Pilestredet 84 B fukt- og soppkontroll av kjeller og loft, samt luftanalyser i leilighetene og hvilebrakken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pilestredet 84 B fukt- og soppkontroll av kjeller og loft, samt luftanalyser i leilighetene og hvilebrakken"

Transkript

1 Vår saksbehandler: David Hauer Telefon dir.: E-post: Boligbygg Oslo KF v/ Kjartan Nogva Postboks 1192 Sentrum 0107 OSLO Dato: 27. januar 2009 Vår ref: Deres ref: Pilestredet 84 B fukt- og soppkontroll av kjeller og loft, samt luftanalyser i leilighetene og hvilebrakken Oppdrag Mycoteam AS har fått i oppdrag å undersøke kjeller og loft i Pilestredet 84 B, samt kjeller i tilstøtende hvilebrakke med tanke på å registrere eventuelle synlige tegn til fukt-, muggeller råtesoppskader. Oppdraget er utført i henhold til rekvisisjon nr og vårt pristilbud av 4. desember Inspeksjon Inspeksjonen ble innledet med et befaringsmøte av eiendommen 26. november Tilstedet ved dette møte var Kjartan Nogva fra Boligbygg, Hege Bull Jenssen og David Hauer fra Mycoteam AS. Det var ønske om resultater av luftanalyser før ferdigstilling av hovedrapporten, og disse prøvene ble tatt 12. desember 2008 av David Hauer. Inspeksjon av kjeller, loft i hovedbygningen, og kjelleren i tilstøtende hvilebrakke, ble utført den 19. og 21. januar 2009 av Hege Bull Jenssen og David Hauer. Oppdragsgiver Boligbygg Oslo KF v/ Kjartan Nogva. Foto 1. Pilestredet 84 B. Hovedbygning med tilstøtende hvilebrakke. Bildet er hentet fra Gule Sider. Oppsummering I kjelleren og på loftet i hovedbygningen, ble det registrert omfattende råtesoppskader. Det ble i tillegg registrert vekst av muggsopp på konstruksjon og lagrede gjenstander. I hvilebrakken ble det registrert mindre omfattende mugg- og råtesoppskader. Skadene må avdekkes videre og utbedres i henhold til anvisninger gitt i denne rapporten.

2 2/20 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Pilestredet 84 B, også kalt Korpehaugen, fungerer som prestebolig for Fagerborg menighet og forvaltes av Boligbygg Oslo KF. Tilstøtende hovedbygningen er en hvilebrakke som disponeres av Park og Idrett. I forbindelse med en forestående rehabilitering av eiendommen, har Mycoteam AS fått i oppdrag å foreta en fukt- og soppkontroll, samt luftanalyser, av deler av bygningsmassen. 1.2 Bygning/konstruksjon Pilestredet 84 B har beliggenhet i Stensparken ved foten av Blåsen. Murvillaen som ble oppført som bolig for hoffskreddermester Reiersen i 1887, har også vært representasjonsbolig for overborgermesteren i Oslo. I de senere år har huset fungert som prestebolig for Fagerborg menighet, og står i dag på Byantikvarens gule liste. Bygningen er oppført i pusset tegl, i to etasjer med råloft og kjeller og trebjelkelag med stubbeloftsleire i etasjeskillerne. Det er omfattende pusskader på alle ytterveggene på hovedhuset. På loftet i hovedbygningen er det oppmurt knevegg med innmurt stikkbjelke og sperreopplegg i knebukkene. Loftet er innredet med boder, tre tidligere oppholdsrom og et toalett. Grunnmuren består av gråsteinsmur med teglstein i øvre deler mot himlingen. Himlingen i kjelleren i hovedhuset er dels rabitzpusset, dels åpent bjelkelag med stubbeloft. Kjelleren i hovedhuset består av to adskilte deler; en del med inngang fra trappeløpet i hovedhuset, og en del med inngang fra tilstøtende hvilebrakke. Det er støpt gulv i den delen av kjelleren som har inngang fra trappeløpet. Delen av kjelleren med inngang fra hvilebrakken har dels flislagt gulv, dels med linoleumsbelegg. Tilstøtende huset er det bygget en hvilebrakke, oppført i bindingsverk på en støpt mur i Brakken har én etasje med delvis innredet kjeller, og disponerer fra egen inngang deler av arealet i kjelleren i hovedhuset. Kjelleren i hvilebrakken er dels innredet, dels med kryperom. Innredede rom har utlektet yttervegg og linoleumsbelegg på gulv. 1.3 Undersøkelse og metoder En visuell inspeksjon av tilgjengelige konstruksjoner er foretatt i kjeller og på loft hovedbygningen. I tillegg er det foretatt lokal avdekking av utvalgte deler av innmurte deler av knebukker, sperrer og bjelkelag på loft og i kjeller. I hvilebrakken er det foretatt en visuell inspeksjon av tilgjengelige konstruksjoner i kjeller. I tillegg er det foretatt lokal avdekking ved en hulltaking i utlektet yttervegg, samt at det ble skåret et hull i linoleumsbelegget på gulvet i ett av rommene. Måling av fuktighet i treverk (% fuktkvote) er foretatt med en AB-Wood Moisturemeter med tilkoblet hammerelektrode. Verdier på ca. 17 % eller lavere karakteriseres som tørt. Verdier over 20 % gir fare for soppvekst. Avleses det høyere verdier enn 28 % er det fritt vann i trematerialet. En Tramex fuktindikator er brukt til registrering av mulige fuktgradienter. Tramex måler ikke eksakte verdier, men brukes for å registrere forskjeller i fuktinnhold. Materialprøver (prøvenr 17526: 1-15) er tatt med for analyse av skadegjørere. Luftanalyser (prøvenr 6828: 1-22 og 6829: 1-8) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften er foretatt med en MicroBio 2 Air Sampler Styrkevurdering Vurderingen av reststyrken i råtesoppskadet treverk gjøres skjønnsmessig på grunnlag av feltvurderinger/målinger. Bakgrunnen for vurderingene er bl.a. tidligere utførte råtedrillundersøkelser og knekkprøver i laboratoriet (test av bl.a. skjærfasthet). Styrkevurdering av råtesoppskader er meget vanskelig da grad av nedbrutthet i treverk kan variere mye over et lite område. Tabell 1 nedenfor viser en firedelt skala hvor skadegrad er definert fra 0-3.

3 3/20 Tabell 1. Vurdering av styrke/skadegrad fra S0 (ingen svekkelser) til S3 (store svekkelser). Skadegrad Beskrivelse S0 Ingen svekkelser/angrep i undersøkte materialer. S1 Små svekkelser, inntil 75 % av opprinnelig bruddstyrke er tilstede. Større svekkelser, utskiftninger er påkrevet i konstruksjoner med kritiske S2 belastninger. Mellom % av opprinnelig bruddstyrke er tilstede. Meget omfattende svekkelser, ingen eller meget lite bruddstyrke i S3 materialene. Under 50 % av opprinnelig bruddstyrke er tilstede i treverket. Reststyrken reduseres meget raskt ved skader forårsaket av brunråtesopp. Skadegraden baserer seg på antatt reststyrke i materialet, uttrykt som % av den opprinnelige styrken. 2. Observasjoner og resultater Observasjoner og resultater er sortert i underavsnitt ved gjeldende lokasjoner. Beskrevne romnummer er vist i vedlagte skisser. 2.1 Hovedbygning utvendig Det er omfattende pusskader på alle ytterveggene på hovedhuset (se foto 2). Taknedløpene er i dårlig forfatning og mangler eller har korte utkast mot parkeringsplassen (se foto 3). Det er ingen synlig fuktsikring mellom grunnmur og terreng, og det er opplyst at dreneringen er mangelfull. Mot hjørnet mellom hovedbygningen og tilstøtende hvilebrakke er det fall i terrenget, slik at fuktbelastningen mot grunnmuren her blir stor. Foto 2. Hovedbyningen preges av omfattende pusskader. Foto 3. Mangler ved taknedløp og korte utkast kan føre til store skader i puss og økt fuktbelastning mot grunnmuren. 2.2 Hovedbygning kjeller Nedre del av grunnmuren er støpt med ca. fem skift med tegl i underkant av bjelkeoppleggene. Rom 1 Rommet er nederste del av trappeløpet. Det er stedvise saltutslag på gulv og vegger. Stubbeloftet består av gjenbrukt panel. Det ble målt en fuktkvote på 22 42% i bjelkeoppleggene mot inngangspartiet i 1. etasje. Det ble videre registrert råtesoppskader i kloss under bjelke 4 i opplegget (prøve nr :1), samt i bjelkeopplegget, skadegrad 2-3 (se foto 4). I bjelkeopplegg 2-3 mot inngangspartiet ble det registrert fuktoppsug i bjelkene mot romside, men ikke tegn til alvorlige råtesoppskader mot romside. Det ble registrert fuktoppsug i underkant av dørterskelen inn til rom 2, fuktkvote 32%.

4 4/20 Det ble registrert papp på gulvet med vekst av muggsopp (se foto 5). Rom 2 Rommet har støpt gulv og rabitzpusset himling. Det ble registrert mye salter og fuktoppsug i underkant av dørterskelen inn til rom 3, fuktkvote 44%. Ellers ingen synlige tegn til alvorlige skader. Rom 3 Rommet har støpt gulv og dels rabitzpusset himling, dels med blottlagt stubbeloft i hele rommets bredde mot yttermuren. Høyre utvendige hjørne mot sørvest har taknedløp uten utkast. På innvendig side av hjørnet er det et markant fuktgjennomslag. Bjelkeopplegget i hjørnet ble avdekket og stubbeloftet innenfor murlivet har råtesoppskader og er falt ned. Det ble også registrert råtesoppskader i underkant av det avdekkede bjelkeopplegget (prøve nr :2), skadegrad 2-3, fuktkvote på 22% (se foto 6). Det er saltutfellinger og angrep av stripet borebille i vindusnisjen, og kraftige saltutfellinger på gulv (se foto 7). Rom 4 Rommet har stubbeloft i himling og støpt gulv. Det er stedvise saltutslag på gulv og vegger. Det er lagret ved rett på gulvet mot delevegg. Det ble registrert råtesoppskader i nedre del av avblendet dør mot rom 3, skadegrad 2-3. I dørkarmen mot rom 5 ble det registrert spredte angrep av stripet borebille, skadegrad 2-3 (se foto 8). Bjelken over vindusnisjen er angrepet av råtesopp, skadegrad 2. Det ble registrert råtesoppskader i samtlige bjelker i etasjeskillet (1-7) (se foto 9). I tillegg ble det registrert spredte råtesoppskader i stubbeloftet. Tabell. Resultater av undersøkelser av bjelker i etasjeskillet i rom 4. Bjelke Skadegrad Vurdering 1 3 Skadegrad 3 ca. 1,5 m inn fra bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 1-2 i øvrige deler. (prøve nr :3). 2 3 Skadegrad 3 ca. 1 m inn fra bjelkeopplegg i yttermuren, videre skadegrad 2 til opplegg i delevegg. 3 2 I begge bjelkeopplegg. 4 3 Skadegrad 3 ca. 1 m inn fra bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 2 i øvrige deler. 5 2 Skadegrad 2 i bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 1-2 i øvrige deler. 6 2 Skadegrad 2 i bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 1 i øvrige deler. 7 2 skadegrad 2 i bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 0-1 i øvrige deler. Rom 5 Rommet har støpt gulv og rabitzpusset himling. Det ble registrert friske saltutslag i nedkant av skillevegg mot rom 2 og 4. Ellers ingen synlige tegn til alvorlige skader. Rom 6 Rommet har støpt gulv og rabitzpusset himling. I nedre del av vinduskarmen ble det målt en fuktkvote på 47%. Nedre deler av delevegg mot rom 4 har friske saltutslag. Det ble registrert muggsoppvekst på lagret pappeske på gulv. Medbrakt avtrekksprøve av muggsoppvekst på pappesken (prøve nr 17526: 13) viste sparsom vekst av muggsopp. Ellers ingen tegn til synlige skader.

5 5/20 Rom 7 Rommet har rabitzpusset himling og støpt gulv. Det er stedvise saltutslag på vegger. Ved er lagret rett på gulvet. Det ble registrert råtesoppskader i nedre del av hylleben mot venstre ytterhjørne (prøve nr :4). Det ble målt en fuktkvote i vinduskarmen på 20%. Rom 8 Rommet har platekledd himling og flislagt gulv. Det er saltutslag på yttervegg fra gulv til underkant av vindu, men ingen forhøyede fuktverdier i vinduskarmen. Det ble tatt luftanalyse i rommet (tabell 3, 6829: 5 og 6) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften. Døren mot rom 9 hadde stått åpen i forkant av prøvetakingen. Det ble ikke registrert synlig vekst av muggsopp i rommet. Rom 9 Rommet har rabitzpusset himling og flislagt gulv. Det er dusj og toalett i rommet. Mellom toalettene i rom 9 og 10 er den en ventilgjennomføring. Det er spredte saltutslag på nedre deler av veggene. Til høyre for vasken mot yttervegg ble det ved befaringen registrert drypp fra en blendeskrue på vertikaltgående vannrør (se foto 10). Det ble foretatt fuktmålinger med Tramex fuktindikator på tilgjengelige områder av murveggene. Målingene viste forhøyet fuktnivå (fullt utslag for fukt) ca. 40 cm opp på yttermuren fra gulvnivå, samt bak toalettsisterne. Rom 10 Rommet har rabitzpusset himling og vinylbelegg på gulv. Det er dusj og toalett i rommet. Det er spredte saltutslag på nedre deler av veggene og malingsavskalling mot hele rommets yttervegger, samt kraftig muggsoppvekst på nedre deler av yttermuren på toalettet (se foto 11). Det ble foretatt fuktmålinger med Tramex fuktindikator på veggene. Målingene viste forhøyet fuktnivå (fullt utslag for fukt) fra gulv til himling i ytterhjørnet, og i øvrige deler av yttermuren i ca. 1 m høyde. Det ble tatt luftanalyse i rommet (tabell 3, 6829: 7 og 8) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften. Medbrakt avtrekksprøve av muggsoppvekst i ytterhjørnet (prøve nr 17526: 14) viste rik vekst av muggsoppen Cladosporium. Foto 4. Rom 1, bjelke 4 under trapp. Foto 5. Rom 1. Papp på gulvet med muggsoppvekst.

6 6/20 Foto 6. Rom 3, mot sørvestre hjørne. Råtesoppskader i bjelkeopplegget og stubbeloft. Foto 7. Rom 3. Stedvise kraftige saltutslag på gulvet. Foto 8. Rom 4. Angrep av stripet borebille i dørkarm. Foto 9. Rom 4, bjelke 1 og 2. Samtlige bjelker i rom 4 har omfattende råtesoppskader. Foto 10. Rom 9. Pågående lekkasje fra blendeskrue (markert med rødt). Foto 11. Rom 10. Muggsoppvekst i nedkant av nordvestre ytterhjørne. 2.3 Hovedbygning loft Rom 1: Knebukk 1: taksperre: ok. Stikkbjelke: råtesoppskader i underkant innenfor murlivet, skadegrad 1. Knebukk 2: taksperre: råtesoppskader i innenfor murlivet, skadegrad 2-3. Stikkbjelke: råtesoppskader innenfor murlivet, skadegrad 2-3 (prøvernr : 5) (se foto12). Takås 1: ok. Takås 2: ok. Takås 3: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 2-3. (prøvernr : 6).

7 7/20 Nedre del av takbord mot ytterhjørnet: muggsoppvekst. Pågående vannlekkasje ved borehull i ås ved inngangsdør, fuktkvote 57% (se foto 13). Rom 2: Taksperre 1: råtesoppskader i underkantkant innenfor murlivet, skadegrad 1. Saltutslag på mur under sperre. Takluke ved inngang til rom 1: rennemerker på utveksling (se foto 14). Rom 3: Yttervegg i trapperom: gjennomgående mye avskalling av puss og maling. Muggsoppvekst. Rom 4: Avskalling av maling i vinduskarmer (se foto 15). Rom 5: Knebukk 3: taksperre: råtesoppskader i innenfor murlivet, skadegrad 3. Stikkbjelke: råtesoppskader innenfor murlivet, skadegrad 3 (prøvernr : 7) (se foto 16). Knebukk 4: ok. Takås 4: ok. Takås 5: ok. Takås 6: ok Ytterste takbord mot hjørnet: noe mørning og rennemerker. Rom 6: Avskalling av maling og skader i vinduskarm, knust glass. Rom 7: Knebukk 5: taksperre: ok. Stikkbjelke: råtesoppskader innenfor murlivet, skadegrad 2. Knebukk 6: ok. Takås 7: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 2-3 (prøvernr : 15). Takås 8: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 3. Takås 9: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 3. Gavlvegg: saltutslag på hele veggflaten. Rom 8: Avskalling av maling og skader i vinduskarmer. Rom 9: Knebukk 7: ok. Knebukk 8: ok. Takås 10: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 3 (prøvernr : 8) (se foto 17). Takås 11: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 3. Takås 12: ok. Gavlvegg: saltutslag på hele veggflaten. Ytterste takbord mot hjørnet: noe mørning og rennemerker.

8 8/20 Foto 12. Rom 1, knebukk 1. Råtesoppskader i innmurte deler. Foto 13. Rom 1. Pågående lekkasje gjennom hull i takås. Foto 14. Rom 2. Det ble observert rennemerker på karm til takluke. Foto 15. Rom 4. Vinduskarm i dårlig forfatning. Foto 16. Rom 5, knebukk 3. Omfattende råtesoppskader innenfor murlivet. Foto 17. Rom 9, takås 10. Råtesoppskader i innmurte deler av takås. 2.4 Hovedbygning leiligheter Det er to leiligheter i hovedbygningen i henholdsvis 1. og 2. etasje. Det ble tatt luftanalyser i begge leilighetene (tabell 2, 6828: 3-22) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften. 2.5 Hvilebrakke 1. etasje Det ble tatt luftanalyser i gangen (tabell 3, 6829: 1 og 2) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften. Ellers ingen synlige tegn til skader.

9 9/ Hvilebrakke kjeller Rom 1 (kjellerrom mot nordøst): Rommet har utlektet yttervegg og linoleumsbelegg på gulv. Belegget er løsnet fra store deler av den underliggende støpte sålen (se foto 18). Utlektet yttervegg: Det ble foretatt en lokal avdekking ved hulltaking i nedkant av veggen i hjørnet mot nordøst, samt at et felt av vinylbelegget ble skåret ut midt på gulvet. Materialprøver (prøvenr 17526: 9 og 10) er tatt med for analyse av skadegjørere. Foto 18. Gulvbelegget i rom 1 er løsnet fra underlaget. Rom 2 (kjellerrom mot sørøst): Rommet har utlektet yttervegg og linoleumsbelegg på gulv (støpt såle). Rommet har ingen synlige tegn til skade. Kryperom (mot vest og nord): Rommet er L-formet og går under trapp til kjelleren mot vestre yttermur og langs nordre yttermur på nordsiden av rom 1. Rommet er fylt med jord, pukk og lagrede gjenstander i ca. 1 m høyde over gulvnivået i kjelleren for øvrig (se foto 19). Rommet har ingen synlige tegn til skade. Foto 19. Kryperommet i kjelleren lands vestre yttermur.

10 10/20 Trapp til kjeller i hvilebrakke og kjellerrom 8-10 i hovedbyning: Nedre del av trappen hadde tegn til fukt- og soppskader (se foto ). En materialprøve (prøvenr 17526: 11) er tatt med for analyse av skadegjørere. Prøven er tatt på undersiden av linoleumsbelegg på repos mot kjeller i hovedbygningen. Foto 20. Trapperepos mot kjelleren til hovedbygningen. 2.7 Analyser resultater av material- og avtrekksprøver Se vedlegg Skadevurdering 3.1 Skadegjørere Muggsopp i fuktskadete bygninger Muggsopp kan opptre på tilnærmet samtlige materialer som utsettes for høy fuktighet enten som følge av direkte fuktpåvirkning / lekkasjer eller som følge av meget høy luftfuktighet. Det vil si at muggsopp kan vokse på både organiske materialer (trematerialer, tekstiler, papp og lignende) og uorganiske materialer (betong, teglstein og lignende.) hvor organiske materialer har blitt avsatt, eksempelvis støv og papirfiber. I prinsipp kan svært mange muggsopp slekter/arter opptre i forbindelse med fuktskader, avhengig av type fuktbelastning, temperatur, materialer og ikke minst tilfeldigheter. Likevel er det som regel et relativt sett fåtall arter som er vanlig forekommende i forbindelse med vannskader i norske bygninger. Ved høy fuktbelastning er det for eksempel gjerne arter innen slektene Penicillium, men også Chaetomium, Stachybotrys og Trichoderma som forekommer. Ved noe lavere fuktbelastning, men gjerne over lengre tid, er det vanlig å finne arter innen slektene Aspergillus og Eurotium samt arten Wallemia sebi. Ved kondensskader er det vanlig å finne Ulocladium chartarum og Cladosporium-arter. En slik generell forståelse av ulike skadetyper er viktig for å tolke skadebildet, men som regel trengs også material og/eller luftprøver fra bygningen for at gjøre en riktig vurdering. Muggsopp forårsaker vanligvis ikke nedbrytning (råtedannelse) i materialene de vokser på, men kan gi helsemessige plager for disponerte personer. Vekst av muggsopp innendørs er derfor ikke akseptabelt. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler når det gjelder muggsopp; «Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm» (Anbefalte faglige normer for inneklima (1998), rapport om miljø og helse fra 2003). Se også vedlagte faktablad om muggsopp.

11 11/20 Vurdering av luftanalysene Luftanalyser tatt ute og inne sammenlignes for å avdekke eventuelle unormale forhold i prøvetakingsområdene. Normalt bør antall soppkolonier i inneprøvene være likt eller lavere enn ute. Det bør og være godt samsvar mellom de slekter/arter man finner ute og de man finner inne. Dersom det registreres avvik mellom ute- og inneluft i enten antallet kolonier og/eller registrerte muggsoppslekter (se tabell) er dette en indikasjon på at det forekommer en unormal spredning av muggsopp til inneklimaet. Det foretas videre en vurdering av hvilke muggsopptyper man finner i inneluften på prøvetakingsstedet i forhold til kunnskap om hvorvidt disse er kjent for å vokse på fuktige bygningsmaterialer eller i bygninger med fuktskader. En unormal forekomst av muggsopp i inneluften i et område kan indikere at det foreligger skjulte skader (i tilfeller hvor det ikke er synlige skader på overflaten). I de tilfeller hvor skadene sitter inne i lukkede konstruksjoner (for eksempel over himling, bak veggplater og i tilfarergulv), kan det være vanskeligere å registrere dette ved luftanalyser på et gitt tidspunkt. Denne skadetype kan imidlertid likevel føre til en spredning av både sporer/partikler og flyktige stoffer hvis luft, under ulike forutsetninger, trekkes via disse områdene til romluften. Vi ønsker å påpeke at luftanalyser gir et øyeblikksbilde av hvilke mengder av muggsopp som finnes i luften ved prøvetakingen og at variasjonen kan være stor over tid. I tillegg er det kjent at spesielt sensitive personer kan oppleve ubehag ved selv meget små konsentrasjoner av muggsoppsporer. Direkte slutninger om eksponeringsgrad, grenseverdier og helsemessige forhold er derfor vanskelig. Resultater av luftanalyser - spiredyktige muggsopp Luftanalysene viser at antallet av spiredyktige muggsopp ligger generelt sett på samme nivå i inneprøvene (30 / 209 kde/m 3 ) sammenlignet med ute/referanseprøve (70 / 95 kde/m 3 ) på inspeksjonstidspunktet. Oppholdsrommet i kjelleren skiller seg noe ut med noe høyere verdier av spiredyktige muggsopp enn i de øvrige rom. Det var uidentifisert sopp (sterile hyfer), og bakterier og gjærsopp som dominerte i uteprøven et normalt resultat i vintersesongen. Det var arter av muggsopp innen slektene Cladosporium, Aspergillus versicolor og Penicillium, som dominerte i inneluften i leilighetene og i kjellerrommene (se tabell 2 og 3).

12 12/ kde/m Ute 1. etg. Stue 1. etg. Gjesterom 1. etg. Kjøkken 1. etg. Soverom 1. etg. Bad 2. etg. Stue 2. etg. Gjesteerom 2. etg. Kjøkken 2. etg. Soverom 2. etg. Bad DG18 MEA kde/m etg. Hvilerakke, gang Kjeller. Hvilerakke, rom 1 Kjeller. Hovedbygn. rom 8 Kjeller. Hovedbygn. rom 10 MEA DG18 Skadevurdering kjeller i hovedbygning. Det er ikke registrert synlige tegn til angrep av ekte hussopp ved befaringen. Det er ikke akseptabelt med så fuktige forhold innendørs at det kan utvikles vekst av råte- og muggsopp som påvirker konstruksjon og inneklima. I de inspiserte områdene er det påvist omfattende skader i etasjeskillet forårsaket av ulike råtesopper og insektangrep. Skadene er av en slik art at de innebærer alvorlige svekkelser av reststyrken ved konstruksjonene. I tillegg er det et stort tilfang av saltutslag på gulv og vegger, samt vekst av muggsopp. Selv om luftanalysene

13 13/20 fra rom 8 viser høye verdier, antas det at dette skyldes spredning av muggsoppsporer fra rom 10. Det kan imidlertid ikke utelukke vekst på steder som ikke var tilgjengelige vedbefaringen; bak skap og lignende. Skadene i kjelleren har oppstått over tid på grunn av fuktinnsig gjennom ytterveggene og kapillært fuktoppsug fra grunnen, og må ses i sammenheng med manglende fuktsikring og drenering mellom terreng og grunnmur. På nordvestre side er grunnmuren spesielt fuktbelastet. Dette må ses i sammenheng med fuktfellen som dannes i hjørnet mellom hovedbygningen og hvilebrakken, med skrånende terreng mot dette området. Deler av kjelleren har rabitzpusset himling, og det antas at det er et større skadeomfang i disse områdene enn påvist ved denne undersøkelsen. Områdene må avdekkes videre, og skader utbedres i henhold til anvisninger gitt i avsnitt om tiltak under. Skadevurdering loft i hovedbygning Det er registrert råtesoppskader ved mange av de innmurte delene av knebukker, åser og sperre. Skadene er av en slik art at de innebærer alvorlige svekkelser av reststyrken ved konstruksjonene. Skadene har oppstått på grunn av tidligere eller pågående taklekkasjer, samt skader i utvendig puss. I tillegg bærer nordre gavlvegg preg av store fuktproblemer ved omfattende saltutslag. Kombinasjonen av nordvegg og omfattende utvendige pusskader er trolig hovedårsaken til dette. Skadene må utbedres i henhold til anvisninger gitt i avsnitt om tiltak under. Skadevurdering kjeller i hvilebrakke Løsningen med utlektet yttervegg og tett gulvbelegg limt direkte på gulvstøpen er en fuktteknisk lite heldig løsning. Over tid vil slike løsninger som regel resultere i utvikling av mugg- og råtesoppvekst som påvist i luft- og prøveanalysene. En mer robust konstruksjon vil kunne avhjelpe denne problematikken, eksempelvis ved at yttermuren kun pusses og overflatebehandles med et diffusjonsåpent system som silikatmaling/dekorpuss. Det bør ikke legges tilfarergulv eller belegg som limes rett på støpt såle. Gulvet bør flislegges, fortrinnsvis med gulvvarme. Det er imidlertid fuktbelastningen mot hovedbygningen som er det største problemet med hvilebrakken, noe som kan få konsekvenser for hvilke utbedringstiltak som totalt sett er mest gunstige. Det gis forslag til hvordan skadene kan utbedres i anvisninger gitt i avsnitt om tiltak under. 4. Tiltak 4.1 Retningslinjer for utbedring av råtesoppskader Skader av andre råtesopp enn ekte hussopp, som f. eks. kjellersopp og tømmersopp, utbedres uten bruk av kjemikalier. All fukttilgang må stanses, og råtesoppskadete materialer skiftes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Generelle forholdsregler ved utbedring av råtesoppskader I forbindelse med utbedring av råteskader bør man ta visse forholdsregler. Råtesoppskadet treverk er ofte i større eller mindre grad også infisert av muggsopp. Det er uheldig å puste inn muggsoppsporer i store mengder. Dessuten er det fare for spredning av muggsoppsporer til omkringliggende områder. De som utfører riving/saneringsarbeidet anbefales å benytte støvmaske (eventuelt friskluftmaske) ved arbeidet. For å beskytte tilstøtende rom/bygningsdeler bør dører/åpninger tettes med bygningsplast. Alternativt kan man montere en avtrekksvifte som skaper undertrykk i det aktuelle rommet slik at muggsoppinfisert luft føres ut av bygningen og ikke inn i tilstøtende boligrom.

14 14/20 Retningslinjer ved moderat muggsoppskade Personlig verneutstyr - Støvmaske og kjeledress eller engangsdress må benyttes ved riving og opphold i saneringsområdet. Støvmaske og overtrekkstøyet anbefales tatt av ved bevegelse utenfor saneringsområdet. Sikring av sanerningsområdet Lokal avskjerming anbefales, undertrykksventilering må vurderes. Materialer som rives må enten transporteres direkte ut via vindu direkte i container eller pakkes inn i forseglet emballasje før transport ut fra saneringssonen. Skadeområder må kontrolleres på nytt etter avdekking. Gjenværende overflater rengjøres grundig og kontrolleres før gjenlukking. Sikring av innbo Alt inventar flyttes ut fra saneringsområdet før avdekking. Alternativt kan det beholdes hvis det dekkes med en byggeplast som tapes ned mot gulvet eller forsegles godt på annen måte. Inventar som er direkte angrepet av muggsopp må vurderes individuelt med hensyn til eventuelle behandling, lagring eller kassering før det tas ut av saneringssonen. Innbo som antas å være forurenset ved støvdeponi bør støvtørkes før utflytting og lagring. Ved tegn til at skaden er mer omfattende enn først antatt, stanses arbeidet og skadebildet vurderes på ny. 4.2 Spesifikke tiltak for hovedbygningen Anbefalte utvendige tiltak for hovedbygning. Pusskadene på teglveggen utbedres. Materialvalget må vurderes med nøye med hensyn til mørtelens og overflatebehandlingens kompatibilitet med eksisterende materialer, og fukttekniske egenskaper. Taknedløpene utbedres og ledes fortrinnsvis til kom/avløp. Med tanke på fuktinnsig fra grunnen i grunnmur som grenser mot terreng må en redusere denne fuktbelastningen. Yttermuren må fuktsikres med grunnmursplate og dreneres. Eventuell isolasjon legges på utvendig side. Anbefalte tiltak for kjeller i hovedbygning. I rom 1 må bjelke 4 kappes og laskes eller skiftes i sin helhet. I rom 3 må den avdekkede bjelken kappes og laskes i opplegget med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. I rom 4 må samtlige opplegg mot yttermuren kappes og laskes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Der skaden trekker lengre inn på romsiden utbedres skadene med samme sikkerhetssone. Der det er hensiktsmessig kan hele bjelken skiftes ut. Bjelke 3 må også kappes og laskes ved oppleggspunktet i deleveggen. Der skadegrad 1 er gitt kan materialene renhugges til friskt virke. Nedre del av forblendet dør mot rom 3 med råtesoppangrep fjernes med sikkerhetssone på 20 cm, eller skiftes i sin helhet. Dørkarmen mot rom 5 skiftes. I kjellerrom hvor det er rabitzpusset himling bør det foretas en videre avdekking av eventuell skjulte skader i bjelkelag og stubbeloft, for å kartlegge hele skadeomfanget. Etter avdekking kan Mycoteam bistå med en kontroll av de avdekkede områdene.

15 15/20 Anbefalte tiltak for loft i hovedbygning. I rom 1 renhugges underkant av stikkbjelken i knebukk 1. Stikkbjelken i knebukk 2 skiftes i sin helhet. Sperren i knebukk 2 kappes og laskes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Takås 3 kappes og laskes ved murlivet med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. I rom 2 renhugges sperre 1 i underkant utenfor murlivet. I rom 5 skiftes stikkbjelken i knebukk 3 i sin helhet. Sperren i knebukk 3 kappes og laskes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. I rom 7 skiftes stikkbjelken i knebukk 5 i sin helhet. Takås 7-9 kappes og laskes ved murlivet med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. I rom 8 kappes og laskes takås 10 og 11 ved murlivet med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Det tas stilling til ytterligere avdekking under utbedringsarbeidet. Spesielt gjelder dette takåsen som trolig er innmurt lengre ut i murverket, og sperrer som ikke var tilgengelige ved inspeksjonen. Pågående taklekkasjer må utbedres / stanses omgående for å begrense skadeomfanget. Anbefalte tiltak for leiligheter i hovedbygning. Selv om resultatene av luftanalysene viste en relativt beskjeden spredning av muggsoppsporer til inneluften kan resultatene indikere skjulte muggsoppskader. Spesielt med tanke på de omfattende pusskadene utvendig, anbefaler vi å foreta punktavdekkinger av innvendig kledning og bærende konstruksjoner i etasjeskillerne i områder med store utvendige pusskader. Anbefalte tiltak for hvilebrakken. Sett i sammenheng med dreneringsarbeidene som må gjøres for hovedbygningen utgjør hvilebrakken en utfordring. Den beste løsningen for hovedbygningen er at hvilebrakken rives slik at en unngår den eksisterende fuktfellen. Hvis det besluttes at hvilebrakken skal stå er det avgjørende at det velges en tilfredsstillende løsning for drenering av hovedbygget. Det i så fall graves drenering under hvilebrakken, eller eventuelt etableres en dreneringskum i hjørnet hvor vannet blir pumpet til avløp. Hvis hvilebrakken blir stående må følgende tiltak gjøres i kjelleren: o Sanering av muggsoppskadene utføres i samsvar med retningslinjene gitt i avsnitt 4.1. o En fuktteknisk mer robust konstruksjon må bygges opp. Dette kan eksempelvis gjøres ved at yttermuren kun pusses og overflatebehandles med et diffusjonsåpent system som silikatmaling/dekorpuss. Det bør ikke legges tilfarergulv eller belegg som limes rett på støpt såle. Gulvet bør flislegges, fortrinnsvis med gulvvarme. 4.3 Annet Lagringsforhold Både gulv og yttervegger i kjellerrommene bør til enhver tid være tilgjengelige for inspeksjon, slik at ikke soppskader får utvikle seg lenge i det skjulte før de oppdages. Det er spesielt viktig at organiske materialer, for eksempel trematerialer/ved, papp/papir og tekstiler, lagres opp fra gulv og ut fra yttervegger. På den måten reduseres risikoen for oppfukting og påfølgende utvikling av mugg- og råtesoppskader. Lagring opp fra gulv og ut fra yttervegger fører dessuten til bedre luftsirkulasjon rundt materialene slik at eventuell fuktighet lettere tørker opp.

16 16/20 Ventilasjon Lukkede/manglende ventiler hindrer luftgjennomstrømning, og øker risikoen for utvikling av soppskader på grunn av kondensering av fuktig luft på organiske materialer og kalde flater. Luftekanaler eller pipeløp som ikke er i bruk og er tettet mot leilighetene bør ha åpne luker. Dette bedrer luftsirkulasjonen ved at luft trekker opp over tak. Hvis det ikke er mulig å benytte slike luftekanaler kan det eventuelt monteres elektriske vifter for å bedre luftgjennomstrømmingen. Dessuten vil mest mulig åpne bodløsninger i kjelleren føre til bedre luftsirkulasjon, for eksempel ved bruk av nettingskillevegger mellom bodene. Om sommeren kan uteluften til tider være spesielt varm og fuktig. Hvis store mengder varm, fuktig uteluft dras inn i kjelleren, er risikoen stor for kondensering og eventuelt påfølgende soppvekst på kalde flater (såkalt sommerkondens ). Derfor bør mengde uteluft som dras inn i kjelleren reduseres i perioder med høy utetemperatur og luftfuktighet. Saltutslag Større områder med saltutslag utbedres ved at murpussen fjernes i hele det aktuelle området, samt et godt stykke utenfor. Ny puss legges deretter på. Mindre områder med saltutslag kan fjernes med stålbørsting. Med den siste metoden er det vanskelig å oppnå et fullgodt resultat. Se forøvrig vedlagt faktablad om saltutslag. Ved overmaling er det viktig at det benyttes en diffusjonsåpen maling som har evne til å slippe noe av fuktigheten igjennom. Saltutslag har imidlertid lett for å oppstå på nytt etter en tid, fordi det ofte ikke gjøres noe med selve fuktbelastningen (bedret drenering/utbering av utvendig puss). Vennligst kontakt David Hauer (tlf: ) for oppfølging, etterkontroll og kvalitetssikring av de forestående avdekkings- og utbedringsarbeidene. Med vennlig hilsen Mycoteam as Hege Bull Jenssen Seniorrådgiver David Hauer Rådgiver Vedlegg: Analysetabeller Skisser over loft og kjeller i hovedbygning. Faktablader om: gråråte, ildkjuke, kjellersopp, råteborebille, snutebille, saltutslag, muggsopp og muggsopp i inneluft.

17 17/20 Vedlegg 1 analyseresultater Tabell 1. Resultater av prøveanalyser, 17526: 1-15, Pilestredet 84 Bden Prøvenr Prøvested Type Resultater Kommentar 17526: 1 Kjeller, rom 1 Tremateriale Kjellersopp (Coniophora puteana) Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Prøven er tatt i trapperommet av kloss under ytterste bjelkeopplegg (kort bjelke) mot 17526: 2 Kjeller, rom 3 Tremateriale Gråråte Snutebiller (Curculionidae) 17526: 3 Kjeller, rom 4 Tremateriale Gamle råtesoppskader (skadegjører uidentifisert) Ingen tegn til ekte hussopp Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) 17526: 4 Kjeller, rom 7 Tremateriale Gråråte Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) 17526: 5 Loft, rom 1 Tremateriale Gamle råtesoppskader (skadegjører uidentifisert) Ingen tegn til ekte hussopp Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) 17526: 6 Loft, rom 1 Tremateriale Kjellersopp (Coniophora puteana) Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) 17526: 7 Loft, rom 5 Tremateriale Gråråte Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) inngangsside. Prøven er tatt av ytterste bjelkeopplegg mot inngangssiden. Prøven er tatt av bjelkeopplegg 1 i yttervegg. Prøven er tatt av hyllebein mot yttervegg. Prøven er tatt av stikkbjelken i knebukk 2. Prøven er tatt av oppleggspunktet til nedre ås i gavlveggen. Prøven er tatt av taksperreopplegg i knebukk : 8 Loft, rom 9 Tremateriale Ildkjuke (Phellinus sp.) Prøven er tatt av oppleggspunkt til nedre ås i gavlveggen : 9 Hvilebrakke, kjeller Tremateriale, papp, spon Acremonium sp. Rik vekst Aspergillus versicolor - Moderat vekst Edderkoppspinn Muggsopp (andre arter) - Moderat vekst 17526: 10 Hvilebrakke, kjeller Linoleumsbelegg Muggsopp (uidentifisert) - moderat til rik vekst 17526: 11 Hvilkebrakke, kjeller Spon Gråråte Svertesopp (uidentifisert) 17526: 12 Loft, rom 1 Mycotape Muggsopp (flere arter) - Rik vekst 17526: 13 Kjeller, rom 6 Mycotape Muggsopp Sparsom vekst Prøven er tatt av utlektet vegg ved gulv i ytterhjørnet mot inngangsside i rom 1. Vekst på alle materialer. Prøven er tatt i rom 1 midt på gulvet. Prøven er tatt på undersiden av linoleumsbelegg på repos mot kjeller i hovedhuset. Prøven er tatt av taktro i ytterhjørnet ned mot kneveggen. Prøven er tatt av fuktskadet pappeske lagret på gulv.

18 18/20 Prøvenr Prøvested Type Resultater Kommentar 17526: 14 Kjeller, rom 10 Mycotape Cladosporium sp. Rik Prøven er tatt av nedre vekst del av yttervegg med 17526: 15 Loft, rom 7. Tremateriale Gamle råtesoppskader (skadegjører uidentifisert) Ingen tegn til ekte hussopp Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) misfarging. Prøven er tatt av ås 7. Generelt om luftanalyser spiredyktige muggsoppsporer Prøvetaking av spiredyktige muggsoppsporer ved en aktiv innsamling er en egnet prøvetakingsmetode for å registrere forekomst av spiredyktige muggsoppsporer- og fragmenter i luften. Målingene kan brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av spredning av muggsoppsporer fra synlig muggsoppvekst og/eller skjulte muggsoppskader i bygget. Ved en vanlig undersøkelse suges 100 liter luft inn i måleapparatet. Soppsporer og fragmenter av sopp som finnes i denne luften vil feste seg på et dyrkningsmedium. For å fange opp flest mulig ulike muggsopptyper benyttes to typer dyrkningsmedier (MEA og DG18). Etter ca. 7 dagers dyrking ved 20C telles antall kolonidannende enheter og omregnes til å gjelde pr. kubikkmeter luft (= antall kde/m³). Dominerende muggsoppslekter/arter, gjærsopp og bakterier identifiseres ved bruk av lupe og mikroskop. Øvre og nedre tellegrense for instrumentet er henholdsvis 25 kde/m 3 og 5300 kde/m 3. Det betyr at det kan forekomme høyere verdier enn 5300 kde/m 3, men at dette normalt ikke kan tallfestes ved denne metoden. Tabell 2. Resultater av luftanalyser, 6828: 1-22, Pilestredet 84 B den Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) Kommentar 6828: 1 Ute MEA 15 Bakterier og gjærsopp -- (100%) 6828: 2 Ute DG18 15 Uidentifisert sopp (sterile -- hyfer) (100%) 6828: 3 1. etg. Stue MEA 80 Aspergillus versicolor (33%) -- Penicillium sp. (33%) Rhizopus sp. (17%) Bakterier og gjærsopp (17%) 6828: 4 1. etg. Stue DG18 90 Uidentifisert sopp (sterile -- hyfer) (29%) Eurotium sp. (29%) Penicillium sp. (29%) Bakterier og gjærsopp (14%) 6828: 5 1. etg. Gjesterom MEA 111 Penicillium sp. (44%) Bakterier og gjærsopp (33%) Skålen var overvokst av Rhizopus sp. Kde kan derfor være høyere. Rhizopus sp. (11%) Cladosporium sp. (11%) 6828: 6 1. etg. Gjesterom DG Uidentifisert sopp (sterile -- hyfer) (54%) Penicillium sp. (23%) Eurotium sp. (8%) Aspergillus versicolor (8%) Aspergillus penicillioides (8%) 6828: 7 1. etg. Kjøkken MEA 193 Cladosporium sp. (53%) --

19 19/20 Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) Kommentar Penicillium sp. (24%) Bakterier og gjærsopp (18%) Aspergillus versicolor (6%) 6828: 8 1. etg. Kjøkken DG Cladosporium sp. (38%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (31%) Penicillium sp. (24%) Eurotium sp. (3%) Aspergillus penicillioides -- (3%) 6828: 9 1. etg. Soverom MEA 535 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (83%) Penicillium sp. (6%) Bakterier og gjærsopp (4%) Aspergillus versicolor (4%) Rhizopus sp. (2%) 6828: etg. Soverom DG Penicillium sp. (44%) Aspergillus penicillioides (27%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (23%) Cladosporium sp. (5%) Aspergillus versicolor (2%) 6828: etg. Bad MEA 402 Bakterier og gjærsopp (81%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) Cladosporium sp. (6%) Penicillium sp. (3%) 6828: etg. Bad DG Penicillium sp. (77%) Aspergillus penicillioides (8%) Cladosporium sp. (8%) Eurotium sp. (8%) 6828: etg. Stue MEA 197 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (47%) Bakterier og gjærsopp (35%) Botrytis sp. (6%) Penicillium sp. (6%) Cladosporium sp. (6%) 6828: etg. Stue DG18 40 Penicillium sp. (67%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (33%) 6828: etg. Gjesteerom MEA 207 Bakterier og gjærsopp (89%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) 6828: etg. Gjesteerom DG18 70 Cladosporium sp. (40%) Botrytis sp. (20%) Penicillium sp. (20%) Eurotium sp. (20%) 6828: etg. Kjøkken MEA 71 Bakterier og gjærsopp (83%) Penicillium sp. (17%) 6828: etg. Kjøkken DG18 15 Penicillium sp. (100%) : etg. Soverom MEA 235 Bakterier og gjærsopp -- (67%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (14%) Cladosporium sp. (14%) Penicillium sp. (5%) 6828: etg. Soverom DG18 55 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (50%) -- Skålen var overvokst av Rhizopus sp. Kde kan derfor være høyere Skålen var overvokst av Botrytis sp. Kde kan derfor være høyere

20 20/20 Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) Kommentar Penicillium sp. (25%) Bakterier og gjærsopp (25%) 6828: etg. Bad MEA 216 Bakterier og gjærsopp -- (79%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) Aspergillus penicillioides (5%) Cladosporium sp. (5%) 6828: etg. Bad DG18 90 Bakterier og gjærsopp (29%) Penicillium sp. (29%) Aspergillus penicillioides (29%) Cladosporium sp. (14%) -- Tabell 3. Resultater av luftanalyser, 6829: 1-8, Pilestredet 84 B den Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) 6829: 1 1. etg. Brakke, gang MEA 151 Bakterier og gjærsopp (46%) Cladosporium sp. (38%) Penicillium sp. (8%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (8%) 6829: 2 1. etg. Brakke, gang DG Cladosporium sp. (67%) Bakterier og gjærsopp (11%) Penicillium sp. (11%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) 6829: 3 Kjeller. Brakke, rom 1. MEA 2036 Aspergillus versicolor (83%) Penicillium sp. (7%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (5%) Cladosporium sp. (3%) Bakterier og gjærsopp (2%) 6829: 4 Kjeller. Brakke, rom 1. DG Aspergillus versicolor (69%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (15%) Penicillium sp. (7%) Wallemia sebi (7%) Cladosporium sp. (2%) 6829: 5 Kjeller, rom 8. MEA 703 Aspergillus versicolor (52%) Cladosporium sp. (31%) Penicillium sp. (8%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (6%) Bakterier og gjærsopp (3%) 6829: 6 Kjeller, rom 8. DG Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (60%) Aspergillus versicolor (21%) Cladosporium sp. (14%) Wallemia sebi (3%) Penicillium sp. (1%) Eurotium sp. (1%) 6829: 7 Kjeller, rom 10. MEA 5744 Cladosporium sp. (83%) Aspergillus versicolor (15%) Bakterier og gjærsopp (1%) Aspergillus niger (1%) Mucor sp. (0%) 6829: 8 Kjeller, rom 10. DG Cladosporium sp. (75%) Aspergillus versicolor (14%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (6%) Wallemia sebi (3%) Penicillium sp. (1%) Bakterier og gjærsopp (0%)

Huseby leir, befalsforlegningene gjenværende observasjoner i hus 3

Huseby leir, befalsforlegningene gjenværende observasjoner i hus 3 Mycoteam as Vår saksbehandler: Mari Sand Sivertsen Telefon dir.: 905 32 965 E-post: mss@mycoteam.no Bygge Råd AS v/ Arne Joar Haugen Postboks 98 N-2301 Hamar Dato: 18. november 2011 Vår ref: 201108057

Detaljer

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon Vår saksbehandler: Tage Rolén Telefon dir.: 481 47 021 E-post: tro@mycoteam.no Fortidsminneforeningen Avd Vestfold Ragnar Kristensen Farmandsveien 30 3110 Tønsberg Dato: 18. mai 2011 Vår ref: 201105035

Detaljer

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ås Kommune v/ Vidar Sørensen Postboks 195 1431 ÅS Dato: 9. oktober 2014 Vår ref: 201409127 Deres ref: Åsgård skole

Detaljer

Holmen renseanlegg Inspeksjon vedrørende muggsoppog/eller

Holmen renseanlegg Inspeksjon vedrørende muggsoppog/eller Vår saksbehandler: Ole Martin Stensli Telefon: 22 96 57 40 E-post: Ole.Martin.Stensli@Mycoteam.no 1/7 Multiconsult AS v/ann Kristin Steffensen Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo Dato: 24.04.03 Vår ref.: 200303043/523/1/OMS

Detaljer

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no OPAK AS v/ Jan Skau Postboks 128 Skøyen N-0212 Oslo Dato: 11. september 2015 Vår ref: 201508248 Deres ref: Undelstadveien

Detaljer

Reinveien 9B - muggsopp

Reinveien 9B - muggsopp Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Peab - Raaen Entreprenør A/S v/ Ernst Jørgensen Postboks 720 N-3196 Horten Dato: 31. mai 2013 Vår ref: 201305228 Deres

Detaljer

Gamle Molde Kretsfengsel inspeksjon av bygning A og B

Gamle Molde Kretsfengsel inspeksjon av bygning A og B Mycoteam as Vår saksbehandler: Ole Martin Stensli Telefon: 22 96 57 40 E-post: oms@mycoteam.no Molde Kommune, Eiendomsavdelingen V/Bjørn Halstensen Rådhusplassen 1 N-6413 Molde Dato: 28. januar 2007 Vår

Detaljer

Kontroll av råtesoppskader i fundamenter under bolighus

Kontroll av råtesoppskader i fundamenter under bolighus Mycoteam as Vår saksbehandler: Mari Sand Sivertsen Telefon dir.: 905 32 965 E-post: mss@mycoteam.no Longyearbyen Lokalstyre v/ Morten Langerud Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN Dato: 26. november 2012 Vår

Detaljer

Klemetsrudhallen, Lofsrudveien 6 luftprøver i fjellhall

Klemetsrudhallen, Lofsrudveien 6 luftprøver i fjellhall Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ateam Inneklimaservice AS v/ Øyvind Andersen Tvetenveien 0671 Oslo Dato: 6. desember 2013 Vår ref: 201311192 Deres

Detaljer

Muggsopp. - kartlegging, tolkning og tiltak. Truls Bie Seniorrådgiver/mykolog/yrkeshygieniker, Mycoteam AS

Muggsopp. - kartlegging, tolkning og tiltak. Truls Bie Seniorrådgiver/mykolog/yrkeshygieniker, Mycoteam AS Muggsopp - kartlegging, tolkning og tiltak Truls Bie Seniorrådgiver/mykolog/yrkeshygieniker, Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hva er muggsopp? En stor gruppe

Detaljer

Tiltak mot soppskader

Tiltak mot soppskader Tiltak mot soppskader Johan Mattsson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. Hva er en skade? Er det nødvendig med tiltak? Hvilke tiltak er aktuelle? Har tiltakene ønsket

Detaljer

Nordland fjernhjelpleir, undervisningsbygget - Måling av muggsopp i inneluft

Nordland fjernhjelpleir, undervisningsbygget - Måling av muggsopp i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 952 05 093 E-post: cmw@mycoteam.no Molab as v/ Tone Gardsjord Postboks 611 8607 MO I RANA Dato: 30. mai 2012 Vår ref: 201205191 Deres ref:

Detaljer

Innledning Molab as utførte 19. juli 2012 en muggsoppundersøkelse ved Sagatun Helse og Sosialsenter.

Innledning Molab as utførte 19. juli 2012 en muggsoppundersøkelse ved Sagatun Helse og Sosialsenter. Kunde: Din Labpartner FAUSKE KOMMUNE Att: Gunn Zakariassen POSTBOKS 84 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Værøy skole Måling av muggsopp i inneluft

Værøy skole Måling av muggsopp i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 952 05 09 E-post: cmw@mycoteam.no Molab as v/ Tone Gardsjord Postboks 611 8607 MO I RANA Dato: 24. oktober 2011 Vår ref: 201110125 Deres ref:

Detaljer

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Eiganes skole Inneklimavurderinger DOKUMENTKODE 217661 RIBfy NOT 002 EMNE Fukt og muggsoppkartlegging TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stavanger Eiendom OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad

Detaljer

Drywood Test av overflatebegroing

Drywood Test av overflatebegroing Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 9 0 09 E-post: cmw@mycoteam.no DRYWOOD Norge as v/ Kenneth Ervik Kilengaten 8 B N-7 Tønsberg Dato: 4. mai 0 Vår ref: 04 Drywood Test av overflatebegroing

Detaljer

Sofiemyrtoppen skole, avd. Sofiemyr Muggsopp i inneluft

Sofiemyrtoppen skole, avd. Sofiemyr Muggsopp i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Kristine Rolland Behn Telefon dir.: 464 15 622 E-post: krb@mycoteam.no Follo Bedriftshelsetjeneste v/ Trond Sørensen Johan K. Schankes vei 1-140 ÅS Dato: 27. februar 201

Detaljer

Molab as, 8607 Mo i Rana. Prosjekt.Rapport referanse: Inneklima. Ravnåmo I Gardsjord

Molab as, 8607 Mo i Rana. Prosjekt.Rapport referanse: Inneklima. Ravnåmo I Gardsjord '.., Molab as Din Labpartner Kunde: FAUSKE KOMMUNE Att: Gunn Zakariassen POSTBOKS 84 8201 FAUSKE Rev. Nr.: Kundens bestillngsnr.l ref.: Utført av: o Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr.

Detaljer

IKA Kongsberg, Frogs vei 48 - Muggsopp i inneluft

IKA Kongsberg, Frogs vei 48 - Muggsopp i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Kristine Rolland Behn Telefon dir.: 464 15 622 E-post: krb@mycoteam.no IKA Kongsberg IKS v/ Vibeke Hammerhaug Frogs vei 48 611 KONGSBERG Dato: 28. mai 2015 Vår ref: 201505106

Detaljer

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav og forventinger Offentlige Anbefalte faglige normer Kommersielle

Detaljer

Laskestad skole Muggsoppsporer i inneluft

Laskestad skole Muggsoppsporer i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Malin Siljedal Telefon dir.: 469 1 77 E-post: mks@mycoteam.no Steigen kommune v/ Kari Lynum Rådhuset 828 LEINESFJORD Dato: 6. januar 2014 Vår ref: 2011205 Laskestad skole

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric indd

FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric indd FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric 01.10.2015.indd 1 14.12.2015 15:38:58 01.10.2015.indd 2 14.12.2015 15:39:05 HISTORISK UTVIKLING FOR FERNIES

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Grevefaret 3 - analyserapport

Grevefaret 3 - analyserapport Vår saksbehandler: Kristine Rolland Behn Telefon dir.: 464 15 622 E-post: krb@mycoteam.no Anette Bull Grevefaret 3 3280 Tjodalyng Dato: 26. juni 2014 Vår ref: 201406194 Deres ref: Grevefaret 3 - analyserapport

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking 1 av 6 Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking Dato for kontroll: 16.2.2009 Grunnkontroll: Underetasje i Grendehus og Sirius bygg. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 100200 Fakturaadresse Vestby kommune

Detaljer

Gjerdrum Barneskole - vurd ering av inneklim a / muggsopp

Gjerdrum Barneskole - vurd ering av inneklim a / muggsopp ycoteam as Vår saksbehandler: Ingeborg Bjorvand Engh Telefon dir.: 959 99 153 E-post: ibe@mycoteam.no Gjerdrum kommune Vidar Grøtan Postboks 10 N-2024 Gjerdrum Dato: 7. mars 2014 Vår ref: 201401072 Deres

Detaljer

Rapport. Vurdering av teknisk tilstand - Strømsbu sag

Rapport. Vurdering av teknisk tilstand - Strømsbu sag OPPDRAGS GIVER: ASSURANSEGÅRDEN AS OPPDRAG: STÆRK & CO. A.S, HAVNEGATEN 1, 4836 ARENDAL TELEFON: 37 00 57 50 E-POST: POST@STAERK.NO WEB: WWW.STAERK.NO ORG.NR. 983 944 655 VURDERING AV TEKNISK TILSTAND

Detaljer

Huseby leir fukt- og soppinspeksjon av befalsforlegningene. Hus 3.

Huseby leir fukt- og soppinspeksjon av befalsforlegningene. Hus 3. Vår saksbehandler: Mari Sand Sivertsen Telefon dir.: 905 32 965 E-post: mss@mycoteam.no ByggeRåd AS v/ Arne Joar Haugen Postboks 98 N-2301 Hamar Dato: 27. september 2011 Vår ref: 201108057 Deres ref: Huseby

Detaljer

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Innhold Bakgrunn Prosedyrer Registrering Kartlegging Fuktmåling Muggsoppundersøkelse Utbedring Etterkontroll Dokumentasjon

Detaljer

Friskmelding etter skade

Friskmelding etter skade Friskmelding av huset etter vannskaden Fagsjef Johan Mattsson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. Mycoteam as Først en liten kommentar til ettertanke 1 år 1974 år 1980

Detaljer

Gjerdrum Barneskole Kontroll av fukt og lekkasjer i yttervegger, Østfløya

Gjerdrum Barneskole Kontroll av fukt og lekkasjer i yttervegger, Østfløya Vår saksbehandler: Ingeborg Bjorvand Engh Telefon dir.: 959 99 153 E-post: ibe@mycoteam.no Gjerdrum kommune Vidar Grøtan Postboks 10 N-2024 Gjerdrum Dato: 28. mars 2014 Vår ref: 201401072 Deres ref: Gjerdrum

Detaljer

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene»

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Nordland Fjernhjelpleir - Undervisningsbygget 8646 KORGEN

Nordland Fjernhjelpleir - Undervisningsbygget 8646 KORGEN Kunde: Din Labpartner HEMNES KOMMUNE Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesvn. 3 Besøksadr. Porsgrunn:

Detaljer

med diffuse symptomer Mycoteam AS

med diffuse symptomer Mycoteam AS Kartlegging og forståelse av skader med diffuse symptomer John Einar Thommesen Mycoteam AS 1 Prinsipp ved skadehåndtering 2 Symptomer: 1. Klare og tydelige 2. Diffuse og utydelige Hvordan gjøre de riktige

Detaljer

Ås kirke befaring i tårn og på loft

Ås kirke befaring i tårn og på loft Mycoteam as Vår saksbehandler: Mari Sand Austigard Telefon dir.: 905 32 965 E-post: mari@mycoteam.no Høyer Finseth AS v/ Victoria Rygh Nordhagen Engebrets vei 5 0275 Oslo Dato: 3. juli 2015 Vår ref: 201506189

Detaljer

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET RAPPORTANSVARLIG: Johan Schaannings gate 66, 3746 SKIEN Tlf: 99397117 Faks: E-post: po@civengasno EIERSKIFTERAPPORT Adresse Gråtenløkka 9B Matrikkelnr Gnr 300 Bnr 1858 Feste nr Leilnr Andel-/aksje nr 19

Detaljer

Mycoteam as Vår saksbehandler: Maria Nunez Telefon dir.: 464 23 235 E-post: mnu@mycoteam.no Polygon Trondheim v/vinjes Transport A/S v/ Rolf Erdal Østre Rosten 98B N-7075 Tiller Dato: 14. februar 2013

Detaljer

Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring

Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring Maria Nunez, Ole Erik Carlson, Johan Mattsson Mycoteam as, 2011 2/12 Innhold 1. INNLEDNING...3 Fukt påvirker helse og miljø...

Detaljer

Storebø skule Muggsoppsporer i inneluft

Storebø skule Muggsoppsporer i inneluft Mycoteam as Vår saksbehandler: Malin Siljedal Telefon dir.: 469 1 77 E-post: malin@mycoteam.no Haugaland HMS v/ Jens S. Opedal Postboks 62 5401 Stord Dato: 16. oktober 2014 Vår ref: 201409284 Deres ref:

Detaljer

Tveten Gård hovedbygning - fuktlogging

Tveten Gård hovedbygning - fuktlogging Vår saksbehandler: Kolbjørn Mohn Jenssen Telefon dir.: 915 36 246 E-post: kmj@mycoteam.no Oslo Kommune, Kulturetaten v/stian Støle Pb 1453 Vika 0116 OSLO Dato: 18. august 2014 Vår ref: 201403169 Deres

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Undersøkelse av boligen Undersøkelse Grunn og fundamenter visuell vurdering av grunn opplysning om fundamenter fra eier eller byggeskikk ingen grunnundersøkelser OBS! Ikke påstå ting du ikke har sett.

Detaljer

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene.

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene. 1/9 A-125321 UNDELSTADVEIEN OG UNDELSTAD TERRASSE DATO: 09.04.2014 NOTAT O- 1 FRA BEFARING AV TAK INNE OG UTE OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging

Detaljer

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1 Dato: 11.9.2012 Til: Balestrand kirkelig fellesråd Fra: NIKU v/ konservator Hilde Viker Berntsen Emne: Kvamsøy kirke. Murerarbeid og oppfølging av kalkmalerikonservering 1. Bakgrunn På bakgrunn av NIKUs

Detaljer

Lunner ungdomsskole - garderober (201203244) april.2012

Lunner ungdomsskole - garderober (201203244) april.2012 Lunner ungdomsskole - garderober (201203244) april.2012 Lunner ungdomsskole - garderober (201203244) Oppdragsgiver: Lunner Kommune v/ Arne Trøhaugen Prosjekt nr.: 201203244 Prøvetaker: Lunner Kommune v/

Detaljer

Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje

Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje Stavanger/Fagerstrand, 28. august 2014 - lavtox A/S v/svein Huus Folkedal Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv i sokkeletasje Oppdragsgiver: Stavanger

Detaljer

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak ByggmesterKontoret AS Bølerveien 24 0690 Oslo Telefon: 22290101 Mobil: 99263000 Org.nr: 993 279 730 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO : Rapportnr 467 SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Detaljer

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Nasjonalt fuktseminar 2012 Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Mari Sand Sivertsen Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Råtesopp Bryter

Detaljer

Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård

Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård Norsk Bygningsvern AS Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf. 47807744 www.norskbygningsvern.no post@norskbygningsvern.no Fluberg prestegård Beskrivelse med forslag til tiltak Oppdrag Norsk Bygningsvern

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

Soppsaneringer i bygninger

Soppsaneringer i bygninger Soppsaneringer i bygninger Anticimex AS Stein Norstein 2012 04 15 Vi har to typer soppsaneringer i hus Sanering av sopp som lager råte. råtesopper Disse ødelegger huset, men er lite farlige for mennesker

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Lunner ungdomsskole - hovedrapport (201203244) april.2012

Lunner ungdomsskole - hovedrapport (201203244) april.2012 Lunner ungdomsskole - hovedrapport (20203244) april.202 Lunner ungdomsskole - hovedrapport (20203244) Oppdragsgiver: Lunner Kommune v/ Arne Trøhaugen Prosjekt nr.: 20203244 Prøvetaker: Lunner kommune v/

Detaljer

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B 10/2173-1 613 Salg av Kommunal bolig Boligens adresse: Skeiet 5 B Gnr 101 bnr 236 Eiendom Opplysninger om tomta Gnr:101 Bnr: 236 Areal: Beliggenhet, opparbeidelse,

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Tilstandsanalyse Møhlenpris skole Bildedokumentasjon. Bilde 2.01: Defekt taknedløp ved søre hovedinngang medfører høy fuktbelastning.

Tilstandsanalyse Møhlenpris skole Bildedokumentasjon. Bilde 2.01: Defekt taknedløp ved søre hovedinngang medfører høy fuktbelastning. Bilde 2.01: Defekt taknedløp ved søre hovedinngang medfører høy fuktbelastning. Bilde 2.02: Malingsflass, puss- og råteskader på innsiden av vegg på fra foregående bilde. Side 1 av 22 Bilde 2.03: Defekt

Detaljer

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1 Objektinformasjon Askeladden ID 134528-1 Lokalitet Halden gamle politistasjon og fengsel - Torvet 4 Bruksnavn på eiendom TORGET Bygningens egenavn Politistasjon Bygningsart/bygningstype Politistasjon Kommunenr,

Detaljer

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Norsk bygningsfysikkdag 2007 Knut Noreng 1 Fukt i kompakte tak Feltundersøkelse med observasjoner og målinger Kompakte tak der fukt har kommet inn

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Tønsberg 24. november

Tønsberg 24. november Inneklimakonferanse Tønsberg 24. november Mycoteam as Ole Erik Carlson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Tema! Målinger i inneklima Hva? Hvor? Hvorfor?

Detaljer

Rapport utarbeidet av MYCOTEAM datert påviser mengder med soppinfiserte områder i lokalene

Rapport utarbeidet av MYCOTEAM datert påviser mengder med soppinfiserte områder i lokalene I alle år har det framkommet på referat i fra vernerunder og i samtaler med bedrifthelsetjenesten at luften ikke er god. Det har vært ekstra mye de siste årene. Det har vært isende kalt (med ekstra ovner)

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Tirsdag den 2.desember-08 gjennomførte Hovedverneombud Cecilie Abrahamsen en befaring på Landås skole. Befaringen ble foretatt sammen med resultatenhetsverneombud

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

VÅTROMSDOKUMENTASJON

VÅTROMSDOKUMENTASJON VÅTROMSDOKUMENTASJON Arbeider utført i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Opplysninger om prosjektet: Kunde Adresse Telefoner Utførte arbeider Rehabilitering av baderom i 1. etg. inkl. prosjektering,

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader Bergen kommunale bygg Bergen, 27.02.2009 Bakgrunn BKB skal rehabilitere tak og fasader på Nordnes skole. Før tekniske beskrivelser kan utarbeides, har Fylkesnes

Detaljer

Kloakkskader Problem og tiltak

Kloakkskader Problem og tiltak Kloakkskader Problem og tiltak Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Bakterier er vanlig rundt, på og i oss Bakterier

Detaljer

Termografi Inspeksjon for. Ola Nordmann. Hammaren Sørvågen. Utført av Roald Skredlund. Rapportert av Roald Skredlund

Termografi Inspeksjon for. Ola Nordmann. Hammaren Sørvågen. Utført av Roald Skredlund. Rapportert av Roald Skredlund Hammaren 19 9234 Sørvågen Utført av Roald Skredlund Rapportert 09.01.06 av Roald Skredlund Demo.doc 1 (17) Rapport inmasjon Oppdragsgiver: Oppdrags adresse: Hammaren 19 9234 Sørvågen Kontaktperson: Ola

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll

Norsk Muggsopp & Bakteriekontroll Avd. Midt-Norge Rapport PRØVETAKING Å Skole Stensveien 5 Meldal Kirkveien 10 7350 Buvika Mob +47 922 37907 Org.nr. 986 398 384 mva. G. NR: Ikke oppgitt/ B. NR: Ikke oppgitt Bestilt av: Meldal Kommune v/

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker?

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker? Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker? Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016

LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016 LOHØGDA BORETTSLAG LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016 Formål ved vedlikehold Økt krav om komfort og sakte nedbrytning av bygningsmassen medfører et behov for vedlikehold for å opprettholde bygningstekniske,

Detaljer

Ytre Namdal vicleregående skole

Ytre Namdal vicleregående skole Aud Lindseth Fra: Roy Harald Ottesen Sendt: 16. november 2011 17:29 Til: Aud Lindseth Emne: VS: Rapport fra PreBio Vedlegg: Ytre namdal fagskole 1611.doc Fra: Marit Flak Stovner mailto:mant-flak.stovner

Detaljer

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. forebygge og utbedre fuktskader i boligen

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. forebygge og utbedre fuktskader i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn g o d e r å d o m Å forebygge og utbedre fuktskader i boligen En prøve med Mycotape viser at muggsoppen Stachybotrys chartarum vokser på gipsplate som er vannskadet.

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

ASBEST FAKTA OG PRØVETAKING

ASBEST FAKTA OG PRØVETAKING ASBEST FAKTA OG PRØVETAKING 2 Hva er asbest og hvorfor ble det brukt? Asbest er en fellesbenevnelse på en rekke silikatmineraler som finnes i basiske bergarter. I utgangspunktet har asbest, som byggemateriale,

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Huseiers 10 bud for vedlikehold

Huseiers 10 bud for vedlikehold Oslo kommune November 2008 Huseiers 10 bud for vedlikehold Utgitt av Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten Huseiers 10 bud for vedlikehold 1. Det er ditt ansvar at bygningen din er i god stand 2. Unngå

Detaljer

Håndtering av råteskader i kulturminner på Svalbard. Skadeårsaker og løsningsmetoder

Håndtering av råteskader i kulturminner på Svalbard. Skadeårsaker og løsningsmetoder Rapport NIKU- Bygningsavdelingen/Mycoteam nr. 177/2010 Håndtering av råteskader i kulturminner på Svalbard. Skadeårsaker og løsningsmetoder Anne-Cathrine Flyen, forsker/sivilarkitekt, NIKU Johan Mattsson,

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Byggeskader og feil Erfaringer

Byggeskader og feil Erfaringer Byggeskader og feil Erfaringer FoU-ansvarlig, professor II Svein Bjørberg Multiconsult AS Dato: Side: 1 Erfaringer Byggskade: Skade som følge av gal design, gal utførelse etc Byggefeil: Gal utførelse dvs

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

Omsorgsbygg Oslo KF. Sagene brannstasjon. Tilstandsrapport bygningsmessige forhold. Mai 2006

Omsorgsbygg Oslo KF. Sagene brannstasjon. Tilstandsrapport bygningsmessige forhold. Mai 2006 Omsorgsbygg Oslo KF Sagene brannstasjon Tilstandsrapport bygningsmessige forhold Mai 2006 Omsorgsbygg Oslo KF Sagene brannstasjon Tilstandsrapport bygningsmessige forhold Mai 2006 Dokument nr. Revisjonsnr.

Detaljer

NOTAT VURDERING AV TILTAK FOR SANERING AV H-FLØY INNHOLDSFORTEGNELSE

NOTAT VURDERING AV TILTAK FOR SANERING AV H-FLØY INNHOLDSFORTEGNELSE Oppdragsnavn: Eiganes skole vurdering av tiltak for sanering av fuktskadet skole Oppdragsnummer: 011121 Oppdragsgiver: Dr. Laila Tjelta Hashemi Dato: 4. juni 2014 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag Dato: 2016-06-15 00:23 STATUSRAPPORT 408 Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den detaljerte

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

Ved henvisning til romnummer i dette kapittel er det vist til eksisterende romnummer, som er vist på rivetegninger, tegn. nr. B-10 og B-20.

Ved henvisning til romnummer i dette kapittel er det vist til eksisterende romnummer, som er vist på rivetegninger, tegn. nr. B-10 og B-20. Beskrivelse Telemark Vestfold Entreprenør AS Side 1 av 12 28.0 GENERELT For tilbudets priser, krav til materialer og utførelse, regler for mengdeberegning og toleransekrav, samt postenes tekstkoding, gjelder

Detaljer

Oslo Gnr. / Bnr.: Nybygget år: 2010 Befaringsdato / Takstdato / Revidert: 04.06.2010 06.06.2010

Oslo Gnr. / Bnr.: Nybygget år: 2010 Befaringsdato / Takstdato / Revidert: 04.06.2010 06.06.2010 ... Taksering av Bolig og Næringsbygg Skadetakst og Skjønn Byggeplasskontroll Kvalitetssikring Befaringsprotokoll fra overtakelse ------------, Oslo Generelle opplysninger: Oppdragsgiver: Eiendommens adresse:

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer