Europeisk marknadsarbeid innan økologisk frukt- og bærproduksjon Studietur 28. oktober -1. november 2013 Føregangsfylke økologisk frukt og bær

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Europeisk marknadsarbeid innan økologisk frukt- og bærproduksjon Studietur 28. oktober -1. november 2013 Føregangsfylke økologisk frukt og bær"

Transkript

1 Europeisk marknadsarbeid innan økologisk frukt- og bærproduksjon Studietur 28. oktober -1. november 2013 Føregangsfylke økologisk frukt og bær Styringsgruppa for Føregangsfylke økologisk frukt og bær hjå Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane, reiste hausten 2013 på studietur til Sveits, Nord-Italia og Austerrike. Dette er alle land og regionar som har lukkast med produksjon og omsetting av økologisk frukt og bær. Målet med studieturen var å lære meir om marknadsarbeid innan økologisk frukt og bær i dei tre landa. I kvart land undersøkte me korleis marknadssituasjonen innan økologisk frukt og bær var og korleis var marknadsarbeidet organisert. Last ned programmet med linkar til dei ulike besøka på studieturen, her Øko-andelen av innanlandsproduksjonen av økologisk frukt og bær ligg på omlag 10% av den konvensjonelle produksjonen i dei tre landa. Fruktnæringa er større enn bærnæringa, difor er informasjonen i denne artikkelen knytt til den økologiske fruktproduksjonen i dei tre landa. Prisreguleringar og eksport Austerrike og Sør-Tyrol har ikkje tollvern, slik ein har i Sveits og Noreg. I Sveits er det difor mogleg å selje all øko-produksjonen innanlands, til gode prisar. Nokre produsentar skapar betre økonomi gjennom vidareforedling på eigen gard. Austerrike og Sør-Tyrol driv i aukande grad eksport for å få omsett alle dei økologiske varene. Gjennom eksport kan dei halde ein meirpris oppe. Uansett statlege reguleringar og eksportmarknader, opplever alle landa ei auke i etterspørselen etter økologiske varer. Dette trass i at europearane har vore gjennom nedgangstider dei siste åra. 1

2 Korleis auke øko-produksjonen? Men det har ikkje alltid vore gode øko-statistikkar i dei tre landa. Om ein ser år tilbake i tid, så strevde alle med å få opp øko-produksjonen. I Austerrike og Sveits skjedde det fleire samanfallande hendingar, som fekk produksjonen og økoomsetjinga til å auke: Øko-produsentane samla seg og selde gjennom fellslager/pakkerier og fekk fleire større produsentar til å legge om. Slik fekk ein opp eit samla volum av økologisk frukt som vart interessante for daglegvarehandelen. Dei økologiske produsentane samla seg i produsentorganisasjonar som ville arbeide for å kvalitetssikre dei økologiske varene. Dei arbeidde aktivt ovanfor kundane for å synleggjera meirverdien øko-varene hadde. Då kunne dei også sikre seg meirpris. Daglegvarehandelen ville omdømmebygge si verksemd med miljøretta tiltak, som blant anna betydde ei satsing på fleire økologiske produkt helst frå kortreist innanlandsproduksjon. Prisdifferansar I dag er dei tre landa nestan sjølvforsynte med eigen økologisk frukt-produksjon, og to av landa eksporterar øko-frukt med god forteneste. Det må då nemnast at prisane for konvensjonelle varer er låg i Europa, og viljen til å betale meirpris for økologiske varer er høg. Produsentane oppnår normalt mellom % meirpris i alle landa, enkelte gonger tredobbelpris for dei økologiske varene. I Noreg er det truleg mogleg å oppnå mellom prosent meirpris, då prisar for norsk konvensjonell frukt og bær er stigande og relativet høge, samanlikna med europeiske prisar. Rollefordeling Korleis er då ansvarsfordelinga i øko-arbeidet mellom dei ulike aktørane? Fruktlagra i dei tre landa driv marknadsføring og produktutvikling av økologisk frukt. Fruktlagra er også aktive når det gjeld å stimulere til meir produksjon dersom marknaden opnar for det. Dei har saman med forskings- og rådgjevingstenesta i landa stimulert til å profesjonalisera den økologiske frukt-dyrkinga og heve kvaliteten på frukta som vert seld. Produksjonen Fruktdyrkarane har alle moderne tettplantingar. Det er godt klima for å dyrke fleire sortar av økologiske eple, for å dekke krav om heilårslevering av øko-frukt. Det er ein mindre produksjon av plomme som går til industri. Fruktlagra både kjølelagrar og langtidslagrar (ULO/CO) frukta, slik at dei kan selje innanlandsfrukt store delar av året. Produsentorganisering I Austerrike og Sveits har dei økologiske frukt-produsentane organisert seg for å kunne gje innspel til sortsutvikling og forsking saman med fruktlagra, og ikkje minst drive godt informasjonsarbeid om prisar innanfor lovlege rammer. I Austerrike deltek produsentorganisasjonen Von Hertzen i eit europeisk nettverk for informasjonsutveksling av prisar, og stimulerer til regelverksutforming av det økologiske EU-regelverket. 2

3 Øko-merke Eigarane av øko-merka i dei tre ulike landa, Bioland (tysk), Bio-austria og Bio-suisse, driv alle produsentretta arbeid som ligg ein plass mellom det arbeidet Debio, Fylkesmannens landbruksavdeling og Norsk landbruksrådgjeving gjer i Noreg. Økomerkeeigarane motiverar og forklarar produsentane korleis dei kan drive etter regelverket for økologisk landbruks som dei har utforma. Merkeorganisasjonane er og ei god støtte i byrjinga av øko-drifta for mange produsentar. Kontrollen vert derimot handsama av eit eige kontrollorgan i merke-organisasjonen. Rådgjevingstenesta vert kobla på dersom det er dyrkingstekniske utfordringar for øko-dyrkarane, men driv altså ikkje motivasjonsarbeid og hjelp før og etter omleggingsfasen slik dei gjer i Noreg. Det tek organisasjonane som eig øko-merket seg av. Øko-merkeeigarane driv også marknadsarbeid for å få forbrukarane positive til økologisk drift, og syte for god informasjon om øko-produksjon til forbrukarane Vegen vidare i Noreg Føregangsfylke økologisk frukt og bær si styringsgruppe fekk seg mange tankevekkarar på rundturen til dei tre landa i Europa. Føregangsfylkeprosjektet vil i framtida satsa tydlegare på marknadsretta arbeid og samla produsentane til eit tettare samarbeid om marknadstilgang og meirpris. Dette arbeidet vil drivast fram i tett samarbeid med Føregangsfylke økologisk grønt og produsentaktørane innan frukt-og grøntsektoren i Noreg. Merknad Tida var knapp når me skulle innom tre land på tre dagar. Nokre av besøka vart difor kombinert med eit besøk på gardar eller verksemder som dreiv foredling eller serveringsverksemd med økologiske råvarer. To av desse besøka er ikkje skildra i dette referatet, Ahrntalnatur og Bio Hotell Panorama,Vinschau, begge med øko-mat og lokal-matdistribusjon på agendaen. Programmet for turen kan du laste ned her og der finn du også linkar til heimesidene til desse to bedriftene og dei andre verksemdene som me skriv om i resten av artikkelen. Takk! Ein stor takk til Christian Zurbuchen i Øko-ringen Vest som sydde saman turen for oss heilt i tråd med oppdraget. Han oversette også tålmodig alle innlegga frå tysk til norsk gjennom heile turen. Takk også til Øyvind Dagestad som køyrde oss trygt gjennom dei tre landa på tre dagar. 3

4 SVEITS Faktaboks 12 % av produksjonen (areal) er økologisk i Sveits eit av dei høgaste snitta i Europa. I 2013 var nær 7 % av all omsetjinga av mat basert på økologiske råvarer, og over 9% av dette var frå sal av frukt. Frå året før auka salet av økologisk frukt med 16% i Fruktlageret Tobi Seeobst Tobi Seeobst er eit fruktlager som vart etablert som eit samvirke i I dag består verksemda av tre fruktlager. Verksemda held til i austlege Sveits, kor brorparten av frukt-og bærproduksjonen finst. 450 produsentar leverer frukt og bær frå om lag daa til dei tre fruktlagra. Dei er til saman ein av hovudleverandørane av sveitsisk frukt og bær til innanlandsmarknaden. Tobi fruktlager vart frå 2008 organisert som eit aksjeselskap, kor 50% av eigarane er produsentar, og knytte seg til grossisten Rülister. Med 150 tilsette (om lag 100 i fulltid, resten er sesongarbeidarar) omset to av fruktlagra Tobi og Füglister konsumfrukt-og bær for 80 millionar CHF (sveitsiske frank) i året. Produksjonen fordelar seg på: t eple, 6000 t pære, 2500 t morelle, 1000 t bær, 2200 t økologisk frukt (mest eple og pære). Leiaren av Tobi AG, Andreas Brüllhardt er sjølv fruktdyrkar. Han tok over fruktproduksjonen etter foreldra, som hadde drive økologisk i 14 år, i Med 100 dekar kjernefrukt, 10 daa bær og 40 høgstammefrukttre, så kjenner han godt til dyrkarinteressene til dei dei økologiske produsentane. Og som leiar av fruktlageret, sit han i ein unik posisjon for å skjøne øko-marknaden. 4

5 Øko-pris og tilskot Prisen på økologisk frukt-og bær er om lag det dobbelte av dei konvensjonelle varene i butikk. Det treng dei, for det finst ikkje tilskot i omleggingsperioden til økoprodusentane i Sveits. Frå den sveitsiske stat får dei berre miljøtilskot per areal. Men med dobbel pris i sikte når den økologiske produksjonen er godkjend, så er det fleire produsentar som vil legge om. Stimulering til å legge om til økologisk drift er styrt av etterspurnaden i marknaden, og vert regulert av fruktlagra. Sterkt tollvern Det er tollvern på sveitsisk frukt-og grønt stort sett heile året, men det er opning for import ved behov. I praksis er det opning for import av økologisk og konvensjonelle eple og pære ein månad i året. Dei ULO-lagrar all frukt etter varmebehandling i vassbad på 52 grader C, og er slik leveringsdyktige på eple heile året, medan pære vert seld frå juni til mai. For dei andre produksjonane er salsvindauga slik: bær frå mai-oktober, morelle frå juni-august, plomme frå juli-oktober. Oppbygging av øko-marknaden Det var først når dei økologiske produsentane sjølve tok initiativ til å samle omsetjinga av frukt-og bærproduksjonen gjennom eitt fruktlager, at øko-varene dei produserte vart interessante for marknaden. Gjennom fruktlagra kunne dei stå fram med samla volum og attraktivt tilbod til marknaden. Dette skjedde tidleg på talet. Tidlegare var dei lokale torgmarknadene og private avtalar viktige for omsetjinga av økologisk frukt-og bær. I startfasen var voluma som vart levert til fruktlagra for små. Samstundes ville ei av dei største daglegvarekjedene i Sveits omdømmebygge si verksemd, med ein sterkare miljøprofil: Coop bestemde seg for å satse på sveitsisk økologisk produksjon etter strengare regelverk enn i resten av EU. Etter Bio-Suisse reglar må mellom anna heile garden drivast økologisk. Daglegvarehandelen satsa Coop gjekk i 1994 inn med sveitsiske frank i eit utviklingsprosjekt saman med produsentane, fruktlagra og forskarar. Dei skulle i lag løyse flaskehalsane for produsentane og tilpasse produksjonen for marknaden. I nært samarbeid med forskingsinstitusjonen FIBL utvikla dei øko-tilpassa eple-og pæreproduksjon med sortar for økologisk fruktproduksjon. Dei andre kjedene har etterkvart kopiert Coop sin strategi med å bruke økologisk produksjon for å styrke sin miljøprofil og byggje eit godt omdømme. I 2013 hadde Coop 49% av marknadsdelen frå sal av øko-varer i daglegvarehandelen det er nær det dobbelte av konkurrenten Migros. I 2002 sette Tobi fruktlager vekk sortsutviklingsarbeidet til eit eige firma Fruiture, som utviklar sortar som både er spesialtilpassa økologisk og konvensjonell produksjon. I dag dekker Tobi eigen øko-marknad med sveitsisk frukt, og stimulerer til nyplanting eller omlegging til økologisk drift etter marknadsbehov. Dei er bevisste på å ikkje stimulere til overproduksjon for å kunne behalde meirprisen i økologisk produksjon. Marknadsfører smak etter fargeskala I Sveits har dei ein lengre vekstsesong enn i Noreg og kan difor dyrke gode sortar for innanlandsmarknaden både tidleg og seint i sesongen. Det gjer at dei har eit stort sortsmangfald å tilby marknaden. Men dei hadde lenge problem med å selje alle 5

6 sortane like godt. Dei måtte finne ein enkel måte å formidle til kundane smaken på dei ulike sortane. Difor har dei over ein 15 års periode utvikla eit fargekonsept for sortane, kor dei gjennom ein tre-farga skala (gul, raud, grøn) fortel om smakseigenskapane til dei ulike sortane: søtt, surt eller kraftig, aromatisk smak. Fargane fordelar seg slik i omsetjinga: 45% gul, 40% raud, 15% grøn. Denne inndelinga, saman med mykje informasjon om sortane på forpakningane (inkl. sortsnamn), har gjort det enklare for butikkane å bestille større delar av sortutvalet dei har. Forbrukarane har også moglegheit til å kjøpe den eplesmaken dei vil ha, utan å hugse sortsnamn. Dette systemet har gjort det enklare for fruktlagra å styre sorts-og kvalitetsutviklinga, og kunne introdusere nye fruktsortar i marknaden. Dei har likevel kjørt mange marknadskampanjar saman med Coop for å gjere systemet kjent blant forbrukarane. Finjustering av øko-produksjonen Salet av kjernefrukt fordelar seg i dag slik: 25% Gala, 25% Pære og 50% andre eplesortar. Pære vert stadig meir populært hjå forbrukarane. Gala er hovudsorten i konvensjonell epleproduksjon, og etterspurnaden etter denne sorten som økologisk, er stor. Men Gala er den sorten med svakast skurvresistens av dei 24 eplesortane dei tilbyr. Det gjer at Gala ikkje er optimal for økologisk produksjon, og det er dermed større risiko for øko-produsentane å dyrke denne sorten. Det er altså etterspurnad etter økologiske produkt frå ein høgrisikoproduksjon, noko som er ei utfordring for fruktlageret i framtida. Dei må alltid vega lønsemd i produksjonen til dyrkarane, opp mot etterspurnaden i marknaden. Difor vert det dyrka mindre volum av risiko-sortane hjå kvar dyrkar, slik at risikoen vert fordelt. Fruktlagra krev lojalitet frå produsentane og arbeider for tilliten dei får, gjennom å halde ein stabil, høg meirpris. Med 90% av øko-dyrkarane som dyrkar etter Bio-Suisse reglane, 6

7 kan dei informere om kva for kvalitetar dei dyrkar etter - og at det er økologiske varer frå Sveits med god kvalitet. Dei sveitsiske forbrukarane etterspør innanlandsk produksjon, og det vert stort sett importert økologisk frukt frå Austerrike, som har tilnærma like øko-reglar som Bio-suisse. Bio-Suisse. Denne organisasjonen forvaltar det privatrettslige øko-regelverket som har best omdømme og tillit blant forbrukarane i Sveits. Dei har eit strengare regelverk enn i EU. Dei har 5600 produsentar som medlemmar og 800 bedrifter. Last ned presentasjonen om Tobi Seeobst her eller sjå nettsida her Gardsbesøk på Mausacher For 10 år sidan etablerte gardbrukaren Hans Oppikofer ein intensiv økologisk kjernefruktproduksjon. Han driv 10 daa økologisk pæreproduksjon til konsum (lokal øko-butikk), og 100 daa økologisk epleproduksjon for levering til Tobi AG. Han driv også ein planteskule med øko-tre saman med ein gruppe andre økologiske produsentar som har Bio-suisse godkjenning. Dei må plante ut økotre på økologiske areal. Produsentorganisasjonen Bio-frucht Om lag 90% av fruktdyrkarane dyrkar for merkegodkjenninga BioSuisse, fordi dei fleste omsetjingsledd etterspør spesielt denne godkjenninga. Hans Oppikofer er leiar av ein produsentorganisasjon i BioSuisse som heiter Bio-frucht. Produsentorganisasjonen Bio-frucht er tufta på eit tillitsbasert interessesamarbeid om pris-og utviklingsarbeid for dei økologiske frukt-og bærprodusentane. Fagutvalet i Bio-frucht har 7 medlemmar og møtest 5-6 gonger i året. Det er flest fruktprodusentar i organisasjonen, då bærdelen er under 10 % av den økologiske frukt-og bærproduksjonen i Sveits. Bio-frucht har som langsiktig mål å få den økologiske frukt-og bærproduksjonen til å vekse i takt med marknaden. Dei påverkar sorts-og kvalitetsutviklinga i lag med grossistar, fruktlager og forskarar. I tillegg prøver Bio-frucht å drive aktiv produksjonsplanlegging og påverke prisforhandlingane gjennom dette produsentsamarbeidet. Det gjer at dei også arbeider med pris og avtaler for levering til industri. 7

8 Fruktproduksjon for turistar og jus Sveitsarane får miljøtilskot for å drive dei høgstamma epletrea saman med beite/slåttebruk. Denne produksjonen skapar eit vakkert kulturlandskap som er høgt skatta av turistar. Under innhaustinga ristar dei ned epla frå høgstammetrea på presenningar eller på bakken. Epla vert samla opp med ein spesialmaskin, vaska og sendt til industri eller brukt i eige fruktpresse. Frukta dei sender til industri vert seld vidare og marknadsført som miljøvenleg produksjon frå høgstammetre. Dei haustar så nær mogningstida som mogleg, for å optimalisera smaken og sukkerinnhaldet på jusane. Hjå Hans Oppikofer går 50-60% av produksjonen frå høgstammetrea til eigen sortsspesifikk jusproduksjon. Han kunne skilte med opp til 24 ulike jus-smakar på eplejusen sin, på grunn av dei ulike sortane. Resten sel han til industri (konv. omsetjing) som igjen marknadsfører jusen som eit produkt frå høgstammefrukttre. Altså eit produkt som støttar kulturlandskap og regional produksjon. Årleg produserer han sjølv l øko-eplejus,7000 l øko-eplevin og noko økoeddik, som vert seld gjennom 2-3 forhandlarar, som igjen sel produkta på Slow Food messer i Zürich. Men H. Oppikofer pressar også jus for andre i mindre skala. 8

9 Gardsrestaurant Eit vakkert kulturlandskap er viktig for dei mange gjestene dei tek imot i den over 200 år gamle gardsrestauranten på Mausacher. I generasjonar har dei servert klippfiskmiddagar til den katolske befolkninga i fastetida. Resten av året driv dei restauranten på bestillingar og i helgene. Gardsrestauranten er ei viktig inntekt for familien, og gjer det mogleg for H. Oppikofer å arbeide fulltid på garden. Hans Oppikofer driv med husdyr, storfe, slaktegris, slaktekylling og fruktproduksjonen som me allereie har vorte kjend med. Garden var godkjent for økologisk drift i Alt kjøtet som vert produsert vert nytta i familierestauranten. I framtida vil han satse på høyproduksjon for sal, i staden for storfeproduksjon, og satse på leigepressing og eigen jusproduksjon frå frukt frå høgstammetre. Kompostverksemd i Steinach Siste stopp i Sveits var eit komposteringsanlegg for hageavfall på 12 daa. Den låg i Rietmühle i Steinach. Det var eit 25 år gammalt anlegg som vart modernisert for seks år sidan. Hageavfallet blir omdanna til kompost i løpet av 12 veker på vinteren noko lenger tid. Rankene vert snudd 3-4 gonger per dag i starten, avhengig av temperatur, men alltid før kjernetemperaturen har nådd 65 C o. Anlegget vart etablert som hageavfallsmottak for 15 kommunar i området. Sveitsarar kan ikkje ha deponi for hageavfall på eigen gard, det må leverast til eit godkjent mottak. Det vert laga fyringsved av dei største trea, men elles vert alle greinar knust og sikta til ulike fraksjonar: Grovmateriale vert sortert til fyringsanlegg, medan det finknuste materialet vert kompostert. 9

10 Dei tek ikkje imot hestemøkk, då anlegget ligg midt i et boligområde og dei vil unngå klaging på lukt. Husdyrgjødsel er for dyrt å levera, og dei har ikkje rutinar for å handtera matavfall frå vanlege hushald leverandørar betalar 120 (CHF) per tonn levert vare. Det blir produsert kompost til landbruksformål og ein spesialkompost til småplanter, som vert seld i bulk. Leverandørar kan ta ut kompost etter behov, då dei har betalt for å levere det. Karl Hütter driv kompostverksemda i kombinasjon med ryddeoppdrag i hagane til fruktprodusentar. Leveringa av hageavfallet er heilautomatisert med brikke-registrering og veging av avfall for kvar levering frå dei faste kundane. Med denne lokalproduksjonen av landbrukskompost har fruktdyrkarane i området god tilgang på organisk materiale til bruk ved fornying av frukthagane. 10

11 SØR-TYROL - Nord-Italia Faktaboks Området har ei gunstig mikroklimatisk klima. Fruktdyrkinga i Sør-Tyrol skjer på mellom moh, ved over 300 soldagar, lite nedbør (500 mm/år) på grunn av fjellrekka i nord. På hausten har dei stor forskjell mellom natt-og dagtemperatur, som gjev den ettertrakta søte smaken og raudfargen på ein del sortar. I Sør-Tyrol vert det produsert om lag 1 million tonn frukt i året, og i Venosta tonn på daa. Om lag 9 % av fruktdyrkarane i regionen Vinschau/Val Venosta dyrkar økologisk frukt på 4850 daa, og haustar til saman tonn. Dei kan oppnå om lag 4-8 tonn per daa i økologisk drift medan konvensjonelle dyrkarar kan oppnå 7-9 tonn med om lag 300 tre per daa. Pris på epla varierer etter sort; for Golden delicious får dei om lag 20% meirpris, medan dei for raude eple får dobbel pris i høve til konvensjonell pris (65 cent per kilo eple). Dei tre kontrollordningane som dominerar i Sør-Tyrol er EU-økologigodkjenninga, Bioland (tyskland) og Global Gap (ISO) for eksport i tillegg har alle eple frå dalen Venosta regional opphavsmerke. Dyrkarane i regionen er bevisste på at dei må ha kvalitetskontroll og sporbarheit i produksjonen for å nå nye eksportmarknader. Val Venosta Bio Vinschau (VIP) i Latsch Det vert hausta og lagra om lag tonn økologisk frukt til øko-fruktlageret VIP Venosta, (mest eple og pære) frå om lag 5000 daa. Dei pakkar 175 tonn kvar dag i hovudsesongen, som er frå januar-mai. Gardane er ikkje alltid store nokre er ned mot 10 daa. Men jorda vert leigd bort og drifta av heiltidsbønder. Jordleiga er høg. Fruktlageret Bio Vinschau ligg i dalen Venosta, eller Vinschau på tysk. Gerhard Eberhofer, eksportansvarleg i øko-avdelinga til fruktlageret Vinschau, helste oss velkommen til ei av dei største fruktlagra for økologisk frukt i regionen. 7 produsentorganisasjonar med til saman 136 økologiske produsentar er samla i fruktlageret, som er organisert som eit samvirke. 11

12 Eksportproduksjon Epla vert forsortert og flytte tilbake i storkassar etter storleik og fargegrad. Dei vert sett på eit gigantisk heilautomatisk mellomlager (28 m høgt!) fyrst kjølelager og seinare til eit ULO-lager. Der blir kassane henta ut og pakka etter bestilling, og lagt i den type emballasje som kunden normalt brukar. 35% av øko-produksjonen vert seld i Italia, medan 25% vert eksportert til Tyskland og 40% til andre land i Europa/Russland/Israel. 0,3% vert seld til Noreg, medan Sverige og Danmark er meir ivrige kundar og tek til saman halvparten av leveransane til Europa. Varierande meirpris Prisane for øko-frukt ligg om lag 10-50% over konvensjonell pris, avhengig av sort og kvalitet (dei har opptil 65 ulike kvalitetar for eple!) noko som gjer produkt-og prisdifferensiering mogleg. Fråsorteringsprosenten er om lag 15-20% - og går til industriforedlingsverksemda som fruktlageret eig. Sjå og høyr foredrag om fruktlageret VIP Venosta Bio på video her Marknadsregulering Fleire og fleire dyrkarar vil gå over til økologisk drift i regionen, men tal dyrkarar som kan drive økologisk vert regulert ut frå etterspurnad i marknaden. Dette vert regulert av fruktlagra. Nokre av bøndene vil legge om av idealisme og miljøomsyn, andre gjer det fordi produksjonen er godt organisert, prisane er gode og sortutviklinga er god. Denne utviklinga er mogleg fordi fruktlageret har god kontakt med FoU-miljøet i regionen, rådgjevingstenesta og kvalitet-og godkjenningsorgana. Det tryggar produksjonen og sikrar avtale om leveransar som fruktlageret har forhandla fram. 12

13 Øko-merket Bioland Bioland er både eit kontrollorgan og ein interessorganisasjon som støttar opp om dei økologiske produsentane som betalar for å bruke økologi-merket Bioland. Organisasjonen har 500 medlemmar i Sør-Tyrol, og 5 tilsette. Organisasjonen vert drifta med medlemsavgift og 25% av midlane frå EU-midlar. Motivasjon og rettleiing Jutta Staffler jobba i Bioland, og møtte oss på fruktlageret. Ho fortalte kort korleis dei driv organisasjonen: Dei har eit tett samarbeid med fruktlageret når det gjeld rekruttering av nye produsentar og oppfyljing før den fyrste godkjenningsrunda til dei nye øko-produsentane. Dei motiverar produsentane til å drive etter regelverket dei har for økologisk fruktproduksjon, og hjelper til med praktisk tilrettelegging og tilpassing av drifta frå økologisk til konvensjonell drift. Bioland koplar på rådgjevingstenesta (øko-rådgjevarane) dersom det trengst. Dei driv ikkje marknadsføring og sal av øko-frukt det tek fruktlageret seg av. Men Bioland i Tyskland driv sjølvsagt informasjon-og marknadskampanjar mot forbrukarane i Tyskland. Luggin-produkt frå Kandlwaalhof På garden Kandlwaalhof utanfor byen Laas i Vinschau i Sør-Tyrol, besøkte me eit familiedrive bruk med både produksjon til lokalt fruktlager og til eigen vidareforedling. Om lag 50% av epleproduksjonen gjekk til øko-fruktlageret Bio-Vinschau. Kandlwaalhof eig om lag 50 daa sjølve og paktar daa, og dyrkar 7-8 sortar eple, litt pære, aprikos, plomme, kirsebær og litt urter. Gardsforedling Garden har drive eigen foredling under merkevarenamnet Luggin (lugging.net) sidan 2000, medan øko-produksjonen kom i gang i Dei opplevde at kundane etterspurde økologiske vare på grunn av berekraftig produksjon og miljøvennlig plantevernstrategiar. Med eit mangfald i produksjonen og gardsutsal har dei god inntekt sjølv om konsumproduksjonen skulle svikte. Dei kunne ha levert til lokal vidareforedlingsindustri, men hadde hatt dårlegare forteneste då. For om lag eit år sidan valde dei å investera i ny design på emballasje og auka etter det omsetjinga med overraskande 30%! Dei merkar at kundane i aukande grad vil ha økologiske varer med regional tilknyting. 13

14 Familien med tre vaksne born driv garden og foredlinga med om lag 15 sesongarbeidarar. Dei lagar fruktjus (eple, pære), eddikar, balsamico og fruktvinar. Luggin er mest kjende for sennepsproduksjon med ulike smakar, og tørkar ei rekke ulike frukt-og bærartar (jordbær og ulike sortar eple). Luggin-sennep er eit tradisjonelt produkt frå regionen og med god kvalitet, øko-stempel og ei regional mattradisjon å bygge på - eit produkt født til å lukkast, meiner far sjølv på garden. 14

15 AUSTERRIKE Faktaboks I dag vert det drive daa økologisk frukt-og bærproduksjon i Austerrike, og det vert drive økologisk frukt-og bær drift på 12% av den samla landbruksproduksjonen i landet. Dei dyrkar 7650 daa eple og 1320 daa pærer, medan det er om lag 2000 daa kvar av produksjonane av nøtter, svarthyll, bær (ca 600 daa jordbær). 50% av den økologiske produksjonen ligg i regionen Steiermark, aust i landet. 10% er frå økologisk epleproduksjon. Det er ikkje tollvern i Austerrike, slik det er i Sveits og Noreg. 7% av øko-produksjonen går til eksport, medan storkjøkken tek 6% og spesialbutikkar 13% - resten går til supermarknadene (70%). Landbrukskammeret i Steiermark er en mellomting mellom Bondelaget/Småbrukarlaget og Fylkesmannens landbruksavdeling i Norge. Landbrukskammeret er eit koordineringsorgan på regionalt nivå som driver lobby overfor politikarar, samarbeider med landsdekkande kjeder, koordinerer rådgjeving og gir innspel til retningslinjer på nasjonalt nivå. Kort om Bio Austria Bio Austria er ein medlemsorganisasjon som driv eit kontrollorgan for økologisk landbruk, med eige privatrettsleg regelverk som er strengare enn EU-lovgivinga. Organisasjonen har medlemmar kor over halvparten av alle øko-produsentane er medlemmar. 300 bedrifter nyttar også merket på sine produkt. Medlemmane i Bio-Austria utgjer 16% av bøndene i Austerrike og dyrkar på 20% av arealet. Dei økologiske bruka er større enn dei konvensjonelle. 60% av økoproduksjonen er grasareal, då den økologiske kjøt-og mjølkeproduksjonen i landet er høg. Bio Austria driv marknadsundersøkingar, pressearbeid, konsumentinformasjon og driv generisk marknadsarbeid om øko-satsing. Dei held i tillegg foredrag i skular og barnehagar, og driv anna haldningsskapande arbeid for å fremja økologisk landbruk i Austerrike. Oppbyggingen av øko-produksjonen Waltl fortalde kort om historia til økologisk landbruk i Austerrike. Karl Waltl er leiar av Landwirtschaftkammer Steiermark ein region aust i Austerrike. Med introduksjon av EU-støtte til økologisk drift på 1990-talet og felles regelverk for økologisk drift, kom det raskt gnissingar mellom økologiske produsentar og dei konvensjonelle produsentane. Dei økologiske produsentane vart skulda for å vera tilskotssnyltarar og ta frå dei konvensjonelle produsentane behovet for nye plantevernmiddel. 15

16 Men prisen på vara har alltid hatt meir å seie enn tilskotet for økobonden i Austerrike. Marknaden for økologiske produkt skaut fart når ein av dei større supermarknadskjedene ville satse på økologiske produkt for å omdømmebygge verksemdene sine. Det starta med økologiske mjølkeprodukt og spreidde seg til gulrot og eple - og i dag er aukinga i øko-produksjonen marknadsdreven. 7% av omsetjinga av mat er i dag økologisk, men det var lenge ein underdekning av økologiske produkt og råvarer frå Austerrike. Dei måtte sette i verk tiltak for å auke den økologiske innanlandsproduksjonen. For å få produsentar til å legge om til økologisk drift, vart det lenge haldne billige omleggingskurs for konvensjonelle produsentar. Rådgjevinga vart også bygd opp i takt med dette og fleire fruktrådgjevarar driv no både øko-og konvensjonell rådgjeving, for å kunne halde rådgjevingstenesta oppe. Resten av historia om korleis ein klarde å auke den økologiske fruktproduksjonen i Austerrike, var fortalt av representantar frå den unge produsentorganisasjonen Von Hertzen. Produsentorganisasjonen Von Hertzen biobauern Österreich Frå hjarta Øko-dyrkarar i Austerrike. Det var leiarane i organisasjonen som møtte oss den siste dagen på turen. Me skulle på dette besøket bli kjent med ein produsentorganisasjon for øko-fruktprodusentar i Austerrike. Fritz Prem er sjølv fruktdyrkar i tredje generasjon og kunne fortelje om korleis den økologiske fruktdyrkinga har utvikla seg i Austerrike dei siste 15 åra. Martin Pfeiffer driv med marknadsutviklinga til organisasjonen. Frå 0 til 100% øko-frukt I år 2000 var det nestan ikkje innanlandsproduksjon av økologiske eple i Austerrike. Mengdene med økologiske frukt var framleis uinteressant for daglegvarehandelen, og alle økologiske epla vart difor importerte på den tida. Frå 2002 til 2004 starta dei med eit satsingsprosjekt for å auke den økologiske eple-og pæreproduksjonen. Dei 16

17 klarte å få lagt om cirka 1000 dekar av økologisk Topaz og om lag like mykje pære. I 2003 kunne dei måle at om lag 50% av all økologisk eple og pære som vart seld i Austerrike, var frå innlandsproduksjon. Men dei ville ikkje gje seg før dei nærma seg 100%, og det neste hoppet i produksjonen var då dei fekk med seg 12 produsentar til, som la om eksisterande frukthagar. Det førte til ei fordobling av produksjonen og dei klarte for fyrste gong å forsyne øko-marknaden i landet med økologisk frukt frå Austerrike. Koordinert marknadsarbeid Då kom det opp eit nytt spørsmål: Korleis forsyner om lag 100 øko-dyrkarar økologisk frukt til 3 grossistar på ein koordinert og profesjonell måte? Dei måtte altså prøve å samle produsentane for å kunne stille med ei stemme overfor marknaden. I 2008 etablerte dei ein eigen produsentorganisasjon for dei økologiske fruktbøndene (kjernefrukt-produsentar) som var uavhengig av konvensjonell fruktproduksjon. Dei klarte å få nestan alle øko-fruktprodusentane til å bli medlemmar i denne produsentorganisasjonen. Dei starta utan kundar i 2008, men er no klare for å forsyne eksportmarknaden for å kunne halde prisnivået på øko-frukt oppe i Austerrike. Dei har 100 kundar i 15 land, og eksporterar om lag % av produksjonen. Ein produksjon med meirverdi For produsentane driv Von Hertzen merkevarebygging av innanlandsk økofruktproduksjon, med informasjon til kundane om kva som gir varene meirverdi og at dei støttar distriktsproduksjon. For produsentane tilbyr dei system som gir ein dokumenterbar produksjonsprosess og handelsavtalar som gir stabile prisar. Lojalitet og prisovervåking Von Hertzen har gjennom tett produsentarbeid og overvaking av prisar, fått til meir stabile prisar enn før organisasjonen vart danna. Produsentane er lojale og sel ikkje utanom avtalane som organisasjonen har forhandla fram ein ser ein større tendens til at dei konvensjonelle produsentane tilbyr lågare prisar enn kollegaene sine og sviktar produsentsamarbeidet. Øko-rodusentane oppnår om lag 50% meirpris, men varene er likevel ikkje dyrare enn 10-15% av dei konvensjonelle varene i butikk. Daglegvarekjedene ser det som viktig for deira omdømmebygging, at dei har økologiske varer i butikkene. Det er hovudgrunnen til at dei ikkje gir meir enn 50% påslag for økologiske varer, medan konvensjonelle varer som regel har 80% påslag. Kvalitet gir økonomi Doble prisar veg ikkje opp for høg utsorteringsprosent og låge avlingstal per dekar. Som i Noreg er det også i Austerrike stor variasjon i avlingsmengda frå areala. Men god rådgjeving og arbeidsleiing er viktige faktorar for å auke produksjonen på gardane dei nyttar både utanlandske og innandlandske rettleiarar i frukt-og bærproduksjonen i landet. 17

18 Frukt framfor godteri Von Hertzen ser etter nye måtar å halde oppe salskanalane og auke øko-andelen i Austerrike, sjølv om dei no dekker øko-marknaden for frukt med innanlandsproduksjon. Og strategien er lagt: Dei ynskjer å ta opp konkurransen med tropisk frukt, og få kundane til å velje lokalprodusert frukt i staden. I tillegg vil dei få foreldra til å velje frukt framfor godteri til borna. Desse ynskja har dei til felles med dei konvensjonelle produsentane. Von Hertzen er oppteken av å ikkje snakke ned konvensjonell produksjon, for då kan kundane risikere å velje bort eple heilt, og kjøpe tropiske frukter eller andre søte varer i staden. Nye salsargument Von Hertzen vil i sine marknadskampanjar velje å satse på helse-argument i staden for pris-argumentet, som dei tidlegare brukte som hovudgrunn for å velja økologisk frukt. Miljø-argumentet treng dei ikkje å bruke så mykje lenger det er sjølvsagt at øko-produksjonen er meir miljøvenleg enn konvensjonell produksjon. Dei meiner også at innbyggarane i Austerrike har råd til å betale meir for kvalitetsmat. Dei ynskjer å framheva gjennom illustrasjonar og fakta at Austerrikarane berre brukar 12% på matinnkjøp i eit hushald. Råd til betre mat og trygg mat til borna - og til å støtte miljøet. Med andre ord vender dei seg til den kjøpesterke delen av befolkninga med øko-produkta sine. Prioriteringar av argumenta er: 1. kretsløp- tankegang 2. berekraft 3. regionalitet 4. arbeidsmiljø for bonden 5. restar av plantevernmiddel Med andre ord er kommunikasjon og bodskap eit viktig arbeidsområde for produsentorganisasjonen von Hertzen. Det er gjennom å kommunisere godt om kva for meirverdi økologiske produkt står for, at dei kan oppretthalde forbrukarinteressen og meirprisen på øko-produkta. 18

Å lykkast med økologisk fruktproduksjon

Å lykkast med økologisk fruktproduksjon Å lykkast med økologisk fruktproduksjon Kva skal til for å lykkast med økologisk fruktproduksjon? Registreringar av avling, omsetting og arbeidstid gjev noko informasjon, men like viktig er økodyrkarar

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Prosjektskildring for Føregangsfylke økologisk frukt og bær 2014-17

Prosjektskildring for Føregangsfylke økologisk frukt og bær 2014-17 Prosjektskildring for Føregangsfylke økologisk frukt og bær 2014-17 Fylka Hordaland og Sogn og Fjordane har i 2010-13 år vore Føregangsfylke for økologisk frukt og bær, med eit mangfald av aktivitetar

Detaljer

Årsmelding 2014 for Sognefrukt SA

Årsmelding 2014 for Sognefrukt SA Årsmelding 2014 for Sognefrukt SA Innkalling til årsmøte. Sognefrukt SA kallar inn til årsmøte på Sognefjord Hotell onsdag 20. Mai 2015 kl 17:00 Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling. 2. Val av skrivar

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Pressekonferanse. Utne Hotel 25. Juni 2014

Pressekonferanse. Utne Hotel 25. Juni 2014 Pressekonferanse Utne Hotel 25. Juni 2014 Prosjekt DyrkSmart Hovudmål: Sikra framtida til fruktnæringa i Hardanger gjennom aktivitetar som skal auka produksjonen av kvalitetsfrukt, hindra at gode fruktareal

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no Merkur programmet Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet www.merkur programmet.no Mål Opprettholde levekraftige bygder utvikle nærbutikken som et viktig serviceelement Sikre lokalbefolkning

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Kjære foreldre/føresette Me ynskjer dykk og barnet dykkar hjarteleg velkomen til Lonevåg barnehage! Barnet dykkar har no fått

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Økologi-satsing i Norge

Økologi-satsing i Norge Økologi-satsing i Norge Foregangsfylke økologisk frukt og bær Frøydis Linden, 21. april 2015 Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane 1 Foregangsfylke økologisk frukt og bær Prosjektet startet 2010

Detaljer

Norges Fjordhestlag Myroldhaug N-6770 Nordfjordeid

Norges Fjordhestlag Myroldhaug N-6770 Nordfjordeid Fokus unghest Fjordingen, dølahesten og nordlandshest/lyngshest får stadig sterkare konkurranse frå utanlandske rasar. Dei siste åra har vi hatt for låge bedekningstal innan fjordhesten. Dette skuldast

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Til stades: Halvar Espeseth Eva Høydal Lars Nesse Mirjam Friberg Lene Engvik Rasch Ragnhild Sæle (kasserar) Sak 16/11 Referat

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

VINN-VINN-prosjektet

VINN-VINN-prosjektet VINN-VINN-prosjektet Ideen om gjenbruksstasjon med verkstad og utsal Bakgrunn Kommunestyrevedtak i Hol og Ål febr. 2007: Vinn-Vinn er et samarbeid mellom Ål og Hol kommune for å utvikle arbeids- og aktivitetstiltak

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Støtte til frukt og bær 2015. Vemund Aartun

Støtte til frukt og bær 2015. Vemund Aartun Støtte til frukt og bær 2015 Vemund Aartun I løpet av møtet Retningslinjer for støtte til frukt og bær 2015. Innhald i søknaden Korleis søkje Innovasjon Norge om støtte Saksgangen frå løyving til sluttutbetaling

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs

Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs 1 Celina fakta Utvikla av Graminor, kryssa på Balsgård i 1986, alt frå frø til sort er utført på Njøs Poda opp til forsøk på

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd 24.03.15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRING: NORSK PELSDYRHALD

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer