Høgskolen i Gjøvik Bachelor i Mediedesign Typografi-historie Høst ANTIKVASKRIFTENS VERSALER Malin Milder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskolen i Gjøvik Bachelor i Mediedesign Typografi-historie Høst 2007. ANTIKVASKRIFTENS VERSALER Malin Milder"

Transkript

1 Høgskolen i Gjøvik Bachelor i Mediedesign Typografi-historie Høst 2007 ANTIKVASKRIFTENS VERSALER Malin Milder

2 Oppgavetekst grei ut om ulike teorier og synspunkter gjennom historien om hvordan antikvaskriftens versaler har blitt til og eller bør konstrueres. Inskripsjon hentet fra Museo Nazionale Romano. Foto: Malin Milder, 2007 Innledning En antikvaskrift er en skrift som har kontrast mellom hårstrek og grunnstrek, og som også har seriffer. Antikvaskriftens versaler har vært mye brukt opp gjennom tidene spesielt i Italia og Hellas. Skriften ble da ofte kalt Capitalis monumentalis, fordi den var mye brukt på monumenter. I Museo Nazionale Romano avdeling «Terme di Diocleziano» i Roma, kan man se den største samlingen av inskripsjoner som fremdeles er bevart. Det fins ingen dokumentert informasjon om hvordan antikvaskriften ble til. Gjennom historien har det vært mange forskjellige teorier og synspunkter rundt temaet om antikvaskriftens versaler, både om hvordan de oppsto og om den «rette» måten å konstruere de på. Dette skal jeg gå nærmere inn på i dette essayet. Jeg skal også ta for meg litt av historien rundt de romerske bokstavene. Opprinnelsen til de romerske bokstavene Vi må gå langt tilbake i tid for å finne opprinnelsen til de romerske bokstavene. Man vet at det romerske alfabetet stammer fra det greske, og at grekerne lærte å skrive av fønikerne rundt 8. eller 7. århundre f.kr. Lenge før dette, i Sør-Italia, lærte greske kolonister etruskene å skrive. Det var dermed etruskene som lærte dette videre til romerne. Dette var sannsynligvis i tiden da etruskiske konger regjerte over Roma, fra omkring 616 til 509 f.kr. Det romerske alfabetet hadde 21 bokstaver, men etter en stund tilføyet de Y og Z slik at de kunne brukes i greske låne ord. Historie I det tredje århundre f.kr. begynte man å se en forandring i stil. Det ble nå forskjeller mellom tynne og tykke linjer, C en har en spesiell tegnet ending, og toppen av M en har hint av tykke og tynne strøk. Problemet er at det fins forhåndsvis lite skrift som har overlevd fra den republikanske perioden. Noe av det første vi har funnet er fra byen Pompei. Pompei ble begravd av vulkanen Vesuv 24 august 79 e.kr. På blant annet husveggene kan man se notater påført av en pensel. Det fantes mange forskjellige bokstavtyper der, men alle var versaler. Den viktigste kulturarven vi har fått fra antikken er antikvaskriften (i følge Coldevin 1969 s. 15). Antikken er perioden mellom 700 f.kr og 500 e.kr. Gjennom de første seks århundrene av romerske 1

3 bokstavers eksistens så var ikke steinhoggingen eksepsjonell. Først i starten av den kristne tidsregimet i ca år 0 begynte steinhoggerne å arrangere og utføre bokstavene sine med autoritet og eleganse. (Anderson 1969 s. 46) I høymiddelalderen fra 1100 til 1400 var gotisk skrift veldig utbredt. På slutten av 1200-tallet kunne man se de på blant annet skulpturer av Nicola and Giovanni Pisano i Pisa og Siena (Grey 1986, s. 122). I renesans Italia på begynnelsen av 1400-tallet vokste det frem en ny skrifttype. Humanister som Proggio Bracciolini ( ) ønsket en skrifttype ulik gotisk. Den nye skrifttypen besto av humanistiske minuskler i kombinasjon av de eldre versalene. Slik ble de tradisjonelle versalene gjeninnført. I høyrenessansen i Italia( ) begynte boktrykkerene i Roma å benytte seg av denne skriften som humanistene lagde på 1400-tallet. Tyske og nordiske boktrykkere fortsatte med gotisk skrift i mange år til. Imellomtiden utviklet antikvaskriften seg til å bli den trykkskriften med mange variasjoner, som brukes over hele den vestlige verden i dag. Trajansøylen Trajansøylen er en 42 m høy marmorsøyle som står i Roma. Den ble reist ca. 113 e.kr, som en minnesmerke for keiser Trajans erobringen av Dakia, nåtidens Romania. Nederst på denne søylen er det inskripsjoner. Man pleier å kalle disse bokstavene for prototypen på romerske bokstaver. En kommer ikke utenom Trajan-inskripsjonen hvis man skal studere skrift. Blant annet gjorde Fader Edward Catich ( ) en nøye studie av Trajan-inskripsjonen på slutten av 1930-tallet. Disse bokstavene på Trajansøylen er opphavet til de versalene vi kjenner i dag. ( se Catich 1968; Hochuli 1973) Prosessen Man deler ofte inskripsjonsarbeidet inn i tre deler. Skissering av tekst, overføringen av tekst til steinen, og til sist selve kuttingen. Jean Mallon mener at den første delen er den viktigste, det er også den delen som ikke har satt noen spor (i følge Susini 1973, s. 2). Mallon tror at bokstavene først ble skrevet i vanlig håndskrift, kursive versaler eller små bokstaver. Det var «ordinatoren», altså en person som tegnet de korrekte versalene over på selve steinen. Det fins beviser for at det har eksistert «ordinatorer», en person som lagde layouten, men man har ingen bekreftelser på at denne personen ikke var den samme som personen som steinhoggeren. Trajansøylen i Roma. Reist ca.113. Kilde: se referanser side 7 2

