1. OSLO HAVN Havnen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. OSLO HAVN. 1.1. Havnen"

Transkript

1 1. OSLO HAVN Kapitlet inneholder en beskrivelse av dagens havnevirksomhet i Oslo, med fokus på havnens funksjon med hensyn til godsmengder og brukere. Beskrivelsen er bl.a. hentet fra Østmo-utvalgets utredning Havnestrukturen i Oslofjord-regionen (NOU 1999:24) avgitt til Fiskeridepartementet den 2. juni 1999 med oppdaterte trafikktall fra Havnevesenets statistikk og egne analyser. Det er videre benyttet informasjon fra Oslo Havnevesens publikasjoner og Oslo Bystyres Fjordbyvedtak i Det er videre avholdt intervjuer med representanter for Plan- og Bygningsetaten i Oslo kommune (v/peter Austin ) og med representanter for Oslo Havnevesen (3.2.06) og Fjordbykontoret ( ) (v/lars Erik Furu) Havnen Godshåndteringen i Oslo havn er spredt på flere havneavsnitt. Lasting og lossing av stykkgods skjer i Ormsund/Bekkelagskaiene (lo/lo, dvs. lasting og lossing med kran), Sørenga (ro/ro, dvs. om bord- og ilandkjøring av lasteenhetene), Grønlia og på Filipstad/Tjuvholmen (konvensjonelt gods). Containerarealene ved Ormsund og Bekkelaget utgjorde i 1999 om lag 130 dekar. Ved Sørenga er containerarealet om lag 140 dekar, mens det på Filipstad nå er om lag 30 dekar før vedtatte tiltak iverksettes. Ferjeterminalene fungerer også som terminaler for stykkgods. Ferjetrafikken er lokalisert på Hjortnes ved innløpet til Frognerkilen og i Revierhavna sydøst for Akershus festning. Sjursøya er hovedhavn for bulk. All flytende bulk håndteres her, og størstedelen av havnas tørrbulkomslag. Tørrbulk håndteres ellers også på Filipstad og i Revierhavna. Kartet i Figur 1 (side 2) viser havneområdet og anvendelsen slik den var i 2004: Hele Oslo havn har god tilknytning til annen infrastruktur for samferdsel. Havnearealene i Oslo har i dag 6 ulike tilknytninger til E18. Det er jernbanespor til containerhavnen på Filipstad. Det er også sportilknytning til anlegget for flydrivstoff og bensin på Sjursøya. Oslo Lufthavn Gardermoen får alt sitt flydrivstoff med jernbanetog derfra. Havnen har god forbindelse til og fra terminalene og skiftestasjonen på Alnabru. Innseilingen til Oslo havn er lang sammenliknet med innseilingen til de andre havnene, men farledene til Oslo er godt sikret. Nye seilingsregler, etableringen av trafikksentraler i Horten og Oslo samt innføringen av nytt trafikkseparasjonssystem er tiltak som i vesentlig grad har redusert risikoen for kollisjoner og grunnstøtninger. Havnevesenets jurisdiksjon gjelder i de arealer og farvann som utgjør havnedistriktet. Det er Regjeringen som med Kgl. resolusjon fastlegger havnedistrikt i sjø. På landsiden er det kommunestyret med reguleringsplanvedtak som bestemmer hvilke områder som skal ha reguleringsformål offentlig trafikkområde havn i henhold til plan- og bygningslovens 25.

2 Kart: Oslo Havnevesen Figur 1: Oslo Havn i 2004 Grensen til havnedistriktet på land er ikke entydige alle steder. Eierforholdene er heller ikke fullt ut klare, og avhenger av hvem som kjøpte eiendommen (Kommunekassa, Havnekassa eller Oslo kommune via Oslo havn). Oslo Havn KF eier størstedelen av landsiden innenfor havnedistriktet. På Filipstad eier i tillegg NSBs ROM Eiendomsutvikling AS deler av området mens Color Line m.fl. eier bygninger på festet tomt i havnen. Også ellers i havnen er det en rekke enkeltarealer og bygninger på eiet eller festet tomt som eies av private, av staten og av Oslo kommune. Gjensidiges nybygg på Aker

3 Brygge ( trekanttomta ) er reist på festet tomt tilhørende Oslo Havn. En rekke virksomheter har historisk tilknytning til havnen, men er i dag uavhengig av den fysiske nærhet til sjøen og havnen Transportmengder I 2004 var godsomslaget over Oslo havn ca. 6,2 mill. tonn fordelt med 47 prosent på stykkgods og 53 prosent på bulklast. Lastevolumet økte frem til 1997 da volumet var ca 7 mill. tonn. Etter 1997 har volumet sunket noe men har de senere år vært forholdsvis stabilt på ca 6 mill. tonn. De relativt store mengdene med bulklaster over Oslo havn omfatter faste transporter av olje og bensin til Sjursøya og Ekeberganleggene, videre har bulkprodukter som sement, sand, singel, fôrstoffer og salt store volum. Fra 2001 til 2004 var det økning i de fleste bulklastene over Oslo havn. Stykkgodstrafikken falt imidlertid, slik at nettoeffekten ble en mindre reduksjon av samlet volum. Av stykkgodsomsetningen på 3,7 mill tonn er i dag ca 95 % gods til og fra utlandet. Det er en betydelig retningsubalanse med ledig kapasitet for eksporttransporter. Mer enn 65 % av all norsk godsomlasting av enhetslaster i utenrikstrafikk foregår i Oslo havn. Oslo havn er landets største omlastingsterminal for stykkgods fra sjø- til landtransport og omvendt. Om lag 40 prosent av stykkgodset er knyttet til fergetrafikken med utlandet. En betydelig del av landets fiskeeksport går med utenlandsferjene som trafikkerer Oslo havn. Snaut 40 prosent av utenriks stykkgods ble fraktet i containere. Oslo havn er per i dag Norges største containerhavn. Antall containere håndtert i 2004 var TEU. Dette er en økning på 28 prosent siden Sjøtransportene har tapt markedsandeler til bil over lengre tid. Vekst i trafikken har de siste 10 årene stort sett vært innen segmentet containere som lastes og losses med kran. Ro-rovirksomheten når en ser bort fra fergene, er i dag helt avviklet. Oslo Havnevesens prognoser for godsvolumet i 2011 er utarbeidet i 3 alternativer hvor alternativ 1 bygger på at sjøtransporten opprettholder sin markedsandel for import, alternativ 2 bygger på overføring av gods til sjø fra bil i tråd med nasjonal transportpolitikk alternativ 3 bygger på fortsatt trafikknedgang Alternativ 1 gir en trafikkøkning på ca 10 prosent frem til Alternativ 2 gir en trafikkøkning på 29 prosent og alternativ 3 en nedgang på ca. 20 prosent frem til Til tross for en totalt sett nedadgående trend i samlet trafikk fra 1997 til nå, legger Havnevesenet alternativ 2 til grunn for revisjon av sin strategiplan i 2003 og for en strategiplan for Sydhavna. Vedtaket innebærer at det i 2011 vil være behov for å laste nærmere containere i havnen. Etter prognosealternativ 1 blir antallet og etter alternativ 3, containere Oslo havns rolle nasjonalt og regionalt Undersøkelser som Plan- og bygningsetaten og NIBR gjennomførte i utredningene om Fjordby eller havneby på 90-tallet, bekrefter begge Oslo havns sentrale lokalisering i forhold til de eksport- og importmarkeder de betjener. Omtrent 72 prosent av importert eller eksportert stykkgods (eksklusive tømmer) over havna går til/fra Oslo og Akershus, til sammen ytterligere 3 prosent til/fra Hedmark/Oppland og 9 prosent

4 til/fra det øvrige østlandsområdet, til sammen ca 84 prosent.. For containere i eksport og import skal 61,5 prosent til og fra Oslo og Akershus, 20 prosent til sammen for de tilstøtende fylkene Buskerud og Østfold og om lag 12 prosent til sammen for Vestfold og Telemark. Det er lite eksport/import registrert til og fra de øvrige landsdeler. Ca. 70 prosent av all importlast over Sørenga går til Østlandet. 85 prosent av dette går via terminaler (samlastere og/eller engroslagre) i Oslo og Akershus. Det vil si at 50 prosent av importlast til Østlandet går til bedrifter eller via samlastere (terminaler) i Groruddalen. 2. VISJONER OG PLANER Plan- og bygningsetaten la i desember 1997 frem sin omfattende utredning "Fjordby eller havneby?". Hovedspørsmålet i utredningen var om Oslo fortsatt skulle utvikle stykkgodshavnen innenfor kommunens grenser eller om man skulle frigjøre deler av havnearealene til annen bruk. Havnestyret gjennomførte på sin side et omfattende utredningsarbeid som munnet ut i forslag til en strategisk utviklingsplan for Oslo havn. Oslo havnestyre vedtok at planen blir fremmet som forslag til bystyret. Utgangspunktet var å utvikle Oslo havn innenfor kommunegrensene for å kunne ta all forventet vekst i trafikken. Oslo Bystyre fattet vedtak om å bygge ut Filipstad med en større utfylling i fjorden for å fungere som sentral containerhavn for Østlandet. I denne fasen var det omfattende støy rundt havneplanene. Man hadde gode erfaringer med etablering av Aker Brygge i tidligere industriarealer i havnen på 80- og 90-tallet. Vedtaket om å utvide Filipstad ble gjort til gjenstand for motmeldinger og aksjoner som fikk stor publisitet, bla. med deltakelse av kjente og profilerte Osloborgere. Stadig flere støttet visjonen om å gjøre Filipstad til en grønn lunge med boliger, parker og kanaler. Filipstad-vedtaket ble påklaget og Miljøverndepartementet tok klagen til følge og den påbegynte utfyllingen ble sterkt redusert Plan- og bygningsetatens utredning "Fjordby eller Havneby" Utgangspunktet for fjordbyutredningen var å belyse spørsmålet om man fortsatt skulle utvikle havnen innenfor byens grenser eller frigjøre havnearealene til byutvikling. Man la til grunn to muligheter, den ene at stykkgodshavnen flyttes utenfor Oslos grenser ("Fjordbyen") og den andre at Oslo havn utvikles innenfor kommunegrensen og opprettholder sine markedsandeler i forhold til de andre Østlandshavnene ("Havnebyen"). Alternativene ble belyst ut fra seks perspektiver: Havnens plassering i et regionalt perspektiv Utfyllingsgrense mot sjøen med vern som markagrensen? Havnen som drivkraft i Oslos by- og næringsutvikling Er det lønnsomt for kommunen å bruke sine svært sentrale arealer til havnedrift? Hvor mye godshåndtering og tungtrafikk er akseptabelt i indre by? Hvor viktig er havnen for Oslos vareforsyning? Plan- og bygningsetaten konkluderte slik: "Plan- og bygningsetaten mener at byens og regionens interesser best ivaretas ved at Oslo kommune vedtar å realisere "Fjordbyen", og tar de nødvendige initiativ overfor staten, berørte fylkeskommunale og kommunale myndigheter for å gjennomføre et optimalt havnemønster i regionen. Dette innebærer at Oslos stykkgodshavn flyttes ut av kommunen og etableres i regionen. Cruise- og fergetrafikk samt bulk opprettholdes innenfor Oslos grenser. Våtbulk flyttes inn i fjellanlegg. De havnearealer som frigjøres benyttes til byutvikling".

5 2.2. Oslo havnevesens strategiske utviklingsplan for Oslo havn Strategiplanen bygger på et omfattende arbeid med blant annet seks delutredninger: Transportutviklingen i Europa, Oslo havns rolle i samfunnet, Utviklingsplan for terminal vest (Filipstad) og terminal syd (Ormsund) og miljø og nytte/kostnadsanalyse. I tillegg har Oslo Havn selv utarbeidet prognoser for trafikkutviklingen over Oslo havn fram mot år 2020, og det er laget en ekstern utredning om alternativ lokalisering av terminal for enhetslaster. Strategiplanen utgjør grunnlaget for utvalgets spesifikasjon av de alternativer man har vurdert for fortsatt håndtering av enhetslaster i Oslo havn, og det er lagt vekt på beskrivelse av kapasitetsspørsmål og konkrete utbyggingstiltak. Strategiplanen kan betraktes som en motmelding til utredningen "Fjordby eller havneby?", selv om arbeidet har foregått parallelt. Det vektlegges at Oslo var og fortsatt ville være navet i Norges transportsystem og at byen har et nasjonalt ansvar for å ivareta disse behovene. Arealsituasjonen for stykkgodstrafikken i havnen var vanskelig. Håndteringen av containere med ro/ro-skip hadde manglende arealer til å kunne ta forventet trafikkøkning. Håndteringen av containere med lo/loskip hadde prekære forhold, vesentlig på grunn av arealsituasjonen, noe som gav redusert effektivitet. Videre hadde ferjetrafikken behov for opprustning av terminalen på Vippetangen. Avklaring av de reguleringsmessige sider knyttet til denne var havnens største problem. Oslo havnestyre mente flytting av virksomheten til en ny havn for enhetslaster ville være lite heldig. De la vekt på at en videre utbygging av Oslo havn ville gi de beste løsningen samfunnsøkonomisk, miljømessig og transportkostnadsmessig, og presenterte en plan som bygde på at arealutnyttelsen kunne økes til det dobbelte ved bruk av moderne stableteknologi og annet utstyr, samt ytterligere kapasitetsøkende tiltak gjennom omdisponering av arealer. Også denne planen tilrettela for å frigjøre sentrale områder til byutviklingsformål, til sammen 335 dekar på Vippetangen, Filipstad, Tjuvholmen og Bjørvika/Bispevika. Man ville også innvinne nye arealer ved utfyllinger i sjøen ved Kongshavn og Ormsund/Bekkelagskaiene tilsvarende de arealer som skulle omdisponeres. Finansieringsplanen forutsatte at alle investeringer dekkes av havnekassen. Havne- og farvannsloven forutsetter at salgsinntekter fra avhending av frigjorte arealer skal tilfalle havnekassen Fjordbyvedtaket 2000 Etter å ha vurdert begge disse utredningene og et stort volum annet materiale, herunder et betydelig engasjement for og imot byutviklingsplanene i media, fattet Oslo Bystyre den 19. januar 2000 det sk. Fjordbyvedtaket. Vedtaket innebærer for byutviklingen sin del at Fjordbyalternativet ble lagt til grunn for utviklingen av Oslos havne- og sjøside. Oslo fremtidige sjøside skal sikres en høy boligandel. For havneutviklingen vedtok Oslo bystyre en nedbygging av havnevirksomheten ved å innlede et samarbeid med staten, andre fylkeskommuner og kommuner med sikte på å flytte havnefunksjoner til andre steder. Bystyret ønsket uttrykkelig ikke å bygge havnen ytterligere ut, men ville la utenlands cruise- og fergetrafikk få utvikle seg videre. Planarbeidet i Oslo kommunes regi ble deretter forankret i dette vedtaket. Det ble opprettet et eget kontor Fjordbykontoret i kommunens Plan- og bygningsetat for oppfølgingen. Utbyggingsplanen for Bjørvika er en direkte følge av fjordbyvedtaket. Med vedtaket om å bygge operaen i Bjørvika og beslutningen om å bygge Bjørvikatunnelen, kunne store havnearealer i

6 Bjørvika, Sørenga og Grønlia frigjøres til bl.a. boligutvikling. Oslo Havnevesen dannet et heleid datterselskap selskap HAV Eiendom AS som kun skal drive eiendomsutvikling i Bjørvika. HAV Eiendom AS eier brorparten av arealene i Bjørvika og 66 prosent av Bjørvika Utvikling AS. Reguleringsplanen åpner for at Bjørvika-området kan bebygges med ca boliger og et noe større areal til næringsvirksomhet o.a. 1 Etter et omfattende utredningsarbeid konkluderte Bystyret i 2003 med at ferjetrafikken fortsatt skal drives i de etablerte arealene Hjortnes og Revierhavna. Bystyret godkjente i mai 2003 avtale mellom Oslo Havn og Selvaag-gruppen AS/Aspelin-Ramm- Gruppen AS om salg og byutvikling av Tjuvholmen, også dette i tråd med Fjordbyvedtaket. Havnevesenet vil benytte inntektene fra eiendomssalget i vesentlig grad til utbygging av havnefunksjonene i Sørhavna. Også Filipstad skal byutvikles. Havneaktiviteten er for tiden under avvikling. Oslo Havn KF og ROM Eiendomsutvikling AS ønsker maksimal inntekt fra salg av tomtene, dvs. mest boligbygging, mens Oslo kommune ønsker at området utvikles mer allment, med næring, kultur og friområder. Høsten 2005 inviterte Oslo Havn KF og ROM Eiendomsutvikling AS til parallelle oppdrag om fremtidig byutvikling av Filipstad. Tre av teamene er engasjert for å fortsette arbeidet. Utvikling av en midlertidig, kranbasert containerhåndtering (lo/lo) på Sjursøya er avgjørende for å realisere Fjordbyen. Reguleringsarbeid er gjennomført og planen ble vedtatt i Omfanget av utbyggingen på Sjursøya tilsier at utbyggingen har et lengre tidsperspektiv enn Fjordbyvedtaket skulle tilsi. Atkomst som Statens Vegvesen kan godta foreligger ennå imidlertid ikke og det drøftes fortsatt alternative veiløsninger Viken Havneselskap For å se nærmere på havnesituasjonen i Oslofjorden etter fjordbyvedtaket, bad Fiskeridepartementet i NTP-sammenheng havnestyrene i Oslo, Drammen, Grenland, Borg, Moss, Horten, Tønsberg og Larvik om å opprette Viken Havneselskap AS for å utrede havnestrukturen. Selskapet beregnet store transportøkonomiske merkostnader knyttet til omlokalisering av havnevirksomheten i Oslo, hovedsakelig på grunn av de store godsmengdene som skal til og fra Oslo og nærmeste omegn, men også fordi store engroslagre og stykkgodsterminaler i stor grad befinner seg her. Selskapet konstaterte bl.a. at det samlet sett er tilstrekkelig havnekapasitet i regionen og at containertrafikken kan avvikles over tre havner, én i Oslofjorden, én i Borg og én i Grenland. Ingen av de regionale aktørene ønsket imidlertid å påta seg å bygge ut en containerhavn for en vesentlig del av trafikken alene. Aktørene i Viken Havneselskap AS ville heller ikke samarbeide nært om havneutviklingen i Osloregionen og oppløste selskapet etter at utredningen var levert. 1 I en egen sak for Byrådet den fordelte Byrådet inntektene av salg av eiendommene i Bjørvika mellom Bykassa og Havnevesenet. Havneloven legger til grunn at visse særlige øremerkede midler skal tilføres havnekassen, som er fraskilt fra kommunekassen (bykassen). Midlene i havnekassen skal disponeres med egne regnskap og budsjett og skal bare benyttes til havneformål. Kriteriet for valg av kasse bygger på hvilken av de to kassene som har finansiert utviklingen av den enkelte eiendom. Enighet ble oppnådd mellom kommunen og Havnestyret etter forhandlinger og makeskifte mellom partene. Tilsvarende sak for byrådet er fremmet i februar 2006 for Vippetangen-Filipstad-området.

7 2.5. Nasjonal Transportplan Staten har vært reservert når det gjelder Fjordbyvedtaket. I St.meld. nr 24 ( ) om Nasjonal Transportplan gikk Samferdselsdepartementet inn for å videreføre 8 havner som nasjonale havner, herunder Oslo havn. For Oslo konstaterer departementet at det er viktig å finne fram til en havneløsning for Oslofjorden som både ivaretar hensynet til miljø og næringsliv. En realisering av «Fjordbyvedtaket» forutsetter at det til erstatning for containervirksomheten i Oslo havn etableres en god, regional havneløsning som kan håndtere dette godset. Denne løsningen finnes ikke i dag. [ ] Det vil erfaringsmessig ta tid å få på plass en alternativ havneløsning i Oslofjorden. Oslo havn må samtidig gis tilstrekkelig rom til omstilling av sin virksomhet. Regjeringen legger derfor til grunn at Sjursøya inntil videre, i tråd med Oslo bystyres vedtak , er hovedhavn for containere i Oslofjorden. Eventuelle kapasitetsproblemer i Oslo havn bør kunne håndteres av havnene i Drammen og Borg. Stortinget har sluttet seg til dette i behandlingen av meldingen. Staten v/miljøverndepartementet har også reservert seg i forhold til deler av byutviklingsplanene i Sydhavna i forbindelse med stadfesting av Oslos kommende kommuneplan. Staten pålegger i praksis kommunen å gjennomføre en større havneutbygging i Sydhavna enn det Bystyret opprinnelig la til grunn i Fjordbyvedtaket og ved behandling av Oslo Havns reviderte strategiplan i november 2003.

8 3. PLANSTATUS I DAG 3.1. Havnevesenets strategiplan Den sist vedtatte strategiplan for utviklingen i Oslos havneområde er Oslo Havnevesens reviderte strategiske plan 2003, med undertittel Utviklingsplan for Oslo Havn , Transport, havn og miljø, en strategi for miljøvennlig godstransport. Planen bygger på Oslo Havns strategiplan av 2000, Fjordbyvedtaket, Oslo Bystyres oppfølgingsprogram etter Fjordbyvedtaket, Oslo Havns hovedplan for Fjordbyen samt på en forutsetning om symmetri mellom fristilling av havnearealer til byformål og nødvendige investeringer til konsentrasjon og effektivisering av havnevirksomheten. Planen innebærer at arealene på Tjuvholmen, Filipstad, Vippetangen, Bjørvika, Sørenga og Lohavn blir fristilt til byutviklingsformål i henhold til kartet i Figur 2: Figur 2: Omdisponering av arealer i Oslo havn

9 Filipstad: Boliger og fergehavn (parallellkononkurranse) Bjørvika: Opera Bjørvika: Sørenga med veitunnel Når det gjelder arealer til havneformål heter det i planen: Rådhusbryggene og Akershusstranda utvikles som publikumsrettet virksomhet Sjursøya Nord opprettholdes for bulktrafikk Nye Sjursøya oljehavn etableres i østre ende av Sjursøya

10 Sjursøya syd utvikles som en midlertidig containerterminal Annen havnevirksomhet legges til Kongshavn Bilimporten blir på Bekkelagskaia som i dag Kysttrafikk mv. flyttes til Kneppeskjærutstikkeren, Bekkelagskaia og Ormsund Bystyret tok planen til orientering i november 2003, men bad også om en kartlegging av vareflyten inn og ut av Oslo med ulike scenarier for fremtidige logistikkløsninger i regionen, og om at det ble fremmet en plan for endelig utflytting av containervirksomhet fra Sjursøya. Containervirksomheten skulle flyttes fra Filipstad i 2005 og Ormsund i Bystyret holdt således fast ved at containertrafikken skal bort fra Oslo havn med en tidfestet fremdrift, og at f.eks. Ormsundområdet tilrettelegges for byutvikling fra Bjørvika har i dag vedtatt regulering med operatomt, nærings- og boligutvikling. Arbeidet med å legge veisystemet i tunnel er i gang. Tjuvholmenreguleringen er fastlagt, arealet er solgt og bygging er startet i Havnevirksomheten er ennå ikke avviklet på Filipstad, men overføring av containertrafikken til Sydhavna forberedes. Det gjennomføres for tiden en plankonkurranse om byutviklingen på Filipstad. Oslo Havn fikk i oppdrag å lage en revidert strategi for drift og utvikling, og har i senere planarbeid tilpasset seg Fjordbyvedtaket men også reservert seg i forhold til deler av det, blant annet med omkamp om Sydhavna. Det er uenighet om fremtidig bruk av Kongshavn, Ormsund og Sjursøya, som Oslo Havn vil beholde til havneformål lengre enn Bystyret vil. En avklaring om arealdisponering i Sydhavna ventes å bli vedtatt inneværende år. Oslo kommunes planarbeid i regi av Plan- og bygningsetaten har siden 2004 manifestert seg i et planprogram som kalles 3XFjordbyen. Etaten arrangerte i november 2004 den såkalte Oslocharretten hvor de tre fremtidsbildene Oslo Park, Oslo Network og Oslo Large ble formulert. Følgende stikkord beskriver de tre scenariene for 2030: Oslo Park: Europas Grønne Hovedstad Strandbredden er påny blitt befolkningens fellesrom og gir Oslo en styrket identitet som The FjordCity Oslo Network Byen som møtested Dynamikken mellom bydelene legger forholdene til rette for nyskaping og kunnskapsutvikling Oslo Large Metropol ved fjorden En kontinuerlig byfasade løper fra Kongshavn til Filipstad og skaper et nesten intimt indre havnebasseng, en storbyversjon av pollen i sørlandsbyen Etaten la i mars 2005 frem sin vurdering av disse planene i dokumentet 3 X fjordbyen, vurdering av 3 fremtidsbilder. Vurderingen er sammenfattet i anbefalinger på regionalt nivå og på bynivå, samt vurderinger for hver enkelt del av havnen: Filipstad: Fremtidig sentrumsutvidelse med internasjonal destinasjon Vippetangen-Revierkaia: Fremtidig nasjonal kulturhavn Sydhavna: By møter havn og hovedstadsområdet møter lokal bydel Oslo kommunes planarbeid fortsetter i form av en samlet Fjordbyplan. I september 2005 la Planog bygningsetaten ut Program for planarbeidet med Fjordbyplanen til høring. Fjordbyplanen skal inneholde overordnede utviklingsprinsipper for hele havnen samt reguleringsplankart med reguleringsbestemmelser og konsekvensutredninger for de tre uavklarte delområdene Filipstad,

11 Vippetangen/Revierhavna og Kongshavn/Ormsund. Per april 2006 vil det foreligge sammendrag av alle uttalelsene til planprogrammet. Etter at dette planprogrammet ble lagt frem, er området Kongshavn/Sjursøya/Kneppeskjær tatt ut av det videre planarbeidet i fjordbysammenheng. Havnevirksomheten kan dermed se ut til å befeste sin stilling i dette området på lengre sikt enn det Fjordbyplanene opprinnelig la til grunn. 4. FORUTSETNINGER FOR OMFORMING AV HAVNER I LYS AV ERFARINGER FRA OSLO Det er Regjeringen som med Kgl. resolusjon fastlegger havnedistrikt i sjø. Denne delen av havnen kan således hverken havnestyret eller kommunen endre på egen hånd. På landsiden er det kommunestyret med reguleringsplanvedtak som bestemmer hvilke områder som skal ha reguleringsformål offentlig trafikkområde havn i henhold til plan- og bygningslovens 25. Tilsvarende kan kommunestyret med ethvert arealvedtak som har rettsvirkning overfor andre (det være seg kommuneplan, kommunedelplan eller reguleringsplan) fatte vedtak om at havnearealer skal omdisponeres til andre formål. I utgangspunktet kan det således se forholdsvis enkelt ut å omdisponere havnearealer. Virkeligheten kan være betydelig vanskeligere: I Oslo faller fjordbyplanene sammen med faktisk synkende trafikk over havnen og avvikling av visse trafikkslag (ro/ro) som i seg selv frigjør arealer. Dette har gjort transformasjonen langt mindre konfliktfullt enn den kunne vært. På den annen side er containertrafikken lo/lo i vekst, og så vel den ekspansive (alt. 2) som den midlere (alt. 1) prognosen indikerer at antallet containere som håndteres i havnen vil øke, og dette krever tilstrekkelig med kailengde, plass til håndtering av lastbærere og tilfredsstillende atkomstforhold. Dette stiller krav til teknologiutvikling som effektiviserer bruken av kaiarealene mest mulig. Investeringene kan imidlertid da bli av en størrelsesorden som hindrer senere nedtrapping og avvikling av havnevirksomheten. Kommunen kan som havneeier ikke overse de funksjoner havnen dekker for samfunnet for øvrig. Forsøk på å feie reelle transportbehov og politiske mål for sjøverts godstransport under teppet vil bli møtt med mottiltak, dels i form av påtrykk fra lokale næringsinteresser mv., og som i Oslo, ren statlig intervensjon og overstyring. Havnestyret har ikke innsigelsesrett til planforslag, men har en selvstendig rett til å målbære disse hensynene overfor kommunens styrende organer. Havneloven presiserer at inntekter (både drift og kapital) bare kan brukes til drift og investeringer i havnen. Dette er den eneste norske lov som styrer ressursbruken i en bestemt, kommunal virksomhet. Tilsvarende finnes ikke for flyplasser, veger eller jernbane. Bestemmelsen har i lang tid av mange vært betraktet som klart foreldet, men er likevel ikke endret. En utredning om ny havneog farvannslovgivning av 6. mars 2002 som bla. foreslår at havnene kan organiseres som vanlige aksjeselskaper, er ikke engang blitt fremmet for Stortinget. Dette ville åpne for at kommunene kan disponere havnekassens midler friere. Havnestyrene og deres støttespillere har fortsatt betydelig innflytelse. I forbindelse med fjordbyutviklingen i Oslo frigjøres det betydelige midler ved salg av eiendommer. Det har vært uenighet om hvor stor andel av dette som skal tilfalle havnekassen og hvor stor del som skal tilfalle bykassen. Ovennevnte lovbestemmelse til tross, er det etter en omfattende prosess inngått avtaler mellom kommunen og Oslo Havn om deling av de inntektene eiendomssalgene skaper. Kriteriet for delingen er historisk informasjon om hvorvidt havnen eller kommu-

12 nen investerte i eller anskaffet den enkelte aktivapost. En slik deling forutsetter en gjensidig forståelse mellom kommunens og havnens politikere, en forståelse som ikke nødvendigvis vil være til stede til en hver tid alle steder. Tanken om å overføre havnevirksomhet til andre havner kan lett bli å gjøre regning uten vert. Kommunene har stor grad av handlingsfrihet i slike spørsmål, og viljen til å påta seg regionale forpliktelser er begrenset. Et eksempel er Drammen, hvor det har vært vurdert å ta over prosent av Oslos containertrafikk (se Kystnytt ). 2 Forslag til strategiplan med dette innhold er til behandling i Drammen kommunestyre, men klare signaler fra innbyggere og politikere om at en slik utvikling på havnen ikke er ønskelig samt signaler om at utflytting av containertrafikken ikke lengre er så aktuelt, gjør at kommunestyret ventelig vil avgrense planen etter budskapet ikke størst men best!. Kommunen vil åpne nye fergeforbindelser - mot Boulogne i Frankrike og mot Polen. Kommunen ser utviklingen av havnen som en viktig del av byutviklingen. Dette gir mulighet til å flytte godstrafikk ut av Drammen sentrum. Havnevirksomheten bør samles på Holmen mens store deler av havna på Strømsø og Tangen frigjøres til andre formål. Det gjenstår å se om dette etter hvert viser seg å være like konfliktfullt i forhold til nasjonale og regionale trafikale og miljømessige mål. En annen side ved slike regionale havneløsninger er at den havn som gir fra seg aktivitet, eventuelt kan forventes å stå for investeringer i den nye havnen. Ut fra dagens organisering med geografisk strengt avgrenset jurisdiksjon for det enkelte havnestyre og et rent kommunalt eierskap og perspektiv, ser vi store problemer knyttet til slike investeringer. Antakelig vil dette kreve lovendring hvor havnene kan organiseres som aksjeselskaper. Dagens ansvarsfordeling hvor staten hovedsakelig tilrettelegger rammebetingelsene med kommunene som viktigste aktør og tiltakshaver fører således til at det mangler en regional aktør som kan være pådriver og tiltakshaver for kommuneovergripende løsninger. Det er ikke utenkelig at en slik aktør kunne gi bedre trafikkløsninger, bidra til mer helhetlige utbyggingsløsninger og gi større avkastning på investert samfunnskapital i havnene. 2

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Plan og utbygging Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Arkivkode: 512.1 Saksnummer: 2005/324 Dato:

Detaljer

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek gods Norges største godshavn Halve Norge bor under tre timers kjøring fra Oslo havn Kort vei til jernbane og hovedvei Topp moderne og effektive godsterminaler

Detaljer

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Dette har jeg tenkt å snakke om Hva driver vi med i Oslo Havn? Hva slags havnevirksomhet blir det nær Sørenga? Havna ligger midt i byen det forplikter

Detaljer

Byutvikling og levende havnemiljø Havneutbygging med vekt på miljø og arkitektur (Kulturminner og reguleringsplaner)

Byutvikling og levende havnemiljø Havneutbygging med vekt på miljø og arkitektur (Kulturminner og reguleringsplaner) Havnedirektør Oslo Anne Sigrid Hamran Byutvikling og levende havnemiljø Havneutbygging med vekt på miljø og arkitektur (Kulturminner og reguleringsplaner) Oslo Havn KF hva er vi, hva har vi holdt på med

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Oslo Havn KF - formål Sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift Tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig

Detaljer

HAVNEMØTET 2013. Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013

HAVNEMØTET 2013. Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013 HAVNEMØTET 2013 Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE 2 HVORFOR HAVNEPLAN? Oslo Havn KF er en «utpekt havn» i nasjonal sammenheng og skal derfor ha en strategisk plan som illustrerer

Detaljer

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran Oslo Havn i fremtiden Swecodagen 2014

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran Oslo Havn i fremtiden Swecodagen 2014 Havnedirektør Anne Sigrid Hamran Oslo Havn i fremtiden Swecodagen 2014 Det var da et forferdelig langt tidsperspektiv! 3 Oslo Havneplan 2013 2030 Mål for utviklingen av havneområdene Vi har lange kontrakter!

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt.

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Hvorfor skal godset fraktes på båt???? Enhver varetransport starter og slutter med bil. Oslos

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Byutvikling og havneutvikling (Er det mulig i Oslo må det være mulig i Grimstad!)

Byutvikling og havneutvikling (Er det mulig i Oslo må det være mulig i Grimstad!) Byutvikling og havneutvikling (Er det mulig i Oslo må det være mulig i Grimstad!) Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Havna før noen tukla med den Tilgjengelig heten til fjorden og havne arealene

Detaljer

III. Rapport vedr. bruk av havnedirektørens fullmakter Det er i perioden ikke gjort bruk av havnedirektørens fullmakter.

III. Rapport vedr. bruk av havnedirektørens fullmakter Det er i perioden ikke gjort bruk av havnedirektørens fullmakter. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes, Knut Roger Andersen, Anne-Grethe Sørlie,

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Miljøvurdering av framtidige havneløsninger for Oslo havn

Miljøvurdering av framtidige havneløsninger for Oslo havn Nr 2/21 Miljøvurdering av framtidige havneløsninger for Oslo havn Oslo, 17.1.21 ISBN 82-7478-235-6 ISSN 87-946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum 11 Oslo Tlf. 22 4 24 Faks 22 4 24 1 Internettsider:

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 58/11 Havnestyre 19.10.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan- og utbygging Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 27.09.2011 Saksnummer:

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN 1 ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN HALVE NORGE BOR UNDER TRE TIMERS KJØRING FRA OSLO HAVN Hver kran kan håndtere 27 containere i timen Arne Pettersen, kranfører Oslo

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 9/05

Oslo kommune. Møteinnkalling 9/05 Oslo kommune Møteinnkalling 9/05 Møte: Bydelsutvalget Møtested: BU-salen, Ekebergveien 243, 2. etg. Møtetid: torsdag 17. november 2005 kl. 19.00 Sekretariat: 234 95 029 SAKSKART Åpen halvtime Saker til

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-42/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 16.06.2008 Saksnummer: 2004/262 SAK: Fjordbyplanen

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Havnestyresak nr. V-22/2009 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 27.04.2009 Saksnummer: 2009/128

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede:

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede: Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (nestleder), Lise Grette, Ole Kristian

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-57/2006

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-57/2006 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-57/2006 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Pål Embu Arkivkode: 101.2 Saksnummer: 2006/106 Dato: 15.09.2006 STATUSRAPPORT

Detaljer

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no porten til europa s s LARVIK Med sentral beliggenhet nær E 1 og åpent farvann, er Larvik Havn et viktig knutepunkt mellom sjø- og landtrafikk.

Detaljer

53 300 par sko kommer sjøveien til Oslo hver dag. Foto: Bård Ek

53 300 par sko kommer sjøveien til Oslo hver dag. Foto: Bård Ek Å R E T 2 0 0 9 53 300 par sko kommer sjøveien til Oslo hver dag. Foto: Bård Ek 1 Norges største offentlige havn Oslo Havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. En vanlig uke kommer det

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 41/11 Havnestyre 22.06.2011 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdeling Plan- og utbyggingsseksjonen Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen Befolkningsvekst i regionen siste 10 år Viktige utfordringer mot 2025 Kommuneplanen skal håndtere sterk befolkningsvekst

Detaljer

Alternativ havnestruktur for enhetslaster i Oslofjord-regionen

Alternativ havnestruktur for enhetslaster i Oslofjord-regionen TØI notat 1132/1999 Forfattere: Inger Beate Hovi Knut Bøe Anne Madslien Oslo 1999, 46 sider Sammendrag: Alternativ havnestruktur for enhetslaster i Oslofjord-regionen Bakgrunn Våren 1998 ble det nedsatt

Detaljer

Protokoll fra havnestyremøte 27.10.2005 Protokoll fra havnestyrets møte 25.08.2005 ble godkjent og undertegnet. III

Protokoll fra havnestyremøte 27.10.2005 Protokoll fra havnestyrets møte 25.08.2005 ble godkjent og undertegnet. III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (nestleder), Knut Roger Andersen, Pål Atle

Detaljer

Vil bytte ut ferger med boliger

Vil bytte ut ferger med boliger fredag 8. juli 2016 Osloby 11 Pia von Hall og Eirik Lae Solberg, som begge sitter i bystyret for Høyre, foreslår å flytte fergeterminalen fra Filipstad. Forslaget innebærer også å utvide med 1500 flere

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter 19. oktober 2010 Innhold 1 Tilnærming til oppgaven... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Rammebetingelser... 2 1.3

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46 Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av

Detaljer

Havnestrukturen i Oslofjordregionen

Havnestrukturen i Oslofjordregionen Norges offentlige utredninger 1999: 24 Havnestrukturen i Oslofjordregionen En vurdering av havnestruktur og -samarbeid for framtidig håndtering av enhetslastet gods Utredning fra et utvalg oppnevnt av

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 1. mars 2007 Protokollen fra havnestyrets møte 1. mars 2007 ble godkjent og undertegnet. III

Protokoll fra havnestyrets møte 1. mars 2007 Protokollen fra havnestyrets møte 1. mars 2007 ble godkjent og undertegnet. III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (fratrådte møte etter behandl. sak 24/07),

Detaljer

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN»

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Scandinavian Shipping & Logistics AS Norges nest største private container terminaloperatør i Norge

Detaljer

Sydhavna Planforslag til offentlig ettersyn. Innhold. Forslagsstiller: Oslo Havn KF. Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 74

Sydhavna Planforslag til offentlig ettersyn. Innhold. Forslagsstiller: Oslo Havn KF. Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 74 Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 74 Sydhavna Planforslag til offentlig ettersyn Forslagsstiller: Oslo Havn KF Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON... 3 1.1 Skisse eksisterende situasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

INNHOLD. Dette er Oslo Havn KF. Side 6: Høydepunkt i 2008. Havnedirektøren har ordet. Fakta om Oslo Havn KF. Side 12: Resultater i 2008

INNHOLD. Dette er Oslo Havn KF. Side 6: Høydepunkt i 2008. Havnedirektøren har ordet. Fakta om Oslo Havn KF. Side 12: Resultater i 2008 Årsrapport 2008 INNHOLD Side 4: Dette er Oslo Havn KF Side 6: Høydepunkt i 2008 Side 8: Havnedirektøren har ordet Side 9: Fakta om Oslo Havn KF Side 10: Havnestyret Side 12: Resultater i 2008 Side 16:

Detaljer

En forstudie om havnestrukturen i Oslofjorden

En forstudie om havnestrukturen i Oslofjorden En forstudie om havnestrukturen i Oslofjorden Rapport utarbeidet av en styringsgruppe med representanter fra: Fiskeridepartementet Oslo havnevesen Grenland havnevesen 25. mars 2002 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Velkommen. porten til Europa

Velkommen. porten til Europa www.larvik.havn.no Velkommen til Larvik Havn porten til Europa 2 ÅBO LARVIK NORSKEKYSTEN HIRTSHALS GRENÅ LYSEKIL GÖTEBORG HALMSTAD RIGA HUNDESTED ESBJERG CUXHAVEN IMMINGHAM EEMSHAVEN HAMBURG BREMERHAVEN

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 22. mars 2004 kl 19.00

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 22. mars 2004 kl 19.00 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 22. mars 2004 kl 19.00 1 BJØRVIKA - DRØM ELLER VIRKELIGHET ved Ann Kathrine S. Tornås Fhv. byråd for næring og byutvikling Hvor sjø og land møtes i en skarp kontrastvirkning,

Detaljer

Arkivkode: 113 Saksnummer: 2004/262 Dato: 04.06.2007

Arkivkode: 113 Saksnummer: 2004/262 Dato: 04.06.2007 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-33/2007 U. off. Saksbehandlende avdeling: Teknisk avd. Saksbehandler: strategi- og utredningssjef Per G. Rekdal Arkivkode: 113 Saksnummer: 2004/262 Dato:

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo Havn Støysonekart etter T-1442

Oslo Havn KF. Oslo Havn Støysonekart etter T-1442 Oslo Havn KF Oslo Havn Støysonekart etter T-1442 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 97830430 Kunde: Oslo Havn KF v/ Axel Grelland Oslo Havn Støysonekart etter T-1442 Sammendrag: B Endelig rapport

Detaljer

Strategisk plan for perioden 2006-2015

Strategisk plan for perioden 2006-2015 Strategisk plan for perioden 2006-2015 Forkortet versjon Fase 2: Bakgrunn, visjon, mål og strategier Drammen havn skal bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge samtidig som den ivaretar sin rolle

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE

OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE Havneplan 2013-2030 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE Utkast 08.03.2013 Pipervika Hjortnes Bjørvika Filipstad Tjuvholmen Akershusstranda Revierkaia Bispevika Vippetangen Sørengutstikkeren Lohavn Grønlia Alnas

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 26.10.2006 Protokollen fra havnestyrets møte ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 26.10.2006 Protokollen fra havnestyrets møte ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (nestleder), Knut Roger Andersen, Hilde

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-49/2007 Saksbehandlende avdeling: Nautisk avdeling Saksbehandler: Rune Haukland Dato: 04.10.2007 Saksnummer: 2004/57 SAK: Cruisestrategi for Oslo Havn

Detaljer

Onsdag 16. desember kl 08:00

Onsdag 16. desember kl 08:00 DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/15 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Onsdag 16. desember kl 08:00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 17/10 Havnestyre 04.03.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 22.02.2010 Saksnummer: 2009/291 Sak:

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Moss industri- og næringsforening, 27. august 2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 36/11 Havnestyre 22.06.2011 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Anne-Marie Alnes Bakkerud Dato: 31.05.2011 Saksnummer:

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 22. juni 2006 Protokoll fra havnestyrets møte 22. juni 2006 ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 22. juni 2006 Protokoll fra havnestyrets møte 22. juni 2006 ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (fratrådte møtet under behandling av sak

Detaljer

Sven Arild Hansen. Bernt Stilluf Karlsen Terje Kalheim Per Ditlev-Simonsen. Kristin Vinje Sunniva Holmås Eidsvoll Peter N. Myhre

Sven Arild Hansen. Bernt Stilluf Karlsen Terje Kalheim Per Ditlev-Simonsen. Kristin Vinje Sunniva Holmås Eidsvoll Peter N. Myhre Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL Fra Oslo havnestyre Til stede: Forfall: - Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen, Terje Kalheim, Per Ditlev- Simonsen, Kristin Vinje (fratrådte

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200906396 : E: L10 : Svein Erik Røed : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 17.02.10

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Effektiv havneoperasjon krever endringer i: a) Havnens organisering b) Havnenes organisering

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Ny atkomst til Sydhavna

Ny atkomst til Sydhavna Konsekvensutredning Ny atkomst til Sydhavna Detalj- og reguleringsplan med konsekvensutredning Oktober 2008 "#$%&"'()*+,-+./$-&0#,0-&1"20)-3-4$#"$5026778."#$%& %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% Forord Oslo

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 73/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Havneplan 2013-2030 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE

Havneplan 2013-2030 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE Havneplan 2013-2030 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE Pipervika Hjortnes Filipstad Tjuvholmen Akershusstranda Revierkaia Bjørvika Akerselvas utløp Bispevika Vippetangen Sørengutstikkeren Lohavn Grønlia Alnas

Detaljer

Sak: Oslo havneplan 2013-2030 - endelig utkast etter ekstern involveringsprosess

Sak: Oslo havneplan 2013-2030 - endelig utkast etter ekstern involveringsprosess Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 20.06.2013 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Plan, utbygging og miljø Benedicte Bruun-Lie / oversiktsplanlegger Dato: 31.05.2013

Detaljer

Drammen havn. Fra plan til virkelighet

Drammen havn. Fra plan til virkelighet Drammen havn Fra plan til virkelighet Trafikken i Drammen havn Varebalansen Bilimport Nøkkeltall 2008 Totale inntekter 42 784 593 Totale utgifter 39 573 219 Driftsresultat 3 211 376 Datterselskaper Drammen

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

STATUSRAPPORT FOR OSLO HAVN KF PR. 1. TERTIAL 2007

STATUSRAPPORT FOR OSLO HAVN KF PR. 1. TERTIAL 2007 Oslo Havn KF Havnestyresak nr: IV-30/2007 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Pål Embu Dato: 15.05.2007 Saksnummer: 2006/106 STATUSRAPPORT FOR OSLO HAVN KF PR. 1. TERTIAL

Detaljer

with english summary Retur:

with english summary Retur: with english summary Foretakets formål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet, samt

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Libe Rieber-Mohn (nestleder), Lise Grette, Ole Kristian

Detaljer

LICK Oslo havn og alnabru

LICK Oslo havn og alnabru Anne Sigrid Hamran Havnedirektør Oslo Havn KF CLICK TO EDIT MASTER SUBTITLE Siamesiske tvillinger til det beste forstyle byen Oslo havn og alnabru ØKT kapasitet på jernbane: 7 år og 24,5 milliarder kroner

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL Fra Oslo havnestyre Til stede: Forfall: Bernt Stilluf Karlsen, Per Ditlev-Simonsen, Kristin Vinje, Sunniva Holmås Eidsvoll, Peter N. Myhre (fratrådte møte

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Havneplan 2013-2030 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE

Havneplan 2013-2030 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE Havneplan 2013-2030 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE Pipervika Hjortnes Filipstad Tjuvholmen Akershusstranda Revierkaia Bjørvika Akerselvas utløp Bispevika Vippetangen Sørengutstikkeren Lohavn Grønlia Alnas

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 30.11.06 Protokollen fra havnestyrets møte 30.11.06 ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 30.11.06 Protokollen fra havnestyrets møte 30.11.06 ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (nestleder), Knut Roger Andersen, Hilde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Planstyret - Flyplass Grøtnes Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no

Detaljer

VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF

VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF Side 1 av 8 VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF fastsatt av Molde kommunestyre den 28.11.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62. Endret ved vedtak i Molde kommunestyre

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede:

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede: Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes, Hilde Barstad, Anne-Grethe Sørlie, Lise

Detaljer

ÅRSBERETNING REGNSKAP. for

ÅRSBERETNING REGNSKAP. for ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2011 for 1 Årsberetning 2011 Firma: Adresse: Org. form Kommunalt Foretak (Kommunelovens 11) Org. Nr 970 541 012 Styringsform: Havnestyre (Havne- og farvannsloven 17) Arendal havn.

Detaljer

Ny baneterminal i Vestby for gods

Ny baneterminal i Vestby for gods Ny baneterminal i Vestby for gods Bilde: Vestby næringsselskap as. Pressekonferanse Vestby rådhus, 7. oktober 2013 Geir Berg Langsiktig - Stabile ramm Gjennomførbart Mange målsettinger for en ny terminal

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/07

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/07 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/07 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Ekebergveien 243, BU salen Møtetid: Mandag 16. april 2007 kl. 19.00 Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

årsrapport 2006 with english summary

årsrapport 2006 with english summary årsrapport 2006 with english summary INNHOLD Havnedirektøren har ordet 2 Dette er Oslo Havn KF 3 Overordnede planvedtak 15 Prosjektstatus 19 Resultater 2006 29 Økonomi 35 Noter 42 Organisasjon, HMS og

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-3/27 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen, Personalseksjonen Saksbehandler: Elin Gudmundsen Arkivkode: 41.9 Saksnummer: 25/153 Dato: 11.1.27

Detaljer

Harald Andreassen. Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 ble godkjent og undertegnet III

Harald Andreassen. Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 19. mai 2011 ble godkjent og undertegnet III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder) tiltrådte under behandl. sak 42/11), Lise Grette (tiltrådte

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Planlegging og gjennomføring av investeringer i Oslo Havn KF

Planlegging og gjennomføring av investeringer i Oslo Havn KF Oslo kommune Rapport 11/2014 Planlegging og gjennomføring av investeringer i Oslo Havn KF 2 0 1 4 - integritet og verdiskaping Rapport 11/2014 Tidligere publikasjoner fra i Oslo Rapport 01/2013 Internkontroll

Detaljer