Kost ved kronisk nyresykdom dialysebehandling
|
|
- Joakim Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kost ved kronisk nyresykdom dialysebehandling Ragnhild Haaland Klinisk ernæringsfysiolog Seksjon for klinisk ernæring Medisinsk klinikk, Aker - Ullevål
2 Hva er dialysekost?
3 Behandlingsformer ved kronisk nyresykdom Konservativ behandling DIALYSE (Dx) Hemodialyse HD PD Peritonealdialyse CAPD - Continuous Ambulatory Peritoneal Dialysis APD - Automated Peritoneal Dialysis Transplantasjon (Tx)
4 Hvilke koster kan bli aktuelle, og når? Grad av nyresykdom* Stadium GFR ml/min/1,73m 2 Proteinkontrollert Natrium Fosfat Kalium [1] 1 > 90 - (X) X - - 3a X - - 3b (X) X (X) X X X (X) 5 < 15 - X X X [1] Ved forhøyet kalium i tidligere stadier kan det være indikasjon for kaliumredusert kost, moderat eller strengt redusert * Fritt etter Hartmann et al Stadieinndeling og måling av nyrefunksjon ved kronisk nyresykdom Ragnhild Haaland klinisk ernæring, Medisinsk klinikk 2012
5 Mål for kostbehandling Opprettholde god ernæringsstatus Kontrollere elektrolyttnivåene (urea, kreatinin, Na +, K +, fosfat) Hjelpe med væskekontroll Forebygge og/ eller behandle underernæring Forebygge hjerte- og karsykdom Søke å oppnå god livskvalitet!
6 Hva er viktig i kosten? 1. Salt og væske 2. Fosfat 3. Protein 4. Kalium 5. Energi 6. Vitaminer og mineraler
7 Ting å tenke på Hverdagskost Mat til fest Væskeopphopning Vitaminer og mineraler Diabetes Vektreduksjon for å kunne bli transplantert? Underernæring / dårlig matlyst?
8 Kost ved HD hemodialyse Foto: Fresenius Medical Care
9 Protein Anbefalt inntak: 1,2-1,4g/kg/dag ESPEN 2006: 1,2-1,4g/kg/d > 50% HBV NKF/KDOQI: 1,2g/kgBW/d 50% HBV Økt tap av protein i dialyse Tilstrekkelige mengder energi er viktig for å utnytte protein
10 Både inneliggende og andre HD pasienter kan ha vanskelig for å få i seg tilstrekkelige mengder protein (og energi) pga: Dårlig matlyst og inntak på dialysedager Økonomiske problemer, arbeidsløshet Enslige, eldre Flere medisinske problemer, for eksempel diabetes, koronarsykdom, nedsatt førlighet
11 Energi Anbefalt nivå: 35 kcal/kgbw/d ESPEN 35kcal/kgBW/d NKF/KDOQI 2000 <60 år: 35 kcal/kgbw/d >60 år: kcal/kgbw/d Ragnhild Haaland klinisk ernæringsfysiolog
12 Energi Generelle behov: 35 kcal/kg/dag Målet er ideell kroppsvekt Vekt: Overvektige, hypertensive pasienter kan med fordel gå ned i vekt Sykdomsrelatert underernæring Tørrvekt vs våt vekt
13 Fosfat Mål for fosfat: 1,8 mmol/l Viktig å begrense inntaket via kosten Kunnskap om fosfat er dårlig sammenlignet med andre næringsstoffer (Pollock & Jaffery, 2007)
14 Matvarer som inneholder mye fosfat: Melk og melkeprodukter; spesielt ost, men også melk, yoghurt etc Anbefalt mengde: 1 lite glass melk/ dag 200g ost/ uke Egg: 1-2 egg i uken er stort sett ok
15 Matvarer som inneholder mye fosfat: Anbefalt unngått: Nøtter: alle typer Lever og innmat Skalldyr og småfisk med mye ben (sardiner, sild*, ansjos etc)
16 Fosfatbindere I tillegg til en fosfatredusert kost, er det like viktig å ta binderne på riktig tid, dvs kun sammen med mat. Doseringen kan variere fra ½ - mange tabletter pr måltid, fastsettes av lege Phos-Ex Ca-acetat Sammen med mat, ikke på tom mage Svelges Titralac Ca-karbonat Før mat Tygges Renagel/ Renvela Fosrenol Osvaren Sevelamer hydroklorid Sevelamer karbonat Lantankarbonathydrat Ca-acetat + Mg-karbonat Sammen med mat Svelges Tablett/ pulver Sammen med mat Tygges godt Til måltid Svelges 2013
17 Væskebalanse - må det hele tiden veies?
18 Væske og salt Overhydrering fører til økt blodvolum, ødem, tungpusthet, cardiomegali, og økte smerter under dialysen Derfor er det viktig at pasienten forstår hvorfor det er viktig å følge væskerestriksjon Salt mat gir mer tørste Salt får vannet til å binde seg i kroppen Ø Det er derfor helt essensielt å være forsiktig med saltinntaket når en pasient er på væskerestriksjon og blodtrykksmedisin
19 Væske Anbefalt inntak: 1000ml + diurese Ved lav diurese er compliance vanskelig Viktig å komme inn i gode rutiner ESPEN 2006 og NKF/KDOQI 2000 Foto:
20 Væske hvordan følge med All type væske må telles med, inkl vann for å ta medisiner osv Være obs på mat som inneholder mye væske, f eks sauser, puddinger, gelé, osv kan ofte telles med som ½ volum Diabetikere er ofte plaget med mye tørste, spesielt hvis blodsukkeret er høyt Foto:
21 Væske hvordan følge med Væskedagbok eller litermål kan være nyttige hjelpemidler Alternativer til drikke må diskuteres da tørste ofte blir viktig fokus Bruke smale glass, halvfulle, små kopper å drikke av Pastiller, tyggegummi, isbiter etc for å dempe tørstbehovet Foto:
22 Kalium
23 Kalium Høyt K + blir vanligvis et problem hos HD pasienter etter hvert Økende kalium sterk sammenheng med avtagende diurese Total-nefrektomi trenger da full kaliumrestriksjon, vanligvis 1mmol/kg eller lavere ESPEN 2006: 1,8-2,5g/d NKF/KDOQI 2000: 2g/d
24 Kalium Et jevnt kaliuminntak er mest fordelaktig, men det er det totale kaliuminntaket mellom hver dialyse som er av betydning, ikke så mye den individuelle matvaren Dersom høyt kalium er et vedvarende problem må ulike tiltak vurderes, som dialysat, Ca resonium, insulin/ glukose Husk det er ikke alltid kosten som gir høyt K +
25 Utskeielser med kaliumrik mat på dialysen fordeler og ulemper :o) Gir pasienten mulighet til å spise mat som ellers skal unngås Følelsen av å ha en mindre restriktiv kost :o( Kan gi feil signaleffekt, sykehusmaten ofte forbilde for hva en skal gjøre hjemme Dersom dialysen må avbrytes før tiden blir ikke ønsket K-nivå oppnådd
26 Vannløselige vitaminer
27 Vannløselige vitaminer Vitamin B og C HD pasienter kan få for lite folat, riboflavin, niacin og B 6 og evt C vitamin lavt inntak av frukt, grønnsaker og melkeprodukter i forbindelse med strengt kalium- og fosfatredusert kost tap i dialysevæsken Tilskudd kan være nødvendig
28 Vitaminer og mineraler? Foto: Vitamin Kronisk nyresvikt Hemodialyse/ PD NKF/KDOQI 2000 Renavit Hemodialyse/PD ESPEN 2000/6 Tiamin (vitamin B1) 1,5 mg/d RDA:1,5-2 mg/d 3mg + Riboflavin (vitamin B2) 1,8 mg/d RDA?1,8 mg/d 1,7mg + Pantotensyre 5 mg/d RDA?5 mg/d 10mg Niacin 20 mg/d?20 mg/d 20mg Pyridoxin HCl (B6) 5 mg/d 2 mg/d 10mg 10-20mg Vitamin B12 3 µg/d 3 µg/d 6µg Folinsyre 1 mg/d 1-5 mg/d 1000µg 1mg (2,55mg?) Vitamin C 60 mg/d mg/d 120mg 30-60mg Vitamin D 1,25D 3 individualisert Vitamin A Kontraindisert (ESPEN 2000) 1,25D 3 individualisert Ingen 1,25D 3 individualisert Kontraindisert (ESPEN 2000) Vitamin E 15 mg/d 15 IU/d Zn og jern (NKF/KDOQI 2000) Zn15 mg/d Biotin 300µg Zn 15mg v/mangel Se 50-70ug v/mangel 2012
29 Fettløselige vitaminer
30 Fettløselige vitaminer Vitamin D Tilføres i aktiv form Vitamin A Toksiske mengder har forekommet, tilskudd bør derfor unngås Vitamin E Tilskudd kan være gunstig pga antioksidant-effekten Foto:
31 Fiber 20-25g daglig i HD/PD (NKF/ KDOQI 2000)
32 Brødmåltidet (f.eks frokost, lunsj, kveldsmat) Velge grovt brød/knekkebrød, havregrøt/ kornblanding plantemargarin magert pålegg f.eks fiskepålegg, magre kjøttpålegg, magre oster (under 20% fett) osv velge skummet/ lettmelk framfor helmelk, (også sure melketyper og yoghurt) frukt/ grønnsaker som tilbehør
33 Forstoppelse Dialysepasienter er spesielt utsatt De bør derfor ha et høyt fiberinntak, selv om væskeinntaket kan være begrenset Obstipasjon à dårlig dialyse à økt kalium Grove kornprodukter og frukt og grønnsaker anbefales daglig
34 Kost ved PD peritonealdialyse
35 Faktorer som kan påvirke kosten Type peritonealdialyse Styrke og type løsning Antall poser, volum Spesielle typer PD-væsker; Nutrineal, Icodextrin Ultrafiltrasjon God dialyse?
36 Protein Daglig behov: 1,2 1,3 g/ kg IBW (ideell kroppsvekt) 50-70% med HBV (høy biologisk verdi)
37 PD pasienter har økt proteinbehov pga: 1. proteintap i dialysevæsken (8 20 g/ dag) proteintapet avhenger av væskestyrke jo sterkere glukoseinnhold, jo høyere tap
38 2. Type dialyse APD pasienter har høyere proteintap pga: fast transporters flere skift reabsorpsjon
39 3. Komplikasjoner peritonitt tap på > 20g daglig dårlig matlyst
40 Inntak av tilstrekkelige mengder protein er essensielt for å forebygge lavt albumin pga sammenhengen med: 1. Økt malnutrisjon 2. Dårlig dialyse 3. Økt morbiditet og mortalitet
41 Energi Daglig behov: 35 kcal/ kg IBW PD pasienter kan ha lavere energibehov fra kosten enn HD pasienter pga økt glukoseopptak fra PD-væsken, men behovet er nå oppjustert (ESPEN 2006) NKF/KDOQI, inkludert dialysat : >60 år: kcal/kgbw/d <60 år: 35 kcal/kgbw/d 2012
42 Beregnet mengde energi absorbert fra PD-væske er ca 300 kcal/ dag Jo sterkere pose, jo mer glukose (Dianeal, Physioneal), med unntak av Icodextrin og Nutrineal Ved beregning av energibehovet må derfor sammensetningen av dialyse-væsken tas med i vurderingen
43 Når bør energiinntaket reduseres? 1. Hos pasienter som er overvektige 2. Pasienter som fortsetter å gå opp i vekt (med unntak av muskelmasse) og 2. + bruker sterkere poser
44 Når bør energiinntaket økes? 1. Pasienter som er underernært før de starter i PD 2. Pasienter som er undervektige og fortsetter å gå ned i vekt Hovedenergikilden bør være en kombinasjon av karbohydrater og umettet fett
45 Væske Væskerestriksjon avhenger av: 1. Diurese 2. UF ultrafiltrasjon 3. Ødem 4. Dehydrering De fleste pasienter kan ta 1 1,5 l daglig
46 Det er viktig å monitorere væskerestriksjonen: Måter å gjøre det på: Daglig vekt Måle eller veie CAPD posene Måle diurese ved 24-timers oppsamling
47 Salt Spesielt viktig for dem som har vanskelig for å holde seg til væskerestriksjonen (IPD pasienter har stort sett større restriksjoner) Moderat saltrestriksjon er normalt anbefalt for å forebygge uttalt tørste
48 Kalium Mye mindre risiko for hyperkalemi hos CAPD pasienter enn hos HD pasienter Derfor trenger ikke kosten være spesielt restriktiv (Pasienter på IPD må ofte følge en viss restriksjon)
49 Fosfat Fosfat er ofte et problem blant PD pasienter Kostrestriksjoner: mg/d. Stort sett nødvendig pga høyt proteininntak Andre faktorer som er viktige å ta med i betraktningen: 1. Fosfatbindere tilstrekkelige doser? kan dosen økes? 2. Ca-innholdet i PD væsken
50 Renilon spesialtilpasset for nyresviktpasienter
51 Sondeernæring for dialysepasienter Beregne energi- og proteinbehov Velge løsning som er konsentrert, spes. for HD-pasienter, for eksempel Nutrison concentrated Vi forhandler vanligvis med lege om væskemengde, pga at det ofte er en begrensende faktor Monitoreres
52
53
54
55
56 Oppsummering Kost ved HD Fosfat Salt Kost ved PD Fosfat Salt Kalium Protein Energi Protein Energi Individuell kostveiledning bør gis ved dialysestart
57 Pre-dialyse/ uremi Hemodialyse ESPEN 2006 Hemodialyse NKF KDOQI 2000 Eksempler matvarer Protein 0,8-1,0g/kg 1,2-1,4g/kg (>50%HBV) 1,2g/kg (>50%HBV) Kjøtt, fisk, fjærkre, egg, melk, ost, belgfrukter Energi 35kcal/kg 35kcal/kg 35 kcal/kg Komplekse karbohydrater, sukker og fett Natrium mmol v/ hypertensjon 1,8-2,5g eller mmol Bordsalt, røkt/ saltet kjøtt og fisk, halv- og helfabrikata, buljong, pulversupper og sauser, chips etc Kalium Restriksjon v/ hyperkalemi (1mmol/kg) mg 50-65mmol (<1mmol/kg) Frukt, grønnsaker, poteter, tørket frukt, kaffe, sjokolade, chips, nøtter, fruktjuice/saft Fosfat < 1000mg mg Proteinholdig mat, spesielt melk, yoghurt, ost, innmat, skalldyr Væske Individuelt Individuelt; 1000ml + PDU Drikke, supper, gelé, yoghurt, iskrem mm.
58 Måltidsfordeling Kl 8 Kl 12 Kl 17 Kl 15 Kl 21 Kilde: SHDir/NDF
59 Måltidsfordeling Kl 8 Kl 12 Kl 17 Kl 15 Kl 21 Kilde: SHDir/NDF
60 Meny et eksempel på et dagsinntak Frokost: 2 brødskiver 1 skive kokt skinke, 15 g leverpostei, myk margarin 1,5 dl melk kaffe/ te Lunsj: 2 brødskiver 25 g makrell i tomat, 2-3 ts Cottage cheese, myk margarin, paprika vann/ husholdningsaft 1 frukt Middag: ca g fisk/ kjøtt/ kylling ris/ pasta eller 2 små kokt poteter 200g kokte grønnsaker, saus, vann eller mineralvann (Olden) eller saft Mellommåltid: Kveldsmat: ½-1 frukt (et lite eple, pære) eventuelt litt kjeks eller knekkebrød hvis du spiser lite 2 knekkebrød med syltetøy og snøfriskost ½-1 pære eller annen frukt vann/ te
61 3 usunne eller 18 sunne skiver... Seksjon for klinisk ernæring, Aker, OUS Fotograf Sveinung Bråthen
62 Salt Fett 3 usunne eller 17 sunne skiver... Fosfat Seksjon for klinisk ernæring, Aker, OUS Fotograf Sveinung Bråthen
63 Salt Fett 3 usunne eller 16 sunne skiver... Fosfat Seksjon for klinisk ernæring, Aker, OUS Fotograf Sveinung Bråthen
64 Salt Fett 3 usunne eller 15 sunne skiver... Fosfat Seksjon for klinisk ernæring, Aker, OUS Fotograf Sveinung Bråthen
65 Salt Fett 3 usunne eller 14 sunne skiver... Fosfat Seksjon for klinisk ernæring, Aker, OUS Fotograf Sveinung Bråthen
66 Salt Fett 3 usunne eller 13 sunne skiver... Fosfat Seksjon for klinisk ernæring, Aker, OUS Fotograf Sveinung Bråthen
67 Salt Fett 3 usunne eller 12 sunne skiver... Fosfat Seksjon for klinisk ernæring, Aker, OUS Fotograf Sveinung Bråthen
68 Salt Fett 3 usunne eller 18 sunne skiver... Fosfat Salt Fosfat Salt Fosfat Salt Salt Fosfat Salt Fosfat Seksjon for klinisk ernæring, Aker, OUS Fotograf Sveinung Bråthen
69 Lykke til videre
Kost ved hemodialyse
Kost ved hemodialyse HØSTKURS for NYRESYKEPLEIERE 5.- 6.november Ragnhild Haaland Klinisk ernæringsfysiolog, Avdeling for klinisk ernæring Oslo universitetssykehus, Aker MAT En viktig sosial begivenhet
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerNormalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerEn sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerInsulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog
Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerPRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?
PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
DetaljerMari Manger Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerRetningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser
Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerFakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag
Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerSmart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland
Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening
DetaljerMat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst
Mat for mestere! av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog Mat er... Hodet Kropp Muskel Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerKosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerGenerelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
DetaljerELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING
ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første
DetaljerKosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre
DetaljerKosthold ved Parkinsons sykdom
Kosthold ved Parkinsons sykdom TROA-konferansen Januar 2014 Elisabeth Adolfsen Høisæther Klinisk ernæringsfysiolog Ernæring Riktig ernæring kan ikke begrense progresjon av eller kurere Parkinson Hvorfor
DetaljerHjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
DetaljerMMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
DetaljerHjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år
Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerMellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»
15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du
DetaljerSide 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD
Side 1 av 13 Eksamensbesvarelse Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 2 av 13 Oppgave: ERN4410_OPPGAVE1_H15_ORD Del 1: Du jobber som barnekef på et spesialistsykehus og mottar henvisning på Oliver som er 4 uker
DetaljerSpis for livet - spis for hjertet
Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerLærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerKosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes
DetaljerVerktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
DetaljerRoede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS
Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du
DetaljerRetningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering
Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering Ernæringsråd for å redusere tap av muskelmasse og fremme tilhelingsprosessen I rehabiliteringsperioden etter en skade må man som regel trene annerledes
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerKostholdsveiledning for syklister
Kostholdsveiledning for syklister Treningsprogram Kostholdsveiledning for syklister Kosthold er en faktor som er viktig for å få maks effekt av treningsarbeidet. Det finnes mange forskjellige teorier på
DetaljerNår vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.
Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.
DetaljerXTRABUTIKKEN. Veien til et lettere liv!
XTRABUTIKKEN Veien til et lettere liv! Hvem er vi? xtravaganza er et konsept som hjelper mennesker med å gå ned i vekt og bli der. Vi har siden 2005 hjulpet flere hundre tusen mennesker i Skandinavia med
Detaljer