4 Seriffer For å finne antikvaskriftens opprinnelse må man se nærmere på seriffene. Det har vært mange teorier om hvordan disse ble til. En av de mest utbredte teoriene er at seriffene kommer fra steinhoggeren som lagde et merke på toppen og bunnen av bokstavstammen. Dette skulle fungere som et stopptegn, slik at han ikke meislet lenger enn det han skulle. Denne teorien antyder at hoggeren ikke hadde kontroll, men hadde han ikke hatt det så hadde han heller ikke klart å lage disse stoppmerkene. Det fins ingenting som tyder på at denne teorien er korrekt. Det eneste vi vet om seriffens oppstandelse er antakelser man har skrevet om i nyere tid. Fader Edward Catich, som skrev The origin of the serif: brush writing & roman letters (1968), er en av disse forfatterne. Han tror at denne teorien oppsto som en forveksling av trekutting. Når det gjelder trekutting må man ta hensyn til treets retning. Trehoggere lager stoppmerker for at den trestykket man arbeider med ikke skal splitte utenfor ønsket område. Teknikken til steinhogging går ut på at hvert klubbeslag fjerner små pudderaktige partikler av stein. Da er det ikke behov for disse såkalte stoppmerkene, for det er ingenting som trengs å stoppes. Frederic W. Goudy skrev i 1936 (The capitals from the Trajan Column in Rome; i følge Catich 1968, s. 22) at man lagde disse stoppmerkene litt lenger på hver side av bokstavstammen. På flere monumenter og bygninger, for eksempel Trajansøylen, ser man at noen av seriffene er kortere på den ene siden enn på den andre. Hvis Frederic Goudys antakelser var korrekte, så ville seriffene vært like lange på begge sider av stammen. «Guidelines» På flere gamle inskripsjoner kan vi se antydninger til inngraverte linjer over og under bokstavene. Både horisontalt og vertikalt, såkalte «guidelines». Egon Weiss (The Design of lettering 1932; i følge Catich 1968, s. 23) skrev at disse linjene ble risset med en meisel for å avverge overkutting. Vi har nok av bevis på at dette stemmer, men det er ingen grunn til å tro at disse linjene har noe med opphavet til seriffene å gjøre, slik som noen antyder. Seriffene går ofte både over og under linjene, dermed er det usannsynlig at de hadde noen annen hensikt enn å vise håndverkeren hvor han skulle kutte. Her ser man tydelige linjer under og over bokstavene. Denne inskripsjonen er nå på Museo Nazionale Romano i Roma. Foto: Malin Milder, Penn og pensel Det fins forskjellige synspunkter på om inskripsjonene først var tegnet med en penn eller en blyant. Frederic Goudy mente at formen og proporsjonene til bokstavene er slik som penntegnete bokstaver ville vært (i følge Hochuli 1973 s.76). Josh Hochuli (1973) skriver at inskripsjonene må ha blitt noe influerte av pennen, men bokstavene har ikke fått sin form fra dette redskapet. En penn kan man holde i forskjellige vinkler som vil gi ulikt resultat. De romerske 3

5 inskripsjonene har en horisontal linje som er halve bredden til den vertikale. Dette får man ved å holde pennen i vinkel. Blir pennen holdt i en mindre vinkel så blir streken for tynn. Stein har en røft overflate. Det er vanskelig å skrive med penn på stein. Derfor lette man etter et bedre alternativ, noen som lignet på den velkjente pennen, men som ville virke bedre. Man trengte noe som ville fungere på den type struktur, som kunne ta opp mer farge og som kunne skrive bokstaver i stor størrelse, altså en pensel. Derfor mener Catich at penselen er nøkkelen til seriffene. Som han sa: «the use of the brush is the key to the origin of roman serif» Bevegelsen avgjorde hvor lang en seriff vil bli. Han mente at den øverste og den midtre stammen av E en avgjorde hvordan de andre seriffene skulle se ut. De ble lagd like lange. Man kan jo undre seg over hvorfor akkurat denne seriffen ble valgt ut som den beste. W. R. Lethaby skrev i 1906 i Edward Johnstons bok Writing and illuminating and lettering, at bokstavene måtte ha blitt formet av en flat, stiv pensel eller lignende gjenstand. Arrangementet av tykt og tynt og den eksakte formen på kurvene måtte ha blitt lagd av et slikt instrument. Her ser vi da opphavet til antikvaskriftens duolineære linjer. Holder man penselen i en viss vinkel så vil man oppnå den effekten. Man kan jo si at Walter Käch (hythmus und proportion in der schrift 1956) hadde rett da han sa at penselen ga de romerske inskripsjonene deres karakteristiske form (i følge Hochuli 1973). Konstruering av bokstaver I 1460 lagde Felice Feliciano ( ) et alfabet av versabokstaver. Dette er det første kjente eksempelet på publisert teori om konstruksjonen av romerske versaler (Mosley 1964, s.18). Feliciano formet bokstavene ved hjelp av sirkler og kvadrater. Han brukte passer og linjal som hjelpemiddel. Giovanbattista Palatino ( ) er en annen sentral person. Han sto for det samme som Felicianio. Begge mente at bokstaver skulle bli konstruert på et geometrisk grunnlag. Palatinos alfabet hadde en rekke av instruksjoner for hvordan man skulle konstruere bokstavene geometrisk riktig. Barokken oppsto i Roma på slutten av 1500-tallet, og varte til Bygninger i Roma fra denne tiden bærer ofte monumentale skriftinskripsjoner. Et eksempel er fontana di Trevi. Giovanni Lorenzo Bernini ( ) ble valgt av pave Urban VIII til å bygge fontenen, men det var Nicola Salvi som fullførte den i Den høye kvaliteten og likheten til bokstavene på barokk-byggningene førte til den konklusjonen at under pavedømmets «capitale identity» i Roma ble det adoptert et ensartet mønster på innskrevne bokstaver. Arkitekter og bokstavhuggere holdt seg til denne stilen de neste to århundrene. Etter slike geometriske regler tegnet Felice Feliciano og Giovanbattista Palatino. 4

6 På andre halvdel av 1500-tallet begynte Roma å bygges opp igjen etter mangt et nederlag. Man gjenoppbygde blant annet Peterskirken. På 1500-tallet var en ny stil på vei. Man brukte tynnere og mer fleksible penner til å produsere en mer flytende kurve. Giovanni Francesco Cresci, som var en skriver i Vatikanbiblioteket, fikk æren for denne utviklingen. Han skrev Essemplare di più sorti lettere i 1560 og Il perfetto scrittore i 1570 (Mosley 1997 s. 2) Begge manualene hadde alfabeter av gamle romerske versaler og tekst som rådet folk til å øve på frihåndstegning istedenfor å følge geometrisk konstruksjon. Palatino likte dårlig det alternative synet til Cresci. Cresci derimot mente at det ikke var sikkert at romerne hadde konstruert bokstavene ved hjelp av en geometrisk-mekaniske konstruksjonsmetode. Han hadde ikke noe i mot bruk av hjelpemidler, men det måtte være på bokstaver med rette linjer, en perfekt kurve kunne man bare få ved hjelp av øyet. Giovanni Crescis bokstaver var utført med skrå kurver, seriffene var subtile med en avrunding på endene og proporsjonene var smale. Disse versalene var fortsatt i bruk langt ut på 1700-tallet, før man gikk over til en mer moderne fransk og engelsk stil. En av Crescis elever var Luca Horfei. Horfei var designer av inskripsjoner på mange monumenter som var opprettet for pave Sixtus V ( ). I 1590 publiserte han en bok med kopperplateinngraveringer som viste versaler. Et av Luca Horfeis mest kjente verk er en tekst rundt en kuppel i Peterskirken. De romerske bygningene fortsatte å ha den samme type bokstaver gjennom 17., 18. og til og med det 19. århundre. Fontana di Trevi. Foto: Malin Milder, 2007 Avslutning Slike bygninger og monumenter er store turistattraksjoner i dag. Peterskirken, Trajan-søylen og fontana di Trevi er noe alle som drar til Roma har lyst til å få med seg. Hvordan antikvaskriften, som er på disse bygningene, egentlig ble til er det vanskelig å vite, men i denne oppgaven har jeg belyst flere av de teorier og synspunkter som har oppstått i kjølevannet av denne diskusjonen. Det fins mange forskjellig teorier og det eksisterer veldig lite med bevismaterialet, men vi har over inskripsjoner man kan studere. Antikvaskriften vi kjenner i dag er basert på inskripsjoner fra disse gamle bygningene. Vi kan kjenne igjen seriffene og de duolineære linjene. Antikvaskriften er den skrifttypen, med mange variasjoner, som eneråder over den vestlige verden i dag. Som Axel Coldevin skrev i epoker i Europas stilhistorie (1968) «en av de største verdiene vi har fått gjennom arven fra antikken, dette mektige fond av kultur, er den skriften vi leser her», altså antikvaskriften. 5

7 referanser Anderson, D.M., The art of written forms ( New York, 1969) Catich, E.M., The origin of the serif: Brush writing and roman letters (Dawenport, Iowa, 1968) Coldevin, A., Epoker i Europas stilhistorie (1968) Gray, N., A histroy of lettering (Oxford, 1986) Hochuli, J., «Review of E.M. Catich, The origin of the serif». Visible Language, vol 7, no.1 (1973), pp Mosley, J., «Trajan revived», Alphabet, (1964) pp Mosley, J., «The baroque inscriptional letter in Rome», Printing Historical Society Bulletin, no. 43, (1997), pp.1 4 Susini, G., The Roman stonecutter: an introduction to Latin epigraphy (Oxford, 1973) Caplex, Barokken, Trevifontene, Pompei, Antikken: Bilder St.Peter kirken, s_basilica_ Facade,_Rome,_June_2004.jpg/350px-St._Peter s_basilica_facade,_rome,_june_2004.jpg Trajansøylen, Geometrisk metode, 6

antikvaskriftens versaler ann-kristin torgeirsen typografihistorie høsten 2014 13hbmeda

antikvaskriftens versaler ann-kristin torgeirsen typografihistorie høsten 2014 13hbmeda antikvaskriftens versaler ann-kristin torgeirsen typografihistorie høsten 2014 13hbmeda Oppgave: Grei ut om ulike teorier og synspunkter gjennom historien om hvordan antikvaskriftens versaler har blitt

Detaljer

Antikvaskriftens versaler. Rune Simensen, 04hbmeda Typografihistorie Høgskolen i Gjøvik, høsten 2005

Antikvaskriftens versaler. Rune Simensen, 04hbmeda Typografihistorie Høgskolen i Gjøvik, høsten 2005 Antikvaskriftens versaler Rune Simensen, 04hbmeda Typografihistorie Høgskolen i Gjøvik, høsten 2005 Innledning Oppgavetekst Essay (maksimum 5 sider; inkludert inntil 2 sider med illustrasjoner; individuelt):

Detaljer

Versalenes opphav og utvikling

Versalenes opphav og utvikling Versalenes opphav og utvikling Håvard Seljevold Methi, 08HBMEDA Typografihistorie, Essay 2 Bachelor i mediedesign, tredje semester, ved Høgskolen i Gjøvik, høst 2009. Oppgavetekst: Grei ut om ulike teorier

Detaljer

antikvaskr if ten s VERSALER

antikvaskr if ten s VERSALER Grei ut om ulike teorier og synspunkter gjennom historien om hvordan antikvaskriftens versaler har blitt til eller bør konstrueres. antikvaskr if ten s VERSALER et essay av kari dahn 07hbmeda oktober 2008

Detaljer

utviklinga til versalane i Antikvaskrifta

utviklinga til versalane i Antikvaskrifta utviklinga til versalane i Antikvaskrifta Grei ut om ulike teoriar og synspunkt gjennom historia om korleis versalane i antikvaskrifta har blitt til - eller bør konstrueras. Utviklinga til versalane i

Detaljer

EN KORT INNFØRING I ASKRIFT HISTORIKK BOKSTAVOPPBYGGING KLASSIFISERING SKRIFTBLANDING ASSOSIASJON/KOMMUNIKASJON

EN KORT INNFØRING I ASKRIFT HISTORIKK BOKSTAVOPPBYGGING KLASSIFISERING SKRIFTBLANDING ASSOSIASJON/KOMMUNIKASJON EN KORT INNFØRING I ASKRIFT HISTORIKK BOKSTAVOPPBYGGING KLASSIFISERING SKRIFTBLANDING ASSOSIASJON/KOMMUNIKASJON INNLEDNING Skrift handler først og fremst om kommunikasjon. For tusener av år siden risset

Detaljer

grafisk design Forelesning 3, onsdag 20.januar 2016 (12.15-14.00)

grafisk design Forelesning 3, onsdag 20.januar 2016 (12.15-14.00) grafisk design Forelesning 3, onsdag 20.januar 2016 (12.15-14.00) grafisk design verktøy Photoshop, onsdag 20.januar 2016 (14.15-16.00) kap 2 i læreboka A Brief History of Graphic Design kap 2 mål diskutere

Detaljer

Edward Rutherfurd PARIS. En roman. Oversatt av Arve Torkelsen. juritzen forlag

Edward Rutherfurd PARIS. En roman. Oversatt av Arve Torkelsen. juritzen forlag Edward Rutherfurd PARIS En roman Oversatt av Arve Torkelsen juritzen forlag PARIS Copyright 2013 Edward Rutherfurd Norsk utgave juritzen forlag as 2014, Oslo www.juritzen.no Materialet er vernet etter

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Pytagoras, Pizza og PC

Pytagoras, Pizza og PC Øistein Gjøvik Pytagoras, Pizza og PC Skal vi bestille en stor eller to små? Eller kanskje en medium og en liten? Magnus har helt klart tenkt seg å få mest for pengene. Kan du regne ut hvor stor forskjellen

Detaljer

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum 910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum Presentasjon av oss som har workshop: Kari Haukås Lunde, lærer ved bryne skole. Sitter i sentralstyret for Landslaget for matematikk i Norge. Email:

Detaljer

Stjerner i Istanbul. For LAMIS Bergen: Stella Munch, Renate Jensen, Gjert-Anders Askevold

Stjerner i Istanbul. For LAMIS Bergen: Stella Munch, Renate Jensen, Gjert-Anders Askevold Stjerner i Istanbul For LAMIS Bergen: Stella Munch, Renate Jensen, Gjert-Anders Askevold Sultanen sin by, dit skulle vi! Dette ble enda mer aktuelt da vi hadde laget Matematikkdagshefte for 2010. Da heftet

Detaljer

Temaer fra vitenskapen i antikken

Temaer fra vitenskapen i antikken Temaer fra vitenskapen i antikken Matematikkens utvikling i det gamle Hellas. Etablering av begrepet om aksiomatisk system. Utvikling av astronomien som et geosentrisk matematisk system. 1 Nøkkelmomenter

Detaljer

Nr. 14. Grå granitt Gradhugget front

Nr. 14. Grå granitt Gradhugget front Nr. 14 Gradhugget front 1 Johansen MonuMenthuggeri as Bedriften ble etablert i 1946. Grunnet bevisst holdning til bevaring av et gammelt håndverk kombinert med ny teknologi, kan vi påta oss mange forskjellige

Detaljer

Essay 1. Designhistorie & designteori

Essay 1. Designhistorie & designteori Essay 1. Designhistorie & designteori Malin Milder Mediedesign 06 Institutt for medieteknologi Høgskolen i Gjøvik 4. mars 2008 Essay 1: Din oppgave er å lese fra perm til perm boken The Evolution of Useful

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 45 og 30 min fordelt på to dager Å: vite at en kanal kan bli dannet av vann se at kanaler som

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Gledelig jul og godt nytt år!

Gledelig jul og godt nytt år! Gledelig jul og godt nytt år! Mange tenker nok at julen først og fremst er en kristen høytid, og både barnehage og skole har lenge markert julen som en kristen høytid. Dagens julefeiring har imidlertid

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Hvilket rektangel liker du best? Foreta denne uhøytidelige og svært uvitenskapelige undersøkelsen for å se om et flertall av elevene synes

Hvilket rektangel liker du best? Foreta denne uhøytidelige og svært uvitenskapelige undersøkelsen for å se om et flertall av elevene synes 1 Hvilket rektangel liker du best? Foreta denne uhøytidelige og svært uvitenskapelige undersøkelsen for å se om et flertall av elevene synes rektangelet som er laget etter det gylne snitt (E) er penest.

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

6: Trigonometri. Formlikhet bør kanskje repeteres. Og Pytagoras læresetning. Se nettsidene! Oppgaver Innhold Dato

6: Trigonometri. Formlikhet bør kanskje repeteres. Og Pytagoras læresetning. Se nettsidene! Oppgaver Innhold Dato Plan for hele året: - Kapittel 7: Mars - Kapittel 8: Mars/april 6: Trigonometri - Repetisjon: April/mai - Økter, prøver, prosjekter: Mai - juni Ordet geometri betyr egentlig jord- (geos) måling (metri).

Detaljer

INNOVATIVE MONUMENTALE STEINER

INNOVATIVE MONUMENTALE STEINER INNOVATIVE MONUMENTALE STEINER LIDENSKAP FOR STEIN OG HISTORIE «Jeg vokste opp i Portugal og lekte i slott der bekjente av mine foreldre bodde. Ubevisst forankres disse minnene, og man bærer denne atmosfæren

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Kul geometri - volum og overflate av kulen

Kul geometri - volum og overflate av kulen Kul geometri - volum og overflate av kulen Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/

Detaljer

Matematisk juleverksted

Matematisk juleverksted GLASSMALERI Matematisk juleverksted Mona Røsseland 1 2 GLASSMALERI GLASSMALERI Slik går du frem: Fremgangsmåte for å lage ramme Lag en ramme av svart papp. Lag strimler av svart papp, som skal brukes til

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del

Detaljer

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig

Detaljer

Geometri Vi på vindusrekka

Geometri Vi på vindusrekka Geometri Vi på vindusrekka Rektangel og kvadrat... 2 Trekant... 3 Sirkel... 6 Omkrets... 7 Omkrets av sirkel... 9 Pi... 11 Areal... 13 Punkt... 18 Linje... 19 Kurve... 20 Vinkel... 21 Normal... 22 Parallelle

Detaljer

Gutenberg. Typografi. Definisjon: Læren om bokstaver og skriftbilde. Typografiens historie. Typografi som fagområde. Desktop Publishing.

Gutenberg. Typografi. Definisjon: Læren om bokstaver og skriftbilde. Typografiens historie. Typografi som fagområde. Desktop Publishing. Typografi Definisjon: Læren om bokstaver og skriftbilde Typografiens historie Typografi som fagområde Desktop Publishing Webdesign Gutenberg Fonter En font er en digitalisert skrifttype en dataskrift.

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

D E S I G N M A N U A L 1

D E S I G N M A N U A L 1 DESIGNMANUAL 1 INNHOLD Farger s.4 Farger brukt i logo s.5 Logo s.6 Typografi s.8 Dekorelementer s.10 X-avstand s.11 Biprodukt s.12 FORORD er et rusfritt arrangement for ungdom fra 7. klasse og oppover.

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

typografikanalen typografi i teori og praksis

typografikanalen typografi i teori og praksis 33Øyvin Rannem typografikanalen typografi i teori og praksis Abstrakt forlag Typografikanalentypografi i teori og praksis 33Øyvin Rannem typografikanalen typografi i teori og praksis Abstrakt forlag Oslo

Detaljer

Servantbenk i puristisk stil

Servantbenk i puristisk stil Servantbenk i puristisk stil Renslig Servantbenk i puristisk stil Mange ønsker seg en minimalistisk stil på badet. En stil denne servanten er et godt eksempel på: Mindre er ofte det beste! 1 Innledning

Detaljer

Foto: Bensinstasjon. Literprisen på bensin og diesel er oppgitt på skiltet nederst til venstre i bildet.

Foto: Bensinstasjon. Literprisen på bensin og diesel er oppgitt på skiltet nederst til venstre i bildet. Foto: Bensinstasjon. Literprisen på bensin og diesel er oppgitt på skiltet nederst til venstre i bildet. 1 I dagliglivet opplever vi at volum spiller en sentral rolle på en rekke områder. Når du går i

Detaljer

Enkelt tegnekurs for maskiningeniørstudenter

Enkelt tegnekurs for maskiningeniørstudenter Enkelt tegnekurs for maskiningeniørstudenter Innledning. Det viktigste hjelpemidlet for utveksling av tanker mellom ingeniører, produksjon og/ eller andre miljøer er tekniske tegninger. Med tekniske tegninger

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Øvingshefte. Geometri

Øvingshefte. Geometri Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Fargelegg a) 4 ruter

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44 PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44 Dette skal vi gjøre! NAVN: PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4 PERIODE

Detaljer

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK Teglstein: FORMAT & FORBAND Tekst: Murmester Øyvind Buset, Wienerberger AS Illustrasjoner: Ø.B/Wienerberger, BMC/Daas Baksteen, H.Yggeseth+O.J.Røysland/Mur-Sentret Akkurat som musikk har teglflaten noen

Detaljer

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken Daylight Entrance, Stockholm 2008 2010 Daylight Entrance, Stockholm er en fast installasjon som ligger midt i Stockholm. Verket er basert på Rybakkens teori om at illusjonen av naturlig dagslys i et rom

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Torsdag den 23. juli 2009

Torsdag den 23. juli 2009 Torsdag den 23. juli 2009 Denne dagen skulle vi videre til Tallin som var siste stoppested før det bar tilbake til Norge. Tallins flagg Tallins byvåpen Estlands flagg Estlands riksvåpen Estlands plassering

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

Profilmanual. for Norsk Form

Profilmanual. for Norsk Form Profilmanual for Norsk Form Introduksjon Norsk Form fikk i 2006 ny grafisk profil utarbeidet av Enzo Finger. Profilen består av logo, fargepalett, typografi og formkonsept. Gjennomført bruk av den visuelle

Detaljer

Lær sjonglering med baller

Lær sjonglering med baller Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk Mellomtrinn Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Fargelegg a) 4 ruter

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri 1.7 Digitale hjelpemidler i geometri Geometri handler om egenskapene til punkter, linjer og figurer i planet og i rommet. I alle tider har blyant og papir samt passer og linjal vært de viktigst hjelpemidlene

Detaljer

Onsdag den 24. juni 2009

Onsdag den 24. juni 2009 Onsdag den 24. juni 2009 Vi fant ut at det billigste flyalternativet var med Air Baltic via Riga til Milano. AirBaltic ble dannet i 1995 og er Latvias største flyselskapet. Det eies delvis av SAS. Vi måtte

Detaljer

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen 1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer

Detaljer

Tollef Thorsnes Dosent i kunst og håndverk Høgskolen i Buskerud og Vestfold 20.02 2015

Tollef Thorsnes Dosent i kunst og håndverk Høgskolen i Buskerud og Vestfold 20.02 2015 Tollef Thorsnes Dosent i kunst og håndverk Høgskolen i Buskerud og Vestfold 20.02 2015 NOTAT FRA REPARASJON AV SKULPTUREN «TØNSBERG TØNNE» Treskulpturen «Tønsberg Tønne» er laget av kunstner Gunnar S Gundersen

Detaljer

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER Kefallinia, også kalt Cephallenia, Cephallonia, Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km². Øya fikk navnet sitt fra

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Syklubbens weekendtur til Roma 2005

Syklubbens weekendtur til Roma 2005 Syklubbens weekendtur til Roma 2005 Mai 5-10, 2005 Vårt opphold i Roma: Roma,- vi bor på Hotel Centro- side 2 Vatikanet/Petersplassen - side 4 Spansketrappen, Piazza Navona... Fontene di Trevi, Pantheon

Detaljer

SKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com

SKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com SKILTMAL for fylkeskommunale bygg November 2012 Foto: Crestock.com INNHOLD Generelt 2 Fonter 2 Farger 2 Logo 2 Skilt kombinert med lyd 2 Henvisninger 2 Innvendige skilt 3 Teknisk merking 3 Dørskilt 3 Avdelingsskilt

Detaljer

Hvordan kan vi i fremtiden bruke minst mulig papir, slik at de store skogene blir bevart?

Hvordan kan vi i fremtiden bruke minst mulig papir, slik at de store skogene blir bevart? IPAP IPAD OG SELVLAGET PAPIR Kort ingress Hvordan kan vi i fremtiden bruke minst mulig papir, slik at de store skogene blir bevart? Innledning Vi er en klasse på 22 elever som har brukt IPAD i snart 3

Detaljer

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Gert Monstad Hana Sammendrag Teksten tar for seg hvordan å lage et perspektivisk bilde av kvadratiske rutenett. Bildet av slike rutenett kan være til

Detaljer

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen

Detaljer

Et møte med den matematiske kunstneren Paul Brand

Et møte med den matematiske kunstneren Paul Brand Mona Røsseland Et møte med den matematiske kunstneren Paul Brand Mona Røsseland er allmennlærer med videreutdannelse i matematikk. Arbeider ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, hvor hun har

Detaljer

Perspektivtegning på småskoletrinnet

Perspektivtegning på småskoletrinnet Bjørnar Alseth, Grete H. Lindegaard Perspektivtegning på småskoletrinnet Bjørnar Alseth er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved HiO, avdeling for lærerutdanning. Han har drevet med grunnog videreutdanning

Detaljer

uilts for stjerner Hvert bilde representerer et stjernetegn og har størrelse 66 x 80 cm. Design, tekst og foto: Bente Vold Klausen

uilts for stjerner Hvert bilde representerer et stjernetegn og har størrelse 66 x 80 cm. Design, tekst og foto: Bente Vold Klausen uilts for stjerner I Quiltemagasinets første år, 1999, laget jeg disse stjernetegnbildene, to stjernetegn i hvert nummer gjennom hele året. Bildene ble veldig populære og jeg får fortsatt spørsmål om disse

Detaljer

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 The evolution of useful things Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Henry Petroskis bok The

Detaljer

Bevist valg av kartleggingmetodikk for 3D kartlegging. Grotolf ver. 4.27

Bevist valg av kartleggingmetodikk for 3D kartlegging. Grotolf ver. 4.27 Bevist valg av kartleggingmetodikk for 3D kartlegging. Grotolf ver. 4.27 Her er noen tanker og tips om hvordan man kan kartlegge/ sette stasjoner for å få frem et 3D kart som fremstår sammenhengende og

Detaljer

En stilhistorisk oversikt

En stilhistorisk oversikt En stilhistorisk oversikt I det følgende presenteres de ulike stilepokene fra 1600 til 1950. Vi har med hensikt utelatt enkelte utviklingstrinn, som blant annet Regencè og Louis-Seize. Her vil vi konsentrere

Detaljer

Å regne i kunst og håndverk

Å regne i kunst og håndverk Å regne i kunst og håndverk Arkitektur Utarbeidet av Kjersti Melhus, Universitetet i Stavanger Informasjon Dette er en samling av ppt slides til å klippe å lime fra. Dette dokumentet inneholder tema knyttet

Detaljer

Fagutvikling og inspirasjon til posterpresentasjonar. Kai-Gunnar Lillefosse April 2015

Fagutvikling og inspirasjon til posterpresentasjonar. Kai-Gunnar Lillefosse April 2015 Fagutvikling og inspirasjon til posterpresentasjonar Kai-Gunnar Lillefosse April 2015 Formål Faggruppa ønsker å invitere alle til å bidra med fagutvikling. Det er forankra i NSFFNS sine vedtekter at vi

Detaljer

NIVÅ FORTREFFELIG KOMPETENT UNDERVEIS PÅ BEGYNNER- STADIET KRITERIER. Bruker til sammen minst 4 ulike uttrykk for å hevde egne meninger

NIVÅ FORTREFFELIG KOMPETENT UNDERVEIS PÅ BEGYNNER- STADIET KRITERIER. Bruker til sammen minst 4 ulike uttrykk for å hevde egne meninger Elev 1 av 3 VURDERINGSKRITERIER, ENGELSK 8A, UKE 48-50 TEMA: Young people s voices KOMPETANSEMÅL fra læreplanen i engelsk: Eleven skal kunne: - skrive tekster som argumenterer, kommunisere via digitale

Detaljer

INKAMURENE. stødige minner etter store steinkunstnere

INKAMURENE. stødige minner etter store steinkunstnere Sacsaywaman, den store festningen nær Cuzco, er et godt eksempel på hvordan inkaene bygde sine imponerende murer. De største steinene veier mer enn 300 tonn. INKAMURENE stødige minner etter store steinkunstnere

Detaljer

2013/3219 25. Rapport fra kurs i. høvelmaking

2013/3219 25. Rapport fra kurs i. høvelmaking 2013/3219 25 Rapport fra kurs i høvelmaking på Buskerud bygningsvernsenter 7. 9. mars 2014 Mål for kurset: Kurs 7. 9. mars 2014 Målet med kurset er å gi en forståelse av kvaliteten og egenskapene til en

Detaljer

Algebra Vi på vindusrekka

Algebra Vi på vindusrekka Algebra Vi på vindusrekka Utsagn... 2 Åpne utsagn... 3 Den ukjente... 4 Likhetstegnet... 5 Likninger... 6 Løs likninger... 7 Matematiske uttrykk... 8 Formel... 9 Tilordning... 10 Funksjon... 11 Koordinatsystem...

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

PERMANENTE MERKETUSJER TIL ALLE OVERFLATER

PERMANENTE MERKETUSJER TIL ALLE OVERFLATER SORTIMENT 2014 MERKETUSJER PERMANENTE MERKETUSJER TIL ALLE OVERFLATER Penol merketusjer har permanent, vannfast blekk og skriver på plast, papir, metall, tekstiler, stein, tre m.m. Alle tusjene er utstyrt

Detaljer

DESIGN MED TEKST OG BILDE

DESIGN MED TEKST OG BILDE Boka 21 m stokket bilde 13.08.01 15:02 Side 109 MEDIEDESIGN 109 DESIGN MED TEKST OG BILDE BEGREPENE DESIGN, FORMGIVING, KOMPOSISJON OG LAYOUT Kunnskapsforlagets leksikon skriver: Design betyr formgiving.

Detaljer

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Perspektivtegning. -12 timers kurs Perspektivtegning -12 timers kurs Utarbeidet av Gunn Åse Røstad Letnes, Vinne skole. 2009 Undervisningsopplegg i kunst og håndtverk, 5.-7. klasse. Tema 1. Perspektivtegning a) Sentralperspektiv b) Forminskning

Detaljer

(1453) Slutten på Romeriket og starten på Det Osmanske Riket. Innlevering i eldre historie 2. Termin Levert: 19. januar 2007.

(1453) Slutten på Romeriket og starten på Det Osmanske Riket. Innlevering i eldre historie 2. Termin Levert: 19. januar 2007. FALLET AV KONSTANTINOPEL (1453) Slutten på Romeriket og starten på Det Osmanske Riket. Innlevering i eldre historie 2. Termin Levert: 19. januar 2007 Øystein Bjørndal 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 2

Detaljer

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Tema: Sannsynlighet og origami

Tema: Sannsynlighet og origami Tema: Sannsynlighet og origami Aktiviteter: Møbiusbånd Håndtrykk Hotell uendelig Papirbretting Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Papirstrimler Saks Papir og blyant Origamipapir, eller farga A4-ark Anskaffelse

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Profilhåndbok. Ekslusivitet, modernitet og tradisjon...

Profilhåndbok. Ekslusivitet, modernitet og tradisjon... Designer - Lars Gunnar Bergstad - www.bergstad-design.no - larsg_bergstad@hotmail.com - Odins Gt. 16, N-4332 Kr.Sand - Tlf:91358804 Profilhåndbok Ekslusivitet, modernitet og tradisjon... Hyttehagen - www.hyttehagen.no

Detaljer

Vi lager ma lestokklinjaler

Vi lager ma lestokklinjaler Vi lager ma lestokklinjaler En målestokklinjal er en linjal som viser virkelig lengde når vi måler en lengde på tegningen Fremgangsmåten 1) Start med en samtale om en linjal i målestokk 1:100. Tallen blir

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

10.trinn uke 50. UKE OVERSIKT Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Informasjon:

10.trinn uke 50. UKE OVERSIKT Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Informasjon: Uke 52 Uke 51 Uke 50 10.trinn uke 50 Informasjon: Et godt sted å være - et godt sted å lære Sosialt læringsmål: Kjenne og uttrykke egne følelser. ABONNER på skolens hjemmeside: Les mer på skolens hjemmeside:

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer