Berekraft og samfunnsplanlegging. Regional planlegging og utvikling Repetisjon (MAKT KUNNSKAP HANDLING) (KUNNSKAP MAKT HANDLING)

Transkript

1 Regional og utvikling Repetisjon IPA301 Samling 3 dag 4 Roar Amdam, HVO IPA301 Regional og utvikling Læringsutbytte Gjennom forelesingar, dialog, heimeoppgåver og praktiske øvingar skal studentane oppnå: Kunnskap om perspektiv, teoriar og metodar som er relevante for regional utvikling og regional samfunns - med vekt på kommunikativ og utvikling. Kunnskap om samanhengen mellom proaktivt utviklingsarbeid og korleis det regionale ssystemet kan brukast til å skape utvikling og samfunnsendring. Kompetanse til å analysere og forstå utviklingstrekka og utfordringane i regionale samfunn. Evne til kritisk vurdering av ulike modellar og "oppskrifter" for regional utvikling, samfunnsendring, partnarskap mellom privat og offentleg sektor m.m. Evna til kritisk refleksjon over rolla som planleggar og utviklingsaktør. 1 2 Tilnærming til sfaget Definisjon av 1. Attempts to link scientific and technical knowledge to actions in public domain; 2a: to processes of societal guidance; 2b: to processes of societal transformation. Planlegging kan oppfattast som det å knytte kunnskap og handling saman 1. Frå som samordning: (MAKT KUNNSKAP HANDLING) 2. Til som samhandling: (KUNNSKAP MAKT HANDLING) Friedmann, J. (1987): Planning in public domain. From Knowledge to Action. Princeton, N.J. : Princeton University Press. (Side 38) 3 4 Makt i Lukes, Makt til å sette problem på den politiske dagsordenen, 2. makt til å gjere vedtak og 3. makt til å gjennomføre vedtak. 4. I tillegg bør det leggast til at det å kunne bestemme regien på planprosessen, og kva den skal innehalde, også er ein sentral maktfaktor 5 Berekraft og samfunns Sosial berekraft Økonomisk berekraft Samfunns Økologisk berekraft 6 IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 1

2 Økologiske utfordringar Økonomisk utfordringar Global oppvarming, klimakrise Land blir oversvømt, havnivåheving Ekstremver, tørke, flom, storm m.m. Overutnytting og forureining av allmenningar som land, luft, hav og vatn Redusert artsmangfald Matforsyning, inkludert reint vann Ujamn fordeling av levekår, i-land vs u-land Folk på flukt, klimaflyktningar Befolkningsauke, per døgn 7 Globalisering, internasjonalisering og auke konkurranse Privatisering av allmenningar Dei 200 største multinasjonale selskapa kontrollerar over ¼ av verdas bruttoprodukt. Dei rike blir rikare. De 400 rikaste enkeltindivida i verda disponerer like store verdiar som dei fattigaste 2,5 milliardane menneske Finanskrise samfunnsansvar, taparar og vinnarar 8 Sosial utfordringar Individualisering og auka egoisme Styrka profesjonell band, svekka lokale band Framvekst av narkotika- og våpensyndikat Dei fattige landa lider mest av økonomisk og økologiske kriser Urbanisering og vekst i urban slum Kulturelt mangfald og kulturelle spenningar Ulik fordeling av handlingskapasitet, den sosiale gradienten Styringsutfordringar Politisk og økonomisk nyliberalsime Frå public governance til nettverksgovernance basert på horisontale og vertikale partnerskap Regionar som politiske aktørar, men manglar aksept og legitimitet Vinnar- og tapar-regionar Folkevalde utan styringsverktøy 9 10 Samfunnsstyring skjer gjennom: 1. Statleg/offentlig byråkrati, hierarki og kommando (public governance) 2. Marked med tilbud, etterspørsel og regulering (corporate goverance) 3. Nettverk, partnerskap og forhandling (nettverksgovernance) 4. Folkevalde (metastyring) 11 Styringssystem Statsstyring/ government Folkevald Markedstyring/ koordinering metastyring Borgarane, familien og sivilsamfunn Nettverkstyring/ partnerskap 12 IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 2

3 Ei todeling av spraksis Organisasjon; virksomheits, organisasjonsutvikling, leiarutvikling, mm Samfunn; samfunns, samfunnsutvikling, regional og utvikling, mm Skule Organisasjonar Virksomheits Kultur Økonnomi Planlegging Personal Kommunestyre Formannskap Ordførar Administrasjonssjef Helse- og sosial Teknisk Næring Skular mm Kulturhus mm Institusjonar mm Verksemder? Samfunn Samfunns Kva er så ein region? Senter/by Bygder Pendlingsomland Riksveg Ulikt definert for ulike personar og kontekstar: Geografisk avgrensing Sosiale eller kulturelle karakteristika avgrensing Økonomisk interaksjon avgrensing Institusjonell eller styrbar jurisdiksjonsbasert avgrensing Ferje Homogen - område med lik indre struktur - omverda er ulik Funksjonell - område som fungerer som komplett eining (men også der ein funksjon dominerer - møbelregion) Nodal - sentrum med omland Administrativ - styrings-område - politisk, admini-strativ m.m. - kommune, fylke, sjukehusregion REGIONTYPAR ANDRE - funksjon Arbeidsmarknadsregion - område med sams arbeidsmarknad - dagpendling (45 min.) Handelsregion - område med sams handel Bustadregion - område med sams bustadmarknad Regionar Keating 1996: The invention of regions I ein ovafrå ned tradisjon blir regionar nytta i bygginga av nasjonalstatar, til dømes til desentralisering av makt og ansvar til territorium innafor nasjonalstatane. I ein nedafrå opp tradisjon har regionar fungert som arenaer for sosial mobilisering, og då gjerne som motkrefter til statsbygginga og utøvinga av nasjonal makt IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 3

4 Bygging av vestlege nasjonalstatar Rokkan 1987: Stat, nasjon, klasse 1. Nasjonalstaten blir konsolidert ved at det blir trekt grenser rundt territorielle fellesskap 2. Deretter følgjer ein kulturell konsolidering med tiltak for å skape eit nasjonalt verdifellesskap. 3. Denne standardiseringa har som mål å fremme eit nasjonalt demokrati og oppretting av weberske byråkrati m.m. 4. Den siste fasen gjeld utbygging av den moderne velferdsstaten. Institualisering av regionar Paasi 1986: The institutionalization og regions Fire fasar 1. Utvikling av ei territoriell eining gjennom handling, 2. Formulering av ei symbolsk eining gjennom fellesskap, identitet m.m. 3. Framvekst av institusjonar som verktøy for å produsere og reprodusere materielle og kulturelle verdiar. 4. Oppnår administrativ status og makt til å kjempe for sine interesser. Det blir understreka at desse fasane er analytiske reiskap og ikkje empirisk identifiserte fasar Vareide 2009 NæringsNM og Attraktivitetsbaromter Viktige tema i steorien Tid og rom Aktør versus struktur Instrumentell versus kommunikativ rasjonalitet Modernisering, globalisering og individualisering Planlegging og politikk Makt, etikk og profesjonalitet 23 Tid vs rom Ofte fristande å oppfatte historisk utvikling som linjer og å vurdere samfunn etter kor langt utviklinga har komt, men teoriar og omgrep er sosialt konstruerte og gir meining i bestemte samfunn og tidsepokar. teoriar og omgrep er lada med makt og er ein del av samfunna. Teoriar og omgrep kan difor vanskeleg flyttast i tid og rom. 24 IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 4

5 Aktør vs struktur Individ, grupper, organisasjonar og samfunn som aktørar Fysiske, sosiale, økonomiske, administrativ, politiske rammevilkår som struktur (system) Intensjonalisme vs strukturalisme Voluntarisme vs determinisme Både struktur og aktør er viktig, menneske lagar strukturar og strukturar influerer menneske Former for rasjonalitet Rasjonalitet er knytt til å kunne handle på ein måte som står seg mot kritikk Ei kvar handling reiser eit kunnskapskrav om formål og resultat som gjer at rasjonalitet kan evaluerast (instrumentell rasjonalitet). Men når folk gir grunnar for sine val, kan andre vurdere kor fornuftige dei er, og dermed eksisterer det også ein intersubjektiv målestokk for rasjonalitet (kommunikativ rasjonalitet) Ekspertmåten å arbeide på Den instrumentelle fornuften skaper klientar Årsak Middel Forsking: Finne årsaker til verknader (evidens) Objektiv kausalkunnskap Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Verknad Mål Krav til instrumentell Innsats, produkt og resultatmåling bygger på årsakssamanhengar og nyttemaksimering, det vil seie: Full oversikt over nosituasjonen Klare og eintydige mål er formulert Finne alle alternativ som oppfyller måla Finne alle konsekvensar av alle alternativ Velje det alternativ som har konsekvensar som best oppfyller måla Korrigerer i samsvar med resultatmålinga Dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften bidreg til kapasitetsbygging gjennom ved maktlikevekt og begrunningstvang Ny erkjenning Kunnskap Visjonar Strategiar Handlingar Endra praksis Krav til kommunikativ Bidreg til individuelle og kollektiv kapasitetsbygging i prosessar med maktlikevekt og begrunningsstvang, det vil seie: At alle viktige aktørar er representerte At dei er legitime representantar for dei som dei taler på vegne av At dei er kompetente og likeverdig i stand til å representere At dei er interesserte i å kome til sams forståing og semje med kvarandre At alle har same grad av innflytelse gjennom deltakinga At alle må kunne innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argument At alle antakingar og ytringar må kunne kritiserast og diskuterast At det ein seier til kvarandre (talehandlingar) er: sant, dvs. inneheld fullstendige fakta ekte i tydinga stå for det ein seier, ufalsk, påliteleg m.m. rett i høve til gjeldande normer, lover, reglar, planar m.m. forståelig IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 5

6 Den store utfordringa Det moderne samfunnet strir med at den instrumentelle logikken dominerer og fører til egoisme, klientifisering, fragmentering m.m. Den kommunikative rasjonaliteten kan fremme fellesskap, handlingskapasitet, heilskapstenking m.m. Det store spørsmålet er korleis kombinere dei og gjere den kommunikative overordna den instrumentelle logikken Vi kan lære av Ying and Yang Tradisjonar i samfunns Friedmann 1987: Planning in the public domain Figur 1.1. Systematisering av stradisjoner (Friedmann 1987:76). KNOWLEDGE TO ACTION: Kunnskap for handling: CONSERVATIVE Verdikonservativ RADICAL Verdiradikal IN SOCIETAL GUIDANCE i samfunnsstyring POLICY ANALYSIS Analyse for politikkutforming SOCIAL REFORM Reformvirksomhet, småskrittsprosesser IN SOCIAL SOCIAL LEARNING TRANSFORMATION Læring gjennom i samfunnsomdanning og medvirkning -utvikling samfunnslæring SOCIAL MOBILIZATION Sosial mobilisering 33 Kunnskap knytt til handling i samfunnsstyring Instrumentell logikk Kunnskap knutt til handling i samfunnsendring Kommunikativ logikk Tradisjonar i samfunns Friedmann 1987: From Knowledge to action Konservativ politisk ideolog, voluntarisme Analysetradisjonen Meir tru på objektiv kunnskap enn politikk Kalkulere beste løysing Tru på perfekte marknader og demokrati Planleggar som nøytral teknokrat Læringstradisjonen Læring gjennom deltaking Dialog mellom dei styrande og styrte Fokus på skillet mellom kunnskap og handling Planleggaren som forhandlar og pedagog Radikal politisk ideologi, determinisme Reformtradisjonen Vitskap som instrument til å fremme viktige og grunnleggande mål Institusjonalisering av a Fokus på skillet mellom planleggar og publikum Planleggar som ekspert Mobiliseringstradisjonen Relasjonen nedafrå opp og ovafrå ned Alle, også planleggaren, er politiske aktørar Objektiv kunnskap ein del av politikken Planlegging er politikk 34 Grov gruppering av hovudtypar av steoriar Etter Friedmann (1987) Planprosessen Samband mellom kunnskap og handling Instrumentell rasjonalitet og objektiv kunnskap Kommunikativ rasjonalitet og sosial læring Konservativ Voluntarisme Synoptisk, analytisk eller rasjonell Forhandlings Advokat Radikal Determinisme Usamanhengande småstegs Transaktiv Radikal Intern og ekstern vurdering av utviklingstrekk og utfordringar Utopi eller dit vi ønskar oss Visjon, mål og satsingsområde Organisering Tiltak Dystopi eller dit vi ikkje ønsker oss IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 6

7 Fire paradigme i a sine metodar Alexander 2000: Rationality revisited 1. Communivative practice 2. Coordinative planning 3. Rational planning 4. Planning as frame setting ( Alexander, 2000:247). KOMMUNIKATIV Han argumenterer for at dei ulike metodane kan og bør blir brukt i forskjellige situasjonar, men også saman. (Instrumentell) Den logiske politiske viljesdanninga Habermas 1992/1995 Prosedyre-regulerte forhandlingar Juridiske diskursar Moralske diskursar Pragmatiske diskursar Etisk-politiske diskursar Å løyse moralske spørsmål gjennom diskursar Habermas argumenterer for at moralske normer bør ha ein rasjonalitetsbasis basert på kva som kan beleggast i ein intersubjektiv argumentativ prosess. Det vil seie at det er muleg i den moderne velferdsstaten å løyse moralske spørsmål gjennom ein diskusjon mellom berørte partar, når diskusjonen oppfyller krava til herredømefri eller tvangfri kommunikasjon Innovasjon i den offentlege sektor Den offentlege sektor som innovasjonsfremmar i den private sektor Seks sentrale tema for innovativ forvaltning Teigen 2007:14 i Rønning og Teigen: En innovativ forvaltning Produksjon Organisering Politikk Offentleg produksjon av tenester, elkraft, olje, gass m.m. Etablering av høgskuler, støtte, infrastruktur, endringsagent - Innovasjon Norge m.m. Talet på adm forvaltningsnivå, funksjonsdeling, samarbeid m.m. Næringsdepartementa, korporativisme, segmentering, Innovasjon Norge m.m. Oppdeling i departement,, pol forvaltningsnivå, arbeidsdeling, privatisering m.m. Insitament, subsidiar, skatte- og avgiftspolitikk, skattefunn m.m. Økonomisk innovasjon Innovasjon foregår når foretak set ut i livet nye produkt, produksjonsmåtar og måtar å organisere verksemda på som er ny for det aktuelle foretaket, men ikkje nødvendigvis ny for andre foretak IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 7

8 Sosial innovasjon Eit uklart omgrep Smal tolking: fremming av organisasjonseffektivitet Brei tolking: Sosial struktur som hemmar og fremmar av innovasjon i ein territoriell kontekst. Også kalla kollektivt entreprenørskap Innovasjon blir rekna som ein ikkje-linjær, interaktiv og kunnskapsdelande læringsprosess Den lineære modellen økonomisk innovasjon mode 1 Framstiller innovasjon som ein stegvis prosess der foretaka hentar idear og konsept frå forskinga, bruker denne kunnskapen til å utvikle nye produkt og eigna produksjonsprosessar, og til å produsere og marknadsføre produktet. Bygger på spesialisering og arbeidsdeling Den interaktive modellen sosial innovasjon mode 2 Framstiller innovasjon som ein læringsprosess mellom produsentar, kundar, offentlege styresmakter m.m. der design og prøveproduksjon inngår som ein integrert del av produksjonen. I denne modellen inngår også lokalisert uformell og såkalla taus kunnskap som ein vesentleg del av innovasjonsprosessen. 45 Kva er kollektivt entreprenørskap? Dei store eksempla Sparebankane Samvirkebedriftene Forbrukarsamvirket Landbrukssamvirket Statsbedriftene Infrastrukturbedriftene Produksjonsbedriftene Elektrisitetssektoren Historisk utvikling Politisk styring Teknologistyring 46 Fordistisk masseproduksjon, paradigmet om storskala verksemder basert på masseproduksjon Store, ofte internasjonale konsern med svak regional forankring, autoritetshierarki og byråkrati, arbeidsdeling og integrerte produksjonskjeder, produksjon for massekonsum og deltaking i nasjonale innovasjonssystem. For desse foretaka eller konserna er det økonomiske rommet viktigare enn det geografiske, og produksjonen blir til vanleg lokalisert der profitten blir størst. Fleksibel spesialisering, paradigmet om nettverk og bestemte sosiale, kulturelle og lokale faktorar Område med ein konsentrasjon av små og mellomstore bedrifter som driv spesialisert nisjeproduksjon og som har sterk regional forankring, flate styringsstrukturar, både samarbeid og konkurranse, og som deltak i regionale innovasjonssystem. Her synest det geografiske rommet vere viktigare enn det økonomiske rommet IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 8

9 Den keynesianske velferdsstaten Peck og Jones 1995: Training and enterprise councils. Den schumpeterianske entreprenørstaten Peck og Jones 1995: Training and enterprise councils. Den primære funksjon er å sikre føresetnaden for masseproduksjon og masseforbruk (Staten må hemme utviklinga under gode og fremme utviklinga under dårlege konjunkturar) Har sin funksjon i å fremme produkt-, prosess-, organisasjons- og marknadsinnovasjonar innafor opne økonomiar for å styrke nasjonale økonomiar sin konkurranseevne (marknader har ein reinsande effekt) Tabell 3.4: Politiske strategiar for regional utvikling Instrumentell Spreiing av aktivitet Rasjonell Kommunikativ Skaping av aktivitet Naturleg Voluntaristisk Endogen Lukka system Akkvisisjonsstrategien Vekstsenterstrategien Deterministisk Eksogen Ope system Mobiliseringsstrategien Klyngestrategien Målet med empowerment er individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utenfra (eksogent) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innenfra (endogent) Governance i skyggen av government Partnerskap Fylke Stat Vertikale partnerskap mellom nivå Horisontale partnerskap Regionalt Kommunalt IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 9

10 Frivillige lag og organisasjoner Næringsorganisasjoner Bedrifter Politi Banker m.m. Nettverksgovernance Offentlig-privat-frivillig-partnerskap Andre Behov for offentlig innsyn og kontroll RESSURSER Gjensidig avhengigheit TILLIT Behov for output og outcome Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunar Barnehager, skoler, universitet, forsking Departement og direktorat Sykehus m.m 55 Fordelingsregime Fordeling Modernisering Byråkrati Interveneringsstaten, direkte styring ved folkevalde Hierarkisk autoritet Regelbasert tildeling, klientrelasjonar Mistillit/kontroll Instrumentell Kommanderande Input demokrati og legitimitet Utviklingsregime Utvikling Konkurransekraft Teknokrati Reguleringsstaten, indirekte mål- og resultatstyring Heterarkisk avhengigheit Avtalebasert tildeling, partnerskap Tillit/fridom Kommunikativ Kapasitetsbyggande Output og outcome demokrati og legitimitet 56 Government Governance The Janus face og governance Basert på Swyngedouw, 2007: Governance Innovation and the Citizen: The Janus Face of Governance-beyond-the-State Styrka demokrati versus eliteteknokrati Berørte (holder) si deltaking i nye former for governance-strukturar versus brei medverking i governmentstrukturar og prosessar Openheit og ansvar i government versus governance Eksterne krefter og utfordringar Intern omstilling og utvikling Tilbaketrekking Kapasitetsbyggande Fragmentering Lokalt valt utvikling og omstilling Planlegging er politikk Planleggingsvariablar Planleggingsverktøy Planleggingssytem IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 10

11 Mobilisering Kunskap Strategi Visjon Læring Mobilisering Organi - sering Kunskap Strategi Visjon Læring Legitimering Gjenom - føring Organi - sering Legitimering Gjenom - føring Politikk, definisjon Jacobsen, K.D. (1964): Teknisk hjelp og politisk struktur Han har gitt ein definisjon på politikk som blir mykje brukt. Han skriv at politikk kan oppfattast som ein aktivitet som går ut på å formulere problemstillingar, prøve å få problemstillingane aksepterte som bindande og eventuelt å få organisert kontinuerleg problemløysande aktivitetar omkring dei. 61 Planlegging (og politikk) handlar om makt i den politiske prosessen til å: Oppnå aksept og legitimitet for arbeidt Sette noko på den politiske dagsorden Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære 62 Variablar i plan- og utviklingsarbeid Mobilisering Kunnskap Visjon Strategi Organi - sering Legitimering Gjennom - føring Verktøy i plan- og utviklingsarbeid Institusjonell Årsmelding/evaluering Læring på ulike nivå Ulike partnerskap i samfunnsa e partnerskap e partnerskap Institusjonell e partnerskap e partnerskap Kjelder til legitimitet i kapasitetsbyggande plan- og utviklingsarbeid Basert på Habermas (1995) Juridi ske diskursar Moral ske diskursar Prosedyre - regulate forhandlingar Politi ske/ etiske diskursar Pragmati ske diskursar Årsmelding/evaluering IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 11

12 Relevans Behov Mål Inntak (Input) Sosial-økonomiske problem Organisasjonar eller program Produksjon Produktivitet Effektivitet Resultat som fremming av verdiar (Impacts) Resultat som måloppnåing I (Outcomes) Produkt/ prestasjon (Output) Kvalitet - fremming av demokrati, berekraft m.m. Erfaringar med performance system frå New Zealand Norman, R. (2006) Managing the outcomes while accounting for outputs Det som i hovudsak skjedde var at statsforvaltninga som kjøpar vektla output, og følgjeleg blei outcome fortrengt. Andre funn var: avhengigheita av kontraktar førde til ein sjekklistementalitet der leiarane berre rapporterte på ting som var spesifiserte i det formelle prestasjonssystemet leiarane i offentleg sektor vart meir og meir ukomfortable med at det vart for mykje fokus på resultat som var lette å måla og gjera noko med fokus på output var til fordel for offentlege organ som hadde reine produksjonsoppgåver der sluttresultatet (output) også var outcome. I mellomtida strevde utdanning, helse og sosial med å påvisa framgang innanfor regimet. Til slutt stilte ein også på regjeringshald seg spørsmålet om ikkje oppsplittinga av statleg sektor i eit større tal departement og byrå og skillet mellom politikk og levering av tenester, førte til eit overdrive smalt fokus av leiarane og eit tap av koordinering i offentleg sektor. I New Zealand sette ein frå 2003 i gang forsøk for å fokusera meir på outcome; finna den rette balansen mellom output og outcome Gjørv-kommisjonen har konkludert med følgende, 1/3: Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7. Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha vært iverksatt 22/7. Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte. Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene. Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7.Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene. 69 Gjørv-kommisjonen har konkludert med følgende, 2/3: Det er ikke én årsak alene som kan forklare responsen verken for det som sviktet, eller det som fungerte. Kommisjonen mener likevel å ha observert at enkelte grunnleggende forutsetninger er avgjørende for etatenes presentasjoner. Der det sviktet, skyldtes det primært at: Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten. Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak. Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull. Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet. Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig. 70 Gjørv-kommisjonen har konkludert med følgende, 3/3: Legitimitetstrappa er tung å gå Amdam, R. 2010: Kommuneas institusjonelle legitimitet Etter kommisjonens mening handler disse lærdommene i større grad om ledelse, samhandling, kultur og holdninger enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. Sist, men ikke minst: 22/7 viste med all tydelighet hvordan enkeltpersoner kan utgjøre en stor forskjell. Kommisjonen mener at tiltakene som anbefales, vil gjøre både samfunnet og enkeltpersoner bedre i stand til å møte framtidige utfordringer. De kommer. Derfor er det viktig å ta tak i de grunnleggende utfordringene. Det haster. 71 Former for legitimitet Former for Institusjonelt Plan- og utviklingsarbeidet er nyttig Produktivitet og pragmatisk legitimitet Plan- og Plan- og utviklingsarbeidet er arbeidet er utviklings- (fagleg/politisk) (verdimessig) erkjent akseptert Effektivitet og kognitiv legitimitet Kvalitet og normativ legitimitet Plan- og utviklingsarbeidet er i tråd med vedtak, lov, regelverk Ytre legitimitet 72 IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 12

13 Institusjonell Instrumentell og kommunikativ er kjeda saman Juridiske diskursar, institusjonell og kontekst Institusjonell Årsmelding/evaluering Institusjonell Årsmelding/evaluering Institusjonell Årsmelding/evaluering Moralske diskursar, strategisk og mobilisering Etisk/politiske diskursar, taktisk og organisering Institu- Institu- sjonell sjonell Pragmatiske diskursar, operativ og gjennomføring Planlegging og læring på ulike nivå: Institusjonell Institusjonell og metalæring og djuplæring og erfaringslæring og rutinelæring IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 13

14 Samanstilling Kommunal verksemds Diskurs Variabel Verktøy Læring Makt Juridisk Kontekst Institusjonell Metalæing Alle dimensjonane Moralsk Mobilisering II-nivå Tre-dimensjonal Politisk/ etisk Organisering I-nivå To-dimensjonal Pragmatisk Gjennomføring 0-nivå Ein-dimensjonal Alle diskursane Evaluering Rapportering Alle nivåa Alle dimensjonane 79 Legitimerande politisk prosess Legitimitet Mobilisering og strategisk Organisering og taktisk Gjennomføring og operativ Evaluering og læring Planlegging av kommunen som organisasjon si verksemd Uviktig, fordi staten avgjer kommunar, fylke og regional stat sin legitimitet Uviktig fordi staten setter dagsorden, bestemmer innsatsområde, minstekrav m.m. Viktig med intern arbeidsdeling i fylke og kommunar. Økonomiplanen og årsbudsjett har blitt svært viktig Viktig med gjennomføringsplanar for kvar eining/ verksemd Blir til vanleg avgrensa til operativt og taktisk nivå (det vesle krinsløpet) 80 Kommunal samfunns Legitimerande politisk prosess Legitimitet Mobilisering og strategisk Organisering og taktisk Gjennomføring og operativ Evaluering og læring Samfunns med avtalt partnarskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor og mellom sentrale og lokale maktstyresmakter Viktig for kommunar og regionar å framstå som og få aksept som mektige regionale utviklingsaktør. Viktig for å skape fellesskap, sette ein dagsordenen og gi retning for arbeidet (arealvisjonar m.m.) Viktig med avtalte partnarskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og mellom styringsnivåa. RUP, viktig men så langt avgrensa breidde Viktig med prosjekt og avtalte samarbeid om gjennomføring Viktig med læring i alle delane av den legitimerande prosessen 81 Regional plan og utviklingsarbeid Sluttkommentar 82 Fire fundamentale bodskapar 1. Fleksibel spesialisering som alternativ til masseproduksjon og vertikal integrasjon - post- Fordisme 2. Produksjonsteknologi og arbeidsdeling er resultat av institusjonelle prosessar, ulike organisasjonsformer kan sameksistere - ingen global optimal 3. Avansert teknologisk læring og innovasjon er lokalisert og territoriell spesifikk - regionbunden - miljø 4. Deltaking i institusjonelle nettverk er essensielt for kontinuerleg takling av usikkerheit - nettverksproduksjon Rolla til regionar Rolla til regionar som senter for useljelege (untraded) samanhengar, konvensjonar, uformelle reglar, vaner som koordinerer aktørar under usikre forhold - regionspesifikke fortrinn for produksjon IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 14

15 Agglomerasjonsøkonomi som kommunikativ rasjonalitet Ekstern økonomi (økonomisk vekst) er ikkje berre skalarelatert - men avhengig av komplekse utfall av interaksjon mellom skala (storleik), spesialisering, fleksibilitet i samanheng med nærleik (proximity). Agglomerasjon kan også stimulere dynamiske prosessar, slik som lokalisert teknologisk endring Den økonomiske maskinmetaforen må supplerast med økonomi som relasjonar, den økonomiske prosessen av konversasjon og koordinering, reflekterande menneskelege aktørar Konkurransekraft vs samhald Er samhald ein føresetnad for konkurransekraft og skaper konkurransekraft ein kontekst for samhald? Meir konkurransekraft kan lede til økonomisk suksess, men kva med konsekvensane for borgarane med omsyn til levekår, samhald, ekskludering er uklar. Vi kan forstå Granovetter slik at såkalla svake band (bridging) gir integrering i systemverda og tilgang til byens konkurransearenaer, og at såkalla sterke band (bonding) gir integrering i livsverda og bidreg til samhald i nærmiljøa GEOGRAFISK IDENTITET Varierar med person Frå konkurranse til samhald - polysentrisitet Det skjedde ein fornyelse av bypoliske perspektiver fra slutten av 1990-tallet, ikke minst med lanseringen av ESDP-dokumentet (European Spatial Development Bustad Perspective) og etterfølgende aktiviteter (bl.a. Familie forskningsprogrammet ESPON; European Spatial Planning Observation Network). Lokalsamfunn ESDP-dokumentet omfatter diskusjoner av mange aspekter og retningslinjer for bypolitisk satsing i et Kommune territorielt utviklingsperspektiv, inklusive henvisninger til små og mellomstore byers betydning og roller. Arbeidsmarknad Nøkkelbegrepet er polysentrisk byutvikling, med vekt på Region Fogderi utvikling av funksjonell komplementaritet og samarbeid Landsdel på ulike territorielle nivåer, peker spesielt på FYLKE NORGE 87 betydningen av lavere ordens byer i territoriell utvikling, spesielt i rurale strøk. 88 Talent, toleranse og teknologi Konklusjon Isaksen konkluderer med at satsing på utvikling av bostedskvaliteter som strategi for å oppnå vekst i kunnskapsintensive næringer, først og fremst er relevant i Osloregionen, andre storbyområder og i enkelte andre byer med en del høyteknologiske industri. Det er regioner som i hvert fall til en viss grad synes å ha et fungerende business climate for kunnskapsintensive næringer. Flertallet av norske regioner må trolig først og fremst satse på å utvikle sitt næringsmiljø og næringsrelevante virkemidler om de ønsker å satse på vekst innen kunnskapsintensive næringer. Dette underbygges også av at Norge som land skårer høyt når det gjelder andelen personer med høyere utdanning, men lavt på andel kunnskapsintensive arbeidsplasser IPA301 Samling 3, dag 4: Repetisjon 15