Kommunale boliger 2004

Transkript

1 D 337 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Kommunale boliger 2004 Public housing 2004 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys. The series are intended to serve reference and documentation purposes. The presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, in addition to concepts and definitions. A short overview of the main results is also included. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics. Statistisk sentralbyrå, november 2005 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emnegruppe Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/69 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

3 Norges offisielle statistikk Kommunale boliger 2004 Forord Publikasjonen inneholder en beskrivelse av statistikken for kommunalt disponerte boliger og boligvirkemidler samt noen hovedtall fra statistikken. Fra og med 2001 har Statistisk sentralbyrå (SSB) innhentet data om kommunale boliger og boligvirkemidler fra alle landets kommuner og i tillegg fra alle bydeler i Oslo. Innsamlingen i sin nåværende form er forholdsvis ny, men det har tidligere blitt hentet inn data om kommunale bostøtteordninger via skjemaet "Brukere av økonomisk bistand til boutgifter". Som det fremgår av den tekstlige framstillingen om statistikken, offentliggjøres flere tall på dette området enn det som er publisert her. Bakgrunnen er dels at denne publikasjonen hovedsakelig er ment å gi en beskrivelse av statistikken mens hovedtyngden av tall-publiseringen er på SSBs websider på Internett under emnet "Bolig, boforhold" ( Dels er det også fordi statistikken er forholdsvis ny og ennå ikke helt etablert hva gjelder variable og definisjoner i den forstand at det er foretatt endringer i variabeldefinisjoner samt innføring av nye variable. Dette gjør at det kun er et fåtall variable som har vært med uendret fra starten av og som dermed kan framstilles i tidsserier. Mye av bakgrunnen for innføringen av nye variable er at den kommunale boligpolitikken de siste årene har vært gjenstand for evaluering og nysatsinger. Spesielt kan nevnes regjeringens satsingsområde "På vei mot egen bolig" som er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, jf. St.meld.nr. 23 ( ) "Om boligpolitikken". Førstekonsulent Else Tveiten har utarbeidet publikasjonen. Ansvarlig seksjonssjef er Elisabetta Vassenden, Seksjon for helsestatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 8. september 2005 Øystein Olsen Johan-Kristian Tønder 3

4 Kommunale boliger 2004 Norges offisielle statistikk Preface This publication contains documentation of the statistics of public housing and housing policy instruments and some main figures from the statistics. Prior to 2001, fragments of the public housing statistics were collected as part of various different statistics. When KOSTRA (Municipality-State- Reporting) was introduced in 1995, there was a need and desire to integrate these fragments into one set of statistics. Since then the public housing statistics have been extended to include further elements. The public housing and housing policy instruments statistics are available on Statistics Norway's website under "Dwelling and housing conditions" ( The publication has been prepared by Ms Else Tveiten. Ms Elisabetta Vassenden, Head of Health Statistics, is responsible for the publication. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 8 September 2005 Øystein Olsen Johan-Kristian Tønder 4

5 Norges offisielle statistikk Kommunale boliger 2004 Innhold Tabellregister Administrative opplysninger Navn Emnegruppe Hyppighet og aktualitet Regionalt nivå Ansvarlig seksjon Lovhjemmel EU-rettsakt Internasjonal rapportering Bakgrunn og formål Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Om produksjon av statistikken Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Kontroll og revisjon Beregninger Konfidensialitet Begreper, kjennemerker og grupperinger Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker Standard klassifikasjoner Feilkilder og usikkerhet Måle- og bearbeidingsfeil Frafallsfeil Utvalgsfeil Andre feil Sammenliknbarhet og sammenheng Sammenliknbarhet over tid Sammenheng med annen statistikk Tilgjengelighet Publikasjoner og andre lenker Lagring og anvendelser for grunn-materialet...12 Vedlegg...25 Tidligere utgitt på emneområdet...28 De siste utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk

6 Kommunale boliger 2004 Norges offisielle statistikk Contents List of tables Administrative information Name Subject group Frequency and timelines Regional level Responsible division Legal authority Legal document (EU) International reporting Background and purpose Purpose and history Users and applications Statistics production Population Data sources Sampling Collection of data Control and revision Estimation Confidentiality Concepts, variables and classifications Definitions of the main concepts and variables Standard classifications Sources of error and uncertainty Measurement and processing errors Non-response errors Sampling errors Other errors Comparability and coherence Comparability over time and space Coherence with other statistics Availability Publications and other links Microdata...15 Appendices Previously issued on the subject Recent publications in the series Officel Statistics of Norway

7 Norges offisielle statistikk Kommunale boliger 2004 Tabellregister 1. t antall kommunalt disponerte boliger i hele landet per 31.12, herav antall omsorgsboliger, etter eierskap og antall boliger per For året 2004 også fordelt på fylker, kommuner og bydeler i Oslo...18 List of tables 1. number of dwellings in the country as a whole per 31 December, of which number of nursing and care dwellings, and distributed by ownership and number of dwellings per For 2004, the figures are also distributed by county, ity and urban districts in Oslo

8 Kommunale boliger 2004 Norges offisielle statistikk 1. Administrative opplysninger 1.1 Navn disponerte boliger og boligvirkemidler. 1.2 Emnegruppe Bolig, boforhold. 1.3 Hyppighet og aktualitet Hyppighet: Årlig Aktualitet: Statistikken er publisert årlig fra og med Ureviderte tall publiseres 15. mars i året etter rapporterings-året, f.eks. 15. mars 2005 for data som gjelder året De ureviderte tallene publiseres kun som Kostra-data, dvs. på nettstedet Reviderte, endelige tall publiseres 15. juni i Kostra og i Statistikkbanken, under emnet KOSTRA og omtrent samtidig i Statistikkbanken, under emnet Tallene som publiseres under emnet i Statistikkbanken, er ordinære Statistikkbanktabeller, mens tallene som publiseres under emnet KOSTRA i Statistikkbanken, er de samme som ligger på nettstedet Bolig. 1.4 Regionalt nivå Statistikken presenteres på kommunenivå. Oslo kommune presenteres i tillegg på bydelsnivå. 1.5 Ansvarlig seksjon Seksjon for helsestatistikk (330). 1.6 Lovhjemmel Statistikkloven 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre). 1.7 EU-rettsakt Ikke relevant. 1.8 Internasjonal rapportering Ikke relevant. 2. Bakgrunn og formål 2.1 Formål og historie KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å få et mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB), samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. Fra og med 2001 har SSB innhentet data om kommunale boliger og boligvirkemidler fra alle landets kommuner og i tillegg fra alle bydeler i Oslo. Innsamlingen i sin nåværende form er forholdsvis ny, men det har tidligere blitt hentet inn data om kommunale bostøtteordninger via skjemaet "Brukere av økonomisk bistand til boutgifter". Statistikken finansieres via statsoppdraget for Statistisk sentralbyrå Brukere og anvendelsesområder KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer og andre sentrale brukere. Sentrale brukere av den kommunale boligstatistikken er Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken, sentralt og de ulike regionkontorene. 3. Om produksjon av statistikken 3.1 Omfang Alle kommuner leverer data, et skjema per kommune. Oslo leverer et skjema per bydel samt et skjema for boliger som ikke faller inn under bydelene. Alle kommunalt disponerte boenheter skal registreres, både eide og innleide boliger samt privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett. For boliger som er tildelt i det aktuelle statistikkåret, registreres opplysninger om alder og brukergruppe for den som anses å være hovedsøker i husstanden. Det samles inn tall for følgende aldersgrupper: 16-24, 25-34, 35-54, og 75 år og over. Brukergruppene er utviklingshemmede, bevegelseshemmede, personer med psykiske lidelser, flyktninger, rusmiddelmisbrukere, sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte og personer uten behovsprøving (se pkt. 4.1 for nærmere redegjørelse og definisjoner). 8

9 Norges offisielle statistikk Kommunale boliger 2004 Det registreres opplysninger om antall søknader om bolig, antall ubehandlede søknader/antall under behandling, antall avslag på søknad om bolig og antall husstander som har fått tildelt bolig men som venter på en ledig bolig. Opphold i midlertidige boliger, begrenset til overnattingssteder med døgnsatser, registreres også. Det samles inn opplysninger om varighet for oppholdet og antall opphold for ulike grupper som husstander med barn under 18 år, personer løslatt fra fengsel, personer utskrevet fra institusjon samt antall opphold på døgnovernattingssteder uten kvalitetsavtale. I tillegg registreres antall husstander som har benyttet et midlertidig botilbud. Det samles inn opplysninger om ulike boligvirkemidler som garantier og lån i forbindelse med depositum til leie av bolig, samt kommunal bostøtte. Til slutt registreres opplysninger fra eventuelle kartlegginger kommunene har foretatt om vanskeligstilte husstander med boligbehov. Det gis opplysninger om bosituasjon (uten egen eid/leid bolig, står i fare for å miste boligen og uegnet bolig) og brukergruppe. Brukergruppene er de samme som nevnt for opplysninger om tildelte boliger ovenfor (jf. avsnitt 3 her i pkt. 3.1) med unntak av den siste gruppen "Personer uten behovsprøving". Fra Husbanken hentes det inn data på kommunenivå for følgende variable: antall omsorgsboliger, antall nye, utbedrede og brukte boliger med finansiering fra Husbanken, bostøttebeløp, antall boliger med startlån samt beløp, antall boliger med boligtilskudd til tilpasning eller etablering samt beløp. Lenke til spørreskjemaet som fylles ut av kommunene: skrift/kostra_skjema_13.pdf. 3.2 Datakilder Dataene er hovedsakelig innhentet fra kommunens boligkontor. For de kommunene som ikke har en slik organisering, må skjemaet innom ulike etater som teknisk etat, pleie- og omsorgsetaten og sosialkontoret i kommunen. Data hentes også fra Husbanken. 3.3 Utvalg Fulltelling, jf. punkt 3.1 ovenfor. 3.4 Datainnsamling Innhenting av opplysninger finner sted en gang i året via KOSTRA (Kommune-Stat-rapportering). Kommunene registrerer opplysningene og sender dem elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15 februar (25. februar for data fra Husbanken). 3.5 Kontroll og revisjon Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars. Kommunene har frist til 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB i samråd med kommunene, fram mot publiseringen av endelige tall 15. juni. 3.6 Beregninger I tillegg til absolutte tall, publiseres det såkalte nøkkeltall eller relative tall som hovedsakelig er andeler for ulike undergrupper av en variabel beregnet som prosent av totalsummen for alle undergruppene, for eksempel andelen kommunalt eide boliger i prosent av totalt antall kommunalt disponerte boliger. Noen grunnlagsdata relateres til innbyggertall, f.eks. antall omsorgsboliger per i kommunen. 3.7 Konfidensialitet For noen variable som antas å kunne være sensitive med tanke på personvern, prikkes absolutte tall (i motsetning til relative tall) på kommunenivå. Det vil si at verdier mindre enn 3 markeres med : i tabellene (tall kan ikke offentliggjøres). Dette gjelder hovedsakelig variablene som sier noe om hvem som bebor de kommunale boligene (brukergruppene), jf Begreper, kjennemerker og grupperinger 4.1 Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker Med kommunalt disponert boenhet menes boliger/boenheter kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks. omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer. Sykehjemsplasser og lignende der det ikke inngås leiekontrakt, er ikke med her. Bolig og boenhet brukes her synonymt. Med omsorgsbolig menes boliger bygget med Husbankens oppstartingstilskudd (gjeldende fra 1994). Med disposisjonsform menes hvilket eierforhold kommunen har til boligene. Disposisjonsform er delt opp i 3 undergrupper: 9

10 Kommunale boliger 2004 Norges offisielle statistikk eid til utleie definert som at kommunen er eier og utleier. Eksempel: når kommunen eier og leier ut en enebolig eller en boenhet i leiegård. Det samme gjelder der kommunen er seksjonseier, andelseier eller aksjeeier. Boliger eid av kommunale boligstiftelser og kommunale foretak, skal føres under "eid til utleie". Boligene tilhører kommunen selv om de er skilt ut i eget selskap. For interkommunale boligselskap, skal kommunen føre sin andel av disponible boliger under "eid til utleie". Innleid til utleie definert som boenhet der kommunen er framleier. Her er kommunen selv hovedleier og framleier til dem som blir tildelt bolig. Privat eiet med kommunal disposisjonsrett definert som boenhet det er knyttet klausul/avtale til om at boligen skal disponeres av kommunen, men at eieren skal stå som utleier. Kommunen bestemmer hvem som skal leie boligen. Antall utleide boliger er totalt antall leiekontrakter per i kommunalt disponerte boenheter. Med husstand menes personer som bor sammen og som har felles husholdning. Vedtak/tildeling av kommunal bolig gis som regel til den i husstanden som anses å være hovedsøker, selv om hele husstandens situasjon også tas med i tildelingsvurderingen. Med antall vedtak om tildelt bolig menes antall positive vedtak og hvor husstanden har fått tildelt bolig i løpet av året. Eventuelt antall tildelte boliger, dersom det ikke fattes vedtak. Med antall husstander på venteliste menes antall husstander som har fått positivt vedtak om tildeling av bolig, men som ennå venter på ledig bolig ved utgangen av året. Nærmere om de ulike brukergruppene: Bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet m.v: Personer som på grunn av bevegelseshemning/fysisk funksjonshemning, må ha fysiske tilrettelegginger for å fungere i bosituasjonen. Denne gruppen omfatter også personer med andre funksjonshemninger enn bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet og som ikke dekkes av gruppene "Utviklingshemmet" eller "Personer med psykiske lidelser" beskrevet nedenfor. Eksempelvis aldersdemente, autister mv. Utviklingshemmet Personer med psykisk utviklingshemning. Personer med psykiske lidelser Personer med langvarig psykisk lidelse, dvs. personer med diagnose fra lege eller som har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer. Rusmiddelmisbruker Personer som har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Rus/psykiske lidelser Gruppen omfatter personer som både er rusmiddelmisbrukere, og psykiatriske langtidspasienter. Flyktning, 1. gangs etablert Med flyktning menes person som har fått innvilget flyktningestatus/politisk asyl, midlertidig beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag eller familiegjenforening, og som kommunen mottar integreringstilskudd fra staten for. Integreringstilskuddet mottas i fem år etter første utplassering. Ved familiegjenforening innen 5-årsperioden før først(e) ankomne, vil nye 5 år gjelde for den nye som kommer. 1.gangs etablerte flyktninger er da flyktninger som kommunen har tatt imot og skaffet bolig til. Flyktning, 2. gangs etablert Flyktninger som for 2. gang er tildelt kommunal bolig, enten i opprinnelig bostedskommune eller i en annen kommune. I sistnevnte tilfelle, er det kommunen flyktningen flytter til som skal registrere vedkommende som 2. gangs etablert flyktning i denne sammenheng. Flyktning er definert som for 1. gangs etablert flyktning, og 2. gangs etablerte flyktninger begrenser seg da til personer som kommunen mottar integreringstilskudd fra staten for. Sosialt/økonomisk vanskeligstilt Personer som har boligproblemer av økonomiske årsaker eller som ikke naturlig hører inn under de andre kategoriene, men som har et boligproblem. Personer uten behovsprøving Personer som bor i en kommunalt disponert bolig, og der tildelingen ikke har vært gjenstand for behovsprøving. Eksempelvis kommunalt ansatte mv. Midlertidige botilbud Inntil en permanent bolig er tilgjengelig, er kommunen forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv, jf sosialtjenesteloven 4-5. Det er botilbud der det betales døgnsatser som registreres her. Botilbud der det inngås husleiekontrakt, telles ikke med. Heller ikke botilbud med midlertidige leiekontrakter. Eksempler på hva som her regnes som midlerti- 10

11 Norges offisielle statistikk Kommunale boliger 2004 dige botilbud er: hospits, pensjonat, hotell, hytte, campinghytte, campingvogn, telt, o.l. Antall midlertidige opphold for personer løslatt fra fengsel. Punktet omfatter kun personer som er løslatt fra fengsel i løpet av de 3 siste månedene før oppholdet i midlertidig bolig. Løslatt fra fengsel omfatter her: - løslatt fra varetekt - løslatt fra fengsel, herunder fra: - fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) - fengsel med lavt sikkerhetsnivå (åpent fengsel) - soning i overgangsbolig - løslatt fra forvarings- eller sikringsanstalt. Personer som har sonet hele eller deler av dommen i institusjon, regnes som utskrevet fra institusjon (se definisjon nedenfor) dersom dommen er ferdigsonet før eller ved utskrivelsen. Løslatt fra fengsel omfatter både personer løslatt på prøve og endelig løslatte, men omfatter ikke personer med permisjon fra fengsel. Det omfatter heller ikke personer som har sonet i form av samfunnstjeneste eller annen soning utenfor fengsel, som innebærer at de bor i sin vanlige bolig. Antall midlertidige opphold for personer utskrevet fra institusjon. Punktet omfatter kun personer som er utskrevet fra institusjon i løpet av de 3 siste månedene før oppholdet i midlertidig bolig. Generelt gjelder dette punktet personer utskrevet fra heldøgnsopphold ved ulike behandlings- og/eller omsorgsinstitusjoner. Punktet omfatter ikke utskrivelse etter dagbehandling eller poliklinisk behandling. Det kan videre være både offentlige og private institusjoner. Institusjoner som inngår her er feks.: - somatiske sykehus - psykiatriske sykehus, herunder psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus - distriktspsykiatriske sentra - DPS (døgnavdeling) - psykiatriske sykehjem - behandlingsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere - institusjoner eller boliger med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemning, alder eller av andre årsaker - barnevernsinstitusjoner - habiliterings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Antall midlertidige opphold på (døgnovernattings)steder uten kvalitetsavtale For å sikre en forsvarlig kvalitet og standard ved de midlertidige botilbud som kommunen benytter for å avhjelpe akutt bolignød, er kommunene oppfordret av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) til å utarbeide kvalitetskrav til midlertidige boliger, og la slike krav inngå i kvalitetsavtaler med eierne av private døgnovernattingssteder. Med kvalitetsavtale menes her en skriftlig avtale som gjenspeiler intensjonene i Arbeids- og sosialdepartementets veileder for kvalitetskrav i Rundskriv SOS-U- 5/2003: "Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester 4-5". Dette konkretiseres til at avtalen bør omhandle det som er nevnt under overskriftene "Krav til overnattingsstedet" og "Samarbeid" i veilederen. Kartlegging av vanskeligstilte husstander med boligbehov. Dette er opplysninger fra eventuelle kartlegginger kommunen har foretatt av husstander med utilfredsstillende boforhold. Opplysningene begrenses til å gjelde kartlegging foretatt i løpet av de 3 siste årene. Med utilfredsstillende boforhold menes boforhold som passer inn under følgende kategorier: Uten egen eid / leid bolig De som blir kartlagt som "uten egen eid eller leid bolig", er regnet som bostedsløse i St.meld. nr. 50 ( ) "Utjamningsmeldinga". Som bostedsløs, regnes personer/husstander som: - bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus; enten kommunalt eller privat. - bor midlertidig hos venner/bekjente. - ikke har bosted to måneder før eller ved utskrivelse fra midlertidig (utilfredstillende) institusjonslignende botilbud (tilsynshjem, institusjon for rusmiddelmisbrukere, sykehus, skjermede plasser eller fengsel). Personer som bor i fremleid bolig eller varig hos pårørende eller nær slektning, regnes ikke som bostedsløse. Står i fare for å miste boligen Kategorien omfatter følgende forhold: - betalingsproblemer; misligholdt husleie eller lån. - usikker leiekontrakt; private uklare/usikre leiekontrakter med mindre enn 6 måneders gjenstående varighet. - husordensproblemer; brudd på leiekontraktens husordensregler, noe som kan føre til utkasting. Kategorien uegnet bolig har ett eller flere av følgende kjennetegn: - boligen mangler bad/wc. 11

12 Kommunale boliger 2004 Norges offisielle statistikk - boligens standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der (for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon). - boligen er for liten; flere enn 2 personer per soverom. - boligen er ikke tilpasset orienterings- og/eller bevegelseshemmede. - uegnet bomiljø; belastet bomiljø som forsterker problemer vedkommende beboer har, eller et bomiljø som ikke tolererer atferden til vedkommende. bor hos foreldre/foresatte. - - bolig som er uegnet i forhold til nødvendige tjenester. Lenke til veileder til skjemaet: kommune_skjemaveil_1novbrevet.pdf 4.2 Standard klassifikasjoner De 434 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå. 5. Feilkilder og usikkerhet 5.1 Måle- og bearbeidingsfeil Skjemaet er forholdsvis nytt (2001), og har i tillegg vært gjenstand for en del endringer. Det er blant annet kommet til nye spørsmål og foretatt endringer i brukergruppene (2004). Dette er en kilde til måle- og bearbeidingsfeil, idet kommunene ikke har noen etablert praksis for å registrere de etterspurte data og fordi man ikke har tilsvarende fjorårstall å sammenlikne med. Det er sannsynligvis en viss underrapportering, spesielt for opplysningene om midlertidige opphold. Kommunene har også gitt signal om at fordelingen på brukergruppene er vanskelig og for en stor del baseres på skjønn. Dette er trolig feilkilder som vil bli mindre etter som statistikken blir mer etablert. 6. Sammenliknbarhet og sammenheng 6.1 Sammenliknbarhet over tid På grunn av endringer i brukergruppene og ny bydelsinndeling for Oslo, er det brudd i tidsserien for data der disse variablene inngår, fra 2003 til Sammenheng med annen statistikk Statistikken (Kommunale boliger) vil ha berøringspunkter med pleie- og omsorgsstatistikken i SSB (Kommunale helse- og omsorgstjenester). 7. Tilgjengelighet 7.1 Publikasjoner og andre lenker Tall for omsorgsboliger er publisert i HJULET (Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene) som utgis av Sosial- og helsedirektoratet. Lenker til statistikken: Kommunale boliger Bolig, boforhold/kommunale boliger. KOSTRA/.../Kommunale boliger. Bolig. 7.2 Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Mikrodata er lagret i Oracle-databaser og som SASfiler. Historiske data er lagret på UNIX. 5.2 Frafallsfeil Statistikken har for årene , hatt et frafall på mellom 3 og 5 prosent. For noen hovedtall, er frafallet estimert ut fra fjorårs-data. 5.3 Utvalgsfeil Ikke relevant. 5.4 Andre feil Ikke relevant. 12

13 Norges offisielle statistikk Kommunale boliger Administrative information 1.1 Name Public housing and housing policy instruments 1.2 Subject group Dwelling and housing conditions 1.3 Frequency and timelines The statistics are published annually. The statistics have been published since 2001, i.e. figures for 2001 were published in the first half of This schedule applies every year. 1.4 Regional level The statistics are published on level. In addition, statistics are compiled for the urban districts of Oslo. 1.5 Responsible division The Division for Health Statistics (330) 1.6 Legal authority The Statistics Act of 16 June 1989, 2-1, 2-2, and Legal document (EU) Not relevant 1.8 International reporting Not relevant 2. Background and purpose 2.1 Purpose and history Prior to 2001, fragments of the public housing statistics were collected as part of several different statistics. When KOSTRA (Municipality-State-Reporting) was introduced in 1995, there was a need and desire to integrate these fragments into one set of statistics. After that the public housing statistics have extended to cover further elements. 2.2 Users and applications The purpose of the statistics is to fulfil the increasing demand for information in central government for planning purposes, supervision and evaluation of the ities' public housing services. In addition, the ities themselves require comparable figures on county and national level to evaluate their own services. The most frequent users of the statistics are the Ministry of Local Government and Regional Development, the Directorate for Health and Social Affairs and the Norwegian State Housing Bank. 3. Statistics production 3.1 Population All dwellings at the ities' disposal are registered. Figures for persons/households resident in such dwellings are also available. 3.2 Data sources The data are collected by various offices. In Oslo, the data are collected by administrative offices in each urban district. In addition, the Norwegian State Housing Bank provides some of the data. 3.3 Sampling The statistics are based on a full count of all ities and all urban districts of Oslo. 3.4 Collection of data The statistics are mainly based on an annual dispatch of questionnaires to all ities as well as all urban districts of Oslo. The questionnaires are returned electronically through KOSTRA. The deadline is 15 February (25 February for data from the Norwegian State Housing Bank). 3.5 Control and revision To secure the logical correlation between the various items in the completed questionnaires, the control and revision routines are based on ordinary logical and validity controls that are built into the electronic forms. The file extracts also undergo controls before they are submitted. The accounts are checked against the central government fiscal accounts upon receipt. Furthermore, the new data are compared with data from the preceding year and various relative figures. If there are large deviations from preceding years, the figures are checked further and corrected as far as possible. 3.6 Estimation The figures are published on two levels, as basic figures and as indicators. The basic figures mostly consist of units, either added up over the year, or at a given point of time (31 December). These figures are reported as absolute figures, whereas the indicators mainly are ratios. 3.7 Confidentiality For data relating to persons or households, figures are shown as dots (:) for values of three or less. 13

14 Kommunale boliger 2004 Norges offisielle statistikk 4. Concepts, variables and classifications 4.1 Definitions of the main concepts and variables A dwelling with is a dwelling that the ity can rent to its through a tenancy agreement, for example nursing and care dwellings, dwellings for refugees, dwellings for socially and/or financially disadvantaged etc. Nursing homes, old people's homes etc without tenancy agreement are not included. Nursing and care dwellings are dwellings built with grants from the Norwegian State Housing Bank (given from 1994 onwards). There are three types of tenure status for dwellings. These are ly owned for rental, rented by the ity for sublease and privately owned with. The number of let dwellings is the total number of tenancy agreements as of 31 December. The residents of dwellings are grouped into the following categories: Physically disabled, mentally disabled, mentally ill, substance abusers, people who are both mentally ill and substance abusers, settled first and second time refugees, socially/financially disadvantaged and people without means testing. They are also categorised into the following age groups: 16-24, 25-34, 35-54, 55-74, and 75 or more. Temporary stay: Until a permanent dwelling is available the ity is obliged to provide temporary housing to people who are not able to find a dwelling themselves. For such stays, payment is made per bed-night, e.g. shelter, boarding house, hotel, cottage, caravan, tent etc. Figures are available for temporary stays divided by duration of stay (0-3 months, 4-6 months and more than 6 months), by different groups such as households with children aged under 18, people released from prison and people discharged from institutions, and for the number of stays in places of residence that have not entered into a quality agreement with the ity. Survey of disadvantaged households with various dwelling needs These are figures from surveys carried out by the ities over the past three years. Data for the person/household groups mentioned above are provided, except for the group "People without means testing". Data describing the following different dwelling needs are also provided: Without owned/rented dwelling: people living on the street - people with no fixed abode, people living temporarily in a shelter, boarding house, hotel, cottage, caravan, tent etc, people living temporarily with friends or people without a place of residence two months before discharge from an institution or release from prison. In danger of losing the dwelling: people who have difficulties paying the rent, have a short-term tenancy agreement (less than six months until the agreement expires) or are at risk of being thrown out because of improper behaviour with repeating offences against the house rules. Unsuitable dwelling: characterised by one or more of the following conditions: the dwelling does not have a bathroom/wc, is in a state of decay, is too small (more than two people per bedroom), is not suitable for physically disabled people or people requiring special arrangements and services, is in an unsuitable area (noise, air pollution, areas with high crime rates etc). Households where grown up children live with their parents are also counted as unsuitable dwellings Standard classifications Norway's 434 ities are divided into 16 groups by population and framework conditions. The classification is based on Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Rapporter 2001/35, Statistics Norway (available in Norwegian only). 5. Sources of error and uncertainty 5.1 Measurement and processing errors The questionnaire sent to the ities is from 2001, and has been revised since then. There are some new questions and alterations to some concepts concerning the user groups (2004). These changes are potential sources of measurement errors. The ities have no established routine for the collection or recording of new variables, and figures for the preceding year are not available. Some underreporting is likely for some of the new variables, particularly with regard to temporary stays and the various sub-groups. The ities have also signalled that categorising people into the different groups is difficult and to a great extent carried out to the best of their judgement. These measurement errors are expected to become less frequent as the statistics become more consolidated. 14

15 Norges offisielle statistikk Kommunale boliger Non-response errors For the period the non-response has been 3-5 per cent. For some main figures, the non-response has been estimated based on figures from the preceding year. 5.3 Sampling errors Not relevant 5.4 Other errors Not relevant 6. Comparability and coherence 6.1 Comparability over time and space Because of alterations to some user groups and the new division of urban districts in Oslo, there is a time series break for the period 2003 and 2004 for the statistics including these variables. 6.2 Coherence with other statistics The statistics are related to the statistics on health and care services. (Municipal health and care services) 7. Availability 7.1 Publications and other links Figures for nursing and care dwellings are published in "HJULET", a publication containing various statistics on health and social matters in the ities. The publication is published by the Directorate for Health and Social Affairs. Link to statistics: Public housing p?tilside=selecttable/hovedtabellhjem.asp&kortnavn Web=kombolig_kostra&PLanguage=1&nvl=true&dire kte=1&pxsid= Microdata The microdata are stored in Oracle databases and as SAS-files. Historical data are stored on UNIX. 15

16 Kommunale boliger 2004 Norges offisielle statistikk 1. t antall kommunalt disponerte boliger i hele landet per 31.12, herav antall omsorgsboliger, etter eierskap og antall boliger per For året 2004 også fordelt på fylker, kommuner og bydeler i Oslo number of dwellings in the country as a whole per 31 December, of which number of nursing and care dwellings, and distributed by ownership and number of dwellings per For 2004, the figures are also distributed by county, ity and urban districts in Oslo Antall kommunalt disponerte boliger i alt number of dwellings med kommunal eid til utleie Innleid til disposisjonsrett Owned by utleie the ity Rented for Privately for sublease owned with rental Antall boliger per dwellings per Herav antall omsorgsboliger Of which, number of nursing and care dwellings Antall omsorgsboliger med k eide eller ommunal innleide omsorgsboliger per disposisjonsrett for utleie Privately Owned or nursing and owned with rented by the care dwellings per ity for sublease , , , , , , , ,2 Fylke County 01 Østfold , ,5 02 Akershus , ,0 03 Oslo , ,7 04 Hedmark , ,2 05 Oppland , ,8 06 Buskerud , ,0 07 Vestfold , ,9 08 Telemark , ,6 09 Aust-Agder , ,1 10 Vest-Agder , ,1 11 Rogaland , ,1 12 Hordaland , ,9 14 Sogn og Fjordane , ,3 15 Møre og Romsdal , ,1 16 Sør-Trøndelag , ,6 17 Nord-Trøndelag , ,1 18 Nordland , ,0 19 Troms , ,3 20 Finnmark Finnmarku , ,3 Kommune 2 Municipality Halden , , Moss , , Sarpsborg , , Fredrikstad , , Hvaler , , Aremark , , Marker , , Rømskog , , Trøgstad , , Spydeberg , , Askim , , Eidsberg , , Skiptvet , , Rakkestad , , Råde , , Rygge , , Våler , , Hobøl , , Vestby , , Ski , , Ås , , Frogn , , Nesodden , , Oppegård , , Bærum , , Asker , ,5 16

17 Norges offisielle statistikk Kommunale boliger t antall kommunalt disponerte boliger i hele landet per 31.12, herav antall omsorgsboliger, etter eierskap og antall boliger per For året 2004 også fordelt på fylker, kommuner og bydeler i Oslo (forts.) number of dwellings in the country as a whole per 31 December, of which number of nursing and care dwellings, and distributed by ownership and number of dwellings per For 2004, the figures are also distributed by county, ity and urban districts in Oslo Antall kommunalt disponerte boliger i alt number of dwellings med kommunal eid til utleie Innleid til disposisjonsrett Owned by utleie the ity Rented for Privately for sublease owned with rental Antall boliger per dwellings per Herav antall omsorgsboliger Of which, number of nursing and care dwellings Antall omsorgsboliger med k eide eller ommunal innleide omsorgsboliger per disposisjonsrett for utleie Privately Owned or nursing and owned with rented by the care dwellings per ity for sublease 0221 Aurskog-Høland , , Sørum , , Fet , , Rælingen , , Enebakk , , Lørenskog , , Skedsmo , , Nittedal , , Gjerdrum , , Ullensaker , , Nes , , Eidsvoll , , Nannestad , , Hurdal , , Oslo , , Kongsvinger , , Hamar , , Ringsaker , , Løten , , Stange , , Nord-Odal , , Sør-Odal , , Eidskog , , Grue , , Åsnes , , Våler , , Elverum , , Trysil , , Åmot , , Stor-Elvdal , , Rendalen , , Engerdal , , Tolga , , Tynset , , Alvdal , , Folldal , , Os , , Lillehammer , , Gjøvik , , Dovre , , Lesja , , Skjåk , , Lom , , Vågå , , Nord-Fron , , Sel , , Sør-Fron , , Ringebu , , Øyer , , Gausdal , , Østre Toten , , Vestre Toten , , Jevnaker , , Lunner , , Gran , , Søndre Land , ,8 17

18 Kommunale boliger 2004 Norges offisielle statistikk 1. t antall kommunalt disponerte boliger i hele landet per 31.12, herav antall omsorgsboliger, etter eierskap og antall boliger per For året 2004 også fordelt på fylker, kommuner og bydeler i Oslo (forts.) number of dwellings in the country as a whole per 31 December, of which number of nursing and care dwellings, and distributed by ownership and number of dwellings per For 2004, the figures are also distributed by county, ity and urban districts in Oslo Antall kommunalt disponerte boliger i alt number of dwellings med kommunal eid til utleie Innleid til disposisjonsrett Owned by utleie the ity Rented for Privately for sublease owned with rental Antall boliger per dwellings per Herav antall omsorgsboliger Of which, number of nursing and care dwellings Antall omsorgsboliger med k eide eller ommunal innleide omsorgsboliger per disposisjonsrett for utleie Privately Owned or nursing and owned with rented by the care dwellings per ity for sublease 0538 Nordre Land , , Sør-Aurdal , , Etnedal , , Nord-Aurdal , , Vestre Slidre , , Øystre Slidre , , Vang , , Drammen , , Kongsberg , , Ringerike , , Hole , , Flå , , Nes , , Gol , , Hemsedal , , Ål , , Hol , , Sigdal , , Krødsherad , , Modum , , Øvre Eiker , , Nedre Eiker , , Lier , , Røyken , , Hurum , , Flesberg , , Rollag , , Nore og Uvdal , , Horten , , Holmestrand , , Tønsberg , , Sandefjord , , Larvik , , Svelvik , , Sande , , Hof , , Re , , Andebu , , Stokke , , Nøtterøy , , Tjøme , , Lardal , , Porsgrunn , , Skien , , Notodden , , Siljan , , Bamble , , Kragerø , , Drangedal , , Nome , , Bø , , Sauherad , , Tinn , , Hjartdal , , Seljord , , Kviteseid , ,2 18

19 Norges offisielle statistikk Kommunale boliger t antall kommunalt disponerte boliger i hele landet per 31.12, herav antall omsorgsboliger, etter eierskap og antall boliger per For året 2004 også fordelt på fylker, kommuner og bydeler i Oslo (forts.) number of dwellings in the country as a whole per 31 December, of which number of nursing and care dwellings, and distributed by ownership and number of dwellings per For 2004, the figures are also distributed by county, ity and urban districts in Oslo Antall kommunalt disponerte boliger i alt number of dwellings med kommunal eid til utleie Innleid til disposisjonsrett Owned by utleie the ity Rented for Privately for sublease owned with rental Antall boliger per dwellings per Herav antall omsorgsboliger Of which, number of nursing and care dwellings Antall omsorgsboliger med k eide eller ommunal innleide omsorgsboliger per disposisjonsrett for utleie Privately Owned or nursing and owned with rented by the care dwellings per ity for sublease 0830 Nissedal , , Fyresdal , , Tokke , , Vinje , , Risør , , Grimstad , , Arendal , , Gjerstad , , Vegårshei , , Tvedestrand , , Froland , , Lillesand , , Birkenes , , Åmli , , Iveland , , Evje og Hornnes , , Bygland , , Valle , , Bykle , , Kristiansand , , Mandal , , Farsund , , Flekkefjord , , Vennesla , , Songdalen , , Søgne , , Marnardal , , Åseral , , Audnedal , , Lindesnes , , Lyngdal , , Hægebostad , , Kvinesdal , , Sirdal , , Eigersund , , Sandnes , , Stavanger , , Haugesund , , Sokndal , , Lund , , Bjerkreim , , Hå , , Klepp , , Time , , Gjesdal , , Sola , , Randaberg , , Forsand , , Strand , , Hjelmeland , , Suldal , , Sauda , , Finnøy , , Rennesøy , , Kvitsøy , , Bokn , ,5 19

20 Kommunale boliger 2004 Norges offisielle statistikk 1. t antall kommunalt disponerte boliger i hele landet per 31.12, herav antall omsorgsboliger, etter eierskap og antall boliger per For året 2004 også fordelt på fylker, kommuner og bydeler i Oslo (forts.) number of dwellings in the country as a whole per 31 December, of which number of nursing and care dwellings, and distributed by ownership and number of dwellings per For 2004, the figures are also distributed by county, ity and urban districts in Oslo Antall kommunalt disponerte boliger i alt number of dwellings med kommunal eid til utleie Innleid til disposisjonsrett Owned by utleie the ity Rented for Privately for sublease owned with rental Antall boliger per dwellings per Herav antall omsorgsboliger Of which, number of nursing and care dwellings Antall omsorgsboliger med k eide eller ommunal innleide omsorgsboliger per disposisjonsrett for utleie Privately Owned or nursing and owned with rented by the care dwellings per ity for sublease 1146 Tysvær , , Karmøy , , Utsira , , Vindafjord , , Ølen , , Bergen , , Etne , , Sveio , , Bømlo , , Stord , , Fitjar , , Tysnes , , Kvinnherad , , Jondal , , Odda , , Ullensvang , , Eidfjord , , Ulvik , , Granvin , , Voss , , Kvam , , Fusa , , Samnanger , , Os , , Austevoll , , Sund , , Fjell , , Askøy , , Vaksdal , , Modalen , , Osterøy , , Meland , , Øygarden , , Radøy , , Lindås , , Austrheim , , Fedje , , Masfjorden , , Flora , , Gulen , , Solund , , Hyllestad , , Høyanger , , Vik , , Balestrand , , Leikanger , , Sogndal , , Aurland , , Lærdal , , Årdal , , Luster , , Askvoll , , Fjaler , , Gaular , , Jølster , , Førde , ,8 20