KUNSTPLAN BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNSTPLAN BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN"

Transkript

1 KUNSTPLAN BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN Trondheim desember 2013

2 Innhold Byutviklingsprosjektet Brattøra... 2 Helhetsplanen... 2 Tanken bak utformingen i helhetsplanen... 4 Visjonen for området... 4 Kunst... 4 Den kunstfaglige arbeidsprosessen i forkant... 5 Kunstneriske konsulenter utvalg Forprosjekt... 5 Workshops... 5 Workshop I Kunstakademiet i Trondheim... 6 Workshop II Kunst på Brattørkaia/Trondheim S... 6 Workshop III Kunstens rolle i Byutviklingsprosjektet Brattøra... 6 Konklusjon aktuelle steder for kunst... 6 De foreslåtte stedene er:... 7 Kunst på Stasjonsplassen... 7 Kunst på Brattørkaia, St.Olavs pir og moloen... 8 Kunstkomiteen består av følgende personer:... 8 Generelt om kunsten i dette området... 9 Plasseringspunkter for kunst på Brattøra Brattørkaia inkl. hurtigbåtterminal og gjestehavn (Det aktuelle området for prekvalifisering) Moloen Hus på St.Olavs pir Kunst på/under vann Fremdriftsplan for kunst Vedlegg

3 Byutviklingsprosjektet Brattøra Utbyggingen av bydelen Brattøra med etableringen av Nordre avlastningsvei og Tverrforbindelsen er et av de betydeligste byutviklingsprosjektene i Trondheim i de seinere årene. En av hovedintensjonene er at Brattøra skal bli en mer integrert del av sentrum, slik at byen skal strekke seg helt ut til fjorden. Det er også et mål å vitalisere byens havnefront og gjøre området mer tilgjengelig og attraktivt å ferdes i. Området vil i fremtiden være et av Trondheims viktigste byrom. Brattøra er regionens største knutepunkt for kollektivtrafikk og byens hovedankomst for de som kommer med båt, (Hurtigruta, cruise, hurtigbåter) tog og buss. Gjennom ferdigstillelsen av den nye gang- og sykkelforbindelsen «Sjøgangen» fra Trondheim Sentralstasjon over godsterminalen til Brattørkaia ble Midtbyen endelig knyttet sammen med fjordsiden. Området inneholder arenaer for kultur og opplevelse med Pirbadet som har ca besøkere hvert år og "Rockheim", det nasjonale museet for pop og rock. Det er etablert to nye hoteller i området, et på Brattørkaia og et i forlengelsen av Trondheim Sentralstasjon. En ny hurtigbåtterminal og gjestehavn skal etableres i havnebassenget ved Brattørkaia. Det vil være rundt 6000 arbeidsplasser i området når det er ferdig utbygget. En sentral utfordring mht utviklingen av området er knyttet til det faktum at bydelen p.t. hovedsaklig er regulert til kontor, hotell og terminalvirksomhet. Det innebærer en risiko for en bydel som er "død" utenfor arbeidstid. I tillegg er noen av byrommene relativt store. For eksempel er deler av Brattørkaia 25 meter bredt med fortau, kai og adkomstvei. Her vil det være vesentlig at man klarer å få inn elementer som forholder seg til den menneskelige skalaen, slik at rommene appellerer til mennesker og inviterer til ferdsel og opphold. Det arbeides i et lenger perspektiv med å finne ny lokalisering for godsterminalen men det er fremdeles uklart når det vil foreligge en ny lokalisering. Når det er avklart kan det åpnes muligheter for å bygge boliger i området som vil bidra til å skape en mer sammensatt og aktivt bydel på Brattøra. Helhetsplanen I kommuneplan for Trondheim er en av målsettingene at byen skal ha et levende bysentrum som er attraktivt med mange ulike kulturuttrykk. Målet er at Brattøra, ved hjelp av tverrforbindelsen, skal bli en integrert del av sentrum. 2

4 Samtidig vil området representere en egen identitet og bli et moderne tilskudd til Midtbyens historiske preg. Dette er bakgrunnen for at de viktigste aktørene i området (Trondheim Havn, Brattørkaia AS, Rom Eiendom AS, Realinvest AS og Jernbaneverket og Trondheim kommune) i 2010 inngikk et samarbeid om å lage en helhetlig plan med sikte på en kvalitetsfylt opparbeidelse av offentlige byrom, kaier og gater som inngår i planområdet. Denne planen skal være førende for videre detaljplanlegging av alle offentlige uterom i området, og Trondheim kommune vil bruke denne som grunnlag for senere teknisk godkjenning av opparbeidelsesplaner for utearealene. Planen viser en helhetlig design og en programmering av uterommenes funksjon. For at målet om en levende, innovativ og vellykket byutvikling skal oppnås, må også videre detaljplanlegging av samtlige gjenstående byggeprosjekter legge samme ambisjon til grunn. Det er særlig viktig at funksjonene, spesielt i gateplan, bidrar til å styrke samspillet med uterommene slik at det bidrar til å skape liv mellom husene. PLANENS FORMÅL I kommuneplan for Trondheim er en av hovedambisjonene at byen innen 2020 skal være etablert som en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. De viktigste drivkreftene for utvikling av kunnskapssamfunnet er ny kunnskap, innovasjonsevne og kreativitet. I tillegg har den fysiske utformingen av bydelene stor betydning for utviklingen. I den nasjonale og internasjonale konkurransen om de beste hodene vil spennende, varierte og velfungerende bymiljøer også være viktige faktorer for suksess. Dette må gjenspeiles i den fysiske utviklingen av byen generelt og i nye sentrumsnære bydeler som Brattøra spesielt. Brattøra er blant de betydeligste byutviklingsprosjektene i Trondheim i de kommende årene og vil slik sett ha betydning for i hvilken grad man lykkes i utvikling av kunnskapsbyen. Bydelen vil, når den står ferdig, være regionens viktigste knutepunkt for kollektivtrafikk samtidig som den vil huse et betydelig antall kunnskapsarbeidsplasser, hotell og opplevelsesnæring. Derfor er det så viktig at kunnskap, innovasjonsevne og kreativitet preger utformingen av de fysiske omgivelsene på Brattøra. Dette er en utvikling som allerede har startet gjennom flere av de arkitektoniske løsningene som er valgt i området, for eksempel Rockheim med forplass og Kongresshotellet. Tverrforbindelsen er et annet og tilsvarende grep som styrker og beriker området formmessig og funksjonelt. 3

5 TANKEN BAK UTFORMINGEN I HELHETSPLANEN Innhold og uttrykk i de nye byrommene i Brattørkaia-området spenner mellom det urbane og det naturpregete. Inne mot byen er byrommene mer raffinerte, bearbeidet og styrt. Det er tettere mellom mennesker, møblering og aktiviteter. Mot fjorden er designet råere og enklere, og mer åpent i utformingen. Det er inn mot byen en kan finne steder med le og ly for naturkreftene, mens en står helt ubeskyttet på kanten av naturen ute på moloen. Moloen fastholdes som et flatt landskap for ikke å forstyrre opplevelsen av horisonten og utsikten fra Brattørkaia. I de bynære byrommene gjør trær, terreng, lysmaster og byromsinventar byrommene mindre og mer intime. Slik opprettes det her en menneskelig skala, mens en får lov å oppleve det store rommet ute på moloen. VISJONEN FOR OMRÅDET "Brattøra - Møteplassen som sikrer gode og unike opplevelser" Denne visjonen ble utarbeidet av aktørene i området i forbindelse med oppstart av arbeidet med helhetsplanen for området. Brattørkaia og Trondheim sentralstasjon skal utvikles til et byområde med en tydelig identitet som bygger på det stedsspesifikke ved området: vannet som levende element, det moderne bymiljø som møter fjorden, det varierte og særpregede lyset i Trondheim, "Trondheimsklima" med fire årstider på en dag og havnemiljøet i ytre basseng. Området skal fremstå variert og gi mulighet for ulike typer opplevelser knyttet til kultur, rekreasjon og møtet med fjorden. Området vil også være en møteplass. Først og fremst i form av møte mellom mennesker i alle aldre men også i mellom by og fjord, møtet med regionen som reisende samt gjennom utvikling av nye møteplasser, for eksempel markedsplass. Kunst Kunst har til alle tider vært en viktig faktor i utviklingen av byrom, både for å skape undring, tilføre estetisk verdi, men også for å synliggjøre byrommets status og bygge identitet. Kunst er essensielt når man vil skape miljøer med særpreg og identitet slik målsettingen er på Brattøra. Nidarosdomen og nærmiljøet rundt har vært Trondheims fremste og mest identitetsskapende kjennetegn og har som sådan blitt brukt bevisst for å synliggjøre byen både nasjonalt og internasjonalt. Aktørene bak helhetsplanen har hatt ambisjoner om at uterommene på Brattøra skal synliggjøre hvem vi er i dag og skape stolthet og tilhørighet til bydelen og 4

6 byen. Gjennom etableringen av Trondheims nye bydel har kommunen sammen med aktørene på Brattørkaia mulighet og rom til å tenke visjonære og nye stedsspesifikke kunstprosjekter som midtbyen til nå har manglet. Kunsten kan fremme og forsterke kvaliteter og egenskaper som bygger på de karakteristiske kjennetegnene i området. DEN KUNSTFAGLIGE ARBEIDSPROSESSEN I FORKANT Kommunen har i dette prosjektet sett behov for å bruke tid på detaljert forundersøkelser som involverer grundig stedsanalyser, kunstfaglige workshops, og involvering av ekstern fagkompetanse. Dette knytter seg til at prosjektet er unikt i vår region og innebefatter enorme nye arealstørrelser utendørs, ulike utbygger- og prosjekteringsfaser, kompliserte produksjonstekniske forhold (klima/værharde uterom) og prosjektets mange ulike interessehavere. På grunn av de nevnte forutsetninger og for å sikre den kunstfaglige prosessen valgt kommunen i prosjektets innledende fase å engasjere professor 1 Maaretta Jaukkuri for å lage en analyse av området samt komme med forslag til hva for type kunst som kunne være aktuelt i området. I tillegg valgte kommunen å engasjere fire eksterne kunstneriske konsulenter (utvalg forprosjekt). Dette utvalgets primære oppgave var å gi innspill i den kunstfaglige arbeidsprosessen og å tydeliggjøre utfordringer knyttet til prosjektet. Videre bestod arbeidet i at på bakgrunn av aktørenes visjoner om Brattøra å foreslå plasseringspunkter for framtidige kunstprosjekter og hva slags type kunst som ville egne seg i dette området. Utvalget foreslo også aktuelle kunstnernavn til oppgavene knyttet til området. Kunstneriske konsulenter utvalg Forprosjekt Randi Martine Brockmann leder av utvalget Annika Borg Anne Helga Henning Ingun Myrstad Workshops Det ble høsten 2010 blitt gjennomført to workshops som begge omhandlet det kunstfaglige arbeidet med Brattørkaia og Trondheim S. På denne måten åpnet vi opp for og inkluderte flere kunstfaglige innspill og perspektiver i arbeidet med området. Workshopformen har egnet seg godt som plattform for å innhente 1 tidligere kunstnerisk leder av KIASMA i Helsinki, kunstnerisk leder for Kunstnernes Hus samt kurator for Skulpturlandskap Nordland 5

7 spesifikk og sammensatt kunnskap, og trekke veksler på erfaringsgrunnlaget til flere fagfolk. Workshop I Kunstakademiet i Trondheim Masterstudenter ved Kunstakademiet i Trondheim var i august 2010 engasjert i byutviklingsprosjektet gjennom en intern kunstfaglig workshop i regi av kommunen/kit. Hensikten med den workshopen var å engasjere og utfordre studentene i å tenke og prosjektere fremtidige kunstneriske prosjekter og aktiviteter i området. Gjennom workshopen åpnet kommunen samtidig opp for en bredere diskusjon med studenter og ansatte ved akademiet som er bosatt i Trondheim om hva slags kunst vi ønsker oss/ikke ønsker oss i området, og om ulike kunstneriske strategier som kan være aktuelle å gå videre med. Workshop I resulterte i konkrete idéskisser til mulige framtidige kunstverk, forslag om plasseringspunkt for en temporær kunstarena og Artist-in-residence program lagt til området. Workshop II Kunst på Brattørkaia/Trondheim S Kommunen gjennomført høsten 2010 en kunstfaglig workshop med et utvalg lokale kunstnere og ulike ressurspersoner innenfor det kunstfaglige miljøet nasjonalt for å sette søkelyset på hvordan å arbeide med kunst i et større byutviklingsperspektiv. Vi ønsket diskusjon og innspill på strategier for det videre kunstfaglige arbeidet, plasseringspunkter for kunst og hva slags type kunstverk som kunne være aktuelle i området. Workshop III Kunstens rolle i Byutviklingsprosjektet Brattøra NTNUs Eksperter i team landsby ved KiT arbeidet i januar 2011 i tverrfaglige grupper med byutviklingsprosjektet Brattøra som case. Gruppene arbeidet kunstnerisk med tematikken gjennom ulike vinklinger, metoder og former. Konklusjon aktuelle steder for kunst I etterkant av workshopene, på bakgrunn av Jaukkuris rapport og egne analyser konkluderte utvalg Forprosjekt med at Brattørkaia/Trondheim S som sted er preget av store åpne flater, store avstander og monumental arkitektur, og det er viktig at kunsten fremstår som tydelige og autonome uttrykk i disse omgivelsene. 6

8 De foreslåtte stedene er: Stasjonsplassen Moloen og St Olavs Pir Fjordplassen (Tverrforbindelsens endepunkt på Brattørkaia) Brattørkaia og hurtigbåtterminal I det videre arbeidet med planlegging og prosjektering av kunst på Brattøra har arbeidet med området blitt delt inn i to områder; Stasjonsplassen og Brattørkaia/St.Olavs pir/moloen. Det er blitt etablert egne prosjektgrupper knyttet til de to områdene. Dette fordi finansieringen og prosjektering av de enkelte prosjektene vil variere noe i størrelse og omfang, samt at prosjektene er ulik fase. Videre må prosjektering og utplassering av kunsten skje i henhold til rekkefølgekravene i området. Rådgiver Ulrika Wallin og landskapsarkitekt Elisabeth Schøttler (begge Trondheim kommune) er representert i begge prosjektgrupper for å sikre at det kunstfaglige arbeidet samtidig tenkes helhetlig og under ett. Arbeidet med denne planen er basert på forprosjektet av Maaretta Jaukkuri, workshops og arbeidet til utvalg Forprosjekt. KUNST PÅ STASJONSPLASSEN Arbeidet med Stasjonsplassen ble startet opp i 2011 og man har her med utgangspunkt i ønske om en frittstående installasjon vurdert kunstnere som på et internasjonalt nivå som har gjort seg bemerket og som har større utsmykkingsoppdrag bak seg. Prosjektet krever stor forståelse for stedets kompleksitet og man ønsket en kunstner med lokal tilknytning som kan forankre kunstverket på en god måte. Kunstkomiteen valg falt på kunsterduon Elmgreen og Dragset. De har levert et skisseforslag «Forventning» som er godkjent og ferdigstillelse er planlagt til

9 Skisseforslag «Forventning» av Elmgreen & Dragset (plasseringen i dette bildet er ikke riktig) KUNST PÅ BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN Kunstkomiteen består av følgende personer: Edith Lundebrekke, kunstnerisk konsulent Sune Nordgren, kunstnerisk konsulent Morten Lillegraven, Realinvest AS Stine Hostad, Brattørkaia AS Anita Veie, Trondheim Havn Sigrid Vasseljen, Asplan Viak AS Elisabeth Schøttler, landskapsarkitekt MNLA, Trondheim Kommune Dag Haugdal, Rom Eiendom Eivind Myhr, Sør-Trøndelag Fylkeskommune Ulrika Wallin, rådgiver, Trondheim kommune Komiteen ble etablert i begynnelsen av 2013 og det er avholdt til sammen 6 møter med hele komiteen i forkant av denne planen. I tillegg har kunstneriske konsulentene Edith Lundebrekke og Sune Nordgren hatt fem heldags arbeidsmøter sammen med rådgiver Ulrika Wallin. 8

10 Generelt om kunsten i dette området Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer har uttrykt hvor viktig det er for mennesket å få mulighet til å leve med kunsten. Det er en forutsetning for samtidens forståelse av kunst at innbyggerne møter kunsten daglig og i det offentlige rommet. Kunsten tilfører i tillegg andre dimensjoner og økt kvalitet i våre hverdagsmiljøer. Den representerer andre måter å se omgivelsene og verden på, og den gir inspirasjon til å tenke nytt. Kunst i offentlig rom legger vekt på dialog mellom betrakteren og kunstverket. På denne måten representerer kunsten fysiske og visuelle møter som forsterker forståelsen av oss selv i den fysiske verden. Den gir oss visuelle erfaringer og opplevelser og den kan by på overraskelser eller den kan ha et politisk/etisk innhold som tar opp og minner oss på verdier i samfunnet. Brattøra blir et kommunikasjonsknutepunkt som mange vil benytte regelmessig, samtidig som det markerer byens møte med fjorden. Det vil dermed fungere som en inngangsportal til byen fra sjøen. Området vil forhåpentligvis også være et populært sted for fritidsbesøk. Derfor er det viktig at kvaliteten på kunstverkene i området er høy nok til å tåle gjentagende møter med publikum. Dette både i forhold til fysisk slitasje og gjentagelsens slitasje. Av samme grunn bør det planlegges for at noe av kunsten kan skiftes regelmessig. Skalaen til byrommet på Brattøra representerer også noe nytt i Trondheim (kvartalene rundt St.Olavs Hospital har i og for seg noe av den samme skalaen). Derfor er det viktig at kunsten forholder seg til byrommets skala og at på den måten bidrar til å skape variasjon og fysisk dialog med menneskene som ferdes i området. Store kunstobjekt vil bidra til forståelsen den enkelte har for området som helhet og ikke minst dets forhold til resten av byen. I arbeidet med kunstplanen for område er det noen stikkord som har vært sentrale inspirasjonskilder som: lys, vann, refleksjon, en plass å være, kommunikasjon og lek. 9

11 PLASSERINGSPUNKTER FOR KUNST PÅ BRATTØRA Komiteen foreslår kunst på følgende plasser i området (merket med røde piler): Plassen merket med blå pil er pr i dag vurdert som en plass for midlertidige kunst, design- og arkitekturprosjekter. Avklaring vedr dette vil tas i begynnelsen av Plassen er under omregulering og vil så snart den er ferdig detaljplanlegges. 1. Brattørkaia inkl. hurtigbåtterminal og gjestehavn (Det aktuelle området for prekvalifisering) Brattørkaia vil bli en relativt stor kai med begrenset biltrafikk. Her vil publikum møte ny urban bygningsstruktur og et byrom av en annen karakter og skala enn det som har vært karakteristisk for Trondheim. Sjøgangens avslutning og plassen (Fjordplassen) vil også sette preg på området både med hensyn til logistikk og estetikk. Hurtigbåtterminalen er sentralt plassert i området og synlig fra alle retninger. Promenaden langs kaia er preget av gjennomfart og mange ulike aktivitetssoner. Det forventes at det vil gjennomføres forskjellige typer arrangement i området i tillegg til midlertidige kunst, design- og arkitekturprosjekter. 10

12 Området er preget av gjennomgangstrafikk, raske forflytninger og transitt. Det er det første møtet med Trondheim for tilreisende med Hurtigbåten samtidig som det vil kunne bli et populært besøksområde for byens innbyggere. Det er viktig at kunsten her bidrar til å skape fysisk dialog mellom menneskene som ferdes i området og byrommets skala og på den måten bidrar til å skape gode byrom å oppholde seg i. Området er værhardt og det vil derfor med den økende mengden folk i byrommene være behov for steder å oppholde seg på tross av været. Komiteen har konkludert med at det i området på Brattørkaia og ved hurtigbåtterminalen skal plasseres 5-6 enkeltkunstverk, såkalte kunstpunkter. Lokaliseringen av disse punktene er valgt ut i samråd med Snøhetta Arkitekter som har ansvar for detaljplanleggingen av området (for detaljplan se vedlegg). Vi ønsker at kunsten her skal ta utgangspunkt i noen av de følgende temaer: SHELTER: Ly, beskyttelse, skjerming. Vi ønsker prosjekter som både har skulpturelle kvaliteter og fungerer som oppholdsrom/soner. TRANSITT: Kunstprosjekter med reise, kommunikasjon, forflytting, transformasjon, kulturell utveksling og kulturelle møter som tema. FORUNDRING: prosjekter med vektlegging på opplevelse, fantasi, refleksjon, overraskelse, fornøyelse og lekenhet. Det er her ønskelig å avholde en åpen prekvalifisering for kunstpunktene og på det grunnlaget velge ut kunstnere til konkurranse eller direkteoppdrag. Det skal tas forbehold om at utvalget også skal kunne gi direkte oppdrag til kunstnere som ikke har deltatt i prekvalifiseringen. Gjestehavnen er under prosjektering. Det er ikke avklart hvordan den endelige utformingen vil være. Her vil det ikke være egnet med kunst som tar betydelig fysisk plass og kunsten bør innordne seg funksjonen til havnen. Derfor foreslår kunstkomiteen å kjøpe inn verket «Toys R Us» av Michael Johansson. Den kan enten legges inn på en ordinær båtplass eller plasseres ut som en solitær på vannet. 11

13 Michael Johansson «Toys r us» Moloen Moloen utgjør en stor og vakker konstruksjon med tydelig horisontal form samtidig som konstruksjonen (vertikale markører) bidrar til en rytmisk oppdeling av den horisontale formen. Det er viktig at kunstverket kommuniserer med egenskapene ved stedet og at det spiller godt sammen med omgivelsene og byrommet forøvrig. Verket bør komplettere arkitekturen og naturen i området, ikke konkurrere. Kunsten skal være stedsspesifikk, utvikles i relasjon til stedet, og være med å styrke området som sted/plass i byen. Verket skal primært oppleves på avstand, både fra Brattørkaia, hotellet og fra høyereliggende deler av byen. Verket vil etablere en visuell kontakt mellom området og andre deler av byen og høye bygninger som for eksempel Tyholttårnet. Dette gjør at skalaen vil være en viktig faktor også her. Moloen er dessuten et svært værhardt sted som forutsetter kunst som tåler stor belastning/påvirkning. Derfor vil oppdraget forutsette en meget erfaren kunstner i et tett samarbeid med de kunstneriske konsulentene. Komiteen har vurdert kunstnere som arbeider bevisst med sine uttrykk i relasjon til omgivelsene, samtidig som verkene opptrer som selvstendige objekter, og flere kunstnere har vært oppe til diskusjon. Det er ikke avklart kunstner her ennå. 3. Hus på St.Olavs pir Huset på St.Olavs pir brukes i dag til å måle havstanden. Huset rommer måleinstrument samt et rør som går fra huset ned til vannflaten. 12

14 Måleinstrumentene tar ikke stor plass i huset og det er derfor plass til å etablere dette som et visningsrom for kunst i tillegg til å være målestasjon. I første omgang er det aktuelt å prøve ut stedet i en seks års periode og etter endt periode evaluere prosjektet. Kunstkomiteen vil etablere en arena for temporære prosjekter i det lille huset. Tanken er å skifte ut døren med en glassdør slik at verkene kan ses fra utsiden. Aktuelle typer uttrykk vil være mindre installasjoner, skulptur og video. De temporære prosjektene kan ha en varighet fra 1-3 år og det vil være Trondheim kommune som i utgangspunktet finansierer disse prosjektene gjennom ordningen for kunst i offentlig rom. Utvelgelse av nye kunstnere vil skje hvert 3.dje år og det skal gis tre kunstnere direkteoppdrag på bakgrunn av skisseforslag. Det nedsettes en mindre gruppe som skal arbeide med å velge ut kunstnere. Kunstnere som velges skal fortrinnsvis ha en tilknytning til regionen, enten gjennom bakgrunn (født/oppvoksen) eller gjennom virke (studier/bosatt). Det vil i første utvelgelse være komiteen som programmerer for den første treårsperioden. Det vil på et seinere tidspunkt avklares hvem som programmerer andre treårsperioden. I 2010 ble det vedtatt i bystyret (vedtak sak 10/12925, 77/10) at rådmannen skal undersøke mulighetene for en markering av Nekolai Dahl eller industrien som lå på Brattøra gjennom kunstprosjekter i bydelen. I vedtaket står også at de kvinnelige fiskeriarbeiderne skal være i fokus i denne markeringen. For nærmere informasjon om Nekolai Dahl og hans virke se og _dahl.htm. For å følge opp dette vedtaket foreslår kunstkomiteen å døpe om det lille huset til Nekolai Dahls paviljong. Dette skal synliggjøres på husets fasade med skilt, og kunstnerne som skal vise verker i huset skal i forkant av oppdraget opplyses om Dahl og hans virke samt kvinnenes rolle i fiskeriindustrien. Kunstnerne oppfordres til i vid forstand - å utvikle prosjekter med utgangspunkt i Brattøra som sted, historisk og kulturelt. 4. Kunst på/under vann Vann er et sentralt element i området og i byen generelt (elven og fjorden). Livet under havflaten i fjorden er et relativt ukjent landskap, men gjennom bilder fra dykkere viser det et fantastisk liv med unike former og farger. For å synliggjøre vannets betydning og eventuelt livet under vann har kunstkomiteen besluttet å vurdere mulighetene for å knytte et prosjekt på eller under vann. Her kan man koble sammen kunst, teknologi og kunnskap knyttet til det maritime og undervannsforskning for å lage et kunstverk tilknyttet vannet. En viktig del i 13

15 prosjektet er kunnskapsoverføring knyttet til miljø og kunnskap om det biologisk mangfoldet under vann. Dette er tenkt som et samarbeidsprosjekt med prosjektet «Renere havn», men vil bruke de to engasjerte konsulentene i utvelgelsen av verk. Her vil vi koble sammen kunstnerne med det unike forskningsmiljøet byen har på dette feltet. Aktuelle forskningsinstitusjoner vil være Marintek (http://www.sintef.no/home/marintek/)og Fugro (http://www.ocenor.no/). Sintef Fiskeri- og Havbruk AS har sitt kontor og forskningslaboratorium plassert på Brattøra og kan derfor være en naturlig samarbeidspartner. Ramme for prosjektet: Et kunstverk som forener kunst, miljø og teknologi. Et prosjekt som folk følger over tid men ikke nødvendigvis et permanent kunstverk. Prosjekt som er direkte linket til Brattøra, fjorden og de maritime virksomhetene som holder til i området kan generere interesse og nysgjerrighet til området. Prosjektet kan skape interesse for det biologisk mangfoldet under vann og spre kunnskap om det lokale sjølandskapet og miljøutfordringer i samtiden. Formidling av prosjektet kan gjøres gjennom å dokumentere prosjektet underveis gjennom kameraer. Opptakene skal redigeres og presenters for publikum med jevne mellomrom. Visningssteder for filmopptak er på de involverte aktørenes nettside, sosiale medier, offentlig sted/rom på Brattøra (skjermer i hurtigbåtterminalen m.m.). Det er ikke avklart hvem som får oppdraget. FREMDRIFTSPLAN FOR KUNST Gjennomføringsperiode må tilpasses den generelle opparbeidelsen av området samt kunstnernes kalender derfor vil det bli utarbeidet en mer detaljert fremdriftsplan så snart informasjonen foreligger. Brattørkaia og hurtigbåtterminalen Utlysning av prekvalifisering 16. des -20.jan 2014 Avklaring hvilke kunstnere som skal delta 28.jan Oppstart og befaring 11.februar Innlevering skisseforslag 30.april Vurdering av kunstnere og kunstverk 7.mai Ferdigstillelse kunst

16 Vedlegg Helhetsplanen for Brattøra og Stasjonsplassen Detaljplaner for moloen utarbeidet av Asplan Viak Tegninger av den nye Hurtigbåtterminalen: Sjogangen-med-ny-hurtigbatterminal-pa-Brattora/ Detaljplaner for Brattørkaia inkl. markering av aktuelle steder for utplassering av kunstpunkter utarbeidet av Snøhetta 15

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

1.2 Prosjektmål Utvikle prosjektet Verdensborgeren tematisk og kuratorisk, og produsere kunstprosjekt(er) i offentlige rom i Drammen.

1.2 Prosjektmål Utvikle prosjektet Verdensborgeren tematisk og kuratorisk, og produsere kunstprosjekt(er) i offentlige rom i Drammen. Prosjektplan, Verdensborgeren 2012/2013 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Fra kommuneplan: Drammen skal videreutvikle kulturlivet og byens identitet gjennom å styrke kulturkompetansen og utnytte potensialet

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

Nasjonal Steinpark på Østmarkneset

Nasjonal Steinpark på Østmarkneset Konkurransegrunnlagets del II Forprosjekt for Nasjonal Steinpark på Østmarkneset Dato: 26.05.2014 1. Generelt Trondheim kommune, Kommunalteknikk, innbyr til en åpen konkurranse om utarbeiding av et forprosjekt

Detaljer

Plan og designkonkurranse - uterom Brattørkaia og Trondheim Sentralstasjon. Konkurranseprogram, foreløpig versjon 17.09.10

Plan og designkonkurranse - uterom Brattørkaia og Trondheim Sentralstasjon. Konkurranseprogram, foreløpig versjon 17.09.10 Plan og designkonkurranse - uterom Brattørkaia og Trondheim Sentralstasjon Konkurranseprogram, foreløpig versjon 17.09.10 1 Innledning... 3 1.1 Invitasjon... 3 1.2 Visjon... 3 1.2.1 Visjon for området...

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 - Hovedprosesser i forprosjekt - Skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg - Hovedelementer i avtale 02.05.2011 mellom Oslo kommune v/ Kulturetaten og C.

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

POWERHOUSE. brattørkaia

POWERHOUSE. brattørkaia POWERHOUSE brattørkaia INNHOLD Form følger miljø 11 Trondheims nye signalbygg 12 Kart 1 Om området 1 Powerhouse Brattørkaia 1 Møteromsenter, kantine og auditorium 20 Snittegning og arealtabell 21 Plantegninger

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Trondheim Stasjonssenter vil samle alt i ett

Trondheim Stasjonssenter vil samle alt i ett 30.11.2016 Trondheim Stasjonssenter vil samle alt i ett -adressa.no Pluss NYHETER + SPORT EADRESSA KULTUR UKEADRESSA ØKONOMI MENINGER PLUSS + BLI ABONNENT Hei, Torunn ANNONSE FORSIDEN / TRONDHEIM STASJONSSENTER

Detaljer

VK Arkitektonisk formgiving komplekse program

VK Arkitektonisk formgiving komplekse program AAR 4602 prosjekteringsfaget 15 Sp AAR4903 teoridelen 7,5 Sp VK Arkitektonisk formgiving komplekse program TRIPPEL ARKITEKTUR 3 FASER 3 MODUS 3 FOKUS Forutsetter intensivt EiT Faganvarlig: Helge Solberg,

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde

Detaljer

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE UTSMYKKINGSUTVALGET UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Utsmykkkingsutvalget ved Byåsen videregående skole har følgende medlemmer: Knut Wold Solveig Aune Jan Eirik Evjen Edith Lundebrekke Geir Bjordal

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

«Havna i byen og by på Havna»

«Havna i byen og by på Havna» «Havna i byen og by på Havna» Otto Frøseth, styreleder, Trondheim Havn Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Manifestasjon 2015. Hotell Clarion, Brattøra. 08.09.2015 Trondheim har vært en havneby i 1000år

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,

Detaljer

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Hilde Bøkestad, byplansjef i Trondheim kommune 06.11.2014 Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Foto: Carl-Erik Eriksson Framtidssenario I 2050 har Trondheim 70 000 flere innbyggere Se

Detaljer

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013 Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo 25. Mai 2013 Bakgrunn De tre høgskolene Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

KONTORER TIL LEIE. Tjuvholmen allé m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012

KONTORER TIL LEIE. Tjuvholmen allé m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012 KONTORER TIL LEIE Tjuvholmen allé 19 4200m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012 2 Etablering på Tjuvholmen 1 TJUVHOLMEN allé 2 Byggestart: Sommeren 2005 Innflytning: 2007 Kontorer utleid: ca 3.200

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

B C. Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel.

B C. Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel. B C D A Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel. Tomteområde A, Ila Pir Området nyttes primært som industrihavn, produksjonsfasilitet

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE Innledning Straume sentrum er i transformasjon under mottoet «fra kjøpesenter til by». Som et

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

PROSJEKT // BW OFFSHORE/BERGESEN ga Kunstverket i oppdrag å komme med flere forslag til utsmykking av fire møterom. Med likt interiør på møterommene valgte vi å engasjere én kunstner til oppdraget. Kunstneren

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Beskrivelse av bygg og sted Vålandshaugen barnehage er Stavangers mest energieffektive barnehage. Da den ble bygget, var den en av 9 piloter i Framtidens byer, et samarbeid

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås kommune Kommende utsmykkingsprosjekter Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 15/01449-6 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1. Utsmykkingsprosjekter

Detaljer

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Marit Sunde Gjøvik Stedsanalyser Formål: Utvikle stedets særtrekk og kvaliteter og gjøre stedet funksjonelt og attraktivt for de som bor, bruker og

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 29.09.2009 92/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 29.09.2009 92/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802813 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 29.09.2009 92/09 EN VISJON OG MULIGHETSSTUDIE

Detaljer

ÅPEN IDEKONKURRANSE FOR STUDENTER Walk of Peace. Vil du være designeren bak Trondheims nye attraksjon?

ÅPEN IDEKONKURRANSE FOR STUDENTER Walk of Peace. Vil du være designeren bak Trondheims nye attraksjon? ÅPEN IDEKONKURRANSE FOR STUDENTER Walk of Peace Vil du være designeren bak Trondheims nye attraksjon? Hollywood har lenge hatt sin Walk of Fame, som preges av stjerner nedfelt i bakken. Trondheim vil nå

Detaljer

INVITASJON TIL STUDENTKONKURRANSE VED LADEMOEN STASJON, 2016

INVITASJON TIL STUDENTKONKURRANSE VED LADEMOEN STASJON, 2016 Foto: Privat INVITASJON TIL STUDENTKONKURRANSE VED LADEMOEN STASJON, 2016 Innledning Norsk landskapsarkitekters forening, NLA, inviterer med dette til designkonkurranse for studenter i forbindelse med

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Prosjektperiode 2007-2012 Bente Florelius, seniorarkitekt. Bergen kommune Bergen sjøfront - transformasjon Utvikle attraktive

Detaljer

ONE THOUSAND SQUARE/Lluis Sabadell Artiga/Ecosistema Urbano

ONE THOUSAND SQUARE/Lluis Sabadell Artiga/Ecosistema Urbano ONE THOUSAND SQUARE/Lluis Sabadell Artiga/Ecosistema Urbano Vinnerforslaget fra konkurransen om kunst på Stortorget -avslutningsrapport forprosjekt for Stortorget Etter en planleggingsperiode for Stortorget

Detaljer

INTEGRERT KUNST FASADE NOVA

INTEGRERT KUNST FASADE NOVA KONKURRANSEPROGRAM INTEGRERT KUNST FASADE NOVA CICIGNONS PLASS Presentert under Trondheim Matcmaking 18. - 20. oktober 2009 AØF Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon LINK SIGNATUR 19.11.2009 SIDE 1

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur"

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen Unforgettable Vision Of Darkness UKE 50/51 Anja Carr Fitforfur OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN 2013 UKE 46/47 Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur" Denne høsten hos Trøndelag Senter for Samtidskunst inneholder vårt utstillingsprogram

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Prinsipper/økonomi vedr. Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking

Prinsipper/økonomi vedr. Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking Dato: 28. september 2009 Byrådssak 385/09 Byrådet Prinsipper/økonomi vedr. Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking GRRI SARK-1420-200814450-76 Hva saken gjelder: Saken omhandler Bergen kommunes

Detaljer

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne.

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. Pressemelding 15.desember 2010. Mandal kommune Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. og Kunstprosjekt

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Elgeseter gate -fra bilby til byliv? Øyvind Dalen Sørbøl, byplankontoret, prosjektleder

Elgeseter gate -fra bilby til byliv? Øyvind Dalen Sørbøl, byplankontoret, prosjektleder Elgeseter gate -fra bilby til byliv? Øyvind Dalen Sørbøl, byplankontoret, prosjektleder Mai 2013 Mai 2014 April 2015 Prosjektgruppa anbefalte Fra bystyrets vedtak våren 2012: Målet er at Elgeseter gate

Detaljer

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon Retningslinjer Tilskuddsordning for kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg Regelverket ble fastsatt av Kulturdepartementet 8. november 1999 og trådte i kraft straks. Retningslinjene for kunstproduksjon

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Drammen En by i utvikling

Drammen En by i utvikling Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet planlegging for sosial omstilling Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune Plan og bygningsloven; Formål 1 1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 25/11 Havnestyre 14.04.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016 Stavanger kommune v. planavdelingen Stavanger Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate 4-6 4013 Stavanger Stavanger 27. september 2016 Vedr. innspill til sentrumsplan Rogaland Kunstsenter (RKS)

Detaljer

materialer OG KARAKTERER

materialer OG KARAKTERER MATERIALER OG KARAKTERER BEBYGGELSE OG ARKITEKTUR Bygningers utrykk, materialitet og variasjon Overordnet sett er det viktig at det blir en god balanse mellom variasjon og helhet i det nye Asker. For å

Detaljer

LABBERUNTEN. Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 29. april 2011

LABBERUNTEN. Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 29. april 2011 LABBERUNTEN Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Lise Stang Lund 29. april 2011 OPPGAVEN: Kunstkomiteen har valgt området foran Flerbrukshallen som aktuell for en eller flere uteskulpturer, dette

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd NOTAT Til: Ungdommenes Bystyre -17 () Fra: v/nadja Sahbegovic Orientering om En blå tråd Trondheim kommune er i gang med prosjektet En blå tråd, og ønsker å informere Ungdommenes bystyre om tiltak som

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Kunstplan Nye Gamlingen

Kunstplan Nye Gamlingen Kunstplan Nye Gamlingen Byggets/prosjektets navn: Nye Gamlingen, Svømmeanlegg ved Mosvangen Byggherre: Stavanger Kommune Arkitekt: Laila Løhre Prosjektleder: Bernt Krogh Type bygg: Utendørs svømmeanlegg

Detaljer

Gode byrom er viktig for gående!

Gode byrom er viktig for gående! Gode byrom er viktig for gående! Hvordan oppnår vi gode byrom i Oslo Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 14.februar 2012 Bakgrunn og formål med prosjektet Byrådet har i sak 1185/05 - Organisering av prosjektet

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter

Arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter FAGDAG - Seksjon for byggesak sivilarkitekt og gruppeleder Merete Hauge BERGEN - EN VAKKER OG LIVSKRAFTIG BY! Arkitektur- og byformingsprogram for Bergen, skal være grunnlaget for en byutviklingsdebatt.

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. Selskapet Urban Sjøfront, i området Stavanger øst brukes som casestudie. Kongsberg, 21.11.2012 Innhold: AKSJESELSKAP SOM SELGER KONSULENTTJENESTER

Detaljer

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2 Nytt Østfold Sykehus, Kalnes Side 2 Innledning Etter å ha analysert inntrykkene fra befaringen, møtet med komitéen, samt mottatt materiale, var det det flere ting som ble klare; Området som er avsatt til

Detaljer

Prosjektmarkedet mot 2024 og 2040

Prosjektmarkedet mot 2024 og 2040 Prosjektmarkedet i Trondheim Utvikling mot 2023 og 2040 Trondheim040 Prosjektmarkedet mot 2024 og 2040 Trondheim utvikling frem mot 2040 2013/14 ~ 26 år tilbake ~26 år frem 1987 2040 «Origo» City Syd åpner

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

.no. byenhavetlivet. Moderne kontorlokaler

.no. byenhavetlivet. Moderne kontorlokaler Dale+Bang FUNDAMENT Foto: Stian Herdal Flyfoto: Anders Martinsen Illustrasjon: Linda Blom/ Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb byenhavetlivet.no Alle opplysninger i dette prospekt er gitt med forbehold

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Handlingsplan for gatekunst i Oslo Byrådssak 15/16. Ulla Bjørnsjø Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet

Handlingsplan for gatekunst i Oslo Byrådssak 15/16. Ulla Bjørnsjø Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet Handlingsplan for gatekunst i Oslo 2016-2020 Byrådssak 15/16 Ulla Bjørnsjø Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet 19. april 2016 Bakgrunn Bystyret fattet følgende vedtak i møte 17.12.2014 sak

Detaljer

Anskaffelse av arkitekter og rådgivere til Nytt Regjeringskvartal Anbefalinger fra AiN og NAL

Anskaffelse av arkitekter og rådgivere til Nytt Regjeringskvartal Anbefalinger fra AiN og NAL Statsbygg v/prosjektdirektør Knut Jørgensen Postboks 8106 Dep. 0032 Oslo knut.jorgensen@statsbygg.no Oslo 17.06.2016 Anskaffelse av arkitekter og rådgivere til Nytt Regjeringskvartal Anbefalinger fra AiN

Detaljer