IN 265 Problemdefinering,modellering og. Introduksjon til kurset IN265. kravspesifikasjon. Systemarbeidsgruppa, IfI. 22. Januar 2002.
|
|
- Inga Guttormsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IN 265 Problemdefinering,modellering og kravspesifikasjon Introduksjon til kurset IN265 Arild Jansen, Systemarbeidsgruppa, IfI 22. Januar 2002 IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 1
2 IN 265 Problemdefinering,modellering og kravspesifikasjon ursorganisering orelesere: Arild Jansen, Jens Kaasbøl + 2 gjesteforelesere ruppelærer: Kristin Skoglund, Kim Finkenhagen, Svein Arnesen lektronisk informasjon: ttp:// _post arildj@ifi.uio.no,in265@ifi.uio.no ksamen IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 2
3 IN Mål og innhold kurset Teoretisk forståelse av og praktiske ferdigheter i systemutvikling Lære å bruke en systemutviklingsmetode» OOA&D : Lars Mathiassen med flere: Objekt-orientert analyse og design, kap. 1-12, Få en grunnleggende teoretisk og kritisk forståelse av hva systemutvikling er og hvordan systemer brukes» Dahlbom og Mathiassen, Computers in Context, k. 1-8»Kompendium : Representasjon av arbeid, prototyping, eksempler på SUprosjekter IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 3
4 IN Pedagogisk opplegg for kurset Problembasert læring :» Koble teori og praksis med basis i reelle problemer Gruppeoppgaver og obligatorisk oppgave» Obligatorisk oppgave skal gjøres i en organisasjon: ppgaven går ut på å lage en forundersøkelse, deretter en objektorientert analyse og til slutt objektorientert design ved hjelp av teknikkene som er beskrevet i OOA&D. Arbeidet knyttes til en virksomhet dere velger sjøl. e : // IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 4
5 Systemutvikling og systemarbeid Systemutvikling (SU): alle aktiviteter knyttet til analyse, utforming og innføring av IT-baserte informasjonssystemer i virksomheter» Lage både gode og nyttige IS» Fokus på alle forhold som ansees viktige Både tekniske, organisatoriske, sosiale, kulturelle, som alle henger sammen» Usikkerhet, målkonflikter, interessekonflikter, ikkerasjonell adferd» Anvende teorier og tilpasse metoder til lokale forhold IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 5
6 Systemarbeid (ved Ifi) Systemarbeid omfatter forskning og praksis knyttet systemutvikling og bruk av IS i organisasjoner& samfunn» Fokus på alle alle sider ved planlegging, utforming, innføring og bruk av ulike typer IKT» Studere både småskala og storskalasystemer» Spesielt fokus på infrastruktur og kommunikasjonssystemer (eks CSCW-systemer» Vekt på organisatoriske, sosiale, kulturelle og politiske aspekter Sosial forming av teknologi : mål- og interessekonflikter, maktforhold IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 6
7 Repetisjon av noen begreper-1 Data, informasjon og kunnskap» Data er fysisk (symbolsk) representasjon av informasjon» Informasjon og kunnskap forutsetter menneskelig fortolkning og forståelse Datasystemer og informasjonssystemer» Database: A structured collection of data stored, controlled and accessed by computers based on predefined relationships»is: The collection of people, machines, data and methods organised to accomplish specific functions and to solve specific problems IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 7
8 Rammeverk og modeller Rammeverk : Et sett av ideer og begreper for å organisere tenkning på et bestemt område/problem Modell:» En forenklet avbildning av utvalgte deler av virkeligheten, men en bestemt hensikt Livssysklus- modellen» En beskrivelse av fasene involvert i å planlegge, utforme, realisere og innføre IS i en virksomhet Denne modellen kan forstås og anvendes på mange ulike måter, og fasene har ulike navn og innhold innen ulike metoder og teknikker IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 8
9 Hva er et system? Noen forslag:» En samling av elementer og relasjonene mellom dem» Et sett av komponenter som interagerer på bestemte måter for å utføre en oppgave (nervesystem, fordøyelsen)»et ordnet sett av fakta, prinsipper, klassifikasjon (Linnee s plantesystem, det periodiske system,..)» Et struktur av prosedyrer&metoder (kvalitetssikringssyst.)» Noe som kan atskilles fra sine omgivelser (økosystem,.. Systemer er en abstraksjon ut fra en bestemt hensikt Systemer kan betraktes utenfra eller innenfra IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 9
10 Utviklingssubjekt Systemer, modeller og virkeligheten Andre kilder En del av VIRKELIGHETEN: Interesser Temaer Problemer Forventninger BESKRIVELSER METODIKK IDÉER TEORIER PROBLEMER MODELLER TEKNIKKER IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 10
11 Faser i systemutviklingsarbeidet Utvikle /tilpasse IT-baserte systemer til menneskers og organisasjoners behov Foranalyse : avdekke problemene Analyse: Se systemet utenfra» Klarlegge behov og rammer :tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhetsmessige Utforming/design : Se systemet innenfra» Skape grunnlag for å realisere systemet gjennom å konstruere en logisk modell Analyse og design hører sammen» Læring under design» Omgivelsene forandrer seg, IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 11
12 Hva er en systemutviklingsmetode? Veileder i SU-arbeidet» En fornuftig samling av hva & hvordan - ikke en kokebok eller fasitsvar ingen tvangstrøye» Viktig for kommunikasjon og organisering av prosjektet Må brukes med fornuft, tilpasses avhengig av» Problemets type og betingelser» Personalets kompetanse» Kulturelle og historiske forhold» (Improvisasjon forutsetter at en kan grunnlaget Metoden i dette kurset er O-O Analyse og Design IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 12
13 Noen analyse og design-metoder Funksjonsorientering (FO)» Beskriver hva som skal gjøres Dataorientering (DO)» Beskriver hvilke datasystemet skal ha Hendelsesorientert» Hvordan reagerer på viktige begivenheter Objektorientering» Objekter som grunnlag for innkapling av data og operasjoner på disse» Beskriver hvilke data systemet skal bearbeide» Kombinerer særlig FO og DA på en elegant måte IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 13
14 Objekter og klasser Objekt: en helhet med identitet, tilstandsrom og adferd Klasse : En beskrivelse av en mengde med objekter med samme struktur, adferdsmønstre og tilstandsrom (jf klassebegrepet i SIMULA) Objekter er instanser av klasser, ofte reelle fenomener, mens klasser er begrep (felles betegnelse) Vi snakker om OO-metoder, OO-språk (SIMULA, ADA, JAVA..), OOdatabaser Generelle og spesialiserte begreper (abstaksjonsformer) IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 14
15 Modellering av konteksten. Modell av virkeligheten Virkeligheten (Edb)-system Problemområdet: Formål/oppgave Bruker Anvendelsesområdet: Del av brukerorganisasjonen (jf OOA&D, side 11) IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 15
16 Komponenter i et IT-system Andre systemer Grense flate Funksjoner Modell. Brukere IT-system IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 16
17 Oversikt over OOA&D Krav til bruk Analyse av anvendelsesområdet Analyse av problemområdet Design av komponenter Spesifikasjon av komponenter Modell Spesifikasjon av arkitektur Design av arkitektur IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 17
18 Aktiviteter i OOA & D Analyse av problemområdet» Hva skal systemet handle om, oppgave som skal løses Beskrive klasse av objekter og deres innbyrdes relasjoner og dynamiske egenskaper Analyse av anvendelsesområdet» Fastlegge bruksmessige krav Krav til bruk, funksjoner, og grensesnitt Design av arkitektur» Sammenholde kravene med den tekniske plattform» Prioritere kravene, utforme komponentarkitektur Design av komponenter» Utgangspunkt i arkitekturen Design av modell, funksjons-, og grensesnittskomponent IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 18
19 Prosjektoppgaven Skaffe praktisk erfaring med virkelig problem og organisasjon Få trening i å bruke verktøy Rike bilder for å fange mangfold i problemområdet Fastlegge strategi Analyse av problemområdet Analyse av anvendelsesområdet Spesifikasjon av design OOA&D-boka som veileder, D&M som bakgrunn for å se flere perspektiver og innfallsvinkler IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 19
20 Obligatorisk oppgave Plan -milepæler 1.2 Inndeling i grupper 8.2 Etablere prosjekter - valg av organisasjon 1.3 Foranalyse. rapport presentasjon for "brukere" 22.3 Analyse rapport presentasjon for "brukere" 30.4 Design Rapport Prototype IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 20
21 OOA& D prinsipper og styrke Objekter som kjernebegrep:» Egenskaper, tilstander og adferd Åpen metode- tillater variasjoner i bruk Situasjonsbestemt strategi Gjenbruk, forbilder, mønster og komponenter En god design skal være forståelig, fleksibel og brukervennlighet Dokumentasjon : Korrekt- tilstrekkelig men ikke for volumiøs IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 21
22 Systemer, perspektiver og tenkemåter Systemer (Dahlbom og Mathiassen, kap. 1-2)» Teknologi, data, informasjon og kunnskap» Rasjonell versus romantisk tenkemåter Blant annet inspirert av» Peter Checkland : Soft Systems Methodology (In System Thinking, Systems Practice) IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 22
23 Hva er en datamaskin Noen ulike synspunkter i datamaskinens barndom: If it should turn out that the basic logic of a machine designed for numerical solution of differential equations coincide with a machine intended to make bills for a department store, I would regard this as the most amazing coincidence that I have ever encountered Howard Aiken, 1956, physicist The study is to process on the basic of the conjectures that every aspect of learning or any other feature of intelligence can in principle be so precisely described that a machine can be made to simulate it. John McCarthy, 1956, mathematician IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 23
24 Hva innebærer det å datoriserer Automatisering av administrative oppgaver» Taper vi verdifulle sider ved manuelle rutiner, skjønn,..?» Tap av jobber? Lagre data for å støtte/automatisere beslutningstaking» Kan vi stole på at data er korrekte?» Hvilke fortolkninger er de basert på?» Sammenfaller det med våre fortolkninger? Overvåke og kontrollere komplekse prosesser» Datasystemer er sjøl kompliserte systemer- hvordan kontrolleres de? Hva med kvalitet av systemene for oss? IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 24
25 Algoritmer og menneskelig tenkning Church-Turing thesis: Alt et menneske kan beregne kan bli beregnet av en maskin En instruks er en algoritme dersom den er endelig, veldefinert og bare består av elementære trinn Algoritmebegrepet bygger bro mellom vår intuitiv forståelse av beregninger og en datamaskin» Bygger på Descartes ( ) teori om tenkning som regelstyrt symbolmanipulasjon Kan datamaskiner erstatte menneskelig tenkning?? To fundamentalt forskjellige svar IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 25
26 To verdensanskuelser - det rasjonelle versus det romantiske asjonalisme -arven fra Aristoteles, Galileo, Descartes, Bacon, Newton, Leibniz,..» Utviklingen av naturvitenskapen»skille mellom en ytre (sann) og indre (sanset) verden»sann kunnskap er basert vitenskapelig representasjon av virkeligheten (formalisering)»tenkning er symbolmanipulasjon Romatikken arven fra Socrates, Platon,» Data blir til informasjon gjennom fortolkning basert på forståelse av bakgrunn og kontekst»kunnskap utvikles både fra teori og praksis»noen begreper kan ikke defineres, men forklares ved eksempler»vekt på kultur, kunst, følelser IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 26
27 Datamaskinen - kalkulasjon eller informasjonsbehandling Utgangspunktet er Descartes m fl. mekanistisk systemforståelse» Klar, eksakt og sann representasjon av verden» Verden er stabil» Reduksjonisme, gjentagbarhet bevis-/forkastbarhet» Verden oppfattes som en maskin - f eks. som byråkratier med formell arbeidsdeling og styring Utgangspunkt i organisk, dialektisk forståelse av virkeligheten» Verden må forstås som helheter kan bare beskrives ved fortolknin» Virkeligheten er i stadig forandring - uforutsigbar- kaotisk» Organisasjoner koordineres ved uformell, direkte interaksjon mellom medlemmene - ikke skille mellom styring og utføring Den logiske, analytisk tenkende maskin (Babbage, Turing, von Newman Datamaskinen som medium for menneskelig samhandling IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 27
28 Organisasjonen : Maskin eller kultur Arbeidsdeling og koordinering yråkratiet» Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver» Organisasjon som optimal algoritme» Stabile omgivelser» Rasjonalitet og effektivitet» Entydige mål» Forutsigbarhet» Lav usikkerhet Vertikale informasjonssystemer Organismen» Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring» Forandring skaper usikkerhet» Liten grad av formalisering» Sjølstendige, men samspillende enheter ( ansvar)» Tette nettverk- uformelle strukturer Horisontale nettverk: E_post, CSCW,.. IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 28
29 IT og kunnskap: To kunnskapssyn Kunnskap som mekaniske helheter» Deler kan tas ut av helheten uten at dennes karakter endres» Fenomener kan defineres formelt Kunnskap som organiske helheter» Helheten utgjør mer en delene» Fenomener forståes gjennom sosiale prosesser IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 29
30 Hva er informasjonsteknologi? Informasjonsteknologi: ANVENDT TEKNOLOGI - AVHENGIG AV HISTORISK OG SOSIAL KONTEKST Teknologi Teknikk Struktur Verktøy Metoder Kunnskap Økonomisk struktur Sosial struktur Kognitiv struktur IN 265 : Problemdefinering, modellering, kravspesifikasjon våren 2002 Arild Jansen, IfI, UiO Lysark nr. 30
INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering. Introduktion. Christina Mörtberg, Informasjonssystem gruppen, IFI.
INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering Introduktion Christina Mörtberg, Informasjonssystem gruppen, IFI 1 Kursorganisering: Forelesere: Christina Mörtberg, Dagny Stuedahl, Pål Sørgaard, Marisa
DetaljerIntroduktion. INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering. Christina Mörtberg, Informationssystem gruppen, IFI
INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering Introduktion Christina Mörtberg, Informationssystem gruppen, IFI 1 (original Arild Jansen IN265 om ej annat anges) Kursorganisering: Forelesere: Christina
DetaljerSystemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF
FINF Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF4001 - Forelesning 18. september Temaer: Oppsummering valg Systemutvikling av SUmetoder nettsteder/vevtjenester Hard, myk og dialektiskperspektiver
DetaljerFINF 4001 Arild Jansen Hard og myk systemutvikling mm
Systemer, perspektiver og tenkemåter Computer context, kap. 3-9, 12. Systemtenkning (kap. 3) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus romantisk tenkemåter Systemutvikling (kap. 4-6) :
DetaljerFINF aug Arild Jansen 1. Temaer: FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur
FINF4001 Høst 2007 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Mål, rammer, aktør, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet
DetaljerDRI2001 forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er
DetaljerTemaer: FINF aug Arild Jansen 1. FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur
FINF4001 Høst 2006 Systemutvikling-I: Tilnærmingsmåter & perspektiver Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Mål, rammer, aktør, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling
DetaljerObligatorisk oppgave INF3221/4221
Obligatorisk oppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av den obligatoriske oppgavene for kurset INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering, våren 2005. Formål Oppgaven går ut på å lage en
DetaljerDRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO
DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt
DetaljerSystemutvikling og prosjektveiviseren Arild Jansen, FINF
Systemutvikling og prosjektstyring i staten Realisering av gevinster Temaer: IS og systemutvikling ulike perspektiver og tenkemåter Systemutvikling og organisasjonsutvikling Prosjekt-styring og gevinstrealisering
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det
DetaljerDRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder
Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene
DetaljerRike bilder 1(5) IN Systemer, krav og konsekvenser Notat av Tone Bratteteig, Jo Herstad Våren 2018
IN1030 - Systemer, krav og konsekvenser Notat av Tone Bratteteig, Jo Herstad Våren 2018 Rike bilder Rike bilder er en enkel teknikk for beskrivelse og analyse av problematiske situasjoner, og brukes for
DetaljerFINF H september Arild Jansen, AFIN Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF
Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF4001 - Forelesning 19. september Temaer: Hard, myk og dialektiske tilnærming i SUarbeidet Ulike perspektiver på kvalitet Organisatorisk kontekst for utvikling
DetaljerIntroduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Litt om fagets historie Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret 2010 Design, bruk, interaksjon Dette er en kort og svært personlig fortelling om noe av den
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk
DetaljerInformatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN
Informatiske forskningsmetoder II Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk
DetaljerVelkommen! I dag. Viktige beskjeder. Studieadministrasjonen. IN Høst Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad
IN1000 - Høst 2019 Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad Velkommen! I dag Første innføring i Python Hva fikk dere med dere og hvem er dere? (mentimeter)
DetaljerEn enkel modell. Hvorfor?
Interaksjonsdesign Hvorfor? Hva er interaksjonsdesign i forhold til menneske-maskin interaksjon og participatory design? Hva er elementene i interaksjonsdesign? En enkel modell Bruker Interaksjonsdesign
DetaljerDesign, bruk, interaksjon
Design, bruk, interaksjon Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:
DetaljerDRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon
Introduksjon til DRI 2001 1. forelesning 22. august 2006 Forelesningsplanen og pensum http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/ Pensum: http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/
DetaljerBrukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon
Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike
DetaljerKort repetisjon fra 3. forelesning. Hva er identitetsteori? Type identitet og tokenidentitet Identitetsteori og reduksjonisme
Kort repetisjon fra 3. forelesning Hva er identitetsteori? Type identitet og tokenidentitet Identitetsteori og reduksjonisme Hva taler for typeidentitetsteori? Oppløser problemet med mental-fysisk interaksjon
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2006 Masteremne i forvaltningsinformatikk Om avdelingen og studiet Pensum og undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Ulike perspektiver
DetaljerKap3: Klassemodellering
Kap3: Klassemodellering I dag: Litt repetisjon fra sist (innledende om klassemodellen) Deretter egentlig litt mer repetisjon, men nå fra intro- Felt-/Instansvariabler og kurset i Java: Klasser og Objekt,
DetaljerSystem integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,
System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration
Detaljerinf 1510: bruksorientert design
inf 1510: bruksorientert design våren 2011 Tone Bratteteig design av informasjonssystemer + i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Roger Antonsen: studielaben & Åpen Sone i dag: velkommen & introduksjon
DetaljerMasterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN
FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teori - metode - empiri Ulike typer IS-forskning Forprosjektrapporten noe som er uklart? Evaluering hva kan gjøres bedre? Masteroppgaven som forskningsarbeid
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerHva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO
Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,
DetaljerDigitalisering i sneglefart. Tormod Varhaugvik, Ark 2017
Digitalisering i sneglefart Tormod Varhaugvik, Ark 2017 Hvorfor tar det så lang tid? o Wikipedia: «Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne
DetaljerUtvikling. 3 syn på systemutvikling
IN 265: Utvikling 5 februar 2003 Utvikling Dahlbom og Mathiassen, kap. 4-6 5. februar 2003 3 syn på systemutvikling Konstruksjon Evolusjon Intervensjon Hvordan kan dette knyttes til OOA&D Ark 1 av 15 IN
DetaljerForslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag
Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag Jens Kaasbøll, undervisningsleder, Institutt for Informatikk Foredrag på Faglig-pedagogisk dag Universitetet i Oslo, 4. januar 2000 1 Behov for
DetaljerUke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner
Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 05/06.09.2017 Ukens pensum Les Gasser, (1986): The Integration of Computing and Routine Work Vikkelsø, (2005): Subtle Redistribution
DetaljerVELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria
VELKOMMEN UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? Hva er IN1050? Kurset fra A til Å HCI Interaksjon og Interaksjonstyper Grensesnitt Hvem er vi? Hva skjer i plenumstimene egentlig?
DetaljerDatasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap
DetaljerOOA & D. Analyse av problemområde klasser, klassediagram struktur atferd. 14 mars Tone Bratteteig
OOA & D Analyse av problemområde klasser, klassediagram struktur atferd 14 mars 2006 1 ( Modellering i analysen Utgangspunkt: Problemområdet slik det framkommer i systemdefinisjonen Problemområdet beskrives
DetaljerAlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund
AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av
DetaljerEdb-støttet samarbeid: hva er det?
Edb-støttet samarbeid: hva er det? utvikling av edb-støtte til samarbeid og kommunikasjon mellom mennesker, knyttet til samordning og utførelse av arbeidsoppgaver i en organisasjon. fagfeltet edb-støttet
DetaljerModel Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk
Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Ragnhild Kobro Runde (Ifi, UiO) Veileder: Ketil Stølen (Ifi/SINTEF) Stuntlunsj SINTEF Oversikt Bakgrunn/utgangspunkt for presentasjonen MDA stuntlunsj
DetaljerDesign av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode
Oppsummering av doktoravhandlingens webversjon Utviklet av René St-Pierre Ph.D. Doctorgradsavhandling i Kunst Studier og Praksis Université du Québec à Montréal (UQAM) Januar 2007 e-post : rene@clikmedia.ca
DetaljerKDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator
KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser Presentasjon i portefølje fellesmøte 08.05.17 Anders Mørch, KDL koordinator Medlemmer i KDL gruppen Jan Dolonen Per Hetland Anders Kluge Sten Ludvigsen (dekan, permisjon)
DetaljerArkitektur. 4 april Mål for forelesningen: Se på kriterier for design, arkitektur av komponent og prosess. Kriterier. Komponenter.
4 april 2006 Arkitektur Mål for forelesningen: Se på kriterier for design, arkitektur av komponent og prosess Kriterier Komponenter Prosesser Kap 9-11 OO A & D 1 Design av arkitektur Arkitektur: En generell
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerVELKOMMEN. Til plenumstime i IN1050. Med Maria og Helle
VELKOMMEN Til plenumstime i IN1050 Med Maria og Helle HVORFOR BRUKERORIENTERT DESIGN? Hva skjer i dag? Hvem er vi og hva skal skje her? Hva er IN1050? Kurset fra A til Å HCI Interaksjon og interaksjonstyper
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe
DetaljerSøknadsfrist
NO EN Informasjonssystemer IKT er et variert fagfelt med jobbmuligheter innen mange ulike bransjer. Samfunnets bruk av datasystemer blir stadig mer kompleks og det er et stort behov for kompetanse innen
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerLæringsmål. INF1050 dagsorden 14. jan Formålet med prosjektet. Den obligatoriske prosjektoppgaven
INF1050 dagsorden 14. jan 2004 Læringsmål Om kurset o Læringsmål o Gjennomføring o Prosjektoppgaven o Vurderingsform o Undervisningsmateriell Du skal forstå hva det innebærer å utvikle et informasjonssystem
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerDatasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerFra krav til objektdesign
Fra krav til objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050-ansvar-1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller
DetaljerSystemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer
Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF4001 - Forelesning 16. september Temaer: Oppsummering valg av SU-metoder Hard, myk og dialektiske perspektiver på perspektiver på SU-arbeidet Ulike perspektiver
DetaljerMasterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN
FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teori - metode - empiri Om de ulike perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Ulike typer IS-forskning Forprosjektrapporten noe som er uklart? Evaluering
DetaljerInformatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN
Informatiske forskningsmetoder II Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon Institutt for Informatikk, 19. august 2013 joshi@ifi.uio.no INF1500 Introduksjon 1 Disposisjon Hvem er involvert i kurset? Kursets struktur
DetaljerØkologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur
Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Grønn festival Nesodden, Hellviktangen, Søndag 30. August 2015 Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk/hhb/uin
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? Forelesninger 6.11.2012 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter,
DetaljerSpesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objektdesign Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
DetaljerISACAs julemøte 4.desember Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv
ISACAs julemøte Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://www.iot.ntnu.no/users/albrecht/
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk
DetaljerDatasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og
DetaljerDagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn
IMT 1321 IT-LEDELSE Kategori : Obligatorisk emne i studiene bachelor i Programvareutvikling bachelor i Økonomi og Ledelse Studiepoeng : 10 Info om emnet: http://www.hig.no/content/view/full/10186/language/nor-no
DetaljerArild Jansen, AFIN. Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk. Ulike former for informatisk forskning -
Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk
DetaljerDRI Arild Jansen, AFIN
Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet
Detaljer1. Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid Greta Hjertø og Tore Berg Hansen 30.08.2005 Revidert av Kjell Toft Hansen
DetaljerSpesifikasjon av Lag emne
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
DetaljerArild Jansen, AFIN. Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon)
Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk
DetaljerDRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN
Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging
DetaljerSøknadsfrist
NO EN Informasjonssystemer I årsstudiet i informasjonssystemer vil du lære om datamaskinens oppbygging, konfigurasjon og bruk av operativsystemer, hvordan datamaskinen kommuniserer med andre enheter over
DetaljerHensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen
Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker
DetaljerOppsummering DRI
DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 14.11.2006 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av teknologiutvikling og
DetaljerDagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1
Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring
DetaljerUngdomsbedrift i Kunnskapsløftet Bygg og anleggsteknikk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Bygg og anleggsteknikk, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder velge egnede verktøy og maskiner
DetaljerAnsvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use
DetaljerVelkommen til. INF Systemutvikling. INF1050 dagsorden 16. jan Læringsmål. Læringskomponenter. Om kurset. o Læringsmål.
Velkommen til INF1050 - Systemutvikling INF1050 dagsorden 16. jan. 2006 Om kurset o Læringsmål o Gjennomføring o Prosjektoppgaven o Vurderingsform o Undervisningsmateriell o Undervisningsplan Et systems
DetaljerFINF 4001 28. aug. Arild Jansen 1. Repetisjon om informasjonssystemer (IS)
FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Mål, rammer, aktør, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerOOA&D starter med systemvalg
OOA&D starter med systemvalg Situasjon Ideer Rike bilder Systemer Systemdefinisjon 1 Analyse & design Analyse av problemområdet Krav til bruk Analyse av anvendelsesområdet Klasser V Struktur V Adfærd V
DetaljerMastergrad Læring i Komplekse Systemer
Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis
DetaljerForskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:
Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet
DetaljerHvorfor objektorientert programmering? Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Læringsmål uke 7. Undervisning og pensum IN1000
Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2019 uke 7 Siri Moe Jensen Læringsmål uke 7 Kjenne til motivasjon og bakgrunn for objektorientert programmering Kunne definere en klasse,
Detaljerorganisasjonsanalyse på tre nivåer
organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer
DetaljerInnhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet
Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerHvorfor objektorientert programmering?
Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2019 uke 7 Siri Moe Jensen Læringsmål uke 7 Kjenne til motivasjon og bakgrunn for objektorientert programmering Kunne definere en klasse,
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerFinishing up the report
Finishing up the report INF5722 17. november 2017 Rebekka Soma «Fortellende aktiviteter som drivere for deltakelse» Deltakere forteller om sin kontekst, erfaring og kunnskap Synliggjør både for deltakere
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet og nettsteder Forelesning
Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 19.10 og pensumseminar 20.10 Fossefallsmetoden med laksetrapper Eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutvikling og offentlige
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerSamhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer
Samhandling Innspill til refleksjon Svein Hammer 2012 svein.hammer@gmail.com Et organisatorisk forspill Dere representerer ulike ansvarsområder, styringsnivå m.m. Der dere jobber antar jeg vi finner: Et
DetaljerInnhold uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop. Lite tilbakeblikk: Funksjoner er uttrykk
Innhold uke 7 Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2017 uke 7 Siri Moe Jensen Lite tilbakeblikk: Prosedyrer og funksjoner Objektorientert programmering Introduksjon: Hvorfor,
DetaljerLæreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerFigurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer
Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.
Detaljer)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV
.XQVWLJLQWHOOLJHQV01),7 )RUHOHVQLQJ Emner: )RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV - Revidert definisjon - AI som empirisk vitenskap - Kognitiv vitenskap som metodisk tilnærming - Epistemologiske problemer
DetaljerDRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN
Temaer DRI 3001 2.forelesning Bruk av teori og om undersøkelsesopplegg Innsamling og bruk empiri (datamateriale) i prosjektarbeidet Litt om bruk av teori Om rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler
Detaljer