Høstnummer Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høstnummer 2014. Innhold"

Transkript

1 Høstnummer 2014 Innhold s.2 Leder, s.4 Bokanmeldelse Day Case Surgery, s.7: Moderne varicekirurgi, s.10 program Nordaf Vintermøte, s.12 Dødstallene leder fra Dagens Medisin, s.14 Kommersiell medisin, s.16 God samhandling forutsetter god kommunikasjon, s.17 Andre dagkirurgiske møter, s.19 Nordafs stipender, s.20 Vintermøtet, s.21 IAAS verdenskongress i Barcelona, s.22 Redaktørens hjørne, s.23 Norsk Interessefaggruppe For Sårheling (NIFS), s.24 Nordafs styre Side 1

2 Leder Nasjonalt: Vintermøtet 2015 Et nytt vintermøte nærmer sig. Programmet ser dere inne i bladet. Vintermøtet prøver som alltid å fange opp aktuelle viktige temaer i vår verden. Blant de aktuelle emner kan nevnes: Dagkirurgiaktiviteten i Norge under press.. Det er neppe noen hemmelighet blant dette blads lesere, at endringer i DRG taksten gjennomsnittlig en halvering fra 2010 nu har dokumentert negativ betydning for den dagkirurgiske aktiviteten i Norge. NORDAF har via alle relevante kanaler, fora og personer forsøkt å belyse det lite framsynte i bruk av negative økonomiske incentiver for at utvikle dagkirurgien i Norge. Problemstillingen tas atter opp på Vintermøtet, denne gang med synspunkter fra klinikken og de Regionale Helseforetak. Overbehandling i helsevesenet. I en tid - og kanskje ikke minst i en framtid - hvor kampen om helsevesenets ressurser skjerpes på bakgrunn av enorme utfordringer i forhold til bl.a. den demografiske utvikling med eldrebølge med videre, er diskusjonen om nivå for behandling og overbehandling stadig mer aktuell både nasjonalt og internasjonalt. Igjen i år er der avholdt internasjonal kongress i England om denne vanskelige problemstilling. Vi prøver på Vintermøtet å delta i denne diskusjon med innlegg fredag formiddag. Ultralyd i dagkir. Betydningen av nerveblokk via ultralyd for bruk av ressurser, kvalitet, god smertebehandling og pasientsikkerhet også i den dagkirurgiske praksis bliver stadig tydeligere. Utfordringene er en kombinasjon av teknisk kompetanse/utdannelse og velkomponerte behandlingslinjer = logistikk og timing. Mange har allerede vist, at det kan lade seg gjøre. På møtet vil der være ikke mindre enn to foredrag fra norske dagkir. avd. Personalets sikkerhet på jobb. Dette stadig mer aktuelle og utfordrende tema gjennomgås grundig i en sesjon fredag ettermiddag. Krisehåndtering i forbindelse med trusler og vold samt konflikthåndtering adresseres av svært erfaren foredragsholder. Ubehagelige og truende, til dels meget voldsomme hendelser på akuttmottak/skadesteder/opera sjons- og oppvåkningsavd. m.v. er ikke sjeldent forekommende og kan utsette helsepersonell for vanskelige, truende og utfordrende situasjoner. Internasjonalt samarbeide. Vi får besøk av IAAS sin president, der informerer om de aktuelle og kommende prosjekter i dette internasjonale forum, som har NORDAF sin klare interesse og engasjement. Han foreleser også om sikkerhet i forbindelse med dagkirurgi et av den engelske president Ian Jacksons Side 2

3 spesialer. Både nasjonalt og internasjonalt er dette fokus på pasientsikkerhet - spesielt i kombinasjonen med større krav til effektivitet og fokusert ressursbruk - høyaktuelt. På IAAS sine hjemmesider er der links til både de igangværende prosjekter, det elektroniske internasjonale dagkirurgiske tidsskrift og til innformasjon om den kommende verdenskongress i dagkirurgi i mai 2015 i Barcelona. Når ting går (nesten) galt. Igjen har denne svært vel mottatte sesjon eksempler på uønskede hendelser/ulykker fra vår kliniske hverdag. Først og fremst til læring og informasjon til forebyggelse av lignende tilfelle. En igjen svært aktuell problemstilling, der også omtales i artikkel lengre framme i dette blad. Arbeidet med å forebygge unngåelige ulykker og dødsfall i sykehus og helsetjeneste fokuseres heldigvis og tilgodesees med nye systemer og ressurser. Større effektivitet kan utmerket kombineres med objektivt og pasientopplevet økt kvalitet, men kun hvis behandlingskjedens samlede kvalitet og kompetanser er på plass! NORDAF sitt styre vil, med støtte fra medlemmer og det dagkirurgiske miljø målrettet fortsette sitt arbeid for dagkirurgien i Norge og internasjonalt. Foreningens fokus på effektive kirurgiske forløp også i short stay sammenheng ( Fra flere til få dages innleggelse ) samt i relasjon til sikkerhet og kvalitet i pasientbehandlingen vil medføre en forsiktig justering i det strategiske sikte. Vi er også på Facebook. I pakt med tidens ånd, er vi nu å finne på Facebook. I likhet med så mange andre nettverk kunne det kanskje være interessant og givende for brukerne at Facebook kunne blive til en levende diskusjonsforum for våre medlemmer og andre interesserte i vårt univers Besøk vår nettside. Jørgen Nordentoft Styreleder Sygehus Vendsyssel- Frederikshavn. Dette nummeret av Dagkirurgisk Forum er dessverre preget av at det ikke har kommet inn noe til redaktøren fra vår forenings medlemmer. Eller fra andre for den saks skyld. Et blad er akkurat så godt som tilsendt materiale lar det få lov til å bli. Jeg har stor forståelse for at foreningens medlemmer ikke prioriterer dette tidsskriftet for fagpublikasjoner. Men det er heller ikke meningen. Jeg har sagt det før, og gjentar gjerne: Det er mitt syn at et dagkirurgisk tidsskrift skal være kirurgi for anestesiarbeidere og anestesi for kirugiarbeidere. Hensikten må være å åpne fagfeltene for hverandre fordi dagkirurgi krever et helt annet samarbeid og en helt annen teamfølelse enn de tradisjonelle operasjonsstuene. Derfor her jeg tillatt meg som en påminnelse å gjenta en anmeldelse av boken Day Case Surgery. Den presiserer akkurat dette poenget, og jeg anbefaler den for alle. Red. Side 3

