Forslag til vedtektsendringar

Transkript

1 Forslag til vedtektsendringar VT 04/14 Bergen, 19. mars 2014 Forklaring til dokument Blå tekst: Blå tekst er endringar som VT-AU ser på å vera mindre til ingen realitetsendring av dei eksisterande vedtektene. Gul tekst: Gul tekst er tillegg eller endring i eksisterande tekst. Raud tekst: Raud tekst er stryking av eksisterande tekst. Oversikta er bygd opp litt ulikt gjennom dokumentet. I dei eksisterande kapitela har me satt den opphavlege paragrafen opp mot endringsforslaga. Kollonna til venstre er dei opphavlege paragrafane. Endringsforslaga til høgre. Dette blir ikkje gjort i kapittel Dette av di kapittel 8-10 er nye i vedtektene og ein fylgjeleg ikkje kan samanlikna dei med noko. I kapittel åtte er det ikkje foreslått endringar på den eksisterande instruksen, berre ei inkludering av instruksen i VT si samling av styringsdokument. Det er VT som har mandat til å endra instruksen. I kapittel ni er det inkludering av Studvest sine vedtekter. Vedtektene har ikkje vore revidert sidan 2006 og den revisjonen som no er gjennomført er av ein slik art at ein kan sjå på det som ei totalrevidering. Studvest sine eksisterande vedtekter er lagt ved, men det er ikkje laga ein samanlikning mellom nye og gamle vedtekter. Det er VT som har mandat over statuttane. I kapittel ti er inkludering av kulturstyret sine statuttar i Velferdstinget sine styringsdokument. Det er ikkje foreslått endringar i instruksen. Det er VT som har mandat over instruksen.

2 1 Statuttar Eksisterande paragraf Arbeidsprogram Velferdstinget skal hvert år vedta et arbeidsprogram på sitt første ordinære møte etter konstitueringsmøtet. Arbeidsprogrammet gjelder fram til nytt arbeidsprogram er vedtatt. Endringsforslag og alternative forslag til arbeidsprogram bør være Velferdstingets arbeidsutvalg i hende innen møtestart Offentlighet Alle møter i Velferdstinget er offentlige, og alle studenter som inneværende semester har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen har møte-, tale- og forslagsrett i Velferdstinget. Velferdstingets arbeidsutvalg kan med simpelt flertall vedta at en sak og dens saksdokumenter skal unntas offentligheten. Velferdstinget kan med 2/3 flertall gå imot Velferdstingets arbeidsutvalgs beslutning om at en sak skal unntas offentligheten. Velferdstinget kan med 2/3 flertall vedta at en sak og dens saksdokumenter skal unntas offentligheten Innmelding av saker Enhver student som i inneværende semester har betalt semesteravgiften til Studentsamskipnaden i Bergen kan melde inn saker til Velferdstinget. Saker må være meldt og saksdokument må være sendt inn til arbeidsutvalget senest åtte dager før møtedato. Saker som kommer etter denne fristen må meldes som eventuelt-sak før dagsorden godkjennes eller møtet settes Vedtaksdyktighet Velferdstinget er vedtaksdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Blant disse må representanter fra minst fire Endringsforslag Arbeidsprogram Velferdstinget skal hvert år vedta et arbeidsprogram på sitt første ordinære møte etter valgmøtet Arbeidsprogrammet gjelder fram til nytt arbeidsprogram er vedtatt. Endringsforslag og alternative forslag til arbeidsprogram må være Velferdstingets arbeidsutvalg i hende innen møtestart Offentlighet Alle møter i Velferdstinget er offentlige, og alle studenter som inneværende semester har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen har møte-, tale- og forslagsrett i Velferdstinget. Velferdstingets arbeidsutvalg kan med simpelt flertall vedta at en sak og dens saksdokumenter skal unntas offentligheten. Velferdstinget kan med 2/3 flertall gå imot Velferdstingets arbeidsutvalgs beslutning om at en sak skal unntas offentligheten. Velferdstinget kan med 2/3 flertall vedta at en sak og dens saksdokumenter skal unntas offentligheten Innmelding av saker Enhver student som i inneværende semester har betalt semesteravgiften til Studentsamskipnaden i Bergen kan melde inn saker til Velferdstinget. Saker må være meldt og saksdokument må være sendt inn til arbeidsutvalget senest ti dager før møtedato. Saker som kommer etter denne fristen må meldes som eventuelt-sak før dagsorden godkjennes eller møtet settes Vedtaksdyktighet Velferdstinget er vedtaksdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Blant disse må representanter fra minst fire Side 2 av 18 Telefon:

3 medlemsinstitusjoner være representert, og representasjonen til en enkelt institusjon kan ikke overskride 50 % Ordinære møter Velferdstinget skal ha minst tre ordinære møter per semester. Møteplan for kalenderåret skal vedtas på konstituerende møte, og skal opp til revisjon på vårsemesterets siste møte Velferdstingets arbeidsutvalg Arbeidsutvalget er Velferdstingets utvøvende organ og har ansvar for den daglige driften av Velferdstinget. Arbeidsutvalget skal følge budsjett vedtatt av Velferdstinget. Arbeidsutvalget forvalter Velferdstingets vedtatte politikk, og plikter å følge opp Velferdstingets vedtak. Arbeidsutvalget er vedtaksdyktig dersom tre av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Arbeidet til Velferdstingets arbeidsutvalg er nærmere regulert i egen instruks Kontrollkomite Kontrollkomiteen består av tre medlemmer, valgt av Velferdstinget, hvor studenter fra minst to utdanningsinstitusjoner skal være representert. Kontrollkomiteen skal ha en leder som velges av Kontrollkomiteen selv. Kontrollkomiteens oppgave er å kontrollere at de vedtak og valg som Velferdstinget fatter, eller tidligere har fattet, skjer i henhold til Velferdstingets vedtekter. Kontrollkomiteen har også som oppgave å vurdere om Velferdstingets arbeidsutvalg følger opp de vedtak som Velferdstinget har fattet. Velferdstinget, medlemsinstitusjoner eller arbeidsutvalget kan be Kontrollkomiteen om å ta stilling til regeltolkninger eller vedtak utført av Velferdstinget eller relevante underorgan. medlemsinstitusjoner være representert, og representasjonen til en enkelt institusjon kan ikke overskride 50 % Ordinære møter Velferdstinget skal ha minst tre ordinære møter per semester. Møteplan for kalenderåret skal vedtas på valgmøtet. og skal opp til revisjon på vårsemesterets siste møte Velferdstingets arbeidsutvalg Arbeidsutvalget er Velferdstingets utvøvende organ og har ansvar for den daglige driften av Velferdstinget. Arbeidsutvalget består av leder, nestleder og to medlemmer. Arbeidsutvalget skal følge budsjett vedtatt av Velferdstinget. Arbeidsutvalget forvalter Velferdstingets vedtatte politikk, og plikter å følge opp Velferdstingets vedtak. Arbeidsutvalget er vedtaksdyktig dersom minst halvparten av de valgte AU-medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Arbeidet til Velferdstingets arbeidsutvalg er nærmere regulert i egen instruks Kontrollkomite Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer, og tre varaer, valgt av Velferdstinget. Kontrollkomiteens oppgave er å kontrollere at de vedtak og valg som Velferdstinget fatter, eller tidligere har fattet, skjer i henhold til Velferdstingets vedtekter. Kontrollkomiteen har også som oppgave å vurdere om Velferdstingets arbeidsutvalg følger opp de vedtak som Velferdstinget har fattet. Velferdstinget, medlemsinstitusjoner eller arbeidsutvalget kan be Kontrollkomiteen om å ta stilling til regeltolkninger eller vedtak utført av Velferdstinget eller relevante underorgan. Velferdstinget kan overgå Kontrollkomiteens regeltolkning med 2/3 flertall. Medlemmer av Velferdstingets arbeidsutvalg, SiB-styret, Velferdstinget og Budsjettkomiteen Side 3 av 18 Telefon:

4 Velferdstinget kan overgå Kontrollkomiteens regeltolkning med 2/3 flertall. Medlemmer av Velferdstingets arbeidsutvalg, SiB-styret, Velferdstinget og Budsjettkomiteen kan ikke sitte i kontrollkomiteen Budsjettkomité Velferdstinget skal oppnevne en budsjettkomite med fem medlemmer. De tre største utdanningsinstitusjonene kan kreve én representant kvotert inn. Størst institusjon har førsterett på kvotering, nest størst har andrerett, og tredje størst av tredjerett. Komiteen har ansvar for å utarbeide innstilling til budsjett for fordeling av semesteravgiften. Komiteen skal ha utført kontroll med organisasjoner og prosjekter som mottar støtte direkte fra Velferdstinget og uttale i hvilken grad støtten er brukt slikt det er forutsatt. Budsjettkomiteen har møteplikt på Budsjettmøtet. Budsjettkomiteens arbeid er nærmere regulert i egen instruks. Velferdstinget kan velge å gi komiteen mer utfyllende instrukser Arbeidsprogramkomite Velferdstinget kan oppnevne en arbeidsprogramkomite. Komiteen har ansvar for å utarbeide forslag til arbeidsprogram og legge dette fram for vedtak i Velferdstinget innen de tidsfrister Velferdstinget eventuelt måtte nedsette ved oppnevnelse av komiteen. Hver institusjon tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen kan kreve én representant kvotert inn Prinsipprogramkomite Velferdstinget kan oppnevne en prinsipprogramkomite. Komiteen har ansvar å utarbeide forslag til prinsipprogram og legge kan ikke sitte i kontrollkomiteen Budsjettkomité Velferdstinget skal oppnevne en budsjettkomite med fem medlemmer, og fem varaer. De tre største utdanningsinstitusjonene kan kreve én representant kvotert inn. Kravet kan bare fremmes ved valg til ledig verv. Størst institusjon har førsterett på kvotering, nest størst har andrerett, og tredje størst av tredjerett. Komiteen har ansvar for å utarbeide innstilling til budsjett for fordeling av semesteravgiften. Komiteen skal ha utført kontroll med organisasjoner og prosjekter som mottar støtte direkte fra Velferdstinget og uttale i hvilken grad støtten er brukt slikt det er forutsatt. Budsjettkomiteen har møteplikt på Budsjettmøtet. Budsjettkomiteens arbeid er nærmere regulert i egen instruks. Velferdstinget kan velge å gi komiteen mer utfyllende instrukser Arbeidsprogramkomite Velferdstinget kan oppnevne en arbeidsprogramkomite. Komiteen har ansvar for å utarbeide forslag til arbeidsprogram og legge dette fram for vedtak i Velferdstinget innen de tidsfrister Velferdstinget eventuelt måtte nedsette ved oppnevnelse av komiteen. Hver institusjon tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen kan kreve én representant kvotert inn. Kravet kan bare fremmes ved valg til ledig verv. Tallet på institusjoner avgjør størrelsen på arbeidsprogramkomiteen Prinsipprogramkomite Velferdstinget kan oppnevne en prinsipprogramkomite. Komiteen har ansvar å utarbeide forslag til prinsipprogram og legge dette fram for vedtak i Velferdstinget innen de Side 4 av 18 Telefon:

5 dette fram for vedtak i Velferdstinget innen de tidsfrister Velferdstinget eventuelt måtte nedsette ved oppnevnelse av komiteen. Hver institusjon tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen kan kreve én representant kvotert inn. tidsfrister Velferdstinget eventuelt måtte nedsette ved oppnevnelse av komiteen. Hver institusjon tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen kan kreve én representant kvotert inn. Kravet kan bare fremmes ved valg til ledig verv. Tallet på institusjoner avgjør størrelsen på arbeidsprogramkomiteen. 2 Valgreglement Valgbarhet Alle studenter som i inneværende semester har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen kan stille til valg. Velferdstinget kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette kravet med simpelt flertall. En student kan ikke sitte som medlem av Velferdstingets arbeidsutvalg, som fast medlem av styret i Studentsamskipnaden i Bergen eller som medlem av Kontrollkomiteen samtidig Sammensetning Kulturstyrets sammensetning regules av Kulturstyrets egne statutter, som vedtas av Velferdstinget Valgbarhet Alle studenter som i inneværende semester har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen kan stille til valg. Velferdstinget kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette kravet med simpelt flertall. En student kan ikke sitte som medlem av Velferdstingets arbeidsutvalg, som fast medlem av styret i Studentsamskipnaden i Bergen, som medlem av budsjettkomiteen eller som medlem av Kontrollkomiteen samtidig Sammensetning Kulturstyrets sammensetning reguleres av Forretningsorden 3.3 Møter Møter i Velferdstinget skal følge møteplan som vedtas på konstituerende møte Voteringsform Votering foregår som hovedsak med håndsopprekning. Dersom én representant krever det skal votering foregå skriftlig. Valg reguleres av Velferdstingets valgreglement. 3.3 Møter Møter i Velferdstinget skal følge møteplan som vedtas på valgmøtet Voteringsform Votering foregår som hovedsak med stemmeskilt. Dersom én representant krever det skal votering foregå skriftlig. Valg reguleres av Velferdstingets valgreglement. Side 5 av 18 Telefon:

6 4 Definisjonar 4.1 Organisasjoner og institusjoner VT VT-AU Velferdstingets arbeidsutvalg SiB Studentsamskipnaden i Bergen KS Kulturstyret BS Bergenstudenten UiB Universitetet i Bergen HiB Høgskolen i Bergen NHH Norges Handelshøyskole NLA NLA Høgskolen HDH Haraldsplass Diakonale Høgskole KhiB Kunst- og designhøgskolen i Bergen BDH Betanien Diakonale Høgskole BAS Bergen Arkitekt Skole SKA Skrivekunstakademiet 4.3 Debatt Innlegg Meldes med én finger i været Replikk Meldes med to fingre i været Saksopplysning Meldes med «time-out»-tegn. Saksopplysninger skal klargjære misforståelser under ordskifte. Saksopplysninger skal ikke forveksles med meningsytringer. Sette strek Må forhåndsvarsles av ordstyrer. Ingen kan tegne seg til ordskifte etter at strek er satt Valgoppgjør (1) Forslag på kandidater skal leveres ordstyrerbordet innen den frist som møteleder oppgir. (2) Ved preferansevalg skal navnene på de foreslåtte kandidater være synlige i lokalet, og på stemmeseddelen skal velgeren i prioritert rekkefølge angi hvilke kandidater som ønskes valgt. Velgeren avgjør selv hvor mange av kandidatene vedkommende vil sette tall foran. (3) Navn på kandidater som ikke stiller til valg 4.1 Organisasjoner og institusjoner VT VT-AU Velferdstingets arbeidsutvalg SiB Studentsamskipnaden i Bergen KS Kulturstyret BS Bergenstudenten KK Kontrollkomiteen UiB Universitetet i Bergen HiB Høgskolen i Bergen NHH Norges Handelshøyskole BIB BI Bergen NLA NLA Høgskolen HDH Haraldsplass Diakonale Høgskole KhiB Kunst- og designhøgskolen i Bergen BDH Betanien Diakonale Høgskole BAS Bergen Arkitekt Skole MHB Markedshøyskolen i Bergen SKA Skrivekunstakademiet 4.3 Debatt Innlegg Meldes med etablert tegn. Replikk Meldes med etablert tegn. Saksopplysning Meldes med «time-out»-tegn. Saksopplysninger skal klargjære misforståelser under ordskifte. Saksopplysninger skal ikke forveksles med meningsytringer. Sette strek Må forhåndsvarsles av ordstyrer. Ingen kan tegne seg til ordskifte etter at strek er satt Valgoppgjør (1) Forslag på kandidater skal leveres ordstyrerbordet innen den frist som møteleder oppgir. (2) Ved preferansevalg skal navnene på de foreslåtte kandidater være synlige i lokalet, og på stemmeseddelen skal velgeren i prioritert rekkefølge angi hvilke kandidater som ønskes valgt. Velgeren avgjør selv hvor mange av kandidatene vedkommende vil sette tall foran. stemme på. Side 6 av 18 Telefon:

7 skal ikke telles med. (4) Antallet avgitte stemmesedler divideres med antallet representantplasser økt med 1. Denne kvotienten økes med 0,01. Resultatet kalles valgtallet. [ ] (3) Navn på kandidater som ikke stiller til valg skal ikke telles med. (4) Antallet avgitte stemmesedler divideres med antallet representantplasser representanter som skal velges økt med 1. Denne kvotienten økes med 0,01. Resultatet kalles valgtallet. [ ] 5 Innstruks for Velferdstingets arbeidsutvalg 5.3 Sammensetning Velferdstingets arbeidsutvalg består av fire medlemmer. Leder innehar en 100 % stilling honorert likt ett årsverk etter lønnstrinn 1 i staten. De øvrige medlemmene honoreres ikke. Arbeidsutvalget velger selv nestleder som fungerer som leders stedfortreder. 5.6 Møter i Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget skal avholde møte minst to ganger i måneden i perioden januar til mai og august til desember. Møtet skal helst avholdes på en fast dag til et fast tidspunkt. Arbeidsutvalget velger selv dag og tidspunkt. Leder er møteleder og er ansvarlig for innkalling, nestleder er protokollfører. Medlemmer av Velferdstingets arbeidsutvalg skal motta innkalling og protokoll til alle møter beskrevet under dette punkt. Medlemmer av Kontrollkomiteen skal motta kopi av innkalling og protokoll. Alle møtene er offentlige, og alle studenter som inneværende semester har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen har møte-, tale- og forslagsrett i møtene til Velferdstingets arbeidsutvalg. 5.3 Sammensetning Velferdstingets arbeidsutvalg består av fire medlemmer. Leder innehar en 100 % stilling honorert likt ett årsverk etter lønnstrinn 1 i staten. Leder skal lønnes på 100%. De øvrige medlemmene honoreres ikke. Arbeidsutvalget velger selv nestleder som fungerer som leders stedfortreder. 5.6 Møter i Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget skal avholde møte minst to ganger i måneden i perioden januar til mai og august til desember. Møtet skal helst avholdes på en fast dag til et fast tidspunkt. Arbeidsutvalget velger selv dag og tidspunkt. Leder er møteleder og er ansvarlig for innkalling, nestleder er protokollfører. Medlemmer av Velferdstingets arbeidsutvalg skal motta innkalling og protokoll til alle møter beskrevet under dette punkt. Medlemmer av Kontrollkomiteen skal motta kopi av innkalling og protokoll. Alle møtene er offentlige, og alle studenter som inneværende semester har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen har møte-, tale- og forslagsrett i møtene til Velferdstingets arbeidsutvalg. 6 Innstruks for Velferdstingets kulturstyre 6.1 Generelt Punkt «Kulturstyret er Velferdstingets 6.1 Generelt Punkt «Kulturstyret er Velferdstingets Side 7 av 18 Telefon:

8 utøvende organ for kulturpolitikk og saksforberedende i kulturpolitiske spørsmål. Kulturstyret er underlagt egne statutter vedtatt av Velferdstinget.» utøvende organ for kulturpolitikk og saksforberedende i kulturpolitiske spørsmål. Kulturstyret er underlagt egne statutter vedtatt av Velferdstinget.» Se punkt Innstruks for Velferdstingets budsjettkomité 7.1 Generelt Fra punkt 1.3.7: «Velferdstinget skal oppnevne en budsjettkomite med fem medlemmer. Det er et mål at de største utdanningsinstitusjonene er representert i komiteen. Komiteen har ansvar for å utarbeide innstilling til budsjett for fordeling av semesteravgiften. Komiteen skal ha utført kontroll med organisasjoner og prosjekter som mottar støtte direkte fra Velferdstinget og uttale i hvilken grad støtten er brukt slikt det er forutsatt. Budsjettkomiteen har møteplikt på Budsjettmøtet. Budsjettkomiteens arbeid er nærmere regulert i egen instruks. Velferdstinget kan velge å gi komiteen mer utfyllende instrukser.» Innstilling Budsjettkomiteen har ansvar for å utarbeide en innstilling til fordeling av semesteravgiften. Innstillingen skal overleveres Velferdstingets arbeidsutvalg senest tre uker før budsjettmøtet. Innstillingen skal inneholde en kort presentasjon av hver enkelt søkerorganisasjon samt en vurdering av deres søknad. Innholdet i innstillingen er unntatt offentlighet frem til endelig innkalling er utsendt. Innholdet kan eventuelt offentliggjøres på pressekonferanse arrangert i samarbeid med Velferdstingets arbeidsutvalg. 7.1 Generelt Fra punkt 1.3.7: «Velferdstinget skal oppnevne en budsjettkomite med fem medlemmer. Det er et mål at de største utdanningsinstitusjonene er representert i komiteen. Komiteen har ansvar for å utarbeide innstilling til budsjett for fordeling av semesteravgiften. Komiteen skal ha utført kontroll med organisasjoner og prosjekter som mottar støtte direkte fra Velferdstinget og uttale i hvilken grad støtten er brukt slikt det er forutsatt. Budsjettkomiteen har møteplikt på Budsjettmøtet. Budsjettkomiteens arbeid er nærmere regulert i egen instruks. Velferdstinget kan velge å gi komiteen mer utfyllende instrukser.» Se punkt Innstilling Budsjettkomiteen har ansvar for å utarbeide en innstilling til fordeling av semesteravgiften. Innstillingen skal overleveres Velferdstingets arbeidsutvalg senest tre uker før budsjettmøtet. Innstillingen skal inneholde en kort presentasjon av hver enkelt søkerorganisasjon samt en vurdering av deres søknad. Innholdet i innstillingen er unntatt offentlighet frem til endelig innkalling er utsendt. Innholdet kan eventuelt offentliggjøres på pressekonferanse arrangert i samarbeid med Velferdstingets arbeidsutvalg. Budsjettkomteens medlemmer må synliggjøre ev. nåværende og tidligere verv i søkerorganisasjonene. Side 8 av 18 Telefon:

9 7.3.5 Budsjettmøte Alle medlemmer av budsjettkomiteen har møteplikt på budsjettmøtet Budsjettmøte Alle medlemmer av budsjettkomiteen har møteplikt på budsjettmøtet. Medlemmer eller varamedlemmer i budsjettkomiteen kan ikke ha stemmerett i budsjettfordelingssaken. 8 Innstruks for Studentidettsrådet //Implementering av dei eksisterande rettningslinene til studentidrettsrådet i Velferdstinget sine vedtekter. Det er ikkje foreslått endringar frå VT-AU. // 8.1 Navn, formål og endring Ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal det være et rådgivende organ for idrett og mosjon, kalt Studentidrettsrådet (SIR) Instruks for SIR vedtas av Velferdstinget. 8.2 Sammensetning og tilhørighet SIR har følgende sammensetning: Bergensstudentenes Allianseidrettslag: 3 representanter Norges Handelshøyskoles Idrettsforening: 2 representanter Høgskolen i Bergens Idresslag: 1 representant Juristforeningen Studentidrettslag: 1 representant Universitetes bedriftsidrettslag: 1 representant Universitetes karateklubb: 1 representant Student KRIK Bergen: 1 representant SiB idrett: 1 representant : 1 representant a) Representanter har tale-, forslag- og stemmerett. b) Observatører har tale-, og forslagsrett. c) SIR velger for ett år av gangen en leder som må være student. d) SIR kan innvilge andre observatørstatus. e) Alle representantene, bortsett fra UBIL og SiBs representanter, må være studenter tilknyttet SiB. 8.4 Møtevirksomhet SIR holder faste møter 2 ganger per semester og ellers til tider der det selv fastsetter. Møter skal innkalles av leder eller når minst to av representanter krever det. Møteinnkalling skal videreformidles til alle representanter og observatører senest to uker før møtet, og relevante saksdokumenter videreformidles senest en uke før Side 9 av 18 Telefon:

10 møtet. SIR er vedtaksdyktig når et flertall av medlemmene er til stede. SIR bestemmer selv forretningsorden og stemmeavgivning kan gjøres med skriftlig fullmakt. I tilfelle av stemmelikhet, har leder dobbeltstemme. 8.4 Protokollføring Det skal føres referat fra hvert møte. SIR fastsetter selv referent, og referat distribueres til alle vedrørte parter innen to uker etter avholdt møte. 8.5 Arbeidsområde SIR er et samarbeidsorgan for idrettslige interesser blant studenter og ansatte ved læresteder tilknyttet SiB. SIR fungerer som et sakkyndig og rådgivende organ for SiB i saker som vedrører idrett og mosjon, og skal således blant annet avgi uttalelse om fordeling av treningstid og midler til studentidrettslag. SIR skal kontrollere at tildelte treningstider disponeres i overensstemmelse med de kriterier som er lagt til grunn for tildelingen. SIR skal medvirke til at det legges særlig vekt på at anlegg og rom for idrett og mosjon kan bygges, drives og brukes i fellesskap av de legetime brukerne. SIR skal arbeide for at anlegg for idrett og mosjon skal driftes slik at det blir størst mulig bruk av anleggene og bredest mulig tilbud til alle brukergrupper fra læresteder tilknyttet SiB. Side 10 av 18 Telefon:

11 9 Statuttar for Studvest //Implementering og oppdatering av Studvest sine statuttar. Dei gjeldande vedtektene for Studvest er vedlagt, men det er ikkje sett opp gjeldande mot foreslått endring slik det er gjort for endringane over. // STATUTTAR FOR STUDVEST 9.1. Føremål Studvest er primært ei avis for studentar tilknytt Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal drive kritisk og uavhengig journalistikk, og vere partipolitisk uavhengig. Avisa skal dekke alle sider ved studentane sin studie- og livssituasjon. Studvest skal vere med å gi auka kunnskap om alle sider ved dei høgare lærestadene som er tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Avisa skal stimulere interessa for studentpolitikk og aktivitetar innan studentlivet generelt. Studvest skal informere om og handsame den studentpolitiske utviklinga lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 9.2 Eigarskap er eigar og utgjevar av Studvest, men står utan redaksjonelt ansvar Ansvarleg redaktør har det redaksjonelle ansvaret for avisa Styret Studvest sitt styringsorgan er «styret». Styret arbeider etter desse statuttane. Innanfor desse rammene, er styret det øvste juridiske styrings- og ansvarsorganet for Studvest Styret har ikkje rett til å gjera seg kjend med ikkje-publisert, redaksjonelt materiale. Styret skal heller ikkje diskutera redaksjonelt innhald, med mindre ansvarleg redaktør har handla i strid med avisa sitt grunnsyn. Kjem ein redaktør i uløyseleg konflikt med mediet sitt grunnsyn, plikter han/ho å trekkja seg frå si stilling, jf. redaktørplakaten Styret er samansett j.f Styret konstituerer leiar blant styret sine medlemmer Styret tilset redaksjonen j.f Styret er vedtaksdyktig ved fire frammøtte. Avstemmingar skal avgjerast ved simpelt fleirtal. Ved stemmelikskap har styreleiar dobbeltstemme Styret skal møtast minst fire gonger i året. Styremøte vert elles halde når styreleiaren, to av styremedlemmane eller eit medlem av redaksjonen krev det Styret legg fram årsmelding kvart år, seinast på årets siste møte. Denne årsmeldinga skal innehalda ei vurdering av korleis Studvest har fungert med omsyn på statutt jf. det mandatet styret har utifrå statutt Val Styret veljast av, med mindre anna er presisert, og styret står ansvarleg andsynes Velferdstinget for at statuttane vert følgt Styret har sju medlemmer i fire kategoriar: A - to representantar med bakgrunn i studentmedia. B - to representantar med bakgrunn i studentorganisasjon eller studentpolitikk. C - ein yrkesaktiv journalist. D - to medlemmar frå Studvest sin redaksjonsklubb. Desse blir vald av redaksjonsklubben Ansvarleg redaktør har møte-, tale- og forslagsrett i styret. Den av nyhende- og kulturredaktøren som har hatt stillinga lengst kan møte for ansvarleg redaktør ved fråfall. For medlemmane i styret, utanom redaksjonsklubben, skal det veljast 3 faste vararepresentantar, ein for kvar av gruppene. Side 11 av 18 Telefon:

12 9.4.4 Tilsetjing av redaktørar gjerast i styret med simpelt fleiretal. Dette skal gjennomførast skriftleg, om ein persom med stemmerett ynskjer dette Økonomi Studentsamskipnaden i Bergen er rekneskapsførar for Studvest. Framlegg til årsbudsjett vert utarbeidd av ansvarleg redaktør i samarbeid med styret Ansvarleg redaktør har sjølvstendig budsjettansvar overfor styret Det er Studvest sitt styre som vedtar Studvest sitt budsjett Studvest blir finansiert gjennom løyvingar frå Velferdstinget og annonseinntekter 9.6. Ansvarleg redaktør Ansvarleg redaktør blir tilsett på eit eigenutforma handlingsprogram Åremålet for ansvarleg redaktør er eitt år, frå 1. januar til 31. desember Redaktøren har ansvaret for den daglege drifta av avisa Styret fastsett stillingsinstruks for ansvarleg redaktør. Instruksen kan ikkje endrast i åremålet 9.7. Redaksjonen Redaksjonen i Studvest er ansvarleg redaktør, nyhenderedaktør, kulturredaktør og fotoredaktør Nyhenderedaktør, kulturredaktør og fotoredaktør vert tilsatt av styret for eitt år av gangen. Tilsettinga gjennomførast jamfør Redaksjonen skal leggja til rette for at avismedarbeidarane skal kunne nytta sitt føretrekte målføre Nyhende- og kulturredaktør skal ikkje veljast på same åremål Styret fastset stillingsinstruksen for nyhenderedaktør, kulturredaktør og fotoredaktør. Instruksen kan ikkje endrast i åremålet I fråvær av ansvarleg redaktør tek den av nyhende- og kulturredaktør som har vore lengst i stillinga over oppgåvene til ansvarleg redaktør Permisjon for redaktørane kan innvilgast i særskilte høve. Søknad om permisjon skal sendast til styret. Styret avgjer kor vidt redaktør si løn fell bort under permisjonen Ved fråfall eller mistillit i redaksjonen skal styret umiddelbart gå igang med nytilseting. Nytilsetjinga gjennomførast som ordinært tilsetjing, men innanfor det påbyrja åremålet til den som skal erstattast Medarbeidarar Journalistar og andre medarbeidarar skal rekrutterast frå studentmiljøet Tunge verv i organisasjonar ved medlemsinstitusjonane i SiB, i SiB eller i andre framtredande aktørar i Studentbergen er ikkje foreineleg med journalistisk arbeid i Studvest. Dette for å sikre uhilda journalistisk arbeid. Styreleiar avgjer tvilstilfeller Redaksjonen knyter til seg sine eigne medarbeidarar når dei ser dette naudsynt Mistillit Det kan fremmast mistillit til redaktørar i tilfelle der det har vore alvorlege brot på dei presseetiske reglane, dersom den redaksjonelle lina i stor grad bryt med redaktøren sin stillingsinstruks eller ved gjentaktande brot på styret si tillit. Mistillit fremjast skrifteleg til styreleiar Mistillit handsamast som styresak. Mistillit må vedtakast med 2/3 fleirtal. Side 12 av 18 Telefon:

13 9.9.3 Ved vedtatt mistillit skal den aktuelle redaktøren fråtre sitt tillitsverv med umiddelbar verknad. Ein får lønskompensasjon ut fyrstkomande månad. Stud9.10. Statuttane Desse statuttane kan endrast med 2/3 fleirtal i Velferdstinget Statuttane kan fråvikast med 2/3 styrefleirtal. Velferdstinget skal orienterast i ettertid om dette blir gjort. 10 Statuttar for Kulturstyret //Implementering av dei eksisterande rettningslinene statuttane for kulturstyret. Det er ikkje foreslått endringar frå VT-AU.// INNLEDNING 10.1 Kulturstyrets formål Kulturstyret (KS) er Velferdstinget (VT) i Bergens utøvende organ for kulturpolitikk og er saksforberedende i kulturpolitiske spørsmål KS skal bidra til å styrke den kulturelle aktivitet og det sosiale tilbud til studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) KS skal bidra til å profilere studentkulturen utad KS skal legge forholdene til rette ved å tildele økonomisk og praktisk støtte for å utvikle kulturtilbudet i omfang og kvalitet KS skal ikke selv drive kulturell aktivitet, men organisatorisk stimulere til dette Støttedefinisjoner Driftsstøtte er den viktigste støtten KS gir, og er støtte og/eller driftsgarantier til studentorganisasjonens ordinære drift. Støtten bevilges normalt for ett kalenderår om gangen. Søknadsfrist er 15.februar Prosjektstøtte er støtte og/eller underskuddsgaranti til arrangementer som i vesentlig grad skiller seg fra studentorganisasjonens ordinære drift i art eller størrelse, og der arrangementet ikke har vært arrangert i mer enn to år. Søknaden må være KS i hende innen rimelig tid før arrangementet gjennomføres I forbindelse med en søknad om prosjektstøtte er det mulig å søke om underskuddsgaranti. Underskuddsgaranti utbetales når endelig regnskap for prosjektet foreligger og har blitt godkjent i organisasjonens øverste organ Praktisk støtte er ytelser som kurs, seminarer, tilgang til utstyr som eies av KS, tilgang til lokaler i Det Akademiske Kvarter, Villaen, NG1b og de SiB-tilsluttede lærestedenes lokaler (hvor KS har hjemmel for dette). Side 13 av 18 Telefon:

14 STØTTEBERETTIGELSE 10.3 Krav til organisasjonen Organisasjonen som søker støtte etter 10.2 må være tidligere registrert av KS eller registreres når søknad om støtte fremsettes (se pkt ) Vilkår for registrering: Minst to tredeler av organisasjonens medlemmer må være medlem av SiB og organisasjonen må ha minst fem medlemmer. Med medlemmer forstås de personer som ifølge organisasjonens egne statutter/lover har stemmerett ved den forsamling som vedtar statutter/lover Organisasjoner som engasjerer et stort antall studenter, men som likevel ikke oppfyller kravet om 2/3 SiB-medlemmer kan få støtte såfremt organisasjonen har særlig tilknytning til studentkulturen. Støtten som deles ut i slike tilfeller vil være forholdsmessig etter andelen SiB-medlemmer i organisasjonen En organisasjon kan ikke registreres dersom dens aktiviteter: - er av rent faglig art og går inn under undervisningsinstitusjonens virksomhet - defineres som studentidrett - bidrar til ulovlig virksomhet eller usaklig forskjellsbehandling En studentorganisasjon tilknyttet en annen ikke-studentrettet forening/organisasjon registreres som studentavdeling Studentorganisasjonen skal være registrert hos Brønnøysundregisteret Studentorganisasjonen må ha en bankkonto som står registrert i organisasjonens navn For driftsstøtte er det krav om at organisasjonen har en egen/utskillbar økonomi. KS gir ikke driftsstøtte til organisasjoner som mottar alminnelig støtte fra SiB Krav til aktivitetene Organisasjonen bør selvfinansiere minimum 25 prosent av drift det søkes støtte til Ikke støtteberettiget er: - aktiviteter som hindrer registrering (se 3.4) - aktiviteter som dekkes av fristasjonsytelser (gratis lokaler, elektrisitet, brensel, vedlikehold og lignende) - aktiviteter som dekkes av alminnelig støtte fra SiB - organisasjonens egen reisevirksomhet, mat og drikke (dette gjelder dog ikke for foredragsholder og lignende.) - leie av faste lokaler med mindre det foreligger avslag om fristasjonsytelser og støtten er nødvendig for organisasjonens ordinær formål. - radiodrift eller kjøp av sendetid. - det kan i ekstraordinære tilfeller åpnes for å hente inn i ekstern, lønnet hjelp til arbeidsoppgaver som organisasjonen ikke klarer å gjennomføre ulønnet. I disse tilfeller skal Kulturstyret fokusere på måtehold. - aktiviteter det søkes prosjektstøtte til som har foregått før søknad er kommet KS i hende. - aktiviteter hvor overskuddet går til veldedige formål. Side 14 av 18 Telefon:

15 Støtte til investering i varige verdier (utstyr og oppussing/møblering av en organisasjons faste lokaler) kan tildeles dersom det foreligger avslag om fristasjonsytelse og støtten er nødvendig for å: - starte ny virksomhet, sikre eksisterende verdier i fast eiendom og permanent utstyr, eller - bevare organisasjonens egenart SØKNADSPROSESSEN 10.5 Krav til søknaden Alle søknader skal presenteres på Kulturstyrets skjema Skjemaet skal være undertegnet av juridisk og økonomisk ansvarlig for søknaden. Undertegnende går god for opplysninger gitt i søknaden og aksepterer vilkårene for eventuell tildeling Søknaden skal ha følgende vedlegg: - budsjett for søknadsperioden - handlingsplan for aktiviteter i søknadsperioden - balanse (egenkapital/gjeld for året før +/- årsresultatet) og resultatregnskap for forrige søknadsperiode. - aktivitetsrapport for forrige søknadsperiode - eventuelle publikasjoner/programhefter fra forrige periode - gjeldene statutter/lover for søknadsperioden. I organisasjonens statutter/lover skal det defineres hvor et eventuelt overskudd går og hva som skjer med organisasjonens midler og verdier ved en eventuell oppløsning. - oversikt over tillitsvalgte Støtte fra Kulturstyret skal fremgå som egen post på organisasjonens regnskap og budsjett Dersom ufullstendig søknad ikke kompletteres innen to måneder etter mottatt søknad, må ny søknad sendes Retningslinjer ved Kulturstyrets behandling av søknaden Støtten skal bidra til størst mulig bredde og variasjon i kulturtilbudet for SiBs medlemmer. KS skal primært støtte ikke-kommersiell drift Søknadene behandles skjønnsmessig og følgende blir vurdert: - organisasjonens aktivitetsnivå - antall SiB-medlemmer som engasjeres - økonomistyring og driftskvalitet - evne og mulighet til egeninntjening - deltagelse i studentpolitiske/kulturelle fora - søkers posisjon i det totale kulturbildet - aktivitetsendring og begrunnelse for eventuell endring av støttebeløp fra forrige søknadsperiode. - KS kan gi oppstartsstøtte til nye organisasjoner. Dette gjelder kun første gang organisasjonen får støtte fra KS Det tildeles ikke mer støtte enn organisasjonen selv søker om. Side 15 av 18 Telefon:

16 KS kan kutte i bevilgninger i forhold til tidligere år KS kan kreve å få fremlagt medlemslisten hvor antall medlemmer skal fremkomme, og hvorvidt disse er semesterregistrert hos en SiB-tilknyttet institusjon Dersom deler av organisasjonens aktiviteter ikke er støtteberettiget (se 4), diskvalifiseres ikke organisasjonen for støtte. KS kan se bort fra ikke-støtteberettigede utgifter/inntekter og kun vurdere støtteberettigede aktiviteter Søknader om driftsstøtte som presenteres etter 15. februar kan få redusert bevilgning tilsvarende den andel av driftsåret som er gått siden 15. februar KS gir begrunnelse for vedtak ved avslag, delvis innvilgelse og ellers når søkerorganisasjonen ber om det Klage på vedtak i KS Søkere kan klage på vedtak fattet i KS. Fristen er tre uker etter mottatt svar fra KS Klagen behandles i nytt møte i KS Dersom søker ikke får medhold i klagen fra KS, kan vedtaket påklages til VT innen tre uker etter svar på klage. UTBETALING OG BETINGELSER 10.8 Utbetaling av støtte Driftsstøtte utbetales normalt innen en måned etter behandling Krav om utbetaling av underskuddstøtte må fremmes i samme kalenderår som eller tre måneder etter prosjektet ble utført. Underskuddsstøtten vil ellers bortfalle Leder kan godkjenne utbetalinger av underskuddsstøtte inntil summen vedtatt av styret Bruk av bevilget støtte Støtten skal kun benyttes i tråd med KS sine statutter og opplysninger gitt i søknad Det skal fremgå at aktiviteten er støttet av KS på program, tidsskrift, plakater eller annet trykt materiale Det er en forutsetning for tildeling av støtte at søker aksepterer KS sin rett til å revidere søkers regnskap for de aktiviteter det søkes støtte til (se 10) Særlige krav kan stilles til søkere etter vedtak i KS, eksempelvis særskilt informasjonsplikt som betingelse for bevilgning. KS kan også vedta at en minsteandel av bevilgningen skal benyttes til markedsføring/profilering av organisasjonen og dens virksomhet utad Bevilgninger bortfaller eller må betales tilbake dersom forutsetninger eller krav til støttemottager ikke er oppfylt (se forhold beskrevet i 10.3 og pkt ). Side 16 av 18 Telefon:

17 Organisasjonens styre står ansvarlig overfor KS for tilbakebetaling av bevilget beløp dersom forhold beskrevet under pkt inntreffer Revisjon KS skal hvert driftsår ta ut et antall støttemottakerne til revisjon. KS velger selv antall, tidspunkt og revisor Revisjonen har to formål: Å tilby organisasjonen gratis revisjon og veiledning i regnskapsføring, og å kontrollere at organisasjonene benytter støtten i tråd med KS sine statutter og at opplysninger gitt i søknaden er korrekte Bevilget støtte kan holdes tilbake til revisjon er gjennomført Bevilgning kan helt eller delvis bortfalle eller bli bedt om å betales tilbake dersom: - det er uoverensstemmelser mellom opplysninger gitt i søknad og reelle forhold - midler er brukt i strid med vilkår for bevilgning - støttemottaker nekter KS å gjennomføre kontroll - støttemottaker ikke gir KS relevant dokumentasjon innen seks uker etter mottak av varsel om revisjon Er organisasjonen sanksjonert etter forhold nevnt under pkt 10.4 kan dette få konsekvenser for senere søknader fra den aktuelle organisasjonen. KULTURSTYRETS SAMMENSETNING OG FORRETNINGSORDEN KS og dets konstituering KS sine medlemmer blir valgt av VT på bakgrunn av innstilling fra en valgkomité. Valgkomiteen skal bestå av organisasjonssekretær og minst én fra VT og én fra KS. Valgkomiteen skal hver høst innstille til VT det antall medlemmer som trengs til neste års KS KS består av tretten medlemmer og syv nummererte varamedlemmer, 19 av disse er valgt av VT. I tillegg kommer organisasjonssekretær i SiB. Denne skal ha egen vara. Medlemmer valgt av VT: Leder og nestleder velges for ett år, seks medlemmer velges for to år, tre av disse velges hvert kalenderår, fire medlemmer velges for ett år. Varamedlemmene velges for ett år KS skal tilstrebe minst 40 prosent representasjon av det underrepresenterte kjønn. Ved ellers like kvalifikasjoner skal det underrepresenterte kjønn ha rangen over det overrepresenterte Dersom leder eller nestleder trer ut av KS i løpet av valgperioden velger VT ny for den tiden som gjenstår frem til ordinært valg. Når leder eller nestleder velges blant KS sine faste medlemmer foretas det suppleringsvalg for resten av vedkommende medlems valgperiode. Ved øvrig frafall i valgperioden foretas det suppleringsvalg av VT Leder og nestleder er gjensidig ansvarlig for at den andres oppgaver ivaretas ved et eventuelt fravær KS kan fastsette særskilte ansvarsområder for styrets faste medlemmer. Side 17 av 18 Telefon:

18 KS er ansvarlig overfor VT. VT vedtar disse statuttene med to tredjedels flertall samt budsjett og handlingsplaner etter forslag fra KS. KS fremlegger regnskap og årsmelding for VT til godkjenning Kandidater som ønsker å stille til verv i KS, og få dette behandlet av valgkomiteen, må melde sitt kandidatur 21 dager før velgende VT Medlemmer av KS skal ikke delta under noen fase av behandlingen av søknader der de selv står som søkere, eller innehar sentrale tillitsverv. KS-medlemmer bør ellers fratre behandlingen av saker der de mener seg inhabil. Opplysningene protokollføres Forfall skal meldes til leder av KS innen to dager før styremøte. Umeldt forfall til to møter vil føre til advarsel fra KS. Ved umeldt forfall til tre møter har KS rett til å fatte vedtak om å ekskludere medlemmet Et vedtak om eksklusjon kan ankes til VT innen tre uker etter fattet vedtak Ved et KS-medlems frafall vil første varamedlem inntre som fast medlem av KS inntil nytt valg eller supplering Økonomistyring Leder legger frem for KS forslag til budsjett for neste driftsår innen vårsemesterets siste møte Leder legger frem endelig budsjett for KS på første møte i nytt driftsår. Regnskap legges frem innen 15.mars Leder legger frem budsjett- og regnskapsoversikt for styret hver måned Møtevirksomhet Leder innkaller til ordinært møte minimum fire virkedager innen det avholdes To faste styremedlemmer kan innkalle til ekstraordinært styremøte med ett døgns varsel. Ved hastesaker kan telefonmøter avholdes Leder er møteleder Organisasjonssekretær er referent. Møtereferater sendes til alle medlemmer og varamedlemmer. Protokollen offentliggjøres på KS sine nettsider KS skal arbeide innenfor rammene av god forvaltningsskikk Vedtaksdyktighet Møtet er vedtaksdyktig når to tredje deler av styret er til stede. Side 18 av 18 Telefon: