Pilestredet 84 B fukt- og soppkontroll av kjeller og loft, samt luftanalyser i leilighetene og hvilebrakken

Transkript

1 Vår saksbehandler: David Hauer Telefon dir.: E-post: Boligbygg Oslo KF v/ Kjartan Nogva Postboks 1192 Sentrum 0107 OSLO Dato: 27. januar 2009 Vår ref: Deres ref: Pilestredet 84 B fukt- og soppkontroll av kjeller og loft, samt luftanalyser i leilighetene og hvilebrakken Oppdrag Mycoteam AS har fått i oppdrag å undersøke kjeller og loft i Pilestredet 84 B, samt kjeller i tilstøtende hvilebrakke med tanke på å registrere eventuelle synlige tegn til fukt-, muggeller råtesoppskader. Oppdraget er utført i henhold til rekvisisjon nr og vårt pristilbud av 4. desember Inspeksjon Inspeksjonen ble innledet med et befaringsmøte av eiendommen 26. november Tilstedet ved dette møte var Kjartan Nogva fra Boligbygg, Hege Bull Jenssen og David Hauer fra Mycoteam AS. Det var ønske om resultater av luftanalyser før ferdigstilling av hovedrapporten, og disse prøvene ble tatt 12. desember 2008 av David Hauer. Inspeksjon av kjeller, loft i hovedbygningen, og kjelleren i tilstøtende hvilebrakke, ble utført den 19. og 21. januar 2009 av Hege Bull Jenssen og David Hauer. Oppdragsgiver Boligbygg Oslo KF v/ Kjartan Nogva. Foto 1. Pilestredet 84 B. Hovedbygning med tilstøtende hvilebrakke. Bildet er hentet fra Gule Sider. Oppsummering I kjelleren og på loftet i hovedbygningen, ble det registrert omfattende råtesoppskader. Det ble i tillegg registrert vekst av muggsopp på konstruksjon og lagrede gjenstander. I hvilebrakken ble det registrert mindre omfattende mugg- og råtesoppskader. Skadene må avdekkes videre og utbedres i henhold til anvisninger gitt i denne rapporten.

2 2/20 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Pilestredet 84 B, også kalt Korpehaugen, fungerer som prestebolig for Fagerborg menighet og forvaltes av Boligbygg Oslo KF. Tilstøtende hovedbygningen er en hvilebrakke som disponeres av Park og Idrett. I forbindelse med en forestående rehabilitering av eiendommen, har Mycoteam AS fått i oppdrag å foreta en fukt- og soppkontroll, samt luftanalyser, av deler av bygningsmassen. 1.2 Bygning/konstruksjon Pilestredet 84 B har beliggenhet i Stensparken ved foten av Blåsen. Murvillaen som ble oppført som bolig for hoffskreddermester Reiersen i 1887, har også vært representasjonsbolig for overborgermesteren i Oslo. I de senere år har huset fungert som prestebolig for Fagerborg menighet, og står i dag på Byantikvarens gule liste. Bygningen er oppført i pusset tegl, i to etasjer med råloft og kjeller og trebjelkelag med stubbeloftsleire i etasjeskillerne. Det er omfattende pusskader på alle ytterveggene på hovedhuset. På loftet i hovedbygningen er det oppmurt knevegg med innmurt stikkbjelke og sperreopplegg i knebukkene. Loftet er innredet med boder, tre tidligere oppholdsrom og et toalett. Grunnmuren består av gråsteinsmur med teglstein i øvre deler mot himlingen. Himlingen i kjelleren i hovedhuset er dels rabitzpusset, dels åpent bjelkelag med stubbeloft. Kjelleren i hovedhuset består av to adskilte deler; en del med inngang fra trappeløpet i hovedhuset, og en del med inngang fra tilstøtende hvilebrakke. Det er støpt gulv i den delen av kjelleren som har inngang fra trappeløpet. Delen av kjelleren med inngang fra hvilebrakken har dels flislagt gulv, dels med linoleumsbelegg. Tilstøtende huset er det bygget en hvilebrakke, oppført i bindingsverk på en støpt mur i Brakken har én etasje med delvis innredet kjeller, og disponerer fra egen inngang deler av arealet i kjelleren i hovedhuset. Kjelleren i hvilebrakken er dels innredet, dels med kryperom. Innredede rom har utlektet yttervegg og linoleumsbelegg på gulv. 1.3 Undersøkelse og metoder En visuell inspeksjon av tilgjengelige konstruksjoner er foretatt i kjeller og på loft hovedbygningen. I tillegg er det foretatt lokal avdekking av utvalgte deler av innmurte deler av knebukker, sperrer og bjelkelag på loft og i kjeller. I hvilebrakken er det foretatt en visuell inspeksjon av tilgjengelige konstruksjoner i kjeller. I tillegg er det foretatt lokal avdekking ved en hulltaking i utlektet yttervegg, samt at det ble skåret et hull i linoleumsbelegget på gulvet i ett av rommene. Måling av fuktighet i treverk (% fuktkvote) er foretatt med en AB-Wood Moisturemeter med tilkoblet hammerelektrode. Verdier på ca. 17 % eller lavere karakteriseres som tørt. Verdier over 20 % gir fare for soppvekst. Avleses det høyere verdier enn 28 % er det fritt vann i trematerialet. En Tramex fuktindikator er brukt til registrering av mulige fuktgradienter. Tramex måler ikke eksakte verdier, men brukes for å registrere forskjeller i fuktinnhold. Materialprøver (prøvenr 17526: 1-15) er tatt med for analyse av skadegjørere. Luftanalyser (prøvenr 6828: 1-22 og 6829: 1-8) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften er foretatt med en MicroBio 2 Air Sampler Styrkevurdering Vurderingen av reststyrken i råtesoppskadet treverk gjøres skjønnsmessig på grunnlag av feltvurderinger/målinger. Bakgrunnen for vurderingene er bl.a. tidligere utførte råtedrillundersøkelser og knekkprøver i laboratoriet (test av bl.a. skjærfasthet). Styrkevurdering av råtesoppskader er meget vanskelig da grad av nedbrutthet i treverk kan variere mye over et lite område. Tabell 1 nedenfor viser en firedelt skala hvor skadegrad er definert fra 0-3.

3 3/20 Tabell 1. Vurdering av styrke/skadegrad fra S0 (ingen svekkelser) til S3 (store svekkelser). Skadegrad Beskrivelse S0 Ingen svekkelser/angrep i undersøkte materialer. S1 Små svekkelser, inntil 75 % av opprinnelig bruddstyrke er tilstede. Større svekkelser, utskiftninger er påkrevet i konstruksjoner med kritiske S2 belastninger. Mellom % av opprinnelig bruddstyrke er tilstede. Meget omfattende svekkelser, ingen eller meget lite bruddstyrke i S3 materialene. Under 50 % av opprinnelig bruddstyrke er tilstede i treverket. Reststyrken reduseres meget raskt ved skader forårsaket av brunråtesopp. Skadegraden baserer seg på antatt reststyrke i materialet, uttrykt som % av den opprinnelige styrken. 2. Observasjoner og resultater Observasjoner og resultater er sortert i underavsnitt ved gjeldende lokasjoner. Beskrevne romnummer er vist i vedlagte skisser. 2.1 Hovedbygning utvendig Det er omfattende pusskader på alle ytterveggene på hovedhuset (se foto 2). Taknedløpene er i dårlig forfatning og mangler eller har korte utkast mot parkeringsplassen (se foto 3). Det er ingen synlig fuktsikring mellom grunnmur og terreng, og det er opplyst at dreneringen er mangelfull. Mot hjørnet mellom hovedbygningen og tilstøtende hvilebrakke er det fall i terrenget, slik at fuktbelastningen mot grunnmuren her blir stor. Foto 2. Hovedbyningen preges av omfattende pusskader. Foto 3. Mangler ved taknedløp og korte utkast kan føre til store skader i puss og økt fuktbelastning mot grunnmuren. 2.2 Hovedbygning kjeller Nedre del av grunnmuren er støpt med ca. fem skift med tegl i underkant av bjelkeoppleggene. Rom 1 Rommet er nederste del av trappeløpet. Det er stedvise saltutslag på gulv og vegger. Stubbeloftet består av gjenbrukt panel. Det ble målt en fuktkvote på 22 42% i bjelkeoppleggene mot inngangspartiet i 1. etasje. Det ble videre registrert råtesoppskader i kloss under bjelke 4 i opplegget (prøve nr :1), samt i bjelkeopplegget, skadegrad 2-3 (se foto 4). I bjelkeopplegg 2-3 mot inngangspartiet ble det registrert fuktoppsug i bjelkene mot romside, men ikke tegn til alvorlige råtesoppskader mot romside. Det ble registrert fuktoppsug i underkant av dørterskelen inn til rom 2, fuktkvote 32%.

4 4/20 Det ble registrert papp på gulvet med vekst av muggsopp (se foto 5). Rom 2 Rommet har støpt gulv og rabitzpusset himling. Det ble registrert mye salter og fuktoppsug i underkant av dørterskelen inn til rom 3, fuktkvote 44%. Ellers ingen synlige tegn til alvorlige skader. Rom 3 Rommet har støpt gulv og dels rabitzpusset himling, dels med blottlagt stubbeloft i hele rommets bredde mot yttermuren. Høyre utvendige hjørne mot sørvest har taknedløp uten utkast. På innvendig side av hjørnet er det et markant fuktgjennomslag. Bjelkeopplegget i hjørnet ble avdekket og stubbeloftet innenfor murlivet har råtesoppskader og er falt ned. Det ble også registrert råtesoppskader i underkant av det avdekkede bjelkeopplegget (prøve nr :2), skadegrad 2-3, fuktkvote på 22% (se foto 6). Det er saltutfellinger og angrep av stripet borebille i vindusnisjen, og kraftige saltutfellinger på gulv (se foto 7). Rom 4 Rommet har stubbeloft i himling og støpt gulv. Det er stedvise saltutslag på gulv og vegger. Det er lagret ved rett på gulvet mot delevegg. Det ble registrert råtesoppskader i nedre del av avblendet dør mot rom 3, skadegrad 2-3. I dørkarmen mot rom 5 ble det registrert spredte angrep av stripet borebille, skadegrad 2-3 (se foto 8). Bjelken over vindusnisjen er angrepet av råtesopp, skadegrad 2. Det ble registrert råtesoppskader i samtlige bjelker i etasjeskillet (1-7) (se foto 9). I tillegg ble det registrert spredte råtesoppskader i stubbeloftet. Tabell. Resultater av undersøkelser av bjelker i etasjeskillet i rom 4. Bjelke Skadegrad Vurdering 1 3 Skadegrad 3 ca. 1,5 m inn fra bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 1-2 i øvrige deler. (prøve nr :3). 2 3 Skadegrad 3 ca. 1 m inn fra bjelkeopplegg i yttermuren, videre skadegrad 2 til opplegg i delevegg. 3 2 I begge bjelkeopplegg. 4 3 Skadegrad 3 ca. 1 m inn fra bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 2 i øvrige deler. 5 2 Skadegrad 2 i bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 1-2 i øvrige deler. 6 2 Skadegrad 2 i bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 1 i øvrige deler. 7 2 skadegrad 2 i bjelkeopplegg i yttermuren, skadegrad 0-1 i øvrige deler. Rom 5 Rommet har støpt gulv og rabitzpusset himling. Det ble registrert friske saltutslag i nedkant av skillevegg mot rom 2 og 4. Ellers ingen synlige tegn til alvorlige skader. Rom 6 Rommet har støpt gulv og rabitzpusset himling. I nedre del av vinduskarmen ble det målt en fuktkvote på 47%. Nedre deler av delevegg mot rom 4 har friske saltutslag. Det ble registrert muggsoppvekst på lagret pappeske på gulv. Medbrakt avtrekksprøve av muggsoppvekst på pappesken (prøve nr 17526: 13) viste sparsom vekst av muggsopp. Ellers ingen tegn til synlige skader.

5 5/20 Rom 7 Rommet har rabitzpusset himling og støpt gulv. Det er stedvise saltutslag på vegger. Ved er lagret rett på gulvet. Det ble registrert råtesoppskader i nedre del av hylleben mot venstre ytterhjørne (prøve nr :4). Det ble målt en fuktkvote i vinduskarmen på 20%. Rom 8 Rommet har platekledd himling og flislagt gulv. Det er saltutslag på yttervegg fra gulv til underkant av vindu, men ingen forhøyede fuktverdier i vinduskarmen. Det ble tatt luftanalyse i rommet (tabell 3, 6829: 5 og 6) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften. Døren mot rom 9 hadde stått åpen i forkant av prøvetakingen. Det ble ikke registrert synlig vekst av muggsopp i rommet. Rom 9 Rommet har rabitzpusset himling og flislagt gulv. Det er dusj og toalett i rommet. Mellom toalettene i rom 9 og 10 er den en ventilgjennomføring. Det er spredte saltutslag på nedre deler av veggene. Til høyre for vasken mot yttervegg ble det ved befaringen registrert drypp fra en blendeskrue på vertikaltgående vannrør (se foto 10). Det ble foretatt fuktmålinger med Tramex fuktindikator på tilgjengelige områder av murveggene. Målingene viste forhøyet fuktnivå (fullt utslag for fukt) ca. 40 cm opp på yttermuren fra gulvnivå, samt bak toalettsisterne. Rom 10 Rommet har rabitzpusset himling og vinylbelegg på gulv. Det er dusj og toalett i rommet. Det er spredte saltutslag på nedre deler av veggene og malingsavskalling mot hele rommets yttervegger, samt kraftig muggsoppvekst på nedre deler av yttermuren på toalettet (se foto 11). Det ble foretatt fuktmålinger med Tramex fuktindikator på veggene. Målingene viste forhøyet fuktnivå (fullt utslag for fukt) fra gulv til himling i ytterhjørnet, og i øvrige deler av yttermuren i ca. 1 m høyde. Det ble tatt luftanalyse i rommet (tabell 3, 6829: 7 og 8) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften. Medbrakt avtrekksprøve av muggsoppvekst i ytterhjørnet (prøve nr 17526: 14) viste rik vekst av muggsoppen Cladosporium. Foto 4. Rom 1, bjelke 4 under trapp. Foto 5. Rom 1. Papp på gulvet med muggsoppvekst.

6 6/20 Foto 6. Rom 3, mot sørvestre hjørne. Råtesoppskader i bjelkeopplegget og stubbeloft. Foto 7. Rom 3. Stedvise kraftige saltutslag på gulvet. Foto 8. Rom 4. Angrep av stripet borebille i dørkarm. Foto 9. Rom 4, bjelke 1 og 2. Samtlige bjelker i rom 4 har omfattende råtesoppskader. Foto 10. Rom 9. Pågående lekkasje fra blendeskrue (markert med rødt). Foto 11. Rom 10. Muggsoppvekst i nedkant av nordvestre ytterhjørne. 2.3 Hovedbygning loft Rom 1: Knebukk 1: taksperre: ok. Stikkbjelke: råtesoppskader i underkant innenfor murlivet, skadegrad 1. Knebukk 2: taksperre: råtesoppskader i innenfor murlivet, skadegrad 2-3. Stikkbjelke: råtesoppskader innenfor murlivet, skadegrad 2-3 (prøvernr : 5) (se foto12). Takås 1: ok. Takås 2: ok. Takås 3: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 2-3. (prøvernr : 6).

7 7/20 Nedre del av takbord mot ytterhjørnet: muggsoppvekst. Pågående vannlekkasje ved borehull i ås ved inngangsdør, fuktkvote 57% (se foto 13). Rom 2: Taksperre 1: råtesoppskader i underkantkant innenfor murlivet, skadegrad 1. Saltutslag på mur under sperre. Takluke ved inngang til rom 1: rennemerker på utveksling (se foto 14). Rom 3: Yttervegg i trapperom: gjennomgående mye avskalling av puss og maling. Muggsoppvekst. Rom 4: Avskalling av maling i vinduskarmer (se foto 15). Rom 5: Knebukk 3: taksperre: råtesoppskader i innenfor murlivet, skadegrad 3. Stikkbjelke: råtesoppskader innenfor murlivet, skadegrad 3 (prøvernr : 7) (se foto 16). Knebukk 4: ok. Takås 4: ok. Takås 5: ok. Takås 6: ok Ytterste takbord mot hjørnet: noe mørning og rennemerker. Rom 6: Avskalling av maling og skader i vinduskarm, knust glass. Rom 7: Knebukk 5: taksperre: ok. Stikkbjelke: råtesoppskader innenfor murlivet, skadegrad 2. Knebukk 6: ok. Takås 7: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 2-3 (prøvernr : 15). Takås 8: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 3. Takås 9: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 3. Gavlvegg: saltutslag på hele veggflaten. Rom 8: Avskalling av maling og skader i vinduskarmer. Rom 9: Knebukk 7: ok. Knebukk 8: ok. Takås 10: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 3 (prøvernr : 8) (se foto 17). Takås 11: råtesoppskader i innmurte i deler av opplegget i gavlvegg, skadegrad 3. Takås 12: ok. Gavlvegg: saltutslag på hele veggflaten. Ytterste takbord mot hjørnet: noe mørning og rennemerker.

8 8/20 Foto 12. Rom 1, knebukk 1. Råtesoppskader i innmurte deler. Foto 13. Rom 1. Pågående lekkasje gjennom hull i takås. Foto 14. Rom 2. Det ble observert rennemerker på karm til takluke. Foto 15. Rom 4. Vinduskarm i dårlig forfatning. Foto 16. Rom 5, knebukk 3. Omfattende råtesoppskader innenfor murlivet. Foto 17. Rom 9, takås 10. Råtesoppskader i innmurte deler av takås. 2.4 Hovedbygning leiligheter Det er to leiligheter i hovedbygningen i henholdsvis 1. og 2. etasje. Det ble tatt luftanalyser i begge leilighetene (tabell 2, 6828: 3-22) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften. 2.5 Hvilebrakke 1. etasje Det ble tatt luftanalyser i gangen (tabell 3, 6829: 1 og 2) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften. Ellers ingen synlige tegn til skader.

9 9/ Hvilebrakke kjeller Rom 1 (kjellerrom mot nordøst): Rommet har utlektet yttervegg og linoleumsbelegg på gulv. Belegget er løsnet fra store deler av den underliggende støpte sålen (se foto 18). Utlektet yttervegg: Det ble foretatt en lokal avdekking ved hulltaking i nedkant av veggen i hjørnet mot nordøst, samt at et felt av vinylbelegget ble skåret ut midt på gulvet. Materialprøver (prøvenr 17526: 9 og 10) er tatt med for analyse av skadegjørere. Foto 18. Gulvbelegget i rom 1 er løsnet fra underlaget. Rom 2 (kjellerrom mot sørøst): Rommet har utlektet yttervegg og linoleumsbelegg på gulv (støpt såle). Rommet har ingen synlige tegn til skade. Kryperom (mot vest og nord): Rommet er L-formet og går under trapp til kjelleren mot vestre yttermur og langs nordre yttermur på nordsiden av rom 1. Rommet er fylt med jord, pukk og lagrede gjenstander i ca. 1 m høyde over gulvnivået i kjelleren for øvrig (se foto 19). Rommet har ingen synlige tegn til skade. Foto 19. Kryperommet i kjelleren lands vestre yttermur.

10 10/20 Trapp til kjeller i hvilebrakke og kjellerrom 8-10 i hovedbyning: Nedre del av trappen hadde tegn til fukt- og soppskader (se foto ). En materialprøve (prøvenr 17526: 11) er tatt med for analyse av skadegjørere. Prøven er tatt på undersiden av linoleumsbelegg på repos mot kjeller i hovedbygningen. Foto 20. Trapperepos mot kjelleren til hovedbygningen. 2.7 Analyser resultater av material- og avtrekksprøver Se vedlegg Skadevurdering 3.1 Skadegjørere Muggsopp i fuktskadete bygninger Muggsopp kan opptre på tilnærmet samtlige materialer som utsettes for høy fuktighet enten som følge av direkte fuktpåvirkning / lekkasjer eller som følge av meget høy luftfuktighet. Det vil si at muggsopp kan vokse på både organiske materialer (trematerialer, tekstiler, papp og lignende) og uorganiske materialer (betong, teglstein og lignende.) hvor organiske materialer har blitt avsatt, eksempelvis støv og papirfiber. I prinsipp kan svært mange muggsopp slekter/arter opptre i forbindelse med fuktskader, avhengig av type fuktbelastning, temperatur, materialer og ikke minst tilfeldigheter. Likevel er det som regel et relativt sett fåtall arter som er vanlig forekommende i forbindelse med vannskader i norske bygninger. Ved høy fuktbelastning er det for eksempel gjerne arter innen slektene Penicillium, men også Chaetomium, Stachybotrys og Trichoderma som forekommer. Ved noe lavere fuktbelastning, men gjerne over lengre tid, er det vanlig å finne arter innen slektene Aspergillus og Eurotium samt arten Wallemia sebi. Ved kondensskader er det vanlig å finne Ulocladium chartarum og Cladosporium-arter. En slik generell forståelse av ulike skadetyper er viktig for å tolke skadebildet, men som regel trengs også material og/eller luftprøver fra bygningen for at gjøre en riktig vurdering. Muggsopp forårsaker vanligvis ikke nedbrytning (råtedannelse) i materialene de vokser på, men kan gi helsemessige plager for disponerte personer. Vekst av muggsopp innendørs er derfor ikke akseptabelt. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler når det gjelder muggsopp; «Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm» (Anbefalte faglige normer for inneklima (1998), rapport om miljø og helse fra 2003). Se også vedlagte faktablad om muggsopp.

11 11/20 Vurdering av luftanalysene Luftanalyser tatt ute og inne sammenlignes for å avdekke eventuelle unormale forhold i prøvetakingsområdene. Normalt bør antall soppkolonier i inneprøvene være likt eller lavere enn ute. Det bør og være godt samsvar mellom de slekter/arter man finner ute og de man finner inne. Dersom det registreres avvik mellom ute- og inneluft i enten antallet kolonier og/eller registrerte muggsoppslekter (se tabell) er dette en indikasjon på at det forekommer en unormal spredning av muggsopp til inneklimaet. Det foretas videre en vurdering av hvilke muggsopptyper man finner i inneluften på prøvetakingsstedet i forhold til kunnskap om hvorvidt disse er kjent for å vokse på fuktige bygningsmaterialer eller i bygninger med fuktskader. En unormal forekomst av muggsopp i inneluften i et område kan indikere at det foreligger skjulte skader (i tilfeller hvor det ikke er synlige skader på overflaten). I de tilfeller hvor skadene sitter inne i lukkede konstruksjoner (for eksempel over himling, bak veggplater og i tilfarergulv), kan det være vanskeligere å registrere dette ved luftanalyser på et gitt tidspunkt. Denne skadetype kan imidlertid likevel føre til en spredning av både sporer/partikler og flyktige stoffer hvis luft, under ulike forutsetninger, trekkes via disse områdene til romluften. Vi ønsker å påpeke at luftanalyser gir et øyeblikksbilde av hvilke mengder av muggsopp som finnes i luften ved prøvetakingen og at variasjonen kan være stor over tid. I tillegg er det kjent at spesielt sensitive personer kan oppleve ubehag ved selv meget små konsentrasjoner av muggsoppsporer. Direkte slutninger om eksponeringsgrad, grenseverdier og helsemessige forhold er derfor vanskelig. Resultater av luftanalyser - spiredyktige muggsopp Luftanalysene viser at antallet av spiredyktige muggsopp ligger generelt sett på samme nivå i inneprøvene (30 / 209 kde/m 3 ) sammenlignet med ute/referanseprøve (70 / 95 kde/m 3 ) på inspeksjonstidspunktet. Oppholdsrommet i kjelleren skiller seg noe ut med noe høyere verdier av spiredyktige muggsopp enn i de øvrige rom. Det var uidentifisert sopp (sterile hyfer), og bakterier og gjærsopp som dominerte i uteprøven et normalt resultat i vintersesongen. Det var arter av muggsopp innen slektene Cladosporium, Aspergillus versicolor og Penicillium, som dominerte i inneluften i leilighetene og i kjellerrommene (se tabell 2 og 3).

12 12/ kde/m Ute 1. etg. Stue 1. etg. Gjesterom 1. etg. Kjøkken 1. etg. Soverom 1. etg. Bad 2. etg. Stue 2. etg. Gjesteerom 2. etg. Kjøkken 2. etg. Soverom 2. etg. Bad DG18 MEA kde/m etg. Hvilerakke, gang Kjeller. Hvilerakke, rom 1 Kjeller. Hovedbygn. rom 8 Kjeller. Hovedbygn. rom 10 MEA DG18 Skadevurdering kjeller i hovedbygning. Det er ikke registrert synlige tegn til angrep av ekte hussopp ved befaringen. Det er ikke akseptabelt med så fuktige forhold innendørs at det kan utvikles vekst av råte- og muggsopp som påvirker konstruksjon og inneklima. I de inspiserte områdene er det påvist omfattende skader i etasjeskillet forårsaket av ulike råtesopper og insektangrep. Skadene er av en slik art at de innebærer alvorlige svekkelser av reststyrken ved konstruksjonene. I tillegg er det et stort tilfang av saltutslag på gulv og vegger, samt vekst av muggsopp. Selv om luftanalysene

13 13/20 fra rom 8 viser høye verdier, antas det at dette skyldes spredning av muggsoppsporer fra rom 10. Det kan imidlertid ikke utelukke vekst på steder som ikke var tilgjengelige vedbefaringen; bak skap og lignende. Skadene i kjelleren har oppstått over tid på grunn av fuktinnsig gjennom ytterveggene og kapillært fuktoppsug fra grunnen, og må ses i sammenheng med manglende fuktsikring og drenering mellom terreng og grunnmur. På nordvestre side er grunnmuren spesielt fuktbelastet. Dette må ses i sammenheng med fuktfellen som dannes i hjørnet mellom hovedbygningen og hvilebrakken, med skrånende terreng mot dette området. Deler av kjelleren har rabitzpusset himling, og det antas at det er et større skadeomfang i disse områdene enn påvist ved denne undersøkelsen. Områdene må avdekkes videre, og skader utbedres i henhold til anvisninger gitt i avsnitt om tiltak under. Skadevurdering loft i hovedbygning Det er registrert råtesoppskader ved mange av de innmurte delene av knebukker, åser og sperre. Skadene er av en slik art at de innebærer alvorlige svekkelser av reststyrken ved konstruksjonene. Skadene har oppstått på grunn av tidligere eller pågående taklekkasjer, samt skader i utvendig puss. I tillegg bærer nordre gavlvegg preg av store fuktproblemer ved omfattende saltutslag. Kombinasjonen av nordvegg og omfattende utvendige pusskader er trolig hovedårsaken til dette. Skadene må utbedres i henhold til anvisninger gitt i avsnitt om tiltak under. Skadevurdering kjeller i hvilebrakke Løsningen med utlektet yttervegg og tett gulvbelegg limt direkte på gulvstøpen er en fuktteknisk lite heldig løsning. Over tid vil slike løsninger som regel resultere i utvikling av mugg- og råtesoppvekst som påvist i luft- og prøveanalysene. En mer robust konstruksjon vil kunne avhjelpe denne problematikken, eksempelvis ved at yttermuren kun pusses og overflatebehandles med et diffusjonsåpent system som silikatmaling/dekorpuss. Det bør ikke legges tilfarergulv eller belegg som limes rett på støpt såle. Gulvet bør flislegges, fortrinnsvis med gulvvarme. Det er imidlertid fuktbelastningen mot hovedbygningen som er det største problemet med hvilebrakken, noe som kan få konsekvenser for hvilke utbedringstiltak som totalt sett er mest gunstige. Det gis forslag til hvordan skadene kan utbedres i anvisninger gitt i avsnitt om tiltak under. 4. Tiltak 4.1 Retningslinjer for utbedring av råtesoppskader Skader av andre råtesopp enn ekte hussopp, som f. eks. kjellersopp og tømmersopp, utbedres uten bruk av kjemikalier. All fukttilgang må stanses, og råtesoppskadete materialer skiftes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Generelle forholdsregler ved utbedring av råtesoppskader I forbindelse med utbedring av råteskader bør man ta visse forholdsregler. Råtesoppskadet treverk er ofte i større eller mindre grad også infisert av muggsopp. Det er uheldig å puste inn muggsoppsporer i store mengder. Dessuten er det fare for spredning av muggsoppsporer til omkringliggende områder. De som utfører riving/saneringsarbeidet anbefales å benytte støvmaske (eventuelt friskluftmaske) ved arbeidet. For å beskytte tilstøtende rom/bygningsdeler bør dører/åpninger tettes med bygningsplast. Alternativt kan man montere en avtrekksvifte som skaper undertrykk i det aktuelle rommet slik at muggsoppinfisert luft føres ut av bygningen og ikke inn i tilstøtende boligrom.

14 14/20 Retningslinjer ved moderat muggsoppskade Personlig verneutstyr - Støvmaske og kjeledress eller engangsdress må benyttes ved riving og opphold i saneringsområdet. Støvmaske og overtrekkstøyet anbefales tatt av ved bevegelse utenfor saneringsområdet. Sikring av sanerningsområdet Lokal avskjerming anbefales, undertrykksventilering må vurderes. Materialer som rives må enten transporteres direkte ut via vindu direkte i container eller pakkes inn i forseglet emballasje før transport ut fra saneringssonen. Skadeområder må kontrolleres på nytt etter avdekking. Gjenværende overflater rengjøres grundig og kontrolleres før gjenlukking. Sikring av innbo Alt inventar flyttes ut fra saneringsområdet før avdekking. Alternativt kan det beholdes hvis det dekkes med en byggeplast som tapes ned mot gulvet eller forsegles godt på annen måte. Inventar som er direkte angrepet av muggsopp må vurderes individuelt med hensyn til eventuelle behandling, lagring eller kassering før det tas ut av saneringssonen. Innbo som antas å være forurenset ved støvdeponi bør støvtørkes før utflytting og lagring. Ved tegn til at skaden er mer omfattende enn først antatt, stanses arbeidet og skadebildet vurderes på ny. 4.2 Spesifikke tiltak for hovedbygningen Anbefalte utvendige tiltak for hovedbygning. Pusskadene på teglveggen utbedres. Materialvalget må vurderes med nøye med hensyn til mørtelens og overflatebehandlingens kompatibilitet med eksisterende materialer, og fukttekniske egenskaper. Taknedløpene utbedres og ledes fortrinnsvis til kom/avløp. Med tanke på fuktinnsig fra grunnen i grunnmur som grenser mot terreng må en redusere denne fuktbelastningen. Yttermuren må fuktsikres med grunnmursplate og dreneres. Eventuell isolasjon legges på utvendig side. Anbefalte tiltak for kjeller i hovedbygning. I rom 1 må bjelke 4 kappes og laskes eller skiftes i sin helhet. I rom 3 må den avdekkede bjelken kappes og laskes i opplegget med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. I rom 4 må samtlige opplegg mot yttermuren kappes og laskes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Der skaden trekker lengre inn på romsiden utbedres skadene med samme sikkerhetssone. Der det er hensiktsmessig kan hele bjelken skiftes ut. Bjelke 3 må også kappes og laskes ved oppleggspunktet i deleveggen. Der skadegrad 1 er gitt kan materialene renhugges til friskt virke. Nedre del av forblendet dør mot rom 3 med råtesoppangrep fjernes med sikkerhetssone på 20 cm, eller skiftes i sin helhet. Dørkarmen mot rom 5 skiftes. I kjellerrom hvor det er rabitzpusset himling bør det foretas en videre avdekking av eventuell skjulte skader i bjelkelag og stubbeloft, for å kartlegge hele skadeomfanget. Etter avdekking kan Mycoteam bistå med en kontroll av de avdekkede områdene.

15 15/20 Anbefalte tiltak for loft i hovedbygning. I rom 1 renhugges underkant av stikkbjelken i knebukk 1. Stikkbjelken i knebukk 2 skiftes i sin helhet. Sperren i knebukk 2 kappes og laskes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Takås 3 kappes og laskes ved murlivet med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. I rom 2 renhugges sperre 1 i underkant utenfor murlivet. I rom 5 skiftes stikkbjelken i knebukk 3 i sin helhet. Sperren i knebukk 3 kappes og laskes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. I rom 7 skiftes stikkbjelken i knebukk 5 i sin helhet. Takås 7-9 kappes og laskes ved murlivet med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. I rom 8 kappes og laskes takås 10 og 11 ved murlivet med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Det tas stilling til ytterligere avdekking under utbedringsarbeidet. Spesielt gjelder dette takåsen som trolig er innmurt lengre ut i murverket, og sperrer som ikke var tilgengelige ved inspeksjonen. Pågående taklekkasjer må utbedres / stanses omgående for å begrense skadeomfanget. Anbefalte tiltak for leiligheter i hovedbygning. Selv om resultatene av luftanalysene viste en relativt beskjeden spredning av muggsoppsporer til inneluften kan resultatene indikere skjulte muggsoppskader. Spesielt med tanke på de omfattende pusskadene utvendig, anbefaler vi å foreta punktavdekkinger av innvendig kledning og bærende konstruksjoner i etasjeskillerne i områder med store utvendige pusskader. Anbefalte tiltak for hvilebrakken. Sett i sammenheng med dreneringsarbeidene som må gjøres for hovedbygningen utgjør hvilebrakken en utfordring. Den beste løsningen for hovedbygningen er at hvilebrakken rives slik at en unngår den eksisterende fuktfellen. Hvis det besluttes at hvilebrakken skal stå er det avgjørende at det velges en tilfredsstillende løsning for drenering av hovedbygget. Det i så fall graves drenering under hvilebrakken, eller eventuelt etableres en dreneringskum i hjørnet hvor vannet blir pumpet til avløp. Hvis hvilebrakken blir stående må følgende tiltak gjøres i kjelleren: o Sanering av muggsoppskadene utføres i samsvar med retningslinjene gitt i avsnitt 4.1. o En fuktteknisk mer robust konstruksjon må bygges opp. Dette kan eksempelvis gjøres ved at yttermuren kun pusses og overflatebehandles med et diffusjonsåpent system som silikatmaling/dekorpuss. Det bør ikke legges tilfarergulv eller belegg som limes rett på støpt såle. Gulvet bør flislegges, fortrinnsvis med gulvvarme. 4.3 Annet Lagringsforhold Både gulv og yttervegger i kjellerrommene bør til enhver tid være tilgjengelige for inspeksjon, slik at ikke soppskader får utvikle seg lenge i det skjulte før de oppdages. Det er spesielt viktig at organiske materialer, for eksempel trematerialer/ved, papp/papir og tekstiler, lagres opp fra gulv og ut fra yttervegger. På den måten reduseres risikoen for oppfukting og påfølgende utvikling av mugg- og råtesoppskader. Lagring opp fra gulv og ut fra yttervegger fører dessuten til bedre luftsirkulasjon rundt materialene slik at eventuell fuktighet lettere tørker opp.

16 16/20 Ventilasjon Lukkede/manglende ventiler hindrer luftgjennomstrømning, og øker risikoen for utvikling av soppskader på grunn av kondensering av fuktig luft på organiske materialer og kalde flater. Luftekanaler eller pipeløp som ikke er i bruk og er tettet mot leilighetene bør ha åpne luker. Dette bedrer luftsirkulasjonen ved at luft trekker opp over tak. Hvis det ikke er mulig å benytte slike luftekanaler kan det eventuelt monteres elektriske vifter for å bedre luftgjennomstrømmingen. Dessuten vil mest mulig åpne bodløsninger i kjelleren føre til bedre luftsirkulasjon, for eksempel ved bruk av nettingskillevegger mellom bodene. Om sommeren kan uteluften til tider være spesielt varm og fuktig. Hvis store mengder varm, fuktig uteluft dras inn i kjelleren, er risikoen stor for kondensering og eventuelt påfølgende soppvekst på kalde flater (såkalt sommerkondens ). Derfor bør mengde uteluft som dras inn i kjelleren reduseres i perioder med høy utetemperatur og luftfuktighet. Saltutslag Større områder med saltutslag utbedres ved at murpussen fjernes i hele det aktuelle området, samt et godt stykke utenfor. Ny puss legges deretter på. Mindre områder med saltutslag kan fjernes med stålbørsting. Med den siste metoden er det vanskelig å oppnå et fullgodt resultat. Se forøvrig vedlagt faktablad om saltutslag. Ved overmaling er det viktig at det benyttes en diffusjonsåpen maling som har evne til å slippe noe av fuktigheten igjennom. Saltutslag har imidlertid lett for å oppstå på nytt etter en tid, fordi det ofte ikke gjøres noe med selve fuktbelastningen (bedret drenering/utbering av utvendig puss). Vennligst kontakt David Hauer (tlf: ) for oppfølging, etterkontroll og kvalitetssikring av de forestående avdekkings- og utbedringsarbeidene. Med vennlig hilsen Mycoteam as Hege Bull Jenssen Seniorrådgiver David Hauer Rådgiver Vedlegg: Analysetabeller Skisser over loft og kjeller i hovedbygning. Faktablader om: gråråte, ildkjuke, kjellersopp, råteborebille, snutebille, saltutslag, muggsopp og muggsopp i inneluft.

17 17/20 Vedlegg 1 analyseresultater Tabell 1. Resultater av prøveanalyser, 17526: 1-15, Pilestredet 84 Bden Prøvenr Prøvested Type Resultater Kommentar 17526: 1 Kjeller, rom 1 Tremateriale Kjellersopp (Coniophora puteana) Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Prøven er tatt i trapperommet av kloss under ytterste bjelkeopplegg (kort bjelke) mot 17526: 2 Kjeller, rom 3 Tremateriale Gråråte Snutebiller (Curculionidae) 17526: 3 Kjeller, rom 4 Tremateriale Gamle råtesoppskader (skadegjører uidentifisert) Ingen tegn til ekte hussopp Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) 17526: 4 Kjeller, rom 7 Tremateriale Gråråte Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) 17526: 5 Loft, rom 1 Tremateriale Gamle råtesoppskader (skadegjører uidentifisert) Ingen tegn til ekte hussopp Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) 17526: 6 Loft, rom 1 Tremateriale Kjellersopp (Coniophora puteana) Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) 17526: 7 Loft, rom 5 Tremateriale Gråråte Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) inngangsside. Prøven er tatt av ytterste bjelkeopplegg mot inngangssiden. Prøven er tatt av bjelkeopplegg 1 i yttervegg. Prøven er tatt av hyllebein mot yttervegg. Prøven er tatt av stikkbjelken i knebukk 2. Prøven er tatt av oppleggspunktet til nedre ås i gavlveggen. Prøven er tatt av taksperreopplegg i knebukk : 8 Loft, rom 9 Tremateriale Ildkjuke (Phellinus sp.) Prøven er tatt av oppleggspunkt til nedre ås i gavlveggen : 9 Hvilebrakke, kjeller Tremateriale, papp, spon Acremonium sp. Rik vekst Aspergillus versicolor - Moderat vekst Edderkoppspinn Muggsopp (andre arter) - Moderat vekst 17526: 10 Hvilebrakke, kjeller Linoleumsbelegg Muggsopp (uidentifisert) - moderat til rik vekst 17526: 11 Hvilkebrakke, kjeller Spon Gråråte Svertesopp (uidentifisert) 17526: 12 Loft, rom 1 Mycotape Muggsopp (flere arter) - Rik vekst 17526: 13 Kjeller, rom 6 Mycotape Muggsopp Sparsom vekst Prøven er tatt av utlektet vegg ved gulv i ytterhjørnet mot inngangsside i rom 1. Vekst på alle materialer. Prøven er tatt i rom 1 midt på gulvet. Prøven er tatt på undersiden av linoleumsbelegg på repos mot kjeller i hovedhuset. Prøven er tatt av taktro i ytterhjørnet ned mot kneveggen. Prøven er tatt av fuktskadet pappeske lagret på gulv.

18 18/20 Prøvenr Prøvested Type Resultater Kommentar 17526: 14 Kjeller, rom 10 Mycotape Cladosporium sp. Rik Prøven er tatt av nedre vekst del av yttervegg med 17526: 15 Loft, rom 7. Tremateriale Gamle råtesoppskader (skadegjører uidentifisert) Ingen tegn til ekte hussopp Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) misfarging. Prøven er tatt av ås 7. Generelt om luftanalyser spiredyktige muggsoppsporer Prøvetaking av spiredyktige muggsoppsporer ved en aktiv innsamling er en egnet prøvetakingsmetode for å registrere forekomst av spiredyktige muggsoppsporer- og fragmenter i luften. Målingene kan brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av spredning av muggsoppsporer fra synlig muggsoppvekst og/eller skjulte muggsoppskader i bygget. Ved en vanlig undersøkelse suges 100 liter luft inn i måleapparatet. Soppsporer og fragmenter av sopp som finnes i denne luften vil feste seg på et dyrkningsmedium. For å fange opp flest mulig ulike muggsopptyper benyttes to typer dyrkningsmedier (MEA og DG18). Etter ca. 7 dagers dyrking ved 20C telles antall kolonidannende enheter og omregnes til å gjelde pr. kubikkmeter luft (= antall kde/m³). Dominerende muggsoppslekter/arter, gjærsopp og bakterier identifiseres ved bruk av lupe og mikroskop. Øvre og nedre tellegrense for instrumentet er henholdsvis 25 kde/m 3 og 5300 kde/m 3. Det betyr at det kan forekomme høyere verdier enn 5300 kde/m 3, men at dette normalt ikke kan tallfestes ved denne metoden. Tabell 2. Resultater av luftanalyser, 6828: 1-22, Pilestredet 84 B den Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) Kommentar 6828: 1 Ute MEA 15 Bakterier og gjærsopp -- (100%) 6828: 2 Ute DG18 15 Uidentifisert sopp (sterile -- hyfer) (100%) 6828: 3 1. etg. Stue MEA 80 Aspergillus versicolor (33%) -- Penicillium sp. (33%) Rhizopus sp. (17%) Bakterier og gjærsopp (17%) 6828: 4 1. etg. Stue DG18 90 Uidentifisert sopp (sterile -- hyfer) (29%) Eurotium sp. (29%) Penicillium sp. (29%) Bakterier og gjærsopp (14%) 6828: 5 1. etg. Gjesterom MEA 111 Penicillium sp. (44%) Bakterier og gjærsopp (33%) Skålen var overvokst av Rhizopus sp. Kde kan derfor være høyere. Rhizopus sp. (11%) Cladosporium sp. (11%) 6828: 6 1. etg. Gjesterom DG Uidentifisert sopp (sterile -- hyfer) (54%) Penicillium sp. (23%) Eurotium sp. (8%) Aspergillus versicolor (8%) Aspergillus penicillioides (8%) 6828: 7 1. etg. Kjøkken MEA 193 Cladosporium sp. (53%) --

19 19/20 Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) Kommentar Penicillium sp. (24%) Bakterier og gjærsopp (18%) Aspergillus versicolor (6%) 6828: 8 1. etg. Kjøkken DG Cladosporium sp. (38%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (31%) Penicillium sp. (24%) Eurotium sp. (3%) Aspergillus penicillioides -- (3%) 6828: 9 1. etg. Soverom MEA 535 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (83%) Penicillium sp. (6%) Bakterier og gjærsopp (4%) Aspergillus versicolor (4%) Rhizopus sp. (2%) 6828: etg. Soverom DG Penicillium sp. (44%) Aspergillus penicillioides (27%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (23%) Cladosporium sp. (5%) Aspergillus versicolor (2%) 6828: etg. Bad MEA 402 Bakterier og gjærsopp (81%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) Cladosporium sp. (6%) Penicillium sp. (3%) 6828: etg. Bad DG Penicillium sp. (77%) Aspergillus penicillioides (8%) Cladosporium sp. (8%) Eurotium sp. (8%) 6828: etg. Stue MEA 197 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (47%) Bakterier og gjærsopp (35%) Botrytis sp. (6%) Penicillium sp. (6%) Cladosporium sp. (6%) 6828: etg. Stue DG18 40 Penicillium sp. (67%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (33%) 6828: etg. Gjesteerom MEA 207 Bakterier og gjærsopp (89%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) 6828: etg. Gjesteerom DG18 70 Cladosporium sp. (40%) Botrytis sp. (20%) Penicillium sp. (20%) Eurotium sp. (20%) 6828: etg. Kjøkken MEA 71 Bakterier og gjærsopp (83%) Penicillium sp. (17%) 6828: etg. Kjøkken DG18 15 Penicillium sp. (100%) : etg. Soverom MEA 235 Bakterier og gjærsopp -- (67%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (14%) Cladosporium sp. (14%) Penicillium sp. (5%) 6828: etg. Soverom DG18 55 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (50%) -- Skålen var overvokst av Rhizopus sp. Kde kan derfor være høyere Skålen var overvokst av Botrytis sp. Kde kan derfor være høyere

20 20/20 Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) Kommentar Penicillium sp. (25%) Bakterier og gjærsopp (25%) 6828: etg. Bad MEA 216 Bakterier og gjærsopp -- (79%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) Aspergillus penicillioides (5%) Cladosporium sp. (5%) 6828: etg. Bad DG18 90 Bakterier og gjærsopp (29%) Penicillium sp. (29%) Aspergillus penicillioides (29%) Cladosporium sp. (14%) -- Tabell 3. Resultater av luftanalyser, 6829: 1-8, Pilestredet 84 B den Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) 6829: 1 1. etg. Brakke, gang MEA 151 Bakterier og gjærsopp (46%) Cladosporium sp. (38%) Penicillium sp. (8%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (8%) 6829: 2 1. etg. Brakke, gang DG Cladosporium sp. (67%) Bakterier og gjærsopp (11%) Penicillium sp. (11%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) 6829: 3 Kjeller. Brakke, rom 1. MEA 2036 Aspergillus versicolor (83%) Penicillium sp. (7%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (5%) Cladosporium sp. (3%) Bakterier og gjærsopp (2%) 6829: 4 Kjeller. Brakke, rom 1. DG Aspergillus versicolor (69%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (15%) Penicillium sp. (7%) Wallemia sebi (7%) Cladosporium sp. (2%) 6829: 5 Kjeller, rom 8. MEA 703 Aspergillus versicolor (52%) Cladosporium sp. (31%) Penicillium sp. (8%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (6%) Bakterier og gjærsopp (3%) 6829: 6 Kjeller, rom 8. DG Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (60%) Aspergillus versicolor (21%) Cladosporium sp. (14%) Wallemia sebi (3%) Penicillium sp. (1%) Eurotium sp. (1%) 6829: 7 Kjeller, rom 10. MEA 5744 Cladosporium sp. (83%) Aspergillus versicolor (15%) Bakterier og gjærsopp (1%) Aspergillus niger (1%) Mucor sp. (0%) 6829: 8 Kjeller, rom 10. DG Cladosporium sp. (75%) Aspergillus versicolor (14%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (6%) Wallemia sebi (3%) Penicillium sp. (1%) Bakterier og gjærsopp (0%)