4 Bokanmeldelse (reprise) Kortfattet og utfyllende om dagkirurgi Ian Smith, Douglas McWhinnie, Ian Jackson, red. Day Case Surgery 414 s, tab, Oxford University Press, ISBN Boken kommer ut i serien Oxford Specialist Handbooks og er nettopp det, en håndbok. Den er redigert av noen av de mest erfarne dagkirurgiske kapasitetene i Storbritannia: Douglas McWhinnie som er karkirurg og generell kirurg, samt anestesiologene Ian Smith og Ian Jackson. Sistnevnte er også kommende president i IAAS, International Association of Ambulatory Surgery. Til sammen 37 fagkapasiteter fra hele Europa bidrar i de ulike kapitlene. Dagkirurgi er ikke en medisinsk men en logistisk spesialitet og vi vet også fra vår egen hverdag at de som har fått til en velfungerende dag-kirurgisk enhet er de som har skjønt at denne spesialiteten er mer enn vanlig avhengig av en samhandling mellom fagene anestesiologi og kirurgi, og mellom leger og sykepleiere. Dagkirurgi er teamwork og det europeiske målet er at 75 % av all elektiv kirurgi skal gjøres dagkirurgisk. Denne boken er den beste jeg hittil har lest, som virkelig nyttig faglig grunnlag for at dette målet skal nås. Boken er delt i 20 kapitler og tar først for seg historiske og organisatoriske utviklinger. Så følger en del om anestesiformer og anestesi for ulike pasientgrupper i dagkirurgien, en del om de ulike kirurgiske inngrepene og til slutt en del om sykepleie, pasientsikkerhet, forskning og undervisning. Kapitlene er utformet likt, med korte punktvise momenter som inneholder imponerende mye fagstoff på de 414 små sidene. Referanser, stikkordsregister og ordforklaringer er gode og nyttige. Formen er velegnet til å få rask oversikt over viktige momenter i de ulike fasene av dag-kirurgisk virksomhet, kortfattet og lettlest, likevel med tilstrekkelig tekst der dette er nødvendig. Innholdet er stort, og faglig svært oppdatert. Samtidig er det kirurgi for anestesiologer og anestesiologi for kirurger - noe jeg mener er akkurat det som behøves for å forstå og respektere hver-andres fagfelt. Behovet for å bruke dagkirurgien i forskning og undervisning er også utdypet og vektlagt, dette har lenge vært viktige tema i IAAS. Boken er et innholdsrikt, oppdatert og faglig godt oppslagsverk i håndbokformat og jeg kan bare anbefale den. Inge Glambek Kirurgisk avdeling Haraldsplass Diakonale sykehus Bergen Side 4

5 Smart Design, Smart Handling, Smart Repair Symbotex Composite Mesh Helsides annonse, Covidien HERNIA CARE MESH FIXATION BIOLOGICS DISSECTION Innovative Features for Surgical Performance Innovative mesh features for streamlined performance 1,2,7,8 Experience simplicity in hernia repair 1,2 Designed to offer patients optimal hernia repair performance 4,5,6,7 1. Demonstrated in a preclinical study sponsored by Covidien, carried out on pigs in May 2013 with 6 surgeons and aiming at validating the design of Symbotex composite mesh - Covidien internal report 0901CR252a (June 2013). 2. Based on the results of the Covidien sponsored preclinical study carried out on a porcine model to validate the design of Symbotex composite mesh - Covidien design validation report 0901CR249a (June 2013). 4. Assessed in a preclinical study sponsored by Covidien, initiated in May 2013, using a porcine model to evaluate local tissue effects and tissue integration of Symbotex Composite mesh vs Parietex Optimized composite mesh after laparoscopic ventral repair - Namsa report No draft version (draft, date TBC). 5. Assessed in a preclinical study sponsored by Covidien, initiated in April 2013, using a rat caecal abrasion model and evaluating local tissue effects, tissue integration and minimizing tissue attachment performance of Symbotex composite mesh vs Parietex Optimized composite mesh - Namsa report No (May 2013). 6. Evaluated in a preclinical study sponsored by Covidien, conducted in April 2013, and comparing local tissue effects and integration, collagen film degradation and tissue attachment performance of Symbotex composite mesh with Ventralight * ST mesh and Physiomesh * flexible composite mesh in a porcine model - Namsa report No (October 2013). 7. Comparison of the physical and mechanical properties of Symbotex composite mesh to those of Parietex optimized composite mesh through a bench study conducted by Covidien in July Covidien internal report TEX043 (July 2013). 8. D. Weyhe, W. Cobb, D. Lomanto et al, Comparative analysis of the performance of a series of meshes based on weight and pore size in a novel mini-pig hernia model - EHS COVIDIEN, COVIDIEN with logo and Covidien logo are U.S. and internationally registered trademarks of Covidien AG. Other brands are trademarks of a Covidien company Covidien. EU /2014 Side 5

6 Moderne varicebehandling. Hva er det? Hvor skal det gjøres? Hva lønner seg for hvem? Inge Glambek, seksjonsoverlege generell kirurgi, Haraldsplass Diakonale sykehus Denne artikkelen er ikke ment som en grundig innføring i ulike nye metoder som har kommet de siste årene. Det er mer ment som et helsepolitisk innspill. Bakgrunnen er at jeg har operert svært mange varicepasienter dagkirurgisk de siste 14 årene, og at jeg etter hvert ser at disse pasientene nok etter hvert bør få tilbud om andre behandlingsformer enn en tradisjonellle vi har tilbudt til nå. I tillegg skal de kanskje ikke være på de vanlige dagkirurgiske sentra lenger. Og det er ikke fordi behovet for behandling redusert tvert imot. Varicer og leggsår vil øke etter hvert som befolkningen blir eldre. Bakgrunn Varicebehandling er noe av det vanligste vi gjør i kirurgien. Det er en vanlig oppfatning at dette dreier seg mye om kosmetikk. Men det er jo ikke sant. Det er til enhver tid rundt pasienter med åpne leggsår i Norge. 75 % av disse skyldes venøs insuffisiens, 50 % skyldes overflatisk venøs insuffisiens alene. Overflatisk venøs insuffisiens kan opereres. Aker sykehus har beregnet at leggsår koster 2-2,5 % av hele det norske helsebudsjettet. Her snakker vi altså om betydelige plager og lidelse for den enkelte pasient og betydelige kostnader for samfunnet. Målet med behandlingen er å oppheve den venøse svikten. Svikt betyr her refluks, tilbakestrømming av veneblod p.g.a. svikt i venenes klaffesystem. Tradisjonelt har behandlingen vært operativ fjerning av den eller de venene som viser slik refluks, for eksempel stripping av v. saphena magna, reseksjon av v. saphena parva eller reseksjon av perforantvener. Dette regnes fortsatt som gullstandard som de nye metodene måles opp mot. Men nå er det altså kommet mange alternativer til de tradisjonelle operasjonene. Jeg skal først si litt om de ulike nye metodene, deretter referere en masteroppgave i helseøkonomi fra Universitetet i Oslo av Eivind Inderhaug, LIS i ortopedi på Haraldsplass diakonale sykehus. 1: Sklerosering og skumbehandling Dette er den eldste nye metoden. Og er to modaliteter der et lokalirriterende stoff, aetoxysclerol, sprøytes inn i årene enten direkte eller etter å ha blitt skummet opp som f. eks. på bildet over. Side 6

