Policydokument. Oppfølging av tariffoppgjøret omtanke solidaritet samhold

Transkript

1 Oppfølging av tariffoppgjøret 2012 Policydokument Målgruppe: Tillitsvalgte i Fagforbundet som forhandler på lokalt forhandlingssted omtanke solidaritet samhold

2

3 Oppfølging av tariffoppgjøret 2012 KS området og tariffområder med tilsvarende avsetning til forhandlinger lokalt Policydokument Dokument til internt bruk i Fagforbundet Vedtatt av Forbundsstyret Målgruppe: Tillitsvalgte i Fagforbundet som forhandler på lokalt forhandlingssted 3

4 Innhold Innledning Fagforbundets prioriteringer i tariffoppgjøret Meklingsresultatet i KS-området Oppfølgings av meklingsresultatet Oppfølging av andre spørsmål Andre tariffområder Eksempler på etter- og videreutdanning

5 Innledning Hovedoppgjøret i 2012 startet med tariffkonferanser høsten På grunnlag av konferansene ble det gitt innspill fra Fagforbundet til LOs inntektspolitiske utvalg. Utvalget la fram innstilling til sekretariatet i LO om hovedlinjene for hovedoppgjøret i 2012, som la fram forslag til vedtak for LO sitt representantskap. Representantskapet i LO vedtok hovedlinjene for årets hovedoppgjør, gjeldende for alle LOs forbund i alle tariffområder 21. februar Fagforbundets konkretisering av rammekrav til årets hovedoppgjør ble vedtatt av landsstyret mars 2012, basert på vedtaket i LOs representantskap. Tariffoppgjøret 2012 er ikke avsluttet før alle forhandlinger på lokalt forhandlingssted er gjennomført. Fagforbundets tillitsvalgte med fullmakt til å gjennomføre sentrale forhandlinger på lokalt forhandlingssted etter sentralt fastsatt pott, plikter lojalt å fullføre årets hovedoppgjør i tråd med landsstyrets vedtak om rammekrav og prioriteringer. Det innebærer å legge disse til grunn ved utforming av krav og gjennomføring av lokale forhandlinger i alle tariffområder, hvor det er aktuelt. Policydokumentet 2012 er utarbeidet spesielt for lokale tillitsvalgte i KS-området. Området omfatter flest medlemmer og forhandles først, og legger føringer på de fleste etterfølgende tariffområder. Resultatet i KS gjør det lettere å få til gode løsninger i andre tariffområder. På grunn av streiken i KS-området er det gjennomført forhandlinger på færre områder enn forutsatt. I tillegg skal det gjennomføres meklinger på flere tariffområder. Det foreligger derfor ikke en fullstendig oversikt over resultatene på øvrige tariffområder. I KS-området endte resultatet i en frivillig meklingsløsning den 6. juni For å sikre et best mulig samlet resultat for medlemmene i 2012, er det avgjørende at årets lokale forhandlinger i KS-området sikrer god lønnsmessig uttelling for kompetanse i tråd med landsstyrets og forbundsstyrets prioriteringer. Dette policydokumentet skal bidra til at Fagforbundets forhandlere på lokalt forhandlingssted, får bistand og rammebetingelser som gir forbundet best mulig resultater for medlemmene. Vi vil i tillegg 5

6 understreke viktigheten av å etablere lokale, mer permanente systemer, for å sikre framtidig uttelling for kompetanse. Fagforbundet vil også denne gang legge opp til en stram regi i forhandlingene på lokalt forhandlingssted, for å legge et mest mulig samlet press på arbeidsgiversiden. Målgruppa for policydokumentet er Fagforbundets tillitsvalgte med ansvar for og fullmakter til å gjennomføre årets lokale forhandlinger. Dokumentet er ment som grunnlag og støtte for denne prosessen. Fagforbundets prioriteringer i tariffoppgjøret Forbundsstyret og Landsstyret vedtok som nevnt de overordnede prioriteringer og rammekrav for tariffoppgjøret 2012 i sitt møte mars. Følgende rammekrav gjelder for tariffperioden : sikring av kjøpekraft for alle arbeidstakere sikre likelønn og lønnsutvikling ved kombinasjon av generelle tillegg og heving av tariffavtalenes minstelønnssatser sikre garantiordningen for å fremme likelønn og bekjempe lavlønn forsterke retten til uttelling for kompetanse, herunder tilleggs- og spesialutdanning, realkompetanse og lederansvar forsterke retten til full stilling og fast ansettelse betydelig heving av tillegg for ubekvem arbeidstid videreføre krav til AFP og tjenestepensjon Det er viktig for Fagforbundet å føre en helhetlig tariffpolitikk, og det forutsettes at rammekravene følges opp i forhandlinger sentralt og lokalt. 6

7 Meklingsresultatet i KS-området Årets hovedoppgjør ble krevende. Uenighet om størrelsen på den økonomiske rammen fra frontfaget mellom Fellesforbundet og Norsk Industri preget oppgjørene i hele offentlig sektor. Partenes ulike definisjoner av frontfagsmodellen, og ulike tolkninger av resultatet fra frontfaget skapte stor usikkerhet. Det økonomiske grunnlaget for forhandlinger og mekling ble sterkt preget av dette. Motsetningene førte til brudd i både stat og kommune, og en omfattende streik, som for Fagforbundets del varte i tretten dager og omfattet rundt medlemmer. Streiken ble vellykket, og førte til et vesentlig bedre økonomisk resultat enn det lå an til under forhandlingene og i den påfølgende meklingen. Det er likevel et paradoks at offentlig sektor måtte gjennomføre en storstreik for å oppnå en antatt tilsvarende økonomisk ramme som i privat sektor. Endelig resultat ga bra økonomisk uttelling for forbundets medlemmer. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,7 prosent, minimum kr , og minstelønnssatsene er hevet mer enn det generelle tillegget. Dette er det største generelle kronetillegget som er gitt siden 1980-tallet i KS-området. Lavlønnsgarantien for arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet er videreført uendret, og er regulert til kr for ansatte i hundre prosent stilling. De sentrale parter hadde den tradisjonelle dragkampen om fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg. Resultatet er en avsetning til lokale forhandlinger på 1,2 prosent pr 1. august 2012 (kapittel 4.A.1). Fagforbundet mener potten er for stor, men ser samtidig store muligheter til å få gjennomslag for forbundsstyrets og landsstyrets prioriterte krav knyttet til uttelling for kompetanse. En viktig del av resultatet er etableringen av ny kode for Helsefagarbeider. Denne er knyttet til kode 7076 Hjelpepleier, og får samme særaldersgrense. Det vises til mer informasjon om meklingsresultatet i uravstemningsdokumentet, som er sendt medlemmene på KS-området. 7

8 Oppfølging av meklingsresultatet Lokale forhandlinger etter kap 4.A.1 Det er avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1,2 prosent med virkning fra 1. august Som tidligere innebærer Fagforbundets vedtak at kompetanse skal prioriteres høyt, og at forhandlingene på lokalt forhandlingssted skal gjennomføres med stram regi. Størrelsen på potten er større enn i tidligere tariffoppgjør, og kan illustreres ved at den omregnet til likt kronetillegg, ville gitt alle ansatte et likt generelt tillegg på nesten kroner. I mange kommuner og fylkeskommuner er det budsjettert med 4 prosent lønnsvekst i tråd med hva Regjeringen la opp til i nasjonalbudsjettet. Noen kommuner og fylkeskommuner har budsjettert med høyere lønnsutvikling enn dette. Sjekk hva det er budsjettert med i egen kommune og fylkeskommune. Merk også at gode lønnsoppgjør i samfunnet vil gi høyere skatteinntekter. Det anbefales videre å følge nøye med på forhandlinger etter kap 3.4 og kap 5, som skal føres innen 1.oktober. Tillitsvalgte må kreve at arbeidsgiver skyter til mer penger til potten, dersom disse forhandlingene innebærer høyere lønnsvekst enn for stillingene i kap 4. Økonomien gir rom for at Fagforbundets tillitsvalgte i drøftinger om lokal lønnspolitikk, kan fullføre arbeidet med uttelling for tilleggs-, spesial, etterog videreutdanning. Det er også et godt grunnlag for å få på plass et permanent system for å sikre lønn for slik kompetanse og realkompetanse i kombinasjoner med utdanning/kompetanseheving. Kap 3.2 Lokal lønnspolitikk Lokale drøftinger i forkant av de lokale forhandlingene skal føres etter nye, mer forpliktende og klargjørende bestemmelser i tariffavtalen. Forbundet vil spesielt gjøre oppmerksom på følgende: «Det forutsettes at lønn benyttes som personalpolitisk virkemiddel. Lønnspolitikken skal blant annet bidra til: 8

9 Motivere til kompetanseutvikling Motivere til mer heltid Beholde, utvikle og rekruttere Sikre kvalitativt gode tjenester Lønnspolitikken skal fremme og ivareta likestilling mellom kjønnene, og skal utformes og virke slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement. Lønnspolitikken skal legge til rette for faglige karriereveier og avansementsmuligheter, og vise hvordan ønsket og tilegnet kompetanse gir lønnsmessig uttelling. Kriterier for innplassering i avansementstillinger fastsettes som en del av den lokale lønnspolitikken.» (vår understrekning). Punkt Lokale drøftinger «Drøftingene tar utgangspunkt i kommunens/fylkeskommunens/bedriftens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, retningslinjer for lokale forhandlinger (jf. vedlegg 3) og bruk av Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partene kriterier for lokale lønnstillegg» (vår understrekning). Kriterier for kompetansetillegg Fagforbundet legger til grunn for lokale drøftinger og utarbeidelse av lokal lønnspolitikk, at arbeidsgiver etter de nye bestemmelsene må ha en lønnspolitikk som sikrer kriterier for å fastlegge hvordan ønsket og tilegnet kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling. Forbundets tillitsvalgte må fremme krav som eksempelvis sikrer at relevant formalkompetanse i form av spesial-, tilleggs-, etter- og videreutdanning gir lønnstillegg. Fagforbundets holdning etter vedtak i forbundsstyret, legger til grunn at utdanning av minst tre måneders varighet skal gi et lønnstillegg på kr 5 000, av seks måneders varighet gir tillegg på kr ,- og av ett års varighet kr Eksempel: Hjelpepleier/fagarbeider med ett års videreutdanning skal ha et lønnstillegg på kr Realkompetanse bygges gjerne i mer eller mindre organiserte kombinasjoner av relevante kurs og opplæringstiltak innen arbeids- og ansvarsområdet. I de fagområdene dette er systematisert, skal det kreves et lønnsopprykk etter maks tre års sammenhengende tjeneste og opplæring på minst 9

10 kr pr år, etter seks år minst kr og etter 12 år i slike stillinger minst kr Eksempel: brannkonstabel og feier som gjennom organiserte kurs og opplæringsprogrammer ved brannskolen og lignende opparbeider seg kompetanse på flere ulike felt innen brann- og redningstjenesten. Kriterier for lønnsmessig uttelling for kompetanse kan framstilles ved følgende oppsett: Formalkompetanse Relevant spesial, - tilleggs- og videreutdanning Realkompetanse Relevante kortvarige kurs, praksis og/eller verv*, eventuelt i kombinasjoner Uttelling pr år norm for lokale lønnstillegg Varighet: Varighet: Beløp: Minst 3 mnd Maks 3 år Minst kr Minst 6 mnd Maks 6 år Minst kr Minst 12 mnd Maks 12 år Minst kr Avvik fra normene for enkeltpersoner eller grupper må vurderes i de enkelte tilfeller. Dette kan gjelde ansatte med to fagbrev, for eksempel helsefagarbeider/barne- og ungdomsarbeider eller rørlegger/bilmekaniker, som ofte kreves i stilling som vaktmester med flere. Det er viktig å merke seg at ett års tilleggs-/spesialutdanning på høyskolenivå for en sykepleier med full ansiennitet i KS-området er kr etter årets oppgjør. Dette forutsetter at Fagforbundets medlemmer med tilsvarende utdanning (førskolelærere, sykepleiere, vernepleiere osv) skal ha samme tillegg. For høyskoleutdanning av kortere varighet fremmes krav om forholdsmessig uttelling. Retningslinjer for utforming av kompetansekrav: all spesial- tilleggs-, etter- og videreutdanning, samt alle kompetansehevende tiltak, herunder realkompetanse skal vurderes formalkompetanse skal være dokumentert realkompetanse bør være dokumentert av den enkelte arbeidstaker/ grupper av arbeidstakere og være relevant for jobben 10

11 det fremmes ikke krav om uttelling for samme utdanning/kompetanse to ganger tillegg gitt for utdanning/kompetanse skal til enhver tid komme som tillegg til egen grunnlønn og ikke avkortes ved heving av sentralt fastsatt minstelønn for stillingen («flyte oppå»). formalkompetanse fra før 1985 vurderes særskilt det skal være mulig å kombinere forskjellige forhold (formal-/realkompetanse, kortvarige kurs i sammenheng med praksis og lignende) Kriterier for godtgjøring av realkompetanse Til grunn for kartlegging/vurdering av realkompetanse og lønnstillegg bør følgende prioriteres: yrkeserfaring/realkompetanse innen området i minst tre år opplæring av betydning for utøvelse av arbeidet Eksempel: Bruker- eller kunderelaterte kurs, opplæringsopplegg for barn med adferdsvansker, opplæringsopplegg for eldre pleietrengende, relevante sertifikater og opplæring innen tekniske tjenester og utstyr Annen intern/ekstern opplæring som har betydning for stillingen, herunder konstitueringer, hospitering, fungering og lignende Eksempel: Assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som har fungert som styrer/avdelingsleder i barnehage i perioder Spisskompetanse Eksempel: Særlig god kjennskap til kommunens organisasjon, tegnspråk, diabetes, medisinansvar, hjertestarter Relevante verv fra lag, foreninger, organisasjoner med mer Det forutsettes at kriteriene legges til grunn for Fagforbundets tillitsvalgte som innspill til drøftinger om den lokale lønnspolitikken. Fagforbundets lokale ledd skal kreve at lønnspolitikken på ovennevnte måte skal vise hvordan ønsket og tilegnet kompetanse gir lønnsmessig uttelling, slik det nå framgår av Hovedtariffavtalen pkt 3.2. Lokal lønnspolitikk. 11

12 Krav til utteling for dokumentert erfaring og realkompetanse skal ta utgangspunkt i de samme kriteriene. Dersom dette kommer på plass lokalt, eller allerede er på plass, skal Fagforbundets lokale ledd prioritere andre krav ut fra lokale forhold. Fagforbundet forutsetter at tillitsvalgte lokalt følger opp de føringer og forutsetninger som er lagt for de lokale forhandlingene, og tar ansvar for at resultatene blir i tråd med forbundets vedtatte politikk og prioriteringer. Kompetansesentrene har et spesielt ansvar for å følge opp. Det forutsettes at fagforeningene har tett dialog med dem underveis i forhandlingene, og spesielt før protokollen underskrives. Dette for å sikre at forbundets prioriteringer gir gode og helhetlige resultater til beste for alle medlemmene. Ny forhandlingshjemmel i kapittel 4.A.4 I meklingen ble partene enige om en ny forhandlingshjemmel for kompetanseforhandlinger. Fagforbundet legger til grunn at bestemmelsen skal anvendes etter at årets 4.A.1-forhandlinger er gjennomført. Formålet med dette er at det økonomiske handlingsrommet legger bedre til rette for at krav til kriterier og nivå for kompetansetillegg kan løses. Når nivået og kriteriene er lagt på plass i pottforhandlingene, vil det være mindre økonomisk krevende å få gjennomført kompetanseforhandlinger etter hvert som nye ansatte oppfyller kriteriene, slik at systemet for kompetansetillegg vedlikeholdes og kan videreutvikles. Partene sentralt er enige om at hvis erfaringene med slike forhandlinger ikke er tilfredsstillende, skal det vurderes å innføre lokal nemnd som tvisteprosedyre i oppgjøret Fagforbundet vil komme tilbake til kartlegging av erfaringene med forhandlingshjemmelen senhøstes 2013, og i god tid før oppgjøret Kompetansestrategi oppsummert: Lokale drøftingsmøter etter forbedret kapittel 3.2 Lokal lønnspolitikk Kriterier for lokale lønnstillegg for kompetanse (5 000, , og varighet) Retningslinjer for utforming av kompetansekrav Kriterier for godtgjøring av realkompetanse Avklaringer gjøres med kompetansesentrene Protokoller fra forhandlingene skal sendes de respektive kompetansesentrene Forhandlinger etter ny forhandlingsbestemmelse (kapittel 4.A.4) i etterkant 12

13 Andre sjekkpunkter Retningslinjer for lokale forhandlinger God forhandlingsskikk (vedlegg 3) inneholder viktige bestemmelser som blant annet skal sikre gode prosesser mellom partene lokalt. Det forutsettes at man drøfter prosesser og rutiner for gjennomføring av forhandlingene, slik at disse gjennomføres mellom likeverdige parter. Retningslinjene bygger på bestemmelsene om lokal lønnspolitikk og drøftinger, jfr. omtale i dokumentet. Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner omfattes av lokale forhandlinger (Kapittel 3.2 Lokal lønnspolitikk). Videreføring av lokale lønnstillegg («flyte oppå») Partene er enige om at tillegg som er avtalt i lokale forhandlinger pr 1. august 2010 og/eller 1. januar 2011 skal komme i tillegg til ny sentral minstelønn pr 6. juni i år. Det samme gjelder kompetansetillegg som er gitt fra og med 1. mai Partene skal fortsette arbeidet med et system som skal sikre at lokale lønnstillegg ikke blir innhentet av senere sentrale minstelønnsjusteringer. Endret innplassering i lønnskapittel kapittel 3.1 Arbeidstakere kan som hovedregel ikke endre innplassering i lønnskapittel i tariffperioden(gjelder ikke innenfor kapittel 3). Endring av kapitteltilhørighet kan likevel skje ved betydelig endret ansvars- og arbeidsområde eller ved tilsetting i ny stilling. Før slik endring skal arbeidsgiver drøfte med den berørte arbeidstakerorganisasjon. 13

14 Oppfølging av andre spørsmål Heltid deltid Partene er enige om at antall deltidstilsatte i kommunal sektor er for høy, og vil arbeide for at det blir iverksatt flere tiltak lokalt for å redusere omfanget av små stillinger og øke andelen heltidstilsatte. Et partssammensatt utvalg skal vurdere aktuelle bestemmelser i lov og tariffavtaler, virkemidler knyttet til blant annet lønn, differensierte ubekvemstillegg, rekruttering og grunnbemanning. Lokalt arbeid etter kapittel 2.3 i for å øke antall heltidstilsatte må gå parallelt med utvalgets arbeid. Sluttrapport skal leveres innen 1. februar På denne bakgrunn skal det ikke prioriteres bruk av potten til krav om lokale hevinger av tillegg for ubekvem arbeidstid i denne forhandlingsrunden. Dersom arbeidsgiver krever slike hevinger, skal dette avvises og henvises til at arbeidsgiver må finansiere dette utenfor sentralt avtalt pott. Innleie fra virksomheter som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak) Innleie har vært et sentralt tema i oppgjøret, både i privat, statlig og kommunal sektor. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv, med ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle. Det er utarbeidet et nytt vedlegg 7 til KS-avtalen som inneholder partenes syn på prinsipper og holdninger til spørsmålet, og på hvilken måte arbeidet skal organiseres. Lokale parter og tillitsvalgte er viktige aktører i arbeidet. Tariffavtalen har forsterket informasjons- og drøftingsplikten for bruk av prinsippene for bruk av oppdragstakere til to ganger i året 14

15 Bestemmelser og endringer utover de som er referert i policydokumentet kan leses i Riksmeklerens møtebok, som finnes på Andre tariffområder Som følge av streiken i KS-oppgjøret er det gjennomført forhandlinger på færre tariffområder enn forutsatt. I tillegg skal det gjennomføres mekling i flere oppgjør. Det foreligger derfor ikke en fullstendig oversikt over forhandlings- og/eller meklingsresultater. Fagforbundet vil likevel påpeke at forbundets tillitsvalgte har det samme ansvaret for å følge opp sentrale forhandlings- og meklingsresultater i andre avtaleområder der det er aktuelt. 15

16 Vedlegg Eksempler på etter- og videreutdanning Formell utdanning fra videregående skole, fagskole, høgskole og universitet Videreutdanning fra tidligere videregående skoles nivå utgjør en varighet både på 1/2 og 1 år Fagskoleutdanning har en varighet fra 6 måneder til 2 år (heltid). Eksempelvis har videreutdanning for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere på fagskole en varighet av 1 år heltid. Slike utdanninger tas ofte på deltid over 2 år. Videreutdanning fra høgskole/universitet med kurs av 15 studiepoeng utgjør en varighet av 3 mnd Videreutdanning fra høgskole/universitet med kurs av 30 studiepoeng utgjør en varighet av 6 mnd Videreutdanning fra høgskole/universitet med 60 studiepoeng utgjør en varighet på 1 år Flere eksempler på etter- og videreutdanning Instruktørutdanning med dokumentasjon tilsvarer en varighet på 3 måneder. Dette gjelder instruktører som har ansvar for lærlinger og får skolering i fylkeskommunen. Datakortet med 7 moduler tilsvarer en varighet på 1/2 år Kurs, veiledning og realkompetanse må vurderes individuelt Fagstiger Fagstige på laveste nivå tilsvarer en varighet på 1/2 år Fagstige med 1/2 år videreutdanning i tillegg, eller der arbeidsgivere og kurstilbydere har opplegg for fagstige, tilsvarer en varighet på 1 år Klinisk fagstige der medlemmene har 120 studiepoeng, tilsvarer en varighet på 2 år og 3 måneder 16

17 17

18 18

19

20 Pb St. Olavs plass, N-0130 OSLO Fagforbundet juni 2012 / Foto: Jan Lillehamre / Trykk: Aktietrykkeriet / Opplag: 3 000