Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1 S T U D I E H Å N D B O K STUDIE h å n d b o k 98/99 L U F T K R I G S S K O L E N L U F T K R I G S S K O L E N / 9 9 S E L V E R O M V A L G E T I K K E E R T A T T, K U R S E N G I T T! D U A V G J Ø R.

2 STUDIEHÅNDBOK LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid

3 LKSK - DEN LEDENDE OFFISERS UTDANNING FOR DET 21. ÅRHUNDRE 2

4 Velkommen til Luftkrigsskolen Jeg vil med dette ønske dere kadetter velkommen til Trondheim og Luftkrigsskolen. Dere står nå foran en spennende tid, hvor dere skal tilegne dere de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dere best mulig egnet for å tjenestegjøre i de mange utfordrende stillingene som Luftforsvaret tilbyr. Utdanningen er rettet mot Luftkrigsskolens mål - «å bidra til et troverdig Forsvar gjennom utdanning av kompetente offiserer og fremtidige ledere». Dere har alle konkurrert dere til studieplass ved skolen. Det at dere er kommet så langt, er et kvalitetsstempel i seg selv. Konkurransen ved opptakene er hard, og utvelgelsesprosessen mer omfattende enn ved de fleste studier på høyskolenivå. Krigsskolens egenart har vokst frem gjennom den pedagogiske modell, den spesielle kultur og den status utdanningen har hatt i det sivile samfunn. Den pedagogiske modell preges av den unike veksling mellom teori og praksis gjennom hele utdanningen. Teoretisk undervisning på høyt akademisk nivå kobles hele tiden til praksis der kadettene får prøve ut hva som virker og ikke virker på individuell basis. Særlig gjelder dette innenfor lederskapsfaget som alltid har vært Luftkrigsskolens varemerke. Luftkrigsskolen utdanner ledere som kan omsette teorier i praksis og få ting til å skje. Videre vektlegges tett individuell oppfølging og veiledning gjennom hele utdanningen. Personlig utvikling og holdningsskaping er også karakteristisk for skolens pedagogiske metode. Et annet særpreg er krigsskolenes unike kultur der offiserstradisjoner fra hundre år tilbake ivaretas og videreføres i en syntese med nye impulser og strømninger. Luftkrigsskolen, som den yngste av krigsskolene, kan føre stolte tradisjoner tilbake til England og Canada under den andre verdenskrig, og mange seder og skikker fra den tiden er fortsatt bevart i vår kultur. Men det er også viktig å understreke at selv vi, som altså er yngst, føler oss i høy grad som en levende forlengelse av den tradisjon som går helt tilbake til Den Frie Mathematiske Skole. Derfor inngår fortsatt spesialiteter som fekting og dans i skolens undervisningstilbud. Den egenart, som har vært knyttet til de lange tradisjoner innen høyere offisersutdanning og koblingen teori/praksis i undervisningsopplegget, har vært med på å gi krigsskolene en ikke ubetydelig status i det sivile samfunn. Det er f eks et faktum at vi siden 1905 har hatt monarker som har sett krigsskoleutdanning som en naturlig del av sine forberedelser til den meget krevende gjerning å skulle være et symbol og en leder for en hel nasjon. Luftmakt og Lederskap er hovedpilarene i vår krigsskoleutdanning. De øvrige fagene 3

5 skal være med på å støtte opp under disse hovedfagene. Spesielle utfordringer for kommende skoleår blir å fortsette tilpasningen av vårt faglige innhold til Forsvarets og Luftforsvarets nye rammer. Krisehåndtering og internasjonale operasjoner, manøverkrigføring og endringsvillighet er stikkord som skolen kommer til å videreføre arbeidet med. Kompetanse for internasjonal tjeneste blir gitt gjennom språkfag, sikkerhetspolitikk og kunnskaper om mellommenneskelige relasjoner. Men Luftkrigsskolen består ikke kun av fag. Offiseren er en del av samfunnet, og vår troverdighet har noe å gjøre med hvordan vi blir oppfattet av samfunnet rundt oss. Dette er det viktig å være klar over, og derfor er jeg opptatt av at det skapes et miljø ved skolen som er tilrettelagt for læring og utvikling. Dette vil så føre til at vi som offiserskorps kan fremstå med de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som Forsvaret krever og samfunnet forventer. I dette ligger også et ønske om en konsekvenskultur der det er naturlig å påpeke opptreden og fremferd som er uakseptabel i forhold til skolens målsetting. Luftkrigsskolen er en liten utdanningsinstitusjon i Universitetsbyen Trondheim. Det er ca andre studenter på høgskole- og universitetsnivå i byen. I dette miljøet kan det være lett å miste sin identitet. Derfor er det viktig å markedsføre vår kultur og særegenhet, samt å videreføre det beste i Luftforsvarets tradisjoner og kulturelle arv. Luftkrigsskolen har ikke noen «normal» arbeidstid. Det forventes engasjement og innsatsvilje også utenom selve skolesituasjonen, både når det gjelder aktiviteter i Kadettsamfunnets regi og ved gjennomføring av forskjellige prosjekter. Atter en gang - velkommen til Luftkrigsskolen lykke til med oppholdet det er dere som er Luftforsvarets fremtid! Tom H Knutsen Oberst 4

6 HISTORIKK Sjef Luftkrigsskolen Offisersutdanningen i Norge kan føres helt tilbake til før Napoleonskrigene til opprettelsen av Den Frie Mathematiske Skole i Christiania i 1750, det som i dag er Krigsskolen Linderud. Dette var faktisk Norges første nasjonale institusjon for høyere akademisk utdanning. Universitetet i Oslo ble først grunnlagt 53 år senere i Karakteristisk for denne utdannelsen var allerede fra starten en vektlegging av både teori og praksis. At utdannelsen var verdsatt også i det sivile samfunn viser historien som kan peke på adskillige offiserer som har bygget jernbaner, planlagt byer, vært involvert i gruvedrift, samt fungert som lærere og embetsmenn i en rekke posisjoner. Etterhvert fikk også Marinen sin Sjøkrigsskole opprettet i 1816, eller Søcadet Academie som det het den gangen, og Luftforsvaret sin Luftkrigsskole i Den hadde sine første lokaler ved Akershus festning. I 1955 ble skolen etablert på Fornebu, men på grunn av utvidelse av lufthavnen måtte den igjen på flyttefot. Valget falt på Kuhaugen leir i Trondheim, som sist hadde huset Luftvernartillerigruppe Trøndelag, og før den tid Luftkommando Trøndelag. Etter en del ombygginger flyttet skolen inn i 1961, og har siden hatt tilholdssted i Trondheim. Fra starten var Luftkrigsskolen av 2 års varighet, men fra høsten 1970 gikk en over til 3-årig utdanning for å holde tritt med de økende krav til utdanning som utviklingen i Luftforsvaret og samfunnet for øvrig hadde ført med seg. Som følge av den Reviderte befalsordning (RBO), ble det fra høsten 1984 iverksatt en ny krigsskoleordning. Utdanningstiden ble forlenget fra 3 til 4 år og delt i to - Luftkrigsskole I og Luftkrigsskole II, begge av 2 års varighet. Fra 1985 til 1993 ble det gjennomført en halvårlig utdanning, med benevnelsen krigsskole kvalifiseringskurs. Sammen med flyger-/navigatørutdanning eller utdanning fra ingenørhøgskole/distriktshøgskole tilsvarte dette Luftkrigsskole I. Sammen med utdanning fra teknisk høgskole eller Bedriftsøkonomisk Institutt tilsvarte det Luftkrigsskole II. 5

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Utdanningsmål og miljø s 7 Semesterkalender 1998/ s 8 Kapittel 1 Luftkrigsskole I/ s 9 Rammeplan 11 Militærmakt s 13 Rammeplan 12 Lederskap s 16 Rammeplan 13 Internasjonale studier s 24 Rammeplan 14 Matematikk og naturvitenskap s 28 Rammeplan 22 Ledelse s 57 Rammeplan 23 Internasjonale studier s 67 Rammeplan 24 Matematikk og naturvitenskap s 78 Kapittel 4 Administrative bestemmelser For kadetter ved LKSK s 81 Instruks for kadetter ved sivile skoler s 88 Telefonnummer s 93 Kapittel 2 Luftkrigsskole I/ s 35 Luftkontrolltjeneste s 36 Lufttjeneste s 36 Teknisk tjeneste s 39 Luftverntjeneste s 40 Forvaltningstjeneste s 43 Kapittel 3 Luftkrigsskole II s 45 Hovedoppgave s 47 Rammeplan 21 Militærmakt s 48 Kapittel 5 Studieinformasjon Informasjonskilder s 94 Fordypningsfag ved NTNU s 94 Vekttall s 94 Militært forhold s 94 Eksamensavvikling s 94 Premiering s 100 Kadettsamfunnet s 101 Biblioteket s 105 Karaktertabell fysisk kapasitet... s 106 Omregning av karakterer, NTNU-LKSK s107 Organisasjonskart LKSK s 108 6

8 UTDANNINGSMÅL OG UTDANNINGSMILJØ Luftkrigsskolen skal gi høyere offisersutdanning i Luftforsvaret. Skolen skal utdanne kompetente offiserer og ledere for forsvarsgrenen. De skal gis de ferdigheter, holdninger og kunnskaper som tilfredsstiller Forsvarets krav og samfunnets verdioppfatninger. Ved Luftkrigsskolen er naturlig nok luftmakt et hovedelement i utdanningen. Generalinspektøren for Luftforsvaret har erklært Luftmakt med luftkrigshistorie og bruk av luftmakt som et hovedsatsningsområde. Av Stortingsmelding nr 22/ Om utdanning i Forsvaret fremgår i tillegg følgende satsingsområder (pkt ) : Lederutvikling som den bærende kraft, Internasjonalt samarbeide herunder Språklig kompetanse samt Miljøvern og økonomistyring. I de ramme- og fagplaner som nå foreligger legger Lufkrigsskolen i høy grad opp til å imøtekomme intensjonene i de nevnte satsingsområder. Luftmakt danner grunnlaget for vår militære tenkning, og faget gjør oss spesielle i forhold til de øvrige krigsskolene. Lederutvikling som stortingsmeldingen omtaler som det området Forsvaret har mest å tilføre det sivile samfunn (pkt 5.1), herunder verdi- og holdningsskapende virksomhet som bygger på de etiske prinsipper vårt samfunn er tuftet på, gjør oss spesielle i forhold til universitetet og øvrige høgskoler. Disse to særegenhetene utgjør essensen i vår eksistensberettigelse som egen utdanningsinstitusjon og skal prege skolens virksomhet. Å utdanne offiserer for fremtidens Forsvar og spesielt Luftforsvaret for vårt vedkommende, er en stor og vanskelig utfordring. Et Forsvar som skal være i pakt med samfunnsutviklingen må være villig til å endre seg kontinuerlig i et raskere tempo enn tidligere. Mål, rammer og forutsetninger ligger ikke lenger fast etter at den kalde krigen er avsluttet. Dette innebærer at vi ikke riktig vet hva slags Forsvar vi utdanner offiserer for, og hvilke oppgaver som vil være de mest sentrale i offiserenes fremtidige yrkesutøvelse. I denne sammenhengen er Luftkrigsskolen mer opptatt av å lære kadettene hvordan man tenker enn hva man tenker. Utvikling av evnen til analyse, logisk tenkning og beslutningstaking står sentralt. Likeledes evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på en slik måte at man kan kommunisere med politikere og påvirke opinionen gjennom god argumentasjon. Undervisningen er derfor lagt opp som en integrert utdanning, der vi tar sikte på å utvikle kompetansen hos kommende sjefer og stabsmedarbeidere slik at de i fellesskap skal kunne løse oppdrag og problemer i fred, krise og krig. Det gis mulighet for fordypning innen fagområder som er viktig for Forsvaret. Like viktig er det at kadettene får anledning til å eksponere seg i praktiske lederoppgaver under skiftende forhold. Gjennom fremføringer, og i sosiale sammenhenger skjer det en evaluering og tilbakemelding i forhold til gitte normer og verdigrunnlag. Det gis anledning til å kaste seg ut på dypt vann, og det er lov å feile, men det forutsettes at den enkelte er villig til å ta tilbakemelding og korrigere kursen deretter. Sjef skolegruppen/nk i skoleåret er oberstløytnant Rune Bjerkås. 7

9 SEMESTERKALENDER 1998/99 HØSTEN 1998 Innklareringsdag LKSK I/1 3. august (oppmøte kl 1200 i Aula) STO-1 LKSK-I/ august Øvelse Mestringskapasitet LKSK I/1 uke 33 Ankomstdag LKSK II/2 12. august (oppmøte kl 0800 i klasserom) Innklareringsdag LKSK II/1 12. august (oppmøte kl 0800 i Aula) Åpningsseminar (alle) august Skoleåpning (alle) 20. august Undervisningsstart 21. august Lederskapsøvelse LKSK II/1 uke 35 Generalforsamling i kadettsamfunnet 4. september kl 1400 Military Tattoo uke 37 Skolemesterskap stafett 16.september NM i flytrekamp september Skolemesterskap O-løp 30. september Landoperasjonsseminar LKSK II/2 (Linderud) uke 41 FN/internasjonale operasjoner seminar (alle) 9. oktober Marsjmerkeprøve 21. oktober Høstsoare november Øvelse lagbygging LKSK I/1 uke 46 Sjømaktseminar LKSK II/2 (Sjøkrigsskolen) uke 47 Seminar Lederskap (LKSK II/1 deltar) oktober Kirkeparade/Julelunsj 16. desember Juleferie 19. desember - 3. januar VÅREN 1999 Skolestart 4. januar Doktrineseminar LKSK II/ januar STO-2 LKSK I/ januar Nasjonalt kadettstevne, Sjøkrigsskolen januar Luftmaktseminar (LKSK II/2 deltar) Uke 7 Øvelse Ledelse og krisehåndtering LKSK I/ februar Skimerke 10 mars Vinterøvelse LKSK II/1 Uke 11 og 12 Øvelse Mini Planex LKSK II/2 Uke 12 Påskeferie 27. mars - 5. april STO-3/Øvelse Føniks LKSK I/ april Driftsledelse LKSK I/1 Uke 18 Fellesoperasjonskurs (Linderud) LKSK II/2 uke 19 Forvaltningskurs Stavern LKSK II/ juni Kadetreff/Ball LKSK juni Sommertjeneste LKSK II/1 avr dag 14. juni Graduasjonsoppstilling LKSK II og LKSK I 16. juni LKSK II/2 og LKSK I/2 siste dag 16. juni LKSK I/1 siste dag 18. juni Beordring nytt tj sted LKSK II/2 og I/2 mvf 21. juni Det tas forbehold om endringer av tidspunkt. 8

10 LUFTKRIGSSKOLE I/1 Luftkrigsskole I er to-årig og gir høyere offisersutdanning med følgende målsetting: Luftkrigsskole I skal utvikle kadettenes offisersidentitet gjennom en generell utdanning innen militære og sivile fagfelt, samt gjennom aktiv holdningspåvirkning. De skal videre gis en bransjedelt utdanning som gir en faglig kompetanse direkte rettet mot tjeneste i Luftforsvaret til og med kapteinsnivå. Luftkrigsskole I skal danne grunnlaget for Luftkrigsskole II og videregående utdanning i Luftforsvaret. Undervisningen det første skoleåret ved Luftkrigsskole I er for det meste felles i klasser med 24 kadetter. Undervisningen i realfag er delt i klasser avhengig av den enkeltes bransje. Første skoleår starter primo august og avsluttes medio juni året etter. Det andre skoleåret starter i juli og gir en teoretisk og praktisk fagopplæring for den enkelte bransje ved den respektive fagskole. Luftkrigsskolens første skoleår gjennomføres som seminarer, forelesninger, klasseromsundervisning, gruppearbeider, individuelle studier og praktiske lederskapsøvelser. Ved LKSK I/1 er det realistisk å beregne en gjennomsnittlig studieuke lik 60 timer. Programmert undervisning utgjør vel halvparten av disse timene. LKSK I er av Det norske Universitetsråd godkjent som grunnlag for 20 vekttall i en universitets- eller høgskolegrad. (ref UR/7 1 9

11 Luftkrigsskole I/1 er delt inn i følgende fagområder: mai 91/249/91). FAGOMRÅDE: VEKTTALL: FAG: PROGRAMERTE UNDERVISNINGSTIMER: 1 Militærmakt 4 Luftmakt I 170 Lederskap 4 Offiseren som leder Offiseren i organisasjonen Metode og operativ planlegging 48 Internasjonale studier 2 Sikkerhetspolitikk 75 3 Engelsk 105 Matematikk og natur- 1 Miljøkunnskap 35 vitenskapelige studier* 2 Matematikk-forvaltning 70 2 Realfag-luftoperativ 70 2 Realfag-kontroll og varsling 70 2 Realfag-luftvern 70 2 Statistikk-teknisk 70 * Det gjennomføres ett av de fem 2 vekttallsfagene i realfag, avhengig av den enkeltes bransjeutdanning det andre skoleåret. 10

12 Offisersutvikling ved Luftkrigsskole I Luftkrigsskole I skal være et helhetlig lederstudium. Dette innebærer at de offiserer som uteksamineres fra skolen forventes å ha de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å utøve offisersyrket i krig, krise og fred. Forsvarets operasjonskonsept Manøverkrigføring krever offiserer som er initiativrike, kreative, fleksible, kan ta hurtige avgjørelser, holde ut over tid samtidig som de har gjensidig respekt for- og tillit til sine medarbeidere. For å utvikle slike offiserer har Luftkrigsskolen valgt å fokusere sin virksomhet mot 4 hovedområder, Karakterdannelse, Militære ferdigheter, Akademisk kunnskap og Fysisk kapasitet. Dette er således de fire hovedområdene som inngår i den helhetlige offisersutvikling. Karakterdannelse Kadettenes personlighet og karakterstyrke formes gjennom bevisstgjøring av teori og praksis i lederskapsavdelingens regi spesiellt, men skolens øvrige avdelinger har også en viktig rolle i å bygge opp under skolens overordnede filosofi og ved å gi direkte og rett-messige tilbakemeldinger til den enkelte kadett. Uttalelse om den enkeltes personlige utvikling fremkommer som en del av uttalelsen om offisersutviklingen - Militært forhold. Militære ferdigheter - Hoveddelen av dette forutsettes ivaretatt ved den enkelte befalsskole, men LKSK har et ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle disse ferdighetene, herunder innføring i Luftforsvarets stil og tradisjon. Videre må den enkelte offiser ha de nødvendige ferdigheter for å fungere i den delen av Luftforsvarets stridsmiljø som ikke er bransjespesifikt. Lederskapsavdelingen er gitt ansvar for denne delen av offisersutviklingen. Akademiske kunnskaper - De nødvendige kunnskaper formidles fra LKSKs fire fagavdelinger, Avdeling for Luftmaktstudier, Avdeling for Lederskapsstudier, Avdeling for Internasjonale studier og Avdeling for Matematikk og naturvitenskapelige fag. Den enkeltes akademiske kunnskapsnivå fremkommer som karakterer i de enkelte fag. Fysisk kapasitet - Den avgjørende faktor for å fungere i lederrollen i en militær organisasjon i krig, krise og fred er fysisk styrke og utholdenhet. Teoretiske kunnskaper om dette er integrert i lederskapsfaget og evalueres som en del av eksamen i lederskap. Kadettens praktiske utvikling av fysisk styrke og utholdenhet skjer som en del av Rammeplan lederskap, hvor det er avsatt ca 110 timer til fysisk trening på dagtid i løpet av første skoleår. Kadettens nivå på og utvikling av fysisk styrke og utholdenhet fremkommer som en del av uttalelsen om offisersutviklingen - Militært forhold. VEKTLEGGING AV DE FIRE HOVED- OMRÅDENE I hovedsak vil tiden ved LKSK I/1 benyttes til formidling av akademiske kunnskaper, men ca 6 uker av skoleåret inkludert enkelte helger vil fokusere spesifikt på området karakterdannelse og militære ferdigheter. 1 11

13 1 Dette vil skje i form av seminarer, kurs og øvelser hvor den enkelte kadett gis nær og dels personlig oppfølging under til dels svært krevende fysiske og psykiske forhold. Samtidig vil området karakterdannelse være gjenstand for kontinuerlig oppfølging og evaluering gjennom hele tiden ved LKSK. Til å vedlikeholde og utvikle området fysisk kapasitet blir det avsatt i gjennomsnitt 5 timer pr. uke. EVALUERING AV OFFISERS- UTVIKLINGEN Vitnemålet for den helhetlige lederutdanningen ved LKSK I er todelt. Første del gir uttrykk for den enkeltes offisersutvikling. Dette er summen av personlig utvikling, militære ferdigheter med vekt på forståelsen for korpsånd, stil og tradisjon som grunnlag for utøvelsen av offisers-profesjonen og den enkeltes nivå i og utvikling av fysisk styrke og utholdenhet i løpet av den to-årige utdannelsen. Dette uttrykkes i form av en skriftlig uttalelse og et hovedinntrykk. Andre del av vitnemålet er karakterene i det enkelte fag som et uttrykk for den enkelte kadetts akademisk kunnskap. 12

14 Rammeplan 11 Militærmakt Offiserene gis grunnleggende kunnskaper om militær teori og praksis. Faggruppen skal, gjennom faget «Luftmakt I», gi kadettene grunnleggende kunnskaper om krig i vårt århundre med hovedvekt på anvendelse av luftmakt. Kadettene skal også gis grunnleggende kunnskaper om land- og sjømilitære operasjoner og om den øvrige delen av Totalforsvaret. Fagansvarlig er major Rune Bjerkås. 1 13

15 FPL: MIL LUFTMAKT 1 SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 170 VEKTTALL: 4 FAGANSVARLIG: MAJ BJERKÅS 1 MÅLSETTING Kadettene skal ha kjennskap til sentrale utviklingstrekk i vårt århundres krigshistorie, som grunnlag for å forstå utviklingen av luftmilitær teori og praksis, herunder luftmaktens natur, prinsipper og anvendelsesmuligheter. Kadettene skal forstå Luftforsvarets oppbygging, oppgaver og operasjonskonsept, samt ha kjennskap til Luftforsvarets rolle i felles- og flernasjonale operasjoner. Kadettene skal ha kjennskap til de øvrige forsvarsgrenenes oppbygging og oppgaver, samt Totalforsvarskonseptet og dets rolle i det norske samfunnet. FORKUNNSKAPER Ingen utover skolens opptakskrav EMNER 1. PRESENTASJON AV LUFT- FORSVARET - oppbygging og oppgaver 2. INTRODUKSJON AV FAGET - krigsbegrepet (krigens natur- total/ begrenset - manøver/slitasje) - militærmakt som virkemiddel (militærtpolitisk) - historiens og militærteoriens plass i studiet 3. UTVIKLINGSTREKK FRAM MOT 1.VK - teknologisk utvikling - fra kabinettskrig til industriell folkekrig - luftmakt frem mot 1.vk VERDENSKRIG - krigsplanene og stillingskrigen - luftmaktens rolle 5. INNFØRING I LUFTMAKTSTEORI OG BEGREPSAPPARAT - krigsprinsipper - krigens nivåer - typer krigføring - luftmaktens karakteristika - luftkampanjer, roller og oppdrag - doktrine og doktrineoppbygging (HFL 95-1) 6. MELLOMKRIGSTIDA - teknologisk utvikling - doktriner (luftherredømme, nærstøtte eller strategisk bombing) VK - INNLEDNING - Blitzkrieg (Polen, Belgia, Frankrike) - Angrepet på Norge - Slitasjekrig vs. Manøverkrig - total vs. begrenset krig VK - BATTLE OF BRITAIN - Kontraluftkampanjen - Kommando & kontroll 9. 2.VK - NORD-AFRIKA, BARBAROSSA OG ATLANTERHAVET - Kontraoverflatekampanjen - Logistikk 14

16 VK - STRATEGISK BOMBING - den strategiske kampanjen VK - AVSLUTNING - lærdommer om bruk av luftmakt - oppsummering - operasjon Overlord 12. KALD KRIG - A-våpen, strategi - doktriner - Avskrekking - Konsekvenser for bruk av LM i konvensjonelle kriger i perioden (Korea og Vietnam) 13. MIDTØSTENKONFLIKTENE - Kontraluftkampanjen (fly kontra luftvern) 14. TEKNOLOGI OG VÅPEN- SYSTEMER - sensorer - våpentyper - elektronisk krigføring - fly og luftvern som våpenplatform 15. AVVIKLING AV KALD KRIG - NATOs nye kommando- og styrkestruktur, samt oppgaver - Nye konfliktstyper og operasjonskonsept 16. LUFTMAKT I VÅR TID - Konvensjonell krig: Gulfkrigen (repetisjon av begrepsapparat) - Krisehåndtering: Bosnia 17. LUFTMAKT I FREMTIDEN - Nye teorier, oppgaver og betydning? - Luftforsvarets utfordringer - Felles- og flernasjonale operasjoner 18. SJØFORSVARET OG HÆRENS OPPBYGGING OG OPPGAVER 19. TOTALFORSVARKONSEPTET - Sivilforsvarets organisasjon og oppgaver. GJENNOMFØRING Faget vil gi en gjennomgang av sentrale konflikter i vårt århundrede. Denne undervisningen vil danne grunnlaget for en nærmere behandling av luftmakt som fenomen. Undervisningen gjennomføres som forelesninger, gruppe- og individuelle oppgaver (min 1 per semester), selvstudium og presentasjoner. For å lette forståelsen for de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene som eksisterer og begrepsapparatet som benyttes, koordineres faget med Sikkerhetspolitikk og Engelsk. En samlet semesterplan vil bli distribuert til kadettene ved semesterstart. EKSAMEN Eksamen skriftlig, seks klokketimer. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen OBLIGATORISK LITTERATUR Pensumlitteratur baserer seg på utdrag fra bøker, samt artikkelstoff. Mengden utgjør ca 1000 sider. Pensumliste vil bli utdelt ved start av første semester. Fagansvarlig kan foreta revisjoner av pensum underveis. 1 15

17 Rammeplan 12 Lederskap 1 Faggruppen skal gi teoretisk kunnskap og praktisk erfaring som bidrar til utvikling av helhetlig forståelse for- og evne til å utøve godt lederskap der både fysiske, psykiske, sosiale og etiske faktorer virker sammen. Dette danner grunnlag for adekvate lederhandlinger i krigs-, krise- og fredstid. LKSK I skal være en helhetlig lederutdanning, og faggruppen lederskap bidrar til dette gjennom lederutvikling som gir: Kunnskap og forståelse for grunnleggende mekanismer i utøvelse av lederskap Omsetting av kunnskap og forståelse til praktiske lederhandlinger Tilpasning av lederhandlinger til situasjoner i krise og krig Lederutvikling på KS I/1 skal legge vekt på: Utøvelse av lederskap og samhandling på individ og gruppenivå Utøvelse av lederskap og individuell mest ring i krise & krigssituasjoner LUFTFORSVARETS STRIDSMILJØ Til forskjell fra øvrige forsvarsgrener vil hoveddelen av Luftforsvarets aktiviteter foregå på stasjonære og mobile flystasjoner/feltbaser eller ved en Luft - Kommando- og Kontroll (LKK) enhet. Dette gir utfordringer som krever spesielle ferdigheter i forhold til stridssituasjonen og vår overlevelsesevne (Survival to operate - STO). Den første delen av LKSK I utdanner for alle bransjer i Luftforsvaret og skal sikre at kadettene har de nødvendige ferdigheter innen sanitet, vakthold og sikring (V&S), og ABC-tjeneste. De deler av STO som er bransjespesifikke vil bli dekket i den andre del av utdanningen. Det vil også være et tilbud om kurs i nærkamp som gjennomføres på kveldstid/i helger. ØVELSER OG ARRANGEMENTER Ifm øvelser og arrangementer legges deler av virksomheten utenfor normal arbeidstid og i helger. Kadetten skal gjennomføre følgende hovedøvelser (tilleggstid): Øvelse Mestringskapasitet 5 døgn ma/fr Øvelse Lagbygging 5 døgn ma/fr Øvelse Lederskap og krisehåndtering 9 døgn to/fr Øvelse Føniks 7 døgn fr/fr Øvelsene «Survival to operate» (STO) 1,2 og 3 skal gi kadetten nødvendige ferdigheter og kunnskaper om enkeltmannsdisipliner i felt, førstehjelp, vakthold og sikring, planverk etc. Disse øvelsene gjennomføres som en forberedelse til de 4 hovedøvelsene (tilleggstid): Øvelse STO-1 2 dager to/fr (20 timer) Øvelse STO-2 2 døgn fr/sø (50 timer) Øvelse STO-3 5 dager ma/fr (60 timer) Arrangementer som kadettene skal delta i/arrangere (tilleggstid): Militært NM fekting (lø/sø i nov)) NM flytrekamp (fr/lø i sep) Høstsoire (lø i okt/nov) Skyting (2 døgn primo mai) ØVELSER Dersom en kadett p.g.a sykdom eller annen «force majeure» er forhindret fra å delta på hele eller deler av en eller flere øvelser, vil et eget råd bestående av Sjef lederskapsav- 16

18 delingen, hovedlærer lederskap, og kadettens studieleder vurdere kadettens faglige ståsted. Grunnlaget for rådets innstilling til skoleråd som beslutningsorgan er relevante prestasjoner i studieperioden. Dersom skolerådet finner at kadettens prestasjoner ikke er tilfredsstillende, må tilsvarende øvelse gjennomføres på et senere tidspunkt. IDRETT Ca 110 timer i faggruppen er avsatt til fysisk trening. Plassering og tema vil fremgå av detaljplan som deles ut ved semesterstart. Det teoretiske grunnlaget for idrett og trening samt den fysiske kapasitets betydning for utøvelse av lederskap undervises som en integrert del av faggruppens fag. Den enkeltes utvikling av fysisk kapasitet og egenferdighet vil evalueres som en del av uttalelsen i militært forhold, se rammeplan 10 for detaljer. Fagansvarlig er major Frode Arntsen. 1 17

19 FPL: LED OFFISEREN SOM LEDER SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 278 VEKTTALL: 4 FAGANSVARLIG: KAPT. LARS KRISTIAN FOSSUM 1 Faget er delt i tre temaer, Personlig utvikling, Gruppeutvikling og Lederutvikling, som gjennomføres i rekkefølge. PERSONLIG UTVIKLING TEMA 1 MÅLSETTING Temaet skal gi kunnskaper om individuelle forutsetninger og kapasitet som offiser og leder. Kadetten skal gjennom praktisk erfaring øke sin forståelse for sammenhenger mel-lom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelse av lederskap. Bevisstgjøring av og utvikling av egen kapasitet skal danne grunnlag for utvikling av hensiktsmessige mestringsstrategier og lederhandlinger i krise og krigssituasjoner. EMNER personlighetsteori læringsteori fysisk kapasitet, psykisk kapasitet og helse treningslære og treningsplanlegging personlig integritet, verdier og moral menneskesyn stridsreaksjoner og krisehåndtering fysiske faktorer, psykiske faktorer og stridsevne etikk og moral i krise og krig ØVELSER Øvelse STO-1 Øvelse Mestringskapasitet Caseoppgaver Miniseminar GRUPPEUTVIKLING TEMA 2 MÅLSETTING Temaet skal gi kunnskap om menneskelig samhandling og lagbygging. Gjennom praktisk erfaring skal kadetten utvikle et bevisst forhold til egen og andres atferd i samarbeidssituasjoner. Økt mellommenneskelig kompetanse skal bidra til økt forståelse for hvordan belastninger i krise og krig påvirker en militær enhet, samt hvordan en dyktig leder kan forebygge, minske og håndtere en del av disse belastningene. EMNER gruppeteori roller og normer i grupper samhold, kohesjon og konformitet menneskerettigheter og tverrkulturell for ståelse lagbygging utvikling av små stridsenheter ØVELSER Øvelse lagbygging Caseoppgaver Miniseminar LEDERUTVIKLING TEMA 3 MÅLSETTING Temaet skal gi kunnskaper om sentrale prinsipper for utøvelse av godt lederskap. Praktisk erfaring i lederrollen skal bidra til 18

20 økt bevissthet og tillit til egen påvirkningskraft i lederrollen. Selvinnsikt og tillit til egen kapasitet i lederrollen skal danne grunnlag for utøvelse av lederskap med autoritet i krise og krigssituasjoner. EMNER Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse lederteori etikk og holdninger i offisersrollen makt, ansvar, tillit og respekt lederskap og fysisk kapasitet situasjonsbestemt lederskap lydighet og samvittighet i krise og krig lederskap i krise & krig krigen og folkeretten veiledningsperspektivet ØVELSER Øvelse STO-2 Øvelse Lederskap og krisehåndtering Caseoppgaver Miniseminar FELLESBESTEMMELSER GJENNOMFØRING De tre temaene gjennomføres som en kombinasjon av teoretiske forelesninger, gruppearbeid, øvelser, seminarer og diskusjoner. Øvelsene tar utgangspunkt i forelest teori og gir grunnlag for refleksjon i etterfølgende seminarer. EKSAMEN 1. Skriftlig individuell eksamen, 6 timerultimo januar (4 vekttall) 2. Fordypningsoppgave/gruppebesvarelseskriftlig og muntlig-vårsemesteret (2 vekttall) 3. Skriftlig rapport om personlig utvikling - høst/vår (bestått/ikke bestått) OBLIGATORISK LITTERATUR Litteratur er under revurdering - endelig liste vil foreligge ved skolestart Setsaas. M. (1994): Katastrofe-psykiatri. Psykososial støtte og omsorg ved kriser, 10s Forsvarets sanitet, FSAN P 1-11, (1988): Ledelse. Mestring av strids-reaksjoner, 69s Bartone. Paul T. og Kirkland Faris R., (1991): Optimal Leadership in Small Army Units, i Gal, R og Mangelsdorf, A. D. (eds.): Handbook of Military Psychology, John Wiley ct Sons, Ltd, 16s Hunt. James G. og Phillips. Robert L., (1991): Leadership in Battle and Gar-nison: A Framework for Understand-ing the Differences and Preparing for Both, i Gal, R. og Mangelsdorf, A. D. (eds.): Handbook of Military Psychology, John Wiley dc Sons, Ltd, 17s Milgram. N. A. (1991): Personality Factors in Military Psychology, i Gal, R. og Mangelsdorf, A.D. (eds.): Hand-book of Military Psychology, John Wiley ~ Sons, Ltd, 12s Manning. F. J. (1991): Morale, Cohesion and Esprit de Corps, i Gal, R. og Mangelsdorf, A. D. (eds.): Hand-book of Military Psychology, John Wiley ~c Sons, Ltd, 16s Mael. F. E. og Alderks. C. E. (1993): Leadership Team Cohesion and Subordinate Work Unit Morale and Performance, i Military Psychology, vol 3, no 5, 17s Gravråkmo. A. (1995): Litteratur i per-sonlighetspsykologi, 43 s Øvingsoppgaver Hellemsvik. K. (1996): Kompendium om læring, 12 s Bjørvik. Kjell Inge, (1993): Arbeids og lederpsykologi, Bedriftsøkonomens Forlag, 1 19

21 1 Oslo Kap 9 Trivsel, stress, fravær og gjennomtrekk, 41s Zahl-Begnum. Odd H og Zahl-Begnum. S (1992) Arbeids- og organisasjonspsykologi, NKS-forlaget Oslo Kap 6 Arbeidsmiljø, stress og sykdom, 18s Kap 3 Gruppepsykologi, 65s Pettersen. J.B. (1995): Kompendium i treningsplanlegging, s 63-93, 30s Pettersen. J.B. (1995): Treningslære, 20s Strømme. S.B. (1981): Idrett, kosthold og ernæring, 75s NIF. Emnehefte nr. 5 (1976): Idrett i varmt klima, 60s NIF, Emnehefte nr. 23 (1982): Idrett i kaldt klima, 30s Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret (1992), 18s Pran. Arne, (1989): Rambotypene er uegnet som ledere i dag og i framtiden, 2s Holst. Johan Jørgen, (1991): Ledelse er a ta ansvar, 1 s Ridgwav. M. B., general, (1984): Leadership, i Taylor, R. L. og Rosen-bach, W. E. (eds.) Military Leadership In Pursuit of Excellence, Westview Press, London, 11 s Marshall. S. L. A., general, (1984): Leaders and Leadership, i Taylor, R. L. og Rosenbach, W. E. (eds) Military Leadership In Pursuit of Excellence, Westview Press, London, 11 s Pfeffer. J., general, (1984): The Ambiguity of Leadership, i Taylor, R. L. og Rosenbach, W. E. (eds) Military Leadership In Pursuit of Excellence, Westview Press, London, 13s McCall. M. W., general, (1984): Conjecturing About Creative Leaders, i Taylor, R. L. og Rosenbach, W. E. (eds) Military Leadership In Pursuit of Excellence, Westview Press, London, 9s Zahl-Begnum Kap 4 Motivasjon, 33s Kap 7 Ledelse, 61s Stålsett, S: Fredsetikk etter den kalde krigen. Nye etiske utfordringer etter den senere tids endringer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, PACEM nr 1/98, ss Bull-Hansen, F: Norsk militær innsats på fremmed jord: Også en etisk utfordring, PA- CEM nr 1/98 ss Michelsen, LT: Er "Rettferdig krig" - konseptet egnet til å bedømme intervensjonsproblematikken? Et bidrag til forståelsen av norsk militær deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, PACEM nr 1/98 ss

22 FPL: LED OFFISEREN I ORGANISASJONEN SEMESTER: 2 UV-TIMER: 138 VEKTTALL: 2 FAGANSVARLIG: KAPT. LARS KRISTIAN FOSSUM Organisasjonsutvikling (tema 4) og Kaptein Roar Vikvang (tema 5). ORGANISASJONSUTVIKLING - TEMA 4 MÅLSETTING Temaet skal gi en grunnleggende forståelse for krefter og dilemma i organisasjoner. Kunnskap om ulike organisasjonsformer og prinsipper for valg av organisasjonsstruktur skal bidra til en mer helhetlig forståelse for den militære organisasjon. Kadetten skal utvikle forståelse for utvikling av en krise/krigsorganisasjon. EMNER organisasjonsteori organisasjonens moralske og sosiale ansvar strategiutvikling og planlegging målutvikling kompetanseutvikling militær organisasjon Forsvarets begrunnelse og oppgave i etisk perpektiv organisasjonen i krise & krig ØVELSER STO-3 Øvelse Føniks Miniseminar GJENNOMFØRING Faget gjennomføres som en kombinasjon av teoretiske forelesninger, gruppearbeid, øvelse, seminarer og diskusjoner. Øvelsene tar utgangspunkt i forelest teori og gir grunnlag for refleksjon i etterfølgende seminarer. EKSAMEN Skriftlig individuell eksamen, 3 dager medio mai (2 vekttall). OBLIGATORISK LITTERATUR Litteratur er under revurdering - endelig liste vil foreligge ved skolestart. Berg. M. E., (1993): Organisasjons-utvikling. Metoder og teknikker. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo Kap 4, Referanserammer: Hvilke mo-deller kan belyse ledelse og endring i en organisasjon?, 44s Kap 5, Metoder: Hvilke fremgangsmåter kan benyttes for a utvikle en organisasjon?, 12s Bolman. L..G. og Deal. T..E. (1993) Nytt perspektiv på organisasjon og le-delse. Ad Notam Gyldendal forlag, Oslo, KAP 15, 16, 18, 2O, 23, 63s Hellemsvik. K., (1991): Klassiske organisasjonsteorier, Høgskolen i Le-vanger, 61s DRIFTSLEDELSE - TEMA 5 MÅLSETTING Temaet skal gi innsikt i prinsipper og bestemmelser for administrativ drift av en militær enhet. 1 21

23 1 EMNER Arbeidsmiljøloven Materialforvaltning Personalforvaltning Militær rett Økonomistyring GJENNOMFØRING Temaet gjennomføres som en kombinasjon av teoretiske forelesninger, gruppearbeid og oppgaveløsning konsentrert til en uke. EKSAMEN 4t individuell skriftlig - vårsemesteret (bestått/ikke bestått) OBLIGATORISK LITTERATUR Litteratur er under revurdering - endelig liste vil foreligge ved skolestart. Militær skriftveksel: BFL 15-5 ATM, FR del II, TfF KL 7, TfF KL 5, BFL 170-2, BFL 185-5, BFL 190-7, Ferieloven, Hovedavtalen og egne handouts, LED

24 FPL: LED METODE OG OPERATIV PLANLEGGING SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 48 VEKTTALL: FAGANSVARLIG: KAPT. LARS KRISTIAN FOSSUM MÅLSETTING Faget skal gi en innføring i sentrale metodiske aspekter ved kvalitativ og kvantitativ forskning og problemløsning. Undervisningen skal danne grunnlag for skriving av fordypningsoppgaver og bidra til økt forståelse for militære metodiske verktøy og operativ planlegging. EMNER Kvalitative og kvantitative metoder Militær skriftveksel Operativ planlegging GJENNOMFØRING Faget gjennomføres som en kombinasjon av teoretiske forelesninger, gruppearbeid og oppgaveløsning. EKSAMEN Det gjennomføres ingen eksamen i faget, men innholdet danner grunnlag for evaluering av den metodiske delen i fordypningsoppgaven og kadettene gis kontinuerlig oppfølging i forhold til ferdigheter i militær skriftveksel og operativ planlegging. OBLIGATORISK LITTERATUR Litteratur er under revurdering - endelig liste vil foreligge ved skolestart. Zahl-Begnum. Odd H. og Zahl-Begnum. Susanne, (1992): Arbeids og organisasjonspsykologi, NKS-forlaget, Oslo Kap 2 Arbeidspsykologiske metoder, 40s Stabshåndbok for Forsvaret, TJ 13-1 I tillegg: Kompendier i forbindelse med undervisningen, ca 100s. 1 23

25 Rammeplan 13 Internasjonale studier 1 Offiserene skal utvikle evner og ferdigheter slik at de er i stand til å fungere i et engelskspråklig miljø både i en gitt jobbsituasjon samt sosialt. Dette medfører at flest mulig tilfredsstille nivå 2+/3 som er beskrevet i NATO STANAG Videre skal det gis kunnskaper om vår tids forsvars- og sikkerhetspolitikk slik at de kan forstå de vurderinger som ligger til grunn for denne. Undervisningen omfatter engelsk og sikkerhetspolitikk. Fagene evalueres ved skriftlige og muntlige prøver, og har respektive 3 og 2 vekttall. Fagansvarlig er førstelektor Patricia Aresvik. 24

26 FPL: INT SIKKERHETSPOLITIKK SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 75 VEKTTALL: 2 FAGLÆRER: FØRSTEAMANUENSIS HALDEN/TIMELÆRER MÅLSETTING Faget skal gi kunnskap om sentrale utenrikspolitiske aktører i vårt århundre, om hovedlinjene i forholdet mellom dem og om deres sikkerhetspolitiske mål og virkemidler. Med dette som basis skal faget bidra til å utvikle kadettenes forståelse for norsk sikkerhetspolitikk idag, dens rammebetingelser og dens mål. Faget skal også ta opp sentrale folkerettslige spørsmål som har vært aktualisert gjennom krigene de siste hundre år, og gi informasjon om de folkerettslige prinsipper som regnes som grunnleggende i krig idag. FORKUNNSKAPER Generell studiekompetanse. EMNER 1. Hva er sikkerhetspolitikk? 2. Europeisk sikkerhetspolitikk i begynnelsen av vårt århundre og forspillet til Første verdenskrig. 3. Nyordningen av Europa etter Første verdenskrig. 4. Forspillet til Annen verdenskrig. 5. Fredsslutning, blokkdannelse og kald krig. 6. Sikkerhetspolitikk og Den tredje verden 7. Sikkerhetspolitikk idag. 8. Krigens folkerett. GJENNOMFØRING Undervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, gruppeøvinger og selvstudium. Undervisningen koordineres med undervisningen i Luftmakt og i Engelsk. En samlet oversiktsplan for gjennomføringen av undervisningen vil bli distribuert til kadettene i begynnelsen av første semester. EKSAMEN Skriftlig, 5 klokketimer. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Historisk Atlas. Geografisk Atlas. LITTERATUR Detaljert pensumliste med oversikt over obligatorisk og anbefalt lesing blir distribuert til kadettene i begynnelsen av første semester. 1 25

27 FPL: INT ENGELSK SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 105 VEKTTALL: 3 FAGANSVARLIG: HØGSKOLELEKTOR GORSET/ TIMELÆRER 1 MÅLSETTING Faget skal utvikle kunnskaper og ferdigheter slik at kadettene vil bli i stand til å fungere som offiserer i et engelskspråklig miljø, både i en gitt jobbsituasjon og sosialt. Dette medfører at flest mulig tilfredsstille nivå 2+ til 3 som er beskrevet i NATO STANAG Slike kunnskaper og ferdigheter er: - evnen til å forstå engelsk språk, muntlig og skriftlig - evnen til å uttrykke seg rimelig korrekt på engelsk, muntlig og skriftlig - evnen til å kommunisere om emner som er viktige for en leder i Luftforsvaret, herun der: militære spørsmål, lederskapsspørs mål og aktuelle samfunnsspørsmål. FORKUNNSKAPER Inneha Generell studiekompetanse, hvilket i denne sammenheng vil si å ha: - tale-, skrive-, lese-, og lytteferdighet som tilfredsstiller kravene til 5-timerskurset i engelsk i videregående skole - et variert ordforråd av allmenn art som be skrevet i læreplan for 5-timerskurset i engelsk i videregående skole - kunnskaper om det engelske språk tilsvarende en elementær f.eks.: Berntsen, Differensiert engelsk grammatikk for ung domsskolen og den videregående skolen, Cappelen, Oslo, EMNER 1. Basic Military English En elementær innføring i engelsk militær fagterminologi. 2. Grammar Praktisk innføring i sentrale emner fra engelsk grammatikk 3. Leadership Et studium av enkelte aspekter ved lederskap med utgangspunkt i et utvalg skjønnlitterære, biografiske tekster og/eller samfunns orienterende tekster 4. Armed Conflicts Et studium av enkelte eksempler på væp nede konflikter med utgangspunkt i et ut valg krigshistoriske og/eller nyhetsaktuelle tekster. 5. Proficiency Øvelser med sikte på å utvikle tale-, skrive-, lese-, og lytteferdighet. GJENNOMFØRING Det vil bli avholdt en diagnostisk test i begynnelse av 1. semester. Undervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, øvinger og selvstudium. Undervisningen i emnene 1 og 4 koordineres med undervisningen i Luftmakt 1 og Sikkerhetspolitikk. 26

28 Undervisningen i emne 3 vil fokusere på atferdsnormer, deres verdigrunnlag og konflikter knyttet til praktiseringen av dem. Emne 1 og 2 gjennomføres i første semester, emnene 3, 4 og 5 i første og annet semester. EKSAMEN Emne 1: Intern skriftlig prøve. Vekttall 0. Emne 2: Skriftlig eksamen I. Vekttall 0,5. Emne 3, 4 og 5: Skriftlig eksamen II. Vekttall 1. Emne 3, 4 og 5: Muntlig eksamen. Vekttall 1,5. INTERN PRØVE i emne 1 er en prøve i Militær fagterminologi som avholdes i oktober. Varighet 1 time. Prøven må bestås. SKRIFTLIG EKSAMEN I er en prøve i Grammatikk som avholdes i november. Varighet 3 timer. Prøven må bestås. SKRIFTLIG EKSAMEN II består av en prøve i versettelse og en prøve i Stilskriving som holdes i mai. Varighet 6 timer. Begge prøver må bestås. MUNTLIG EKSAMEN består av en Lytteprøve, en Samtaleprøve og en Presentasjonsprøve, hver på ca 20 minutter. Prøvene holdes i mai. Minst to av prøvene må bestås og gjennomsnittet for de tre prøvene må være 2,0 eller bedre. Intern prøve i Emne 1 er untatt fra Luftkrigsskolens eksamensreglement. Kandidater som oppnå karakteren Ikke bestått framstiller seg etter behov til ny prøve inntil de har oppnådd karakteren Bestått. Kandidater som oppnår karakteren Ikke bestått ved prøver som inngår i Skriftlig eksamen I og II eller ved to eller flere av prøvene til Muntlig eksamen fremstiller seg til ny prøve etter LKSK SSO Ny prøve i en av prøvene til Skriftlig eksamen II har varighet 3 timer. Kandidater som stryker i en av prøvene til muntlig eksamen og har en gjennomsnittskarakter dårligere enn 2,0 avlegger ny eksamen i alle tre prøvene. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Intern prøve, Emne 1: Ingen Skriftlig eksamen I: Ingen Skriftlig eksamen II: Collins Cobuild Dictionary. Muntlig eksamen, lytteprøve: Ingen Muntlig eksamen, samtaleprøve: Collins Cobuild Dictionary Muntlig eksamen, presentasjonsprøve: 10- punkts stikkordliste og AV- midler etter behov. OBLIGATORISKE INNLEVERINGER OG PENSUM Detaljert arbeidsplan og pensumliste distribueres til samtlige kadetter ved begynnelsen av første semester. 1 27

29 Rammeplan 14 Matematikk og naturvitenskap 1 Offiseren skal ha et realfaglig grunnlag for den enkeltes videre bransjemessige utdanning, samt kunnskaper i statistikk slik at de i noen grad kan forstå, anvende og delta i operasjonsanalytiske studier. De skal også ha grunnleggende kunnskap om de viktigste typer forurensning og deres innflytelse på naturmiljøet med særlig vekt på kjemisk forurensning og rensemetoder. Undervisningen omfatter kjemi og miljøkunnskap samt bransjeavhengig realfag. Fagene har henholdsvis 1 og 2 vekttall. Fagansvarlig er førsteamanuensis Ole Henrik Jahren.. 28

30 FPL: MAN MILJØKUNNSKAP SEMESTER: 2 UV-TIMER: 35 VEKTTALL: 1 FAGANSVARLIG: TIMELÆRER MÅLSETTING Faget skal gi en orientering om de viktigste miljøproblem i vår del av verden med spesiell vekt på emner som har relevans for Forsvaret. EMNER -Generell økologi -Energi -Drivhuseffekt -Radioaktivitet - Trusselen i øst -Ozon -Luftforurensning -Sur nedbør -Tungmetaller -Kreftfremkallende stoffer -Korrosjon på militært utstyr -Lokal forurensning - støy, støv mm -Forsvaret og forurensning -Avfall - Resirkulering GJENNOMFØRING Forelesninger. EKSAMEN Skriftlig prøve, 3 timer. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator. LITTERATUR Utdelte kompendier Andreas Steigen: Framtida kommer uansett. Ad Notam Gyldendal. 1 29

31 FPL: MAN MATEMATIKK FORVALTNING SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 70 VEKTTALL: 2 FAGANSVARLIG: TIMELÆRER 1 MÅLSETTING Faget skal gi det nødvendige matematiske grunnlaget som trengs innen bedriftsøkonomiske fag. Klassiske økonomiske problemstillinger vil bli presentert. En skal også lære å sette opp egne modeller for enkle økonomiske problemstillinger, som deretter skal løses. FORKUNNSKAPER 1 MA eller tilsvarende EMNER 1. Funksjoner 2. Derivasjon 3. Anvendelse av den deriverte 4. Eksponentsial- og logaritme funksjoner 5. Finansmatematikk 6. Funksjoner av flere variable 7. Optimeringsproblemer 8. Modellering 9. Enkel statistikk med regresjonsanalyse GJENNOMFØRING Forelesninger og 7 regneøvinger hvorav minst 4 er obligatoriske. 2 regnetester på skolen. EKSAMEN Skriftlig eksamen, 4 timer. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Formelsamling, formelark, kalkulator. OBLIGATORISK LITTERATUR Martin Risnes: Matematikk med anvendelse i økonomi, Universitetsforlaget, 4 utgave, Oppgavesamling i matematikk for bedriftsøkonomistudiet, BI. Wenstøp: Statistikk og dataanalyse. 30

32 FPL: MAN REALFAG LUFTOPERATIV SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 70 VEKTTALL: 2 FAGANSVARLIG: TIMELÆRER MÅLSETTING Bransjedelen skal gi en grunnleggende forståelse av utvalgte sentrale emner innen bransjen og tilhørende metodeverktøy for analyse og prediksjon. De samlede kunnskaper og ferdigheter faget gir, skal være et hjelpemiddel for å forstå oppbygning og virkemåte for det bransjespesifikke tekniske utstyr, spesielt sambands- og våpenteknisk utstyr. Faget skal danne grunnlag for å forstå og benytte aktuelle analyse og utredningsverktøy, som f.eks operasjonsanalyse og annet databasert verktøy. EMNER 1. Statistikk 2. Repetisjon av algebra 3. Trigonometri 4. Vektorregning 5. Logaritmer og potenser 6. Datahjelpemidler i matematikk og fysikk 7. Regning i rutenett 8. Statikk 9. Dynamikk 10. Rotasjon 11. Aerodynamikk 12. Helikopter 13. Radarteori 14. Heiming 15.Analoge og digitale kommunikasjonssystemer GJENNOMFØRING Klasseromsundervisning ved LKSK samt eksterne demonstrasjoner. Det vil være 8 regneøvinger hvorav det kreves innlevert og godkjent 6. EKSAMEN Skriftlig eksamen, 4 timer. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Godkjente formelsamlinger i fysikk og matematikk samt tillatt kalkulator. OBLIGATORISK LITTERATUR Killingbergtrø: Kompendium i matematikk forkurs, Tapir Bruaset: Statistikk for samfunnsfaglig linje og matematikk valgfag, Aschehoug Kristensen:Kompendium fysikk, LKSK Brækken, Kristensen: Kompendium i radar, LKSK Kristensen: Kompendium i telekommunikasjon, LKSK Kermode: Mechanicsof Flight, Pitman Roger Raletz: Basic theory of the helicopter, Aerospatiale ANBEFALT LITTERATUR Sears, Zermansky, Young: University Physics, Addison Wesle 1 31

33 FPL: MAN REALFAG KONTROLL OG VARSLING SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 70 VEKTTALL: 2 FAGANSVARLIG: TIMELÆRER 1 MÅLSETTING Bransjedelen skal gi en grunnleggende forståelse av utvalgte sentrale emner innen bransjen og tilhørende metodeverktøy for analyse og prediksjon. De samlede kunnskaper og ferdigheter faget gir, skal være et hjelpemiddel for å forstå oppbygning og virkemåte for det bransjespesifikke tekniske utstyr, spesielt sambands- og våpenteknisk utstyr. Faget skal danne grunnlag for å forstå og benytte aktuelle analyse og utredningsverktøy, som f.eks operasjonsanalyse og annet databasert verktøy. EMNER 1. Statistikk 2. Repetisjon av algebra 3. Trigonometri 4. Vektorregning 5. Logaritmer og potenser 6. Datahjelpemidler i matematikk og fysikk 7. Regning i rutenett 8. Elektrostatikk 9. Elektrisk strøm 10. Elektronikk 11. Radarteori 12. Heiming 13. Analoge og digitale kommunikasjonssystemer 14. Aerodynamikk GJENNOMFØRING Klasseromsundervisning ved LKSK samt eksterne demonstrasjoner. Det vil være 8 regneøvinger hvorav det kreves innlevert og godkjent 6. 4 obligatoriske PC-øvinger. EKSAMEN Skriftlig eksamen, 4 timer. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Godkjente formelsamlinger i fysikk og matematikk samt tillatt kalkulator OBLIGATORISK LITTERATUR Killingbergtrø: Kompendium i matematikk forkurs, Tapir Bruaset: Stat for samff linje og mat valgfag, Aschehoug Kristensen: Kompendium fysikk, LKSK Brækken, Kristensen: Kompendium i radar, LKSK Kristensen: Kompendium i telekommunikasjon, LKSK Øgrim, Ormestad: Rom, stoff, Tid, 2 Fy, Cappelen 32

34 FPL: MAN REALFAG LUFTVERN SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: 70 VEKTTALL: 2 FAGANSVARLIG: TIMELÆRER MÅLSETTING Bransjedelen skal gi en grunnleggende forståelse av utvalgte sentrale emner innen bransjen og tilhørende metodeverktøy for analyse og prediksjon. De samlede kunnskaper og ferdigheter faget gir, skal være et hjelpemiddel for å forstå oppbygning og virkemåte for det bransjespesifikke tekniske utstyr, spesielt sambands- og våpenteknisk utstyr. Faget skal danne grunnlag for å forstå og benytte aktuelle analyse og utredningsverktøy, som f.eks operasjonsanalyse og annet databasert verktøy. EMNER 1. Statistikk 2. Trigonometri 3. Vektorregning 4. Logaritmer og potenser 5. Datahjelpemidler i matematikk og fysikk 6. Regning i rutenett 7. Statikk 8. Dynamikk 9. Rotasjon 10. Energi og massefart 11. Ytreballistikk 12. Radarteori 13. Heiming 14. Analoge og digitalekommunikasjonssystemer GJENNOMFØRING Klasseromsundervisning ved LKSK samt eksterne demonstrasjoner. Det vil være 8 regneøvinger hvorav det kreves innlevert og godkjent 6. Det vil også være 4 obligatoriske PC-øvinger. EKSAMEN Skriftlig eksamen, 4 timer. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Godkjente formelsamlinger i fysikk og matematikk samt tillatt kalkulator OBLIGATORISK LITTERATUR Killingbergtrø: Kompendium i matematikk forkurs, Tapir Bruaset: Stat for samf linje og mat valgfag, Aschehoug Kristensen:Komp i fysikk, LKSK Brækken, Kristensen: Komp i radar Kristensen: Komp i telekom, LKSK ANBEFALT LITTERATUR Sears, Zermansky, Young: University Physics Addison Wesley 1 33

99/00. Lederutdanning på Luftkrigsskolen handler mer om å lære. HVORDAN man tenker enn HVA man tenker

99/00. Lederutdanning på Luftkrigsskolen handler mer om å lære. HVORDAN man tenker enn HVA man tenker S T U D I E H Å N D B O K STUDIE h å n d b o k 99/00 L U F T K R I G S S K O L E N L U F T K R I G S S K O L E N 1 9 9 9 / 0 0 Lederutdanning på Luftkrigsskolen handler mer om å lære HVORDAN man tenker

Detaljer

STUDIEHÅNDBOK 2001-2002 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid

STUDIEHÅNDBOK 2001-2002 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid STUDIEHÅNDBOK 2001-2002 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid INNHOLDSFORTEGNELSE Velkomst av skolesjef................. s 3 Historikk...................................s

Detaljer

STUDIEHÅNDBOK 2000-2001 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid

STUDIEHÅNDBOK 2000-2001 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid STUDIEHÅNDBOK 2000-2001 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid LKSK - DEN LEDENDE OFFISERSUTDANNING FOR DET 21. ÅRHUNDRE 2 Velkommen til Luftkrigsskolen Jeg vil

Detaljer

STUDIEHÅNDBOK 2002-2003 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid

STUDIEHÅNDBOK 2002-2003 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid STUDIEHÅNDBOK 2002-2003 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid INNHOLDSFORTEGNELSE Velkomst av skolesjef................. s 3 Historikk...................................s

Detaljer

Nasjonal rammeplan for

Nasjonal rammeplan for Vedlegg 3 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Nasjonal rammeplan for BACHELOR I MILITÆRE STUDIER Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 3 3 Varighet

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Innhold INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) Innledning Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) 1 INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2 3 EMNEOVERSIKT

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 9 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som går over ett år. Det er bygd

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk 1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk Emnekode: 1FSD21PH og 1FSD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Denne studieplanen omfatter fagdidaktikk i engelsk

Detaljer

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Motiverende intervju Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet gjennomføres på deltid over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng Innledning Høgskolen i Hedmark

Detaljer

STUDIEHÅNDBOK 03/04 LUFTKRIGSSKOLEN

STUDIEHÅNDBOK 03/04 LUFTKRIGSSKOLEN STUDIEHÅNDBOK 03/04 L U F T K R I G S S K O L E N LUFTKRIGSSKOLEN Utdanning for Luftforsvarets fremtid 1 AKTUELLE TJENESTESTILLINGER OG TELEFONNUMRE VED LKSK Skolesjef 5400 Konsulent skolestab (forværelse)

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk 1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk Emnekode: 1NBD21PH og 1NBD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Beskrives i fagplanen. Læringsutbytte Studiet skal først og fremst

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert, med til sammen

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Forelesere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt, 10. etg i Niels Henrik Abels hus Arbeider med

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

EMNEKODE: 4EN EMNENAVN Engelsk /English FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå. OMFANG Emnets omfang er på 30 studiepoeng

EMNEKODE: 4EN EMNENAVN Engelsk /English FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå. OMFANG Emnets omfang er på 30 studiepoeng EMNEKODE: 4EN2 5-10 EMNENAVN Engelsk 2 5-10/English 2 5-10 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå. OMFANG Emnets omfang er på 30 studiepoeng INNLEDNING Engelsk 2 for 5-10 bygger på Engelsk 1 for 5-10 og

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Risiko, sårbarhet og beredskap

Risiko, sårbarhet og beredskap Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Fagplan Innkjøp og anskaffelse

Fagplan Innkjøp og anskaffelse NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Innkjøp og anskaffelse ½ år dag, heltid 350 timer totalt undervisningstimer 18,5 timer pr. uke Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner: /Jørgen Ofstad Fima/avd.: Nordic

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer