kommer med forbedrede underlag. I Feil! Fant ikke referansekilden. er det gjengitt sammendrag fra SSB sin gjennomgang av datakvaliteten for energibruk utenom elektrisitet i norske kommuner. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 8 av 80

9 1.6 Utredningsprosessen I følge revidert forskrift for energiutredninger, skal det avholdes offisielle møter hvert andre år. For alle dokumenter og protokoller etter møter, se Utredningsarbeidet er en prosess som startet i Hvis det er innspill til utredningene, kan en ta kontakt med følgende personer: Navn Selskap Telefon E-post Per Joar Skeid Istad Nett AS per.skeid@istad.no Kjell Lode Aukra kommune Kjell.lode@aukra.kommune.no John Olav Gautvik Eide kommune johnolav.gautvik@eide.kommune.no Knut Ove Leite Fræna kommune knut.ove.leite@frana.kommune.no Alf Høgset Gjemnes kommune alf.hogset@gjemnes.kommune.no Inge Rakvåg Midsund kommune inge.rakvaag@midsund.kommune.no Nils Bjørn Venås Molde kommune nils.bjoern.venaas@molde.kommune.no Tabell 1.1: Kontaktpersoner vedrørende lokale energiutredninger. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 9 av 80

10 2 ENERGIBRUK Energibruken i Norge i 2012 var på nesten 220 TWh og var på det nest høyeste nivået noensinne i Norge. Norge er en tradisjonell kraftnasjon hvor elektrisitet i stor grad er knyttet til vannkraft og dette har gitt grunnlag for mye kraftintensiv industri.[4] I 2011 var på var det totale elektrisitetsforbruket nesten 115 TWh, mens i 2012 var det nærmere 120 TWh. Kraftintensiv industri og husholdningene brukte rundt 30 % av dette hver, mens annen industri og næringsliv besto hadde resten av andelen. Den tradisjonelle kraftsituasjonen i Norge er i rask endring der strøm blir dyrere, CO2 kvoter påvirker industrien i stor grad og kravet fra EU om høyere fornybarandel av energiforbruket legger press på å finne nye energibærere. Figur 2-1: Fordeling av energibruk i Norge[5] Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 10 av 80

11 2.1 Energibruk i husholdningen Dagens husholdninger er avhengig av elektrisitet som energibærer og bruker 33,3 % av dagens elektrisitet. For å redusere energi- og elektrisitetsforbruket er det viktig å kunne analysere hvordan energien brukes og hva som påvirke det. Elspesifikt energiforbruk er den delen av forbruket som ikke kan erstattes av andre energikilder. Det er typisk til PC, belysning, styringssystemer etc. Som figur 2.2 viser brukes den største delen av energien til oppvarming av tappevann og rom. I dag dekkes % av elektrisitet. Figur 2-2: Kategoridelt forbruk i Norske husholdninger[6] Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 11 av 80

12 2.2 Energibruk i tjenesteytende sektor Energibruk i næringslivet avhenger i stor grad av utetemperatur. Dette viser figur 2-3. De temperaturregulerte tallene viser et høyere forbruk. Dette kommer av at 2011 var et av de varmeste årene de siste 100 årene. I et normalår ville forbruket vært noe høyere. Figur 2-3: [7] Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 12 av 80

13 I næringsbygg er også andelen som går til oppvarming og tappevann langt mindre sammenliknet med husholdninger. Energibruk i Næringsbygg Romoppvarming Ventilasjon Kjøling Tappevann Elspesifikt 45 % 13 % 17 % 5 % 20 % Figur 2-4: [8] 2.3 Energibruk i industri Industrien står for en stor del av Norges forbruk av energi. I 2012 gikk nærmere 78 TWh med til industri og bergverk[9]. Siden Norge har tilgang til mye rimelig og fornybar energi har mye Kraftintensiv industri (KII) blitt etablert i Norge. Enova anslår at ved energieffektivisering kan man kutte energiforbruket i norsk industri med 27 TWh Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 13 av 80

14 3 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI 3.1 Elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: - Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. - Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. - Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Hovednettet i Istad Nett sitt område består av 132 kv ringnett som er tilknyttet to sentralnettpunkt til Statnett SF region Midt-Norge. Dette gjør at Istad Nett sitt område har god forsyningssikkerhet. På grunn av mye Kraftintensiv industri har Møre og Romsdal et kraftunderskudd i regionen og er avhengig av å få tilført energi. For å få en tilfredsstillende forsyningssikkerhet har Statkraft anskaffet et reservekraftverk for anleggene på Nyhamna og Tjeldbergodden. Disse kraftverkene benyttes bare ved lav fylling i magasinene. Statnett har påbegynt byggingen av en 420 kv-ledning Ørskog-Fardal. 3.2 Fjernvarme Et fjernvarmeanlegg er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner en bydel, ett eller flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming. Dette er et godt alternativ til elektrisitet Å frakte varme er en mer økonomisk krevende oppgave i forhold til å frakte elektrisitet. Dette er en ny teknologi og infrastrukturen som kreves er dyr å bygge. Varmt vann er energibæreren og krever nedgravde rør for å nå frem til sluttbruker. I tillegg må byggene som skal utnytte fjernvarmen ha vannbåren varmesystemer som kan være kostbar å etablere. Fjernvarme er etablert i Batnfjord, Reknes, Bekkvoll, Skjevikåsen og ved Årø i Molde. Potensialet for fjernvarmeløsninger er kartlagt for flere kommuner i Romsdal 3.3 Naturgass Det er bygd ut rørnett og tanker for LNG i containerløsning med rørføringer til kunder i cluster, i regionen. Det er anlegg i drift i Fræna og ved Årø industriområde. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 14 av 80

15 4 PRODUKSJON AV ELEKTRISTET Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, vind, kjernekraft, varme og gass. Den elektriske energien må overføres fra kraftverkene til forbruker via høyspentnettet. Denne transporten medfører et visst tap gjennom varme til omgivelsene. I dag er elektrisitet den mest brukte energikilden til oppvarming av boliger og næringsbygg. 4.1 Vannkraft I Norge er det hovedsakelig vannkraft som produseres (99 %). Vann kan lett lagres i demninger og er derfor en gunstig energikilde til elektrisitet. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelt de siste årene, pga. høyere kraftpriser og enklere saksbehandling. Fordeler: Fornybar energikilde. Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Ingen utslipp av miljøhemmende gasser. Enova SF har støtteordninger for småkraft [Feil! Fant ikke referansekilden.]. Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet kan være knapphetsfaktor i Norge. Miljømessige utfordringer i form av at fossefall og elver blir lagt i rør. Figur 4-1. Damanlegg i Istad-området, Høljan I Istad-området er det fire kraftstasjoner som eies av Istad Kraft AS. Det er: Istad Kraftstasjon, Langli Kraftstasjon, Grønnedal Kraftstasjon, samt Angvik Kraftstasjon. Årlig normalproduksjon i Istad-området ligger på 30 GWh. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 15 av 80

16 4.1.1 Små vannkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 kw og 10 MW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antyder at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i Norge. Det skilles mellom småkraftverk (1-10 MW) minikraftverk (0,1-1 MW) og mikrokraftverk ( kw). Figur 4-2: Potensial for utbygging av små vannkraftverk i Istad Nett sitt område. Se Vedlegg 1 for tabeller. 4.2 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer Vindkraftverk må plasseres på steder med gode og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen nettinfrastruktur. Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet for å produsere betydelige mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 250 TWh [13]. Enova SF har støtteordninger. elektrisitet. vindforhold, Ulemper: Gir et inngrep i landskapet, estetisk innvirkning. Kan være til forstyrrelse for nær bebyggelse. Kan influere på levevilkår til fuglearter som har tilhold eller trekker i området. Avhengig av subsidier. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 16 av 80

17 Tradisjonelt har vindkraft hatt høyere produksjonskostnad enn vannkraft. Uforutsigbar produksjon. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 17 av 80

18 5 PRODUKSJON AV VARME En stor andel av energien i Norge brukes til varme. Med elektrisitet som oppvarming blir kraftnettet unødig belastet og derfor er det viktig å finne alternative metoder til oppvarming. Norge har tradisjonelt hatt kraftoverskudd, men på grunn av mye Kraftintensiv industri importerer Norge kullkraft fra Europa. Fjernvarme kan dekke alt behov for oppvarming og varmt tappevann, og ulike energibærer kan benyttes i produksjonen av varmen. Energien kan komme fra spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi og gass for oppvarming av vann, og er derfor en god erstatter til elektrisitet. Et viktig element for å oppnå god energifleksibilitet er å ha vannbåren varme i bygg. Da kan nevnte Energiteknologier let anvendes. Enova anslår at i underkant 25 % av norske boliger har vannbåren varme. I 2011 ble det produsert litt over 3,7 TWh fjernvarme i Norge, hvorav over 40 prosent fra avfallsforbrenning. Figur 5-1 viser importert og eksportert energi til Norge siden Figur 5-1: Importert og eksportert elektrisk kraft til Norge, kilde SSB Enova støtter ordninger som fjernvarme og andre varmeteknologier som avlaster kraftnettet. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 18 av 80

19 5.1 Spillvarme Under produksjonen i industribedrifter blir det ofte frigjort varme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Verdien på overskuddsvarmen kan være økonomisk vanskelig å nyttiggjøre ved kompliserte produksjonsprosesser. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og tilstrekkelig høy temperatur på spillvarmen. Enova har støtteordninger. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det ofte ikke lønnsomt. Energien kan være vanskelig å ta ut dersom den ikke er konsentrert. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 19 av 80

20 5.2 Biobrensel Brensel basert på biomasse er lite utbredt i Norge med unntak av vedfyring. Ny teknologi innen vedovner gir større virkningsgrad samt renere avgasser. Det er derfor grunn til å anta at den økningen i vedforbruket som har vært de siste årene vil fortsette. Andre biobrenselprodukt er flis og briketter. Dette er biobrenselprodukt som til nå har vært lite brukt i Norge. En del av forklaringen kan være liten produksjon samt tilgang på andre energibærere. I andre land er dette mer utbredt, eksempelvis i Sverige. Det er også miljøgevinster som mindre utslipp av karbondioksid, svovel, nitrogengasser og karbonmonoksid, sammenlignet med oljefyring. De mest vanlige biobrenselproduktene er: Ved fra skogsvirke er mest vanlig. Rundt 25 % av alle norske bolighus har vedfyring som viktigste oppvarmingskilde. Langt flere har ved som tilleggsoppvarming. Nye vedovner med 2-trinns forbrenning gir en vesentlig høgere virkningsgrad og renere avgasser. Brenselflis kan produseres av skogsvirke, avfall fra industrien eller av rivningsvirke. Flis produsert av skogsvirke blir gjerne kalt skogsflis. Flis kan brukes i alle typer fyrkjeler, fra små villakjeler til store anlegg for produksjon av fjernvarme. Flisfyringsanlegg er ofte konstruert slik at varmemengden reguleres gjennom tilførsel av brensel og ikke gjennom tilførsel av luft som for vedovner. Dette gir normalt en renere forbrenning og en høgere virkningsgrad enn for vedovner. Brenselbriketter er kvernet eller oppfliset trevirke som er presset sammen til briketter. Brikettene kan brukes som vanlig ved i ovner, eller på samme måte som flis i større fyringsanlegg. Pellets er det mest foredlede av de faste brenselprodukt innen biobrensel. Enhetspriser for pellets er øre/kwh [17]. Pelletsovner er i handelen med enhetspriser per ovn, ca. kr Bioetanol (sprit) produseres biologisk med utgangspunkt i planter som inneholder cellulose, sukker eller stivelse. Blant annet benyttes ulike kornsorter, mais, poteter, sukkerrør, sukkerroer og trevirke som råstoff. Bioetanol er det biodrivstoffet det produseres mest av på verdensbasis, hele 28 milliarder liter (tilsvarer ca. 10 ganger det norske bensinforbruket) [15]. Brasil er verdens største produsent av bioetanol. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 20 av 80

21 Biodiesel er et fornybart brensel som produseres av biomasse som dyrefett og planteoljer (bioolje). I Europa er det vanligst å bruke raps i produksjonen av planteoljebasert diesel. Fordeler: Energi som er fornybar. Tilnærmet CO2 nøytral. Biobrensel produsert i egen regi påvirkes lite av markedspriser på petroleumsprodukter og elektrisitet. Kombinasjoner med andre energikilder kan gi lønnsomhet. Enova SF har støtteordninger.[14] Ulemper: Brudd i produksjonen hos leverandør kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange transportavstander av biomasse er det mindre lønnsomt. Biomasse krever god logistikk og god lagring. Få lokale leverandører av flis og pellets. Ikke produksjon av biodiesel og bioetanol i industriell målestokk i Norge. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 21 av 80

22 5.3 Varmepumper En varmepumpe er et miljøvennlig og energieffektivt alternativ for oppvarming av nye og eksisterende boliger. Varmepumpen må tilføres energi, og kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 5-2: Prinsippskisse av varmepumpe Enova har beregnet lønnsomhet i varmepumper med årsvarmefaktor (virkningsgrad): Væske/vann VP: e = 3,3 Luft/luft VP: e = 2,4 Luft/vann VP: e = 2,7 Varmepumpen utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Dermed blir behovet for høyverdig energi redusert med % i forhold til bruk av konvensjonelle oppvarmingssystemer basert på elektrisitet eller petroleumsprodukter. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket (høy virkningsgrad). Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 22 av 80

23 Ulemper: Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Høye investeringskostnader i forhold til tradisjonell løsning som for eksempel panelovn. Den mest aktuelle varmepumpen for eksisterende boliger er en varmepumpe som utnytter uteluft som varmekilde, såkalte luft/luft - varmepumper eller komfortvarmepumper. Disse anleggene har relativt lave investeringskostnader, og vil derfor kunne gi god lønnsomhet, selv i mindre boliger. Disse varmepumpene er avhengig av relativt god utetemperatur for å gi god effekt. Ved temperaturer under -10 o C oppnås det lavere virkningsgrad ved luft/luft varmepumper. Tørrår med lave magasinfyllinger og høye strømpriser har ført til at utbredelsen av luft til luft varmepumper har økt betraktelig. Det ble også satt opp tilskuddordning for installering av energibesparende løsninger i boliger i 2003, som ble håndtert av Enova. Det medførte økt interesse for varmepumper fra villaeiere. I følge statistikk på landsbasis for 2011 fra Norsk varmepumpeforeninger er det totalt installert ca luft-til-luft-varmepumper i boliger i Norge Grunnvarme Grunnvarme er å bore en brønn for stabil grunnvann- eller berggrunntemperatur for å legge inn en varmepumpe. Dette vil være effektivt på de kaldeste dagene siden temperaturen er stabil hele året. NVE har i samarbeid med Asplan Viak utarbeidet en rapport om mulighetene i Norge for å bruke grunnvarme. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 23 av 80

24 Figur 5-3: Andel av kjøle- og varmebehov som kan dekkes av grunnvarme Figur 5-4 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 24 av 80

25 De ulike geoklassene defineres ut fra hvordan underlaget er der det skal bores og hvilket system man velger for å få ut grunnvarmen. Som tabellen viser er geoklasse 3 den mest aktuelle. Da etableres et lukket system for å hente ut grunnvarmen. Et lukket system fungerer med at en borer et hull (cirka meter dypt) der en slange med frostvæske blir lagt og vil sirkulere mellom varmeanlegg i huset og varmepumpen nede i borehullet som henter ut grunnvarmen.. Fordeler: - Kan etableres i hele Norge - Driftssikker - Lang levetid (borehull og kollektor minst 40 år) - Nærhet til bruker (4 meter unna vegg til teknisk rom) - Stabil temperatur over året gir effekt- og energisparing på årets kaldeste dager. - Passer for alle anleggsstørrelser (6 kw flere MW) Ulemper: - Høy investering (enebolig ) (utendørsdel og varmepumpe ferdig montert) Sjøvarme Å bruke varmen fra sjøen er også svært gunstig siden temperaturen varierer lite med årstidene. Dette kreves at varmepumpen installeres på et dyp der temperaturen er stabil. Deretter legges rørledninger mellom den installerte varmepumpen og bygningen. I Eid kommune i Sogn og Fjordane har sykehuset benyttet seg av fjordvarme og redusert energibruken med 65 % siden 1997 og spart cirka 30 millioner. 5.4 Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og transporteres via gassrørledninger eller skip (LNG - Liquified Natural Gas). Gassen kan fordeles videre til forbruker via utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Naturgass kan benyttes som energikilde både i industri og private hjem. Sammenlignet med andre fossile energikilder er naturgass å foretrekke fra et miljømessig synspunkt, siden den ved forbrenning gir mindre utslipp til luft per energienhet enn f. eks. olje og kull. Fordeler: Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Reduserer luftforurensninger dersom bruk av olje og kull erstattes med gass. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 25 av 80

26 Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Representerer en miljømessig belastning (CO2). Naturgass i Møre og Romsdal Møre og Romsdal er det fylket i Norge som anvender mest naturgass til innenlands bruk alt det vesentlige som rørgass til Statoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden. Det første LNG-anlegget er etablert ved Hydro Sunndal og det neste sto klart høsten 2004 hos Tine Meierier i Elnesvågen. Et mottaksanlegg for LNG-gass er plassert hos Tine Midt-Norge Elnesvågen i Fræna kommune. Bedriften har et årsforbruk på ca. 16 GWh, hvor mesteparten av dette går til produksjon av damp. Fra høsten 2004 brukes gass som hovedenergikilde for dampanlegget, som har en effekt på 4 MW. I tillegg bygges et lite gasskraftverk (kogenanlegg), som produserer både elektrisk kraft og varme. Anlegget har en effekt på 2,7 MW, hvorav 1,1 MW er elektrisk kraft. Industrikraft Møre har konsesjon på å bygge et gasskraftverk i Elnesvågen med installert effekt opp til 450 MWh. Det kreves full CO2-rensing og prosjektet er lagt på is på grunn av økonomi. I 2011 kjøpte Sargas AS rettighetene til å overta 89 % av aksjene i Industrikraft Møre. Konsesjonen ble gitt i 2009, men det er enda ikke kommet en løsning som fungerer politisk og økonomisk. [12] 5.5 Solenergi Alle fornybare energikilder er avhengige av solenergi. Men å bygge en kostnadseffektiv direkte omforming av solenergi til elektrisitet i storskala er utfordrende. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem Aktiv solvarme er navnet på anlegg med solfangere som konverterer solstråling til varme som overføres med vann, luft eller andre medier for å bli brukt til tappevann, oppvarming, vasking, tørking osv. Blir ikke varmen brukt med det samme, kan den lagres til senere bruk. En solfanger er ikke det samme som en solcelle som vil gjøre solenergi om til elektrisk energi. Begge systemene bruker solpanel for å fange solinnstrålingen. Solvarme er en effektiv måte å utnytte solenergien på, enkelte anretninger kan utnytte over 80 % av den innstrålte energien. Solceller som omdanner solenergi til strøm, kommer opp mot 15 % virkningsgrad. Solvarming kan dekke opptil % av et normalt energibehov. Et garasjetak mot syd i Molde på 25 m 2 vil ha en produksjon på rundt kwh/år. Et normalt forbruk for enebolig er kwh/år. Mer informasjon og kunnskap om solvarme finnes på Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 26 av 80

27 Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er like lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Enova SF har støtteordninger. [14] Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Hittil noe ukjent teknologi for byggebransjen, vedrørende leverandører, prosjektering og funksjonalitet. Produserer mest når behovet er minst. 5.6 Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung) og parafin. Varmen kan distribueres gjennom luft eller vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Bruken av olje har lang tradisjon og har ofte blitt benyttet som alternativ til elektrisitet når strømprisen har vært høy. Dermed har oljeprodukter bidratt til fleksibilitet og et forhandlernett som er viktig med tanke på beredskap og distribusjon av energi. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Lett tilgjengelig råstoff med god distribusjon. Ulemper: Gamle anlegg representerer en forurensning. CO2 og NOx utslipp. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 27 av 80

28 5.7 CO2 utslipp ved forbrenning av kull og gass [Feil! Fant ikke referansekilden.] Figur 5-5: Utslipp av CO2 i forhold til tilført energi i form av fossilt brensel.. Figur 5.7 viser hvordan utslipp av CO2 for de ulike fosile energikildene. Dette eksempelet baserer seg på å få levert kwh til sluttbruker og det regnes da med 10% tap i nettet. Eksempelet viser at i et kullkraftverk må det tilføres kull med lagret kwh. 33% av dette kan omdannes til elektrisk energi og videreføres til sluttbruker. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 28 av 80

29 6 AKTUELLE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK 6.1 Nasjonale og regionale energipolitiske føringer Nasjonal målsetting er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være ledende innen utviklingen av miljøvennlige løsninger. Regjeringen ønsker å satse på energieffektivisering, fornybar varme og fornybar elektrisitet. Innen 2016 skal Norge ha 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i forhold til Nasjonal målsetting: Reduksjon i energiforbruket, herunder elektrisitet Bruk av alternativ energi Overgang til nye energikilder Redusere knapphet / flaskehalser EU-målsettingen innen 2020 (20/20/20) Redusere utslipp av klimagasser med 20 % Øke forbruket av fornybar energi til 20 % Spare 20 % av energibruken I følge regjeringen er det mulig med omfattende satsning på energisparing å halvere energibruken i bygg innen 2040 fra 80 TWh til 40 TWh og redusere energibruken i industrien med 20 % innen Energieffektivisering vil være det viktigste tiltaket som er å gjøre endringer i måten å bruke energi. Tiltakene skal ikke redusere komfort eller bruksområder. På regionalt nivå har Møre og Romsdalfylket utarbeidet mål og strategier for ulike sektorer i sin energi- og klimaplan. Oppsummert mål er følgende: - Utslipp av klimagasser fra stasjonær energibruk til oppvarming av bygg i industri og tjenesteytende sektor skal reduseres med cirka tonn CO2 innen 2020 i forhold til Det skal frigjøres 400 GWh elektrisitet som i dag blir brukt til oppvarming av bygg i tjenesteytende sektor. - Fylke vil arbeide for at bruken av elektrisitet til oppvarming og belysning i alle offentlige og private bygg i tjenesteytende sektor med 20 % innen 2020 i forhold til Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 29 av 80

30 - Utslipp av klimagasser fra samferdselssektoren skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til Redusere utslipp fra avfallsbransjen med tonn CO2-ekvivalenter innen 2012 og å gjøre renovasjonsselskapene klimanøytrale. - Fylket vil arbeide for å nå nasjonale mål om klimautslipp fra landbruket. - Fylket vil være en pådriver for å få til en samla virkemiddelpakke for å redusere klimautslipp. - Fylket vil være pådriver for utvikling og produksjon av regional miljøteknologi. - Fylket vil være pådriver for regional forskning og utvikling av tema innen klima og biologisk mangfold. - Fylket vil være en pådriver for energieffektivisering i husholdningene og i samfunnet generelt. - Styrke læreplaner i skolen med tema innen den globale og regionale klimautfordringen. - Fylket skal være en aktør som fremmer produksjon Kilde: Figur SSB, 6-1: Beregninger 2012 fra SSB i Endring av holdninger Norge er på verdenstoppen i bruk av elektrisitet. Lenge har elektrisitet vært en uendelig ressurs i Norge. Når underskudd av elektrisitet melder seg må holdningene til bruk av energi endres. Mange energisparende tiltak krever liten investering. Mangel på kunnskap og bevissthet rundt energibruk er en del av klimautfordringen. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 30 av 80

31 Enkle tiltak som kan gjøres: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Lysstyring i rom kun når det er personer til stede Sparetiltak som bidrar til bedre klima er avgjørende. Med andre ord er det en verdistyrt utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 6.3 Eksempler på energiøkonomisering Energiøkonomisering, også kalt Enøk, er et begrep som dekker alt som har med optimalisering av energibruk. Energieffektivisering vil mange tilfeller gi en økonomisk gevinst Sparepotensial med styring av gatelys: Veglys/Gatelys representerer et sparepotensial. Eksempel på sparing med intelligent gatelyskonsept. Molde kommune har utført kost nytte vurdering med innføring av styring av gatelys med utkopling. Fleksibel styring kan settes opp etter behov over året og ukedagene. Regneeksempel med utkopling mellom kl. 01:00 til 05:00 alle dager, gir potensiell besparelse på kwh/år. Investeringene kalkuleres inntjent innen 2,5 år forutsatt en totalpris for strøm over 66 øre/kwh, i driftsperioden (vinter). Figur 6-2: Strømforbruk til gatelys i Molde kommune Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 31 av 80

32 6.3.2 Smart strøm Smart strøm eller AMS(Avanserte måle- og styringssystemer) skal innføres i hele Istad Netts område innen utgangen av Hver time vil forbruket meldes inn til nettselskapet og kraftleverandør. Da vil det bli lettere å styre sitt eget forbruk etter høye strømpriser, og belastningen i kraftnettet vil reduseres ved de typiske forbrukstoppene. På denne måten får man en jevnere belastning på nettet som er en bedre måte å utnytte energien på. For eksempel kan kunden kjøpe enkelt utstyr som kan styre når varmtvannet skal varmes opp. I dag skjer dette umiddelbart etter at det brukes. I morgentimene er strømmen dyr og med smart strøm kan oppvarmingen utsettes til formiddagen når strømmen er billig. Som privatkunde kan forbruket styres slik at man kan få avslag i nettleien. Effekten per time måles i perioden 1.desember - 28.februar, alle hverdager mellom klokka Hver måned vil den timen med høyst forbruk bli retningsgivende for om man kan få avslag i nettleien. Snittet fra disse tre månedene blir retningsgivende resten av året for hvilken besparelse man får. Ut fra H3-tariffen på Istadnett.no vises det at en kan spare opp til 5000 kroner på de tre månedene i nettleie. For bedrifter gjelder andre tariffer, men konseptet er det samme. I dag må alle kunder med et forbruk på over kwh/år ha timesmåling Energinettverk ISTAD Energinettverk Istad er en samling av bedrifter i Istad Nett sitt område med et forbruk over 1 GWh årlig. Istad har i samarbeid med Enøksenteret i Ørsta mulighet til å tilby 24 bedrifter i område en enkel enøkanalyse med en finansiering på maks eller halvparten av beløpet. Nettverket vil også få tilbud om et energioppfølgingssystem (EOS) som Enova sponser med per bedrift. Dette alene kan gi 5-10 % besparelse. Istad tilbyr dette til sine kunder nå, mens støtteordninger gis for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak. Støtten vil snart forsvinne og det vil bli et krav fra myndighetene å gjennomføre disse tiltakene. I dag støtter Enova øre/ spart kwh. Både Aker Stadion, brødrene Midthaug og Brunvoll skal delta i energinettverk Istad som starter høsten Nettverket vil driftes i 3 år og alle vil få aktiv oppfølging av energiledelse og EOS. Disse har allerede fått gjennomført en enøkanalyse og det årlige sparepotensialet for de tre bedriftene er henholdsvis med nedbetalingstid på 3,5 år, med nedbetalingstid på 2,8 år og med nedbetalingstid på 2,5 år. Brunvoll AS kan eksempelvis spare årlig ved å installere et automatisert system for lufting av en sprøytehall Energimerking I 2010 måtte alle boliger som skulle selges eller leies ut ha energiattest. Dette øker bevisstheten rundt energibruken i boligen. Målet var at flere eiere skulle gjøre sin bolig mer energieffektiv og at verdien av boligen/utleieprisen skulle bli høyere. Studier fra Europa[5b] viser at et trinn opp på skalaen for energimerking øker boligens verdi med 2- Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 32 av 80

33 4 %. Dette studiet inkluderer ikke Norge. Når det norske boligmarkedet blir roligere kan man forhåpentligvis se en effekt av energimerkingen Elsertifikater Elsertifikater har siden 1.januar 2013 vært en viktig del av fornybar-markedet i Norge og er et av de viktigste tiltakene for å nå målet om 67,5 % fornybar energi innen Elsertifikater blir utdelt til de som produserer fornybar energi. Ett sertifikat for hver fornybar MWh produsert. Dette selger kraftprodusentene og får en ekstra inntektskilde i tillegg til strømprisen. Kjøperne av elsertifikater er store forbrukere som er pliktig til å kjøpe en viss andel elsertifikater av forbruket sitt. Kvoteplikten i 2013 er 5 %. Det vil si at en elsertifikatpliktig med et forbruk på 1000 MWh, må kjøpe 50 elsertifikater. Kvoteplikten vil stige frem mot 2020 og vil da ligge rundt 20 %. Kraftselskap vil kjøpe elsertifikater på vegne av sine kunder og for en privatkunde utgjør elsertifikater rundt 1,1-1,3 øre/kwh i Oppvarmingsalternativer Oppvarmingstype Brennverdi Virkningsgrad energipris Elektrisk oppvarming 1 øre/kwh eldre oljekjel 10 kwh/l 0,75 øre/l moderne oljekjel 10 kwh/l 0,9 øre/l parafinkamin 9,5 kwh/l 0,75 øre/l vedovn 4 kwh/kg 0,6 øre/kg, pelletskamin 3 kwh/l 0,7 øre/l Figur 6-3:Viser makspris på ulike brensel i forhold til strømpriser inkludert nettleie.[11] Et eksempel vil være at visst strømprisen er 50 øre/kwh må oljeprisen være 375 øre/l eller lavere for at det skal være økonomisk å fyre med en eldre oljekjel. Eksempel på konvertering fra tradisjonell oppvarmingskilde til fleksibel løsning via vannbåren oppvarming med alternativ energibærer: De mest kjente løsningene: Varmepumpe luft til vann Varmepumpe grunnvann til vann Olje- og elkjel Biobrensel og elkjel Varmepumper luft til luft Panelovner og varmekabler Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 33 av 80

34 Vedfyring Eventuelt fjernvarme De nyere løsninger: Solvarme og elkjel Solvarme og gass- og elkjel Gassdistribusjon internt i huset til gassovner 7 ENERGISITUASJONEN I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal har hatt en utpreget høy vekst i elektrisitetsforbruket. Dette skyldes store utvidelser innen kraftintensiv industri, som står for en vesentlig andel av forbruket. På få år vil en få oppimot en fordobling av maksimallasten og mer enn en fordobling av årsforbruket. Fylket som for få år siden hadde en rimelig god balanse mellom forbruk og produksjon, er derfor i ferd med å få et betydelig effekt- og energimessig underskudd. Overføringsbehovet inn til fylket er derfor betydelig. Begrenset overføringskapasitet inn til fylket har i perioder medført anstrengte forsyningssituasjoner, særlig dersom tilsigene til kraftverkene i området er lavere enn normalt (f.eks. vinteren 2002/03, 2006 og 2010/11). Nye ledninger inn til fylket er vedtatt og vil gjøre forsyningssikkerheten bedre. 7.1 Dagens forbruk og produksjon Energi til stasjonære formål i Møre og Romsdal Det er innhentet statistikk for stasjonært energiforbruk for Møre og Romsdal fylke og på landsbasis for 2009 [19]. Det totale stasjonære energiforbruket i Møre og Romsdal i 2009 var på 10,3 TWh. I forbruket er det tatt med bruk/forbrenning fra primær næring, industri, fjernvarme, tjenesteyting og husholdning. 81 % av energioppdekningen er elektrisitet, mens gass, petroleumsprodukter og ved er andre vesentlige energikilder. Årsaken til det tilsynelatende store gassforbruket skyldes at energibærere brukt som råstoff også er med i denne statistikken og Tjeldbergodden utgjør ca. 90 % av gassforbruket. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 34 av 80

35 Figur 7-1 Det totale stasjonære energiforbruket på landsbasis fordelt på energibærere er vist i Figur 7.2 Figurene viser at Møre og Romsdal har et noe mindre innslag av alternative energikilder til elektrisitet, enn landet totalt. Dette forholdet skyldes i hovedsak at kraftintensiv industri står for en stor del av fylkets elektrisitetsforbruk, hele 43 % i I Norge sett under ett står kraftintensiv industri for 32 % av elforbruket. Kull og koks blir ikke benyttet her i fylket. Kategorien annet inneholder hovedsakelig søppelforbrenning. Figur 7-2 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 35 av 80

36 7.1.2 Elektrisitet til stasjonære formål i Møre og Romsdal Figur 7-3 viser totalt årsforbruk av elektrisitet inklusive kjelkraft, fordelt på ulike sluttbrukergrupper i Det totale forbruket var på 10,4 TWh. Kraftintensiv industri stod alene for 60 % av forbruket. Nest største sluttbrukergruppe, husholdning, stod for noe under 20 % av forbruket. Figur 7-3: Fordeling av totalt årsforbruk av elektrisitet i Møre og Romsdal på ulike sluttbrukergrupper Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 36 av 80

37 Dersom kraftkrevende industri utelates, blir kakediagrammet som vist i Figur 7-4. Hele kaken utgjør ca. 4,2 TWh og 40 % av det totale elektrisitetsforbruket. Nesten halvparten, 45 % av strømforbruket til alminnelig forsyning i Møre og Romsdal går til husholdningene. Figur 7-4: Fordeling av totalt årsforbruk (alminnelig forsyning) i Møre og Romsdal på ulike sluttbrukergrupper, Utvikling forbruk og produksjon Kraftforbruket i Møre og Romsdal har vært kjennetegnet av en utpreget høy vekst de siste årene. Figur 7-5 viser at økningen i hovedsak skyldes store utvidelser innen kraftintensiv industri [16]. I figur 7.5 vises også godt hvordan kraftunderskuddet har blitt større de siste årene. Figur 7-5: Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 37 av 80

38 7.1.4 Energibalanse og forventet utvikling Møre og Romsdal har rundt 120 MW høyere maksimallast enn den maksimale produksjonskapasiteten. I mange tilfeller av maksimallast vil ikke anleggene i området gå med full effekt og underskuddet vil være enda større. Underskuddet på årsbasis er rundt 4 TWh som tilsier at dekningsgraden i fylket er på 64 %. Den gjennomsnittlige overføringen inn til fylket er på 460 MW, mens ved tørrår vil dette behovet stige til 660 MW. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 38 av 80

39 Del II: Spesielt for Fræna kommune Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 39 av 80

40 8 SPESIELT OM ENERGIUTREDNINGEN FOR FRÆNA KOMMUNE Hvis det er innspill til utredningen for Fræna kommune, kan en ta kontakt med følgende personer: Navn Selskap Telefon E-post Per Joar Skeid Istad Nett AS Knut Ove Leite Fræna Kommune Tabell 8.1: Kontaktpersoner vedrørende lokal energiutredning for Fræna kommune Lokal energiutredning for Fræna kommune er lagt ut på Istad AS sine hjemmesider: 9 INFORMASJON OM FRÆNA KOMMUNE 9.1 Geografi Fræna kommune er en kystkommune. Geografisk dekker kommunen nesten hele Romsdalshalvøya ut mot Hustadvika. Fræna er rik på naturressurser. Arealet er på 367,5 km 2. Bosettingen er sprett. I det største tettstedet Elnesvågen med ca personer, finner vi kommunesenteret. Kommunen har en godt utbygd infrastruktur og gode offentlige og private tjenester. 9.2 Befolkningsutvikling Pr. januar 2013 bor det 9614 personer i Fræna kommune. Siden 2001 har det vært en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 0,5 %. Antall personer per husholdning er 2,4 i følge SSB. Det er gjort framskrivinger av folketallsutviklingen. Denne er basert på beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Pga. stor aktivitet i Fræna, er det her forutsatt at befolkningsveksten vil være noe høyere enn SSB s prognose. Figur 8.1 viser fremskrevne tall. For middels vekst anslår man at den årlige befolkningsveksten i Fræna vil være 0,5 %. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 40 av 80

41 Figur 9-1: Prognose for folketallsutviklingen 9.3 Næringsutvikling Fræna kommune har et variert næringsliv. Kommunen er den største landbrukskommunen i fylket og den største fiskerikommunen i Romsdal. Videre er Fræna også en viktig industrikommune med flere store, etablerte industribedrifter. Næringsutvikling i ulike former er et av hovedsatsings-områdene til Fræna kommune. Fræna kommune har en oppdatert arealdel av kommuneplanen, vedtatt I planen er det lagt ut byggeområder til bl.a. boliger og industri. Fjellene i Fræna inneholder mye kalkstein som blir nyttiggjort av en av de største industribedriftene i kommunen, Hustadmarmor AS. Tine Midt Norge har ei stor avdeling i Elnesvågen, der det blant annet blir produsert: Jarlsbergost, brunost og japanprim. Fræna er også hjemkommunen til dumperfabrikken Doosan Moxy AS. Mesteparten av produksjonen går til eksport. 9.4 Kommunale planer Fiskerinæringa er utpekt som et nasjonalt satsingsområde. Både gjennom lokale innspill og gjennom arbeidet med rullering av fylkesdelsplan for utbygging av fiskerihavner i Møre og Romsdal, er Harøysund havn et viktig satsingsområde. Det vil derfor i tiden som kommer være en sentral oppgave for kommunen å utvikle en samlet, enhetlig plan for Harøysund havn. Reguleringsplanene for Harøysund havn og Indre Harøy er nå ferdige. Kommunen har flere områder som er tilrettelagt for industri- og serviceutbygging. Interessen for disse områdene har vært varierende. Markedsføring av områdene, samt aktivt planlegging med tanke på etablering og clusterdanning vil være viktig for å stimulere til nyetableringer. Kommuneplanen sin arealdel er nå revidert og Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 41 av 80

42 nye areal er lagt ut til handel og industri. Fræna næringsforum er stiftet og kommunen har fått en viktig samhandlingspartner med hensyn til næringsutvikling. I 2000 fikk Fræna kommune utarbeidet en plan for å utnytte spillvarme fra Hustadmarmor AS til å drive et fjernvarmenett i Elnesvågen Sentrum. Det ble vurdert å plassere en energisentral i nærheten av Hustadmarmor. Denne planen er lagt bort inntil videre. Se også hjemmesiden til Fræna kommune for ytterligere informasjon om kommunen: Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 42 av 80

43 10 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM 10.1 Distribusjonsnett for elektrisitet i Fræna Kommune Hoveddelen av det stasjonære energiforbruket i Fræna kommune blir i dag dekket av elektrisitet. Istad Nett AS er områdekonsesjonær, eier og driver av kraftnettet i Fræna kommune. Figur 10-1: Distribusjonsnettet for elektrisitet i Fræna kommune Det er ingen kraftverk i kommunen. Derfor forsynes all elektrisk forbruk i kommunen gjennom ledningsnettet til Istad Nett. Sentrale deler av kommunen forsynes fra Haugli og Fræna transformatorstasjon. Nordre deler forsynes fra Fræna transformatorstasjon. Mindre deler i øst og sør forsynes fra hhv. Bolli- og Moldeli transformatorstasjon. Kraftnettet ut fra transformatorstasjonene består av et blandet 22 kv luft- og kabelnett med hovedvekt på luftnett. I sentrumsområdene av Elnesvågen er det i all hovedsak kabelnett, mens i mindre tettbygde strøk er det mest luftlinjer. 22 kv fordelingsnettet i Fræna kommune består av ca. 213 km luftlinje, 56 km kabelnett, og 358 nettstasjoner. Det er ingen kapasitetsproblemer i fordelingsnettet i kommunen i normal drift pr. i dag. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 43 av 80

44 Alder fordelingsnett I løpet av en tiårsperiode, fra begynnelsen av 1980-årene til begynnelsen av 1990-årene, er det foretatt en stor opprustning av høy- og lavspent fordelingsnett i kommunen. Kvaliteten på høyspentnettet i Fræna kommune er i dag bra og det er god leveringskvalitet i kommunen. Figur 10-2 viser alderssammensetningen på fordelingsnettet for elektrisitet i Fræna kommune. Figur 10-2: Alderssammensetning fordelingsnett for elektrisitet i Fræna vist grafisk. Vi gjør oppmerksom på at sammenhengen ikke gir et helhetlig bilde på tilstanden til nettet. Den gir heller ingen entydig indikasjon på reinvesteringen i nettet. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 44 av 80

45 Leveringspålitelighet Figuren nedenfor viser en grafisk fremstilling av leveringssikkerhet i kommunen. Det er skilt mellom planlagte og ikke-planlagte avbrudd. Mer detaljert informasjon finnes i vedlegg 2. I 2011 var tallet høyt på grunn av Dagmar i desember. Avbrudd i Istad Nett i Fræna Antall, varslet Antall, ikke varslet ILE, Varslet, MWh ILE, Ikke varslet MWh Figur 10-3: Avbrudd i strømleveransen til Fræna kommune. Ytre strøk har vært berørt av nettutfall grunnet lynoverspenning. Det er igangsatt analyse for å iverksette tiltak i nettet som kan bidra til mer robuste vern mot lynoverspenning. For å unngå kortvarige avbrudd, er det i 2007 gjort tiltak med spolejording av 22 kv høyspenningsnett i Fræna. Erfaringene med dette tiltaket er bra. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 45 av 80

46 Figur 10-4: Leveringssikkerhet Figur 10-4 viser leveringssikkerheten i kommunene i Istad-området sammen med Møre og Romsdal og Norge. Dette er andel levert energi i prosent av det som er ønsket levert. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 46 av 80

47 10.2 Forbruk av elektrisk energi Historisk elektrisitetsforbruk er hentet fra Istad Nett sitt kundeinformasjonssystem for årene. Statistikk over elektrisitetsforbruk er vist i figuren nedenfor. Hustad Marmor er ikke med i denne fremstillingen. Figur 10-5: Elektrisitetsforbruk inkl. utkoplbart forbruk i Fræna kommune [GWH]. *Det er foretatt en opprydning av forbrukskoder fra og med Dette er årsak til økning i forbruk for industri/bergverk. Figur 10-6: Viser hvordan elektrisitetsforbruket til alminnelig forsyning (Hustadmarmor er ikke med) i siste år fordeler seg på de ulike brukergruppene. Kjelkraft er ikke med siden dette ble faset ut i løpet av 2012 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 47 av 80

48 Hustadmarmor sitt industrielle forbruk utelates i figuren over da denne bedriften er medlem i Regionalt Kraftsystemutvalg, og deres forbruk analyseres i dette arbeidet. Figur??: 10-7: Energibruk per innbygger Figur 10-7 viser hvordan energibruken per innbygger er i Fræna kommune i forhold til Norge og Møre og Romsdal. Energibruken i denne sammenheng er elektrisitet brukt i husholdningene. Denne statistikken påvirkes mye av type bolig (leilighet eller enebolig) og temperaturen. [20] Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 48 av 80

49 10.3 Distribusjonsnett for gass i Fræna kommune Naturgass Møre AS har etablert LNG tank i samarbeid med Tine Midt-Norge. Fræna kommune er samarbeidspartner med tilrettelegging og tilpasninger i kommuneplan for utvidet bruk av gass. Det sees i sammenheng med at Hustadmarmor vurderer planer for gassbruk og at rørgass fra Ormen Lange kan føres inn til fastlandet til Elnesvågen med avgreining mot Harøysundet næringspark. Dette prosjektet er svært omstridt politisk har enda ikke fått en avklaring. Høsten 2004 ble det igangsatt større grunnarbeider i forbindelse med veitrase fra Eidem til Dale. Statens Vegvesen la i den forbindelse legge ny infrastruktur for veibelysning og Fræna kommune benytter synergi med gravearbeidet med å legge gassrør på strekningen. Denne strekningen er svært aktuell ved en fremføring til øvrige kommuner som Eide og Molde. I tillegg kan boligfelt i Dalelia og industriområder ved Dale være aktuelle avtagere. Fremføringen vil kunne bidra sterkt til nyttiggjøring av gass i rør på fastlandet i ytre Romsdal og deler av vestlige Nordmøre. Tankanlegget ved Tine Midt-Norge er dimensjonert til dette formålet, og ved fremføring av rørgass fra Nyhamna vil LNG tanken fjernes. Fræna kommune har fram til høsten 2005 forskuttert og stått bak utbygginga av gassrøranlegget i Elnesvågen. Beskrivelse av anlegget Gassrøret (160 mm) på strekningen Dalset til Eidem og ned til Tine Meierier pr. september 2005 ferdig trykktestet og klart til bruk. Strekningen er på 2546 m. Fra dette hovedrøret skal det være 2 greiner (63 mm rør): 1) Til ny sjukeheim, sør for riksvegen 2) Opp mot eksisterende sjukeheim denne greina deler seg i to undergreiner: ei mot Bøtunet og ei anna i retning Dalelia På den siste greina vil følgende bygg kunne kople seg på: Ungdomsskulen, Idrettshallen, Fræna Videregående skole (ikke avgjort), Sjukeheimen og Bøtunet. Gassnettverket skal forsynes fra LNG-tanken ved TINE meierier. Denne tanken har et driftstrykk på 4 bar. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 49 av 80

50 Figur 10-8: Distribusjonsnett for gass i Elnesvågen Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 50 av 80

51 Driftserfaringer Kommunen har flere års driftserfaring med anleggene og erfaringene så langt er positive. Etter mindre innkjøringsproblem (som er normalt) har anleggene fungert svært tilfredsstillende med få eller ingen driftsproblemer. Kommunen har en avtale med gassleverandøren som er tilfredstillende i forhold til alternative energibærere. Virkningsgraden på kjelene blir større ved gassfyring enn med oljefyring, samt at sørviskostnadane blir mindre. Det blir vesentleg mindre sotdannelse i kjelen som igjen fører til bedre overføring av tilført energi. Det er også et viktig element at ein får redusert utslipp av CO2. Kommunens planer Det er gitt politiske signal fra myndighetene om at det i fremtida vil bli forbudt å benytte olje som energikilde i fyringsanlegg. Fræna kommune ligg dermed i forkant av utviklinga på dette området. Kommunen har også beslutta at den nye sjukeheimen (4000 m 2 gulvflate) skal ha gass som en av to aktuelle enegikilder i fyringsanlegget. Fræna kommune har inngått en avtale med Naturgass Møre om bruk av gass til oppvarming av de kommunale byggene som har vannboren varme. Avtalen legger til grunn et energibruk på 2,5 GWh (energi til ny sjukeheim kommer i tillegg). Det er også mulig at nytt forretningsbygg i sentrum vil ta i bruk gass som energikilde. Det er allerede klart at det er private huseiere som vil ta i bruk gassen. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 51 av 80

52 10.4 Utbredelse av vannbåren varme for oppvarming Hustadmarmor AS og Fræna kommune har utarbeidet et skisseprosjekt for utbygging av Fjernvarme i Elnesvågen, basert på spillvarme fra Hustadmarmor. I denne rapport fra 2000 [Feil! Fant ikke referansekilden.], har prosjektet estimert behovet for energi og effekt for å varme opp forretningseiendommer og offentlige bygg i Elnesvågen. Eventuelle boligfelt i tilknytning til Elnesvågen kunne også vurderes tilknyttet. Tallmaterialet for beregning av energi og effektbehov er fra 2000: Eiendom Nominelt effektbehov Energibehov kw MWh Fræna Vid skole Fræna U-skole Frænahallen Fræna Helsesenter Forretningseiendom senter Institusjonsbygg for eldre Privat forr. eiendom Privat forr. eiendom Kulturhus Samlet behov Tabell 10.1: Potensial for vannbåren varme i Elnesvågen Øvrige deler av Fræna kommune har noe spredt bebyggelse med vannbåren varme, som i Bud, Farstad og Hustad. I Fræna kommune viser tallene fra folke- og boligtellingen i 2001 at 153 av 3483 boliger har vannbåren varme. Dette er ca. 4,4 % av alle boliger bygget mellom 1901 og Sum Total ,4 % Tabell 10.2: Boliger med vannbåren varme i Fræna kommune. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 52 av 80

53 10.5 Energiforbruk fordelt på ulike energibærere SSB har gjort beregninger for alminnelig energibruk i kommunene og Istad har data for bruken av all elektrisitet i kommunene. Tallene fra SSB bør leses med forsiktighet og kan ha store feilmarginer. Tallene for elektrisitet er sikker data. Beregningsmetodene til SSB forbedres fra år til år og forbruket fra 2005 kan godt være justert siden Årets statistikk kan derfor være noe foskjellig fra tidligere år. Tallene fra SSB er ikke temperaturkorrigerte. Total energibruk i Fræna kommune uten Hustad Marmor. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 53 av 80

54 Videre fremstilles det hvordan energien fordeles mellom ulike sektorer i samfunnet. Denne fordelingen er fra Figur 10-10: Elektrisitet Figur 10-9: Gass Figur 10-11: Bensin og parafin Figur 10-12: Diesel-, gass-, og lett fyringsolje: Tungolje og spillolje blir bare brukt til skipsfart og ved, treavfall og avlut blir bare brukt i husholdningene. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 54 av 80

55 11 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I FRÆNA KOMMUNE Energibruk påvirkes av faktorer som priser og tilgjengelighet på ulike energikilder, befolkningsvekst, verdiskapning, klima og holdninger til miljø. Forventet energibruk beregnes ved framskriving av folketall og forventet energibruk per innbygger. De senere årene har det vært høye priser på elektrisitet i vintermånedene og fokuset på alternative oppvarmingskilder har økt betraktelig. Energiøkonomisering blir mer aktuelt og staten legger mer press på bedrifter til å tenke fornybart. Kommunene har en viktig rolle i overgangen til mer fleksible og miljøvennlige energikilder. Energifleksibilitet er å kunne anvende forskjellige energikilder avhengig av priser, tilgjengelighet og miljøhensyn. Kommunen bør være nytenkende i energispørsmål og gå foran som et eksempel i regulering av egen bygningsmasse. Å finne gode energiløsninger når kommunale bygg restaureres eller bygges kan være inspirerende for andre og det skapes gode holdninger til energiøkonomisering. Kommunens energi- og klimaplan et verktøy for tett oppfølging av energi- og klimapolitikken i kommunen, som vil bidra til forutsigbarhet for næringsaktørene, leverandører og innbyggere Forventet utvikling av etterspørsel etter ulike energikilder Elektrisk Energi Historisk utvikling Fræna kommune God forbruksstatistikk for kommunen finnes fra år På grunn av de høye strømprisene i 2002/03 var det en relativt kraftig nedgang i elektrisitetsforbruket disse årene. Fra 2005 til 2006 ble el-forbruket redusert med 1,4 %. Forbruket av elektrisk kraft ble redusert med 7,8 % i perioden Gjennomsnittlig årlig endring pr. innbygger var -1,4 %. Disse tallene sammen med statistikk for hele landet og kunnskap om lokale forhold, danner grunnlaget for framskrivning av elektrisitetsforbruket. Framskriving for Fræna kommune Ved framskriving av energibehov tas følgende forutsetninger: SSBs prognose for middels befolkningsvekst benyttes Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger holdes konstant Forbruket innen industrien er uavhengig av befolkningsvekst og endres ikke Det tas ikke hensyns til eventuell ny industri som etableres eller nye energikilder som brukes. Likevel kan resultatet være en pekepinn på hvordan utviklingen vil gå uten ENØK-tiltak fra kommunens side. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 55 av 80

56 Figur 11-1: Prognose for fremtidig elektrsitetsbehov i Fræna kommune Figur 11-2: Strømforbruk i GWh i 2030 med henholdsvis middels, lav og høy vekst. Det er likevel forventet at det blir større innslag av fornybare energikilder i fremtiden. En framskriving med den forutsetning at alle nye innbyggere eller et tilsvarende antall bruker varmepumpe til oppvarming får et annet utfall: Elektrisitetsforbruket i husholdningene i Fræna er 76,09 GWh. 78 % antas å gå til oppvarmingsformål. Dette utgjør 59,4 GWh 6257,9 kwh per person til oppvarming. Ved middels vekst i vil det være rundt innbyggere i Fræna i Dette utgjør en differanse på ca Visst de reduserer sitt forbruk til oppvarming til 1/3 av dette blir det 2065 kwh per person. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 56 av 80

57 1600*2065 kwh = 3,3 GWh 1600*6257,9 kwh = 10 GWh Dette utgjør en differanse på 6,7 GWh. Forbruket vil vanligvis legge seg til de mest kristiske timene i døgnet og til de mest kritiske dagene i året. En slik belastning vil redusere forsyningssikkerheten til området uten nye investeringer. Figur 11-3: Fremtidig elektrisitetsbehov i til oppvarming av bolig. Figur 11-3 viser hvor mye strøm som går til oppvarming i de ulike scenariene. Disse prognosene må leses med stor forsiktighet. Hvilken rolle gass vil spille i Fræna er enda usikker og befolkningsveksten antas å være høyere en antatt fra SSB Gass Energibehovene som i dag dekkes av elektrisitet og eller olje, kan blant annet konverteres til gass. Med tanke på miljøaspektet kan gass være positivt som alternativ til oljeforbrenning. Anlegg av en viss størrelse som bruker større energimengder for oppvarming, kan ved vannbåren oppvarming også dra nytte av fleksibilitet mellom alternativene.. Boligfelt i omegn bygges ut med gass for oppvarmingsformål. Fræna kommune ligger strategisk plassert med hensyn til logistikk og transportsystemer for å nå potensielle kunder Når det gjelder framtidig bruk av gass i Fræna kommune, er det mulig at en del næringskunder vil gå over til å bruke gass, da det ble lagt gassrør fra Eidem til Dale Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 57 av 80

58 Bruk høsten Som nevnt i kapittel 10.2, har Naturgass Møre høsten 2004 bygd et LNG-anlegg ved Tine Meierier i Elnesvågen. Den nye sjukeheimen skal ha gass som en av to aktuelle energikilder i fyringsanlegget. I tillegg vil de kommunale byggene som har vannboren varme i sentrum av Elnesvågen, gå over til å bruke gass. Noen private huseiere vil også komme til å ta i bruk gassen.. Bedriften Hustad marmor vurderer å ta i bruk gass fra Ormen Lange til sin virksomhet. Det er antydet at bedriften kan få en omfattende bruk av gass dersom de mest ekspansive alternativene realiseres. Hvilke løsninger som velges vil i stor grad være avhengig av leveringsbetingelsene som gis ved lokal gassbruk. Planene til Hustadmarmor forutsetter etablering av gassrør fra Nyhamna til Hustadmarmor Totalt energibruk Totalt energibruk er vanskelig å framskrive, men en generell trend er at andel av fornybare kilder øker på grunn av tilrettelegging fra myndighetene. I tillegg legges det mer press på å kutte bruken av fossilt brensel. Oljekjel vil med tiden forbys og myndighetene oppfordrer derfor å skifte energikilde mens enova støtter tiltak Forventet utvidelse av eksisterende infrastruktur Elektrisitet Kraftnettet i Fræna har en høy leveringssikkerhet. Nettet utvikles i henhold til kraftsystemplan. Målet for områdekonsesjonæren er å ha trygg levering uten unødvendige investeringer. Dette krever et godt samarbeid mellom Istad Nett AS og Fræna kommune, der blant annet utbyggingsplaner blir lagt fram. Planlagte forbedringer i kraftnettet er reinvestering i 132 kv-ledningene Årødal-Fræna, Bolli- Fræna og Årødal-Moldeli. Det trengs muligens fornying av flere 132 kv-strekninger, men dette er ikke kartlagt enda. I Kraftsystemutredningen som ligger på Istad s hjemmesider finnes det mer utfyllende informasjon om kraftnettet Forventet etablering av nye energianlegg Distribusjonsnett for gass, gassrør Naturgass Møre AS har etablert LNG tank i samarbeid med Tine Midt-Norge. Fræna kommune er samarbeidspartner med tilrettelegging og tilpasninger i kommuneplan for utvidet bruk av gass. Det sees i sammenheng med at Hustadmarmor vurderer planer for gassbruk og at rørgass fra Ormen Lange kan føres inn til fastlandet til Elnesvågen med avgreining mot Harøysundet næringspark Industrianlegg ved Eidem, Industrikraft Møre Industrikraft Møre har 1.desember 2006 sendt inn søknad om konsesjonssøknad for et gasskraftanlegg som vil produsere 3,5 TWh (milliarder kwh) elektrisk kraft per år. Det tilsvarer 3 % av Norges samlede elektrisitetsproduksjon. Forbruket av gass vil også representere ca. 3 % av den gassmengden som er planlagt eksportert fra Ormen Lange Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 58 av 80

59 til utlandet gjennom Langeled. Gasstilgangen er planlagt ved å etablere fjordkryssing fra Nyhamna til landtak ved Levran videre til Eidem. I forbindelse med gasskraftverket planlegges fabrikk for fremstilling av kjemisk kalk av CO2, som er et fortrinn i prosjektet forbindelse med forbrenning av gass for elektrisitetsproduksjon, og fabrikk for LNG produksjon. Ifølge Naturgass Møre kan det være gunstig å lokalisere fabrikk for LNG produksjon i Midt-Norge, grunnet økt etterspørsel i regionen. Under vises nøkkeltallene for et industrielt 450 MW combined cycle anlegg: Installert kapasitet: 450 MW Antall timer i produksjon: 8300 timer Elektrisitetsproduksjon: 3,7 TWh (tilsvarende forbruket til boliger) Gassforbruk: ca. 600 millioner Sm3 Virkningsgrad: ca. 58 % CO2 utslipp uten CO2-fangst: 1.2 millioner tonn Potensiell CO2 fangst til deponering/eor: 1 millioner tonn Den 8. april 2008 påklaget Industrikraft Møre NVE sitt avslag inn til Olje- og energidepartementet (OED). I klagen framgår det at Industrikraft Møre argumenterer for at det foreligger saksbehandlingsfeil i tillegg til materielle feil. OED ga den 20. august 2009 Industrikraft Møre medhold i klagen på NVE sitt vedtak om avslag på energikonsesjon. Konsesjonen forutsetter CO2-håndtering fra dag én. Saken oversendes nå NVE som vil fatte nytt vedtak. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 59 av 80

60 11.4 Kommunale planer Fræna kommune publiserte i 2012 en Energi- og klimaplan etter Enovas retningslinjer og egne ønsker. Målene Fræna kommune ønsker å oppnå er: - Fræna kommune skal redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg med minimum 10 % innen 2017 i forhold til Fræna kommune skal bidra til at elektrisitetsbruken i husholdninger og tjenesteyting reduseres med minimum 5 % innen 2017 i forhold til Fræna kommune skal arbeide for realisering av fornybare energiløsninger på en måte som tar hensyn til natur, miljø og samfunn. - Klimagassutslippene per innbygger i Fræna kommune skal reduseres med minimum 10 % innen 2017 i forhold til 2010-nivå. - Fræna kommune skal bidra til en økt bevissthet og kunnskap omkring energiog klimaspørsmål. På grunn av lite tilgjengelig materiale er det vanskelig å si hvor langt kommunen har kommet i å nå målene sine. Elektrisitetsbruken i 2010 var 126,33 GWh og i 2012 var den 135,56 GWh. Dette er en økning på over 7 %. I 2010 brukte husholdningene i Fræna kommune 71,31 GWh og i 2012 var forbruket 76,09 GWh. Dette forbruket er temperaturkorrigert og er en stigning på 6,7 prosent. I 2009 slapp Fræna kommune ut tonn CO2-ekvivalenter og 136 tonn NOx. CO2- utslippet kommer i all hovedsak fra jordbruk og veitrafikk med utslipp på henholdsvis tonn tonn. NOx-utslippet skyldes i hovedsak veitrafikk og mobil forbrenning med som samme står for 128 tonn av utslippet Boligbygging Fræna kommune har i sin plan «Bustadbyggeprogram » nevnt de prioriterte områdene for utbygging. Boligfeltene i prioritert rekkefølge er Hustad, Korsmyra/Gjerde (B8), Dalelia 3, Malmefjorden (B23), Farstad, Tornes (B15), Lauvåsen og Elnestangen. Det er planlagt 2 private felt på Haukås og 1 felt i søre Fræna. Detaljert informasjon finnes her [21] Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 60 av 80

61 Offentlige bygg Fræna kommune har etablert egen Enøknemd som har til formål å drive med enøkarbeid i kommunen. I regi av Enøknemda er det satt i verk energiadministrasjon i kommunale bygg i 2003, med system som overvåker elektrisitetsforbruk og olje. I sak 0068/2003 er det investert ca kroner i tiltak, med beregnet tilbakebetalingstid på 2,5 år. Innsparingspotensialet er ca kwh/år. Siden arbeidet ble startet opp har forbruket innen tjenesteytende sektor gått kraftig ned i kommunen. Kommunen melder selv at enøk-arbeidet har spart dem 1000 MWh. Figur 11-4: Figur 11-4 viser hvordan utviklingen av elektrisitetsforbruk har vært i tjenesteytende sektor. Disse tallene er temperaturkorrigerte. Private bygg er også med i denne statistikken, og nybygg eller nye og nedlagte virksomheter er ikke tatt med i beregningene. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 61 av 80

62 Figur 11-5: Energibruk i utvalgte kommunale bygg Figur 11-5 viser utviklingen i enkelte kommunale bygg. Disse tallene er ikke temperaturkorrigerte. Årsaken til svingningene kan være mange, blant dem mer effektiv bruk. Utetemperatur påvirker i stor grad og i tillegg kan strømmåleren inkludere en større eller mindre brukergruppe enn tidligere. Kjelkraft er ikke inkludert Utvikling innen næringsvirksomhet Naturgass Møre AS, har gjennomført reguleringsplanarbeid for gassrørtraseen fra Levran( ca.1 km.nord for Tornes sentrum) til Håset i Elnesvågen. Dette med utgangspunkt i gasstilførsel til en LNG fabrikk, et planlagt gasskraftverk i regi av Industrikraft Møre AS/Sargas AS, Hustadmarmor AS og TINE Meierier. Videre skal rørgassen distribueres til lokalt bruk til oppvarming i kommunale bygg og eneboliger i Elnesvågen. De nye gass-fergene på Moldefjorden, skal forhåpentligvis også få sin gasstilførsel fra den planlagte LNG fabrikken i Elnesvågen. Industrikraft Møre AS /Sargas AS, har konsesjonssøkt et gasskraftverk på 450 MW i Elnesvågen. Hustadmarmor AS, ser også på mulighetene for å ta i bruk naturgass i sin produksjon i forhold til nye produkter. TINE Meierier, har allerede fått på plass et LNG -anlegg på Eidem i Elnesvågen. Dette til erstatning for olje. Erfaringene har vært svært gode. Ved en eventuell realisering av gassrørledningen fra Nyhamna vil en også der gå over til rørgass. Fræna kommune, har allerede erstattet olje med naturgass til oppvarmingsformål i kommunale bygg. Den nye sjukeheimen i Elnesvågen som skal settes i drift fra årsskiftet 2007/ 2008 vil også ta i bruk naturgass til oppvarmingsformål. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 62 av 80

63 Nye muligheter ved tilgang på naturgass. Tilgang på naturgass i Elnesvågen og omegn vil gi nye muligheter for gassbasert næringsutvikling og vannbasert oppvarming for både bedrifter og boliger. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 63 av 80

64 Alternative løsninger for energiforsyning 11.5 Utnyttelse av lokale energiressurser Naturgass Industrikraft Møre AS / Sargas AS [Feil! Fant ikke referansekilden.] Industrikraft Møre AS eies av Tafjord Kraft AS, Norsk Mineral AS og Hustadmarmor AS. I 2011 kjøpte Sargas AS rettighetene til å overta 89% av aksjene i Industrikraft Møre. Hustadmarmor AS disponerer aktuelle arealer og har en god lokalisering i forhold til innmating av kraft. Bedriften har dessuten et potensielt behov for CO2 til prosesser som allerede drives av OMYA, som er det internasjonale konsernet bedriften tilhører. Møre og Romsdal står i dag overfor utfordringer med et stort og sterkt økende kraftunderskudd. Kraftunderskuddet er en trussel mot forsyningssikkerheten til både husholdninger og næringsliv. Kraftunderskuddet gir også store overføringstap. I dag er Møre og Romsdal det fylket som har størst overføringstapet i landet. I 2006 var kraftunderskuddet i Møre og Romsdal på 4 TWh (milliarder kwh), økende til 6 TWh innen Denne elektrisiteten kan enten produseres lokalt, overføres fra andre deler av landet eller importeres fra utlandet. Statnett sier at situasjonen er kritisk, og mener Romsdal er det beste stedet for ny gassbasert kraftproduksjon i Norge. Det er et absolutt krav at krafttilgangen, enten den kommer fra lokal produksjon eller import, må ha lang brukstid. Med dette menes tilgang på stabil kraft til industrielle prosesser som går døgnet rundt, året rundt (brukstid på over 8000 timer årlig). Et industrikraftverk med CO2 fangst, basert på lokal gass fra Ormen Lange vil bidra til å løse kraftproblemet. Knyttet opp til industriproduksjonen til Hustadmarmor vil slik kraftproduksjon ha klare miljømessige gevinster i forhold til et tradisjonelt gasskraftverk uten CO2 håndtering. Ved siden av ønsket om lokal utnyttelse og økt verdiskapning basert på de enorme gassressursene i området, ser en for seg en kombinasjon av miljømessige og økonomiske fordeler. Ved å knytte prosjektet til en stor industribedrift som Hustadmarmor, som har behov for en del av kraften, åpnes det for utnyttelse av gass og spillvarme fra kraftverket i nye industrielle prosesser. Prosjektet vil medføre en gassrørledning fra Nyhamna til fastlandet. Dette skaper store muligheter for ytterligere utnyttelse av gass i området. Industrikraft Møre møter utfordringene og kravene knyttet til miljø: Lokal selvforsyning av kraft representerer alene inntil 20 % reduksjon av CO2- utslippene i forhold til importert kraft. Bruk av spillvarme vil øke den totale utnyttelsen av energien i gassen. Lokal produksjon av LNG kan realiseres, i nær tilknytning til kraftverket og rørføringen over Frænafjorden. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 64 av 80

65 I tilknytning til prosjektet fremmes det forslag om utviklingsprosjekter for CO2-fangst og lagring, med dette vinner en verdifull erfaring og kompetanse. Bruk av CO2 som råvare i Hustadmarmor sin fremtidige produksjon kan være en løsning, eller lagring og frakt på skip til avtakere. Det fremmes forslag om utviklingsprosjekt der biprodukter fra Hustadmarmors produksjon brukes til reduksjon av lokale NOX utslipp. Fræna er en meget gunstig lokalisering i forhold til gasstransport fra Nyhamna, og på grunn av at en vil dekke det store behovet for sikker kraftforsyning til Ormen Lange anlegget og Hustadmarmor. Gassnova SF har fått i oppdrag å se på muligheten for å realisere fullskala CO2- håndtering utover prosjektet på Mongstad. Som en del av dette arbeidet er det fremforhandlet avtaler med aktører for gjennomføring av mulighetsstudier. Olje- og energidepartementet har imidlertid bedt Gassnova om å avvente signering. Nærmere avklaring vil komme i god tid før vedståelsesfristens utløp 1. november. Prosjektet i Elnesvågen kan inngå i denne studien Småkraftpotensial for Fræna kommune: Tabell 11.1: viser småkraftressurser for Fræna kommune. Disse er fordelt i kategori 1-5, i henhold til NVE sin inndeling, se vedlegg 1. Kategori Antall Midlere årsproduksjon [GWh/år] Beregnet installasjon [kw] 2 1 2, , , SUM 6 19, Tabell 11.1: Småkraftpotensialet i Fræna kommune Malmedalselva anslås til utbyggingskostnad på ca. 2,08kr/kWh. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 65 av 80

66 Malmedalselva, øvre Figur 11-6: Lokalisering av småkraft i Malmedalselva Navn Utbyggingspris Midlere årsprod. Beregnet inst. Utbyggingskostn. [kr/kwh] [GWh/år] [kw] [1000 kr] Malmedalselva 2,08 5, Tabell 11.2: Småkraftpotensialet i Fræna kommune Eksemplet er gunstig økonomisk for småkraftutbygging. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 66 av 80

Lokal energiutredning. Eide Kommune

Lokal energiutredning. Eide Kommune Lokal energiutredning Eide Kommune 2013 Sammendrag Verden står over store klimautfordringer og forandring må skje på lokalt plan. Norge importerer kullkraft fra Europa og en omlegging av forbruket vårt

Detaljer

Lokal energiutredning. Gjemnes Kommune

Lokal energiutredning. Gjemnes Kommune Lokal energiutredning Gjemnes Kommune 2013 Sammendrag Verden står over store klimautfordringer og forandring må skje på lokalt plan. Norge importerer kullkraft fra Europa og en omlegging av forbruket

Detaljer

Lokal energiutredning. Molde kommune

Lokal energiutredning. Molde kommune Lokal energiutredning Molde kommune 2013 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2012 var 375 GWh, hvor husholdningene stod for 182 GWh og tjenesteytende brukte 158 GWh. Molde kommune har satt et mål om å

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning. Aukra Kommune

Lokal energiutredning. Aukra Kommune Lokal energiutredning Aukra Kommune 2013 Sammendrag Verden står over store klimautfordringer og forandring må skje på lokalt plan. Norge importerer kullkraft fra Europa og en omlegging av forbruket vårt

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Eide kommune ISTAD NETT AS 2008 Sammendrag Energiforbruket i Eide kommune i 2005 var 54,7 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 41,2 GWh, og stod dermed for 75 % av det totale

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Gjemnes kommune ISTAD NETT AS 2007 Sammendrag Energiforbruket i Gjemnes kommune i 2005 var 46,7 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 36,1 GWh, og stod dermed for ca. 77

Detaljer

Lokal energiutredning. Molde kommune

Lokal energiutredning. Molde kommune Lokal energiutredning Molde kommune 2009 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2008 var 392 GWh, hvor husholdningene stod for 50%, tjenesteyting for 40% og industri/primærnæring for 10%. Elektrisitetsforbruket

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal energiutredning. Eide kommune

Lokal energiutredning. Eide kommune Lokal energiutredning Eide kommune 2011 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2010 var 43,8 GWh, hvor husholdningene stod for 56 %, tjenesteyting for 22 % og industri/primærnæring for 21%. Elektrisitetsforbruket

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Lokal energiutredning. Fræna kommune

Lokal energiutredning. Fræna kommune Lokal energiutredning Fræna kommune 2011 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2010 var 124,84 GWh utenom Hustadmarmor, hvor husholdningene stod for 57%, tjenesteyting for 22% og industri/primærnæring for

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Lokal energiutredning. Midsund kommune

Lokal energiutredning. Midsund kommune Lokal energiutredning Midsund kommune 2011 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: 71 21 36 00 Side 2 av 80 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2010 var 25,37 GWh, hvor husholdningene stod for

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Høring Energi- og miljøkomiteen

Høring Energi- og miljøkomiteen Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Forretningsutvikler i Boligenergi AS Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer