Lesja kommune Forvaltning og utvikling

Transkript

1 Lesja kommune Forvaltning og utvikling Lordalen Beitelag v/ola Hareland Direktorat for Naturfovaltning Fylkesmannen i Oppland Lesja Fjellstyre Statsskog Villreinnemda for Ottadalen Kontaktutvalget for Reinheimen Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2012/224/23/157/001 «REF» Marit Svanborg Fylkesmannen i Oppland - klage på Lesja kommune sitt vedtak om oppføring av to gjeterbuer i Lordalen Sender vedtak gjort av forvaltningsstyret i Lesja kommune 9/ , i sak 49/12. Saken var først behandlet i forvaltningsstyret 22/ , der Fylkesmannen i Oppland senere klagde på vedtaket. Med hilsen Marit Svanborg plan- og miljørådgiver Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Lesja kommune Lesja Internett Telefaks Org.nr E-post: postmottak@lesja.kommune.no

2 Side 2 av 2 Lesja kommune Forvaltning og utvikling Arkivsak: 2012/ Arkiv: 157/001 Saksbehandler: Marit Svanborg Dato: Saksutredning Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/12 Forvaltningsstyre Fylkesmannen i Oppland - klage på Lesja kommune sitt vedtak om oppføring av to gjeterbuer i Lordalen Viser til vedtak i Lesja kommune av 22.mai der forvaltningsstyret i kommunen gir Lordalen beitelag tillatelse til å oppføre to nye gjeterbuer i Reinheimen Nasjonalpark. I brev datert klaget Fylkesmannen i Oppland på vedtaket. Bakgrunn: Lordalen beitelag søkte 23.februar 2012 om tillatelse til å føre opp to nye gjeterbuer vest og sør for Lordalen, i Reinheimen nasjonalpark, i forbindelse med beitelaget sin aktivitet i det 150km 2 store beiteområde. Bakgrunnen for søknaden er et økt behov for organisert tilsyn i et område der beitenæringen har mistet og mister mange sauer til rovdyr. Tapene har vært store og behovet for et mer effektivt tilsyn er nødvendig for å fortsette beitenæringen i dette området. I 2011 var det sluppet 3130 sauer og lam på beite. Det har vært store og økende tap, også denne beitesesongen. Beitelaget ønsker å sette opp to tilsynsbuer for å få en økt tilsynsfrekvens i område, og med mulighet for tilsyn hele døgnet, særlig tidlig morgen/sen kveld. Tilsyn over flere dager i strekk er også ønskelig. Buene vil lette arbeidet både med tilsyn og sanking ved å få tilsynsbuene midt i beiteområdene, slik at en ut fra tilsynsbuene får god oversikt over beitebruk, dyrenes væremåte og eventuelt uro, f.eks. ved rovdyr eller sykdom. Et annet aspekt ved gjeterbuene er at de også vil ha et sikkerhetsperspektiv ved tilsyn i høyfjellsområdet. Lordalen beitelag har gode erfaringer fra gjeterbua som ble oppført på Tverrfjellet (se figur 2). I uttale fra Finn Bjormyr hos Fylkesmannen den 26.august 2004 blir det uttalt at opprettelse av Reinheimen nasjonalpark ikke vil legge hindringer i veien for oppføring av andre gjeterbuer der behovet blir godt dokumentert, og tillatelser blir gitt av grunneier og kommunen. Verneforskriftene for Reinheimen Nasjonalpark legger klare føringer for verneområdet. Det er en høy terskel for å oppføre nye bygninger i Reinheimen nasjonalpark og en tillatelse må baseres på en reell behovsvurdering i hvert enkelt tilfelle, som gjort i sak 34/12. Ut fra 3 pkt c i

3 Side 3 av 3 verneforskriften for Reinheimen nasjonalpark gis det mulighet for at forvaltningsmyndighet (Lesja kommune) kan gi tillatelse til oppføring av nødvendige bygninger i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn. Ved en tillatelse må behovet veies nøye, og vise at fordelene er klart større enn ulempene for verneverdiene. Kravet om nødvendighet er satt for å sikre at det ikke blir oppført nye bygninger i nasjonalparken uten at det har blitt gjort grundige vurderinger om behovet på forhånd. Reinheimens verneforskrift 2 (formål) legger klare føringer: ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord ta vare på eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi ta vare på landskapsformer og særprega geologiske førekomstar ta vare på vassdragsnaturen i området verne om kulturminne. Naturmangfoldslovens 8-12, jf. 7 er vurdert i første saksutrending i sak 34/12. Fylkesmannen i Oppland har i brev av 22.juni 2012 klaget på vedtaket og skriver i sin konklusjon: Vi mener at ulempene for verneverdiene er så store sammenlignet med fordelene ved å tillate de aktuelle plasseringene av de to buene, at tillatelsen ikke kan gis. Fylkesmannen ber om at klagen gis oppsettende virkning. Lesja kommune ga med dette oppsettende virkning inntil saken blir behandlet, og Lordalen beitelag, fylkesmannen i Oppland og direktorat for naturforvaltning fikk beskjed om forventet behandlingstid vil bli i løpet av september På grunn av påvente av uttale fra Kontaktutvalget for Reinheimen (KUR) ble behandlingstiden utsatt til oktober. Vurdering: Fylkesmannen i Oppland har i brev datert den 22.juni 2012 klaget på vedtaket som forvaltningsstyret fattet i sak 34/12. Fylkesmannen sin klage er mottatt innenfor klagefristen på tre uker. I konklusjonen skriver Fylkesmannan at: Plasseringen av de to buene er i stor konflikt med viktige kalvings- og trekkområder for villreinen, og er i tillegg uheldig ved at villmarkspreget reduseres. Vi er godt kjent med de utfordringene beitelaget har når det gjelder tap av beitedyr til spesielt jerv, og behovet for effektivt tilsyn. Fylkesmannen mener imidlertid at ulempene for verneverdiene i nasjonalparken er så store sammenlignet med fordelene ved å tillate de aktuelle plasseringene av de to buene, at tillatelse ikke kan gis. Vi viser i den sammenheng til at det finnes tilgang til andre husværer i deler av områder. Fylkesmannen påklager derfor vedtaket, og ber om at klagen gis oppsettende virkning. Dersom kommunen mener det er hensiktsmessig, kan de utrede nærmere om det er mulig å finne en alternativ plassering for den østre bua som er akseptabel for verneverdiene. Det forutsetter et nødvendig behov for plasseringen av en ev. gjeterbu. Dette innebærer vurdering av tilgang på andrehusværer, avstand til vei og tilgangen generelt samlet sett til beiteområdet. Det er viktig at konsekvensene for verneverdiene vurderes nøye, og høring av bl a villreinutvalg og nemnd vil væreviktig ved behandlingen av en ev. slik sak. I den nye behandlingen av saken/klagen er det innhentet uttalelser fra Kontaktutvalget for Reinheimen (KUR), Mattilsynet og Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) ved siden av

4 Side 4 av 4 Lordalen beitelag. Lesja Fjellstyre har også blitt kontaktet angående Bergebu. I det følgende vil momentene fra Fylkesmannen sin fra klagen datert den 22.juni 2012 bli drøftet: Plassering av de to buene: Plassering av de to buene er tidligere vist i kart (figur 2), på om lag 1300 m.o.h. Den ene ved nordre Berget rett vest for nordre Bergebekken. I luftlinje ligger dette ca 7,6 km fra den innerste setergrenda Nysetri i Lordalen. Den østlige bua er kartfestet mellom bekkene Storåi og Veslefellingi, rett sør for Storsætri i Lordalen. Fylkesmannen hevder at plassering av de to buene er i stor konflikt med kalvings- og trekkområde for reinen. Lesja kommune har en god kunnskap om reinens funksjonsområder og har vurdert dette nøye. Ett av formålene med oppretting av Reinheimen nasjonalpark er å «ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord». Uttalelse fra Villreinnemda for Ottadalen ble vektlagt før vedtak ble fattet i sak 34/12. I Villreinnemda sin uttale framkommer det at: I høve til villrein er det fyrst og fremst bruken som er problematisk, ikke buene i seg selv. Villreinnemda meiner det bør stillas vilkår om at buene ikkje kan brukas i kalvingsperioden (15. april til 15. juni). Det er viktig at buene berre nyttast til landbruksformål. Lesja kommune satte dermed klare vilkår for bruk av tilsynsbuene ved tillatelsen i sak 34/12: - Tilsynsbuene skal brukes til landbruksformål, og de skal ikke benyttes i tidsperioden 15.april-15.juni av hensyn til kalvingsperioder for villrein i området. Dette ble satt som et tydelig vilkår for oppsetting av buene. Ved behandling av saken i forvaltningsstyret ble order «kun» utelatt. Ved en eventuell ny tillatelse bør «kun» inn i vilkåret for å understreke bruksformålet ved buene, og avgrense bruken for å kunne ivareta verneverdiene i området. Samtidig ble det gitt størrelsesrestriksjoner på bua slik villreinnemda ønskte i sak 24/12. Lesja kommune vekta villreinnemda sin uttalelse sterkt, pga. at villreinen har så viktige funksjonsområder i Lesja og i det aktuelle området. Vilkår for oppsett av buene, samt bruk av buene er nødvendig for å kunne ivareta verneverdiene i Reinheimen nasjonalpark og Lordalen landskapsområdet og en kan da unngå konflikten med kalvings- og trekkområdet for reinen i stor grad. Bruken vil knyttes til landbruksformål kun i beitesesongen og ved sanking, og i kalvingsperioden for rein er buene stengt for all bruk. Det er en nødvendighet at buene er stengt i den perioden reinen er mest sårbar. Det er dermed ikke buene i seg selv som er problemet for reinen, men bruken, noe kommunen har satt klare vilkår for. Plassering av buene er også viktig for villmarkspreget i området, og en befaring av plassering av begge buene ble gjennomført ved behandling av klagen (se siste punkt i denne saken). Beitelaget har også sagt at om det er tungtveiende grunner for å flytte buene, kan det være aktuelt, så lenge de blir plassert sentralt i beiteområdet til sauen. Bruken av de to buene er ikke i stor konflikt med kalvings- og trekkområde for reinen, da det er gitt strenge vilkår for dette. Det vil også være nødvendig å sette vilkår hvis beitedriften/beitelaget opphører. Villmarkspreget: Fylkesmannen hevder i sin konklusjon at de to tilsynsbuene vil redusere villmarkspreget i området. I følge Direktorat for naturforvaltning er definisjonen på villmarkspregede områder: Områder fem kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep

5 Side 5 av 5 ( Det er videre delt inn i to inngrepsfrie soner, der sone 1 er karakterisert med: Områder mellom tre og fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, og inngrepsfri sone 2: Områder mellom en og tre kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Tilsynsbuer er ikke betegnet som et tyngre teknisk inngrep, og vil således ikke endre eller redusere det villmarkspregede området. Et annet aspekt er hvordan folk føler det villmarkspregede område vil bli berørt av to tilsynsbuer. Tilsynsbuene det er søkt om ga Lesja kommune en maksimumsstørrelse på 20 m 2, noe som betegnes som en meget sparsom størrelse, siden det i retningslinjer til verneforskriftene kan gis tillatelse til hele 40 m 2 (BRA). Reinheimen Nasjonalpark dekker et totalareal på ca km 2, som er en del av et større høyfjellsområde på hele 4000 km 2. Nasjonalparken består av mye villmark etter definisjonen nevnt over, noe formålet i verneplanen fremhever en skal ta vare på. Det ble dermed stilt vilkår for tillatelsen fra Lesja kommune om: - Tilsynsbuene skal ha en god tilpasning til terreng og omgivelser med tanke på materialvalg, byggeteknikk, utforming og farge. Tiltakshaver utformer et detaljert forslag til utforming av tilsynsbuene som skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten før bygging kan starte. [ ] - Når det gjelder transportmetoder for frakting av materialer og lignende, vil det bli stilt krav om dette når tilsynsbuene sin utføring skal godkjennes. Det samme gjelder eventuelt uttak av stein i området til mur eller lignende. Disse vilkårene vil redusere synligheten og inngrepet i naturen ved både oppsett av bua og etter at den er satt opp. De to tilsynsbuene vil ikke medføre noen betydelig reduksjon i villmarkspreget i området, hverken etter definisjon eller hvordan folk oppfatter området. Dette med bakgrunn i definisjon, vilkår som er satt av kommunen og størrelsen på nasjonalparken. I uttalelsen fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) av 21.august 2012 fremheves en helhetlig vurdering av verneinteressene i Reinheimen som viktig. Ved å se på en helhetlig vurdering ser USS på en tillatelse til beitebuene i tråd med verneinteressene. Reinheimen har i lang tid vært brukt til beiteområde, og i Lordalen LVO er kulturlandskapet skapt av utmarksbasert næring. Villrein, folk og beitedyr har benyttet de samme fjellområdene i generasjoner, og det er dette komplekset med villmarkspregede fjellområde og kulturlandskap omkring som utgjør helheten i Reinheimen. Jerv er også et rovdyr som skal prioriteres i regionen, og dette vil føre til et større behov for konflikt- og skadereduserende tiltak, som en tillatelse til å bygge to tilsynsbuer. Behovet for tilsynsbuene: Jf. 3, punkt 1.3 b i verneforskriften for Reineheimen nasjonalpark står det: Forvaltningsstyremakta kan gje løyve til: oppføring av nødvendige bygningar i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn. I utgangspunktet er området verna mot inngrep av alle slag, bl.a. oppføring av bygningar (jf. 3, punkt 1.1). For en eventuell løyve til slike oppsettinger, må nødvendigheten og behovet være vurdert og sett på som stort. I saksframstillinga i sak 34/12 kom det tydelig fram at behovet er betydelig. En behovsvurdering vil også her bli gjort, da dette er sentralt for et eventuell løyve, selv om hovedpunktene er framkommet i sak 34/12 tidligere. I plan og bygningsloven kan grunneier som driver «landbrukets utmarksnæringer» bygge, rehabilitere og videreutvikle nødvendige driftsvære og støler for å utnytte utmarksressursene til eiendommen. Naturmangfoldloven viser til at forvaltningsprinsipp ikke skal være til hinder «for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i 6».

6 Side 6 av 6 Dette viser til retten til husdyrhold og beitebruk også er akseptert og verdsatt i nyere og sentrale lovverk. Funksjonen til en tilsynsbu er å få et effektivt tilsyn. Dette skjer med base i og ut fra buene, der buene kan være viktige observasjonssteder. Ved å overvåke beiteområdet over tid fra samme sted er det mye lettere å avsløre hvor ravn, rev og andre åtseletere har tilhold, og få kjennskap til sauenes beitemønster. Dette er mye vanskeligere enn slev ved hyppige streifturer. Lordalen beitelag understreker at behovet for tilsynsbuene er stort og økende. Også allerede denne beitesesongen er det funnet mange døde sauer drept av rovdyr. Det er en stor belastning både for dyrene og dyreeiere. Beitelaget ønsker å drive et effektivt tilsynsarbeid for å sikre dyrevelferden. Det er nødvendig å ha et ettersyn med høy frekvens, der en ved tilsynsbuer vil kunne oppnå og redusere ferdsel inn og ut av området, ved å kunne være inne i kjerneområde for sauen over lengre tid. Dette vil sikre dyrevelferden og dyreeierne vil få mer kunnskap om dyrenes bruk og væremåte på beite. Eventuelle skader, kadaver og rovdyr vil lettere kunne dokumenteres. Kravet til å dokumentere døde sauer er stort for dyreeierne, da de må ha dette for blant annet erstatningsoppgjør, dette er noe miljømyndighetene selv stiller krav om. I denne sammenheng meddeles sitatet fra uttalen fra USS: Hvis de samme myndigheter nekter oppføringen av gjeterbuer i området slik at bedre tilsyn og dokumentasjon ikke er praktisk gjennomførbart, stilles beitebrukerne i rovviltutsatte områder overfor uforenelige krav og forventninger fra miljømyndighetene. USS ber om at miljømyndighetene ivaretar sin forpliktelse til å imøtekomme konflikt- og skadereduserende tiltak overfor beitenæringen i rovdyrutsatte områder, dette gjelder også innenfor verneområdene. Dette viser et uforenelig krav med et stort dokumentasjonskrav og krav til dyrevelferd, tilsyn og økt mattrygghet, men at beitebuene blir nektet satt opp. Også ved sanking om høsten vil tilsynsbuene føre til at den blir mer effektiv ved at sau som kommer til syne fra buene kan hentes målrettet inn. Det er også et økt behov for tilsynsbuer i et område med så mye dyr på beite, der dyrevelferd settes høyt. Fra og med har beitelaget hatt en gjennomsnittlig tapsprosent av sauer og lam på 12,5%, med det høyeste tapet på 16,6% i 2003 (se figur 1). I 2011 var tapsprosenten 14,5%, der samdrifta med størst lammetap hadde 30,8% tap i Dette er et svært stort tapstall, og tiltak er nødvendig å iverksettes. Tapsstatistikk før 1997 viser en gjennomsnittlig tapsprosent på 2,3%, med laveste tap på 0,7% i Siden tapsprosenten har steget har medlemmene i beitelaget vært positive til å prøve ut ulike tiltak med radiobjeller, tidlig sanking, bålbrenning om nettene, mer tilsyn av medlemmene og innleid folk til tilsynsarbeid. Det viser seg at sanking og tilsyn blir langt mer ressurskrevende ved store tap.

7 Side 7 av 7 Figur 1. Tapsutvikling i Lordalen , vist i prosent. Dyrevelferdsperspektivet står sentralt i denne saken. Lov om dyrevelferd (LOV nr 97)har som formål «å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr» 3 i lov om dyrevelferd sier: Generelt om behandling av dyr: Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Dette understreker at dyrene skal behandles godt. For at dyreeierne i Lordalen beitelag skal kunne behandle og beskytte dyrene sine mot unødige påkjenninger og belastninger på utmarksbeite er beitebuer i dette området nødvendig. Det at området også ligger innenfor prioritert område for jerv gjør konfliktnivået og utfordringene mellom beitenæring og forvaltning av rovdyrbestanden større, og forebyggende tiltak som mer effektiv tilsyn blir svært viktig. I 24 i lov om dyrehold står det: Tilsyn og stell, pålegges dyreholder å sikre at dyr får godt tilsyn og stell. I forskrift om velferd for småfe (FOR nr. 160) 19 stilles det krav om tilsyn med dyr på beite minst en gang pr. uke i område uten særlig risiko. Lordalen beitelag sitt område har en økt risiko i forhold til rovdyr, det er i dette område det har vist seg at de største tapene er i kommunen, og det er dermed et enda større behov for tilsyn. I forskriftens 26 skal dyr på utmarksbeite også beskyttes mot rovdyrangrep gjennom forebyggende tiltak i den grad det er nødvendig og mulig, og tilsyn utover ordinært nivå kan ansees nødvendig i områder med stor rovviltfare. Dette blir også framhevet i USS sin uttalelse. Det som ligger til grunn for søknaden om beitebuene er det økte behovet for tilsyn. Også i matloven sitt hovedformål «å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon», er med på å underbygge viktigheten ved å ivareta dyrevelferden, bruk av utmarksressursen og ivareta en bærekraftig ressursbruk og matproduksjon. Ved behandling av klagen ble det bedt om uttale fra mattilsynets distriktskontor for Gudbrandsdal. Mattilsynet viser til rovdatabasen til Direktorat for Naturforvaltning, at i perioden er det i Lesja kommune funnet igjen 626 sau «drept», «antatt» eller «usikkert» drept av ulv, jerv eller bjørn. I perioden er tallet 68 sau, dvs. bort imot 2 sau pr. dag så langt i sommer. 8 ganger i den samme perioden i år har fylkesmannen i Oppland i brevs form svart Lesja kommune på søknader fra kommunen om fellingstillatelser. Dette skadeomfanget og denne brevvekslingen viser at distriktet har problemer som berører både

8 Side 8 av 8 dyrevelferd, dyrehelse og mattrygghet. Med slike tall er det også dyr i beiteområdet med større eller mindre skader, og søye og lam har i mange tilfeller måtte skilt lag. I sin konklusjon skriver mattilsynet i sin uttalelse dette: Mattilsynet, distriktskontoret for Gudbrandsdal, meiner at det på denne bakgrunnen vil vera rett å føre opp to gjætarbuer i eit sterkt belasta område for på den måte å betre ivareta dyrevelferd og dyrehelse. Det kan ikkje vera rett at husdyr («domestiserte dyr») skal fungere som næringsgrunnlag for rovdyr. Føre-var prinsippet er eit gjennomgåande prinsipp i moderne naturforvaltning. Dette prinsippet bør og koma til bruk når det gjeld førebygging av rovdyrangrep på husdyr i utsette beiteområde. Og serleg i område som har kome inn i dei såkalla rovdyrprioriterte område som det her er tale om når det gjeld Lordalen. Gjætarbuer vil føre til betre og utvida tilsyn ulike tider på døgnet og såleis vera eit føre-var tiltak som vil betre dyrevelferd, dyrehelse, og i eit større perspektiv, også mattryggheit. Når det gjelder tap av sauer er den økonomiske biten bare en liten del av det å miste et dyr. Det er knyttet mye arbeid og omsorg for hvert enkelt dyr. Livskvalitet og arbeidsgleden til dyreeierne er også aspekt som blir berørt. I uttalen fra KUR (kontaktutvalget for Reinheimen) framkommer det fire punkter: Føremonene ved å gje eit løyve vil etter KUR si meining vere klårt større enn ulempene for verneverdiane. Det er eit nødvendig behov for bygging av to gjetarbuer i det aktuelle området av Reinheimen nasjonalpark. Tiltaket har ikkje spesielle negative konsekvensar sett i ljos av miljørettsprinsippa (naturmangfaldlova 8-12) Buene skal nyttast til landbruksføremål og vere stengt i kalvingsperioden. Dersom beitelaget skulle bli oppløyst, eller gjetarfunksjonen opphøyre, bør det liggje inne ein klausul om at buene fjernes, eller at Lesja fjellstyre overtek buene. Dette for å unngå ein uønskt fritidsbruk av hyttene. For å nå stortingsmeldinga (meld. St. 9, ) om å nå 20% økt matproduksjon må en fortsette å få bruke beiteretten og tilrettelegge for beitebruken. Utmarksbeite er en stor fornybar ressurs i Norge som er viktig å få bruke for å nå målene om økt matproduksjon og en bærekraftig ressursbruk. Lordalen beitelag uttrykker en stor skuffelse over Fylkesmannen i Oppland sin tolkning av verneforskriftene og tolking av behovet. I et så stort område, der beitebruk er viktig for å ivareta verneverdiene og landskapsverdiene, der rovdyrproblematikken er svært stor, er det vanskelig å skjønne at behovet ikke blir gitt vekt. I møte med Fylkesmannens representanter ble forståelsen for behovet av tilsynsbuer i Lordalen uttrykt stor forståelse og velvilje for, noe som ikke er fulgt opp ved denne klagen. Tilgang til andre buer? Fylkesmannen viser i sin klage til at Lordalen beitelag har tilgang til andre husvære. Det stemmer ikke at disse buene gir god tilgang til beiteområdet for den delen av beiteområde en nå vil dekke med de to søkte tilsynsbuene. Beiteområdet er svært stort og med varierende terreng og vanskelighetsgrad å komme seg fram i. Bua Lordalen beitelag har på Tverrfjellet er vist i figur 2 med grønn markering, og de to aktuelle buene det nå søkes om er markert med rødt. Ved å se både på terrenget og ikke minst målestokken ser en at buene ligger langt fra hverandre. Det gir ingen mening i å bruke dette som argument for å avslå tillatelsen.

9 Side 9 av 9 Figur 2. Plassering av de aktuelle gjeterbuene i rødt, og eksisterende gjeterbu i grønt. Målestokken viser 5km. Den andre bua som er nevnt i klagen er Bergebu. Dette er en åpen hytte med sengeplasser til to. Dette er en bu som ikke leies ut av fjellstyret, men som har status som åpen, slik at hvem som helst kan nytte seg av den. Den er en del brukt særlig i jaktsesongen og ved fisking. Bua har i dag status som åpen, og det er ønskelig fra brukergruppen og fra fjellstyret at den fremdeles skal være det. Dette innebærer at beitelaget har mulighet til å bruke bua noen ganger i løpet av en sesong. En kan ikke være sikker på om hytta er opptatt de aktuelle dagene en ønsker å bruke bua, siden den har status som åpen. Det viktigste å understreke når det gjelder denne bua er at den ligger perifer i forhold til beitebruken med lite utsikt til sauen. Den ligger lavt i terrenget og om lag 3-7 km fra kjerneområdet til sauene. Plassering av en gjeterbu må ligge slik til at den ligger godt inn i beiteområde til sauen, ligge lengre opp i terrenget slik at det er mulig ha god oversikt fra bua, og ha tilgang til vann, tørr byggegrunn og tilrettelagt etter snøforholdene om vinteren. Bergebu dekker ingen av kriteriene nevnt over, bortsett fra tilgang på vatn. Bua på Tverrfjellet er flere mil og mange timers gange fra de tiltenkte nye buene. Lordalen Beitelag ser ikke meningen i å måtte krysse dalføret og deretter gå hele dalføret på langs for å komme i hus. Behovet for beitebuene blir dermed ikke dekt av andre eksisterende buer, og kommunen ser det svært uheldig at fylkesmannen ikke har sett bedre på de faktiske forhold. Lordalen beitelag uttrykker stor fortvilelse og skuffelse over at fylkesmannen ikke har satt seg inn og lest terrenget bedre, og ønsker fylkesmannen med på en befaring i området for å få en økt innsikt og dialog. Et annet forhold som blir nevnt av fylkesmannen, er Direktoratet for naturforvaltning sin omgjøring av Rauma kommune sin tillatelse av 25.mars 2009 til gjeterbu i Reinheimen nasjonalpark. Dette er en sak som ikke er sammenlignbar, da det ligger helt andre premisser og forhold bak. Det viktigste er her at direktoratet peker på at beitelaget i Rauma kommune har tilgang på andre husrom i området rundt, noe Lordalen beitelag ikke har. Momenter en kan nevne som også er vesensforskjeller er omfang av rovviltproblematikk, terrengforskjeller i landskapet, antall sau på beite, tidligere utprøvde forebyggende tiltak, saksframstilling og informasjonsinnhenting og behovet. Det som er felles er den felles forskriften om verneplan for Reinehimen, men der verneforskriftene er ulike mellom Lordalen LVO og andre landskapsvernområde. Sakene er ikke sammenlignbare og kan ikke legges til grunn i saken. Det kan med dette tolkes som om fylkesmannen bruker sin klagerett uten velbegrunnede innsikt i behov, avstander og hensikt med en beitebu.

10 Side 10 av 10 Utrede alternativ plassering av buene: Fylkesmannen avslutter sin klage med å vise til at kommunen kan utrede nærmere og finne en mulig alternativ plassering for den østre bua, som er akseptabel for verneverdiene. Befaring ble gjennomført og med representanter fra beitelaget, kommunene, Statsskog, Lesja fjellstyre og forvaltningsstyret i Lesja. Under befaringen kom det tydelig fram at det er store avstander, noe som bekreftet behovet for begge buene. Vi observerte også hvor sauene gikk på beite, og beitelaget fortalte om hvordan beitedyra beveger seg gjennom sommeren. Dette er også noe som kan dokumenteres gjennom bruken av radiobjeller. Fra beitelaget sin side var det foreslått plassert buer i 1300 meters høyde, men de er åpen for justering av plasseringen dersom det er tungtveiende grunner for dette. Ved befaring ble synlighet, landskapsforhold, vanntilgang, snøforhold, villreinstrekk og plassering i forhold til primærfunksjonen vurdert. Det var en god dialog og diskusjon rundt dette og en kom fram til følgende plasseringer vist i kart: Figur 3. Plassering av gjeterbuer etter befaring. Målestokk 1: Gjetarbu 1 (østlige) 32V UTM: , m.o.h. Gjetarbu 2 (vestlige): 32V UTM 32V , m.o.h. Ingen av gjeterbuene ligger inntil en eksisterende sti, og buene ble liggende minst mulig synlig for å bevare inntrykket av urørt natur. Begge buene fikk en god terrengtilpasning. Lokal forvaltning: Reinheimen nasjonalpark og Lordalen landskapsvernområde har lokal forvaltning, der saksbehandlinga skjer lokalt ved de enkelte kommunene. Saksbehandlinga som skjer lokalt skal ivareta verneforskriftene og innhente tilstrekkelig med kunnskap i kvart enkelt tilfelle. Ved den lokale forvaltningsmodellen er tillit svært viktig. Det vises til Utmarkskommunenes Sammenslutning som har pekt på viktige punkt innen dette: Den lokale forvaltningen av verneområdene må respekteres Forutsetningen for en vellykket lokal forvaltningsmodell i verneområdene er tillit og reell beslutningsmyndighet til de kommunale forvaltningsorganene. De vurderinger lokale forvaltningsmyndigheter foretar innenfor verneforskriftenes rammer må respekteres. [ ] Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) ber om at fylkesmannens klage ikke tas til etterretning når statlig miljømyndigheter skal overprøve kommunens tillatelse.

11 Side 11 av 11 Dokumenter 1 I Gnr. 157 bnr. 1 - Søknad om oppføring av Lordalen Beitelag BA to gjetarbuer i Lordalen 3 U Uttale fra villreinutvalget/-nemnda i sak Taraldsrud, Tor angående nye gjeterbuer i Reinheimen nasjonalpark / Lordalen. 4 I VS: Referat frå møte i villreinnemnda Tor Taraldsrud 5 I Oversender søknad fra Lordalen beitelag Lesja fjellstyre om oppføring av 2 gjeterbuer på Sørsiden av Lordalen 6 U Gnr. 157 bnr. 1 - Søknad om oppføring av Lordalen Beitelag BA v/ola Hareland to gjetarbuer i Lordalen - landbruksfagleg vurdering 7 S Søknad om oppføring av to gjetarbuer i Lordalen / Reinheimen nasjonalpark. 8 I Melding om vedtak: Lordalen Beitelag - Lesja fjellstyre søknad om oppføring av to gjeterbuer 9 U Søknad om oppføring av to gjetarbuer i Lordalen Beitelag v/ola Hareland Lordalen / Reinheimen nasjonalpark. 10 I Kvittering på e-post til post@statskog.no Statskog - Postmottak 11 I Automatisk svar på din henvendelse til Postmottak Fylkesmann - OP Fylkesmannen i Oppland 14 I SV: Søknad om oppføring av gjeterbuer i Postmottak DN Lordalen/Reinheimen Nasjonalpark 15 I Klage på tillatelse til å oppføre to Fylkesmannen i Oppland gjeterbuer i Reinheimen nasjonalpark 16 U behandlingstid klagen, gjeterbuer i Reinheimen 17 S Fylkesmannen i Oppland - klage på Lesja kommune sitt vedtak om oppføring av to gjeterbuer i Lordalen 18 I Uttale frå Mattilsynet, distriktskontoret for Gudbrandsdal. 19 I Gjetarbuer i Lordalen - vedr klage fra fylkesmannen 20 I Uttale om sak Lesja kommune - gjeterbu Reinhemen nasjonalpark 21 I Klage på tillatelse til å oppføre to gjetarbuer i Reinheimen nasjonalpark - Lesja kommune ber om uttale fylkesmannen, direktorat for naturforvaltning Mattilsynet Lordalen Beitelag BA Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) Kontaktutvalet for Reinheimen

12 Side 12 av 12 Rådmannens innstilling I klagen fra Fylkesmannen i Oppland er det ikke tilkjennegjort nye punkter som ikke er vurdert tidligere. En ny vurdering ble likevel gjort på bakgrunn av viktigheten av verneområdet, og for å fatte et velbegrunnet vedtak. Denne gjennomgangen underbygger vedtaket som ble fattet i sak 34/12, og ett nytt vilkår er satt. Med hjemmel i 3 pkt c i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark, gir Lesja kommune som forvaltningsmyndighet Lordalen beitelag tillatelse til oppføring av to nye tilsynsbuer i Lordalen. Følgende vilkår blir stilt for tillatelsen: Tilsynsbuene skal ha en god tilpasning til terreng og omgivelser med tanke på materialvalg, byggeteknikk, utforming og farge. Tiltakshaver utformer et detaljert forslag til utforming av tilsynsbuene som skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten før bygging kan starte. Tilsynsbuene skal brukes kun til landbruksformål, og de skal ikke benyttes i tidsperioden 15. april 15. juni av hensyn til kalvingsperioden for villrein i området. Størrelsen på tilsynsbuene skal ikke overstige 20 m². Når byggesøknadene på tilsynsbuene behandles, vil det bli stilt krav til transportmetoder for frakt av materialer og lignende. Det vil også bli stilt særskilte krav til evt. uttak av stein eller lignende til mur. Om Lordalen beitelag opphører og/eller beitedriften opphører skal beitebuene rives eller selges til Lesja fjellstyre. Kai Ove Riise Saksprotokoll i Forvaltningsstyre Behandling Som innstillingen, 6-0. Vedtak I klagen fra Fylkesmannen i Oppland er det ikke tilkjennegjort nye punkter som ikke er vurdert tidligere. En ny vurdering ble likevel gjort på bakgrunn av viktigheten av verneområdet, og for å fatte et velbegrunnet vedtak. Denne gjennomgangen underbygger vedtaket som ble fattet i sak 34/12, og ett nytt vilkår er satt. Med hjemmel i 3 pkt c i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark, gir Lesja kommune som forvaltningsmyndighet Lordalen beitelag tillatelse til oppføring av to nye tilsynsbuer i Lordalen. Følgende vilkår blir stilt for tillatelsen: Tilsynsbuene skal ha en god tilpasning til terreng og omgivelser med tanke på materialvalg, byggeteknikk, utforming og farge. Tiltakshaver utformer et detaljert forslag til utforming av tilsynsbuene som skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten

13 før bygging kan starte. Tilsynsbuene skal brukes kun til landbruksformål, og de skal ikke benyttes i tidsperioden 15. april 15. juni av hensyn til kalvingsperioden for villrein i området. Størrelsen på tilsynsbuene skal ikke overstige 20 m². Når byggesøknadene på tilsynsbuene behandles, vil det bli stilt krav til transportmetoder for frakt av materialer og lignende. Det vil også bli stilt særskilte krav til evt. uttak av stein eller lignende til mur. Om Lordalen beitelag opphører og/eller beitedriften opphører skal beitebuene rives eller selges til Lesja fjellstyre. Side 13 av 13