Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Transkript

1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 90min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en beskrivelse av stup som idrett, og en grunnleggende beskrivelse av konkurransereglene, konkurransebassenget og konkurranseøvelsene. Om stup Stuping som sport oppstod i Tyskland og Skandinavia på 18- og 19- hundretallet, men spenningen og gleden av å kaste seg ut i vannet med hodet først er en gammel fritidssyssel og kan spores tilbake til antikken. Fresken «Tomba del Tuffatore» - «Graven til stuperen» er datert til 480 før kristus og ble oppdaget i Paestum i Sør-Italia og viser en ung mann som elegant flyr mot vannet fra en høy plattform. En vanlig tolkning av bildet er at det symboliserer menneskes passasje fra liv til død.

2 Stuping som idrett ble utviklet av at turnere fra Tyskland og Sverige, øvde inn teknikker og akrobatiske øvelser over vann. Stuping var en aktivitet som tyske saltkokere i byen Halle tradisjonelt bedrev. De øvde på stupøvelser fra en bro over elven Saale, og hadde oppvisninger på festivaler. Den første stup-foreningen ble dannet der og fikk navnet sitt oppkalt etter en av de beste stuperne, Tichy. Foreningen het «Tichy sche Froesche» (Tichys Frosker) og ble stiftet rundt De fleste medlemmene var turnere. I Sverige ble plattformer av tre bygget opp rundt innsjøer og strender, slik at badere kunne prøve stuping om sommeren. I 1898 skrev «The Encyclopaedia of Sport»: «Man må dra til Sverige for å se denne nydelige grenen av kunst som utføres perfekt. Der er det vanlig med saltoer fra store høyder og svale-lignende svev utført av flere samtidig. Den første stupkonkurransen ble arrangert i 1882, av Der Berliner Schimmverein von 1878, også kalt Neptun. De første reglene ble innført i Den Internasjonale Olympiske Committee, sporer også de første stupkonkurransene i Storbritannia til noenlunde den samme tiden. Svenske stupere hadde dratt over for å holde oppvisninger, noe som bidro til opprettetelsen av «the Amateur Diving Assosiation of England» i Støttet av Tyskland ble stup en gren i Olympiaden allerede i 1904 og har vært en fast del av programmet siden. I 1912 kom også kvinnene med i Olympiaden og da også innen stupidretten. Selv om det er blitt eksperimentert med flere avsatser, 4m, 6,5m, 8m og 12meter, er konkurransene nå offisielt på følgende avsatser. Junior: 1meter svikt, 3meter svikt, 5meter tårn, 7,5meter tårn og 10meter tårn (den øverste kun for stupere som er 14 år og oppover) Senior: 1meter svikt (ikke i Olympiaden), 3meter svikt og 10meter tårn (i studentleker, og norske konkurranser kan også de andre I stup tårnhøydene brukes) Synkronstup (som kom rundt tusenårsskriftet) består av to stupere av samme kjønn som stuper samtidig arrangeres for junior på 3meter svikt, og for senior på 3meter svikt og 10meter tårn. Lagstup består av to stupere av forskjellig kjønn. Her stupes 3 stup på svikt og 3 stup på tårn individuelt, der begge stuperne må stupe minst en gang fra hver av avsatsene. Det første Norske Mesterskap i stup ble arrangert i 1911 og Norge hadde 3 utøvere med i Olympiaden i Stockholm i En god oversikt over stupingens historie, finnes på FINA sin hjemmeside.

