Risiko- og sårbarhetsanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risiko- og sårbarhetsanalyse"

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord

2 Revisjon: J3 J Endelig versjon ToAHe KHMe ToAHe B For kommentar hos brannsjefgruppen ToAHe KHMe ToAHe A For intern gjennomgang ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 11, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 155

3 Revisjon: J3 Innhold 1 Introduksjon Bakgrunn og mål Forutsetninger Krav til brannvesenets beredskap og innsats Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Styrende dokumenter og begreper Arbeidsprosessen 9 2 Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats Krav til innsatstid Dimensjonering og lokalisering Vaktlag og støttestyrke Vaktberedskap Overordnet vakt 15 3 Beskrivelse av analyseobjektet Geografisk avgrensning og beskrivelse av kommunene Brannstasjoner/depot og bemanning Utrykningsstatistikk Fremtidige utfordringer 22 4 Metode Innledning Fareidentifikasjon Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Utvelgelse av dimensjonerende hendelser og utarbeidelse av scenarier Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 26 5 Sårbarhetsvurdering Generelle sårbarhetsforhold Sårbarhet brannvesenene 28 6 Fareidentifikasjon og etablering av dimensjonerende hendelser/scenarier Fareidentifikasjon Vurdering av risiko Dimensjonerende hendelser og grunnlag for utvelgelse av scenarier Valg av scenarier Side 3 av 155

4 Revisjon: J3 7 GIS-analyse - nåværende og fremtidig brannstasjonsstruktur Datagrunnlag Grunnlag innsatstid FKB-Vegnett Tettsteder Kommuneplan og kommunedelplan Resultater GIS-analyse Dagens situasjon Risikoobjekter 1 minutter eksisterende stasjoner Tettsteder 2 minutter eksisterende stasjoner Fremtidige boligområder 2 minutter eksisterende stasjoner Fremtidige næringsområder over 5 kvm 1 minutter eksisterende stasjoner Resultater GIS-analyse fremtidig situasjon Vurderingsgrunnlag Sammenfattet 42 8 Konklusjon og tilrådninger 44 Vedlegg 1 Scenarier 48 Vedlegg 2 Utrykningsstatistikk i perioden Vedlegg 3 Grunnlag for utvelgelse av scenarier 112 Vedlegg 4 - Vurdering av risiko for 146 objekter/områder 117 Vedlegg 5 Kart Side 4 av 155

5 Revisjon: J3 Sammendrag Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira, Vindafjord kommuner har utarbeidet en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for ett felles brann- og redningsvesen. ROS-analysen omfatter uønskede hendelser som faller inn under brannvernets ansvarsområde. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø og samfunnsverdier. En del av denne analysen innbefatter også å identifisere dimensjonerende hendelser og å beskrive scenarier for konkrete objekter, herunder indentifisering av risikoreduserende tiltak. Som et grunnlag for ROS-analysens vurdering av brannstasjonsstruktur, og som et ytterligere grunnlag for utvelgelse av objekter til scenariene, er det også gjennomført en GIS-analyse. Arbeidet med ROS-analysen er gjennomført som et prosjekt med Norconsult som prosessleder i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av brannsjefene i nevnte kommuner. Brannsjefene og deres medarbeidere har bidratt med sin lokalkunnskap inn i prosjektet. Norconsult har også deltatt i møter med prosjektgruppen underveis. Det er for den foreslåtte brannregionen gjennomført en fareidentifikasjon med identifisering av 34 hendelser og en risikoanalyse av 146 relevante objekter. Basert på risikoanalysen er det valgt ut 17 dimensjonerende hendelser og utarbeidet scenariobeskrivelser av utvalgte objekter/områder som omfattes av de dimensjonerende hendelsene. Det er i tillegg vurdert relevant sårbarhet i regionen. GIS-analysen er basert på innsatstid og viser dekning for eksisterende stasjonsstruktur og har gitt grunnlag for vurdering av fremtidig stasjonsstruktur med 6 alternative forslag til ny hovedstasjon for den foreslåtte brannregionen. Resultatene gir ikke grunnlag for en entydig tilrådning knyttet til valg av fremtidig stasjonsstruktur, men de beste alternativene er vurdert i kapittel 8. Her finnes også forslag til bemanning og sentrale risikoreduserende tiltak, basert på scenariene og sårbarhetsvurderingen. En naturlig tilrådning for det nye foreslåtte brannvesenet vil i startfasen være å beholde eksisterende stasjonsstruktur, stasjonsbemanning og etablere en ny felles administrasjonsavdeling som tar dette arbeidet videre Side 5 av 155

6 Revisjon: J3 1 Introduksjon 1.1 BAKGRUNN OG MÅL Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira, Vindafjord kommuner har utarbeidet en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for ett felles brann- og redningsvesen. ROSanalysen omfatter uønskede hendelser som faller inn under brannvernets ansvarsområde. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø og samfunnsverdier. En del av denne analysen innbefatter også å identifisere dimensjonerende hendelser og å beskrive scenarier for konkrete objekter, herunder indentifisering av risikoreduserende tiltak. Som et grunnlag for ROS-analysens vurdering av brannstasjonsstruktur, og som et ytterligere grunnlag for utvelgelse av objekter til scenariene, er det også gjennomført en GIS-analyse. 1.2 FORUTSETNINGER Følgende forutsetninger er lagt til grunn: ROS-analysen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord slik de fremstår per primo 215 med befolkning, næring, infrastruktur, institusjoner, industri, samt forebyggende tiltak og beredskap. Det er også lagt til grunn sentrale fremtidige endringer som vil påvirke risikoforhold i regionen. GIS-analysen er basert på informasjon og kartdata som foreligger per primo 215 om eksisterende forhold og planlagte forhold knyttet til fremtidige bolig- og næringsområder. Krav til innsatstider slik de er gitt i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Det er i GIS-analysen lagt til grunn oppgitte fartsgrenser fra FKB-Vegnett og en klargjøringstid på 9 sekunder for kasernert mannskap og 3 sekunder for mannskap med hjemmevaktordning (i tråd med føringer i nødnettprosjektet). Analysen omfatter ikke vurdering av sammenfallende (samtidige og uavhengige) hendelser. Slike hendelser kan oppstå, men alle kombinasjoner av de ulike hendelsene kan ikke analyseres. 1.3 KRAV TIL BRANNVESENETS BEREDSKAP OG INNSATS Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernlovens 11 sier at brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker Side 6 av 155

7 Revisjon: J3 b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. I 15 heter det i første ledd at: Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskriften stiller blant annet krav til bemanning, vaktordninger og innsatstid. Bemanningen skal ivareta forebyggende arbeid og forskriftens krav til innsatsstyrke og vaktordninger. Størrelsen på tettsteder i kommunene sammen med risiko og sårbarhetsanalyser, samt eventuelle tilleggsoppgaver kommunen pålegger brannvesenet, er bestemmende for dimensjoneringen av innsatsstyrken. 1.4 STYRENDE DOKUMENTER OG BEGREPER Tabell Styrende dokumenter og veiledninger Ref. nr.: Beskrivelse Dato Utgitt av Brann- og eksplosjonsvernloven 22 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 22 Justis- og beredskapsdepartementet 23 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) NS 5814:28 Krav til risikovurderinger 28 Standard Norge Storulykkeforskriften 25 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 1). FOR Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser 21 Kommunal- og regionaldepartementet 1994 DSB Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 211 DSB Side 7 av 155

8 Revisjon: J3 Ref. nr.: Beskrivelse Dato Utgitt av N5 Vegtunneler Hb Statens vegvesen Tunnelsikkerhetsforskriften 27 Samferdselsdepartementet Tabell Begreper Begrep ROS-analyse Fare Uønsket hendelse Sårbarhet Risiko Sannsynlighet Konsekvens Samfunnsfunksjon Samfunnsverdi Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak (beredskapstiltak) Risikoreduserende tiltak Beredskap Brannsjef Beskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. En hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier. En kommunes manglende evne til å motstå virkningen av hendelser, og til å gjenopprette normaltilstand etter hendelser. Uttrykk for den fare som uønskede hendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for- og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Uttrykkes som hendelsesfrekvens, dvs. hvor ofte (i gjennomsnitt) en hendelse vurderes å kunne inntreffe i fremtiden når erfaring og nye trender legges til grunn. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. De funksjonene som drifter samfunnet, og som samfunnet er svært avhengig av for å fungere. Materielle og immaterielle verdier som er til nytte for fellesskapet, slik som infrastruktur, rekreasjon, sysselsetting, kulturminner, omdømme og trygghetsfølelse. Tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer. Tiltak som reduserer omfanget av en hendelse når den har inntruffet. Dette kan være administrative tiltak som beredskapsplanverk, fysiske tiltak (f.eks. flomsikring) eller kompetansetiltak (kurs, øvelser). Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av uønskede hendelser. Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet iht. brann- og eksplosjonsvernloven Side 8 av 155

9 Revisjon: J3 Begrep Brannvernregion Beskrivelse To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. Innsatsstyrke Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Minst 4 mannskaper av en minste innsatsstyrke på 16 mannskaper pluss eventuell støttestyrke skal utgjøre en førsteinnsatsstyrke. Denne forventes å være i stand til å iverksette effektiv og sikker redning/slokking/begrensning i en "liten" brann eller ulykke. Innsatstid Kasernert vakt Dreiende vakt Overordnet vakt Utrykningsleder Røyk-/kjemikaliedykker Særskilt brannobjekt Tettsted Vertskommunemodellen Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Personell i vakt på brannstasjonen. Roterende vaktordning for ikke kasernerte mannskaper. Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Leder av førsteinnsatslaget som leder brannvesenets innsats inntil brannsjef eller overordnet vakt overtar ledelsen. Personell som har gjennomgått en kvalifiserende utdanning etter læreplaner fastsatt av departement/direktorat. Utdanningen må gi personell minst de samme kvalifikasjoner som ordinær grunnutdanning ved Norges Brannskole. Kompetansen må vedlikeholdes gjennom årlige øvelser. Alle typer brannobjekt som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Tettbebygget område med minst 2 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 5 meter. Interkommunale samarbeidsløsninger som er organisert i henhold til de formelle krav som fremgår av kommuneloven 28 a-k. 1.5 ARBEIDSPROSESSEN Norconsult har i arbeidet med ROS-analysen samarbeidet med en arbeidsgruppe bestående av brannsjefene i kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy (også brannsjef for Utsira), Suldal, Sveio, Tysvær og Vindafjord (brannsjefgruppen). Det har vært avviklet 5 møter med brannsjefgruppen, hvorav prosjektgruppen også deltok på ett av disse. Avslutningsvis deltok også Norconsult i et møte med prosjektgruppen og orienterte om resultatene fra ROS-analysen Side 9 av 155

10 Revisjon: J3 ROS-analysen er gjennomført av Norconsult basert på drøfting og innspill fra brannsjefgruppen samt innhenting av faktaopplysninger om organisering, risikoobjekter, tettsteder, boligområder, næringsområder, mv., og generell informasjon om brannvernet i regionen. Norconsult har hatt det overordnede ansvaret for å lede og koordinere gjennomføring av ROSanalysen, herunder sammenstille informasjon og vurderinger. Norconsult har innhentet nødvendig tilleggsinformasjon og utarbeidet ROS-analyserapporten. Rapporten har gjennomgått intern tverrfaglig kvalitetssikring i Norconsult. I tilfeller der det har vært uklarheter knyttet til hva som skal legges til grunn i ROS-analysen har dette blitt avklart i samarbeid med brannsjefgruppen, som også har hatt rapporten på høring. Prosjektgruppen i Norconsult har bestått av Tore Andre Hermansen (oppdragsleder), Roger Kvilhaugsvik (GIS-analyse), Helge H. Wiberg (utarbeidelse av scenarier) og Kevin Medby (kvalitetssikring). Det er gjennomført følgende arbeidsmøter i prosessen: 1. Oppstartsmøte med brannsjefgruppen Avholdt: 2. oktober 214 Deltakere: Morten Svandal, brannsjef Vindafjord/Etne Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tove Aksdal, hovedtillitsvalgt Karmøy kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Morten Aarhus, brannsjef Suldal Kommune Bjarne Hetlesæter, brannsjef Sveio Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt, Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) 2. Fareidentifikasjonsmøte med brannsjefgruppen Avholdt: 5. november 214 Deltakere: Morten Svandal, brannsjef Vindafjord/Etne Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Morten Aarhus, brannsjef Suldal Kommune Bjarne Hetlesæter, brannsjef Sveio Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt Karmøy brannvesen Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) Jon Arve Brekken, Teknologisk Institutt (sekretariat) 3. Vurdering av dimensjonerende hendelser med brannsjefgruppen Avholdt: 11. desember 214 Deltakere: Morten Svandal, brannsjef Vindafjord/Etne Side 1 av 155

11 Revisjon: J3 Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Morten Aarhus, brannsjef Suldal Kommune Bjarne Hetlesæter, brannsjef Sveio Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt, Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) 4. Gjennomgang av GIS-analyse og scenarier med brannsjefgruppen og prosjektgruppen Avholdt : 11. mars 215 Deltakere: Jan Erik Nygaard, Bokn kommune (leder prosjektgruppen) Jo Inge Hagland, Haugesund kommune Kristin Helle, Tysvær kommune Morten Svandal, brannsjef Vindafjord/Etne Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tove Aksdal, hovedtillitsvalgt Karmøy kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt, Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Torleif Østrem-Olsen, Teknologisk Institutt (sekretariat) Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) 5. Avsluttende møte i brannsjefgruppen Avholdt : 8. april 215 Deltakere: Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Morten Aarhus, brannsjef Suldal Kommune Bjarne Hetlesæter, brannsjef Sveio Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Arvid Helgesen, drifts- og utviklingssjef Utsira kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Torleif Østrem-Olsen, Teknologisk Institutt (sekretariat) Jon Arve Brekken, Teknologisk Institutt (sekretariat) Side 11 av 155

12 Revisjon: J3 6. Gjennomgang av ROS-analysens resultater med prosjektgruppen Avholdt : 11. mai 215 Deltakere: Jan Erik Nygaard, Bokn kommune (leder prosjektgruppen) Jo Inge Hagland, Haugesund kommune Kristin Helle, Tysvær kommune Tove Aksdal, hovedtillitsvalgt Karmøy kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt, Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Torleif Østrem-Olsen, Teknologisk Institutt (sekretariat) Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) Jon Arve Brekken, Teknologisk Institutt (sekretariat) Side 12 av 155

13 Revisjon: J3 2 Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats 2.1 KRAV TIL INNSATSTID Innsatstiden defineres i Dimensjoneringsforskriftens 1-4 som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brannskadested. Kjøretiden som er en del av innsatstiden, beregnes etter fartsgrensen på aktuelle strekninger. Kravene til innsatstid er bestemmende for lokalisering av brannstasjoner. Dimensjoneringsforskriftens 4-8 beskriver innsatstid for forskjellig type bebyggelse: 1) Innsatstiden skal ikke overstige 1 minutter for: Tettbebyggelse med stor risiko og særlig fare for rask og omfattende brannspredning. Sykehus/sykehjem mv (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning, risikoklasse 6). Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. 2) Innsatstiden i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 2 minutter 3) Innsatstiden utenfor tettsteder skal ikke overstige 3 minutter Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for økt risiko. Det skal dokumenteres hvordan dette er gjort. Innsatstiden for ankomst med redningsutstyr for trafikkuhell bør ikke overstige 3 minutter. På steder med svært lav risiko for trafikkuhell, kan lengre innsatstid aksepteres. 2.2 DIMENSJONERING OG LOKALISERING Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Av brannvesenets minstestyrke på 16 personer skal minst 4 mannskaper og evt. støttestyrke være i innsats innenfor kravene til innsatstider. Innen 1-15 minutter etter at førsteinnsats er iverksatt, skal en styrke på mannskaper være i samlet innsats. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider. Beredskapen skal organiseres, dimensjoneres og lokaliseres i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet. Minstekravene til beredskap er fastsatt med sikte på at brannvesenet skal kunne håndtere branner i objekter som oppfyller det branntekniske sikkerhetsnivået som følger av PBL med forskrifter. Konsekvensene etter de fleste branner/ulykker regnes da å være redusert til det som normalt blir akseptert Side 13 av 155

14 Revisjon: J3 Veiledningen til dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken skal kontrollere en liten brann, eksempelvis frittliggende bolig eller liten branncelle. Dersom brannen ikke lar seg slokke innenfor startbranncellen, forventes det at minst personer av en minsteberedskap på 16 personer skal befinne seg på brannstedet innen 1-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Det forventes at hovedstyrken skal kunne forhindre brannspredning til andre seksjoner gjennom utvendig brannbekjempelse, dvs. en større brann. Dersom dette ikke vurderes som mulig må kompenserende tiltak iverksettes (f.eks. sprinkling). Det forventes ikke at brannvesenet skal kunne håndtere de aller største branner eller ulykker. Innsatsen må da baseres på bistand i akuttsituasjoner, rekvirering av personell og utstyr med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 2.3 VAKTLAG OG STØTTESTYRKE Et vaktlag skal i henhold til 5-2 minst bestå av: 1 utrykningsleder 3 brannkonstabler/røykdykkere Støttestyrke (fører for tankbil, fører for snorkel-/stigebil) Laget skal være minste enhet som iverksetter førsteinnsats i branner, ulykker (trafikk/arbeid), akutt forurensning osv. Røyk og kjemikaliedykkere: Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha røykdykkere. Kommunen må etter en samlet vurdering av bygningsmasse og risikoobjekter vurdere om røykdykkerinnsats er nødvendig og et kostnadseffektivt tiltak eller om behovene kan løses på annen måte. Behovet må evt. fremkomme i risiko- og sårbarhetsanalysen. Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha kjemikaliedykkere. Behovet må evt. fremkomme i risiko- og sårbarhetsanalysen. 2.4 VAKTBEREDSKAP Forskriftens 5-3 og 5-4 omtaler kravene til vaktberedskap og antall vaktlag. I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering, skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med 3-8 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8 2 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell kasernert innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen være organisert i lagt med deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. I tettsteder med mer enn 2 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. I tettsted fra 3. til 5. innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og Side 14 av 155

15 Revisjon: J3 I tettsted fra 5. til 1. innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved 1. innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver 7. innbygger. 2.5 OVERORDNET VAKT I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2 innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt, jf Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Forskriften setter krav om at overordnet vakt skal kunne lede innsats på flere skadesteder samtidig. I forskriften legges det vekt på at kvalifisert utrykningsleder skal være leder på hvert innsatslag. Når dette oppfylles, kan overordnet vakt konsentrere seg om å lede innsatsen på overordnet nivå. Overordnet vakt vil i stor grad selv kunne bestemme når og om det skal rykkes ut. 4-1 i veiledningen uttrykker imidlertid at overordnet vakt primært bør være på skadestedet, men kan vurdere behovet for dette Side 15 av 155

16 Revisjon: J3 3 Beskrivelse av analyseobjektet Kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord kommuner er foreslått å utgjøre én ny brannregion med ett felles brannvesen. Kommunene Etne og Sveio ligger i distriktet Sunnhordland og de andre kommunene ligger i Nord-Rogaland. 3.1 GEOGRAFISK AVGRENSNING OG BESKRIVELSE AV KOMMUNENE Kartutsnittet ovenfor viser avgrensningen av ny foreslått brannregion Side 16 av 155

17 Revisjon: J3 Bokn kommune Bokn kommune er en øykommune med kystlinje på ca. 12 km. E 39 går gjennom kommunen med fastlandsforbindelse til Tysvær i nord og fergesambandet Arsvågen Mortavika over Boknafjorden mot Stavanger. Rogfast - verdens lengste undersjøiske tunnel på 26,7 km er under planlegging og prosjektering, med forventet byggestart i 216/217. De store næringene på Bokn er knyttet til produksjon av ulike produkter av plast/glassfiber, og oppdrett av laks. Etne kommune Etne kommune ligger helt syd i Hordaland fylke og grenser til kommunene Kvinnherad, Odda, Sauda, Suldal og Vindafjord; de tre sistnevnte i Rogaland. Noe under halvparten av befolkningen i kommunen er konsentrert til tettstedene Etnesjøen og Skånevik, mens den resterende bosettingen er spredt innover mot Litledalen og Stordalen og til grendene Håland, Kyrping, Frette og Fjæra. Mesteparten av befolkningen er bosatt på sør- og østsiden av Åkrafjorden som skjærer gjennom kommunen. De fleste sentrumsfunksjonene ligger i dag i Ølen i nabokommunen Vindafjord Side 17 av 155

18 Revisjon: J3 Haugesund kommune Haugesund by fungerer som regionsenter for over 1. mennesker på Haugalandet. Haugesund er en liten kommune og tettstedsbebyggelsen ligger på fastlandssiden av Smedasundet samt på øyene Hasseløy og Risøy. Deler av stedet Norheim hører også til tettstedet, men ligger i Karmøy kommune. Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta. Karmøy kommune Karmøy kommune er den eneste i landet med tre byer: Kopervik, Skudeneshavn og Åkrehamn. På sørspissen av Karmøy ligger Skudeneshavn. Den har en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 18- tallet. Norsk Hydro, Karmøy Fabrikker er den største bedriften i kommunen. For øvrig er det betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim virksomhet og olje-virksomheten. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Haugesund lufthavn, Karmøy er stamflyplass Side 18 av 155

19 Revisjon: J3 Suldal kommune Suldal kommune er Rogalands største i areal. Innbyggerne er spredd rundt om i hele kommunen. Kommunesenteret på Sand. ligger Sveio kommune Spredd bosetting kjennetegner Sveio kommune. Det bor folk rundt i hele kommunen, i tillegg til at det er tettstedene Sveio og Førde og grendene Tittelsnes, Valevåg, Auklandshamn, Buavåg og Ekrene/Rophus med tettere bosetting. Sveio kommune har en lang kystlinje mot Sletto, Bømlafjorden, Hardangerfjorden og Ålfjorden. E39 er gjennomgående i kommunen med Fv47 som en mer lokal veg mot Haugesund. Begge vegene er sterkt trafikkerte, og det er de siste år registrert sterk trafikkøkning etter at Trekantsambandet ble åpnet og etter at bompengeperioden her var over Side 19 av 155

20 Revisjon: J3 Tysvær kommune Tysvær kommune har Førresfjorden og Aksdal som største tettsted. Med E 39 og E 134 er kommunen ett trafikalt knutepunkt mellom Bergen Stavanger, og Vest- og Østlandet. Dette genererer nye trafikk, inklusive store mengder tungtransport og transport av farlig gods. Kårstøanlegget sør i kommunen utgjør ett viktig næringsgrunnlag for kommunen, samtidig som det utgjør en risiko for større ulykker som kan ramme både egne innbyggere, regionen og nasjonale interesser. Utsira kommune Utsira er en øy og en kommune i Rogaland. Den ligger 18 km vest for Karmøy. Kommunen er Norges minste målt i folketall, og nest minste i areal (etter Kvitsøy). En bilferge, som trafikkerer til/fra Haugesund, forbinder øya med fastlandet. Mellom fergeleiene på Utsira går Fylkesvei 911, og det er ca. 2 km til hver havn Side 2 av 155

21 Revisjon: J3 Vindafjord kommune Vindafjord grenser i sørvest mot Tysvær, i sørøst mot Suldal og i øst mot Etne i Hordaland. Fra sjøsiden grenser Vindafjord mot Sveio i vest, Stord i nordvest og Kvinnherad i nordøst, alle tre kommuner i Hordaland. Kommuneadministrasjonen ligger i Ølensjøen. Næringsliv er hovedsakelig basert på industri, landbruk og tjenesteytende næring. Kommunen er den 5. største landbrukskommunen i landet målt etter husdyrhold. 3.2 BRANNSTASJONER/DEPOT OG BEMANNING Kommune Stasjon / depot Utrykningsledere heltid Utrykningsledere deltid Brannkonstabler heltid Brannkonstabler deltid Bokn Bokneberg 6 11 Etne Skånevik 4 8 Etne 4 12 Haugesund* Haugesund Røvær 7 Karmøy** Kopervik 4 2 Skudenes 16 Åkra 16 Bø 16 Vormedal 16 Feøy Suldal Sand 4 12 Suldalsosen 1 11 Jelsa 1 9 Erfjord 1 7 Nesflaten 1 8 Vatlandsvåg Side 21 av 155

22 Revisjon: J3 Kommune Stasjon / depot Utrykningsledere heltid Utrykningsledere deltid Brannkonstabler heltid Brannkonstabler deltid Sveio Sveio 2*** 12 Førde 2*** 12 Tysvær Aksdal 4 13 Tysværvåg 5 1 Nedstrand 4 1 Borgøy Utsira Hovland 1 Vindafjord Ølen 3 8 Skjold 3 11 Sandeid 3 11 *Haugesund brannstasjon: 4 brigadeledere, 4 underbrannmestre, 4 brannformenn, 17 brannkonstabler i beredskapsavdelingen. **Karmøy brannvesen: I tillegg til de som er vist ovenfor er det heltidsstillinger med 2 branninspektører og 1 underbrannmester. *** Det er én utrykningsleder med formell kompetanse (BER-1), de tre andre har BER-3 og er av brannsjefen vurdert til å være skikket som utrykningsledere ut i fra kvalifikasjoner og erfaring. 3.3 UTRYKNINGSSTATISTIKK I vedlegg 2 er det samlet utrykningsstatistikk for brannvesenene i perioden Brannvesenene har etablert statistikk på ulikt grunnlag og dette er ikke egnet for sammenstilling. Det foreligger ikke utrykningsstatistikk for Bokn og Utsira, og det er ikke rapportert statistikk for Etne i 213. Det er gjort forsøk å hente ut samlet statistikk som gjelder total utrykningsstatistikk og bygningsbranner fra DSBs database, men dette stemmer ikke overens med tallene som er oppgitt fra brannvesenene i vedlegg 2. Generelt indikerer Brannstudien (213) at det er vanskelig å si noe sikkert om utvikling i antall branner, ut fra brann- og redningsvesenenes rapportering til DSBs statistikk. Men på landsbasis er det indikasjoner på en nedgang i antall bygningsbranner. Forebygging av større bygningsbranner, særlig gjennom kompenserende tiltak som for eksempel sprinkling, opplæring av ansatte og systematisk sikkerhetsarbeid har kommet langt. Brannstudien forventer en fremtidig økning i utrykninger innen akutt forurensning, ulykker på veg og bane og andre ulykker som drukning, naturskapte hendelser og ulykker i forbindelse med risikoaktiviteter på fritiden. 3.4 FREMTIDIGE UTFORDRINGER Den kommende Rogfast-forbindelsen vil gi fergefri vegforbindelse mellom nord og sør i Rogaland under Boknafjorden. Forbindelsen vil erstatte ferjesambandet Mortavika-Arsvågen. Rogfast vil gi økt trafikk til og fra Stavanger/Oslo via E Side 22 av 155

23 Revisjon: J3 Demografiske endringer medfører at tettstedene Åkrehamn, Vedavågen og Kopervik på Karmøy vokser sammen til et tettsted med over 2 innbyggere. Dette utløser krav om kasernert beredskap. I løpet av kort tid forventes det også at tettstedet Haugesund passere 5 innbyggere, og dermed utløser krav om to kasernerte vaktlag. Det er stor satsning på utbygging av industriområde på Gismarvik. Av andre generelle fremtidige utfordringer så påpeker Brannstudien at befolkningens sammensetning og antall endres. Andelen av befolkningen over 67 år forventes å øke betydelig og andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre forventes å øke fra dagens 14 prosent til 26 prosent i 24. Befolkningen vil også fortsette å konsentreres mot tettsteder og byer. Endring i infrastruktur, sosialpolitiske endringer, språkvansker og svakere sikkerhetskultur nevnes også som faktorer som kan gi konsekvenser for brann- og redningsvesenet Side 23 av 155

24 Revisjon: J3 4 Metode 4.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:28 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. 4.2 FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. 4.3 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Risikoanalysen har gitt grunnlag for utvelgelse av dimensjonerende hendelser. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Frekvens 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-1 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-1 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-1 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 1 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Side 24 av 155

25 Revisjon: J3 Konsekvenskategori 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Personskade Lokale miljøskader Materielle skader 1-1 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1-1 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, <3 personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Store materielle skader 1-1 kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, >3 personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 1 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 4.4 UTVELGELSE AV DIMENSJONERENDE HENDELSER OG UTARBEIDELSE AV SCENARIER Basert på vurdering av risiko av identifiserte uønskede hendelser og relevante objekter, velges det ut dimensjonerende hendelser som anses representative for analyseobjektet. Dette er uønskede hendelser som beredskapen skal dimensjoneres mot og tar utgangspunkt i følgende antakelse: Side 25 av 155

26 Revisjon: J3 Dersom brannvesenet har en beredskap som kan håndtere et gitt antall dimensjonerendehendelser, vil den også være i stand til å håndtere andre liknende hendelser. Antakelsen bygger på en erkjennelse om at antall mulige uønskede hendelser, eller kombinasjonen av uønskede hendelser, er ubegrenset. Erfaring viser at gevinsten av å planlegge for håndtering av et utvalg svært konkrete situasjoner er større enn om det er utviklet en beredskap på et helt generelt grunnlag. De dimensjonerende hendelsene vil være utgangspunkt for en beredskapsanalyse som evt. gjennomføres på et senere tidspunkt. Brannscenarier utarbeides for å foreta en teoretisk test av det utstyr, bemanning, kapasitet og kompetanse som brannvesenet har for de valgte objektene som inngår i de dimensjonerende hendelsene. De utvalgte brannscenariene kan ikke anses som dekkende for alle dimensjonerende hendelser som er vurdert som relevante for den foreslåtte brannregionen. Et brannscenario må derfor sees som en selvstendig vurdering av det valgte objektet innenfor for hver dimensjonerende hendelse, selv om det er likhetstrekk mellom flere objekter og dermed kan ha en overføringsverdi. 4.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko. I arbeidet med utarbeidelse av scenariene er det vurdert risikoreduserende tiltak. Disse finnes i vedlegg 1. I tillegg er det vurdert risikoreduserende tiltak i forbindelse med sårbarhetsvurderingen. De viktigste tiltakene er tatt inn i kapittel Side 26 av 155

27 Revisjon: J3 5 Sårbarhetsvurdering 5.1 GENERELLE SÅRBARHETSFORHOLD Sårbarhet omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. Det er flere sårbarheter som kan påvirke brannvesenet og evnen til å yte tjenester i gitte situasjoner. Innsatstid Tabellen nedenfor viser risikoobjekter med mer enn 1 minutters innsatstid ut i fra eksisterende stasjoner. Navn Tid Stasjon Westcon Ølensvåg 13 Ølen Vindafjordtunet 16 Skjold Industriområde, Hydrovegen Kopervik Industriområde, Husøyvegen 12 Bø Industriområde, Helganesvegen Bø Industriområde, Storøyvegen 14 Bø Industriområde, Kalstøvegen Bø Industriområde, Snurrevarden Kopervik Boligbrakker på Kårstø 13 Tysværvåg Statoil Kårstø 12 Tysværvåg Strømbrudd Strømbrudd vil ved langvarige utfall medføre utfordringer for brannvesenet. Enkelte brannstasjoner har nødstrømsaggregat, men utstyr med batteribackup har ikke mange timer før det blir utladet. Langvarig strømbrudd gir først og fremst store konsekvenser vinterstid, og kan påvirke slokkevannforsyning og kommunikasjon. Bortfall av ekomtjenester (herunder nødnett) Utfall av ekomtjenester kan gi meget store konsekvenser for liv og helse dersom det samtidig er behov for livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. og man ikke oppnår kontakt med nødetatene. Mange benytter nå kun mobiltelefoni og har sagt opp sine fasttelefoni-abonnement. Også i brannvesenene benyttes mobiltelefoni ved varsling av mannskaper Side 27 av 155

28 Revisjon: J3 I Telenors nett vil det for fasttelefoni (PSTN/ISDN) være driftstid etter strømbrudd i ca. 8 timer, med unntak for anlegg med stasjonære aggregatinstallasjoner. En del basestasjoner kan være uten batteribackup, de fleste vil ha mellom 2 og 4 timer driftstid, mens noen er utrustet med stasjonære aggregater i kombinasjon med batterier for å sikre uavbrutt krafttilgang. For internett/bredbånd sier Telenors policy 8 timer, men for disse tjenestene vil det også avhenge av om brukerne kan opprettholde 23V til sitt terminalutstyr. Slik Nødnett bygges vil 85 % av Nødnetts basestasjoner fungere i 8 timer, mens resterende vil ha reservestrøm for 48 timer prioriterte basestasjoner. Reservestrøm til 48 timers basestasjonene blir levert fra batteri eller dieselaggregat. Basestasjoner som mister forbindelsen med nettverket, vil kunne gi dekning til radioterminaler som ligger innenfor dekningsområdet. Brukere av Nødnettradioterminaler som befinner seg innenfor dekningsområdet vil ha fungerende samband mellom seg, men det vil ikke være samband med brukere som er dekket av andre basestasjoner, eller med operasjonssentralene. Bortfall av vannforsyning Lokal vannforsyning på brannstedet er i mange tilfeller avgjørende og utfall av vannforsyning vil gi store utfordringer. Vanntilførsel fra tankbil og åpne vannkilder blir da avgjørende stor grad avhengig av lokal vannforsyning på brannstedet. Det er per i dag 5 tankbiler innenfor den foreslåtte nye brannregionen, lokalisert følgende steder: Karmøy (2 stk), Haugesund, Tysvær og Vindafjord. Stengte veger Veger kan bli stengte i forbindelse med naturbaserte hendelser og alvorlige trafikkulykker. Det er i sentrale områder gode omkjøringsmuligheter, men i distriktene kan dette medføre lange omkjøringsveier. Havari av brannbil Kjøretøy kan havarere som følge av kollisjon, utforkjøring eller annen feil og skade. Dette medfører ofte at kjøretøyet er utilgjengelig i flere dager. Spesielt er dette sårbart når det gjelder kjøretøy som tankbil og lift/snorkel. Både Haugesund og Karmøy har lift/snorkel og tankbil (to tankbiler i Karmøy). Sykdom og ferieavvikling Epidemier kan medføre at en stor del av befolkningen og brannmannskaper blir indisponert. Brannmannskaper bør prioriteres ved vaksinering. Det bør også gis overlappende kompetanse hos de ansatte slik at sårbarheten reduseres ved sykmeldinger og når noen slutter. Ferieperioder kan gi sårbarhet og det må vurderes nødvendighet av innleie av ferievikarer, for eksempel deltidsmannskaper i andre kommuner i regionen. 5.2 SÅRBARHET BRANNVESENENE Brannvesenene har gitt innspill på hva de selv mener er eksisterende sårbarheter knyttet til brannvesenets evne til å utføre pålagte oppgaver og tjenester Side 28 av 155

29 Revisjon: J3 Bokn Innsatstid for politi og ambulanse kan være noe lang, men er blitt vesentlig bedre etter åpning av Karmøytunnelen. Fremmøte kan variere noe, spesielt på dagtid. Dette henger sammen med at flere har arbeidsplass utenfor kommunen, og flere er skiftarbeidere. I perioder har dette medført mangel på sjåfører på brannbil. Det finnes få som både har hjem og arbeid på Bokn, som er en utfordring både i forhold til fremmøte og ved rekruttering. Brannbilen på Bokn er fra 1979 og er tatt ut av drift. Det er leid inn erstatningsbil siden april 214. Det er ikke bevilget penger til kjøp av ny bil i 215, så det vil trolig bli leiebil ut 216. Slokkevannkapasiteten varierer noe både med årstid og forbruk, samt fra sted til sted i kommunen. Vannverket i kommune har sterkt behov for oppgradering og utvidelse for å kunne levere tilfredsstillende mengder vann. Det er følgelig behov for tankbil. Etne og Vindafjord Politiet har stort vaktdistrikt og det kan forekomme lang responstid (opptil 9 minutter). Dette vil medføre at brannvesenet vil måtte ha innsatsledelsen lenger enn i distrikt hvor politiet har raskere responstid. Ambulanse har stort vaktdistrikt, særlig utkantstrøk som Skånevik og Vikedal/Imsland kan ha relativt lang responstid for ambulanse. Kommunene er basert på hovedferdselsårer som er utsatt for ras og flom. Det er lite redundans i vegnettet, slik at det kan være vanskelig for innsatsmannskaper/nødvendige ressurser å ta seg frem til skadested. Når det gjelder rekruttering så består kommunene av 1-12 bygdesamfunn med mellom 1 og 18 innbyggere. Det er en utfordring å rekruttere gode kandidater innenfor en viss radius fra lokale brannstasjoner. Store landbruksbygninger og mye gra- og furuskog kombinert med tilfeldig mulighet for å finne slokkevann gir behov for tilgang på tankbil. Det er begrenset hvor stort område hver tankbil kan dekke, spesielt i perioder med stor skogbrannfare. Sandeid vil være en sentral lokalisering av en ny tankbil. Haugesund Når tettstedet Haugesund passerer grensen på 5. innbyggere, skal tettstedet dekkes beredskapsmessig av 2 vaktlag a 4 mannskaper pluss evt. støttestyrke (sjåfører på tankbil og høydeberedskap). Denne grensen blir trolig passert i perioden Haugesund har forhold som medfører at tankbil og snorkel/lift må være med i førsteutrykningen på en rekke objekter i Haugesund kommune. Dette gjør at det er nødvendig med sjåfører på begge kjøretøyene på kasernert vakt. Tidligere ROS-analyse har vurdert at brannvesenet har sårbarheter knyttet til bortfall av strøm, havari av brannbil, bortfall av mobilnettet, sykdom blant ansatte, bortfall av kommunikasjon for Side 29 av 155

30 Revisjon: J3 nødetatene, nøkkelpersoner som slutter eller er langtidssykemeldte, bortfall av vannforsyning og mangelfull brannvannforsyning, ferieavvikling og stengte veger. Karmøy Den største utfordringen er å opprettholde bemanning og vaktlag som forutsatt. Rekruttering er blitt betydelig vanskeligere til deltidsstillinger. De siste 1-15 årene har kravene til deltidsmannskapenes kompetanse og sertifisering blitt lik en yrkesansatt brannmann. Å stille så store krav til kompetanse medfører at mannskapene må bruke mye av sin fritid bare på utdanning og sertifisering. Mobiliteten i samfunnet har også medført at det ikke er uvanlig å bo en plass og dagpendle til jobb en annen plass. Dette får konsekvenser for vakt- og beredskap. I løpet av de nærmeste årene vil tettstedene Åkra, Vea, og Kopervik vokse sammen til ett tettsted og utløse krav om døgnbemannet beredskap sentralt på Karmøy. Suldal Det er flere objekter i Suldal som er svært sårbare med lite tilgang på slokkevann, det er bare tettsteder som er utbygd med kommunalt slokkevann. Det pågår et arbeid med å sjekke om vannmengden i de kommunale hydrantene holder kravet, noe som ikke er trolig. I tørre perioder av året er det vanskelig å finne vannkilder rundt om i kommunen og det er behov for en tankbil. Det kan være problem med mannskapstilgang rundt om i kommunen til enkelte tider av døgnet og helger. Det har vært diskutert vaktordning i helgene. Sveio Slokkevannkapasitet er en stor utfordring og det er områder i kommunen som ikke er dekket med tilfredsstillende kommunalt slokkevann. Om sommeren kan det i noen tilfeller kompenseres med vann fra åpne kilder, men dette tar tid. Vinterstid er dette vanskeligere. Tankkapasiteten på brannvesenets kjøretøy er begrenset til 2-3 liter vann på stasjonenes mannskapsbiler og det er derfor behov for tankbil. Tysvær Brannvesenet er med sin bemanning sårbare ved sykdom, oppsigelser og lignende. I tillegg mangler brannvesenet nesten ett helt årsverk etter minstekravene i gjeldende dimensjoneringsforskrift. For alle brannstasjonene har det vist seg vanskelig å rekruttere personer som både har sitt hjem og sin arbeidsplass i tilfredsstillende nærhet til brannstasjonen. Rekruttering av mannskap til Nedstrand stasjon har vist seg spesielt vanskelig. For å ha nok brannmannskap har en derfor måtte strekke grensene for hvor nærme brannstasjon mannskapene må bo. Dette vil kunne medføre noe lengre innsatstid og ett noe lavt fremmøte ved oppdrag på dagtid. Alle brannstasjonene har vesentlige behov for oppgradering og utviding for å ha plass til nye og større brannbiler. Behovet for ny stasjon i Nedstrand er meldt inn i budsjettsammenheng til kommunen. Ny stasjon er avgjørende for å kunne skifte ut brannbiler da dagens stasjon mangler lengde, bredde og takhøyde for å huse en ordinær mannskapsbil Side 3 av 155

31 Revisjon: J3 Vannforsyningen i kommunen er fortsatt noe mangelfull. Store deler av kommunen er uten ledningsnett, og kapasiteten i utbygd nett er lavere enn krav i TEK 1. I Hervikfjorden finner vi Borgøy som er uten fastlandsforbindelse. Per i dag går det rutebåt for persontransport til de 5-1 fastboende, samt et økende antall hyttegjester. Det er ikke etablert vannledningsnett for slokkevann, og det må påregnes lang innsatstid. Førsteinnsats vil være mannskap fra Tysværvåg stasjon, og det må påregnes innsatstid på over 3 min. Utsira Karmøy brann- og redningsvesen har avtalefestede oppgaver i Utsira kommune. Brannsjefen på Karmøy er også brannsjef på Utsira. Likeledes ivaretar avdelingssjefene for beredskap og forebyggende brannvern på Karmøy de samme funksjonene for Utsira. Utsira er helt avhengig av båt/ferjetrafikk og innsatstiden blir dermed lang ved behov for assistanse fra Karmøy. Det går en kombinert passasjerbåt/ferje på strekningen Haugesund Utsira, med 3 4 avganger per dag hver vei Side 31 av 155

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner Oppstartsmøte - 2. oktober 2014 Helge H. Wiberg og Tore Andre Hermansen, Norconsult AS Formål og

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Prosjekt Felles brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordland REFERAT

Prosjekt Felles brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordland REFERAT REFERAT fra møte i prosjektgruppen for etablering av felles interkommunalt brannvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Tid: Mandag 11. mai 2015 Sted: Teknologisk Institutt Til stede: Fra prosjektgruppen:

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan Statens vegvesen Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan Fv. 206 Sønsterud Skansen, GS-veg 2015-02-16 J02 2015-02-16 Endelig utgave KHMe ToAHe LGGlo A01 2015-02-16 For fagkontroll KHMe ToAHe

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse GLT AVFALL IKS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Dalborgmarka miljøpark 2014-10-13 J04 2014-10-13 Justert etter ny informasjon om ToAHe KHMe ArD slokkevannkapasitet J03 2014-10-03 Justert

Detaljer

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski Endinger ifm planavgrensning ToAHe KHMe StE 01B Endringer ifm trafo 08.04.2013 ToAHe KHMe StE 00B Første utgave 28.02.2013 ToAHe KHMe StE Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Detaljer

Kompenserende tiltak til Ros-analyse og forslag til ny organisering av Ofoten Brann IKS, beredskap i Narvik.

Kompenserende tiltak til Ros-analyse og forslag til ny organisering av Ofoten Brann IKS, beredskap i Narvik. NARVIK KOMMUNE Areal og Byggesak Saksframlegg Arkivsak: 11/1029 Dokumentnr: 1 Arkivkode: K1-031 Saksbeh: Rune Hjallar SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskap 12.05.2011

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Overordnet ROS analyse

Overordnet ROS analyse Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Berlevåg Brann og Redning Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE

Detaljer

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune Lillehammer kommune Reguleringsplan Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 2013-11-05 00A 2013-12-09 Endelig utgave KHME ToAHe Ivs A01 2013-11-05 For fagkontroll KHMe ToAHe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Sydvaranger Gruve AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for ny hovedatkomst for gruveområdet til Sydvaranger Gruve AS i Bjørnevatn 2011-06-06 J 2011-06-14 Endelig utgave ENEri KHMe SBTim B 2011-06-06

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Saksfremlegg Saksnr.: 06/222-3 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det er de svake punktene som

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse SVEVIA Norge AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Laksfors masseuttak 2015-06-07 J02 2015-06-07 For bruk ToAHe KHMe SOFRA A01 2015-06-07 For fagkontroll ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen

Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Ullensaker kommune ROS-analyse Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen 2015-11-23 J02 23.11.2015 Endelig versjon KHMe ToAHe ToGau A01 15.01.2015 For fagkontroll KHMe Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Bildøybakken - Døsjø 2011-06-03 J01 2011-06-03 Endelig utgave KHMe KEr KEr A01 2011-05-18 For intern fagkontroll KHMe KEr Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland. Forprosjekt. November 2013

Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland. Forprosjekt. November 2013 Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland Forprosjekt November 2013 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei 114 4318 SANDNES

Detaljer

Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon

Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon Brekstad 19.06.14 Johan Uthus Brannsjef Fosen brann- og redningstjeneste IKS 1. Formål ( 1-1) Denne dokumentasjonen beskriver brannvesenet

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Glava AS. ROS-analyse. Glava, Askim. 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257

Glava AS. ROS-analyse. Glava, Askim. 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257 Glava AS ROS-analyse Glava, Askim 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257 Revisjon: J J Endelig utgave MCBry A For fagkontroll MCBry JSA AHu Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan 2013 006 tegningsnummer 1-7

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan 2013 006 tegningsnummer 1-7 Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan 2013 006 tegningsnummer 1-7 Datert: 31.10.2014 Sist revidert: Utarbeidet av Marita

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Stange Asfalt Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan Sætermyrberget masseuttak 2015-09-24 J02 2015.08.10 Endelig utgave KHMe ToAHe ArD A01 2015.08.07 For fagkontroll KHMe Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Vedlegg 5 Molde og Romsdal Havn IKS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering av Storkaiområdet i Molde 2014-06-16 J02 2014-06-16 Endelig versjon ToAHe KHMe KHMe A01 2014-06-09 For fagkontroll ToAHe

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Revisjon av akseptkriterier for risiko

Revisjon av akseptkriterier for risiko Kvinnherad kommune Revisjon av akseptkriterier for risiko 2012-12-12 J03 2012-12-12 Endelig utgave ToAHe JSA/ KHMe B02 2012-12-07 For gjennomsyn hos oppdragsgiver ToAHe JSA/ KHMe A01 2012-12-05 For fagkontroll

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning 1 SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det å finne de svake punktene

Detaljer

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l.

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l. Vedlegg 4 Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l. Innledning Brannvesenets beredskap og slagkraft skal vurderes i forhold til risiko og sårbarhet i innsatsområdet og hvilke brannforebyggende

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg Møteinnkalling Storfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller. pr. e-post

Detaljer

Fjell kommune. 5101507 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret

Fjell kommune. 5101507 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret 5101507 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret 21. februar 2011 J 21.02.11 Endelig utgave KHMe JSA KER A 16.02.11 Til fagkontroll KHMe Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for avløpsrenseanlegg Flesland BKSAK 201115733 Plan nr. 6213.00.00 2012-04-30 Oppdragsnr.:5004955 E02 2012-04-30 Til offentlig

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Statens vegvesen Region Sør Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for utvidelse av Rv. 7 ved Veme 2011-12-08 Oppdragsnummer : 5104203 J 11-12-08 Endelig utgave MCBry KHMe IvS A 11-12-07 For fagkontroll

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Brann og tilsyn. - Nome, Sauherad og Bø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 750 007

Brann og tilsyn. - Nome, Sauherad og Bø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 750 007 - Nome, Sauherad og Bø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 750 007 2009 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Problemstillinger...1 1.2 Avgrensing...1 2 Metode og kvalitetssikring...1

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Oppdragsnr.: Feil! Fant ikke referansekilden. Dokument nr.: Feil! Fant ikke referansekilden. Feil! Fant ikke referansekilden.

Oppdragsnr.: Feil! Fant ikke referansekilden. Dokument nr.: Feil! Fant ikke referansekilden. Feil! Fant ikke referansekilden. 1 ROS-analyse 1.1 GENERELT Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Utredning av brannsamarbeid mellom Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Arbeidsgruppens rapport.

Utredning av brannsamarbeid mellom Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. Arbeidsgruppens rapport. Utredning av brannsamarbeid mellom Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner Arbeidsgruppens rapport. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 1 Innhold: 1.0 Bakgrunn 1.1Dagens brannordning 1.2Politisk behandling 1.3Organisering

Detaljer

Referat fra møte i arbeidsgruppe beredskap - brannsamarbeid

Referat fra møte i arbeidsgruppe beredskap - brannsamarbeid Referat fra møte i arbeidsgruppe beredskap - brannsamarbeid Sted: Sauda rådhus Tid: Torsdag 03.10.13 kl 09.00-12.00 Til stede: Solveig Hortman (vara for O. Krakk) Vindafjord ordstyrer/leder Kjetil Staveland

Detaljer

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Røerveien 42 Risiko og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Utgivelsesdato 16.12. 2010 Saksbehandler Helene Hyllseth Kontrollert av Per Furuseth Oppdragsgiver Linn Dammann ROS analyse, reguleringsplan K

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg, september 2003 Grafisk produksjon: Capella Media, Tønsberg Innhold Forskrift

Detaljer

ROS-analyse. Områdereguleringer i Askim kommune

ROS-analyse. Områdereguleringer i Askim kommune Askim kommune ROS-analyse Områdereguleringer i Askim kommune Området Brugata, Askim stasjon og sentrum syd og Området vest for Dr.Randersgate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole 2015-04-28 J04

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

- Hensikt - Ansvarsforhold - Telefonlister - Generelt - Hendelses beskrivelser/ressurser - Brann - Havari - Personskade - Drukning

- Hensikt - Ansvarsforhold - Telefonlister - Generelt - Hendelses beskrivelser/ressurser - Brann - Havari - Personskade - Drukning BEREDSKAPSPLAN SILDAJAZZEN 2013 - Hensikt - Ansvarsforhold - Telefonlister - Generelt - Hendelses beskrivelser/ressurser - Brann - Havari - Personskade - Drukning - Fortøyningsplan Hensikt: Denne beredskapsplanen

Detaljer

Albert Kr. Hæhre AS. 5005287 Risiko og sårbarhetsanalyse

Albert Kr. Hæhre AS. 5005287 Risiko og sårbarhetsanalyse Albert Kr. Hæhre AS Risiko og sårbarhetsanalyse 12. mai 2010 J 16.03.10 Ferdigstilt rapport KHME JSA RBL A 15.03.10 Fagkontroll KHME JSA Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Komité for utvikling 24.03.03 012/03 KJBE Kvam heradsstyre 08.04.03 036/03 KJBE Komité for utvikling 28.04.03 022/03 KJBE

Detaljer