Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed."

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. NB! Fra kl. 15:45 inviteres Formannskapets medlemmer til informasjon vedrørende status om utviklingen av Fredrikshald Brygge. Før møtet settes vil rådmannen dessuten informere om status på omstruktureringsprosjektet KOSTRA. Ettersending: PS 2014/122 «Økonomirapport pr. september» Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt offentlighet Arkivsaksnr Side nr. PS 2014/113 Godkjenning av innkalling PS 2014/114 Godkjenning av saksliste PS 2014/115 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2014/116 Referatsaker RS 2014/18 Muntlig orientering ang. nedbemanning i helse- og omsorgssektoren og betydningen for tilbudet til brukerne RS 2014/19 Referatsak - Høring om endringer i arbeidsmiljøloven 2014/5273 RS 2014/20 Realisering av omsorgsboliger på Tyska - oppfølging av vedtak i sak(ks) PS- 2014/ /6363 PS 2014/117 Høring NOU 2014: Enklere regler, bedre anskaffelser 2008/324 PS 2014/118 Anmodning om ekstrabosetting av flyktninger /1914 PS 2014/119 Viderføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram 2010/4265 PS 2014/120 Rovdyrforliket - felles uttalelse fra kommuner innenfor Ulvesonen 2010/410 PS 2014/121 Kommunal Planstrategi Revidering 2011/7387 PS 2014/122 Økonomirapport pr. september PS 2014/123 Krav om sak på sakskartet, fleridrettshall Remmen 2011/6938 Thor Edquist Ordfører Side2

3 PS2014/113Godkjenningavinnkalling PS2014/114Godkjenningavsaksliste PS2014/115Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2014/116Referatsaker RS2014/18Muntligorienteringang.nedbemanningihelse-og omsorgssektorenogbetydningenfortilbudettilbrukerne Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: X / Stine Børstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utsendte vedlegg 1 Halden kommunes høringsuttalelse til forslag til endringer i arbeidsmiljøloven 2 Oversendelsesbrev av til Arbeids- og sosialdepartementet Referatsak - Høring om endringer i arbeidsmiljøloven Høring om endringer i arbeidsmiljøloven ble behandlet i Hovedutvalget for administrasjon arbeidsgiver den , jf. vedlegg 1, med saksnummer PS 2014/19. Høringsuttalelsen ble vedtatt i møtet den , men ble anket til Formannskapet. Følgende vedtak ble fattet: «Saksfremlegget vedtas som Halden kommunes høringsuttalelse.» Frist for innsendelse av høringsuttalelse til Arbeids- og sosialdepartementet var den Arbeids- og sosialdepartementet ble kontaktet den og det ble bedt om utsatt høringsfrist. Dette ble imidlertid ikke innvilget. Halden kommunes høringsuttalelse ble derfor sendt til Arbeids- og sosialdepartementet den , men det ble i oversendelsesbrevet opplyst om at høringsuttalelsen ble anket til Formannskapet, jf. vedlegg 2. Side5

6 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: X / Stine Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for administrasjon - arbeidsgiver Utsendte vedlegg 1 Høringsbrev - Endringer i arbeidsmiljøloven 2 Høring om endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid 3 Høring om endringer i arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse m.m 4 Høring om endringer i arbeidsmiljølovens regler om aldersgrense 5 Høring om endringer i arbeidsmiljølovens og allmenngjøringslovens regler om straffebestemmelser m.v Ikke utsendte vedlegg Høring om endringer i arbeidsmiljøloven Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Gina Anette Brekke Sammendrag av saken: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag om endringer i arbeidsmiljøloven. Forslag til endringer gjelder følgende regler i arbeidsmiljøloven: 1) Bestemmelser om arbeidstid, herunder gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, Arbeidstilsynets kompetanse til å godkjenne alternative turnusordninger, overtid, beredskapsvakt og søn- og helgedagsarbeid. 2) Bestemmelser om midlertidig ansettelse, herunder adgang til midlertidig ansettelser, opphør av midlertidige arbeidsavtaler, adgang til innleie fra bemanningsforetak, adgang til å gjøre unntak fra reglene om likebehandling ved utleie fra bemanningsforetak, fagforeningers søksmålsrett om ulovlig innleie m.m. 3) Bestemmelser om aldersgrense, herunder opphør av arbeidsforhold grunnet alder og adgang til å ha lavere bedriftsinterne aldersgrenser 4) Utstrekning av straffeansvaret og strafferammene Side6

7 Rådmannens innstilling: Saksfremlegget vedtas som Haldens kommunes høringsuttalelse. Saksutredning: 1) Endringer i arbeidstidsbestemmelsene Rådmannen i Halden kommune mener at endringer i arbeidstidsbestemmelsene er viktig for å kunne tilpasse arbeidstidsordningene etter arbeidsgiver og arbeidstakers behov. Foreliggende forslag til endringer vil kunne gi økt fleksibilitet for virksomhetene og den enkelte arbeidstaker. Med tanke på de demografiske endringene og endringene Halden kommune nå står ovenfor er det viktig med økt fleksibilitet for arbeidsgiver og innbyggerne slik at det kan tilrettelegges for effektive og hensiktsmessige arbeidstidsordninger. a) Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid For å øke fleksibiliteten foreslår departementet å øke grensen for daglig arbeidstid ved gjennomsnittsberegning som kan avtales både individuelt og med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet. Forslaget innebærer at grensen for den daglige arbeidstid økes fra 9 timer til 10 timer ved avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg forslås det at det ved lokal avtale om gjennomsnittsberegning mellom virksomhetene og tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet kan avtales daglig arbeidstid på 12 timer, mot gjeldende regel på 10 timer. Rådmannen i Halden kommune støtter de foreslåtte endringsforslagene, men mener at utvidelse av tidsrammen på 1 time for individuelle avtaler vil ha begrenset effekt. Det gir til en viss grad økt fleksibilitet, men vil ikke avhjelpe kommunens utfordringer med turnuser innenfor pleie- og omsorgssektoren. Adgangen til å avtale lokalt med tillitsvalgte en arbeidstid på inntil 12 timer vil gi mulighet for lengre vakter, men vil også etter Halden kommunes vurdering ha begrenset effekt i forhold til å redusere utfordringene helse- og omsorgssektoren har med å få turnusene, spesielt i helgene, til å gå opp. Erfaringsmessig har det i Halden kommune vært behov for over 13 timers vakter for å få til døgnkontinuerlig drift med to skift med overlapping. Det er erfart at dette ikke er hensiktsmessig arbeidstidsordning i alle deler av helse- og omsorgssektoren, men en slik ordning kan fungere på de steder der arbeidsbelastningen ikke er for stor og der f.eks. sosialisering av brukere er en større del av arbeidshverdagen til de ansatte. Økt grense for daglig arbeidstid vil kunne føre til økt stillingsstørrelser, hvilket er en ønsket utvikling. I vurderingen av hvilken grense man skal legge seg på er det uansett viktig at helsen og sikkerheten til de ansatte ivaretas og at det ved hvert konkret sted foretas en vurdering av hva som er forsvarlig drift sett hen til arbeidstidsordninger. Intensjonen om inkluderende arbeidsliv og hensyn til eldre arbeidstakere må fortsatt ivaretas. b) Arbeidstilsynets kompetanse til å godkjenne alternative turnusordninger Departementet har tre forslag som i ulik grad utvider Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang: Forslag 1 Arbeidstilsynet har etter arbeidsmiljøloven åttende ledd adgang til å samtykke til arbeidstid utover 13 timer per døgn for helse- og omsorgsarbeid og vakt- og overvåkningsarbeid dersom arbeidet er av helt eller delvis passiv karakter. Dispensasjonsadgangen til Arbeidstilsynet forutsetter imidlertid at partene ikke har kompetanse til å etablere ordningen ved tariffavtale. Side7 Side 2 av 7

8 Forslag til endring går ut på at Arbeidstilsynet også skal kunne gi dispensasjon der partene selv har kompetanse til å inngå slik avtale. Hovedelementene i dispensasjonsadgangen endres imidlertid ikke. Forslag 2 Departementets forslag 2 tar utgangspunkt i forslag 1, men i tillegg foreslås det å fjerne vilkåret om at det må ha «sikkerhetsmessig betydning å legge til rette for en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på arbeidsplassen» og at Arbeidstilsynet bare kan gi samtykke dersom arbeidet er helt eller delvis passivt. Det foreslås dermed endringer i hvilke former for arbeid og situasjoner det kan gis dispensasjon for. For helse- og omsorgsarbeidere og vakt og overvåkningsarbeid vil dette innebære at Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon selv om arbeidet ikke er av helt eller delvis passiv karakter. Departementet viser til at Arbeidstilsynet med forslaget vil kunne tillate arbeidstidsordninger med kort hvile også i mer ordinære arbeidssituasjoner samt etter en konkret vurdering kunne gi dispensasjon til ordninger med vakter på mer enn 13 timer enkelte helger for fagpersonale på sykehjem. Forslaget vil, lik forslag 1, medføre at der lokale parter får nei fra fagforeninger sentralt eller er uenige i sentrale fagforeningers retningslinjer, få en alternativ måte å etablere unntaksordninger. Forslag 3 Departementets tredje forslag innebærer å gi Arbeidstilsynet en mer generell dispensasjonsmulighet både når det gjelder hvilke bestemmelser og hvilke typer virksomhet, arbeid og situasjoner dispensasjonen kan gjelde. Arbeidstilsynets myndighet vil gjelde for de fleste arbeidstidsbestemmelser, herunder blant annet gjennomsnittsberegning, daglig og ukentlig hvile, nattarbeidets lengde, fordeling og hyppighet av søn- og helgedagsarbeid m.m. Departementet viser til at forslaget innebærer en sterk utvidelse i Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang. Begrensningen til Arbeidstilsynet ligger i at de ikke kan tillate unntak som er uforenlig med arbeidstidsdirektivet. Rådmannen i Halden kommune støtter departementets forslag 3. Dette forslaget vil gi størst fleksibilitet og vil gi kommunen et bedre regelverk for å møte fremtidig behov for andre måter å organisere arbeidet på. En slik dispensasjonsadgang for Arbeidstilsynet er for kommunen aktuell der partene lokalt ikke er enige. c) Overtid Departementet forslår å øke grensen for overtid som kan pålegges av arbeidsgiver, avtales lokalt med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet og søkes om hos Arbeidstilsynet. Grensen for pålagt arbeidstid forslås økt fra 10 timer til 15 timer per sju dager og fra 25 timer til 30 timer per fire sammenhengende uker. Tilsvarende foreslås mulighet for lokal avtale om økning til 20 timer per sju dager og 50 timer per fire sammenhengende uker. Årsrammen for overtid endres ikke. Rådmannen i Halden kommune støtter departementets forslag da det kan bidra til større fleksibilitet for arbeidsgiver. d) Beredskapsvakt I dag skal som hovedregel minst 1/5 del av beredskapsvakten utenfor arbeidsstedet regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Departementet foreslår å endre denne hovedregelen til 1/8. Side8 Side 3 av 7

9 Omregningsfaktoren kom inn i loven i 1977 og er ikke blitt endret siden, til tross for den teknologiske utviklingen har medført større bevegelsesfrihet for arbeidstakere med beredskapsvakt. Rådmannen i Halden kommune stiller seg positiv til endringsforslaget og vurderingene foretatt av departementet. e) Søn- og helgedagsarbeid Dagens utgangspunkt er at søndagsarbeid ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Ved departementets forslag foreslås det at regelen snus, slik at søndagsarbeid skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Den foreslåtte endringen fra forbud til tillatelse er en prinsipiell markering av at søndagsarbeid faktisk er tillatt i en lang rekke tilfeller. Etter departementets forslag vil også søn- og helgedagsarbeid kunne benyttes i tilfeller der det er et særlig og tidsavgrenset behov for det, uten at det må inngås avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet, slik tilfelle er i dag. Departementet viser til at vilkåret «særlig og tidsavgrenset behov» ikke utelukkende er begrenset til uforutsette situasjoner, men kan også dreie seg om et forutsett og planlagt behov for søn- og helgedagsarbeid. Forslaget innebærer en oppmykning av regelverket og vil kunne gi virksomheter økt fleksibilitet. Rådmannen i Halden kommune støtter departementets forslag til endring. I dag kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, slik at arbeidstaker i gjennomsnitt har arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker. Begrensningen i dagens regelverk ved at det ukentlige fridøgn, selv ved slik avtale, minst hver tredjeuke må falle på søn- eller helgedag, foreslås fjernet. Det vurderes at en slik adgang vil kunne bidra til større fleksibilitet for pendlere og studenter, slik som vist til i departementets forslag. Pendlere og studenter utgjør ikke den største delen av Halden kommunes ansatte, men vi ser at endringsforslaget kan avhjelpe ressursproblemene kommunen blant annet har i ferieperioder. Forslaget vil kunne bidra til at studenter og pendlere fra blant annet Sverige kan arbeide mer i en begrenset periode der behovet for ressurser, spesielt i helgene, er stort. Rådmannen i Halden kommune støtter endringsforslaget. 2) Endringer i bestemmelser om midlertidig ansettelser a) Forenkling av ordlyden knyttet til arbeidets karakter Det følger av arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd bokstav a at midlertidig ansettelse kan inngås «når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten». Departementet søker med forslagsendringen å forenkle og tydeliggjøre regelen om midlertidig ansettelse da dagens hovedregel til dels er uklar og vanskelig å forstå for partene. Til tross for bestemmelsens ordlyd har rettspraksis fastslått at det ikke er et absolutt vilkår at arbeidsoppgavene som gir grunnlag for midlertidig ansettelse innholdsmessig må atskille seg fra virksomhetens ordinære oppgaver. Både forskjeller i arbeidets art og forskjeller i arbeidsmengde som skiller seg fra det ordinære kan danne grunnlag for midlertidig ansettelse. Departementets forslag til ordlydsendring er således en presisering av gjeldende rett og søker å gjøre bestemmelsen mer brukervennlig. Departementet forslår at bestemmelsen endres slik: «Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: Side9 Side 4 av 7

10 a) når arbeidsoppgavene er av tidsbegrenset varighet.» Rådmannen i Halden kommune støtter endringsforslaget da det vil bidra til en tydeliggjøring av regelen og vil gjøre den mer brukervennlig for kommunen. b) Generell adgang til midlertidig ansettelse Videre foreslår departementet en generell adgang til midlertidig ansettelse for en tidsbegrenset periode. Dette innebærer at det ikke stilles krav til at særskilte grunner må foreligge for at midlertidig ansettelse skal kunne benyttes. Det foreslås en tidsbegrenset periode på enten ni eller tolv måneder. Rådmannen i Halden kommune støtter forslaget til en generell adgang til midlertidig ansettelse. En tidsbegrenset periode på tolv måneder anses mest hensiktsmessig, da arbeidsmiljøloven ved flere tilfeller opererer med en slik tidsbegrenset periode. En tidsperiode på 12 måneder vil også i de fleste tilfeller dekke det behovet som kommune vil ha for midlertidig ansettelse. En generell adgang vil etter kommunens vurdering gjøre det enklere for personer å få innpass i arbeidslivet og arbeidsgiver vil kunne være villig til å ta en større risiko ved ansettelser ved en slik regel. Dette er positivt for så vel arbeidsgiver som arbeidstaker. Foreslått begrensning: Departementet mener at arbeidsgivers adgang til å ansette arbeidstaker midlertidig på nytt i samme stilling og på samme grunnlag når den midlertidige ansettelsen er avsluttet, bør begrenses. Det er skissert to alternative forslag for å unngå misbruk av regelen: 1) en skjønnsmessig regel om at det etter utløpet av perioden ikke umiddelbart kan inngås ny avtale med samme eller en annen arbeidstaker om midlertidig ansettelse, for utførelse av samme arbeidsoppgaver, eller 2) en konkret regel om at etter utløpet av perioden kan ny avtale om midlertidig ansettelse først inngås etter ni/tolv måneder for utførelse av samme arbeidsoppgaver. Rådmannen i Halden kommune støtter departementets forslag om en konkret regel (alternativ 2). En slik begrensning vil være lett håndterlig for kommune samt hindrer tolkningstvil og rettstvister om forståelsen av regelen. c) Endringer i fireårsregelen Etter arbeidsmiljøloven skal en arbeidstaker som midlertidig har vært ansatt i mer en fire år anses som fast ansatt. Departementet reiser spørsmål ved om fireårsregelen bør utvides til å omfatte flere grunnlag, herunder forslaget om generell adgang til midlertidig ansettelse og midlertidig ansettelse i praksisarbeid. Rådmannen i Halden kommune vurderer at midlertidig ansettelse på generelt grunnlag bør omfattes av fireårsregelen. Fireårsregelen bør imidlertid ikke utvides til å omfatte praksisarbeid da dette er i arbeidstakers interesse. Departementet reiser også spørsmål om hvorvidt fireårsregelen bør reduserer til tre, eventuelt to år. Side10 Side 5 av 7

11 En endring i fireårsregelen anser Rådmannen i Halden kommune ikke som nødvendig til tross for en eventuell ny regel om generell mulighet for midlertidig ansettelse. Det foreligger allerede en rett til fast ansettelse etter tolv måneder for merarbeid, og den ulovfestede læren som kan gi rett til fast ansettelse etter kortere tid enn fire år er fortsatt gjeldende. d) Oppsigelse av midlertidige arbeidsavtaler i avtaleperioden Rettstilstanden rundt spørsmål om hvorvidt et midlertidig arbeidsforhold er oppsigelig etter oppsigelsesreglene i arbeidsmiljøloven i løpet av avtaleperioden er usikker. Departementet mener derfor at det av loven klart bør at det er adgang til å si opp midlertidige avtaler etter lovens oppsigelsesregler i avtaleperioden. Rådmannen i Halden kommune er helt enig med departementet i at dette bør fremgå av loven. Ansatte på midlertidige arbeidsavtaler bør ikke ha et sterkere stillingsvern enn faste ansatte. Dette ville medført at en kommune for eksempel i en nedbemanningssituasjon ikke kunne si opp de midlertidig ansatte og faste ansatte med lengre ansiennitet og kompetanse hadde blitt skadelidende. e) Kollektiv søksmålsadgang Departementet foreslår at bestemmelsene om kollektiv søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie bør fjernes. Det vises til at det antas at andre prosessuelle virkemidler som fagforeninger har til å ivareta egne og medlemmers interesser er tilstrekkelige. Rådmannen i Halden kommune støtter dette forslaget. 3) Bestemmelser om aldersgrense Befolkningens levealder har økt i takt med utviklingen innen helse og levestandard i Norge. Forskere forventer at denne økningen vil fortsette. Departementet foreslår endringer i arbeidsmiljølovens 70 årsregel og skisserer tre alternativer; beholde dagens aldersgrense, eller øke den til 72 eller 75 år. Forslagene berører ikke adgang til å ha lavere særaldersgrense begrunnet i helse og sikkerhet. I tillegg foreslår departementet endringer i adgang til å ha lavere bedriftsintern aldersgrense. Rådmannen i Halden kommune mener i likhet med departementet at det bør være en øvre aldersgrense i loven. Det er kommunens vurdering at en øvre aldersgrense på 72 år er en tilstrekkelig økning og at dette vil ivareta hensynet til en verdig avgang fra arbeidslivet. Endringen vil medføre at flere kan stå i arbeid lenger og samfunnets behov for arbeidskraft vil bli ivaretatt. Dersom aldersgrensen økes til 75 år mener Halden kommune at dette for små kommune vil kunne ytterligere vanskeliggjøre at yngre arbeidstakere får innpass i arbeidsmarkedet i sin bokommune i forhold til stillinger det er få av. Jo lenger man sitter i en stilling jo mindre utskifting av ansatte blir det. For øvrig mener Rådmannen i Halden kommune at ved en eventuell økning av 70- årsgrensen bør også særaldersgrensen økes tilsvarende. Side11 Side 6 av 7

12 4) Endringer i straffebestemmelsene Departementet forslår å fjerne straffeansvar for enkelte bestemmelser, herunder arbeidsmiljølovens kapittel 8 om informasjon og drøfting, kapittel 9 om kontrolltiltak, kapittel 12 om permisjoner, kapittel 13 om diskriminering, kapittel 14 om ansettelser, kapittel 15 om stillingsvern og kapittel 16 om virksomhetsoverdragelse. Departementet forslår i tillegg å heve strafferammen til bøter og fengsel inntil 1 år i arbeidsmiljøloven 19-1 første ledd, mens strafferammen etter andre ledd forslås hevet til fengsel inntil 3 år. Rådmannen i Halden kommune har ingen innvendinger mot endringsforslaget. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Toril Bjerkeli Side12 Side 7 av 7

13 Halden kommune Personal og organisasjon Arbeids- og sosialdepartementet Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2014/ X55 Stine Børstad, Halden kommunes høringsuttalelse i forbindelse med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev av vedrørende forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Høringsfrist er satt til Vedlagt følger Halden kommunes høringsuttalelse vedrørende de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven. Til informasjon ble høringsuttalelsen behandlet og vedtatt i Administrasjonsutvalget den , men ble anket til Formannskapet. Med hilsen Gudrun Haabeth Grindaker Rådmann Vedlegg: 1. Høring om endringer i arbeidsmiljøloven Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side13

14 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Roar Vevelstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Realisering av omsorgsboliger på Tyska - oppfølging av vedtak i sak(ks) PS-2014/43 Sammendrag av saken: Kommunestyret fattet vedtak i sak PS2014/43, om at rådmannen skulle arbeide for etablering av 60 omsorgsboliger på Tyska. Rådmannen har arbeidet med dette, og har vurdert det dithen at det er nødvendig å foreta kunngjøring av anskaffelsen av omsorgsboliger. Prosjektgruppe er nedsatt for å vurdere behov og utarbeid kunngjøring. Kommunestyret fattet i sitt møte den sak PS2014/43: Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med: 2. Rådmannen utreder nedleggelse av eksisterende tilbud for å finansiere drift av nye tiltak. Eksisterende tilbud fungerer fram til nye tilbud er etablert. 3. Tiltakene fremlegges til politisk behandling i samsvar med prosjektenes fremdrift. Protokolltilførsel fra Per Kristian Dahl (AP): Vi kan stemme for forslag til vedtak, fremmet av Odberg, med følgende begrunnelse: Det må være behovet som styrer antall tilbud innenfor helse og omsorgssektoren i Halden. Eksisterende tiltak må opprettholdes når behovet er der. I forhold til vedtakets punkt 1, første punkt, har rådmannen siden vedtaket arbeidet på to fronter. På den ene siden har rådmannen avsett ressurser til å være i dialog med Fredrikshald Brygge AS og Halden Byutvikling AS ifht rammeavtale for byggeprosessen. På den annen side har det vært nødvendig å vurdere kommunestyrets vedtak om å arbeide videre med å etablere 60 omsorgsboliger på Tyska i forhold til lov om offentlig anskaffelse med tilhørende forskrift. Etter rådmannens syn er det dette forholdet som nå må ha fokus. Side14

15 Juridiske forhold Halden kommune må i sine anskaffelsesprosesser forholde seg til lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift. Selv om disse innenfor sine rammer har noen grad av «handlingsrom», mener rådmannen at det er viktig at Halden kommune følger dette lovverket og dets intensjoner om åpne konkurranser. En kunngjøring etter regelverket vil virke positivt inn på konkurranse og slikt sett, med riktige fastsatte tildelingskriterier, medføre at Halden kommune kan velge «det beste tilbudet» ut fra dette. Med bakgrunn i vedtaket fra Kommunestyret, har rådmannen måttet vurdere om det finnes muligheter innenfor lovverket til å gå til direkteanskaffelse av 60 omsorgsboliger av Fredrikshald Brygge AS (FB). Forutsetningen er selvfølgelig behovet for slike boliger knyttet til innbyggerens behov for heldøgns tjeneste. Vurdering av direkteanskaffelse Etter en tidligere dialog med FB omkring kommunens muligheter for dirkete anskaffelser, ble det avtalt at FB skulle innhente bistand om en slik vurdering. Halden kommune mottok via FB notatet «Omsorgsboliger-anskaffelsesregler» fra Advokatfirmaet BA-HR DA. Notatet/belysningen belyser en eventuell anskaffelse på to alternative måter: Alternativ 1 Halden kommune leier nøkkelferdige omsorgsboliger fra FB med en leiekontrakt med en leiekontrakt på 30 år. Boligene fremleies til beboere. Alternativ 2 Halden kommune kjøper nøkkelferdige omsorgsboliger fra FB og videreselger eller leier disse ut til beboere. I fht ovennevnte er å si at Halden kommune gjennom BOSO-arbeidet, har vedtatt en strategi der flest mulig eier sin bolig, og at kommunen ved en eventuell etablering ikke vil sitte med all risiko knyttet til husleietap eller kapitalbinding. Videre er nevnt at boligene skal være større enn dagens omsorgsboliger, slik at de mer får preg av å være en livsløpsbolig. Disse forholdene er imidlertid ikke avgjørende for vurderinger av anskaffelsen i fht lov om offentlig anskaffelse. I forhold til handlingsrommet knyttet til direkte anskaffelse vurderes følgende: - Om transaksjonen omfattes av lov om offentlig anskaffelse - Om anskaffelsen omfattes av forskrift om offentlige anskaffelser. Med det menes krav om kunngjøring og gjennomføring av en formalisert anskaffelsesprosedyre. - Vurdering av fakta i fht om betingelser for at transaksjonen kan inngås som en direkte anskaffelse uten kunngjøring og gjennomføring av en anskaffelsesprosedyre er tilstede. 1.Transaksjonen omfattes av lov om offentlige anskaffelser (LOA) Transaksjonen vil omfattes av LOA. Loven stiller opp visse grunnleggende og generelle krav som Halden kommune har plikt til å følge, bl.a. en plikt til å sikre at anskaffelsen så langt det er mulig er basert på konkurranse. Side 2 av 2 Side15

16 Dersom Halden kommune bryter noen av de grunnleggende kravene i loven, kan det i teorien påføre kommunen en plikt til å betale erstatning til andre leverandører. 2. Omfattes anskaffelsen av forskrift om offentlige anskaffelser. Med det menes krav om kunngjøring og gjennomføring av en formalisert anskaffelsesprosedyre. Det er forskrift om offentlige anskaffelser som stiller opp krav om kunngjøring og gjennomføring av en formalisert anskaffelsesprosedyre. Hvorvidt Transaksjonen omfattes av reglene i forskrift om offentlige anskaffelser beror på en nærmere vurdering av sakens faktum. Forskriften omfatter kontrakter om "utførelse av bygge- og anleggsarbeider". Bygge- og anleggskontrakt er definert som: "kontrakt som omhandler enten utførelse, eller både utførelse og planlegging, av arbeider i forbindelse med aktiviteter som er angitt i vedlegg 1 (liste over forskjellige former for bygge- og anleggsarbeid) eller et bygge- og anleggsarbeid, eller utførelse på en hvilken som helst måte av et bygg og anlegg som oppfyller de krav som er satt av den offentlige oppdragsgiver. Med bygge- og anleggsarbeid menes resultatet av et sett bygge- og anleggsaktiviteter som i sin helhet er tilstrekkelig til å oppfylle en økonomisk og teknisk funksjon. Forskriften omfatter derimot ikke kontrakter om erverv eller leie av "eksisterende bygninger eller annen fast eiendom". Spørsmålet blir hvilken av de to kategoriene transaksjonen faller innenfor. Det må trekkes en grense mellom bygge- og anleggsarbeider på den ene siden og leie/erverv av fast eiendom på den andre siden. Definisjonen av "bygge- og anleggskontrakt" er oppfylt hvis oppdragsgiver inngår en leie eller kjøpekontrakt om en ennå ikke oppført bygning som skal utformes i samsvar med oppdragsgivers spesifikasjoner." Dersom oppdragsgiver ikke spesifiserer bygningens utforming, men inngår leie eller kjøpekontrakt for en fremtidig bygning basert på eierens forslag til utforming, må det vurderes nærmere om kontrakten er å anse som en bygge- og anleggskontrakt. Vurderingen må baseres på hvor stor grad av påvirkning oppdragsgiver utøver. I vårt tilfelle, har det vært flere møtepunkt mellom Halden kommune og FB. Rådmannen mener at det er en risiko for at denne kontakten og dialogen vil bli definert som medvirkning av oppdragsgiver til utforming av bygninger. 3.Betingelser for at transaksjonen kan inngås som en direkte anskaffelse uten kunngjøring og gjennomføring av en anskaffelsesprosedyre LOA har bestemmelser om når en kontrakt er å anse som en bygge- og anleggskontrakt eller om det er en leiekontrakt, jfr veileder om offentlige anskaffelser, side 55 og 56. Som nevnt tidligere er kontrakter om erverv av leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom unntatt fra forskriften, jr 1 3 annet ledd bokstav b. 3.1 Alternativ 1 (Leie) Alternativ 1 vil oppfylle kravene i loa., å være unntatt fra FOA., dersom følgende betingelser er oppfylt: (i) Selskapet som eier tomta og gjennomfører entreprisen (FB) eies og finansieres Side 3 av 3 Side16

17 av NH. (ii) Det er NH som har oppsøkt Halden kommune med tilbud om å gjennomføre Transaksjonen, ikke omvendt. (iii) Halden kommune kan dokumentere at kommunen har vurdert flere mulige løsninger og flere mulige leverandører (dersom slike finnes) for anskaffelse av omsorgsboliger, og kommet til at Transaksjonen er den mest fordelaktige løsningen for kommunen. (iv) Det ville ikke vært mulig for Halden kommune selv å kjøpe eller feste en egnet tomt å selv engasjere en entreprenør for å bygge omsorgsboliger på tomta, eller Kommunen har en fornuftig og saklig grunn til ikke å velge denne fremgangsmåten. (v) En fast leiesum er fastsatt ved avtaleinngåelsen, og påvirkes ikke senere av dem faktiske å bygge kostnadene (leiesummen kan imidlertid gjenspeile de budsjetterte bygge kostnadene) (vi) Transaksjonen omfatter en ytelse som er fastsatt av NH/FB uten innvirkning fra Halden kommune, og kommunen er svært tilbakeholden med å instruere NH/FB om Utformingen av ytelsen. (vii) Transaksjonen gjelder en tomt som NH/FB har ervervet ved et separat kjøp som ikke er betinget av Transaksjonen. (viii) Leieperioden er ikke lenger enn det som er normalt i markedet for denne typen leieobjekter. Husbankens regelverk for investeringstilskudd krever en leiekontrakt på 30 år. Etter vår oppfatning er 30 år lang tid, men likevel innenfor det normale, Sammenliknet med andre leieavtaler for formålsbygg og offentlige bygg. Rådmannens vurderinger i fht dette alternativet er at punktene (iii), (iv), og (vi) ikke er oppfylt. Hva gjelder punkt (v) og (viii) ville disse ha blitt aktuelle å gå inn på i en avtaleforhandling. 3.2 Alternativ 2 (Kjøp) Også Alternativ 2 kan på visse betingelser gjennomføres uten kunngjøring og gjennomføring av en anskaffelsesprosedyre. Ved Alternativ 2 må imidlertid partene holde seg enda tettere til betingelsene enn ved Alternativ 1. Betingelsene er som følger: (i) Selskapet som eier tomta og gjennomfører entreprisen (FB) eies og finansieres av NH. (ii) Det er NH/FB som har oppsøkt Halden kommune med tilbud om å gjennomføre Transaksjonen, ikke omvendt (iii) Halden kommune kan dokumentere at kommunen har vurdert flere mulige løsninger og flere mulige leverandører (dersom slike finnes) for anskaffelse av omsorgsboliger, og kommet til at Transaksjonen er den mest fordelaktige løsningen for kommunen. (iv) Det ville ikke vært mulig for Halden kommune selv å kjøpe eller feste en egnet tomt og selv å engasjere en entreprenør for å bygge omsorgsboliger på tomta, eller Kommunen har en fornuftig og saklig grunn til ikke å velge denne fremgangsmåten. (v) Transaksjonen har en fast kjøpesum ved avtaleinngåelsen, som ikke senere påvirkes Av de faktiske å bygge kostnadene. (vi) Transaksjonen omfatter en ytelse som er fastsatt av NH/FB uten innvirkning fra Side 4 av 4 Side17

18 Halden kommune, og kommunen er svært tilbakeholden med å instruere NH/FB om Utformingen av ytelsen. (vii) Transaksjonen gjelder en tomt som NH/FB har ervervet ved et separat kjøp som ikke er betinget av Transaksjonen. Rådmannens vurderinger i fht dette alternativet er også at punktene (iii), (iv), og (vi) ikke er oppfylt. Hva gjelder punkt (v) ville denne ha blitt aktuelle å gå inn på i en avtaleforhandling. Konklusjon og oppsummering Basert på de forannevnte punkter er det større sannsynlighet for at dette er en bygg- og anleggskontrakt som gjør at oppføringen av omsorgsboliger er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser enn at den ikke er det. Etter rådmannens vurderinger gjelder både for alternativ 1 og alternativ 2 da flere av de forholdene som er listet opp ikke kan sies å være oppfylt. Det er forbundet med stor risiko ikke å følge anskaffelsesreglene da det kan medføre erstatning (positiv kontraktsinteresse, tilbakebetaling, hevelse av kontrakt med mer). Den juridiske betraktningen kommunen har mottatt fra Advokatfirmaet BA-HR DA, konkluderer med at Halden kommune kan forholde seg til NH som eneste tilbyder, men da skal en rekke kompliserte vilkår være oppfylt. En slik balansegang på et komplisert regelverk er etter rådmannens syn for risikofylt og krevende og derfor noe rådmannen vil fraråde. Rådmannen har nedsatt en prosjektgruppe i fht å få behovet for omsorgsboliger belyst, og i forlengelsen av dette, få utarbeidet en kunngjøring for anskaffelsen. Side 5 av 5 Side18

19 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Trond Sydskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Høringsbrev HØRING NOU 2014: Enklere regler, bedre anskaffelser Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Anne-Beate Olaussen Sammendrag av saken: Nærings- og fiskeridepartementet (NDF) sendte NOU 2014: 4 Enklere regler, bedre anskaffelser (forenklingsutvalget) ut på høring 20. juni Høringsfrist er 31. oktober Bakgrunnen for utredningen fra forenklingsutvalget er en stadig økende frustrasjon blant både oppdragsgivere og leverandører om at regelverket for offentlige anskaffelser har blitt for detaljert, komplisert, og formalistisk. Kritikken har særlig kommet fra kommunesektoren, jfr blant annet NOU 2012:2 Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU (Europautredningen) side 417 flg. Der dette er beskrevet nærmere. Regelverkets kompleksitet stiller innkjøperne overfor vanskelige juridiske problemstillinger som innkjøpere ikke lenger kan håndtere uten økende eller ekstern juridisk rådgivning. Rådmannen mener det er behov for reelle forenklinger i regelverket for offentlige anskaffelser. Rådmannen mener anskaffelsesregelverket skal bidra til gode innkjøp og riktig bruk av samfunnets ressurser. Rådmannen mener regelverket må gjøre det mulig for kommunene å ta ulike samfunnsmessige hensyn ut fra hva som er viktig i den enkelte kommune og i den enkelte anskaffelse. Rådmannen mener at fremme av ulike samfunnsmessige hensynsom hovedregel fremmes best gjennom bedre informasjon og konkret veiledning fremfor pålegg i regelverket. Rådmannen støtter flertallets forslag om at effektiv bruk av samfunnets ressurser og konkurranse om offentlige kontrakter angis som et todelt formål med anskaffelsesregelverket. Rådmannen mener at forhandlinger skal bli en mulig valgfri del av alle konkurranser, og støtter flertallets forslag om ny prosedyreform Side19

20 Rådmannen støtter mindretallets forslag om at den nasjonale terskelverdien hves til kroner for vare- og tjenestekontrakter, til 3 millioner for bygge- og anleggskontrakter og til 3 millioner kroner for kontrakter om særlige tjenester, herunder helse- og sosialtjenester. Rådmannen mener at unntaket fra regelverket for kontrakter for helse- og sosialtjenester som tildeles ideelle organisasjoner bør videreføres under EØS-terskelverdien på euro (ca 6 millioner kroner) Rådmannen mener at unntaket fra regelverket for kontrakter for helse- og sosialtjenester som tildeles ideelle organisasjoner bør videreføres under EØS-terskelverdien på euro (ca 6 millioner norske kroner). Rådmannens innstilling: Saksfremlegget vedtas som Halden kommunes høringsuttalelse Saksutredning: Bakgrunn Nedenfor kommenterer vi hovedpunktene i Forenklingsutvalgets forslag: 1. Formål og grunnleggende prinsipper Rådmannen mener at det er behov for å tydeliggjøre og forenkle dagens formålsbestemmelse. Rådmannen støtter derfor flertallets forslag om at effektiv bruk av samfunnets ressurser og konkurranse om offentlige kontrakter angis som et todelt formål i det norske anskaffelsesregelverket. En formålsbestemmelse kan ikke bli uttømmende i sin oppregning. Bestemmelsen bør derfor rendyrke det viktigste. Anskaffelsesreglene skal bidra til effektiv ressursbruk av samfunnets ressurser. Dette er det bærende formålet med regelverket. Historisk er det et ønske om effektiv ressursbruk som har begrunnet innføringen av regler om offentlige anskaffelser i norsk rett. I det nye anskaffelsesdirektivet fra EU er nå effektivitetshensynet fremhevet særskilt. Rådmannen støtter også flertallets forslag om å rendyrke prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet, konkurranse og forholdsmessighet i lovteksten. Innholdet i de øvrige prinsippene (forutberegnelighet og etterprøvbarhet) i gjeldende regelverk fanges opp av disse prinsippene. 2. Nye prosedyreregler Rådmannen støtter utvalgets flertall i forslaget om en ny prosedyre der oppdragsgiver tar den endelige beslutningen om dialog (forhandlinger) med leverandørene etter at tilbudene er levert. Anskaffelsesforskriften inneholder i dag et forhandlingsforbud. Det er ikke lov å endre eller forsøke å endre tilbudene i en anbudskonkurranse gjennom forhandlinger. Forbudet setter snevre grenser for hva oppdragsgivere kan ha dialog om etter tilbudsfristens utløp. Det gis likevel en viss adgang til å foreta avklaringer, blant annet for å få avklart uklarheter og ufullstendigheter i tilbudene. Forhandlingsforbudet praktiseres etter hva forenklingsutvalget kjenner til svært strengt. Det kan medføre at oppdragsgiver heller velger å avvise en leverandør med en gang, fremfor å forsøke å trekke den usikre grensen mellom avklaringer (som er tillat) og forhandlinger/endringer (som er forbudt) Å utsette oppdragsgivers valg av om det skal forhandles eller ikke, til etter at tilbudsfristen er løpt ut er fornuftig fordi det først er da at oppdragsgiver kjenner tilbudenes innhold og har et fullstendig grunnlag til å vurdere om det er behov for å forhandle. Forhandlingsforbudet praktiseres i dag svært strengt og adgangen til dialog under anskaffelsesprosessen i en anbudskonkurranse er snever. Hvor grensen går mellom tillatte avklaringer og ikke tillatte endringer av tilbudene er ikke klar. Oppdragsgiver vil derfor i mange tilfeller være forpliktet til å avvise konkurransedyktige tilbud fordi handlingsrommet for å få Side20

21 avklart feil, uklarheter eller lignende er begrenset. Fremfor å bidra til gode og ressurseffektive anskaffelser fører dette til forsinkelser og ressurskrevende klageprosesser. Rambøll og Inventura har i en rapport til KS (2014) nylig pekt på at utvidet adgang til å rette opp feil og mangler ved tilbud vil kunne gi besparelser. Det er derfor behov for at det gis adgang til økt dialog i anskaffelsesprosessen. Forslaget om innføring av åpen og begrenset tilbudskonkurranse vil gi oppdragsgiver rett til å avklare og rette opp uklarheter i tilbudene som i forhandlede konkurranser, men uten at det er noen plikt til å gjennomføre en full forhandlet konkurranse. Regelverket vil på denne måten gi bedre fleksibilitet slik at offentlige oppdragsgivere i større grad gis et rom som tilsvarer det rom private oppdragsgivere har. Et sentralt poeng er videre at forhandlingsplikten bortfaller i det nye anskaffelsesdirektivet artikkel 29 nr. 4. Det vil derfor bryte prinsippet om forholdsmessighet dersom Norge innfører strengere regler nasjonalt. Motstanderne av den nye prosedyren hevder at risikoen for korrupsjon vil øke dersom prosedyren vedtas. Rådmannen vil imidlertid understreke at risikoen for korrupsjon og misligheter er tilstede også ved anbudskonkurranse. Oppdragsgivere som ønsker å misbruke regelverket vil derfor trolig finne utveier uansett hvordan regelverket utformes. Den store majoriteten av innkjøpere i kommune-norge ønsker konkurranse og å gjennomføre gode innkjøp. Rådmannen mener at regelverket for offentlige anskaffelser i større grad må baseres på tillitt til den enkelte innkjøper. Den nye prosedyren er et steg i riktig retning. Selv om forhandlingsforbudet fjernes så vil de grunnleggende prinsippene, konkurransegrunnlaget og tildelingskriteriene styre og sette skranker for hvordan dialogen kan forløpe og hvilket utfall de ulike stadier av konkurransen kan få. 3. Konkrete anskaffelser som er unntatt EUs nye anskaffelsesdirektiv Det bør ikke legges opp til et strengere regime nasjonalt enn det vi er forpliktet til i henhold til anskaffelsesdirektivet. Det følger blant annet av forholdsmessighetsprinsippet. Rådmannen er derfor enig med utvalget i at anskaffelser som er unntatt det nye anskaffelsesdirektivet også bør være unntatt det norske anskaffelsesregelverket. Rådmannen vil knytte noen særlige kommentarer knyttet til unntaket for lånekontrakter. Utvalget foreslår at lånekontrakter unntas fra prosedyrereglene, men at kontraktene må underlegges de grunnleggende prinsippene. Tilbakemeldingen fra KS sine medlemmer er at å følge anskaffelsesregelverket i anskaffelser av låneopptak har vist seg særlig utfordrende, blant annet fordi leverandørene bare kan tilby konkurransedyktige renter i et kort tidsrom. Låneopptak er en «ferskvare» som omfatter kjøp i et marked som endrer seg kontinuerlig. Dersom kommunene skal ha konkurranse og avtaler på dette, vil det medføre at kommunene må betale for en slik risiko. Rådmannen mener av den grunn at lånekontrakter bør løftes helt ut av anskaffelsesregelverket og at heller ikke de grunnleggende prinsippene bør komme til anvendelse på slike kontrakter. 4. Unntak for utbyggingsavtaler Rådmannen deler utvalgets oppfatning om at det er uheldig at det ikke er avklart om og eventuelt i hvilken grad regelverket om offentlige anskaffelser er til hinder for å inngå utbyggingsavtaler i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 17. Rådmannen mener at anskaffelsesregelverket ikke bør stå i veien for at det inngås utbyggingsavtaler. Departementet bør derfor undersøke mulighetene for å innføre et generelt unntak fra anskaffelsesregelverket for utbyggingsavtaler etter plan- og bygningsloven. 5. Unntak for kontrakter med en anslått verdi under kroner Å unnta kontrakter med en anslått verdi under kroner fra anskaffelsesregelverket vil være et betydelig forenklingsgrep og rådmannen tiltrer flertallets forslag på dette punkt. Side21

22 6. Skriftlighetskrav Rådmannen støtter utvalgets flertall om å fjerne oppdragsgivers plikt til å føre anskaffelsesprotokoll. Plikten fremstår som overflødig ved siden av det generelle skriftlighetskravet. Det avgjørende for etterprøvbarheten i en anskaffelsesprosess er at sentrale vurderinger og beslutninger nedtegnes skriftlig, ikke i hvilken form det gjøres. Kravene i Offentlighetsloven, Forvaltningsloven og Arkivforskriften medfører uansett at anskaffelsesprosessen og habilitetsvurderinger blir dokumentert og at formålet med å føre protokoll derfor blir ivaretatt på annen måte. 7. Kunngjøring Rådmannen mener at å gi oppdragsgiverne frihet til å velge mellom å kunngjøre en konkret anskaffelsesprosedyre eller en forhåndskunngjøring er et grep som vil bidra til både forenkling og fleksibilitet. Når det gjelder kunngjøring av konkurranseresultater støtter rådmannen utvalgets flertall om å ikke innføre en plikt for oppdragsgiver til å kunngjøre konkurranseresultater ved tildeling av kontrakter under EU/EØS-terskelverdiene. Å pålegge oppdragsgiverne ytterligere plikter er ikke er forenklingstiltak og bryter således med utvalgets mandat om forenkling. Som utvalgets flertall peker på er det heller ingen effektive mekanismer for å håndheve en plikt til å kunngjøre konkurranseresultater. 8. Dokumentasjon av kvalifikasjonskrav Rådmannen tiltrer utvalgets forslag om at leverandørene skal ha rett til å levere egenerklæringer som foreløpig bevis for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. Rådmannen mener dette er et forenklingsgrep for både leverandører og oppdragsgivere. Rådmannen understreker imidlertid at det må være innkjøper selv som bestemmer om det aksepteres egenerklæringer som foreløpig dokumentasjon på kvalifikasjonskrav ved tilbudsinnlevering. 9. Digitalisering Rådmannen støtter at anskaffelsesdirektivets regler om elektronisk kommunikasjon også innføres under EU/EØS-terskelverdiene. Rådmannen ser at spesielt mindre kommuner kan ha utfordringer med å gjennomføre denne plikten innen fristen. Samtidig så vil digitalisering bidra til betydelig forenkling og effektivisering av offentlige anskaffelser. Rådmannen understreker at det er staten som må bære ansvar og kostnadene knyttet til å få en fellesskapsløsning for elektronisk kommunikasjon på plass. Brukervennlighet (for både leverandører og oppdragsgiver) må være et sentralt hensyn når løsningen etableres. Å tillate tilbud sendt per e-post vil redusere transaksjonskostnadene og vil være et viktig forenklingstiltak. Rådmannen støtter derfor utvalgets flertall om at oppdragsgivere skal ha adgang til å bestemme at tilbudene skal kunne leveres per e-post. Riktignok er det noen sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til å sende tilbud per e-post. Rådmannen har imidlertid tillitt til at innkjøperne selv kan foreta en vurdering av de sikkerhetsmessige forhold og hvorvidt det bør stilles særlige krav, i den konkrete anskaffelse. Ordningen med å tillate at tilbud sendes per e-post vil dessuten uansett kun være en midlertidig løsning i en kortere periode frem til nye elektroniske fellesløsninger for levering av tilbud etableres i tråd med kravene i anskaffelsesdirektivet artikkel Egenregi og offentlig-offentlig samarbeid Ulike typer interkommunalt samarbeid er viktig for å kunne drifte offentlige tjenester så godt som mulig til innbyggernes beste. Regelverket for offentlige anskaffelser griper inn i mulighetene til å etablere et slikt samarbeid. EUs nye anskaffelsesdirektiv stadfester et eget unntak fra anskaffelsesregelverket for samarbeid Side22

23 mellom offentlige aktører - såkalt (utvidet) egenregi og offentlig-offentlig samarbeid. Dette er i det vesentligste en kodifisering av gjeldende rett. Utvalget foreslår at direktivets presiseringer på dette punkt gjennomføres også under EØS-terskelverdiene. Rådmannen mener det er bra at unntaket for egenregi og offentlig-offentlig samarbeid klargjøres i direktivet. Det eksisterer imidlertid fortsatt en usikkerhet om hvor langt unntaket for offentlig-offentlig samarbeid rekker. Dersom en kommune for eksempel ønsker å kjøpe administrative støttetjenester (eksempelvis IKT-tjenester) fra en annen kommune kan det være uklart om denne situasjonen fanges opp av unntaket for offentlig-offentlig samarbeid. Når dette ikke er avklart i direktivet blir det trolig opp til EU-domstolen å vurdere om et slikt tilfelle kan unntas med hjemmel i direktivets unntak for offentligoffentlig samarbeid i artikkel 12 nr. 4. Departementet skriver i veilederen til reglene om offentlige anskaffelser 1 at også administrative støttetjenester kan omfattes av unntaket for offentlig-offentlig samarbeid. Rådmannen er enig i dette. Det har imidlertid fra enkelte hold blitt gitt uttrykk for at vilkårene for offentlig-offentlig samarbeid neppe vil være oppfylt for det administrative vertskommunesamarbeidets del. 2 Rådmannen mener at et tilfelle som det beskrevet over (en kommune kjøper administrative støttetjenester fra en annen kommune), bør være mulig uten at det skal være plikt til å følge anskaffelsesregelverket. Rådmannen understreker i denne forbindelse at målet ved samarbeid over kommunegrensene ikke er å tjene penger, men å løse offentlige oppgaver på en best mulig måte. To statlige direktorater kan anskaffe IKT-tjenester av hverandre uten å følge anskaffelsesregelverket, mens to nabokommuner ikke kan gjøre det samme uten å risikere at dette vil kunne anses som en ulovlig direkte anskaffelse. Når handlingsrommet for samarbeid er så vidt innenfor staten er det gode grunner for at det også bør være et vidt handlingsrom for samarbeid mellom kommuner. For å stimulere til kommunesammenslåinger er det også viktig at man fremmer samarbeid på tvers av kommunegrensene. Rådmannen mener derfor at norske myndigheter bør utnytte handlingsrommet under EØS-terskelverdi og vurdere et utvidet unntak for offentlig-offentlig samarbeid som muliggjør at kommuner kan anskaffe tjenester av hverandre, så lenge tjenestene produseres av noen som er ansatt hos en kommune og tjenesten er kjøpt inn som ledd i utøvelsen av offentlig virksomhet. 11. Terskelverdi 11.2 Nasjonal terskelverdi Rådmannen støtter utvalgets mindretall om å heve at nasjonale terskelverdien til kroner for vareog tjenestekontrakter. En rapport utarbeidet av PwC på oppdrag fra Europakommisjonen i 2011 viser at transaksjonskostnadene i Norge er høyere enn i våre naboland. Dette er et argument for at den nasjonale terskelverdien bør justeres opp. Videre så har den nasjonale terskelverdien vært uendret siden Det er derfor rimelig at terskelverdien, som et minimum, prisjusteres i tråd med den generelle prisøkningen som har funnet sted i perioden Terskelverdi bygg- og anleggskontrakter Rådmannen støtter utvalgets mindretall om at terskelverdien heves til 3 millioner kroner. Våre nordiske naboland opererer med egne terskelverdier for bygge- og anleggskontrakter. I Danmark er for eksempel terskelverdien for slike kontrakter 3 millioner kroner. Videre er transaksjonskostnadene 1 Se side 40 i Departementets «Veileder til reglene om offentlige anskaffelser» (2013). 2 Se side 70 i rapporten «Nye anskaffelsesdirektiver og unntaket for offentlig-offentlig samarbeid - Forholdet til norske interkommunale samarbeidsordninger» (2014) utarbeidet av Advokatfirmaet Hjort på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Side23

24 knyttet til anskaffelse av bygge- og anleggskontrakter høyere enn for andre anskaffelser, jf. Rambøll og Inventura rapport til KS (2014). Endelig er EØS-terskelverdien for bygg- og anleggskontrakter 39 millioner kroner. Dette betyr at EU/EØS terskelverdien for bygge- og anleggskontrakter er 25 ganger høyere enn EU/EØS- terskelverdien for varer og tjenester. Ved at bygge- og anleggskontrakter i dag har samme nasjonale terskelverdi som varer og tjenester blir bygge- og anleggsarbeider i realiteten behandlet strengere enn varer og tjenester. Forholdsmessighetsprinsippet tilsier derfor at Norge bør utnytte det nasjonale handlingsrommet og fastsette en høyere nasjonal terskelverdi for bygge- og anleggskontrakter. Det understrekes at selv om terskelverdien for bygg- og anleggskontrakter heves så vil det være fullt mulig at oppdragsgivere på frivillig basis fortsetter å kunngjøre alle bygge- og anleggskontrakter over kroner. De grunnleggende prinsippene må uansett følges, også for anskaffelser under nasjonal terskelverdi Terskelverdi for særlige tjenester, herunder helse- og sosialtjenester Rådmannen støtter utvalgets mindretall om at terskelverdi for særlige tjenester, herunder helse- og sosialtjenester, settes til 3 millioner kroner. Kjøp av helse- og sosialtjenester reiser en rekke særskilte problemstillinger blant annet knyttet til sårbare brukere, taushetsplikt, behovet for stabilitet og langsiktighet, og utvikling av relevante kvalitetsparametere. Anskaffelser av helse- og sosialtjenester er i seg selv komplisert, særlig når tjenestene skal anskaffes til enkeltbrukere. Kunngjøring av helse- og sosialtjenester kan for eksempel ofte komme på kant med reglene om taushetsplikt. Transaksjonskostnadene knyttet til anskaffelse av helse- og sosialtjenester er også høyere enn for andre anskaffelser, jf. Rambøll og Inventura rapport til KS (2014). En innvending mot å heve den nasjonale terskelverdien for helse- og sosialtjener er at risikoen for misligheter og korrupsjon kan øke. Det vil da være ekstra viktig å bistå kommunesektoren med å fastsette strategier og gode rutiner for anskaffelse av helse- og sosialtjenester. Reglene i forskriftens del 1 og de grunnleggende prinsippene om bl.a. konkurranse og likebehandling vil uansett gjelde. Oppdragsgiverne vil dessuten ha full anledning til å velge å kunngjøre og følge prosedyrereglene for kontrakter om helseog sosialtjenester av lavere verdi, men det vil ikke være en plikt slik som i dag. Å gi kommunene økt handlefrihet innenfor offentlige anskaffelser er et sentralt hensyn for Rådmannen. For å ivareta helse- og sosialtjenesters særtrekk bør oppdragsgiverne gis et stort skjønn til å organisere valget av tjenesteleverandører på den måten de selv mener er hensiktsmessig. Med dagens norske regelverk og terskelverdi slår de særlige utfordringene nevnt over, inn allerede ved helse- og sosialtjenester over kroner. I det nye anskaffelsesdirektivet er nasjonale myndigheter gitt frihet til selv å avgjøre om, og i så fall hvilke, regler som skal gjelde for anskaffelser av særlige tjenester (herunder helse- og sosialtjenester) under euro (ca. 6 millioner kroner). Når EU har differensiert EU/EØSterskelverdiene bør dette også reflekteres i de nasjonale terskelverdiene. Rådmannen mener at Norge må utnytte handlingsrommet og at terskelverdien for særlige tjenester (herunder helse- og sosialtjenester) bør settes til 3 millioner kroner. 12. Kontrakter om helse- og sosialtjenester som tildeles en ideell organisasjon Frivillige og ideelle organisasjoner fyller en viktig rolle i samfunnet som kan bidra i utførelsen av velferdsoppgaver. Det kan argumenteres for at hensynet til den kommunale handlefrihet tilsier at det bør være opp til lokaldemokratiet om og hvor stor vekt de vil legge på valg av tjenesteyter, og om man dermed vil reservere en konkurranse for ideell sektor. Professor Fredrik Sejersted har imidlertid i en utredning konkludert med at unntaket for ideelle organisasjoner ikke kan videreføres når det nye anskaffelsesdirektivet skal gjennomføres i norsk rett. Dette innebærer at å videreføre dagens unntak mest sannsynlig vil være i strid med det nye anskaffelsesdirektivet når dette gjennomføres i norsk rett. Side24

25 Norge har imidlertid fortsatt et nasjonalt handlingsrom under EU/EØS-terskelverdi. Rådmannen mener at norske myndigheter bør utnytte dette handlingsrommet og videreføre unntaket for ideelle organisasjoner for kontrakter om helse og sosialtjenester under EØS-terskelverdi på euro (ca. 6 millioner kroner). 13. Tildeling av kontrakter til enkeltbrukere Dagens situasjon der oppdragsgiver risikerer å enten bryte reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven eller reglene om offentlige anskaffelser, når det anskaffelses helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere, er uholdbar. Rådmannen henstiller derfor lovgiver om å løse konflikten mellom anskaffelsesreglene og helsepersonellovens taushetspliktregler omgående. Primært gjennom et unntak i anskaffelsesforskriften, sekundært gjennom en endring av helsepersonellovens taushetspliktsregler. 14. Brukervalg som tildelingskriterium ved tildeling av kontrakter om helse- og sosialtjenester Rådmannen støtter forslaget om å innføre brukervalg ved tildeling av kontrakter om helse- og sosialtjenester. I kontrakter om helse- og sosialtjenester må brukerens behov stå i sentrum ved tildeling av kontrakt. Det må derfor være tillatt å legge vekt på menneskelige relasjoner. 15. Andre hensyn 15.1 Innledning Rådmannen støtter utvalgets flertall i at det ligger innenfor utvalgets mandat å uttale seg om andre hensyn. Det er et økende press fra ulike interessegrupper om at offentlige anskaffelser må brukes som et virkemiddel for å støtte opp rundt ulike hensyn. Problemet med at det stadig kommer nye bestemmelser om fremme av ulike gode hensyn er at de ikke nødvendigvis er like relevante i alle anskaffelser. Videre kan fokus på å støtte opp rundt flere ulike hensyn gjøre at regelverkets hovedformål om effektiv bruk av samfunnets ressurser svekkes. Fanebestemmelser som oppstiller plikt til å ivareta ulike hensyn oppleves av mange kommuner som unødvendig ressurskrevende og lite målrettet i lys av de hensyn som de forskjellige bestemmelsene faktisk er ment å ivareta. Rådmannen mener derfor at fremme av ulike samfunnsmessige hensyn som hovedregel fremmes best gjennom informasjon og konkret veiledning fremfor pålegg i regelverket Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Rådmannen mener at det er kommunene selv som må bestemme hvilke formål som skal ivaretas i de enkelte anskaffelsene. Oppdragsgiverne skal gis mulighet, men ingen plikt til å fremme ulike samfunnsmessige hensyn i offentlige anskaffelser. Flere av de hensynene som nevnes i lov om offentlige anskaffelser 6 er inntatt i annet regelverk og det vil uansett være anledning for kommunene til selv å stille slike krav i forbindelse med anskaffelser Skatteattest og HMS-egenerklæring Ved å stryke bestemmelsene om skatteattest og HMS-egenerklæring fra leverandørene avvikles unødvendig byråkrati knyttet til håndteringen av disse dokumentene, og man unngår situasjoner der oppdragsgiver tvinges til å avvise ellers konkurransedyktige leverandører. Rådmannen støtter derfor å fjerne plikten til å kreve fremlagt skatteattest og HMS-erklæring fra leverandørene. Det bemerkes at det bør etableres gode løsninger for at oppdragsgiver skal kunne innhente informasjon om betalt skatt og avgift fra sentrale registre gjennom enkle oppslag dersom oppdragsgiver inntar slike krav i konkurransen Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår Side25

26 Rådmannen støtter også å fjerne plikten til å innta kontraktsklausuler om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter for anskaffelser som underlegges nasjonalt regelverk. Dette har sammenheng med at forskrift om lønns- og arbeidsvilkår uansett har liten betydning for anskaffelser under EU/EØSterskelverdi på grunn av oppdragsgivers informasjons- og påseplikt etter reglene om allmenngjøring. Plikten til å innta klausul etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår og påseplikten etter reglene om allmenngjøring er i praksis overlappende. Rådmannen mener at allmenngjøringsinstituttet er et bedre alternativ for å bekjempe sosial dumping, både fordi allmenngjøring av tariffavtaler angir mer presist lønns- og arbeidsvilkår, ansvaret plasseres hos den enkelte arbeidsgiver, samt at plikt til kontroll og eventuelle sanksjoner knyttes til oppdragsgivere generelt, enten det er offentlig eller privat virksomhet Øvrige «kan-bestemmelser» i regelverket (herunder bestemmelse om lærlinger) Rådmannen har ikke innvendinger mot at regelverket gjennom et begrenset antall «kan-bestemmelser» tydeliggjør mulighetene til å stille vilkår som støtter opp om sentrale samfunnsmål, eksempelvis gjeldende lærlingeklausul. 16. Dekningskjøp som er nødvendig på grunn av avlyst konkurranse eller oppstått tvist Etter gjeldende rett kan oppdragsgiver bli tvunget til å begå ulovlige direkte anskaffelser for å få dekket nødvendig anskaffelsesbehov etter en oppstått tvist eller en avlyst konkurranse. Rådmannen er i så måte svært positive til forslaget om å innføre et unntak fra plikten til å følge de detaljerte prosedyrereglene i del II, hvis oppdragsgiver har behov for å foreta et dekningskjøp som er nødvendig fordi en konkurranse må avlyses, eller fordi det har oppstått en tvist som forsinker kontraktsinngåelse. 17. Nedfall Rådmannen er enig i utvalgets understrekning av at prinsippet om forholdsmessighet tilsier at oppdragsgivere generelt sett skal ha mer fleksibilitet i forskriftens del II (og enda mer i henhold til forskriftens del I) sammenlignet med anskaffelser etter del III. Dagens praksis i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) medfører at tilnærmet alle reglene i del III trekkes inn i del II på grunn av de grunnleggende prinsippene. Denne utviklingen kan ikke fortsette og må reverseres. 18. Tilbudet Rådmannen støtter utvalgets forslag til endringer i utredningens kapittel 24 om bestemmelsene om tilbud. Mange av reglene «er utgått på dato» og må anses som unødvendig detaljregulering og formalisme. Reglene om lukking og merking av tilbud har for eksempel ført til at oppdragsgiver har måtte avvise tilbud på et svært formalistisk grunnlag. Videre fremstår reglene om registrering av innkomne tilbud, reglene om tilbudsåpning og reglene om rekkefølgen på oppdragsgivers evaluering, som overflødige. Å stryke disse reglene vil derfor være et viktig bidrag til forenkling og rådmannen støtter forslagene. 19. Avvisning Rådmannen støtter flertallets oppfatning om at oppdragsgivere bør ha mulighet til å søke å bortforhandle også vesentlige avvik for anskaffelser omfattet av den nasjonale delen av regelverket. Plikten til å avvise er i dag for streng. Ved at oppdragsgiver gis mulighet til å forsøke å forhandle bort vesentlige avvik vil man kunne unngå å avvise tilbud. Dette fremmer konkurranse. 20. Innsyn På tross av at reglene om innsyn i tilbud i offentlige anskaffelser ligger utenfor utvalgets mandat, så vil rådmannen likevel understreke at vi er svært kritiske til dagens innsynsregler der leverandører kan få innsyn i hverandres tilbud før kontrakt er inngått. At leverandørene kan få innsyn i hverandres tilbud før Side26

27 kontrakten er endelig signert er uheldig, særlig hvor oppdragsgiver må avlyse konkurransen og utlyse på nytt. Rådmannen mener at leverandørene ikke bør få innsyn i hverandres tilbud før kontrakt er inngått. Rådmannen foreslår derfor at skjæringspunktet for når innsyn skal gis utsettes fra tildelingstidspunktet (slik regelen er i dag) til etter at kontrakt er signert. 21. Erstatning Rådmannen mener det er behov for å stramme inn på kravene for å bli tilkjent negativ kontraktsinteresse. Det skal i dag lite til før oppdragsgiver blir ansvarlig for negativ kontraktsinteresse. Ofte er det at oppdragsgiver gjør en feil eller konkurransen avlyses tilstrekkelig til at leverandører får erstatning for negativ kontraktsinteresse. Dette gjelder selv om leverandøren ikke ville vunnet konkurransen. Rådmannen mener at det spesielt er behov for at kravet til årsakssammenheng strammes inn. Etter dagens praksis er det en klar fordel for leverandørene at konkurransen avlyses eller det gjøres en feil i prosessen, idet dette åpner for at de kan kreve erstatning. Hadde konkurransen vært gjennomført korrekt, ville deres mulighet til å få kostandene forbundet med inngivelse av tilbud ikke vært tilstede. Etter dagens praksis kan det se ut til at det er tilstrekkelig å konstatere at leverandøren ikke ville inngitt tilbud om han visste at feilen ville bli begått, uavhengig av om feilen som er gjort har hatt betydning for tildelingen. Poenget er her at det er meget enkelt å si at man ikke ville deltatt og dermed åpner erstatningsmuligheten seg. Leverandøren kan enkelt sitte helt stille og så på at det er feil i konkurransegrunnlaget, og deretter benytte dette som erstatningsgrunnlag. Rådmannen mener at ikke enhver feil bør medføre at oppdragsgiver blir ansvarlig for negativ kontraktsinteresse. Rådmannen mener at utgangspunktet må være at alle som deltar i konkurransen må påregne at de ikke får tilbake de pengene de har brukt på utarbeidelse av tilbud mv., hvis de ikke vinner konkurransen. Rådmannen mener derfor at når det gjelder kravet til årsakssammenheng så bør dette strammes inn slik at det kreves noe mer enn at leverandørene sier at de ikke ville deltatt i konkurransen. 22. Alternativt regelsett et minimumsregelverk Et tilsvarende minimumsregelverk som utvalget foreslår fungerer allerede godt innenfor forsyningssektoren. Dette kan tilsi at et minimumsregelverk også kan fungere godt innenfor klassisk sektor. Et prøveprosjekt der et minimumsregelverk testes ut hos noen utvalgte oppdragsgivere vil dessuten bidra til nyttig kunnskap om offentlige anskaffelser og effektene av regelverket. Rådmannen støtter derfor utvalgets forslag om å teste ut et minimumsregelverk i form av et prøveprosjekt for utvalgte oppdragsgivere. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side27

28 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Astrid Nordstrand Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Anmodning om ekstrabosetting av flyktninger Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Astrid Nordstrand, Ann Rose Dahl, Eirik Saltnes, Kenneth Johansen. Sammendrag av saken: Integrerings og mangfolds direktoratet (IMDI) har i brev av anmodet Halden Kommune om å ta imot : -minst 35 ekstra nyankomne flyktninger i minst 30 ekstra nyankomne flyktninger i 2015, hvorav 2 av disse er enslige barn/unge. Halden kommune vedtok i sak KS PS 2013/127 å bosette : - 15 flyktninger i flyktninger i flyktninger i 2016 Rådmannens innstilling: Halden Kommune bidrar med å løse de nasjonale oppgavene Norge har forpliktet seg til når det gjelder bosetting og kan bosette : - 6 ekstra flyktninger for 2014, herav ingen enslige barn/unge. - 6 ekstra flyktninger i 2015 Familiegjenforeninger og sekundær tilflytninger inngår ikke i det nevnte antallet. Side28

29 De prioriteringer som er lagt i «Boligsosialt utviklingsprogram» innebærer bygging av 4 boliger/leiligheter til større barnefamilier. Det er også flere private aktører som tilbyr boliger for utleie til flykninger. I «Boligsosialt utviklingsprogram» er også salg av kommunale boliger/leiligheter et prioritert område. I denne prosessen som allerede er i gang og som vil bli intensivert i 2014, vil disse salgene kunne skje til flyktninger som bosettes i kommunen ut fra takst. Finansieringen vil være sikret gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Ved å prioritere salg til bosetting av flyktninger vil disse oppnå å få seg egen eid bolig uten å være med i en evnt. budrunde. Tildeling av kommunalt eide utleieboliger må som tidligere prioriteres i forb. med bosetting av flyktninger i 2014 og videre fremover. Med bakgrunn i kommunens totale økonomiske utfordringer vurderes det at en ekstra anmodning på samlet 35 flyktninger i 2014 og 30 i2015, ikke kan i møtekommes. Dette er i hovedsak begrunnet med en svært begrenset kapasitet i administrasjonen og utfordringer med gode boliger. Rådmannen vurderer derfor at Halden Kommune i nåværende situasjon kan ta i mot - 6 flyktninger i flyktninger i 2015 Kommunalavdeling undervisning og oppvekst vil ikke ha behov for å øke antallet ansatte med det volumet som er beskrevet, dvs 6 ekstra pr år. Skolene Os/Tistedal og Låby vil ha kapasitet til dette. Os/Rødsberg er mottaksskoler for de elever som ikke behersker norsk. Det er et eget skoletilskudd på kr pr. elev som finansierer kjøp av læremidler. Halden kommunale kompetansesenter har god kompetanse på norskopplæring for nye bosettere. Det er et svært godt samarbeid mellom HKK og NAV- Halden. Dette gjelder både for de nye flyktningene, men også for de som har bodd i Halden kommune i flere år. Et godt eksempel på dette er midler tildelt fra IMDI til jobbsjansen for kvinner. Deltagere i introduksjonsordningen er mellom år. Dersom disse personene kommer i yrkesaktivitet før det er gått 5 år, vil det først og fremst være lønnsomt for de som bosettes, men også for bosettingskommunen. Forutsetning for å lykkes med bosetting er bl.a at kommunen er tydelig på sitt samfunnsansvar. Det er en menneskerett at alle som bor i Norge skal gis like muligheter til å delta i fellesskapet. Det innebærer et bredt samarbeid på tvers av grenser i kommunen og med NAV og næringslivet. Alle virkemidler må benyttes for at målet om «Arbeid Først» for alle skal blir virkelig. Det er også viktig med forpliktende samarbeid mellom kommunen og lokale arbeidsgivere.vi må fortsette å utvikle metoder og høste erfaringer med hvordan kommunen kan samarbeide med lokalt næringsliv og arbeidsgivere for å bidra til å øke sysselsettingen blant personer med innvandrerbakgrunn. Mangfoldsråd Halden kommune vil bidra til å nedsette et mangfoldsråd hvor et bredt utvalg av aktører skal samarbeid om en bedre inkludering og fremme økt aktivitet for den enkelte nyankomne flyktning. Nedsettelse av et slikt råd bør skje senhøsten Side29

30 Stortinget har vedtatt følgende tilskudd for 2014 pr voksen, barn enslig mindreårige. Tilskuddet gis for 5 år. År kr År-2 kr År-3 kr År-4 kr År-5 kr Skoletilskudd kr , Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5år Konklusjon Halden kommune bosetter 6 ekstra flyktninger i 2014 og 6 ekstra i Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth Johannessen Side30

31 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Arnstein Karlsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Videreføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Øyvind Grandahl, Kristian Marhaug, Aase Holtan og RLG. Sammendrag av saken: I årsmøtet med Husbanken i april 2014, der bl.a. rådmann og politiker deltok, klargjorde Husbanken at de ønsket at Halden kommune skulle videreføre sin avtale. Kommunen gav i møtet uttrykk for at man også fra kommunens side vurderte et videre samarbeid som positivt. Dette med klar referanse til at kommunen fortsatt vurderer de boligsosiale utfordringene som et av de viktge satsningsområdene i kommende planperiode. Som følge av at arbeidet nå går over fra en kartleggings og planlegginsfase og over til en mer aktiv iverksetting og handlingsfase; legges det opp til at den direkte politiske representasjonen i arbeids og prosjektgrupper utgår. Det enkelte tiltak legges frem til egen politisk behandling itråd med respektive prosjekts fremdrift. Søkermal ble oversendt til Halden kommune i slutten av august Saken omhandler følgende områder: 1. Programarbeid i perioden forankring 2. Overordnede resultater og utfordringer i programperioden 3. Konkrete resultater «inn i hverdagen» for målgruppene 4. Hovedelementer økonomi/faglig hvorfor søke om forlengelse? Det henvises i saken til disse vedleggene: Vedlegg 1: Søknad med budsjett Vedlegg 2: Budsjett Vedlegg 3: Nasjonal Strategi fro boligsosialt arbeid( ) BOLIG FOR VELFERD. Saken vurder også alternative løsninger. Ut i fra en totalvurdering er Side31

32 Rådmannens innstilling: 1. Halden kommune stiller seg positive til å søke om videreføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram - søknaden om videreføring vil medføre konkrete forpliktelser egeninnsats - i tråd med samarbeidsavtalen. 2. Rådmannen får fullmakt til å inngå nye samarbeidsavtale gjeldende fra til Saksutredning: Innledning: Halden kommune har i perioden 2010/ hatt en samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Avtalen varer formelt fram til i praksis fram til søknad om videreføring av programmet er endelig avklart. Formålet med programmet var og er - å sikre prosesser og tiltak i forhold til målgrupper som opplever boligsosiale utfordringer i Halden. Halden kommune ønsket å delta i Husbankens Boligsosiale Utviklingsprogram og la til grunn følgende hovedargumenter: - Kommunen står overfor betydelige boligsosiale utfordringer på flere områder. - Det er ønskelig å finne gode modeller for det boligsosiale arbeidet, som i større grad ivaretar fleksibiliteten og behovene til brukere med særlig stort behov for kommunens bistand. - Det er behov for å utarbeide en plan for å utvikle den kommunale boligmassen, slik at den i større grad fanger opp behovene til dagens -, og fremtidens brukere. - De kommunale tjenestene ønsker å få innsikt i erfaringer fra andre kommuner og hvordan konkrete boligsosiale utfordringer er håndtert. - Halden kommune har behov for å utvikle metoder for å analysere boligsosiale behov og effekter av ulike tiltak, rettet mot innbygger e med behov for kommunens bistand til og skaffe- og beholde bolig. Da Halden kommune søkte i 2010 var det en politisk behandling og det var tverrpolitisk enighet om at Halden kommune skulle inngå denne avtalen med Husbanken. Husbanken legger til grunn at søknad om videreføring av samarbeidsavtalen også skal ha politisk forankring. I årsmøtet med Husbanken i april 2014, der bl.a. rådmann og politiker deltok, klargjorde Husbanken at de ser gode resultater i Halden og ønsker at kommunen skal videreføre sin avtale. Vedlagte søkermal ble oversendt til Halden kommune i slutten av august Programarbeid i perioden forankring I hele programperioden har Halden kommune hatt en svært anstrengt økonomi. Det har vært nødvendig å gjennomføre store omstillingsprosesser bl.a. for å sikre at driftsnivåene tilpasses de økonomiske rammene. Bemanningsreduksjoner og oppsigelser er en del av disse prosessene. Dette arbeidet vil også fortsette inn i neste programperiode. I perioden har det også vært politiske skifter, omfattende endringer både i kommunenes ledergrupper og strukturer/organisering. I dette perspektivet er det krevende å drive programarbeid, men vi opplever at det på tross av nevnte utfordringer har vært god fremdrift i programmet. Rådmannen, styringsgruppens leder og kommunalsjefene har sikret nødvendig forankring og støtte underveis i de prosessene der det har vært nødvendig. Boligsosialt utviklingsprogram er derfor også en naturlig del av budsjett, økonomi og planarbeid. Videre har en sikret en fortløpende god forankring gjennom faste møter og en styringsgruppe der øverste administrative og politiske ledelse er representert. For øvrig har Plan og aktivitetsplaner, halvårs- og årsrapporter blitt distribuert og gjennomgått med deltakere i styringsgruppen og andre sentrale funksjoner og roller. Statusrapporter utarbeides til hvert møte til politisk utvalg. Det har dessuten vært arrangert statussamlinger der både interne og eksterne aktører har deltatt. Summen av dette har sikret forankring og framdrift som også etter hvert gir resultater. Side32

33 Arbeid og satsning i programperioden gir oss erfaringer som samsvarer godt med tematikk og fokus i en unik satsning fra 5 departementer i perioden «Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid» ble lansert i mars 2014 og rådmannen mener det er svært viktig for Halden kommune å følge dette videre via programavtale med Husbanken. Utdrag fra innledningen i strategien: «Erfaringene viser at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Vi må løse oppgavene sammen. Derfor er vi fem statsråder som står bak strategien og som sammen med direktoratene skal sikre gode rammebetingelser for arbeidet. Samtidig er det kommunene som har nøkkelrollen» («Bolig for velferd», ) Rådmannen har vært og kommer fortsatt til å være svært tydelige på å ha en balanse mellom de kort- og langsiktige perspektivene. Det er viktig å kunne være en del av et langsiktig og forutsigbart program der erfaringer, kompetanse og midler stilles til disposisjon for deltakerkommunene. 2. Overordnede resultater og utfordringer i programperiode 2.1. Ekstern Foranalyse - vedtatte aktivitetsplaner ved oppstart av boligsosialt program, som også har vært gjennomgående i perioden Det ble gjennomført en foranalyse av Rambøll. Hovedkonklusjonene i analysen ble basis for aktivitetsplanene. Aktivitetsplanene 2012/2014: 1) Felles visjon for boligpolitikken sikret gjennom bl.a. planforum, kontinuerlig arbeid som pågår 2) Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på brukermedvirkning utført innledningsvis av Rambøll 3) Helhetlig organisering «Èn dør inn». Forprosjekt utført, videre prosess pågår. Iverksatt. 4) Kompetanse / bo oppfølgingstjenester. Forprosjekt utført Iverksatt prosjekt «Miljøvaktmestertjenesten» 2013/2014 pågår. 5) Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting Østfoldprosjekt. Gjennomført i ) Boligsosiale utfordringer /16 Plan og tiltak. Tiltak identifisert. Iverksettelse av tiltak pågår 2.2. PS 2012/18 Boligsosiale utfordringer /16 Plan og tiltak: Som en del av aktivitet 6 ble det utarbeidet en PS sak - PS 2012/18, som ble behandlet Boligsosiale utfordringer /16 Plan og tiltak. Denne planen ga en god oversikt på de utfordringer Halden kommunen har innen områdene: Eldre, demens, funksjonshemmede, rus/psykiatri og flyktninger. Flere at disse områdene er i prosess og vil være det jfr. økonomiplan. 3. Konkrete resultater «inn i hverdagen» for målgruppene. Disse områdene vil også være hovedfokuset i aktivitetsplanen for 2015 og Viser til vedlagte søknad Prosjektene «En dør inn/oppfølging» Helhetlige løsninger - kompetanseoverføring/utvikling. Vårt arbeid så langt viser at koordinering ved boligkoordinator, sammen med konkrete ressurser på booppfølging gjennom miljøvaktmestere og boligkontakt i NAV, har forhindret flere utkastelser og bidratt til nye og bedre boligløsninger for mange. Dette vil vi jobbe videre med og forsøke å identifisere «flaskehalser». I prosjektet videre ligger et utvidet fokus knyttet til møteplass/boligskole/nettverk og tjenestedesign sammen med Halden kommunes servicesenter. Faktatall: Side33

34 Miljøvaktemesterne har siden mars vært involvert i 80 brukersituasjoner, med hovedfokus på å øke boevne. Fjerning av søppel, ulike typer bistand, alternative boløsninger, oppgradering/enkle justeringer, dugnader m.m. Så langt har vi mer enn 10 saker der innsats gjennom prosjektet «En dør inn» har forhindret utkastelser. Vi har 15 saker der innsats har bidratt til å finne/etablere enkeltpersoner inn i nye boforhold Leie til eie/salg perioden. Dette området vil også videreføres i perioden 2015/16. Hovedmålet er at de, som det kan tilrettelegges for skal gis mulighet til å kjøpe sin egen leilighet. Dette har det blitt arbeidet aktivt med i Halden gjennom de siste årene. Prosessen er å selge ut leiligheter som er ledige, alternativt at de som i dag leier kan kjøpe sin egen leilighet. Det er grundige prosesser ved hver overføring bl.a. i forhold til økonomi (betalingsvilje og betalingsevne) og hvilke ønsker og behov den enkelte har. I tillegg vurderes nøye om tildelingsretten skal beholdes eller ikke. Prisene fastsettes via takst. Faktatall: I perioden 2010 og til dags dato er det tilrettelagt for ca. 45 leiligheter via denne prosessen. Fra 2010 til ca. 30 leiligheter - inntekt 16 mill. For året 2014 er det pr. dato solgt 12 leiligheter for totalt 8,3 mkr. Det er pr dato ytterligere 4 leiligheter i prosess. Aktiviteten i fht salg av leiligheter er i perioden fra 2010 til dd. 42 solgte leiligheter til en inntekt på 24,6 mkr. Andelen som selges er ikke heftet med låneopptak i kommunen, slik at salgssummen kan betraktes som en netto styrking av likviditeten. Disse leilighetene er primært innen målgruppene, flyktninger, psykiatri/rus og generelt, økonomisk vanskeligstilte. Selv ved målrettet (i forhold til målgruppene) bruk av startlån i 2014, vurderes det nå at en vil måtte søke om å øke rammene for startlån Satsningen på leie til eie og tettere bo-oppfølging medfører at vi i perioden har økt behov for Husbankens virkemidler Framtidige boformer målgrupper: Halden kommune må foreta framtidsrettede prioriteringer innen området helse og omsorg, og tydeliggjøre hvilke oppgaver og tilbud man etter loven har ansvar for. Knapphet på ressurser og krav om en effektiv forvalting av samfunnets midler krever dette. På den bakgrunn har vi et ansvar for å tenke framtidsrettet og utvikle drifts- og boformer som kan sikre det faglige grunnlaget for et helhetlig tilbud samt en bærekraftig økonomi. Samhandlingsreformens føringer vil utfordre kommunen i forhold til nye oppgaver som krever planlegging og integrering i fremtidige byggeprosjekter. I tiltaksplan BOSO PS vedtatt aktivitet 6 i aktivitetsplan: 2012/ /16 framkommer tiltakene bl.a. i forhold til boformer som igjen vil ha prosesser, som løper over flere år. I Økonomiplan 2015 til 2018 konkretiseres flere av tiltakene og planen peker også på de krav, som også vil måtte stilles til «å tenke nytt og utradisjonelt». Eksempler på dette er nye driftsmodeller, arealløsninger, omsorgsteknologi m.m. for forskjellige målgrupper. Halden kommune vil ha svært store utfordringer innen gruppen demens og boformer for funksjonshemmede. Disse utfordringene drøftet rådmannen i årsmøtet med Husbanken. Det var enighet om at tiltakene, kunne være interessante å vurdere i forhold til «piloter». I søknaden om videreføring er dette derfor konkretisert. For gruppen rus/psykiatri peker tiltaksplanen konkret på eksisterende arealer, som fremtidige boformer - Øvre og nedre Hola og Karl Johansgt. 4. Hovedelementer økonomi/faglig hvorfor søke om forlengelse. Som det framkommer innledningsvis er Halden kommune i en svært krevende økonomisk situasjon, der omstillingsarbeid har øverste prioritet. Det er naturlig at en i slike faser vurderer fortløpende hvilke prosjekter, programmer, det er hensiktemsig å videreføre. Rådmannen har som nevnt vært og kommer fortsatt til å være svært tydelige på å ha en balanse mellom de kort- og langsiktige perspektivene. I tillegg er følgende argumenter vesentlig for videreføring: Side34

35 - Egeninnsats/ressurser kan nyttes svært fleksibelt inn i programmet. Stillinger kan gjøre nødvendig oppgaver i opprinnelige funksjoner og «innom rammen» - dvs. at mange stillinger kan nyttes til å dokumentere egeninnsats. - Programkommunen har prioritet i forhold til alle Husbanken virkemidler, jfr. tilskudd, grunnlån, startlån og eventuelt andre ordninger. - Finansiering av bolig- og tjenestetiltak som inngår i handlingsplanene gjør at kommunen kan søke på midler fra Husbankens øvrige virkemidler. Programkommunen og tiltakene knyttet til det er basis for å nytte midler også via for eksempel Arbeids og Velferdsetaten og Helsedirektoratet. Ved å være en del av programmet blir en «tyngre» i forhold til andre type søknader. I 2014 utgjør midler fra Fylkesmannen kr kr «Fra leie til eie» - viderefører salg av leiligheter jfr. eget avsnitt. - Tilføres kompetanse via nettverket i Husbanken / andre kommuner - Tilføres også kompetanse i forhold til bygge- og investeringsprosjekter både i inn og utland. Vil også kunne være delaktig i studieturer, i piloter etc. - Kompetanseutvikling, som er vesentlig i «det første møte med», jfr. «En dør inn» - designe helheten i tjenesteforvaltning i samarbeid med servicesenteret. - I det omfattende omstillingsarbeidet HK nå er inni i, kan stillinger nyttes fleksibelt i perioder, slik at andre midler utløses. - Husbanken har via programmet tilført vesentlig med midler, fullfinansiert 2011, 70/30 i 2012, 60/40 i 2013 og 50/50 i Faglig - hovedmålene i videreføringsfasen: Kunnskap, erfaring nye modeller: Med bakgrunn i kunnskap, erfaring, kompetanse og resultater fra de planlagte prosjektene/tiltakene, vil hovedmålet være å påvirke og dreie de ordinære tjenestene i tråd med det som viser seg å ha god effekt for brukerne og organisasjonen. Vi vil utfordre driftsområdene i forhold til ny kunnskap og de dokumenterte erfaringene som gjøres fortløpende. Det vil derfor være viktig og nødvendig at man også videre har et samspill og en sterk forankring med bred deltakelse fra de ulike tjenestene/nivåene. Viser ellers til vedlagte søknad med budsjett, som viser rammene for prioriterte aktiviteter for årene 2015/2016. Der framkommer også de andre omsøkte midlene, som helhet i programmet/prosjektene. Vedlegger også: Nasjonal Strategi for boligsosialt arbeid ( ) BOLIG FOR VELFERD. Alternative løsninger Iverksette en prosess der samarbeidsavtalen avsluttes. Konklusjon: Ut i fra en totalvurdering innstiller Rådmannen at Halden kommune søker om videreføring av Boligsosialt utviklingsprogram. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side35

36 VEDLEGG 1: Søknad - videreføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram 1. Kommune: Halden kommune Nåværende programperiode: fra november 2010 til Søkes om forlengelse til: Begrunnelse for å søke om videreføring av Boligsosialt utviklingsprogram a) De viktigste resultater Innledende kartlegging av status og behov i Halden kommune (utført av Rambøll), munnet ut i noen få, men konkrete aktiviteter. Disse har fortløpende vært arbeidet med i tråd med hvert års aktivitetsplan. Aktivitetsplaner har i all hovedsak vært gjennomført slik det var planlagt. Vi har vært -og kommer hele tiden til å være- svært tydelige på å ha en balanse mellom de kort- og langsiktige perspektivene. Vedlegg aktivitetsplan. Dreining, hovedaktiviteter i ny programperiode, kombinert med andre prosjekt/prosjektmidler: Helhetlig organisering «Èn dør inn» Bo-oppfølging og møteplass Miljøvaktmestere, boligskole, arena Kompetanse, tjenestedesign, service Boliger, utvikling, plan og tiltak b) Implementering og forankring av oppnådde resultater? En har sikret en fortløpende god forankring gjennom faste møter og en styringsgruppe der øverste administrative og politiske ledelse er representert. For øvrig har Plan og aktivitetsplaner, halvårs- og årsrapporter blitt distribuert og gjennomgått med deltakere i styringsgruppen og andre sentrale funksjoner og roller. Statusrapporter utarbeides til hvert møte til politisk utvalg. Det har dessuten vært arrangert statussamlinger der både interne og eksterne aktører har deltatt. Summen av dette har sikret forankring og framdrift som også gir gode resultater. Arbeidet i programperioden har lagt et godt grunnlag for det praktiske, utøvende fokuset i Resultatene er så gode at vi ønsker å forlenge perioden. Både for å få bedre tid til utøvende praksis/skaffe tilveie erfaringer men også implementering og dreining av øvrige tjenester. 3. Hovedutfordringer og eventuelt nye mål for kommunens videre innsats i Boligsosialt utviklingsprogram. Hovedutfordringen knytter seg til å finne varige, gode og helhetlige løsninger for de som er mest vanskeligstilte. Fokus i prosjektarbeidene i «En dør for alle» og «Booppfølging og kompetanse» har lagt grunnlaget for der vi er nå og veien videre. Vi er i 2014 over i en konkret, praktisk utøvende fase der vi prøver ut nye måter å jobbe på, nye funksjoner og nye tilnærminger som vi ser har veldig mye riktig med seg. Viser her til Program og Aktivtestplan 2014 og halvårsrapportering konkrete Side36

37 resultater. Vi trenger mer tid til å prøve ut dette, sammen med nye tiltak som kommer i 2015 (Jfr midler fra Fylkesmannen møteplass, NAV m.m.). Et av formålene er å finne bedre måter å nå målgruppene på og at dette gradvis kan implementeres i og være med på å dreie de ordinære tjenestene. Helhetlige løsninger - kompetanseoverføring/utvikling. Vårt arbeid så langt viser at koordinering ved boligkoordintor, sammen med konkrete ressurser på booppføging gjennom miljøvaktmestere og boligkontakt i NAV, har forhindret flere utkastelser og bidratt til nye og bedre boligløsninger for mange. Dette vil vi jobbe videre med og forsøke å identifisere «flaskehalser». Eks. Vi ser behovet for å foreslå endring i lovverk som kan forenkle prosesser knyttet til fast trekk av husleie sammen med ytelser fra NAV. Vi er også så vidt i gang med konkretisering av tjenestedesignfokus sammen med Servicesenteret og det vil bli videreutviklet i 2015 og Prosessen vil tilpasses fremdrift i forhold til lokaler, blant annet skal koordinerende tjeneste flytte i Vi gjør nå meget gode og viktige erfaringer i det boligsosiale arbeidet. Gjennom spesifikke søknader til Fylkesmannen om midler til funksjoner og prosjekt sammen med aktivitetene i BOSO, har vi nå en tyngde og helhet i fokusområdene som gir resultater. Det er helt nylig også gitt midler til møteplass/arena/nettverk/boligskole som forhåpentligvis skal samvirke med øvrige tiltak i aktivitetsplanen videre. Leie til eie/salg perioden Dette området vil ha hovedfokus også i 2015/16 I perioden 2010 til pr. dato er det tilrettelagt for ca. 45 leiligheter via denne prosessen. Disse leilighetene er primært tilrettelagt for målgruppene, flyktninger, psykiatri/rus og generelt, økonomisk vanskeligstilte. Selv ved målrettet(målgruppene) bruk av startlån i 2014, vurderes det nå at en vil måtte søke om å øke rammene for startlån 2015 til ca. 60 mill. Dette er bl.a. resultat satsningen på leie til eie, der startlån er ett sentralt virkemiddel. Framtidige boformer målgrupper: Halden kommune må foreta framtidsrettede prioriteringer innen området helse og omsorg og tydeliggjøre hvilke oppgaver og tilbud de etter loven har ansvar for. Kommunen har et ansvar for å utvikle drifts- og boformer som kan sikre det faglige grunnlaget for et helhetlig tilbud samt en bærekraftig økonomi. Samhandlingsreformens føringer utfordrer kommunen videre i forhold til nye oppgaver som krever planlegging og integrering i fremtidige byggeprosjekter. I aktivitet 6 i aktivitetsplan: 2012/ /16 framkommer tiltak bl.a. i forhold til boformer. Tiltakene vil organiseres i egne prosesser som vil løpe over flere år. I Økonomiplan 2015 til konkretiseres flere av tiltakene og planen peker også her på kravene til å tenke nytt og utradisjonelt. Eksempler på dette er nye driftsmodeller, arealløsninger, omsorgsteknologi m.m. for forskjellige målgrupper. Halden kommune vil ha svært store utfordringer innen gruppen demens og boformer for funksjonshemmede fysisk og psykisk inkl. barn og unge. Likeledes legger planen opp til at det tilrettelegges framtidsrettede/fleksible boformer for eldre/andre, der eierstrukturene er svært fleksible og det å eie i utgangspunktet skal være det naturlige. Pilot: I årsmøtet vi hadde med Husbanken i april 2014, ble det drøftet at det kunne være interessant å etablere pilotprosjekter på de definerte innsatsområdene. Her vil det være aktuelt å konkretisere nærmere- gjerne på bakgrunn av erfaringer fra andre kommuner og land- hva man vil satse på. Halden kommune vil legge til rette for stor grad av brukermedvirkning i disse prosessene. Side37

38 Hvis samarbeidsavtalen videreføres, ønsker Halden kommune at det igangsettes prosesser på ett eller flere områder ut i fra Økonomiplanen som nå er konkret i sine føringer. Dette har vi også drøftet med Husbanken i flere sammenhenger. For gruppen rus/psykiatri peker tiltaksplanen på konkret eksisterende arealer, som fremtidige boformer - Øvre og nedre Hola og Karl Johansgt. Settes det nye mål i videreføringsfasen, eventuelt hvilke? Kunnskap, erfaring nye modeller: Med bakgrunn i kunnskap, erfaring, kompetanse og resultater fra de planlagte prosjektene/tiltakene, vil hovedmålet være å påvirke og dreie de ordinære tjenestene i tråd med det som viser seg å ha god effekt for brukerne og organisasjonen. Vi vil utfordre driftsområdene i forhold til ny kunnskap og de dokumenterte erfaringene som gjøres fortløpende. Det vil derfor være viktig og nødvendig at man også videre har et samspill og en sterk forankring med bred deltakelse fra de ulike tjenestene/nivåene. Forankring nye organisering av programmet i denne fasen «på veien inn i drift» Se pkt Organisering av programarbeidet i kommunen Styringsgruppen 2015 og 2016 endring og hvorfor: I perioden 2015/2016 er det naturlig at styringsgruppen sammensetning endres. Styringsgruppen: Styringsgruppen i Halden blir rådmannens ledergruppe og gruppen ledes av rådmann. Programansvarlig blir: Rådmann Styringsgruppen delegerer ansvar for gjennomføring av aktivitetsplanene til programgruppen. Det er en modell, som fungerer greit og muliggjør effektive prosesser. Hvorfor: I denne perioden vil programarbeidet konkret vise resultater, tydeliggjøre behov for nye kompetanse og behov, som igjen vil utfordre etablert drift. Videre vil evalueringsarbeidet konkret vise hvilke rasjonell og effektive driftsformer, som vil være framtidsrettet for deler av målgruppene. Arbeidet vil også tydeliggjøre hvilken kompetanse, som bør prioriteres i forhold til de meste utsatte gruppene. På den bakgrunn vil rådmannens ledergruppe være den naturlige forankring, da tiltak skal prioriteres innenfor gitte økonomiske rammer. Programgruppen Programgruppen videreføres med programleder som leder. 5. Samarbeidsaktører Vi samarbeider tett med flere aktører i kommunen først og fremst tjenester knyttet til rus og psykisk helse. Gjennom prosjektstilling med midler fra Fylkesmannen har vi også på plass en boligkontakt i NAV som er sterkt med på å sikre NAV s rolle og deltakelse i helheten. Vi har samarbeid med SMP, har hatt samling der både Kriminalomsorgen, Namsmannen, boligbyggelag og flere andre aktører har deltatt. 6. Brukerinvolvering Brukerforum: Side38

39 Halden kommune har i fra søknaden ble utarbeidet vært tydelige på at brukerorganisasjonene skal være delaktige i programarbeidet. Det vil også videreføres i denne perioden. 7. Læring Metoder mht læring Å etablere samhandling gjennom møter, kurs og seminarer kan bidra til at kommunen i større grad får utnyttet den kompetansen den allerede har. Det gjelder videre samarbeid med nettverkskommuner, Husbanken, Halden Fengsel og flere andre aktører. Kompetanse på det boligsosiale område kan bygges videre ved å utvikle det allerede etablerte samarbeidet med brukerorganisasjonene. Innsatsområder for kompetanseutvikling, kurs og opplæring gjelder blant annet kompetanse på bo - oppfølging av brukere med rus /psykiatriproblematikk og flyktninger samt hensiktsmessig forvaltning av økonomiske virkemidler. Vi vurderer at kommunen i stor grad besitter kompetanse om de brukergruppene som det knyttes særlige utfordringer til - blant annet personer med rus- og/eller psykiatriproblematikk. Dette er kompetanse som bør spres til andre enheter/avdelinger som møter denne målgruppen i det boligsosiale arbeidet. En bedre koordinering og utnyttelse av kompetansebeholdningen kan også skje ved å samordne kunnskapen i tiltaket En dør inn til de boligsosiale tjenestene. Halden kommune ferdigstilte i 2012 en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg, og det utarbeides årlige enhetsvise handlingsplaner som skal inkludere hovedplanens satsningsområder. Her er mål for kompetanse på det boligsosiale område videreført. Kompetanseplanen er oversendt tidligere. Formidling av arbeid, resultater og erfaringer fra Boligsosialt utviklingsprogram til andre kommuner og aktører. Resultater og status vil bli presentert i samlinger med aktuelle aktører. Det legges frem i aktuelle grupper og status i arbeidet inngår i månedlig rapport til politisk utvalg. Erfaring og kompetanse på boligsosialt arbeid, formidles via forelesning for høgskolestudenter ved Høgskolen i Østfold. Vi informerer innsatte i Halden Fengsel om Husbankens virkemidler og ved forespørsel fra andre kommuner/aktører presenteres status og resultater via presentasjon og Powerpoint. 8. Økonomi - viser til vedlegg 1. Det forutsettes at kommunens bidrag - via egeninnsats - vil være omtrent på samme nivå som i dvs. at totalen er delt mellom kommune og Husbanken med 50 % av årlige kostnader. Økonomiplan 2015 og innarbeides i tråd med samarbeidsavtalen. 2015: Egeninnsats/ressurser - viderefører : Egeninnsats/ressurser - viderefører Andre finansierings del av helhetlig satsning: Gjennom spesifikke søknader til Fylkesmannen om midler til funksjoner og prosjekt sammen med aktivitetene i BOSO, har vi nå en tyngde og helhet i fokusområdene som gir resultater. Det er helt nylig gitt midler fra Fylkesmannen (Kapittel 763, post 61) til møteplass/arena/nettverk/boligskole, som etter planen skal samvirke med øvrige tiltak i videre periode. 1: Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014 kr / gis for et år av gangen, inntil 3 år. 2. «Tilskudd til kommunalt rusarbeid» 2014 på kr , som også blir en del av den helhetlige satsningen. Hovedtema her blir multifunksjonell møteplass, med fokus på nettverk, boligskole, Side39

40 kompetanse og mestring. I tillegg skal det etableres en ressurs i 60 % - helsestasjon for rusmisbrukere. Dette er også tilskudd, som søkes pr. år og kan søkes når tiltakene videreføres. 9. Sluttanalyse/evaluering Vil være en del av aktivtitsplanen for året 2016, alternativt første del av Halden kommune ønsker å få evalueringen gjennomført eksternt og vil søke Husbanken om Midler. Side40

41 1 VEDLEGG 2. Punkt 8 Økonomi - BUDSJETT - VEDLEGG 1: Utgifter til videreføring av programarbeidet forutsettes delt mellom kommune og Husbanken med 50 % av årlige kostnader. I søknaden om kompetansetilskudd synliggjør kommunen egeninnsatsen knyttet til programledelse og utvikling av ny kunnskap på det boligsosiale området. Kommunen skal beskrive hvilke eventuelle andre instanser, statlige og/eller private, som finansierer aktiviteter i Boligsosialt utviklingsprogram. BUDSJETT 2015/2016 BAKGRUNN FOR SØKNADEN(ytterligere forlengelser mulig?) Regnskap Regnskap Aktivitet (programledelse og kompetanse- Utvikling) Programledelse og kunnskapsut vikling Budsjett Tilskudd fra HB (kompetansetilskudd) Egen finansiering kommunen Annen finansiering TOTALT Kr Kr Kr Kr Avvik totalt (+/-) Tilskudd HB Avvik (+/-) Aktivitet 1 Felles visjon for boligpolitikk en Aktivitet 2 Kartlegging av målgruppen es behov Aktivitet 3 og 4: Helhetlig organisering «en Kr. 0 Kr. 0 Kr Kr Kr Kr Kr Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune Side41

42 2 dør» Aktivitet 4: Kompetanse/bo oppfølging Tjenestermiljøarbeid Fylkesmann Kr Fylkesm. Kr Aktivitet 5: «Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting» Aktivitet 6: Boligsosiale utfordringer /16 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Totalt Kr (Kr og ) Kr Kr Kr Kr Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune Side42

43 3 Samlet oversikt over hele programperioden 2010 Tilskudd fra Husbanken Egenfinansiering fra kommunen Annen finansiering Overføring av ubrukte Husbank midler 2011 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune Side43

44 4 Aktivitetsplan og halvårsrapportering Status - TILTAK AKTIVITET 6 i aktivitetsplan: 2012/ /16: Tiltakene vil ha prosesser, som løper over flere år Tiltak «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» - Rådmannen går i konkret dialog med Husbanken for å få utarbeidet og realisert en modell for et pilotprosjekt: «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» Pilotens skal utgjøre et helhetlig prosjekt med formål å skape en ny modell for bolig/omsorgsbolig og sykehjem med en sømløs driftsform. Videre konkretiseres eierform, omfang tilskudd og finansiering- - Prosjektet konkretiseres og innarbeides i forprosjekt, som eventuelt videreføres i Halden byutvikling Status pr : Er i prosess del av økonomiplan Tiltak demens. 2013: Igangsette en gjennomgang av det totale tilbudet til personer med demens I dette arbeidet må utfordringer knyttet til demens ses i sammenheng med eldreomsorgen generelt, da en stor andel av de eldre vil ha diagnosen demens. Spesielle utfordringer knyttet til sykdommen, bør derfor kunne løses i fremtidige boformer som skal være universelt utformet, - det vil si passe til den enkeltes behov. Samtidig må det sikres en bred kompetanse på fagområdet som sikrer gruppens spesielle behov for omsorg. Et spørsmål er om våre nåværende spesialiserte tilbud til gruppen skal utvides, eller om fremtidige omsorgstilbud skal sikres med hensiktsmessige boløsninger og rett kompetanse. Det bør iverksettes en utredning rundt disse forholdene. Status pr : Er i prosess del av økonomiplan : Tiltak: Samlokaliserte boliger 13 boliger til : Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse til rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m. Status: Ressursteam er etablert : Tiltak: Omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune Side44

45 5 2013: Iverksettes en prosess for å tilrettelegge forslag til tomter/arealer og modell drift for denne målgruppen avlastningstiltak. Status pr : Er i prosess del av økonomiplan :Tiltak: Midlertidig bolig 2013: Etablere 2 nye enkle boliger dvs. totalt 4. Behov for tett oppfølging i midlertidig bolig for å oppfylle lovens intensjoner om at bruk av midlertidig bolig skal begrenses i omfang og lengde. Status pr :: Evaluerer de 2 boligene, som er utprøvd innen Erfaringene har vært noe forskjellig og en må sikre hvordan en eventuelt skal videreføre/utvide tiltaket : Tiltak: Boliger for rusbrukere ca. 8 til 10 leiligheter lavterskel 2013: Invitere private aktører og/eller ideelle organisasjoner til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen. Status pr : Prosess med Blå Kors, Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen er gjennomført. Arbeidet er noe forsinket og høsten 2014 vil avklare og konkretiseres eventuelle modeller : Tiltak: Boliger for rusbrukere 14/16 boliger øvre og nedre Hola. 2013: Invitere private aktører og/eller ideelle organisasjoner til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen. Status pr : Samme som : Tiltak: Boliger rusfri ca. 4 til 5 boliger/leiligheter 2013: Det utarbeides et forslag til bo- og oppfølgings tjenester, modell rusfri bolig. Status pr : Prosesser iverksatt - der en nå bl.a. gjennomgår erfaringer fra andre kommuner. Forslag vil framlegges høst : Tiltak: Boliger vanlig boligmarked 2013: Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse i rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m. Status pr : Er etablert 4.4.6: Tiltak: Boliger eldre alkoholikere. 2013: Øke kompetansen via kompetansemidler i Boso, slik at personalet kan arbeide målrettet med denne målgruppen i omsorgsboliger. Status pr : Gjennomføres via kompetansemidler Boso i Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune Side45

46 : Tiltak: Aktivitet og fritid: 2013: - Tiltak for målgruppen skal utredes i prosjekt Arbeid og aktivitet Status pr : Sluttrapport er utarbeidet av folkehelsekoordinator : Tiltak: Bo- og tjenester psykiatri 2013: Gjennomgå det totale bo- og tjeneste tilbudet til personer med psykiske lidelser. De totale ressurser, som i dag nyttes for målgruppene, må vurderes opp i mot de muligheter som er i å utvikle nye, rasjonelle, framtidsretta boformer og tiltak. Brukergruppen bør være delaktig og sentral i utviklingen av «framtiden». Status pr : Prosesser påbegynnes i : Tiltak: Boliger omsorgsboliger psykiatri 2013: Øke kompetansen via kompetansemidler i Boso, slik at personalet kan arbeide mer målrettet for brukergruppene i boliger/omsorgsboliger. Status pr : Gjennomføres via kompetansemidler Boso i : Tiltak: Boliger unge i etableringsfasen- psykiatri kfr. Tiltak : Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse til rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m. Status pr : Er etablert Tiltak: Familieleiligheter 4 leiligheter. 2012: Invitere private aktører til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen. Status pr : Konkret forslag er politisk behandlet. Endelig forslag til samarbeidsavtale framlegges til politisk behandling september Tiltak salg av leiligheter. - Det nedsettes en arbeidsgruppe med tydelig ledelse og fullmakter, som igangsettes prosess på 38 leiligheter. - Låneopptak av startlån for året 2013 settes til kr (2013 kr ) Status pr : Prosess «løper». Systematiseres ytterligere også direkte mot målgruppene vanskeligstilte, rus/psyk. mfl. dvs. fra «leie til eie» Tiltak 2014 salg av leiligheter - Viderefører prosessen fra Låneopptak av startlån året 2014 settes til kr Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune Side46

47 7 Status pr : Prosess «løper». Systematiseres ytterligere også direkte mot målgruppene vanskeligstilte, rus/psyk. mfl. dvs. fra «leie til eie» Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune Side47

48 Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Side48

49 Forsidefoto: Johnny Syversen Side49

50 Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Side50

51 Side51

52 INNHOLD FORORD 7 DEL 1: HOVEDLINJENE I STRATEGIEN 9 Felles ansvar felles mål 10 En særlig innsats overfor barnefamilier og unge 11 Fra strategi til handling 13 Del 2: NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER 15 Innledning 16 Mål 1: Alle skal ha et godt sted å bo 17 Mål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 22 Mål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 25 Del 3: BAKGRUNNSINFORMASJON 29 Vanskeligstilte på boligmarkedet 30 Ansvar og oppgaver i det boligsosiale arbeidet 33 Oversikt over statlige tilskudds- og låneordninger 36 Side52

53 Side53

54 FORORD Alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Rundt personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Av disse mangler rundt 6200 et fast sted å bo. De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo. Boligen og nærområdet har stor betydning for oppveksten til barn og unge. Vi vil derfor forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forhindre at dårlige levekår går i arv. Erfaringene viser at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Vi må løse oppgavene sammen. Derfor er vi fem statsråder som står bak strategien og som sammen med direktoratene skal sikre gode rammebetingelser for arbeidet. Samtidig er det kommunene som har nøkkelrollen. Det er kommunene som har nærhet til og kunnskap om lokale variasjoner og individuelle behov. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Brukere, pårørende og interesseorganisasjoner skal høres. Arbeidet med strategien viser at det er et stort engasjement for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi vil særlig takke alle kommunene og organisasjonene som har bidratt med nyttige og relevante innspill i utarbeidelsen av strategien. Vi håper og tror at engasjementet fortsetter når vi skal gå fra strategi til handling. Målene i strategien er ambisiøse, men vi skal ikke undervurdere hva vi kan få til sammen. Gjennom arbeidet med strategien skal vi forenkle og fornye for å forbedre. Vi er klare for innsats og ønsker alle lykke til i samarbeidet! Jan Tore Sanner Kommunal- og moderniseringsminister Robert Eriksson Arbeids- og sosialminister Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Bent Høie Helse- og omsorgsminister Anders Anundsen Justis- og beredskapsminister Side54

55 HVA ER BOLIGSOSIALT ARBEID? Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Arbeidet kan deles inn i operative og strategiske oppgaver. De operative oppgavene handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og nærmiljøtiltak, og å gi oppfølging og tjenester i hjemmet. De strategiske oppgavene handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike operative oppgavene skal løses. HVEM ER VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET? Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner: er uten egen bolig står i fare for å miste boligen sin bor i uegnet bolig eller bomiljø 8 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side55

56 HOVEDLINJENE I STRATEGIEN Del: 1 Side56

57 Felles ansvar felles mål Regjeringen har fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet: Mål Prioriterte innsatsområder 1 Alle skal ha et godt sted å bo - hjelp fra midlertidig til varig bolig - hjelp til å skaffe en egnet bolig 2 Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet - forhindre utkastelser - gi oppfølging og tjenester i hjemmet 3 Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv - sikre god styring og målretting av arbeidet - stimulere til nytenkning og sosial innovasjon - planlegge for gode bomiljøer Målene skal bidra til at det boligsosiale arbeidet står på dagsorden i stat, kommune og hos sam arbeidspartnere. Målene er overordnede, og sammen med de prioriterte innsatsområdene angir målene retningen for arbeidet i årene som kommer. Et godt boligsosialt arbeid får positive konsekvenser for måloppnåelse innen arbeid, helse, utdanning og integrering. Videre er for eksempel hjelp til inntekt gjennom arbeid eller utdanning ofte avgjørende for å lykkes med boligsosialt arbeid. Strategien er langsiktig og skal gjelde fra 2014 til Vi vil gjennomføre en midtveis- og sluttevaluering av arbeidet. Vi vil også vurdere eventuelle justeringer av mål og innsatsområder ut fra de erfaringene vi gjør oss. Strategien skal samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Den gir en oversikt over politikkområdet, der ansvaret er fordelt på flere sektorer og forvaltningsnivåer. Erfaring viser at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes. Et godt samarbeid forutsetter at aktørene kjenner sin egen og andres rolle. Strategien skal derfor bidra til å tydeliggjøre ansvar, oppgaver og forventninger i det boligsosiale arbeidet. Strategien skal også sikre en mer koordinert bruk av de statlige virkemidlene slik at de i større grad bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet får en varig og stabil bosituasjon. 10 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side57

58 En særlig innsats overfor barnefamilier og unge Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Vi vil derfor forsterke innsatsen overfor barn og unge som ikke bor bra. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forebygge reproduksjon av sosial ulikhet. Barn i lavinntektsfamilier bor ofte dårligere og trangere enn andre, og de bor sjeldnere i en bolig som familien selv eier. 1 De fleste barnefamilier i Norge, også lavinntektsfamilier, eier likevel egen bolig. Det er en liten gruppe barnefamilier som leier bolig, og en forholdsvis liten gruppe av disse igjen som leier av kommunen. Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger, har i gjennomsnitt en betraktelig dårligere bostandard enn andre lavinntektsfamilier som bor i en bolig de selv eier. Familiene i kommunale boliger har flere problemer med støy og fukt, trekk og kulde, og dårligere materiell standard. Nesten dobbelt så mange er trangbodde sammenlignet med andre lavinntektsfamilier. Det er også en del barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger med bomiljøer som oppleves som utrygge for barn. En kartlegging av bostedsløse 2 i 2012 viser at 679 barn var bostedsløse sammen med foreldrene sine, mens det i 2008 ble registrert 400 barn. 3 Vold eller 1 NOU 2011:15 Rom for alle. 2 I kartleggingen legges følgende definisjon til grunn: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. 3 Dyb, E., K. Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging. NIBR-rapport 2013:5. Oslo: NIBR. trusler om vold, samlivsbrudd og utkastelse fra bolig er hovedårsakene til at bostedsløshet blant barnefamilier oppstår. De vanligste oppholdsstedene for disse familiene er hos venner og familie, i krisesenter og i andre midlertidige botilbud som kommunen tilbyr. De fleste skaffer seg et sted å bo forholdsvis raskt, men rundt 30 prosent har vært i den midlertidige bosituasjonen i mer enn seks måneder. Barn i asylmottak skal bosettes innen tre måneder etter at de har fått vedtak om opphold. I 2013 måtte 28 prosent av enslige barn og unge vente mer enn tre måneder på bosetting i en kommune. For familier med mindreårige barn var det 83 prosent som måtte vente mer enn tre måneder. Det er ikke gunstig at barn oppholder seg unødvendig lenge i et midler tidig botilbud, slik mottak er. De bør raskest mulig få etablere seg i kommunen de skal bo i og etablere nettverk i, og slik få en stabil og trygg ramme i oppveksten. Siden 1996 har andelen unge bostedsløse i alderen år økt jevnt. Kartleggingen fra 2012 viste imidlertid at denne utviklingen har stabilisert seg. I 2012 utgjorde de unge 23 prosent av de rundt 6200 personene som ble registrert som bostedsløse. Bostedsløshet blant unge går klart ned i de store byene, men det er fortsatt her det er flest unge bostedsløse. Likevel er unge bostedsløse som gruppe klart overrepresentert i de mindre kommunene. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 11 Side58

59 Foto: NTB scanpix Vi har fastsatt følgende nasjonale resultatmål: 1: Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt bomiljø 2: Midlertidige botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder 3: Bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og reduseres Når vi skal vurdere måloppnåelse, vil vi legge vekt på erfaringene til barnefamilier og unge. Vi vil bidra til å nå målene ved å se de boligsosiale virkemidlene i sammenheng med andre velferdspolitiske tiltak innenfor arbeid, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnevern. Vi vil bidra til at: -- flere vanskeligstilte foreldre får en sterkere tilknytning til arbeidslivet -- flere unge får muligheten til å gjennomføre utdanning hjelpe flere vanskeligstilte barnefamilier til å kjøpe egen bolig gjennom de boligsosiale virkemidlene skaffe flere utleieboliger med god utforming og i bomiljø som er egnet for barn stimulere til at det private leiemarkedet fungerer bedre for vanskeligstilte på boligmarkedet sikre mer tilgjengelig og tilpasset informasjon til ungdom om muligheter og rettigheter knyttet til det å bo 12 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side59

60 Fra strategi til handling I strategiperioden er det behov for å arbeide lokalt, regionalt og sentralt. Kommunen har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Statlige aktører bidrar med å legge til rette for at kommunen kan ivareta dette ansvaret. Frivillige organisasjoner og bruker- og interesse organisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Vi er avhengige av at alle slutter opp om strategien og tar sin del av ansvaret for å sikre god måloppnåelse. Kommunene har nøkkelrollen Alle kommuner har et ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er viktig for å sikre at alle får et likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor i landet. Det at alle kommuner har dette ansvaret skal også sikre at vanskeligstilte får den hjelpen de trenger så tidlig som mulig. Skal vi lykkes med å forebygge boligproblemer, er det derfor avgjørende at alle kommuner er sitt ansvar bevisst. Strategien skal styrke kommunenes muligheter til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, både faglig og økonomisk. Rundt 50 kommuner med store boligsosiale utfordringer har inngått et langsiktig og forpliktende samarbeid med Husbanken. Formålet med samarbeidet er å støtte opp om en helhetlig og lokalt tilpasset politikk som gjør at flere får den hjelpen de trenger. Andre statlige instanser skal trekkes med og bidra i samarbeidet der dette er relevant. Det vil skape forutsigbarhet og helhet i dialogen mellom kommunene og statlige instanser. Husbanken sikrer at erfaringene fra kommunesatsingen er tilgjengelig for alle kommuner i landet. Direktoratene skal iverksette den statlige politikken Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdomsog familiedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken og Integreringsog mangfoldsdirektoratet skal alle bidra med å iverk sette strategien. Husbanken skal koordi - nere arbeidet. Direktoratene skal innenfor sine ansvarsområder og virkemidler iverksette tiltak som støtter opp om målene og innsatsområdene i strategien. Direktoratene skal sammen utarbeide årlige tiltaksplaner. I tillegg skal de hvert år rapportere på måloppnåelse og om event u elle hindringer for effektiv gjennom - føring. Direktoratene skal også utarbeide en boligsosial veileder som skal være et verktøy når politikken skal iverksettes og gjennomføres lokalt. Veilederen skal Foto: Anne Lise Nordheim/KMD Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 13 Side60

61 være tverrfaglig og gi en samlet framstilling av gjelden de lovverk, aktuelle virkemidler, kompetanse og vise til gode eksempler på resultatmål, metoder og tiltak. Direktoratene skal invitere med seg kommunesektoren i et nasjonalt prosjekt for å sammenstille og utvikle indikatorer og resultatmål som støtter opp om strategiens mål og innsatsområder. Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen bidrar i forvaltningen av flere kommunerettede tilskudd med betydning for det boligsosiale arbeidet. Flere embeter bidrar også med å utvikle og spre boligsosial kompetanse Departementene skal sikre gode rammebetingelser Strategien trekker opp linjene for regjeringens politikk som har betydning for vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi vil følge opp strategien gjennom årlige budsjetter, styringssignaler til under liggende direktorater, lov- og regelverks utvikling, i forskningsoppdrag og i statens dialog med kom munesektoren. Vi skal ha en god dialog med KS om arbeidet med strategien. KS og departementene vil årlig arrangere en boligsosial lederkonferanse for å drøfte muligheter og hindringer i arbeidet. Vi vil rette en særskilt innsats mot Oslo, og bygge videre på det etablerte samarbeidet som Husbanken har med kommunen. Oslo er den kommunen som har de største boligsosiale utfordringene. Oslo kommune og Husbanken har en samarbeidsavtale for å nå felles mål i boligsosialt arbeid. Samarbeidsavtalen ser forvaltning og utvikling av økonomiske virkemidler i sammenheng med boligsosial og områderettet innsats. Viktige samarbeidspartnere Helse-, omsorgs- og velferdstjenester må utformes i samspill med de det gjelder. Dette vil bedre kvaliteten på tjenestene, samtidig som den enkeltes muligheter for å bruke sine erfaringer blir styrket. Vi vil styrke brukermedvirkningen i det boligsosiale arbeidet. Vi vil blant annet gjennomføre brukerundersøkelser for å få mer kunnskap om hvorvidt den offentlige innsatsen inkluderer hele befolkningen. Det er særlig behov for å undersøke om innvandrere har samme tilgang på hjelp som resten av befolkningen, og identifisere eventuelle språklige og kulturelle barrierer. Frivillige og ideelle organisasjoner er sentrale aktører i det norske samfunnet og kan bidra på flere viktige områder i den boligsosiale strategien. De bør involveres i arbeidet både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Flere av organisasjonene har lang tradisjon for å samarbeide med det offentlige om boligsosialt arbeid. Frivillige organisasjoner representerer tilhørighet, fellesskap og mening. De arbeider for å skape tillit mellom mennesker og bygge ned fordommer og motsetninger, og bidrar med dette til å sette individet i sentrum i det boligsosiale arbeidet. 14 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side61

62 NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER Del: 2 Foto: Svein Nordrum/Samfoto/NTB scanpix Side62

63 Innledning Bolig er en forutsetning for velferden vår Visjonen for det boligsosiale arbeidet er at alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne stå i et utdanningsløp, danne familie, ha en stabil tilknytning til arbeidslivet og ta vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir en tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Selv om de aller fleste bor svært godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Å bo dårlig eller å være bostedsløs kan ha store negative konsekvenser for livskvaliteten. Det blir vanskeligere å ta imot og ha nytte av helse-, omsorgs- og velferdstjenester, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet. En utrygg bosituasjon kan vanskeliggjøre integrering, og veien til kriminalitet, rusproblemer og psykiske vansker kan bli kortere. Særlig alvorlig er det når boligen og bomiljøet ikke bidrar til trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Vanskeligstilte på boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. For de aller fleste vanskeligstilte er det lav inntekt som er årsaken til at de ikke får dekket sine boligbehov. I NOU 2011:15 Rom for alle anslo utvalget at rundt personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Av disse mangler rundt 6200 personer et fast sted å bo, og de fleste av disse har til dels store og sammensatte tilleggsutfordringer. Grupper som er overrepresenterte blant vanskeligstilte på boligmarkedet, er personer og familier med lave inntekter, unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv, flyktninger, tidligere innsatte, personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, og personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet utviklingshemmede. Alle kan bo Det er først og fremst et personlig ansvar å skaffe seg et sted å bo. Det offentliges oppgave er å legge til rette for at folk kan klare seg på egen hånd. De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Hjelpen skal i størst mulig grad sette folk i stand til å mestre egne liv. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo. 16 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side63

64 Mål 1: Alle skal ha et godt sted å bo Alle skal ha mulighet til å skaffe seg en bolig av god kvalitet, ha en forutsigbar og håndterlig bolig økonomi og være en del av et trygt bomiljø og lokalsamfunn. Boliger til vanskeligstilte skal være av god kvalitet, og de skal være utformet slik at de gir den enkelte mulighet til å skape et hjem og til å leve et selvstendig liv. Barn og unge skal sikres en god og trygg bosituasjon. Det er viktig at unge voksne i barnevernet får nødvendig støtte og hjelp i over gangen fra fosterhjem/institusjon til en selvstendig voksentilværelse. Bostedsløshet må forebygges og reduseres. Bruk av midlertidige botilbud skal begrenses i omfang og lengde, og det skal være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkeltes behov. Opphold som varer mer enn 3 måneder skal bare skje unntaksvis. Midlertidig botilbud skal bare unntaksvis benyttes til barne familier og ungdom, eller til personer som løslates fra fengsel eller utskrives fra institusjon. Prioriterte innsatsområder: hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig Hjelp fra midlertidig til varig bolig Hjelpe de som bor i midlertidig botilbud, til en varig bolig Alle som ikke har et sted å oppholde seg og sove det neste døgnet, har krav på et midlertidig botilbud fra kommunen. 4 Midlertidige botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og opphold som varer mer enn tre måneder bør bare unntaksvis forekomme. Botilbudet må ha en forsvarlig kvalitet. NAV-kontorene skal så vidt mulig umiddelbart iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud. For personer som ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet, bør bolig og nødvendige tjenester for å sikre en stabil bosituasjon være en del av individuell plan. «Permanente botilbud bedrer livssituasjonen, all midlertidighet forverrer. (Larvik kommune) Rapportering fra KOSTRA 5 viser at det bare er et fåtall barn som bor i midlertidig botilbud i mer enn tre måneder. De få er likevel for mange. En ny veileder om boligsosialt arbeid vil inneholde gode eksempler på tiltak for å forhindre at barn bor lenge i midlertidige botilbud. En stor andel av de som har vært bostedsløse over lang tid og gjentatte ganger, har rusproblemer og psykiske lidelser. For denne gruppen henger bolig, behandling og oppfølging, og muligheter for arbeid eller aktivitet, uløselig sammen. Flere kommuner og organisasjoner har påpekt behovet for å utvikle flere bolig- og tjenestemodeller til de mest vanskeligstilte. Vi vil stimulere til at det etableres flere botilbud til denne gruppen, og til at det utvikles flere typer modeller for å sikre brukermedvirkning ved bosetting og ved utformingen av tjenestetilbudet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Husbanken tilbyr flere virkemidler rettet mot denne målgruppen. Tilbakemeldinger fra kommunene tyder på at virkemidlene i større grad kan koordineres fra statlig side, særlig med hensyn til søknadsfrister, rapportering og tildelingskriterier. Vi skal derfor sikre en mer koordinert bruk av de statlige virkemidlene, slik at de i større grad kan bidra til at de mest vanskeligstilte får en varig og stabil bosituasjon. Dette vil være en del av direktoratenes årlige tiltaksplaner. Hjelpe de som skrives ut fra institusjon, til et sted å bo En god bolig er viktig for helsen og livssituasjonen, og er av avgjørende betydning for effekten av behandling. De som skrives ut fra institusjon, skal ikke bli bostedsløse. Kartlegging av bostedsløse viser imidlertid at 15 prosent av bostedsløse 4 I 27 i lov om sosiale tjenester i NAV heter det at kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 5 KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 17 Side64

65 oppholder seg på en institusjon og skal skrives ut innen to måneder uten å disponere egen bolig. 6 De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunen inneholder retnings linjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud. 7 Dette skal sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, og retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Det tar tid å skaffe bolig, og derfor må arbeidet med å skaffe bolig ved endt opphold på institusjon starte tidlig. Samhandlingsreformen skal bedre samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og helseog omsorgstjenestene i kommunene om oppgaver som skal bidra til å sikre gode overganger fra institusjon til bolig. Dess tidligere i et behandlingsopphold man starter arbeidet med å skaffe bolig og opprette kontakt med det øvrige tjenesteapparatet, dess mer sannsynlig vil det være at man har skaffet bolig og nødvendige tjenester ved utskrivning. Kommunene har plikt til å sørge for at personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere instanser og over tid tilbys individuell plan og koordinator. 8 Kommunen har plikt til å tilby koordinator selv om vedkommende ikke ønsker en individuell plan. Bolig og boligtjenester bør være en del av øvrige tjenester når dette er påkrevd for å sikre en tilfredsstillende bosituasjon for den enkelte. En individuell plan og ansvarsgrupper kan være nyttige verktøy i dette arbeidet. «Bolig må foreligge før, under og etter et behandlingsopphold. ( ) Uten varig bolig med riktig tilpasset oppfølging vil vi ikke nå samhandlingsreformens intensjoner. (Diakonhjemmet sykehus) Det er behov for å utvikle flere modeller for samhandling, slik at flere personer med rusproblemer og/eller alvorlige psykiske lidelser kan få helhetlige, fleksible og individuelt tilpassede tjenester. Vi vil stimulere til modeller som skal sikre gode helse- og omsorgstjenester i bolig. Tilskudd til kommunalt rusarbeid og tilskudd til utprøving av samhandlingsmodeller er sentrale virkemidler i dette arbeidet. Frivillige organisasjoner kan bidra til å supplere det offentlige tilbudet og delta i utviklingen av nye modeller for oppfølging. Hjelpe de som løslates fra fengsel, til et sted å bo Innsatte har dårligere levekår enn befolkningen ellers. Ved starten av soningen er en tredjedel bostedsløse, mens tallet øker til to tredjedeler etter endt opphold i fengsel. 9 Dette innebærer at en tredjedel av de innsatte mister boligen sin under soningsoppholdet. Arbeidet med tilbakeføring av innsatte i fengsel handler i stor grad om å tilby hjelp til å skaffe bolig, arbeid, helse- og omsorgstjenester, økonomirådgivning og andre tjenester som de trenger for å leve et lovlydig liv. Arbeids- og velferdsforvaltningen, helse- og omsorgstjenesten, opplæringsetaten og spesialisthelsetjenesten er ansvarlige for å tilby tjenester til denne gruppen. Kriminalomsorgen plikter på sin side å legge til rette for at offentlige etater får utøvd sine tjenester overfor domfelte og innsatte. 10 Etter endt soning i fengsel kan en trygg bosituasjon gi den forutsigbarheten og tryggheten som trengs for å unngå tilbakefall til kriminalitet og eventuelt rusproblemer. Ved behov for hjelp til å skaffe bolig må kommunen være informert i god tid før løslatelsen. Kriminalomsorgen er pålagt å ta kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller andre som gir hjelp til å skaffe bolig, arbeid og opplæring. Samarbeidsavtaler mellom kommuner og kriminalomsorgen er et virkemiddel som brukes for å sikre at riktig hjelp kommer til riktig tid. 6 Dyb, E., K. Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging. NIBR-rapport 2013:5. 7 Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og Dyb, E. m.fl (2006): Løslatt og hjemløs. Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk Straffegjennomføringsloven 4 18 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side65

66 Foto: Stein J. Bjørge/Aftenposten/NTB scanpix «Det boligsosiale arbeidet er et komplekst fagfelt som innebærer en tverretatlig tilnærming på alle styringsnivå i den offentlige forvaltningen. Det kreves samhandling mellom ulike offentlige tjeneste ytere tilknyttet ulike statlige og kommunale nivå, frivillige organisasjoner og den domfelte. (Kriminalomsorgen region Vest) kommune. Dette antallet har økt mye de siste årene. Ved utgangen av januar 2014 var det 5700 flyktninger som bodde på mottak selv om de hadde lovlig opphold. Å bosette flyktninger er en varig oppgave for kommunene. I dette arbeidet opplever mange kommuner at mangel på egnede boliger til rett tid og på rett sted gjør at de ikke kan ta imot flere flyktninger. Vi trenger mer kunnskap om hva som må til for å sikre vellykkede overganger fra institusjon og fengsel til egen bolig. Vi vet for lite om konkrete årsaker til at noen blir bostedsløse etter fullført behandling eller soning. Denne kunnskapen skal hjelpe statlige og kommunale instanser til å evaluere arbeidet, utvikle gode samarbeidsarenaer og sette i gang nye tiltak. Det er satt i gang forskningsprosjekter og kartlegginger for å imøtekomme disse behovene. Styrke kommunenes forutsetninger for å bosette flyktninger Selv om kommunene har bosatt mange flyktninger de siste årene, er det for mange som må vente lenge før de kan starte på sin nye hverdag i en Husbanken og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal sammen synliggjøre hvordan de boligsosiale virkemidlene kan støtte opp om kommu nale strategier for å bosette flyktninger, både på kort og på lang sikt. Husbanken og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal også legge til rette for erfaringsutveksling mellom kommuner om planlegging og gjennom føring av arbeidet med å skaffe botilbud til flyktninger. I 2013 inngikk staten ved BLD, JD og KMD en samarbeidsavtale med KS om økt bosetting av flyktninger i kommunene. Denne boligsosiale strate gien skal støtte opp om bosettings målene i samarbeidsavtalen. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 19 Side66

67 Foto: Husbanken Hjelp til å skaffe en egnet bolig Utvikle et større og mer variert kommunalt botilbud Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 11 Et virkemiddel som kommunene bruker for å følge opp dette ansvaret, er å tildele utleieboliger til vanskeligstilte. Kommunalt disponer te utleie boliger skal være et godt og verdig botilbud. En stor utfordring for mange kommuner er at de disponerer for få egnede boliger til vanskeligstilte. Den økonomiske terskelen for å kjøpe bolig har blitt for høy for en del husholdninger. Det private leiemarkedet er presset, noe som igjen ser ut til å ha økt etterspørselen etter hjelp fra kommunen til å skaffe en egnet bolig. Gjennom grunnlån og tilskudd vil vi at kommunene skaffer flere egnede utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. I flere kommuner er det også behov for en større spredning av utleieboliger. Vi vil at de statlige virkemidlene i større grad støtter opp om langsiktig planlegging og utvikling av den kommunale boligmassen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Et mål i velferdspolitikken har siden 1990-tallet vært at flest mulig skal bo i eget hjem og motta nødvendige tjenester der. Målet om normalisering innebærer at flest mulig skal bo i mest mulig vanlige boliger i ordinære bomiljøer og ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv. Nasjonale og internasjonale erfaringer tyder på at dette også bør gjelde for de med store og komplekse utfordringer. Undersøkelser tyder imidlertid på at samlokaliserte boliger til vanskeligstilte har blitt mer vanlig de siste årene. I tildelingen av tilskudd til samlokaliserte utleieboliger og omsorgsboliger legger Husbanken vekt på at tilbudet fremmer normali sering og integrering. Samlokaliserte boenheter skal ikke ha institusjonslignende preg og antall boenheter skal ikke være for stort. Boenhetene bør plasseres i ordinære bomiljøer, slik at prinsippene om normalisering og integrering ivaretas. Ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Gi hjelp til å kjøpe en bolig Hjelp til å kjøpe og beholde en bolig bidrar ikke bare til å få personer ut av en vanskelig bosituasjon. Hjelpen kan også forebygge bolig problemer og for hindre at flere blir vanskelig stilte på bolig - markedet. 11 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 og lov om sosiale tjenester i NAV Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side67

68 Stadig flere kommuner bruker ulike modeller for leie-til-eie som en del av sitt boligsosiale arbeid, der de systematisk hjelper sine leietakere til å bli boligeiere. Her er startlån og tilskudd til etablering sentrale virkemidler. Det å få hjelp til å kjøpe egen bolig gjør at flere kan få en mer selvstendig bosituasjon, samtidig som det demper presset på de kommunale utleieboligene. Dette er særlig relevant for flyktningfamilier som etter en viss botid i Norge har etablert seg i arbeidslivet og bedret sin økonomiske situasjon. For en del personer med utviklingshemning vil det å eie boligen sin bidra til et mer selvstendig liv. Kommunene må ha kapasitet til å gi individuell veiledning og oppfølging, og de må ha kompetanse på låneforvaltning og privatøkonomi. Husbanken skal bidra til at kommunene får økt kompetanse om bruk av individuelt tilpassede lånevilkår for startlån og om god oppfølging av startlånskunder med betalingsproblemer. Sjef i eget liv Ny GIV er et partnerskap mellom statlige instanser, fylker og kommuner for at flere elever skal gjennomføre videregående opp læring. Ungdom utenfor skole og arbeidsliv skal returnere til videregående opplæring eller kvalifiseres til ordinært arbeid. At unge består videregående opplæring styrker tilknytningen til arbeidslivet, noe som igjen øker mulighetene for å skaffe seg en bolig og beholde den. Finans Norge, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Husbanken har utviklet en digital læringssimulator i økonomi for ungdom Sjef i eget liv. Simulatoren kan brukes på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og for ungdom som står utenfor skole og arbeid. Målet er at ung - dom skal få økt innsikt om egen økonomi og sine muligheter på boligmarkedet. Gi veiledning om det private leiemarkedet De fleste leier bolig for en kortere periode i livet før de blir boligeiere. Det å leie bolig kan være ønskelig ved kortere boforhold og gi lavere økonomisk risiko enn å eie bolig. Det er likevel en liten andel av den norske befolkningen som er langtidsleiere. Blant langtidsleierne er det en overrepresentasjon av vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligene på det private leiemarkedet er oftere av dårlig kvalitet enn eierboligene, og husleiene har i enkelte deler av landet økt betydelig de siste årene. Det finnes også indikasjoner på diskriminering i leiemarkedet og at vanskeligstilte stiller bakerst i køen når utleierne skal velge leietakere. Nyere forskning har også identifisert barnefamilier som flytter mye rundt i det private leiemarkedet. 12 Årsakene til hyppige flyttinger ser ut til å handle om at boligene er av dårlig kvalitet, og at leieforholdene er uforutsigbare. Uforutsigbare leieforhold knytter seg til korte husleiekontrakter og til at de blir sagt opp i kontraktsperioden. Disse familiene ser ut til å ha for lave inntekter til å kjøpe egen bolig og er for ressurssterke til å leie av kommunen. Selv om dette trolig dreier seg om en liten gruppe personer og familier, er det svært alvorlig for de det gjelder. Å flytte ofte kan gjøre det vanskelig for barn å bli integrert i nærmiljø, ivareta relasjoner med jevnaldrende og få god tilknytning i skolen. Vi vil vurdere hvordan de statlige virkemidlene i større grad kan hjelpe denne gruppen. Både manglende kunnskap og bevisste brudd på bestemmelser om leiernes rettigheter har betydning for leieforholdene. Det gjør at husleiene settes høyere enn det loven tillater, eller at leierne ikke har tilstrekkelig kjennskap til sitt vern mot utkastelser og kontraktsoppsigelser. Økt kunnskap om rettighetene og god bistand fra blant annet leieboerorganisasjoner kan styrke leiernes rettssikkerhet. Vi vil derfor styrke leieboerorganiseringen og gjøre husleieloven bedre kjent hos både leiere og utleiere. Vi vil særlig øke kjennskapen til husleierett i organisasjoner som har tilknytning til minoritetsgrupper. 12 Grødem, A.S. og M.L. Sandbæk (2013): Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Fafo-rapport Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 21 Side68

69 Mål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Mange vanskeligstilte på boligmarkedet har behov for hjelp til å mestre boforholdet. I slike tilfeller kan sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester være en forutsetning for stabile og forutsigbare boforhold. For disse personene handler det å bo om mer enn en bolig. Bolig og mestring av boforholdet må derfor inngå som en del av andre tjenester når dette er nødvendig. Utkastelser skal så langt som mulig forhindres. Prioriterte innsatsområder: forhindre utkastelser gi oppfølging og tjenester i hjemmet Forhindre utkastelser I mange tilfeller er økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning fra NAV-kontorene avgjørende for å forhindre utkastelser. NAV-kontorene får ikke alltid kjennskap til mislighold før namsmannen sender ut varsel om utkastelse. På dette tidspunktet har prosessen kommet langt, og kostnadene blir derfor store for alle parter, både kommunen, leietakeren og utleieren. Resultatet kan være at utkastelsen blir gjennomført, og at NAV-kontorene må skaffe en ny bolig til den det gjelder. Husleieloven gir utleier mulighet til å varsle kommunen dersom leieren står i fare for å bli kastet ut. 13 Varslingsregelen kom inn i loven i 2007 og har nylig blitt evaluert. 14 Evalueringen konkluderte med at varsling bidrar til færre utkastelser. Varslingsregelen er imidlertid lite kjent. Rapporten tilrår at private utleiere bør gjøres oppmerksom på regelen og oppfordres til å varsle NAV-kontoret, særlig når barnefamilier står i fare for å bli kastet ut. Et annet funn i evalueringen er at dess bedre rutiner NAV-kontorene har i varslingssaker, dess færre saker ender med utkastelse. Det er også indikasjoner på at kommuner som har faste rutiner for varslingssaker, opplever arbeidet som mindre ressurskrevende enn andre. 13 Husleieloven Holm, A. (2013): Husleielovens varslingsregel, NIBR-rapport 2013:7. Dette er kunnskap og erfaringer som vil bli trukket inn i den kommende veilederen om boligsosialt arbeid. For å hindre utkastelse fra bolig på grunn av ubetalt husleie, er det behov for en samordnet, felles innsats fra NAV-kontorene og namsmannen. Dette er blant annet trukket fram i rundskriv til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Å gi livet en sjanse et innblikk i Boligsosialt team i ByBo (Kirkens Bymisjon) Når samtalen går rundt bordet i Boligsosialt Team, handler det ikke om progresjon, gjennomstrømning eller suksess. Det er ikke vårt språk, og det speiler ikke hverdagen. Samtalene handler om livet, sorger og gleder, små og store utfordringer. Det er i boligen livet leves, og vi ser daglig at boligen har stor betydning. Lever du i midlertidighet, hos venner eller bekjente, på hospits eller andre overnattingssteder, da leves livet her og nå - uten at du våger å tenke på hvordan en framtid kan bli, eller hvor mulighetene ligger. Vi legger til rette for at beboere kan håndtere en strevsom hverdag, bidrar til at de kan motta og nyttiggjøre seg den hjelpen de har behov for og har krav på. De færreste som får bolig hos oss blir rusfrie, får seg jobb eller lever lykkelig alle sine dager. De fortsetter å leve sine liv. Liv som med et vanlig blikk kan virke både begredelig og trist. Et liv med egne drømmer og ambisjoner som ofte utfordres av andres forventninger om hva som er bra eller mulig. Hva slags resultater ønskes og hvordan kan det måles? Vi ser gode resultater for mange av våre beboere, men resultatene er ofte usynlige og ikke alltid bra nok. 22 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side69

70 Gode boligtilbud utgjør et viktig fundament og kan gi muligheter for mer kontroll og nye valg for eget liv. Noe av det viktigste vi gjør er å være der, akseptere den enkelte og det livet de lever. Med tro på muligheter og med realistiske forventninger. Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Kommunene melder om at en stadig større andel av de som ber om hjelp til å skaffe bolig, også har behov for andre tjenester. Noen trenger praktisk veiledning om hvordan de kan oppnå et godt forhold til utleier, hvor de finner informasjon om leiekontrakten, hvilke rettigheter og plikter de har gjennom husleieloven, og hvordan de kan være en god nabo. Andre trenger mer sammensatt og langvarig hjelp til å mestre boforholdet og livssituasjonen for øvrig, for eksempel oversikt over egen økonomi, sikre betaling av faste utgifter, gode rutiner på renhold, hygiene, daglige og ukentlige gjøremål i leiligheten, innkjøp, kosthold, ernæring, rusmestring, fysisk og psykisk helsehjelp og hjemmehjelpstjenester. Kommunen skal vurdere slike behov individuelt og fatte vedtak om praktisk bistand, opplæring og støttekontakt. Dette stiller krav til de som skal utforme og gjennomføre veiledning og tjenester, både når det gjelder faglig kompetanse og evne til å se den enkeltes behov og muligheter. Erfaring viser at daglige aktiviteter er med på å forhindre ensomhet og isolasjon. «Det er ikke kun å skaffe bolig til flest mulig som bør være et viktig innsatsområde i det boligsosiale arbeidet. Det er vel så viktig å bidra til at flest mulig kan bli boende i den leiligheten de allerede har. For å oppnå dette er det viktig at kommunene får på plass helhetlige tilbud til den enkelte med tilstrekkelig booppfølging og medisinsk oppfølging. (Gatejuristen) De som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). 15 Kommunen har også plikt til å tilby en individuell plan. Individuell plan er brukernes egen plan og skal gjenspeile brukernes behov, ønsker og mål. Planen skal bidra til at brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Hjelp til å skaffe og holde på en bolig kan være blant tiltakene. Det er fremdeles mange som har rett til individuell plan, og som ikke får det. 16 Mange av disse har likevel en eller annen form for systematisk oppfølging. «Fleksibilitet i tjenestene gir mulighet til individuell tilrettelegging både av de fysiske omgivelsene og de sosiale omgivelsene. (Autismeforeningen i Norge) For personer med rusavhengighet og/eller psykiske problemer er oppfølging og tjenester i hjemmet ofte en del av et helhetlig behandlings- og rehabiliteringsforløp. Oppfølging og bistand i form av personlig assistanse, som omfatter praktisk bistand, opplæring eller støttekontakt, er kommunale tjenester som skal bidra til å utvikle og styrke evnen til å mestre hverdagen og boforholdet, og bør skje parallelt med øvrige hjelpetiltak fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. I dette arbeidet har spe sialis thelsetjenesten og kommunene i økende grad tatt i bruk ambulante og oppsøkende tilbud. De har blant annet gode erfaringer med å bruke aktivt oppsøkende behandlingsteam, ACT-team. ACT-team står for assertive community treatmentteam. Teamene er tverrfaglig sammensatte og har høy kompetanse. Kommuner og helseforetak samarbeider om etablering og drift av slike team. Behandlere oppsøker, treffer og følger opp 15 Individuell plan er regulert i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om barneverntjenester, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, lov om spesialisthelsetjenesten, lov om psykisk helsevern og lov om pasient- og brukerrettigheter. 16 Statens helsetilsyn: Tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Oppsummering og vurdering av funn og erfaringer fra tilsynsaktiviteter i Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 23 Side70

71 Foto: Husbanken brukerne/pasientene i deres eget bomiljø eller der de befinner seg. ACT-teamene skal levere helhetlige helse- og omsorgstjenester. Teamene har også sosialfaglig kompetanse og utstrakt samarbeid med NAV. Dersom en nylig henvist bruker mangler en trygg og varig bolig, blir et samarbeid om å fremskaffe et godt boligtilbud det første ACTteamet tar tak i. Funn fra evalueringen av ACT-team i Norge viser blant annet at behovet for innleggelser i psykisk helsevern reduseres, og mange opplever å få et bedre og tettere hjelpetilbud ut fra sine behov. 17 Det å få hjelp på egne premisser, og tilgang til fleksibel oppfølging og behandling over tid, bidrar til at flere personer mestrer å bo i egen bolig og leve et godt liv i lokalsamfunnet. Erfaringene med bruk av ACT-team er under evaluering. Bruken av ambulante og oppsøkende tiltak skal prioriteres i alle helseregioner for å sikre et bedre, mer samtidig og tilgjengelig tjenestetilbud. Ambulante og oppsøkende tiltak bør i årene framover tas i bruk flere steder og videreutvikles. Det er i dag mer enn 150 ambulante team innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). De samarbeider tett med kommunale etater for å tilrettelegge for at de mest vanskeligstilte skal kunne mestre eget liv i egen bolig. «Kommunene må ha kompetanse om boligsosialt arbeid og om individuelt arbeid i andres hjem. Dette betyr blant annet en oppfølgingstjeneste som kan gi god opplysning, råd og veiledning, praktisk bistand og individuell oppfølging i bolig. (Fellesorganisasjonen) Housing First er en bosettingsmodell som blir benyttet i flere land. Modellen er ment for de mest vanskeligstilte og ble først utviklet i USA på midten av 1990-tallet. Modellen bygger på en tverrfaglig metode som tar utgangspunkt i at bolig er et grunnleggende behov som alle har. Først når dette grunnleggende behovet er dekket, kan beboeren være i stand til å ta fatt på andre utfordringer. Boligen er med dette en forutsetning for å ha utbytte av for eksempel behandling for rusproblemer og/eller psykiske helseproblemer. Modellen har et sterkt brukerperspektiv ved at beboeren selv skal kunne påvirke hvor han/hun vil bo og avgjøre hvilke tjenester han eller hun skal få. Flere norske kommuner har i de senere årene etablert botilbud basert på prinsippene for Housing First. 17 Evaluering av 12 ACT team. Midtveisrapport Korus Øst og Akershus universitetssykehus. 24 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side71

72 Mål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Det boligsosiale arbeidet skal ha høy kvalitet. Arbeidet skal være kunnskapsbasert, og vi skal rette innsatsen der behovene er størst. Det boligsosiale arbeidet er komplekst og krever bidrag fra flere sektorer og forvaltningsnivåer. Arbeidet må derfor være godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og helhet og sammenheng må sikres på både strategisk og operativt nivå i kommune og stat. Prioriterte innsatsområder: sikre god styring og målretting av arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer Sikre god styring og målretting av arbeidet Program som metode brukes i dag på flere velferdsområder der tverrsektorielt samarbeid er nødvendig for å lykkes. Eksempler på dette er Husbankens boligsosiale utviklingsprogram og områdesatsinger. I arbeidet med strategien vil vi legge vekt på erfaringsoverføring fra eksisterende programmer og vurdere program som metode for å sikre en helhetlig tilnærming til arbeidet. Styringsinformasjon gir innsikt i sammenhengen mellom ressursinnsats og resultater. God styringsinformasjon er derfor nødvendig for et målrettet og effektivt boligsosialt arbeid. Informasjonen skal blant annet gjøre de økonomiske ordningene treffsikre og hjelpe målgruppen. Mangel på god styringsinformasjon kan være en barriere for å forebygge boligproblemer og målrette tiltak. Suksessfaktorer i det boligsosiale arbeidet 18 Organisering og samordning Ha et forpliktende og formalisert samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer Forankring og eierskap Skape en felles forståelse av ansvar, mål, metoder og tiltak hos ledelse og i fagmiljøet Brukermedvirkning Nyttiggjøre seg av brukernes erfaringer i politikkutforming og gjennomføring på både det strategiske og operative nivået Kompetanse Utvikle, samle og dele nødvendig kunnskap Overordnet strategi Se utfordringer og løsninger i sammenheng med andre politikkområder Økonomiske ressurser Sette av tilstrekkelige ressurser til gjennomføring 18 I NOU 2011:15 Rom for alle trakk utvalget fram fem suksessfaktorer for det boligsosiale arbeidet. Brukermedvirkning er lagt til som en sjette suksessfaktor. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 25 Side72

73 «Dokumentasjonen må motivere til forandring. (Drammen kommune) Flere kommuner etterspør statistikk som kan gi bedre informasjon om hva innsatsen gir av resultater. Rapporteringen i KOSTRA og rapporteringen på bruken av de statlige virkemidlene gir noe relevant informasjon, men disse dataene og bruken av dem må videreutvikles. Som en del av arbeidet med strategien skal direktoratene invitere med seg kommunesektoren i et nasjonalt prosjekt for å sammenstille og utvikle indikatorer som gir informasjon om målene i strategien. Vi vil bidra til at bolig kan være tema i effektiviserings nettverkene til KS. Effektiviseringsnett verkene er en arena for å analysere og sammenligne virk somheten i kommunene, og dermed bidra til videre utvikling. Nettverkene gir kommunene større innsikt i tjenestene sine, bedre grunnlag for mål, styring og ledelse, og økt brukerfokus og brukermedvirkning. Oslo kommune har, blant annet i samarbeid med Husbanken, utviklet et saksbehandlingssystem for boligsosialt arbeid. Systemet skal først og fremst gi bedre kontinuitet i saksbehandlingen, slik at riktig hjelp gis til de som trenger det mest. Systemet gir også bedre oversikt over behovene i kommunen og kunnskap om hvilke resultater tiltakene gir. Systemet er også tilgjengelig for andre kommuner, og Husbanken kan hjelpe kommunene med å ta det i bruk. I strategiperioden vil vi legge vekt på kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring, både på statlig, regionalt og lokalt nivå. Kunnskapsbaserte erfaringer om virksomme tiltak og metoder skal systematiseres og spres, og resultater av arbeidet skal dokumenteres. Vi vil initiere forskning som gir kunnskap om effektene av det boligsosiale arbeidet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdomsog familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminal omsorgsdirektoratet legger alle til rette for kunnskapsutvikling, og enkelte av direktoratene stimulerer også til tilbud om etter- og videre- utdanning i boligsosialt arbeid. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ledet en arbeidsgruppe bestående av Helsedirektoratet og Husbanken som har gått gjennom utdanningstilbudene som finnes i dag. Med bakgrunn i dette arbeidet vil vi i strategiperioden vurdere hvordan vi kan samordne og ytterligere styrke kunnskapen om boligsosialt arbeid. Vi vil også invitere med oss kommuner og andre samarbeidspartnere til nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk for å øke kunnskapen om tiltak og metoder som gir effektene vi jobber for. Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon Sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap er relativt nye begreper i det boligsosiale arbeidet. Sosial innovasjon defineres gjerne som tiltak som er nyskapende, er mulige å implementere, møter sosiale behov, er mer effektive enn eksisterende løsninger, og som bidrar til å bedre samfunnets handlingsevne. Sosialt entreprenørskap kan forstås som en underkategori av sosial innovasjon, der løsningene rettes mot å løse samfunnsutfordringer, og der man gjerne tar i bruk metoder fra forretningsverdenen. Foreløpig finnes det få eksempler på sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap i det boligsosiale arbeidet. 19 Samtidig kan det være et behov for å finne nye arbeidsmetoder innenfor deler av det boligsosiale arbeidet, spesielt der bolig og tjenester må ses i sammenheng. Som oppfølging av Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg skal det utformes og utprøves nye modeller for framtidas institusjons- og boligløsninger. Vi vil legge til rette for sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap. Nytenkning og sektorovergripende tiltak kan gi løsninger som har vært vanskelige å få til innenfor etablerte forvaltningsstrukturer. Det vil særlig bli lagt vekt på å stimulere til utvikling av nye bolig- og tjenestemodeller for utsatte unge og personer som har vært bostedsløse 19 Skog Hansen, I.L., A.S. Grødem og V. Bakkeli (2013): Boligsosiale utfordringer og sosial innovasjon. Fafo Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side73

74 over lang tid og gjentatte ganger. Vi vil også utrede nye modeller for hvordan vi mer effektivt kan fremskaffe boliger til bosettingsklare flyktninger. Planlegge for gode bomiljøer Det er behov for ytterligere nytenkning og fokus på samfunnsplanlegging som virkemiddel for å forebygge og redusere opphopning av sosial ulikhet. Dette er viktig både for å forebygge utvikling av nye utsatte bomiljøer, og for å styrke lokale, regionale og nasjonale myndigheters evne til å utvikle områder som er attraktive og tilgjengelige for grupper, også med ulike sosioøkonomiske ressurser. I strategiperioden vil vi identifisere og spre gode eksempler på hvordan kommuner kan ta boligsosiale hensyn i areal- og sam funns plan leggingen. Kommunen skal legge til rette for god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljø og gode oppvekstog levekår. 20 Med gode bomiljø menes mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet. Arealplanleggingen er et viktig verktøy for å fremme samfunnshensyn som inkludering, folkehelse og gode levekår. Kommunen kan blant annet sette krav til boligstørrelse og nærområdet for å motvirke at det blir store forskjeller i levekårene. Det at kommunale boliger ligger spredt, er med på å forhindre opphopning av levekårsproblemer. Regulering av nok tomter til boligformål bidrar også til å imøtekomme etterspørselen i befolkningen og dermed forebygge boligproblemer. Enkelte kommuner har egne lokalsamfunnskontakter som tilrettelegger for godt bomiljø og integrering i samarbeid med lokalmiljøet. «Det er viktig å huske at dersom kommunen skal kunne løse utfordringene på en god måte for de mest vanskeligstilte, må også boligpolitikken for ordinære husstander være velfungerende. (Bergen kommune) Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. 21 Dette forutsetter kunnskap om faktorer og 20 Plan- og bygningsloven 21 Lov om folkehelsearbeid 5 Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 27 Side74

75 utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Boforhold er blant de faktorene som er aktuelle i en slik oversikt. Folkehelseinstituttet skal gjøre opplysninger fra nasjonale kilder tilgjengelig for kommunene og fylkeskommunene. Nasjonale data om bolig kan gjøres tilgjengelig for kommunen i statistikkbanken. evalueringen av Groruddalssatsingen, som er den største av områdesatsingene, trekkes satsingens brede og tverrsektorielle tilnærming fram som positivt. Satsingen har skapt entusiasme blant innbyggerne, gitt økt deltakelse og økt aktivitet i nærmiljøet. Fysiske og sosiale tiltak har gitt synlige resultater i bo- og nærmiljø. «Et bærekraftig samfunn krever lokale tiltak der nabolag står i fokus. I utvikling av gode bomiljø må fellesskap få mer oppmerksomhet. (Fellesorganisasjonen) I enkelte byer, bydeler eller boligområder er levekårs - utfordringene store, vedvarende og sammensatte. I slike områder kan en felles innsats fra både stat og kommune være hensiktsmessig for å motvirke negativ utvikling. En forutsetning for at arbeidet lykkes, er at satsingene strekker seg over flere år. I «En bærekraftig utvikling er en robust og langsiktig prosess der fysiske og sosiale faktorer sees i sammenheng innenfor et område. Et godt bomiljø bør blant annet omfatte fysiske forhold som universelt utformede møteplasser, lekearealer, gode boliger og grønne områder, samt ivareta beboernes følelse av trygghet og tilhørighet. Et variert og lett tilgjengelig tjeneste- og servicetilbud som er basert på befolkningens behov er også viktig for et velfungerende lokalsamfunn. (Husbankens programbeskrivelse for Områdeløft) 28 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side75

76 BAKGRUNNSINFORMASJON Del: 3 Foto: Husbanken Side76

77 Vanskeligstilte på boligmarkedet I Norge har vi en gjennomgående høy bostandard. Åtte av ti eier boligen sin, boligene blir stadig bedre, og vi bor romsligere enn tidligere. Bolig er likevel et gode som ikke er likt fordelt. Husholdninger med lave inntekter bor trangere og oppgir oftere problemer med fukt og råte i boligen. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner: er uten egen bolig står i fare for å miste boligen sin bor i uegnet bolig eller bomiljø For de fleste vanskeligstilte er økonomi og finansiering sproblemer den største hindringen for å skaffe seg en bolig og bli boende. For andre kan det være vanskelig å skaffe seg en bolig som er tilpasset behovene deres, eller de trenger bistand for å kunne ivareta boforholdet. Andre igjen kan oppleve å bli utestengt fra boligmarkedet, eller de kan oppleve å være en uønsket nabo eller leietaker. Boligutvalget (NOU 2011: 15 Rom for alle) anslo at det var om lag personer som er vanskeligstilte på bolig markedet. Innvandrere er overrepresenterte. En høyere andel av de vanskeligstilte har en mer ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen for øvrig. Beregningene viser at i underkant av 25 prosent av vanskeligstilte husstander er barne - familier. Vanskelige situasjoner på boligmarkedet Er uten egen bolig personer som mangler tak over hodet kommende natt personer som er henvist til akutt eller midlertidig overnatting, for eksempel døgnovernatting, pensjonat, krisesenter personer som er under kriminalomsorgen og skal løslates innen to måneder, og som ikke har egen eid eller leid bolig personer som er i institusjon og skal skrives ut innen to måneder, og som ikke har egen eid eller leid bolig personer som bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger personer med oppholdstillatelse i asylmottak som ikke er bosatt innen de fastsatte tidsmålene (tre måneder for enslige mindreårige og barnefamilier, seks måneder for voksne uten barn) fra vedtak om opphold, til bosetting Står i fare for å miste boligen personer som er begjært utkastet, eller som bor i en bolig som er begjært tvangssolgt personer uten gyldig leiekontrakt (som dermed ikke er beskyttet av husleieloven) personer med boutgifter som ikke står i rimelig forhold til inntekten Bor i uegnet bolig eller bomiljø personer som bor hos foreldre/foresatte, og situasjonen er uønsket og oppleves som et problem for minst en av partene personer som bor i bolig med dårlig fysisk standard personer som bor i bolig som ikke er tilpasset deres spesielle behov personer som bor i for liten bolig personer som bor i et belastet bomiljø 30 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side77

78 Vanskeligstilte på boligmarkedet har ulike utfordringer og behov. Samtidig er det noen grupper som er overrepresenterte blant de vanskeligstilte, eller som er spesielt sårbare. Enkeltpersoner og familier med lave inntekter har større risiko enn andre for å komme i en vanskelig boligsituasjon ved endringer i utgifter og inntekter. Mens andelen i befolkningen med lav inntekt har vært forholdsvis stabil de senere årene, er det stadig flere enslige forsørgere og barnerike familier som har lave inntekter. Barn i familier med lave inntekter bor ofte dårligere og trangere enn andre, og de bor sjeldnere i en bolig som familien selv eier. Tidligere barnevernsbarn eller unge over 18 år med tiltak fra barnevernet er en utsatt gruppe, og de har oftere dårligere levekår enn andre. Blant vanskeligstilte på boligmarkedet regnes også flyktninger på asylmottak som ikke har blitt bosatt i en kommune innen de fastsatte tidsmålene. Det er et nasjonalt mål at ventetida fra vedtak om innvilget oppholdstillatelse, til bosetting, ikke skal overstige tre måneder for enslige mindreårige og barnefamilier, og seks måneder for voksne uten barn. Mange flyktninger må vente lenge før de får startet på sin nye hverdag i en kommune. For enslige mindreårige går bosettingen raskere. Dess raskere flyktninger kan etablere seg i en kommune, dess raskere kan de delta i arbeids- og samfunnsliv. Personer med nedsatt funksjonsevne har samlet sett dårligere levekår enn gjennomsnittet i befolkningen, blant annet i form av lavere utdanning, svakere arbeidstilknytning og dårligere økonomi. Få tilgjengelige boliger gjør at personer med nedsatt funksjonsevne har dårligere vilkår på boligmarkedet enn andre. Dette gjelder for eksempel personer med nedsatt bevegelighet, nedsatt syn og hørsel, nedsatt orienteringsevne eller miljøhemning. Bare 10 prosent av de eksisterende boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere. 22 Samtidig blir levealderen i Norge stadig høyere, og mange ønsker å bo hjemme så lenge mulig. Etterspørselen etter tilpassede boliger vil derfor øke i årene som kommer. Blant personer med nedsatt funksjonsevne kan særlig personer med utviklingshemning ha behov for hjelp fra det offentlige til å skaffe seg en egnet bolig. Meld. St. nr. 45 ( ) Frihet og likeverd - Om mennesker med utviklingshemning, gir en grundig omtale av bosituasjonen for utviklingshemmede. I tillegg til at det er få tilgjenge - lige boliger på det ordinære boligmarkedet, er mange utviklingshemmede avhengige av tjenester fra kommunen for å kunne mestre boforholdet. I slike tilfeller kan tjenestetilbudet legge føringer for lokalisering av boligen. Utviklingshemmede har ofte en stabil, men lav inntekt og gjerne trygd som eneste inntektskilde. Tilbakemeldinger fra pårørende tyder på at et betydelig antall utviklingshemmede i dag bor hjemme i påvente av at kommunen kan tilby en egnet bolig. Antall bostedsløse har holdt seg på et mer eller mindre stabilt nivå siden første kartlegging i I 2012 ble det registrert 6250 bostedsløse i Norge. Følgende definisjon av bostedsløshet er brukt i kartleggingene: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Den typiske bostedsløse er en enslig mann midt i trettiårene som lever av sosialhjelp eller andre offentlige ytelser, har lav utdanning og er uten arbeid. Det er rundt 2 prosent av de bostedsløse som er uten tak over hodet. Selv om antall bostedsløse har gått ned i Oslo og Bergen, er bostedsløshet vanligere i større kommuner enn i små. To av fem bostedsløse er registrert i en av de fire største byene. 22 Kilde: SSB, Folke- og boligtellingen Dyb, E., K. Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging. NIBR-rapport 2013:5. Oslo: NIBR. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 31 Side78

79 Kartleggingen i 2012 viste også at antall bostedsløse barn har økt siden forrige kartlegging i I 2012 ble det registrert 679 barn som var bostedsløse sammen med foreldrene sine, mens det i 2008 ble registrert 400 barn. Om lag 30 prosent av disse oppholder seg på krisesenter, og det er en høyere andel med et annet fødeland enn Norge sammenlignet med andre bostedsløse. Rapportering fra krisesentre viser at mange har vanskeligheter med å finne en egnet bolig etter å ha vært på krisesenter. Dette gjelder særlig personer med manglende kunnskap om norske forhold og norsk språk, og som mangler et nettverk i Norge. Personer som har vært utsatt for menneskehandel, har ofte behov for langvarig oppfølging og trygge bosteder. Disse blir ofte boende lenger enn andre på krisesentre. KOSTRA har årlige tall på husstander som har oppholdt seg i et kommunalt midlertidig botilbud. I 2012 ble det rapportert husstander med opphold i midlertidige botilbud, noe som er en økning på 15 prosent fra året før. 26 prosent av husstandene oppholdt seg i slike botilbud i mer enn tre måneder. Andelen unge bostedsløse i alderen år har stabilisert seg etter en økning i tidligere kartlegginger siden I 2012 utgjorde de unge 23 prosent av alle bostedsløse. Bostedsløshet blant unge under 25 år går klart ned i de store byene, men det er fortsatt her det er flest unge uten bolig. Som gruppe er imidlertid unge klart overrepresentert i de mindre kommunene. Mer enn halvparten av de bostedsløse under 25 år bor hos venner og kjente få bor i midlertidige botilbud og akuttovernattingssteder. Akutt bostedsløshet er vanligere blant yngre enn eldre. Sammenlignet med alle bostedsløse er færre unge bostedsløse avhengige av rusmidler, mens andelen med psykisk sykdom er litt høyere. 5 prosent av de unge under 25 år og 13 prosent av de under 20 år hadde gått ut av barnevernets omsorg de siste seks månedene. 24 Dyb, E., K. Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging. NIBR-rapport 2013:5. Oslo: NIBR. Dette kan tyde på at de som går tidlig ut av barnevernets omsorg, kan ha større risiko for bostedsløshet. En del innsatte i norske fengsler løslates uten å ha et eget sted å bo. Straffedømte har generelt dårligere levekår enn befolkningen ellers. En forholdsvis stor andel har lav utdanning, svak tilknytning til arbeidsmarkedet, dårlig økonomi, dårlig helse, rusproblemer og oftere psykiske problemer eller utviklingshemning enn den øvrige befolkningen. Ved soningsstart er en tredjedel uten bolig, mens tallet har økt til to tredjedeler ved fullført soning. Dette innebærer at en av tre innsatte mister boligen sin under soningen. Personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser er overrepresentert blant bostedsløse. Kartleggingen fra 2012 viser at det er 54 prosent av de bostedsløse som er avhengige av rusmidler, og 38 prosent har psykiske lidelser. Personer med rusavhengighet og personer med psykiske lidelser er de som oftest er bostedsløse over lang tid (mer enn 6 måneder). Kartleggingene av bostedsløse, tilsynsrapporter og en bruker undersøkelse 25 har vist at kommunene mangler egnede boliger og tilstrekkelig kapasitet for å drive kvalitativt gode oppfølgingstjenester i bolig. Dette gjelder også personer som er i et behandlings- eller rehabiliteringsforløp, herunder personer i lege middelassistert rehabilitering (LAR). En av fire bostedsløse har en såkalt ROP-lidelse. 26 Disse per sonene har ofte flere og kompliserte behov og faller mellom ulike tiltak som hjelpeapparatet kan tilby. 25 Kunnskapssenteret. PasOpp-rapport 2013 Brukerundersøkelse. Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling resultater etter en nasjonal undersøkelse i ROP-begrepet brukes om personer som både har ruslidelser og psykiske lidelser. En kombinasjon av disse lidelsene blir også omtalt som dobbeltdiagnose. 32 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side79

80 Ansvar og oppgaver i det boligsosiale arbeidet Kommunens ansvar og oppgaver Det er kommunene som har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Ansvaret er hjemlet i følgende lover og bestemmelser: Lov om folkehelsearbeid skal bidra til en samfunns utvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelse arbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I lovens 5 stilles det krav til kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som virker inn. Bolig er nevnt som en av faktorene ( 7). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester regulerer kommunens ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Opp følging og bistand i form av personlig assistanse, som omfatter praktisk bistand, opplæring eller støttekontakt, er kommunale tjenester som skal bidra til å utvikle og styrke evnen til å mestre hverdagen og boforholdet. Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, blant annet boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for de som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker ( 3-7). Lov om planlegging og byggesaksbehandling skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven skal bidra til god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer kommunale oppgaver og tjenester som NAV-kontoret skal utføre. Formålsbestemmelsen uttaler blant annet at loven skal bidra til at den enkelte skal leve og bo selvstendig. Det følger av 15 at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. NAV-kontoret er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer det selv ( 27). Tjenester som retten til opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning ( 17), samt økonomisk stønad ( 18), individuell plan ( 28) og kvalifiserings program ( 29) er også viktige tjenester i det boligsosiale arbeidet. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) ASD har blant annet ansvar for sosiale tjenester og tiltak for sosial inkludering, hjelpemidler og tilpasning i bolig for personer med varig nedsatt funksjonsevne, og arbeidsrettede tiltak. Departementet har også ansvar for å koordinere regjeringens innsats mot fattigdom. Underliggende virksomheter som bidrar i det boligsosiale arbeidet: Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVDir) ivaretar ulike oppgaver på sosial- og levekårsområdet, både knyttet til de statlige og de kommunale ansvarsområdene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Direktoratet skal også bidra til regjeringens arbeid med å redusere ulikheter i levekår, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. Oppgaver av betydning for boligsosialt arbeid er tolkning og forvaltning av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, samt informasjon og råd og veiledning i regelverket og forvaltning av blant annet tilskudd til boligsosialt arbeid. NAV Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler i fylkene. Hjelpemiddelsentralene har også ansvar for veiledning av både brukere og kommuner når det gjelder spørsmål om hjelpemidler og tilrettelegging. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) BLD har et overordnet ansvar for politikk som skal fremme gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, inkludert barnevernet, og å gi innvandrere og deres barn like muligheter til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv. Barnevernet skal sikre at barn og unge Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 33 Side80

81 som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen deres, får nødvendig hjelp til rett tid, blant annet ettervern opptil fylte 23 år. BLD har ansvar for bosetting av flyktninger i kommunene. Departementet har også ansvar knyttet til arbeid med personer med funksjonsnedsettelser, for - brukerinteresser, familie- og samliv, kjønnslikestilling og antidiskriminering. Underliggende virksomheter som bidrar i det boligsosiale arbeidet: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et fagdirektorat for barnevern, familievern, likestilling og ikke-diskriminering, samt vold og overgrep i nære relasjoner. Direktoratet har ansvar for den faglige og administrative ledelsen og driften av det statlige barnevernet og familievernet, og driften av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Direktoratet styrer Bufetats fem regioner, som yter tjenester innen barnevern, familievern og på adopsjonsområdet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har som en av sine hovedoppgaver å bosette personer som har fått opphold i Norge, men som venter i statlige mottak. Hvert år ber IMDi norske kommuner om å ta imot et visst antall flyktninger. IMDi har en veiledende og faglig rolle overfor kommunene i deres integreringsarbeid, i tillegg til rollen som tilskuddsforvalter. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) HOD har det overordnede ansvaret for helse- og omsorgstjenester. Departementet har blant annet ansvar for spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, og pleie- og omsorgstjenester. Departementet har også ansvar for å koordinere regjeringens rusmiddelpolitikk. Underliggende virksomheter som bidrar i det boligsosiale arbeidet: Helsedirektoratet er faglig forvaltningsorgan på helse- og omsorgsområdet, og har delegert myndighet på noen områder av helse- og omsorgslovgivningen. Direktoratet har blant annet et faglig ansvar for helse- og omsorgstjenester hos fylkesmennene. De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenesten jf. lov om spesialisthelsetjenesten og helseforetakenes sørge for -ansvar for å tilby befolkningen i regionen de spesialisthelsetjenestene de har rett til og behov for. I dette ligger også å tilby polikliniske tjenester, ambulante/oppsøkende tjenester til pasienter med psykiske lidelser / rusavhengighet. Oppfølging av pasienter i egen bolig er både et kommunalt ansvar og et ansvar som spesialisthelsetjenesten har i samarbeid med kommunene. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Justis- og beredskapsdepartementets viktigste opp - gaver er å styrke tryggheten i Norge, sørge for den enkeltes rettssikkerhet, og se til at justissektorens tjenester er oppdaterte og tilgjengelige for publikum. Underliggende virksomheter som bidrar i det boligsosiale arbeidet: Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvar for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen, som blant annet omfatter fengsler og friomsorgskontorer. Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenestene som loven gir dem krav på. Kriminalomsorgen skal ved forberedelse av løslatelse ta kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner og privatpersoner som kan yte bistand for å oppnå blant annet ordnede boforhold. Politidirektoratet har ansvar for Namsmannen. Krav som inndrives ved tvangsfullbyrdelse, kan for eksempel være utkastelse fra bolig (krav på fravikelse) ved mislighold av husleieavtalen. 34 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side81

82 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) KMD har ansvar for å iverksette den statlige boligog bygningspolitikken, blant annet den sosiale boligpolitikken. KMD forvalter virkemidler som skal bedre boforholdene for personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov. Underliggende virksomheter som bidrar i det boligsosiale arbeidet: Husbanken skal styrke kommunenes forutsetninger for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken har ansvaret for økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd til etablering, startlån, tilskudd og lån til utleieboliger, tilskudd til tilpasning og boligsosialt kompetansetilskudd. Siden 2009 har Husbanken inngått langsiktige og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer. Fylkesmannen Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen bidrar i forvaltningen av flere kommunerettede tilskudd: under ASD: deriblant tilskudd til boligsosialt arbeid og tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier under HOD: deriblant tilskudd til kommunalt rusarbeid Husleietvistutvalget er et tvistløsningsorgan for alle typer tvister som hører inn under husleieloven. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 35 Side82

83 Oversikt over statlige tilskudds- og låneordninger Husbanken Bostøtte skal sikre de som har lave inntekter og høye boutgifter, en egnet bolig. Bostøtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å skaffe og beholde en bolig. Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Grunnlånet skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og andre i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet går til både kjøp, utbedring og bygging av boliger. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til å sikre egnede boliger til personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd. Tilskudd til heis kan gis til eiere av eksisterende boligeiendommer med minst tre etasjer. Det kan gis tilskudd til konsulentbistand til prosjektering av heis og kostnadsoverslag for installering av heis samt tilskudd til installering av heis. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal stimulere kommunene til å fornye og øke botilbudet for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagno se eller funksjonshemning. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen framskaffelse av heldøgns pleie- og omsorgsplasser etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Tilskudd til tilstandsvurdering skal bidra til bedre bomiljø og levekår ved å foreta en grundig tilstandsvurdering ved bolig- og miljøfornyelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskudd til økonomisk rådgiving har som formål å stimulere til interkommunalt samarbeid, i utgangspunktet for de minste kommunene. Startlån er et behovsprøvd lån for de med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Kommunene tildeler startlånet med lånemidler fra Husbanken. Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling skal bedre de fysiske omgivelsene, stimulere til økt deltakelse i nærmiljøet og motvirke negativ utvikling i et område. Husbanken forvalter ordningen, og tilskuddet går til tiltak i områder i Oslo, Bergen og Trondheim. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte kan kjøpe og beholde egen bolig. Tilskuddet er ofte en toppfinansiering når en bolig skal finansieres. Tilskudd til boligsosialt arbeid skal styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan ivareta den enkeltes behov for oppfølging i bolig. Viktige innsatsområder er å bidra til redusert bruk av midlertidige botilbud, legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt og tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen. Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom skal bidra til å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunen. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til aktivitet og deltakelse blant utsatte barn og unge. 36 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side83

84 Tilskudd til utsatte unge skal bidra til å iverksette utviklingsarbeid overfor unge i risikosoner. Innsatsen tar utgangspunkt i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og skal bidra til å iverksette modellforsøk og utviklings- og kompetanseforsøk overfor utsatt ungdom. NAV Hjelpemiddelsentral forvalter ordningen med hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne og andre, herunder utstyr til bolig. Helsedirektoratet Tilskudd til frivillige organisasjoner og Tilskudd til prosjekter og aktiviteter skal bidra til å styrke dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon og som er representanter for vanskeligstilte. Ordningene skal også styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner og private stiftelser skal stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av vanskeligstilte. Tilskudd til sosialt entreprenørskap skal stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge. Sosialt entreprenørskap innebærer etablering av virksomheter som har som mål å løse sosiale eller samfunnsmessige problemer og behov, og som bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å nå målene. FARVE er AVdirs program for forskning og forsøksvirksomhet. FARVE skal bidra til å fremme utvikling og gjennomføring av en kunnskapsbasert arbeids- og velferdspolitikk gjennom tilskudd til forsøk og forskningsprosjekter, samt formidling av funn og resultater fra prosjekter som får støtte. Tilskudd til kommunalt rusarbeid skal bidra til en kapasitetsøkning i det samlede kommunale arbeidet på rusmiddelfeltet, blant annet åpne flere mottakssentre i de større byene, sømløs overgang fra avrusing til rehabilitering og ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling, supplert med øvrige hjelpetiltak. Tilskudd til private og ideelle organisasjoner som driver tjenester skal bidra til å støtte opp om frivillige eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering av personer med rusproblemer. Tiltakene det gis tilskudd til, skal være et supplement til det offentlige tiltaksapparatet og bidra til å styrke og samordne samfunnets samlede innsats overfor målgruppene. Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene skal styrke tilbudet til brukere med store tjenestebehov ved å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer. Tilskudd til samarbeid om utskrivningsklare pasienter innen rus er et tilskudd for å styrke samarbeidet mellom rusinstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og kommunene om utskrivningsklare pasienter. Tilskudd til utprøving av samhandlingsmodeller skal bidra til å utvikle modeller for samhandling som skal sikre personer med rusproblemer og/eller alvorlige psykiske lidelser helhetlige, fleksible og individuelt tilpassede behandlings- og oppfølgingstjenester. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Departementene 37 Side84

85 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Integreringstilskuddet skal gi rimelig dekning av de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger det året de blir bosatt, og de neste fire årene. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal sikre at kommunene tilbyr opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt til slik opplæring, slik at de lærer tilstrekkelig norsk til å fungere i arbeids- og samfunnslivet. I tillegg finnes det egne tilskudd til kommuner som bosetter flyktninger med særskilte behov, flyktninger over 60 år og enslige mindreårige flyktninger. Kommunene kan søke om utviklingsmidler til økt kvalitet og bedre resultatoppnåelse i integrerings - arbeidet med vekt på opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommuner med minst 750 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kan også søke om tilskudd til Jobbsjansen. Formålet med tilskuddsordningen er å kvalifisere innvandrere som ikke har tilknytning til arbeidslivet, etter modell av introduksjonsordningen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Bufdir forvalter flere tilskuddsordninger, blant annet barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom og støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom. Det finnes også en refusjonsordning for kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til mindreårige asylsøkere og flyktninger. 38 Departementene Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Side85

86 Side86

87 Utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: E-post: Telefon: Publikasjonskode: H-2312 B Design: Magnolia design as Forsidefoto: NTB scanpix Trykk: Grøset Trykk 03/ opplag 2000 Side87

88 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Torbjørn Fosser Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/ Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Felles uttalelse fra kommuner innenfor Ulvesonen Deltakere Ikke utsendte vedlegg Rovdyrforliket - felles uttalelse fra kommuner innenfor Ulvesonen Rådmannens innstilling: Saken sendes Hovedutvalget for plan, teknisk, landbruk og miljø uten innstilling Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Terje Lie (H) fremmet forslag til vedtak: HPTLM utvalget slutter seg til uttalelse avgitt av kommunen innen ulvesonen. Saken oversendes formannskapet for endelig avgjørelse. Henrik Rød (FrP) fremmet forslag til vedtak: Saken oversendes Formannskapet uten realitetsbehandling. Ved votering ble forslagene fra Lie og Rød satt opp mot hverandre. Forslaget fra Rød fikk 6 stemmer (AP, FrP, H, V) mot 3 stemmer for forslaget fra Lie (SP, H). Forslaget fra Rød vedtatt. Side88

89 Vedtak: Saken oversendes Formannskapet uten realitetsbehandling. Saksutredning: Bakgrunn Den 28. august ble det avholdt møte i Kongsvinger hvor alle ordførere i «Forvaltningsområde for ynglende ulv» var invitert. Det var 15 deltakere på møtet. Det er utarbeidet en felles uttalelse fra dette møtet, og Glåmdal regionråd ber om at uttalelsen blir behandlet i alle kommuner i forvaltningsområdet. Halden kommune, sammen med alle Østfoldkommuner, ligger innenfor «Forvaltningsområde for ynglende ulv». Administrasjonens merknader Administrasjonen er bedt om å legge frem saken til politisk behandling. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Harald Nøding Østvik Side89

90 Felles uttalelse fra kommuner innenfor Ulvesonen Rovdyrforvaltningen må starte ved svenskegrensa - rovdyrforliket blir ikke fulgt opp Mange kommuner langs svenskegrensen er ufrivillig påført en ulvesone og en rovdyrforvaltning med de belastninger som dette medfører. Vi registrerer at rovdyrforliket og forvaltningsplan for rovdyr ikke blir fulgt opp med en aktiv forvaltning innen sonen. Vi mener at ulven må aktivt forvaltes fra svenskegrensen. Det må åpnes for lisensjakt innenfor sonen til vinteren på snø for å dempe konflikten. Vi innenfor ulvesonen finner oss ikke lengre i å bli overkjørt av forvaltningen. Vi forventer nå at H/FrP forholder seg til at rettigheter skal respekteres. La oss få en ærlig politikk innen rovviltforvaltningen Vi føler oss overkjørt med den ulvesonen som rovdyrforliket inkorporer. Det føles helt urimelig og urettferdig, at et område skal være utpekt til å være et «reservat» for rovdyrene, for de som bor der. Politikere utenfor ulvesonen anbefalte i et evalueringsutvalg om sonen, at på østsiden av Glomma skal ulven fortsatt ha fortrinnsrett. Soneforvaltningen og rovdyrforliket blir heller ikke fulgt opp som det er vedtatt. I «grønn» sone hvor beitedyr skulle ha fortrinnsrett fikk sauebønder ikke slippe sine sauer på beite i sommer. Jfr rovdyrforliket punkt hvor Grønn sone skulle gi fortrinnsrett til beitedyr var en forutsetning. Kulturlandskapet uten beitedyr gjør at naturen, stier og artsmangfold med planter blir svekket innenfor sonen. Trivselen som naturen og skogene har gitt menneskene her, tas ifra oss i dette geografiske området uten kompensasjon Grenseulv Rovdyrforlikets punkt 4.2 om at «grenseulv» skulle være avklart innen utgangen av 2013, var og er en viktig sak for oss i sonen, da 5-6 grenseulverevir inkludert i bestandsmålet skulle ganges opp med en faktor på 0,5. Det ville betydd at vi kunne tatt ut 3 ulveflokker på lisensjakt innefor sonen i vinter, og dempet noe av konflikten. Ikke jakt i ulvesona En ulvebestand som får vokse fritt gir en bestandsutvikling, slik man ser hvordan tettheten av ulv i Värmland nå har utviklet seg, (Kart fra Lænsstyrelsen i Værmland ligger vedlagt). Vi forlanger at det nå igangsettes lovlig lisensjakt på ulv i hele sonen og på snø til vinteren for å redusere totalbelastningen av rovdyr. Det vedtatte rovdyrforliket må oppfylles og tilliten til forvaltning må gjenopprettes. For oss ser det ut som at Rovviltnemnda i Hedmark neglisjerer sin egen forvaltningsplan, punkt 8.3, med nylig vedtak om jakt kun utenfor sonen til vinteren. Wabakken har uttalt at minst 100 ulv ville komme inn fra Sverige bare i sommer. Til tross for at bestandsmålet allerede er nådd fire år på rad, åpnes det kun for jakt på fem ulv utenfor forvaltningssonen til vinteren. Dette vedtaket er påklaget fra kommuner innenfor sonen. Side90

91 Vedlegg til uttalelse Side 91

92 1 Anne-Mette Øvrum Ordfører, Sør-Odal kommune 2 Dag Rønning Fylkesordfører, Hedmark 3 Erik Hanstad Ordfører, Elverum kommune 4 John Sigmund Moen Viltnemndleder, Rømskog kommune 5 Kari Mikkelrud Varaordfører, Aurskog-Høland 6 Kjell Konterud Ordfører, Våler kommune 7 Knut Arne Gjems Hedmark jeger- og fiskeforbund 8 Knut Gustav Woie Ordfører, Eidskog kommune 9 Niels F. Rolsdorph Ordfører, Grue kommune 10 Nils Nilssen Varaordfører, Rømskog kommune 11 Ole Kr. Kaurstad Varaordfører, Nes 12 Stein Briskerud 13 Terje Lie Halden Kommune 14 Ørjan Bue Ordfører, Åsnes kommune 15 Øystein Østgaard Ordfører, Kongsvinger kommune

93 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Kommunal Planstrategi Revidering Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi I forbindelse med gjennomføring av folkevalgtprogram høsten 2013/våren 2014, ble det satt fokus på kommunens planverk, herunder den lovpålagte utarbeidelsen av planstrategi. Rådmannen har i etterkant av dette informert formannskapet om at rådmannen ønsker å fremlegge et revidert forslag til planstrategi, der hensynet til kommunens økonomi og ressurssituasjon for øvrig er bedre hensyntatt. Samtidig har rådmannen satt fokus på forenkling av planarbeidet, og i det bl.a. en vurdering av hvilke planer som skal behandles politisk, sett i forhold til de fullmakter rådmannen har. Rådmannen tror at en forenkling vil bidra til et mer oversiktlig og åpent planverk hvor de politiske prioriteringene blir tydeligere. Rådmannens innstilling: Vedtatt planstrategi endres ved at følgende planer utgjør det definerte planbehovet i planstrategi Regionalt næringsareal - Økonomiplan/Investeringsplan i 8 års perspektiv - Sentrumsplan for Halden Boligsosial handlingsplan Side93

94 - Helse og omsorgsplan - Demensplan (Temaplan i H/O plan) - Plan for helsemessig beredskap - Smittevernplan (Delplan Beredskap) - Pandemiplan (Delplan Beredskap) - Handlingsplan for barnehage og skole - Haldenskolens utviling skolepolitisk plattform - Skolestruktur Halden kommune - Kulturplan - Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Halden - Plan for trafikksikring - Avfallsplan - Handlingsplan for klippeblåvingen - Grøntstrukturplan for sentrumsområdene - Områdeplan for Svalerødkilen - Områdeplan for industriområde på Svinesund: - Virksomhetsplan NAV Halden - Strategisk Næringsplan - Kriseplan for katastrofer i fredstid Endringen innarbeides i dokumentet «Kommunal planstrategi Saksutredning: Bakgrunn I forbindelse med gjennomføring av folkevalgtprogram høsten 2013/våren 2014, ble det satt fokus på kommunens planverk, herunder den lovpålagte utarbeidelsen av planstrategi. I møtet fremkom det som viktig at ønskene om planer står i forhold til de ressurser som kommunen disponerer til både planformål men også til gjennomføring av planer. Det er verken motiverende eller riktig å legge mye ressurser i planarbeid når man vet at det er lite sannsynlig at det kan gjennomføres. For Halden er så vel planressursen og de økonomiske ressursene meget begrenset. Rådmannen har på senere tidspunkt fulgt opp dette overfor formannskap og kommunestyret og sagt at det vil bli fremlagt et forslag til en revidering av planstrategien som ivaretar dette. Rådmannen har også satt fokus på en forenkling av planarbeidet. I dette ligger en vurdering av hvilke planer som skal til politisk behandling sett i forhold til rådmannens fullmaktsområder. I revideringsprosessen vil rådmannen derfor også vurdere om hvorvidt gjeldene planstrategi inneholder tema- og fagplaner, som er innenfor rådmannens fullmaktsområde å utarbeide. Disse vil i så tilfelle bli foreslått tatt ut av strategien. Forenklingen vil innebære at vi i større grad setter de ulike planene inn i en større sammenheng/ helhet, herunder økonomiplan og budsjett. På denne måten vil det være enklere å følge opp arbeidet, både politisk og administrativt. Det vil også være enklere å foreta og synliggjøre prioriteringer og politiske valg. Et forenklet planverk vil også bidra til større åpenhet i forvaltningen og kunne synliggjøre prioriteringer bedre enn i dag. Rådmannen vil imidlertid presisere at tema/fagplaner vil være viktige underlagsdokumenter for prioriteringer i budsjett og økonomiplaner. Av den grunn er det også viktig at fagutvalg løpende blir orientert i sine møter om ferdigstilte planer, med utspring i de planer vedtatt i planstrategien. Side94

95 Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Økonomi Sett i forhold til kommunens økonomiske stilling, er det viktig å prioritere planer og prioritere tiltak innenfor de ulike planer i perioden som kommer. Det vil være begrensede ressurser både til planlegging/utredninger/analyser og til gjennomføringer. Andre spørsmål på tvers av administrative grenser, bl.a. o konsekvenser for barn og unge o konsekvenser for eldre o konsekvenser for funksjonshemmede / universell utforming Planstrategien som vedtas gir et bilde på hvilke planer kommunestyret anser som viktig i forhold til å nå sine vedtatte/utrykte målsettinger innenfor hovedområder. Den enkelte plan vil i sin utforming/utarbeidelse gå nærmere inn på forhold knyttet til ulike brukergrupper som nevnt over, og områder som næringsutvikling, miljøengasjement og eiendomsforhold. Endringer i revidert planstrategi I vedtatte planstrategi slås fast at : «Halden kommunes plansystem kan sies å være preget av relativt få kommunedelplaner og en stor andel tema- / fagplaner på ulike områder. Det er viktig å se disse som en del av det strategiske grunnlaget som danner utgangspunkt for handling og gjennomføring gjennom økonomiplan og årsbudsjett.» Når rådmannen nå foreslår at flere tema- / fagplaner skal utarbeides og vedtas administrativt, får dette konsekvenser for de strategiske planene og deres innretning. De strategiske planene må i større grad enn tidligere angi hvilke tema- og fagplaner rådmannen vil utarbeide. Som nevnt vil disse tema- og fagplaner komme som orienteringssaker til fagutvalg. Ovennevnte endring vil bety at planer som vedtas politisk vil være mer strategiske planer med noe mer langsiktige mål knyttet til seg, vist gjennom målsettinger bla av indikatorer. Rådmannen håper dette kan være en positiv utvikling av planarbeid. I det følgende gjengis planoversikt slik kommunestyret vedtok planstrategien. De planer rådmannen forslår å beholde i planstrategien er markert med grønt. Det er imidlertid viktig å si at flere av planer som går ut, er planer som hadde hørt hjemme i en planstrategi. Planperioden til disse planene er imidlertid ikke utløpt, og rådmannen mener det ikke foreligger behov for en revurdering innenfor perioden. Oppsummering planbehov overordnet nivå. Nye planer Rullering Utredningsarbeid Regionalt næringsareal Kommuneplanens Arealregnskap/ samfunnsdel Arealrealisering Kystsoneplan/Iddefjordplan Overordnet infrastruktur/ Kommuneplanens arealdel alternativ innfartsvei om nødvendig trafikkmodellering. Kommunedelplan Sponvika Råstoffuttak i Halden Side95

96 Røssneskilen. Planer som vurdert ved gjennomgang av samfunnsdelen Økonomiplan/Investeringsplan i 8 års perspektiv/ Sentrumsplan for Halden 2013 Analyse på muligheter til fortetting med kvalitet. Helse og sosialområdet/levekår Plan Periode/frem til Vedtatt Kriterie Tidsplan Boligsosial handlingsplan Må 2014 Helse og omsorgsplan Bør 2014 Forebyggende plan (Temaplan i H/O plan)/ NY FOLKEHELSEPLAN Må 2014 Demensplan (Temaplan i H/O plan) Bør 2013 Strategiplan for IT (Temaplan i H/O plan) Bør 2013 Palliativ plan (Kreftplan) Brannforebyggende plan for hjemmebaserte tjenester Plan for universell utforming Plan for helsemessig beredskap Smittevernplan (Delplan Beredskap) Pandemiplan (Delplan Beredskap) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Plan for rehabilitering og habilitering Bør Bør Må Må Må Må 2012 NY plan Må 2014 NY plan Må 2015 Kompetanseplan helse- og omsorg NY-plan Må 2012 Vedtatt planstrategi kommenterte at Kriminalitetsforebyggende plan, Handlingsplan mot ungdomskriminalitet, Rus/psykiatriplan utgår. Disse er derfor fjernet fra oversikten. Side96

97 Undervisning Fra vedtatt planstrategi er følgende planer listet opp. Plan Periode/frem til Vedtatt Kriterie Tidsplan Handlingsplan for barnehage og skole Må 2012/13 Haldenskolens utviling skolepolitisk plattform Må 2012/13 Undervisningssektoren er viktig for Halden-samfunnets fremtid. Dagens planverk er hovedsakelig rettet inn mot de interne forhold i skole og barnehage. Disse planene bør i større grad ta inn i seg forhold som behov som kommer av befolkningsøkning, utbyggingsretning og samfunnsutvikling. Utover dette, vil rådmannen foreslå at følgene planer tas inn i planstrategien : Plan Periode frem til Vedtak Kriterie Tidsplan Status 14 Skolestruktur Halden Høsten 2014 Må Høsten 2014 Delvis påbegynt kommune Kulturplan Høsten 2014 Må Høsten 2014 Påbegynt Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Halden Høsten 2014 Må Høsten 2014 Påbegynt Skolestruktur Halden: Rådmannen mener det er tvingende nødvendig å revurdere skolestruktur og opptaksgrenser. Det har vært mange saker omkring Idd Skole, Hjortsberg skole er «full», og skolene i sentrum trenger oppgradering og universell utforming. Kulturplan: Kulturplanen er i budsjett 2012 vedtatt startet rullering på. Dette er satt i gang og skal være ferdig i 2014/15. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Halden Planen er en kommunedelplan og det forutsettes at kommunen har en slik plan og at den revideres hvert 4. år. Revidering av planen blir lagt til 2015/2016. Rullering av planens handlingsprogram er startet og blir ferdig i Helhetlig plan for barn og unge. Helhetlig plan for barn og unge er også vedtatt å gå i gang med. Arbeidet starter høsten 2012 og en forventer planarbeidet ferdig årsskiftet 2013/2014. Side97

98 Teknisk sektor Plan Periode/frem til Vedtatt Kriterie Tisplan Teknisk forvaltning Hovedplan VA Må 2012 Vedlikeholdsplan kommunale bygg Må Plan for trafikksikring Må Plan for gang og sykkelveier Må 2013 Teknisk drift Avfallsplan 2011 Må Plan for sommer-/vintervedlikehold av kommunale veier Bør Brannvesen Dokumentasjon av brannvesenet (brannordning) Må 2013 Brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse Oppstart 2009 Bør Miljø og landbruk Klima og energiplanen for Halden kommune Må 2014 Handlingsplan kommunedelplan klima- og energi Må Landbruksplan Må 2015 Handlingsplan temaplan for landbruksplan Bør 2015 Handlingsplan for vannområdene i kommunen Haldenvassdraget, Iddefjorden og Oppstart Må 2014 Enningdalsvassdraget Kartlegging av grunnforhold stabilitet NY Bør Kartlegging av grunnforhold forurensning Oppstart 2012 Bør 2013 Handlingsplan for klippeblåvingen NY Bør 2015 Plan, byggesak og geodata Støykartlegging NY Bør 2013 Luftsonekart NY Bør 2013 Grøntstrukturplan for sentrumsområdene NY Må 2013 Handlingsplan for universell utforming Må 2013 Barnehageplan NY Bør 2015 Områdeplan for Svalerødkilen NY Bør 2015 Områdeplan for industriområde på Svinesund: Må 2013 Næring Plan Periode/frem til Vedtatt Kriterie Tidsplan Virksomhetsplan NAV Halden Må Årlig Strategisk Næringsplan Bør 2015 Administrative planer Periode/frem Plan til Service-, informasjons- og kommunikasjonsstrategi fremover Kriseplan for katastrofer i fredstid 2009 fremover Vedtatt Kriterie Tidsplan 2008 Bør /9 Må 2013 Side98

99 Alternative løsninger Alternativt til å revidere planstrategien nå, er å avvente ny prosess. Etter plan og bygningsloven skal planstrategi for 4 år vedtas senest 1 år etter konstituering av nytt kommunestyret. Ny prosess kan imidlertid starte umiddelbart etter nytt valg, med sikte på å vedta denne så raskt som mulig. Vurdering av løsningsmulighetene Planstrategien slik den ligger i dag, gir forventninger om mange planer til politisk behandling. Rådmannen mener at dette blir feil, da flere planer pga av økonomiske hensyn ikke bør fokuseres på nå. Videre mener rådmannen at mange av de planene som står listet opp, ikke er nødvendig med politiske vedtak på. Rådmannen vil utarbeide flere, og benytte disse som grunnlag inn i prioriteringsdebatter gjennom budsjett og økonomiplanarveiet. Rådmannen vil løpende vurdere behovet for at planer meldes opp som RS til hovedutvalg. Dersom kommunestyret ikke ønsker en revidering av planstrategi nå, da det er kort tid til en ny prosess, kan denne saken tas til etterretning. Ny planstrategi vil da startes opp Høsten Konklusjon Rådmannen ønsker at foreslåtte endringer i planstrategi vedtatt , vedtas av kommunestyret. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side99

100 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Kommunestyret Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentral/ felles 4 Undervisning og oppvekst 5 Helse og omsorg 6 Teknisk 7 Kultur 8 Økonomirapport pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. september Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kommunalsjefer, enhetsledere og økonomikonsulenter. Sammendrag av saken: Skattesvikt truer balanse Prognosen for september viser et merforbruk på -3,19 mkr. De to store kommunalavdelingene undervisning og oppvekst og helse og omsorg, som til sammen har budsjett på over 1,1 milliard kroner, viser en positiv prognose. Kultur og sentral/felles viser også positive tall for september. Teknisk og NAV har negative prognoser på henholdsvis 5,4 mkr og 7,0 mkr. På bakgrunn av at skattesvikten fortsetter og at en ytterligere driftsreduksjon vil få minimal effekt inneværende år, ønsker ikke rådmannen lenger å omtale balansen som skjør. Side100

101 Usikkerhetsmomenter i prognosen Den nasjonale svikten i skatteinntekter representerer en usikkerhet i prognosen. Halden kommune har nedjustert inntektene i tråd med regjeringens anslag som kom samtidig med fremleggelsen av statsbudsjettet for Rådmannen anser det som sannsynlig at det vil bli en ytterligere svikt i skatteinntektene i forhold til dagens prognose. Skattenivået er redusert med 11,4 mkr i forhold til budsjettvedtaket Strenge prioriteringer Med to måneder igjen av året er det en utfordring å foreslå nye tiltak som vil få vesentlig resultateffekt inneværende år. For å komme nærmest mulig balanse ved utgangen av året har rådmannen derfor fortsatt fokus på budsjettdisiplin og strenge prioriteringer innenfor sine fullmakter. Inntektsoptimalisering og redusert vikarbruk har et særskilt fokus. Rådmannens innstilling: Økonomirapporten tas til etterretning Saksutredning: 1. Generelt Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2014 «( ) 5. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi, samt framdrift på innsparing og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret. ( )» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. september Rådmannen har i flere måneder omtalt budsjettbalansen som skjør. Ved utgangen av september viser økonomirapporten totalt en prognose på -3,19 mkr for I tillegg rapporteres det om flere usikkerhetsmomenter i økonomirapporten. Dette er i hovedsak knyttet til skatteinntektene på nasjonalt nivå som har en lavere vekst pr. september enn hva regjeringen har anslått i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett for Rådmannen anser at det kan være en usikkerhet på 2-3 mkr knyttet til skatteinntektene, denne usikkerheten er ikke tatt med i prognosens tallmessige budsjettavvik. I tillegg er det som omtalt i tidligere rapporter fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen i NAV. Den underliggende usikkerheten i skatteinntektene kombinert med den tallmessige prognosen på -3,19 og det faktum at det er kort tid igjen av året gjør at rådmannen ikke lenger omtaler prognosen som skjør balanse. Rådmannen har ikke klart å identifisere nye tiltak som vil få vesentlig effekt inneværende år. Det er tilnærmet ansettelsesstopp i hele organisasjonen, eksterne ansettelser gjøres kun i de tilfeller kommunen mangler kompetanse for å få utført lovpålagte oppgaver. Det gjøres kun helt nødvendige innkjøp, dette er et tiltak som ikke kan vedvare over tid, men som er helt nødvendig på nåværende tidspunkt. Det er tidligere varslet at det ikke vil bli effekt av oppsigelser før i februar Rådmannen vil derfor varsle at selv om prognosen pr. september tallmessig viser at det går mot et merforbruk på 3,19 mkr kan avviket øke dersom den lave veksten i skatteinntekter vedvarer ut året. Det jobbes intenst fra rådmannens side med å redusere det mulige merforbruket. Side101

102 2. Årsprognose pr. september Tabellen under viser de enkelte budsjettområdenes status i forhold til budsjett pr. utgangen av september. Budsjett Prognose pr. september Prognoseavvik pr. september Tall i mkr Fellesinntekter , ,08 1,73 Sentral/ Felles 96,58 92,90 3,68 NAV 51,79 58,83-7,04 Undervisning og 578,16 576,91 1,25 oppvekst Helse og omsorg 579,97 579,81 0,16 Teknisk 56,22 61,66-5,43 Kultur 41,52 39,06 2,46 Totalt -0,10 3,09-3,19 3. Kommentarer til prognosen og prognoseendringer For utdypende kommentarer til kommunalavdelingenes prognoser vises det til vedlagte rapporter fra kommunalavdelingene/-områdene. Under kommenteres de største enkeltårsakene til endringene i prognosen innenfor respektive kommunalavdelinger/-områder. Fellesinntekter Fellesinntekter består av skatt, rammetilskudd og statlige kompensasjonsordninger knyttet til tidligere investeringsprogram innenfor helse og skole. Videre består området av finansutgifter og -inntekter, eiendomsskatt, avskrivninger og inndekning av tidligere års merforbruk. Fellesinntektene er i økonomirapporten pr. september oppjustert med 1,4 mkr og har pr. september er positivt avvik på 1,7 mkr. Årsaken til oppjusteringen er blant annet beregning av minimumsavdraget for 2014 som ble 1 mkr lavere enn budsjettert samt en nedjustering av rentekostnadene knyttet til driftskontoen med 1 mkr. Prognosemodellen som brukes til beregning av skatt og rammetilskudd er oppdatert etter fremleggelsen av statsbudsjettet og viser en forventet nedgang på 0,8 mkr i skatt og rammetilskudd i forhold til prognosen pr. 2. tertial. Sum skatt og rammetilskudd for 2014 forventes å bli 1 403,8 mkr. På grunn av lavere vekst i skatteinngangen enn hva regjeringen la til grunn i statsbudsjettet for 2014 har rådmannen nedjustert nivået med 11,4 mkr siden kommunestyrets første budsjettvedtak NAV Årsprognosen utgjør 58,8 mkr og gir et negativt prognoseavvik på 7,04 mkr. Dette er en økning i avviket fra forrige rapportering med 0,4 mkr, og skyldes i hovedsak en oppjustering av prognosen for brutto lønn og økonomisk sosialhjelp. Når det gjelder bruttolønn er det økt prognose også ifht introduksjonsstønaden. Dette kompenseres av økt integreringstilskudd. For perioden januar/oktober 2013 og samme periode i 2014, har utgifter til tannbehandling, husleie, depositum og barnehageutgifter økt med tilsammen 3,1 mkr. NAV øker intensiteten i alle tiltak som tidligere er beskrevet i økonomirapporten. Det er nå full gjennomgang av brukere på økonomisk sosialhjelp. I november settes det i gang ytterligere avklaringstiltak tiltak for sosialhjelpsmottagere på statlige midler. Side102

103 Kultur Årsprognosen utgjør 39,1 mkr og gir en prognoseendring fra forrige rapportering på 0,85 mkr. Prognostisert positivt avvik pr utgjør 2,5 mkr. Forbedringen fra 2. tertial kommer som følge av økte inntekter. Kultursalen har hatt en økning på 25% i besøkstallet i løpet av høsten. Undervisning og oppvekst Årsprognosen utgjør 576,9 mkr og er forbedret med 1,3 mkr fra forrige rapportering. Ved utgangen av 2014 har prognosen et positivt avvik på 1,3mkr. Området har fått tilført 10 mkr gjennom en budsjettendring fra formannskapets konto for å dekke merutgifter til private barnehager. Totalt sett viser kommunalavdelingen en positiv utvikling, først og fremst som følge av sammenslåingen av Iddevang og Øberg til Idd skole, men også som følge av bemanningsreduksjoner i tråd med tiltakene for Helse og omsorg Årsprognosen utgjør 579,8 mkr og gir en prognose i tråd med budsjett. Prognosen er nedjustert med 3,6 mkr siden forrige rapportering som følge av lavere sykepengerefusjoner enn tidligere prognostisert. Årsaken til dette er at sykepengerefusjon så langt i år ligger under nivået for 2013 som ble brukt som grunnlag for budsjettet for Det er positivt at kommunalavdelingens prognose viser balanse, men tatt i betraktning kommunens samlede prognose er det viktig med fortsatt stram styring av kommunalavdelingen. Kommunalavdelingen har en fortsatt stram vikarpraksis for å redusere lønnskostnadene ytterligere. Dette får konsekvenser i tjenestene med større arbeidsbelastning for de som er på jobb ettersom det vil være færre ansatte på vakt. Det får i tillegg konsekvenser ved at de ansatte må utføre arbeid ved ulike tjenestesteder. Teknisk Årsprognosen utgjør 61,7 mkr og gir et negativt prognoseavvik på 5,4 mkr. Dette er en forverring fra forrige prognose på 2,0 mkr, og skyldes flere forhold innenfor alle artsgrupperinger. Avviket er i hovedsak knyttet til eiendom, gatelys og vei. I tillegg er 1 mkr av avviket knyttet til beregnet skatt på overskudd av næringsvirksomheten ved Rokke avfallsanlegg. Dette har tidligere vært omtalt som en usikkerhet, men er nå inkludert i prognosen. Årsverk Det er ingen vesentlig endring i antall årsverk siden forrige økonomirapport. Omstruktureringsprosjekt Halden kommune har fått innvilget en søknad hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Fylkesmannen om dekning av midler til omstruktureringsprosjektet som Agenda Kaupang gjennomfører. Analyseprosjektet inkludert forslag til tiltak skal være ferdig gjennomført i løpet av året. Gjennom prosjektet skal det defineres kostnadsreduserende tiltak, og det vil foreligge en rapport ved årsslutt. Det vil imidlertid ikke bli noen økonomisk effekt av prosjektet inneværende år i og med at sluttrapporten ikke vil foreligge før i desember. 4. Lønnsutvikling Av kommunens driftsbudsjett på tjenesteområdene utgjør andel lønn inkl. sosiale utgifter 89,17 %. Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt, helligdag Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid Side103

104 Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Brutto lønn pr. måned Tabellen under viser utviklingen i brutto lønn pr. mnd. Tallene i regnskapskolonnen for november og desember er prognoser. Sum prognose er mkr. Når VAR og havn trekkes ut blir prognosen Denne prognosen er gjort på makronivå, det vil si at det er tatt utgangspunkt i artsregnskapet for hele kommunen uavhengig av kommunalavdelinger og gjort en framskrivning for resten av året. Tabellen i punktet under, oppsummering av prognose og avvik i fht budsjett er beregnet ved å legge sammen de ulike rapportene fra kommunalavdelingene. Når vi sammenlikner prognosen som er gjort på makronivå med prognosene fra kommunalavdelingene er det kun en differanse på 0,8 mkr. Side104

105 Regnskap Budsjett Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November (prognose) Desember inkl. premieavvik (prognose) Sum prognose Halden kommune VAR + Havn Sum prognose eks VAR + havn Prognose pkt. 5 økonomirapport pr. sept. se tabell under Oppsummering av prognose og avvik ifht budsjett Økonomirapport eks. VAR og havn 09/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum Usikre elementer i prognosen Skatteinntekter Skatteinntektene nasjonalt sett har falt ytterligere i september. Regjeringen satte ned forventningene til det nasjonale skattenivået i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for Skatteanslaget i denne prognosen tilsvarer regjeringens nedjusterte anslag. Vekstanslaget for 2014 tilsvarer en økning på 2,4% i forhold til veksten i For perioden januar til september var den samlede veksten på 2,0% i forhold til Det er først når det endelige likningsoppgjøret foreligger i oktober og korrigeringer mellom skattekreditorene kommer at man kan se hvordan den endelige skatteinngangen blir. Skatteinngangen er derfor fremdeles usikker, hvis veksten på årsbasis blir tilsvarende perioden januar september kan det ligge an til en ytterligere svikt på ca 3 mkr for Halden kommune. Dette er ikke er en del av den tallmessige prognosen på totalt -2,23 mkr. Side105

106 NAV Det er fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen i sosialhjelpsmottakere for resten av året selv om NAV øker intensiteten i alle tiltak. Rokke avfallsanlegg Den delen av driften ved Rokke avfallsanlegg som knytter seg til næringsavfall (alt annet enn husholdningsavfall) er skattepliktig virksomhet fra Dette har tidligere vært omtalt som et usikkert moment og har ikke vært inkludert i prognosen fra teknisk. I denne økonomirapporten er skatt på overskudd fra næringsavfallet tallfestet i prognosen til teknisk til 1 mkr. Usikkerheten er dermed begrenset til hva det endelige resultatet av næringsvirksomheten blir for Likviditet Grafen under viser bruk av trekkrettigheten i perioden juni september: Likviditetsutvikling Saldo Trekkrettighet Som følge av økte inntekter knyttet til refusjonsordningen for ressurskrevende brukere på 26,7 mkr ifht budsjett, samt innbetaling av 15,2 mkr fra Nordby Köpcenter har ikke presset på likviditeten vært så stor som tidligere antatt. Det er i løpet av året solgt eiendommer og tomter for ca 20 mkr som også virker positivt på likviditeten selv om inntektene føres i investeringsregnskapet. Bruk av trekkrettigheten har i oversikten sitt laveste punkt 1. oktober, da var saldo på konsernkontoen -305 mkr. Etter innbetaling av rammetilskudd og skatteinntekter den 6. oktober ble saldoen -142 mkr. Den sisten nedgangen i grafen over er lønnsutbetalingen i oktober. 8. Rådmannens fokus Rådmannen har sterkt fokus på gjennomføring av kostnadsreduserende tiltak og budsjettdisiplin. Samtidig er det fokus på rett kvalitet og forutsigbarhet i forhold til innbyggerne. KOSTRA- og tjenestegjennomgang med Agenda Kaupang. Nedbemanning. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side106

107 Periode 14/09 Økonomirapport Fellesinntekter Periode Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum Statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum Eiendomsskatt Momskompensasjon investeringsregnskapet Overføring investeringsregnskapet Sum netto mva-kompensasjon Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Andre inntekter Sum Ekstraordinære poster Underskuddsdekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum Fellesinntekter Side107

108 Kommentarer til avvikene: Sum Statstilskudd Rammetilskudd og skatteinngang er beregnet ut i fra prognosemodellen til KS. Prognosemodellen er oppdatert etter fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2015 og har medført en nedjustering på 811 kkr i forhold til forrige rapportering. Prognosen for skatt og rammetilskudd er pr. september 1,7 mkr lavere enn budsjett. Sum Eiendomsskatt Prognosen for eiendomsskatt totalt er justert ned med 800 kkr som følge av klagenemndas behandling av eiendomsskattesaken knyttet til Norske Skog. Prognosen er samtidig justert for nye eiendommer og tomter har derfor totalt sett et positivt avvik på 258 kkr. Sum finansutgifter Beregningen av minimumsavdraget for 2014 blir 1 mkr lavere enn budsjettert. I tillegg er rentekostnadene nedjustert med 1 mkr i prognosen. Sum finansutgifter viser pr. september et positivt avvik på 2,4 mkr. Sum finansinntekter Finansinntektene består av utbytte fra Østfold Energi og renteinntekter på utlån. Et utbytte fra Gjensidigestiftelsen på 597 kkr gjør at prognosen for finansinntektene er høyere enn budsjettert. Disposisjoner Det er i prognosen forutsatt en inndekning på 9,4 mkr av det akkumulerte merforbruket. Dette er tilsvarende budsjettert inndekning for Det er forutsatt at 4,4 mkr av inndekningen gjøres ved bruk av disposisjonsfond i henhold til budsjett. Sum Fellesinntekter Fellesinntektene viser totalt sett en merinntekt på 1,7 mkr. Side108

109 NAV HALDEN september NAV 09/14 Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommunale indikatorer i målekortet Januar Februar Mars April Mai juni juli August Sept Samlet antall mottagere av økonomisk sosialhjelp Antall mottagere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Saksbehandlingstid ant dager Antall personer i (KVP) kvalifiseringsprogram Sykefravær totalt for stat og kommune ,5% 5,9% 6,8% 6,8% 6,1 5,5 9,5% 6,2% Venter på tall Med bakgrunn i resultatet for september meldes det om en prognoseavvik på 7 mill på rapporteringstidspunktet. Da man ser at budsjettert utgift til sosialhjelp er for lav, er både inntekter og utgifter justert. Dersom våre tiltak slår til og det ikke kommer flere sosialhjelpsmottagere, har vi allikevel en usikker prognose. Selv om sosialhjelpssatsene ikke er justert siden 2002, gis det tilleggsytelser til klær og nødvendige medisiner. Hva brukes sosialhjelpen til: Jan-okt 2014 Jan-okt 2013 Husleie 12,9 10,2 Depositumsgaranti 0,4 0,3 Tannbehandling 1,2 1,0 Strøm 3,1 3,3 Barnehage/SFO 0,8 0,6 Livsopphold 4,6 4,9 Supplerende sosialhjelp 9,2 7,5 Tabellen viser et lite utvalg av noen områder bidrag økonomisk sosialhjelp brukes til-. Det er husleie og tannbehandling som bl.a viser økning sammenlignet med I tillegg er det supplerende sosialhjelp. Det indikerer at disse brukerne har annen inntekt som hovedinntekt. Det være seg arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller statlige tiltak. Side109

110 Når det gjelder antall personer på økonomisk sosialhjelp er det en svak økning, men det som er gledelig er en nedgang i antall personer som har sosialhjelp som hovedinntekt. Årsaken til denne nedgangen er arbeidet med «Rett ytelse», noe som innebærer at langtidsmottagere er avklart mot uføretrygd. I tillegg har 11 personer fra «Arbeid Først» blitt overført til statlige tiltaksmidler. Vi ser at husleieutgifter er økende og det er fremdeles mangel på boliger. Det rammer spesielt store barnefamilier. I tillegg ser vi en økende tendens til at vanskeligstilte som bor i kommunale boliger, opplever fravikelse av sin bolig på grunn av manglende betaling av husleie. Det merkes også at det er flere personer som ikke får vakter innenfor helse/omsorg i Halden kommune og kommer for å søke sosialhjelp. Vår oppgave er at vi alltid skal tenke arbeid fremfor passive ytelser. Netto lønn Netto lønn viser lønn for ansatte samt introduksjonsordningen og kvalifiseringsprogrammet. Vi tar dessverre ikke inn flere personer på KVP i inneværende år.. Dette er et virkemiddel for å få langtidsmottagere over i arbeid eller avklart for rett ytelse. Vi har også hatt personer på lønnstilskudd fra staten i utprøvning. Viktig å merke seg at NAV Halden har ansatt tilsammen 5 personer i vikariater som enten er i omstilling eller sykmeldte fra andre enheter i kommunen. Svangerskapsvikariater og prosjektmidler gir oss muligheter til dette. Det gir oss utfordringer ved at det tar tid for opplæring som skal gjøres ved siden av alle andre oppgaver. NAV-Halden opprettholder alle igangsatte tiltak for å få redusert avviket. I tillegg er det full gjennomgang av brukere av økonomisk sosialhjelp for å kartlegge bistandsbehov og eventuelle tiltak. Side110

111 Sentraladministrasjon/fellesfunksjoner Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 09/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Brutto lønn: Ved rapporteringen pr. september er det et negativt avvik på brutto lønn på 1,9 mkr i sentraladministrasjonen. Årsaken til dette er bruk av ressurser til oppgaver i andre kommunalavdelinger som genererer økt inntekt til området. Avviket må derfor ses i sammenheng med det positive avviket på andre inntekter. Refusjoner: Sykepenge- og svangerskapsrefusjoner viser en merinntekt på 0,8 mkr, og må sees i sammenheng med merforbruk på brutto lønn. Netto lønn: Sum av ovennevnte to poster. Andre utgifter: Andre utgifter viser pr. 2. tertial en prognose med et mindreforbruk på 1,11 mkr. Det er gjennomført reduksjoner i alle stabenes prognoser der det er mulig. Det nevnes spesielt at området til rådmannen er redusert og at det gjenstår kun nødvendige midler til omstilling/ nedbemanning. Det er siden forrige rapportering vedtatt en budsjettendring på 10 mkr fra formannskapets konto til undervisning og oppvekst. Denne endringen har redusert både nivået på budsjett og prognose på andre utgifter med 10 mkr og påvirker derfor ikke avviket. Andre inntekter: Sum av andre inntekter i området prognostiseres med et positivt avvik på 3,7 mkr. Årsaken til avviket er i hovedsak bruk av ressurser til oppgaver i andre kommunalavdelinger som genererer økt overføring til området, refusjoner for utgifter til advokater samt at skjønnsmidler fra Fylkesmannen på 0,7 mkr er tatt med i prognosen. Side111

112 Sum område: Området har en positiv prognose på 3,7 mkr som i sum kommer av nøktern bruk av ressurser, både til personell og andre utgifter. Denne besparelsen har i enkelte tilfeller gått utover kvalitet og punktlighet i arbeidsoppgaver. Tiltak for å dekke inn avvik: Stram praksis på bruk av ressurser videreføres. Side112

113 Sammenstilling Undervisning & oppvekst Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt Avdelingen har pr september 14 en endring av resultatet fra 2. tertial 14 rapporteringen på kr 11,29 mk i positiv retning. Tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene og Kunnskapsdepartementets beslutning av 15.august 14 som ble omtalt i tertialrapporten medførte en merkostnad på kr 14,7 mkr. Avdelingen fikk til tilført 10 mkr fra Formannskapets konto i kommunestyret for å dekke merutgiftene i knyttet til tilskuddet til private barnehager. Avviket pr september 14 er på 1,25 mkr. Når det gjelder annen drift i kommunalavdelingen styres det stramt og vedtak følges lojalt opp. Tiltak er effektuert og iverksatt i henhold til oppsatt plan. Budsjett og regnskap følges tett opp i et nært samarbeid mellom enhetsledere, økonomiavdeling og kommunalsjef. Avviket pr september 14 er på 1,25 mkr. 10 mkr er en styrking av området fra Formannskapets konto for å dekke merutgifter til private barnehager og 1,29 mkr er en positiv endring i avdelingen Kommentarer til avvikene: Brutto lønn: Denne artsgruppen viser pr september omlag samme prognose som ved forrige rapportering pr 2.tertial 14 et negativt avvik i størrelsesorden 2,6 mkr. Prognosen holder seg lik da driften og tiltakene fikk effekt fra august d.å. Rammene er knappe, og det kreves en stram styring av lønnsmidlene. Vikarkostnadene holdes nede gjennom en stram og kritisk bruk av vikarer ved fravær. Artsposten må også sees i sammenheng med langt flere inntektsførte «andre inntekter» enn budsjett, dette henger sammen med flere gjesteelever enn det vi kjente til på budsjetteringstidspunktet. Refusjoner: Denne artsgruppen viser et positivt avvik i størrelsesorden 0,6 mkr og må sees i sammenheng med artsgruppen brutto lønn. Side113

114 Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik i størrelsesorden 1,9 mkr. Dette er en liten forbedring sett opp imot rapporteringen pr 2.tertial 14. Tiltakene som er iverksatt gir effekt på avdelingens samlede lønnskostnader. Andre utgifter: Denne artsgruppen viser et negativt prognoseavvik på 7,8 mkr. En forbedring enn ved forrige rapportering pr 2.tertial på om lag 11 mkr hvorav 10 mkr kommer som en styrking fra Formannskapets konto for å dekke mer utgiftene til tilskuddet til private barnehager i størrelsesorden 14,7 mkr. Enhetenes driftsrammer er stramme, og det er lite økonomiske handlingsrom. Avviket for øvrig på artsgruppen skyldes utgifter til skoleskyss, samt økte kommunale egenandeler på plasserte barn i institusjon. Budsjetterte utgifter til renhold er også en utfordring i forhold til de faktiske kostnadene. Andre inntekter: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 11,1 mkr. Dette er en liten økning fra forrige rapportering. Antall gjesteelever har økt ved oppstarten av nytt skoleår august 14. Artsgruppen må også sees opp imot artsgruppene; brutto lønn og andre utgifter i noen grad. Side114

115 Økonomirapport pr. September kommunalavdeling helse og omsorg Økonomirapport Helse og sosial Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet GENERELT OM PROGNOSEN FOR SEPTEMBER Vedtatt netto lønnsramme for sektoren er i nytt vedtatt budsjett for 2014 på kr 578,2 mill. Rådmannen har i arbeidet knyttet opp mot økonomirapporten for september igjen vektlagt en grundig gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose. Dette gjennomføres i egne møter hvor også økonomiavdelingen er deltagende. For å kunne foreta et pålitelig prognosearbeid, er det sentralt å periodisere årsbudsjettet på en mest mulig presis måte. Særlig innenfor helse og omsorg er en slik prognosering forbundet med betydelig grad av usikkerhet. Sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Aktivitetsnivået i sektoren er i betydelig grad styrt av forhold som ligger utenfor kommunens kontrollområde. Eksempelvis er helseforetakets utskrivningspraksis, hvor man i stadig større grad ser at kommunen får ansvar for flere oppgaver som tidligere sorterte inn under spesialisthelsetjenesten, samt det faktum at pasienter skrives ut tidligere, forhold som legger et kostnadspress på de kommunale helsetjenester og som gjør prognosearbeidet krevende. Helse og omsorgstjenestene er en personell tung sektor. Ca 90 % av sektorens netto ramme er lønnskostnader. Rådmannen har, for 2014, etter sentrale føringer, lagt inn en lønnsvekst på 3,5 % med 8/12 års virkning. Oppgjøret for kommunesektoren er ikke ferdig men gjennomførte forhandlinger gir signaler om et oppgjør i samsvar med budsjettet. Det er likevel knyttet usikkerhet knyttet til effekten mot den totale lønnsmassen. I prognosen forutsettes det at rammen overholdes. BRUTTO LØNNSUTVIKLING I den situasjonen kommunen befinner seg i, er det viktig å kunne følge utviklingen på bruttolønn løpende. Utviklingen i bruttolønnsbildet over tid gir en indikasjon på om sektoren øker eller reduserer innsatsen på området. Det gjøres oppmerksom på at utviklingen fra måned til måned kan, og skal, være ulik. Side115

116 Aksetittel Aksetittel I en sektor hvor en så stor andel av kostnadene er lønn, er forholdet og utviklingen i pensjon av svært stor betydning. Erfaringsmessig har pensjonstrekket representert en betydelig usikkerhetsfaktor for det endelige regnskapsresultatet. For å gi et mest mulig presist bilde på utviklingen i den direkte brukerrettede aktiviteten, m.ao hvor mye direkte personellinnsats som hver måned brukes i sektoren, kan man se på brutto lønnsutvikling eks. pensjon/arbeidsgiveravgift. På denne måten korrigerer man for ulike pensjonstrekksatser fra år til år og måned til måned, og man får et presist bilde på hvor mye den direkte aktiviteten endrer seg - og hvor stor andel av kostnadsøkningen som skyldes pensjon/arbeidsgiveravgift. Brutto lønn uten pensjon og AGA Brutto lønn uten pensjon og AGA 2013/ / Som det fremkommer av grafen er bruttolønnsutviklingen eks pensjon og AGA i sektoren redusert med 2 %. Reduksjon fra kr.52,3 mill. i september 2013 til kr 51,3 mill. i september I samme periode er pensjon og arbeidsgiveravgift økt med kr 3,4 % fra kr 14,6 mill. i september 2013 til kr 15,1 mill. i september Pensjon og AGA / /08 Pensjon og AGA Side116

117 Budsjettet for 2014 inneholder en forutsetning knyttet til at rammen for innleie av vikarer skal reduseres betydelig sammenlignet med tidligere år. Det jobbes konkret og målrettet for å gjennomføre de vedtatte tiltak og forutsetninger som ligger i budsjettet. Ut fra foreliggende regnskapstall finner Rådmannen det riktig å påpeke eksplisitt den usikkerhet som ligger i prognosen for sektoren på denne artsgruppen. Regnskapstallene viser imidlertid at kostnadene innen denne artsgruppen er lavere i 2014 enn tilsvarende periode i 2013 og at forbruket suksessivt går ned. Rådmannen rapporterer for september en bruttolønnsprognose med overforbruk på 4.699` Avgitt rapport pr. august hadde et bruttolønns avvik på kr `. Det økte avviket siden august rapporten skyldes økningen av pensjon KLP med 1 % resten av året. Største delen av overforbruket har hovedårsak i manglende effekt av nye innsparingstiltak vedtatt i mai budsjettet. Dette forklares med at innleid juridisk ekspertise vurderer det som nødvendig å bruke noe mer tid enn først antatt på prosessuelle forhold for å kunne gjennomføre juridisk lovlige prosesser knyttet til nedbemanning og oppsigelser. Rådmannen finner grunn til å understreke at prognosen på bruttolønn fremdeles inneholder betydelige usikkerhetsmomenter. REFUSJONER Kommunalavdelingen reduserer prognosen for sykepenge refusjonsinntekt i 2014 med kr Tilsvarende blir avviket mot budsjett 2014 som er estimert til kr `som er tilsvarende nivå som i Dette har sin bakgrunn i at refusjonene så langt i år ligger under nivået for NETTO LØNN: Netto lønn prognoseres for juli med et avvik på kr 8.740`. ANDRE UTGIFTER: Artsgruppen inneholder følgende hovedposter: Medfinansiering samhandlingsreformen, kjøpsavtaler private/asvo, fastlegetilskudd, driftstilskudd fysioterapeuter, kjøp fra byrå, leie/leasing, husleie og strøm. Det prognoseres et merforbruk på kr ` pr. september mot kr.7.939` for august. Årsaken til det reduserte avviket skyldes lavere kjøp fra staten. De underliggende driftsforhold er uendret fra tidligere og refereres til kjøp fra eksterne. Avviket preges av en etterregning fra Rishaugen Avlastningssenter - gjeldende for 2013, men belastet 2014 regnskapet. ANDRE INNTEKTER Inntektene viseren merinntekt utover budsjett på kr `. I hovedsak har dette sin årsak i det tidligere omtalte inntektsoptimaliserende arbeidet rådmannen iverksatte ifb med beregning av refusjon knyttet til utgifter for særlig ressurskrevende tjenester. Side117

118 TILTAK I VEDTATT BUDSJETT FOR 2014 Innarbeidet i prognosen er følgende vedtatte tiltak pr. desember 2013 med følgende effekter Nr. Tjeneste Tiltak Økonomisk effekt vedtatt budsjett Økonomisk effekt Status 1. tertial 1. Sykehjem Reduksjon av 6 korttidsplasser Omsorgsboliger Reduksjon 2 årsverk Søsterveien Saml. Boliger Reduksjon 4 årsverk ledere i samlokaliserte boliger Hjemmesykepl. Effektivisering i hjemmesykepleien Basistjenester Reduksjon 1 årsverk Solheim Dagsenter Koordinerende Sentralisering Sum reduksjonstiltak i kroner NYE TILTAK Nr. Tjeneste Tiltak Økonomisk effekt vedtatt budsjett Økonomisk effekt Status 1. tertial 1. Sykehjem Redusert pleiefaktor Omsorgsboliger Reduksjon av 10 årsverk Saml. Boliger Reduksjon av 17 årsverk Sum reduksjonstiltak i kroner Side118

119 Teknisk Periode 09/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Det vurderes kontinuerlig behov vedr erstatning for ansatte som slutter eller går av med pensjon/afp. En ansatt gikk av med AFP i august og vil ikke bli erstattet i første omgang. Ytterligere en ansatt i eiendom ble fra 16.8 er innvilget ett års permisjon. Stillingen ble lyst ut internt og intern søker fra eiendomsavdelingen har tiltrådt. Dette tilsier en ytterligere kostnadsreduksjon på lønn. Oppgaver vil måtte fordeles på andre ansatte i enheten. Dette er nødvendig for å dekke inn negative avvik i andre deler av sektoren. Eiendomsavdelingen mister ytterligere en ansatt i fødselspermisjon på nyåret. Lav bemanning i avdelingen får følger i form av liten kapasitet knyttet til strategiske føringer for forvaltning av eiendomsmassen. Positivt avvik i brutto lønn pr. 2.tertial skyldes at belastninger knyttet til VA er på etterskudd. Noe høyere prognose på refusjon sykepenger grunnet langtidssykdom ved to av enhetene. Personalsituasjonen vurderes kontinuerlig og det tilstrebes hele tiden å være så kostnadseffektive som situasjonen krever innenfor de rammene sektoren har til rådighet. Handlingsrommet er lite og det er utfordrende å møte de krav og ønsker innbyggerne i Halden har til sektoren. Både forvaltning og drift forsøker å møte dette på best mulig måte innenfor de rammene sektoren har. Det vurderes til enhver tid hensiktsmessig bruk av personale også inn på VA-anlegg for gjennomføring av prosjekter. Dette får konsekvenser for driftsenhetens innsats knyttet til vedlikehold på bla annet vei, park, blomster i sentrum med mer. Kravet til et pent sentrum, prydet med blomster m.m. er alltid tilstede. Side119

120 Andre utgifter: Sektoren har pr juli 2014 et prognostisert merforbruk i «andre utgifter» på 8,4 mkr. Dette er en forverring siden forrige prognose på ca. 1,4 mkr og i hovedsak knyttet til områdene eiendom, gatelys og vei. Her ligger også i hovedsak grunnen til avvik i sektoren generelt. Sektoren har ikke midler til å dekke det behovet som ligger på sektorens ansvarsområde. Årsaker til avvik i «andre driftsutgifter» er i hovedsak knyttet til artene husleie, kommunale avgifter, gatelys og vei. Dette i tillegg til en betydelig økt aktivitet på brann grunnet skogbranner og flom. Avviket ville vært enda større om ikke flere av enhetene hadde levert positive avvik på samme arter, deriblant Rokke avfallsplass som i andre driftsutgifter leverer et positivt resultat på nær 2 mkr. Skatt på overskudd næringsavfall er beregnet og utgjør ,-. Dette er nå lagt inn i prognosen. Flere steder i Halden kommune oppleves det nå at gatelys ikke fungerer. Dette er selvfølgelig en belastning for beboere og mange opplever dette som utrygt og for mange eldre også som vanskelig å komme seg frem. Prognosen for gatelys er noe forbedret siden forrige rapportering, men utfordringene er store utover høsten og det er fortsatt uklart om gjeldende prognose vil stå seg. Videre er det innenfor vedtatte rammer vanskelig å vedlikeholde veier og gater for å sikre god fremkommelighet for alle. Ekstremnedbørsmengden som kom fikk også økonomiske konsekvenser for sektoren. I tillegg til kostnader som naturlig nok belastes VA-området ble det skader på vei, fortau mm tilsvarende ,-. Dette er utgifter det ikke finnes avsatte midler til i budsjett. Halden kommune har en samlet lengde på 165 km. 143 km har asfaltdekke. Resten er grusveier eller veier med betong/stein. I er det ikke foretatt reasfaltering eller oppgradering av grusveier i kommunen. Pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 29 mkr i henhold til RoSy-rapport for Budsjett 2014 viderefører også et lavt kostnadsnivå på vedlikehold av gang- og sykkelstier, parker- og grøntområder samt idrettsanlegg. Prognose på vedlikehold bygning er nå lagt og tilsier balanse. Vedlikeholdsbudsjett bygning er kr 1,5 mkr - for alle kommunens bygninger. Bygningsvedlikeholdet kommenteres ikke ytterligere her, men konstaterer og opplyser om at kommunen har budsjett tilsvarende 15,- pr m 2 til vedlikehold. Tiltak for å forhindre ytterligere forfall er vurdert til å ha en kostnadsramme på ca. 24 mkr. I 2014 vil det kun bli gjort arbeid som er knyttet til pålegg. Bl.a. i forhold til brannsikringstiltak og ventilasjon. Dette medfører en forringelse av våre bygg og fører til verditap og lavere markedspris ved evt. salg. Videre vil etterslepet føre til store vedlikeholdskostnader i årene som kommer på skolebygg, institusjoner, barnehager med mer. Vi står foran feiring av byjubileum. Det er stort press på teknisk for å kunne bidra i den sammenheng. Statuer skal rehabiliteres, kant- og belegningsstein skal rettes, blomster og trær skal plantes. Teknisk Side120

121 sektor har p.t. ikke midler til dette, men vil gjøre forsøk på å få beskjedne midler inn i budsjett 2015 hvor dette arbeidet og utgifter kan belastes. Deler av arbeidet løses i samarbeid med NAV som har prosjekter knyttet til vedlikehold av statuer og paviljonger pågående. Positive arrangement som Allsang, HOG, Tons of Rock, Mat- og havnefestivalen og større idrettsarrangement tilsier også ekstra utgifter for sektoren i form av overtid, tapte parkeringsinntekter, utstyr med mer. Estimert tall for mindreinntekt parkering som en følge av stengt torg og sidegater fra torsdag til lørdag er på ca ,-. Andre inntekter: Som tidligere nevnt og rapportert er hovedårsakene til sektorens avvik i andre driftsutgifter i eiendom, brann og forvaltning vei. Videre er det som tidligere rapportert negative avvik i forhold til inntektsnivået på Rokke avfallsplass. Inntekt fra renovasjon knyttet til selvkost er kalkulert og ligger nå på 5,9 mkr, et avvik på 1,6 mkr i forhold til budsjett. I tillegg rapporterer nå Rokke om et avvik i inntekt på næringsområdet på ca. 2 mkr. Dette tilsier et avvik i størrelsesorden 3,3 mkr bare på Rokke. Det er mindre aktivitet i markedet og spesielt i forhold til mottak av forurensede jordmasser. Her opplever Rokke en inntektssvikt på nær 2 mkr. Prognosen for Rokke avfallsplass totalt viser et negativt avvik på ca. 1 mkr. Vi ser også en noe lavere inntekt enn budsjettert på byggesak og plan. Dette er lagt inn i prognosen og hensyntatt. Generelle kommentarer til prognosen: Viser til kommentarer over Tiltak for å dekke inn avvik: Med bakgrunn i nevnte kommentarer over oppleves det som lite sannsynlig at sektoren kan gjøre ytterligere innsparingstiltak høsten Det er sterkt fokus på å holde alle kostnader nede. Videre er det ført en svært restriktiv linje på innkjøp. Denne videreføres og strammes ytterligere til, men de følger dette får for vedlikehold og driftsoppgaver på skoler og helse-institusjoner. Utfordringer 2014: Viser til kommentarer over Side121

122 Sammenstilling Kultur Periode 09/14 Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Enheten viser pr september 14 et positivt avvik på om lag 2,5 mkr. Sett opp imot prognosen pr 2.tertial og forrige rapportering er det en forbedring på om lag 0,8 mkr. Endringen skyldes i hovedsak en økning i artsgruppen andre inntekter. Brutto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 0,7 mkr. Dette skyldes vakanser i enkelte stillinger. Vedtatte stillingsreduksjoner er iverksatt og effektene av dette lagt inn i prognosen med virkning fra september. Refusjoner: Artsgruppen viser et negativt avvik i samsvar med forrige rapportering pr 2.tertial 14. Dette skyldes korrigering for utgiftsføring. Netto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik pr september 14 på om lag 0,5 mkr dette omtrent på samme nivå som pr 2.tertial. Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik på om lag 3 mkr. Dette er en forverring sett oppimot rapporteringen pr 2.tertial. Dette skyldes i hovedsak utgifter knyttet til arrangementer i kultursalen og må i noen grad sees opp imot artsgruppen «andre inntekter». Andre inntekter: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 5 mkr. Det er en stor økning i inntektene sett oppimot prognosen pr 2.tertial. Forklaringen ligger i høye besøkstall i kultursalen 25% økning denne høsten, statlige midler/overføringer som ikke tidligere er lagt inn i prognosen. Side122

123 Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet September September Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Kommunalsjef personal, økonomi og IT Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kultur & Idrett Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Kontroll #REF! #REF! #REF! #REF! Vann Avløp Renovasjon Havn Side123

124 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Randi Sommerseth Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg 1 Krav om 2 saker til sakslisten. 2 Kommunestyret saksprotokoll for sak PS 2014/66 "Fleridrettshall, Remmen" Ikke utsendte vedlegg Krav om sak på sakskartet, fleridrettshall Remmen Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Saken er satt på sakskartet av ordfører etter krav fra Formannskapets medlemmer fra AP, SV og FrP. Vedlagt saken følger brevet der krav framsettes, samt tidligere vedtak i saken i Kommunestyrets møte Rådmannens innstilling: Ingen innstilling. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Side124

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Oslo, 10. juni 2014 Advokat Inger Roll-Matthiesen leder av Forenklingsutvalget Forenklingsutvalgets medlemmer Inger Roll-Matthiesen (leder), advokat, Posten

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KVM-14/13212-3 92765/14 09.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

NIMA Telemark Konferanse 14.10.2015

NIMA Telemark Konferanse 14.10.2015 NIMA Telemark Konferanse 14.10.2015 Offentlige anskaffelser og et regelverk i endring v/rune Hagøy -Hvordan bli tilbyder til offentlige anskaffelser? Presentasjon av GKI GKI Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven 1 Endringer i arbeidsmiljøloven - Midlertidig ansettelse - Arbeidstid - Aldersgrenser 27. januar 2015 www.svw.no Endringer i arbeidsmiljøloven innledning Proposisjon 39: - Midlertidig ansettelse Proposisjon

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre Oppdatert per. 12. mars kl. 11.00 Samarbeidspartiene er enige om endringer av arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven mv. 1 for

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket

NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket Av advokat Gro Amdal, medlem i Forenklingsutvalget Næringsministeren fikk i dag overlevert utredningen fra utvalget som ble

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Arbeidsmiljøsenteret

Arbeidsmiljøsenteret Arbeidsmiljøsenteret Historisk utvikling 1892: 1894: 1935: 1936: 1936: 1956: 1958: 1977: Lov om tilsyn i fabrikker (Arbeidstiden for ungdom mellom 14 og 18 år ble begrenset til 10 timer) Lov om ulykkesforsikring

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - 2014 Offentlige anskaffelser Hvilke regler gjelder? Hvem Hva Terskelverdiene Valg av anskaffelsesmodell Alminnelige regler Vedståelsesfrist Konkurransegrunnlaget

Detaljer

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring 17. mars kom Nærings- og fiskeridepartementet med sitt forslag til endringer i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. I dette nyhetsbrevet gis

Detaljer

OM RAMMEAVTALER. Rammeavtale som kontraktalternativ. Prosedyre for tildeling av kontrakt. Tvister knyttet til rammeavtaler

OM RAMMEAVTALER. Rammeavtale som kontraktalternativ. Prosedyre for tildeling av kontrakt. Tvister knyttet til rammeavtaler OM RAMMEAVTALER Rammeavtale som kontraktalternativ Prosedyre for tildeling av kontrakt Tvister knyttet til rammeavtaler Definisjon En rammeavtale er en avtale som er inngått mellom: en eller flere oppdragsgivere

Detaljer

Forord 9. Kapittel 1 Innledning 11

Forord 9. Kapittel 1 Innledning 11 Innhold Forord 9 Kapittel 1 Innledning 11 Kapittel 2 Hvilke virksomheter og kontrakter som omfattes 13 2.1 Hvem er omfattet av regelverket? 13 2.1.1 Stat, fylkeskommune og kommuner 13 2.1.2 Offentligrettslige

Detaljer

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 Turnusavtale for hver virksomhet gjelder som hoveddokument. Retningslinjene danner grunnlag for utarbeiding av Turnusavtale

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Tema for innlegget Muligheter og utfordringer i arbeidstidsbestemmelsene Ny bestemmelse om deltidsansattes

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00.

Detaljer

Hva forventer man at innkjøperne kan

Hva forventer man at innkjøperne kan Bygg-, anleggs- og eiendomskonferansen 2011 SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG Hva forventer man at innkjøperne kan basert på KOFA-praksis? 20. oktober 2011 kl 1345-1430 advokat Morten Goller 1 DISPOSISJON

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunehuset Dato: 17.03.2015 Tidspunkt: 17:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunehuset Dato: 17.03.2015 Tidspunkt: 17:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunehuset Dato: 17.03.2015 Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling

Detaljer

Nye anskaffelsesdirektiver

Nye anskaffelsesdirektiver Monica Auberg Avdelingsdirektør Difis årlige anskaffelseskonferanse 2013 1 Disposisjon 1. Reformprosessen i EU o o o Nytt klassisk direktiv Nytt forsyningsdirektiv Helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter

Detaljer

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser Nytt regelverk om offentlige anskaffelser Seniorrådgiver Liv Lunde NHOs anskaffelseskonferanse Revisjon av anskaffelsesregelverket Oppfølgning av NOU 2014: 4 Enklere regler bedre anskaffelser Gjennomføring

Detaljer

Offentlige anskaffelser Kjøp og leie av bygg som skal oppføres hvilket mulighetsrom har den offentlige oppdragsgiveren?

Offentlige anskaffelser Kjøp og leie av bygg som skal oppføres hvilket mulighetsrom har den offentlige oppdragsgiveren? Offentlige anskaffelser Kjøp og leie av bygg som skal oppføres hvilket mulighetsrom har den offentlige oppdragsgiveren? Grensen mot bygge- og anleggskontrakter Advokat Marianne H. Dragsten Utgangspunktene

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Endring i LOA/FOA pga nye direktiver - høringsuttalelse til endringer i lov om offentlige anskaffelser og tilhørende anskaffelsesforskrift

Endring i LOA/FOA pga nye direktiver - høringsuttalelse til endringer i lov om offentlige anskaffelser og tilhørende anskaffelsesforskrift Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no DATO 16.06.2015 REFERANSE DERES DATO 17.03.15 DERES REFERANSE 15/1514-1 SAKSBEHANDLER Yvonne Curtis Delphin VEDLEGG Kopi til: Endring i LOA/FOA pga

Detaljer

Enklere regler bedre anskaffelser. 1 Sammendrag

Enklere regler bedre anskaffelser. 1 Sammendrag Enklere regler bedre anskaffelser 1 Sammendrag 1.1 Oversikt Formålet med Forenklingsutvalgets arbeid har vært å vurdere og foreslå endringer i den såkalte særnorske delen av gjeldende regelverk for offentlige

Detaljer

Barnehagedagen 2015. Stian Sigurdsen

Barnehagedagen 2015. Stian Sigurdsen Barnehagedagen 2015 Stian Sigurdsen Ny stortingsmelding om likestilling Kapittel 2.2 Barnehagen Kunnskap og kompetanse om kjønn og likestilling Innsats for økt kompetanse om kjønn og likestilling Menn

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

Anskaffelsesreglement

Anskaffelsesreglement Anskaffelsesreglement for Hole kommune Juni 2007 Utarbeidet iht Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Vedtatt i kommunestyret 25 juni 2007 Innhold 1. Generelt om innkjøp... 2 1.1 Formål, virkeområde

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det ARBEIDSTILSYNET Vår dato 28.03.2006 Vår referanse 2006/2937 2 av 6 Arbeids - dering panem8det Til 10-4 Alminnelig arbeidstid Til & 10-4 annet ledd Arbeidstilsynet er positive til at dagens skille mellom

Detaljer

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Utgangspunkter Problemstillingen aktuell for anbudskonkurranser

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Ny endringer trådte i kraft 1. juli 2015 Endringene som er trådt i kraft gjelder bl. annet: 1): Midlertidig tilsetting. 2): Aldersgrenser. 3:)Arbeidstid.

Detaljer

09.05.2016. advokat/partner Åshild Fløisand

09.05.2016. advokat/partner Åshild Fløisand advokat/partner Åshild Fløisand Offentlige anskaffelser - FSTLs årskonferanse 2016 Dagens tema 1. Rammeavtaler regler om etablering og bruk. 1. Endringer i regelverket om offentlige anskaffelser. Statusrapport.

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

Arbeidstid. Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven

Arbeidstid. Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven Arbeidstid Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven Det aller viktigste er å ha et lønnsomt og effektivt næringsliv som kan omstille seg til nye tider Sentralbanksjef Øystein Olsen, Årstalen 2013 Forbedringer

Detaljer

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser Offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser (LOA) Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) (endret 1.7.15) Bygger på EUs direktiver FOA 3-5 til 3-7 Offentlighetsloven, Habilitetsregler, regler

Detaljer

Høring NOU 2014:4 Enklere regler bedre anskaffelser, Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket.

Høring NOU 2014:4 Enklere regler bedre anskaffelser, Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO postmottak@nfd.dep.no Vår ref.: ASB Oslo, 27. okt. 2014 Høring NOU 2014:4 Enklere regler bedre anskaffelser, Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket.

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp av kontorrekvisita, mykpapir og kopipapir. Klagenemnda fant at innklagede

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Side 1 av 7. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 440 &00 Arkivsaksnr.: 15/640. Endringar i arbeidsmiljølova

SAKSFRAMLEGG. Side 1 av 7. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 440 &00 Arkivsaksnr.: 15/640. Endringar i arbeidsmiljølova SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 440 &00 Arkivsaksnr.: 15/640 Endringar i arbeidsmiljølova Ordførar si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Ordførar legg fram tilråding

Detaljer

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 07.05.2015 kl. 11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 3/15: VEDR. UTVIDET ADGANG TIL MIDLERTIDIGE ANSETTELSER EVT. UTTALELSE TIL SOSIAL

Detaljer

Svar pa høring om endringer i arbeidsmiljøloven

Svar pa høring om endringer i arbeidsmiljøloven Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Oslo, 12. september 2014 Svar pa høring om endringer i arbeidsmiljøloven 1 Innledning Arbeidsmiljøloven er en vernelov.

Detaljer

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 18.09.2012 Tidspunkt: 18:00 Oppmøte: Havnekontoret kl. 17:00 for omvisning i havneområdet, Halden Båtforenings lokaler Eventuelt forfall

Detaljer

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013 Nye regler om innleie Karen Sophie Steen oktober 2013 Vikarbyrådirektivet Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Lovendringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ble vedtatt i juni 2012,

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken De viktigste spørsmålene rundt arbeidstid i høysesong Norkorns styremøte 27.10.2011: ".. arbeidsmiljølovens regler i tilknytning til

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 Sakliste - tilleggssak Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/13 BYTTE AV PENSJONSLEVERANDØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Arbeidsretten i rask utvikling hva må vi være forberedt på nå?

Arbeidsretten i rask utvikling hva må vi være forberedt på nå? Arbeidsretten i rask utvikling hva må vi være forberedt på nå? Arbeidsrettskonferansen 16. april 2015 Advokat Kari B. Andersen Advokat Terje G. Andersen 1 Hva skal vi se nærmere på? Raskt tilbakeblikk:

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 25.02.2014 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 25.02.2014 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyret Dato: 25.02.2014 Tidspunkt: 17:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no

Detaljer

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Lov om offentlige anskaffelser (heretter kalt LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (heretter kalt FOA) kommer til anvendelse i denne saken.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 30. 25. august 2014

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 30. 25. august 2014 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 30 25. august 2014 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: En rekke forhold ved selve tilbudet kan føre til avvisning, og i så fall skal oppdragsgiveren snarest mulig gi skriftlig

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

INTERNKURS I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

INTERNKURS I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER INTERNKURS I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Verifisere behov 8. Avvise 9. Begrunne 2. Grunnleggende prinsipper 7. Evaluere 10. Tildele og avslutte konkurransen 3. Beregne terskelverdi 6. Kunngjøre 11. Oppfølging

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av ny hovedvannledning fra Leren til Hjelset VRA. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt forhandlingsforbudet

Detaljer

Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidskraft Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569 Orientering om Innleie av arbeidskraft Utgitt juni 2001 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Manuskriptet er utarbeidet av Arbeids- og

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Tittel 107/14 HØRING: ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TYNSET, den 23.09.2014 Bersvend

Detaljer

Skjerpet håndhevelse. - hvordan redusere risiko? Advokat Thomas Nordby Anskaffelseskonferansen 2012 15. november 2012

Skjerpet håndhevelse. - hvordan redusere risiko? Advokat Thomas Nordby Anskaffelseskonferansen 2012 15. november 2012 Skjerpet håndhevelse - hvordan redusere risiko? Advokat Thomas Nordby Anskaffelseskonferansen 2012 15. november 2012 Tema Status quo Karensperiode for kontraktsinngåelse Suspensjon for kontraktsinngåelse

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/8-2013 Dokument nr.: 13/01571-1 Arkivkode: 0 Dato: 22.10.2013 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeid og fritid i helge- og høytider På bakgrunn

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Advokat Richard Koester Postboks 442 Nesttun 5853 BERGEN Deres ref.:richard Koester Vår ref.: 2015/0067-8 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 09.09.2015 Avvisning

Detaljer

NOTAT HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE FORSLAG TIL NY FORSYNINGSFORSKRIFT

NOTAT HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE FORSLAG TIL NY FORSYNINGSFORSKRIFT NOTAT OSLO, 5. JULI 2005 ANSVARLIG ADVOKAT: TIL: FOR: FRA: MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE V/MARIANNE H. DRAGSTEN OG ESTHER LINDALEN DERES REF.: VÅR REF.: HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Valgstyret. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 15.11.2012 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Valgstyret. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 15.11.2012 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Valgstyret Dato: 15.11.2012 Tidspunkt: 17:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 4. 26. januar 2015

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 4. 26. januar 2015 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 4 26. januar 2015 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Blandede kontrakter er regulert i regelverket. Men det er en slik kontrakttype som byr på hodebry. Det er om det er byggeog

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Anskaffelsesprosessen FORBEREDELSES- FASEN BEHOVSVERIFIKASJON MARKEDSUNDERSØKELSE GJENNOMFØRINGS FASEN KONKURRANSEBETINGELSER KONTRAKTSTILDELING OPPFØLGINGS-

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Reinertsen AS v/ advokat Frode Henning Antonsen Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Postboks 1234 Pirsenteret 7492 Trondheim Deres referanse Vår referanse Dato

Detaljer

Evje og Hornnes kommune

Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Innkjøpsreglement Vedtatt i kommunestyret 11.06.10 FORMÅL OG OMFANG Formålet med reglementet er å sikre at alle anskaffelser til Evje og Hornnes kommune utføres i henhold til gjeldende

Detaljer