3 1. Konkurransereglene Idrettskonkurranser reguleres av regler. Reglene sier noe om hva som er lov, og ikke lov, å gjøre. Det forklarer hva en stupkonkurranse skal inneholde, hvordan den skal avholdes og hvordan stupene skal bedømmes. NSFs regler baseres på FINAs regelverk, slik at man har de samme konkurransereglene i hele verden. Her følger et utdrag av konkurransereglene for stup: Konkurranseformer Stupkonkurranser i Norge deles inn i to hoved: Approberte stevner Ikke-approberte stevner De approberte stevnene står på Stuputvalgets terminliste og skal arrangeres etter NSFs lover og regler. Dette er alt fra lokale stevner til norske mesterskap. De ikke-approberte stevnene arrangeres av klubbene etter behov, så lenge svømmekretsen underrettes. Dette kan være interne klubbstevner (f.eks klubbmesterskap), men også rekruttstevner med deltakelse fra andre klubber. Legg merke til at Barneidrettsbestemmelsene regulerer deltakelse også i ikke-approberte stevner. Resultater fra ikke-approberte stevner kan ikke benyttes som kvalifisering til mesterskap eller landslag, eller godkjennes som rekorder. I ikke-approberte stevner vil man kunne tilby også utradisjonelle øvelser, som miks-synkro, lagstuping, utradisjonelle stup-program osv. Stupkonkurransen Startrekkefølgen bestemmes ved loddtrekning. Hvis to eller flere stupere får samme poengsum får de samme plassering. Den stuperen (det paret i synkronstup) som får høyest poengsum vinner. Stupnummer og vanskelighetsgrader Alle stup som kan utføres i konkurranser har et nummer. Det består av 3 eller 4 siffer fulgt av en bokstav. Det må nedtegnes på et stupskjema, hvilke stup utøveren skal utføre i god til før konkurransen starter. Det første sifferet sier hvilken gruppe stupet kommer fra: 1 - Forlengs 2 - Baklengs 3 - Reversert 4 - Innover 5 - Skru 6 - Håndstående

4 Dersom stupet ikke har avhopp/sats (som sitte og fallstup) er første tallet er forlengs sitte/fallstup, 020 er baklengs sitte/fallstup. Dette gjelder kun tripp-trapp-konkurransene. Dersom stupet har et flyvende element (minimum 90 strak rotasjon) er det andre tallet 1. Hvis ikke er det alltid 0. I skru og håndstående, forteller det andre sifferet hvilken retning stupet roterer. (en av de 4 første) Det tredje sifferet forteller hvor mange halve volter som skal utføres. Det fjerde sifferet (kun i skrustup og håndstående med skru) foteller hvor mange halve skruer som skal utføres. Bokstaven etter tallene forteller hvilken posisjon stupet skal utføres i. A Strak C Kroppering B Knekk D Fri posisjon (kun i stup med skru) Alle konkurransestup får også en vanskelighetsgrad som regnes ut etter en formel. Formelen og en tabell med de vanligste stupene finner man på FINAs hjemmesider. (Appendix 1 og 2) Konkurrans De klassene har forskjellig oppbygning av stupprogrammet sitt. Klasse Alder Kjønn 1 meter 3 meter Tårn F* U 10år Begge 3 valgfrie stup/hopp E* 10 Jenter 100c/b, 200c/b + 3 valgfrie** 100, valgfrie** E* 10 Gutter 100c/b, 200c/b + 4 valgfrie** 100, valgfrie** D* 11 Jenter 3 ulike stup fra hver sin stupgruppe med maks total v.g. 5,4 + 2 stup fra 101, valgfrie stup fra hver sin stupgruppe uten begrensning i v.g. ** ** D* 11 Gutter 3 ulike stup fra hver sin stupgruppe med maks total v.g. 5,4 + 3 stup fra 101, valgfrie stup fra hver sin stupgruppe uten begrensning min. 2 i v.g. ** **

5 C Jenter med maks med maks med maks C Gutter B Jenter B Gutter A Jenter A Gutter Senior/ Åpen klasse Senior/ Åpen klasse 13+ Damer 13+ Herrer 6 stup fra v.g. 9,0 + 2 stup fra v.g. 9,5 + 2 stup fra v.g. 7,6 + 2 stup fra med maks med maks med maks v.g. 9,0 + 3 stup fra v.g. 9,5 + 3 stup fra v.g. 7,6 + 3 stup fra med maks med maks med maks v.g. 9,0 + 3 stup fra v.g. 9,5 + 3 stup fra v.g. 7,6 + 3 stup fra med maks med maks med maks v.g. 9,0 + v.g. 9,5 + v.g. 7,6 + med maks med maks med maks v.g. 9,0 + v.g. 9,5 + v.g. 7,6 + med maks med maks med maks v.g. 9,0 + v.g. 9,5 + v.g. 7,6 + 6 stup fra 6 stup fra

6 *Tripp-trapp-øvelser **Sitte og fallstup kan benyttes. Synkronstup Klasse Alder Kjønn Svikt Tårn Synk 1* Begge 100 eller valgfrie stup Synk 2* Begge 2 stup med v.g. 2,0 + 3 valgfrie stup Junior Begge 2 stup med v.g. 2,0 + 3 valgfrie stup (3 stup må representeres) Senior 13+ Damer 2 stup med v.g. 2,0 + 3 valgfrie stup (5 stup må representeres) Senior 13+ Herrer 2 stup med v.g. 2,0 + 4 valgfrie stup (5 stup må representeres) *Tripp-trapp-øvelser Stupdømming Alle stupkonkurranser styres av en stupleder. I tillegg er det stupdommere og et sekreteriat. Det kan være 3, 5 eller 7 dommere individuelt og 7 eller 9 dommere i synkronkonkurranser. I Norge er det vanlig å bruke 5 dommere individuelt og 7 i synkron. Stuperne stuper etter hverandre, der stupleder gir signal når det er klart til å utføre stupet. Utføres stupene ikke i henhold til reglene vil dommerkarakterene bli redusert i følge FINA og NSFs regler. Dersom stupet blir utført i en annen posisjon enn det står på stupskjema, blir dommerkarakterene maks 2. Dersom stupet som blir utført har et annet nummer enn det som står på stupskjema blir stupet dømt mislykket og får karakteren 0. Det er ikke lov for trener eller andre å gi assistanse (visuell, verbal e.l) under utførelsen av stupet. Skjer dette blir stupet dømt mislykket. Dersom stupet startes og avbrytes, for så å utføres. Skal det trekkes 2 karakterer fra hver av dommerne. Dommerne dømmer ut fra følgende skala: 10 Utmerket 9,5-8,5 Meget godt

7 8,0-7,0 6,5-5,0 4,5-2,5 2,0-0,5 Godt Tilfredsstillende Mangelfullt Ikke tilfredsstillende 0 Fullstendig mislykket Momentene som skal gi grunnlag for karakteren for utførelsen av stupet er teknikken og skjønnheten i: - Startstillingen og tilløpet - Satsen - Svevet - Nedslaget I dømming av synkroniseringen i synkronstup skal følgende elementer bedømmes i forhold til likhet: - Utgangsstilling, tilløp og sats, inkludert likhet i høyden i stupet - Koordinering av bevegelser i svevet - Likhet i nedslagsvinklene - Likhet i avstand fra brettet - Likhet i nedslagsøyeblikket (samtidighet) NB! Disse skal i utgangspunktet ikke ta hensyn til utførselen av stupet, men kan ta hensyn til helheten når de setter karrakteren. U8ørelsen av stupet Utgangsstillingen Når overdommer gir signal skal stuperen stille seg i utgangsstilling. Utgangsstillingen skal vær løs/ledig og naturlig. Stup uten tilløp Utgangsstillingen i stup uten tilløp er inntatt når stuperen står foran på enden av brettet eller tårnet. Kroppen skal være strak, hodet løftet, med armene strake i valgfri posisjon. Når en stuper gjør et stup uten tilløp, må stuperen ikke hoppe på brettet eller tårnet før satsen. Stup med tilløp Utgangsstilling er inntatt når stuperen er klar til å ta det første skrittet i tilløpet. Håndstående stup Utgangsstilling i håndstående er inntatt når begge hendene er på enden av plattformen og begge føttene er løftet klar av plattformen.

8 Tilløpet Når man utfører et stup med tilløp, enten på svikten eller i tårnet, skal tilløpet være jevnt, estetisk og kontinuerlig (uten rykk og stopp) fram til enden av brettet eller tårnet med et sistehopp som må utføres fra ett bein. Satsen Satsen i forlengs og reverserte stup kan utføres med eller uten tilløp alt etter hva stuperen ønsker. Satsen i baklengs og innover stup, må gjøres uten tilløp. På svikten må satsen gjøres fra begge bein samtidig. I forlengs satser i tårnet kan satsen gjøres fra ett bein. Satsen, både med og uten tilløp, skal være dristig, høy og med sikkerhet. Den skal utføres fra enden av svikten eller plattformen. I skrustup skal ikke skruen gjøres direkte fra brettet eller plattformen. Svevet Stuperen skal ha trygg avstand fra brettet og ha en svevekurve rett ut fra avsatsen. I svevet skal stupets posisjon til enhver tid være estetisk tilfredsstillende. Stupet kan utføres i følgende posisjoner: Strak (A) I strak posisjon skal kroppen ikke være bøyd verken i knær eller hofter, føttene skal være samlet med strake vrister. Armenes stilling er valgfri. I alle flygende stup skal strak posisjon vises fra satsen eller etter en volt. Den strake posisjonen skal vises i minst en kvart volt (90º) i stup med volt og minst en halv volt (180 ) i stup med mer enn en volt. Knekk (B) I knekk posisjon skal kroppen være bøyd i hoftene, men knærne er strake, føttene skal være sammen med strake vrister. Armenes stilling er valgfri. I stup med skru, må knekk posisjonen vises tydelig. Kroppert (C) I kroppert posisjon skal kroppen være tett som en ball sammen med bøy i knærne og hoftene, knærne og føttene samlet. Hendene skal være på leggende og vristene skal være strukket.

9 I kropperte stup med skru må kroppert posisjon vises tydelig. Fri posisjon (D) I fri posisjon er kroppens posisjon valgfri, men beina skal være samlet og vristene strukket. I stup med volt og skru, kan skruen gjøres når som helst i svevet. Nedslaget Nedslaget skal i alle tilfeller være vertikalt eller tilnærmet så, med strak kropp, føttene samlet og vristene strukket. I nedslag med hodet først skal armene være strukket over hodet og i linje med kroppen med hendene sammen. I nedslag med føttene først, skal armene være strake og tett inntil kroppen. Stupet anses som ferdig når hele kroppen er helt under vannoverflaten. Dette er kun en kort oversikt over noen av de grunnleggende konkurransereglene i stuping. NSF anbefaler at man gjør seg godt kjent med hele regelverket, som er tilgjengelig på nettet. De Nasjonale konkurransereglene og de internasjonale stupreglene. 2. Stupanlegget Det er svært mange stupanlegg i Norge, men få som er komplette.

10 Et komplett stupanlegg skal inneholde: - minimum 2 x 1m svikt (ved siden av hverandre) - minimum 2 x 3m svikt (ved siden av hverandre) - 5m, 7,5m og 10m plattform med FINA-godkjent bredde. I tillegg bør et konkurranse- og treningsanlegg inneholde: - 3m plattform - Trampoline - Tørrtreningsareal med matter - Tørrsvikt til matte - Bobleanlegg Det er svært strenge sikkerhetsavstander og mål definert av FINA for stupinstallasjoner. De Norske reglene er laget med utgangspunkt i disse og du finner dem på NSFs hjemmeside. Vanntemperaturen under konkurranser er min 26 C. 3. Utregning I en stupkonkurranse er det sekreteriatets ansvar å regne ut poengsummene. Dette gjøres nå som regel ved hjelp av et utregningsprogram som Divecalc, Divemeets eller Diverecorder. Det er allikevel viktig å vite hvordan karakterene blir brukt til å regne ut poengsummene. I individuelle konkurranser når man benytter 7 dommere, skal sekretariatet stryke de to (2) høyeste og de to (2) laveste karakterene. Hvis flere enn to karakterer er like, skal kun to av de like karakterene strykes. Når det benyttes 5 dommere, skal sekretariatet stryke den høyeste og laveste karakteren. I synkronstuping, når 11 dommere brukes, skal sekretariatet stryke den høyeste og den laveste karakteren gitt for utførelsen på den ene stuperen, og så det samme for den andre stuperen. Deretter skal en stryke den høyeste og den laveste for synkroniseringen. Når to eller flere karakterer er like, kan hvilken som helst av de like karakterene strykes. I synkronstuping, når 9 dommere brukes, skal sekretariatet stryke den høyeste og den laveste karakteren gitt for utførelsen og synkroniseringen. Når to eller flere karakterer er like, kan hvilken som helst av de like karakterene strykes. I synkronstuping, når 7 dommere brukes, skal sekreteriatet stryke den høyeste og den laveste karakteren gitt for utførelsen. Alle de tre synkronkarakterene står. Karakterene som står igjen legges sammen, deles på 5 og ganges med 3.

11 Når karakterene er summert, ganges de med vanskelighetsgraden på stupet. Eksempel: 103b har v.g. 1,7 på 5m Summen av karakterene blir: 4½ 5 6 5½ 7½ = 16½ Poengsummen for stupet blir: 16½ x 1,7 = 28,05 MODUL 2 ER FERDIG GÅ TIL TESTEN