Nr. 1 Juni NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi. I dette nummeret: Leder har ordet

Transkript

1 Nr. 1 Juni 2009 NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi I dette nummeret: Leder har ordet Innlegg: Endring i hjertefrekvensrespons hos hjertetransplanterte pasienter Røros rehabiliteringssenter kvalitetssikringsprosjekt Tidlig hjerterehabilitering, fase 2a, ved Haukeland Universitetssykehus Referater Abstracter Kunngjøringer Fagartikler Foto: Grethe Førde

2 Styret i Faggruppen for hjerte og lungefysioterapi 2009/2010 Leder: Birgitta Blakstad Nilsson Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus birgitta.blakstad@medisin.uio.no Nestleder: Bente Frisk Fysioterapiavdelingen, Haukeland Universitetssykehus bente.frisk@helse-bergen.no Sekretær: Hanne Aandstad Feiringklinikken hanne.aandstad@feiringklinikken.no Kasserer: Tone Mathiesen Stenbakk Oslo Universitetssykehus, Ullevål ToneKravdal.Mathiesen@ulleval.no Webansvarlig: Nina Dahlen Konow Røros Rehabiliteringssenter nina.konow@roros-rehab.nhn.no Redaktør Hjertesukket: Anne-Grethe Danielsen Fysioterapiavdelingen, Haukeland Universitetssykehus anne.grethe.danielsen@helse-bergen.no Seminaransvarlig: Jon Jomaas Sørlandet sykehus HF Jon.Jomaas@sshf.no NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Bilde: Bak fra venstre Jon Jomaas, Birgitta Blakstad Nilsson, Nina Dahlen Konow, Hanne Aandstad, Bente Frisk. Foran fra venstre: Anne-Grethe Danielsen og Tone Mathiesen lungefysioterapi 2

3 Leder har ordet H ei alle sammen! Før jeg gir ordet til vår nye leder Birgitta Blakstad Nilsson, vil jeg takke for meg i et års vikariat som leder av faggruppen. Det har vært spennende å få sitte i førersetet dette året, og ikke minst lærerikt. Jeg har deltatt på sentrale møter i NFF og har lært organisasjonen å kjenne fra innsiden. I april representerte jeg NFF og faggruppen i en arbeidsgruppe i regi av Helseog omsorgsdepartementet som skulle beskrive pasientforløp for KOLS- pasienter. I arbeidsgruppen satt det representanter fra følgende organisasjoner: De regionale helseforetakene, Den Norske legeforening, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Fylkesmannen i Oppland, Helsedirektoratet, Kontaktutvalget for brukere i spesialisthelsetjenesten, KS, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalt kolsråd, Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Norges Astma og Allergiforbund, Norsk fysioterapeutforbund og Norsk sykepleierforbund. Målsetting med dette arbeidet var: Å gi impulser til departementets arbeid med samhandlingsreformen. At gruppen gjennom forløpsarbeidet skulle bli involvert i departementets arbeid med samhandlingsreformen og delta i dialogen om denne. At alle berørte grupper knyttet til pasientforløp for KOLS- pasienter kunne drøfte og gi felles innspill om hva som er det gode forløp, hva som er typiske bruddsituasjoner og hva som er gode forbedringstiltak. Å gi innspill om rolle- og oppgavefordelingen mellom politisk myndighetsnivå, faglig myndighetsnivå og at utøvende nivå klargjøres. At gruppene ga innspill om hvordan arbeidet i Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet bør legges opp for å utvikle systemer som understøtter pasientforløp videre. Arbeidsgruppen hadde 3 møter i løpet av april, og arbeidet munnet ut i en rapport som skal sendes inn i forbindelse med Stortingsmeldingen som kommer ut før sommeren. Tilbakemeldingene fra gruppene vil inngå i departementets videre arbeid med samhandlingsreformen. Det var kjempespennende å sitte i denne arbeidsgruppen, og ikke minst å fremme faggruppens synspunkter på hva som fungerer i pasientforløpet i dag og hvor vi har typiske bruddsituasjoner. Endring av rehabiliteringstakstene som ble innført i 2007, ble et viktig moment å fremme i så henseende, og at rehabiliteringstilbudet på sykehus for denne pasientgruppen er svekket som følge av takstendringen. Det var godt samarbeid innad i arbeidsgruppen, og jeg opplevde at man ble hørt. Det blir spennende å se hvordan Helse- og omsorgsdepartementet videre kommer til å benytte arbeidsgruppen i forbindelse med samhandlingsreformen. BENTE FRISK Utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Bergen, ferdig i 1993 Hovedfag i helsefag studieretning fysioterapi vitenskap, ferdig 2004 Jobber som forsknings og fagutviklingsleder ved Fysioterapiavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) Tidligere jobbet bl.a. ved Lungerehabiliteringsenheten ved HUS Styremedlem i faggruppen f.o.m Styre-leder i 2008 Nestleder i faggruppen fom

4 Leder har ordet Ellers vil jeg benytte anledningen til å takke alle dere som stilte på seminaret på Røros. Vi satte rekord med hensyn til antall deltakere, og jeg synes det var fantastisk å treffe så mange flotte kolleger. Tusen takk! Jeg vil også benytte anledningen til å takke vår leder gjennom flere år (totalt 6 år i styret), Kari Nytrøen, for en fantastisk jobb for faggruppen. Jeg takker også Tiina Andersen, redaktør av Hjertesukket, og Nancy Castle, sekretær, for en kjempeflott innsats i styret. Begge har sittet der i 6 år. Samtidig vil jeg ønske våre 3 nye styremedlemmer Anne-Grethe Danielsen, Tone Mathiesen Stenbakk og Jon Jomaas hjertelig velkommen. Tusen takk for meg og takk til Birgitta som så sporty tok på seg ledervervet. Jeg ser frem til å fortsette som nestleder i faggruppen! Vær så god, Birgitta, ordet er ditt:. Sommer- hilsen fra Bente Frisk Stipend/kursmidler fra NFFs Faggruppe for Hjerte- og Lungefysioterapi Hvert år skal det settes det av en sum fra faggruppens overskudd eller beholdning som medlemmene av faggruppen kan søke på til kurs/stipend/utdanning/prosjekt/hospitering. Beløpet vil variere fra år til år basert på likviditet og overskudd fra forrige år. Alle innkomne søknader skal behandles på styremøte før årsmøtet og resultatet vil bli kunngjort på årsmøtet. Se Kriterier for tildeling av stipend fra NFFs faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi, s. 35 Frist for søknad: 1. september 2009 Søknadene sendes til styreleder Birgitta Blakstad Nilsson på mail: BirgittaBlakstad.Nilsson@ulleval.no 4

5 Leder har ordet T usen takk, Bente! Jeg er veldig glad for å ha deg som min nærmeste støttespiller i det nye styret. Vi har kun hatt et styremøte i vår og mitt inntrykk et at vi nå har et ungt og dynamisk styre med engasjerte medlemmer! Takk for sist til alle som var på seminaret på Røros. Nok en gang har vi slått tidligere deltagerrekorder med over 70 påmeldte. De siste årene har vi fått mange gode tilbakemeldinger fra dere både når det gjelder faglig nivå, nettverksbygging og sosialt samvær. Dette inspirere til videre arbeid med seminaret, som styret jobber en del med. Faggruppe-seminaret vårt er en unik mulighet til å treffe kollegaer fra hele landet som jobber innen samme fagfelt! Med forbehold om endringer kan det se ut som neste års seminar blir i Osloregionen før vi igjen flytter oss ut i distriktet eller til en annen stor by... Mye tyder i allefall på at dere ikke er uvillige til å reise dersom ikke reiseveien blir for kronglete eller kostbar. Min første nye erfaring som leder av faggruppen var NFFs ledermøte og representantskapsmøte på Gardermoen mai. Den første dagen var det kun møter for fag- og interessegruppene. Revidering av spesialistordningen er fortsatt en stor og viktig sak hvor vi som faggruppe kan påvirke fagseksjonen i NFF sitt arbeid. NFF ønsker med revideringsarbeidet både å etablere en ordning som tilpasser seg kravene i henhold til de vurderingene som direktoratet har gjort, og som er bedre tilpasset dagens utdanningssystem. Mye tyder på at det går mot en modell hvor det vil bli krav om Master. Fordelene med legge utdanningskravet på master nivå er mange. Dette er spesielt viktig for å oppnå en offentlig godkjenning av spesialistordningen. Dette betyr også at det vil være lettere å argumentere for lønnsmessig uttelling. Vi diskuterte også muligheten for en overgangsordning hvor det bør være to veier mot spesialistkompetanse; både gjennom master og etter- og videreutdanning. En annen stor utfordring er omfanget av foreslått veiledet praksis og lønnskompensasjon for dette arbeidet. Representantskapsmøte er et møte hvor vi som faggruppeledere har stemmerett og makt til å endre på budsjettet i NFF sentralt på vegne av dere som medlemmer. Mange ledere i NFF har vært i dette game lenge men vi var også flere førstegangs- deltagere med meningers mot til å debattere og stille spørsmål til sentralstyret. Lærerikt og nyttig for en fagperson som ikke har mye organisasjons- og politisk erfaring. BIRGITTA BLAKSTAD NILSSON Ansatt som stipendiat ved Hjertemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Utdannet ved Fysioterapihøgskolen i Stuttgart, Tyskland, 1991 Master i idrettsvitenskap fra Norges idrettshøgskole i 2005 Styremedlem i Norsk Hjertesviktforum Styremedlem i faggruppen siden 2007 En ting som opptar meg i disse dager, er den foreslåtte Samhandlingsreformen som ble omtalt i det siste nummeret av Fysioterapeuten. Dersom Samhandlingsreformen trer i kraft er det ikke tvil om at mange av oss som jobber innen rehabilitering vil få nye utfordringer i årene som kommer! Takket være NFF virker det som om Helse og omsorgsdepartementet nå har fått øynene opp for at fysioterapeuter også er involvert i rehabiliteringsfasen! Vi er en liten faggruppe og jeg tror mange av oss kan bruke mer tid på å markedsføre alt det positive vi bidrar med innen hjerte- og lungerehabilitering, både ovenfor lokalpolitikere og fastleger. Dette er en sak jeg ønsker å jobbe mer med i denne perioden! Med ønske om en riktig GOD SOMMER! Birgitta Blakstad Nilsson 5

6 Nytt fra styret Nytt styremedlem N FFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem: Tone Mathiesen Stenbakk Fysioterapeut ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, Seksjon for lungerehabilitering Tone har studert fysioterapi ved Høgskolen i Oslo, hun var ferdig utdannet i Hun har også gjennomført et deltidsstudium i Bevegelsesvitenskap fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Etter turnustjeneste i Hammerfest har hun jobbet flere steder; Grande rehabiliteringssenter, Kirkenes sykehus, Hammerfest kommune, Selbu kommune, Stjørdal kommune og nå ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Siden august 2005 har Tone jobbet ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Der har hun hovedsakelig behandlet lungepasienter, inneliggende og polikliniske. Hennes nåværende stilling er ved Seksjon for lungerehabilitering. Her jobber hun i tverrfaglig team som driver med poliklinisk lungerehabilitering og pasientopplæring i form av KOLS-skole og astmaskole. Tone tester pasientene før og etter kurs, gir individuell behandling, underviser i grupper og leder treningsgrupper i gymsal. Tone trives med å jobbe med lungepasienter, hun ønsker at de skal få en bedre hverdag, mestre sykdommen bedre og at de skal begynne med fysisk aktivitet. Hennes ønske for fremtiden er: bedre og flere treningstilbud for lungepasienter i bydeler/kommuner! Vi ønsker Tone hjertelig velkommen til styret! Vi ser frem til samarbeidet! 6

7 Nytt fra styret Nytt styremedlem N FFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem: Jon Jomaas Spesialfysioterapeut ved avdeling for forebygging og rehabilitering med overvektsbehandling ved Sørlandet sykehus i Kristiansand Jon Jomaas var ferdig utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Sør Trøndelag, Trondheim i Han har også utdanning innen idrett og bevegelsesvitenskap. Jon har tidligere jobbet med hjerterehabilitering og lungerehabilitering både i Trondheim og i Mandal. Siden 2006 har Jon arbeidet som spesialfysioterapeut ved Sørlandet sykehus. Han har vært ved avdeling for forebygging og rehabilitering med overvektsbehandling siden oppstarten i Arbeidet med overvektspasienter finner Jon spennende fordi det er en utfordrende gruppe med sammensatt problemstilling, og fordi det gir mye igjen når pasientene lykkes i sin livsstilsendring. Vi gleder oss til å ha med Jon i styret! Velkommen! 7

8 Nytt fra styret Nytt styremedlem N FFs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem: Anne-Grethe Danielsen Fysioterapeut ved Haukeland Universitetssykehus, Fysioterapiavdelingen. Anne-Grethe var ferdig utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Bergen i Hun har tidligere arbeidet ved Voss sjukehus, i Voss kommune og Fjell kommune. Anne-Grethe har jobbet ved Fysioterapiavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus siden Her jobber hun hovedsakelig med hjertepasienter, både inneliggende pasienter og polikliniske pasienter i gruppe. Hun var med under oppstart av prosjektet Tidlig hjerterehabilitering i 2007, i regi av Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. Tidlig hjerterehabilitering har nå blitt et tilbud ved HUS, der Anne-Grethe som del av sin stilling, jobber i tverrfaglig team. Som fysioterapeut trives Anne-Grethe å arbeide med hjertepasienter, hun synes rehabilitering er spennende, i alle faser. Vi ønsker Anne-Grethe velkommen i styret og som ny redaktør av Hjertesukket! 8

9 Innlegg Endring i hjertefrekvensrespons hos hjertetransplanterte (Htx) pasienter 1 års oppfølging Sammendrag fra masteroppgave F ormål: En systematisk kartlegging av endringer i hjertefrekvens (kronotropisk respons), før, under og etter arbeid hos hjertetransplanterte pasienter, i løpet av det første året etter transplantasjon (Tx). Bakgrunn: Et transplantert hjerte er i utgangspunktet denervert (uten autonomisk kontroll). Dette gir forhøyet hvilefrekvens og lavere maksimalfrekvens. Katekolaminer styrer det nye hjertets aktivitet og medfører forsinket frekvensrespons ved oppstart og avslutning av fysisk arbeid. Disse mekanismene er bl.a. av stor betydning for tilrettelegging av egnet rehabilitering og trening. Lenge trodde man at hjertet forble denervert, men det er etter hvert økende, om enn noe motstridende, vitenskapelige undersøkelser som viser at en viss reinnervasjon kan inntreffe. Hvilke mekanismer som ligger bak, og hvilken funksjonell betydning det har, er fortsatt uklart. Metode: 77 HTx pasienter (63 menn/14 kvinner) gjennomsnittsalder 52 år gjennomgikk en fysisk test bestående av 10 minutters hvile i ryggliggende, 5 minutters sykling på en gitt belastning (oppvarming), trappegang i 2,5 minutter til anstrengelsesgrad 18 på Borgs skala, etterfulgt av 10 minutters ryggliggende restitusjon. Pulsklokke ble brukt for kontinuerlig registrering av hjertefrekvensen. Samme test ble utført innen 10 uker etter HTx, 6 og 12 måneder etter HTx. Resultater: Hvilefrekvensen viste ingen signifikante endringer i løpet av studieperioden, selv ikke hos de sprekeste pasientene. 1 år etter Tx hadde oppnådd prosent av aldersestimert maksimalfrekvens økt fra 75 til 90%. Oppnådd prosent av aldersestimert hjertefrekvens-reserve økte fra 47 til 82% etter 1 år. De gjennomsnittlige 1-års resultatene for hele studiepopulasjonen er innenfor det som regnes som normal kronotrop respons når det gjelder disse variablene. Tid til hjertefrekvensrespons ved oppstart arbeid ble redusert fra en forsinkelse på 90 sekunder ved baseline til 12.5 sekunder etter 1 år. Forsinket fall i frekvens etter avsluttet arbeid ble redusert fra 130 sekunder ved baseline til 10 sekunder etter 1 år. Arbeidskapasiteten økte med 50 % fra baseline til 1 år. Det var en relativt sterk positiv korrelasjon mellom arbeidskapasitet og maksimalfrekvens, og mellom arbeidskapasitet og hjertefrekvensreserve. Sumscore for flere hjertefrekvens- Bilde: Kari Nytrøen KARI NYTRØEN Spesialfysioterapeut på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, for tiden stipendiat Fullført Masterstudium i Helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo 2009 Styremedlem i faggruppen Styreleder i faggruppen i , nestleder i

10 Endring i hjertefrekvensrespons hos hjertetransplanterte (Htx) pasienter 1 års oppfølging Sammendrag fra masteroppgave responsvariabler viste at 77 % av pasientene oppnådde en tilnærmet normalisert frekvensrespons 1 år etter Tx. Gruppen med normalisering hadde signifikant lavere donor alder (36 versus 44 år), og høyere body mass index. Konklusjon: Slik tilnærmet normalisering er definert i denne studien (ved sumscore), oppnådde 77% av HTx pasientene normalisering 1 år etter operasjon. Dette gir odds på 3.3 for normalisering innen det 1. året. Disse resultatene støtter eksisterende teorier om at en viss funksjonell reinnervasjon kan inntreffe, og at den kan inntreffe tidlig i forløpet. Høysignifikante endringer i hjertefrekvensrespons inntreffer allerede 6 mnd etter Tx (p<0.001). Denne kunnskapen åpner for at HTx pasienter litt ut i forløpet kan eksponeres for intervallbasert trening med høyere intensitet enn det som er gjeldende treningsprinsipper for et denervert hjerte. - Annonse Velkommen til Norsk Hjertesviktforums seminar november i Oslo Hjertesvikt ved medfødt hjertefeil, Urinsyregikt, Simdax, endringsprosesser, ernæring og kasuistikk om genmutasjon er noen av årets tema. Se fullstendig program på vår nye hjemmeside: 10

11 Kvalitetssikringsprosjekt -Rapport fra Røros Rehabiliteringssenter Innlegg Av: Christina Whilmarsen P rosjektet er støttet av Sosial- og Helsedirektoratet, gjennom Prosjektmidler til omstilling og utvikling av private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner kap. 726 post 71: Mestring og livskvalitet før og etter rehabiliteringsopphold. Langtidseffekt av rehabilitering og oppfølging etter lungerehabilitering Langtidseffekt av rehabilitering er et av hovedmålene for Røros Rehabiliteringssenter. Dette prosjektet er et bidrag i dokumentasjonsarbeidet for korttids- og langtidseffekter av lungerehabilitering. Det tenkes dermed at prosjektet kan bidra til at institusjonen kan bli enda dyktigere på å spisse tilbudet til de pasienter som trenger vår kompetanse best, og dermed bidra til ytterligere bedre pasientflyt til behandling på riktig nivå i helsetjenestene. Det presiseres at dette er en kvalitetssikringsstudie og ikke innebærer annen belastning på pasienten enn det ordinære rehabiliteringstilbudet som ytes. Vi forventer å se en positiv vektutvikling, nedgang i antall behandlingskrevende og hospitaliserende infeksjoner totalt. Det er ikke forventet at antall døgn for hospitalisering samlet vil gå ned, ettersom man forventer at de som får hospitaliseringskrevende infeksjoner vil kreve lengre liggetid med økende alder og sykdomsutvikling. Vi forventer å få indikasjoner på hvordan langtidsoppfølging etter et rehabiliteringsopphold kan utformes med hensyn på kostnader og nytte. Lungeteamets vanlige effektmål/oppfølging: Ved innkomst måles høyde, vekt, lungefunksjonsn (spirometri), gangtest, antall innleggelser + varighet og antall behandlingskrevende infeksjoner siste år, røykestatus, jobbstatus, samt personlige mål for oppholdet. Ved avreise (etter 4 uker) foretas gangtest, vekt, antall behandlingskrevende infeksjoner/hospitaliseringer under oppholdet, røykestatus, oppnåelse av mål, og personlige mål etter oppholdet. Det opplyses både i informasjon ved tilbud om plass, samt ved avreisesamtale at hver enkelt følges opp med telefonkontakt etter oppholdet. Telefonoppfølging etter 4-6 uker. Prosjektet om utvidet oppfølging etter lungerehabilitering: Ved 6 uker, 6 mnd og 12 mnd etter opphold gjennomføres telefonintervju der man spør om vekt, antall behandlingskrevende infeksjoner/hospitaliseringer etter oppholdet, røykestatus, samt oppnåelse/ grad av gjennomføring av personlige mål etter oppholdet. Frafall noteres. Data registeres på eget skjema, samt at det føres journalnotater i den enkeltes pasientjournal. Ved manglende svar på telefonhenvendelse, sendes brev om at man har forsøkt å nå vedkommede per telefon som avtalt under oppholdet, og at dersom vedkommende ønsker videre oppfølging må han/ hun ringe teamet. Dette avviker ikke fra standard oppfølgingsprosedyre. Prosjektet følger alle pasienter på lugerehabilitering ved Røros Rehabilitering som er inne i Det medfører at telefonoppfølging gjennomføres fra uke og forventes avsluttet uke Ved opptelling mai 2009 omfatter prosjektet totalt 250 informanter. 11

12 Kvalitetssikringsprosjekt -Rapport fra Røros Rehabiliteringssenter Det er et faglig krav fra lungeteamet at helsepersonell utfører telefonoppfølgingen, fordi man er ute etter opplysninger av en viss sensitivitet angående sykdomsutvikling, fordi et resymé av telefonsamtalen skal journalføres som oppfølging av pasient, og fordi kontakten mellom helsepersonell og pasient antas fra teamets side å ha en positiv effekt da man kan svare/veilede i spørsmål omkring sykdommen. Tidsplan for gjennomføringen Telefonoppfølging mars 2008-januar 2010 Databearbeiding/ statistikk/ rapport avsluttes juni 2010 Prosjektet koordineres av aut. fysioterapeut og mastergradsstudent, Christina Whilmarsen. Lungeteamet ved Røros rehabiliteringssenter består av: Ingrid Bendixvoll, sykepleier Johan Rodenburg, sykepleier i spesialisering Anett Sauer, fysioterapeut Nina D Konow, fysioterapeut CHRISTINA W HILMARSEN Utdannet fysioterapeut i Trondheim, ferdig i 1999 Tverrfaglig videreutdanning i rehabilitering med prosjektoppgave Trening av alvorlig KOLS Holder på med Masterstudium i Helsevitenskap ved NTNU Tidligere ansatt ved Lungeteamet i Røros Rehabiliteringssenter Arbeider som FoU koordinator ved Røros rehabiliteringssenter Anita Engan, ergoterapeut 12

13 Tidlig hjerterehabilitering, fase 2a, ved Haukeland Universitetssykehus Innlegg Av: Anne-Grethe Danielsen T idlig hjerterehabilitering holder til i lokaler i Møllendalsbakken 11, ikke langt fra sentralblokken til Haukeland Universitetssykehus (HUS). Litt om hvordan det startet Tilbudet ble startet i 2007, innledningsvis som et prosjekt ved Hjerteavdelingen, HUS. Prosjektet videreutviklet seg til å bli et tilbud om tidlig rehabilitering ved Hjerteavdelingen. Initiativtakere til tilbudet var de kardiologiske sykepleierne Anita Isaksen og Irene Drotningsvik. Videre har et tverrfaglig team arbeidet med å videreutvikle tilbudet som finnes i dag. Pasientgruppe Tidlig hjerterehabilitering tilbys pasienter som har vært innlagt ved HUS og ved Haraldsplass Diakonale sykehus. Pasienter som mottar tilbudet har vært innlagt med akutt koronarsyndrom (UAP/NSTEMI/ STEMI) eller pasienter med stabil angina som har fått utført elektiv PCI. Det er deltagere ved rehabiliteringen til enhver tid, inntaket er fortløpende. Legene henviser fra sengepost, noen pasienter tar selv kontakt med rehabiliteringen, mens andre henvises av sin fastlege. Målet er at pasientene skal begynne rehabilitering 1-2 uker etter utskrivelse fra sykehus. Pasienten skal være fylt 18 år, og det er ingen øvre aldersgrense. Alder på de som til nå har deltatt har vært mellom år. Funksjonsnivået på deltagerne varierer, men betingelse for deltagelse er at pasienten er i stand til å delta i variert fysisk aktivitet. I 2008 var det 112 pasienter som deltok ved rehabiliteringen. Tverrfaglig oppfølging Hjerterehabilitering fase 2a ved HUS, er et tverrfaglig rehabiliteringstilbud. Lege, sykepleier og fysioterapeut er ansatt i rehabiliteringsteamet. Deltagerne kommer poliklinisk og deltar 10 dager, over 5 uker. De har individuell samtale første og siste deltagelsesdag med lege, fysioterapeut og sykepleier. Ved individuell samtale med fysioterapeut kartlegges mosjons/aktivitetsvaner, hvilke aktivitet deltageren liker, målsetning for rehabilitering og andre helseplager/ funksjonsutfordringer. Deltagerne får informasjon om treningsgruppen, intensitetsnivå for trening, sikkerhetsrutiner, og de motiveres til å trene også på egenhånd dersom de ikke er i gang med aktivitet på egen fridtid. Bilde fra venstre: Irene Drotningsvik, Anne-Grethe Danielsen, Anita Isaksen Alle pasientene gjennomfører A-EKG, denne må være godkjent av ansvarlig lege før oppstart av rehabilitering. Ansvarlig lege ved rehabiliteringen er Christ Berge. Undervisning Tilbudet består av praktisk og teoretisk undervisning om hva man kan gjøre selv for å forebygge hjertesykdom videre. Deltagerne får undervisning om: Hjertemedisiner Fysisk aktivitet Hjerte og seksualitet Stress og mestring Følelsesmessige reaksjoner Søvn, pust og avspenning Røykeslutt Arbeid og rettigheter Risikofaktorer Kosthold Landsforeningen for hjerteog lungesyke Ansvarlige for undervisning er lege, sykepleier, fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog og likemann fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). 13

14 Tidlig hjerterehabilitering, fase 2a, ved Haukeland Universitetssykehus Trening Gruppetreningen består av styrketrening og utholdenhetstrening etter intervallprinsippet. Målet med treningen er å gi bedret fysisk kapasitet, trygghetsfølelse under aktivitet og motivere til økt egenaktivitet. Deltagerne trener i en time hver deltagelsesdag, til sammen 10 timer i løpet av rehabiliteringen. Turgåing kommer i tillegg. Fysioterapeuten har ansvar for treningsgruppen, turgåing og avspenningsgruppe. Videre oppfølging Etter endt hjerterehabilitering fase 2a får deltagerne informasjon og tilbud om å henvises videre til fase 2b rehabilitering, ved HUS eller ved Krokeidesenteret. HUS har siden 1990 hatt fase 2b rehabiliteringstilbud til hjertepasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt/pci og/eller hjerteoperasjon. Ved fase 2b- tilbudene starter deltagerne tidligst 6 uker etter hjerteinfarkt og 8 uker etter hjerteoperasjon. Deltagerne får også informasjon og tilbud om å fortsette i fase 3- grupper, i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Obs! Obs! Obs! Premiering av det beste bidraget i Hjertesukket På årsmøtet ble det fremmet og vedtatt et forslag om at det beste bidraget til Hjertesukket hvert år premieres med kr. 1000,-. Bidragene vurderes fortløpende, behandles på siste styremøte før årsmøtet og resultatet kunngjøres på årsmøtet. Neste tildeling blir ved årsmøtet i Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport eller prosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; i det hele tatt om noe som opptar dere! Frist for innsending av bidrag til desember- nummeret er 31.oktober Bidraget sendes til: anne.grethe.danielsen@helse-bergen.no 14

15 EuroPrevent i Stockholm, 6-9. mai 2009 Referat Av: Birgitta Blakstad Nilsson og Nina Steckmest E uroprevent er en årlig konferanse som arrangeres av European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation (EACPR). Dette er en møteplass for forskere, helsearbeidere og andre interesserte som jobber innen dette feltet. Kongressen går over 4 dager. Det var i overkant av 1000 deltagere og flere norske fysioterapeuter fra blant annet: Feiringklinikken, Krokeidesenteret, Landaasen rehabiliteringssenter og Oslo universitetssykehus. Det var også flere norske inviterte foredragsholdere og abstract, men ingen abstract fra norske fysioterapeuter i år. 719 abstract totalt; de fleste av dem handlet om kardiovaskulær rehabilitering, risikofaktorer, epidemiologi og forebygging. 49 abstract handlet om trening og fysiologisk testing. Vi velger å trykke et par av de norske abstractene som burde ha interesse for lesere av Hjertesukket. Gruppen til Peter Scott Munk fra Stavanger presenterte såkalt moderated poster - hvor postere blir presentert muntlig på seks minutter etterfulgt av spørsmål. Denne studien har sett på effekt av intervalltrening med høy intensitet etter PCI hos pasienter med stabil eller ustabil angina. Karl Erik Lund fra Statens institutt for rusmiddelforskning, The role of snus in the decline of smoking in Norway og Line Capjon fra Akershus Universitetssykehus, Night shift work is associated with transient impairment of endothelial function in medical residents. En spennende sesjon tok for seg trening ved koronarsykdom what is good for whom. Her ble 5-års data fra PET-PILOT presentert, en studie fra Tyskland som har sammenlignet PCI med trening hos stabile koronarpasienter. 101 pasienter ble randomisert til enten PCI eller trening og det primære endepunktet var mortalitet og re- innleggelse pga forverring av angina. Etter 5 år hadde treningsgruppen høyere overlevelse uten kardiale hendelser enn gruppen som ble behandlet med PCI! En spennende studie som snart blir publisert! En gruppe fra Hellas hadde sammenlignet intervalltrening + styrketrening (20+20 min, 3 ganger i uken i 3 mnd) versus intervalltrening alene (40 min intervalltrening med høy intensitet) på endotelfunksjon hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Gruppen som fikk tilbud om kombinert trening hadde bedre effekt på endotelfunksjon sammenlignet med gruppen som kun fikk tilbud om intervalltrening. Fra Leipzig ble en stor studie presentert hvor hensikten var å øke fysisk aktivitet i barneskolen (11- åringer) for å undersøke effekter på kardiovaskulær funksjon og risikofaktorer. 188 barn ble randomisert til enten vanlig gym (2 timer per uke) eller daglig (5 timer per uke) fysisk aktivitet i et år. I tillegg var 29 barn fra en idrettsskole referansegruppe. Etter et år hadde intervensjonsgruppen signifikant lavere andel overvektige, økt VO2max, økt HDL, lavere triglyserider og lavere systolisk blodtrykk sammenlignet med kontrollgruppen. Konklusjonen ble dermed at regelmessig fysisk aktivitet har en signifikant positiv innflytelse på BMI, fysisk yteevne og kardiovaskulære risikofaktorer, og mer fysisk aktivitet i skolen bør bli anbefalt for primær forebygging av kardiovaskulær sykdom hos skolebarn! Vi venter på flere spennende resultater fra denne studien. Bydelsoverlege Anne Karen Jenum fra Oslo presenterte Romsås prosjektet 'MoRo' (mosjon på Romsås) En prospektiv evaluering av en lokal intervensjon med sikte på å fremme fysisk aktivitet i en multi-etnisk befolkning i Oslo øst. Hun hadde to foredrag og snakket om det å få med flest mulig i en variert befolkning med på aktivitet, samt promotere fysisk aktivitet som en del av den daglige aktiviteten. På fredagen var det store overskrifter i svensk presse: Drikker du sportsdrikk rett etter trening kan du like gjerne bli liggende på sofaen. Bengt Saltin, svensk professor som jobber på Rikshospitalet i København, var på kongressen og viste til ny forskning om at inntak av sportsdrikker rett etter trening stopper kroppens fettforbrenning. Han påpeker imidlertid at under lange treningsøkter på over halvannen time er det gunstig å drikke sportsdrikker underveis i treningen, og ikke rett etterpå. På 15

16 EuroPrevent i Stockholm, 6-9. mai finner du prosjektrapporten Kostrekommendationer for elitidrottare Vi var en erfaren og en ikke like erfaren kongress tilreisende. Det var lagt opp til flere sosiale arrangementer, blant annet var det velkomst på Rådhuset i Stockholm. Der ble det ønsket velkommen av ordføreren av Stockholm og servert tapas og vin i den blå salen. Det var også guidet tur i deler av den flotte bygningen som blant annet holder Nobel prisutdeling. NINA STECKMEST Utdannet ved Mensendieckutdanningen i Oslo i 1997 Spesialfysioterapeut ved Medisinsk divisjon, Oslo Universtetssykehus, Ullevål Arbeider for tiden med prosjektarbeid med fagutviklingsmidler fra Fondet Fredag morgen deltok vi sammen med andre kongress deltagere på Fun run. Dette var en 5 km jogge tur med premieutdeling til de tre første menn og kvinner. Oppvarmingen foregikk i deilig morgen sol med 15 minutters Friskis og Svettis trening. Perfekt og morsom start på dagen. To norske fysioterapeuter på pallen, selv om maratonkvinnen med særdeles lite flexsjon i knærne var uslåelig. Kongresslivet er også en fin anledning til å bli bedre kjent med andre i miljøet og kan anbefales 16

17 Abstract fra Europrevent 2009 Abstract Abstracts i Hjertesukket!!! Vi ønsker å trykke kopi av abstracts fra norske miljøer som er presentert på nasjonale- eller internasjonale kongresser og har relevans for medlemmer av faggruppen. Har du fått akseptert en poster eller presentasjon fra ditt prosjekt? Send gjerne en kopi til Hjertesukket så vi kan dele det med våre medlemmer etter kongressen. 17

18 Abstract fra Europrevent 2009 Abstract Annonse Feiringklinikken og Ressurssenter for hjerterehabilitering arrangerer Basisseminar innen hjerterehabilitering 23.september 2009 Dette er et tverrfaglig dagskurs med vekt på de grunnleggende elementene innenfor hjerterehabilitering. Det blir lagt opp til en elementær tilnærming til fagfeltet, og fokus på tverrfaglighet innen hjerterehabilitering. Dette er et kurs for deg som er ny innen hjerterehabiliteringsfeltet, og for deg som trenger en oppdatering på de grunnleggende elementene i møte med hjertepasienter i en rehabiliteringsfase. Kurset arrangeres ved Feiringklinikken. Følg med på for informasjon om program og påmelding. 18

19 Innledning Fagartikkel Den vedlagte hjerteartikkelen denne gangen er: Physical activity and mortality in men and women with coronary heart disease: a prospective population-based cohort study in Norway (the HUNT study) Trine Moholdt et al. Den vedlagte lungeartikkelen denne gangen er en oversiktsartikkel med tittelen: Pulmonary Rehabilitation for Management of Chronic Obstructive Pulmonary Disease European J of Cardiovascular Prevention and Rehabil 2008, 15: Richard Casaburi og Richard ZuWallack N Engl J Med 2009;360: D enne norske studien fra vår kollega Trine Moholdt på NTNU i Trondheim er en populasjonsbasert prospektiv cohorte studie med 18-års oppfølging hos pasienter med koronarsykdom. For de av dere som var på seminaret på Røros var det disse resultatene Trine presenterte i sitt innlegg; Lever de som trener lenger?. Hensikten med studien var å prospektivt undersøke sammenhengen mellom selvrapportert mengde og intensitet av trening og mortalitet i en populasjonen fra HUNT (Helse undesøkelsen i Nord Trøndelag) med koronarsykdom personer (2137 menn og 1367 kvinner) med koronarsykdom ble inkludert på midten av 1980-tallet og 81% døde i løpet av 18 års oppfølging. Hovedfunnet i denne studien var at trening en gang i uken reduserer mortalitet. De fant også en større reduksjon i mortalitet ved høy intensitet enn ved lav intensitet. Dette er en stor epidemiologisk studie som inkluderer både kvinner og menn og som viser hvor viktig vårt arbeid med fysisk aktivitet til koronarpasienter er! Gratulerer til Trine med en flott artikkel! Birgitta Blakstad Nilsson D ette er en artikkel som er publisert i et av verdens fremste tidsskrifter, og anbefales å leses dersom du arbeider med KOLS- pasienter, og spesielt med lungerehabilitering. Artikkelen starter med å beskrive en KOLS- pasient hvor det anbefales at denne pasienten starter med lungerehabilitering. Videre fortsetter artikkelen med en diskusjon rundt kliniske problem knyttet til KOLS, samt en god beskrivelse av patofysiologi og effekt av lungerehabilitering. Det er også en gjennomgang av den viktigste kliniske forskningen innenfor dette feltet, samt nytteverdi av rehabilitering. Potensielle uheldige virkninger av rehabilitering blir belyst. Forfatterne gjennomgår også relevante guidelines. Artikkelen avsluttes med forfatternes kliniske anbefalinger for pasienten som er presentert i innledningen. God lesing! Bente Frisk Vil du tipse oss om en aktuell artikkel til Hjertesukket??? Send gjerne forslag til: anne.grethe.danielsen@helse-bergen.no... 19

20 Abstract fra Europrevent 2009 Abstract Annonse Feiringklinikken og Ressurssenter for hjerterehabilitering arrangerer Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 24. september 2009 Dette er et tverrfaglig dagsseminar med fokus på praktisk oppdatering og erfaringsutveksling av hovedelementene innen hjerterehabilitering. Seminaret legges opp som en kombinasjon av work-shops og foredrag. Det blir både praktiske økter og undervisning/foredrag, med gode muligheter for dialog. En av foredragsholderne er Halldor Skard. Med sitt foredrag: Kreativ optimisme og glede i bevegelse! vil han presentere en ny tenkemåte for hjerterehabiliteringsfeltet. Dette er et seminar for deg som trenger oppdatering, erfaringsutveksling og inspirasjon i arbeidet med hjertepasienter i en rehabiliteringsfase. Hjerterehabilitering vår hverdag! 20

21 Nordic Congress on Cardiovascular Prevention and Rehabilitation, Finland juni 2008 Referat Av: Cecilia Valen og Turid Mogstad F inland var vertskap for den Nordiske Hjerterehabiliteringskongressen for 1 år siden, dvs. juni Det var 116 påmeldte deltagere. Vi var kun 2 som kom fra Norge og 1 norsk som bodde i Finland. Resten var fordelt på ca 10 fra Sverige, 5 fra Island, 3 fra Danmark og resten fra Finland. Vi, 2 fysioterapeuter fra Bærum sykehus, ønsket å kombinere faglig påfyll med et besøk hos vår permitterte kollega, som for tiden er ambassadørfrue i Helsingfors. Vårt hotell ble den norske ambassadeboligen der kost og losji var upåklagelig. Kongressen var lagt til en liten hyggelig by som heter Hämeenlina ca 10 mil nord for Helsingfors. Det gikk derfor med en del tid til reising frem og tilbake, men med lokalkjent sjåfør hadde vi ingen grunn til å klage. Kongressen gikk over 3 dager med både plenumsforedrag, symposier og abstracts. Det var ingen forelesere fra Norge, men alle de andre Nordiske landene var bra representert med flere dyktige forelesere. Det gjaldt å følge godt med for å få med seg vktige detaljer. Det var nemlig sparsomt med handouts (så og si ingen) eller noen annen form for skriflig dokumentasjon. Åpningsforedragene hadde fokus på fysiologisk stress og utvikling av kardiovaskulære sykdommer. Harry Lindholm (MD) fra Sverige, snakket om arbeidsrelaterte risikofaktorer, mens Eva Prescott (MD) fra Danmark hadde forsket på psykososiale faktorer og hjertesykdom. Hun konkluderte med at det var nødvendig med mer forskning på dette området. Den første dagen ble avsluttet med et interessant foredrag av professor John Kastelein (Nederland) som omhandlet forebygging av kolesterol eller behandling av hjerte- og karsykdommer med statiner. Stikkord for neste dag var livsstil, fysisk aktivitet, ernæring og effektiv rehabilitering. Det var blant annet spennende å høre Åsa Ciders (PhD, fysioterapeut fra Sahlgrenska sykehuset) foredrag om riskofaktorer knyttet til svømming som treningsform for hjertesviktpasienter. Hennes studie konkluderte med at svømming var like bra som medisiner for hjertesviktpasienter. Kvelden ble avsluttet med musikalsk underholdning og et treretters festmåltid; veldig god mat og hyggelig, bortsett fra finnene som valgte å sitte for seg selv! Etter 2 intense dager, møtte vi ganske slitne til kongressens siste dag. Vi fikk likevel forsøke å rydde plass til litt mer. Bilde: Turid Mogstad og Cecilia Valen foran Den norske ambassade i Finland Finnene presenterte blant annet sitt rehabiliteringsopplegg og problem knyttet til implementering av Guidelines. En klar begrensning var manglende økonomiske bevilgninger. På bakgrunn av den dårlige deltagelsen, spesielt fra de andre nordiske landene, ble det i korridorene avslutningsvis også diskutert om det er behov for både en nordisk og en europeisk hjerterehabiliteringskongress. Vår overraskelse var i alle fall stor da vi skjønte at vi var de eneste fra Norge. Så; hvor og når møtes vi neste gang? CECILIA VALEN Utdannet fysioterapeut i Sverige i 1977 Sjefsfysioterapeut ved Sykehuset Asker og Bærum HF TURID MOGSTAD Utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Bergen Arbeider som spesialfysioterpeut ved Sykehuset Asker og Bærum. 21

22 Lungerehabiliteringskonferansen, Gardermoen, Mai 2009 Referat Av: Tonje Klætte D en 7. nasjonale lungerehabiliteringskonferansen ble i år arrangert i mai på Gardermoen. Tidligere år har den funnet sted i januar på Oslo Plaza. Denne gangen var det i underkant av 400 deltagere, hovedsakelig leger, sykepleiere og fysioterapeuter, men også ergoterapeuter, sosionomer og andre aktuelle yrkesgrupper. Konferansen ble åpnet av Leder av Forum for lungerehabilitering, Olav Kåre Refvem. Vår egen faggruppe ved Ulla Pedersen har vært med å arrangere konferansen. Det var kanskje derfor en fysioterapeut hadde det første plenumsforedraget, professor Elisabeth Dean fra University of British Columbia, Canada. Tittelen var Necessary changes in pulmonary rehabilitation to succeed in the 21th century. Hun hadde en del generelle betraktninger rundt lungerehabilitering, og hva man må fokusere på i tiden fremover. I Norge er nå KOLS den sjette vanligste dødsårsaken. Elisabeth Dean mente det var viktig å sette fokus på helse (og ikke sykdom), ICF, livsstil, ernæring og at det ikke minst må være en individuell tilnærming for å lykkes med lungerehabilitering. Rachel Garrod, fra School of Physiotherapy, St. Georges University of London, holdt et foredrag om Evidencebased chest physiotherapy for people with different respiratory diseases. Hun kunne fortelle at det i disse dager kommer helt nye guidelines fra British Thoracic Society. De har tatt for seg lungefysioterapi til seks ulike diagnoser, bl.a KOLS, lungekreft og cystisk fibrose. Tilgjengelig litteratur er gjennomgått og gradert, totalt er det referanser i retningslinjen. Med andre ord- en flott hjelp når man vil finne relevant og god litteratur! Hun mente det var vesentlig å ikke glemme viktigheten av lungedrenasje i lungerehabiliteringen. Rachel Garrod fortsatte med et foredrag om Rehabilitation in acute care- is it useful? Ikke uventet konkluderte hun med at jo tidligere mobilisering jo bedre. Det har vist seg at inneliggende pasienter tilbringer den meste tiden i sengen, og vi som fysioterapeuter har en viktig jobb å gjøre her! Etter flere foredrag på engelsk var det deilig med litt skikkelig trøndersk! Vår egen Bente Frisk fra Haukeland Universitetssykehus hadde en oversiktlig gjennomgang av hva vi legger i evidensbasert fysioterapi, og også litt om egne erfaringer fra lungerehabiliteringen på Haukeland. Hun har hatt mulighet til å prøve ut forskjellige typer trening og hun (og ikke minst pasientene) hadde god erfaring med intervalltrening. I disse tider hvor det er mye snakk om styrketrening og 4x4 er det godt å høre at det vi har erfaring med gjennom mange år fremdeles har en plass innen rehabilitering. Jeg må forøvrig takke Ulla som var seminarleder, som på en strålende måte ledet oss gjennom både på engelsk og norsk. Siste del av første dag ble avsluttet av Per Bakke, professor og spesialist i lungesykdommer fra Haukeland. Det er forsøkt å finne KOLS- genet uten at dette har lykkes helt. Det er nå mer fokus på fenotyper. Fenotyper sier mer om sykdommens karakteristika og det kan feks være fall i FEV1 over tid, forekomst av forverrelser, anatomisk lokalisering, utvikling av respirasjonssvikt eller grad av vekttap. Studier følger disse fenotypene over tid for å se om det har prognostisk betydning og rundt 40 sentra rundt i verden deltar. Ellers fortalte han om et Kolsregister her i Norge hvor fire sykehus har deltatt i et pilotprosjekt. Det registrers hvordan det enkelte sykehus behandler inneliggende KOLS pasienter, slik at man på sikt kan få en mer enhetlig behandling på landsbasis. Til slutt snakket han om KOLS og ernæring. 1 av 4 med KOLS blir underernært og dette er en dårlig prognostisk faktor. Det kan være flere årsaker til at noen går betydelig ned i vekt, og det er nok ikke bare pga økt pustearbeid. Anabole stereoider har vært nevnt som mulig behandling men det er gjort få studier på dette. Man vet lite om langtidseffekter, men det er ikke uventet påvist at muskelmas- 22

23 Lungerehabiliteringskonferansen, Gardermoen, Mai 2009 sen økte mest ved å kombinere anabole stereoider og trening. Neste dag fikk vi nok et foredrag av Elisabeth Dean, denne gangen var temaet Pulmonary Physical Therapy Evidence and practice; The need for leadership in healthcare in the 21st century. Hun hadde et engasjerende fordrag på 90 minutter og det viktigste av det hun ville formidle var: Fysioterapi er non-invasiv behandling. Vi er ingen drug og vi har ingen bivirkninger! Derfor er vi viktige! Nå må vi overføre all kunnskap til praksis. Vi vet at trening er bra, at sengeleie er farlig osv. Vi trenger ikke flere studier, vi trenger å få det ut i livet! Vi må lære opp ikke bare pasientene, men også andre yrkesgrupper, politikere osv. Fysioterapeuter kan påvirke helse på alle nivåer og vi er viktige inn i det 21. århundre! Så var det tilbake til virkeligheten og to matnyttige foredrag fra Glittreklinikken. Petra Larsson snakket om utholdenhetstrening og Anita Grongstad om styrketrening for lungesyke. De sa litt om hvordan treningen blir lagt opp på Glittre hvor de har muligheter for variert trening. Anita Grongstad snakket engasjert om hvordan trene styrke. Hurtig, konsentrisk trening med få repetisjoner er anbefalt spesielt for pasienter som er ventilatorisk begrenset. Hun poengterte at det er viktig å presse pasientene maksimalt for at de skal trene styrke effektivt. Helt til slutt fikk vi en uforglemmelig opptreden av Audun Myskja, lege og musikkterapeut. Han viste at ved hjelp av musikk kan man nå pasientene (og egentlig alle andre) på en helt annen måte enn ved den tradisjonelle terapeut- pasient tilnærmingen. Han brukte mange eksempler fra geriatrien og psykiatrien, noe som kanskje ikke er helt de pasientene vi møter innen lungerehabilitering. Men uansett er vi mange som bruker musikk i treningen, og det gir en bevissthet rundt at den musikken vi velger kan påvirke mer enn vi aner. Dette var en liten smakebit på hva årets lungerehabiliteringskonferanse hadde å by på. En konferanse som er aktuell for alle som jobber med lungepasienter på hvilket som helst nivå. En flott konferanse med et meget innholdsrikt program! Flere av foredragene vil bli lagt ut på TONJE KLÆTTE Spesialfysioterapeut ved Medisinsk divisjon, Avdeling for fellesfunksjoner, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Jobber ved Oslo Universitetssykehus, (siden 1994), hovedsakelig knyttet til lungeposten Har siden 2002 hatt ansvar for voksne CF pasienter tilhørende Ullevål sin region (Helse Sørøst). 23

24 ERCA april 2009 i Stresa, Italia Referat Av: Brit Hov, Joan Cooke og Tiina Andersen E uropian Respiratory Care Associations (ERCA) kongressen ble i år arrangert sammen med den italienske lungerehabiliteringskongressen i Stresa i Nord-Italia. Ca. 30 deltakere fra Norge deltok i denne 3. ERCA kongressen. ERCA har som mål å være en tverrfaglig plattform for forskjellige yrkesgrupper som jobber innen respiratory care og har flere undergrupper: Pulmonary rehabilitation, Neuromuscular disorders, Sleep disorders, Management of surgical patients, Intensive Care, Aerosol & Airway clearance. ERCA har en søsterorganisasjon i USA: American Association for Respiratory Care (AARC), som er et mye større og eldre forum med årlige kongresser og stor fellowship virksomhet. I AARC størst andel av medlemmer jobber som respiratory therapist. Denne utdannelsen finnes ikke i Europa, men ERCA ønsker at tverrfaglige fagutøvere her i Europa skal ha et forum som er mer praktisk enn for eksempel ERS. ERCA ønsker også å ha fellowship programmer, hvor det er mulig for medlemmer å hospitere i andre steder i Europa. De fleste medlemmer i ERCA er fysioterapeuter. Man kan bli medlem via nettsiden: og medlemsskapet i året koster kun 20 euro. Et samarbeid mellom fysioterapeuter fra ERS og ERCA fra hele Europa kommer i nærmeste fremtid til å planlegge en lignende prosjekt som legene har i regi av ERS: Harmonised Education in Respiratory Medicine for European Specialists (HERMES). HERMES kan per dags dato gi mulighet for lungelegene til å ta en europeisk eksamen. Fysioterapeuter var den dominerende yrkesgruppen blant deltakere og forelesere og mange av temaene hadde typisk fysioterapirelaterte tema. Kongressen var organisert med en blanding av plenum og parallelle sesjoner. Utdrag vi har funnet relevant å nevne fra kongressen er: Inhalasjoner hos små barn Inhalasjoner av nebuliserte medisiner med eller uten smokk har vært et tema oppe til diskusjon i barnefysioterapimiljøet. H. Janssens har publisert flere artikler rundt temaet inhalasjonsbehandling til barn. I en forelesning under konferansen ble viktigheten av lav inspiratorisk luftstrømshastighet under inhalasjoner til barn for optimal deponering av medisiner i de små luftveier understreket. Stor luftstrømshastighet vil medføre at mer medisiner deponeres i øvre luftveier og ved delingssteder i store luftveier. Når barn gråter øker luftstrømshastigheten og dette vil derfor medføre en dramatisk reduksjon av deponering i de små luftveier i lungene. I praksis betyr dette at det er bedre at barn inhalerer med smokk enn at de gråter. Dette ble dokumentert ved Janssens arbeid. Barns luftveisdiameter er liten og partikkelstørrelsen må være deretter. Det er viktig at barn bruker inhalasjonsutstyr utviklet for barns luftveier. Størst mulig andel av aerosolet skal være i alle fall under 5 µm. Hos barn kanskje så lite som 2 µm. PEP og HiPEP En parallellsesjon hadde PEP og HiPEP som tema. Louise Lannefors fra Sverige og Beatrice Oberwaldner fra Østerrike ledet denne. Louise som presenterte PEP understreket viktigheten av å holde begreper fra hverandre. PEP er ikke en samlebetegnelse for alle blåsehjelpemidler med positivt ekspirasjonstrykk, men utføres på en spesiell måte definert av Andersen og Falk i 1984 og Hun presentere denne teknikken og understreket viktigheten av å skille være nøye når vi beskriver behandlinger med begreper. Blant annet er det viktig for forskning, slik at vi vet hva som blir undersøkt. Louise presenterte at PEP bruker interdependence mekanisme og kollateral ventilasjon for å oppnå forbigående øket FRC under behandling. Behandlingsmålet er derimot på lang sikt å oppnå en reduksjon i closing volume og en reduksjon i FRC. HiPEP, presentert av Beatrice Oberwaldner, er en helt annet teknikk som har en helt annen virkningsmekanisme og rationale. Mens PEP prøver å løsne og få luft bak innestengt luft og slim, er HiPEP en behandling som brukes under forserte ekspirasjoner og ble beskrevet til å være en modifi- 24

25 ERCA april 2009 i Stresa, Italia sering av FET (forsert ekspirasjonsteknikk). Teknikken er beskrevet av B. Oberwaldner i Pediatric pulmonology i Gjennom å utføre FET i en maske med motstandsventil på ekspiriet mener man å kunne påvise en forsinket start og oppstrømbevegelse av Equal Pressure Point (EPP) og en homogenisering av ekspirasjonen. Målet vil være å redusere hyperinflasjonen og øke vitalkapasiteten. Dette er en teknikk som krever lungefunksjonsmålingsutstyr for å tilpasse riktig motstand og med det ikke er så enkel å ta i bruk. Denne teknikken er lite anvendt i Norge. French approach Som en kuriositet kan nevnes at Franske fysioterapeuter nok en gang demonstrerte sin French approach på denne kongressen. Teknikken kan kort beskrives som (relativt kraftige) kompresjoner over brystkassen til barna for å øke luftstrømmen kombinert med trykk på trachea for å utløse hosterefleks. Dette er en teknikk nordiske fysioterapeuter flere ganger har reagert på, og argumentene mot å bruke denne er mange. Behandlingen bruker prinsipper for virkningsmekanisme som er uklar. I tillegg har behandlingen et stort element av tvang og påført ubehag. Disse argumentene står for seg. I tillegg kan det nevnes at hovedanvendingen av teknikken er på barn med RS bronkiolitt. Dette er en gruppe som vi i Norge som i mange andre land ikke tilbyr behandling i akutt fase hvis det ikke er spesielle komplikasjoner knyttet til sykdomsforløpet og behandlingen vil ikke være aktuell. Dag to var det workshop med to ulike innlegg om leie av pasienter under intensiv behandling. Fysioterapeut M. Norrenberg fra Belgia viste til at 10-15% av respirator pasienter får pneumoni (såkalt ventilator aquired pneumonia, VAP). Årsaken til dette er reflux. For å forebygge denne formen for pneumoni bør pasienter i utgangspunktet pleies i 45 graders leie. Dette tiltaket var både billig og trygt. Det krevde allikevel en stor innsats for å få endret gamle vaner med å legge pasienten flatt. Det vanligste, mente hun, var å legge pasienten med hodet hevet ca. 23 grader. Tidlig mobilisering var viktig. Det andre innlegget var ved M. Somarviva fra Italia og omhandlet leie som et ledd i behandling av hypoxi, atelektase og ARDS. Det er fortsatt god behandling å la pasienter med hypoxi og atelektaser ligge mye i sideleie med dårlig lunge opp. Ved alvorlig hypoxi som ved ARDS anbefalte han mageleie. I praksis la de pasienten i modifisert sideleie (semi-prone), med den beste lungen ned, og med hodet enden av sengen hevet 20 grader. De snudde pasienten ved hjelp av tre personer, og plasserte to puter under den øverste armen. Behandlingstid i mageleie var to til fire timer. Sondemat ble eventuelt stoppet under snuing men startet deretter opp igjen (obs, hevet hode). Mageleie gir visst beste resultat tidlig i forløpet, og er mindre gunstig med konsolidert lunge. Hvis det var umulig å legge pasienten i mageleie brukte de ryggleie med hodet hevet 45 grader. Siste round table med tema lungedrenasje "for a common denominator" (kan oversettes til norsk som "for en felles platform" eller "for en felles definisjon") hadde flere av kongressens forelesere i panelet. I Europa brukes mange ulike tilnærminger og metoder til de samme problemstillinger i lungedrenasjen. Ordstyrer (som ikke var fysioterapeut) forsøkte å få panelet til å skape en felles forståelse ved å se på hva som forener de ulike teknikkene. Representanter fra forskjellige behandlingsmetoder skisserte sin teknikks virkningsmekanisme og rasjonale. Dr. Postiaux prøvde å få panelet til å samles om noen overordnede prinsipper uten at han helt lykkes med det. Han bruker langsomme ekspirasjoner som slimmobilserende teknikk og mener for øvrig at det ikke foregår flow i små luftveier, og at mens lungestrukturer påvirkes av tyngdekraft, beveger lungesekret seg ikke nevneverdig i respons til tyngdekraft. Hovedkonklusjonen ble likevel at man må velge tilnærming ut fra om man ønsker å løsne eller å flytte og fjerne sekret og man må skille på om man prøver å nå de store eller små luftveier. Det betyr at fysioterapeuten må beherske ulike teknikker og at vi må kjenne virkningsmekanisme og rasjonale for de ulike for best å anvende riktig teknikk til riktig problemstilling. Neste ERCA kongressen vil bli arrangert i Lyon Kanskje vi sees der? 25