Avvikling eller utvikling av mindre veksthusbedrifter på Agder?

Transkript

1 Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: Bankgiro: Org.nr. NO MVA E-post: Web: : Avvikling eller utvikling av mindre veksthusbedrifter på Agder? Bjørnar Bjelland

2 1

3 Forord: Færre, større. To ord; som sammenfatter utviklinga av gartneribedrifter på Agder, som ellers i kongeriket. Slik er det også i andre næringer; melkebrukene blir færre og større, og landbrukspolitikken setter rammer med konsesjoner, melkekvoter og tilskudd. Denne rapporten er en analyse av utviklinga i veksthusnæringa på Agder. Den munner ut i noen forslag til strategier og tiltak som næringa og det offentlige virkemiddelapparatet bør ta seg tid til å drøfte. Vi ser at det er veksthusbedrifter på bygda som sliter; - avstand til markeder og kostnader knyttet til innkjøp og engrossalg tar pågangsmotet fra mange mindre gartnerier. Sørlandske snøvintrer med smale og glatte bygdeveier representerer risiko og kostnader Særlig sårbare er gardsgartneriene når neste generasjon står for tur til å overta og inntekta ikke står i forhold til innsats. Mange veksthus på bygda står tomme med knuste glass eller sprukne akrylplater, - de har negativ verdi fordi ingen har funnet noe nyttig å bruke de til. Ofte er ikke engang tomta særlig verdifull fordi lover og reguleringer hindrer at veksthuset blir villa. De aller fleste gartneriene på Agder springer ut fra et gardsbruk, og garden og interessen til eieren har vært viktige lokaliseringsfaktorer tidligere. Men trenger veksthusa å stå på en jordbrukseiendom? Vi er vitne til ei utvikling der levedyktige veksthusbedrifter frigjør seg fra garden; og organiseres i økende grad som aksjeselskap slik at risikoen flyttes fra eiendom til drift. Ser vi nå ei «hollandsk» utvikling med store produksjonsbedrifter i klynger, der aktørene i grossistleddene er viktig lokaliseringsfaktor; sammen med rimelig, miljøvennlig og sikker energi? Aust-Agder leder an i ei slik utvikling på Agder; noen få er blitt store der og trekker opp gjennomsnittet til det dobbelte av hva det er i Vest-Agder. Optimismen synes sterkere i Aust- enn i Vest-Agder. Bare færre og større? Men mange gir ikke opp. De omstiller seg. Finner på noe annet; blir kommunesenterets blomsterbutikk med nye «driver», blir plantesenter som går ut og selger tjenester til eiere av hager og parker, bygger «grønn barnehage», kombinerer fiskeoppdrett og grønnsaker i veksthusa. Noen visjoner synes å ligge over grensa til hva som synes praktisk mulig nå. Da må ny kompetanse utvikles; nye fronter skapes i «flaten» mellom det vanlige og det mulige, og med det tilsynelatende umulige og utenkte. Det er derfor vi trenger gründere, entreprenører, Bioforsk og landbruksrådgiving; - utviklingsaktører som flytter grensene. Næringa trenger motorer; store bedrifter som kan konkurrere i et internasjonalt marked. Den utviklinga ser ut til å ha en drivkraft som er lite avhengig av det offentlige virkemiddelapparatet; annet enn som bremse i noen sammenhenger. Agder trenger et miljø av entusiaster som trives i næringa, enten bedriften er stor eller liten. Det er næringas utøvere som må være dette miljøet. Det offentlige virkemiddelapparatet bør utfordres av næringa til å fyre opp entusiasmen på en måte som gir nye arbeidsplasser og som slipper nye generasjoner til; enten de er født «mellom tomatene og agurkene» eller ikke. Halvdan Jakobsen fylkesgartner 2

4 Innhold: 1.0 Innledning Bakgrunn Bearbeiding av resultater, diskusjon Innledning Hva sier statistikken; hvordan har utviklingen vært Antall bedrifter og veksthusareal Veksthusproduksjon i Agder-fylkene; grønnsaker, blomster og bær Sysselsetting i veksthusproduksjonen Norsk produksjon av potteplanter kontra import Kartlegging av bedrifter på Agder Utviklingen i produksjonen Omsetning og fremtidsplaner Egenproduksjon kontra innkjøp Planteskoler Grønnsaker og blomster Oppsummering av situasjonen Forslag til strategier Bedriftenes bruk av kompetanse Energispørsmålet Kanalisere produksjonen fra produsent til grossist Kortreist mat og kortreiste blomster og tjenester Igangsetting av tilleggsnæringer Revitalisering av bedrifter Kompetansebaserte bedrifter Konklusjoner, utfordringer og råd Konklusjoner Utfordringer og råd Til produsenter og markedsaktører Til bedrifter og bedriftsledere Til veiledning og tilretteleggingsinstitusjoner Eksempler på tilleggsnæringer Vedlegg 33 3 Forsidefoto: Halvdan Jakobsen

5 1.0 INNLEDNING Fylkesmannen i Vest-Agder og Agder Gartnerlag tok i 2009 initiativ til et prosjekt for å kartlegge gartneristrukturen i Agderfylkene. Prosjektet ble i en liten periode lagt på is, men ble i 2010 tatt opp igjen sammen med Norsk Landbruksrådgivning Agder. Støtte fra Innovasjon Norge pr på kr har gjort prosjektet mulig å gjennomføre. Følgende har vært samarbeidspartnere og delaktige: - Norsk Landbruksrådgivning Agder - Prosjekteier - Innovasjon Norge - Norsk Gartnerforbund - FMLA Vest-Agder - Agder Gartnerlag - Grønn Nærings Kompetanse (GNK), prosjektledelse - Prosjektet har hatt følgende Prosjektgruppe: - Rolf Inge Pettersen, NLR Agder, leder (eier) - Morten Andersen og senere Jon Laugen, Norsk Gartnerforbund - Inge Fredriksen, Agder Gartnerlag - Halvdan Jakobsen, FMLA Vest-Agder - Bjørnar Bjelland, GNK - Målet med prosjektet har vært å kartlegge for å dokumentere hva som har skjedd, og skjer, med veksthusbedriftene på Agder. Bakgrunnen er signaler om at mange små og mellomstore veksthusbedrifter har problemer. (Foto Halvdan Jakobsen) 4

6 2. BAKGRUNN Små veksthusbedrifter under 5daa representerer mange årsverk i Norge generelt og Agderfylkene spesielt, og er slik sett en viktig ressurs. Over tid har det kommet urovekkende signaler fra flere slike bedrifter, og det har meldt seg et behov for å se nærmere på hva som skjer, og kartlegge følgende påstander og spørsmål: Små veksthusbedrifter er i ferd med å miste egenkapitalen, mange har lagt ned virksomheten, og mange kommer trolig til å legge ned o Er dette en utvikling som politiske myndigheter er klar over? o Er dette en villet utvikling, ønsker vi danske tilstander? o Er dette en utvikling som næring og politiske myndigheter bør analysere med mål om å styre den; bevare arbeidsplasser i distrikts Norge? o Er dette en utvikling som er mer dramatisk i distrikt som for eksempel på Agder enn det i mer sentrale områder som Vestfold (er det en distriktspolitisk utfordring mer enn ei nasjonal utfordring?) Er tapet av egenkapital i små veksthusbedrifter større enn det er i store veksthusbedrifter? Resultatene fra prosjektene skal: o dersom antagelsene viser seg å være riktige, brukes til å vise myndighetene hva som skjer, og hvilke konsekvenser det har for næringen dersom det ikke settes inn tiltak for å gjøre noe med rammebetingelsene. o Inkorporeres aktivt i en rådgivningsstrategi. o danne grunnlag for å se på hvilke betingelser som er mest avgjørende for at små og mellomstore bedrifter kan tjene penger; statistikk fra Norsk Gartnerforbund, NILF, FMLA og G3 Ungplanter er innhentet. o Data og informasjon ble hentet inn fra et representativt utvalg av veksthusbedrifter på Agder, inkludert planteskoler, blomster, grønnsak og bærproduksjoner under tak/med værvern. For å uføre dette denne innhentingen ble det utviklet et spørreskjema. Dette ligger ved som vedlegg 1. (Foto Halvdan Jakobsen) 5

7 3.0 BEARBEIDING AV RESULTATER, DISKUSJON 3.1. INNLEDNING Norsk Gartnerforbund (NGF) har på vegne av gartneri- og hagebruksnæringen gitt innspill tilden nye stortingsmeldingen om landbrukspolitikken. NGF har i sine innspill med en rekke faktorer av stor betydning for næringen på Agder: - Det pekes på hovedmålsettingen om å dekke innenlands etterspørsel. Dette er viktig for produksjoner i veksthus. Som vi vil komme tilbake til viser statistikken at den norskproduserte andelen av potteplanter i markedet, målt i kroner har vært synkende fra 1996 (78 %) til 2008 (61 %). Siden 2008 har den norske andelen økt litt igjen til 68 % i Planteskoleproduksjonene viser en lignende utvikling med synkende andel norskproduserte varer i det norske markedet. Denne underproduksjonen bør kunne gi muligheter for lokal produksjon på Agder. - Det pekes på importvernet som den absolutt viktigste rammebetingelsen for denne sektoren, spesielt fordi det vesentligste av inntektene blir hentet i markedet. Unntak for dette er planteskolenæringen som ikke har tollvern i det hele tatt. Ved et eventuelt svekket importvern vil det være engrosproduksjonen som blir mest utsatt. Agder-fylkene har en stor engrosproduksjon fordelt på få, store bedrifter. Ser man på antall bedrifter, produserer flertallet for eget salg eller nærmarkedet. En kan anta at de sistnevnte bedriftene vil kunne stille sterkere med et redusert importvern. Selv om importvernet beholdes på dagens nivå må det antas at konkurransen fra import bare blir sterkere framover, og at det dermed blir vanskeligere å få ut priser i markedet. Også her kan det antas at det vil være en viss nærmarkedsfordel. - NGF peker på viktigheten av en god rådgivning. Dette prosjektet har også som målsetting at resultatene aktivt skal kunne brukes inn i rådgivningen. - Energisituasjonen pekes det også på. Næringen har over lang tid lagt om til fornybar energi. Skal denne omleggingen fortsette forutsettes det at rammebetingelsene legges til rette. Vi har sett i spørreundersøkelsen at energispørsmål er en stor utfordring for bedriftene på Agder. Siden mange av bedriftene har et begrenset veksthusareal, kan kostnadene ved investeringer i mer energieffektive anlegg bli avgjørende for fortsatt drift. 6

8 3.2 HVA SIER STATISTIKKEN; HVORDAN HAR UTVIKLINGEN VÆRT? Utvikling i Aust- avvikling i Vest-Agder? Antall veksthusbedrifter på Agder er halvert de siste 25 år Veksthusarealet på Agder har økt med 25 % de siste 25 år. Veksthusarealet i A-Agder har økt med over 50 % siste 25 år Veksthusarealet i V-Agder har minket med 8 % de siste 25 år De fleste bedrifter med mer enn 5 daa veksthus er i A-Agder Veksthusbedriftene i A-Agder er i gjennomsnitt dobbelt så store i A-Agder som i V-Agder ANTALL BEDRIFTER OG VEKSTHUSAREAL: Antall Veksthus- G.sn. areal Antall Veksthus- G.sn. areal Antall Veksthus- G.sn. areal Antall Veksthus- G.sn. areal Antall Veksthus- G.sn. areal bedrifter areal, m2 pr bedrift bedrifter areal, m2 pr bedrift bedrifter areal, m2 pr bedrift bedrifter areal, m2 pr bedrift bedrifter areal, m2 pr bedrift Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Kilder: Hagebrukstelling 1985 Hagebrukstelling 1989 Jordbrukstelling 1999 Veksthus og planteskoletelling 2007 Landbrukstellinga 2010 (SSB) Bruk med minst 300 kvm veksthus. Statistikk utarbeidet av NGF, JL Generelt for hele landet kan en se at antallet bedrifter over en 25 års periode er kraftig redusert. Samtidig er totalarealet stabilt eller litt stigende. Dette betyr at enkeltbedriften i snitt har blitt noe større. De to Agderfylkene har hatt noe forskjellig utvikling i forhold til landsgjennomsnittet: - Aust-Agder har i langt større grad enn landsgjennomsnittet hatt en reduksjon i antall bedrifter. Her har antallet bedrifter i perioden blitt mer enn halvert fra 44 til 21. Samtidig har totalarealet økt betraktelig, slik at gjennomsnittsstørrelsen på bedriftene er mer enn tredoblet fra 1985 til Dette tyder på at det har vært sterk vekst i engrosproduksjonen i Aust-Agder der gjennomsnittsstørrelsen pr veksthusbedrift var på 4076 kvm i I praksis viser det seg at det er et lite antall bedrifter som står for mesteparten av arealøkningen. I Aust-Agder er det Grimstad som er den store veksthuskommunen, etterfulgt av Arendal, Lillesand og Evje. - Vest-Agder har hatt en utvikling i antall bedrifter som stemmer mer med landsgjennomsnittet. Men i motsetning til landsgjennomsnittet har ikke Vest-Agder hatt en nedgang i antall bedrifter fra I denne siste perioden har også totalarealet økt noe. Allikevel er økningen de siste år så lav at Vest-Agder fremdeles har et gjennomsnittsareal som ligger godt under gjennomsnittet for landet. Mens gjennomsnittsarealet for landet i 2010 var på 3214 kvm var det bare 2000 kvm for Vest-Agder. Dette er en betydelig differanse når vi snakker veksthus. Den største veksthuskommunen i Vest-Agder er Lindesnes, etterfulgt av Kristiansand, Sogndal og Søgne. 7

9 Statistikken under viser hvordan bedriftene i Agderfylkene fordeler seg etter areal: Aust-Agder Antall Veksthus- G.sn. areal Antall Veksthus- G.sn. areal Antall Veksthus- G.sn. areal Antall Veksthus- G.sn. areal Antall Veksthus- G.sn. areal bedrifter areal, m2 pr bedrift bedrifter areal, m2 pr bedrift bedrifter areal, m2 pr bedrift bedrifter areal, m2 pr bedrift bedrifter areal, m2 pr bedrift kvm kvm kvm > 5000 kvm Sum Vest-Agder kvm kvm kvm > 5000 kvm Sum Kilder: Hagebrukstelling 1985 Hagebrukstelling 1989 Jordbrukstelling 1999 Landbrukstelling 2010, Bruk med minst 300 kvm veksthus. Statistikk utarbeidet av NGF, JL VEKSTHUSPRODUKSJON I AGDERFYLKENENE, FORDELING ETTER GRØNNSAKER, BLOMSTER OG BÆR: Antall Produksjon i Gj.snitt Antall Produksjon i Gj.snitt Antall Produksjon i Gj.snitt bedrifter kvm/1000 stk pr bedrift bedrifter kvm/1000 stk pr bedrift bedrifter kvm/1000 stk pr bedrift Aust-Agder Grønnsaker Tomat Agurk Salat Kryddervekster - Blomster Blomstrende potteplanter * Potteplanter, grønne * Utplantingsplanter * Snittblomster Bær * = produksjon oppgitt i 1000 stk Tall med blå skrift = Stipulerte/beregnede tall; altså tall som ikke direkte framgår av SSBs tellingene Kilder: Hagebrukstelling 1985 Landbrukstelling 1999, Bruk med minst 300 kvm veksthus. Statistikk utarbeidet av NGF, JL Antall Produksjon i Gj.snitt Antall Produksjon i Gj.snitt Antall Produksjon i Gj.snitt bedrifter kvm/1000 stk pr bedrift bedrifter kvm/1000 stk pr bedrift bedrifter kvm/1000 stk pr bedrift Vest-Agder Grønnsaker Tomat Agurk Salat Kryddervekster Blomster Blomstrende potteplanter * Potteplanter, grønne * Utplantingsplanter * Snittblomster Bær * = produksjon oppgitt i 1000 stk Tall med blå skrift = Stipulerte/beregnede tall; altså tall som ikke direkte framgår av SSBs tellingene Kilder: Hagebrukstelling 1985 Landbrukstelling 1999, Bruk med minst 300 kvm veksthus. Statistikk utarbeidet av NGF, JL. 8

10 Blomster størst Produksjonen av blomster er den ledende veksthusproduksjon i begge fylker. Denne statistikken går fram til 1999, og det finnes ingen sikre tall etter dette. Vår utspørring tyder imidlertid på at arealet med veksthusgrønnsaker har gått tilbake. Videre kan vi med stor sikkerhet si at produksjonen av snittblomster er betydelig redusert. Det er særlig rosearealet for engrosproduksjon som har gått tilbake. Dette skyldes i stor grad endringene i de internasjonale rammebetingelser som har kommet siden 1994, og man ser samme utvikling over hele landet. Det er også verdt å merke seg at i 1999 har bærproduksjon i veksthus kommet med i statistikken for første gang. Areal som tidligere har vært benyttet til snittblomster eller veksthusgrønnsaker har for det meste gått over til potteplanteproduksjon, blomstrende potteplanter og utplantingsplanter Foto: Halvdan Jakobsen 9

11 3.2.3 SYSSELSETTNG Jordbrukstellinga 2010: 35,5 årsverk i planteskolenæringa i Aust-Agder; 1,1 årsverk i planteskolenæringa i Vest-Agder 39 årsverk i veksthusproduksjoner i Aust-Agder 44 årsverk i veksthusproduksjoner i Vest-Agder; produksjonen halvparten så effektiv i Vest- som i Aust-Agder? Sysselsetting i veksthusproduksjon og 2010 * Gjennomsnitt Gjennomsnitt årsverk Gjennomsnittsareal Antall årsverk årsverk pr bedrift pr 1000 kvm veksthus pr årsverk, kvm Hele landet ,43 3,11 1,16 0, Aust- Agder ,76 1,86 1,25 0, Vest-Agder ,74 2,20 1,28 1, * Beregnet ut i fra ett årsverk i jordbruket = 1845 timer Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbrukstellingen 2010 (SSB) Bruk med minst 300 kvm veksthusareal. Statistikk utarbeidet av NGF, JL Sysselsetting i planteskoleproduksjon og 2010 * Antall årsverk Hele landet Aust- Agder 26,4 35,5 Vest-Agder 3,7 1,1 * Beregnet ut i fra ett årsverk i jordbruket = 1845 timer I tillegg til veksthus oppgir jordbrukstellingen at Vest-Agder har 1,1 årsverk og Aust-Agder 35,5 årsverk innen planteskoleproduksjon. Dette viser ikke uventet at planteskolenæringen i Aust-Agder er svært viktig. Allerede i 1999 så man tendensen til at antallet årsverk pr bedrift var høyere enn landsgjennomsnittet i Aust-Agder, noe som kan ha sammenheng med at enkelte bedrifter her har blitt forholdsvis store. Dette er en utvikling som har fortsatt det siste tiåret. For Vest-Agder lå antall ansatte pr bedrift underlandsgjennomsnittet allerede i 1999, og det er all grunn til å tro at dette forholdet har holdt seg fram til i dag. Interessant er det å se at i 1999 var det liten eller ingen forskjell mellom de to Agder-fylkene og resten av landet når det gjaldt gjennomsnitt årsverk pr 1000 kvm veksthus. Dette kan bety at en i 1999 enda ikke hadde fått den store dreiningen mot at de enkelte bedrifter også driver forskjellig type salg fra bedriften og ikke kun engrosproduksjon. I 2010 tellingen ser en helt klart en stor forskjell mellom de to fylkene. Vest- Agder har større sysselsetting pr 1000 kvm enn landsgjennomsnittet, mens Aust-Agder har halvparten av sysselsettingen pr 1000 kvm i forhold til landsgjennomsnittet. Dette er svært markante forskjeller, og tyder vel på at Aust-Agder har fått en meget betydelig engrosproduksjon, mens Vest-Agder i større grad har dreid mot salg og service. Arbeidsintensiv næring med litt flere kvinner enn menn 10

12 Bedriftene i vår undersøkelse har oppgitt følgende: Årsverk Kvinner Menn Ant. ansatte Ant. kvinner Ant. menn Samlet sier bedriftene i vår undersøkelse at det har 112 årsverk fordelt på 58 kvinneårsverk og 54 årsverk utført av menn. Disse årsverkene blir utført av 278 personer, 166 kvinner og 112 menn. For svært mange av bedriftene er det vanskelig å fastslå eksakt antall ansatte eller deltidsstillinger. Mange ansatte er deltids- og sesongansatte i forskjellige stillingsbrøker, og vi tror disse tallene skal brukes som en pekepinn mer enn eksakte størrelser. Videre har mange bedrifter på Agder eget salg og annen virksomhet knyttet til produksjonen, og er ikke rene engrosbedrifter. Antall ansatte vil da i større grad følge sesongene. Videre vil bedrifter med store sesongvariasjoner slik som grønnsaker og ren sommerblomstproduksjon gi stor variasjon i antall ansatte over sesongen. Det kan også være et bilde på at antall bedrifter med helårsproduksjon går ned. Grønnsakproduksjonen i veksthus ser ut til å være stabil eller kanskje til og med litt stigende, men snittblomstproduksjonen følger samme trend som resten av landet med en betydelig reduksjon. Om dette har noen innvirkning på antall ansatte pr daa er uvisst. Jordbrukstellingens tall for 2010 sier at Agder-fylkene har om lag 119 årsverk i veksthus- og planteskoleproduksjon. De 27 bedriftene i vår undersøkelse opplyser selv at de alene har om lag 112 årsverk. Dette er svært høyt i forhold til jordbrukstellingas totale antall for de to fylkene. Forskjellen kan ligge i at bedriftene i vår undersøkelse oppgir samlet antall årsverk også i service og salg knyttet til bedriften, mens jordbrukstellingen kun oppgir årsverk i produksjonen. Vår undersøkelse forteller da at gartneribedriftene på Agder er en betydelig arbeidsgiver, og viktig langt ut over selve planteproduksjonen. Formeringshus for planteskolevarer i Aust-Agder. Aust-Agder er et betydelig fylke for planteskoleproduksjon.(foto Inge Fredriksen) 11

13 3.2.4 NORSK PRODUKSJON AV POTTEPLANTER KONTRA IMPORT: Synkende andel norsk produksjon siden midt på nittitallet Ga finanskrisen for to år siden økende norsk andel av den totale verdien? Forbruket av blomster, målt i norske kroner har økt de siste 15 årene fra ca. 800kr/person til over 1000kr/person Tabellen neste side viser utviklingen i norsk produksjon av potteplanter kontra import over en 15 års periode. Røfflig kan man si at norsk markedsandel har sunket med 10 prosentpoeng i denne perioden. Markedsandelen økte i 2009 og 2010 i forhold til Den tilbakemeldingen vi får fra næringen på Agder gjør at vi stiller et lite spørsmålstegn ved dette. Utviklingen for samlet forbruk i Norge skyldes et markant fall i importen av potteplanter fra og med 2009 og litt økte norske priser de siste par årene. Mindre import siden 2008 har antagelig, først og fremst, sin årsak i finanskrisen. Redusert importverdi i 2010 har antakelig blitt forsterket av høy norsk valutakurs. Samtidig viser statistikk for forbruket av blomster og planter at dette har steget med nær 200 kr pr innbygger i samme periode. Dette er mindre enn økningen i det generelle varekonsumet. Dette kan gjenspeile en nedadgående trend i blomsterproduksjonen, spesielt helårs- og julekulturer, også i Agderfylkene. Det er vårt inntrykk at det suppleres mer og mer med import for å dekke markedet både i Aust- og Vest-Agder. Dette vil vi komme tilbake til under gjennomgang av spørreundersøkelsen. Norsk markedsandel av potteplanter er redusert med 10 prosentpoeng over en 15- års periode. Importen har økt i verdi med ca. 120 %, mens norsk produksjon har hatt en økning på bare ca. 30 %. (Foto Halvdan Jakobsen) 12

14 Diagram bygger på data fra JL, Norsk Gartnerforbund Forbruk i kroner av blomster per kapita i Norge Tabell utarbeidet av JL, Norsk Gartnerforbund og HJ fmla Vest-Agder

15 3.3 KARTLEGGING AV GARTNERIBEDRIFTER PÅ AGDER 2/3 av bedriftene har bare engrosproduksjon eller har engros i kombinasjon med salg 1/3 av bedriftene har bare engrosproduksjon Har bedriftsledere i A-Agder vært flinkere til å ta strategiske valg enn i V-Agder? Det ble gjort et utvalg på i alt 30 bedrifter med veksthusproduksjon eller planteskoleproduksjon i de to Agder-fylkene. 27 av disse fikk vi intervjuet. 13 i Aust-Agder og 14 i Vest Agder. Intervjuene ble gjort i perioden januar juni Etter at utspørringen var gjennomført ble bedriftene delt i tre kategorier: 1. Ren engros 2. Engros og eget salg 3. Produksjonen omsettes i eget salg. Denne inndelingen ble gjort for å se om det har vært eller er noen utvikling i bedriftsstrukturen, og om det er enkelte kategori bedrifter som ser ut til å klare seg bedre enn andre. Nesten 2/3 av bedriftene på Agder selger alt eller deler av sin produksjon i egne utsalg. (foto Halvdan Jakobsen) Fordelingene i de enkelte kategorier var slik: Kategori Aust-Agder Vest-Agder Totalt Ren engros Engros og eget salg Produksjonen omsettes i eget salg Litt overraskende er det å se at den største gruppen av bedrifter i undersøkelsen var rene engros bedrifter, og at totalt 18 av de utspurte bedriftene oppgav at de hadde engrosproduksjon. Svært gledelig er det å registrere at de fleste bedrifter ser positivt på fremtiden og har planer videre. Med det utgangspunktet prosjektet hadde er det positivt og overraskende at flertallet av bedrifter tenker offensivt. Det gjør det også lettere å igangsette tiltak. Det er flest bedrifter i Vest-Agder med engrosproduksjon, samtidig er det største produksjonsarealet, og den største engrosproduksjonen i Aust-Agder. Dette kan ha med det vi har vært inne på tidligere: Aust- 14

16 Agder har kommet lenger i sint strukturrasjonalisering. Aust-Agder har muligens over tid hatt et mer aktivt produksjonsmiljø med foregangsgartnerier, og mye av forklaringen kan ligge her UTVIKLINGEN I PRODUKSJONEN Snittblomstproduksjonen er nesten borte på Agder Mange færre bedrifter med veksthusgrønnsaker, men de få som fortsetter er større og kreative. Helårsproduksjon av potteplanter synker, særlig juleproduksjonene Produksjonen av planter til utplanting om våren og sommeren øker Vi har tidligere vært inne på at produksjonen på landsbasis kan være noe synkende, i alle fall synker førstehåndsverdien av produksjonen. I vår utspørring var utviklingen i produksjonen slik: Aust-Agder Vest-Agder Sum Økende Stabil Redusert Tallstørrelsene i tabellen stemmer ikke overens med antall bedrifter. Dette skyldes at flere bedrifter har gitt flere svar for eksempel ett for grønnsaker og ett for blomster osv.. Et flertall av de utspurte bedriftene sier de framover vil øke produksjonen eller at den skal ligge på samme nivå som i dag. Dette er overraskende når man sammenligner med tendensen for hele landet. Det er helt klart at samlet produksjon av snittblomster går tilbake i de to fylkene. Det samme ser også ut til å være tilfellet for veksthusgrønnsaker. Dermed er det rimelig å anta at gartnerne på Agder ønsker å øke produksjonen av potteplanter. Samtidig viser vår undersøkelse at produksjonen av juleblomster er synkende. Faktisk har ingen av deltakerne i undersøkelsen sagt at de ønsker å øke produksjonen til jul, tvert i mot ser det ut for at de fleste ønsker å redusere produksjonen av juleblomster, og spesielt hos bedrifter med eget utsalg er det flere som avslutter produksjonen av juleblomster. Dette begrunnes med energipriser kombinert med fallende priser på julestjerner. Det betyr at det er produksjonen av vårplanter som øker i Agder-fylkene og at helårsproduksjonen av blomster på Agder synker. Noen vil forsøke å legge om til andre helårskulturer, men det er ikke rom for at alle kan gjøre det. Produsentene av veksthusgrønnsaker har også ønsker og/eller planer om å øke produksjonen. Men dette er i stor grad avhengig av hva de får tillatelse til av sin grossist. Isolert sett er det ikke noe sunnhetstegn for veksthusproduksjonen at det ikke er helårsdrift, og dette faktum bør være med i det arbeidet og den strategi som skal gjøres videre mot næringa på Agder. Selv om svært mange bedrifter sier at de vil kutte helårsproduksjon, velger de selv å se positivt på framtida. Med unntak av den gruppen som selger alt selv, oppgir de at den samlede produksjonen vil øke. Redusert vinterproduksjon er i stor grad et energispørsmål. I kategori 1), ren engros oppgir flertallet av bedriftene at produksjonen vil være økende eller stabil. Reduksjon i produksjonen skyldes ofte konkurs eller nedleggelse. For kategori 2) de som både har engrosproduksjon men også eget salg, er produksjonen økende eller stabil i begge fylker. Det framgår imidlertid ikke av undersøkelsen om det er engrosproduksjonen eller produksjonen til eget salg som øker. I kategori 3) der bedriftene selger alt selv er tendensen at produksjonen er synkende eller stabil. 15

17 Ut fra dette kan man trekke den slutning at bedrifter med eget salg produserer mindre, og isteden kjøper inn en økende andel av varene som selges. Produksjonsøkningen ligger da først og fremt i engros bedriftene. Det kan igjen tyde på en økt spesialisering. Spesielt for bedrifter i kategori 2) ble det gitt uttrykk for at det tidvis er vanskelig å levere norskproduserte varer til grossist. Man har inntrykk av at flere grossister foretrekker å importere Det kan se ut som om importen til Ager fylkene er forholdsvis høy, men dette prosjektet har ikke verifisert det. Vi har imidlertid dannet oss et bilde over hva årsakene til dette kan være: 1. Flere bedrifter med egne utsalg gir uttrykk for at de ikke ønsker å handle med de store grossistene. Dette begrunnes bl.a. med at de store også leverer dagligvaren, som ses på som en direkte konkurrent. Dagligvaren får levert de samme produktene til en lavere pris, og det blir et skjevt konkurranseforhold. Dermed ønsker man å handle med lokale små grossister. 2. De store engrosbedriftene leverer i hovedsak til de store grossistene. 3. De lokale grossistene sitter da med et økende marked, men ikke tilsvarende økning i produksjonen. For å dekke etterspørselen økes importen. Dersom denne tesen holder, bør det være en målsetting å legge forholdene til rette for at de små lokale grossistene får økt tilgangen på lokal produksjon. Dette gjelder både blomster og grønnsaker. Mange av bedriftene ønsker å styrke engrosproduksjonen, men da spesielt på vårplanter og sommerblomster. Man bør se nærmere på hva som skal til for å få en økning i helårskulturene, og muligens også juleblomster. Ser vi da på om den enkelte bedrift ser positivt på framtida, fordeler det seg slik: Aust-Agder Vest-Agder Sum Ja Vet ikke Nei Det er svært gledelig at 2/3 av alle bedrifter som deltok i spørreundersøkelsen så positivt på egen framtid. Dette viser at bedriftene i Agder-fylkene ønsker å være med videre, noe som er en forutsetning dersom en næring skal overleve. Det var ingen store forskjeller for de enkelte kategori bedrift om man var positiv til framtida eller ikke. Imidlertid ble det pekt på spesielt i engrosbedriftene at man var avhengig av å kunne øke omsetningen framover for å forsvare de investeringer som var gjort eller skulle gjøres. Allikevel er denne tilbakemeldingen fra gartnerne noe overraskende sett med de forutsetninger vi gikk inn i prosjektet med, og med henblikk på den reduksjon man har hatt i antall bedrifter i Ager fylkene. Det kan se ut som om viljen til å fortsette er større i Aust-Agder enn i Vest-Agder. Det er selvfølgelig mange årsaker til dette, og vi skal kun peke på et par mulige: 1. Statistikken viser at det har vært en langt større strukturrasjonalisering I Aust enn I Vest-Agder. Mens Vest-Agder har hatt en reduksjon i antall bedrifter omtrent som for landsgjennomsnittet, har Aust-Agder har en langt kraftigere reduksjon. Dermed kunne man forvente at de gjenværende bedriftene i Aust-Agder er de bedriftene med nødvendige forutsetninger til å kunne fortsette 2. Bedriftsstørrelsen i Vest-Agder er betydelig mindre enn landsgjennomsnittet, mens den i Aust- Agder ligger betydelig over. Det kan se ut for at Vest-Agder har et stykke å gå i den struktur rasjonalisering en ser i hele landbruket for øvrig. 16 Alle har ikke besvart spørsmålet og derfor stemmer ikke tallet her med totalt antall bedrifter

18 Vi må også ta med at det ligger mulige metodefeil her nå gartnerne har blitt spurt om hvordan de ser på framtida. I og med at dette er en subjektiv utspørring kan vi ikke gardere for at enkelte har gitt et noe mer positivt svar på dette spørsmålet enn hva det egentlig er grunnlag for OMSETNING OG FREMTIDSPLANER Viljen og ønsket om å investere mer i produksjon, salg og vedlikehold i Aust-Agder er vesentlig større enn i Vest-Agder Flere yngre bedriftseiere I Aust-Agder enn I Vest-Agder Tregere generasjonsskifte I Vest-Agder enn I Aust-Agder? Bedriftenes omsetning siste år var som følger: < mill 3-5 mill 5-7 mill 7-10 mill >10 mill mill Enkelte bedrifter var opphørt eller hadde ikke omsetning det siste året derfor er totalantallet her lavere enn ant bedrifter i undersøkelsen Omsetningen viser at selv om bedrifter innen hagebruket blir sett på som små, og ofte er det også i forhold til areal, er omsetningen pr bedrift meget betydelig. Det betyr bl.a. at en kan forvente stor ringvirkning i lokalmarked og servicenæring for hver enkelt bedrift. Den samlede omsetningen 2010 for de 25 bedriftene som svarte på dette ble oppgitt til 120 mill. kroner. Summen er ikke kvalitetssikret i Brønnøysund registeret for de bedriftene med AS. Uansett om det kan variere noe må man kunne fastslå at denne næringen utgjør en betydelig verdiskapning for Agder-fylkene. Litt overraskende var det å se at det finnes en gross bedrifter med omsetning på under 1 mill. kr. Noe av forklaringen ligger i at dette er enmannsforetak med billig produksjonsfasiliteter og begrensede innsatsfaktorer som f.eks. lave energikostnader. Men dette kan ikke være hele forklaringen. Det er også slik at det ikke nødvendigvis er de største bedriftene som har de beste marginene, eller størst overskudd. Den største andelen av bedrifter hadde en omsetning på under 5 mill., og de var jevnt fordelt på begge fylker. Utviklingen i omsetningen over de siste 5 årene fordeler seg på denne måten: Aust-Agder Vest-Agder Sum Økende Stabil Synkende Utviklingen i omsetningen stemmer godt med hva man trodde da man gikk inn i prosjektet. Over halvparten av bedriftene oppgir at de har hatt stabil eller synkende omsetning. I tillegg oppgir noen at selv om omsetningen har økt, har ikke inntjeningen økt, og dermed blir marginene mindre. I den andre enden er det bedrifter som har hatt synkende eller stabil omsetning som nå er på vei opp igjen. Vi kan ikke se oss blind på omsetningstall og det kan selvfølgelig være flere grunner til at omsetting ikke øker, slik som omlegging i produksjonen eller driftsmåte, reduksjon i omfang osv. Uansett bør det blinke en varsellampe for at det er behov for tiltak. 17

19 Bedriftenes egne investeringsplaner ble oppgitt slik: Aust-Agder Vest-Agder Ja Nei Ja Nei Investeringer gen. Utvidelse prod Utvidelse salg Vedlikehold Tallene her stemmer ikke med antallet bedrifter. En bedrift kan ha gitt et svar for engros delen og ett svar for detaljdelen osv. Flertallet av bedrifter har planer om å gjøre investeringer på generell basis. Men det bør være bekymringsfullt at et så stort antall bedrifter i Vest-Agder ikke tror de kommer til å gjøre investeringer verken i produksjonen eller salget, og at det i tillegg også er bedrifter som har stoppet vedlikeholdet, selv om vi må kunne si at det generelle bildet er at bedriftene er opptatt av vedlikehold. Ikke uventet er de rene engrosbedriftene tydelige på framtidsplaner her, og flertallet av dem ønsker å investere videre i produksjonen. De engrosbedriftene som slutter å investere i videre produksjon er også negative til investeringer generelt. Både kategori 2) bedrifter med engros + eget salg, og kategori 3) bedrifter som produserer alt for eget salg er mer skeptiske til utvidelse av produksjonen, og ser da helst for seg at evt. produksjonsøkning og investeringer skal komme til eget salg. Alle bedrifter ble spurt om hvilke forventninger de hadde til framtiden: Aust-Agder Vest-Agder Fortsette som 6 5 nå Redusere 0 1 Legge ned 1 2 Øke produksjon 9 4 Øke detaljsalg 6 4 Usikker 0 3 Bedrifter kan ha krysset av på flere svaralternativer og derfor stemmer ikke tallene overens med antall gartnerier i undersøkelsen Svarene her forsterker inntrykket av at produsentene selv har offensive planer framover. Man ønsker å øke produksjonen, og man ønsker å øke detaljsalget. Med bakgrunn i at det var færre bedrifter med i utspørringen fra Aust- enn fra Vest-Agder kan denne tabellen tyde på at framtidstroen er større i Aust- enn i Vest-Agder. Dette har vi også vært inne på tidligere. Av de totalt 8 bedriftene i kategori 2) engrosproduksjon + eget salg, var det kun to bedrifter som hadde planer om å øke produksjon eller salg. De resterende bedrifter ønsket å fortsette som nå eller legge ned. Tilsvarende var det 9 bedrifter i kategori 3) selger alt selv. Her svarte alle ni bedriftene at de ønsket å øke enten produksjonen eller detaljsalget. (Ønsker man å øke produksjonen gir det seg jo selv at man også øker salget i demme gruppen). Imidlertid var det produsenter her som så for seg å redusere egen produksjon, og kjøpe inn mer varer til salget. I denne kategorien var det også bedrifter som gav uttrykk for usikkerhet rundt framtidsplanene. I den siste kategorien, kategori 1) ren engros, var i alt 10 bedrifter med i undersøkelsen. Noen av disse var allerede lagt ned, eller hadde planer om å legge ned. De som var igjen hadde imidlertid planer om å øke produksjonen. Dette gjaldt i alt 7 gartnerier. Også i denne gruppen er det flere som vurderer hva de skal 18

20 gjøre framover. Det kommer bl.a. til uttrykk i denne tabellen, da flere rene en gross bedrifter vurderer å starte eget detaljsalg. Spørsmålet om forventninger framover forsterker et bilde om at det kan være kategori 2) der bedriftene produserer både for engros og eget salg som har det mest uavklarte forhold til framtida, og som kanskje sliter mest. Men det er selvfølgelig unntak i dette bildet også. Planer om generasjonsskifte de ti første årene, kombinert med alder på eier: Aust-Agder Vest-Agder Ja 5 5 Nei 6 8 Tallene stemmer ikke med antall bedrifter fordi flere av bedriftene har opphørt Alder Aust-Agder Vest-Agder < > I Aust-Agder er det godt samsvar mellom alder på eier og planer om generasjonsskifte. Det samme er ikke tilfelle i Vest-Agder. Her har et flertall av bedriftene eiere på over 50 år, samtidig som flertallet av bedriftene ikke har konkrete planer om generasjonsskifte. Det viser seg at for kategori 1) ren engrosproduksjon, er det et stort samsvar mellom alder på eier og planer om generasjonsskifte i begge fylker. Faktisk har alle bedrifter her planer om generasjonsskifte når eieren har passert 50 år. (Unntaket er de bedrifter som har opphørt) I kategori 2), bedrifter med engrosproduksjon samt eget salg, var det den samme klare føringen i Aust- Agder. I Vest-Agder som har et forholdsvis stort antall bedrifter i denne kategorien var det ikke noe klart forhold mellom alder og planer om generasjonsskifte. Et flertall av eierne var også over 50 år. Dette kan oppfattes som om usikkerheten til framtida er større i denne gruppen enn i de andre gruppene. I denne gruppen var det også eksempler på at neste generasjon ville overta salgsbiten, og ikke produksjonen. Også i kategori 3), bedrifter som selger alt selv, var planer om generasjonsskifte mye mer avklart i Austenn i Vest-Agder. Her var andelen av eiere over 50 år høy i Vest. Generelt ser det ut for at rene engrosbedrifter har et mer avklart forhold til framtida når det gjelder generasjonsskifte enn de to andre kategoriene. I kategori 2, engros og eget salg og 3, produksjon bare for eget salg, ser det ut for at man ikke er så opptatt av dette, selv om eier nærmer seg pensjonsalder. Det kan også være et uttrykk for usikkerhet rundt bedriftens framtid. Også på dette spørsmålet viser det seg at det er en større uavklart eller usikkerhet i Vest- enn i Aust-Agder. Alle bedrifter ble spurt om hvordan de var organisert. Av de 27 bedriftene i undersøkelsen var 12 AS, mens 14 var enkeltmannsforetak, ANS eller annet. En bedrift gav ikke opplysninger om dette. Man kan ikke si at det er forskjell på de to fylkene her når det gjelder andel AS-er. Litt overraskende var det at flertallet av engrosbedriftene i kategori 1) var organisert på annen måte enn AS. Det kan være en medvirkende årsak at flere av bedriftene er relativt små. Faktisk var det bedriftene som selger alt selv, kategori 3), som hadde den største andel AS. I denne kategorien var det også bedrifter som arbeidet for å bli AS. Sikkerhet ble oftest trukket fram som årsak til å velge denne organisasjonsformen. 19

21 3.3.3 EGENPRODUKSJON KONTRA INNKJØP Økende andel innkjøpte varer i gartnerier med eget utsalg Er andelen import i gartnerier med eget utsalg også økende? Forsvinner helårsproduksjonen fra de fleste gartnerier på Agder? I så fall, hvilke konsekvenser har det for veksthusnæringa på Agder? Gartnerier med egen produksjon og eget salg ser ut til å kjøpe inn en større andel av de planter som selges. (Foto: Halvdan Jakobsen) Bedriftene med eget utsalg ble spurt om de produserte mindre selv og isteden kjøpte inn varer: Aust-Agder Vest-Agder Ja Reduserer egen produksjon og kompenserer med innkjøp 3 2 Nei 3 3 Stabilt ingen endring siste tiden 2 1 Ca. 1/3 av bedriftene oppgav at de produserer mindre selv til eget utsalg, og i stede kjøper inn varer for videre salg. Om dette er en trend kan vi ikke fastslå med sikkerhet før et slikt spørsmål eventuelt gjentas om noen år. Uansett mener vi det er et forhold man bør være oppmerksom på. Det er også et faktum at en større del av det som selges i detalj fra bedriftene er innkjøpt vare, gjerne kjøpt fra de små grossistene. Med en lavere engrosproduksjon i kategori 2), kan det bety at andelen av importerte blomster øker i Agder-fylkene slik vi var inne på i statistikkapittelet. Bedriftene ble også spurt om produksjonen av julestjerner og blomster til jul. Det er helt klart at antall produsenter av juleproduksjon er synkende i Agder-fylkene, i alle fall i Vest-Agder synker både antall produsenter og juleproduksjonen. Mange bedrifter hadde sluttet å produsere til jul, og de som fortsatt produserte oppgav de forventet en synkende produksjon, eller usikkerhet om videre produksjon. Pris og energi var som oftest årsaker som ble oppgitt. Vi kan ikke fastslå med full sikkerhet at det totale antall 20

22 produserte stjerner har gått ned. Men det er tydelig at produksjonen overtas av større spesialiserte enheter. Det blir stadig færre som produserer julestjerner til eget utsalg. Dette er interessant fordi julestjerne er vår største kultur dersom man ser bort fra enkelte utplantingsplanter som for eksempel stemor. Dersom denne utviklingen fortsetter kan det bety at helårsproduksjonen er i ferd med å forsvinne hos flertallet av bedrifter i Agder-fylkene PLANTESKOLER Planteskolene er mindre sårbare for endringer i prisen på energi enn gartnerier som er mer avhengig av vekstlys og varme vinterstid Aust-Agder er planteskolefylket på Agder Livskraftige og konkurransedyktige også i et internasjonalt marked? Planteskoler har utgjort en egen gruppe i utspørringen. De skiller seg noe ut av flere grunner: De er som engrosbedrifter nærmere markedet fordi de ofte unngår grossistleddet og selger rett på kjede eller utsalgssted. Dessuten har de et marked som for eksempel blomsterprodusentene utnytter dårlig ved at de selger rett til det offentlige som vegvesen, kommuner osv. Selv om de fleste planteskoler oftest også har veksthus, er de allikevel ikke så avhengig av energispørsmål som flertallet av bedrifter med veksthus. Produksjonene er ikke så varmekrevende. Bl.a. av samme grunn kan planteskolene også leve godt med en lavere omsetning. Størrelsen på planteskolebedriftene i Agder-fylkene er veldig varierende, fra enkeltmannsforetak på under et årsverk, til store bedrifter med mange ansatte. Planteskolene er også i den situasjon at de ikke har noen tollbeskyttelse på produktene de produserer. Dermed er de veldig markedsutsatt, og merker raskt svingningene i markedet. Dette kombinert med økt kjededannelse i detaljsalget gjør at flere planteskoler føler et stort prispress. Flere av planteskolene har da også vært kreative for å finne flere ben og stå på, og nye måte å selge produktene på. Dette vil vi komme tilbake til i Forslag til strategier. Vi kan også se at spesielt hos de små planteskolene er det en stor grad av spesialisering. Hos de planteskolene med eget detaljutsalg ser man den samme tendensen som på blomstersiden, at egen produksjon synker til fordel for mer innkjøp GRØNNSAKER OG BLOMSTER Store nok til å få markedsadgang? Nær nok til veg og marked? Bremser offentlig byråkrati og kjedemakt etablering og utvikling av mindre grønnsak- og blomsterbedrifter? Av grønnsaksbedriftene er det to hovedkategorier: De som omsetter alt selv og de som selger alt gjennom grossist. Volum ser ut til å være en viktig faktor for begge grupper og de som selger alt selv har da mange utsalgssteder. Det offentlige byråkratiet og at fylkene har blitt så oppsplittet med veibommer har blitt et stort problem for denne gruppen. Engrosproduksjonen er svært avhengig av leveringsavtale med grossist. Selv om produksjonen i seg selv ikke er liten, kan den oppfattes som for liten for grossisten, produksjonen ligger for langt unna sentral ferdselsåre osv. Da står produsent i fare for å miste leveranse og må gjøre andre tiltak for å overleve. Produksjonen av grønnsaker i veksthus er energikrevende og det å finne gode løsninger på energispørsmålet er derfor viktig. Dette krever store investeringer som også ofte betyr behov for økt omsetning og utvidet areal. Dermed er de avhengig av økt volum i leveringsavtalen med grossisten. Energispørsmålet kommer vi tilbake til i kapittelet med forslag til strategier. 21

23 Også for gartnerne som produserer blomster engros har leveringsspørsmålet vært oppe. Flere av disse produsentene har oppgitt problemer med sin grossist som årsak til konkurser, opphør eller endringer i produksjonen. Disse problemene kan være lite fleksibilitet hos grossist, avstand til hovedvei, størrelse på engrosproduksjonen osv. Produksjonen av veksthusgrønnsaker på Agder er synkende. Vanskeligheter med lokal markedsføring, størrelse på bedrifter og stor avstand til E18/E39 nevnes som hovedproblemet. (Foto Norsk Gartnerforbund) OPPSUMMERING AV SITUASJONEN Gjennom intervjurunden forsøkte vi å gjøre oss opp et subjektivt inntrykk av om hvor vidt bedriften sliter økonomisk eller ikke. Vår oppfatning er at over 30 % av bedriftene faktisk har stram økonomi av en eller annen grunn, og størst er andelen i Vest-Agder. Flere bedrifter har gjort store investeringer og/eller har gjort markedsmessige endringer og har midlertidig stram økonomi grunnet dette. Men det er også bedrifter med sviktende marked og driftsform som ikke fungerer, og som ikke har gjort nødvendige endringer i tide. Det er også tydelig at energi er en enkeltfaktor som tynger mye, og som for mange er årsak til dårligere resultater og usikkerhet rundt videre driftsform. Dette kommer vi tilbake til i kapittelet med forslag til strategier. Det ser også ut for at bedrifter som har både engrosproduksjon og egen produksjon for salg har en større usikkerhet knyttet til framtida enn de to andre kategorier. En årsak kan være at disse på en måte ikke har tatt like bevisste strategiske valg som rene produksjonsbedrifter eller bedrifter som satser fullt og helt på detaljsalg. 22

24 4.0 FORSLAG TIL STRATEGIER I bakgrunnen for prosjektet ble det sagt at man skulle se på hvilke betingelser som var mest avgjørende for bedriftene og man skulle foreslå en rådgivnings eller tiltaksstrategi mot rådgivning, oppdragsgivere og myndigheter. I dette kapittelet vil vi se nærmere på noen av disse betingelsene, og komme med tilrådninger. 4.1 BEDRIFTENES BRUK AV KOMPETANSE Trenger veksthusnæringa en kompetansestrategi? Hvordan kan veksthusnæringa på Agder bli mer innovativ og nyskapende; mer attraktiv og utfordrende? Er det behov for mer og bedre kompetanse innen økonomi og innovativ bedriftsutvikling? En målsetting bør være å øke antall bedrifter med helårs sysselsetting for sine ansatte. Vi tror at mye av nøkkelen til bedriftenes videre eksistens og vekst ligger på kompetansenivået. Det er faktisk mange bedrifter som ikke har tilgang på den kompetansen de får gjennom medlemskap i forsøksringer osv. Mange av bedriftene sa også at de ikke følte behov for ytterligere utdanning ut over den de hadde. Det stemmer nok for enkelte bedrifter, men det var mange som etterlyste behov for mer kompetanse innen økonomi. Vi vil i tillegg peke på manglende kompetanse i hvordan man skaffer seg kompetanse. Rådgivningsapparatet har vært tilpasset tiltak for større bedrifter og virkemiddelapparatet. Muligens bør det endres noe slik at det fanger opp behovene hos mindre bedrifter. Vi vil få tilråde at det settes i gang tilbud om økonomisk rådgivning. Kanskje i form av såkalte erfagrupper der produsentene lærer av hverandres erfaringer og kan dra nytte av det i egen drift. Vi tror at en bedre økonomisk helhetsforståelse vil være svært nyttig og viktig og at dette bør ligge til grunn for alle tiltak. 4.2 ENERGISPØRSMÅLET Trenger Agder en egen strategi for innovative løsninger på energispørsmål i små og mellomstore veksthusbedrifter? Bør veksthusbedrifter på Agder ha et år med en egen energirådgiver? Energispørsmålet var en gjenganger hos svært mange av bedriftene. Mange gartnerier sitter med gamle og uhensiktsmessige fyringsanlegg, og strømkostnadene har økt voldsomt de siste årene. Flere ser seg rett og slett ikke i stand til å fyre for produksjon på vinteren. Det finnes ordninger til hjelp for å legge om til andre energiformer som for eksempel flisfyring. Dette har noen bedrifter gjort, og er svært fornøyd med det. Det krever imidlertid store investeringer uansett om man går på flis, varmepumpe eller annet, og bedriften må ha en betydelig omsetning for å klare investeringen. Denne størrelsen er det mange bedrifter i Agder-fylkene som ikke har. Det kan bety at energispørsmålet kan være en viktig årsak til en negativ utvikling for veksthusproduksjon i Agder-fylkene. Dette bør være et prioritert område for igangsetting av tiltak. Det er ikke sikkert at man må tenke mer penger til hver enkelt bedrift. Kanskje kan man være kreativ innenfor de rammer som gjelder? Kunne man for eksempel tenke seg at enkelte gartnere gjorde slik man har sett det har vært gjort i enkelte veksthusanlegg nordpå, der de installerer vanlige varmepumper beregnet på hus, og får god effekt av det? Det er helt sikkert også andre mulige tiltak for mindre bedrifter som ikke har muligheter til de store investeringer som ligger i for eksempel et flisfyringsanlegg. Men til dette vil de trenge hjelp. 23