Feide i grunnopplæringa og bruk av LMSer. Foreldres innsynsrett i elevers digitale skolehverdag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Feide i grunnopplæringa og bruk av LMSer. Foreldres innsynsrett i elevers digitale skolehverdag"

Transkript

1 Feide i grunnopplæringa og bruk av LMSer Foreldres innsynsrett i elevers digitale skolehverdag

2 1. Innledning Dette dokumentet adresserer spørsmålet om foreldres innsyn i elevers skolehverdag ved bruk av digitale læringsmiljøer (LMS) og innføringen av en enhetlig løsning for identitetsforvaltning (Feide). To spørsmål må besvares; hvor langt går foreldrenes innsyn i elevenes skolehverdag og hvordan skal innsynsretten virkeliggjøres? Når oppgaver og arbeidsformer som tidligere har foregått i den virkelige verden skal gå over til elektronisk form oppstår så å si alltid samme utfordring; praksis som tidligere har vært implisitt og oppfattet som utproblematisk må gjøres eksplisitt på forhånd. Dette gjelder også foreldres innsynsrett i elevers digitale skolehverdag. Skolehverdagen er ikke lenger slik at foreldre og foresatte kan kontrollere barnets arbeid på skolen gjennom å ta en titt i elevens stilbok eller regne med at ranselpost er tilstrekkelig kommunikasjon mellom skole og hjem. Digitale læringsmiljøer åpner opp for muligheter for andre former for skolearbeid, innlevering og vurdering. Samtidig er det et behov for å ivareta foreldres rettigheter til å følge opp barnets skolearbeid. Dette fører til både juridiske, pedagogiske og tekniske problemstillinger. Mulighetene for praktisk og fleksibelt pedagogisk arbeid i LMSer er stor. Samtidig kan funksjonaliteten i LMSer også skape følelse av overvåkning og unødvendig kontroll fra både lærere og foreldre for barna. På den ene siden skal LMSer gi lærerne bedre muligheter for individuell oppfølging og gi foreldrene nødvendig innsyn i barnas aktivitet på skolen. Samtidig skal barna føle seg trygge på at ikke LMSer øker kontroll og begrenser personvernet deres i så stor grad at det hemmer læring og reduserer tillitsforholdet til skolen. Begrepet grunnopplæring rommer utdanning fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse på videregående skole. Innen dette begrepet har vi å gjøre med elever fra seks år og oppover. Dette er en stor gruppe barn og ungdom og å lage en felles løsning for hele denne gruppen er sannsynligvis ikke en fornuftig framgangsmåte. Elever over 18 år er unntatt dette dokumentet, da foreldre og foresatte ikke har noen innsynsrett i arbeidet til denne gruppen. I dette arbeidet er det først nødvendig å foreta en kartlegging av den praksisen for innsyn for foreldre og foresatte som finnes i skoleverket i dag. Neste skritt er å se på hvilke muligheter LMS og enhetlig identitetsforvaltning i skoleverket gir, samt hvilke funksjonelle begrensninger slike systemer kan tenkes å sette. Dette gir to utgangspunkt for å etablere en løsning for innsyn i ulike deler av LMSer for ulike alderstrinn. Til slutt trekker jeg skisserer jeg strategier for praktisk implementasjon av en slik løsning. Dette dokumentet støtter seg blant annet til Schartum og Bygraves evaluering av personopplysningsloven for Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. De drøfter personvernsituasjonen for barn og unge og fremmer muligheten for særregulering av personvernet for barns bruk av LMSer. Ansvaret for revidering av personopplysningsloven ligger hos Justisdepartementet. De planlegger en høringsrunde for ny lov høsten 2007, og en odelstingsproposisjon i løpet av våren Justisdepartementet kommer ikke i forbindelse med dette arbeidet til å foreslå endringer av særlovgivning, for eksempel opplæringsloven. UNINETT ABC ser det ikke som sin oppgave å utarbeide forslag til lovregulering på området, men dette utredningsarbeidet kan starte en prosess som gjerne kan ende i slik regulering. 1 Schartum, Dag Wiese og Lee Bygrave (2006): Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven.

3 2. Dagens innsynspraksis Forskning viser at foreldredeltakelse fører til bedre muligheter for læring for elever i skolen 2. For foreldre vil innsyn og forståelse i elevers skolehverdag gi trygghet rundt barnas skolehverdag. En god kommunikasjon mellom skole og hvem er derfor noe som må videreføres i en digital hverdag. Foreldrenes mulighet til innsyn og forståelse i barnas skolehverdag er også underlagt regulering. Det som i dette dokumentet omtales som foreldrenes innsynsrett er bare delvis eksplisitt regulert i lovgivningen, men er en praksis hjemlit i foreldreansvaret i barneloven. Foreldreutvalget for grunnskolen trekker også fram at FNs menneskerettighetserklæring artikkel 26 og opplæringsloven 1-2 er relevante i denne sammenheng 3. Samtidig er det nok slik at mye av dagens innsynspraksis for hva foreldre skal kjenne til og hva som skal holdes mellom lærer og elev er ulovfestet. Det er grunn til å tro at det også er betydelig variasjon fra lærer til lærer på hvordan foreldreinnsyn gjennomføres i dag. Derfor kan en opprydning i regelverket være gunstig uansett Barn og unge og egen handleevne Barn under 18 har en begrenset handleevne. Fram til personen fyller 18 år har foreldrene en rett og en plikt til å ta avgjørelser for å ivareta barnets interesser og behov, jf. barneloven 30. Samtidig gis barn ulike rettigheter ettersom barnet blir eldre. Flere alderstrinn finnes som gir barn økt rett til å bestemme over seg selv, både i barneloven og i annen lovgivning. Noen alderstrinn og område for selvbestemmelse 4 : 7 år: o 12 år: o o 15 år: o Barn skal få si sin mening før det tas avgjørelser om personlige forhold, jf. barneloven 31 annet ledd. Det skal legges stor vekt på barns meninger, jf. barneloven 31 annet ledd. Barn mellom 12 og 16 år har rett til å be om at informasjonen om helseforhold til foreldre blir begrenset, når de anfører grunner som "bør respekteres", jf. pasientrettighetsloven 3-4 annet ledd Barn kan bestemme i spørsmål om utdanning og melde seg inn og ut av foreninger, jf. barneloven 32. o Barn kan inngå arbeidsavtaler, men disse kan heves av foreldrene, jf. vergemålsloven 32 og arbeidsmiljøloven 11-1 o Barn kan disponere over egne midler, jf. vergemålsloven 33. o Barn under 16 år har rett til informasjon vedrørende helseforhold sammen med foreldre, jf. pasientrettighetsloven 3-4 første ledd. 16 år: o Barn kan gi samtykke til helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven 4-3. o Barn mottar informasjon om helseforhold alene, med mindre informasjonen er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, jf. pasientrettighetsloven Se for eksempel Birkemo, Asbjørn (2002) Læringsmiljø og utvikling. Unipub a/s 3 4 Se Schartum og Bygrave 2006 side 140

4 Først og fremst slår disse reglene fast at barns rett til selvbestemmelse er gradert. Dette indikerer at lik at like regler for innsyn i foreldres innsyn for alle under 18 år ikke er eneste farbare løsning. Dette vil sannsynligvis både elever og foreldre også oppfatte som unaturlig. Samtidig kan disse reglene også gi indikasjoner på hvordan en gradering av innsyn i LMSløsninger kan gjennomføres. Noen av bestemmelsene er mindre interessante enn andre i vår sammenheng. En åpenbart interessant regel er bestemmelsen om at barn kan bestemme i spørsmål om valg utdanning ved 15 år. Retten til å si sin mening fra sju år kan ha betydning. Loven gjelder personlige forhold. Dette omfatter forhold i sammenheng med skole, og kan i så fall tyde på at lovgiver har ment at barn under sju år ikke har noe lovfestet krav på å si sin mening. Overført til en digital skolehverdag kan dette tyde å at lovgiver ønsker fullt innsyn for barn under sju år. Samtidig er det sannsynligvis få eller ingen barn under sju år som kommer til å bruke personlige digitale tjenester med individuell pålogging. Formålet med denne bestemmelsen kan sies å være å gi barn fra sju år en begynnelse på personlig selvbestemmelse. Personlig selvbestemmelse innebærer også en kontroll over informasjon om seg selv, så en mulig følge av en slik bestemmelse kan være å styre foreldreinnsynet noe for elever over sju år. En mulighet kan være å la barnet selv ta ulike avgjørelser rundt graden av innsyn for foreldrene, noe som også kan ha en oppdragende effekt i forhold til bevissthet rundt personlig informasjon og ansvarsfølelse for eget skolearbeid. Ved tolv års alder skal barnas meninger tillegges stor vekt. Dette kan føre til ytterligere begrensning av foreldrenes innsynsrett dersom dette er funksjonelt fornuftig. Ved 15 år inntrer retten til å melde seg inn og ut av foreninger og å selv ta avgjørelser som gjelder utdanning. Datatilsynet har også satt en aldersgrense på 15 for å kunne avgi samtykke til behandling av personopplysninger 5. Begge deler tyder på en sterk begrensning eller bortfall av foreldrenes innsynsrett ved 15 år. Argumentet mot dette er at femtenåringer er i obligatorisk skolegang, og foreldrene fortsatt har ansvar for at eleven deltar i skolegangen. Et ledd i å ivareta dette ansvaret er innsyn i elevens skolearbeid, også gjennom LMSer. Barneloven 32 slår fast at barn kan bestemme i spørsmål om utdanning. Foreldreinnsyn i skolespørsmål for elever over 15 år kan sies å representere et brudd med denne rettigheten og taler således i retning av bortfall av innsyn for elever over 15 år. At innsynsretten til foreldre bortfaller ved 18 år er åpenbart. Et beslektet spørsmål er om innsynsretten også bør bortfalle ved videregående utdanning for elever under 18 år. Videregående utdanning er et frivillig tilbud der foreldrene ikke lenger har ansvar for elevenes deltakelse i undervisningen. Argumentet for fortsatt innsynsrett er at mange elever i videregående skole er under 18 år, og fortsatt ikke myndig. Dvs. at foreldreansvaret fortsatt er til stede. 5 Datatilsynet: Barn og unges personopplysninger

5 3. Muligheter og begrensninger med LMS LMS er en forkortelse for Learning Management System og omtales ofte på norsk som digitale læringsmiljø. UNINETT ABC definerer LMSer slik 6 : Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren. Det som omtales som ett LMS er ofte satt sammen av flere ulike deler, gjerne fra flere leverandører, i ett felles grensesnitt Grunnfunksjonalitet i LMS Funksjonaliteten i LMSer kan oppsummeres i fire hovedgrupper med tilhørende underfunksjonalitet 7 : Informasjon og administrasjon o Administrasjonsfunksjoner o Kalender o Reservasjon av rom og ressurser o Oppslagstavle o Siste nytt o Fravær Skriftlig kommunikasjon o Forum o Chat o Tilstedeoversikt o E-post Deling av ressurser og samhandling om innhold o Laste opp fil o Legge inn lenke o Gruppedokumenter o Produksjon av e-læringsinnhold Vurdering og evaluering o Oppgaveinnlevering o Testverktøy o Statisitikker m.m o Mappevurdering o Evalueringsverktøy andres evalueringer o Evalueringsverktøy egne evalueringer Foreldrenes innsyn bør variere mellom typer av funksjonalitet, og hvilke deler av LMSet foreldrene skal ha innsyn i bør avhenge av elevens alder. 6 UNINETT ABC: LMS hva og hvordan 7 UNINETT ABC: LMS hva og hvordan

6 3.2. Mappeevaluering utenfor LMS Det finnes også skoler som benytter digital mappeevaluering uten å gjøre dette gjennom LMSer. En brukt løsning er å etablere mapper i Windows delt inn i arbeidsmapper og presentasjonsmapper. For eksempel vil det sannsynligvis være i tråd med foreldreretten å ha et delvis innsyn i presentasjonsmappa, mens arbeidsmappene bør være elevens egen. Bestemmelsene for foreldreinnsyn vil i utgangspunktet være helt parallelt med LMS, men det er vanskelig å legge like konkrete føringer på forhånd som det er for LMSer der løsningene i større grad er standardisert. Derfor må skoler som bruker slike løsninger implementere dette regelverket selv Innsyn i andre digitale elevaktiviteter Elever bruker PC og Internett til mer enn bare direkte skolearbeid på skolen. Mye tid kommer uansett til å brukes til delvis faglige eller ikke-faglige aktiviteter i skoledager. Hvilken grad av innsyn og kontroll kan forekomme i denne aktiviteten? Datatilsynet har vurdert innsynet i elevers e-post på skolen: Skolen er elevenes arbeidsplass. Dersom skolen gir elevene tilgang på e-post over skolens system, må skolen forholde seg til de samme regler for innsyn som gjelder med hensyn til de ansatte. 8 Regler for e-post gjelder alle typer elektronisk kommunikasjon og filer i et datasystem 9. I utgangspunktet er innsyn i elektronisk kommunikasjon forbudt, men kan være tillatt å hente ut nødvendig virksomhetsrelatert kommunikasjon. En vurdering om slikt innsyn kan finne sted må gjøres ved hvert enkelt tilfelle. Hovedregelen er altså slik at elektronisk kommunikasjon er privat og personlig, det at kommunikasjonen skjer i et LMS endrer ikke dette så lenge kommunikasjonen er mellom to personer. Et annet område som kan drøftes i sammenheng med foreldreinnsyn er bruk av andre former for sosiale webtjenester i skolesammenheng. For eksempel er det mulig å tenke seg lærere som tar i bruk Facebook eller lignende i skolesammenheng til elektronisk samhandling. Dette kan lærere gjøre med utgangspunkt i den metodefriheten lærerne har for utforming av pedagogikken. Samtidig kan dette gi et ansvar for skolen og sektoren overfor foreldrene. Om lærere tar i bruk webtjenester som ikke kan kontrolleres av skolen må foreldreinnsynet oppfylles på andre måter enn de som skisseres i dette dokumentet. Samtidig er dette spørsmål som etter hvert bør belyses, for det er ønskelig at flere typer av elektroniske samhandlingstjenester kan brukes i skolesammenheng. Derfor kan en grundigere utredning av konsekvenser ved bruk av ikke-kontrollere bare webtjenester i skolesammenheng være fornuftig å gjennomføre aspx aspx

7 4. Identitetsforvaltning Administrasjonen av brukernavn, passord, tilganger og annen informasjon knyttet til brukere av elektroniske tjenester kalles identitetsforvaltning. Spørsmål knyttet til foreldreinnsyn har åpenbart en juridisk side, men må også løses teknisk og informasjonsmessig. UNINETT ABC har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å virkeliggjøre en enhetlig løsning for identitetsforvaltning i grunnopplæringen (grunn- og videregående skole). Feide 10 (Felles elektronisk identitet) er i dag etablert som en felles løsning for identitetsforvaltning i universitets- og høgskolesektoren, og skal nå også etableres i grunnopplæringen Autentisering og autorisering av foreldre Autentisering av foreldre og kontroll over graden av innsyn bør gjøres både gjennom løsningen for identitetsforvaltning og i LMSet. En løsning der det opprettes brukeridentiteter i Feide til alle foreldre har flere problemer knyttet til seg. Først og fremst er det ressursspørsmål knyttet til å etablere og vedlikeholde identiteter til en stor andel av Norges befolkning. Dersom det finnes andre generelle identifiseringsløsninger for digitale tjenester i samfunnet, vil det informasjonsarkitekturmessig være en bedre løsning å bruke denne for å autentisere foreldre. Pålogging med PIN-koder fra skattekortet gjennom MinSide og MinID 11 vil kunne være en slik autentiseringsløsning som kan tenkes integrert mot Feide. MinSide og MinID ble satt i drift 18. desember 2006 og har i perioden etter det hatt et høyt antall brukere. Det kan være grunn til å tro at løsningen oppfattes som tilgjengelig og attraktiv for vår målgruppe i denne sammenhengen, dvs. foreldre til elever i grunnopplæringa. Feide forbereder for tiden testing av kryssføderering mellom MinID og Feide 12. Kryssføderering innebærer en mulighet for at flere føderasjoner kan identifisere og autentisere brukere for hverandre. For eksempel vil en autentisert MinID-bruker kunne bruke Feide-tjenester. En slik mulighet vil kunne gi foreldre mulighet til å få tilgang til Feidetjenester som digitale læringsmiljø uten å måtte opprettes som Feide-brukere på elevens skole med den ressursbruk og administrasjon det fører med seg. En løsning med kryssføderasjon åpner for like gode muligheter for tilgangsstyring for brukeren uavhengig av brukt påloggingstjeneste. Videre planer for muligheter for kryssføderering med Feide skal framkomme i forbindelse med framlegging av Feide-strategidokument fra Uninett i løpet av februar. I etterkant av dette bør det raskt fastsettes et tidsløp for integrering og bruk av MinID i forbindelse med foreldreinnsyn, slik at det er mulig å gjøre en realistisk vurdering av gjennomføring av en slik strategi. Aspekter i en slik vurdering er teknisk integrasjon, bruksutvikling i MinSide, tidsaspektet, økonomi med mer Feides datamodell Feide ble utviklet med tanke på bruk i høyere utdanning, noe som setter preg på oppbygningen av og funsjonaliteten i Feide når løsningen skal etableres i grunnopplæringen. Datamodellen i Feide er utviklet med tanke på studenter som alle er over myndighetsalder. Derfor er det i dagens datamodell ingen informasjonselementer som ivaretar relasjonen foreldre-barn hos brukerne. Det vil si at det i dagens informasjonsmodell i Feide ikke er mulig å etablere et forhold mellom en forelder og en elev. En slik kobling er nødvendig for at foreldre kun skal ha innsyn i egne barns arbeid i LMSet. Denne delen av å realisere et foreldreinnsyn i grunnopplæringen er av en mer teknisk karakter, og må gjøres i parallell med det arbeidet dette dokumentet er en del av. Den Se 12

8 tekniske vurdering må finne en løsning for at informasjonsmodellen skal knytte sammen foreldre og elev, mens dette arbeidet ser på innholdet i innsynet og funksjonell gjennomføring. Ingrid Melve i Feide-organisasjonen kjenner til denne problemstillingen og vil sørge for at arbeidet med tilpasset datamodell starter.

9 5. Strategier for gjennomføring av innsyn Regulering av foreldrenes innsyn kan ses langs to dimensjoner. En dimensjon handler om barnets alder, mens den andre dimensjonen handler om hvilke funksjoner foreldrene skal ha innsyn i. Regulering av barns handlingsfrihet antyder at mulig relevante alderstrinn er 7 år, 12 år, 15 år og 16 år Berørte grupper Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har uttalt seg angående foreldres innsyn i elevers aktivitet i LMSer 13. FUGs anliggende er grunnskolen, men deres arbeid på dette området kan ha konsekvenser som også påvirker bruk av LMS på videregående skole. Elevorganisasjonen kan også ha interesser i denne saken, da mange elever på videregående skole er under 18 år, og muligens skal omfattes av en form for foreldreinnsyn. Elevorganisasjonen er ved flere anledninger invitert til møte om temaet, men har måttet takke nei Unntak og skjønn Det kan finnes tilfeller der lærere eller foreldre oppfatter det slik at barnet er i utakt med sine jevnaldrende i forhold til modenhet og utvikling. Et spørsmål knyttet til dette er i hvilken grad det skal være mulig å gjøre unntak fra innsynsgraden knyttet til elevens alder på grunn av avvik i modenhet. I praksis vil dette innebære en mulighet for foreldre til å ha et videre innsyn enn det som normalt ville vært tilfelle i gjeldende aldersgruppe. Det må etableres et regelverk for å vurdere unntak fra bestemmelsene rundt innsyn LMS. Disse reglene må inneholde både bestemmelser om hva som skal til for å gjøre unntak, hvem som skal kunne fatte slike vedtak og hvordan slike vedtak skal fattes. Dette er ennå ikke vurdert i sammenheng med dette arbeidet Konklusjon Det er to hovedgrunner til å begrense foreldrenes mulighet til innsyn i elevenes digitale aktiviteter i skolehverdagen. For det første vil fullt innsyn i elevenes arbeid kunne virke forstyrrende på elevenes arbeid. Både barn og voksne lager arbeider som trenger tid før det er ønskelig med innspill og kommentarer fra andre. Det å vite at foreldrene til enhver tid kan kikke en over skuldra kan gjøre at elever legge bånd på seg, både i forhold til ærlighet og kreativitet. En annen konsekvens er at elevene velger å ikke bruke LMSene til annet enn endelige innleveringer, slik at mulighetene i LMSer til å bedre kommunikasjonen mellom skole og foreldre ikke forbedres. Et annet hovedargument mot fullt innsyn handler om barnas personlige integritet. Også barn har en personlig sfære og skal ha rett til å kommunisere og ytre seg og samtidig føle seg trygge på at foreldrene ikke kan lese alt som skrives og mottas. Dette gjelder også i LMSer. Norsk lovgivning åpner for at barn og unge skal ha selvbestemmelse som øker med alder fram til 18 år. Denne økende selvbestemmelsesretten for informasjon knyttet til egen person bør gjelde i ulik grad for barn og unge under 18 år. Funksjoner slik de er definert i UNINETT ABCs hefte om LMSer beskrevet i forhold til innsyn og aldre finnes i egen tabell. 13 Se

10 6. Implementasjon Bestemmelsene for foreldreinnsyn må implementeres på flere måter. Autentisering av foreldre er en del, regulering av innsynet for foreldrene er en annen. Jeg skisserer i dette notatet en strategi for hver av disse delene. Det kan finnes andre strategier, men disse to anser jeg som en gunstig avveining mellom gjennomførbarhet og ryddighet Autentisering av foreldre Det nødvendig med en påloggingsløsning for foreldre der foreldrene har egen brukeridentitet. En løsning der alle foreldre utstyres med Feide-ID utstedt av hver enkelt skole er en løsning som framstår som uhensiktsmessig. For skolen gir dette et merarbeid, både i forbindelse med utsteding og forvaltning av identiteten. For foreldrene fører dette til nok en elektronisk identitet å forholde seg til i tillegg til en rekke andre (nettbank, skattemyndigheter, MinID/eID etc). Derfor bør autentisering av foreldre for å realisere foreldreinnsyn basere seg på å bruke allerede eksisterende løsninger for autentisering. MinID er i dag regjeringens foretrukne løsning for autentisering av borgere fram til en fullverdig PKI-løsning etableres. Derfor bør dette være løsningen for gjennomføring av foreldreinnsyn også. Dette innebærer en nødvendig integrasjon mellom MinID og Feide. Feide må også oppdatere sin datamodell for å kunne identifisere hvilke foreldre som hører til hvilke barn og vice versa. Dette arbeidet er påbegynt i Feide-organisasjonen hos Uninett AS Implementasjon av innsyn Et regelverk for foreldreinnsyn kan reguleres teknisk gjennom en sentral instans eller hos leverandørene av LMS gjennom en generell spesifikasjon. Per i dag finnes det ingen mulighet for å implementere foreldreinnsyn i en sentral instans. En slik løsning kan både ha mange negative effekter og vil uansett ligge så langt inn i framtida at dette ikke kan være en løsning i dag. Den mest realistiske løsningen er derfor å utforme en spesifikasjon for foreldreinnsyn for leverandørene av LMSer. Denne spesifikasjonen kan være anbefalt fra departementet eller gjøres obligatorisk. Det bør avholdes møter med de to dominerende leverandørene av LMSer i sektoren for å avklare hvor gjennomførbart en slik strategi vil være for å realisere foreldreinnsynet Sosiale forhold Det finnes foreldre som ikke har tilgang til PC-utstyr eller kompetanse i bruk av det, men som likevel har krav på å få oppfylt rett til innsyn i barnas digitale skolearbeid. En ting er å løse dette for tekstlige arbeider de kan skrives ut på papir. Grunnopplæringen har målsetninger om å bruke multimedia-verktøy, noe som ikke lar seg representere på andre måter enn på en PC. Det er problematisk å implementere foreldreinnsyn på slike arbeider når foreldrene ikke har tilgang til PC. Dette dokumentet har ikke ambisjoner om å løse de digitale skillene som fins i samfunnet, men trekkker fram problemstillingen som relevant for området. Mulige løsninger på dette problemet kan være mer bruk av foreldresamtale med PC-tilgang, økt bruk av foreldrenes rett til å være tilstede i undervisningen eller hjemme-pcordning for foreldrene.

11 Kilder Datatilsynet [URL]: Barn og unges personopplysninger: Retningslinjer for innhenting og bruk. Tilgjengelig på Datatilsynet [URL]: Personvern i skolen/barnehagen. Tilgjengelig på 897.aspx Schartum, Dag Wiese og Lee Bygrave (2006): Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven. Tilgjengelig på UNINETT ABC: LMS hva og hvordan. Tilgjengelig på

12 Innsyn i funksjoner etter elevens alder <12 år 12 år 15 år Argumentasjon Informasjon og administrasjon Administrasjonsfunksjoner Funksjonalitet for lærere og administrativt skolepersonale Kalender Ja Delvi s Delvis Er det mulig å etablere et skille mellom avtaler lagt inn av eleven og generelle oppføringer for hele klassen eller skolen? Oppføringer for hele klassen eller skolen kan være tilgjengelig for foreldre gjennom hele skoletiden. Oppføringer i kalenderen gjort av eleven sjøl er i utgangspunktet så personlig at innsyn bør begrenses. Likevel er selvbestemmelsesretten for personvernområdet så liten for barn under 12 år, at innsynet bør gjelde for foreldre med barn under 12 år. Reservasjon av rom og ressurser Funksjonalitet for lærere og administrativt skolepersonale Oppslagstavle Ja Ja Ja Informasjon som er i kjernen av foreldres interesseområde. Inneholder i liten eller ingen grad personopplysninger. Siste nytt Ja Ja Ja Informasjon som er i kjernen av foreldres interesseområde. Inneholder i liten eller ingen grad personopplysninger. Fravær Ja Ja Delvis Fraværsføringer er informasjon foreldre vil være svært interessert i å ha tilgang til. Foreldre kan straffes med bøter ved fravær fra grunnskole, jfr. Opplæringsloven 2-1, 5. ledd. Innsyn i fraværsføring er nødvendig for at foreldre skal kunne følge opp dette. Denne plikten faller bort etter 10. klasse, og innsyn gjelder derfor ikke for foreldre med elever i videregående opplæring. Skriftlig kommunikasjon Forum Nei Nei Nei Kommunikasjon der grensene mellom faglige og private diskusjoner kan være flytende. Skolens rolle skal ikke være å gi foreldre et overvåkningsverktøy ovenfor barna. Chat Nei Nei Nei Kommunikasjon som sannsynligvis vil være like mye eller mer privat enn faglig. Et område som ikke bør omfattes av foreldreinnsyn for noen elevgrupper Tilstedeoversikt Nei Nei Nei Tilstedeoversikt for eleven kan være nyttig for å kunne åpne for chat eller annen kommunikasjon. Innsyn i hvem som er logget på for foreldre kan oppleves som utidig overvåkning som ikke nødvendigvis sier noe om elevens aktivitet. Noen elver vil gjøre

13 skolearbeid på lokal maskin og laste opp arbeider når de er ferdig, andre elever vil forbli logget på LMS uten å jobbe med skolearbeid. Derfor er en tilstedeoversikt villedende i forhold til elevaktivitet og ellers unødvendig for foreldre. E-post Nei Nei Nei Kommunikasjon som sannsynligvis vil være like mye eller mer privat enn faglig. Et område som ikke bør omfattes av foreldreinnsyn for noen elevgrupper, jf. Datatilsynets vurdering av feltet. Deling av ressurser og samhandling om innhold Laste opp fil Foreldre har ikke behov for dette Legge inn lenke Foreldre har ikke behov for dette Gruppedokumenter Nei Nei Nei En funksjonalitet for å starte prosesser og ideutvikling. Innsyn kan virke forstyrrende på elevens arbeid. Produksjon av e-læringsinnhold Funksjonalitet for lærere Vurdering og evaluering Oppgaveinnlevering Ja Ja Nei For foreldre handler dette om å lese egne barns innleverte oppgaver. Det er naturlig at foreldre har innsyn i skolearbeider for egne barn. Det at barn over 15 år er unntatt bestemmelsen kommer av barneloven 32 som sier at barn over 15 år selv kan bestemme i spørsmål om egen skolegang Testverktøy Foreldre har ikke behov for tilgang til sjølve testverktøyet, men kan likevel ha tilgang til elevens besvarelser og tilbakemelding fra lærer Statisitikker m.m Funksjonalitet for lærere og administrativt skolepersonale Mappevurdering Ja Ja Nei Samme argumentasjon som for oppgaveinnlevering Evalueringsverktøy andres evalueringer Evalueringsverktøy egne evalueringer Nei Nei Nei For å gjennomføre en ærlig evaluering bør ikke foreldre ha direkte tilgang til evalueringsverktøy Ja Ja Ja Foreldre kan muligens også besvare enkelte evalueringer Grønn rute betyr at innsyn er irrelevant for gjeldende funksjonalitet Rød rute betyr at innsyn for foreldre (sannsynligvis) er i strid med lovverket

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

FEIDE eid for utdanningssektoren. Kristine Sevik og Morten Dahl, UNINETT ABC

FEIDE eid for utdanningssektoren. Kristine Sevik og Morten Dahl, UNINETT ABC FEIDE eid for utdanningssektoren Kristine Sevik og Morten Dahl, UNINETT ABC www.uninettabc.no Kort, kort om Feide Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for pålogging til digitale tjenester i

Detaljer

Generell Feide-arkitektur

Generell Feide-arkitektur Generell Feide-arkitektur Introduksjon Feide er i stor grad innført i universitets- og høgskolesektoren, og blir nå innført i grunnopplæringen. Samtlige fylkeskommuner er enten ferdige eller godt i gang

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Feide Nøkkel til den digitale skolen

Feide Nøkkel til den digitale skolen Feide Nøkkel til den digitale skolen Narvik, 2008-04-24 Snorre Løvås www.uninettabc.no Digitale tjenester. 2 Digitale tjenester krever pålogging 3 Hva vi ser Større tilfang av tjenester Tjenester til ansatte,

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

KONTRAKT. UNINETT AS (org nr. 968 100 211) Organisasjon (org.nr. )

KONTRAKT. UNINETT AS (org nr. 968 100 211) Organisasjon (org.nr. ) DEL 1 FEIDE TILKNYTNINGSKONTRAKT K00-000 KONTRAKT mellom UNINETT AS (org nr. 968 100 211) (heretter kalt UNINETT) og Organisasjon (org.nr. ) (heretter kalt Organisasjonen) vedrørende tilknytning og bruk

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

foresattes tilgang til skolens digitale læringsplattform

foresattes tilgang til skolens digitale læringsplattform foresattes tilgang til skolens digitale læringsplattform forslag til beste praksis VeILednIng Om Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

transen snasenrot trenissen trondegutten127 hansetrondsen nesnah dnort trendnissen Trond Hansen kosebamsen84 trasen batman trikaahansen02 trusehasen

transen snasenrot trenissen trondegutten127 hansetrondsen nesnah dnort trendnissen Trond Hansen kosebamsen84 trasen batman trikaahansen02 trusehasen transen snasenrot trenissen trondegutten127 hansetrondsen nesnah dnort trendnissen Trond Hansen kosebamsen84 trasen batman trikaahansen02 trusehasen troeffelheisan 2romshansen Trond Hansen Nå er det mulig

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Autentisering av ansatte

Autentisering av ansatte Autentisering av ansatte Øivind Grinde, Difi Norstella eid fagutvalg 20.3.2014 Strategi for ID-porten Mandat Levere en strategi med besluttbare tiltak og løsningsalternativer på identifiserte områder.

Detaljer

Bedre personvern i skole og barnehage

Bedre personvern i skole og barnehage Bedre personvern i skole og barnehage NOKIOS, 28. oktober 2014 Eirin Oda Lauvset, seniorrådgiver i Datatilsynet Martha Eike, senioringeniør i Datatilsynet Datatilsynet Uavhengig forvaltningsorgan Tilsyn

Detaljer

Grupper og informasjonsflyt i Feide

Grupper og informasjonsflyt i Feide Grupper og informasjonsflyt i Feide Skrevet av Snorre Løvås, 2013-03- 17. Med jevne mellomrom får vi i Feide spørsmål om hvorfor Feide- tjenester ikke kan få utlevert informasjon om elever og læreres et_eller_annet

Detaljer

IKT-reglement for NMBU

IKT-reglement for NMBU IKT-reglement for NMBU Vedtatt av Fellesstyret for NVH og UMB 23.05.2013 IKT-reglement for NMBU 1 Innhold 1 Virkeområde for NMBUs IKT-reglement... 3 1.1 Virkeområde... 3 1.2 Informasjon og krav til kunnskap

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info 1. Kontorstøtte Samarbeidsløsningen som FHS-kontorene har etterspurt må forholde seg til kontorstøttesystemer, e-post, kalender og kontakter. Dette har egentlig

Detaljer

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Ordensreglement - 1 - Elevers og læreres rettigheter og plikter. Sist oppdatert: 06.01.2013 Ikrafttredelse: 06.01.2013 Reglementet tar utgangspunkt i og eventuelt supplerer privatskoleloven og forvaltningsloven.

Detaljer

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole Ordensregler Ellingsøy barne- og ungdomsskole Vi har alle ansvar for å skape en god skole. Skolen er arbeidsplassen for elever og lærere. Alle har rett til å trives og føle seg trygge. Vi vil derfor ta

Detaljer

temahefte LMS hva og hvordan

temahefte LMS hva og hvordan temahefte LMS hva og hvordan Innhold 1. Hva er et LMS?... 5 1.1. Forankring i utdanningspolitisk tenkning... 6 1.2. Utbredelse... 7 2. Funksjonalitet (verktøy)... 8 2.1. Informasjon og administrasjon...

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter. I det daglige bruker du gjerne PC/Mac, en smarttelefon og en ipad. Du skulle ønske du hadde tilgang til alle dine dokumenter uansett hvilken enhet du bruker. Tenk om du så kunne dele dette med de andre

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for 2.trinn

Velkommen til foreldremøte for 2.trinn Velkommen til foreldremøte for 2.trinn Høst 2015 Vi ønsker å utvikle et stadig bedre læringsmiljø for elevene. Vi ønsker å utvikle et stadig bedre læringsmiljø for elevene. Møteagenda kartlegging på 2.trinn

Detaljer

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 Spørreundersøkelser personvern På det siste møtet før landsmøtet behandlet AU en søknad fra Svarte Nattakonferansen om bruk

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV 02.03.2010

4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV 02.03.2010 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Fylkesmannen i Hordaland justis- og forvaltningsavdelinga Postboks 7310 5020 BERGEN 4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

*Sikkerhetsbehov: K: Konfidensialitet, T: Tilgjengelighet, I: Integritet **Tiltak kan være både organisatoriske og tekniske.

*Sikkerhetsbehov: K: Konfidensialitet, T: Tilgjengelighet, I: Integritet **Tiltak kan være både organisatoriske og tekniske. Risikovurdering Læringsplattform (skole) Eksempler på hendelser er basert på Senter for IKT i utdanningens veiledere for Sikker håndtering av personopplysninger. Dette er kun eksempler og den enkelte skoleeier

Detaljer

FORELDREMØTER. Spill på lag!

FORELDREMØTER. Spill på lag! FORELDREMØTER Spill på lag! På foreldremøtet samles vanligvis alle som har barn i samme klasse/ gruppe. Man kan også lage foreldremøter for hele trinnet eller for hele skolen når det er saker som angår

Detaljer

FORHÅNDSVISNING Utskriftsvennlig versjon

FORHÅNDSVISNING Utskriftsvennlig versjon https://web.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?preview=true&que... 1 of 1 21.11.2012 14:39 Utskriftsvennlig versjon Din identitet vil holdes skjult Les om retningslinjer for personvern. Åpnes i nytt vindu

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle H Tveiti Tlf: 75 10 11 25 Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 12/5183-2 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune er positiv

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

I tillegg til disse gjelder også kommunale regler for bruk av IKT-utstyr.

I tillegg til disse gjelder også kommunale regler for bruk av IKT-utstyr. Avtalegrunnlag Regler for bruk av IKT ved Framnes ungdomsskole Hvem gjelder reglene for? Dette reglementet gjelder for elevers bruk av skolens- og eget IKT-utstyr på skolen: PC-er, som: kopimaskin/ skrivere

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE

ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE Reglene gjelder for alle elever ved Lavangen skole. Reglene gjelder på hele skolen, skoleplassen, når elever er på turer og i bussen og til og fra skolen. SKOLEVEIEN Alle

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Forskrift om ordensreglement er hjemlet i opplæringsloven 3-7, og fastsatt av Vest-Agder fylkeskommune 20.05.10. Revidert

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Innføring i Fronter. Grunnmanual for lærere

Innføring i Fronter. Grunnmanual for lærere Grunnmanual for lærere Dette er en innføring i den grunnleggende funksjonaliteten i Fronter. Fronter er en læringsplattform og er veldig fleksibel. På grunn av denne fleksibiliteten, og at ikke to lærerne

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/00330-2 Sidsel Hommersand 29. april 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/00330-2 Sidsel Hommersand 29. april 2013 BARNEOMBUDET Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@kud.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/00330-2 Sidsel Hommersand 29. april 2013 Høring - utkast til lov om

Detaljer

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 Prioriterings/informasjons -sak Om forprosjektet sett på de mest aktuelle anvendelsesområdene

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INSTRUKS FOR BRUK AV INTERNETT OG E-POST Vedtatt av administrasjonsutvalget i Levanger XX.XX.XXXX Vedtatt av administrasjonsutvalget i Verdal XX.XX.XXXX

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/3904-0 Einar Hernborg, B63 15.11.2011

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/3904-0 Einar Hernborg, B63 15.11.2011 MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/3904-0 Einar Hernborg, B63 15.11.2011 Til: Rådmannen Resultat av nasjonale prøver i engelsk 2011 Dette notatet baserer

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal 2011-03-22. Ansattportal. Versjon 3.3.22

Huldt & Lillevik Ansattportal 2011-03-22. Ansattportal. Versjon 3.3.22 Ansattportal Versjon 3.3.22 Innhold 1 Oppdatere til 3.3.22... 2 2 Definere lenker... 5 3 Registrere informasjon om pårørende... 6 4 Bestille nytt passord... 6 5 Andre endringer... 7 5.1 Logging og kontroll

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Bruk av it s learning

Bruk av it s learning Bruk av it s learning Hva er it s learning? It's learning er en brukervennlig og kraftig nettbasert læringsplattform for undervisning i skolen. It s learning støtter læringsprosesser, nye læringsformer

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett DigitalCa en komplett skoleplattform Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett er mulighetenes plattform! Enkelt og framtidsrettet Med vår fleksible nettbaserte læringsplattform, er det enkelt å drifte

Detaljer

Overgang GSl Vglo. - huske på - taushetsplikt - elevmapper Regelverk i praksis

Overgang GSl Vglo. - huske på - taushetsplikt - elevmapper Regelverk i praksis Overgang GSl Vglo - huske på - taushetsplikt - elevmapper Regelverk i praksis Huske på Generelt har skolen et ansvar for samarbeid heim-skole. Forskrift til oppl.l kapittel 20. Ved overganger: disse bør

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Risikogrupper og personvernhensyn hvor viktig er personvern når det gjelder sikkerhet, liv og helse?

Risikogrupper og personvernhensyn hvor viktig er personvern når det gjelder sikkerhet, liv og helse? Risikogrupper og personvernhensyn hvor viktig er personvern når det gjelder sikkerhet, liv og helse? Foredrag på Brannvernkonferansen 7. mai 2012 Bjørn Erik Thon direktør Datatilsynet 15.06.2012 Side 1

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

KUNNSKAP.NO (versjon 7)

KUNNSKAP.NO (versjon 7) KUNNSKAP.NO (versjon 7) 1. Innlogging 1 2. Endre passord 1 3. Mine mapper 2 4. Hvordan jobbe med læremidlene? 2 5. Hvordan jobbe med oppgaver fra lærer? 4 6. Kalender 8 7. Internpost 8 8. Maskinkrav 10

Detaljer

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN Grimstad kommune Revidert våren 2010 INNLEDNING Skole hjem samarbeid er et hovedsatsingsområde i Grimstadskolen. Foreldrenes betydning Betydningen av foreldrenes ressurser og bidrag

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Behov for en Læringsplattform i folkehøgskolene

Behov for en Læringsplattform i folkehøgskolene Behov for en Læringsplattform i folkehøgskolene Sindre Findal Vinje - Rådgiver pedagogisk utvikling Kort om meg Rådgiver for pedagogisk utvikling Allmennlærer, Cand. Philol, Rektorskolen UiO Jobbet 13

Detaljer

Bedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk?

Bedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk? Navn: Hanne Schou Røising Tittel: IKT-pedagog Stilling: Høgskolelektor Adresse: Pettersand 68, 1614 Fredrikstad E-post: hanne.roising@hiof.no Bedre med enkel bruk av elektroniske læringsplattformer enn

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000)

FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000) FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000) Orientering i forbindelse med PC-eksamen 27. november 2014 Alle oppmeldte studenter skal ta eksamen 27. november fra

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Brukermanual. Studentevalueringssystem

Brukermanual. Studentevalueringssystem Brukermanual Studentevalueringssystem 1 Forord 1.1 Forord Denne brukermanualen innholder beskrivelse av systemets funksjonalitet og introduserer systemet for brukeren. Brukermanualen er delt inn i tre

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

IKT- reglement for elever ved Toppidrettsgymnaset i Telemark

IKT- reglement for elever ved Toppidrettsgymnaset i Telemark IKT- reglement for elever ved Toppidrettsgymnaset i Telemark IKT- reglementet skal fremme god samhandling, god orden, gode arbeidsvaner og bidra til et stabilt og sikkert driftsmiljø slik at det legges

Detaljer