7 Stoffet setter i gang en betennelse som får venen til å okkluderes. Mange steder brukes dette både på de store og på helt små overflatiske vener, ofte som supplement til kirurgi. 2: Lim Lim er som navnet sier, en variant av sklerosering men nå med bruk av et biologisk fibrinbasert lim eller cyanoacrylat (vanligst) som sprøytes inn i venene under ultralydveiledning. Bedøvelse er ikke nødvendig, heller ikke kompresjon eller sykmelding. Hva er så ulempen? Det er åpenbart prisen. En dose koster rundt kroner, og denne behandlingen utløser ingen DRG- refusjon som kan balansere dette. Men en dose rekker til to magna + en parva på samme tid, noe som ellers ville tatt tre seanser og til sammen 6 ukers sykmelding ved tradisjonell kirurgi. Den samfunnsmessige gevinsten er lett å se. 3: Dampbehandling Damp på 100 grader Celsius okkluderer også venene når den føres intraluminalt. Ved denne behandlingen bedøves først vevet rundt venen som skal okkluderes (tumescensanestesi), så føres et kateter i venen opp til like nedenfor innløpet i den dype venen (f. eks. femoralis eller poplitea) som venen munner i. Så frigjøres damp mens kateteret trekkes langsomt tilbake. Her kreves altså bedøvelse, men det er ikke nødvendig med sykmelding. Fordelen med damp er at temperaturen er relativt lav sammenlignet med de to neste metodene, og at prisen også er lavere. 4: Radiofrekvensablasjon, RF Her brukes et endovenøst kateter omtrent som damp, men kateterets tupp sender ut radiofrekvensbølger i stedet for damp. Temperaturen blir da høyere, ca grader Celsius, og venedestruksjonen virker hurtigere. Det brukes tumescensanestesi som for damp, og også her slipper pasientene mer enn et par dagers sykmelding og har vanligvis lite smerter. I motsetning til hva vi trodde da metoden ble introdusert viser nyere arbeider at destruksjonen er varig, og at det ikke ser ut til å gi høyere residivfrekvens, kanskje tvert imot. Side 7

8 Radiofrekvens kan også brukes på perforanter. 5: Laserabasjon, EVL I prinsippet er dette helt likt RF, men laserbølger med bølgelengde fra 810 til 980 nm og Watt gir betydelig høyere temperatur, mellom 700 og 1300 grader Celsius. Igjen brukes Seldingerteknikk til innføring av det endovenøse kateteret, og igjen er tumescensanestesi den vanligste måten å applisere lokalbedøvelse. Laserstrålene avgis pulset eller kontinuerlig når kateteret trekkes tilbake. Både RF og EVL kan gi brannskader og varige smerter men dette anføres som sjeldent forekommende. Mikroflebektomier, MF Dette er uttrekking av overflatiske varicøse skjemmende vener gjennom små stikk med grov nål eller spiss kniv. Det gjøres på samme måte for alle de ovennevnte metodene og krever bare lokalbedøvelse. Ved sammenligning mellom økonomien i de nevnte metodene holdes MF utenfor siden det er likt for alle. Økonomiske betraktninger Eivind Inderhaug er LIS i ortopedi ved Haraldsplass Diakonale sykehus. Han har nylig levert sin masteroppgave i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo: Costs and outcomes of five surgical treatments for great saphenous varicose veins; High Ligation and Stripping, Laser Ablation, Radiofrequency Ablation, Steam Vein Sclerosis and Cyanoacrylate Glue For de spesielt interesserte ligger denne oppgaven tilgjengelig på nettet, jeg skal bare kort referere resultatene. De helseøkonomiske beregningsmodellene tar i bruk parametre som pris per prosedyre, kostnader per Quality Adjusted Life Years, QALY samt kostnader på samfunnsnivå og helseforetaksnivå. Inderhaug demonstrerer først og fremst en helseøkonomisk beregningsmodell som er av universell verdi. Når det gjelder det eksempelet han bruker, varicebehandling, er de viktigste konklusjonene som følger, litt forenklet: 1. EVL og damp er kostnadseffektive beregnet som kostnader per QALY. 2. På foretaksnivå er damp den mest kostnadseffektive behandlingsformen. 3. Høy ligatur og stripping er den dyreste behandlingsformen. Hans beregninger viser at nåværende gullstandard, det vi tilbyr de fleste pasientene, er ca. 4 ganger dyrere enn billigste like gode behandling (damp) målt i QALY. Side 8

9 Dette er jo tankevekkende, tatt i betraktning at det skal og bør behandles minst pasienter årlig dersom indikasjonen er påvist overflatisk venerefluks + symptomer. I et samfunnsperspektiv er det flere nyanser i dette. F. eks. vil en pasient som skal operere to magna pluss en parva kunne gjøre dette i en og samme seanse med lim, noe som gir en svær samfunnsøkonomisk gevinst i og med at det da spares 6 ukers sykmelding. Hvor skal dette gjøres og av hvem? Med de nye behandlingsformene kreves det ikke at de utføres på en operasjonsstue. Heller ikke kreves anestesipersonale, og ikke mer enn en sykepleier. Det må dekkes sterilt, men det trengs helt minimalt med utstyr selv om det skal suppleres med mikroflebektomier Evt. kan det gjøres overflatiske skleroseringer i tillegg til den endovenøse behandlingen i stedet for flebektomiene som kan avventes. Mange av de overflatiske venene vil jo gå tilbake når trykket i dem normaliseres. Etter mitt syn bør følgelig varicebehandlingen ut av de tradisjonelt bemannete dagkirurgiske stuene og inn i tilpassete stuer med lavere bemanning. Kanskje skal de fortsatt være i offentlige sykehus, i alle fall må vi snarest mulig over på en av de mest kostnadseffektive modalitetene. Og med mangel på operasjonsstuekapasitet i de offentlige sykehusene skulle forholdene ligge vel til rette for karkirurger som vil drive denne virksomheten privat. Det jeg er sikker på, er at utredningen bør være i regi av offentlige institusjoner så lenge finansieringen skal være offentlig. Og det bør den være. Varicebehandling gjort på rett indikasjon forebygger leggsår, og leggsår koster som kjent % av det totale helsebudsjettet i Norge. ÅREKNUTER MODERNE BEHANDLING Halvsides annonse MicroMed VI LEVERER: *LASER *STEAM/DAMP *MEDISINSK LIM VENASEAL For mer info kontakt oss på Epost: Telefon: Side 9

10 NORDAF - Vintermøte 2015 Fredag 16. og lørdag 17. januar Hotell Scandic Fornebu, Oslo. Fredag 16. januar : Registrering. Besøk våre utstillere. Kaffe og rundstykker : Offisiell åpning av utstilling (i utstillingslokalet) : Åpning v/leder, NORDAF: Jørgen. Nordentoft, : Spesialisthelsevesenet nå og i fremtiden: Dagkirurgi for lite, for mye eller akkurat passe? Introduksjon: Sett fra klinikken Avd. sjef Vigleik Jessen, St. Olav, Trondheim Hvordan passer dagkirurgi med regionens strategier? Ass. fagdirektør Henrik Sandbu, Helse Midt-Norge Praksis i samsvar med vitenskapen Professor Lars Engebregtsen, Oslo Universitetssykehus Medisinsk overbehandling og (uforklarlig?) variasjon Fagdirektør Hans Johan Breidablikk, Helse Førde Diskusjon Møteledere Vigleik Jessen og Inge Glambek : Lunch. Besøk våre utstillere : Internasjonal sesjon med president i IAAS, Ian Jackson UK - IAAS prosjekter og kongress Patient safety in day surgery Møteleder Jørgen Nordentoft : Aktuelt emne: Pasient empowerment og bariatrisk (fedme-) short stay surgery Overlege gastroirurgi Rune Sandbu, sykehuset Vestfold : Pause. Besøk våre utstillere : Den utfordrende dagkirurgiske pasienten: Vold og trusler i sykehuset, Ole Andre Bråten, Kristiansand politidistrikt Side 10

11 : Pause. Besøk våre utstillere : Ditt liv. Coach og inspirator Christer Olsson, Sverige : Generalforsamling NORDAF- med valg til styret : Aperitiff i resepsjonen : Festmiddag med underholdning, dans og nattmat Lørdag 17. januar : Når ting (nesten) går galt Hva kan vi lære? Møteleder Bjarte Askeland. 1: Postoperativ psykose. Int. sykepleier Gro Hofseth og overlege anestesi Bjørn Orhagen, AHUS 2: Mors etter kneartroskopi. Overlege ansetesi J. Nordentoft, Sygehuset Vendsyssel, DK 3: 4: : Pause. Besøk våre utstillere : Frie foredrag. Møteleder Mariann 1: Postoperativ telefonoppfølging av dagkirurgiske pasienter Int.sykepl. Mi Stjernberg OUS 2: Brukerundersøkelse ØNH Operasjonsseksjon 3H, fagutv.spl. Kari S. Østby Sykeh.Vestfold 3: : Pause. Besøk våre utstillere : Nye muligheter - trender i dagkirurgien. Innleder og møteleder: Professor Johan Ræder, OUS / Ullevål. 1: Premedisinering timing? Overlege anestesi John Otto Wille, AHUS 2: Alene hjemme etter dagkirurgi; er det farlig? Overlege anestesi Jørgen Nordentoft 3: Bruk av perifere blokader på SI Elverum. Seksj. Overlege anestesi Snezana Ristic 4: Grønne hender. Øyeblikkelig hjelp dagkirurgi, bedøvelse og logistikk. Anestesilege Kaj Johansen, St. Olavs hospital, Trondheim 13.00: Lunch for de som har bestilt og betalt for denne. Kom godt hjem ses neste år.. Side 11

12 Som forberedelse til vintermøtet i januar der flere viktige sider ved dagkirurgi skal drøftes, gjengir vi med tillatelse fra Dagens Medisin tre viktige innlegg fra DM i høst. Redaktør Marius Moe kommenterer skadetallene fra Nasjonal pasientsikkerhetskampanje, og Gisle Roksund, fastlege i Skien, filosoferer rundt bruk av private kommersielle helsetjenester. Fra Tromsø har vi klippet en artikkel om elektronisk kommunikasjon. Alle tre temaene er viktige, og artiklene er tankevekkende. Red. Dødstallene Hvor mange nordmenn dør som følge av skader ved norske sykehus? Og hvor mange dødsfall kunne ha vært unngått? Leder, Dagens Medisin 18/2014 Høsten 2011 la Nasjonal pasientsikkerhetskampanje «I trygge hender» frem tall som viste at 4500 per-soner, senere justert til 4700, døde som følge av skade som oppsto på sykehus året før. Dette utgjorde 0,6 prosent av alle pasienter. Dette sjokkerende antallet nordmenn døde som følge av alt fra uventede komplikasjoner, sykehusinfeksjoner, teknisk utstyr som svikter, feil bruk av legemidler og dårlig hygiene ved sykehus. Overlege og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret, Ellen Tveter Deilkås, fortalte til VG 6. oktober 2011 at «Trolig kunne halvparten av dødsfallene ha vært unngått med bedre rutiner, bedre hygiene, og høyere prioritering av pasientsikkerhet». TALLENE som Kunnskapssenteret presenterte, sjokkerte: Omfanget av feil, slurv og tabber var på et slikt nivå at man nesten ikke kunne tro tallene var sanne. Daværende helseminister Anne Grete Strøm- Erichsen (Ap) var blant dem: «Dette er alvorlig, og viser at selv små forbedringer vil gi enorme utslag i redusert lidelse og død», sa statsråden til VG. Rapporten ble tolket på samme vis av andre i norsk helsetjeneste: Hvert år dør over 2000 nordmenn som følge av tabber ved sykehusene. HANS FLAATTEN, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved intensivavdelingen på Haukeland, slo seg ikke til ro med tallene. Han mente de var oppblåste og feilaktige. Metoden bak Kunnskapssenterrapporten, Global Trigger Tool (GTT), er lite velegnet til å avdekke dødsfall forårsaket av feil eller uønskede hendelser, mente UiB-professoren. «Hvor mange pasienter «tar» vi livet av? spurte Flaatten og kolleger i et debattinnlegg her i avisen. Det var i januar Direktør Magne Nylenna og kolleger i Pasientsikkerhetskampanjen svarte Flaatten ved å drøfte GTT-metodens fordeler og ulemper, løfte opp dens usikkerhet og konkluderte med at «Vi håper ulike tolkninger av Side 12

13 resultatenes generaliserbarhet ikke tar oppmerksomhet bort fra det viktigste, nemlig at det er rom for betydelige forbedringer i pasientsikkerhetsarbeidet i Norge». DENNE typen argumentasjon har vært Kunnskapssenterets problem i denne saken: Man kan ikke først påstå at flere tusen nordmenn dør av skade på sykehus i løpet av ett år og at halvparten av dette er tabber og senere be det norske samfunnet om ikke å være så opptatt av tallene. Saken har vært belastende for Kunnskapssenteret. Man har etterlatt seg et oppryddingsarbeid etter at man presenterte tallene som man senere har innrømmet at ikke er korrekte. Det arbeidet har man, som Anders Baalsrud, seksjonsleder for pasientsikkerhet ved OUS, påpeker i dagens avis, fått store ressurser til å drive videre gjennom Pasientsikkerhetskampanj en. DET ER et stort behov for å arbeide videre med pasientsikkerhet i norsk helsetjeneste. Det fokuset er både viktig og nødvendig uavhengig av presisjonsnivået på pasientskadetallene fra Man kan alltids argumentere med at ett dødsfall er ett for mange. Men det er ikke en ubetydelig forskjell om tallet er 2000 eller, som professor Hans Flaatten nå antyder kanskje rundt 200. UiB-professoren og hans kolleger tok på seg oppvaskhanskene etter at norske helsemyndigheter og Kunnskapssenteret sjokkerte folket i Norsk helsetjeneste trenger flere som arbeider med studier rundt dødsfall på sykehus. Dette arbeidet trenger bred oppslutning. SYNERGY HD3 ENDOSKOPISK VIDEOSYSTEM Arthrex Synergy HD3 system En revolusjon innen endoskopisk visualisering 3 i 1 design LED lyskilde Halvsides annonse Ortomedic HD kamera 1080p Dokumentasjonsenhet, med et brukergrensesnitt som aldri har vært presentert tidligere Side 13

14 Legeliv: Kommersiell medisin Private aktører må ikke uten videre forskjønnes som «private helsetjenester». De er kommersielle aktører som bedriver kommersiell medisin. Gisle Roksund, spesialist i allmenn - og samfunnsmedisin og fastlege i Skien PRIVATE HELSETILBUD er viktige og nødvendige supplement til vår offentlige helsetjeneste. Jeg husker for mange år siden at røntgenavdelingen ved det lokale sykehuset i området der jeg jobbet, hadde ventetid på mange måneder for selv de enkleste røntgenundersøkelsene. Pasienter og fastleger fortvilte. Sykehuset gjorde som de ville i en monopolsituasjon. Avdelingen var den eneste aktuelle aktøren. Så ble det etablert et privat røntgeninstitutt i fjorden med en langt kortere ventetid. Og vips: så snudde sykehusets røntgenavdeling seg rundt og tilbød vanlige tomrøntgenundersøkelser som drop-in. Konkurranse ga bedre tilbud. Uten tvil. «TRYGGHET». En rekke private aktører gir strålende tilbud til befolkningen, og har en stolt historie, både laboratorier, sykehus og andre ulike behandlere. Ideelle organisasjoner har ofte gått foran og vist vei til tilbud som det offentlige senere har tatt ansvar for, ofte ut ifra et genuint ønske om bedret folkehelse. Men de senere årene har det skjedd noe nytt i den private sektoren og blant de såkalte tilbydere av helsetjenester. Et eksempel er en serie med helsides annonser i riksavisene sist vår. Det var et bilde av en frisk, ung mann på cirka 30 år. Underteksten lød: «Jeg er sunn og frisk så vidt jeg vet. Og videre: Ta en årlig sjekk av helsa! Ikke bare for din egen skyld, men like mye for de du er glad i». Snakk om å spre trygghet! HELSEPAKKER. På nettsidene til en annen privat aktør er det tydelig annonsert at de tilbyr ulike «pakker» for forebyggende helsekontroller: «En forebyggende helsekontroll kan avdekke sykdom i tidlig fase og forhindre videre utvikling. Vi tilbyr tre ulike pakker: Helsekontroll BASIS, Helsekontroll UTVIDET grundig hjertesjekk, Helsekontroll EKSKLU- SIV skreddersydd totalsjekk av din helse. Vi følger deg hele veien til en bedre helse». Ikke et ord er nevnt om mulige falske positive funn og overdiagnostikk som kan føre til unødvendige bekymringer, unødvendige utredninger eller unødvendige og kanskje farlige og skadelige behandlinger. Private apotekkjeder tilbyr villscreening av ulike typer undersøkelser som kolesterol, sukker, blodtrykk og tarmundersøkelser. Dette er tilbud som ikke bedrer folkehelsa, kun den økonomiske bunnlinjen for eierne. Det er kanskje det viktigste for kjeder, der mersalg er et imperativ. Generelle helsekontroller av friske personer har ikke vist effekt på harde endepunkt. Senest i BMJ juni 2014 er det beskrevet en metaanalyse, hvor man verken fant effekt av generelle helsekontroller Side 14

15 på total dødelighet, død av hjerte- og karsykdommer eller kreftsykdommer. VARIGHETEN? Falsk trygghet er lett å selge. Men en metaanalyse som ble publisert i Evidence- Based Medicine i år, viste at normale prøveresultater ikke gir den trygghet vi liker å tro. Undersøkelsen fant ingen effekt av normale prøveresultater på pasientenes bekymringer om sykdom, angst eller symptomers varighet. Det er som en av mine pasienter uttrykte det da han nærmest hadde fått tryglet seg til en MRundersøkelse på tvilsom indikasjon: «Men Roksund, hvor lenge varer en MR?» Tja, det er ikke godt å si. Et år? Et halvt år? En måned? I et slikt perspektiv kan det neste bli oppfordringer til halvårlige helsekontroller. Eller månedlige? Enn si kontinuerlige med nye helse-apper? KOMMERSIELL MEDISIN. Den andre internasjonale konferansen om Preventing Overdiagnosis ble arrangert i Oxford medio september i år, med over 400 kolleger og andre deltakere. En slik konferanse etterlater mange inntrykk. Den sterkeste opplevelsen jeg sitter igjen med, er omfanget og kreftene som ligger til grunn for den utviklingen man ser. Det blir stadig klarere for meg at markedskreftene aldri kan demme opp eller snu denne utviklingen. Tvert imot. Mange private aktører søker bevisst å øke sine markedsandeler, og de annonserer aktivt etter kjøpere av tjenestene. Disse aktørene må beskrives med sitt rette navn og ikke uten videre forskjønnes som «private helsetjenester». De er kommersielle aktører og bedriver kommersiell medisin. Intet mindre. BJØRNETJENESTER? Vi må nå virkelig legge oss i selene for å unngå en videreutvikling av det den gamle professor og min store helt Per Sundby, sa allerede for mange år siden: Vi må ikke bli senter for helse- og bjørnetjenester. Skjønt vi er vel der allerede? Vil du bli medlem av Nordaf? Send en e-post til Kristin Solstad. Hun driver Kristin Solstad Conference & Incentiv (KSCI), og kan nås på adresse Medlemskap koster kr 200 årlig, og du får minst dette beløpet igjen som reduksjon i pris på vintermøtet. Sånn sett er det faktisk selvfinansierende og vel så det. I tillegg får du Nyhetsbrevet (som du leser nå) to ganger årlig. Oppsøk også vår nettside: Side 15

16 God samhandling forutsetter god kommunikasjon Pasientene skal oppleve bedre koordinerte tjenester, færre misforståelser og en strømlinjeformet behandlingskjede, skriver Tor Ingebrigtsen, Gerd Ersdal og Eva T. Olsen etter at UNN har fått et elektronisk kommunikasjonsverktøy. Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør UNN HF Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, prosjektleder FUNNKe Eva T. Olsen, kommunaldirektør, Helse og omsorg i Tromsø kommune I Nord-Norge har vi jobbet lenge for å muliggjøre sikker kommunikasjon mellom ulike aktører og nivåer i helsetjenesten. Nå har vi fått et elektronisk verktøy som støtter opp om samhandlingen. MANGE PASIENTER og pårørende er uvitende om hvordan samhandlingen fungerer mellom ulike aktører i helsevesenet. Når kommunikasjonen ikke fungerer, er det ofte til stor irritasjon, belastning og noen ganger skade for den det gjelder: Viktig informasjon mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset når noen ganger ikke frem til riktig adressat. Mye kommunikasjon har gått via telefon, faks og skriftlige beskjeder som har fulgt pasientene. Med digital kommunikasjon blir informasjonen alltid skriftlig og den utveksles raskere enn før. Dette styrker både kvalitet og effektivitet i samhandlingen. UTBREDELSE. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har tatt i bruk elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger ved alle somatiske og psykiatriske sengeposter ved sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik. 46 kommuner i Troms/Ofoten, Finnmark og Nordland kommuniserer med UNN. I løpet av 2014 vil nesten alle 19 kommunene i Finnmark være koblet til Finnmarksykehuset og alle 39 kommuner i Nordland vil være koblet til Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. Alle fastleger og mange private spesialister i region nord kommuniserer med UNN og de andre helseforetakene i region nord, gjennom elektroniske henvisninger, epikriser (utskrivingsinformasjon) samt laboratorie- og røntgensvar. E-resept er tatt i bruk av fastleger og spesialister. Alle kommuner som tar i bruk meldingsutveksling, samhandler også med Nav. Ved årsskiftet vil fastlege, spesialist, farmasøyt og pleie- og omsorgstjenesten i region nord være fulldigitalisert. Satsingen gir tryggere og bedre samhandling rundt pasientene. For helsestasjoner og fysioterapeuter er meldingsutveksling tilknyttet deres pasientjournal enda ikke ferdig utviklet. Dette arbeidet foregår på nasjonalt nivå. Helsesøstrene i kommunene vil svært gjerne ha elektroniske meldinger om fødsler. UNN håper dette skal la seg gjøre innen kort tid. Side 16

17 FAGLIG STØTTE. I region nord har prosjekt FUNNKe ( ) ivaretatt utbredelse av elektronisk meldingsutveksling under paraplyen til KomUt. En samlet innføring av løsningen i nord har gitt muligheter for kommuner og helseforetak til å støtte hverandre faglig. Meldingsutvekslingen får større volum i sykehusene, det er lettere å bli gode brukere og det er lettere å kvalitetssikre systemet. Samlet innføring gir også kommunene økonomisk gevinst overfor leverandørene. For spesialisthelsetjenesten og helseforetakene er det en stor effektiviseringsgevinst når alle kommunene kan nås elektronisk. SIKKERHET OG OPPLÆRING. Hvorfor er det så viktig at hele helsetjenesten tar i bruk elektronisk meldingsutveksling? En fungerende elektronisk meldingsutveksling mellom pleie- og omsorgstjenesten, fastleger og helseforetak løser mange av de problemer som flere kommuner og helseforetak fortsatt møter når de legger til rette for å ivareta forpliktelser om god pasientbehandling. Dersom flytting av oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten skal skje kvalitetssikret, er det nødvendig at elektronisk utveksling av helseopplysninger blir tatt i bruk i full skala og at bruken av tjenesten overvåkes. Det betyr at den interne opplæring i bruk og drift av verktøyet, både i kommuner og i helseforetak, må få plass i den daglige driften. I den elektroniske meldingsutvekslingen er det også etablert en funksjon for dialog, der spørsmål og svar utveksles umiddelbart mellom sykehus og pleie- og omsorgstjenesten. Både de standardiserte meldingene og dialogmeldingene lagres direkte i pasientjournalen både i kommunen og på sykehuset. SAMHANDLINGSPRIS Prosjekt FUNNKe bidrar til at kommuner og helseforetak i hele region nord tar i bruk og sikrer meldingsutvekslingen i helsetjenesten. Prosjektet ble i 2013 hedret med Samhandlingsprisen fra overordnet samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og kommunene. I bedømmelsen fremheves prosjektets fokus på nettverkssamarbeid mellom mange og desentraliserte fagmiljø, og nødvendigheten av å styrke lokal fag- og prosjektkompetanse. Det systematiske implementeringsarbeidet med fokus på mennesker, organisasjoner og teknologi har ført til storskalarealisering av elektronisk meldingsutveksling mellom aktørene. FÆRRE MISFORSTÅELSER. Helsepersonell som har tatt i bruk tjenesten, uttaler at dette er et flott verktøy. De vil aldri tilbake til telefon og faks. Målsettingen er at pasientene skal oppleve bedre koordinerte tjenester, færre misforståelser og en strømlinjeformet behandlingskjede. I Nord-Norge har vi jobbet lenge for å muliggjøre sikker kommunikasjon mellom ulike aktører og nivåer i helsetjenesten. Nå har vi fått et elektronisk verktøy som støtter opp om samhandlingen. Det er sikrere for pasienten og gir muligheter for raskere og mer effektiv informasjonsutveksling i helsetjenesten. Side 17

18 Andre dagkirurgiske møter og seminarer: Danmark: Dansk selskab for dagkirurgi, DSDK) har sitt årlige møte på Hindskavl slott utenfor Middelfart 24. og 25.. april Dette er et møte ganske likt Nordaf vintermøte i form og innhold, og anbefales sterkt. Foreløbige priser for med-lemmer af DSDK: Fredag dag: 675kr Lørdag dag: 350kr Middag fredag aften: 300kr Overnatning i enkeltværelse Følg med på Sverige: Sveriges dagkirurgiforening, Nätverket för Dagkirurgi, planlegger ikke å ha noe årsmøte i år, men oppfordrer heller sine medlemmer å reise på IAAS verdenskongress i Barcelona i mai. Følg med på Side 18

19 Stipender v/ Dorte Solnør Christiansen Nordafstipend To ganger i året deler Nordaf ut 3 reisestipend à kr Søknadsfrist er 20/5 og 20/12. En kortfattet søknad sendes styret i Nordaf v/ styreleder Jørgen Nordentoft. Disse stipend er ment å være et bidrag til en studietur, et aktuelt dagkirurgisk møte i inn- eller utland, eller andre kreative formål, som kan bidra til økt kunnskap om dagkirurgi. Betingelsen for å motta stipend er at det sendes en liten rapport til Nyhetsbrevet / Dagkirurgisk Forum etterpå og at søkeren er medlem i Nordaf. Rapporten sendes til styreleder. Alle stipender er personlige og kan ikke gis bort til andre. Side 19

20 Vintermøtet 2015 nærmer seg! Som programmet på side viser, blir årets vintermøte på Scandic Hotell Fornebu 16. og 17. januar spennende og innholdsrikt. Bildet over er tatt fra plenumssalen under årets møte, og viser tallrike og engasjerte deltakere. Faktisk ble det deltakerrekord i år, med mer enn 300 påmeldte. Vintermøtet er et viktig møtested for alle som driver med dagkirurgi i Norge, og gir både et faglig og et sosialt påfyll vi alle kan trenge. Vi ønsker selvsagt så mange som mulig velkommen til Fornebu, meld dere gjerne også som medlemmer i Nordaf. Kontingenten er bare 200 kr, og det tjener du inn med en gang som reduksjon i prisen på vintermøtet. Begge deler gjøres på nett hos Kristin Solstad, adressen er Mer informasjon finnes også på våre nettsider Side 20

21 IAAS verdenskongress i Barcelona mai Norge har lang tradisjon for å være godt representert på disse kongressene. Sist den ble avholdt i Spania, i Sevilla i 2005, hadde vi 139 deltakere bare slått av vertslandet. Denne prestasjonen har vi siden gjentatt hver gang i Amsterdam 2007, Brisbane, Australia 2009, København 2011 og sist i Budapest Ingen grunn til å endre på dette. Meld dere på, søk gjerne et av Nordaf sine stipender (s. 19). Påmelding skjer på nettet på adressen Side 21

22 Redaktørens hjørne I går fikk jeg en telefon fra en fortvilet professor i hematologi ved vår nabo Haukeland Universitets sykehus. Han hadde en pasient på sin avdeling under utredning for mulig lymfom. Hun hadde en 3 cm stor lymfeknute nedenfor lyskebåndet, som han ønsket tatt ut for diagnostikk. Dette hadde han nå brukt en formiddag på, med følgende resultat: Endokrinkirurgene tok bare lymfeknuter i axillen, gastrokirurgene tok ikke lymfeknuter under lyske båndet, ØNH - legene tok - bare knuter på halsen og plastikkirurgene var slut tet med lymfeknutebiopsier i det store og - hele. Så han ringte til meg med spørsmål om vi kunne hjelpe ham på - Haraldsplass. Det kunne vi selvsagt. Hos oss har vi fortsatt en seksjon for generell kirurgi der jeg er seksjonsoverlege, og der gjør vi generell kirurgi etter min personlige definisjon: Det de andre superspesialistene ikke vil, kan, eller har kapasitet til å gjøre. Det er jo litt pinlig for landets nest største sykehus at hematologene ikke kan få gjort en lymfeknutebiopsi, men for meg er det først og fremst et varsel om det som kommer når nå den generelle kirurgien forsvinner. Høringsrunden om den nye organiseringen av spesialistutdanningen er nettopp avsluttet, og en av anbefalingene fra Helsedirektoratet er altså at spesialiteten generell kirurgi skal forsvinne og faget ivaretas av gastrokirurgene. Det som tradisjonelt har vært generell kirurgi de senere årene er inngrep som lyske- og navlebrokk, varicer, sinus pilonidalis, hudtumores og lipomer, hidrosadenitter, hydrocele og fimose. Blant annet. Alle disse inngrepene kan plasseres ut i grenspesialiteter, henholdsvis gastrokirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi og urologi. Men det er min erfaring at disse seksjonene på større sykehus ikke har en sjanse til å ta hånd om disse store pasientgruppene. Gastrokirurgene har nok med kreftpasienter, plastikkirurgene er det altfor få av og i tillegg til cancer drukner urologene bokstavelig talt i retinert urin. Og innen ortopedien vil alle bare drive med spesialisert artroskopi, proteser eller traumatologi. Her er det f. eks. fotkirurgien som får lide. Så hvem skal ta seg av de store pasientgruppene med store plager og med behov for enkle, mindre heroiske inngrep? Høringsbrevet og forslaget fra Helsedirektoratet preges av behovet for å sikre forvarlig pasienthåndtering i akuttmottak både for indremedisin og kirurgi. Det er vel og bra, men vi må altså ikke glemme den vanlige kirurgien. Den er den hyppigste, og pasientene plages selv om sykdommene ikke er dødelige. Innslag til Dagkirurgisk Forum motas med takk. Disse hvis de er av en viss størrelse belønnes med tusen skattefrie kroner. Side 22

23 Litt NIFS reklame for en viktig søsterforening. Inge Glambek, Haraldsplass Diakonale sykehus På denne nest siste siden av høstnummeret vårt, tar jeg meg en liten redaksjonell frihet. Jeg har tidligere vært styremedlem og i noen år leder av Norsk Interessefaggruppe For Sårheling. Foruten å ha Norges kuleste akronym, har foreningen mange likhetspunkter md Nordaf. Foreningen har nesten 700 medlemmer, litt flere enn oss altså. Medlemmene er en blanding av plastikkkirurger, karkirurger, ortopeder, sårsykepleiere og sykepleiere i PLOMS eller andre stillinger der det kreves kompetanse i sårbehandling. Som Nordaf holdes det et årlig seminar med deltakelse som ligger nær vår egen, ca 350 deltakere og rundt 25 utstillere. Dette årsseminaret har vanligvis et tema, og i år er temaet Kreftsår og vanskelige sår. Hjelpemidler i sårbehandling. Møtet holdes i år på Quality Hotel Expo, Fornebu 5. og 6. februar. Påmelding skjer som for Nordaf, hos Kristin Solstad, 20 november var det den internasjonale trykksårdagen. Trykksår er kanskje ikke det mest nærliggende problemet i dagkirurgi, men internasjonalt regner man med at opp mot 25 % av alle pasienter innlagt i somatiske sykehus har trykksår i et eller annet stadium. Diabetiske sår er en annen stor sårgruppe. 8 % av den voksne befolkningen i Norge har Diabetes, 25 % av disse vet ikke om det. Ca 10 % av diabetikerne vil utvikle kroniske sår. Og når vi vet at prevalensen av diabetes vil dobles de neste 20 årene, ser vi jo hvor viktig det vil være å kjenne denne sårgruppen. Venøse sår var mitt innpass i NIFS fordi variceoperasjoner forebygger venøse sår, og som sagt annet sted i dette bladet har ca personer i Norge leggsår p.g.a. overflatisk venøs insuffisiens som altså kan opereres. I år er altså vanskelige sår i fokus sammen med ulike hjelpemidler. Vi er under et stort press fra industrien når det gjelder bandasjemateriell. I 2008 var utgiftene til leggsår i England 450 mill. pund, hvorav 150 mill. gikk til bandasjemateriell. Hvis dere ikke vil eller kan prioritere å delta på årets spennende seminar, kan dere uansett finne mye veldig god informasjon om ulike sårtyper og deres behandling på NIFS hjemmeside Side 23

24 Nordafs styre: Styreleder: Jørgen Nordentoft, Overlæge Hvidovre Hospital, København. Mobil: Tel Kasserer: Eli Lundemo Øi eren, Spesialspl., Dagkirurgisk avd., Sykehuset Innlandet, HF. Elverum. Mobil Mail: Inge Glambek (Redaktør) Seksjonsoverlege Kir.avd. Haraldsplass Diakonale sykehus, 5009 Bergen. Tlf , mobil: Mail: Nina Myhre Spesialsykepleier, Sykehuset Vestfold, Tønsberg. Mail: Bjarte Askeland Seksjonsoverlege anestesi, Haukeland sykehus. Mail: Berit Karin Helland, Avdelingssjef Dagkirurgisk senter, Akershus universitetssykehus. Tlf kontor: , mobil Tlf Mail: Mariann Aaland, Avdelingssjef Dagkirurgisk senter, Akershus universitetssykehus HF, tlf , mobil n , Mail: Vigleik Jessen, Overlege ortopedisk avdeling, St. Olavs hospital. Mob: Mail: Husk vintermøtet på Scandic Hotell Fornebu 16. og 17. januar. Påmelding hos Side 24

Overflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår?

Overflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår? Overflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Åreknutene er bare toppen av isfjellet Historie

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Varicekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Varicekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Varicekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Åreknutene er bare toppen av isfjellet Historie og bakgrunn Aulus Cornelius

Detaljer

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI - Samhandling med fastlegen Jørgen Nordentoft Martina Hansens Hospital NORDAF vintermøte 14. januar 2011 DISPOSISJON Bakgrunn Definisjon BHL-konseptet Suksess-kriterier

Detaljer

Mor Nordlandssykehuset HF201T

Mor Nordlandssykehuset HF201T Mor Nordlandssykehuset HF201T 21 22. november 2013 Pasientsikkerhetsarbeid i Helse Nord - hva gjør vi, og hva kan vi lære av hverandre? Velkommen Velkommen til kunnskapsdeling om praktisk pasientsikkerhet

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF De viktige trendene Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge UNN Verdens nordligste universitetssykehus 450 senger - somatikk 125 senger - psykiatri 72 tekniske senger 80 senger i eget

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen. 3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 1 Agenda Nye dokumenter og endring i dokumenter siden samling 2 Ekspertgruppen

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

KONFERANSE. NSHs Høringskonferanse om WISLØFF-UTVALGETS INNSTILLING (NOU) Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten

KONFERANSE. NSHs Høringskonferanse om WISLØFF-UTVALGETS INNSTILLING (NOU) Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten KONFERANSE NSHs Høringskonferanse om WISLØFF-UTVALGETS INNSTILLING (NOU) Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten Mandag 14. februar 2005 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Din tverrfaglige møteplass!

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Variasjon i forbruk av dagkirurgiske inngrep i Norge

Variasjon i forbruk av dagkirurgiske inngrep i Norge Variasjon i forbruk av dagkirurgiske inngrep i Norge www.helseatlas.no Dagkirurgisk forum, NORDAF Vintermøte 2015, 16/1-2015. Frank Olsen, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) / Helse

Detaljer

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen Norsk Urologisk Forening ønsker velkommen til Vårmøtet 2012 Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen I 2012 fyller Norsk Urologisk Forening 50 år. Vårmøtekomiteen ønsker derfor å ønske velkommen

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer:

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: Jon Egge (leder) Edmund Søvik (nestleder) Tone Meyer (kasserer) Knut Haakon

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid?

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Frequency Valid Valid Ja

Detaljer

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord 2011-13 www.telemed.no/funnke Hilde Gaard, prosjektleder, 27. september 2011 Hovedmål FUNNKe 2011-2013

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Handlingsplan 2013. Årsrapport

Handlingsplan 2013. Årsrapport Handlingsplan 2013. Årsrapport Samarbeidsavtalene: Tjenesteavtale for ansettelse av turnusleger Delavtale C) om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale

Detaljer

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Alternativ forside 1A Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Inspirasjon til boken er hentet fra det danske pasientsikkerhetsprogrammet, og vi takker Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden for

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin.e-helse Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin, e-helse. Velferdsteknologi Selvhjelpsverktøy Bruk av informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) i helsetjenesten

Detaljer

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet?

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Trude Fagerli Deloitte AS. Oslo, 8. mars 2012 NEI, men - 1-2011 Deloitte AS Store avvik mellom institusjoner kan gi en indikasjon på at man bør se nærmere på årsak

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll

Detaljer

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG Agenda Kort historikk Utvikling i perioden 1999-2009 Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2 Kort historikk om aktivitetsbasert

Detaljer

Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv

Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv 09.00 Registrering og kaffe 10:00 Velkommen 10.00: Radiologi i et samhandlingsperspektiv Samhandlingsreformen kan medføre at en

Detaljer

Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Fra: Helse Nord RHF

Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Fra: Helse Nord RHF NOTAT Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Fra: Helse Nord RHF Variasjon i helsetjenesteforbruk orientering om Helseatlas.no, et pilotprosjekt fra Helse Nord RHF

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer