Retningslinjer for eierskap i kommunens selskap og foretak

Transkript

1 Retningslinjer for eierskap i kommunens selskap og foretak Vedtatt i Tromsø kommunestyre 29.mars 2006

2 1. INNLEDNING Vedtak I forbindelse med arbeidet med evaluering av foretaksorganiseringen vedtok formannskapet i april 2004 at det skal utarbeides en eierpolitisk melding (Sak 58/04): Det fremmes en eierpolitisk melding som skal evalueres årlig sammen med styrenes beretninger. Formannskapet setter nærmere retningslinjer for hvilke forhold som skal utredes. Rådmannen har ansvar for å koordinere arbeidet. Da kommunestyret i februar 2001 behandlet en innstilling om kommunens eierinteresser i aksjeselskap, vedtok en at Tromsø kommunestyre (skal) hvert år etter innstilling fra rådmannen ha en debatt om kommunens eierinteresser i de selskapene som kommunen er med i. Kommunestyret har for det tredje nylig behandlet en plan for selskapskontroll, lagt fram av kontrollutvalget (K-sak 168/05). Kommunestyret ba her administrasjonen om å utarbeide retningslinjer for representantenes oppfølging av kommunens eierinteresser i kommunale selskap. I tillegg vedtok kommunestyret følgende: 3. Kommunestyret ønsker i tillegg å fokusere på hvordan de selskapene som ikke er underlagt selskapskontroll kan underlegges en eller annen form for kontroll, og anbefaler kommunen å lage retningslinjer for styrerepresentasjon, deltakelse på generalforsamlinger samt rapportering til kommunestyret. Formål. Avgrensning T romsø kommune har i dag syv kommunale foretak (KF), i tillegg til eierinteresser i flere aksjeselskap, interkommunale selskaper (IKS) og andelslag. Kommunen forvalter betydelige verdier gjennom disse selskapene. Som egne vedlegg til denne meldingen følger en oppdatert oversikt over kommunens eierportefølje. Etter at det i 2001 ble etablert tre nye kommunale foretak i tillegg til de man allerede har, har det vært en fortløpende diskusjon om rollefordeling, kommunikasjon og samarbeid mellom foretakene og eier representert ved rådmannen og politikerne. Tromsø kommune har i liten grad nedfelt disse diskusjonene i tydelige retningslinjer, heller ikke i forbindelse med revideringen av vedtektene i Behovet har kommer etter hvert. Foretakene har selv i flere sammenhenger etterlyst klarere 1 retningslinjer fra eier, blant annet om tilbakeføring av overskudd. Da kommunestyret evaluerte enkelte sider ved foretaksorganiseringen høsten 2004, ble nettopp overskuddsproblematikken fokusert på, i tillegg til insentivordninger og kommunikasjon. Meldingen griper fatt i en del av disse problemstillingene. Meldingen legger også en del føringer når det gjelder styrenes rolle og sammensetning, og den gir også et svar på vedtaket i K. sak 168/05. 1 Problemstillingen ble tatt opp i forbindelse med evaluering av sider ved foretaksorganiseringen i 2004, se K-sak 122/04. 2

3 Det har skjedd en utvikling der kommunen har valgt å løse sine oppgaver gjennom aksjeselskap, enten som eneeier eller i fellesskap med andre. Eksempler kan være Tromsø as, Tromsø 2018 as eller Billetten as. Retningslinjene vil omfatte kommunale foretak, aksjeselskaper samt at de vil gjelde for kommunens engasjement i interkommunals selskaper (IKS) og andelslag. I notatet er presisert når en snakker om foretak eller aksjeselskap. Når en taler om alle selskapene brukes begrepet selskap som et fellesbegrep for foretak, aksjeselskap, IKS og andelslag. Noen temaer blir ikke berørt. Det gjelder bl. a omfanget av kommunens eierskap i de selskapene som kommunen er med i eller om kommunen bør legge ut mer av sin aktivitet i foretak eller selskaper. Heller ikke drøftes om de valgte selskapsformene, for eksempel om KF-formen er mest hensiktsmessig. Kommunestyret uttrykte tilfredshet med dagens selskapsform ved evalueringen av foretaksorganiseringen i Foretaksstrukturen spesielt er imidlertid under endring og meldingen kan være ett grunnlag for diskusjon om framtidig organisering. Som eier er det en fordel om kommunen kan definere sine forventninger og krav til selskapene/foretakene. Klarere forventninger kan bidra til større forutsigbarhet for selskapene og ha direkte konsekvenser for virksomhetenes disponeringer. Satt på spissen: Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomheten kunne ha tilsvarende diffuse målsetninger. Hensikten med meldingen er å etablere en ramme for en eierstrategi for Tromsø kommune. Senere meldinger vil kunne videreutvikle elementer i denne strategien. En slik eierstrategi blir til gjennom en dialog mellom selskapene og rådmannen og de politiske organer. En eierstrategi er en viljeserklæring og bør evalueres med jevne mellomrom Det er stort sett de to største byene Oslo og Bergen, samt Bærum kommune som jevnlig drøfter sitt eierskap. En grunn er selvfølgelig at disse kommunene har et betydelig portefølje. Staten særlig ved Nærings og handelsdepartementet har som stor eier laget egne retningslinjer for hvordan den skal forholde seg til sine aksjeselskap og deltatt i eierforum som sammen med andre eiermiljøer har utarbeidet norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse 2. Vi har hentet noen ideer og synspunkter fra disse. Roller Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et foretak, medfører også dette en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal kunne legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne bør selskapet ha betydelig grad av 2 Norsk anbefaling-eierstyring og selskapsledelse (2004) 3

4 spillerom. Styrenes oppgave vil være å utforme foretakenes strategi og å arbeide for å realisere selskapets formål. Eierstrategien bør ideelt være et bidrag til å unngå at eier blander seg for mye opp i styrets oppgaver. Rollefordelingen kan illustreres som følger: Eierstrategi (eier) Rammebetingelser Virksomhetsstrategi (styret) Organisering av virksomheten Forretningsstrategi (administrasjonen) Optimalisering av driften Spørsmålet er vel hvordan denne modellen fungerer i praksis. De kommunale foretakene/selskapene er ulike. Noen konkurrerer i et marked og har behov for å operere beslutningsmessig på linje med sine konkurrenter, mens andre er selvfinansierende og er nødt til å drive et aktivt markedsarbeid for å skape inntekter, men hvor konkurransen er liten og/eller fraværende. Noen selskaper er helt avhengig av kommunal støtte. Selskapenes ønske om kommunal inngripen kan derfor være forskjellige, samtidig som kommunestyrets behov for å gripe inn varierer. Formålet med eierskap innenfor privat sektor er å utvikle selskaper som skaper langsiktige verdier for sine eiere. I offentlig eierskap må synet på verdiskapning utvides til ikke bare å gjelde finansiell avkastning til eierne, men også å omfatte den samfunnsmessige verdiskapningen selskapene kan representere. Enkelte av de kommunalt eide selskapene befinner seg i et komplekst grenseland mellom kravet til inntjening og overskudd og ivaretakelse av et samfunnsmessig ansvar. Det stiller spesielle krav til foretakene selv, men også til hvor store frihetsgrader foretakene kan ha. Temaer som tas opp Temaene som tas opp i meldinga er økonomiske rammebetingelser for foretakene eierkontroll/oppfølging gjennom året. Kommunikasjon og samarbeid styreorganer 4

5 2. RETNINGSLINJER 2.1 Generelt om økonomisk styring Etter at kommunen har fastsatt sine eierkrav skal man begrense seg til overordnet styring av selskapene. Det er viktig at ikke detaljstyring medfører en pulverisering av styrenes ansvar. I selskaper som forvalter viktige politiske spørsmål, er det naturlig med løpende dialog med eier for å sikre at virksomheten drives i henhold til kommunestyrets ønske. Eieren bør stille styret overfor klare krav om realisering av målene. Eieren skal kontrollere måloppnåelsen og holde styret ansvarlig for denne. Dette innebærer at kommunen bør stille avkastningskrav til virksomhetene i de tilfeller disse har forretningsmessige målsettinger. På den annen side bør styrene kunne stille visse forventninger til hvordan eiers krav skal være utformet. Eier bør gi selskapene rammebetingelser på en slik måte at disse representerer politisk og økonomisk forutsigbarhet for selskapene. I saker som har betydning for selskapene skal disse holdes løpende orientert før vedtak fattes. Det skal foretas nødvendige kartlegging av konsekvenser og selskapene skal gis mulighet til uttalelser hvorvidt gjennomføring av vedtak er hensiktsmessig. Eksempelvis skal selskaper som berøres av administrative reguleringer og planer gis anledning til å være med og komme med uttalelser i planprosessen. Eier bør legge til rette for felles arenaer mellom selskaper og enhetsnivå innenfor de enkelte fagmiljøer. Kommunen skal på et tidlig tidspunkt i budsjettprosessen kommunisere sine krav og forventninger om selskapene i den kommende økonomiplanperioden. Selskapene er avhengig av en slik kommunikasjon for selv å kunne gjennomføre en kvalitetsmessig god budsjettprosess og en forsvarlig drift. Oppsummering: Det er nødvendig med bedret kommunikasjon mellom eier og selskap. I så måte bør det etableres felles arenaer mellom selskaper og ulike fagmiljøer i kommunen. Kommunale vedtak som medfører økonomiske konsekvenser for selskapene bør alltid først oversendes til høring og styrebehandles av disse. Kommunestyret bør ikke utdele et større utbytte enn det som er foreslått fra selskapenes styre, jfr aksjelovens 8.2 Beslutning om utbytte. 3 Årlig verdivurdering av alle kommunens selskaper og eiendeler gjennomføres i forbindelse med økonomibehandlingen Beslutning om utbytte Beslutning om utdeling av utbytte treffes av generalforsamlingen etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskuddet. Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar. 5

6 2.2 Avkastningskrav til kommunale selskaper Avkastning defineres som utbytte pluss verdiendring. Med unntak av Troms Kraft AS har Tromsø kommune ikke stilt konkrete utbyttekrav til sine aksjeselskap. I de kommunale foretakene har en ikke beregnet verdiendring av foretakene. Avkastningskravet har dermed blitt lik det årlig utbytte Tromsø kommune stiller til sine kommunale foretak. Det foretas også andre økonomiske transaksjoner mellom kommunen og foretakene slik som dekning av renter og avdrag på lån og mva-refusjon. Størrelsen på disse transaksjonene skal legges til grunn ved fastsettelse av avkastningskrav ovenfor foretakene. For å sette noen retningslinjer for fremtidig avkastningskrav er det vanlig å foreta kategorisering etter selskapets art og formål. Har et selskap primært et formål om å oppnå økonomiske resultater, altså et finansielt formål, vil det være naturlig å kreve løpende avkastning i form av utbytte. Har et selskap primært et samfunnsmessig formål er det andre måloppnåelser som er viktig, eksempelvis Tromsø Havn s ivaretakelse av forvaltningsmessige oppgaver etter havneloven. Har et selskap både et finansielt og samfunnsmessig formål er det en målsetning å oppnå best mulig resultat under forutsetning av at de samfunnsmessige mål er nådd. Hvis det foreligger et overskudd da, bør det være aktuelt å kreve årlig utbytte dersom dette ikke er i strid med særlov. Kapitaliseringen av et selskap, vurdert etter forholdet mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital, er et vesentlig eierspørsmål. For mye og for lite egenkapital kan medføre effektivitetstap. Ideelt sett bør det for hver virksomhet foretas regelmessige analyser av kapitalstrukturen. Forretningsrisiko, bransjemessige særtrekk, prisen på fremmedkapital og finansiell styrke er alle forhold som må vurderes når virksomhetens kapitalstruktur skal bestemmes. Som eier vil kommunen kunne påvirke kapitalstrukturen både gjennom avkastningskrav og forventninger til utbytte, kapitalnedsettelser og ved emisjoner. I de tilfeller der kommunens eierskap har et samfunnsmessig formål, er det viktig at kostnadene med å løse disse oppgavene blir synliggjort. På den måten vil en få belyst hva denne type oppgaver reelt koster kommunen. En må søke å skille ut ressursbruk og grad av måloppnåelse for nærmere definerte mål. Dersom det ikke er mulig å foreta et slikt skille, kan en søke å synliggjøre disse kostnadene gjennom å få frem avvik fra verdimaksimerende mål. Kommunale selskaper som opererer i et marked med flere aktører er avhengig rask tilpasning til konkurransesituasjonen og markedets etterspørsel. Det bør avklares hvilke varer og tjenester som prisfastsettes av eier gjennom politiske prosesser, og hvilke som er delegert til de enkelte selskapers styre. De avkastningskrav kommunen stiller må ikke være slik at det hemmer selskapenes mulighet til konkurranse. I enhver slik prosess skal eier invitere selskapene til delaktighet. Avkastningskrav og utbytte skal være fast i budsjett og økonomiplanperioden. Oppsummering: Hvis et selskap har overskudd bør det utbetales et utbytte til kommunen. Størrelsen på utbytte avhenger av; - samfunnsmessig måloppnåelse og lovmessige forhold - kapitalstruktur i selskapet - økonomisk resultat, kapitalbehov og fremtidig investeringsbehov 6

7 Kravet til utbytte bør sees i et langsiktig perspektiv ut fra forventninger om det enkelte selskaps inntjeningspotensiale. Det bør vurderes nærmere hvorvidt spesielt konkurranseutsatte selskaper skal stå friere i forhold til fastsettelse av priser på varer og tjenester. 2.3 Oppfølging av kommunale selskaper Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsoppgjør. I Tromsø kommune har vi i tillegg etablert en løpende dialog med foretakene gjennom året. Denne dialogen går på flere plan. Pr og skal foretakene avlevere økonomirapporter til formannskapet. Formannskapet har ansvaret for alle saker som ikke ved lov må legges fram for kommunestyret. For å sikre fleksibilitet og effektivitet i kommunens oppfølging av sitt eierskap foreslås at kommunestyret delegerer til formannskapet å beslutte mindre vesentlige endringer i virksomhetenes vedtekter. Som for eksempel endring av navn og begreper, tilpasninger som følge av lovendringer og andre mindre endringer. Dette gjelder imidlertid ikke endringer av virksomhetenes vedtektsbestemte formål, eller andre bestemmelser som er prinsipielle eller vesentlige. I løpet av 2005 ble det etablert kvartalsvise møter mellom lederne for foretakene og rådmannens stab. Ordfører og styrelederne deltar på to av møtene. Temaene for møtene er både prinsipielle spørsmål og oppfølging av mer praktiske saker som rapporteringsrutiner, økonomi, overordnede planer, HMS med videre. I tillegg har både foretak og aksjeselskaper kommet med ønske om et årlig møte med ordfører/rådmann og gjerne en årlig presentasjon av bedriftens utfordringer for formannskap eller kommunestyre. Rådmannen har økt innsatsen betydelig de senere år med hensyn til oppfølging av de kommunale foretakene. I dag har rådmannen en detaljert oppfølging av foretakenes økonomiforvaltning. Også enkeltsaker følges opp ved gjennomgang av protokollene fra styremøtene. Det har aktualisert problemstillingen knyttet til arbeidsdelingen mellom ordfører og rådmann - det er ordføreren som har det formelle ansvaret for oppfølging av foretakene, og med hensyn til kapasitet og kompetanse i den sentrale administrasjonen. Foretakene møter ellers i politiske utvalg dvs kommunestyret når deres saker er til behandling. Oppsummering: Det bør vurderes hvorvidt mindre endringer i selskapenes vedtekter, eksempelvis lovmessige tilpasninger, skal delegeres til formannskapet. 7

8 Det anbefales at det enkelte selskaper får et årlig møte med ordfører/rådmann for å drøfte selskapets situasjon og framtidsutsikter. Det foreslås at en ser nærmere på den sentrale organisering av arbeidet med oppfølgingen av kommunale foretak og selskap. Eier bør innkalle de ulike kommunale foretak til møte med politiske komiteer ved behov. 2.4 Retningslinjer og felles bruk av ressurser kommunale foretak På enkelte områder bør eier forsikre seg at foretak følger de samme retningslinjer som kommunen. Det gjelder blant annet retningslinjer innenfor personal, økonomi, finans og innkjøp. Foretakene skal som hovedregel gjennomføre samme HMS-system som eier. De foretak som er regulert under særlover må tilpasse eiers HMS-system til det lovverk som spesifikt gjelder for dem. Ansatte i KF skal på lik linje med øvrige kommunalt ansatte ivaretas gjennom kommunens omstillingsreglement/stillingsbank. For å sikre fagkompetanse og korrekt handlemåte skal foretakene kunne nyttiggjøre seg eiers ressurser og kompetanse i juridiske, personalmesssige-, HMS, finansielle, innkjøp- og økonomi saker. Eiers regelverk innenfor de ulike områder skal imidlertid følges. Oppsummering: Kommunens retningslinjer skal som hovedregel følges av foretakene. Eiers etiske retningslinjer skal være gjeldende for foretakene. Ansatte i KF skal på lik linje med øvrige kommunalt ansatte ivaretas gjennom kommunens omstillingsreglement/stillingsbank. Foretak skal kunne nyttiggjøre seg av eiers fagkompetanse innenfor ulike områder 2.5 Oppfølging av kommunale aksjeselskap Formelt sett skal kommunens eiermyndighet i aksjeselskapene og i de kommunale foretak utøves henholdsvis i generalforsamlingen og i kommunestyret. Kommunen bør ikke involvere seg i virksomhetenes daglige drift. I aksjeselskapene er generalforsamlingen beslutningsarena der kommunen opptrer som eier. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det kan være uformelle kontakter mellom eier på den ene siden og styre og administrasjon på den andre siden, om viktige og prinsipielle saker. Som et ledd i oppfølgingen av K. sak 168/05 tar kommunen sikte på å etablere et årlig møte med de selskaper som ikke er underlagt selskapskontroll dvs. selskap som kommunen eier sammen med 8

9 private eiere. Målet med dette møtet vil i hovedsak være å kontrollere om kommunens retningslinjer og intensjoner med eierskapet blir fulgt opp av selskapet. Som et ledd i en kommunal eierstrategi er det sentralt at kommunen signaliserer et aktivt og engasjert forhold til de selskapene de har eierskap i. I tråd med dette vil protokoller fra generalforsamlinger bli forelagt kommunestyret, jfr. K. sak 168/05. Oppsummering: Det bør etableres et årlig møte med kommunale aksjeselskaper for å sikre at kommunens intensjoner med eierskapet blir fulgt opp. 2.6 Styrets funksjoner Styret er ansvarlig for måloppnåelsen. Dersom styret ikke klarer å oppfylle de krav som eier har definert, må styret og eier vurdere årsakene til at målene ikke ble nådd. Gjennom generalforsamlingen har eier myndighet til å velge styremedlemmer, og ved manglende måloppnåelse kan styret bli skiftet ut. Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene som er gitt av eieren. I denne rollen bør styret ta føringen i diskusjoner om strategiske vegvalg for selskapet. Et kompetent styre skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller for virksomhetens ledelse. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsettinger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Styret må i forlengelsen av kontrollfunksjonen vurdere selskapets ledelse og endringer i denne. Styrelederen har et særlig ansvar for å sikre at arbeidet i styret fungerer godt. Det bør legges opp til en møtefrekvens som sikrer at styret kan ivareta sine funksjoner på best mulig måte. Styrelederen bør tilrettelegge for at styrets samlede kompetanse utnyttes på en best mulig måte. Det bør arbeides målrettet med å heve kompetansen blant styremedlemmene. Kursing, seminarer og opplæring vil være viktig, særlig så lenge styremedlemmene er politisk valgt og i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig kompetanse når de blir valgt. Oppsummering: Det utvikles et eget kursopplegg for nyvalgte styremedlemmer der også kommunale regler og bestemmelser blir gjennomgått. 9

10 2.7 Styresammensetningen. Valgkomité. Insentivordninger Styresammensetning: I de kommunale foretakene har kommunen valgt styrer som har representasjon både fra det offentlige og fra privat næringsliv. Dagens vedtekter inneholder ikke spesielle føringer på hvordan styrene bør sammensettes. God styrerekruttering bør være en viktig oppgave for kommunen som eier. Styrets sammensetning må avstemmes i forhold til virksomhetens strategiske og forretningsmessige karakter. Styret skal være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på de områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet. God økonomisk forståelse er en forutsetning da alle selskapene har økonomisk virksomhet. Styret bør også kunne tilby selskapet juridisk kompetanse. Svært mange styresaker vil ha en juridisk dimensjon og denne type kompetanse bør være representert i et styre. Det er svært viktig at styrets medlemmer forstår den virksomhet som selskapet bedriver. De ulike selskaper har ulike bransjemessige utfordringer og særegenheter. Ved valg av styremedlemmer skal en klargjøre forventingene til styrene som kollegium og hvilke krav som bør gjelde både til kompetanse, kapasitet og mangfold. Disse forhold kan i det følgende kort kommenteres slik: Kompetanse- og kunnskapshensyn: Styresammensetningen skal samlet sett gi den ønskede kompetanse og kunnskap for selskapet. Det er nødvendig med solid bransjekunnskap fra den sektoren virksomheten opererer i. For virksomheter som er spesielt konkurranseutsatte, bør det søkes å velge representanter med erfaring fra næringsvirksomhet. God kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse er viktig i alle selskaper. Kapasitetshensyn: Styreverv krever betydelig innsats. Omfanget av aktuelle kandidaters øvrige stillinger og verv må være forenlig med den tidsbruken det er rimelig å påregne at styrevervet krever. Mangfold: Ulik erfaringsbakgrunn vil være en styrke i styrearbeidet. Styrets evne til å analysere et sakskompleks fra ulike synsvinkler blir bedre dersom styret er bredt sammensatt. Det er viktig at det sikres en god kjønnsfordeling i styrene. Det skal sikres at minst 40 % av hvert kjønn er representert i styrene. Videre mener rådmannen at en også bør arbeide for en mest mulig lik kjønnsfordeling av kommunens styrelederverv totalt sett. Insentiver: Det å ha en klar og tydelig policy når det gjelder økonomisk godtgjøring til styrer/ styremedlemmer i kommunalt eide bedrifter er en måte å utøve aktivt eierskap på. Økonomiske insentivordninger kan være et viktig rekrutteringsvirkemiddel når kommunen bringer inn ekstern kompetanse. Tromsø kommunestyre har som en av få kommuner allerede vedtatt egne retningslinjer for fastsetting av godtgjøring til styrere i kommunale foretak (vedtatt 20.april 2005). Følgende kriterier er lagt til grunn; - foretakenes samlede omsetning og driftsøkonomi, 10

11 - konkurranseutsatthet - styrets arbeidsbelastning Valgkomité: Tromsø kommune har ikke noe fast ordning mht valgkomité for styremedlemmer i foretak og selskaper. I dag påhviler det ordføreren å finne fram til forslag til nye styremedlemmer. De senere år er det utviklet mer omfattende krav til styremedlemmer. Arbeidet med å finne nye medlemmer til kommunens foretak og selskaper har derfor økt i omfang. Rådmannen vil på denne bakgrunn foreslå at det etableres en valgkomitè som fremmer forslag til medlemmer i styrene. Dette vil gjøre det enklere å sikre kvalitet i alle ledd. Roller: Styremedlemmer i kommunale foretak og selskaper bør helst ikke ha andre oppgaver i selskapet. Dersom styret likevel velger å bruke styremedlemmer oppnevnt av Tromsø kommune til andre oppgaver i selskapet som krever betydelig godtgjørelse, bør dette godkjennes særskilt av formannskapet. Oppsummering: Valg av styremedlemmer baseres på kompetanse, kapasitet og mangfold. Det skal være representert minst 40 % av hvert kjønn i styrene. Det bør opprettes en valgkomité med medlemmer fra formannskapet som skal foreslå medlemmer til styrene i kommunens selskaper. Der kommunen er eneeier kan denne valgkomiteen gjerne være felles for alle selskapene. Styremedlemmer i kommunale foretak og selskaper bør helst ikke ha andre oppgaver i selskapet. Dersom styret likevel velger å bruke styremedlemmer oppnevnt av Tromsø kommune til andre oppgaver i selskapet som krever betydelig godtgjørelse, skal dette godkjennes særskilt av formannskapet. 11

12 Vedlegg Vedlegg: Oversikt over Tromsø kommunes eierandeler Tekst 1. Kommunale foretak Avfallsbehandling Tromsø KF Miljøxpert Tromsø KF Tromsø Havn KF Tromsø Kino KF Kulturhuset KF Tromsø Miljøpark KF Tromsø Parkering KF 2. Aksjeselskap Aksjekapital Galvano AS 75 Rekom AS Gågaten AS Tromsø Filmparken AS A/S Hålogaland teater A/S Skalandstunnelene Ryaforbindelsen AS Langsundforbindelsen AS Bjarkøyforbindelsen AS Kroken terasse AS Asvo AS Tromsprodukt AS Tromsø industribygg AS Destinasjon Tromsø AS Troms kraft AS Polarhallen AS Alfheim stadion AS Storelva Idrettspark AS "Arctic 46664" TFDS AS Tromsø veg Miljøexpert AS Pingvinvask AS Bredbåndsfylket AS Andelslag Andelsinnskudd Storsteintun 100 Rypevegen 100 Måsevegen 400 Olsgård ii 200 Håpet i 300 Håpet ii 300 Håpet iii 400 Myrheim i 400

13 Vedlegg Tekst Myrheim ii 300 Kvartsvegen 500 Knausen 300 Elverhøy nord 400 Glimmervegen 400 Øvre Malmvegen 600 Granittvegen Lunheim 500 Myrland 800 Krokelva 600 Grønnegaten 52/54/ Terrassen Gneisvegen 100 Kroken a 900 A/l Blokkbygg Elverhøy syd Blokkbygg Hanslund Idrettsveien Myreng borettslag 17, C. Holmboesvei 8,10, Petersborggt. nr Tomasjord - Snarby grunneierlag 5 Samisk Avis a/l A/l Biblioteksentralen A/l Alfheim allakt.hus Slåttnes vannverk a/l Tromvik vannverk a/l 250 A/l Sommarøy-Hillesøy vannverk A/l Nord Vågnes vannanlegg Interkommunale selskaper Innskutt kapital KomRev Nord IKS K-sekretariatet IKS

14 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 OVERSIKT OVER KOMMUNENS EIERINTERESSER I vedlegget gis en nærmere beskrivelse av kommunale foretak. Samtidig beskrives enkelte kommunale aksjeselskap basert på eierandel, samfunnsmessig eller finansiell betydning. Det gis en kort beskrivelse av selskapenes virksomhet, samt presentasjon av sentrale økonomiske nøkkelltall. Definisjon av finansielle nøkkeltall; Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler Kortsiktig gjeld - måler selskapets evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. - likviditetsgrad 1 anbefales å være større en 1,5 Egenkapitalandel: Egenkapital Totalkapital - egenkapitalandelen sier noe om hvor mye egenkapital det er i selskapet i forhold til totalkapitalen. Driftsmargin (EBIT-margin): Brutto driftsresultat Driftsinntekter - mål på hvor stor driftsresultatet er i forhold til omsetning

15 Vedlegg til Eierskapsmelding KOMMUNALE FORETAK a) Kulturhuset KF Etablert som kommunalt foretak Formål: Kulturhuset KF formål er å forestå en profesjonell drift som skal bidra til å tilby kommunens innbyggere og tilreisende et mangfold av kulturytringer. Det skal være en arena for det lokale og regionale kulturliv og for profesjonelle utøvere nasjonalt og internasjonalt. Foretaket kan enten selv eller i samarbeid med andre engasjere seg i annen virksomhet som kan bidra til et bredere kulturtilbud i Tromsø og landsdelen. Et engasjement som kan betinge økonomisk risiko skal være godkjent av kommunestyret og må ligge innenfor lovverkets legale begrensninger. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune Overføring til Tromsø kommune Netto overførsel fra Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 0,55 0,82 Egenkapitalandel 53,4 % 54,4 % Driftsmargin (EBIT) -7,8 % -14,6 %

16 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 b) Tromsø kino KF Etablert som kommunalt foretak Formål Tromsø Kino KF er Tromsø kommunens kinofaglige organ, og skal ivareta Tromsø kommunes administrative og forvaltningsmessige interesser i kinofaglige spørsmål. Målsetningen for Tromsø Kino er å formidle filmopplevelser på kino. Kinoen skal dessuten ivareta filmkulturelle og filmsosiale oppgaver, ved å tilby publikum et så godt og variert filmtilbud som mulig. Driften av kinoen skal ivareta strømninger som gjør seg gjeldende innen filmkunsten, slik at den til enhver tid kan tilby film av høy kunstnerisk kvalitet. En overordnet målsetning for filmrepertoaret er å vise verdifull film i alle genrer, herunder å presentere et bredt tilbud av underholdningsfilm samt ivareta norsk filmproduksjon. Tromsø kino skal gjennom filmvisning, ulike tiltak og arrangementer sikre inntjeningsevne og økonomi. Innenfor de rammer for virksomheten som er trukket opp ovenfor, skal styret tilstrebe et best mulig driftsresultat. For å opprettholde og videreutvikle kinoens driftsgrunnlag, kan Tromsø Kino engasjere seg i kinotilknyttet virksomhet når det er fordelaktig og hensiktsmessige for Tromsø kommunes kinovirksomhet. Engasjement som kan betinge økonomisk risiko skal være godkjent av kommunestyret og må videre følgelig ligge innenfor lovverkets legale begrensninger jfr. til eks. selskapsloven av 21.juni pkt 5. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune Overføring til Tromsø kommune Netto overførsel fra Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 2,31 0,89 Egenkapitalandel 10,4 % 56,5 % Driftsmargin (EBIT) -34,8 % -7,1 %

17 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 c) Miljøxpert KF Etablert som kommunalt foretak Formål Miljøxpert Tromsø KF har som formål å yte tjenester innenfor innsamling og transport av avfall, herunder også tjenester som naturlig tilligger foretaket eller bransjen for øvrig. Foretaket kan inngå samarbeidskonstellasjoner for å oppnå foretakets formål. Omsetning og produksjon Tjenestene skal produseres kostnadseffektivt innenfor en miljømessig totalvurdering. Omfanget av egenproduksjon av tjenestene styres av lønnsomhetsbetraktninger. De utfører avfallshåndtering rettet mot næringslivet både i privat og offentlig virksomhet, med helhetlige løsninger innen innsamling, transport og behandling. Foretaket har i dag nærmere kunder og samler årlig inn over tonn avfall. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune - - Overføring til Tromsø kommune Netto overførsel fra Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 0,81 1,01 Egenkapitalandel 14,0 % 35,9 % Driftsmargin (EBIT) 9,8 % 18,9 %

18 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 d) Avfallsbehandling KF Etablert som kommunalt foretak Formål Avfallsbehandling Tromsø KF har som formål å yte tjenester innenfor behandling og mottak av avfall, herunder tjenester som naturlig tilligger foretaket eller avfallsbransjen for øvrig. Tjenestene skal ytes til Tromsø kommune og kan i tillegg ytes til andre. Foretaket kan inngå samarbeidsavtaler eller delta i dertil egnede samarbeidskonstellasjoner for å oppnå selskapets formål. Omsetning og produksjon Tjenestene skal produseres kostnadseffektivt innenfor en miljømessig totalvurdering. Omfanget av egenproduksjon av tjenestene styres av lønnsomhetsbetraktninger. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune Overføring til Tromsø kommune Netto overførsel fra Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 1,36 1,44 Egenkapitalandel 1,4 % 3,3 % Driftsmargin (EBIT) 1,4 % 3,9 %

19 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 e) Tromsø Havn KF Etablert som kommunalt foretak Formål Kommunalt foretak som skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver kommunen er tillagt etter havne- og farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune Overføring til Tromsø kommune - - Netto overførsel fra Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 5,20 3,30 Egenkapitalandel 54,0 % 52,0 % Driftsmargin (EBIT) 15,4 % 8,5 %

20 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 f) Tromsø Parkering KF Etablert som kommunalt foretak den Formål Tromsø parkering er kommunens parkeringsfaglige organ, og skal ivareta Tromsø kommunes administrative og forvaltningsmessige plikter og interesser i parkeringsrelaterte spørsmål. Tromsø parkering kan på forretningsmessige vilkår tilby tjenester vedrørende forvaltning og drift basert på privatrettslige prinsipper. Tromsø parkering utfører de gjøremål som følger av de til enhver tid gjeldende delegasjonsvedtak og øvrige vedtak av kommunestyret. Tromsø parkering har som målsetting å utøve sin virksomhet på en måte som fremmer trafikksikkerhet, tilgjengelighet og miljø i tråd med kommunens overordnede mål for byutvikling. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune - - Overføring til Tromsø kommune Netto overførsel fra Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 2,67 2,27 Egenkapitalandel 9,6 % 8,0 % Driftsmargin (EBIT) 27,3 % 33,0 %

21 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 g) Tromsø Miljøpark KF Etablert som kommunalt foretak den Formål Tromsø Miljøpark KF har som formål å tilrettelegge eiendomsarealer og bygningsarealer for mottak og behandling av avfall. Tjenestene skal ytes til alle aktører med adresse Tromsø kommune. Foretaket kan inngå samarbeidsavtaler eller delta i dertil egnede samarbeidskonstellasjoner for å oppnå foretakets formål. Da deler av foretakets inntekter stammer fra gebyrfinansiert virksomhet vil det være et mål for foretaket å minimalisere fortjenesten. Omsetning og produksjon Utleie av eiendom skal tilpasses brukerbehovet innenfor en økonomisk og miljømessig forsvarlig totalvurdering.

22 Vedlegg til Eierskapsmelding KOMMUNALE AKSJESELSKAP a) Troms Kraft AS Troms Kraft er organisert som et konsern med morselskapet Troms Kraft AS og datterselskapene Troms Kraft Marked AS, Troms Kraft Nett AS, Troms Kraft Produksjon AS og Troms Kraft Varme AS. Konsernet eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø kommune (40%), og sysselsetter ca 360 årsverk. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune - - Overføring til Tromsø kommune - utbytte Netto overførsel til Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 2,67 2,52 Egenkapitalandel 53,4 % 58,2 % Driftsmargin (EBIT) 15,9 % 12,6 %

23 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 b) Alfheim Stadion AS Selskapet eier og driver Alfheim stadion. Tromsø Idrettslag betaler baneleie i forhold til andel av publikumsinntektene. Tromsø kommune betaler tilskudd til driften av stadion. Tromsø kommune eier 56,3 % av aksjene. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune Overføring til Tromsø kommune Netto overførsel til Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 14,12 5,46 Egenkapitalandel 4,1 % 7,7 % Driftsmargin (EBIT) -17,1 % -56,4 %

24 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 c) Destinasjon Tromsø Selskapet formål er å utvikle, markedsføre, informere om og selge tjenester som fremmer besøkstrafikk til Tromsø-regionen. Det skal videre være et samordnede bindeledd for ovennevnte aktiviteter mellom det offentlige og næringslivet og ovenfor reiselivets organisasjoner, regionalt og nasjonalt. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler 0 48 Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld 0 0 Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune Overføring til Tromsø kommune Netto overførsel til Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 1,96 2,23 Egenkapitalandel 49,0 % 56,0 % Driftsmargin (EBIT) -0,7 % 0,8 %

25 Vedlegg til Eierskapsmelding 2006 d) Tromsø Industribygg AS Selskapet foretar utleie av yrkesbygg sentralt i Tromsø kommune. Tromsø kommune overtok bygget etter at man i 1991 måtte innfri garantiansvar på bygget. Eies i sin helhet av kommunen. Av selskapet langsiktige lånegjeld pr var 3,9 mill.kr utlån fra Tromsø kommune. Økonomiske nøkkeltall (i hele tusen); Regnskapsår Resultat: Driftsinntekter Brutto Driftsresultat Årsresultat Balanse: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Transaksjoner mot Tromsø kommune: Overføring fra Tromsø kommune Overføring til Tromsø kommune Netto overførsel til Tromsø kommune: Finansielle nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 2,03 2,58 Egenkapitalandel Neg Neg Driftsmargin (EBIT) 46,3 % 48,3 %