KUNSTPLAN BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNSTPLAN BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN"

Transkript

1 KUNSTPLAN BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN Trondheim desember 2013

2 Innhold Byutviklingsprosjektet Brattøra... 2 Helhetsplanen... 2 Tanken bak utformingen i helhetsplanen... 4 Visjonen for området... 4 Kunst... 4 Den kunstfaglige arbeidsprosessen i forkant... 5 Kunstneriske konsulenter utvalg Forprosjekt... 5 Workshops... 5 Workshop I Kunstakademiet i Trondheim... 6 Workshop II Kunst på Brattørkaia/Trondheim S... 6 Workshop III Kunstens rolle i Byutviklingsprosjektet Brattøra... 6 Konklusjon aktuelle steder for kunst... 6 De foreslåtte stedene er:... 7 Kunst på Stasjonsplassen... 7 Kunst på Brattørkaia, St.Olavs pir og moloen... 8 Kunstkomiteen består av følgende personer:... 8 Generelt om kunsten i dette området... 9 Plasseringspunkter for kunst på Brattøra Brattørkaia inkl. hurtigbåtterminal og gjestehavn (Det aktuelle området for prekvalifisering) Moloen Hus på St.Olavs pir Kunst på/under vann Fremdriftsplan for kunst Vedlegg

3 Byutviklingsprosjektet Brattøra Utbyggingen av bydelen Brattøra med etableringen av Nordre avlastningsvei og Tverrforbindelsen er et av de betydeligste byutviklingsprosjektene i Trondheim i de seinere årene. En av hovedintensjonene er at Brattøra skal bli en mer integrert del av sentrum, slik at byen skal strekke seg helt ut til fjorden. Det er også et mål å vitalisere byens havnefront og gjøre området mer tilgjengelig og attraktivt å ferdes i. Området vil i fremtiden være et av Trondheims viktigste byrom. Brattøra er regionens største knutepunkt for kollektivtrafikk og byens hovedankomst for de som kommer med båt, (Hurtigruta, cruise, hurtigbåter) tog og buss. Gjennom ferdigstillelsen av den nye gang- og sykkelforbindelsen «Sjøgangen» fra Trondheim Sentralstasjon over godsterminalen til Brattørkaia ble Midtbyen endelig knyttet sammen med fjordsiden. Området inneholder arenaer for kultur og opplevelse med Pirbadet som har ca besøkere hvert år og "Rockheim", det nasjonale museet for pop og rock. Det er etablert to nye hoteller i området, et på Brattørkaia og et i forlengelsen av Trondheim Sentralstasjon. En ny hurtigbåtterminal og gjestehavn skal etableres i havnebassenget ved Brattørkaia. Det vil være rundt 6000 arbeidsplasser i området når det er ferdig utbygget. En sentral utfordring mht utviklingen av området er knyttet til det faktum at bydelen p.t. hovedsaklig er regulert til kontor, hotell og terminalvirksomhet. Det innebærer en risiko for en bydel som er "død" utenfor arbeidstid. I tillegg er noen av byrommene relativt store. For eksempel er deler av Brattørkaia 25 meter bredt med fortau, kai og adkomstvei. Her vil det være vesentlig at man klarer å få inn elementer som forholder seg til den menneskelige skalaen, slik at rommene appellerer til mennesker og inviterer til ferdsel og opphold. Det arbeides i et lenger perspektiv med å finne ny lokalisering for godsterminalen men det er fremdeles uklart når det vil foreligge en ny lokalisering. Når det er avklart kan det åpnes muligheter for å bygge boliger i området som vil bidra til å skape en mer sammensatt og aktivt bydel på Brattøra. Helhetsplanen I kommuneplan for Trondheim er en av målsettingene at byen skal ha et levende bysentrum som er attraktivt med mange ulike kulturuttrykk. Målet er at Brattøra, ved hjelp av tverrforbindelsen, skal bli en integrert del av sentrum. 2

4 Samtidig vil området representere en egen identitet og bli et moderne tilskudd til Midtbyens historiske preg. Dette er bakgrunnen for at de viktigste aktørene i området (Trondheim Havn, Brattørkaia AS, Rom Eiendom AS, Realinvest AS og Jernbaneverket og Trondheim kommune) i 2010 inngikk et samarbeid om å lage en helhetlig plan med sikte på en kvalitetsfylt opparbeidelse av offentlige byrom, kaier og gater som inngår i planområdet. Denne planen skal være førende for videre detaljplanlegging av alle offentlige uterom i området, og Trondheim kommune vil bruke denne som grunnlag for senere teknisk godkjenning av opparbeidelsesplaner for utearealene. Planen viser en helhetlig design og en programmering av uterommenes funksjon. For at målet om en levende, innovativ og vellykket byutvikling skal oppnås, må også videre detaljplanlegging av samtlige gjenstående byggeprosjekter legge samme ambisjon til grunn. Det er særlig viktig at funksjonene, spesielt i gateplan, bidrar til å styrke samspillet med uterommene slik at det bidrar til å skape liv mellom husene. PLANENS FORMÅL I kommuneplan for Trondheim er en av hovedambisjonene at byen innen 2020 skal være etablert som en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. De viktigste drivkreftene for utvikling av kunnskapssamfunnet er ny kunnskap, innovasjonsevne og kreativitet. I tillegg har den fysiske utformingen av bydelene stor betydning for utviklingen. I den nasjonale og internasjonale konkurransen om de beste hodene vil spennende, varierte og velfungerende bymiljøer også være viktige faktorer for suksess. Dette må gjenspeiles i den fysiske utviklingen av byen generelt og i nye sentrumsnære bydeler som Brattøra spesielt. Brattøra er blant de betydeligste byutviklingsprosjektene i Trondheim i de kommende årene og vil slik sett ha betydning for i hvilken grad man lykkes i utvikling av kunnskapsbyen. Bydelen vil, når den står ferdig, være regionens viktigste knutepunkt for kollektivtrafikk samtidig som den vil huse et betydelig antall kunnskapsarbeidsplasser, hotell og opplevelsesnæring. Derfor er det så viktig at kunnskap, innovasjonsevne og kreativitet preger utformingen av de fysiske omgivelsene på Brattøra. Dette er en utvikling som allerede har startet gjennom flere av de arkitektoniske løsningene som er valgt i området, for eksempel Rockheim med forplass og Kongresshotellet. Tverrforbindelsen er et annet og tilsvarende grep som styrker og beriker området formmessig og funksjonelt. 3

5 TANKEN BAK UTFORMINGEN I HELHETSPLANEN Innhold og uttrykk i de nye byrommene i Brattørkaia-området spenner mellom det urbane og det naturpregete. Inne mot byen er byrommene mer raffinerte, bearbeidet og styrt. Det er tettere mellom mennesker, møblering og aktiviteter. Mot fjorden er designet råere og enklere, og mer åpent i utformingen. Det er inn mot byen en kan finne steder med le og ly for naturkreftene, mens en står helt ubeskyttet på kanten av naturen ute på moloen. Moloen fastholdes som et flatt landskap for ikke å forstyrre opplevelsen av horisonten og utsikten fra Brattørkaia. I de bynære byrommene gjør trær, terreng, lysmaster og byromsinventar byrommene mindre og mer intime. Slik opprettes det her en menneskelig skala, mens en får lov å oppleve det store rommet ute på moloen. VISJONEN FOR OMRÅDET "Brattøra - Møteplassen som sikrer gode og unike opplevelser" Denne visjonen ble utarbeidet av aktørene i området i forbindelse med oppstart av arbeidet med helhetsplanen for området. Brattørkaia og Trondheim sentralstasjon skal utvikles til et byområde med en tydelig identitet som bygger på det stedsspesifikke ved området: vannet som levende element, det moderne bymiljø som møter fjorden, det varierte og særpregede lyset i Trondheim, "Trondheimsklima" med fire årstider på en dag og havnemiljøet i ytre basseng. Området skal fremstå variert og gi mulighet for ulike typer opplevelser knyttet til kultur, rekreasjon og møtet med fjorden. Området vil også være en møteplass. Først og fremst i form av møte mellom mennesker i alle aldre men også i mellom by og fjord, møtet med regionen som reisende samt gjennom utvikling av nye møteplasser, for eksempel markedsplass. Kunst Kunst har til alle tider vært en viktig faktor i utviklingen av byrom, både for å skape undring, tilføre estetisk verdi, men også for å synliggjøre byrommets status og bygge identitet. Kunst er essensielt når man vil skape miljøer med særpreg og identitet slik målsettingen er på Brattøra. Nidarosdomen og nærmiljøet rundt har vært Trondheims fremste og mest identitetsskapende kjennetegn og har som sådan blitt brukt bevisst for å synliggjøre byen både nasjonalt og internasjonalt. Aktørene bak helhetsplanen har hatt ambisjoner om at uterommene på Brattøra skal synliggjøre hvem vi er i dag og skape stolthet og tilhørighet til bydelen og 4

6 byen. Gjennom etableringen av Trondheims nye bydel har kommunen sammen med aktørene på Brattørkaia mulighet og rom til å tenke visjonære og nye stedsspesifikke kunstprosjekter som midtbyen til nå har manglet. Kunsten kan fremme og forsterke kvaliteter og egenskaper som bygger på de karakteristiske kjennetegnene i området. DEN KUNSTFAGLIGE ARBEIDSPROSESSEN I FORKANT Kommunen har i dette prosjektet sett behov for å bruke tid på detaljert forundersøkelser som involverer grundig stedsanalyser, kunstfaglige workshops, og involvering av ekstern fagkompetanse. Dette knytter seg til at prosjektet er unikt i vår region og innebefatter enorme nye arealstørrelser utendørs, ulike utbygger- og prosjekteringsfaser, kompliserte produksjonstekniske forhold (klima/værharde uterom) og prosjektets mange ulike interessehavere. På grunn av de nevnte forutsetninger og for å sikre den kunstfaglige prosessen valgt kommunen i prosjektets innledende fase å engasjere professor 1 Maaretta Jaukkuri for å lage en analyse av området samt komme med forslag til hva for type kunst som kunne være aktuelt i området. I tillegg valgte kommunen å engasjere fire eksterne kunstneriske konsulenter (utvalg forprosjekt). Dette utvalgets primære oppgave var å gi innspill i den kunstfaglige arbeidsprosessen og å tydeliggjøre utfordringer knyttet til prosjektet. Videre bestod arbeidet i at på bakgrunn av aktørenes visjoner om Brattøra å foreslå plasseringspunkter for framtidige kunstprosjekter og hva slags type kunst som ville egne seg i dette området. Utvalget foreslo også aktuelle kunstnernavn til oppgavene knyttet til området. Kunstneriske konsulenter utvalg Forprosjekt Randi Martine Brockmann leder av utvalget Annika Borg Anne Helga Henning Ingun Myrstad Workshops Det ble høsten 2010 blitt gjennomført to workshops som begge omhandlet det kunstfaglige arbeidet med Brattørkaia og Trondheim S. På denne måten åpnet vi opp for og inkluderte flere kunstfaglige innspill og perspektiver i arbeidet med området. Workshopformen har egnet seg godt som plattform for å innhente 1 tidligere kunstnerisk leder av KIASMA i Helsinki, kunstnerisk leder for Kunstnernes Hus samt kurator for Skulpturlandskap Nordland 5

7 spesifikk og sammensatt kunnskap, og trekke veksler på erfaringsgrunnlaget til flere fagfolk. Workshop I Kunstakademiet i Trondheim Masterstudenter ved Kunstakademiet i Trondheim var i august 2010 engasjert i byutviklingsprosjektet gjennom en intern kunstfaglig workshop i regi av kommunen/kit. Hensikten med den workshopen var å engasjere og utfordre studentene i å tenke og prosjektere fremtidige kunstneriske prosjekter og aktiviteter i området. Gjennom workshopen åpnet kommunen samtidig opp for en bredere diskusjon med studenter og ansatte ved akademiet som er bosatt i Trondheim om hva slags kunst vi ønsker oss/ikke ønsker oss i området, og om ulike kunstneriske strategier som kan være aktuelle å gå videre med. Workshop I resulterte i konkrete idéskisser til mulige framtidige kunstverk, forslag om plasseringspunkt for en temporær kunstarena og Artist-in-residence program lagt til området. Workshop II Kunst på Brattørkaia/Trondheim S Kommunen gjennomført høsten 2010 en kunstfaglig workshop med et utvalg lokale kunstnere og ulike ressurspersoner innenfor det kunstfaglige miljøet nasjonalt for å sette søkelyset på hvordan å arbeide med kunst i et større byutviklingsperspektiv. Vi ønsket diskusjon og innspill på strategier for det videre kunstfaglige arbeidet, plasseringspunkter for kunst og hva slags type kunstverk som kunne være aktuelle i området. Workshop III Kunstens rolle i Byutviklingsprosjektet Brattøra NTNUs Eksperter i team landsby ved KiT arbeidet i januar 2011 i tverrfaglige grupper med byutviklingsprosjektet Brattøra som case. Gruppene arbeidet kunstnerisk med tematikken gjennom ulike vinklinger, metoder og former. Konklusjon aktuelle steder for kunst I etterkant av workshopene, på bakgrunn av Jaukkuris rapport og egne analyser konkluderte utvalg Forprosjekt med at Brattørkaia/Trondheim S som sted er preget av store åpne flater, store avstander og monumental arkitektur, og det er viktig at kunsten fremstår som tydelige og autonome uttrykk i disse omgivelsene. 6

8 De foreslåtte stedene er: Stasjonsplassen Moloen og St Olavs Pir Fjordplassen (Tverrforbindelsens endepunkt på Brattørkaia) Brattørkaia og hurtigbåtterminal I det videre arbeidet med planlegging og prosjektering av kunst på Brattøra har arbeidet med området blitt delt inn i to områder; Stasjonsplassen og Brattørkaia/St.Olavs pir/moloen. Det er blitt etablert egne prosjektgrupper knyttet til de to områdene. Dette fordi finansieringen og prosjektering av de enkelte prosjektene vil variere noe i størrelse og omfang, samt at prosjektene er ulik fase. Videre må prosjektering og utplassering av kunsten skje i henhold til rekkefølgekravene i området. Rådgiver Ulrika Wallin og landskapsarkitekt Elisabeth Schøttler (begge Trondheim kommune) er representert i begge prosjektgrupper for å sikre at det kunstfaglige arbeidet samtidig tenkes helhetlig og under ett. Arbeidet med denne planen er basert på forprosjektet av Maaretta Jaukkuri, workshops og arbeidet til utvalg Forprosjekt. KUNST PÅ STASJONSPLASSEN Arbeidet med Stasjonsplassen ble startet opp i 2011 og man har her med utgangspunkt i ønske om en frittstående installasjon vurdert kunstnere som på et internasjonalt nivå som har gjort seg bemerket og som har større utsmykkingsoppdrag bak seg. Prosjektet krever stor forståelse for stedets kompleksitet og man ønsket en kunstner med lokal tilknytning som kan forankre kunstverket på en god måte. Kunstkomiteen valg falt på kunsterduon Elmgreen og Dragset. De har levert et skisseforslag «Forventning» som er godkjent og ferdigstillelse er planlagt til

9 Skisseforslag «Forventning» av Elmgreen & Dragset (plasseringen i dette bildet er ikke riktig) KUNST PÅ BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN Kunstkomiteen består av følgende personer: Edith Lundebrekke, kunstnerisk konsulent Sune Nordgren, kunstnerisk konsulent Morten Lillegraven, Realinvest AS Stine Hostad, Brattørkaia AS Anita Veie, Trondheim Havn Sigrid Vasseljen, Asplan Viak AS Elisabeth Schøttler, landskapsarkitekt MNLA, Trondheim Kommune Dag Haugdal, Rom Eiendom Eivind Myhr, Sør-Trøndelag Fylkeskommune Ulrika Wallin, rådgiver, Trondheim kommune Komiteen ble etablert i begynnelsen av 2013 og det er avholdt til sammen 6 møter med hele komiteen i forkant av denne planen. I tillegg har kunstneriske konsulentene Edith Lundebrekke og Sune Nordgren hatt fem heldags arbeidsmøter sammen med rådgiver Ulrika Wallin. 8

10 Generelt om kunsten i dette området Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer har uttrykt hvor viktig det er for mennesket å få mulighet til å leve med kunsten. Det er en forutsetning for samtidens forståelse av kunst at innbyggerne møter kunsten daglig og i det offentlige rommet. Kunsten tilfører i tillegg andre dimensjoner og økt kvalitet i våre hverdagsmiljøer. Den representerer andre måter å se omgivelsene og verden på, og den gir inspirasjon til å tenke nytt. Kunst i offentlig rom legger vekt på dialog mellom betrakteren og kunstverket. På denne måten representerer kunsten fysiske og visuelle møter som forsterker forståelsen av oss selv i den fysiske verden. Den gir oss visuelle erfaringer og opplevelser og den kan by på overraskelser eller den kan ha et politisk/etisk innhold som tar opp og minner oss på verdier i samfunnet. Brattøra blir et kommunikasjonsknutepunkt som mange vil benytte regelmessig, samtidig som det markerer byens møte med fjorden. Det vil dermed fungere som en inngangsportal til byen fra sjøen. Området vil forhåpentligvis også være et populært sted for fritidsbesøk. Derfor er det viktig at kvaliteten på kunstverkene i området er høy nok til å tåle gjentagende møter med publikum. Dette både i forhold til fysisk slitasje og gjentagelsens slitasje. Av samme grunn bør det planlegges for at noe av kunsten kan skiftes regelmessig. Skalaen til byrommet på Brattøra representerer også noe nytt i Trondheim (kvartalene rundt St.Olavs Hospital har i og for seg noe av den samme skalaen). Derfor er det viktig at kunsten forholder seg til byrommets skala og at på den måten bidrar til å skape variasjon og fysisk dialog med menneskene som ferdes i området. Store kunstobjekt vil bidra til forståelsen den enkelte har for området som helhet og ikke minst dets forhold til resten av byen. I arbeidet med kunstplanen for område er det noen stikkord som har vært sentrale inspirasjonskilder som: lys, vann, refleksjon, en plass å være, kommunikasjon og lek. 9

11 PLASSERINGSPUNKTER FOR KUNST PÅ BRATTØRA Komiteen foreslår kunst på følgende plasser i området (merket med røde piler): Plassen merket med blå pil er pr i dag vurdert som en plass for midlertidige kunst, design- og arkitekturprosjekter. Avklaring vedr dette vil tas i begynnelsen av Plassen er under omregulering og vil så snart den er ferdig detaljplanlegges. 1. Brattørkaia inkl. hurtigbåtterminal og gjestehavn (Det aktuelle området for prekvalifisering) Brattørkaia vil bli en relativt stor kai med begrenset biltrafikk. Her vil publikum møte ny urban bygningsstruktur og et byrom av en annen karakter og skala enn det som har vært karakteristisk for Trondheim. Sjøgangens avslutning og plassen (Fjordplassen) vil også sette preg på området både med hensyn til logistikk og estetikk. Hurtigbåtterminalen er sentralt plassert i området og synlig fra alle retninger. Promenaden langs kaia er preget av gjennomfart og mange ulike aktivitetssoner. Det forventes at det vil gjennomføres forskjellige typer arrangement i området i tillegg til midlertidige kunst, design- og arkitekturprosjekter. 10

12 Området er preget av gjennomgangstrafikk, raske forflytninger og transitt. Det er det første møtet med Trondheim for tilreisende med Hurtigbåten samtidig som det vil kunne bli et populært besøksområde for byens innbyggere. Det er viktig at kunsten her bidrar til å skape fysisk dialog mellom menneskene som ferdes i området og byrommets skala og på den måten bidrar til å skape gode byrom å oppholde seg i. Området er værhardt og det vil derfor med den økende mengden folk i byrommene være behov for steder å oppholde seg på tross av været. Komiteen har konkludert med at det i området på Brattørkaia og ved hurtigbåtterminalen skal plasseres 5-6 enkeltkunstverk, såkalte kunstpunkter. Lokaliseringen av disse punktene er valgt ut i samråd med Snøhetta Arkitekter som har ansvar for detaljplanleggingen av området (for detaljplan se vedlegg). Vi ønsker at kunsten her skal ta utgangspunkt i noen av de følgende temaer: SHELTER: Ly, beskyttelse, skjerming. Vi ønsker prosjekter som både har skulpturelle kvaliteter og fungerer som oppholdsrom/soner. TRANSITT: Kunstprosjekter med reise, kommunikasjon, forflytting, transformasjon, kulturell utveksling og kulturelle møter som tema. FORUNDRING: prosjekter med vektlegging på opplevelse, fantasi, refleksjon, overraskelse, fornøyelse og lekenhet. Det er her ønskelig å avholde en åpen prekvalifisering for kunstpunktene og på det grunnlaget velge ut kunstnere til konkurranse eller direkteoppdrag. Det skal tas forbehold om at utvalget også skal kunne gi direkte oppdrag til kunstnere som ikke har deltatt i prekvalifiseringen. Gjestehavnen er under prosjektering. Det er ikke avklart hvordan den endelige utformingen vil være. Her vil det ikke være egnet med kunst som tar betydelig fysisk plass og kunsten bør innordne seg funksjonen til havnen. Derfor foreslår kunstkomiteen å kjøpe inn verket «Toys R Us» av Michael Johansson. Den kan enten legges inn på en ordinær båtplass eller plasseres ut som en solitær på vannet. 11

13 Michael Johansson «Toys r us» Moloen Moloen utgjør en stor og vakker konstruksjon med tydelig horisontal form samtidig som konstruksjonen (vertikale markører) bidrar til en rytmisk oppdeling av den horisontale formen. Det er viktig at kunstverket kommuniserer med egenskapene ved stedet og at det spiller godt sammen med omgivelsene og byrommet forøvrig. Verket bør komplettere arkitekturen og naturen i området, ikke konkurrere. Kunsten skal være stedsspesifikk, utvikles i relasjon til stedet, og være med å styrke området som sted/plass i byen. Verket skal primært oppleves på avstand, både fra Brattørkaia, hotellet og fra høyereliggende deler av byen. Verket vil etablere en visuell kontakt mellom området og andre deler av byen og høye bygninger som for eksempel Tyholttårnet. Dette gjør at skalaen vil være en viktig faktor også her. Moloen er dessuten et svært værhardt sted som forutsetter kunst som tåler stor belastning/påvirkning. Derfor vil oppdraget forutsette en meget erfaren kunstner i et tett samarbeid med de kunstneriske konsulentene. Komiteen har vurdert kunstnere som arbeider bevisst med sine uttrykk i relasjon til omgivelsene, samtidig som verkene opptrer som selvstendige objekter, og flere kunstnere har vært oppe til diskusjon. Det er ikke avklart kunstner her ennå. 3. Hus på St.Olavs pir Huset på St.Olavs pir brukes i dag til å måle havstanden. Huset rommer måleinstrument samt et rør som går fra huset ned til vannflaten. 12

14 Måleinstrumentene tar ikke stor plass i huset og det er derfor plass til å etablere dette som et visningsrom for kunst i tillegg til å være målestasjon. I første omgang er det aktuelt å prøve ut stedet i en seks års periode og etter endt periode evaluere prosjektet. Kunstkomiteen vil etablere en arena for temporære prosjekter i det lille huset. Tanken er å skifte ut døren med en glassdør slik at verkene kan ses fra utsiden. Aktuelle typer uttrykk vil være mindre installasjoner, skulptur og video. De temporære prosjektene kan ha en varighet fra 1-3 år og det vil være Trondheim kommune som i utgangspunktet finansierer disse prosjektene gjennom ordningen for kunst i offentlig rom. Utvelgelse av nye kunstnere vil skje hvert 3.dje år og det skal gis tre kunstnere direkteoppdrag på bakgrunn av skisseforslag. Det nedsettes en mindre gruppe som skal arbeide med å velge ut kunstnere. Kunstnere som velges skal fortrinnsvis ha en tilknytning til regionen, enten gjennom bakgrunn (født/oppvoksen) eller gjennom virke (studier/bosatt). Det vil i første utvelgelse være komiteen som programmerer for den første treårsperioden. Det vil på et seinere tidspunkt avklares hvem som programmerer andre treårsperioden. I 2010 ble det vedtatt i bystyret (vedtak sak 10/12925, 77/10) at rådmannen skal undersøke mulighetene for en markering av Nekolai Dahl eller industrien som lå på Brattøra gjennom kunstprosjekter i bydelen. I vedtaket står også at de kvinnelige fiskeriarbeiderne skal være i fokus i denne markeringen. For nærmere informasjon om Nekolai Dahl og hans virke se og _dahl.htm. For å følge opp dette vedtaket foreslår kunstkomiteen å døpe om det lille huset til Nekolai Dahls paviljong. Dette skal synliggjøres på husets fasade med skilt, og kunstnerne som skal vise verker i huset skal i forkant av oppdraget opplyses om Dahl og hans virke samt kvinnenes rolle i fiskeriindustrien. Kunstnerne oppfordres til i vid forstand - å utvikle prosjekter med utgangspunkt i Brattøra som sted, historisk og kulturelt. 4. Kunst på/under vann Vann er et sentralt element i området og i byen generelt (elven og fjorden). Livet under havflaten i fjorden er et relativt ukjent landskap, men gjennom bilder fra dykkere viser det et fantastisk liv med unike former og farger. For å synliggjøre vannets betydning og eventuelt livet under vann har kunstkomiteen besluttet å vurdere mulighetene for å knytte et prosjekt på eller under vann. Her kan man koble sammen kunst, teknologi og kunnskap knyttet til det maritime og undervannsforskning for å lage et kunstverk tilknyttet vannet. En viktig del i 13

15 prosjektet er kunnskapsoverføring knyttet til miljø og kunnskap om det biologisk mangfoldet under vann. Dette er tenkt som et samarbeidsprosjekt med prosjektet «Renere havn», men vil bruke de to engasjerte konsulentene i utvelgelsen av verk. Her vil vi koble sammen kunstnerne med det unike forskningsmiljøet byen har på dette feltet. Aktuelle forskningsinstitusjoner vil være Marintek (http://www.sintef.no/home/marintek/)og Fugro (http://www.ocenor.no/). Sintef Fiskeri- og Havbruk AS har sitt kontor og forskningslaboratorium plassert på Brattøra og kan derfor være en naturlig samarbeidspartner. Ramme for prosjektet: Et kunstverk som forener kunst, miljø og teknologi. Et prosjekt som folk følger over tid men ikke nødvendigvis et permanent kunstverk. Prosjekt som er direkte linket til Brattøra, fjorden og de maritime virksomhetene som holder til i området kan generere interesse og nysgjerrighet til området. Prosjektet kan skape interesse for det biologisk mangfoldet under vann og spre kunnskap om det lokale sjølandskapet og miljøutfordringer i samtiden. Formidling av prosjektet kan gjøres gjennom å dokumentere prosjektet underveis gjennom kameraer. Opptakene skal redigeres og presenters for publikum med jevne mellomrom. Visningssteder for filmopptak er på de involverte aktørenes nettside, sosiale medier, offentlig sted/rom på Brattøra (skjermer i hurtigbåtterminalen m.m.). Det er ikke avklart hvem som får oppdraget. FREMDRIFTSPLAN FOR KUNST Gjennomføringsperiode må tilpasses den generelle opparbeidelsen av området samt kunstnernes kalender derfor vil det bli utarbeidet en mer detaljert fremdriftsplan så snart informasjonen foreligger. Brattørkaia og hurtigbåtterminalen Utlysning av prekvalifisering 16. des -20.jan 2014 Avklaring hvilke kunstnere som skal delta 28.jan Oppstart og befaring 11.februar Innlevering skisseforslag 30.april Vurdering av kunstnere og kunstverk 7.mai Ferdigstillelse kunst

16 Vedlegg Helhetsplanen for Brattøra og Stasjonsplassen Detaljplaner for moloen utarbeidet av Asplan Viak Tegninger av den nye Hurtigbåtterminalen: Sjogangen-med-ny-hurtigbatterminal-pa-Brattora/ Detaljplaner for Brattørkaia inkl. markering av aktuelle steder for utplassering av kunstpunkter utarbeidet av Snøhetta 15

KUNST I ARKITEKTUR ÅPEN PREKVALIFISERING

KUNST I ARKITEKTUR ÅPEN PREKVALIFISERING KUNST I ARKITEKTUR ÅPEN PREKVALIFISERING Aust-Agder fylkeskommune, Tvedestrand kommune og kunstutvalget for Tvedestrand og Åmli videregående skole og idrettsanlegg inviterer kunstnere til å vise interesse

Detaljer

Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn»

Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn» Kunst i offentlig miljø «kjært barn har mange navn» KORO kunst i offentlig rom i Norge Kommune Norge har tilsvarende ordninger, tilpasset KORO sitt regelverk eller tilpasset Trondheimsmodellen Trondheim

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

1.2 Prosjektmål Utvikle prosjektet Verdensborgeren tematisk og kuratorisk, og produsere kunstprosjekt(er) i offentlige rom i Drammen.

1.2 Prosjektmål Utvikle prosjektet Verdensborgeren tematisk og kuratorisk, og produsere kunstprosjekt(er) i offentlige rom i Drammen. Prosjektplan, Verdensborgeren 2012/2013 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Fra kommuneplan: Drammen skal videreutvikle kulturlivet og byens identitet gjennom å styrke kulturkompetansen og utnytte potensialet

Detaljer

Plan og designkonkurranse - uterom Brattørkaia og Trondheim Sentralstasjon. Konkurranseprogram, foreløpig versjon 17.09.10

Plan og designkonkurranse - uterom Brattørkaia og Trondheim Sentralstasjon. Konkurranseprogram, foreløpig versjon 17.09.10 Plan og designkonkurranse - uterom Brattørkaia og Trondheim Sentralstasjon Konkurranseprogram, foreløpig versjon 17.09.10 1 Innledning... 3 1.1 Invitasjon... 3 1.2 Visjon... 3 1.2.1 Visjon for området...

Detaljer

Nasjonal Steinpark på Østmarkneset

Nasjonal Steinpark på Østmarkneset Konkurransegrunnlagets del II Forprosjekt for Nasjonal Steinpark på Østmarkneset Dato: 26.05.2014 1. Generelt Trondheim kommune, Kommunalteknikk, innbyr til en åpen konkurranse om utarbeiding av et forprosjekt

Detaljer

BREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG

BREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG BREKSTAD Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG OPPDRAGSBESKRIVELSE Innhold 01 NÅ skal kystbyen Brekstad formes!... 3 02 Bakgrunn... 4 03 Målsetting for Kystbyen Brekstad - Oppgaven...

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MOTTAK AV GAVER I FORM AV KUNSTVERK ELLER MONUMENT Arkivsaksnr.: 05/06845

Saksframlegg. Trondheim kommune. MOTTAK AV GAVER I FORM AV KUNSTVERK ELLER MONUMENT Arkivsaksnr.: 05/06845 Saksframlegg MOTTAK AV GAVER I FORM AV KUNSTVERK ELLER MONUMENT Arkivsaksnr.: 05/06845 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar rådmannens forslag til retningslinjer for mottak av gaver i form av kunstverk

Detaljer

LOKALISERING AV LEKEPLASS OG SKATEANLEGG I FLORØ SENTRUM

LOKALISERING AV LEKEPLASS OG SKATEANLEGG I FLORØ SENTRUM FLORA - FOLK I SENTRUM LOKALISERING AV LEKEPLASS OG SKATEANLEGG I FLORØ SENTRUM August 2012 Utarbeidet av Smedsvig Landskapsarkitekter as og OPA FORM as INNLEDNING Smedsvig landskapsarkitekter og OPA FORM

Detaljer

Barnehage Bildekunst og kunsthåndverk 1-6 år 2010

Barnehage Bildekunst og kunsthåndverk 1-6 år 2010 Røkeberg kultur- og naturbarnehage SKULPTURPARK KORT OM PROSJEKTET Prosjektet "barn og kunst" som startet i 2007 er nå inne i siste fase som handler om kunst for barn. Tidligere har vi fokusert på kunst

Detaljer

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 - Hovedprosesser i forprosjekt - Skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg - Hovedelementer i avtale 02.05.2011 mellom Oslo kommune v/ Kulturetaten og C.

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

KUNSTPLAN. Utvidelse av Greveløkka skole Hamar 2017

KUNSTPLAN. Utvidelse av Greveløkka skole Hamar 2017 KUNSTPLAN Utvidelse av Greveløkka skole Hamar 2017 Kunstplanen er utarbeidet av kunstutvalget for Greveløkka skole Spørsmål kan rettes til kunstfaglig prosjektleder Ola Sendstad, post@olasendstad.no, 416

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Arkitekturstrategi et virkemiddel Arkitekturstrategi et virkemiddel Hamar 31. oktober 2012 Marius Unnerud og Maja Cimmerbeck Regjeringen lanserte arkitekturpolitikken i 2009 i dokumentet «arkitektur.nå» Involverer 13 departement Følges

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

POWERHOUSE. brattørkaia

POWERHOUSE. brattørkaia POWERHOUSE brattørkaia INNHOLD Form følger miljø 11 Trondheims nye signalbygg 12 Kart 1 Om området 1 Powerhouse Brattørkaia 1 Møteromsenter, kantine og auditorium 20 Snittegning og arealtabell 21 Plantegninger

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

VK Arkitektonisk formgiving komplekse program

VK Arkitektonisk formgiving komplekse program AAR 4602 prosjekteringsfaget 15 Sp AAR4903 teoridelen 7,5 Sp VK Arkitektonisk formgiving komplekse program TRIPPEL ARKITEKTUR 3 FASER 3 MODUS 3 FOKUS Forutsetter intensivt EiT Faganvarlig: Helge Solberg,

Detaljer

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord

Detaljer

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Kort beskrivelse av planområdet Sandnes nye rådhus er plassert nær sjøkanten i nordre del av sentrum, innerst i vågen. Området som fram til nyere tid har vært

Detaljer

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE Innledning Straume sentrum er i transformasjon under mottoet «fra kjøpesenter til by». Som et

Detaljer

Trondheim Stasjonssenter vil samle alt i ett

Trondheim Stasjonssenter vil samle alt i ett 30.11.2016 Trondheim Stasjonssenter vil samle alt i ett -adressa.no Pluss NYHETER + SPORT EADRESSA KULTUR UKEADRESSA ØKONOMI MENINGER PLUSS + BLI ABONNENT Hei, Torunn ANNONSE FORSIDEN / TRONDHEIM STASJONSSENTER

Detaljer

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag STATUS NYTORGET OG NYTT TINGHUS STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag STATUS NYTORGET OG NYTT TINGHUS STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO FVE-14/7732-10 95621/15 19.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 17.11.2015 Stavanger

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

«Havna i byen og by på Havna»

«Havna i byen og by på Havna» «Havna i byen og by på Havna» Otto Frøseth, styreleder, Trondheim Havn Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Manifestasjon 2015. Hotell Clarion, Brattøra. 08.09.2015 Trondheim har vært en havneby i 1000år

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: L /334 Dato: SAKSFRAMLEGG

Ørland kommune Arkiv: L /334 Dato: SAKSFRAMLEGG Ørland kommune Arkiv: L12-2014/334 Dato: 03.06.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Oddgeir Myklebust Saksnr Utvalg Møtedato Planutvalget - Ørland kommune Planutkast - områdeplan Brekstad Vedlegg: 1 20140603

Detaljer

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE UTSMYKKINGSUTVALGET UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Utsmykkkingsutvalget ved Byåsen videregående skole har følgende medlemmer: Knut Wold Solveig Aune Jan Eirik Evjen Edith Lundebrekke Geir Bjordal

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L19

Hurum kommune Arkiv: L19 Hurum kommune Arkiv: L19 Saksmappe: 2016/218 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 28.01.2016 A-sak. Sætre sentrum - Arealdisponeringsplan for område BS 7 Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Planutvalget 08.03.2016

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Utskrift A3 Arealplankart

Utskrift A3 Arealplankart Kommuneplan: Tegnforklaring Reguleringsplan: 0 200 m Utskrift A3 Arealplankart Med forbehold om feil i kartgrunnlaget. Produktet er etablert med data fra Skedsmo kommune og Geovekst. Kartet kan ikke brukes

Detaljer

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD

Detaljer

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten I Utvalg for byutviklings vedtak 09.03.2016 om å legge ut planforslag for det nye rådhuset på høring, blir prosjektet bedt og å vie særlig

Detaljer

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Hilde Bøkestad, byplansjef i Trondheim kommune 06.11.2014 Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Foto: Carl-Erik Eriksson Framtidssenario I 2050 har Trondheim 70 000 flere innbyggere Se

Detaljer

KONTORER TIL LEIE. Tjuvholmen allé m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012

KONTORER TIL LEIE. Tjuvholmen allé m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012 KONTORER TIL LEIE Tjuvholmen allé 19 4200m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012 2 Etablering på Tjuvholmen 1 TJUVHOLMEN allé 2 Byggestart: Sommeren 2005 Innflytning: 2007 Kontorer utleid: ca 3.200

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 01.06.2010 057/10 KNO Kommunestyret 17.06.2010 079/10 KNO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:PLANID-, K1-143 : Arkivsaknr.:

Detaljer

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012 KROKO & BRONTO Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur Lise Stang Lund 7. mars 2012 Kunstplanen om Oppgaven: Kunstutvalget fant det mest ideelt å legge utsmykkingen på baksiden av barnehagen, i nærheten

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013 Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo 25. Mai 2013 Bakgrunn De tre høgskolene Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur"

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen Unforgettable Vision Of Darkness UKE 50/51 Anja Carr Fitforfur OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN 2013 UKE 46/47 Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur" Denne høsten hos Trøndelag Senter for Samtidskunst inneholder vårt utstillingsprogram

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

B C. Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel.

B C. Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel. B C D A Trondheim havnefront med bevaringsverdige bygg markert med rød farge. Arenaer komplekse bygg A D markert med sirkel. Tomteområde A, Ila Pir Området nyttes primært som industrihavn, produksjonsfasilitet

Detaljer

Gategalleriet i Trondheim. Prosjekt utarbeidet av: Marija Jaric (arkitekt) og Sanja Drakulic (designer)

Gategalleriet i Trondheim. Prosjekt utarbeidet av: Marija Jaric (arkitekt) og Sanja Drakulic (designer) Gategalleriet i Trondheim Prosjekt utarbeidet av: Marija Jaric (arkitekt) og Sanja Drakulic (designer) Eksempel av garegalleriet fra Beograd Om gategalleriet Flytting av galleriet i det offentlige utendørs

Detaljer

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet

Detaljer

HVA Transformering av det nåværende bibliotekslokalet på Stovner (Blokk 58) til et midlertidig ungdomshus.

HVA Transformering av det nåværende bibliotekslokalet på Stovner (Blokk 58) til et midlertidig ungdomshus. ADRESSAT Alle ungdommer på Stovner HVOR Stovner sentrum NÅR 0-2 år (innflytting august 2017) FASE 1 - BLOKK 58 HVA Transformering av det nåværende bibliotekslokalet på Stovner (Blokk 58) til et midlertidig

Detaljer

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

materialer OG KARAKTERER

materialer OG KARAKTERER MATERIALER OG KARAKTERER BEBYGGELSE OG ARKITEKTUR Bygningers utrykk, materialitet og variasjon Overordnet sett er det viktig at det blir en god balanse mellom variasjon og helhet i det nye Asker. For å

Detaljer

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Beskrivelse av bygg og sted Vålandshaugen barnehage er Stavangers mest energieffektive barnehage. Da den ble bygget, var den en av 9 piloter i Framtidens byer, et samarbeid

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781 Saksframlegg FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret gir sin tilslutning til at Hjertebyen skal

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 29.09.2009 92/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 29.09.2009 92/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802813 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 29.09.2009 92/09 EN VISJON OG MULIGHETSSTUDIE

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

ÅPEN IDEKONKURRANSE FOR STUDENTER Walk of Peace. Vil du være designeren bak Trondheims nye attraksjon?

ÅPEN IDEKONKURRANSE FOR STUDENTER Walk of Peace. Vil du være designeren bak Trondheims nye attraksjon? ÅPEN IDEKONKURRANSE FOR STUDENTER Walk of Peace Vil du være designeren bak Trondheims nye attraksjon? Hollywood har lenge hatt sin Walk of Fame, som preges av stjerner nedfelt i bakken. Trondheim vil nå

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER Å PLANLEGGE FOR MENNESKER ARENDAL, 21. OKTOBER 2016 PROGRAM OG PÅMELDING Planlegge for mennesker Å lede på rett vei Sted: Arendal bibliotek, Auditoriet Dato: 21. oktober 2016 Tid: 10.00 14.00 Målgrupper:

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

Drammen En by i utvikling

Drammen En by i utvikling Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK SKOLE 1 KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kunstprosjekt i uterom sted og identitet KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER Monica Reinertsen Masteroppgave Byutvikling og Urban Design Universitetet i Stavanger Våren 2017 PROBLEMSTILLING: HVORDAN SKAPE ET GODT

Detaljer

PROGRAMNOTAT

PROGRAMNOTAT PROGRAMNOTAT 2012-2015 PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim)

Detaljer

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016 Stavanger kommune v. planavdelingen Stavanger Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate 4-6 4013 Stavanger Stavanger 27. september 2016 Vedr. innspill til sentrumsplan Rogaland Kunstsenter (RKS)

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,

Detaljer

ONE THOUSAND SQUARE/Lluis Sabadell Artiga/Ecosistema Urbano

ONE THOUSAND SQUARE/Lluis Sabadell Artiga/Ecosistema Urbano ONE THOUSAND SQUARE/Lluis Sabadell Artiga/Ecosistema Urbano Vinnerforslaget fra konkurransen om kunst på Stortorget -avslutningsrapport forprosjekt for Stortorget Etter en planleggingsperiode for Stortorget

Detaljer

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post. Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Områdereguleringsplan for Vestby sentrum. Medvirkningsnotat Februar 2016

Områdereguleringsplan for Vestby sentrum. Medvirkningsnotat Februar 2016 Områdereguleringsplan for Vestby sentrum Medvirkningsnotat Februar 2016 1 1 INNLEDNING Krav til medvirkning i alle planprosesser er nedfelt i Plan- og bygningslovens 5-1: «Enhver som fremmer planforslag

Detaljer

Handlingsplan for gatekunst i Oslo Byrådssak 15/16. Ulla Bjørnsjø Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet

Handlingsplan for gatekunst i Oslo Byrådssak 15/16. Ulla Bjørnsjø Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet Handlingsplan for gatekunst i Oslo 2016-2020 Byrådssak 15/16 Ulla Bjørnsjø Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet 19. april 2016 Bakgrunn Bystyret fattet følgende vedtak i møte 17.12.2014 sak

Detaljer

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne.

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. Pressemelding 15.desember 2010. Mandal kommune Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. og Kunstprosjekt

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode

Detaljer

Gode byrom er viktig for gående!

Gode byrom er viktig for gående! Gode byrom er viktig for gående! Hvordan oppnår vi gode byrom i Oslo Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 14.februar 2012 Bakgrunn og formål med prosjektet Byrådet har i sak 1185/05 - Organisering av prosjektet

Detaljer