Nr. 1 Juni NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi. I dette nummeret: Leder har ordet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1 Juni 2009. NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi. I dette nummeret: Leder har ordet"

Transkript

1 Nr. 1 Juni 2009 NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi I dette nummeret: Leder har ordet Innlegg: Endring i hjertefrekvensrespons hos hjertetransplanterte pasienter Røros rehabiliteringssenter kvalitetssikringsprosjekt Tidlig hjerterehabilitering, fase 2a, ved Haukeland Universitetssykehus Referater Abstracter Kunngjøringer Fagartikler Foto: Grethe Førde

2 Styret i Faggruppen for hjerte og lungefysioterapi 2009/2010 Leder: Birgitta Blakstad Nilsson Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Nestleder: Bente Frisk Fysioterapiavdelingen, Haukeland Universitetssykehus Sekretær: Hanne Aandstad Feiringklinikken Kasserer: Tone Mathiesen Stenbakk Oslo Universitetssykehus, Ullevål Webansvarlig: Nina Dahlen Konow Røros Rehabiliteringssenter Redaktør Hjertesukket: Anne-Grethe Danielsen Fysioterapiavdelingen, Haukeland Universitetssykehus Seminaransvarlig: Jon Jomaas Sørlandet sykehus HF NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Bilde: Bak fra venstre Jon Jomaas, Birgitta Blakstad Nilsson, Nina Dahlen Konow, Hanne Aandstad, Bente Frisk. Foran fra venstre: Anne-Grethe Danielsen og Tone Mathiesen lungefysioterapi 2

3 Leder har ordet H ei alle sammen! Før jeg gir ordet til vår nye leder Birgitta Blakstad Nilsson, vil jeg takke for meg i et års vikariat som leder av faggruppen. Det har vært spennende å få sitte i førersetet dette året, og ikke minst lærerikt. Jeg har deltatt på sentrale møter i NFF og har lært organisasjonen å kjenne fra innsiden. I april representerte jeg NFF og faggruppen i en arbeidsgruppe i regi av Helseog omsorgsdepartementet som skulle beskrive pasientforløp for KOLS- pasienter. I arbeidsgruppen satt det representanter fra følgende organisasjoner: De regionale helseforetakene, Den Norske legeforening, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Fylkesmannen i Oppland, Helsedirektoratet, Kontaktutvalget for brukere i spesialisthelsetjenesten, KS, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalt kolsråd, Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Norges Astma og Allergiforbund, Norsk fysioterapeutforbund og Norsk sykepleierforbund. Målsetting med dette arbeidet var: Å gi impulser til departementets arbeid med samhandlingsreformen. At gruppen gjennom forløpsarbeidet skulle bli involvert i departementets arbeid med samhandlingsreformen og delta i dialogen om denne. At alle berørte grupper knyttet til pasientforløp for KOLS- pasienter kunne drøfte og gi felles innspill om hva som er det gode forløp, hva som er typiske bruddsituasjoner og hva som er gode forbedringstiltak. Å gi innspill om rolle- og oppgavefordelingen mellom politisk myndighetsnivå, faglig myndighetsnivå og at utøvende nivå klargjøres. At gruppene ga innspill om hvordan arbeidet i Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet bør legges opp for å utvikle systemer som understøtter pasientforløp videre. Arbeidsgruppen hadde 3 møter i løpet av april, og arbeidet munnet ut i en rapport som skal sendes inn i forbindelse med Stortingsmeldingen som kommer ut før sommeren. Tilbakemeldingene fra gruppene vil inngå i departementets videre arbeid med samhandlingsreformen. Det var kjempespennende å sitte i denne arbeidsgruppen, og ikke minst å fremme faggruppens synspunkter på hva som fungerer i pasientforløpet i dag og hvor vi har typiske bruddsituasjoner. Endring av rehabiliteringstakstene som ble innført i 2007, ble et viktig moment å fremme i så henseende, og at rehabiliteringstilbudet på sykehus for denne pasientgruppen er svekket som følge av takstendringen. Det var godt samarbeid innad i arbeidsgruppen, og jeg opplevde at man ble hørt. Det blir spennende å se hvordan Helse- og omsorgsdepartementet videre kommer til å benytte arbeidsgruppen i forbindelse med samhandlingsreformen. BENTE FRISK Utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Bergen, ferdig i 1993 Hovedfag i helsefag studieretning fysioterapi vitenskap, ferdig 2004 Jobber som forsknings og fagutviklingsleder ved Fysioterapiavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) Tidligere jobbet bl.a. ved Lungerehabiliteringsenheten ved HUS Styremedlem i faggruppen f.o.m Styre-leder i 2008 Nestleder i faggruppen fom

4 Leder har ordet Ellers vil jeg benytte anledningen til å takke alle dere som stilte på seminaret på Røros. Vi satte rekord med hensyn til antall deltakere, og jeg synes det var fantastisk å treffe så mange flotte kolleger. Tusen takk! Jeg vil også benytte anledningen til å takke vår leder gjennom flere år (totalt 6 år i styret), Kari Nytrøen, for en fantastisk jobb for faggruppen. Jeg takker også Tiina Andersen, redaktør av Hjertesukket, og Nancy Castle, sekretær, for en kjempeflott innsats i styret. Begge har sittet der i 6 år. Samtidig vil jeg ønske våre 3 nye styremedlemmer Anne-Grethe Danielsen, Tone Mathiesen Stenbakk og Jon Jomaas hjertelig velkommen. Tusen takk for meg og takk til Birgitta som så sporty tok på seg ledervervet. Jeg ser frem til å fortsette som nestleder i faggruppen! Vær så god, Birgitta, ordet er ditt:. Sommer- hilsen fra Bente Frisk Stipend/kursmidler fra NFFs Faggruppe for Hjerte- og Lungefysioterapi Hvert år skal det settes det av en sum fra faggruppens overskudd eller beholdning som medlemmene av faggruppen kan søke på til kurs/stipend/utdanning/prosjekt/hospitering. Beløpet vil variere fra år til år basert på likviditet og overskudd fra forrige år. Alle innkomne søknader skal behandles på styremøte før årsmøtet og resultatet vil bli kunngjort på årsmøtet. Se Kriterier for tildeling av stipend fra NFFs faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi, s. 35 Frist for søknad: 1. september 2009 Søknadene sendes til styreleder Birgitta Blakstad Nilsson på mail: 4

5 Leder har ordet T usen takk, Bente! Jeg er veldig glad for å ha deg som min nærmeste støttespiller i det nye styret. Vi har kun hatt et styremøte i vår og mitt inntrykk et at vi nå har et ungt og dynamisk styre med engasjerte medlemmer! Takk for sist til alle som var på seminaret på Røros. Nok en gang har vi slått tidligere deltagerrekorder med over 70 påmeldte. De siste årene har vi fått mange gode tilbakemeldinger fra dere både når det gjelder faglig nivå, nettverksbygging og sosialt samvær. Dette inspirere til videre arbeid med seminaret, som styret jobber en del med. Faggruppe-seminaret vårt er en unik mulighet til å treffe kollegaer fra hele landet som jobber innen samme fagfelt! Med forbehold om endringer kan det se ut som neste års seminar blir i Osloregionen før vi igjen flytter oss ut i distriktet eller til en annen stor by... Mye tyder i allefall på at dere ikke er uvillige til å reise dersom ikke reiseveien blir for kronglete eller kostbar. Min første nye erfaring som leder av faggruppen var NFFs ledermøte og representantskapsmøte på Gardermoen mai. Den første dagen var det kun møter for fag- og interessegruppene. Revidering av spesialistordningen er fortsatt en stor og viktig sak hvor vi som faggruppe kan påvirke fagseksjonen i NFF sitt arbeid. NFF ønsker med revideringsarbeidet både å etablere en ordning som tilpasser seg kravene i henhold til de vurderingene som direktoratet har gjort, og som er bedre tilpasset dagens utdanningssystem. Mye tyder på at det går mot en modell hvor det vil bli krav om Master. Fordelene med legge utdanningskravet på master nivå er mange. Dette er spesielt viktig for å oppnå en offentlig godkjenning av spesialistordningen. Dette betyr også at det vil være lettere å argumentere for lønnsmessig uttelling. Vi diskuterte også muligheten for en overgangsordning hvor det bør være to veier mot spesialistkompetanse; både gjennom master og etter- og videreutdanning. En annen stor utfordring er omfanget av foreslått veiledet praksis og lønnskompensasjon for dette arbeidet. Representantskapsmøte er et møte hvor vi som faggruppeledere har stemmerett og makt til å endre på budsjettet i NFF sentralt på vegne av dere som medlemmer. Mange ledere i NFF har vært i dette game lenge men vi var også flere førstegangs- deltagere med meningers mot til å debattere og stille spørsmål til sentralstyret. Lærerikt og nyttig for en fagperson som ikke har mye organisasjons- og politisk erfaring. BIRGITTA BLAKSTAD NILSSON Ansatt som stipendiat ved Hjertemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Utdannet ved Fysioterapihøgskolen i Stuttgart, Tyskland, 1991 Master i idrettsvitenskap fra Norges idrettshøgskole i 2005 Styremedlem i Norsk Hjertesviktforum Styremedlem i faggruppen siden 2007 En ting som opptar meg i disse dager, er den foreslåtte Samhandlingsreformen som ble omtalt i det siste nummeret av Fysioterapeuten. Dersom Samhandlingsreformen trer i kraft er det ikke tvil om at mange av oss som jobber innen rehabilitering vil få nye utfordringer i årene som kommer! Takket være NFF virker det som om Helse og omsorgsdepartementet nå har fått øynene opp for at fysioterapeuter også er involvert i rehabiliteringsfasen! Vi er en liten faggruppe og jeg tror mange av oss kan bruke mer tid på å markedsføre alt det positive vi bidrar med innen hjerte- og lungerehabilitering, både ovenfor lokalpolitikere og fastleger. Dette er en sak jeg ønsker å jobbe mer med i denne perioden! Med ønske om en riktig GOD SOMMER! Birgitta Blakstad Nilsson 5

6 Nytt fra styret Nytt styremedlem N FFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem: Tone Mathiesen Stenbakk Fysioterapeut ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, Seksjon for lungerehabilitering Tone har studert fysioterapi ved Høgskolen i Oslo, hun var ferdig utdannet i Hun har også gjennomført et deltidsstudium i Bevegelsesvitenskap fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Etter turnustjeneste i Hammerfest har hun jobbet flere steder; Grande rehabiliteringssenter, Kirkenes sykehus, Hammerfest kommune, Selbu kommune, Stjørdal kommune og nå ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Siden august 2005 har Tone jobbet ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Der har hun hovedsakelig behandlet lungepasienter, inneliggende og polikliniske. Hennes nåværende stilling er ved Seksjon for lungerehabilitering. Her jobber hun i tverrfaglig team som driver med poliklinisk lungerehabilitering og pasientopplæring i form av KOLS-skole og astmaskole. Tone tester pasientene før og etter kurs, gir individuell behandling, underviser i grupper og leder treningsgrupper i gymsal. Tone trives med å jobbe med lungepasienter, hun ønsker at de skal få en bedre hverdag, mestre sykdommen bedre og at de skal begynne med fysisk aktivitet. Hennes ønske for fremtiden er: bedre og flere treningstilbud for lungepasienter i bydeler/kommuner! Vi ønsker Tone hjertelig velkommen til styret! Vi ser frem til samarbeidet! 6

7 Nytt fra styret Nytt styremedlem N FFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem: Jon Jomaas Spesialfysioterapeut ved avdeling for forebygging og rehabilitering med overvektsbehandling ved Sørlandet sykehus i Kristiansand Jon Jomaas var ferdig utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Sør Trøndelag, Trondheim i Han har også utdanning innen idrett og bevegelsesvitenskap. Jon har tidligere jobbet med hjerterehabilitering og lungerehabilitering både i Trondheim og i Mandal. Siden 2006 har Jon arbeidet som spesialfysioterapeut ved Sørlandet sykehus. Han har vært ved avdeling for forebygging og rehabilitering med overvektsbehandling siden oppstarten i Arbeidet med overvektspasienter finner Jon spennende fordi det er en utfordrende gruppe med sammensatt problemstilling, og fordi det gir mye igjen når pasientene lykkes i sin livsstilsendring. Vi gleder oss til å ha med Jon i styret! Velkommen! 7

8 Nytt fra styret Nytt styremedlem N FFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem: Anne-Grethe Danielsen Fysioterapeut ved Haukeland Universitetssykehus, Fysioterapiavdelingen. Anne-Grethe var ferdig utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Bergen i Hun har tidligere arbeidet ved Voss sjukehus, i Voss kommune og Fjell kommune. Anne-Grethe har jobbet ved Fysioterapiavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus siden Her jobber hun hovedsakelig med hjertepasienter, både inneliggende pasienter og polikliniske pasienter i gruppe. Hun var med under oppstart av prosjektet Tidlig hjerterehabilitering i 2007, i regi av Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. Tidlig hjerterehabilitering har nå blitt et tilbud ved HUS, der Anne-Grethe som del av sin stilling, jobber i tverrfaglig team. Som fysioterapeut trives Anne-Grethe å arbeide med hjertepasienter, hun synes rehabilitering er spennende, i alle faser. Vi ønsker Anne-Grethe velkommen i styret og som ny redaktør av Hjertesukket! 8

9 Innlegg Endring i hjertefrekvensrespons hos hjertetransplanterte (Htx) pasienter 1 års oppfølging Sammendrag fra masteroppgave F ormål: En systematisk kartlegging av endringer i hjertefrekvens (kronotropisk respons), før, under og etter arbeid hos hjertetransplanterte pasienter, i løpet av det første året etter transplantasjon (Tx). Bakgrunn: Et transplantert hjerte er i utgangspunktet denervert (uten autonomisk kontroll). Dette gir forhøyet hvilefrekvens og lavere maksimalfrekvens. Katekolaminer styrer det nye hjertets aktivitet og medfører forsinket frekvensrespons ved oppstart og avslutning av fysisk arbeid. Disse mekanismene er bl.a. av stor betydning for tilrettelegging av egnet rehabilitering og trening. Lenge trodde man at hjertet forble denervert, men det er etter hvert økende, om enn noe motstridende, vitenskapelige undersøkelser som viser at en viss reinnervasjon kan inntreffe. Hvilke mekanismer som ligger bak, og hvilken funksjonell betydning det har, er fortsatt uklart. Metode: 77 HTx pasienter (63 menn/14 kvinner) gjennomsnittsalder 52 år gjennomgikk en fysisk test bestående av 10 minutters hvile i ryggliggende, 5 minutters sykling på en gitt belastning (oppvarming), trappegang i 2,5 minutter til anstrengelsesgrad 18 på Borgs skala, etterfulgt av 10 minutters ryggliggende restitusjon. Pulsklokke ble brukt for kontinuerlig registrering av hjertefrekvensen. Samme test ble utført innen 10 uker etter HTx, 6 og 12 måneder etter HTx. Resultater: Hvilefrekvensen viste ingen signifikante endringer i løpet av studieperioden, selv ikke hos de sprekeste pasientene. 1 år etter Tx hadde oppnådd prosent av aldersestimert maksimalfrekvens økt fra 75 til 90%. Oppnådd prosent av aldersestimert hjertefrekvens-reserve økte fra 47 til 82% etter 1 år. De gjennomsnittlige 1-års resultatene for hele studiepopulasjonen er innenfor det som regnes som normal kronotrop respons når det gjelder disse variablene. Tid til hjertefrekvensrespons ved oppstart arbeid ble redusert fra en forsinkelse på 90 sekunder ved baseline til 12.5 sekunder etter 1 år. Forsinket fall i frekvens etter avsluttet arbeid ble redusert fra 130 sekunder ved baseline til 10 sekunder etter 1 år. Arbeidskapasiteten økte med 50 % fra baseline til 1 år. Det var en relativt sterk positiv korrelasjon mellom arbeidskapasitet og maksimalfrekvens, og mellom arbeidskapasitet og hjertefrekvensreserve. Sumscore for flere hjertefrekvens- Bilde: Kari Nytrøen KARI NYTRØEN Spesialfysioterapeut på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, for tiden stipendiat Fullført Masterstudium i Helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo 2009 Styremedlem i faggruppen Styreleder i faggruppen i , nestleder i

10 Endring i hjertefrekvensrespons hos hjertetransplanterte (Htx) pasienter 1 års oppfølging Sammendrag fra masteroppgave responsvariabler viste at 77 % av pasientene oppnådde en tilnærmet normalisert frekvensrespons 1 år etter Tx. Gruppen med normalisering hadde signifikant lavere donor alder (36 versus 44 år), og høyere body mass index. Konklusjon: Slik tilnærmet normalisering er definert i denne studien (ved sumscore), oppnådde 77% av HTx pasientene normalisering 1 år etter operasjon. Dette gir odds på 3.3 for normalisering innen det 1. året. Disse resultatene støtter eksisterende teorier om at en viss funksjonell reinnervasjon kan inntreffe, og at den kan inntreffe tidlig i forløpet. Høysignifikante endringer i hjertefrekvensrespons inntreffer allerede 6 mnd etter Tx (p<0.001). Denne kunnskapen åpner for at HTx pasienter litt ut i forløpet kan eksponeres for intervallbasert trening med høyere intensitet enn det som er gjeldende treningsprinsipper for et denervert hjerte. - Annonse Velkommen til Norsk Hjertesviktforums seminar november i Oslo Hjertesvikt ved medfødt hjertefeil, Urinsyregikt, Simdax, endringsprosesser, ernæring og kasuistikk om genmutasjon er noen av årets tema. Se fullstendig program på vår nye hjemmeside: 10

11 Kvalitetssikringsprosjekt -Rapport fra Røros Rehabiliteringssenter Innlegg Av: Christina Whilmarsen P rosjektet er støttet av Sosial- og Helsedirektoratet, gjennom Prosjektmidler til omstilling og utvikling av private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner kap. 726 post 71: Mestring og livskvalitet før og etter rehabiliteringsopphold. Langtidseffekt av rehabilitering og oppfølging etter lungerehabilitering Langtidseffekt av rehabilitering er et av hovedmålene for Røros Rehabiliteringssenter. Dette prosjektet er et bidrag i dokumentasjonsarbeidet for korttids- og langtidseffekter av lungerehabilitering. Det tenkes dermed at prosjektet kan bidra til at institusjonen kan bli enda dyktigere på å spisse tilbudet til de pasienter som trenger vår kompetanse best, og dermed bidra til ytterligere bedre pasientflyt til behandling på riktig nivå i helsetjenestene. Det presiseres at dette er en kvalitetssikringsstudie og ikke innebærer annen belastning på pasienten enn det ordinære rehabiliteringstilbudet som ytes. Vi forventer å se en positiv vektutvikling, nedgang i antall behandlingskrevende og hospitaliserende infeksjoner totalt. Det er ikke forventet at antall døgn for hospitalisering samlet vil gå ned, ettersom man forventer at de som får hospitaliseringskrevende infeksjoner vil kreve lengre liggetid med økende alder og sykdomsutvikling. Vi forventer å få indikasjoner på hvordan langtidsoppfølging etter et rehabiliteringsopphold kan utformes med hensyn på kostnader og nytte. Lungeteamets vanlige effektmål/oppfølging: Ved innkomst måles høyde, vekt, lungefunksjonsn (spirometri), gangtest, antall innleggelser + varighet og antall behandlingskrevende infeksjoner siste år, røykestatus, jobbstatus, samt personlige mål for oppholdet. Ved avreise (etter 4 uker) foretas gangtest, vekt, antall behandlingskrevende infeksjoner/hospitaliseringer under oppholdet, røykestatus, oppnåelse av mål, og personlige mål etter oppholdet. Det opplyses både i informasjon ved tilbud om plass, samt ved avreisesamtale at hver enkelt følges opp med telefonkontakt etter oppholdet. Telefonoppfølging etter 4-6 uker. Prosjektet om utvidet oppfølging etter lungerehabilitering: Ved 6 uker, 6 mnd og 12 mnd etter opphold gjennomføres telefonintervju der man spør om vekt, antall behandlingskrevende infeksjoner/hospitaliseringer etter oppholdet, røykestatus, samt oppnåelse/ grad av gjennomføring av personlige mål etter oppholdet. Frafall noteres. Data registeres på eget skjema, samt at det føres journalnotater i den enkeltes pasientjournal. Ved manglende svar på telefonhenvendelse, sendes brev om at man har forsøkt å nå vedkommede per telefon som avtalt under oppholdet, og at dersom vedkommende ønsker videre oppfølging må han/ hun ringe teamet. Dette avviker ikke fra standard oppfølgingsprosedyre. Prosjektet følger alle pasienter på lugerehabilitering ved Røros Rehabilitering som er inne i Det medfører at telefonoppfølging gjennomføres fra uke og forventes avsluttet uke Ved opptelling mai 2009 omfatter prosjektet totalt 250 informanter. 11

12 Kvalitetssikringsprosjekt -Rapport fra Røros Rehabiliteringssenter Det er et faglig krav fra lungeteamet at helsepersonell utfører telefonoppfølgingen, fordi man er ute etter opplysninger av en viss sensitivitet angående sykdomsutvikling, fordi et resymé av telefonsamtalen skal journalføres som oppfølging av pasient, og fordi kontakten mellom helsepersonell og pasient antas fra teamets side å ha en positiv effekt da man kan svare/veilede i spørsmål omkring sykdommen. Tidsplan for gjennomføringen Telefonoppfølging mars 2008-januar 2010 Databearbeiding/ statistikk/ rapport avsluttes juni 2010 Prosjektet koordineres av aut. fysioterapeut og mastergradsstudent, Christina Whilmarsen. Lungeteamet ved Røros rehabiliteringssenter består av: Ingrid Bendixvoll, sykepleier Johan Rodenburg, sykepleier i spesialisering Anett Sauer, fysioterapeut Nina D Konow, fysioterapeut CHRISTINA W HILMARSEN Utdannet fysioterapeut i Trondheim, ferdig i 1999 Tverrfaglig videreutdanning i rehabilitering med prosjektoppgave Trening av alvorlig KOLS Holder på med Masterstudium i Helsevitenskap ved NTNU Tidligere ansatt ved Lungeteamet i Røros Rehabiliteringssenter Arbeider som FoU koordinator ved Røros rehabiliteringssenter Anita Engan, ergoterapeut 12

13 Tidlig hjerterehabilitering, fase 2a, ved Haukeland Universitetssykehus Innlegg Av: Anne-Grethe Danielsen T idlig hjerterehabilitering holder til i lokaler i Møllendalsbakken 11, ikke langt fra sentralblokken til Haukeland Universitetssykehus (HUS). Litt om hvordan det startet Tilbudet ble startet i 2007, innledningsvis som et prosjekt ved Hjerteavdelingen, HUS. Prosjektet videreutviklet seg til å bli et tilbud om tidlig rehabilitering ved Hjerteavdelingen. Initiativtakere til tilbudet var de kardiologiske sykepleierne Anita Isaksen og Irene Drotningsvik. Videre har et tverrfaglig team arbeidet med å videreutvikle tilbudet som finnes i dag. Pasientgruppe Tidlig hjerterehabilitering tilbys pasienter som har vært innlagt ved HUS og ved Haraldsplass Diakonale sykehus. Pasienter som mottar tilbudet har vært innlagt med akutt koronarsyndrom (UAP/NSTEMI/ STEMI) eller pasienter med stabil angina som har fått utført elektiv PCI. Det er deltagere ved rehabiliteringen til enhver tid, inntaket er fortløpende. Legene henviser fra sengepost, noen pasienter tar selv kontakt med rehabiliteringen, mens andre henvises av sin fastlege. Målet er at pasientene skal begynne rehabilitering 1-2 uker etter utskrivelse fra sykehus. Pasienten skal være fylt 18 år, og det er ingen øvre aldersgrense. Alder på de som til nå har deltatt har vært mellom år. Funksjonsnivået på deltagerne varierer, men betingelse for deltagelse er at pasienten er i stand til å delta i variert fysisk aktivitet. I 2008 var det 112 pasienter som deltok ved rehabiliteringen. Tverrfaglig oppfølging Hjerterehabilitering fase 2a ved HUS, er et tverrfaglig rehabiliteringstilbud. Lege, sykepleier og fysioterapeut er ansatt i rehabiliteringsteamet. Deltagerne kommer poliklinisk og deltar 10 dager, over 5 uker. De har individuell samtale første og siste deltagelsesdag med lege, fysioterapeut og sykepleier. Ved individuell samtale med fysioterapeut kartlegges mosjons/aktivitetsvaner, hvilke aktivitet deltageren liker, målsetning for rehabilitering og andre helseplager/ funksjonsutfordringer. Deltagerne får informasjon om treningsgruppen, intensitetsnivå for trening, sikkerhetsrutiner, og de motiveres til å trene også på egenhånd dersom de ikke er i gang med aktivitet på egen fridtid. Bilde fra venstre: Irene Drotningsvik, Anne-Grethe Danielsen, Anita Isaksen Alle pasientene gjennomfører A-EKG, denne må være godkjent av ansvarlig lege før oppstart av rehabilitering. Ansvarlig lege ved rehabiliteringen er Christ Berge. Undervisning Tilbudet består av praktisk og teoretisk undervisning om hva man kan gjøre selv for å forebygge hjertesykdom videre. Deltagerne får undervisning om: Hjertemedisiner Fysisk aktivitet Hjerte og seksualitet Stress og mestring Følelsesmessige reaksjoner Søvn, pust og avspenning Røykeslutt Arbeid og rettigheter Risikofaktorer Kosthold Landsforeningen for hjerteog lungesyke Ansvarlige for undervisning er lege, sykepleier, fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog og likemann fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). 13

14 Tidlig hjerterehabilitering, fase 2a, ved Haukeland Universitetssykehus Trening Gruppetreningen består av styrketrening og utholdenhetstrening etter intervallprinsippet. Målet med treningen er å gi bedret fysisk kapasitet, trygghetsfølelse under aktivitet og motivere til økt egenaktivitet. Deltagerne trener i en time hver deltagelsesdag, til sammen 10 timer i løpet av rehabiliteringen. Turgåing kommer i tillegg. Fysioterapeuten har ansvar for treningsgruppen, turgåing og avspenningsgruppe. Videre oppfølging Etter endt hjerterehabilitering fase 2a får deltagerne informasjon og tilbud om å henvises videre til fase 2b rehabilitering, ved HUS eller ved Krokeidesenteret. HUS har siden 1990 hatt fase 2b rehabiliteringstilbud til hjertepasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt/pci og/eller hjerteoperasjon. Ved fase 2b- tilbudene starter deltagerne tidligst 6 uker etter hjerteinfarkt og 8 uker etter hjerteoperasjon. Deltagerne får også informasjon og tilbud om å fortsette i fase 3- grupper, i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Obs! Obs! Obs! Premiering av det beste bidraget i Hjertesukket På årsmøtet ble det fremmet og vedtatt et forslag om at det beste bidraget til Hjertesukket hvert år premieres med kr. 1000,-. Bidragene vurderes fortløpende, behandles på siste styremøte før årsmøtet og resultatet kunngjøres på årsmøtet. Neste tildeling blir ved årsmøtet i Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport eller prosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; i det hele tatt om noe som opptar dere! Frist for innsending av bidrag til desember- nummeret er 31.oktober Bidraget sendes til: 14

15 EuroPrevent i Stockholm, 6-9. mai 2009 Referat Av: Birgitta Blakstad Nilsson og Nina Steckmest E uroprevent er en årlig konferanse som arrangeres av European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation (EACPR). Dette er en møteplass for forskere, helsearbeidere og andre interesserte som jobber innen dette feltet. Kongressen går over 4 dager. Det var i overkant av 1000 deltagere og flere norske fysioterapeuter fra blant annet: Feiringklinikken, Krokeidesenteret, Landaasen rehabiliteringssenter og Oslo universitetssykehus. Det var også flere norske inviterte foredragsholdere og abstract, men ingen abstract fra norske fysioterapeuter i år. 719 abstract totalt; de fleste av dem handlet om kardiovaskulær rehabilitering, risikofaktorer, epidemiologi og forebygging. 49 abstract handlet om trening og fysiologisk testing. Vi velger å trykke et par av de norske abstractene som burde ha interesse for lesere av Hjertesukket. Gruppen til Peter Scott Munk fra Stavanger presenterte såkalt moderated poster - hvor postere blir presentert muntlig på seks minutter etterfulgt av spørsmål. Denne studien har sett på effekt av intervalltrening med høy intensitet etter PCI hos pasienter med stabil eller ustabil angina. Karl Erik Lund fra Statens institutt for rusmiddelforskning, The role of snus in the decline of smoking in Norway og Line Capjon fra Akershus Universitetssykehus, Night shift work is associated with transient impairment of endothelial function in medical residents. En spennende sesjon tok for seg trening ved koronarsykdom what is good for whom. Her ble 5-års data fra PET-PILOT presentert, en studie fra Tyskland som har sammenlignet PCI med trening hos stabile koronarpasienter. 101 pasienter ble randomisert til enten PCI eller trening og det primære endepunktet var mortalitet og re- innleggelse pga forverring av angina. Etter 5 år hadde treningsgruppen høyere overlevelse uten kardiale hendelser enn gruppen som ble behandlet med PCI! En spennende studie som snart blir publisert! En gruppe fra Hellas hadde sammenlignet intervalltrening + styrketrening (20+20 min, 3 ganger i uken i 3 mnd) versus intervalltrening alene (40 min intervalltrening med høy intensitet) på endotelfunksjon hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Gruppen som fikk tilbud om kombinert trening hadde bedre effekt på endotelfunksjon sammenlignet med gruppen som kun fikk tilbud om intervalltrening. Fra Leipzig ble en stor studie presentert hvor hensikten var å øke fysisk aktivitet i barneskolen (11- åringer) for å undersøke effekter på kardiovaskulær funksjon og risikofaktorer. 188 barn ble randomisert til enten vanlig gym (2 timer per uke) eller daglig (5 timer per uke) fysisk aktivitet i et år. I tillegg var 29 barn fra en idrettsskole referansegruppe. Etter et år hadde intervensjonsgruppen signifikant lavere andel overvektige, økt VO2max, økt HDL, lavere triglyserider og lavere systolisk blodtrykk sammenlignet med kontrollgruppen. Konklusjonen ble dermed at regelmessig fysisk aktivitet har en signifikant positiv innflytelse på BMI, fysisk yteevne og kardiovaskulære risikofaktorer, og mer fysisk aktivitet i skolen bør bli anbefalt for primær forebygging av kardiovaskulær sykdom hos skolebarn! Vi venter på flere spennende resultater fra denne studien. Bydelsoverlege Anne Karen Jenum fra Oslo presenterte Romsås prosjektet 'MoRo' (mosjon på Romsås) En prospektiv evaluering av en lokal intervensjon med sikte på å fremme fysisk aktivitet i en multi-etnisk befolkning i Oslo øst. Hun hadde to foredrag og snakket om det å få med flest mulig i en variert befolkning med på aktivitet, samt promotere fysisk aktivitet som en del av den daglige aktiviteten. På fredagen var det store overskrifter i svensk presse: Drikker du sportsdrikk rett etter trening kan du like gjerne bli liggende på sofaen. Bengt Saltin, svensk professor som jobber på Rikshospitalet i København, var på kongressen og viste til ny forskning om at inntak av sportsdrikker rett etter trening stopper kroppens fettforbrenning. Han påpeker imidlertid at under lange treningsøkter på over halvannen time er det gunstig å drikke sportsdrikker underveis i treningen, og ikke rett etterpå. På 15

16 EuroPrevent i Stockholm, 6-9. mai finner du prosjektrapporten Kostrekommendationer for elitidrottare Vi var en erfaren og en ikke like erfaren kongress tilreisende. Det var lagt opp til flere sosiale arrangementer, blant annet var det velkomst på Rådhuset i Stockholm. Der ble det ønsket velkommen av ordføreren av Stockholm og servert tapas og vin i den blå salen. Det var også guidet tur i deler av den flotte bygningen som blant annet holder Nobel prisutdeling. NINA STECKMEST Utdannet ved Mensendieckutdanningen i Oslo i 1997 Spesialfysioterapeut ved Medisinsk divisjon, Oslo Universtetssykehus, Ullevål Arbeider for tiden med prosjektarbeid med fagutviklingsmidler fra Fondet Fredag morgen deltok vi sammen med andre kongress deltagere på Fun run. Dette var en 5 km jogge tur med premieutdeling til de tre første menn og kvinner. Oppvarmingen foregikk i deilig morgen sol med 15 minutters Friskis og Svettis trening. Perfekt og morsom start på dagen. To norske fysioterapeuter på pallen, selv om maratonkvinnen med særdeles lite flexsjon i knærne var uslåelig. Kongresslivet er også en fin anledning til å bli bedre kjent med andre i miljøet og kan anbefales 16

17 Abstract fra Europrevent 2009 Abstract Abstracts i Hjertesukket!!! Vi ønsker å trykke kopi av abstracts fra norske miljøer som er presentert på nasjonale- eller internasjonale kongresser og har relevans for medlemmer av faggruppen. Har du fått akseptert en poster eller presentasjon fra ditt prosjekt? Send gjerne en kopi til Hjertesukket så vi kan dele det med våre medlemmer etter kongressen. 17

18 Abstract fra Europrevent 2009 Abstract Annonse Feiringklinikken og Ressurssenter for hjerterehabilitering arrangerer Basisseminar innen hjerterehabilitering 23.september 2009 Dette er et tverrfaglig dagskurs med vekt på de grunnleggende elementene innenfor hjerterehabilitering. Det blir lagt opp til en elementær tilnærming til fagfeltet, og fokus på tverrfaglighet innen hjerterehabilitering. Dette er et kurs for deg som er ny innen hjerterehabiliteringsfeltet, og for deg som trenger en oppdatering på de grunnleggende elementene i møte med hjertepasienter i en rehabiliteringsfase. Kurset arrangeres ved Feiringklinikken. Følg med på for informasjon om program og påmelding. 18

19 Innledning Fagartikkel Den vedlagte hjerteartikkelen denne gangen er: Physical activity and mortality in men and women with coronary heart disease: a prospective population-based cohort study in Norway (the HUNT study) Trine Moholdt et al. Den vedlagte lungeartikkelen denne gangen er en oversiktsartikkel med tittelen: Pulmonary Rehabilitation for Management of Chronic Obstructive Pulmonary Disease European J of Cardiovascular Prevention and Rehabil 2008, 15: Richard Casaburi og Richard ZuWallack N Engl J Med 2009;360: D enne norske studien fra vår kollega Trine Moholdt på NTNU i Trondheim er en populasjonsbasert prospektiv cohorte studie med 18-års oppfølging hos pasienter med koronarsykdom. For de av dere som var på seminaret på Røros var det disse resultatene Trine presenterte i sitt innlegg; Lever de som trener lenger?. Hensikten med studien var å prospektivt undersøke sammenhengen mellom selvrapportert mengde og intensitet av trening og mortalitet i en populasjonen fra HUNT (Helse undesøkelsen i Nord Trøndelag) med koronarsykdom personer (2137 menn og 1367 kvinner) med koronarsykdom ble inkludert på midten av 1980-tallet og 81% døde i løpet av 18 års oppfølging. Hovedfunnet i denne studien var at trening en gang i uken reduserer mortalitet. De fant også en større reduksjon i mortalitet ved høy intensitet enn ved lav intensitet. Dette er en stor epidemiologisk studie som inkluderer både kvinner og menn og som viser hvor viktig vårt arbeid med fysisk aktivitet til koronarpasienter er! Gratulerer til Trine med en flott artikkel! Birgitta Blakstad Nilsson D ette er en artikkel som er publisert i et av verdens fremste tidsskrifter, og anbefales å leses dersom du arbeider med KOLS- pasienter, og spesielt med lungerehabilitering. Artikkelen starter med å beskrive en KOLS- pasient hvor det anbefales at denne pasienten starter med lungerehabilitering. Videre fortsetter artikkelen med en diskusjon rundt kliniske problem knyttet til KOLS, samt en god beskrivelse av patofysiologi og effekt av lungerehabilitering. Det er også en gjennomgang av den viktigste kliniske forskningen innenfor dette feltet, samt nytteverdi av rehabilitering. Potensielle uheldige virkninger av rehabilitering blir belyst. Forfatterne gjennomgår også relevante guidelines. Artikkelen avsluttes med forfatternes kliniske anbefalinger for pasienten som er presentert i innledningen. God lesing! Bente Frisk Vil du tipse oss om en aktuell artikkel til Hjertesukket??? Send gjerne forslag til: 19

20 Abstract fra Europrevent 2009 Abstract Annonse Feiringklinikken og Ressurssenter for hjerterehabilitering arrangerer Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 24. september 2009 Dette er et tverrfaglig dagsseminar med fokus på praktisk oppdatering og erfaringsutveksling av hovedelementene innen hjerterehabilitering. Seminaret legges opp som en kombinasjon av work-shops og foredrag. Det blir både praktiske økter og undervisning/foredrag, med gode muligheter for dialog. En av foredragsholderne er Halldor Skard. Med sitt foredrag: Kreativ optimisme og glede i bevegelse! vil han presentere en ny tenkemåte for hjerterehabiliteringsfeltet. Dette er et seminar for deg som trenger oppdatering, erfaringsutveksling og inspirasjon i arbeidet med hjertepasienter i en rehabiliteringsfase. Hjerterehabilitering vår hverdag! 20

21 Nordic Congress on Cardiovascular Prevention and Rehabilitation, Finland juni 2008 Referat Av: Cecilia Valen og Turid Mogstad F inland var vertskap for den Nordiske Hjerterehabiliteringskongressen for 1 år siden, dvs. juni Det var 116 påmeldte deltagere. Vi var kun 2 som kom fra Norge og 1 norsk som bodde i Finland. Resten var fordelt på ca 10 fra Sverige, 5 fra Island, 3 fra Danmark og resten fra Finland. Vi, 2 fysioterapeuter fra Bærum sykehus, ønsket å kombinere faglig påfyll med et besøk hos vår permitterte kollega, som for tiden er ambassadørfrue i Helsingfors. Vårt hotell ble den norske ambassadeboligen der kost og losji var upåklagelig. Kongressen var lagt til en liten hyggelig by som heter Hämeenlina ca 10 mil nord for Helsingfors. Det gikk derfor med en del tid til reising frem og tilbake, men med lokalkjent sjåfør hadde vi ingen grunn til å klage. Kongressen gikk over 3 dager med både plenumsforedrag, symposier og abstracts. Det var ingen forelesere fra Norge, men alle de andre Nordiske landene var bra representert med flere dyktige forelesere. Det gjaldt å følge godt med for å få med seg vktige detaljer. Det var nemlig sparsomt med handouts (så og si ingen) eller noen annen form for skriflig dokumentasjon. Åpningsforedragene hadde fokus på fysiologisk stress og utvikling av kardiovaskulære sykdommer. Harry Lindholm (MD) fra Sverige, snakket om arbeidsrelaterte risikofaktorer, mens Eva Prescott (MD) fra Danmark hadde forsket på psykososiale faktorer og hjertesykdom. Hun konkluderte med at det var nødvendig med mer forskning på dette området. Den første dagen ble avsluttet med et interessant foredrag av professor John Kastelein (Nederland) som omhandlet forebygging av kolesterol eller behandling av hjerte- og karsykdommer med statiner. Stikkord for neste dag var livsstil, fysisk aktivitet, ernæring og effektiv rehabilitering. Det var blant annet spennende å høre Åsa Ciders (PhD, fysioterapeut fra Sahlgrenska sykehuset) foredrag om riskofaktorer knyttet til svømming som treningsform for hjertesviktpasienter. Hennes studie konkluderte med at svømming var like bra som medisiner for hjertesviktpasienter. Kvelden ble avsluttet med musikalsk underholdning og et treretters festmåltid; veldig god mat og hyggelig, bortsett fra finnene som valgte å sitte for seg selv! Etter 2 intense dager, møtte vi ganske slitne til kongressens siste dag. Vi fikk likevel forsøke å rydde plass til litt mer. Bilde: Turid Mogstad og Cecilia Valen foran Den norske ambassade i Finland Finnene presenterte blant annet sitt rehabiliteringsopplegg og problem knyttet til implementering av Guidelines. En klar begrensning var manglende økonomiske bevilgninger. På bakgrunn av den dårlige deltagelsen, spesielt fra de andre nordiske landene, ble det i korridorene avslutningsvis også diskutert om det er behov for både en nordisk og en europeisk hjerterehabiliteringskongress. Vår overraskelse var i alle fall stor da vi skjønte at vi var de eneste fra Norge. Så; hvor og når møtes vi neste gang? CECILIA VALEN Utdannet fysioterapeut i Sverige i 1977 Sjefsfysioterapeut ved Sykehuset Asker og Bærum HF TURID MOGSTAD Utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Bergen Arbeider som spesialfysioterpeut ved Sykehuset Asker og Bærum. 21

22 Lungerehabiliteringskonferansen, Gardermoen, Mai 2009 Referat Av: Tonje Klætte D en 7. nasjonale lungerehabiliteringskonferansen ble i år arrangert i mai på Gardermoen. Tidligere år har den funnet sted i januar på Oslo Plaza. Denne gangen var det i underkant av 400 deltagere, hovedsakelig leger, sykepleiere og fysioterapeuter, men også ergoterapeuter, sosionomer og andre aktuelle yrkesgrupper. Konferansen ble åpnet av Leder av Forum for lungerehabilitering, Olav Kåre Refvem. Vår egen faggruppe ved Ulla Pedersen har vært med å arrangere konferansen. Det var kanskje derfor en fysioterapeut hadde det første plenumsforedraget, professor Elisabeth Dean fra University of British Columbia, Canada. Tittelen var Necessary changes in pulmonary rehabilitation to succeed in the 21th century. Hun hadde en del generelle betraktninger rundt lungerehabilitering, og hva man må fokusere på i tiden fremover. I Norge er nå KOLS den sjette vanligste dødsårsaken. Elisabeth Dean mente det var viktig å sette fokus på helse (og ikke sykdom), ICF, livsstil, ernæring og at det ikke minst må være en individuell tilnærming for å lykkes med lungerehabilitering. Rachel Garrod, fra School of Physiotherapy, St. Georges University of London, holdt et foredrag om Evidencebased chest physiotherapy for people with different respiratory diseases. Hun kunne fortelle at det i disse dager kommer helt nye guidelines fra British Thoracic Society. De har tatt for seg lungefysioterapi til seks ulike diagnoser, bl.a KOLS, lungekreft og cystisk fibrose. Tilgjengelig litteratur er gjennomgått og gradert, totalt er det referanser i retningslinjen. Med andre ord- en flott hjelp når man vil finne relevant og god litteratur! Hun mente det var vesentlig å ikke glemme viktigheten av lungedrenasje i lungerehabiliteringen. Rachel Garrod fortsatte med et foredrag om Rehabilitation in acute care- is it useful? Ikke uventet konkluderte hun med at jo tidligere mobilisering jo bedre. Det har vist seg at inneliggende pasienter tilbringer den meste tiden i sengen, og vi som fysioterapeuter har en viktig jobb å gjøre her! Etter flere foredrag på engelsk var det deilig med litt skikkelig trøndersk! Vår egen Bente Frisk fra Haukeland Universitetssykehus hadde en oversiktlig gjennomgang av hva vi legger i evidensbasert fysioterapi, og også litt om egne erfaringer fra lungerehabiliteringen på Haukeland. Hun har hatt mulighet til å prøve ut forskjellige typer trening og hun (og ikke minst pasientene) hadde god erfaring med intervalltrening. I disse tider hvor det er mye snakk om styrketrening og 4x4 er det godt å høre at det vi har erfaring med gjennom mange år fremdeles har en plass innen rehabilitering. Jeg må forøvrig takke Ulla som var seminarleder, som på en strålende måte ledet oss gjennom både på engelsk og norsk. Siste del av første dag ble avsluttet av Per Bakke, professor og spesialist i lungesykdommer fra Haukeland. Det er forsøkt å finne KOLS- genet uten at dette har lykkes helt. Det er nå mer fokus på fenotyper. Fenotyper sier mer om sykdommens karakteristika og det kan feks være fall i FEV1 over tid, forekomst av forverrelser, anatomisk lokalisering, utvikling av respirasjonssvikt eller grad av vekttap. Studier følger disse fenotypene over tid for å se om det har prognostisk betydning og rundt 40 sentra rundt i verden deltar. Ellers fortalte han om et Kolsregister her i Norge hvor fire sykehus har deltatt i et pilotprosjekt. Det registrers hvordan det enkelte sykehus behandler inneliggende KOLS pasienter, slik at man på sikt kan få en mer enhetlig behandling på landsbasis. Til slutt snakket han om KOLS og ernæring. 1 av 4 med KOLS blir underernært og dette er en dårlig prognostisk faktor. Det kan være flere årsaker til at noen går betydelig ned i vekt, og det er nok ikke bare pga økt pustearbeid. Anabole stereoider har vært nevnt som mulig behandling men det er gjort få studier på dette. Man vet lite om langtidseffekter, men det er ikke uventet påvist at muskelmas- 22

23 Lungerehabiliteringskonferansen, Gardermoen, Mai 2009 sen økte mest ved å kombinere anabole stereoider og trening. Neste dag fikk vi nok et foredrag av Elisabeth Dean, denne gangen var temaet Pulmonary Physical Therapy Evidence and practice; The need for leadership in healthcare in the 21st century. Hun hadde et engasjerende fordrag på 90 minutter og det viktigste av det hun ville formidle var: Fysioterapi er non-invasiv behandling. Vi er ingen drug og vi har ingen bivirkninger! Derfor er vi viktige! Nå må vi overføre all kunnskap til praksis. Vi vet at trening er bra, at sengeleie er farlig osv. Vi trenger ikke flere studier, vi trenger å få det ut i livet! Vi må lære opp ikke bare pasientene, men også andre yrkesgrupper, politikere osv. Fysioterapeuter kan påvirke helse på alle nivåer og vi er viktige inn i det 21. århundre! Så var det tilbake til virkeligheten og to matnyttige foredrag fra Glittreklinikken. Petra Larsson snakket om utholdenhetstrening og Anita Grongstad om styrketrening for lungesyke. De sa litt om hvordan treningen blir lagt opp på Glittre hvor de har muligheter for variert trening. Anita Grongstad snakket engasjert om hvordan trene styrke. Hurtig, konsentrisk trening med få repetisjoner er anbefalt spesielt for pasienter som er ventilatorisk begrenset. Hun poengterte at det er viktig å presse pasientene maksimalt for at de skal trene styrke effektivt. Helt til slutt fikk vi en uforglemmelig opptreden av Audun Myskja, lege og musikkterapeut. Han viste at ved hjelp av musikk kan man nå pasientene (og egentlig alle andre) på en helt annen måte enn ved den tradisjonelle terapeut- pasient tilnærmingen. Han brukte mange eksempler fra geriatrien og psykiatrien, noe som kanskje ikke er helt de pasientene vi møter innen lungerehabilitering. Men uansett er vi mange som bruker musikk i treningen, og det gir en bevissthet rundt at den musikken vi velger kan påvirke mer enn vi aner. Dette var en liten smakebit på hva årets lungerehabiliteringskonferanse hadde å by på. En konferanse som er aktuell for alle som jobber med lungepasienter på hvilket som helst nivå. En flott konferanse med et meget innholdsrikt program! Flere av foredragene vil bli lagt ut på TONJE KLÆTTE Spesialfysioterapeut ved Medisinsk divisjon, Avdeling for fellesfunksjoner, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Jobber ved Oslo Universitetssykehus, (siden 1994), hovedsakelig knyttet til lungeposten Har siden 2002 hatt ansvar for voksne CF pasienter tilhørende Ullevål sin region (Helse Sørøst). 23

24 ERCA april 2009 i Stresa, Italia Referat Av: Brit Hov, Joan Cooke og Tiina Andersen E uropian Respiratory Care Associations (ERCA) kongressen ble i år arrangert sammen med den italienske lungerehabiliteringskongressen i Stresa i Nord-Italia. Ca. 30 deltakere fra Norge deltok i denne 3. ERCA kongressen. ERCA har som mål å være en tverrfaglig plattform for forskjellige yrkesgrupper som jobber innen respiratory care og har flere undergrupper: Pulmonary rehabilitation, Neuromuscular disorders, Sleep disorders, Management of surgical patients, Intensive Care, Aerosol & Airway clearance. ERCA har en søsterorganisasjon i USA: American Association for Respiratory Care (AARC), som er et mye større og eldre forum med årlige kongresser og stor fellowship virksomhet. I AARC størst andel av medlemmer jobber som respiratory therapist. Denne utdannelsen finnes ikke i Europa, men ERCA ønsker at tverrfaglige fagutøvere her i Europa skal ha et forum som er mer praktisk enn for eksempel ERS. ERCA ønsker også å ha fellowship programmer, hvor det er mulig for medlemmer å hospitere i andre steder i Europa. De fleste medlemmer i ERCA er fysioterapeuter. Man kan bli medlem via nettsiden: og medlemsskapet i året koster kun 20 euro. Et samarbeid mellom fysioterapeuter fra ERS og ERCA fra hele Europa kommer i nærmeste fremtid til å planlegge en lignende prosjekt som legene har i regi av ERS: Harmonised Education in Respiratory Medicine for European Specialists (HERMES). HERMES kan per dags dato gi mulighet for lungelegene til å ta en europeisk eksamen. Fysioterapeuter var den dominerende yrkesgruppen blant deltakere og forelesere og mange av temaene hadde typisk fysioterapirelaterte tema. Kongressen var organisert med en blanding av plenum og parallelle sesjoner. Utdrag vi har funnet relevant å nevne fra kongressen er: Inhalasjoner hos små barn Inhalasjoner av nebuliserte medisiner med eller uten smokk har vært et tema oppe til diskusjon i barnefysioterapimiljøet. H. Janssens har publisert flere artikler rundt temaet inhalasjonsbehandling til barn. I en forelesning under konferansen ble viktigheten av lav inspiratorisk luftstrømshastighet under inhalasjoner til barn for optimal deponering av medisiner i de små luftveier understreket. Stor luftstrømshastighet vil medføre at mer medisiner deponeres i øvre luftveier og ved delingssteder i store luftveier. Når barn gråter øker luftstrømshastigheten og dette vil derfor medføre en dramatisk reduksjon av deponering i de små luftveier i lungene. I praksis betyr dette at det er bedre at barn inhalerer med smokk enn at de gråter. Dette ble dokumentert ved Janssens arbeid. Barns luftveisdiameter er liten og partikkelstørrelsen må være deretter. Det er viktig at barn bruker inhalasjonsutstyr utviklet for barns luftveier. Størst mulig andel av aerosolet skal være i alle fall under 5 µm. Hos barn kanskje så lite som 2 µm. PEP og HiPEP En parallellsesjon hadde PEP og HiPEP som tema. Louise Lannefors fra Sverige og Beatrice Oberwaldner fra Østerrike ledet denne. Louise som presenterte PEP understreket viktigheten av å holde begreper fra hverandre. PEP er ikke en samlebetegnelse for alle blåsehjelpemidler med positivt ekspirasjonstrykk, men utføres på en spesiell måte definert av Andersen og Falk i 1984 og Hun presentere denne teknikken og understreket viktigheten av å skille være nøye når vi beskriver behandlinger med begreper. Blant annet er det viktig for forskning, slik at vi vet hva som blir undersøkt. Louise presenterte at PEP bruker interdependence mekanisme og kollateral ventilasjon for å oppnå forbigående øket FRC under behandling. Behandlingsmålet er derimot på lang sikt å oppnå en reduksjon i closing volume og en reduksjon i FRC. HiPEP, presentert av Beatrice Oberwaldner, er en helt annet teknikk som har en helt annen virkningsmekanisme og rationale. Mens PEP prøver å løsne og få luft bak innestengt luft og slim, er HiPEP en behandling som brukes under forserte ekspirasjoner og ble beskrevet til å være en modifi- 24

25 ERCA april 2009 i Stresa, Italia sering av FET (forsert ekspirasjonsteknikk). Teknikken er beskrevet av B. Oberwaldner i Pediatric pulmonology i Gjennom å utføre FET i en maske med motstandsventil på ekspiriet mener man å kunne påvise en forsinket start og oppstrømbevegelse av Equal Pressure Point (EPP) og en homogenisering av ekspirasjonen. Målet vil være å redusere hyperinflasjonen og øke vitalkapasiteten. Dette er en teknikk som krever lungefunksjonsmålingsutstyr for å tilpasse riktig motstand og med det ikke er så enkel å ta i bruk. Denne teknikken er lite anvendt i Norge. French approach Som en kuriositet kan nevnes at Franske fysioterapeuter nok en gang demonstrerte sin French approach på denne kongressen. Teknikken kan kort beskrives som (relativt kraftige) kompresjoner over brystkassen til barna for å øke luftstrømmen kombinert med trykk på trachea for å utløse hosterefleks. Dette er en teknikk nordiske fysioterapeuter flere ganger har reagert på, og argumentene mot å bruke denne er mange. Behandlingen bruker prinsipper for virkningsmekanisme som er uklar. I tillegg har behandlingen et stort element av tvang og påført ubehag. Disse argumentene står for seg. I tillegg kan det nevnes at hovedanvendingen av teknikken er på barn med RS bronkiolitt. Dette er en gruppe som vi i Norge som i mange andre land ikke tilbyr behandling i akutt fase hvis det ikke er spesielle komplikasjoner knyttet til sykdomsforløpet og behandlingen vil ikke være aktuell. Dag to var det workshop med to ulike innlegg om leie av pasienter under intensiv behandling. Fysioterapeut M. Norrenberg fra Belgia viste til at 10-15% av respirator pasienter får pneumoni (såkalt ventilator aquired pneumonia, VAP). Årsaken til dette er reflux. For å forebygge denne formen for pneumoni bør pasienter i utgangspunktet pleies i 45 graders leie. Dette tiltaket var både billig og trygt. Det krevde allikevel en stor innsats for å få endret gamle vaner med å legge pasienten flatt. Det vanligste, mente hun, var å legge pasienten med hodet hevet ca. 23 grader. Tidlig mobilisering var viktig. Det andre innlegget var ved M. Somarviva fra Italia og omhandlet leie som et ledd i behandling av hypoxi, atelektase og ARDS. Det er fortsatt god behandling å la pasienter med hypoxi og atelektaser ligge mye i sideleie med dårlig lunge opp. Ved alvorlig hypoxi som ved ARDS anbefalte han mageleie. I praksis la de pasienten i modifisert sideleie (semi-prone), med den beste lungen ned, og med hodet enden av sengen hevet 20 grader. De snudde pasienten ved hjelp av tre personer, og plasserte to puter under den øverste armen. Behandlingstid i mageleie var to til fire timer. Sondemat ble eventuelt stoppet under snuing men startet deretter opp igjen (obs, hevet hode). Mageleie gir visst beste resultat tidlig i forløpet, og er mindre gunstig med konsolidert lunge. Hvis det var umulig å legge pasienten i mageleie brukte de ryggleie med hodet hevet 45 grader. Siste round table med tema lungedrenasje "for a common denominator" (kan oversettes til norsk som "for en felles platform" eller "for en felles definisjon") hadde flere av kongressens forelesere i panelet. I Europa brukes mange ulike tilnærminger og metoder til de samme problemstillinger i lungedrenasjen. Ordstyrer (som ikke var fysioterapeut) forsøkte å få panelet til å skape en felles forståelse ved å se på hva som forener de ulike teknikkene. Representanter fra forskjellige behandlingsmetoder skisserte sin teknikks virkningsmekanisme og rasjonale. Dr. Postiaux prøvde å få panelet til å samles om noen overordnede prinsipper uten at han helt lykkes med det. Han bruker langsomme ekspirasjoner som slimmobilserende teknikk og mener for øvrig at det ikke foregår flow i små luftveier, og at mens lungestrukturer påvirkes av tyngdekraft, beveger lungesekret seg ikke nevneverdig i respons til tyngdekraft. Hovedkonklusjonen ble likevel at man må velge tilnærming ut fra om man ønsker å løsne eller å flytte og fjerne sekret og man må skille på om man prøver å nå de store eller små luftveier. Det betyr at fysioterapeuten må beherske ulike teknikker og at vi må kjenne virkningsmekanisme og rasjonale for de ulike for best å anvende riktig teknikk til riktig problemstilling. Neste ERCA kongressen vil bli arrangert i Lyon Kanskje vi sees der? 25

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Handlingsplan 2008 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst Feiringklinikken A/S

Handlingsplan 2008 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst Feiringklinikken A/S Handlingsplan 2008 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst Feiringklinikken A/S Hanne Aandstad 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Side 3 1.1 Langsiktig målsetting / visjon Side 3 1.2 Oversikt

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Rehabilitering i LHL Helseering

Rehabilitering i LHL Helseering Rehabilitering i LHL Helseering Siri Skumlien Fagdirektør og seksjonsoverlege ved Glittreklinikkens laboratorium Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering PhD Når behandling alene ikke gjør oss

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Samhandlingsprosjekt mellom Orkdal kommune, Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Aktiv deltakelse og mestring gjennom hele

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Handlingsplan 2015 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst LHL-klinikkene Feiring

Handlingsplan 2015 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst LHL-klinikkene Feiring Handlingsplan 2015 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst LHL-klinikkene Feiring Foto: Shutterstock Hanne Aandstad Feiring, 03.03.15 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Medarbeidere 2015...

Detaljer

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT LHL Røros Rehabiliteringssenter REHABILITERING Et fagområde som inneholder en rekke tiltak som på kort og lang sikt skal øke trivsel og mestring av hverdagen, og som også skal gi utvikling av ferdigheter

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Underernæring og helseøkonomi

Underernæring og helseøkonomi Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Kjersti Oterhals, Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, stipendiat UiB/ Tone M. Norekvål, PhD fag- og forskningssjukepleiar, Hjerteavdelingen,

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.02.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR

REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.02.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.0.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR Målgrupper Hjerteinfarktpasienter (tidligst 4 uker etter hjerteinfarkt) Bypass- og klaffeopererte (tidligst

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Hjelp24 NIMI NIMI EKEBERG 2010. Rehabilitering ved overvekt

Hjelp24 NIMI NIMI EKEBERG 2010. Rehabilitering ved overvekt Hjelp24 NIMI NIMI EKEBERG 2010 Rehabilitering ved overvekt Hjelp24 NIMI Ekeberg Hjelp24 NIMI er et privat sykehus, spesialistsenter og opptreningssenter for pasienter med skader og lidelser i muskel- og

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1 LUNGETEAMET SAB Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol Margit J Hansen 1 TVERRFAGLIG TEAM Lege: Erling Udjus Sykepleiere: Margit J Hansen, Ingrid S

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

13.februar 2011. Side 1 av 7

13.februar 2011. Side 1 av 7 Årsrapport 2010 13.februar 2011 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2010 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted på Hurdalssjøen, mens ungdomssamlingen

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B Tirsdag. 1.desember 2014 DAGSORDEN Åpning, velkommen 1. Konstituering. Herunder godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Helhetlig hjerterehabilitering

Helhetlig hjerterehabilitering Velkommen til LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst 1 Helhetlig hjerterehabilitering Basiskurs i hjerterehabilitering LHL-klinikkene

Detaljer

Mor Nordlandssykehuset HF201T

Mor Nordlandssykehuset HF201T Mor Nordlandssykehuset HF201T 21 22. november 2013 Pasientsikkerhetsarbeid i Helse Nord - hva gjør vi, og hva kan vi lære av hverandre? Velkommen Velkommen til kunnskapsdeling om praktisk pasientsikkerhet

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer