Vedlegg 4 Fagrapport om grunnforhold, grunnvann og naturvern

Transkript

1 Vedlegg 4 Fagrapport om grunnforhold, grunnvann og naturvern

2 Beregnet til Hafslund Nett AS Dokument type Fagrapport Dato FAGRAPPORT OM GRUNNFORHOLD, GRUNNVANN OG NATURVERN Rød pil viser området hvor ny transformatorstasjon er planlagt bygget.

3 Revisjon Dato Utført av Per Kristian Røhr Kontrollert av Godkjent av Tom Øyvind Jahren Tom Øyvind Jahren Ref. Oppdragsnummer Rambøll:

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 1 2. ALTERNATIVER FOR LOKALISERING AV TRANSFORMATORSTASJON PÅ HOVINMOEN 1 3. GRUNNFORHOLD OG GEORESSURSER Konsekvenser for grusressurser ved etablering av transformatorstasjon Verdivurdering av grusressurser som blir nedbygd 4 4. GRUNNVANNSFORHOLD 5 5. NATURMILJØ 7 VEDLEGG 1 Utdrag fra NGUs grusdatabase vedrørende sand- og grusforekomst Hovinmoen

5 1 1. BAKGRUNN Det forventes en betydelig økning i effektbehov i området omkring Gardermoen i årene framover. Dette bl.a. som følge av planlagt utbygging av Jessheim nord hvor Gardermoen Næringspark og LHLs nye sykehus skal bygges. For å imøtekomme forventet effektbehov, planlegger Hafslund Nett AS bygging av ny transformatorstasjon på Hovinmoen. Transformatorstasjonen ønskes etablert i tilknytning til eksiterende knutepunkt i ledningsnettet. Ved en slik lokalisering reduseres behovet for nye arealkrevende ledningstraseer. Stasjonen planlegges ferdig bygget i Selve transformatorstasjonen med tilhørende lager- og kjøreareal vil legge beslag på 5280 m², mens ny vei inn til stasjonen vil kreve 1140 m². Hafslund Nett AS har gitt Rambøll i oppdrag å utarbeide en fagrapport som omhandler grunnforhold, grusressurser og grunnvann. 2. ALTERNATIVER FOR LOKALISERING AV TRANSFORMA- TORSTASJON PÅ HOVINMOEN Hafslund Nett AS har vurdert 2 ulike plasseringer av transformatorstasjonen, se kartutsnitt nedenfor). Det nordlige alternativet er i et uberørt LNF-område, mens det sørlige alternativet ligger i et område som Ullensaker kommune har regulert til næringsformål. I området for det sørlige alternativet er topplaget på 4-5 m fjernet. For det sørlige alternativet kan stasjonen bygges enten øst eller vest for kraftlinja gjennom området, slik som antydet på kartutsnittet nedenfor. Kartutsnitt hvor røde piler viser alternative plasseringer av transformatorstasjonen

6 2 Det nordlige alternativet ligger inntil skogen i bakkant av bildet. De sørlige alternativene er hhv. til venstre og høyre for veien bak kumringene. Hafslund Nett AS prioriterer det sørlige alternativet for lokalisering av ny transformatorstasjon. Det nordlige alternativet er foreløpig å betrakte som en opsjon.

7 3 3. GRUNNFORHOLD OG GEORESSURSER I tilknytning til planlegging av 2 nye motorveikryss og bru over E6, har Sweco utført supplerende grunnundersøkelser. Undersøkelsene er gjennomført relativt tett opp til området hvor transformatorstasjonen planlegges. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det i området for planlagt vei og bru består grunnen av såkalte breelvavsetninger med fast sand og grus. Det ble ikke identifisert områder med torv eller myr. Videre blir det fastslått at det er relativt jevne grunnforhold i området med bare mindre variasjoner i korngradering og lagringsfasthet. Resultatene synes også å gjelde for planlagte lokaliteter for transformatorstasjon. Vurdert som byggegrunn er løsmassene i planområdet godt egnet. Området er en del av den store løsmasseavsetningen på Gardermoen. Massene er selvdrenerende og stabile. Stedvis er det lommer med finstoff og tettere masser f.eks. i såkalte dødisgroper. Slike groper finnes spredt over store deler av Gardermosletta. I enkelte groper er infiltrasjonen så vidt dårlig pga. finstoff at nedbørsvann hoper seg opp og gir opphav til såkalte grytehullsjøer. De fleste av dødisgropene har imidlertid god infiltrasjonskapasitet og framstår som tørre karakteristiske terrengformer. Massetak på Hovinmoen I NGUs database for grusressurser er uttaksvirksomheten sør for planlagt transformatorstasjon beskrevet. Her heter det at store deler av det utnyttbare volumet er tatt ut fra forekomsten. Tidligere uttaksområder er delvis fylt opp og omdisponert til næringsformål. Likevel heter det at de utnyttbare delene av forekomsten er en meget viktig ressurs og klassifisert som en nasjonalt viktig forekomst (gjelder kun det nordlige lokaliseringsalternativet).

8 4 Sand- og grusforekomster kan ha stor verdi som byggeråstoff, avhengig av massenes kornstørrelsesfordeling, bergartssammensetning og mineralinnhold. Løsmasseforekomstene på Gardermoen utgjør en verdifull ressurs både for Ullensaker, nabokommunene og etter hvert også for Oslo. I planområdet for transformatorstasjon er sand- og grusforekomstene klassifisert til «Nasjonalt viktig». Dette illustrerer at løsmassene i dette området er godt egnet som mineralsk byggeråstoff. Nærmeste grustak som fortsatt er i drift, ligger på Hovinmoen, like sør for planområdet. I beskrivelse av 4 grustak i drift på Hovinmoen blir 3 betegnet som meget viktige, jfr. beskrivelse av Hovinmoen i vedlegg 1. Øst for E6, like nord for Bonntjern, har det vært omfattende uttak av sand og grus. NGU utførte i 2002 en kartlegging av sand- og grusressursene her. Det ble etablert 13 nye borehull, og basert på tolkninger ble det beregnet at forekomsten inneholder 11 mill. m³ sand og grus med god kvalitet for bruk som byggeråstoff både for veg- og betongformål. Data fra massetak på begge sider av E6 viser at mektigheten på grove masser avtar mot sør og øst. 3.1 Konsekvenser for grusressurser ved etablering av transformatorstasjon Følgende dokumenter/bestemmelser er styrende for uttak av sand og grus i områdene for planlagt transformatorstasjon er gitt i bl.a.: Kommuneplanen med bestemmelser for håndtering av sand- og grusressursene. Reguleringsplan med bestemmelser om drifts og avslutningsplan for sand og grusmasser (gjelder det nordligste alternativ). Konflikt med reguleringsplan. De sørligste alternativene er foreslått i et område som er regulert til næring (transformatorstasjon anses ikke som næringsvirksomhet). Nærliggende verneområder. Verken Elstad landskapsvernområde, nord for planområdet, eller Svenskestutjern naturreservat, øst for planområdet, blir påvirket ved bygging av transformatorstasjon. Krav om gjenværende sikkerhetssone over grunnvannsnivå (4 m) En utbygging av transformatorstasjon etter det nordlige alternativ vil innebære fjerning av løsmasser der det skal etableres stasjonsbygning og vei (jfr. masseberegning i kap. 3.2 nedenfor). Massene som graves opp kan benyttes til formål som avspeiler massenes egenskaper og verdi. For øvrig vil løsmassene i området omkring bli liggende urørt. I disse områdene kan grusressursene i gitte situasjoner være tilgjengelig også i framtiden. Men transformatorstasjonen og tilhørende tekniske anlegg vil være begrensende for masseuttak nær opp til anlegget. Utbygging i sørlige alternativ vil ikke medføre noe vesentlig uttak av masser, siden de mest verdifulle massene allerede er tatt ut i dette området. 3.2 Verdivurdering av grusressurser som blir nedbygd Det er gode data om løsmassefordelingen i området, og disse forteller at det er sand og grus som dominerer i løsmassene over grunnvannsnivå. I området hvor det nordlige alternativet er lokalisert kan det antas at store deler av løsmassene vil kunne benyttes til betongformål med krav om høy kvalitet. Tomt for bygning og lagerplass er beregnet å utgjøre m², mens veiarealet vil utgjøre m². Tas det utgangspunkt i at det er utnyttbare masser i en gjennomsnittlig mektighet på 5 m over et areal på ca. 6,5 daa, vil utnyttbar høykvalitets sand og grus være i størrelsesorden m³ på det nordligste alternativet for lokalisering av transformatorstasjonen. I tillegg må det antas at et tilsvarende volum må anses beslaglagt fordi mulighetene for utnyttelse av grusen omkring transformatorstasjon blir sterkt redusert.

9 5 Prisnivået på ubehandlede masser av god kvalitet er kr pr. m³ (opplysninger fra Veidekke som driver Hovinmoen grus). Behandling av massene (sikting og knusing) øker verdien betydelig. Beslaget av høykvalitets sand og grus (egnet til byggeråstoff) er ovenfor beregnet til m³. Verdien av ubehandlet sand og grus som blir beslaglagt ved nordlige lokalisering er i størrelsesorden kr kr Arealbeslaget for de 2 sørlige alternativene blir tilsvarende som det nordlige. Her er imidlertid de øverste 4-5 meterne av grusen allerede fjernet slik tapet av høykvalitets sand og grus er minimalt. 4. GRUNNVANNSFORHOLD I tilknytning til lokaliseringsvedtak om hovedflyplass på Gardermoen ble det i sin tid vedtatt «Rikspolitiske retningslinjer for i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen». I henhold til punkt 4.3 i retningslinjene gjelder følgende: Grunnvannsressursen på Romerike skal sikres mot forurensning med sikte på å kunne utgjøre en drikkevannskilde. De viktigste tiltakene for å imøtekomme de rikspolitiske retningslinjene er å ivareta den naturlige grunnvannsfornyelsen (opprettholde vannbalansen) og å hindre forurensning av vannet. I tilknytning til utbyggingen av Oslo Lufthavn ble de beste uttaksområdene for grunnvann avgrenset, jfr. figur nedenfor. Alle alternativene for lokalisering av transformatorstasjon ligger innenfor det såkalte sentrale området for grunnvannsuttak. Det er utarbeidet flere rapporter om grunnvann i forbindelse med planprosjekter i Gardermoenområdet: I 2000 utarbeidet Oslo Lufthavn rapporten Grunnvannskvalitet på Gardermoen Revidert vurdering av grunnvannet som drikkevannskilde. Rapporten konkluderer med at flyplassutbyggingen, naturfredning (naturreservat og landskapsvernområder) og generell arealdisponering har redusert mulighetene for uttak av større mengder grunnvann på Gardermoen. I 2000 ble Temaplan grunnvann vedtatt som styringsverktøy ved planlegging i Ullensaker kommune. Planen som i hovedsak er basert på tidligere undersøkelser, har som formål å sikre en helhetlig og forutsigbar forvaltning av grunnvannsressursene. Planen inneholder bl.a. en arealinndeling i forhold til grunnvannets sårbarhet. Alle 3 alternativene for lokalisering av transformatorstasjonen ligger innenfor området som er klassifisert som svært sårbare områder, og temaplanen anviser en restriktiv holdning til arealbruk i slike områder. Terrenghøyden i området varierer fra 204 moh. ved de sørligste alternativene, til ca 208 moh. ved det nordligste. Grunnvannsnivået ligger normalt på ca 196 moh. i området. Dette betyr at grunnvannsnivået ligger 8-10 m under terrenget. Ved utgraving og etablering av underetasje på transformatorstasjonen, blir det anleggsmessige tiltak svært nær grunnvannsnivå. Sikringstiltak både i anleggsperioden og ved videre drift av transformatorstasjonen blir nødvendig. I forbindelse med planlegging av E6 fra Hovinmoen til Mogreina ble det i 2003 utført målinger av grunnvannsnivå for å fastslå grunnvannets strømningsretning. Målingene viste at grunnvannsnivået lå 0,8 m lavere ved E6 enn ved Bonntjern. Dette viser at grunnvannet har en nordvestlig strømningsretning. Ved bygging av transformatorstasjon må det iverksettes ekstra beredskaps- og sikringstiltak mot uhellsutslipp av drivstoff eller andre kjemikalier. Når transformatorstasjonen er i drift blir det benyttet transformatorolje. Ved bygging av stasjonen etableres det standard oppsamlingssystem som

10 6 trer i kraft ved eventuelle lekkasjer. Det kan anses som fullt mulig å bygge og drifte den planlagte transformatorstasjonen uten å forurense løsmasser eller grunnvann. Kartutsnitt som viser sentralt område for grunnvannsuttak på Gardermoen. Blå strek viser grunnvannsskillet.

11 7 1.1 Byggeprosjektet vurdert i lys av Vannforskriften Planens konsekvenser for grunnvann vurderes i henhold til Vannforskriften. Grunnvannsforekomsten på Gardermoen er såkalt selvmatende, dvs. at det er nedbør som faller på overflaten som gir opphav til grunnvannsfornyelse. Rundt hele Gardermoavsetningen er det utstrømningsområder for grunnvann. Det er et øst-vestgående grunnvannsskille over Gardermosletta. Dette innebærer at grunnvann strømmer ut i bekker som tilhører to forskjellige vannområder, hhv Hurdalsvassdraget/Vorma og Leira-Nitelva. Begge vannområdene hører til Vannregion Glomma som administreres av Fylkesmannen i Østfold. Vannområdene og forvaltningen av disse er konkretisert i Vannforskriften. Vannforskriftens 12 omhandler «ny aktivitet eller nye inngrep». I 12 heter det at «Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4 og 6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes a) Nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) Ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand». Vi tar utgangspunkt i at 12 i Vannforskriften ikke kommer til anvendelse i dette prosjektet. Tiltak som bekrefter dette er: 1. Det skal ikke etableres virksomhet som innebærer utslipp av spillvann til vannforekomst. Overvann skal infiltreres (takvann og vann fra faste flater for øvrig). 2. Ved infiltrasjon av alt overvann opprettholdes vannbalanse og tiltaket vil ikke medføre endret grunnvannsnivå i området. 3. Det bygges et tett oppsamlingsanlegg for eventuelle lekkasjer eller uhellsutslipp av transformatorolje. 5. NATURMILJØ Vegetasjonen i det aktuelle området er typisk for denne delen av Gardermosletta. Granskog dominerer, med innslag av furu og bjørk. På hogstflater er det bjørkekratt som dominerer. I området for sørligste lokalisering hvor det er tatt ut masser ned til 3-5 m er det relativt frodig gjenvekst med i hovedsak bjørkekratt. Treslagene dokumenterer at det er et overflatesjikt med finstoff (finsand og silt). Overflatelaget har derfor relativt god vannlagringsevne og gir grobunn for planter med relativt grunn rotutvikling, slik som gran. Like øst for det nordlige alternativet er det en markert dødisgrop. Hele tomta for transformatorstasjon og tilhørende uteanlegg blir liggende i god avstand fra dødisgropa. Ny vei inn til anlegget blir lagt slik at den ikke berører dødisgropa. Søk i naturbase viser ingen rødlistearter eller andre naturobjekter med vesentlig verdi i eller nær det aktuelle byggeområdet for transformatorstasjon (jfr. kartutsnitt nedenfor).

12 8 Kartutsnitt fra naturbase (Miljødirektoratet). Rød pil peker på området for lokalisering av transformatorstasjon. Kartet viser ingen registrerte naturforekomster av vesentlig verdi i eller nær det aktuelle byggeområdet. Det grønnskraverte området nord for rød pil er Elstad landskapsvernområde. De grå sirklene sør og vest for rød pil viser forekomster av flere fuglearter som har særlig stor forvaltningsinteresse. Det skraverte området sørøst for rød pil (øst for E6) er Svenskestutjern naturreservat som omfatter Svenskestutjern og Bonntjern. Ingen av verneområdene eller dyrearter angitt i naturbase blir berørt av alternativene for lokalisering av transformatorstasjon.

13 9 VEDLEGG 1 Utdrag fra NGUs grusdatabase vedrørende sand- og grusforekomst Hovinmoen Beskrivelsen nedenfor gjelder grusforekomst/grustak sør for planlagt transformatorstasjon. Lokalisering Kart 1:50000 : Ullensaker (1915-2) Markeringspunkt: EU89-UTM Sone 32 X-koord: Y-koord: Ressurs Viktighet : Nasjonalt viktig Materiale : Sand og grus Beskrivelse I denne forekomsten tynner topplaget markert ut mot sør, fra 6-7 meter til 1-2 meter, samtidig som sandinnholdet øker markert mot dypet. Området har et grunnvannsskille med fall mot nord og sør. Massene nord for dette skillet har størst interesse for uttak. Uttakbare mektigheter er vurdert å omfatte mer enn bare topplaget, selv om hovedinteressen knytter seg til dette. Store deler av det utnyttbare volumet er tatt ut fra forekomsten. I nord er massetak 1 nedlagt, uttaksområdet fylt opp og industri etablert. I sør er arealene nedbygd eller klargjort for dette. Det meste av de gjenværende masser ligger i Langdalsleiren. Øst for E6 er massene ikke aktuelle for utnyttelse. De utnyttbare delene av forekomsten er en meget viktig ressurs og klassifisert som en nasjonalt viktig forekomst. Avsetning Type(r) : Breelvavsetning Form(er) : Isranddelta Størrelse Mektighet : 6.00 m. Areal : m2. Volum : m3. Arealbruk Kornfraksjoner Dyrka mark : 5% Blokk : 1% Annet : 5% Stein : 14% Skog : 20% Grus : 35% Utdrevet massetak : 20% Sand : 50% Bebygd : 50% Lokalisering Kart 1:50000 : Ullensaker (1915-2) Markeringspunkt: EU89-UTM Sone 32 X-koord: Y-koord: Ressurs Viktighet : Nasjonalt viktig Materiale : Sand og grus