Høringsuttalelser til planprogram, høringsperiode

Transkript

1 Reguleringsplan Rv 706 Sluppen Sivert Dahlens veg (ny Sluppen bru) Høringsuttalelser til planprogram, høringsperiode Høringsuttalelsene er i dette vedlegget tatt med i sin helhet. Rådmannen har kommentert merknadene. Merknadene fra beboerinteressene representert ved Selsbakk velforening og Selsbakk og Romolslia arbeiderlag er kommentert samlet siden de delvis er sammenfallende. 1) Selsbakk velforening v/karen Kjærsgaard, Høringspart er misfornøyd med at de ikke er blitt tatt med i råd ifm omleggingen av Osloveien. Innsigelser A: Tungtrafikken på Osloveien er en betydelig forurensningskilde for beboerne, både med støy og støv. Spesielt tungtrafikken må ta fart for å komme seg opp bakken til Kroppan. B: For å benytte kollektiv transport og gå til nærbutikken, må vi krysse Osloveien ved en usikret fotgjengerovergang. Dette er trafikkfarlig. C: Sykkeltrafikken fra Kroppan og Sjetnemarka må krysse Osloveien via usikret fotgjengerovergang for å komme seg til og fra sentrum. Dette er trafikkfarlig. D: Seks boliger langs vestsiden av Osloveien må fortsatt benytte Osloveien som eneste utkjørsel. Boligene har ingen annen mulighet for å komme seg ut. Det dreier seg om Osloveien nr: 320, 294, 296, 298 a,b,c, 290, 280 a og b, 276 a og b, 278 og Selsbakkveien 94 a,b,c (+ nr 89, 90 og 92 vinter) E: Leirelva, som den viktigste gyteelv for sjøørreten i Nidelvvassdraget, blir i reguleringsplanen ikke nevnt spesielt som viktig miljøfaktor eller verneverdig område. F: Logisk sett bør trafikk som skal sørover inn på E6 så fort som mulig. Det virker ulogisk og meningsløst at ha en parallell påkjøringsrampe i flere kilometer når man bruker millioner av kroner på ny bru og stort nytt veiprosjekt. Selv om vi ligger utenfor reguleringsplanen, slutter påkjøringsrampen ikke ved grensen av reguleringsplanen. Vi stiller følgende spørsmål og ber om tydelige svar: Hvorfor har ikke prosjektledelsen sett på bebyggelsen langs Osloveien sør for Osloveien 280? Hvorfor har ikke prosjektledelsen gjort politiske myndigheter oppmerksom på konsekvensene for beboerne på Selsbakk, som ligger utenfor reguleringsplanen, og at det er vi som må ta konsekvensene - støy og tungtrafikk i nærområdet av omlegging av trafikken? Hvorfor har ikke prosjektledelsen informert, kontaktet og tatt beboerne på Selsbakk med på råd i omleggingen? Hvorfor skal det tas mer hensyn til et tenkt boligutbyggingsområde, Tempe/Sluppen, enn til et over 150 år gammelt boligområde, Selsbakk?

2 Når all trafikk mot sør skal bruke Osloveien som påkjøringsrampe til E6 betyr det en vesentlig økning av trafikk, spesielt tungtrafikk. I følge Miljøpakken vil en slik økning av trafikk/trafikkstøy utløse midler til støyskjerming. Osloveien ligger i nivå under bebyggelsen på Selsbakk, noe som betyr at støyen vil gå rett opp til bebyggelsen. Samtidig ser vi det som et viktig poeng at på vestsiden av Osloveien ligger Leirelva og på østsiden E6, noe som hindrer en vesentlig utvidelse av Osloveien. Hvordan forestiller man seg at man skal støydempe og skjerme strekningen Osloveien fra Sluppen til over broen til Kroppan slik at beboerne blir beskyttet mot støy og støv? Hvordan vil man trafikksikre syklister fra Kroppan og Sjetnemarka som MÅ krysse Osloveien for å komme seg mot sentrum, og fotgjengere fra Selsbakk som MÅ krysse Osloveien for å benytte kollektiv transport? Nidelv-korridoren er vårt nærmeste rekreasjonsområde. Vi må krysse en påkjøringsrampe til E6 for å benytte oss av området. Hvordan har man tenkt at vi og våre barn som er nærmeste naboer trykt kan benytte oss av området? Prosjektleder hevder at trafikkmåling viser at det ikke er noen nevneverdig trafikkøkning etter åpning av Marienborgtunellen. Vi som bor på Selsbakk opplever at tungtrafikken har økt vesentlig etter åpning av Marienborgtunellen. Når og i hvor lang periode ble måling foretatt? Vi ber om ny trafikkmåling. En trafikkmåling som skiller mellom persontrafikk og tungtrafikk og som foretas en helt vanlig arbeidsuke. Vi foreslår følgende alternativer til trafikkregulering ved bygging av ny Sluppenbru: - ved rundkjøringen på Tempesiden av ny Sluppenbru bygges en påkjøringsrampe til E6. Vi kan tenke oss flere muligheter: at veien løftes opp og møter trafikken før avkjøringen til Sluppen. Eller at man leder veien forbi brannstasjonen og deretter inn på E6. Eller lar påkjøring til E6 sør følge påkjøringen ment for den nye brannstasjonen på Sluppen. - : At man med omlegging av avkjøringsrampen fra sør som kommer ut i Osloveien rett sør for nåværende Sluppenbru, bygger en parallell påkjøring til E6-sør, eventuelt med en kulvert/hevet vei/brusystem. Poenget må være å sørge for at all trafikk til E6-sør kommer inn på E6 straks etter ny Sluppenbru. Slik vi ser det vil det være en stor fordel å få all trafikk in på E6 så nær den nye Sluppenbrua som mulig. Dette vil ha mange positive følger: - Trafikksikkerheten til og fra Kroppan, Heimdal, Selsbakk og Romulslia vil bli vesentlig bedre både for kollektivtrafikken og spesielt for myke trafikanter. - Støy og støvplagen for beboerne på Selsbakk vil bli vesentlig redusert da det jo allerede er støyskjerming på E6 (påbegynnes juli 2014). - Beboerne som er helt avhengige av utkjørsel til Osloveien får en sikrere trafikksituasjon

3 - Beboerne på Selsbakk får trygg adgang til sitt nærmeste friområde, Nidelvkorridoren. - Livskvaliteten til beboerne på Selsbakk vil øke. - Vi opplever at reguleringsplanens følger overkjører oss som bor på Selsbakk og at forslaget skyver trafikale problemstillinger foran seg og unnskylder seg med at det er bevilgende myndigheter sitt ansvar. Det har bodd folk på Selsbakk i over 150 år. Vi som bor her er fra før betydelig plaget av trafikkstøy og har satt stor pris på at det nå skal bygges støyskjerming på E6 over Okstadbakken og Kroppanbrua. Nå frykter vi at vi får støyplagen fordoblet med tungtrafikken på Osloveien. 2) Selsbakk og Romolslia arbeiderlag, Tilfreds med at det planlegges nytt hovedvegsystem, spesielt ny Byåstunnel. Det oppfordres til at Byåstunnelen blir realisert og ikke tas ut av Miljøpakken og/eller skyves ytterligere ut i tid. Arbeiderlaget ønsker at trafikken fra Osloveien (fra Stavne) og fra fremtidig Byåstunnel skal inn på hovedveisystemet og E6 ved Sluppen når man først skal bygge et stort nytt veisystem her, og ikke følge Osloveien forbi Selsbakk, og videre til E6 oppe i Okstadbakken. Den løsningen som foreslås er også svært negativ for syklistene som har sin hovedferdsel mellom sør og nord i Trondheim langs Osloveien. Den foreslåtte løsningen påvirker boområdene sør for Sluppen på en negativ måte. Den vil gi mer trafikk og flere tyngre kjøretøy som gir uakseptabel støy og forurensning i vårt nærområde. Beboerne på Selsbakk er svært tilfreds med at det nå skal bygges støyskjerm langs E6, og gir både politikere og administrasjon honnør for dette. Effekten av et slikt tiltak vil imidlertid bli betydelig redusert ved at mye av biltrafikken generelt, og tungtrafikken spesielt, skal gå via Osloveien og ledes inn på E6 i Okstadbakken rett før Tonstadkrysset. Den gamle Okstadbakken er bratt og vi erfarer at spesielt tunge kjøretøyer akselerer kraftig langs Osloveien for ikke å miste for mye fart opp bakken. Dette bidrar til økt støy, eksos og trafikkfare. Hvis man velger en løsning der mest mulig av den sørgående trafikken ut av Trondheim ledes inn på hovedveisystemet allerede ved Sluppen, og på denne måten kommer inn på veier som er bygd for store trafikkmengder, så kan man etter vår mening sannere påkjøringen til E6 i Okstadbakken. Sannsynligvis slipper man også å bygge støyskjerming langs Osloveien. Dette er en fornuftig løsning, både av miljøhensyn og ikke minst av trafikksikkerhetshensyn. Vi viser for øvrig til konsekvensutredningen der et av de skisserte alternativene viser mulig sørgående påkjøringsrampe til E6 på Sluppen. Fremtidig sykkelnett er ikke forenlig med den foreslåtte løsningen som skisseres i planprogrammet. Krysningen ved Selsbakk bussholdeplass er spesielt utfordrende. Det er viktig at man ikke velger løsninger som vil øke trafikken i dette området. Det bør uansett bygges gangbru eller i det minste etableres lysregulering ved Selsbakk bussholdeplass. Vi vil også påpeke at med den foreslåtte løsningen har man ingen alternativer til sørgående trafikk fra Stavne, dersom Osloveien mellom Sluppen og Kroppan blir blokkert av en ulykke eller f. eks. veiarbeid i området

4 Vi er også kjent med at Selsbakk Velforening har sendt inn en høringsuttalelse, og slutter oss til denne. Rådmannens kommentar: Innspillet fra Selsbakk velforening og innspillet fra Selsbakk og Romolslia arbeiderlag samlet og tematisk. Rådmannens kommentar til merknader vedrørende planavgrensning og konsept for trafikk: Det påpekes at det tidligere er vurdert påkjøringsrampe mot E6 sørover, etter passering av Leirelva. Dette vil heve vegen i forhold til i dag og kan gi mer støy for mange beboere på Selsbakk enn i dagens situasjon. Løsningen er ikke tatt med videre i planarbeidet Det foreslås at påkjøringsrampe sørover i Sluppenkrysset kan erstatte bruk av Osloveien sørover. Det er i konseptet og i strategisk kommunedelplan forutsatt at Osloveien skal benyttes som hovedveg for trafikk til/fra E6 sør. I det konseptet som er valgt, med én ny bru med fire felt over Nidelva for biltrafikk og rundkjøringer på begge sider av brua, er det forutsatt at trafikken til/fra Osloveien sør går i kulvert under ny rundkjøring og bruker eksisterende ramper til/fra E6. Løsningen vil ikke få tilstrekkelig trafikkavvikling dersom mer trafikk skal ledes gjennom rundkjøringene, det skal også sikres god flyt for kollektivtrafikken over ny bru. Det vil settes i gang et eget planarbeid for fase 2 med nytt kryss for hovedvegsystemet på Sluppen, der også sørvendte ramper til/fra E6 vil være et element. Dersom man kommer frem til at slike ramper er nødvendig, vil disse også ivareta en sekundær mulighet for sørvendt trafikk til/fra E6. Rådmannen mener det ikke er grunnlag for å utvide planområdet, siden det ikke er planlagt endringer av veganlegget her. Tiltak langs Osloveien mot E6/Okstadbakkene vil bli fulgt opp i Miljøpakken utenom reguleringsplan for rv 706 Sluppen Sivert Dahlens veg. Rådmannens kommentar til merknader vedrørende prosess og medvirkning: Strekningens begrensning i sør var den samme som i kommunedelplan med konsekvensutredning vedtatt i 2011, hvor Selsbakk Velforening ikke leverte innspill til planavgrensning. Velforeningen ble informert om folkemøte i høringsfasen og det er lagt til rette for medvirkning i tråd med plan- og bygningsloven. Rådmannens kommentar til merknader vedrørende trafikksikkerhet: God og planfri kryssing fra Selsbakk til Nidelvkorridoren for fotgjengere i varetatt i foreslått konsept. Gang- og sykkelveg vil bygges planskilt fra biltrafikk innenfor planens begrensning. Hovedsykkelruten vil dermed bli bygget uten forsinkelser i lyskryss eller behov for kryssing av bilveg. Fotgjengerovergangen ved bussholdeplassen som påpekes i punkt C er et punkt hvor sykkelruten fra Kroppanmarka og Sjetnemarka krysser Osloveien i plan i dag. Det foreligger skisser for tiltak som inkluderer planfri kryssing mellom hovedsykkelruten og Osloveien. Det vil jobbes i Miljøpakkens organisasjon med å få med prosjektet i neste handlingsprogram for Miljøpakken. Trafikksikkerheten for avkjørsler langs Osloveien som er påpekt i pkt. D vil bli vurdert, men ikke som del av dette prosjektet. Behovsvurdering og gjennomføring av tiltak langs Osloveien forbi Selsbakk er nå tatt med i planprogrammet på tiltak som må ivaretas i egne planprosesser, men ikke i denne planprosessen

5 Rådmannens kommentar til merknader vedrørende trafikkberegninger og økt støy: Sørgående trafikk i Osloveien fra reguleringsplanens begrensning til E6 sørover vil bruke eksisterende veg. Statens vegvesen vil gjennomføre trafikkregistreringer og tungtrafikkandelen vil følges nøye i Osloveien. Statens vegvesen vil utarbeide en oversikt over trafikkutviklingen de siste årene, der også tungtrafikkandelen angis. Tungtrafikken vil kunne reduseres når ny godsterminal for Trondheim er etablert, men det er riktig at avlastning av Elgeseter gate har gitt og kan gi økt tungtrafikk på Osloveien. I planprogrammet under tema for støy er det sikret at støyberegninger skal gjennomføres fra Stavne til Okstadbakken/E6. Konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak vil bli belyst i en støyfaglig utredning. For strekningene som inngår i planen utløses støytiltak dersom planen medfører støynivå over grenseverdiene i T For nabostrekningene til Stavne og til Okstadbakken/E6 er det endringen i støynivå som vil være utslagsgivende for om det utløses støytiltak etter T Er endringen over 3dB utløses støytiltak som en del av denne planen. Er endringen under 3 db vil det ikke bli gitt tilbud om støytiltak. Dersom ny veg medfører krav om støytiltak etter støyretningslinjen (T-1442), vil dette bli gjennomført. Støytiltakene vil bli gjennomført så tidlig som mulig og senest før anlegget tas i bruk. Det bemerkes for øvrig at støyskjerm vil settes opp langs E6 i Okstadbakken høsten Dette vil gi betydelig redusert støy for en rekke av de boliger som er støyplaget på Selsbakk i dag. Støyberegningene som skal gjennomføres vil ta utgangspunkt i den forbedrede situasjonen med støyskjermet E6 i Okstadbakken. Rådmannens kommentar til merknader vedrørende Leirelva: Optimalisering av Osloveiens kryssing av Leirelva vil bli vurdert nærmere i planarbeidet. Leirelva er tatt med i planprogrammets utredningsskjema i tema for bru og naturmiljø i planprogrammet, innspillet er tatt til følge. 3) Anne Kari og Steinar Olsen, Gammellina 81, Beboer i eiendommene Gammellina 81, g.nr./b.nr. 100/54 og 100/199. Er interessert i konsekvenser for eiendommen. Påkjøringsrampe opp til E6 sørgående ser ut til å komme noe høyere i terrenget enn dagens Oslovei. De er engstelige for økt støybelastning på eiendommen. Hva er planlagt for å dempe støyen? Det er henvist til pkt. 32 side 30 i planprogrammet. Videre spørres om eiendommen berøreres på noen måte i anleggsperioden eller etter ferdigstillelse (eiendomsavståelse, støttemurer, høydekurver o.l.) Vil det være spesielle forhold i anleggsperioden med tanke på støy eller annet som vil påvirke vår eiendom eller som det vil gjøres avbøtende tiltak mot? Rådmannens kommentar: Huset i Gammellina 81 på eiendom g.nr./b.nr. 100/54 ligger utenfor reguleringsplanens begrensning. Deler av g.nr./b.nr. 100/199 ligger innenfor planens begrensning. Hvorvidt eiendommen vil bli fysisk berørt av tiltaket eller anleggsfasen vil bli klarlagt i reguleringsarbeidet. Det er riktig at ny linje vil ligge høyere i terrenget enn dagens veg. Økt støybelastning for denne eiendommen kan derfor inntreffe. Dersom ny veg medfører krav om støytiltak etter støyretningslinjen (T-1442), vil dette bli gjennomført. Dette gjelder både for anleggsfasen og

6 etter ferdigstillelse, viser for øvrig til kommentar il merknad 2. Bestemmelsene til reguleringsplanen vil sikre at støyretningslinjenskal følges. 4) Angel næringsbygg, Denne merknaden fremmes på vegne av eiere av Tempevegen 17, 19, 33, 35, 41, 43 og 45. Vi reagerer på at det nå skal utarbeides en detaljregulering av ny Sluppen bru før systemløsningen for Sluppenkrysset er avklart. Trondheim kommune har nylig utarbeidet en områdeplan for byutvikling på Tempe, Sluppen og Valøya. Planen var på høring og offentlig ettersyn i februar/mars i år. Områdeplanen viser omfattende endringer i gatenett og bebyggelsesmønster og forutsetter bl.a. at Tempevegen ikke lengre skal være en hank i hovedvegnettet, men en lokal gate som betjener utbyggingsområdene på vestsiden av Holtermanns veg. Disse trafikkløsningene er i planen betingelser for en bymessig utbygging med bl.a. boliger på brinken mot Nidelva. Områdeplanen inneholder rekkefølgekrav om at detaljplan for de sørlige utbyggingsområdene (felt B/K/T/N1) ikke kan vedtas før detaljregulering for nytt hovedvegsystem og kollektivknutepunkt på Sluppen er vedtatt. Dette er akseptabelt for oss som grunneiere under forutsetning av at regulering av hovedvegsystemet gjennomføres innenfor en avklart tidsramme. I arbeidet med områdeplanen har byplankontoret vist til at reguleringsplan for Sluppen bru og Sluppenkrysset er igangsatt og at en endelig avklaring av vegsystemet er nært forestående. Planprogrammet viser derimot at reguleringsplanen kun skal omfatte Sluppen bru med tilpasninger til eksisterende veger på begge sider av elva, dvs at Tempevegen fortsatt skal være en del av hovedvegsystemet. Det framgår av planprogrammet at Sluppenkrysset skal avklares gjennom et eget planarbeid. Men så vidt vi forstår etter dialog med Statens vegvesen, er dette planarbeidet ikke formelt igangsatt og framdriften helt uavklart pga. manglende finansiering av denne delen av Sluppenkrysset. Konsekvenser for byutviklingen er ikke nevnt i planprogrammet. Dette bør være et utredningstema for et hovedveganlegg som er premissgivende for utviklingen av et stort, sentralt og viktig byomformingsområde. Planlegging av nytt hovedvegsystem Sluppen - Stavne har pågått i flere år. Konsekvensutredning er gjennomført og en strategisk kommunedelplan ble vedtatt i Kommunedelplanen viser et hovedvegkryss uten lokk på Sluppen. Planprogrammet som legges fram nå, sier at rundkjøringen på østsiden av ny bru skal heves for å tilpasses et framtidig lokk. Konsekvensutredningen viser at lokkløsningen er svært kostbar. Dette underbygger behovet for en helhetlig plan og en avklaring av realismen i planene. Slik vegplanleggingen foregår nå, skapes det stor usikkerhet om framtidige løsninger, det er uavklart om områdeplanen for Tempe/Sluppen er gjennomførbar, og om vegløsningen legger til rette for en god byutvikling. Ingen av de vegplanene som foreligger til nå viser en løsning for hovedvegsystemet uten bruk av Tempevegen

7 Vi har konkrete planer for utbygging i Tempevegen, og ønsker å komme i gang med detaljplanlegging. Samlet er det snakk om nærmere 300 eksisterende arbeidsplasser langs Tempevegen som venter på en avklaring og nye lokaler. Dersom områdeplanen vedtas uten at vegplanene avklares innen rimelig tid, vil områdeplanen i realiteten innebære et byggeforbud på våre eiendommer. Vi mener det derfor er grunn til å stille spørsmål ved om det pr. i dag er grunnlag for å sluttbehandle områdeplanen for Tempe/Sluppen. Før dette skjer må i hvert fall framdrift for vegplanleggingen konkretiseres og detaljreguleringen for ny Sluppen bru må avklare mulige midlertidig løsninger som frigjør området langs Tempevegen for utbygging før et komplett nytt Sluppenkryss er ferdigstilt. Også i forhold til grunnervervsspørsmålet er det avgjørende å få avklart utviklingsmulighetene for den søndre delen av Tempevegen. Det er ikke ønskelig å avgi areal som senere kan bebygges. Dette betinger at en framtidig og permanent vegløsning i området er avklart. Midlertidig arealbehov knyttet til selve anleggsarbeidet kan eventuelt løses gjennom leieavtaler. Vi mener en helhetlig plan for Sluppenkrysset må komme på plass så snart som mulig, og før de enkelte delene av systemet skal bygges. En helhetlig plan er viktig av flere grunner, bl.a. for å: 1. Sikre at de store investeringene som skal gjøres nå vil gi en god og helhetlig trafikkløsning 2. Sikre at vegsystemet muliggjør en god og ønsket byutvikling på Tempe/Sluppen. 3. Gi grunnlag for å avklare finansieringsløsninger, etappevis gjennomføring og eventuelle midlertidige vegløsninger. 4. Skape nødvendig forutsigbarhet for berørte grunneiere. Vi er enige i det haster med å få på plass ny Sluppen bru, og det er ikke urimelig at utbyggingen av et komplett nytt hovedvegsystem på Sluppen - Stavne gjennomføres i flere etapper av hensyn til finansieringen. Vi stiller imidlertid spørsmål ved at det nå skal investeres 500 mill kr uten at man tar seg tid til å sluttføre arbeidet med en helhetlig plan for området, særlig sett i lys av det omfattende plan- og utredningsarbeidet som allerede er gjennomført. Som grunneiere finner vi det ikke akseptabelt at byggetiltak langs Tempevegen settes på vent på ubestemt tid, og mener områdeplanen for Tempe/Sluppen må koordineres bedre med vegplanleggingen. Rådmannens kommentar: Det er redegjort i planprogrammet hvorfor prosjektet er delt opp, og hvorfor fremtidig Sluppenkryss ikke er med i planområdet. Dette handler først og fremst om å hindre forsinkelser, slik at byggingen av ny Sluppen bru kan komme i gang. Konseptet som foreslås kan kobles til eksisterende vegnett, der Tempevegen er en del av vegnettet (fase 1), og et fremtidig vegnett med lokk og utbygging av nytt hovedkryss på Sluppen, der Tempevegen er bygget om og stengt for gjennomkjøring i tråd med områdeplan for Tempe (fase 2)

8 Siden Tempevegen er viktig for at et helhetlig vegnett kan fungere i fase 1, og også viktig som gjennomfartsveg i anleggsfasen for fase 2, kan ikke rekkefølgekravet fjernes fra områdeplanen. Det er riktig at planarbeid på Sluppenkryss fase 2 ikke formelt er satt i gang og midler er ikke bevilget gjennom Miljøpakken. Sluppen skal være et kollektivknutepunkt med muligheter for byutvikling. Samtidig skal det fungere som et hovedkryss mellom viktige trafikkårer. Det skal settes i gang et eget reguleringsplanarbeid der disse forhold avklares. Det må avklares hvordan dette skal finansieres gjennom Miljøpakken, NTP og private kilder. Arealbruk er vurdert for ulike alternativ i kommunedelplanen og ved vurdering av alternative trafikkonsept. Arealbruk og byutvikling er nært tilknyttet hovedmålene for veganlegget omtalt i planprogrammet. Tiltakets konsekvenser for byutvikling vil bli omtalt i planbeskrivelsen til reguleringsplanen. Tiltaket koordineres med områdeplan for Tempe, Valøya og Sluppen og andre byutviklingsprosjekter på Sluppen. Sluttbehandling av områdeplan for Tempe, Valøya og Sluppen vil skje i løpet av Rekkefølgebestemmelser her blir nøye vurdert i samråd med Statens vegvesen. I forhold til bruk av arealene langs søndre del av Tempevegen til riggplass, fristillelse av arealene i forhold til midlertidig og permanent bruk, må dette diskuteres i oppfølgingen inkl. grunnervervsprosessen, og er ikke en del av planprosessen. Det er ikke ønskelig å ta i bruk flere eiendommer enn nødvendig i fase 1. Det er ønskelig at intensjonene og arealbruken i områdeplanen skal være forenlig med utbyggingen av vegsystemet både i fase 1 og i fase 2 i byggingen av nytt kryss på Sluppen. Det er imidlertid av nevnte årsaker ikke aktuelt å avvente videre planlegging av ny bru over Nidelva til planer for fremtidig kryss på Sluppen fase 2 og helhetlig plan for hele Sluppenområdet er godkjent. Nye gang/sykkelforbindelser, tilgjengelighet for gående og syklende i forhold til byutvikling vil ivaretas i eget forprosjekt og sikres i reguleringsplanen. 5) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Planarbeidet arbeider videre med utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan for Sluppen-Stavne (2010). Denne kommunedelplanen har konsekvensutredninger med 6 temarapporter. Kommunedelplanen er utarbeidet som en strategisk plan uten juridiske bestemmelser. Konsekvensutredningen anses som føringer for det videre planarbeidet som må innarbeides i reguleringsplankart og juridiske bestemmelser. Barn og unge: Ingen merknad. Samfunnssikkerhet: Det er i planprogrammet lagt opp til å gjøre en vurdering av området med ROS- analyse, og denne bør ta hensyn til alle sider ved samfunnssikkerhet. Fylkesmannen minner om krav til ROS-analyse i henhold til pbl. 4-3, og viser til DSB sin veileder «samfunnssikkerhet i arealplanlegging» som verktøy i gjennomføringen av ROS-analysen. En slik ROS analyse skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endring av arealbruken med

9 dagens forutsetninger, også vurdere hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i bestemmelsene til planen eller gjøres gjeldende gjennom andre juridiske planverktøy. Universell utforming: Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Sosial og helse: Ingen merknad. Landbruk og bygdeutvikling: Ingen merknad. Miljøvern: Strekningen Rv 706 Osloveien Sluppen-Sivert Dahlens veg er en del av stamvegnettet rundt Trondheim. Utformingen av dette området gir klare føringer for hvordan fremtidige trafikkløsninger på Sluppen kan utformes, herunder kollektivknutepunkt, gang- og sykkelløsninger og øvrig trafikkavvikling. Nærmiljø, friluftsliv og naturmiljø: Fylkesmannen anser disse temaene for å være tilfredsstillende ivaretatt. Det er positivt at tilgjengeligheten til turveier og elva opprettholdes og at kantsonen langs elva ivaretas og etableres så bred som mulig. Kollektivknutepunkt Sluppen: Fylkesmannen mener det burde vært laget en helhetlig plan for Sluppenområdet i forkant av reguleringsplan for ny bru, for å sikre en best mulig utforming av dette sentrale trafikknutepunktet. Fylkesmannen ser imidlertid behovet for å erstatte Sluppen bru så snart som mulig og at det derfor er et ønske om å forsere byggingen av ny bru. Det fremgår av planprogrammet at «etableringen av den nye Sluppenbrua skal være forenlig med fremtidig utvikling av bedre kollektivløsninger på Sluppen». Dette er positivt. Støy: Det skal gjøres støyberegninger for hele strekningen, herunder sumstøyberegninger. Dette er positivt. Nødvendige tiltak må sikres gjennom reguleringsplanen. Forurensning i grunnen: Det er et gammelt avfallsdeponi på Sluppen. Det må gjøres en vurdering av om de planlagte arbeidene vil medføre graving i det gamle deponiet eller om avrenning fra dette kan ha ført til forurensning i grunnen innenfor planområdet. Reguleringsbestemmelsene må sikre at forurenset masse ivaretas på en tilfredsstillende måte og at arbeidet ikke medfører fare for avrenning til Nidelva. Rådmannens kommentar: Det er i vedtak fra KDP i Bystyret 16/ listet opp 36 punkter som skal følges opp i reguleringsplanarbeidet. Alle disse punktene er tatt med i planprogrammet, og vil derfor bli fulgt opp i reguleringsplanen. Veileder for samfunnssikkerhet i arealplanleggingen som verktøy i gjennomføringen av ROS-analyser vil bli brukt. En vurdering av hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil bli påvirket av tiltaket skal gjøres som del av YM-plan, og er nå tatt med i planprogrammet. NVE har utarbeidet en flomsonerapport og

10 laget flomsonekart for Nidelva. Behov for tiltak som fremkommer etter en ROSanalyse vil tas inn i bestemmelsene for reguleringsplanen eller gjøres gjeldende gjennom andre juridiske planverktøy. Arbeidet med Sluppen kollektivknutepunkt pågår og vil få en egen planprosess. Det er avklart at ny bru kan forenes med fremtidig utvikling på Sluppen, og det er slik ivaretatt at en helhetlig plan for Sluppenområdet kan planlegges parallelt med at ny bru og vegnett bygges. Støyberegninger vil bli gjennomført for hele strekningen, og nødvendige støytiltak som konsekvens av utbyggingen vil sikres gjennom reguleringsplan med bestemmelser. Tiltak ifm avfallsdeponiet på Sluppen vil ivaretas gjennom Ytre Miljøplan som del av reguleringsarbeidet. Forurenset masse må fjernes om nødvendig ifm tiltaket. Eventuell avrenning fra avfallsdeponiet skal ikke medføre forurensning i Nidelva. Disse forhold skal ivaretas gjennom reguleringsbestemmelsene og nødvendige beskrivelser av avbøtende tiltak. Det er henvist til uttalelse ifm utarbeidelse av planprogrammet. Her var viktige punkter: Gjøre en vurdering av grunnforholdene og forurenset grunn, spesielt fokus på Sluppen/tidligere søppelfylling Gjøre rede for massebalansen i prosjektet. Ved overskudd av masser må det redegjøres for deponiplasser Planen bør sikre tilstrekkelig areal for lokal åpen overvannshåndtering, infiltrasjon til grunnen og vegetasjon. Fordrøyningsbasseng foreslått som mulig tiltak. Samfunnssikkerhet høyspentlinje. Kommentere forholdet til kommuneplanens arealdel og 20.1 om elektromagnetiske felt. Innarbeide rekkefølgebestemmelser for håndtering av høyspent. Er broløsning avhengig av håndtering av høyspent? Konsekvenser for områdeplan Tempe må beskrives. Konsekvenser for forsyningssikkerhet hvis periodisk avstengning er aktuelt. Hensynsoner må angis, denne er 40 meter til begge sider fra sentrum mellom dy ytterste linjene i områdeplanen. Fylkeskommunen ivaretar spørsmål rundt krav om universell utforming, men Fylkesmannen stiller spørsmål ved om planprogrammet bør ha et eget punkt om funksjonskrav der både UU og vann- og vegetasjonskvaliteter ved tiltak ivaretas. Reg.planen bør redegjøre for hvordan UU sikres både internt i planområdet og i forhold til tilstøtende eiendommer/planer. Beskrive koblingen mellom fremtidig veg- og kollektivsystem og vise hvordan dagens løsninger kan kombineres med fremtidige kollektivløsninger på Sluppen Rådmannens kommentar: Vurdering av grunnforhold og forurenset grunn, redegjørelse for massebalanse og deponi, behandling av overflatevann og behov for fordrøyningsbasseng inngår i Ytre Miljøplan, som vil være en del av reguleringsplanarbeidet

11 Det utredes alternativer for omlegging av høyspentlinja, så den ikke kommer i konflikt med anleggsarbeid og konstruksjoner. Forholdet til områdeplan for Tempe vil bli omtales i planarbeidet. 6) Sør-Trøndelag fylkeskommune, Peker på viktigheten av at det vurderes forbindelse for gående og syklende også over den nye brua på nordsiden, selv om den gamle brua skal forbeholdes myke trafikanter. Mye trafikanter er ømfintlige for omveger. Det er videre positivt at det legges opp til en løsning som ikke medfører mer inngrep i terreng og i Nidelva enn nødvendig. Det er også bra at det legges opp til estetisk gode løsninger. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8. Minner også om plan- og bygningslovens 1-1 og at prinsippene om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Rådmannens kommentar: Gang- og sykkeltilbud på nordsiden av ny bru vil bli vurdert og avklart ifm plan- og designkonkurransen for ny bru og forprosjekt sykkeltiltak, som utføres høsten Behov for universell utforming av gang- og sykkeltilbud over ny bru må vurderes i forhold til eksisterende Sluppen bru, der det vil bli tilrettelagt for ren gang/sykkelbru. Universell utforming for øvrig vil ivaretas. 7) Mattilsynet, Ingen merknader til planprogrammet Rådmannens kommentar: Tas til etterretning 8) Luftfartstilsynet, Basert på informasjonen i forslaget til planprogram kan vi ikke se at den tenkte reguleringen vil ha betydning for helikoptertrafikken til/fra St. Olavs Hospital. I den grad ny reguleringsplan medfører et endret støybilde i området må det vurderes om støykartleggingen må ses i sammenheng med støykartleggingen for Trondheim helikopterplass, St. Olavs Hospital. Vi gjør videre oppmerksom på at den nye brua til Sluppen vil kunne være rapporteringspliktig til Statens kartverk dersom den er høyere enn 30 meter, jf. forskrift 14. april 2003 nr. 514 om rapportering og registrering av luftfartshindre. Dersom den er over 60 meter vil den også kunne være merkepliktig i medhold av forskrift 3. desember 2002 nr om merking av luftfartshinder. Luftfartstilsynet har ut over ovennevnte ikke kommentarer til høringen på nåværende tidspunkt

12 Rådmannens kommentar De etterspurte forhold vil bli fulgt opp i prosjektering og planarbeid. 9) Statens vegvesen, Vegavdeling Sør- Trøndelag, Ingen merknader til planarbeidet og planprogrammet Rådmannens kommentar: Tas til etterretning 10) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), NVE er positive til måten rasfare og geoteknikk er beskrevet på og anser at dette vil ivaretas på en god måte. Vi er også positive til planprogrammets beskrivelse av hvordan en planlegger å ivareta naturmiljøet og kantsonen langs Nidelva. Vi minner om at det i forbindelse med de to kryssingene av Leirelva også er viktig å unngå unødvendige inngrep i vannstreng og kantsone, og at en her også vurderer hvordan kantsonen kan ivaretas. Rådmannens kommentar: vil bli fulgt opp i planleggingen. Planprogrammet sikrer nå at Leirelva og bevaring av kantsonen blir behandlet i Ytre Miljøplan. 11) Jernbaneverket (JBV), Det er av vesentlig betydning for Jernbaneverket at dette tiltaket ikke på noen måte påvirker jernbanens stabilitet i området. Jernbanens stabilitet omhandler geotekniske og geologiske forhold, og påvirkes dessuten av hydrologiske forhold som endringer i grunnvannsforhold samt endret hastighet eller retning for overvann. Endret vanntransport kan skape konsekvenser for jernbanens stabilitet også om inngrepet skjer i god avstand fra selve jernbanelinja. Jernbaneverket ber om at risiko og sårbarhet (ROS) for eksisterende jernbane inngår som tema i den supplerende ROS-analysen, da nærføring til eksisterende jernbane og tunnel-drift under jernbanelinja er vesentlig for banens stabilitet og dermed for nasjonal infrastruktur. Tiltaket må på ingen måte redusere trafikksikkerheten på jernbanen, hverken i anleggsperioden eller når anlegget er i ordinær drift. Videre må tiltaket ikke gi begrensninger i løpende drift og vedlikehold av jernbanen, eller redusere mulighet for utvikling og modernisering av banen. Vi ber derfor spesielt om å involveres tett i planarbeidets løsninger og i vurderingene under planprogrammets utredningstema Tunnel til Byåsen og Geoteknikk / Geologi for å sikre at jernbanens interesser ivaretas løpende gjennom planarbeidet. Ettersom Dovrebanen vil bli direkte berørt av dette tiltaket, er det et krav at togtrafikken opprettholdes som normalt også i anleggsperioden. Planer som sikrer trafikkflyt og - sikkerhet for alle trafikantgrupper i utredningsplanen (under tema anleggsperioden), må derfor også omhandle togtrafikk, både person- og godstransport. Jernbaneverket bes tatt med på råd i tidlig fase for å avklare hvorvidt konsekvensutredningene i vedtatt KDP (2011) ivaretar forhold rundt jernbanens stabilitet tilstrekkelig og om det er behov for nærmere utredninger i forbindelse med detaljreguleringsplanarbeidet. Tilsvarende er det behov for en felles gjennomgang av eksisterende ROS-analyse, for å avklare hvorvidt det er behov for at jernbanen blir et tema i en supplerende ROS-analyse

13 Jernbaneverket forutsetter at det i reguleringsplanarbeidet planlegges i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk. Det forventes at det gjennomføres nødvendige utredninger for å vise hvordan jernbanens stabilitet, trafikkavvikling og sikkerhet ivaretas gjennom tiltakets anleggsperiode og i ordinær drift. Rådmannens kommentar: Jernbanen ligger svært nær tunnelportal for Byåstunnel. Statens vegvesen vil ha nær dialog med JBV i alle vurderinger av de forutsetninger dette medfører for drift av jernbanen under anleggsperioden. Planprogrammet ivaretar at Jernbanens stabilitet og sikkerhet vil bli ivaretatt i anleggsfasen og driftsfasen. Utvidet ROS-analyse vil inkludere nødvendige behov for Jernbaneverket. Jernbaneverket vil bli invitert til å definere og delta i det videre arbeid med ROS-analyse og annet arbeid som påvirker jernbanen. Tekniske regelverk vil følges og krav vil ivaretas. 12) Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert 5/ Ifølge kart fra Norges geologiske undersøkelser (NGU) vil planen ikke berører mineralske ressurser av regional eller nasjonal verdi. DMF har ingen merknader til planprogrammet. Rådmannens kommentar: Tas til etterretning 13) TOFA Trondheim og omegn Fiskeadministrasjon, Er svært positive til at det jobbes mot luftspenn. Dette er TOFAs primære fokus i forhold til fisken. Det er viktig å også være årvåkne i planleggingen av de to bruene over Leirelva. Dette er den desidert viktigste gyteelva for den sterkt truede sjøørreten i våre områder. Det bør gjøres ungfiskundersøkelser (av f.eks. NTNU) før, under og etter arbeidet. Deretter bør det utredes om det skal gjøres kompensasjonsutsett av smolt for tapt ungfisk. Telling av gytegroper er også aktuelt, avhengig av når arbeidet gjennomføres. Hvis arbeid gjøres i sommerhalvåret (noe det virker som det vil), virker det som om en fiskesesong vil gå tapt på TOFAs vald Nydalsdammen. Dette er for oss helt akseptabelt. Jobben må gjøres, og det er vanskelig å unngå et tidspunkt som ikke påvirker enten gyting eller sportsfiske. I valg mellom hvilke av de to aktivitetene som bør prioriteres, er det selvsagt laksens gyting som er viktigst. Dette påfører imidlertid TOFA et direkte økonomisk tap i tapt salg av fiskekort denne sesongen. Vi regner derfor med at dette tapet kompenseres, og vi kan komme tilbake med den konkrete summen i kroner og øre. Rådmannens kommentar: Det er i varetatt i planprogrammet at det skal tas hensyn til sjøørreten i Leirelva under anleggsarbeidet. Det er ikke aktuelt med brupilarer eller andre større inngrep i Leirelva. Ytre miljøplan inkluderer alle forhold knyttet til Nidelva og Leirelva. Det er tidligere gjort registreringer av gytegroper, og kartlagt dette. Behovet for videre undersøkelser må vurderes i forhold til hvor stort omfang tiltaket vil ha og mulig påvirkning på laksefisk (både i rom og tid). Dette vil da utføres som del av Ytre Miljøplan

14 Kompensasjon for tapt fiskesesong er ikke en del av planprosessen. Inngrep i Nidelva under anleggsperioden vil i så stor grad som mulig unngås. 14) Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF), epost datert 5/ Vi oppfatter at konseptet som danner grunnlag for reguleringsplanen utgjør et godt kompromiss mellom forslagene som ble analysert i KDP, og fremmer ikke forslag om ny konsekvensutredning. Vi er tilfreds med at planen forutsetter dagens nivå på personbiltrafikken, og at all økning skal skje med miljøvennlige transportformer. Vi etterlyser troverdige planer (tiltak) for hvordan dette skal oppnås i en fremtid uten bomsnitt. Ny, attraktiv tverrforbindelse for gående og syklende mellom Byåsen (Hallset/Hoem/Breidablikk) og Tempe/Sluppen er et nødvendig element for å unngå økning i biltrafikk; vi understreker viktigheten av kravet om at "et bedre sykkeltilbud enn i dag mellom Byåsen og Sluppen må være på plass før en ny Byåstunnel åpner" (side 19); dette rekkefølgekravet bør uttrykkelig gjøres gjeldende for prosjektet Byåstunnelen. Etablering av tverrforbindelsen for gående og syklende er så sentral at den bør løftes frem og inngå som en egen plan, jamfør "brikkene" i figur 9. Vi legger til grunn at sykkeltilbudet mellom Bjørndalen og (gammel) Sluppen bru blir uten kryssing av annen veg. Vi legger til grunn at SLF blir involvert i forprosjektet for sykkelløsninger høsten Ny Sluppen bru bør ha tilbud til gående og syklende, dimensjonert etter framtidig forventet gang- og sykkeltrafikk i.h.h.t. vegnormalen. Vi oppfordrer plan- og designkonkurransen høsten 2014 til å ta inn følgende forhold: o Utforming av størst mulige deler av vegsystemet i det bratte terrenget på vestsiden av Nidelven på pilarer, fremfor mur og skjæringer. Dette vil ventelig motvirke veganleggets barriereeffekt på flora og fauna, og dempe det visuelle inngrepet i elvekorridoren. o Tilbud til syklende og gående på ny Sluppen bru etablert under 4-feltsbruen (som alternativ til bruas nordre side). Dette kan gi en bedre opplevelse for gående og syklende, som slipper støy og eksos fra motorisert trafikk, og får bedre ly fra været. Det kan samtidig gjøre det lettere å realisere gode tilkoplinger for gående og syklende på begge ender av brua. o På vestsiden av ny Sluppen bru kan universell tilgjengelighet realiseres med heis. Gitt en heis, kan man vurdere utformingen av gang- og sykkeltilkoplingen noe friere. En heisløsning bør da være så romslig at også sykles kan tas med inn i heisen. Behovet for å kople syklende over ny Sluppen bru med rundkjøringen vest for brua synes å være liten; en løsning hvor dette ikke inngår kan bli bedre for brukerne. o Heis og/eller trapper ned til tursti bør likeledes vurderes på bruas østlige side o Bruk av LED-lys på anlegg for gående og syklende; gjennom intelligent lys-styring kan både et attraktivt uttrykk og lave driftskostnader ventelig oppnås. o Utforming av gamle Sluppen bru som ny bru for gående og syklende bør inngå. Med utgangspunkt i gjenbruk av brukarene fra 1863 kan man skape en ny bru for gående og syklende som både er penere enn dagens bru, og som gir gode opplevelser. Utsiktspunkter på brua bør vurderes i den sammenheng. Anleggsperioden: Vi understreker behovet for å gi syklende og gående et godt tilbud i anleggsperioden. De som daglig bruker denne traseen for å komme seg til/fra

15 sentrum/sørøstlige bydeler har ingen reelle alternativer. Stenging for gående og syklende mellom Bjørndalen og Sluppen må ikke forkomme. Nærmiljø og friluftsliv: Elvekorridoren kan bli et attraktivt rekreasjonsområde, forutsatt at bl.a. støyforholdene gjør opphold til noe hyggelig. I den sammenheng mener vi det er riktig å se på støykildene både fra ny Osloveg (Rv 706), ny Sluppen bru / tunnel, samt fra E6 over Kroppanbrua og i Okstadbakkene, og treffe tiltak som gir gode forhold. Noen kommentarer som faller utenfor gjeldende planprogram: For delprosjektet Sivert Dahlens veg - Stavne bør man vurdere støyskjerming av Oslovegen for å gi bedre opplevelser for de som sykler og går parallelt, og vurdere etablering av turveg langs vestre elvebredd. Denne turvegen bør ha gode tilkoplinger til Tverrforbindelsen Byåsen - Tempe for gående / syklende (f.eks. gjennom trapper / heis i brukar). Det samme gjelder eksisterende/opprustet turveg langs østlig elvebredd). Sør for planområdet er det et prekært behov for å gi en trygg kryssing av Bjørndalen/Rv 706 for syklende/gående til/fra Tiller/Kroppanmarka. Vi ber om at et opphøyd gangfelt blir etablert ved Selsbakkvegen snarest mulig. Rådmannens kommentar: Fremtidig trafikk er prognostisert uten bomring. Vi legger dette til grunn ut fra målsetningene. Dersom bomringen fjernes vil trafikken bli høyere. Det vil bli vurdert behov for 2 eller 3 felt fra nordre del av strekningen til Stavne som del av dette prosjektet. Det vil bli ny bru over hovedsykkelruten fra Bjørndalen inn mot eksisterende Sluppen bru, som blir ren gang/sykkelbru. Dette er et av hovedgrepene ved prosjektet og vil gi en betydelig økt attraktivitet for syklistene. Vurdering av potensiale for fremtidig sykkeltrafikk gjøres som del av forprosjektet for sykkel høsten Intensjonen er at ny tverrforbindelse fra Byåsen til Sluppen er på plass før ny Byåstunnel er åpnet. SLF vil bli inkludert i forprosjektet. Forslagene til sykkeltiltak som er nevnt i høringsforslaget vil bli drøftet ifm plan- og designkonkurransen og forprosjektet. Heis for syklister under ny bru synes unødvendig når det er mulig å bruke eksisterende Sluppen bru. Tilbudene for syklister over eksisterende og ny bru må sees i sammenheng mhp behov for universell utforming. Det vil legges til rette for minst mulig ulemper for syklistene i anleggsperioden og så langt som mulig opprettholde gjennomgående ruter uten unødvendige omveger. Støyberegninger vil også innebære at situasjonen for friluftsliv og Nidelvkorridoren vil bli vurdert. Støyskjerming for beboere i Sivert Dahlens veg er planlagt gjennomført utenfor denne planen, i forkant av anleggsarbeidet. Turveg langs vestre elvebredd er ikke tilrådelig grunnet hensyn til naturmiljø. Når det gjelder gang/sykkelveg-kryssing av Osloveien i Bjørndalen lenger nord er dette et trafikkfarlig punkt, men er utenfor planens begrensning. Det henvises til kommentar til høringsuttalelse fra Selsbakk Velforening