Theogonien. Arbeid og dager. Skjoldet. Gjendiktet av Aslak Rostad

Transkript

1

2 HESIOD Theogonien. Arbeid og dager. Skjoldet Gjendiktet av Aslak Rostad

3 FORORD GJENDIKTNINGENE AV Theogonien og Arbeid og dager er basert på Martin Litchfield Wests (West 1966 & 1978) og Friedrich Solmsens tekstutgaver (Solmsen 1970). I de tilfellene hvor det er forskjeller mellom utgavene, har jeg stor sett gitt Wests lesninger forrang, i og med at de fleste moderne oversettelser av Hesiod er basert på disse. I de tilfellene hvor jeg har brutt med Wests versjoner, er dette markert i fotnotene. Gjendiktningen av Skjoldet er utelukkende basert på Solmsens utgave. Jeg vil rette en stor takk til Thea Selliaas Thorsen som oppfordret meg til å følge ønsket om å gjendikte Hesiod, oppmuntret meg mens arbeidet skred fram, og har kommet med uvurderlige innspill og rettingsforslag til selve teksten. Takk også til Det faglitterære fond som har bidratt med økonomisk støtte til prosjektet. Til slutt en stor takk til familien min og til Heidi. Trondheim, november 2013 ASLAK ROSTAD

4 INNLEDNING HESIOD, ELLER HESIODOS som hans fulle navn lød på gresk, er en av de aller tidligste, europeiske forfattere noen mener den aller tidligste som vi fortsatt har bevarte verk etter. Han har tradisjonelt stått i skyggen av sin antatt samtidige, Homer, men det er likevel ingen som vil benekte at Hesiod står svært sentralt i europeisk litteraturhistorie. Hans verk Theogonien og Arbeid og dager inspirerte de romerske dikterne Vergil, Ovid og Lucrets, som alle videreførte den lærediktgenren Hesiod skapte. Nærmere vår egen tid finner vi navn som Percy Bysshe Shelley, Lord Byron og Franz Kafka som spant videre på motiver og myter som stammer fra Hesiod. Selv i vår egen tid har Hesiod satt sine spor; blant annet har hans verk blitt brukt som utgangspunkt for filmer som Clash of the Titans (2010) og Wrath of the Titans (2012). Hesiod lever videre, 2700 år etter sin egen tid. Hesiods verden AKKURAT NÅR HESIOD levde, er vanskelig å fastslå helt nøyaktig, men de fleste forskere regner det som mest sannsynlig at han ble født en gang mellom år 750 og 720 f.kr., selv om noen også mener han kan ha blitt født i helt i begynnelsen av 600-tallet f.kr. Da Hesiod skrev sine diktverk, så verden ganske annerledes ut enn den gjør i dag. Den gamle stormakten Egypts glansdager var forbi, og landet hadde tapt det meste av sin tidligere innflytelse i det østlige middelhavsområdet til fordel for Assyria, som snart skulle utvikle seg til å bli den dominerende kraften i Midtøsten for så å bli beseiret av babylonere et par generasjoner senere. Fønikerne hadde begynt å få

5 fotfeste i Nord-Afrika hvor de hadde grunnlagt Karthago, byen som senere skulle bli en alvorlig konkurrent til Roma. I Lilleasia var et annet rike, Frygia, i ferd med å miste sin selvstendighet til det framvoksende lydiske kongedømmet. Det vi i dag kjenner som Europa, var fortsatt preget av bronsealderens stammesamfunn, men jordbruket hadde erstattet det meste av det gamle jegerog sankersamfunnet. Roma, som etter tradisjonen ble grunnlagt år 753 f.kr., var fremdeles bare et av mange små kongedømmer i det sentrale Italia. I Norden var det fortsatt bronsealder, men også her hadde jordbruket begynt å gjøre seg gjeldende. Hellas hadde ennå ikke nådd den posisjonen vi kjenner fra klassisk tid, men 700- tallet var en framgangsrik tid for grekerne som opplevde økning i folketall og et større geografisk albuerom i form av økt handelsvirksomhet og kolonisering av områder i Egeerhavet, Lilleasia og Sør-Italia. Ikke minst hadde skriftsystemet nylig blitt introdusert, noe som skulle legge grunnlaget for den klassiske, greske kulturen. Den historiske epoken vi har med å gjøre her, kalles gjerne den arkaiske tidsalderen og tidfestes vanligvis mellom ca. år 800 og år 480 f.kr., som markerer begynnelsen på Athens storhetstid etter seieren over perserne i slagene ved Salamis og Plataiai. De store bykulturene som vi vanligvis forbinder med antikkens Hellas, lå imidlertid et godt stykke fram i tid. Den dominerende samfunnsformen i Hellas på Hesiods tid var det såkalte polis-samfunnet som vokste fram på begynnelsen av 800-tallet f.kr. etter sammenbruddet i de mykenske palasskulturene rundt år 1000 f.kr. En polis (flertall poleis) var i de fleste tilfeller en liten, uavhengig stat sentrert rundt et administrasjonssentrum med felles politiske, sosiale og religiøse institusjoner, ikke minst

6 torget (gresk agora), som var den viktigste møteplassen. Grenser til andre poleis var markert ved naturlige barrierer som fjell eller hav. Flertallet av innbyggerne var bønder bosatt på landområdene som omkranset bysenteret og utgjorde statens territorium, og jordbruk var uten sammenligning den viktigste næringsveien. Borgerlige og politiske rettigheter var forbeholdt menn som var barn av frie borgere. Disse hadde stemmerett i folkeforsamlingen som var det viktigste beslutningsorganet, de kunne bli valgt til embeter, hadde rett til å bære våpen og plikt til å forsvare staten i krig. Embetsmenn ble som regel valgt for et år av gangen, og statens oppgaver var knyttet til forsvar og krigføring, lovgivning, forvaltning av kulter for byens skytsgud og andre guddommer som var inkludert i byens kalender, samt rettspleie. Kvinner, barn, innflyttere og slaver, som utgjorde en sentral del av antikkens økonomi, hadde ikke borgerrett. Hvem var Hesiod? DET LILLE VI med relativ sikkerhet vet om Hesiods liv, kommer fra opplysninger han selv gir i Theogonien og Arbeid og dager. Hesiods far var etter alt å dømme innflytter fra Kyme på vestkysten av Lilleasia (Arbeid og dager 635f.) og slo seg ned i landsbyen Askra ved Helikonfjellet i landskapet Boiotia nordvest for Athen. Her ble altså Hesiod født. Hvordan livet hans artet seg her, på et sted som var ille både sommer og vinter, om skal vi tro Hesiod (Arbeid og dager 640), vet vi lite om, annet enn at han skal ha mottatt undervisning i dikterkunst fra musene mens han var gjeter i nærheten av Helikon-fjellet (Theogonien 23 34), samt at han vant

7 en trefot i en sangkonkurranse på Euboia og ga den som offergave til musene (Arbeid og dager ). Ut over dette er det vanskelig å si noe sikkert om Hesiods liv, men det er god grunn til å tro at han tilhørte et velstående sjikt av samfunnet og slett ikke var den fattige bonden man av og til kan få inntrykk av: Hesiod gir flere ganger råd om å hyre inn arbeidskraft (Arbeid og dager 370, ) og hva slags arbeid man skal sette slaver til (Arbeid og dager 405, , 502, 573, 597, 602, 608, 766). Slikt var ikke gratis den gangen heller: Leiekarer skal ha lønn, og slaver må ha mat. Han snakker også om bruk av okser og muldyr (Arbeid og dager 46, 405, , 791, 797). Slikt husdyrhold var ressurskrevende, men Hesiod ser ut til å ha hatt råd til å holde oksene på båsen over vinteren (Arbeid og dager 452). Også det at han har deltatt i en sangkonkurranse i forbind-else med en stormanns begravelsesleker og at han omtaler broren Perses som en Zevs-ætling (Arbeid og dager 299), dvs. at familien hans kan ha ansett seg for å være av guddommelig avstamning, gjør det mer sannsynlig at han tilhørte det lokalt aristokratiet enn en fattig bondeslekt. I antikken verserte det flere fortellinger om Hesiods liv. Det bysantinske leksikonet Suda, som ble skrevet på slutten av 900-tallet e.kr., forteller at Hesiods foreldre het Dios og Pykimede, at han var Homers tremenning og at han ble drept av to menn som ved en feiltakelse tok ham for å være deres søsters forfører. Den historien blir gjentatt med visse variasjoner av den bysantinske dikteren og filologen Johannes Tzetzes (ca ) som også hever at Hesiod var far til den greske poeten Stesikhoros (ca. 600 f.kr.). Slike fortellinger om kjente personers liv var ganske vanlige, og det er ingen grunn

8 til å feste særlig lit til dem. Hesiods forfatterskap I ANTIKKEN BLE en lang rekke litterære verk tilskrevet Hesiod, men ut over Theogonien og Arbeid og dager, som også er de eneste tekstene vi med rimelig sikkerhet kan si ble skrevet av Hesiod, har alle disse enten gått fullstendig tapt eller er bare bevart i fragmenter. Blant verker med mytologiske temaer som man i antikken mente Hesiod hadde skrevet, finner vi Melampodia som fortalte historien om den store spåmannen Melampus og trolig også om og andre sannsigere fra gresk mytologi, Keyx bryllup som skildret bryllupet mellom Alkyone, datter av vindguden Aiolos, og Keyx, sønn av Fosforos (Morgenstjernen), Peirithoos ferd til Hades som trolig fortalte historien om lapitherkongen Peirithoos og Thesevs forsøk på å stjele Persefone fra Hades, og Aigimios som skildret en helt Herakles hadde hjulpet i et slag og som derfor oppfostret hans sønn etter at han var død. Vi kjenner også til en del dikt som hadde berøringspunkter med Arbeid og dager og derfor ble knyttet til Hesiod. Et slikt verk er De store arbeider som trolig var en lengre versjon av Arbeid og dager, men som vi vet svært lite om. Verket Astronomia (også kalt Astrologia) inneholdt sannsynligvis en oversikt over ulike stjernekonstellasjoner og deres betydning. Kheirons bud var en samling visdomsord tillagt kentauren Kheiron som oppdro sagnheltene Akhillevs og Jason. Det finnes noen få fragmenter av dette verket som ser ut til å ha inneholdt religiøse og praktiske råd. I siste vers av Arbeid og dager oppfordrer Hesiod Perses til å tyde

9 varsler fra fuglene, noe som var en vanlig spådomsform i antikken. Dette gjorde at et dikt kalt Fuglevarsler (gresk Ornithomanteia) ble føyet til Arbeid og dager og forstått som en del av dette, men allerede i antikken regnet man med at det ikke var skrevet av Hesiod; det ble derfor fjernet og gikk senere tapt. Et verk tillagt Hesiod som fortjener spesiell interesse, er den såkalte Kvinnekatalogen. Den bestod trolig av fem bøker og gjengir heltesagn fra de første menneskene fram til tiden like før Troja-krigen. Presentasjonen av de ulike heltene er ordnet genealogisk og blir innledet med fortellinger om hvordan deres jordiske mødre fikk barn med guddommer, derav verkets tittel. Verket blir også kalt Ehoiai, flertallsformen av formelen e hoie («eller som hun») som brukes til å introdusere de ulike kvinneskikkelsene. Dette var et mye lest verk, men er i dag bare kjent gjennom fragmenter. Disse finnes det imidlertid mange av, noe som gjør at vi kan danne oss et ganske godt bilde av verkets struktur og innhold. Man regner i dag med at verket ble skrevet etter Hesiods levetid, trolig mellom 580 og 520 f.kr. Som vi skal se, skulle nettopp Kvinnekatalogen få stor betydning for overleveringen av Theogonien og Skjoldet. Hesiods litterære bakgrunn og stil LITTERÆRT SETT STÅR Hesiod i skjæringspunktet mellom flere ulike tradisjoner. På den ene siden har han sin bakgrunn i den samme greske, muntlige diktertradisjonen som de homeriske eposene Iliaden og Odysseen, en tradisjon som på Hesiods tid var ferd med å bli skriftlig. Det greske skriftsystemet, som stort sett er det samme den dag i dag, ble trolig innført en generasjon

10 eller to før Hesiods tid ved at man overtok og tilpasset det fønikiske alfabetet til gresk språk. Både de homeriske eposene og Hesiods tekster er derfor skrevet på et versemål og et formelspråk som kjennetegnet den muntlige diktningen, og tekstene var fortsatt beregnet på et lyttende, ikke et lesende publikum, men Homer og Hesiod var trolig blant de første som brukte skriftspråket til å gi en allerede da eldgammel fortellertradisjon fast form. Spørsmålet om Hesiod var eldre enn Homer eller omvendt, eller om de var samtidige (og rivaler som enkelte tradisjoner hevder), ble flittig debattert allerede i antikken og blir det fortsatt. Sikkert er det i alle fall at Hesiod kjente og knyttet seg til den samme episke tradisjonen som Homer tilhørte, selv om han ikke nødvendigvis kjente de homeriske tekstene vi har fått overlevert. Han henviser for eksempel til sagnene rundt kongsslekten i Theben og krigen mot Troja i Arbeid og dager vers og vers Hesiod bruker også samme versemål (heksameter) og i hovedsak den samme målformen som Homer, et kunstspråk som primært var basert på jonisk gresk, men med innslag fra visse andre greske dialekter. Det er også en del sammenfall mellom Hesiod og Homer i vokabular, formuleringer og epiteter, dvs. de karakteriserende adjektivene som nesten alltid knyttes til en person. I noen tilfeller finner vi identiske eller nesten identiske verselinjer i Hesiods tekster og Odysseen. Hesiods litterære stil karakteriseres av at han i liten grad bruker bilder eller metaforer, men er generelt svært konkret i sine beskrivelser. Det finnes noen unntak som fabelen om hauken og nattergalen og karakteristikken av blekkspruten som «den benløse» (Arbeid og dager 202