Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:30 - obs endret klokkeslett

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:30 - obs endret klokkeslett Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr Innhold PS 8/13 Rammeavtalen mellom KS og Den norske veterinærforening ( DNLF ) PS 9/13 PS 10/13 PS 11/13 Nye lokaler - Allmed legesenter Orientering om prosjekt "Ren Havn" Endringer i Gebyr og avgiftsregulativ Kultur og idrett PS 12/13 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 PS 13/13 Strategiplan for tilsyn og sanksjoner ( ) PS 14/13 PS 15/13 PS 16/13 PS 17/13 PS 18/13 PS 19/13 Parkeringsanlegg under omsorgssenteret - økning av plasser Hammerfest Eiendom KF - samlokalisering Uttreden. Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg - Elisabeth Rønning Søknad om fritak. Opprykk, nyvalg og suppleringsvalg - Britt-Jorunn Sjøtun Diverse referatsaker Muntlig orientering: - Samhandlingsreformen Godkjenning av møteprotokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Arvid Isaksen Saksnr.: 2010/420-29/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/13 Styret for kultur, omsorg og undervisning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Rundskriv 2/2012 fra KS inneholder informasjon om ny ordning etter 1. juli Se Rammeavtalen mellom KS og Den norske veterinærforening (DNLF) Saken gjelder Rammeavtalen mellom KS og Den norske veterinærforeningen (DNV) om klinisk veterinærvakt opphørte 30. juni Sentral ordning for klinisk veterinærvakt avvikles pr Ordningen, herunder godtgjøringer, videreføres i hovedsak som den er og som KS` anbefaling. Kommunene har fortsatt ansvaret for klinisk veterinærvakt og KS forvalter veterinærvaktordningen som en sentral ordning inntil videre. Ordningen evalueres innen utløpet av Hovedstyrets vedtak har som forutsetning at kommunene slutter seg til vedtaket, siden dette ikke er en tariffavtale og derfor ligger utenfor det som KS etter sine vedtekter kan vedta på vegne av kommunene. Sakens bakgrunn og fakta Kommunene har siden 2008 hatt det fulle økonomiske ansvaret for veterinærvaktordningen, men kostnadene dekkes av øremerkede statstilskudd avpasset den vaktstrukturen som er etablert. Veterinærvaktområdet består av kommunene Hammerfest, Kvalsund, Måsøy og Hasvik. Hammerfest kommune har rollen som vertskommune. Dette medfører administrering av

3 vaktordningen og bl.a. sørger for utbetaling av vaktgodtgjørelsen til veterinærene som deltar i vaktordning 24 timer i døgnet alle dager i året. Det er 4 veterinærer som deltar i vaktordningen. Øremerkede midler til ordningen tilføres Hammerfest kommune via Fylkesmannen. For 2012 utgjorde denne overføringen kr Og for 2013 er tilsagnet om øremerkede midler til veterinærvakten på kr. Av dette beløpet er det satt av kr til administrasjon av ordningen. Rammeavtalen mellom KS og Den norske veterinærforening (DNV) om klinisk veterinærvakt opphørte Hovedstyret i KS har behandlet saken om klinisk veterinærvakt flere ganger, senest i oktober 2011 og mai Hovedstyret i KS gjorde følgende vedtak : KS mener at opphør av sentralavtale og full lokal styring er det prinsipielt riktige og i samsvar med Stortingets forutsetninger. KS mener at en sentral ordning for klinisk veterinærvakt avvikles pr Vedtaket hadde en viktig forutsetning, nemlig at de statlige overføringer til klinisk veterinærvakt skulle fordeles som tidligere, dvs i forhold til dyrehold i landbruket, ikke befolkningstall. Det har vist seg at denne forutsetningen kun er mulig å realisere ved en fortsatt sentral forvaltning av vaktordningen. Dette, samt at et stort antall kommuner har bedt KS om å videreføre en sentral ordning, gjorde at KS` hovedstyre ønsket å behandle saken på nytt. På sitt møte vedtok hovedstyret: KS påtar seg inntil videre å forvalte klinisk veterinærvakt. KS legger til grunn at staten (Landbruk- og matdepartementet LMD, og Statens landbruksforvaltning SLF) bidrar med praktisk og saklig støtte. Endringer i ressursfordeling m.v. drøftes med DNV, men partsforholdet med DNV videreføres ikke etter Ordningen evalueres innen utløpet av Vedtaket av innebærer at det fortsatt blir en sentral forvaltning av klinisk veterinærvakt. Den vil bli ensidig administrert av KS på vegne av og i samarbeid med kommunene etter drøftinger med DNV. I grove trekk blir dagens ordning videreført, men nye rutiner må etableres. Landbruk- og matdepartementet (LMD) og Statens landbruksforvaltning (SLF) har lovet å bistå. Hovedstyrets vedtak har som forutsetning at kommunene slutter seg til vedtaket, siden dette ikke er en tariffavtale og derfor ligger utenfor det som KS etter sine vedtekter kan vedta på vegne av kommunen. Også av rent praktiske grunner kan KS forvalte ordningen bare dersom alle kommuner slutter seg til den. Dette har for øvrig vært en realitet siden Kommunene har hatt ansvaret for å tilby klinisk veterinærvakt siden Bortfall av avtalen med DNV endrer ikke dette. Det kommunale ansvaret omfatter alle dyr, selv om ordningen i hovedsak og historisk sett er begrunnet i landbruket/husdyrhold. I veterinærvaktområdet som administreres av Hammerfest kommune (vertskommune) inngår kommunene, Kvalsund, Måsøy og Hasvik. Det er pr i dag 4 veterinærer som deler veterinærvakten som er 24 t i døgnet hele året. KS legger til grunn at tilskuddet til kommunene, herunder administrasjonstilskuddene, fortsatt skal gå direkte til vertskommuner, men dette kan endres dersom KS og kommunene finner det hensiktsmessig. Samarbeidet med LMD og SLF videreføres.

4 Når rammeavtalen nå opphører, opphører samtidig deltakende veterinærs rett og plikt til deltakelse i ordningen. Derfor er avtalene med veterinærene forlenget ut Nye avtaler inngås mellom kommunene i vaktområdet, vertskommunen og veterinærene fra De som nå deltar har ingen lov- eller avtalefestet fortrinnsrett. Kostnader til veterinærvakten dekkes gjennom øremerkede midler og skal i sin helhet fortsatt gå til klinisk veterinærvakt. KS` forvaltning av ordningen har dette som ufravikelig forutsetning. Rådmannens vurdering Vedtaket av innebærer at det fortsatt blir en sentral forvaltning av klinisk veterinærvakt. Den vil bli ensidig administrert av KS på vegne av og i samarbeid med kommunene og etter drøftinger med DNV. I grove trekk blir dagens ordning videreført, men nye rutiner må etableres. Landbruks og matdepartementet (LMD) og Statens landbruksforvaltning (SLF) har lovet å bistå. Hovedstyrets vedtak har som forutsetning at kommunene slutter seg til vedtaket, siden dette ikke er en tariffavtale og derfor ligger utenfor det som KS etter sine vedtekter kan vedta på vegne av kommunene. Også av rent praktiske grunner kan KS forvalte ordningen bare dersom alle kommunene slutter seg til den. Dette har for øvrig vært realiteten siden Kommuner som eventuelt ikke ønsker å delta, må etablere sin egen ordning for klinisk veterinærvakt og for egne midler. Det at KS som en midlertidig ordning forvalter klinisk veterinærvakt på vegne av kommunene, forutsetter kommunenes tilslutning. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommune vedtar å tilslutte seg til den nye ordningen for klinisk veterinærvakt. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen Innstillingen vedtatt. Vedtak Hammerfest kommune vedtar å tilslutte seg til den nye ordningen for klinisk veterinærvakt. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Votering: Som innstillingen Innstillingen vedtatt. Vedtak Hammerfest kommune vedtar å tilslutte seg til den nye ordningen for klinisk veterinærvakt.

5 Saksbehandler: Arvid Isaksen Saksnr.: 2012/1403-4/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Styret for kultur, omsorg og undervisning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Nye lokaler - Allmed legesenter Saken gjelder Etablering av Allmed legesenter i nye lokaler. Sakens bakgrunn og fakta Allmed legesenter har vært et privat drevet legesenter siden opprettelsen 1. januar 2001 og fram til 1. februar Fra 1. februar 2011 ble Allmed legesenter kommunal på lik linje med Bryggen og Skarven legesentre. Fra oppstarten i 2001 og fram til i dag har legesenteret holdt til i kommunens lokaler i Breidablikk 33, Rypefjord. Etableringen i Breidablikk 33 var i utgangspunktet midlertidig og målsettingen var å finne nye hensiktsmessige lokaler så snart som mulig. Allmed AS gjennomførte flere prosesser for å finne andre mer tidsmessige og bedre lokaler. Det har av forskjellige grunner ikke vært mulig å få til. På Allmed legesenter er det i dag 4 fastleger, 1 turnusleger og 4 hjelpepersonale. Det er i perioder også utplassert legestudent på legesenteret. I møte 16. februar 2012 ble det med Rådmann Leif Vidar Olsen, kommunalsjef Violet Karoliussen, virksomhetsleder Arvid Isaksen og legeforeningen v/marit Vidringstad besluttet at prosessen med å etablere Allmed legesenter i nye lokaler skulle igangsettes.

6 I møte med Rådmannen 3. juli 2012 ble det etablert prosjekt til å arbeide fram forslag til nye lokaler for Allmed legesenter. Allmed legesenteret har 6 legekontorer, resepsjon, laboratorium, skiftestue, garderobe, spiserom og venterom. I tillegg fellesarealer som gang, WC osv. Det har ikke vært mulig å få tegninger over eksisterende lokaler og det er derfor ikke oversikt over arealet som Allmed legesenter har til disposisjon i dag. Det er gjort en rekke arbeidsplassundersøkelser i legesenterets lokaler i Breidablikk 33: Det er gjennomført inneklimaundersøkelse 26. oktober Frisk i Nord gjennomførte arbeidsplass vurdering 13. desember Det er gjennomført vernerunde 6. februar Det er gjennomført besøk fra Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) 6. mars El-tilsynet har 7. juni 2012 foretatt kontroll av det elektriske anlegget. Det er gjennomført tilsyn av arbeidstilsynet 12. desember En samlet vurdering av arbeidsplassundersøkelsene oppsummeres slik: 1. Dårlig inneklima har sin årsak i gamle vinduer som til dels må fuges igjen for å unngå trekk. I tillegg fungerer ventilasjonsanlegget dårlig. 2. Arealer til laboratorium, skiftestue, resepsjon og venterom er små i forhold til tiltenkte funksjoner. 3. Det er i stor grad feilbruk av skjøteledninger p.g.a. for få stikkontakter. 4. Skjerming av lyd tilfredsstiller ikke krav til personvernet. 5. Det foreligger pr. dato ingen rapport fra Arbeidstilsynet. Med bakgrunn i at prosessen med å skaffe nye lokaler til Allmed er satt i gang, antydet arbeidstilsynets representant at lokalene vil kunne bli fredet i 3 år. Rapportene over viser langt på vei at legesenteret ikke tilfredsstiller dagens krav til legelokaler. I tillegg til det som er nevnt over er det et generelt behov for oppussing av lokalene. Det må nevnes at legekontorene har akseptable størrelser. Arealbehov i nye legelokaler Bryggen og Skarven legesentre som er direkte sammenlignbare med Allmed legesenter disponerer i dag hver et bruttoareal på 548 kvm (inkl. fellesarealer). Ut fra dette antas et fremtidig samlet brutto arealbehov for Allmed legesenter til å være rundt 550 kvm. Kiropraktor har uttrykt ønske om samlokalisering i det nye Allmed legesenter og har angitt et behov for 2 rom a 25 kvm. Medregnet kiropraktor vil bruttoarealet kunne bli ca 600 kvm. Økonomi Kostnaden til etablering av Bryggen og Skarven legesentre desember 2007 var ca kr pr. kvm inkl. mva. Konsumprisindeksen i perioden fra og med 1. januar 2008 til 1. januar 2013 er på 6,7 %. Bygningskostnader for den samme perioden har erfaringsmessige økt med 25 %. Anslag på kostnader til etablering av nye lokaler til Allmed legesenter vil være ca kr pr kvm inkl. mva. Med dette som utgangspunkt kan en grovkalkyle for etablering av et nytt legesenter gi følgende kostnader:

7 Arealkostnader Inventar Spesialinnredninger Uforutsette utgifter (15 % av arealkostnader) SUM 22,5 Mkr 0,3 Mkr 0,2 Mkr 3,5 Mkr 26,5 Mkr Langsiktig behov I anslaget som er gjort er det ikke tatt hensyn til utviklingen av antall innbyggere som må ses i et mer langsiktig perspektiv når det skal etableres nye lokaler for Allmed legesenter. Kilde: Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) For å illustrere dette er det i diagrammet over tatt med en oversikt som viser utviklingen i antall listepasienter fra og med 1. januar 2006 til 1. januar I denne perioden har legepasientlistene økt med 754 listepasienter et gjennomsnitt pr år med 108. I 2012 økte legepasientlistene med 219 listepasienter. I arbeidet med å etablere et nytt legesenter må det gjøres en vurdering av fremtidig behov for fastleger i kommunen. Dette kan påvirke det grove kostnadsoverslaget som er gjort her. Rådmannens vurdering Allmed legesenter ble i 2001 etablert i midlertidige lokaler og det var en forutsetning at legesenteret skulle over i nye lokaler så snart som mulig. Eksisterende lokaler tilfredsstiller neppe dagens krav til drift av legetjenester. Arbeidstilsynet har i sin vurdering etter arbeidsplassundersøkelsen 12. desember 2012 gitt en muntlig vurdering om at lokalene sannsynligvis vil bli fredet i 3 år. Dette med bakgrunn i at det nå er igangsatt et arbeid med å legge fram forslag til etablering av nytt legesenter. Det er en forutsetning at endringer i driftskostnader tas med i arbeidet med å utarbeide forslag til etablering av Allmed legesenter i nye lokaler. Rådmannens forslag til vedtak: KS vedtar at det gis tilslutning til at arbeidet med å legge fram forslag om nye lokaler til Allmed legesenter igangsettes.

8 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Fred Johansen fremmet på vegne av Høyre følgende forslag: Kommunestyret vedtar at det gis tilslutning til arbeidet med forslag til utbedring av eksisterende lokaler samt nye lokaler for allmed legesenter igangsettes. Kostnadsbildet for begge alternativ legges fram for kommunestyret for endelig behandling. Votering: Innstillingen falt og Høyres forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret vedtar at det gis tilslutning til arbeidet med forslag til utbedring av eksisterende lokaler samt nye lokaler for allmed legesenter igangsettes. Kostnadsbildet for begge alternativ legges fram for kommunestyret for endelig behandling. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak KS vedtar at det gis tilslutning til at arbeidet med å legge fram forslag om nye lokaler til Allmed legesenter igangsettes.

9 Saksbehandler: Tor Harry Bjørn Saksnr.: 2013/326-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/13 Styret for miljø og utvikling /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Orientering om prosjekt "Ren Havn" Hammerfest kommune fikk etter søknad ( ) til Statens forurensningstilsyn (sft), nå Klima og forurensningsdirektoratet (Klif), tilsagn om inntil 2 mill kroner til finansiering av en prosjekt- lederstilling for tre år. Etter søknad til Klif ble prosjektet forlenget fra og med 1. september 2011 til og med 31. september 2013, med tilsagn om inntil Dette pga. prosjektets omfattende arbeidsområde og lokale utfordringer. Prosjektlederen skal sørge for å få igangsatt undersøkelser av mulige forurensningskilder, avklare spredning av forurensning og så langt som mulig få en oversikt over forurensningssituasjonen i Hammerfest indre havn. Etterhvert ble også Storvannet en del av prosjektet. Med bakgrunn i denne kunnskapen skal det utarbeides en tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter. Planen skal inneholde nytte/kostnadsvurderinger, anbefale tiltaksmetoder og foreslå prioriteringer av oppryddingstiltak. Planen skal oversendes Klif senest 1. april Bakgrunn for prosjektet: Hammerfest havneområde er en av flere Norske havner som har sterkt forurenset sjøbunn. Dette som følge av mange års utslipp fra industrivirksomhet, havnevirksomhet og avrenning fra forurensede områder på land. Hammerfest havn er en av de prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, jf. St. meld. nr. 14 ( ) "Sammen for et giftfritt miljø". I handlingsplanen prioriteres det å iverksette tiltak for å stanse pågående tilførsler fra kilder på land og rydde opp i alvorlig forurensning i sjøbunnen og tilgrensende sjøområder. St. meld nr. 12 ( ) Rent og rikt hav, slår fast at forurensede bunnsedimenter er et nasjonalt miljøproblem som er uavklart i forhold til omfang, konsekvenser og tiltaksalternativer. I tillegg står Hammerfest havn på klima og forurensningsdirektoratets

10 (Klifs) liste over 17 prioriterte fjord- og havneområder hvor det anbefales konkret oppfølging. Av prioriterte områder er det gjennomført opprydding i Oslo, Tromsø og Harstad (pågår). Mattilsynet har innført kostholdsråd (2003) for Hammerfest havneområde, Rossmolla og i Rypefjord. Det er anbefalt å ikke spise skjell fra disse områdene. Dessuten anbefales gravide å ikke spise lever fra torsk fanget i indre havn. Undersøkelser gjennomført i 2011 viser en liten bedring i tilstanden. Det er ansett som svært viktig å rydde opp for å hindre at de skadelige miljøgiftene tas opp av vannlevende organismer og spres i næringskjeden. Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann, som Norge har valgt å slutte seg til gjennom EØS-avtalen. Forskriften pålegger kommunene å gjennomføre tiltak i vannforekomster som har dårlig miljøkvalitet. Naturmangfoldsloven og lov om lakse- og innlandsfisk pålegger oss å få på plass kunnskapsgrunnleget før beslutninger tas. Dette er noe av bakgrunnen for at sjørøya i Storvannet har fått oppmerksomhet i prosjektet. Litt forurensningshistorikk: Bunnsedimentene i Hammerfest har nivåer av flere miljøgifter i tilstandsklasse IV, V og høyere (meget dårlig), samt at grunnen i byen og sjønære områder er forurenset. Det samme gjelder for Storvannet. Bybrannen like før 1900 og nedbrenning av byen under 2 verdenskrig medførte at byområdene fikk et brann/askelag. Brannavfall/rester ble delvis fylt ut i sjøområdene i havna (verftsfjæra), og i Storvannet (Elvetunområdet), men ble også igjen i grunnen. Det har vært stor industri- og fiskeforedlingsaktivitet fra 1950 tallet i havneområdene. Stor båtaktivitet i hele havneområdet. Aktivt industriområde på Fuglenes med bl.a. mekanisk verksted, skipsverft, bunkeranlegg for olje, salt kull og koks. Normale by- og havneaktiviteter har gjennom mange år også bidratt til forurensning av havnesedimenter, slik det ofte er i havneområder. Søppel og skrot på sjøbunnen i havneområder har også vist seg å utgjøre et stort problem mht. oppryddingstiltak /tildekking, samt at det er en kilde til miljøgifter. Et sedimenttiltak er et oppgjør med fortiden, en fortid som var preget av uvitenhet når det gjaldt håndtering av miljøfarlige stoffer. Grovt sett har forurensningen av bunnsedimenter en kort historie og vi snakker om et lag med forurensede sedimenter som varierer i tykkelse fra noen desimeter og ned til rundt en halv meter. Disse sedimentene innebærer en risiko i forhold til effekter på mennesker og miljø. På grunt vann vil de i lang tid representere en kilde til spredning av forurensede partikler ved oppvirvling fra skipspropeller, vær, strøm og vind. Ettersom det dreier seg om store bunnarealer vil totalmengden være stor og dermed representere et stort lager av forurensning. Den relative betydningen av sedimentene som forurensningskilde vil øke etter hvert som landbaserte punktkilder blir redusert. Opprydding på land har nå pågått i flere år (bygge og gravearbeider), og forurenset grunn og gravemasser er kjørt bort eller sikret mht. utlekking/spredning. Om miljømålene: Risikovurderinger av sedimentene i havna viser at det er overskridelser av grenseverdiene for utlekking av miljøgifter til omgivelsene. Sedimentene utgjør derfor en risiko for miljø og helse. Oppryddingstiltakene skal så langt som mulig bidra til å stoppe spredning av helse- og miljøfarlige stoffer fra bunnsedimentene. Målet er at sedimentene skal ha tilstandsklasse III eller renere. Tilførslene av miljøgifter til havneområdet og fra sedimentene skal stoppes så langt som praktisk mulig ut i fra kost- nytte vurderinger. Det er et miljømål at Mattilsynets kostholdsråd skal oppheves og det blir trykt å spise fisk og sjømat fra nærområdene til byen. Om ansvar: I Hammerfest er det ikke mulig å peke på en ansvarlig for forurensningen og forurenser betaler prinsippet kan ikke brukes fullt ut, selv om dette alltid skal gjelde mht. miljøopprydding. Mange virksomheter som har bidratt til forurensning av havna er borte, samt

11 at det kan være vanskelig å finne de konkrete kildene til forurensningen. I en framtidig opprydding i havna er det likevel naturlig at aktive virksomheter bidrar økonomisk, spesielt hvis det kan påvises at de har, eller forurenser med dagens aktivitet. Med bakgrunn i miljøundersøkelsene og miljøhistorien for Hammerfest, så vil det være slik at staten vil stå for hoveddelen av kostnadene for en miljøopprydding. Kommunen må også måtte regne med å bidra til dette. Om kostnader: All erfaring viser at valg av metoder og løsninger for en opprydding i størst mulig grad bør tilpasses lokale forhold, muligheter og planer. Dette vil kunne gi betydelige kostnadsreduksjoner, samt gi muligheter for å utvikle nytt areal i havneområdet. Strandkantdeponi(er) kan være et eksempel på det, for eksempel i Fuglenesbukta. Videre vil det være av stor betydning å velge tiltaksløsninger som reduserer transportbehovene mest mulig. Tilgang på lokale tildekkingsmasser vil også være av betydning for kostnadene. Vurderinger av ulike tiltaksløsninger i Hammerfest viser estimerte kostnader på mellom 60 og 130 mill. (Rambøll 2012). Valg av løsninger og kostnadsberegninger vil være en viktig del av tiltaksplanleggingen fremover. Rapporter og bakgrunnsdata: Det er i løpet av de siste årene gjennomført en rekke miljøundersøkelser og kartleggingsarbeide i og rundt havna (ca 60 rapporter). Det er gjennomført undersøkelser på land i sentrumsområdene, Fuglenes, i og rundt Storvannet mht. kildekartlegging. Det er også gjennomført flere undersøkelser av sedimentene for å få data over tilstand og utbredelse av miljøgifter. Rapportene vil være et viktig grunnlag for vurderingen av tiltak samt i utarbeidelsen av en tiltaksplan for opprydding av forurensede sedimenter i Hammerfest. Tiltaksplanarbeidet: Arbeidet med utarbeidelsen av tiltaksplanen vil starte opp nå i begynnelsen av Det er etablert en prosjekt- og en styringsgruppe for dette arbeidet. Sentralt i det videre arbeidet vil være å se på ulike tiltak, metoder og løsninger som er tilpasset lokale forhold og lokale planer. Det vil være av stor betydning å planlegge oppryddingsarbeidet i havna i forhold til de planene som de nærmeste årene vil medføre inngrep i strand og sjøområdet i havna. Dette kan gi store kostnadsreduksjoner, samt få flere til å være med på et spleiselag for oppryddingsarbeidet.

12 Figur 1. Kilder til forurensning av Hammerfest havneområde Nåværende planer som kan ha betydning for tiltaksplanarbeidet Oppryddingstiltak i havna bør sees i sammenheng med, og planlegges sammen med byggeprosjekter og tiltak i strand- og sjøområdene i Hammerfest havneområde. Dette vil bidra til å kunne effektivisere oppryddingstiltak, legge føringer på når tiltak skal gjennomføres samt bidra til å redusere kostnadene ved en opprydding. Nedenfor er det oppsummert ulike planer og tiltak som vil kunne ha innvirkning på tiltaksplanen. Hammerfest havnevesen: Kaiutvikling Fuglenesbukta, fartøysledutdyping Fuglesbukta. Statens vegvesen/hammerfest kommune: Rundkjøring Fuglenesbukta, rundkjøring ved Storvannet/Storelva. Grønnsoneutvikling rundt Storvannet. Hammerfest kommune: Havnepromenade, renovering av ledningsnettet i Storvannet, gjennom sentrum samt kloakkrenseanlegg på Rypklubbeidet. FIP Eiendom: Utbygging på Fuglenes, utfylling i sjø. Eni Norge: Administrasjonsbygg trinn 1 og 2. Strandparken Holding AS: Utbygging i Strandparkområdet. Wæraas tomta. Utbygging og utfylling i sjø Hammerfest og omegn boligbyggerlag: Boligutbygging ved Storvannet. Storvannsveien 2 (Alans bilpleie): oppgradering av avløpssystemet. Hammerfest Energi: Opprydding ved kraftstasjonen. Kommunens arealplan: Eventuelle nye utbyggingsområder som følge av arealavsetninger i planen.

13 Det er gjennomført miljøundersøkelser på flere av disse prosjektene og flere områder vil undersøkes før oppstart. Utbygging og arealinngrep i strand- og havneområdet medfører at tiltak for å rydde opp eller begrense forurensning eller et grunn, samt tiltak i sjø. Tiltakshavere må utarbeide tiltaksplaner som beskriver hva som skal gjennomføres mht. miljøutfordringer og oppryddingstiltak. Opprydding av kilder på land er avgjørende for en vellykket opprydding på sjøbunn. Fjerning av kilder på land vil hindre ny forurensning av bunnsedimentene i havna. Utfordringene i prosjektet fremover: Samkjøre planlagte utbygginger i havna samt mulig utdyping av fartøysfarled med miljømudring og andre utbygningsprosjekt. (logistikk og synergieffekter). Se på mulighetene med andre utbyggere mht. oppryddingstiltak og finansieringen ved spleiselag Samkjøre tiltaksplanene mellom kommunen, utbyggere og andre for å stanse aktive kilder før tiltak i sedimentene startes. Finansiering industri, grunneiere, kommunen og staten. Utfordringen ligger i å finne finansieringsmodeller som kan aksepteres av alle og som kan dra nytte av kost- effektive tiltak og spleiselag. Rene masser til tildekking, er det mulig at vei/tunellutbygginger vil generere masse som kan benyttes. Se på andre lokale muligheter (masseuttak, sandtak, leire) Om tiltaksplanarbeidet Kommunen vil konkurranseutsette og så tildele jobben med å utarbeide en helhetlig tiltaksplan. Planen skal vise hvilke tiltak som bør iverksettes for å stanse nåværende utslipp til havna og hva som må gjøres for å rydde opp i de forurensende sedimentene som er registrert i havnebassenget. Følgende deloppdrag bør utredes i prosjektet med å utarbeide tiltaksplan: 1. Utforme en bruksplan for havnevirksomhet og for de nærliggende områdene rundt havna (i nært samarbeid med kommune Havn og brukere). Bruksplanen skal bl.a. omfatte aktuelle utbyggingstiltak/opparbeidelse av nye landarealer som kan benyttes til deponering/ solidifisering av forurensede masser, seilingsdybder og generell bruk. 2. Betydningen av eventuell ny forurensning av sedimentet og betydningen av utslipp via avløpsvannet kartlegges og overvåkes frem mot tiltaksstart. 3. Tiltak for kildestopp/reduksjon av landbaserte kilder. 4. Tiltak for kostnadseffektiv opprydding i forurensede sedimenter. Nødvendig mudring og utdyping av grunnere områder i havnebassenget må kartlegges og vurderes. 5. Strandkantdeponier må vurderes mht. etablering i Fuglenesbukta, Mollafjæra jf. Kommuneplanens arealdel. 6. Tiltaksløsninger for deponering av forurensede masser. Kobles opp mot utbyggingstiltak/deponier omtalt over, event. dypvannsdeponi. 7. Realistisk fremdrifts og tiltaksplan - når bør de ulike tiltakene på land/ i sjø gjennomføres, rekkefølge, tidsramme, tidsfesting, ansvar. Tiltakene i sjø bør kobles opp mot og samkjøres

14 med eventuelle havneutbygginger, event. kystverkets farledsutdyping i forbindelse med kaiutbygging i Fuglenesbukta. 8. Detaljprosjektering av alle tiltak land/sjø. 9. Etablering av etterkontrollprogram inkludert prøvetakning av et utvalg stasjoner som skal gjentas årlig. 10. Kartlegging av kostnader forbundet til tiltakene. 11. Kartlegging av hvem som skal bidra til finansieringen. 12. Vurdering av renhetsmål opp mot fremdrifts og tiltaksplan på bakgrunn av kommunestyrets vedtak om miljømål for Havna. De beskrevne deloppdragene skal gi en helhetlig og detaljert tiltaksplan som grunnlag for gjennomføring av oppryddingstiltak/sikringstiltak i havnesedimenter og tilstøtende landområder. Oppryddingstiltakene er kostbare, og det er derfor viktig å sørge for at tiltakene gir tilsvarende miljøgevinst. Tiltaksplanen skal derfor gi en kost nytte- vurdering og slik kunne konkludere med en begrunnet tiltaksanbefaling som vil kostnadseffektivisere oppryddingen og sikre måloppnåelsen for prosjektet. Oppryddingsfasen Opprydding i sedimentene i Hammerfest indre havn krever tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen i Finnmark. Det vil stilles strenge krav til gjennomføringen av tiltak og etablering av etterkontrollprogram for å evaluere tilstanden. Det vil også kreves miljøovervåkning under gjennomføringen av tiltakene i havna. Om ansvar og økonomi Det er i utgangspunktet forurenser som betaler. I Hammerfest i likhet med mange andre prioriterte områder er det uklare ansvarsforhold og mange ulike aktører som har forurenset. Det vil bli sagt noe om ansvarsforhold i tiltaksplanen og kommunen regner med at eksisterende aktører som har vært en kilde til forurensing tar sin del av finansieringen (er også påpekt i fra Klif). Staten i samarbeid med kommunen vil bidra økonomisk til en helhetlig opprydding der den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke lenger eksisterer eller det vil være urimelig å pålegge den de fulle kostnadene.

15 Figur 2. Inndeling av delområder i Hammerfest havn. Delområde 1 til 5 representerer grunnområdet, mens delområde 6 representerer dypområdet. Hvert område er risikovurdert mht. hvor det er mest forurenset, samt hvor det er mest lønnsomt å gjennomføre oppryddingstiltak. Figuren er fra den siste rapporten som er utarbeidet i prosjektet. Alle delområder har sedimenter i tilstandklasse III, IV eller V (markert til meget sterkt forurenset). Informasjon om prosjektet og de mest sentrale rapporter ligger på kommunens hjemmeside: Rådmannens vurdering Saken tas til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar saken til orientering. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret tar saken til orientering. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling

16 Behandling I forbindelse med behandling av saken orienterte kommunalsjef Geir Nesse om kommunens avløp i Storvannet og ellers om avløpene i kommune. Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret tar saken til orientering.

17 Saksbehandler: Lars Aude Arnesen Saksnr.: 2012/819-30/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Styret for kultur, omsorg og undervisning /13 Kommunestyret /13 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Endringer i Gebyr og avgiftsregulativ Kultur og idrett Saken gjelder Grunnet en uteglemmelse i forbindelse med saksbehandlingen av avgiftsregulativet desember 2012 falt innmeldte behov fra virksomhet for kultur og idrett ut av regulativet. Det søkes med dette å få rette opp dette. Sakens bakgrunn og fakta Avgiftsregulativet for virksomheten omfatter kulturskolen, Arktisk kultursenter, idrettshallene og biblioteket. Sistnevnte er ikke en del av denne justeringen. Ettersom innmeldte behov fra virksomheten falt ut ble avgiftene flatt justert opp med 3,4 %. Dette er uheldig av flere årsaker, og disse er: For kulturskolen: Gitt satsningen som er i kulturskolen, så er det nødvendig å øke elevkontingenten for barn under 18 år med ytterligere 144 kr, samt elevkontingent voksne med ytterligere 75 kr. Dette i henhold til budsjett for Det er ikke tenkt noen økninger i elevkontingent de nærmeste årene etter denne økningen. Endringsforslag: 2012 vedtatt Endring Elevkontingent barn under 18 år

18 Elevkontingent barn, søskenrabatt % Elevkontingent voksen Instrumentleie Materialavgift for elever kunstfag Kurs av inntil 10 ukers varighet, voksne inkl. materielavgift Kurs av inntil 10 ukers/gangers varighet, barn Dirigentleie per time * Refusjon lærertime grunnskolen Refusjon lærertime andre kommunale og offentlige instanser Salg av timer til videregående skole Faktiske kostnader Faktiske kostnader Faktiske kostnader Faktiske kostnader Faktiske kostnader Faktiske kostnader *I tillegg kommer eventuelle kvelds- / lørdags-/søndagstillegg og kjøring. For idrett: Det er gjort justering i tekst i flere passasjer. Dette for å gjøre avgiftsregulativet mer tydelig. Punkt 6.29 er helt nytt, og må legges til grunnet innkjøp av scene i Hammerfesthallen. Administrasjonen ønsker å holde igjen prisutviklingen for halleie til lokale lag/foreninger. Endringsforlag: 6.20 Grendehus Endring Offentlige fester og listefester per gang per kveld Hønseby Offentlige fester og listefester per gang kveld Forsøl Utleie til møter og mindre private tilstelninger per gang Forsøl og Hønseby Utleie til kommunale institusjoner/bedrifter per gang per kveld Behold underteksten 6.21 Uteanlegg Uteanlegg for idrett (Hammerfest stadion, Breidablikk stadion, Forsøl stadion og Bekkeli stadion)

19 Endring Trening per time alle idretter voksne Per kamp, full bane, voksne Per kamp, halv bane voksne Per kamp, aldersbestemte klasser Friidrettsarrangement per dag Friidrettsarrangement og lignende av varighet mindre enn 3 timer, voksne, per gang per dag Behold underteksten Fotballhallen - Treningsaktivitet Pris per time Endring Dagtid ( ) Kveldstid mandag-fredag ( ) Helg (lørdag og søndag) Kommersielle leietakere, dagtid Kommersielle leietakere, kveldstid Kommersielle leietakere, helg Halv pris for bruk av halv bane 6.23 Fotballhallen - messer, arrangementer, turneringer og annen utleie Pris per time Endring Dagtid ( ) Kveldstid mandag-fredag ( ) Helg (lørdag og søndag) Kommersielle leietakere, dagtid Kommersielle leietakere, kveldstid Kommersielle leietakere, helg Halv pris for bruk av halv bane 6.24 Flerbrukshaller - Treningsaktivitet (I Hammerfesthallen, Breidablikkhallen og Isbjørnhallen) Pris per time Endring Flerbrukshallen per time (timepris i Isbjørnhallen gjelder i forhold til anvendt areal: 1/1 1/2 eller 1/3 av hallen) Dagtid ( )

20 Kveldstid (mandag-fredag ( ) Helg (lørdag og søndag) Kommersielle leietakere, dagtid Kommersielle leietakere, kveldstid Kommersielle leietakere, helg Styrketreningsrommet Isbjørnhallen per time Flerbrukshallen - messer, arrangementer, turneringer og annen utleie Pris per time Endring Flerbrukshallen per time (timepris i Isbjørnhallen gjelder i forhold til anvendt areal: 1/1 1/2 eller 1/3 av hallen) Dagtid ( ) Kveldstid (mandag-fredag ( ) Helg (lørdag og søndag) Kommersielle leietakere, dagtid Kommersielle leietakere, kveldstid Kommersielle leietakere, helg Leie til fødselsdagsfeiringer og lignende (min 2 timer) Styrketreningsrommet Isbjørnhallen per time Svømmehaller Isbjørnhallen, Breidablikkhallen og Sanitetsbadet Pris per time Endring Voksne. Billetter Barn, pensjonister, funksjonshemmede. Billetter Trening på hverdager (kveld), svømmehallen. Voksne Trening i helger, svømmehallen Leie av Isbjørnhallen; lag, foreninger og privatpersoner 400 Leie av Isbjørnhallen; lag, foreninger og privatpersoner m/badevakt 500 Leie av Sanitetsbadet og Breidablikkhallen, lag foreninger og privatpersoner

21 Leie av Sanitetsbadet og Breidablikkhallen, kommersielle leietakere Leie av svømmehaller til kommersielle Leie til fødselsdagsfeiringer (min 2 timer) Leie til fødselsdagsfeiringer m/badevakt (min 2 timer) Behold undertekst 6.27 Aula på Breilia skole - treningsaktiviteter Gjelder kun til trening/idrettslige formål. Egne satser for annen type utleie. Pris per time Endring Dagtid ( ) Kveldstid (mandag-fredag ( ) Helg (lørdag og søndag) Kommersielle leietakere, dagtid Kommersielle leietakere, kveldstid Kommersielle leietakere, helg Leie til fødselsdagsfeiringer (min 2 timer) Gymsaler Gjelder skolene Fuglenes, Breilia, Reindalen og Baksalen. Gjelder kun til trening/idrettslige formål. Egne satser for annen type utleie Endring Dagtid ( ) Kveldstid (mandag-fredag ( ) Helg (lørdag og søndag) Kommersielle leietakere, dagtid Kommersielle leietakere, kveldstid Kommersielle leietakere, helg Leie til fødselsdagsfeiringer og lignende (min 2 timer) Leie av scene Satser for sceneutleie for stasjonær bru. Scenen leies kun ut til arrangement i Hammerfest og Kvalsund kommune. Scenen må monteres av ansatte i kultur og idrett. 5 døgn eller mer døgn døgn Lag og foreninger, pris pr m2, per døgn Kommersielle aktører, pris pr m2, per døgn Kommunal virksomhet, pris pr m2, per døgn Montering, pris per time per person 300

22 Alle priser inkluderer ben og rekkverk. Monteringskostnader kommer i tillegg. Ingen gebyrer eller mva kommer i tillegg. Frakt og renhold besørges av leietaker. Generelle bemerkninger til punkt Det er kun Flerbrukshallen i Hammerfesthallen som åpnes for utleie til konserter, julebord, fest og lignende. Ved utleie til messer, konserter, fest, selskaper, julebord, dansegalla og lignende skal leietaker betale renhold av anvendt areal til kostpris. Renhold utføres av eksternt firma, og leietaker må dekke denne kostnaden. Renhold ved utleie til andre formål er inkludert i leiesatser. Leietid løper fra leietaker har adgang og frem til lokalene forlates ferdig rengjort av leietaker. Dersom anlegget disponeres hel dag/natt/flere døgn og ikke er tilgjengelig for annen utleie, beregnes leie for all medgått leietid i tidsrommet 08:00-23:00. Leietid i tidsrommet 23:00-08:00 beregnes ut fra faktisk bruk eksempelvis konserter. Ved leie på helligdager tilkommer 100 % tillegg på leiesats. Leie av stoler, benker og bord: 25 kr. pr (stoff) stol. Benk/bordsett 80 kr. pr sett. Gratis til idrettslige formål og ikke-kommersielle leietakere ved bruk i Hammerfesthallen. Pris per tre dager. Organisert trening for barn/unge under 20 år er gratis (mandag-fredag). Turneringer og andre idrettslige arrangementer betraktes ikke som organisert trening. Gjelder alle anlegg. For blandede grupper med flere enn 5 voksne, betales som for voksengrupper. Barnegrupper med voksne ledere regnes som barnegrupper. Administrasjonen gis fullmakt til å fastsette andre satser i særskilte tilfeller, eksempelvis for storkunder, ved turneringer, langtidsleie og gjennom rammeavtaler. For Arktisk kultursenter: Det er lagt inn en åpning for at administrasjonen kan innvilge fritak for leie i særskilte tilfeller. Fritak for leie kan gis til frivillige lag og foreninger, med flere, som driver en samfunnsnyttig innsats/humanitært arbeid overfor enkeltmennesker og grupper i lokalsamfunnet. (ref. annen sak til behandling i KOU i februar) Strukturen hva gjelder utleie i forbindelse med kurs-konferanse er lagt om, og gjort mer kundevennlig. Grunnleien for ikke-kommersielle aktører er redusert. I tillegg er det lagt inn en rabatt på 25 % for leie av teknisk utstyr. Bakgrunnen for dette er å ytterligere stimulere lokale lag/foreninger til å bidra til et mangfoldig og variert kulturliv i Hammerfest. Blir barrierene (les: kostnaden) for det lokale kulturlivet for høy, vil antallet lokale produksjoner på Arktisk kultursenter bli redusert. Signalene fra det lokale kulturlivet er at flere vurderer å kutte ut å ha forestillinger på Arktisk kultursenter. Selv om administrasjonen håper at reduserte kostnader vil bidra til økt aktivitet blant lokale kulturaktører, så er det også viktig å presisere at lokale lag/foreninger selv har et ansvar i forhold til å skape et godt produkt som publikum vil se, samt markedsføring av dette. Hva gjelder økning i flygelleie (ink. stemming), så gjenspeiler økningen i større grad den reelle kostnaden ved stemming (transport, overnatting, honorar). Det er lagt til flere instrumenter under utstyrsleie. Disse har ikke vært prissatt tidligere.

23 Endringsforslag: Merverdiavgift tilkommer de satser som er merverdiavgiftpliktige og som ikke er omfattet av fritaksordningene for merverdiavgift. Det delegeres til administrasjonen å fastsette andre utleiesatser eller fritak for leie i særskilte tilfeller. Fritak for leie kan gis til frivillige lag og foreninger, med flere, som driver en samfunnsnyttig innsats/humanitært arbeid overfor enkeltmennesker og grupper i lokalsamfunnet. Grunnleie stor- og lillesal, kommersielle aktører, kulturarrangementer vedtak Endring Storsalen inntil 7 timer , , ,00 107,00 Storsalen 7-12 timer , , ,00 76,00 Storsalen prøver/rigg per time 1 427, , ,00 23,00 Lillesalen inntil 7 timer 8 562, , ,00 138,00 Lillesalen 7-12 timer , , ,00 184,00 Lillesalen prøver/rigg per time 786,00 814,00 800,00-14,00 Grunnleie stor- og lillesal, ikke kommersielle aktører. vedtak Endring Storsalen inntil 7 timer 6 422, , ,00-647,00 Storsalen 7-12 timer 9 632, , , ,00 Storsalen prøver/rigg per time 828,00 857,00 700,00-157,00 Lillesalen inntil 7 timer 2 854, , ,00-254,00 Lillesalen 7-12 timer 4 281, , ,00-231,00 Lillesalen for prøver/rigg per time 362,00 375,00 350,00-25,00 Filmklubb, pr film ,00 500,00 Grunnleie inkluderer: Leie av aktuell sal med foaje og garderober etter avtale Vanlig overbelysning ( vaskelys, varme, ventilasjon og renhold) En av driftsbetjentene fra AKS er tilgjengelig i bygget. Projektor Grunnleie inkluderer ikke: Lysproduksjon Lydproduksjon Sceneteknisk utstyr Sceneteknisk bistand Bevertning Kurs-konferansepriser vedtak Endring

24 Grunnleie som en del av kurs/konferansepakke: Frityren, Ole Olsen. Pris per person, per dag. Minimum 50 personer. 230,00 230,00 Grunnleie som en del av kurs/konferansepakke: Magnus Larsen/Galleri Fileen. Pris per person, per dag 100,00 100,00 Kun møterom (Magnus Larsen/Galleri Fileen): Ikke kommersielle aktører. Pris per dag. 550,00 570,00 570,00 - Kun møterom (Magnus Larsen/Galleri Fileen): Kommersielle aktører. Pris per person, per dag. Minste pris kr 1000 pr dag 100,00 100,00 Leie av sal i forbindelse med rigging til konferanse, 7-12 timer 8 000, ,00 Leie av sal i forbindelse med rigging til konferanse, inntil 7 timer 5 000, ,00 Grunnleie inkluderer projektor, lerrett, inntil fire mikrofoner, tilpasset konferansebelysning og konferansevert. Grunnleie inkluderer ikke bevertning eller husbandet med teknisk produksjon. Grunnleie andre fasiliteter vedtak Endring Foajeen 1 500, , ,00-53,00 Frysa Kjøkken (kaffekoking, vaffelsteking), ikke kommersielle aktører 500,00 518,00 500,00-18,00 Kjøkken utstyr, etter avtale Øvingsrom (på dagtid og etter kl.20:00 i ukedagene) 517,00 536,00 517,00-19,00 Galleriet "Fileen", salgsutstillinger. Etter avtale. - Galleriet "Fileen", rene kunstutstillinger Gratis Gratis Gratis Gratis Leie tjenester Teknisk personell (lyd- og lysteknikere) dagpris (7,5 timer per tekniker) vedtak Endring 2 800, , ,00 - Teknisk personell (lyd- og lysteknikere) per time utover 7,5 timer (50 % tillegg) 600,00 621,00 621,00 - Teknisk personell (lyd- og lysteknikere) per time per tekniker 400,00 414,00 414,00 - Andre tjenester (produksjonsledelse) per time per tekniker 400,00 414,00 414,00 - Bærehjelp per time 400,00 414,00 414,00 -

25 Utstyrsleie lys Liten lysrigg inntil 16 lamper konvensjonelt lys tilpasset den enkelte sal vedtak Endring 1 965, , ,00 - Medium lysrigg lamper konvensjonelt lys tilpasset den enkelte sal 2 689, , ,00 - Stor lysrigg tilpasset storsal, alt konvensjonelt lysutstyr inkludert 4 757, , ,00 - Stor lysrigg tilpasset lillesal, alt konvensjonelt lysutstyr inkludert 3 413, , ,00 - Tillegg bevegelige lamper, tillegg per stk 500,00 518,00 518,00 - Ikke kommersielle aktører får 25 % rabatt Utstyrsleie lyd vedtak Endring Liten lydpakke tilpasset den enkelte sal, 12 mikrofoner/di, 2-4 monitorer samt mikser og kabling , , ,00 - Medium lydpakke tilpasset den enkelte sal med 20 mikrofoner/di, 4-6 monitorer, mikser og kabling , , ,00 - Stor lydpakke tilpasset storsal med 40 mikrofoner, inntil 10 monitorer samt mikser og kabling , , ,00 - Stor lydpakke tilpasset lillesal 30 mikrofoner, inntil 10 monitorer samt mikser og kabling , , ,00 - Tillegg trådløse mikrofoner per sett 500,00 518,00 518,00 - Ikke kommersielle aktører får 25 % rabatt Utstyrsleie instrument/backline vedtak Endring Flygel (ink stemming) 2 379, , , ,00 Gitarforsterker 300,00 Bassanlegg liten 200,00 Bassanlegg stor 400,00 Piano/keyboard 600,00 Trommesett 600,00 Trommesett med cymbaler 800,00 Digitalt flygel 1 000,00 Akustisk piano (uten stemming) 800,00 Ikke kommersielle aktører får 25 % rabatt Utstyrsleie diverse vedtak Endring Korkrakker per dag 621,00 643,00 621,00-22,00 Dansematter lillesal, per dag 600,00 621,00 600,00-21,00 Dansematter storesal, per dag 1 000, , ,00-35,00

26 Sceneplatting pr m 2, per dag 75,00 78,00 75,00-3,00 Ved flere dagers sammenhengende stasjonær bruk av sceneplattinger faktoriseres leieprisen etter følgende nøkkel: 2 dager x 1,5, 3 dager x 2, 4 dager x 2,5, 5 dager x 2,75, deretter 25 % av grunnleie per dag. Behold tekst over denne kategorien Priser for bruk av billettsystem vedtak Endring Etablering av forestilling i systemet og utlegg på webside 621,00 621,00 621,00 - Billettavgift per solgte billett 15,00 16,00 15,00-1,00 Rådmannens vurdering For å oppnå kulturpolitiske målsettinger og stimulere til fortsatt utvikling av virksomheten, så vurderer rådmannen det som helt avgjørende at disse endringene blir vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar endringer i gebyr og avgiftsregulativet slik de fremgår av saksfremlegget. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Elin M. Holmgren ankom kl. 14:15. 9 representanter (av 9) til stede. Ordfører Alf E. Jakobsen fremmet på vegne av AP følende forslag: Hammerfest kommunestyre mener det er uheldig at en fra administrasjonens side fremmer endringer i avgiftsregulativet så kort tid etter budsjettbehandlingen har funnet sted. Når vi behandler årsbudsjett og økonomiplan i siste del av desember ( ) forutsetter kommunestyret at politisk nivå blir forelagt et helhetlig avgiftsregulativ som omfatter alle sektorer innenfor avgiftsområdet. Etter kommunestyrets behandling av avgiftsregulativet er dette på vanlig måte lagt ut på kommunens hjemmeside og innbyggerne og andre regner da med at det som er offentliggjort er endelig. Berit Hågensen fremmet på vegne av AP følgende forslag punkt 2: Hammerfest kommunestyre vedtar de framlagte forslag fra administrasjonen til endringer med unntak av satsene for kulturskolen som beholdes som tidligere vedtatt. Votering: Innstillingen falt. Forslaget fra Berit Hågensen (AP) fikk 5 stemmer for og 4 stemmer mot. Forslag fra ordfører (AP) fikk 8 stemmer for og 1 stemme mot.

27 Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre mener det er uheldig at en fra administrasjonens side fremmer endringer i avgiftsregulativet så kort tid etter budsjettbehandlingen har funnet sted. Når vi behandler årsbudsjett og økonomiplan i siste del av desember ( ) forutsetter kommunestyret at politisk nivå blir forelagt et helhetlig avgiftsregulativ som omfatter alle sektorer innenfor avgiftsområdet. Etter kommunestyrets behandling av avgiftsregulativet er dette på vanlig måte lagt ut på kommunens hjemmeside og innbyggerne og andre regner da med at det som er offentliggjort er endelig. 2. Hammerfest kommunestyre vedtar de framlagte forslag fra administrasjonen til endringer med unntak av satsene for kulturskolen som beholdes som tidligere vedtatt. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar endringer i gebyr og avgiftsregulativet slik de fremgår av saksfremlegget.

28 Saksbehandler: Arve Solvi Paulsen Saksnr.: 2011/665-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/13 Styret for kultur, omsorg og undervisning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvalitet i Hammerfestskolen Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Saken gjelder Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Sakens bakgrunn og fakta Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Denne meldingen skal gi skoleeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Sammen med blant annet økonomiplan og budsjett legger meldingen føringer i forhold til videre oppfølging av resultatene. Føringene blir tatt med ved rullering av planverket for skolene i Hammerfest kommune. Rådmannens vurdering Denne tilstandsrapporten gir en oppsummering av tilstanden ved grunnskolen i Hammerfest kommune. Sentralt i meldingen er data fra GSI, Kostra samt resultater fra de ulike nasjonale undersøkelsene som skolene deltar i. Hammerfestskolen er en skole i utvikling; vi ser at vi varierer i resultater på kartlegginger, nasjonale prøver og på eksamen. Vi skårer på disse parameterne lavt i forhold til resten av Norge og i 2012 lavere enn Finnmark, spesielt på 5. trinn. Det er bekymringsfullt at vi har en stor gruppe av våre barn som leser for dårlig. Dette er en viktig årsak til at vi ikke oppnår de