FEF s Arealmodell. Brukerhåndbok. Versjon 0.1

Transkript

1 FEF s Arealmodell Brukerhåndbok Versjon 0.1

2 Innholdsfortegnelse FEF- Arealmodell INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN... 3 SEKRETERIAT OG REFERANSEGRUPPE... 3 MODELLENS OPPBYGGING... 3 ROMTYPER... 4 BRUK AV MODELLEN... 4 DEL 1 - DIMENSJONERING... 6 DEL 2 PRESENTASJON... 7 NØKKELTALL... 7 SAMMENSTILLING... 7 DEL 3 - KRITERIER... 8 AREALUTNYTTELSE:... 8 AREAL KNYTTET TIL KLASSEBEGREPET... 8 BEHOV KNYTTET TIL TEORIROM TILLEGG GYMSAL FOR IDRETTSFAG... 9 FRADRAG FRA TEORIROM... 9 FELLESAREAL... 9 DIMENSJNERINGTEKNISK DRIFT:... 9 B/N-FAKTORER DEL 4 FUNKSJONSARK STUDIESPESIALISERING MED FORMGIVING MUSIKK, DANS OG DRAMA BYGG OG ANLEGGSFAG DESIGN OG HÅNDVERK MEDIER OG KOMMUNIKASJON ELEKTROFAG HELSE- OG SOSIALFAG NATURBRUK RESTAURANT OG MATFAG SERVICE OG SAMFERDSEL TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON TEKNISK DRIFT KANTINE KROPPSØVING LEDELSE OG PERSONAL AO-BASE BIBLIOTEK ELEVTJENESTER UTEANLEGG Ver 0.1 2

3 Bakgrunn FEF s arealmodell baserer seg på arbeidene gjort i tidligere Nord-Trøndelagsmodellen og Nordlandsmodellen. Mye av tankegodset bak oppbyggingen bygger videre på modellen Beregningsmodell for arealrammer i videregående opplæring ver 2.0 ledet av Per A Vasshaug. Modellen er videreutviklet i en ny arbeidsgruppe opprettet av FEF årssamling i Kristiansand juni Arbeidsgruppa hadde et oppstartsmøte høsten 2009 i Bergen. Her ble målsettingen at en skulle utvikle et regneark som kunne gi både overordnet areal for en hel skole og om ønskelig kunne gi føringer for mer detaljert programmering. Arbeidet har skjedd i samlinger over to dager. Først møtes arbeidsgruppa (sekretariatet) for å arbeide med detaljer i regnearket, deretter har referansegruppen bidradd med ulike vg skoler som er ferdig bygd, under programmering eller bygging. Regnearket er blitt meget omfattende med egne arkfaner for alle utdanningsprogram. Her er mange valg brukeren kan gjøre, og for å avhjelpe bruken av regnearket har en utviklet denne brukermanual. Sekreteriat og referansegruppe Sekreteriatet består per nov 2011 av Bjørn Isachsen (Nordland) bi@nfk.no Christian Thorsen Egeberg (Telemark) Christian.Thorsen-Egeberg@t-fk.no Karl Arne Jensen (Nord-Trøndelag) Karl-Arne.Jensen@ntfk.no Per Olaf Brækkan (Møre og Romsdal) per.olaf.brakkan@mrfylke.no Modellens oppbygging Regnearket er bygd opp i fire deler 1) Dimensjonering. Arkfanen Antall elever - her skriver en inn det antall grupper og elever en ønsker å dimensjonere for. Om en benytter seg av standardverdiene trenger en ikke gjøre mer. 2) Presentasjon. Arkfanen Nøkkeltall er en forenklet oppsummering for bruk i politiske dokument eller presentasjoner. Arkfanene Baseprinsipp er et utfyllende resultat av arealdimensjoneringen. Dette er en oppsummering av arealbehov for hver av de ulike funksjonene på skolen. 3) Kriterier. Arkfanen Grunnlagsdata - her kan en endre noen overordnede parametere som grunnlag for dimensjoneringen. 4) Funksjonsark. For hver hovedfunksjon (eks programområde) er der et detaljert arkfane som viser hvilke funksjoner som Arealgruppa ser for seg kan være aktuelle. Her er det mulighet for å endre antall og størrelse på funksjonene. Ver 0.1 3

4 Romtyper Modellen har definert følgende romtyper A-rom Rom som i liten grad stiller ekstra krav til tekniske føringer. Teorirom og grupperom. B-rom Spesialrom som brukes til undervisning og som stiller krav til tekniske føringer. Dette gjelder alle praksisrommene på yrkesfag og studieforberedende. Realfagsrom er ikke inkludert i denne kategorien, men regnes inn under A-rom. C-rom Er de rom som benyttes av de tilsatte på skolen. Eksempelvis administrasjon, personalrom, garderober og lærerarbeidsplasser. D-rom Øvrige rom som dimensjoneres på bakgrunn av antall elever. Dette gjelder rom som bibliotek, kantine, elevtjenester og toaletter. E-rom Rom for teknisk drift. Dette gjelder både driftsrom som IKT, renhold, vaktmester og avfall (E1) og tekniske rom for de tekniske anleggene (E2). F-areal Estimert tilleggsareal for trafikk- og konstruksjonsareal. Her vil en kunne ha større avvik mellom skoler ut ifra hvilke premisser som ligger til grunn for byggeprosjektet. (Ombygging/nybygg, gammelt/nytt bygg, energiklasse, ønske om store fellesrom/trafikkareal etc..) Bruk av modellen Modellen kan benyttes på flere måter; Som overordnet modell for enkelt å beregne størrelse og kostnad av nybygg. En kan fylle ut modellens del 1 med det antall elever og utdanningsprogram skolen skal innholde. Modellen vil da basert på erfaringstallene innebygd i modellen gi et overslag over størrelse på nybygget. Som skyggedokument i programmeringsfasen med brukerne. For hvert utdanningsprogram har modellen definert funksjonsbehov og størrelser. Disse er ikke ment som noen fasit for hvordan skolen skal se ut, men kunne fungere som et skyggedokument for programmeringsleder hvor en kan kontrollere om brukernes behov og arealønsker avviker fra gjennomsnittet av andre skoler i landet. Ver 0.1 4

5 Til hvert utdanningsprogram har dette dokument oppgitt skoler som modellen basere seg på, og i hvilket fylke denne skolen befinner seg. Vi anbefaler at en i programmeringsfasen vurderer befaringer sammen med brukerne til noen av disse skolene. Det har vært viktig i utarbeidelsen av modellen at den ikke skal legge spesielle føringer for pedagogiske valg knyttet til byggeprosjektet. Pedagogiske og bygningsmessige valg. Modellens del 3 og 4 åpner for at en kan endre normtall og gjøre egne pedagogiske valg. Slike celler er merket med gult. En har ambisjon om at dette dokument skal kunne kommentere konsekvenser ved slike valg, og om mulig oppgi referanseskoler hvor en har valgt avvikende arealbruk eller funksjonsfordeling. Det anbefales at en kun endrer celler merket gult i excelarket, andre celler inneholder formler som henter data fra mange ulike steder i regnearket! Ver 0.1 5

6 DEL 1 - Dimensjonering I arkfanen Antall elever fyller en inn antall elever og klasser for de ulike utdanningsprogrammene i de gule feltene. Navnet på skolen og dato skrives inn her. Det kan gi uheldige utslag å legge inn halve klasser da denne parameteren er knyttet mot antall lærere. Bruk heller hel klasse med halvparten av elevene. I funksjonsarkene senere i regnearket er klassestørrelse knyttet mot antall elever lagt inn i arkfanen Grunnlagsdata. Vær bevisst på valg under utdanningsprogram om en har TAF-linjer på skolen. Modellen er per ikke kvalitetssikret i forhold til Fagskoletilbud. Dette må en ta spesielt hensyn til i hvert enkelt tilfelle. AO Spesialtilpasset base er alternativ opplæring for elever som ikke forventes å ta fagbrev eller fullføre vg2 med vitnemål. Her varierer undervisning fra små grupper til 1-1 undervisning. (Se også arkfane AO-base) Spesialtilpasset opplfunksj.h. base er opplæring for elever med store funksjonshemminger som tilsier at de trenger særlig tilpasset lokaler. Mesteparten av undervisningen skjer 1-1. (Se også arkfane AO-base) I hovedsak gir gruppestørrelsen antall lærere og tilsatte, elevtall i denne arkfanen dimensjonerer fellesareal. Uteanlegg vil ha en kostnad i byggeprosjektene, men er ikke tatt med i denne arealmodellen. Ver 0.1 6

7 DEL 2 Presentasjon I presentasjonsdelen er det ikke mulighet for å gjøre endringer. Disse to arkfanene er ment for publisering for øvrige prosjektdeltakere og for politisk nivå. Nøkkeltall Er en forenklet oppsummering av antall elever og tilsatte, utdanninger og arealbehov. Resultatet gis både som netto- og bruttoareal. B/N-faktoren fastsettes i arkfanen grunnlagsdata. Sammenstilling Arket er beregnet på utskrift til A3 ark. For utdanningsprogrammet naturbruk er det ikke utarbeidet noen normtall for dimensjonering, og hver enkel skole må dimensjoneres manuelt. Antall kvadratmeter legges inn under arkfanen NA. Ver 0.1 7

8 DEL 3 - Kriterier Under arkfanen Grunnlagsdata kan en gjøre overordnede valg som gir ulikt arealbehov. En har skilt formlene mellom studieforberedende og yrkesfag da klassestørrelsen normalt sett er ulik for de to ulike retningene. Arealutnyttelse: Er definert som Arealutnyttelse = Elevtetthet x bruksfrekvens Elevtetthet = Antall elever i rommet / kapasitet antall elever i rommet For å gi brukerne full frihet til å bestemme antall rom og størrelse på rommene er det som forutsetning satt at elevtettheten er 1. Bruksfrekvens = Antall timer rom er timeplanlagt per uke / antall mulige undervisningstimer i uka. Her har en satt bruksfrekvens til 80% for å gi rom for renhold og timeplanlegging. Areal knyttet til klassebegrepet Modellen definerer en standard på 2,45 kvm/elev på studieforberedende og 2,65 kvm/elev innen yrkesfagene. Antall kvadratmeter teoriareal beregnes så etter formelen; Teoriareal = Antall elever x grunnlagsdata kvm/elev (eks 2,45) * Grunnlagsdata utnyttelsesgrad (eks 86 %) Grunnlagsdata arealutnyttelse (eks 80%) Dette gir en teoretisk størrelse på klasserommene på 73,5 m 2 for klasse på ST og 40 m 2 for klasse på YF. Her kan den enkelte skole selv velge å organisere opplæringen på annen måte. Behov knyttet til teorirom. Modellen har ingen ambisjon om å si noe om fordeling av teorirom. Dette kan variere i forhold til pedagogisk grunntanke på den enkelte skole. En har testet modellen mot en rekke ulike organiseringer av opplæringen og finner at arealet skal være akseptabelt uansett hvordan en organiserer rommene. Tidligere modeller har operert med arealer rundt 2 kvm/elev. Dette viser alle erfaringer vi har fått tilbakemelding om er for lite. Særlig sett i lys av krav til universell utforming, bruk av ulike pedagogiske metoder i klasserommet, samt krav til større pulter for å få plass til PCer. Det en må være oppmerksom på er der en legger inn ekstra rom som f.eks vrimleareal, veiledningsbase, prosjektrom e.l så risikerer en at utnyttelsesgraden synker. For å holde seg innenfor arealrammen vil derfor noen rom fort kunne oppleves vel små av brukerne. Dette må en derfor vurdere om skal kompensere for. Ver 0.1 8

9 Tillegg gymsal for idrettsfag Dette er et tall som det er heftet stor usikkerhet ved. Dette grunnet den store forskjellen mellom de ulike idrettsfagstilbudene som tilbys. Det kan være skoler som tilbyr spesialisering innen fotball, håndball, ski, alpint etc Idrettsfag har heller ikke egen arkfane. Arbeidsgruppa har som ambisjon å lage egen arkfane for dette i framtida. Fradrag fra teorirom Det er gjort prosentvis fradrag for tid i realfag, kroppsøving og praksisrom. For fradrag praksisrom og gymsal innen yrkesfagene er disse løst stipulert ut i fra læreplanen. Fradrag gym er 5,7% for alle yrkesfagene. Arbeidsgruppa har som ambisjon å kvalitetssikre disse fradragene. Men en må vurdere følgende i planleggingen; Praksis ute i prosjekt til fordyping Arbeid ute med oppdrag innen BA Fellesareal Fellesarealene er trukket ut i egne arkfaner. Følgende kriterier kan vurderes og legges inn i den egen arkfanen. Dimensjonering kantine: Dekningsgrad anbefalt i modellen 50%. Arealet på m 2 /elev er hentet NBI s byggdatablad. 1,4 Dimensjonering ledelse og personal: Dekningsgrad personalrom anbefalt i modellen 80% Arb.plass m 2 per lærer (føring fra Arb.tilsynet) 6 Garderober og toalett m 2 per ansatt 0,2 Møterom m 2 per ansatt 1,4 Personalrom m 2 per ansatt 1,6 Dekningsgrad personalrom varierer i bygde skoler mellom %. Argumenter som er brukt er sammensetning YF/ST, størrelse på skole. Små skoler hvor hele personalet kjenner hverandre ønsker å kunne feire runde bursdager sammen. På store skoler spiser drift på annen tid enn lærere, samt at mange lærere ofte er ute i spisepausen. DimensjneringTeknisk drift: Antall driftstilsatte er koblet mot formler. Men en kan om ønskelig overstyre formlene i funksjonsarket. Realfag : Antall timer en vil utnytte realfagsrommet per uke 30 Ver 0.1 9

10 Gjennomsnitt antall timer i realfagsrom vg2 og vg3 12 Kroppsøving: Brukstid (tilgjengelig tid i kroppsøvingslokale) per uke 35 Kroppsøvingstimer pr gruppe pr uke 2 Antall elever per salenhet 30 eller 15 Det må vurderes antall elever en mener en kan ha i en salenhet på 345 kvm. En må da ta hensyn til plass til lagspill, antall elever i andre funksjoner som styrke, spinning eller ute. En må også ta hensyn til mulig samarbeid mellom lærere og lærertetthet. B/N-faktorer Disse er foreløpig basert på gjennomsnitt av en del skoler i Nord-Trøndelag, samt input på B/N-faktorer (ikke kvalitetssikret) fra ulike byggeprosjekt siste 10 åra. Arbeidsgruppa har som ambisjon å få kvalitetssikret disse dataene for fremtiden. Modellen har ikke innlagt vestibyle i nettoarealet. Dette må vurderes opp mot trafikkarealet. I modellen er tillegg for trafikkareal på 25%. Med kantine på 300 m 2 utgjør dette 75 m 2 og vi anbefaler derfor at en ser slike forhold i sammenheng. Tillegg teknisk drift (E-rom) = Konstruksjonsareal (F-rom) = Trafikkareal (F-rom) = Ver

11 DEL 4 FUNKSJONSARK For hvert utdanningsprogram og hovedfunksjon er det utarbeidet en arkfane. Arealgruppa arbeider kontinuerlig med å kvalitetssikre og forbedre disse arkfanene. Teoriareal er utregnet etter formel gitt under kapittel 3 med fradrag for tid i andre funksjoner. I funksjonsarkene er det kun funksjoner knyttet fellesareal og til programfagene som er tatt med. Behov for eksempelvis språklab er tenkt som en del av ordinære teorirom med tilsvarende krav til utnytting. Spesifikke kommentarer er lagt ved siden av utregningene i hver arkfane. Studiespesialisering med formgiving Musikk, dans og drama Bygg og anleggsfag Design og håndverk Medier og kommunikasjon Elektrofag Helse- og sosialfag Borgund vgs (Møre og Romsdal) Thor Heyerdal vgs (Vestfold) Ver

12 FEF- Arealmodell Bodø vgs (Nordland) Hadeland vgs (Oppland) Nord Østerdal (Hedmark?) Kristiansund vgs (Møre og Romsdal) Nordahl Grieg vgs (Hordaland) Amalie Skram vgs (Hordaland) Nannestad vgs (Akerhus) Stryn vgs (Sogn og Fjordane) Horten vgs (Vestfold) Naturbruk Ikke laget regneark for denne. Hver enkelt skole må dimensjoneres individuelt. Restaurant og matfag Modellen er opprinnelig utarbeidet av Per A Vasshaug i Nordland fk, og senere kvalitetssikret av Egil Johansen (Norsk Storkjøkken ). Egil Johansen som har prosjektert og utrustet ca 30 kantiner og RM-kjøkken på forskjellige vgs. Ole Vig vgs (Nord-Trøndelag) Borgund vgs (Møre og Romsdal) Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta (Oppland) Fauske vgs Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Hvert verksted på vg1 dekker to grupper. Verksted Vg2 Industriell møbelproduksjon er tenkt som en produksjonslinje. Kan bli trangt om en baserer seg på det opprinnelige vk2 trearbeid/ møbeltapetsering i reform 94. Verksted vg2 kjemiprosess er tenkt som grovlab med pumper, ventiler og rør. For vg2 kjøretøy basere en seg på 45 kvm per bilplass. Dette betyr at en regner to elever per bil. TAF og STO er ikke vurdert og en må foreløpig legge inn egne tall. Ver

13 FEF- Arealmodell Elektrolab bør vurderes som sambruk med elektro om skolen har begge utdanninger. Sveisebåser bør vurderes som sambruk med BA, særlig KEM. Sveiseareal store konstruksjoner bør vurderes opp imot behov innen arbeidsmaskiner og industriteknikk. Her kan det være geografiske forskjeller og behov. Lakkboks m/blanderom er kostbart i drift. Sambruk med næringsliv bør vurderes. Modellrom (motorer) er tenkt for vg2 kjøretøy. Verkstedskontor bør en vurdere samlokalisering. Borgund vgs (Møre og Romsdal) Nordland?? Teknisk drift Borgund vgs (Møre og Romsdal) Nord Trøndelag? Kantine Modellen er utarbeidet av Egil Johansen (Norsk Storkjøkken ) som har prosjektert og utrustet ca 30 kantiner og RM-kjøkken på forskjellige vgs. Kroppsøving Ledelse og personal AO-base Ver

14 Bibliotek FEF- Arealmodell Elevtjenester Felles tjenester for elever som rådgiver, helsesøster, PPT, OT og lignende. Selv om elevrådskontor ikke nødvendigvis bør samlokaliseres er funksjonen programmet sammen med øvrige elevtjenester. Elevrådskontor er dimensjonert med tanke på også å kunne være lager for OD- og russemateriell. Arealgruppa er Uteanlegg Ver