Signert kontrakt på rubiner til 21 millioner dollar over 3 år

Transkript

1 Årgang 6, nummer 1 Februar 2016 MARKEDET ER TREGT Signert kontrakt på rubiner til 21 millioner dollar over 3 år Av Gunnar Moe, LNS Greenland Avtalen om leveranser til det Bangkokbaserte selskapet Chinastone representerer en ny milepæl i utviklingen av gruvedriften på Grønland. Chinastone er verdensledende på kutting og polering av smykkesteiner, og dessuten produsent av smykker og klokker til markeder over hele kloden. Side 4 STORE AKTIVITETER PÅ GRØNLAND Det er svært lett å se rubinene i malmen. Foto: Peter Madsen Side 7 JERN-ERNA HAR SPIST M3 STEINHARDT FJELL Side 10 Kontrakten som er inngått forplikter TNG til å levere rårubiner for minimum sju millioner dollar (godt og vel 60 millioner norske kroner) til Chinastone per år. Dette er den aller første salsgkontrakte som er inngått, men mye tyder på at det vil komme flere om kort tid. Det er en anerkjennelse for TNG og en ny milepæl i arbeidet med å bringe våre rubiner ut til markedet, sier Nicholas Houghton, administrerende direktør i TNG i en pressemelding. Han legger til at han ser frem til å samarbeide med Chinastone om utvikling av det internasjonale markedet for rubiner og rosa safirer. Steinene fra gruven i Aappaluttoq skal alle utstyres med ekthetssertifikat som viser opprinnelsessted, og som skal garantere at dette er «rene» edelstener, og ikke kan sammenlignes med såkalte «blod-diamanter». Dette gjør rubinene og safirene fra Grønland helt unike. Gruven i Aappaluttoq, sør på Grønland, er antatt å være verdens største (kjente) forekomst av rubiner, og det er antydet en levetid på ni år for den kjente forekomsten.

2 LNS-Nytt 2 Tirsdag 16. februar 2016 LNS-gruppen til PDAC i Canada Av Finn Mortensen, LNS Greenland The Prospectors & Developers Association of Canada (PDAC) blev etableret I 1932 hvor der blev fremsat et lovforslag som ville true mineralefterforskerne i den canadiske provins Ontario. PDAC har i dag hjemsted i Toronto, som er Canadas finansielle centrum, og hvert år afholdes der en stor konference og messe, som er verdens største af sin art. Begivenheden strækker sig over 4 dage og samler deltagere fra hele verden og det er ikke tilfældigt at det er i Canada det sker idet landet står for 40 % af den globale mineindustri med over 1000 aktive miner samtidig med at 80 % af den globale finansiering af mineindustrien bliver kanaliseret via Canada. I dag er PDAC blevet en global forening som er samlingspunkt for den internationale efterforskning og mineralindustri med tilhørende serviceselskaber og til PDAC konferencen i 2015 var der således deltagere fra over 100 lande inklusive LNS Gruppen. Under arrangementet blev der byttet visitkort og afholdt møder og alle er interesserede i at se og høre hvordan selskaber fra de mest magtfulde mine nationer markedsfører dem selv. I LNS Greenland A/S (LNSG) har der været en mangeårig tradition for at deltage i dette arrangement og også i 2016 vil LNS Gruppen være repræsenteret med sin egen stand på messen. Deltagerne på messen vil være bestyrelse og direktion i LNSG som består af Frode Nilsen, CEO i LNS, Frank Jakobsen, CEO i LNSS, Gunnar Moe, Bestyrelsesformand i LNSG, Magnus Kibsgaard, CFO i Rana Gruber, Per Buhl Olsen, Investment Manager i Greenland Venture A/S, Peter Chr. Madsen, Projekt Direktør i LNSG og Finn K. Mortensen, CEO i LNSG. Nu hvor hele bestyrelsen er samlet bliver det tillige afholdt bestyrelsesmøde i LNSG ligesom der planlægges afholdt bestyrelsesmøde i rubinselskabet True North Gems Greenland A/S, hvor blandt andet Frode Nilsen og Magnus Kibsgaard er med i bestyrelsen. Herved slås der ikke mindre end tre fluer med et smæk.

3 LNS-Nytt 3 Tirsdag 16. februar 2016 Fokusområder 2016 Av Miljø- og KS-leder Torill Monsen-Abelseth, LNS Vi er nå i starten av et nytt år og vi har mange nye muligheter foran oss. I mitt perspektiv snakker jeg om kvalitet og det å spare penger og tid ved å gjøre ting rett første gang. Når vi ser tilbake på 2015, kan jeg med en gang si at vi har blitt flinkere å registrere våre produksjonsfeil og estimere kostnadene dette påfører oss. Ved å registrere våre produksjonsfeil, kan vi iverksette korrigerende tiltak som gjør at vi ikke gjør feilene igjen. Ved å prøve å sette kostnader på dem, kan vi synliggjøre og motivere til økt fokus blant våre ansatte. Hvert år lager LNS et fokuskort. Dette er et laminert kort som alle som reiser rundt på anlegg skal ha med seg og etterspørre på alle anlegg. Fokuskortet for 2016 ser slik ut: HMS: Alle skift skal diskutere HMS-aspekt hver morgen før de går ut og jobber. Her kan eks. de ansatte bli spurt om hvilke tema de diskuterte denne morgenen. Det vil bli tatt stikkprøver på maskiner og annet utstyr. Miljø og kvalitetsikring: Når vi nærmer oss sommertid, er det viktig å ha fokus på å skru av flomlys, varmekabler og unødig varme på boligrigger. Tomgangskjøring skal ikke forekomme. Når det gjelder ryddighet på alle prosjekt blir dette økt fokus på i år. Riggplaner skal være synlig, der tilsetningsstoffer og andre lagervarer lagres rett. Mange i LNS har høyt fokus på dette og det vil jeg rose dem for. Fortsatt kan vi hjelpe hverandre til å bli bedre. Jeg som kvalitetssjef bidrar og hjelper dere med glede.

4 LNS-Nytt 4 Tirsdag 16. februar 2016 Markedet er tregt. Av Frode Nilsen, LNS Det har i lang tid vært bebudet en stor satsing på samferdsel i Norge. Det har det for så vidt også vært og i fjor var det «all time high» innenfor den norske anleggsbransjen med et uttak på over 7 mill. m3 fra underjordsdrift. Norske entreprenører har bygd opp kapasiteten betydelig, flere norske entreprenører er kommet til og vi har fått flere utenlandske aktører inn i det norske markedet. I det siste året har det også vært lengre mellom anbudene. Konkurransen er beintøff. Vi har i den siste måneden levert to anbud; Harstadpakken og Fv. 60 Ugla Skarstein. På det det første anbudet var det 6 anbudere med spanske Aldeza som laveste anbyder. På anbudet Fv 60 Ugla Skarstein var det hele 11 anbydere! For 2 3 år siden var det vanlig med 3 5 anbydere. Dette er helt sikkert bra for byggherrene, men jeg er ikke så sikkert at dette er godt nytt for entreprenørene på lan sikt. Prisene er meget presset, noe som igjen gir lavere inntjening og høyere konfliktnivå. Dette er ikke bransjen tjent med på sikt. Overkapasiteten er stor og det vil gå lang tid før man kan se noen økninger i prisnivå. Det er en økende tendens til at kontraktene innenfor norsk samferdsel blir større. Vegselskapet Nye Veger signaliserer sågar svært store prosjekter til mange milliarder. Dette er ikke godt nytt for den norske anleggsbransjen. Kontraktene vil bli i en størrelsesorden som gjør at selv de største norske entreprenørene vil kunne få problemer med å gi pris. Dette gir åpning for store utenlandske entreprenører med lavere kompetanse på norsk tunneldrift, lavere effektivitet og høyere kostnadsnivå. For As Norge kommer dette til bli enda dyrere veier og tunneler og fare for forvitring av norsk kompetanse. Er det dit vi vil at utviklingen skal gå? Jeg tror tiden er inne for å tenke annerledes. Skal LNS være med på de store prosjektene fremover må vi skaffe oss strategiske samarbeidsparter. Prosjektene har et stort mangfold med alt fra tunnel- og brobygging, masseflyttinger, kompliserte grunnforhold mm. En riktig tilnærming er å ha samarbeidspartnere som utfyller hverandre mht. kapasitet og kompetanse. Og det skal vi klare å skaffe til veie. Det hevdes fra byggherrer og politikkere at det er blitt dyrere å bygge veier og tunneler i Norge. LNS fikk sin første tunnel i 1986, Steigentunnelen. Med jevne mellomrom drar jeg frem dette anbudet for å sammenligne med dagens priser. Da vil man se at sprengningsprisene er uforandret på 30 år! Boltene fikk man dobbelt så godt betalt for og sprøytebetongen fikk man 3 ganger så mye for som i dag. Og da ser jeg helt bort fra prisstigningen som ville forsterket dette bildet ytterligere. Så hvorfor er det blitt dyrere? Hovedårsaken er skjerpede krav til HMS, sikkerhet og EU-direktiver. Det brukes mer penger til vann- og frostsikring. Og særlig etter raset i Hanekleivtunnelen brukes det mer til sikring av tunneler, særlig bruk av sprøytebetong. Så når byggherrer og politikkere roper over seg at det er blitt mye dyrere så bør de se seg selv i speilet og spørre hvorfor. Svaret sitter de på selv.

5 LNS-Nytt 5 Tirsdag 16. februar 2016 Nytt sikkerhetsverktøy i LNS Av HMS-sjef Torgeir Kristiansen, LNS Vi jobber kontinuerlig med forbedringsarbeid i LNS, og innen HMS har vi utarbeidet en «Verneplakat» som beskriver påbudt verneutstyr til ulike arbeidssituasjoner. Verneplakaten gir ikke svar på alle arbeidssituasjoner man kan komme opp i, og du må hele tiden selv vurdere om det er annet verneutstyr som må benyttes sammen med påbudt utstyr. Særlig ønsker jeg å minne om at ved bruk av kjemikalier skal du kontrollere produktdatabladet for hvilket verneutstyr kjemikalie krever for sikker bruk. Verneplakaten er også utarbeidet i en engelsk versjon for vår utenlandske arbeidere og skal også følges av våre underentreprenører. LNS forventer at både ledelse og ansatte følger «Verneplakaten» og at vi hjelper hverandre med påminnelser hvis vi oppdager avvik. Høyt fokus for å redusere antall personskader i 2016 I de senere år har LNS redusert antall personskader betydelig. Det har vært gjort en formidabel innsats for å gjøre vår arbeidsplass sikrere for våre arbeidstakere. I starten av 2015 hadde vi en tilfredsstillende H-verdi, men vi så en negativ trend i siste halvdel av året. Vi skal derfor legge ned ekstra innsats i 2016 for å unngå personskader. Hver eneste dag skal formennene fokusere på HMS, og før skiftet starter dagens arbeid, skal de ha en samtale med de ansatte om hvilke HMS utfordringer man står overfor i forbindelse med dagens arbeidsoppgaver. Det er også vesentlig at formannen er ute og veileder og følger opp de ansatte i arbeidet.

6 LNS-Nytt 6 Tirsdag 16. februar 2016 Sveisearbeid blant arbeidstakere i LNS Av Andreas Storheil Kjærstad, Bedriftssykepleier LNS Sykepleier i BHT har i sammenheng med kurs hos Statens Arbeidsmiljøinstitutt høsten 2015/vinter 2016 startet et prosjektarbeid som omhandler sveising. Prosjektarbeidet har rettet seg mot tilfeller der arbeidstakeren ikke har sveising som sin faste arbeidsoppgave eller arbeidsplass, og har tittelen «Sveisearbeid blant arbeidstakere i LNS AS». Overordnet målsetning med prosjektarbeidet er gjennom kartlegging og risikovurdering kunne vurdere de fysisk/kjemiske faktorer som forekommer blant arbeidstakere som arbeider med sveising «av og til», der omgivelsene og øvrig arbeidsmiljø kan gi utfordringer. Problemstillinger og utfordringer man ønsker å se nærmere på er fysiske og kjemiske eksponeringer som oppstår ved sveising og de potensielle tilleggs eksponeringer som kan forekomme, ved for eksempel arbeid under jord, øvrige gasser i miljøet, støv og lignende. Ved forekomst av slike «kryss eksponeringer», vil dette kunne utgjøre økt risiko for arbeidstakerens helse gjennom en kombinasjonseffekt? Kan sveiseoppgaver med kort varighet likevel utsette arbeideren for risiko, hvis arbeidsforholdene ikke er «kontrollerte» og arbeidsmiljøet er ulikt det man kan finne ved en typisk sveisestasjon på for eksempel et etablert verksted? BHT har blant annet vært på befaring på P5400 Storforshei sammen med HMS leder, VO og ansatte på verksted under jord. Der er det tatt i bruk nytt og spennende verneutstyr, et mobilt sveiseavsug med filterkasse for bruk ved sveisearbeid under jord. Videre arbeid med prosjektet er å se på sveiseutstyr og tilbehør som er hyppig brukt i LNS for å kunne gjøre en arbeidsmedisinsk vurdering i samarbeid med arbeidsmedisiner. Resultatene av denne vurderingen, samt fremtidig konklusjon av prosjektet, kan brukes i sammenheng med risikovurdering av sveisearbeid og videre vurdering i bruk av verneutstyr ved sveisearbeid.

7 LNS-Nytt 7 Tirsdag 16. februar 2016 Store aktiviteter på Grønland Byggefasen for Rubinprosjektet på Grønland går inn i den hektiske sluttfasen. Dagbruddsdriften er såvidt i gang og installasjonen av oppredningsutstyret er i gang. En hard vinter i fjor og tidlig start på vinteren i år har gjort at den planlagte oppstarten av Rubinprosjektet er forsinket med flere måneder.det har dessverre påført oss både ekstra kostnader og forskjøvet inntjening, noe som har vært og er belastende, sier arbeidende styreleder i LNS Greenland, Gunnar Moe. Det er nå mange ting som er i ferd med å falle på plass. Campen er ferdig, verkstedbyggets er ferdig, prosessbygget er ferdig og arbeidet med installasjon av prosessutstyret er startet.i tillegg til dette er LNS Greenland i gang med prøvedrift i dagbruddet. Der er et forholdsvis stort område avdekket, og 5 gråbergssalver er gått. Noe som gjør at det ganske snart er klart til å ta ut den malmen en trenger til innkjøring av prosessanlegget. Her ser vi det planlagte dagbruddet i forkant, deretter prosess og verkstedsbygg og lengts borte selve campen, med plass til 60 mann. Det er i tillegg bygd 8 kilometer vei fra havn, via camp, prosessområde til piten. For øyeblikket er det gråbergsarbeid som utføres i dagbruddet. Selv om det har vært mye kulde har det heldigvis vært lite snøfall hittil i år. Det er ikke tatt endelig beslutning på når regulær drift skal igangsettes, men det antydes april/mai, fortsetter Moe. LNS har stått for betydelige investeringer i infrastrukturen i dette Rubinprosjektet og skal også stå for driften når den kommer i gang. I dag er det et tredvetalls personer som er i jobb for LNS i Aapalutoqgruven i sydvest Grønland. Det beregnes at antallet vil være litt lavere når en går inn i en regulær drift. I utgangspunktet ser en for seg at selve gruvedriften vil pågå i 8 måneder av året. Det innebærer stillstand fra november til og med februar, som selskapet ser det nå. Det er det grønlandske selskapet True North Gems Greenland (TNGG) som har rettighetene til å drifte det som i dag antas å være verdens største forekomst av rubiner i fast fjell. TNGG eies av det canadiske børsnoterte selskapet True North Gems (TNG, 67%), LNS (27 %) og Greenland Venture (6%). LNS eier i tillegg 10 % av TNGG. Den delen av forekomsten som i dag er kartlagt og kjent og som det iverksettes drift på nå, planlegges å skal være i drift i 9 år. Det er LNS Greenland som skal stå for driften i hele denne driftsperioden. Det er mye som tyder på at forekomsten er betydelig større enn det en vet i dag. På bakgrunn av dette vil det bli gjennomført ytterligere kjerneboring til sommeren. Planleggingen av dagbruddet utføres av planavdelingen til Rana Gruber AS.

8 LNS-Nytt 8 Tirsdag 16. februar 2016 Bjarkøyforbindelsen Av Stein Erik Myhre, LNS Bjarkøyprosjektet er i en fase der man flytter masser med lektertransporten ut i Sandsøysundet. Oppstarten ble utsatt da den første båten til LNS Saga, Mona, fikk ett ublidt møte med grunnen under innseiling til Bjarkøy rett før jul. Dette medførte at båten måtte på slip i Harstad. Erstatter for denne ble søsterskipet Mary, som ble sendt opp fra Salthella. Denne har samme kapasitet og er tilnærmet identisk båt på 563 DWT. For de av dere som er mer enn normalt interessert i båter kan dere finne den på IMO: Mary dumping pelbare masser For prosjektet medførte dette ikke noen forsinkelse av betydning. Det er tilgang på stein som er fremdriftsstyrende og kapasiteten på båt/utskipning er stor. Sjøfyllingene er fordelt på 5 fyllinger, der 3 av disse ikke kan nås fra land. For disse fyllingene brukes det båt opp til kote-2m. Her blir det i hovedsak brukt stein fra tunnelen, men også samfengt stein og vrakmasser fra blokkuttak i steinbruddet. Fortsettelse neste side:

9 LNS-Nytt 9 Tirsdag 16. februar 2016 Deep tekker ROV i vannet Det er anselige mengder stein i fyllingene, totale masser ca m³. Av dette er 21400m³ pelbare masser for brukonstruksjon og m³ samfengte masser, altså kjernemasser. Resten er fordelt mellom plastrings stein, filterlag og erosjonssikring. Det er betydelig krav til dokumentasjon og innmålinger av disse fyllingene, der noe av det viktigste er å sikre og dokumentere at man ikke får innblanding av større stein i de feltene der det skal være pelbare masser for broene. Alt blir nøyaktig utført ihht utarbeidet dumpingsplan, som dere ser eksempel på i bildet. LNS Saga har derfor gått til innkjøp av en ROV, altså en fjernstyrt undervannsbåt, en Deep Trekker. Som dere ser på bildene så gir denne veldig gode bilder og film, som dokumentasjon på fyllingene. Dette kommer som tillegg til innmålinger og scanninger av fyllingene. I tillegg til at hele sjøbunnen ble filmet på forhånd, før dumpingen startet, man vet jo aldri hva andre eller moder natur har lagt fra seg tidligere.

10 LNS-Nytt 10 Tirsdag 16. februar 2016 Jern-Erna har spist m 3 steinhardt fjell Av Brita Erlandsen, LNS 10. desember 2015 blir stående som en merkedag i norsk TBM historie. Jern-Erna hadde da lagt bak seg nøyaktig 7652,7 meter gjennom fjellet i Røssåga, og fortært kubikkmeter stein. Maskinen kom til kai i Mo i Rana i august Den kom stykkevis og delt og lasten var på hele 300 tonn. Det måtte spesialtransport og politieskorte til for å få fraktet utstyret til anlegget på Røssåga. Gjennomslag Monteringen tok drøye tre måneder, og i november samme år ble maskinen døpt på tradisjonelt vis, og styreleder Malvin Nilsen ønsket hell og lykke gjennom fjellet. Tradisjonelt har slike maskiner kvinnenavn, og etter en intern navnekonkurransen falt valget på Jern- Erna. Jern-Erna ble valgt fordi det er et innarbeidet navn og beskriver en drivkraftig dame som har gjennomslagskraft i det hun holder på med, og det kan vi trygt si om denne maskinen også. Tillatelse fra Statsministerens kontor ble innhentet og på nyåret 2014 var hun i gang med jobben. Jern-Erna ble valgt fordi det er et innarbeidet navn og beskriver en drivkraftig dame som har gjennomslagskraft i det hun holder på med, og det kan vi trygt si om denne maskinen også. Prestisjeprosjekt Det er 22 år siden forrige gang en slik maskin ble brukt i Norge, da også på et vannkraftprosjekt. - dette er et prestisjeprosjekt for oss og vi er stolte av å være de første som tar i bruk TBM i Norge på veldig lenge, sier Frode Nilsen. Å ta i bruk en tunnelboremaskin var nytt for LNS og det ble hentet inn nødvendig kompetanse for montering og opplæring. Maskinleverandør Robbins bidro med et team til monteringen og sto for opplæring av personell til driften av maskinen. Fra Sverige og Hallandsåsen fikk vi Tobias Andersson med på laget. Han var driftssjef på TBM en og han berømmer innsatsen til både Robbins og LNS underveis. alle sto på å jobbet, og møtte vi problemer så var det alltid villighet til å se løsninger. Fortsettelse neste side:

11 LNS-Nytt 11 Tirsdag 16. februar 2016 Han vil også trekke fram den internasjonale kompetansen i teamene som uvurderlig. Det var hele tiden utfordringer, særlig med hardt fjell og noe som ble løst på en fortreffelig måte underveis. -under de spesielle forholdene som var, så har medarbeiderne løst det på en meget god måte. Vi har lært mye, særlig av mannskaper fra ulike nasjoner. Vi har tilegnet oss en unik kompetanse på TBM, særlig boring i hard rock. Utfordringer underveis Fjellforholdene var mer utfordrende enn forventet og det slet på maskin og utstyr. På nyåret i 2015 fikk vi problemer med hovedlageret, som ble skadet og måtte byttes. Da sto maskinen 3,5 km inne i fjellet og hele operasjonen måtte foregå der. Et slikt hovedlager er like stort som maskinen i diameter og har en vekt på drøye 20 tonn, og er heller ikke vanlig hyllevare. Utfordringen var dermed et faktum. Robbins var løsningsorienterte og skaffet et lager fra Tyskland, og med LNS` kompetanse på utfordrende sprenging, ble det sprengt ut en stor nisje rundt maskinen slik at det ble plass til å bytte lageret inne i tunnelen. Robbins, som har erfaring med utskifting av lager, mente at dette kunne ta fra 3 til 6 måneder, men med dyktige folk ble hele jobben gjort på bare 6 uker. Norges fineste tunnel Store krav til geotekniske undersøkelser Etter hvert ble fjellet mer samarbeidsvillig og Jern-Erna kunne sette opp farten. når fjellforholdene var som beskrevet, så hadde vi en veldig god produksjon, faktisk helt opp mot 250 meter i uka, sier Frode. dette viser at vi må stille store krav til geologiske forundersøkelser, mer enn på tunnel-prosjekter med konvensjonell boring fortsetter han. - dette fjellet er noe av de hardeste bergartene som er målt i Norge, med en trykkfasthet opp mot 300 MPa (mega-pascal). -når fjellforholdene var som beskrevet så hadde vi en veldig god produksjon, faktisk helt opp mot 250 meter i uka. Fortsettelse neste side:

12 LNS-Nytt 12 Tirsdag 16. februar 2016 Gjennomslag 10. desember i fjor leverte mannskap og maskin et perfekt gjennomslag og hun slo gjennom på millimeteren som beregnet. Det hele ble markert på anlegget med alle ansatte, ledelse fra LNS, Robbins og Statkraft til stede. Siden maskinen kom gjennom 18 meter under jord, ble selve gjennomslaget filmet fra tunnelen med et fåtall tilstede, og direkte overført til en storskjerm på bakkenivå. Formann Siv Seljesæter var en av de som var tilstede nede i tunnelen og ifølge henne er det veldig artig å være gjennom, men samtidig vemodig at det er over, - vi har hatt et fantastisk lagarbeid underveis i prosjektet, og alle har virkelig stått på hele veien. men slik er det i denne bransjen, når et prosjekt er ferdig, blir man gjerne spredd rundt på nye anlegg, avslutter Siv. Demontering og videre bruk Nå gjenstår demontering og utkjøring av maskinen. Selve borekrona ble demontert i tunnelen ved gjennomslaget og resten rygges ut, 7,5 km. I løpet av våren vil hun være ute og hun vil da lagres på anlegget på Storforshei, med tanke på flere TBM prosjekter i LNS regi, i samarbeid med maskinleverandør Robbins. Frode er tydelig på veien videre for Jern- Erna; vi har ambisjoner om å bruke denne kompetansen vi har tilegnet oss på TBM, både i Norge og i utlandet, sier han. vi har ambisjoner om å bruke denne kompetansen vi har tilegnet oss på TBM, både i Norge og i utlandet. Doktorgradstudent Solveig tar prøver av berget Forskning Anlegget har vært et levende laboratorium for både phd- og masterstudenter fra NTNU i Trondheim. Doktorgradsstudent Solveig Vassenden, jobber med en doktorgrad innenfor geologi nærmere forklart: «Identifisering og karakterisering av sprekker som er skapt av kutterne på TBM en ved ulike driftsparametere». Hovedfokuset er å se om berget reagerer forskjellig på ulike omdreiningshastigheter på kutterhodet. Kutterlevetiden avhenger av kutternes materialegenskaper, geologiske forhold og hvordan maskinen blir drevet. Det er teoretisk mulig å gjøre noe med både kutterne og drivinga, men ikke de geologiske forholdene. Fortsettelse neste side:

13 LNS-Nytt 13 Tirsdag 16. februar 2016 Det kan derimot kanskje være mulig å unngå å jobbe mot de geologiske forholdene, eventuelt utnytte dem til sin fordel. Solveig har vært flere ganger i Røssåga og tatt prøver av berget, og hun er veldig fornøyd med hvordan hun er tatt imot på anlegget. det er Tobias som har vært min kontaktperson i ledelsen, og både han og de som jobber på TBM har vært utrolig hjelpsomme, uansett hva som har dukket opp av utfordringer har de funnet en løsning, og de har etter beste evne svart på alt jeg har lurt på, sier Solveig. Denne studien er en del av et stort forskningsprosjekt som heter FAST-Tunn (Future Advanced Steel Tunneling), og har som hovedmål å øke kutterlevetiden med 25%. Det er finansiert av Norsk Forskningsråd og 7 industripartnere (BASF, Babendererde Eng, BMS Stål, Jernbaneverket, LNS, Robbins og Scana Stål, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. Det kan derimot kanskje være mulig å unngå å jobbe mot de geologiske forholdene, eventuelt utnytte dem til sin fordel. TBM i Norge i dag LNS var først med å ta i bruk TBM etter drøye 20 års fravær. Nå er det flere prosjekter som drives med TBM, i Bergen har Skanska startet opp en maskin på Ulriken-prosjektet, og i Oslo skal det brukes TBM på Follobanen. Intercity forbindelsen rundt Oslo vil være et TBM prosjekt, samt andre vannkraftprosjekter i Norge. En fantastisk jobb ble gjort ved bytt av hovedlager

14 LNS-Nytt 14 Tirsdag 16. februar 2016 Forbedringsideer? Da vil vi gjerne høre fra deg Av Åse Mette Spjelkavik, LNS I forbindelse med flere nyttige og spennende forbedringsprosjekt som går i LNS AS: «Maskinvedlikeholds-prosjekt» «Optimalisering av tunneldrift» «Kost-kutt» har vi opprettet en egen epostadresse for å melde inn gode forbedringsforslag. Dette gjør vi fordi vi tror at våre dyktige ansatte mange ganger sitter inne med gode tanker og ideer til hvordan vi kan løse utfordringer bedre og mer effektivt. Til denne epostadressen kan alle ansatte sende inn forslag til forbedringer av driften vår, og forslag til hvor vi kan kutte i kostnader. Epostadressen har to ulike adresser, men havner på samme plass. forberdingsforslag@lns.no ff@lns.no Denne vil bli lest og fulgt opp 1 gang hver uke. De som har tilgang til denne eposten er Åse Mette Spjelkavik, Jostein Nilssen, Torill Monsen-Abelseth og Torgeir Kristiansen. På besøk hos Big Bertha Foto: Gunnar Steen Kristensen, LNS Undertegnede hadde gleden av å være med på styretur med Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk i USA og Canada nylig. De ble avhold møter med vår amerikanske og canadiske søsterforeninger, holdt foredrag samt besøkt en rekke prosjekter. Vi besøkte bl.a. verdens største TBM; Big Bertha, i Seattle. Big Bertha er en dobbelskjold TBM, borer i løsmasser og har en diameter på hele 17,4 m! Et imponerende skue! Prosjektet er meget forsinket som følge av lagerhavari. Det ble brukt 1 år på å skifte lageret. Til sammenligning ble det brukt 6 uker i Røssåga... Vi fikk forståelse at det var store krav i prosjektet og det ble antydet krav på over 200 mill. USD. Imponerende krav og et enda mer imponerende prosjekt!

15 LNS-Nytt 15 Tirsdag 16. februar 2016 Snøskredet i Longyearbyen Av Ørjan Olsen, LNS Spitsbergen På formiddagen 19 desember gikk skredet som skulle snu Longyearbyen på hodet. Beregninger sier at det var snakk om rundt 5000 tonn med snø som løsnet og feide med seg de ikoniske spisshusene i vei 230. Kreftene var helt enorme og hus ble flyttet flere gater unna sin opprinnelige plassering, noen så langt som 80 meter. LNS Spitsbergen har fått skryt for sin innsats under og etter skredet. I tillegg til rasområdet var byen stedvis begravet av enorme mengder snø etter orkanen natt til 19 desember å det ble jobbet dag og natt av dyktige ansatte for å holde byen i gang. Alle de 11 husene som ble truffet ble som forventet kondemnert og forsikringsselskapene har gitt oss oppdraget med å rive boligene. Det er gjort en omfattende miljøkartlegging i forkant og vinduer med PCB blir forsøkt demontert før resten av husene rives med maskin. Vi har opprettet et midlertidig avfallsdeponi på hotellneset hvor alt blir sikkert lagret før båttransport ned i sommer. Her har vi et godt samarbeid med Perpetuum som står for mottak og finsortering på fastlandet. Som kjent gikk det to liv i skredet og det er mye følelser involvert. Vi går forsiktig frem og har invitert beboere av hvert hus til å være med under rivningen. Arbeidet vil ta tid og det ligger mye bygningsmateriell og personlige eiendeler under snøen. Anleggsområdet er avsperret og gjerder blir stående til sommeren kommer og alt er tint frem. I tillegg til spisshusene ble også et bygg med 12 leiligheter rammet. Dette ble stående men fikk konstruksjonsmessige skader som gjør at bygget blir revet til sommeren. Ettervirkningene etter denne tragiske hendelsen kjenner ingen enda omfanget av, men de vil bli enorme. Det snakkes om å flytte bebyggelsen under Sukkertoppen til tryggere områder. Dette vet vi mer om når NVE er ferdig med kartleggingen som er forventet å ta 8 måneder. Leilighetsmarkedet i Longyearbyen har forandret seg voldsomt og LNS Spitsbergen har solgt alt som er tilgjengelig av familieleiligheter. Ansatte har også gått over i eksternt leide boliger for å frigjøre salgsobjekter. Det jobbes opp mot både Statsbygg og Lokalstyret med nye byggetrinn på elvesletta. Vi har ingen papirer underskrevet enda, men det er stor sannsynlighet for at det blir oppstart på en til to blokker i nær fremtid. Bild under viser før og etter ras

16 LNS-Nytt 16 Tirsdag 16. februar 2016 Hålogaland Element Av Geir Vidar Haugen, Hålogaland Element God vinterferie! Hålogaland Element har hatt en fin start i det nye året med oppdrag til Jernbaneverket Narvik, Harstad Kommune, LNS og en av våre trofaste kunder Rolf Jørgensen as i Narvik. Til LNS sitt anlegg Alta Vest E6 (Storsandnes - Langnesbukt) leverer og monterer vi Byggherrerigg, Byggherrekontor og remonterer messe fra anlegg LNS Alta Vest E6 (Melsvik Storvikeidet). Riggene er satt sammen av brukte moduler fra LNS, kombinert med nye moduler levert fra HE. Gode rutiner på demontering, frakt og registrering av avvik på modulene fra anleggene, gjør at modulene kan bruker mange år og fortsatt ha en god kvalitet. Vi ønsker alle våre ansatte, samarbeidspartnere og kunder en riktig god vinterferie. I redaksjonen Redaktør: Hålogaland Element leverer garderobeanlegg til Jernbaneverket bestående av 9 moduler som også skal monteres av oss i mars. Til Harstad kommune er HE totalentreprenør på et fire boliger som skal plasseres rund i Harstad. Boligene er bygd opp praktisk og robust slik at vedlikehold skal være minimalt (robuste mobile småboliger). Se bilde. Vår trofaste kunde Rolf Jørgensen i Narvik har nettopp fått levert 12 hybler til en ny boligrigg. HE har jobbet aktivt for å få ned sykefraværet som har vært høyt. Det er gledelig å se at sykefraværet er nært halvert siden Men her hviler vi ikke, og vi fortsetter å ha fokus på dette. Markeds- og kommunikasjonsleder Beate Bø Nilsen, LNS Mobil Epost: beate.bo.nilsen@lns.no