UTKAST TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM BRUK AV KRUMKNIV

Transkript

1 Ugradert Se høringsliste Deres ref: Vår ref: 2007/91119 Dato: Org.nr: I S atens ilsyn for planter, fisk, dyr og nw:,;,,,:iller UTKAST TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM BRUK AV KRUMKNIV Mattilsynet viser til vedlagte utkast til Forskrift om bruk av krumkniv. Utkastet er utarbeidet av Mattilsynet og sendes på høring for Landbruks- og matdepartementet. Generelle merknader Avliving av dyr er regulert i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern 9 og 10. Avliving av produksjonsdyr både i og utenfor slakteri er videre regulert i Rådsdirektiv /EF on the protection of animals at the time of slaughter or killing (EØS-avtalen vedlegg I), endret ved forordning (EF) nr. 806/2003). Direktivets bestemmelser når det gjelder avliving av produksjonsdyr i slakterier, er implementert i norsk rett gjennom forskrift 28. august 1995 nr. 775 om dyrevern i slakterier. Da denne forskriften trådte i kraft i 1995, ble samtidig forskrifter 15. mai 1973 om bedøving ved avliving av tamrein opphevet. Den gamle forskriften åpnet for bruk av krumkniv til bedøving av tamrein som avlives utenfor slakteri for å nyttes til vedkommende reineiers eget husbehov. For implementering av Direktivets bestemmelser om avliving av dyr som skjer utenfor slakteri, er en ny forskrift under utarbeidelse. Forskriftsutkastet vedrørende bedøving ved avliving av tamrein med krumkniv utenfor slakteri vil senere innarbeides i denne nye forskriften. I den grad forskriftsforslaget gjennomfører EØS-forpliktelser, er dette kommentert særskilt i merknader til de enkelte bestemmelsene. I henhold til Konsultasjonsavtalen av mellom Regjerningen og Sametinget har Landbruksog matdepartementet og Mattilsynet konsultert Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund(NRL) vedrørende forskriftsutkastet i møte den Det vises til vedlagte protokoll fra denne konsultasjonen. Mattilsynet har i et arbeidsmøte med representanter fra NRL, Sametinget og Reindriftsforvaltningen samme dag fått videre innspill til forskriftsarbeidet. Innspillene har vært viktige for forskriftsarbeidet. De innspill som krever videre oppfølging er kommentert i merknadene til de bestemmelsene det gjelder. Mattilsynet Saksbehandler: Kathrine A. Ryeng Postadresse: Dyrevelferd og fiskehelse Tlf: Felles postmottak, Postboks 383 Besøksadresse: 2381 Brumunddal E-post: ostmottak mattils net.no Telefaks: (Husk mottakers navn)

2 Bakgrunn EØS- og folkerettslige forpliktelser Rådsdirektiv /EF Vedlegg C som beskriver hvilke bedøvelses- og avlivingsmetoder som er tillatt ved slakting og avliving av hovdyr, drøvtyggere, svin, kaniner og fjærfe både i og utenfor slakteri, inkluderer ikke krumkniv. Direktivets Artikkel 9 punkt 2 inkluderer heller ikke tamrein blant de dyrearter som nasjonalstatene kan gjøre unntak for hva gjelder krav til bedøvelsesmetode (i henhold til direktivets vedlegg C) ved slakting utenfor slakteri til personlig bruk. Dette innebærer at Rådsdirektiv /EF ikke tillater bruk av krumkniv til bedøving ved avliving av tamrein. Formålets første punktum vil likevel være i tråd med unntaksbestemmelsen i Rådsdirektiv 93/119/EF, Artikkel 1 punkt 2, hvor det slås fast at direktivet ikke gjelder for dyr som blir avlivet i forbindelse med kultur- eller sportsbegivenheter("cultural or sports events"). Norske myndigheters forpliktelser til å legge forholdene til rette for samisk språk, kultur og samfunnsliv er nedfelt i Grunnloven 110 a. I tillegg er Norge gjennom ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, forpliktet til å ta tilbørlig hensyn til samenes rett til å beholde sine egne sedvaner og institusjoner. I denne sammenheng legges det til grunn at bruk av krumkniv til bedøving av tamrein før avliving er en integrert del av samisk kulturutøvelse. Omfang I dag slaktes det meste av tamreinen ved offentlig godkjente reinslakterier som både oppfyller ulike hygienebestemmelser og Rådsdirektiv 93/119/EF. Ved reinslakteriene benyttes boltepistol for bedøving av rein før avblødning. I følge ressursregnskapet for reindriftsnæringen (Reindriftsforvaltningen, juni 2007), ble det totalt i hele reindriften slaktet rein i reindriftsåret Rundt av disse ble slaktet i slakteri (både stasjonære og mobile slakteri), mens rundt 8500 rein (12%) ble slaktet utenfor slakteri for privat slakt og omsetning. Disse tallene inkluderer også rein slaktet privat i tamreinlagene (ikke-samisk reindrift), rundt 850 dyr. Det finnes ingen nøyaktig statistikk over andelen av rein slaktet utenfor slakteri som bedøves med krumkniv. I tamreinlagene brukes krumkniv ved uttak av enkeltdyr på fjellet. Det er sannsynlig at rundt dyr bedøves med krumkniv årlig i den samiske reindriften. Kulturelle forhold Reindriftsnæringen i Norge er i all hovedsak samisk reindrift. Den samiske reindriften er en viktig bærer av samisk kultur og identitet, og er av stor betydning for det samiske samfunnet både økonomisk, sosialt og kulturelt. Slakting av rein til eget konsum og utnyttelse av alle deler av dyret er grunnleggende for den samiske reindriftskulturen. Bruk av krumkniv som bedøvingsmetode står sentralt ved denne type slakting og har siden begynnelsen av forrige århundre, av dyrevernmessige årsaker, vært akseptert blant samene som erstatning for tidligere tiders bruk av rett kniv til bedøving og/eller avliving av rein. Ved siden av ferskt kjøtt, blod og innmat til mat tas det vare på skinn, gevir og andre deler av dyret for bruk i samisk håndverk, "duodji". Samiske reindriftsutøvere hevder at hodeskinn fra dyr som er bedøvd med boltepistol ikke er særlig egnet til videre bruk fordi det er skadet og i tillegg ofte tilgriset med vominnhold. I tillegg hevder de fleste at boltepistolen er tung og uhensiktsmessig å ha med og vedlikeholde under feltmessige forhold. Bruken av krumkniv blir dermed av grunnleggende kulturell betydning fordi den gjør det mulig for samiske reindriftsutøvere å utøve tradisjonell slakting og dermed videreføre samisk reindriftskultur og kultur. Bruk av krumkniv har lange tradisjoner også for reindriftsutøvere i tamreinlagene. Imidlertid har ikke krumkniven samme kulturelle betydning for norsk reindrift som for samisk reindrift og kultur. Denne metoden benyttes også på langt færre dyr enn innen samisk reindrift. Vi kan dermed ikke se at tamreinlagenes bruk av krumkniv kommer inn under Rådsdirektivets unntaksbestemmelse om "cultural or sports events". Dyrevelferdsmessige forhold Etter anmodning fra Det veterinærmedisinske rettsråd opprettet tidligere Statens dyrehelsetilsyn i 1998 en faggruppe for vurdering av fortsatt bruk av krumkniv ved bedøving av tamrein ut fra Side 2 av 7

3 dyrevernhensyn. I det lå at bevisstløshet skal inntre øyeblikkelig idet krumkniven stikkes inn i hjernen. Det måtte ikke foreligge muligheter for at kniven stikkes inn på en slik måte at dyret opprettholder bevissthet i forbindelse med en eventuell lammelse. Faggruppen skulle også vurdere om det bør stilles krav til opplæring før kniven skal tillates brukt, og om det er behov for å lage egne bestemmelser om bruk av krumkniv til bedøving av rein med fastsatt utforming av kniven. Faggruppens rapport datert hadde følgende konklusjon (sitat): Krumkniven medfører tilstrekkelige skader m.h.p. bedøving. Effekten (bevisstløshet) inntrer umiddelbart ved hjernestikk. Ønsket effekt oppnås trolig raskere ved skyting, men forskjellen i tid fra huden blir perforert dreier seg om brøkdeler av et sekund. Smerteopplevelsen denne korte tiden bør være uvesentlig sett fra et dyrevernmessig synspunkt. Teknikken krever et visst håndlag, og opplæring i instruksjon er nødvendig i større grad enn ved skyting. Ved tilstrekkelig kompetanse synes risikoen for feilstikking å være liten. Det er mulig at man kan oppnå en liten forbedring ved å gi krumkniven en noe sterkere krumming. Det må advares mot bruk av rett kniv ved nakkestikk. En rett kniv vil vanskelig kunne gli fremover på indre del av skallebasis, og vil antagelig overskjære ryggmargen (lammelse) uten å skade vitale deler av hjernen. Etter en samlet vurdering mente gruppen at hjernestikk med krumkniv er en dyrevernmessig akseptabel metode for bedøving i forbindelse med slakting av tamrein. De praktiske fordelene ved uttak av slaktedyr til eget bruk er så store at metoden fortsatt bør være tillatt. Metoden forutsettes utført av kompetent person, og det vil i de fleste tilfellene være en forutsetning at vedkommende har en medhjelper som kan bidra til å holde dyret rolig. Kompetanse finnes utbredt i reindriftsnæringen i dag, men trolig ikke i alle driftsenheter. I dagens situasjon synes det å være behov for tilgjengelig informasjonsmateriale slik at opplæring og videreføring av kompetanse om korrekt bruk av krumkniv kan gjennomføres (sitat slutt). Rådet for dyreetikk har i desember 2000 uttalt at riktig utført bedøving med hjernestikk er en dyrevernsmessig akseptabel metode. Det Veterinærmedisinske Rettsråd har også vurdert krumkniven som dyrevernmessig akseptabel (Rapport ). Alternative bedøvin smetoder Alternativ metode for bedøving av tamrein utenfor slakteri er boltepistol og skytevåpen med fritt prosjektil. Korrekt bruk av boltepistol og skytevåpen med fritt prosjektil krever opplæring i likhet med korrekt bruk av krumkniv. I sin vurdering av fordeler og ulemper med krumkniven uttalte faggruppen at feilstikking i gjentatte stikkforsøk med krumkniv vil medføre betydelig lidelse for dyret, men det samme gjelder for feil bruk av boltepistol. Videre uttalte de at kniven krever minimalt vedlikehold og fungerer under alle værforhold i motsetning til alternativt utstyr. Erfaringer viser at boltepistol er mindre egnet i kaldt vær idet den er utsatt for isdannelser som medfører redusert slagkraft. Dette utgjør fare for dårlig bedøvelse og dermed dårlig dyrevelferd. Boltepistol krever nøye vedlikehold og skånsom handtering. Dårlig vedlikehold og rengjøring av boltepistolen kan også gi redusert bedøvelseseffekt. Reserve boltepistol og reservedeler bør være tilgjengelig. Krav til slikt tilleggsutstyr kan være vanskelig å etterkomme under feltmessige forhold. Faggruppen påpekte også at krumkniven er lydløs i motsetning til boltepistol eller bedøvingsutstyrmed fritt prosjektil. En unngår dermed å uroe lettskremte dyr ved uttak av enkeltdyr i eller ved flokken. Sammenlignet med skytevåpen er krumkniven ufarlig for omgivelsene, noe som også ble påpekt av faggruppen. Det legges ut fra dette til grunn at korrekt utført bedøving ved hjernestikk med krumkniv ut fra dyrevernhensyn er den beste metode for bedøving av rein under feltmessige forhold utenfor slakteri. Krumknivens utforming Krumkniven slik den opprinnelig var spesifisert i Skrivelse fra Landbruksdepartementet av 19. april 1937 (se vedlegg) og forskrift 12. mai 1973 om bedøvelse ved avliving av tamrein, har NRL, i tråd med faggruppens anbefaling, fått utarbeidet og tatt i bruk en kniv som har en noe sterkere Side 3 av 7

4 krumming av knivbladet. I Skrivelsen fra Landbruksdepartementet av 1937 var hjernestikk beskrevet som et stikk som går inn gjennom nakkeåpningen og utføres med en kniv av sådan lengde og krumming at den rekker frem til dyrets storhjerne. Faggruppens begrunnelse for å anbefale et krummere knivblad var at det vil forårsake større skader i hjernestammen som er mer avgjørende enn skader i storhjernens hemisfærer hva angår bevissthet / død. Erfaring viser at også den modifiserte utgaven med noe sterkere krumming av knivbladet har god bedøvelseseffekt. Merknader til bestemmelsene Til 1 formål: Første ledd skal ivareta hensynet til samisk kultur og retter seg mot utøvere av samisk reindrift (se merknader til 3). Disse kan på nærmere vilkår (jf. 7 - kompetanse) bruke krumkniv ved bedøving av tamrein ved avliving utenfor slakteri. Adgangen til å bruke krumkniv vil gjelde i alle situasjoner hvor det er behov for avliving av tamrein utenfor slakteri i den samiske reindriften. I hovedsak vil dette være i forbindelse med slakting av rein til reineierens eget bruk og avliving av rein i nødstilfeller. Forskriftens formål etter andre ledd er å fremme god dyrevelferd. Til 2. Definisjoner Første ledd definerer bedøving som den metode som fører til at et dyr mister bevisstheten. Dette gjelder uansett bedøvingsmetode, enten den gir forbigående eller ikke forbigående tap av bevissthet. Andre ledd definerer avliving som avblødning eller enhver annen metode som fører til at dyr dør, i tråd med definisjonen i forskrift om dyrevelferd i slakterier. Til 3. Bruk av kniv til bedøving Bestemmelsen i første ledd poengterer hovedbestemmelsen om at all bruk av kniv til bedøving av dyr er forbudt. Dett gjelder også bruk av rett kniv til bedøving av tamrein. I andre ledd beskrives unntaket fra forbudet i første ledd. Unntaket er avgrenset til kun å gjelde innen den samiske reindriften når tamrein slaktes utenfor slakteri. Unntaksbestemmelsen retter seg mot utøvere av samisk reindrift slik at disse gis anledning til å bruke krumkniv for utøvelse av tradisjonell reindriftskultur etter nærmere betingelser gitt i denne forskrift. Samisk reindrift utøves i det samiske reindriftsområdet (jf. reindriftsloven 4), som strekker seg fra Finnmark i nord til Hedmark i sør. I tillegg utøves samisk reindrift på særskilt grunnlag i Trollheimen (jf. lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene i Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal ("trollheimenloven"). Adgangen til å bruke krumkniv foreslås knyttet til samiske reindriftsutøvere i Norge som i dag driver innenfor eller har konsesjonsmessig tilknytning det samiske reinbeiteområdet etter reindriftsloven og etter bestemmelsene i "trollheimenloven". Det foreslås å ikke gi slik adgang til tamreinlagene da vi ikke finner at unntaksbestemmelsen i Rådsdirektivet gir åpning for dette. Bestemmelsen i tredje ledd retter seg mot den som skal bedøve rein med krumkniv. Vedkommende skal av hensyn til dyrevelferden ikke sette i gang bedøving uten å forsikre seg om at dyret kan avlives ved avblødning umiddelbart etterpå. Det skal forefinnes både egnet utstyr til avblødning og kunnskap om hvordan korrekt avblødning skal gjennomføres før bedøving igangsettes. Til 4. Krumknivens utforming Denne bestemmelsen skal sikre bruk av en krumkniv som er best mulig egnet til formålet basert på tilgjengelig kunnskap. Andre ledd beskriver krav til krumknivens tekniske utforming. Det er tatt høyde for normal slitasje og ulike utforminger av kniven innenfor de gitte rammer. Kravene er sammenfallende med de som er beskrevet i Skrivelse fra Landbruksdepartementet av 1937 og i den opphevede forskrift 15. mai 1973 om bedøving ved avliving av tamrein. I motsetning til nevnte forskrift av 1973 er knivbladets krumming klart definert. Krummingen er noe større enn det som fremgår av tegning til Skrivelse og i tråd med faggruppens anbefaling. Bestemmelsen i siste ledd retter seg mot den som utfører hjernestikket og skal sikre at kniven ved hver bruk er egnet til å forårsake en rask og effektiv bedøvelse. I dette ligger det spesielt at Side 4 av 7

5 knivens spiss skal være sylskarp slik at den lett penetrerer nakkehuden. Knivens egg skal være tilsvarende hvass. Til 5. Bedøving med krumkniv Bestemmelsen i første ledd skal sikre at den som utfører hjernestikk med krumkniv, utfører dette på korrekt måte slik at bevissthetstap inntrer øyeblikkelig. Det er vedkommendes ansvar å se til at så skjer. Vedkommende har også, etter andre ledd, ansvar for å vurdere hvorvidt det er behov for en medhjelper som kan hjelpe og holde dyret rolig. Siste ledd beskriver hvordan hjernestikket skal utføres. Detaljer om utførelsen vil bli ivaretatt av den obligatoriske opplæringen som det stilles krav om ( 7). Til 6. Avblødning Bestemmelsene etter denne paragrafen retter seg mot person/er som skal foreta bedøving og avblødning. I tråd med Rådsdirektiv /EF krever første ledd at avblødning skal igangsettes så snart som mulig etter bedøving, se for øvrig merknadene til 2 og 3, siste avsnitt. Bestemmelsene skal sikre god dyrevelferd ved at avliving ved avblødning skjer så raskt og effektivt som mulig, og uten at dyret gjenvinner bevissthet. Rådsdirektivet krever en rask, profus og fullstendig avbiødning. Alle dyr som er blitt bedøvd, skal avbløs ved gjennomskjæring av minst en halspulsåre eller de hovedblodkar disse utløper fra. Reinen har vertebralarterier som også står for en viss blodforsyning til hjernen. For å sikre god avblødning foreslås derfor i andre ledd en strengere ordlyd enn i Rådsdirektivet, med krav om gjennomskjæring av begge halspulsårer eller de hovedblodkar disse utløper fra. Hurtig og kraftig blodstrøm vil indikere at stikkingen er korrekt utført. Sametinget og NRL ønsker at det i tillegg skal være tillatt med lukket avblødning til brysthulen, slik det er tradisjon for i den samiske reindriften. Avblødningen utføres da enten ved hjertestikk (Finnmark) eller ved dyp gjennomskjæring av hovedblodkarene som halspulsårene utløper fra (andre steder i landet). Dette for at blodet skal samles inni dyret for senere uttak. Mattilsynet er i tvil om avblødning til brysthulen oppfyller direktivets krav og er tilfredsstillende ut fra hensynet til dyrevelferd. Mattilsynet mener at hjertestikk faller utenfor det direktivet angir som avblødningsmetoder. Mattilsynet har i samråd med Sametinget og NRL bedt Veterinærinstituttet om en faglig utredning vedrørende lukket avblødning. Svaret vil ikke endre den foreslåtte forskriftstekst, men vil kunne påvirke innholdet i utdanningsopplegg og eventuell veileder. Tredje ledd setter krav til stikkekniven. Denne skal være vedlikeholdt og hvass slik at den lett penetrerer huden og er lang nok til effektivt å gjennomskjære halspulsårer eller de hovedblodkar disse utløper fra. Bestemmelsen etter fjerde ledd skal sikre at et dyr som er bedøvet og stukket er døde før videre slaktebehandling innledes. Dette kravet er ufravikelig. Dersom dyret viser tegn til å leve 30 sekunder etter bedøving og avblødning, skal tiltak for å få avlivet dyret iverksettes umiddelbart. Bestemmelsen i siste ledd skal sikre at den som utfører bedøving og avblødning, hele tiden har sin oppmerksomhet rettet mot det aktuelle dyret til det er dødt. Til 7. Kompetanse og opplæring Første ledd stiller krav til kompetanse ved bruk av krumkniv til bedøving av rein og retter seg mot personell som foretar slik bedøving. Det foreslås også å stille krav til kompetanse for personell som skal foreta avblødning. Andre ledd stiller krav til obligatorisk, formalisert opplæring i bruk av krumkniv og avblødning av rein og retter seg mot person som skal foreta bedøving av rein med krumkniv og person som skal foreta avblødning ved stikking. Dette er ofte samme person. Vedkommende skal være over 16 år og må ha opplæring og nødvendig kunnskap til å utføre aktiviteten på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Tredje ledd retter seg mot kurstilbyder. NRL har påtatt seg oppgaven med å utarbeide et utdanningsoppleggi bruk av krumkniv for samiske reindriftsutøvere som ønsker det. Side 5 av 7

6 Utdanningsopplegget skal være operativt innen 1. april Det foreslås at opplæring i korrekt avblødning av rein samtidig tas med som en integrert del av utdanningsopplegget. På grunn av særskilt risiko for reinens velferd ved feil bruk av krumkniv, er det svært viktig at kvaliteten i utdanningsopplegget er tilfredsstillende. Det settes derfor krav om at den praktiske treningen skal foregå på døde dyr, og at hele utdanningsopplegget skal være godkjent av Mattilsynet. Kurstilbyder skal utarbeide bevis som tildeles deltagere som har gjennomført opplæringen på en tilfredsstillende måte. Kurstilbyder holder arkiv over personer som har bestått opplæringen. Det foreslås i siste ledd en overgangsperiode på ett år, frem til 1. august 2009, for ikrafttreden av kravet om dokumentert kompetanse. Det legges til grunn at et utdanningsopplegg operativt fra 1. april 2008 vil rekke å utdanne en del, men ikke alle aktuelle reindriftsutøvere innen forskriftens ikrafttredelse 1. august Til 8. Tilsyn og vedtak Etter første punktum har Mattilsynet myndighet til å føre tilsyn med og iverksette tiltak som sikrer at bestemmelsene etter denne forskrift etterleves. Mattilsynet kan, etter andre punktum, kreve fremlagt bevis for at personer som utfører bedøving av rein med krumkniv har gjennomført opplæring i dette på en tilfredsstillende måte. Om vedkommende ikke kan fremvise bevis på stedet, skal slik dokumentasjon raskt kunne fremvises før arbeidet kan fortsette. Til 10. Ikrafttredelse Denne ikrafttredelsesdato er hensiktsmessig idet forskriften da vil få virkning for slaktesesongen Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser Forskriften vil ha betydning for dyrevelferden, den enkelte reindriftsutøver, driftsgruppene (siidaene), reindriftsnæringen som helhet og samisk kultur. I tillegg vil den ha betydning for Mattilsynet. Samlet sett vil forslaget til forskrift om bruk av krumkniv både bedre dyrevelferden og legge til rette for videreføring av samisk kultur. I dette ligger at slakting av rein til eget bruk kan videreføres etter samisk tradisjon, med opprettholdelse av samisk mat- og håndverkskultur, samt verdiskaping med basis i disse tradisjonene. I dette ligger også at bruken av krumkniv ved avliving av tamrein blir regulert, til forskjell fra dagens situasjon hvor slikt regelverk mangler. Spesielt viktig er kravet til formalisert opplæring. Dyrevelferden vil forbedres vesentlig ved å sikre at bedøvingen blir riktig utført. For reindriftsnæringen som helhet vil dette kunne bidra til et godt omdømme i samfunnet for øvrig. Et forbud mot bruk av krumkniv ville bli vanskelig å få aksept for i den samiske kulturen og dermed bli vanskelig for myndighetene å håndheve. Bruk av våpen med bolt eller fritt prosjektil innebærer sine egne dyrevelferdsmessige utfordringer og krever opplæring. For Mattilsynet vil innføring av denne forskriften danne grunnlag for et bedre tilsyn. I forhold til dagens situasjon vil det kunne utløse mer tilsyn. I tillegg vil det innebære noe merarbeid i forbindelse med godkjenning av utdanningsopplegg i bruk av krumkniv. Innføring av forskriften vil få betydning for den enkelte reindriftsutøver, driftsgruppene og næringen som helhet idet forskriften setter krav til kompetanse og vilkår for bruk av krumkniv. Dette medfører noe økte kostnader for den enkelte reindriftsutøver i form av utgifter til kursing og eventuelt innkjøp av ny krumkniv. I tillegg vil det kunne medføre noe økt administrasjon for den enkelte reineier i forbindelse med planlegging av slakting av dyr utenfor slakteri. Norske Reindriftsamers Landsforbund har påtatt seg oppgaven å utarbeide et utdanningsopplegg og utdanne samiske reindriftsutøvere i riktig bruk av krumkniv og avblødning. Dette vil for NRL innebære en del administrative kostnader og kostnader forbundet med gjennomføring av kursene. Side 6av7

7 NRL anslår at det vil være 1-2 reindriftsutøvere i hver driftsgruppesom vil ta opplæringen. Driftsgruppene består av en eller flere driftsenheter. Ved utgangen av driftsåret 2005/06 var det totalt 554 driftsenheter med rein i den samiske reindriften og i underkant av personer tilknyttet disse driftsenhetene. De siste årene har driftsenhetene vært organisert i ca 100 driftsgrupper sommerstid og ca 140 driftsgrupper vinterstid i det samiske reindriftsområdet. (Ressursregnskapet for reindriftsnæringen, Reindriftsforvaltningen, juni 2007). Med utgangspunkt i antallet driftsgruppervinterstid vil det anslagsvis være fra rundt 150 til 300 personer som skal gjennomgå opplæring. Senere må nye utøvere tilbys kurs. NRL antar at utgiftene totalt per kursdeltager ikke vil overstige kr 5000,-. For den samiske reindriftsnæringensom helhet vil kostnadene ut fra disse forutsetningene ligge mellom kr Hovedtyngden av disse utgiftene vil komme i forbindelse med opplæring i slaktesesongen Det er mulig at noe av utgiftene kan kompenseres ved ulike statlige støtteordningerfor reindriften. For kontinuitet i utdanningstilbudet for nye utøvere legger NRL opp til å opprettholde kurstilbudet på lengre sikt, men i mindre omfang. På sikt kan opplæring i bruk av krumkniv bli tatt med i fagplanene i eksisterende utdanningstilbud i reindrift i videregående skole og i fagplanene til fagbrevtilbyderei reindrift. Høringssvar Det foreslås at høringsfristen settes til 1. mai Høringssvarene sendes til: Mattilsynet, hovedkontoret Postboks 383, 2381 Brumunddal eller På epost til følgende adresse: ostmottak mattils net.no Husk å merke høringssvaret med saksnummer Med hilsen Torunn Knævelsrud Seksjonssjefor dyrevelferd og fiskehelse Vedlegg : Utkast til forskrift om bruk av krumkniv Protokoll fra konsultasjonsmøte mellom Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund Liste over høringsinstansene Side 7 av 7