Dialog, brukermedvirkning og samhandling i konfliktråd. Hvilke dialogiske virkemidler bruker en megler for å myndiggjøre parter i et konfliktråd?

Transkript

1 Dialog, brukermedvirkning og samhandling i konfliktråd Hvilke dialogiske virkemidler bruker en megler for å myndiggjøre parter i et konfliktråd? - En kvalitativ studie av konfliktrådet i Vestfold - Truls Eskelund Masterstudent Høyskolen i Vestfold

2 Forord I denne oppgaven som nå har nådd sin ende, oppdager jeg hvor mye jeg har lært, både som menneske, megler og forsker. Jeg har truffet mange interessante, flotte og engasjerende mennesker som har åpnet seg for meg. Jeg har fått innblikk i deres liv som er få andre forunt. Veien fram har vært spennende og utfordrende. Underveis har jeg oppdaget nye perspektiver, innfallsvinkler nok til flere oppgaver, og hadde jeg hatt tid og mulighet ville jeg gjerne forfulgt disse tankene. Selv om det i perioder har vært slitsomt, ville jeg utvilsomt gjort det igjen. Alle som har stilt opp, ikke minst meglerne, fortjener en stor takk. De har vært modige! De åpnet opp og inviterte meg inn, syntes det var spennende å bli kikket i kortene, å kunne få tilbakemeldinger. Jeg har fått øye på mennesket bak megleren. Også menneskene som har møtt i konfliktrådet, partene, fortjener applaus. Jeg har truffet mange spennende og engasjerte mennesker som har gitt meg mange nye perspektiver. Mennesker som har turt å stå fram som de er, med latter og smil, med tårer og fortvilelse, med optimisme og pågangsmot, noen ganger nakne og maktesløse men alltid sanne. En takk også til konfliktrådet i Vestfold, til Svein, Iris og Tov, for hjelp og støtte, og for at jeg ble skjermet i den siste innbitte skriveprosessen. Takk for å ha delt av deres tid. Takk for at dere stilte tålmodig opp, delte av oppgaver og ble intervjuet. En takk går til Therese for utallige gjennomlesinger og forslag til forbedringer. Det er godt å ha en datter som kan faget, når far blir blind for gjentakelser og egne stavefeil. Varme tanker går til kolleger på NAV Arbeidslivssenter i Tønsberg for tilrettelegging av arbeidstid og hilsener, og til Eyvin for gode innspill. Veileder og inspirator, førstelektor Hans Einar Hem ved Høgskolen i Vestfold har gitt den frihet, rettledning og ansvar som skal til for å skrive en oppgave i helsefremmende arbeid. Han har vært tett på der det har vært nødvendig, hatt avstand der det var riktig. Til sist vil jeg ikke minst takke min kjære Jane, som har holdt ut i denne tiden. Vit at uten din tilrettelegging og velvilje ville ikke denne oppgaven sett dagens lys! 2

3 Sammendrag Målet med denne oppgaven er å søke å få øye på de dialogiske virkemidlene en megler bruker for å myndiggjøre partene i et konfliktråd. Fra januar til mars 2010 observerte jeg ti meglinger, med sju ulike meglere. I meglingsmøtet søkte jeg å få øye på fellesfaktoren som fører fram til et vellykket resultat. Etter meglingene intervjuet jeg parter og megler om deres oppfatning av meglingen. Det finnes et utall av meglingsstiler og metoder en megler kan velge fra. En megler må ha en intuisjon for når stemningen i meglingsrommet snur. Da er det viktig å ha et repertoar av metoder. I undersøkelsen viser jeg til at denne utvelgelsen ofte skjer intuitivt, uten at megleren velger bevisst. Funn kan tyde på at en megler som er bevisst på metodene, vil gjøre en god megling bedre. Det blir som å ha flere verktøy i verktøykassen, og at en ved å bruke riktig verktøy kommer lenger og finner bedre løsninger. Konfliktrådet ser ut til å mangle denne metodiske tilnærmingen, der internundervisning kan bære preg av ad hoc metoden. Mine anbefalinger går mot å utarbeide en kompetanseplan for meglere, med oversikt over hva den enkelte megler har av kompetanse, og hva de trenger. Dialogen står sentralt i oppgaven. Dialog som framgangsmåte antas å virke bemyndigende både gjennom å jevne ut makt og myndighetsforskjeller mellom samfunnsgrupper og gjennom å stimulere folk til å ta i bruk egne ressurser for å løse egne problemer. Jeg har vært opptatt av å være til nytte. Konfliktrådet er der, dialogen er der. Hovedmålet har vært å forske på hvordan kan vi gjøre en god institusjon bedre. Det håper jeg min oppgave kan bidra til. Nøkkelord: Helsefremmende arbeid, empowerment, dialog, konfliktråd, megling, meglingsstiler, stress, mestring, psykisk helse. 3

4 Summary The aim of this task is to spot the dialogical means used by mediators in the National mediation service to empower the parties. In the period between January to March 2010, I have observed ten mediations, with seven different mediators. In the mediations I tried to spot the common factor that led to a successful result. After the mediation I interviewed the mediators and the parties about their views of the mediation. There are a great number of styles and techniques a mediator can choose from. As a mediator one often need to have an intuition for when shifts in the atmosphere between the parties occur in the mediation, backed up with a repertoire of methods to choose from. In this recherché I show that this often happens on an intuitive and not a theoretically aware level. My findings may suggest what a mediator that is aware of the theoretical methods available will mediate better. One can compare it with having a greater number of tools in ones toolbox, and with the right tools on can go further and find better solutions. It looks like the national mediation service lack this methodical approach, where the internal training is done more in an ad hoc manner. My recommendations points towards mapping the mediators competencies, to survey what competencies the mediators have and what they need. Dialog is central to this paper. On assumes that dialog as an approach will have empowering effects through balancing power and empowerment differences between different community groups and thorough stimulating people to use their own recourses to solve their own problems. I have been interested producing something that can be useful. The national mediation service and the dialog are there, therefore the main goal has been to recherché on how to make the institution better, I hope that my paper can make a contribution. Key words: Health promotion, empowerment, dialogue, national mediation service, mediation, stress, coping, psychical health. 4

5 Innhold 1.0 Tidligere forskning og litteratur om megling... 9 Eget fokus Problemstilling Begrepsavklaringer Nøytral Upartisk Empati eller sympati Bakgrunn Opprettelse av konfliktråd Konfliktrådet mandat og rolle Lov om konfliktråd Medarbeidere i konfliktrådet Sakstyper Straffesak Sivilsak Samtykke Satsningsområde Fire områder Veien videre Konflikt Hvordan oppstår konflikter Hva kjennetegner konflikter Konflikttyper Varme og kalde konflikter

6 4.0 Betydningen av å løse konflikter Konfliktmønstre og kognisjoner Emosjoner og mestring Aaron Antonovsky og sence of coherense Megling Hva er megling? Megling i konfliktråd Meglingsarenaer Fasene i en megling Restorative justice Kontinuerlig refleksjon Meglingsstiler Strukturell megling Terapeutisk megling Transformativ megling Humanistisk megling Narrative grep LØFT løsningsfokusert tilnærming Helsefremmende arbeid Settinger Empowerment Makt Maktesløshet Fra monolog til dialog Dialogen som helsefremmende metode Forskningsdesign og metode

7 Kvalitativ metode Fenomenologi og hermeneutikk Livsverden Valid undersøkelse Gruvearbeider eller reisende Praktisk gjennomføring Informert samtykke Utvalget Aktørene Egen rolle i intervjuet Datasamling Kognitive feilkilder Forskningsetiske forhold Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Drøfting Hvilke dialogiske virkemidler bruker en megler? Verbalt bekreftende ferdigheter Eksternalisering Hva er en god megling? Konklusjon Den mangfoldige megleren Anbefalinger videre Formøter og muligheter Informasjon og kontroll Å fremme dialog Manglende informasjon hemmer dialog

8 10.0 Metarefleksjon og avslutning Anvendt litteratur Vedlegg 1 Intervjuguide Vedlegg 2 Godkjenning NSD Vedlegg 3 Orientering til partene Vedlegg 4 Orientering til meglerne Vedlegg 5 Samtykkeerklæring Vedlegg 6 ny dato for prosjektslutt fra NSD Ill.foto forside: Antall ord:

9 1.0 Tidligere forskning og litteratur om megling I dette kapittelet vil jeg vise til tidligere forskning og litteratur om konfliktråd og megling. I søk var jeg særlig interessert i å finne litteratur med fokus på megleren. Jeg fikk mange treff på megling, hva det er, arenaer, og hva det innebærer. Ved søk på konfliktråd fant jeg at en metode å vurdere konfliktrådsordningen på, gjerne har vært å studere antall behandlede og løste saker, samt typen saker som megles. Det finnes en del arbeider om temaet megling, både som forskning og litteratur. En er å ha fokus på hva som skjer i meglingsprosessen, en annen å ha fokus på partenes opplevelse av situasjonen. Imidlertid synes forskning på megleren fragmentert og lite sammenhengende. Denne oppgaven har sitt fokus på megleren, og hva han 1 gjør. Liv Mørland (1995) har i sin bok Megling i konfliktråd hva skjer? gått i dybden på 13 ulike saker i konfliktrådet. Hun beskriver hva som skjer, og drøfter hvordan meglingene oppleves for partene. Oppgaven hennes handler om i hvilken grad partene opplevde seg som deltakere eller hovedaktører i meglingen. 1 Meglere er både kvinner og menn, men jeg bruker enten megler eller han om megleren. 9

10 Siri Kemény (1998) har i sin oppgave Nærbilder av saker meglet i konfliktråd tatt for seg syv saker meglet i konfliktråd. Til forskjell fra Mørland har Kemény fokus på voldskonflikter. Rapporten omhandler voldshendelser mellom ungdom, og mellom barn og ungdom. Danske Vibeke Vindeløv (2004) har skrevet en bok som har tittelen Konfliktmægling. Den tar for seg de historiske aspektene ved megling og gir en detaljert framstilling av de ulike stegene i rettsmegling. Hun viser til at det ikke er særlig vel ansett å være en del av en konflikt, men at det vekker desto større anseelse å kunne løse andres. Dette mener hun kan bidra til at alt for mange vil kalle seg meglere, uten å ha den nødvendige kompetanse om hva megling innebærer. Hun er av profesjon jurist, og ser også på maktbegrepet i megling. Våren 2006 kom styreleder Dag Hareide i Nordisk Forum for Megling og Konflikthåndtering ut med boka Konfliktmegling et nordisk perspektiv. Boka bygger på bidrag fra et par hundre av de mest erfarne meglerne i de nordiske landene. I tillegg til konfliktmeglingens historikk, gir boka en presentasjon av ulike konfliktløsningsmodeller. Boka peker på hvordan Norge skiller seg ut fra resten av Norden og verden forøvrig når det gjelder megling og konfliktråd, der vår konfliktrådsmodell står i en særstilling. I Norge er megling et gratis statlig tilbud, og Norge kan vise til mange behandlede saker, i forhold til innbyggere, hvert år. Grethe Nordhelle har bakgrunn som psykolog og advokat, og er faglig ansvarlig for den tverrfaglige videreutdanningen i konflikthåndtering og megling på Diakonhjemmet høgskole. I 2006 kom hun ut med boka Megling Konfliktforståelse og konflikthåndtering. Denne ble i 2008 etterfulgt av Megling II Sentrale temaer i konflikthåndtering. Etter flere års erfaring som advokat i barnefordelingssaker i 1980 årene opplevde hun en økende grad av mismot, der hun ble tatt til inntekt for den ene parten, og barnet alt for ofte ble taperen (Nordhelle, 2006). Begge bøkene har en praktisk tilnærming, ved siden av å ha bredt bakgrunnsstoff om konflikt og konflikthåndtering. Ved et par anledninger har jeg deltatt på forelesningene hennes. Sentrale deler av mitt bakgrunnsstoff er bygget på hennes bøker og forelesninger. Våren 2007 kom Hege Brøvig Grundetjerns masteroppgave i pedagogikk ut med tittelen Meglernøytralitet. I hvilke situasjoner utfordres meglernøytraliteten? fra Høgskolen i Agder. Tema er elevmegling og megling i konfliktråd. Oppgaven har fokus på megleren og meglerens rolle i konflikthåndtering, og problematiserer blant annet begrepene nøytralitet og 10

11 upartiskhet. Undersøkelsen er basert på intervjuer med åtte voksne fra konfliktråd, samt fire elevrådsmeglere på 12 år. Høsten 2008 kom en rapport fra Humanistisk Prosjektsemester med tittelen: Ett innblikk i brukernes opplevelse av konfliktrådet. Dette er en kvalitativ brukerundersøkelse på oppdrag fra Sekretariatet for konfliktrådene. Gruppen, Hanne Egeland, Kaj Ståle Tollerud og Kari Aasen, så på begreper som frivillighet, deltakelse og roller. De undersøkte hvordan brukerne opplevde å ha en sak til megling, sett i lys av hvordan konfliktrådet ønsker å framstå, og er definert i lover og forskrifter. I konklusjonen pekes det på at flere av partene opplevde å få for lite informasjon i forkant av meglingen. Det hevdes blant annet at flere kun fikk vite tid og sted for meglingsmøtet. Likevel er konklusjonen at lite informasjon i forkant ikke var særlig avgjørende for hvordan informantene opplevde konfliktrådet (Egeland m.fl., 2008). Det drøftes derimot ikke om hva megler opplyste. Mennesker opplever mottatt informasjon forskjellig, ut fra hvilken tilstand de er i. Rapporten viser også til at å ha saken til behandling i konfliktråd kan ha en rehabiliterende effekt. I alle sakene der avtalen ble innfridd, sa partene at de var ferdig med saken. Dette er momenter jeg har tatt med meg inn i min oppgave. Helsefremmende arbeid er basert på humanistiske og demokratiske verdier som valgfrihet og konsekvensene av dem. Men kan mennesker velge om vi ikke har kunnskap om handlingsalternativene og konsekvensene av dem? Eget fokus Mitt fokus er på megleren og meglerrollen, denne akilleshælen i konfliktråd og megling. Meglere er lekfolk uten spesiell utdanning. De skal være nøytrale tredjeparter, men likevel pådrivere for at i blant vanskelige saker skal nå sitt mål om målet er prosess eller resultat. Å være megler kan være en svært vanskelig balansegang mellom det å gå i ett med tapetet, eller å være en aktiv part. I konfliktråd kan man møte mange former for makt og avmakt. Noen mennesker er stille og snille, andre verbalsterke og selvhevdende. Noen kan ta til tårene i de mest uventede øyeblikk, noen ganger kan folk slå knyttneven i bordet, begge uttrykk for makt, for å skremme, eller i avmakt. Menneskers følelsesgalleri kan være et skuespill for å få andre dit en ønsker, atferd 11

12 en megler må være klar over. Makt og avmakt på bakgrunn av emosjoner kunne vært en interessant oppgave, men jeg har valgt å tone ned dette aspektet, selv om de er referert til i de enkelte case. Jeg har valgt å konsentrere meg om de virkemidlene en megler bruker for å fremme dialogen for å myndiggjøre parter i et konfliktråd. Det er det helsefremmende arbeidets hovedanliggende å overføre makt. I Ottawa charteret understreker WHO (1987) at folk ikke kan oppnå optimal helse med mindre de er i stand til å ha styring over de forhold som bestemmer deres helse. Målet med det forebyggende arbeidet er helse i vid forstand. Veien til helse går gjennom omfordeling av makt og kontroll fra profesjonelle til enkeltindivider og lokalsamfunn (Røiseland m.fl., 2002). Sentralt i denne tenkningen står bemyndigelse, som er oversatt til å tillate, sette i stand til, gi myndighet til (Stang, 2005). Det virkemidlet som skal fremme slik omfordeling er i første rekke dialog (Branstad, 2003). Jeg har fulgt ti konfliktrådsmøter for å søke å få øye på hva en megler gjør av verbale grep for å få fram folks egenopplevelse av når de følte seg sett og hørt. Jeg har vært deltakende observatør og intervjuet aktørene, både meglere og parter, før og etter megling. Metodevalg og hvordan jeg undersøkte feltet kommer jeg tilbake til i kapittel 7. Det mest sentrale kriteriet for helsefremmende arbeid er at mennesket selv må få mulighet og forutsetninger til å delta aktivt i arbeidet for egen helse (Hanson, 2004). Antonovsky (1991) var opptatt av å hente fram den enkeltes egne løsninger og mestringsstrategier. Han spurte ikke hvorfor mennesker blir syke eller friske, men var opptatt av hvilke faktorer som holder oss friske. Dette vil jeg behandle grundigere i oppgaven, men han utviklet en modell han kalte Sence of Coherence (SOC) følelse av sammenheng (Ibid). Han kalte dette generelle motstandsressurser, og modellen inneholder de tre elementene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Disse tre begrepene beskriver menneskers opplevelse av sammenheng på tre plan, det kognitive intellektuelle (begripelige), det praktisk og instrumentuelle (hånderbarhet) og det affektive følelsesmessige (meningsfullhet) (Hanson, 2010). 12

13 Problemstilling Meglere er som mennesker flest forskjellige, og vil megle forskjellig. Meglerne har sjelden utdanning innenfor megling, det er konfliktrådet som står for opplæring og oppdatering. Konfliktrådet har mange løste saker. I 2008 behandlet konfliktrådet 8960 saker. I en spørreundersøkelse sier 88 % av deltakerne seg fornøyd med selve møtet, og mente møtet i konfliktrådet bedret relasjonen mellom partene og hjalp dem å legge vanskelige hendelser bak seg. I nærmere 90 % nedfelles en skriftlig avtale, og av disse oppfylles 87 % (konfliktraadet.no). Meglerne gjør mye riktig. Men hva er det de gjør som fungerer? Er det mulig å finne en felles suksessfaktor? Eller er det det at mennesker møter på en nøytral arena med en nøytral tredjepart som hjelper dem til å finne løsninger? Ligger løsningen i dem selv? Eller ligger løsningen i følelsen av å mestre? Med dette som bakteppe, bestemte jeg meg for følgende problemstilling: Hvilke dialogiske virkemidler bruker en megler for å myndiggjøre parter i et konfliktråd? Til hjelp for å belyse forskningsspørsmålet, valgte jeg to hjelpespørsmål: Det finnes ulike typer meglingsstiler en megler kan velge fra. Brukes disse konsistent eller velger megleren metode ut fra situasjonen? Er det andre metodiske virkemidler en megler bruker for å fremme dialogen i konfliktråd? Begrepsavklaringer For å lette lesingen, er begreper definert etter hvert som de forekommer i teksten, enten direkte eller i fotnoter. Det er imidlertid to kjernebegreper som går igjen om meglerens rolle i et konfliktråd, og det er begrepene nøytral og upartisk. Nøytral I Kunnskapsforlagets fremmedordbok (2005) blir begrepet nøytral forklart med utgangspunkt i at ordet opprinnelig ble brukt i krigssituasjoner og andre tilspissende konfliktsituasjoner. Det står forklart: ikke slutter seg til noen av de krigførende parter, som står utenfor kampen; som 13

14 ikke hører til noen parti, upartisk: som verken hører til den ene eller den andre ytterlighet (Berulfsen og Gundersen, 2005 s.316). Boka Fremmedord og synonymer (2004) viser til at synonymer til begrepet nøytral bl.a. er upartisk og utenforstående: mekleren ikke skal favorisere en part eller et bestemt resultat i prosessen, og megleren er fremfor alt ikkedømmende i sin holdning. Begrepene upartisk og nøytral brukes i diskusjonen rundt megling noe om hverandre. Upartisk I denne oppgaven lener jeg meg til Hareides definisjon: Upartisk betyr at megler ikke favoriserer i prosessen, tar standpunkt for og viser sympati for en part. Nøytral definerer jeg som at megler har manglende interesse i å oppnå et bestemt resultat i saken. Slik sett kan en dommer være upartisk, men ikke nøytral. En megler bør være begge deler. (Hareide 2006, s. 295). Det går også et skille mellom empati og sympati. Empati eller sympati Sympati handler om saken det berettes om, mens empati handler om innlevelse i hvordan det er å være i partenes sted. Empati er å oppfatte den andres følelser og tanker som om man var den andre, men uten at dette som om tapes av syne. Sympati må ikke forveksles med empati. En megler kan føle personlig sympati for en part og antipati for en annen. Den profesjonelle metoden er da å transformere dette til empati for begge parter, lytte aktivt og gi dem lik oppmerksomhet (Eide og Eide, 1999). Jeg har nå vist til bakgrunnen for oppgaven min. Nå skal jeg skrive om bakgrunnen for opprettelsen av konfliktrådet. 14

15 2.0 Bakgrunn Opprettelse av konfliktråd I dette kapittelet vil jeg vise til opprettelsen av konfliktrådet, dens bakgrunn og verdisynet. I tillegg vil jeg skissere ulike konflikttyper. Det var i 1977 Nils Christie, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, skrev en artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap kalt Konflikt som eiendom. I denne drøfter han samfunnets utvikling mot at konflikter i økende grad overtas av profesjonelle aktører i samfunnet som jurister, spesialister og andre behandlere. Christie hevdet at i vårt industrialiserte og sentraliserte samfunn har menneskene flyttet og fjernet seg mer fra hverandre; vi har blitt fremmende for hverandre. Han mener det postmoderne samfunnet i større grad består av roller som personer skal fylle, framfor personene i seg selv (Lassen og Aarbakke, 1977). Hver dag beveger vi oss mellom mennesker vi ikke trenger å ha kontakt med, unntatt på spesielle områder. Det gjør at vi kjenner våre arbeidskamerater ofte bare som arbeidskamerater, naboer bare som naboer. Vi blir ikke kjent med hverandre som personer, kun som rolleinnehavere (Christie, 1977). I tillegg er det en økende spesialisering av yrkene våre. Disse får vi lite innblikk i, og lite kunnskap om hva yrket innebærer. Dette skaper en avstand, og vi kan bare støtte oss til antakelser om arbeidets viktighet. Vi kjenner ikke lenger de vi omgås, og det blir færre muligheter til å etablere de nødvendige nettverkene som er grunnleggende for å skape nødvendige sosialiseringsprosesser (Mørland, 1993). Konfliktene må tilbake der de hører hjemme, til eierne, hevdet Christie (1977, s ). Artikkelen ble et viktig fundament og en inspirasjon til utviklingen av konfliktrådsordningen (Holmboe, 1993). Nils Christie kaller advokater og dommere, psykologer og sosionomer for konflikttyver. Konflikter er en dyrebar eiendom som må gis tilbake til folket, og må løses av dem det gjelder, hevder han. Konflikter representerer et potensial for aktivitet og deltakelse der konflikter er en del av livet og oppstår i relasjonen mellom mennesker. Om de skal være en kilde til vekst eller til sykdom, avgjøres av hvordan vi løser dem. Artikkelen til Christie ble som sagt sett på som et viktig fundament og en inspirasjon til utviklingen av konfliktrådsordningen i Norge (Holmboe, 1993). Samme år kom den såkalte Kriminalmeldingen (Stortingsmelding nr 104/ ) om kriminalpolitikken. Denne ble fulgt opp av Riksadvokaten i 1983, der det ble reist spørsmål om det tradisjonelle 15

16 strafferettssystemet var egnet for ungdom, også tatt i betraktning av politiets og påtalemyndighetens lange saksbehandlingstid (konfliktraadet.no). Senere kom det såkalte Buskerudprosjektet, opprettet i regi av Sosialdepartementet. To års forsøk med 31 saker (NOU, 1985:3 s. 97) ved konfliktrådet i Buskerud ble likevel ansett som så vellykket at departementet fulgte opp med en oppfordring til andre av landets kommuner om å sette i gang med liknende prosjekter. I 1989 var 81 kommuner i gang, der de fleste fikk saker knyttet til barnevern eller sosial omsorg (Ibid). Året før, i 1988, hadde riksadvokaten foreslått at konfliktrådsordningen skulle reguleres ved lov. Lov om megling i konfliktråd ble vedtatt 15.mars Dette medførte endringer både i straffeprosessloven og i strafferegistreringsloven. Loven fastsetter blant annet at konfliktrådene også kan megle i sivile konflikter (Mørland, 1995). I 1994 hadde alle landets kommuner etablert ordningen, og Norge var det første landet i verden som fikk lovfestet konfliktrådsordning, noe som har skapt internasjonal oppsikt. Konfliktrådene ble drevet enten kommunalt, interkommunalt eller fylkesdekkende, med tilskudd fra staten, men ble 1.januar 2004 overført til staten. De er nå en etat under Justis og politidepartementet. Konfliktrådet mandat og rolle Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbys over hele landet. Rådet organiserer en meglertjeneste som er gratis og som har til formål å løse tvister mellom private parter eller mellom individ og samfunn. Konfliktrådet behandler både sivilsaker og straffesaker overført fra politiet. Tjenesten tilbys i alle kommuner. Det er 22 konfliktråd landet over, som hver ledes av en konfliktrådsleder. På landsbasis var det i 2009 cirka 600 meglere. Meglere rekrutteres fra lokalsamfunnet, og utøver vanligvis vervet i den kommunen de er bosatt i. Meglere må være over 18 år og ha plettfri vandel. I meglerkorpset over ett, sees det på at det skal være en bred sammensatt gruppe, på tvers av alder, kjønn og rase. Meglerne er ressurspersoner fra lokalsamfunnet, som får opplæring i megling fra konfliktrådet. Lov om konfliktråd Konfliktrådets virksomhet er regulert i Lov om konfliktråd, heretter Konfliktrådsloven, med tilhørende forskrift. Paragraf 1 sier at Konfliktrådet har til oppgave å megle i tvister som oppstår på grunn av at en eller flere personer har påført andre en skade, ett tap eller annen 16

17 krenkelse. Holmboe (1993) peker på at det her fremgår av uttrykket megle, at konfliktrådet, i motsetning til domstolene, ikke treffer noen selvstendig avgjørelse om løsningen av den tvisten som er brakt inn for konfliktrådet. Det er først og fremst partene som skal arbeide seg fram til løsningen. Megleren skal være en katalysator og en ordstyrer, og kan i visse tilfeller foreslå alternativer for partene, men kan aldri treffe noen avgjørelse om hva partenes avtale skal inneholde, bare velge om han vil godkjenne avtalen de kommer fram til eller ikke. Denne bestemmelsen reguleres i 14, som sier at: Dersom avtalen i urimelig grad favoriserer den ene av partene, eller er uheldig av andre tungveiende grunner, kan megleren nekte å godkjenne avtalen (Ibid, s 107). Denne paragrafen anses å være konfliktrådets sikkerhetsventil. I praksis vil det imidlertid være vanskelig for megleren å nekte og godkjenne en avtale, da det er partene som eier avtalen og prosessen. I straffesaker er det en ukes angrefrist for begge parter for inngått avtale. Denne paragrafen regulerer også dette aspektet. En hovedtanke for konfliktråd er at det er lokalsamfunnet som skal ta seg av egne lovbrudd. 6 i konfliktrådloven peker på at: Megling foretas i den kommunen hvor den påklagede bor eller oppholder seg (Holmboe, 1993:51). Partene må møte personlig, og kan ikke ha med seg en advokat. Imidlertid kan de ha med seg en støtteperson 2. Medarbeidere i konfliktrådet Konfliktrådet har utformet ni setninger for hvordan en medarbeider skal opptre i møte med brukere (Kvalitetssikringsdokumentet, 2008:5). Disse peker på at medarbeideren skal: - vise respekt for våre brukere - opptre upartisk og behandle hverandre og partene med likeverd - ikke opptre dømmende, bestemmende, moraliserende eller diskriminerende - arbeide for at alle parter føler seg ivaretatt som personer og i sak - arbeide målrettet for å prepresentere tillit, trygghet og tydelighet - søke å oppnå en god kommunikasjon og åpenhet til, - og mellom partene - ha respekt for partenes ansvar og selvbestemmelse i konfliktløsningsprosessen - i møte med partene tydeliggjøre at møtet bygger på frivillighet og egne valg - overholde taushetsplikten 2 Konfliktrådsloven 7 17

18 Sakstyper Konfliktrådet behandler både straffesaker (konfliktrådet, 2009a) og sivilsaker (konfliktrådet, 2009b). I saker der gjerningsperson er under 15 år og strafferettslig alder, kan ikke skadevolder pålegges å møte 3. Megling kan idømmes den påklagede som en del av en samfunnsstraff eller som et vilkår ved betinget dom. Straffesak En straffesak i konfliktrådslovens forstand er en sak som er overført til megling av påtalemyndigheten. Loven setter ikke klare grenser for hvilke typer straffesaker som kan overføres og behandles i konfliktrådet, så lenge det er en skadelidt part. En viktig forutsetning er imidlertid at saken skal egne seg. Sivilsak En sivilsak er saker som sivilpersoner bringer inn for konfliktrådet på eget initiativ. Disse kan omfatte saker som naboforhold, familietvister, økonomiske saker, forhold enhver privatperson kan komme opp i. Naboer kan være uenige om parkering, om trær og hekker i grensen, oppsetting av gjerde og utseende på dette, fargevalg på bolig, dyrehold og brudd på ordensregler eller husreglement, for å nevne noe. I familietvister kan man komme bort i forhold som omhandler arv, deling av gjenstander ved skilsmisse, samværsrett med felles barn, vold mellom ektefeller og fraskilte, for å nevne eksempler. I økonomiske saker kan en komme bort i underslag, uteblivelse av lønn, manglende oppgjør etter salg og annet. Samtykke Et viktig prinsipp ved konfliktrådsbehandling, er at det skal foreligge samtykke fra partene, og oppmøte må være basert på frivillighet. Partene må også i all hovedsak være enige i det saksforholdet tvisten gjelder (Holmboe, 1993). I konfliktsammenheng vil det jo alltid være uenighet om hva saken går ut på, men partene må altså i hovedsak være enige. Det skal ikke foregå noen bevisvurdering eller etterforskning i konfliktrådet. Megleren skal kunne bygge på det partene legger fram i fellesskap. Partene må ikke være utsatt for utilbørlig press for å få fram et samtykke. Videre kan de når som helst trekke samtykket tilbake, og ikke møte i konfliktrådet likevel. 3 Jf Ot prp nr 56 s 12 annen spalte 18

19 Satsningsområde Justisminister Knut Storberget har i mange år kjempet hardt for konfliktrådets rolle i samfunnet. I Østlendingen 7.juli 2009 blir han intervjuet om den kraftige økningen av saker til konfliktrådene. I intervjuet sier han: Vi har satset mye på konfliktrådet, og det vil vi fortsette med. For mange kan det være tøffere å møte fornærmede i en megling enn å få en bot eller møte i rettsapparatet. Storberget viser til at megling har en gjenopprettende effekt, og at konfliktrådsbehandlning vil spare rettsapparatet for store summer. Om meglerne avslutter Storberget: De er mine helter. Justisdepartementet arrangerte en forskningskonferanse om restorative justice (kriminalpolitikk UiO.no). Flere justispolitiske aktører holdt innlegg om behovet for forskning fra deres ståsted. På konferansen ga Storberget uttrykk for et sterkt ønske om videre forskning på området, med særlig adresse til konfliktrådene. Hva er effekten av en slik konfliktløsning, sier han. Særlig vil en effekt av rehabilitering hos gjerningsperson og offer være et fokusområde. Fire områder Det er særlig fire satsningsområder det ønskes mer kunnskap om: 1. Konfliktråd som arena for tilståelser rundt forholdet 2. Konfliktrådet som arena for gjenoppretting. a. Er gjenoppretting mulig, og i tilfelle hvordan? 3. Hva kan konfliktrådet bety i framtiden, kan det dempe frykt? 4. Er behandling i konfliktråd rehabiliterende for partene knyttet til hendelsen? Veien videre Det er en sterk satsning på konfliktråd videre, og kanskje spesielt overfor unge, førstegangs lovbrytere. Dette vises spesielt i Stortingsmelding nr 37 ( ). Hovedbudskapet i meldingen er at straff som virker, er avgjørende for å bekjempe kriminalitet og trygge samfunnet. Straffen må være slik at tilbakefallet til ny kriminalitet blir mindre. Det innebærer blant annet å rehabilitere bedre. 19

20 3.0 Konflikt Hvordan oppstår konflikter Hva er en konflikt, og hvordan oppstår de? Konflikter er en del av livet, og i noen tilfeller ikke til å unngå. I noen tilfelle kan mennesker ha interesse av å skape konflikter for å hindre andre å nå sine mål. Ved å bli bevisst en konflikt, indre eller ytre, er det mulig å gjøre den håndterbar og til å leve med. Hva kjennetegner konflikter Konflikt kommer av det latinske begrepet conflictus, som betyr sammenstøt (Nordhelle, 2006). Ulike betegnelser beskriver ulike aspekter ved en konflikt. En felles oppfatning synes å være et behov i oss for at alle skal være like, selv om ikke all ulikhet fører til konflikt. Ulikheten må oppleves som problematisk, eller oppleves slik at andre legger hindringer i veien for noe vi opplever som en verdi. Konflikter må også inneholde et element av avhengighet. For mennesker som er trygge på seg selv og andres ulikhet ikke oppleves som truende, oppstår det heller ikke konflikter (Nordhelle, 2006). Konflikter er et element i all menneskelig samhandling, og har eksistert til alle tider. Slikt sett kan en si at konflikter er menneskelige og normale, bevisst eller ubevisst. All konflikt - håndtering må ta utgangspunkt i dialog for å avklare felles ståsted. Dette ser i utgangspunktet enkelt ut, men er komplisert. Det er ikke alltid vi står fram som redelige mennesker i motsetninger (Ibid). Det kan være lite samsvar mellom det vi uttaler, og våre skjulte verdier. I enkelte sammenhenger kan mennesker være interessert i å skape konflikter, for eksempel ved å skape en felles fiende. Det er måten vi møter og løser konflikter på som avgjør hvordan de oppleves. Konflikter kan være en kilde til vekst og utvikling der vi ser nye sider av oss selv, mens uløste konflikter kan være svært helseskadelige. Noen konflikter er for vanskelige å håndtere ved egen hjelp, og velmente råd fra venner og kolleger er ikke alltid like gode. Skal veiledning og råd være virkningsfulle, må det være nødvendig nøytralitet og distanse. Kunnskap om hvordan løse konflikter er nødvendig når vi er en del av den selv, eller når vi skal bistå andre å løse sine. Konflikter kan defineres på forskjellige måter, som uenighet, sammenstøt eller konflikt, avhengig av hvor langt den har kommet. Den kan være latent, og komme til overflaten i situasjoner vi blir truet, eller som et motsetningsforhold der partene er mer eller mindre 20

21 bevisst på at dersom den enes mål innfris, vil den andres måloppnåelse være truet eller hindret (Sørensen og Grimsmo, 2001). Konflikter avdekker uenigheter, løsningen av dem gjør at vi ser hverandre med nye øyne. Enkelte ganger kan en oppleve at konflikten er uløselig, men likevel komme fram til kompromisser det er mulig å leve med. Konflikttyper Konflikter har enten en eller flere dominerende årsaker som sammen skaper helheten. Løsningen til en konflikt ligger ofte i å finne forståelsen av utgangspunktet. De kan deles i fire hovedkategorier (Nordhelle, 2006): 1. Interessekonflikter: a. Oppstår når det er knapphet på ressurser. b. Løses ved å fordele ressursene ved forhandlinger. 2. Instrumentelle konflikter: a. Når det er uoverensstemmelse mellom hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det. b. Ressursene som skal til er tilstede, men man er ikke enige om hva som er 3. Verdikonflikter: viktig å prioritere, og hvordan. a. Vi har alle noe som er viktig for oss. Verdier i seg selv skaper ikke konflikt, det er når vi er uenig i hverandres verdier det oppstår konflikt. b. En løsning er å forstå at andre kan ha andre verdier enn dem vi selv har. 4. Pseudokonflikt eller ikke reell konflikt: a. Mange pseudokonflikter er rene misforståelser og kan sees på som en kommunikasjonssvikt. Rom for tolkning er samtidig rom for feiltolkning. Det er også når vi ikke har en konflikt, men tror vi har en. b. Et eksempel her kan være om en ektefelle tror den andre har et utenomekteskapelig forhold, og dette ikke er tilfelle. Likevel fortsetter den ene å holde fram med sin mistanke, noe som tilslutt kan føre til skilsmisse. Varme og kalde konflikter Sørensen og Grimsmo (2001) deler konflikter i kalde og varme konflikter. Varme konflikter oppstår mellom grupper eller enkeltpersoner som opplever at de står i et motsetningsforhold 21

22 til hverandre. I dette landskapet er følelser involvert. De varme konfliktene innebærer ofte stor grad av personlig involvering, og kan gi store følelsesmessige belastninger. En kald konflikt dreier seg om ikke-personlige forhold. Den truer heller ikke eget selvbilde eller selvforståelse. De kalde konfliktene er uttrykk for interesser og verdier, knyttet til identifiseringsgrupper, klasser, profesjoner, etniske grupper eller kjønn (Sørensen og Grimsmo, 2001:27). Den kalde konflikten er regulert gjennom normer på samfunnsnivå, og håndheves med bakgrunn i ikke-personlige retningslinjer. 4.0 Betydningen av å løse konflikter Konflikter er som nevnt en del av livet. Målet er å gjøre dem håndterbare, til å leve med. Å late som konflikter ikke fins, kan være svært psykisk helseskadelig. Det er imidlertid en forskjell, og denne forskjellen går stort sett mellom individer som er indre eller ytre styrt. Indre styrte individer har en sterk tro på kontroll over eget liv. De er generelt mer opptatt av å skaffe seg informasjon, og hvordan de skaffer den, enn ytre styrte individer. De er ofte mer opptatt av å styrke egne evner og ferdigheter, samt å lære av sine feil. Om noen forsøker å ta makt over dem, vil de yte til dels kraftig motstand. En ytre styrt person har liten tro på kontroll over egen skjebne. De vil tro at utfallet av hendelser enten skyldes hell, skjebne, tilfeldigheter eller betydningsfulle andre (Rotter Her fra Roy 1984). De har liten eller ingen tro på det de gjør vil påvirke utfallet. Denne personlighetstypen opplever at kontroll og innflytelse ligger hos ulike ytre faktorer. Generaliserte forventninger om kontroll har betydning for hvordan personer opplever og møter ulike situasjoner her i livet. Individer med internt kontrollfokus opplever gjerne at de har mer kontroll over livet sitt enn de med eksternt kontrollfokus (Boeing og Mongera, 1989). Men en skal være klar over at personer med internt kontrollfokus i større grad vil føle seg maktesløse om de ikke får den informasjonen som er tilgjengelig. Derfor er det grunn til å ta dette alvorlig, ikke bare i forhold til de med eksternt kontrollfokus, med også individer med internt, fordi denne kategorien mennesker i visse situasjoner kan være mer utsatt for maktesløshet (Stang, 2005). Ytre styrte personer vil være mer utsatte for psykiske traumer, som depresjon og angst. Blant annet vil aktivering av det autonome nervesystemet og ubalanse i det endokrine systemet 22

23 spille en stor rolle i denne utviklingen. Et psykisk traume er en stressbelastning som kan virke overveldende. Reaksjonen kan være forstyrrelser eller sammenbrudd i evnen til å tenke, overveldende følelser og redusert kontroll av atferden. Hjelpeløsheten og maktesløsheten synes ansvarlig for den traumatiske effekten, og ble påpekt av Freud allerede i 1893 (Weisæth og Dalgard, 2000). Det er derfor ikke overraskende å se at forebyggende intervensjoner har god effekt på den psykiske helsen. Følelsen av å mestre henger nøye sammen med hvordan vi har det psykisk og fysisk. Psykosomatiske lidelser antas å henge sammen med nærmere 50 % av vårt sykefravær i Norge (NAV IA Web 2010). Konfliktråd kan være en arena for mestring. Konfliktmønstre og kognisjoner En sentral kognitiv feilkilde i en konfliktsituasjon er tendensen til å fortolke den andre negativt, mens vi ser oss selv fra den beste siden. Dette skjer lett når vi er under stress, føler oss truet eller når selvfølelsen vår er involvert. Denne typen forenkling kan en også se når vi har behov for å rettferdiggjøre oss selv og plassere skyld hos andre (Nordhelle, 2006). Jo mer intens konflikten er, jo verre er fiendebildet, og dialogen uteblir helt. Manglende evne, eller vilje, til å ta den andres perspektiv, er konfliktskapende. I slike situasjoner blir meglerens oppgave å hjelpe partene til å utvide eget perspektiv og se konflikten fra den andres side. Partene kan ha en følelse av å stå langt fra hverandre, og at det er håpløst å snakke sammen. Å hjelpe partene til å innse at dette ofte inntrer hos parter som er i konflikt kan hjelpe dem til å se at det ikke er håpløst, men at en løsning kan være innen rekkevidde. Emosjoner og mestring En persons persepsjon påvirkes av dennes emosjonelle tilstand. Den som er engstelig av natur, ser mer av det farefulle, den deprimerte mer av det triste og den irriterte finner mer å ergre seg over. Forsvarsmekanismene våre, som stort sett er ubevisste, velger ut informasjon med preferanser for det som er forventet eller ønsket. Menneskets reaksjon på endringer er i første rekke å søke informasjon om muligheter til mestring, men selektiv persepsjon kan føre til at viktig informasjon holdes unna eller at situasjonen oppleves som mer truende enn den egentlig er. Det vil i praksis si at om mennesket er stresset, eller i annen emosjonell tilstand som påvirker emosjonen, vil det ha vansker med å ta inn over seg informasjon som blir gitt. 23

24 Stress oppstår når individet mener at det ikke har tilstrekkelige ressurser til å møte utfordringen. Både hjelpeløshet og håpløshet er kognitive modeller for depresjon. Essensielt ved brukermedvirkning er vektleggingen av å styrke brukers innflytelse på egen situasjon. Lazarus og Folkman omtaler mestring som en psykologisk mekanisme i stresshåndtering og definerer mestring som en persons vekslende kognitive og atferdsmessige anstrengelser for å håndtere stress eller en utfordrende situasjon (Lazarus og Folkman, 1984:141). Når en person står overfor ytre eller indre krav eller konflikter som oppfattes som så krevende og belastende for personen at de overgår evnen til å takle disse kognitivt og atferdsmessig, oppleves stress. Mestring av stress kan således defineres som de stadig tilpassede tanke og adferdsmessige anstrengelser individet bruker for å hanskes med spesifikke ytre og/eller indre krav som oppleves krevende eller overgår personens ressurser (Weisæth og Dalgard, 2000). Mestring krever mobilisering for å sette individet i stand til å takle endringer og belastninger, og vellykket mestring gir en følelse av kontroll. Aaron Antonovsky og sence of coherense Aaron Antonovsky (2004) utviklet en teoretisk modell som tar utgangspunkt i et perspektiv som fremmer velvære og helse. I stedet for å fokusere på risikofaktorer, rettes blikket mot faktorer som kan øke mestring og mening hos individet. Dette perspektivet vil vise til de salutogene 4 prosesser hos mennesket. Han viste til at mennesker med en sterk følelse av sammenheng 5 har lettere for å forstå og håndtere utfordringer i sitt miljø. Det avgjørende er hvordan vi klarer å skape en indre opplevelse av sammenheng. Tradisjonelt har teorier om stress og mestring hatt fokus på å kontrollere situasjonen. Salutogene teorier derimot legger vekt på individets egen evne til å bruke indre og ytre ressurser for å håndtere stressfulle situasjoner. Opplevelse av sammenheng kan således være en helsefremmende ressurs som styrker motstandskraften og utvikler den subjektive helsetilstanden positivt. 4 Det som fremmer helse 5 SOC Sence of coherense 24

25 Antonovsky (1991) understreket at enkeltpersoners mulighet til å reagere konstruktivt på stressende situasjoner avhenger av personens opplevelse av sammenheng i situasjonen. Noen mennesker opplever høy grad av sammenheng i sin tilværelse, andre opplever dette i mindre grad. Han påpeker at grunnlaget for en slik innstilling er nær knyttet til personens identitetsutvikling. Grunnleggende tillit til, og forventning om at det kommer til å gå så bra som mulig er avhengig av personens opplevelse av indre styrke, trygghet og stabilitet uavhengig av livsløpshendelser. Det er tre sentrale komponenter i Antonovskys teori som er styrende for om personen har høy eller lav grad av opplevelse av sammenheng. Situasjonen må være forståelig, den må gi mening og være håndterbar. Meningsfullhet defineres som noe som er verd å investere energi i. Hva gir dette meg? Medbestemmelse utgjør grunnlaget for meningsfullhet (Antonovsky, 1991). Med forståelig tenkes kunnskap, informasjon og forståelse av situasjon. Hvilken forståelse er nødvendig, hvilken kunnskap trengs? Med håndterbarhet forstås hvilke ressurser trengs? Hvilke vilkår eller rammer skal gjelde, og hvordan skal arbeidet ledes (Hanson, 2004)? Det handler om at livet har et følelsesmessing innhold og er nært knyttet til motivasjon (Antonovsky, 1991). Det er vanlig å tenke om de tre komponentene at de representerer fortid, nåtid og framtid. Hvordan har man tidligere klart å håndtere situasjoner, mestringsforventning, hvilke muligheter har jeg i nåværende situasjon og hva tenker jeg om framtiden. De tre nivåene griper således inn i hverandre. 5.0 Megling Hva er megling? Megling er en svært gammel tradisjon, og fenomenet er beskrevet i bøker fra 5000 år tilbake. Det er to kvaliteter som er grunnleggende i megling; upartiskhet og tilstrekkelig autoritet (Nordhelle, 2006). I eldre tider ble megling utført av de eldste i lokalsamfunnet, mennesker som nøt stor respekt. Megling kommer fra det latinske ordet medium, som betyr formidler. Det kan også oversettes med å stå i midten (Ibid, s.23). Megling er en prosess der megleren hjelper to parter som er i konflikt med hverandre å komme fram til en løsning. Det er partenes 25

26 ansvar hvilket resultat en oppnår. Megling skiller seg derfor klart fra både domstolsbehandling og terapi. Megling bygger på antakelsen om at konflikter håndteres best ved at det er de involverte som er med på å løse konflikten. En megler tilrettelegger for at partene selv definerer problemet, er i dialog og bestemmer resultatet. I spesielle saker kan megling kombineres med forhandlinger. For at en megling skal være vellykket, må partene være motivert, og assisteres av en nøytral tredjepart. Refleksjon, eller den reflekterte utøver er særlig avgjørende i denne type sammenhenger (Sørensen, 2006). I innledningen til de etiske retningslinjer for konfliktrådet legges det vekt på at meglere må være bevisst begrensninger og muligheter og fortløpende stille spørsmålstegn ved egen virksomhet. En megler kan ha mange roller som terapeut og fredsbygger, som rådgiver og bevisstgjører, som brobygger og praktisk hjelper (Hareide, 2006). Megling i konfliktråd Megling i konfliktråd styres av en megler som er upartisk og nøytral. Det er ulike definisjoner på hva megling er, forkjellige definisjoner forekommer i ulike tradisjoner. Visse kriterier er det imidlertid enighet om og dette synes å være en definisjon som går igjen: Megling er en uformell prosess der en upartisk tredjeperson hjelper partene til å komme frem til en gjensidig akseptabel løsning på konflikten. Megleren har ingen autoritet til å fastsette løsningen (Nordhelle, 2006:22). Et viktig prinsipp for meglere er legmannsprinsippet, og at de er egnet for vervet. I Håndbok for meglere (2007) står det at megleren skal være upartisk og fremme et godt klima slik at dialog fremmes. En hovedtanke bak konfliktrådet er at partene selv skal finne og komme fram til en løsning, megleren bør ikke ta avgjørelser som partene med fordel kan ta selv. Imidlertid kan megler komme med løsningsalternativer om en ser situasjonen som fastlåst. Dette krever at partene deltar aktivt i meglingen og at de kjenner til roller og muligheter. For å kunne delta aktivt og kjenne til egen rolle vil det være sentralt at partene i en konflikt kjenner til konfliktrådet, og har informasjon om hvordan meglingsprosessen skal foregå. For en megler vil det være maktpåliggende og ikke være rigid, holde seg til ett skjema eller en metode. Stemningen i ett meglingsrom kan raskt snu. Det er viktig at meglere har en intuisjon 26

27 for når meglingen kan stoppe opp, og ha teknikker for å komme i gang igjen. Rigide meglere uten evne til refleksjon, vil ha vansker med å finne sin plass i meglerkorpset. Meglingsarenaer Norge blir på mange måter betraktet som et foregangsland på meglingsarenaen (Nordhelle, 2006). Noe av årsaken kan være at vi ikke har markert oss i særlig grad i den internasjonale maktkampen, og derfor lettere oppnår tillit hos parter ute i verden. I verdensmålestokk er vi et lite, selvstendig og fritt land. Vi har på noen områder lovregulert, obligatorisk megling. Ett av disse er forliksråd. En annen er ved samlivsbrudd der det er barn under 16 år. Denne lovreguleringen har vært kritisert, i det den bryter med prinsippet om frivillighet. Ordningen er ment å ivareta barna, og det er bare selve oppmøtet som er obligatorisk. Meglerens hovedoppgave blir å motivere partene til megling (Nordhelle, 2006). Megling er en metodikk som øker i omfang og som bringes inn på stadig flere arenaer; i arbeidslivet og ved samlivsbrudd, skole - og elevmegling, megling i fengsel, fredsmegling - og megling i konfliktråd. I andre sammenhenger der megler går igjen, som skipsmegler, husmegler o.a. er utelatt her. Fasene i en megling For en megler vil det være viktig å opptre tillitskapende og relasjonelt. For mange kan det første møtet med konfliktråd virke skremmende. For å skape en trygg stemning, må en megler skape den roen som er nødvendig. En megling kan bestå av flere faser. Det er meglerens oppgave å holde strukturen på disse fasene. Kort sammenfattet kan fasene se slik ut: I første fase skapes tillit. Tillit bygges opp ved at partene får informasjon om rammer og hensikten med konfliktrådsmøtet. Konfliktrådet skal ha sendt ut informasjon med innkallingen, men tidligere undersøkelser tyder på at flere ikke leser denne informasjonen (Egeland m.fl., 2008). Megleren gjentar punktene om frivillighet og samtykke, om muligheter og begrensninger i møtet. Dernest forteller partene sin historie. Megleren viser at han lytter, anerkjenner og aksepterer partens syn på konflikten. I neste fase må megleren få begge parter til å erkjenne at det er en felles konflikt, og at det er et ønske å komme fram til en felles løsning. Så er det den åpenbare konflikten. Her må megleren være lydhør for å søke å finne om det er underliggende konflikter til det som er åpenbart. I neste fase stimulerer megleren partene til selv å komme med løsningsforslag. 27

28 Videre følger forhandlingsfasen der partene skal komme til enighet, og til slutt kommer fasen der partene er klare til å skrive ned en skriftlig avtale (Nordhelle 2006, s ). Partene og megleren er ansvarlig for prosessen, men det er kun partene som er ansvarlig for avtalen. Megleren må ha respekt for partenes integritet og bestemmelsesrett. En megler må være etisk bevisst, reflektert og ha et bevisst forhold til hva han gjør, og hvorfor han gjør det. Megling er en humanistisk disiplin, og bygger på et positivt konflikt - og menneskesyn. Megling skjer gjennom dialog og er en verbal prosess. Megling er et fag der en nøytral tredjeperson entrer arenaen for å bistå to eller flere parter med å sortere ut: Hva de er uenige om Hvilke konsekvenser denne uenigheten har for partene Utforske muligheten for å komme til enighet. Det vil være naturlig for en megler å være eklektisk, og velge den metoden som passer best i situasjonen. Som nevnt føres ingen beviser i konfliktrådet, ofte er det nok å konstantere at partene er uenige. Vanlig er at fokus rettes på hvordan en skal leve sammen i framtiden, til tross for konflikten, og hvordan framtidig konflikthåndtering og uenighet skal håndteres. Ett eksempel kan være naboer som møtes i rådet og som senere skal leve side om side. Selv om meglere i det store er uten formell meglerutdanning, er de fleste involvert i relasjonsyrker med betydelig videreutdanning mot eget yrke. I mitt konfliktråd er det flere lærere, noen jobber i attføringsbedrifter, det er sykepleiere og vernepleiere, noen jobber i NAV, prest, forfatter og jurist. Flere har veilederutdanning, er kjent med bruken av åpne og lukkede spørsmålstyper, og kjent med bruken av LØFT Løsningsfokusert tilnærming. Fra konfliktrådets side gjennomføres det regelmessig internundervisning blant annet i bruk av dialogiske metoder og samtalens betydning. Ved oppnevning av nye meglere, legges det sterk vekt på personlig egnethet. Dette går særlig på kvaliteter som empati og toleranse. I håndboken defineres empati som: Evne til å sette seg inn i andre menneskers opplevelser, tanker og følelser (s 24), og med toleranse menes 28