STUDIEPLAN I KULTUR FOR HELSE

Transkript

1 STUDIEPLAN I KULTUR FOR HELSE Studiepoeng Kompetansehjulet i Follo Høgskolen i Telemark Innledning Studieplanen bygger på følgende dokumenter: Lov om universitet og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005 St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt krev din rett kvalitetsreformen av høgere utdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidens omsorgsutfordringer St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Det offentlige står overfor store utfordringer i årene som kommer. Det er en sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og omfattende helsemessige og sosiale problemer. Denne tendensen omfatter både barn, unge og voksne. I tillegg er antall eldre stadig økende, og har andre behov enn tidligere generasjoner. Det er mangel på fagpersonell på området. Omsorgsutfordringene kan heller ikke overlates til helse- og omsorgstjenestene aleine, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer. Det er også nødvendig å støtte og utvikle det frivillige engasjementet fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. 1

2 I et helhetlig tilbud til brukere må det legges vekt på kultur, aktivitet og trivsel som sentrale og grunnleggende element. Dette innbefatter både det tradisjonelle kunst- og kulturområdet som litteratur, musikk, billedkunst, dans, teater m.v., og dagliglivets aktiviteter som foreningsvirksomhet, fysisk aktivitet, friluftsliv og amatøraktiviteter. Vi snakker her både om å yte og å nyte kunst og kultur. Tilbudene må være forskjellige, av høy kvalitet og tilgjengelig for brukerne. For å imøtekomme disse behovene, er det nødvendig med en utvidet kompetanse enn det som tradisjonelt finnes innafor helse- og omsorgsfeltet. På den ene siden må det inn andre yrkesgrupper som eksempelvis kulturarbeidere og kunstnere. På den andre siden må helse- og omsorgsarbeidere få utvidet kompetanse med forståelse for kulturens plass, evnen til å benytte det i eget arbeid, og samarbeide med andre yrkesgrupper til beste for brukerne. Dette krever kunnskap om kulturens betydning, hva slags kulturelle ytringsformer som er aktuelle, og hvordan man med enkle hjelpemidler kan benytte seg av det en kan kalle hverdagskulturen. Målgruppe og opptakskrav Målgruppa er helse- og omsorgsarbeidere. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Målet for studiet Målet for studiet er at studentene skal tilegne seg kunnskap fra fagområdene kultur og helse for å få økt forståelse for ulike sider ved samspillet mellom kultur og helse. Studentene skal også ha kunnskap om samfunnsmessige, politiske og sosiale strukturer som har betydning i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. I studiet legges det vekt på at studentene lærer å identifisere og legge til rette for at mennesker blir i stand til å benytte sine iboende ressurser, ressurser i sosiale nettverk og i lokalsamfunn. Dette innebærer en innfallsvinkel der en ser mennesker som kompetente og deltakende aktører. Tverrfaglig samarbeid vektlegges både i undervisninga og ved at studentene har ulik yrkesbakgrunn. Samarbeid omfatter også brukere, frivillige og organisasjoner. Aksjonslæring som strategi skal være en viktig del av studiet. Gjennom aksjonslæring skal studentene lære å tilrettelegge for systematisk refleksjon over daglige erfaringer for å skape forbedringer av praksis. Kjernen er å drøfte og tenke gjennom de ulike forhold vi sammen erfarer. Gjennom aksjonslæring kan deltakerne bli oppmerksomme på og nyttiggjøre seg av den kunnskapen som allerede er tilstede i egen kultur. Utfordringene i hverdagen er med på å skape læring. Gjennom støtte fra kollegaer skjer det en lærings- og refleksjonsprosess. Aksjonslæring er basert på at en arbeider systematisk innenfor et fellesskap. Fortellingen vil benyttes som metode i aksjonslæringen. Gjennom å skrive ned det man erfarer gjennom aksjonslæringsprosessen blir fortellingen et pedagogisk redskap for læring og innsikt. Fortellingen blir dermed en god dokumentasjon og en kvalitetssikring på hva som er gjort i aksjonslæringsprosessen. 2

3 Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning Studiet er på 30 studiepoeng, organisert i 3 like store emner. Emne 1 og 2 tas opp etter hverandre, mens emne 3 går gjennom hele studiet. Emnene er: (1) Kultur, helse og livskvalitet (2) Samarbeid på tvers (3) Prosjektarbeid med aksjonslæring Emne 1: Kultur, helse og livskvalitet Mål: Hensikten med emnet er at studenten tilegner seg en tverrfaglig forståelse av begrepene kultur, helse og livskvalitet, og sammenhengen mellom disse. Innhold: Studieintroduksjon og utvikling av studiekompetanse, herunder litteratursøk, dokumentasjon og anvendelse av informasjonsteknologi Nasjonale føringer i et kultur- og helseperspektiv Kulturbegreper Helsebegreper Livskvalitet som et aspekt innen kultur og helse Sykdom og helse i ulike kulturer Kunnskap: Etter avsluttet emne skal studenten: Ha kunnskap om nasjonale føringer i et kultur- og helseperspektiv Ha kunnskap om teoretiske forklaringer på begrepene kultur, helse og livskvalitet Ha kunnskap om sykdom og helse i ulike kulturer Ferdigheter: Etter avsluttet emne skal studenten: Kunne anvende kunnskap om bruk av kultur innafor behandling, forebygging, rehabilitering og helsefremmende arbeid Kunne forholde seg kritisk til ulike teorier, litteratur og forskningsresultater om kultur, helse og livskvalitet Kunne arbeide sjølstendig med problemløsning når det gjelder bruk av kultur i helsefremmende arbeid Kunne vise kultursensitivitet i møte med andre mennesker, samt kunne reflektere over egne og andres vurderinger og forforståelse av individuelt mangfold Generell kompetanse: Etter avsluttet emne skal studenten: Kunne analysere teorier om sammenhenger mellom kultur, helse og livskvalitet Kunne anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder Kunne bidra til nytenkning om sammenhenger mellom kultur, helse og livskvalitet Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i å belyse kulturelle vilkår for individers oppfatning om seg sjøl, sin kultur og sin helse 3

4 Emne 2: Samarbeid på tvers Mål: Studenten skal ha kunnskaper og ferdigheter i å samarbeide med ulike aktører ved hjelp av kultur og aktiviteter. En skal kunne identifisere og mobilisere ressurser hos enkeltpersoner, sosiale nettverk, institusjoner, frivillige og organisasjoner. Innhold: Muligheter og begrensninger i samarbeidet mellom det offentlige og den frivillig sektor Ressurstenkning som det eksempelvis forekommer innafor teorier om empowerment, resiliens, salutogenese m.v. Betydning av sosialt nettverk Planlegging av kulturaktiviteter i samarbeide med andre aktører Kvalitetssikring av kultur og aktiviteter i omsorgen Tverrfaglig samarbeid Kunnskap: Etter avsluttet emne skal studenten Ha kunnskap om kommunikasjonens rolle i et samarbeid Ha innsikt i hvilke samfunnsmessige rammer som styrer samarbeidet i kultur- og helsesammenheng Ha kjennskap til forskjellige behandlingsmetoder og helsefremmende tiltak innafor det estetiske og kulturelle området Ha kunnskap om metoder som kan virke mobiliserende, eksempelvis: empowerment, resilience og salutogenese Ferdigheter: Etter avsluttet emne skal studenten Kunne håndtere kommunikasjon i samarbeid Kunne planlegge, utføre og evaluere samarbeid i forståelse av de rådende strukturer og deres innflytelse på menneskers vilkår og muligheter Ha forståelse for og kunnskap om frivilliges innsats, og kunne gjøre bruk av den som et supplement til det offentlige Kunne legge til rette for bruk av kultur og aktiviteter med utgangspunkt i brukermedvirkning og i samarbeid med andre aktører Generell kompetanse: Etter avsluttet emne skal studenten Kunne samhandle med ulike aktører Være i stand til å identifisere, kartlegge og mobilisere ressurser og handlingsmuligheter i enkeltmennesket, dets sosiale nettverk, organisasjoner og lokalsamfunn Kunne vurdere kvaliteten av forskjellige behandlingsmetoder i estetiske og kulturelle prosesser 4

5 Emne 3: Prosjektarbeid med aksjonslæring som strategi Mål: Hensikten med emnet er at studenten tilegner forståelse av begrepet aksjonslæring. Studenten skal kunne benytte aksjonslæring som strategi i utviklings- og endringsarbeid. Studenten får erfaring med praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon. Innhold: Teoriforståelse av begrepet aksjonslæring Ulike metodiske redskaper og verktøy Fortelling som metode Planlegging, gjennomføring og vurdering av endrings- og utviklingsarbeid Arbeidsformer og arbeidsmåter Dokumentasjon og presentasjonsteknikker Kreativitet og læringsstrategier som fremmer entreprenørskap Kvalitetssikring av dynamiske prosesser. Kunnskap: Etter avslutta emne skal studenten Ha kunnskap og forståelse om aksjonslæring Ha kjennskap til ulike redskaper og verktøy som kan benyttes i en aksjonslæringsprosess Ha kunnskap om refleksjonens betydning i utvikling og endringsprosesser Ha kunnskap om hvordan involvere og motivere deltakere til å lære å lære sammen Ha kunnskap om kvalitetssikring av utviklings- og endringsprosesser Ha kunnskap om viktigheten og betydningen av dokumentasjon Ferdigheter: Etter avsluttet emne skal studenten Kunne tilrettelegge for aksjonslæring Kunne gjennomføre en aksjonslæringsprosess Kunne dokumentere og kvalitetssikre en utviklings- og endringsprosess. Generell kompetanse: Økt forståelse for endrings- og utviklingsarbeid, kunne lære sammen med andre. Har erfaring med praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon. Arbeidsformer Undervisninga legges opp i 8 bolker, hver på 3 dager. Arbeidsformene er forelesninger, veiledning, seminarer, gruppearbeid, kollokviearbeid og studentframlegg. E-læring vil være en vesentlig del av studiet. Studiets integrerte læringsform krever kontinuitet og deltakelse. Studentene har ansvar for egen læring, men påvirker også medstudentenes læringsmiljø, særlig der gruppearbeid inngår. 5

6 Det forutsettes derfor at studentene deltar i de ulike undervisningstiltak som organiseres av skolen. Som en del av studiet skal studentene planlegge, gjennomføre og evaluere et eget utviklingsarbeid med aksjonslæring som strategi. Dette skal det jobbes med kontinuerlig gjennom hele studieperioden. Vurderingsform Vurdering i forbindelse med eksamen gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universitet og høgskoler og forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark iverksatt Vurderinga gjelder hele studiet. Eksamen består av to komponenter: Skriftlig prosjektrapport, i alt ord Individuell muntlig høring Prosjektrapporten kan utføres individuelt eller i gruppe. Det jobbes kontinuerlig med rapporten gjennom studiet. For å sikre kontinuitet og framdrift i arbeidsprosessen skal studentene gi muntlig/skriftlig/elektronisk presentasjon av prosjektet underveis. Det legges opp til 4 slike presentasjoner i løpet av studiet. Nærmere vilkår gis underveis. Skriftlig og muntlig teller like mye. Det er en forutsetning at prosjektet er bestått for å kunne framstille seg til muntlig høring. Individuell muntlig høring tar utgangspunkt i fordypningsprosjektet, den enkelte students faglige nivå ved eksamenstidspunktet, og dekker studiets samlede innhold; litteratur, undervisning, ekskursjoner, oppgaver m.v. Vurdering foretas etter høgskolens karakterskala fra A-F, der E er minstekravet for bestått eksamen. Det gis en samla karakter for hele studiet. Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 6

7 Litteratur Pensum omfatter ca sider, hvorav ca. 500 er sjølvalgt litteratur knytta opp mot prosjektet. Sjølvalgt litteratur godkjennes av faglærer. Emne 1 Kompendium Andrews, T. (1997) Helsebegreper i 1990-årenes forebyggingsideologi en kritisk drøfting av konsekvenser i: Kunnskap, kropp og kultur, red. Alvsvåg, H. m.fl., Ad Notam Gyldendal AS 22 sider Baklien, B. og Carlsson, Y. (2000) Helse og kultur; prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel, Oslo, Norsk institutt for by- og regionforskning, kap. 1 og 2 21 sider Borge, L. (2004): Kropp og sjel i et filosofisk og kulturelt perspektiv i: Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse, Martinsen, E.W., Fagbokforlaget 11 sider Klausen, A.M. (1995) Kultur, mønster og kaos, Oslo: Ad Notam Gyldendal 14 sider Knutsen, M.S. m.fl. (2005) Hva vet vi om kulturdeltakelse og helse. Tidsskrift for Den norske lægeforening, vol. 2005, nr sider Knutsen, M.S. m.fl. (2005) Kulturelle virkemidler i behandling og folkehelsearbeid. Tidsskrift for Den norske legeforening, vol. 2005, nr sider Kvaran, I. (1996): Metodiske modeller i arbeid med mennesker i Miljøterapi. Institusjonsarbeid med barn og ungdom, kap. 9, HøyskoleForlaget 7 sider Magelsen, R. (2008): Det flerkulturelle samfunn kulturbegrepet, i Kultursensitivitet. Om å finne likhetene i forskjellene, Oslo: Akribe AS, 2. utgave 11 der Martinsen, E.W. (2004): Generelle virkninger av fysisk aktivitet i Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse, Fagbokforlaget 4 sider Viken, B. Og R. Magelssen (2010): Kulturelle forskjeller og dialog i Folkehelse i et migrasjonsperspektiv, Viken, B. (red), Bergen: Fagbokforlaget 22 sider Wikan, U. (1994) Folk ikke kulturer kan møtes i Velferdssamfunnets barn, red. Evans, T.D., Frønes, I. og Kjølsrød, L., Ad Notam Gyldendal 7 sider Wogn-Henriksen, K. (2007): Det må da gå an å ha det godtselv om man er glemsk! Miljøbehandling i demensomsorgen i: Det går an! Muligheter i miljøterapi, Red. Ragnhild M. Eidem Krüger, Forlaget Aldring og helse 18 sider

8 Hjorth, P.F. (2010): Alderdom. Helse, omsorg og kultur, Oslo: Universitetsforlaget 230 sider Myskja, A. m.fl. (2007) Kultur former framtida. Hvordan og hvorfor kultur virker, Oslo: Andrine 94 sider St.meld. nr. 16 ( ): Resept for et sunnere Norge St.meld. nr. 25 ( ): Mestring, muligheter og mening St.meld. nr. 48 ( ): Kulturpolitikk fram mot 2014 St.meld. nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen Emne 2 Kompendium Aanderaa, Berit og Tveiten, Gunnar (1994): Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i Kommuner for barn, Oslo: Kommuneforlaget 30 sider Arnet, E. (2009): Terapi. Hva passer for meg?, kap. 8: Kunst- og uttrykksterapi, Oslo: Gyldendal akademisk 17 sider Bø, I. Og Schiefloe, P.M. (2007): Sosiale landskap og sosial kapital, Oslo: Universitetsforlaget, kap sider Frost, T. (2007): Hva betyr det å bestemme selv? I Selvbestemmelse. Egne og andres valg og verdier, Ellingsen, K.E. (red), Oslo: Universitetsforlaget 7 sider Langeland, E. (2006): Mestring av psykiske helseproblemer: salutogenese i teori og praksis i Psykisk helsearbeid i nye sko, red. Almvik, A. og Borge, L., Bergen: Fagbokforlaget, s sider Myskja, A. (2006): Individualisert musikk og Musikk i siste livsfase to prosjekter i eldreomsorgen, i Musikk og helse, Aasgaard, T. (red.) 22 sider Vike, H. (2004): Velferd uten grenser. Den norske velferdsstaten ved veiskillet, Oslo: Akribe, Introduksjon 10 sider Ry Nielsen, J.C. (1993): Om samarbejde det gode og det mindre gode i Dugnadsånd og forsvarsverker, Repstad, P. (red.), Oslo: Tano 12 sider Slettebø, T. (2000): Empowerment som tilnærming i sosialt arbeid, i Nordisk Sosialt Arbeid nr. 2/ sider

9 Bø, Aud Kirsti og Sæther, Wigdis Helen (2004): Kunsten som beveger. Estetisk dannelse i helse- og sosialfagene, Fagbokforlaget, del I og III 158 sider Loga, J. (2010): Livskvalitet. Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke. En kunnskapsoversikt, Oslo/Bergen, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 103 sider Delemne 3 Kompendium Bråten, I (2002): Ulike perspektiv på læring. I: Bråten, I. (red): Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Dyste, O. m.fl (2000): Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt Forlag. Hauger, B. m.fl (2009): Organisasjoner som begeistrer. Oslo: Kommuneforlaget AS Kalleberg, R. (1992): Konstruktiv Samfunnsvitenskap. En fagteoretisk plassering av "aksjonsforskning". ISO rapport nr. 24/1992. Oslo: Institutt for Sosiologi Universitetet i Oslo. Møller, J. (2005): Ledelse i en tenkende skole: Om læring i partnerskap. I: Aksjon og refleksjon Tom Tiller 60 år 27. februar Festskrift. Senge, P. (1999): Den femte disiplin: kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oversatt av Arild Lillebø. Oslo: Egmont Hjemmets bokforlag. Säljø, R (2001): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Säljö, R. (2002): Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: mennesket og dets redskaper. I: Bråten, I. (red): Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Wadel, C. C. (1991): Feltarbeid i egen kultur. Flekkefjord: Seek AS. Wenger, E: (2004: Praksisfællesskaber: læring, mening og identitet. På dansk ved Nake, B. København: Reitzel. Wittek, Line (2004): Læring i og mellom mennesker en innføring i sosiokulturelle perspektiver. Oslo: J. W. Cappelens Forlag as. 9