EMPO. Svenske Posten eier hele Tollpost Globe s 32. RFID økt sporbarhet i hele verdikjeden s 12

Transkript

1 EMPO Svenske Posten eier hele Tollpost Globe s 32 RFID økt sporbarhet i hele verdikjeden s 12 Nasjonal transportplan brukbar, men for lave rammer s 4 Kundemagasin Mars 2008

2 Leder Nytt år nye muligheter Siden sist har vi kommet godt inn i 2008: Tollpost Globe har fått en eier, vi har en ny regional organisering og Nasjonal transportplan er lagt frem av transportetatene. Svenske Posten undertegnet 4. februar en avtale som sikrer fullt eierskap i Tollpost Globe. Budet på 1,1 mrd NOK innebærer at vi har hatt en verdistigning på 450 % i løpet av 7 år. De gjør dette for å sikre sin posisjon i det nordiske markedet, samtidig som de får en enda tyngre forankring mot det norske markedet. Vi i Tollpost Globe ser dette som en god mulighet for videre satsing, i tråd med strategien som ble lagt i Siden nyttår har vi også gjort forandringer i regioninndelingen, slik at vi nå har region Vest, Øst, Nord og Oslo. Avdelingene i Steinkjer, Mo i Rana og Trondheim blir en del av region Nord og avdelingene i Åndalsnes, Ålesund og Stryn inngår i region Vest. Øst (tidligere Østland) og Oslo er uforandret. Dette innebærer at regionene blir mer jevnbyrdige i størrelse og geografisk omfang. Utkast til Nasjonal transportplan har også blitt fremlagt av de fire transportetatene Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Kystverket. Planen innebærer i praksis en minimumsløsning for etterslepet i drift og vedlikehold, men rammene er ikke i nærheten av å oppfylle våre forventninger til regjeringen; å satse på infrastruktur for å sikre norsk næringslivs evne til verdiskapning i fremtiden. Sist men ikke minst vi har fått mange gode tilbakemeldinger på det nye kundemagasinet. Jeg håper dere vil lese det med interesse og glede vi er avhengige av å utvikle produkter som brukerne kan ha nytte av. I dette nummeret tar vi bl.a. turen til Devold og Wittusen & Jensen, vi følger vår sjåfør i P4- helikopteret, og vi gir smakebiter på hva som skjer både internt i Tollpost Globe og i transportbransjen. God lesning! Robin Olsen Adm. direktør

3 MILJØMERKET Trykksak Innhold Nasjonal transportplan : Brukbar plan men rammene er for lave s.4 Opplevelse av kvalitet s.6 Tar tiden tilbake Audun Johnsen s.8 Forskningsrådet satser på Tollpost Globe: Grønn godstransport! s.10 RFID Økt sporbarhet i hele verdikjeden s.12 Fra å være eiet 50% av danske DSV og 50% av svenske Posten AB, er nå Tollpost Globe eiet 100 % av Svenske Posten AB. side 33 Samferdselsminister Liv Signe Navarsete åpnet 21.januar Jernbaneverkets nye godsterminal ved Ganddal sør for Stavanger. Terminalen har kostet over 900 mill kr og ble ferdigstilt til rett tid uten kostnadsoverskridelser. side 22 Tempo Utkommer fire ganger per år. Utgiver: Tollpost Globe AS Ansvarlig redaktør: Ole A. Hagen Redaktør: Vibeke Jarnæs Grafisk produksjon: Pluss Design, Lene Hannevig Trykk: Zoom Grafisk AS Opplag: 5000 Bidragsytere i dette nr: Tekst: Espen Ellingsberg, Gjermund Strømnes, Guttorm Sand, Kjetil Tvedt, Ole A. Hagen, Tom D. Svendsen, Vibeke Jarnæs, Øyvind Haugen Statssekretærskifte i Samferdselsdepartementet s pakker på vei fra nordvest Kundeprofilen Devold of Norway s. 16 Tollpost Globe bygger for fremtiden s. 20 Jernbaneverkets terminal på Ganddal er åpnet Grønt flagg for godstog i Ganddal s. 22 Nye regioner i Tollpost s. 24 Røroskonferansen den 34. i rekken s. 26 ICA Norge har valgt Tollpost Globe som hovedtransportør de neste tre årene! s. 28 «Alltid i forkant» - Vår forpliktelse s. 31 Svenske Posten eneeiere av Tollpost Globe s. 32 Svenske Postens (Posten AB) virksomhet s. 34 Viktig melding, lytt på radio s. 36

4 Bransjenytt Nasjonal transportplan : Brukbar plan men rammene er for lave Forslaget til Nasjonal transportplan for (NTP) legger opp til en strategi for å satse på godstransporten. Pengene blir spist opp av nødvendig satsing for å stoppe forfallet i infrastrukturen og økte byggekostnader. Av Ole A. Hagen Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor har lagt ned et grundig arbeid over fire år. Planforslaget legger opp til en satsing på vedlikehold og driftssikkerhet på vei og bane, men kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen i Tollpost Globe understreker at de økonomiske rammene som etatene har måttet holde sine forslag innenfor, er altfor trange til å imøtekomme behovet for fremtidig fremkommelighet og punktlighet for godsfremføringen. Etatene har nå lagt frem et faglig grunnlag, og nå må politikerne på banen, for å sikre et økonomisk løft i rammene til samferdselsformål i årene framover, konstaterer Hagen, og understreker at dersom rammene utvides tilstrekkelig, kan NTP for vise seg som et godt verktøy for å utvikle norsk godstransport. Etatenes forslag Etatenes forslag til plan har i langt større grad enn tidligere, fokus på de utfordringene som en moderne, effektiv og intermodal godstransport står overfor i årene framover. Vareflyten krever logistikkløsninger som i økende grad forutsetter pålitelig infrastruktur, og løsningene må ta hensyn til at godsfremføring mer og mer er en integrert del av forsyningskjeden, fremholder Hagen, og peker på flere forslag i planen som er i tråd med bransjens synspunkter for nødvendige tiltak for å styrke den kollektive godstransporten, bl.a.: Stamveitilknytning til 20 utvalgte stamnettshavner og andre store og viktige godsterminaler. De foreslåtte investeringene i krysningsspor vil doble kapasiteten for godstransporten og øke robustheten i nettet. Det vil kunne redusere godstransportarbeidet på vei med nesten 10 prosent i forhold til prognosene. Det bør vurderes om staten bør gå inn med ressurser i enkelte havner med tanke på overføring av

5 mer transport til sjø. Det må i tilfelle legges opp til et samarbeid der også andre myndigheter og private aktører deltar, slik at sjøtransporttilbudet bedres. Det er behov for en arena for dialog mellom myndigheter og næringsliv om godstransport. Det pekes på fire havner som spiller en spesielt viktig rolle som intermodale knutepunkter for godsog passasjertrafikk til og fra Norge. Jernbaneverket bør eie godsterminalene. De bør ikke eies og drives av et selskap som driver jernbanetrafikk. Planforslaget påpeker at det er vanskelig å få til store overføringer av gods fra vei til sjø og bane. Betydelig høyere pris på drivstoff i veitrafikken kan gi noe overføring, men dette gir samtidig økte avstandskostnader og betydelige handelslekkasjer og konkurransevridninger mot utlandet, avslutter Hagen i sin første kommentar til forslaget til Nasjonal transportplan for

6 Opplevelse I forrige nummer beskrev jeg at det er forskjeller mellom opplevd kvalitet og den tekniske kvaliteten vi viser i søyler og rapporter. Dette gapet vil nok i større eller mindre grad alltid være tilstede, men det er vår oppgave å gjøre det så lite som mulig. Avtaler gjøres mellom mennesker og ikke organisasjoner, og det er også i all hovedsak mennesker som feiler, gir dårlig opplevelser og svikter i avgjørende situasjoner.

7 Kvalitet av kvalitet Av Gjermund Strømnes En slik situasjon er første møtet med Tollpost Globe, eller enda mer forenklet, den første dagen hvor vi skal hente dine varer på ditt lager. Det er ikke vanskelig å se for seg skrekkscenarioet. Ny avtale er inngått etter lange forhandlinger, svette håndflater og et snev av frykt. Mang en kunde har nok tenkt at å bytte samarbeidspartner innen transport og logistikk er ganske avgjørende. Å overlate sin egen verdikjede til andre og kanskje ukjente er et stort skritt. I tillegg har man brutt med en tidligere partner som kanskje tross alt også kunne sine saker godt, og internt har prosessen heller ikke gått helt smertefritt. Hva skjer? Jo hentebilen første dag kommer ikke til avtalt tid eller ikke i det hele tatt. Det er nettopp slike små, unødige hendelser som setter sitt preg på et forhold. Akkurat som når en treffer et menneske for første gang, setter opplevelsen seg godt bak i hodet og bidrar til tillit eller mistillit i en lang periode fremover. I lys av dette arbeider vi nå aktivt med å skape en svært god førsteopplevelse av oss. I forkant av oppstart med nye kunder, som heldigvis skjer titt og ofte, er det nå etablert rutiner hvor vi sikrer at oppstarten går på skinner. Sjekklister, lokalt engasjement, involvering av avdelingssjef, kjøreledelse, kundeservice og terminal. Kvalitetsavdelingen har overvåkningsansvar og får innrapportert nye kunder. Derfra følger det en rød tråd frem til oppstart og på oppstartsdagen skal «hele» Tollpost Globe stå klare og glede seg til å ta imot en ny kunde. En ny kunde som skal oppleve dette og få tillit til at den beslutningen han/hun tok for noen uker siden var helt korrekt. I dagene og ukene etter oppstart følges nye kunder opp etter et fastlagt program og de feil eller avvik som oppstår korrigeres. Dermed kan vi komme i forkant med eventuelle temaer som kan danne grunnlag for misnøye. Du som kunde skal selvsagt ikke merke noe spesielt til dette, men ha din normale dialog via logistikkonsulenten. En selvfølge ja vel, men dersom slike selvfølger sikrer gode kunderelasjoner og skaper tillit er vi villige til å bruke ressurser og penger på det. Vi har jo arbeidet med slikt i over 80 år og gjør egentlig ikke noe annet enn å sette det i system og standardiserer den aller første delen av driftens verdikjede. Flere kunder har de siste månedene vært «testet» innen denne rammen og uten å ta for store ord i munnen, kan jeg si at dette har vært en ubetinget suksess. Flere gode tilbakemeldinger bekrefter dette og tilsier at dette arbeidet er svært viktig og riktig. Kvalitetsforstyrrelser og «rusk i maskineriet» kan også oppstå i etablerte forhold. Da skal du vite at vi også på dette punktet har utarbeidet nye løsninger, men det får jeg beskrive ved neste korsvei. Gjermund Strømnes, kvalitetssjef

8 Portrettet Tar tiden tilbake Audun Johnsen Når transportøren du valgte har store utfordringer og forsinkelser på to-tre dager i en periode på tre-fire måneder hva gjør det med en logistikksjef? Av Vibeke Jarnæs I garderoben på Sats møter logistikksjef Audun Johnsen en treningskamerat og kollega som har valgt en annen transportør enn Wittusen & Jensen. Audun spør interessert om hvordan kvaliteten på leveransene hans er om dagen; er det forsinkelser, hvordan håndterer hans transportør splittede leveringer, hvordan er leveringskvaliteten etc. Han sukker etter en lang arbeidsdag og forteller at Tollpost Globe har to-tre dagers forsinkelse på godset som sendes ut fra hovedlageret i Pottemakerveien i Oslo. To-tre dager? sier treningskameraten overrasket. Vårt gods har i en lang periode hatt forsinkelser på en uke. Er det en tsunami i transportbransjen, lurer Johnsen. Er det Tollpost Globe det er noe feil med, eller er det noe i veien med hele bransjen? Logistikksjef Johnsen har vært med så lenge at han vet at uansett forsinkelse eller dårlig leveringskvalitet, så er det håndteringen av utfordringene som er avgjørende om man har valgt rett samarbeidspartner eller ikke. Wittusen & Jensen og Tollpost Globe hadde tidvis store utfordringer i sitt samarbeid fra vårparten 2006 med en utvikling i noen måneder med manglende kapasitet, dårlig kvalitet og manglende samsvar mellom prisutvikling og leveranser. Det var ikke så lett å «svelge» en prisøkning når leveringskvaliteten våren/ sommeren 2006 lå på %. Dessuten var det også forhold utenfor Tollpost Globe som lå til grunn for kvalitetsnedgangen, bl.a. at CargoNet har monopol på jernbanen, sier Johnsen. Til tross for problemene hadde Wittusen & Jensen og Tollpost Globe god kommunikasjon, og det er avgjørende å få et ekte bilde av virkeligheten til enhver tid, sier Audun Johnsen. Det får vi av Tollpost Globe daglig. Det gir tillit når transportøren iverksetter tiltak når utfordringer oppstår, og det helt avgjørende er at alle tiltakene blir gjennomført, sier han. Og det ble de til fulle, og derfor kan både Wittusen & Jensen og Tollpost Globe nå se tilbake på et godt samarbeid og god leveringspresisjon i Det er også viktig å ha en samarbeidspartner med et godt samfunnsperspektiv og som er en stor miljøpåvirker i en bransje som blir sett på som en miljøversting. Dette gir høy troverdighet, understreker Johnsen. Gitt fra seg tiden Vi møter daglig sanntidsutfordringer i vår bransje,

9 sier Johnsen. Jeg skulle ønske at noen var så store at de sa stopp! Vi har gitt fra oss tiden. Kundene våre bestiller kontorrekvisita før kl. 12 i dag, og får det levert i morgen tidlig. Produkt og pris er blitt så like i vår bransje at det er leveringspålitelighet og leveringskvalitet som er den viktigste konkurransefaktoren. Vi har varer på lager og kan levere. Det tar 60 år å få dobbeltspor på jernbanen fra Oslo til Bergen, og det blir heller ikke fire felts motorvei mellom de største byene med det første, så vi jobber hele tiden med å få bedre struktur på lager-sendinglevering. Vi ønsker at våre kunder skal få en redusert frekvens på levering. Kundene skal få bestille så ofte de vil, men ved å samle opp bestillingene og levere på faste dager, blir det større sendinger og vi tar samtidig et større miljøhensyn, sier Johnsen. Takket være en åpen og god kommunikasjon har Wittusen & Jensen og Tollpost Globe kommet seg gjennom kvalitetsproblemene, men Audun Johnsen har fortsatt en ønskeliste i samarbeidet, som toppes av høy og stabil kvalitet, større samhandling mellom WJ og Tollpost i de største byene, effektiviseringstiltak som kan bremse kostnadsutviklingen og flere som snakker høyt om sanntidsutfordringene og som vil ta tiden tilbake! Fakta om Wittusen & Jensen: Wittusen & Jensen er et familieeid selskap og ble etablert i ansatte 600 mill. kr i omsetning Landsdekkende grossist med sentrallager i Oslo som leverer kontorrekvisita, visuell kommunikasjon, profilering- og firmagaver Nett av franchisetakere utenfor sentrale østlandsområde 20 % markedsandel i Oslo og 5 % i de andre store byene Logistikksjef Audun Johnsen vet han har valgt rett samarbeidspartner.

10 aktuelt Forskningsrådet satser på Tollpost Globe: Vant treårig forskningsprosjekt om Grønn godstransport! 10

11 Tollpost Globe og kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen står som prosjektansvarlig for FoU (Forsknings- og utviklingsprosjektet) om Grønn godstransport. Av Ole A. Hagen Prosjektet tar utgangspunkt i vårt arbeid med miljøregnskap og miljøkalkulator, og skal bidra til å utvikle et verktøy som våre kunder kan benytte og å utvikle et miljøregnskap for. På sikt vil dette også bidra til at Nasjonal transportplan (NTP) kan bli et bedre beslutningsgrunnlag for samferdselspolitikken. Prosjektet vil ha en ramme på ca 10 mill kr. Foruten Tollpost Globe, er SINTEF medansvarlig for det faglige innholdet. For øvrig er både Statens Vegvesen, CargoNet, Jernbaneverket, Norges Lastebileierforbund og Transportbrukernes Fellesorganisasjon med på prosjektet. Vi ønsker også at Veritas skal være med å kvalitetssikre og sertifisere miljø- og klimaregnskap. Arbeidet begynte i februar 2008 Her er utdrag fra prosjektbeskrivelsen: Hovedmål: Utvikling av beslutingsstøttesystem for håndtering av miljøutfordringene for godstransporten samtidig som kravet til effektivitet og konkurransekraft opprettholdes. Delmål: Identifisere indikatorer som muliggjør miljømessig benchmarking av godstransportører Utvikling av standardiserte kriterier og rammeverk for oppsett av miljøregnskap Utvikling av en ny generasjon dynamiske miljømodeller for landverts godstrafikk som også gir feedback til bedriftenes systemer for planlegging og flåtestyring Prosjektsammendrag Transportsektoren er en av de store bidragsyterne når det gjelder utslipp av avgasser til luft og står for ca 1/3 av CO2-utslippene i Norge og ca halvparten av CO og over 60 % av NOx-utslippene. Næringstransportene alene (gods) står for ca 11 % av CO2-utslippene og ca 37 % av NOx-utslippene. I dette prosjektforslaget ønsker vi å utvikle et beslutningsstøttesystem for å fremme utviklingen av mer miljøvennlige transportformer for næringstransportene. Beslutningsstøttesystemet består av to viktige elementer: 1) Rammeverk for miljøregnskap for næringstransport til bruk på ulike nivåer. 2) Beregningssystem for miljøkonsekvenser av næringstransport, samt transportkostnader og transporttider. Miljøregnskap skal lages både for bedriftens interne og eksterne behov mot kunder og samfunn. Et slikt miljøregnskap vil øke interessen hos alle parter for å fremme miljøvennlige transportformer. Det vil stimulere til en miljøtenkning for hele transportsektoren; sette miljømål, benchmarking av best practice, finne virkemidler for å nå miljømål og kommunisere miljøutviklingen både internt i bedriften og eksternt mot samfunnet. Beregningssystemet for miljøkonsekvenser skal kunne gjennomføre de nødvendige beregninger som skal inn i miljøregnskapet. Data om transportnettet for de detaljerte beregningene vil hentes fra databankene til Jernbaneverket og Statens Vegvesen. Beregningssystemet skal også gjenspeile den teknologiske utviklingen. Det er et sideordnet mål i prosjektet at næringslivet og offentlige etater utvikler felles kompetanse og felles verktøy for miljøberegninger. 11

12 Produktnytt RFID Økt sporbarhet i hele verdikjeden RFID Radio Frequency Identification, eller «Radio Frekvens Identifisering» om du vil, er et av de store buzz-ordene innenfor næringslivet og IT-bransjen om dagen. Kort fortalt dreier det seg om automatisert identifikasjon av objekter ved bruk av radiobølger. Bruksområdene er mange og potensialet er stort. Effektivisering av varestrømmer og bedre og mer pålitelig informasjonsflyt er bare noen av fordelene. 12 Av Øyvind Haugen RFID som teknologi er over 60 år gammel. Den ble først brukt til å skille vennlige fra fiendtlige fly under 2. verdenskrig. På grunn av pris og teknologiske begrensninger har ikke RFID vært tatt i mer omfattende bruk før den senere tiden. Teknologien er nå på vei inn i modningsfasen og prisene på hardware og brikker har falt betydelig. Samtidig har næringslivets økte interesse for logistikk, verdikjeder og verdikjedestyring åpnet for nye muligheter i forbindelse med sporing og økt samarbeid på tvers av de tradisjonelle bedriftsgrensene. Teknologien En RFID-brikke er i prinsippet en avansert strekkode, men i stedet for en optisk leser benytter den seg av radiobølger til å overføre data. Den overførte informasjonen er en entydig identifikator av brikken som knyttes opp i mot gjenstanden den befinner seg på. Ytterligere informasjon kan kobles til objektet ved et oppslag i en database med ID-nummeret til brikken. Til forskjell fra strekkoder er det med en RFID-brikke mulig å merke objekter av samme produkt med en entydig identifikator. Det vil si at en flaske med vann får sitt eget unike ID-nummer, noe som gjør det mulig å skille flasker av samme type fra hverandre. Lastbærere som paller, kasser og containere lar seg også selvsagt identifisere unikt ved bruk av RFID-brikker. Det finnes hovedsaklig to typer RFID-brikker, aktive og passive. Aktive brikker er utstyrt med batteri og

13 kan derfor operere på lengre avstander enn en passiv brikke uten egen strømtilførsel. Aktive brikker kan av samme grunn inneholde mer lagringsplass utover det som kreves for det unike ID-nummeret. Økt lagringsplass og egen strømtilførsel gjør det også mulig å inkludere mer funksjonalitet på en aktiv brikke. Eksempler på slike funksjoner er måling av temperatur, trykk, fuktighet, støt, lyseksponering og stråling. Temperaturmåling er særlig viktig i dagligvarebransjen i forbindelse med dokumentasjon av ubrutt kjølekjede. De passive brikkene uten eget batteri må hente sin energi fra de innkommende radiosignalene. Dette betegnes som induktiv kommunikasjon. Fordelen med denne typen kommunikasjon er tilnærmet ubegrenset levetid på RFID-brikken samtidig som både størrelse og pris reduseres kraftig. Dagens passive brikker har nå blitt så små at de kan plasseres i papirark og sedler, og prisen på de aller enkleste versjonene er allerede godt under en krone per stykk. En RFID-basert løsning krever, i tillegg til RFIDbrikker, et sett antenner og lesere som kan registrere informasjonen fra de merkede objektene. Leseenheten kan bygges inn i dørkarmer og portaler slik at alle brikker som passerer avleses automatisk. Mellomprogramvare i leserne styrer datautvekslingen og rapporterer transaksjonene videre til bedriftens virksomhetssystem. På denne måten kan RFIDteknologien automatisk registrere et objekts vandring mellom produksjonsenheter og lagre i hele verdi 13

14 14 kjeden. En slik «gjennomsiktig» verdikjede setter selvsagt krav til informasjonsdeling mellom de deltagende bedriftene for at vareflyten skal kunne automatiseres og optimaliseres. Men en full implementering av RFID-basert identifikasjon vil, gjennom bedre datafangst og mindre manuell håndtering, kunne gi gevinster i form av reduserte lagernivåer, bedre lagerstyring, redusert bemanning, mer effektive terminalprosesser og raskere omløpstid på produkter og lastbærere, for å nevne noe. Forretnings- og virksomhetssystemer Bruk av RFID-teknologi vil først gi gevinster når datagrunnlaget kan nyttiggjøres i bedriftenes IT-systemer. Dersom informasjonen på RFID-brikkene skal registreres og gjøres tilgjengelig for flere parter i en verdikjede er man helt avhengig av et standardisert grensesnitt mellom fysisk vareflyt og informasjonsflyt. Electronic Product Code (EPC) er basert på EPC-standarden og er en unik identifikator som kan brukes for alle typer objekter til dette formålet. Smart Vareflyt Smart Vareflyt er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd og de deltagende bedriftene. Prosjektets målsetting er å skape en smart, effektiv og sikker vareflyt i dagligvarebransjen gjennom intelligent emballasje og e-sporing. Et bedriftskonsortium bestående av deltakere fra alle ledd i verdikjeden skal gjennom flere caser utvikle løsninger og metoder som raskt og enkelt vil kunne gi beskjed om et produkts tilstand og posisjon i verdikjeden. De deltakende bedriftene i prosjektet er Tollpost Globe, Norsk Lastbærer Pool, Bama, ICA, Norgesgruppen, Nortura, Tine, Norplasta og Peterson. Forskningssiden er representert ved SINTEF Logistikk, SINTEF IKT, RFID Innovasjonssenter og Stiftelsen Østfoldforskning. Tollpost Globe arbeider i prosjektet med å teste ut merking av containere og biler med RFID-brikker. Brikkene avleses ved terminalport og ved laste-/losserampe. En slik merking vil kunne gi gevinster i forbindelse med bedre flåtestyring, økt materiellkontroll og forbedret informasjonsflyt både internt i bedriften og eksternt ut i mot våre kunder. Fremtiden er RFID Med en full implementering av RFID-basert sporing er det nesten bare fantasien som setter grenser for hvilke anvendelsesområder som kan defineres. Innenfor logistikken er det muligheten for en korrekt og helautomatisk registrering av data gjennom hele verdikjeden som danner grunnlaget for besparelser og effektivisering. Men RFID-teknologien er også tatt i bruk på mange andre områder. Autopassbrikker, adgangskontroll, merking av dyr, lagring av informasjon i pass, som betalingsmiddel og implantater i mennesker er eksempler på slike. EU-kommisjonen går så langt som å si at RFID er den teknologi som vil skape mest vekst og flest arbeidsplasser i årene fremover. Om det blir tilfellet i Norge gjenstår å se, men det er liten tvil om at de tradisjonelle strekkodene har fått en kapabel utfordrer i RFID-teknologien. Strekkodene vil nok holde stand lenge og i en periode eksistere side om side med RFID-brikkene. Men i et lengre tidsperspektiv vil det faktum at hundrevis av RFID-brikker automatisk kan avleses samtidig, og uten begrensninger som fri sikt og sensitivitet for skitt eller bretter, føre til en gradvis utfasing av de gamle strekkodene.

15 Ny statssekretær Tidligere statssekretær Steinulf Tungesvik (midten) var engasjert i godstransport, her i dialog om kjøre- og hviletidsordningene med Robin Olsen og Ole A. Hagen. Statssekretærskifte Av Ole A. Hagen i Samferdselsdepartementet Hege overtar etter statssekretær Steinulf Tungesvik. Hun kommer fra Austevoll i Hordaland, og har siden 2005 vært statssekretær ved Statsministerens kontor. Hun er 35 år og er cand. polit. fra Universitetet i Bergen i 2001, med hovedfag i sammenlignende politikk. I 2000 var hun politisk rådgiver for fiskeriminister Lars Peder Brekk. Tollpost Globe har hatt et tett samarbeid med avtroppende statssekretær Tungesvik, bl.a. i forbindelse med «Forskningsprogrammet om næringslivets transporter» og innføring av prøveordning med 25,25 m modulbaserte vogntog. Vi ønsker Hege Solbakken lykke til og ser frem til et godt samarbeid også med henne! Hege Solbakken, ny statssekretær 15

16 Kundebesøket Kundeprofilen Devold of Norway: pakker på vei fra nordvest -Tollpost Globe er en viktig samarbeidspartner for oss når vi på en trygg og sikker måte skal levere ordrer i ulike størrelser til våre kunder. Leveringsdyktighet er viktig for oss. Tollpost Globe er dyktig på dette, sier logistikkansvarlig Per-Morten Olset i Devold of Norway AS. Devold startet sin produksjon av kvalitetsklær i 1853, og siden den gang har mange fiskere, eventyrere og etter hvert også folk flest holdt varmen med Devold. Logistikkansvarlig Per-Morten Olset og Cato Kristiansen i Devolds lokaler i Langevåg. 16 Tidligere denne sure januardagen, i et ruskevær vi bare finner på nordvestlandet, satt vi i bilen på veg til Devold of Norway AS sitt hovedkontor i Langevåg, en halvtimes kjøretur fra vårt eget avdelingskontor i Ålesund. Logistikkonsulent Cato Kristiansen, som har vært i Tollpost Globe i over 30 år kjenner veien til Devold of Norway godt. Devold har vært en trofast kunde for oss i mange år, og i alle fall så lenge jeg har vært i konsernet, sier Cato i det vi svinger inn på glattisen foran de store fabrikklokalene i Langevåg sentrum. Stedet på Sunnmøre som foruten gensere, ullundertøy og sokker er mest kjent for å ha fostret mange profe sjonelle musikere som Ytre Suløens Jassensemble, og nå sist popidolet Robert Post. Gjennom mer enn 150 år har kravet til komfort endret seg. Derfor legger vi i Devold mye arbeid i å utvikle produktene våre. I dag er varemerket Devold kjent for tradisjonsrike klær i ull, som er myke, lette og tilpasset dagens krav til komfort. Aktive mennesker velger våre produkter fordi klærne er komfortable og funksjonelle med et moderne og sporty design. Vi ønsker å holde kunden god og varm i all slags vær, sier logistikkansvarlig i Devold of Norway Per-Morten Olset. Bedriften har hatt stor framgang de senere årene, og vi har rett og slett behov for å øke kapasiteten på flere

17 produktområder. Vi har femdoblet antall varer fra det utvalget vi hadde for noen år siden. Dette har satt store krav til en effektiv logistikk noe vi føler at vi nå har fått til med en jevn vareflyt både på vinterog sommersesongen. I november rundet vi en million produktenheter ut fra vårt lager, sier Olset. Devolds historie går tilbake til 1853 da Ole Andreas Devold startet egen tekstilfabrikk i Ålesund. Det begynte med produksjon av strikkede luer og votter til fiskere, men etter hvert ble også sokker, strikkegensere, ullundertøy og arbeidstøy innlemmet i produksjonen. Det første plagget innen arbeidstøy var en grov trøye, som senere ble kjent under navnet «Islenderen». I 1866 utviklet Devold sitt mest berømte plagg «Blaatrøia». Denne ble opprinnelig laget for sjøfolk, men ble også et populært fritidsantrekk. I dag har «Islenderen» og «Blaatrøia» vært kjente varemerker i snart 150 år. På 1960-tallet kommer nye kunststoffer som Nylon, Terylene og Rayon på markedet. Samtidig presses prisene ytterligere på import som følge av nye frihandelsavtaler, og dette fører til en dramatisk omstilling i hele den norske tekoindustri. I løpet av 15 år blir antall ansatte i denne industrien halvert, og O.A. Devolds sønner er intet unntak. Etter gjentatte reorganiseringer av virksomheten blir fabrikken nedlagt 17

18 Devold of Norway har vært en god og trofast kunde for Tollpost Globe i mange år. Dette er noe vi setter stor pris på og ser fram til å bidra til at bedriften kan dra nytte av den kunnskapen vi har, sier administrerende direktør i Tollpost Globe Robin Olsen. 18 våren Deler av virksomheten ble videreført i tre selskaper. Devold Tekstil ivaretar forbrukermarkedet med avansert sportsundertøy, stillongs og ullgensere, mens Devold Protection har ansvar for flammehemmende undertøy til det profesjonelle markedet. I tillegg produserer Devold AMT vevet fiberduk. De fleste typer tekstiler av ull innen veving og strikking produseres i dag, og stadig nye produkter har blitt utviklet og markedstilpasset. Devold har selv kontroll med hele produksjonsprosessen fra innkjøp av råmateriale (uvasket ull) til klærne blir levert til forbrukerne. I dag er selve produksjonen flagget ut til Litauen. Vi får ukentlig flere vogntog med ferdige produkter hit til Langevåg, som vi pakker og sender ut til våre kunder i inn- og utland, sier Per-Morten Olset, som har hatt en spennende tid med mange utfordringer i de to årene han har vært logistikkansvarlig. I løpet av ett år er det tusenvis av både store og små forsendelser som går ut fra lageret vårt. Tollpost Globe er en viktig samarbeidspartner for oss når vi på en trygg og sikker måte skal levere både forhåndsordrer og nye suppleringsordrer til kundene våre. Leveringsdyktighet er viktig for oss, Tollpost Globe er dyktig på dette, avslutter Olset. Tollpost Globe og DPD er daglig innom fabrikken, og årlig går over forsendelser av gårde til både inn- og utland, sier kundeansvarlig Cato Kristiansen, som om et par dager skal tilbake til Devold of Norway for å avlegge rapport om leveringskvaliteten som vi har utført for en solid og trofast kunde.

19 Når vi sier at vi tenker fremover, hvor langt tenker vi da? Foto: Frank Hermers Hva vil det egentlig si å tenke på fremtiden? Er det på generasjonene som kommer etter oss? På neste månedsavslutning? På miljøet, eller på varene som skal leveres til kunden før lunsj i dag? Det er jo helt klart en fordel å vite hva man snakker om når man bruker ord som fremover og fremtid. Her har du noen ord om hvor langt vi tenker. Noen sier at vi nå først og fremst må tenke på miljøet. På å redusere utslipp av CO 2 og andre skadelige gasser. Det gjør vi også, til tross for at vi har 700 lastebiler og cirka 2000 containere på veiene hele tiden. Vi gjør faktisk mer enn å tenke; vi leter med lys og lykte etter mer effektive og miljøvennlige måter å transportere godset på. Selv om hver eneste av de mer enn pakkene vi leverer daglig, allerede reiser 80% av veien med jernbane. Dersom jernbanens kapasitet øker, står vi klare til å flytte enda mer av godset over samme dag eller neste. Tro nå ikke at vi har glemt våre forretningsmessige mål. Vi er overmåte fokusert på å fortsette å kutte kostnader, slik at vi holder våre løfter og bidrar til å skape konkurransefortrinn for våre kunder. God logistikkrådgivning, bedre ruter, kontrollrutiner og informasjonsløsninger har derfor høy prioritet hver eneste dag. Det fine er at mer miljøvennlige løsninger også er mer lønnsomme løsninger. Vi bidrar i utgangspunktet til at pakkene reiser kollektivt, noe som er miljøvennlig i seg selv. Det trengs fem store lastebiler for å frakte 10 containere fra Oslo til Trondheim. Men bare ett lokomotiv. Hadde det bare vært nok jernbaneskinner. Å tenke fremover handler også om å gjøre jobben riktig første gangen. Om å levere før lunsj når vi har lovet det, og om å levere uten skader til riktig mottager. Noen ganger kan vi faktisk ikke tillate oss å tenke lenger enn til arbeidsdagens slutt. Det er selvsagt flere som kan påstå at de gjør det samme, men vi gir deg i hvert fall en skriftlig garanti. Når du inngår avtale med oss, foretar vi først en grundig analyse av ditt egentlige lager- og transportbehov. Så skreddersyr vi en løsning som er bedre enn den du har i dag. En mer effektiv og lønnsom løsning for deg. Og den skriftlige garantien gir deg den tryggheten du leter etter for at vi holder ord. Det går som kjent an å ha flere tanker om fremtiden i hodet samtidig. Det er uansett et faktum at vi er i forkant, som vi alltid har vært.

20 Nye terminaler Tollpost Globe bygger for fremtiden I løpet av to år vil Tollpost Globe satse nærmere 300 millioner på terminaler rundt om i landet. Dette er en investering som vi på sikt håper å få tilbake gjennom en lønnsom terminalstruktur. Først kommer åpningen av vår nye terminal Ganddal utenfor Stavanger og deretter utvidelse av terminalen på Alfaset, sier Ronny Grøtvedt, som er vår nye eiendomssjef fra 1. januar i år. I alt åtte nye terminalprosjekter er på agendaen de kommende to årene, og vi har allerede begynt å arbeide med planer utover dette. De to største er utbyggingen av en kvadratmeter stor terminal på Ganddal, og utvidelsen med nye kvadratmeter her på Alfaset, sier en engasjert eiendomssjef, Ronny Grøtvedt. Eiendomssjefen har vært i Tollpost-familien i nærmere 18 år, og har hatt ulike stillinger. Han startet i 1990 som godsekspeditør, og har de fem siste årene vært regionsjef for Oslo. lerede startet rivingen av et bygg, og utgravingen av hele kubikkmeter vil starte i april i år, og vare frem til uti august. Dette tilsvarer nesten 60 billass med henger hver dag i denne perioden. Selve byggeperioden vil vare omkring ett års tid, forteller Grøtvedt. Alfaset er selve navet i Tollpost-systemet med et gjennomsnitt på kolli per dag. Og det er grunn til å tro at våre nye eiere, Posten AB vil generere nye kunder hit til Norge, sier Grøtvedt. Eiendomssjef Ronny Grøtvedt 20 Utvidelse av Alfaset Etter flere år med press på myndighetene for å få utvide terminalen på Alfaset, har Tollpost Globe nå endelig fått dispensasjon til å oppføre en utvidelse av terminalen med kvadratmeter. Utvidelsen er tenkt som en ren lokalgodsterminal som skal utstyres med eget sorteringsanlegg. I tillegg til å sortere ordinært stykkgods til lokaldistribusjon, skal anlegget også kunne håndtere en-kollo sendinger for varebildistribusjon, samt sortering av privatsendinger direkte til bur. Planen er å ha Alfaset klar 20. august neste år, men det er fremdeles mye arbeid som gjenstår. Vi har al Ganddal er klar i august Om statsråden kommer til åpningen av Tollpost Globe sitt terminalbygg, som etter planen skal åpnes 4. august i år, vites ikke. Byggearbeidet er allerede godt i gang og vi kommer til å få noen flotte lokaler til stor forskjell fra de vi nå har i Hillevåg, sier Grøtvedt. Schenker er også med på flyttelasset til Ganddal, så vi kan følge hverandre med argusøyne i fremtiden. Med en investering på omkring 50 millioner kroner har vi sikret oss et bygg med en effektiv terminalstruktur og muligheter til vekst. Fremføringskostnaden vil også bli mindre enn den er i dag, forteller Grøtvedt.

21 Ved Alfaset er rivningsarbeidene kommet godt i gang. Åtte prosjekter i gang Mange utbyggingsprosjekter har de siste årene vært preget av mangel på arbeidskraft ved oppstart. Dette ser ut til å ha snudd, noe som er positivt for oss. I dag får vi stadig tilbud fra entreprenører som ønsker å gjøre en jobb for oss, sier Grøtvedt. Utvidelse og nybygg er noe vi alltid vil ha fokus på i Tollpost. I dag har vi utenom Ganddal og Alfaset seks prosjekter som planlegges stå ferdig før 2010, avslutter en travel eiendomssjef, som ikke vil få mange hvileskjær mellom nye og spennende byggeprosjekter. Produktivitetsforbedring distribusjon Fra 2001 har sorteringsanlegg vært en vesentlig faktor ved ombygging og modernisering for å kunne ivareta den stadig økende godsmengden. Disse anleggene er utviklet for å imøtekomme veksten. Den optimale flyten antas å ligge rundt 6000 kolli/time, sier kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A Hagen. På grunn av plassmangel på soner, må ofte godset mellomlagres i fellesområder på terminalen før det kan settes på riktig lokasjon. Dette fører til flere bevegelser på godset enn nødvendig, og skaper i tillegg forsinkelser. Dette påvirker både kostnadene til terminalen, samt lokaldistribusjon. For å opprettholde kvaliteten må man da sette inn ekstra ressurser i alle ledd. Med en egen terminal for lokalgods kan vi lettere utnytte kapasiteten på bilene. Man har til en hver tid oversikt over godsmengde, godsstruktur samt ressurser. Nye terminaler med større plass vil absolutt være et riktig steg, avslutter Hagen. 21

22 Nye terminaler Jernbaneverkets terminal på Ganddal er åpnet Grønt flagg for godstog i Ganddal Samferdselsminister Liv Signe Navarsete åpnet 21.januar Jernbaneverkets nye godsterminal ved Ganddal sør for Stavanger. Terminalen har kostet over 900 mill kr og ble ferdigstilt til rett tid uten kostnadsoverskridelser. Av Ole A. Hagen 22 Frigjør arealer i Stavanger og Sandnes Godsterminalen på Ganddal erstatter de gamle terminalområdene i Stavanger og i Sandnes, og frigjør dermed viktige arealer til byutvikling. Samtidig vil den nye terminalen ha langt større effektivitet, og den ligger nærmere Oslo. Byggeperioden har vart i snaue to år, og terminalen er bygget nedsenket i terrenget for å begrense miljøulempene, samtidig som den er

23 kledelig dresset opp med bruk av naturstein og beplantning. Tollpost Globe er i gang med byggingen av sin del av terminalen Terminaldrift AS ved terminalsjef Kjell S. Hauge skal drifte terminalen, og Tollpost Globe og Schenker vil være de to største brukerne. Byggearbeidene for Tollpost Globes terminal er igangsatt, og vi venter ferdigstillelse til 4. august. Dette vil gi et løft for avdelingen i Stavanger og for hele regionen, er de klare tilbakemeldingene fra våre folk i Rogaland. Tollpost Globe var til stede ved den høytidelige åpningen sammen med bl.a. stortingsrepresentant Hallgeir Langeland, ledelsen i Jernbaneverket, Cargo Net og pressen. Navarsete stolt og fornøyd og lover fortsatt prioritering av gods på bane Samferdselsminister Navarsete la vekt på hensynet til miljø, trafikksikkerhet og næringslivet i sin tale, og hun understreket flere ganger at hun vil vektlegge gods på bane sterkt i den kommende Nasjonale transportplanen. Kombinert med nye krysningsspor på Sørlandsbanen ved Nodeland og Ueland, samt utbyggingen ved Alnabru, vil kapasiteten for godstransport på jernbane øke kraftig. Dette er ein stor dag for alle oss som jobbar med å styrke godstransporten på jernbane, sier Samferdselsminister Liv-Signe Navarsete 23

24 Ny regionstruktur Nye regioner av Ole A. Hagen i Tollpost Rune Feyling Per Arne Davidsen 1. januar i år gjennomførte vi endring av regionstrukturen. Hensikten var å etablere mer jevnbyrdige regioner innenfor både drift og salg. Vi reduserte dermed antall regioner fra fem til fire. De nye regionene fikk følgende navn: Region Oslo, Region Øst, Region Vest og Region Nord. Målsettingen er å utvikle mer jevnbyrdige regioner innen drift og salg, sier adm. dir. Robin Olsen. Slutt for Midt-Norge -På en måte er det selvfølgelig vemodig at region Midt-Norge er historie. Samtidig ser jeg så mange muligheter ved å arbeide med salg fra Trondheim til Varanger, at jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet, sier avtroppende Regionssjef/påtroppende salgssjef Øystein Molden. -Jeg har vært i selskapet siden 1985, og mener bestemt at endrings- og omstillingsevnen er det største konkurransefortrinnet til Tollpost Globe. Nord utvider i Sør De ansatte ved avdelingen i Mo i Rana blir igjen en del av Nord-Norge, og synes det er helt naturlig. -Selv om vi faktisk ligger nesten midt i Norge, identifiserer vi oss nok mer med kulturen i Nord-Norge, så dette er helt greit, kommenterer en ansatt ved Mo i Rana. Regionsdirektør Torgrim Koppang blir etter dette hyppigere å se i Trøndelag. Han understreker at dette innebærer både en faglig og en kulturell utfordring. Det vil nok også innebære et enda mer aktivt reiseprogram i en allerede travel hverdag. Vest blir større -For oss i Ålesund har vi vel alltid sett på oss selv som vestlendinger, heller enn trøndere, smiler en ansatt ved avdelingen i Ålesund. Regionsdirektør Tone Lundgaard ser også positivt på at Åndalsnes, Ålesund og Stryn innlemmes i region Vest. Bytte av regionledelse i Oslo Regionsdirektør Per Arne Davidsen har omfattende erfaring med planlegging og arbeidsledelse ved flere av terminalene i selskapet. -Jeg har stor respekt for det å lede region Oslo og er godt kjent med Oslo sin posisjon og betydning for resten av avdelingene, sier Davidsen. -Jeg synes dette er en spennende mulighet. Som prosjektleder for investeringer ved nye og eksisterende avdelinger på i størrelsesorden 300 mill kr, vil det være nok av utfordringer å ta fatt på, sier avtroppende regionssjef/påtroppende eiendomssjef Ronny Grøtvedt. 24

25 Tone Lundgaard Region Nord vil bestå av tidligere region Nord- Norge og avdelingene Trondheim, Steinkjer og Mo i Rana. Regionsdirektør vil være Torgrim Koppang, og salgssjef vil være Øystein Molden. Arne Inge Svendsen vil gå inn i stilling som driftssjef for region Nord og rapportere til Regionsdirektør Koppang og Tor Arnt Engum vil gå over i stilling som Key Account Manager og vil rapportere til salgssjef Øystein Molden. Torgrim Koppang Region Vest vil bestå av tidligere region Vestland og avdelingene Åndalsnes, Ålesund og Stryn. Regionsdirektør og salgssjef vil som tidligere være Tone Lundgaard og Frode Petterson. Selgere i Møre vil rapportere til salgssjef Vest. Region Oslo vil ikke endres med hensyn til ansvarsområde, men Ronny Grøtvedt søker nye utfordringer, og har fra 1. januar i år gått inn i nyopprettet stilling som eiendomssjef med ansvar for utvikling og prosjektoppfølging av bl.a. terminalstruktur. Per Arne Davidsen begynte 1. januar som ny Regionssjef. Region Øst vil være lik tidligere Region Østland. Fra 1. mars endret alle Regionssjefer titler til Regionsdirektører. 25

26 Konferanse Røroskonferansen den 34. i rekken Som en av tre hovedsponsorer satte Tollpost Globe sitt preg på årets Røroskonferanse som ble arrangert i regi av Logistikkforeningen avdeling Trøndelag, februar. Vi kommer heller ikke utenom den meget entusiastiske frontkjemperen fra Natur og Ungdom, Lene Liebe, som trollbandt den mannsdominerte forsamlingen i salen med sitt innlegg «Miljøutfordringene stiller krav til endringer og nytenking innen logistikk». Friskt og modig gjort av en ung kvinne! Per Sandberg, Odd Ustad og Lene Liebe bidro til flott innhold på Røroskonferansen. 26 Av Guttorm Sand Konferansen i år hadde temaet «Miljø og Samferdsel», og for øvrig fokus på på internlogistikk; produksjonslogistikk og lageroptimalisering av verdikjeden. Av de mange interessante foredragene den første dagen, vil vi spesielt nevne bidraget fra logistikkdirektør Pål Vindegg i Komplett ASA med tittelen «Optimalisering av lagerdrift ekstrem forvandling i praksis». Her ligger noe av nøkkelen til suksessbedriften Komplett, som er Nordens største netthandelsbedrift, og samarbeidspartner med Tollpost Globe. Paneldebatten var som vanlig hovedinnslaget på konferansens andre dag. Miljø og samferdsel var temaet, og adm.dir. i Tollpost Globe, Robin Olsen innledet, og ble etterfulgt av leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, Per Sandberg (Frp). Temperaturen steg raskt her ble det engasjement både fra sal og scene! Når komiteleder Sandberg, representanter for næringslivet og transportørene og miljøvernorganisasjonene er enige om at Nasjonal transportplan ikke løser utfordringene vi står overfor, kan enhver bekymre seg for hvordan samferdselspolitikken skal utvikles. Mange debattanter mente at NTP ikke tar høyde for nye investeringer utover rent vedlikehold av eksisterende infrastruktur, og knapt nok det! Robin Olsen, som for øvrig også er styreleder i Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL), savnet strakstiltak fra myndighetenes side, som ville gi umiddelbar virkning uten de store investeringene.

27 Også i år var det et omfattende sosialt program med bl.a. kanefart og kirkekonsert. Her nevnte han endringer i prioritet på jernbanen mellom person- og godstransport hvor persontogene har fortrinnsrett når det gjelder fremføring. Olsen ønsket også en daglig avgang kl. 20:00 for godstog fra Alnabru i Oslo, for å nevne noe. Det ble ettertrykkelig slått fast fra så vel panelet som deltakerne i salen, at manglende investeringer i samferdselssektoren vil nødvendigvis gå på bekostning av miljøet. Ut fra de gitte rammebetingelsene, fastholdt Robin Olsen at det var viktigere nå enn noen gang med en tett dialog mellom transportnæringen og næringslivet for å finne optimale løsninger som belaster miljøet minst mulig. Han savnet også et større engasjement fra næringslivet i dialogen med myndighetene og henviste til løftet, som NHO har utarbeidet. Slike paneldebatter med et stort engasjement fra salen, krever stram styring. Debattleder Odd Ustad gjorde en fenomenal jobb i så måte. Tollpost Globe var en av de tre hovedsponsorene til Røroskonferansen og deltok aktivt med stor styrke både med foredragsholder, deltaker i paneldebatten og med egen «stand» med et sterkt miljøinnslag. Vi var derimot meget overrasket over at våre største konkurrenter uteble fra Røroskonferansen i år. Denne konferansen har alt faglig styrke og en hyggelig atmosfære som overgår det meste. Det er dette som kalles relasjonsbygging! Det kulturelle innslaget før festmiddagen ble glimrende ivaretatt av vår alles kjære Arthur Arntzen, som trollbandt hele forsamlingen i vel en time med temaet «humor i hverdagen». Mang en tåre satt løst i øyekroken stor fortellerkunst fra et stort menneske! En liten bønn til slutt se å få Røroskålen på plass igjen til festmiddagen neste år! 27

28 Kunde ICA Norge AS har valgt Tollpost Globe AS som hovedtransportør de neste tre årene! Av Tom D. Svendsen 28 ICA og Tollpost Globe har inngått en langsiktig avtale hvor partene sammen skal utvikle sine logistikk- og transportløsninger til beste for begge parter. Transportene skal utføres med høy dokumentert kvalitet (sporbarhet) og med minst mulig belastning på det ytre miljø ved å benytte jernbane i størst mulig grad. Videre er målet at all informasjonsbehandling skal skje elektronisk, slik at man alltid oppnår rett informasjon til rett tid. Fakturering vil være en del av dette. Avtalen gjelder i første rekke transportene mellom ICA sine lager i Oslo, Bergen, Trondheim og Narvik og direkte fra leverandører til de samme lagrene. Transportene vil øke gradvis for å sikre kvaliteten fortløpende i forhold til tilgjengelig jernbanekapasitet. Transportene skal i hovedsak gå med containere; både tørrlast- og termocontainere. Avtalen startet 4. februar og allerede samme mandag rullet de første containerne på jernbanen fra Oslo mot Narvik og Bergen. Begge parter ser frem mot et spennende og utviklende samarbeid.

29 Hvor presist er presis? Foto: GettyImages Alle snakker om å være presise. Man skal levere som avtalt. Men hva menes egentlig med det? Ingen regner jo med at vareleveringer skal skje på sekundet. Men hvor stor slakk skal tolereres for at man fortsatt er presis? Det er det åpenbart svært ulike oppfatninger om. Her skal vi fortelle deg litt om vår oppfatning; vi tror du vil like det du leser. Det er ikke så lenge siden vi foretok en full indremedisinsk utredning av hele vår drift. Samtlige hente- og leveringsadresser, godsmengder, kjøreruter, kontrollrutiner og informasjonsløsninger ble gjennomgått med ett mål for øyet: Hvordan kan vi gjøre helheten mer effektiv? Hvor kan vi spare tid og penger for våre kunder? Vi fant en hel del, endret på det og satte Tollpost Globe sammen på nytt. Resultatet uteble ikke. Nå kan vi nærmest forutsi hvor og når hver enkelt av våre mer enn 700 sjåfører må stoppe for rødt lys. Selvsagt gjorde dette noe med vår selvtillit; det er godt å kjenne i ryggmargen at du faktisk tror på det du driver med. Å gå ut i markedet til kundene med forsterket selvtillit er selvsagt vel og bra; å gå ut med en skriftlig garanti er enda bedre. Derfor utarbeidet vi det vi i kodelignende korthet omtaler som SLA service level agreement. Dette er en garanti som vi inngår med alle store, faste kunder. I denne garantien avtaler vi eksakte mål for punktlighet, leverings-, informasjonsog fakturakvalitet. Da får du samtidig vår felles oppfatning av hva som er presist svart på hvitt. Og hva skjer så etter at vi har blitt enige om SLA? Vel, da jobber vi fra første virkedag med å forbedre den. Vi har vært ute en og annen vinternatt før, og vet bedre enn de fleste at det som er godt nok i dag ikke holder i morgen. Og da er det bedre at vi hele tiden jakter på og finner bedre løsninger selv. Før noen av våre konkurrenter gjør det. Kall det gjerne en filosofi.

30 Hvordan kan økt tempo gi mindre stress? Velocy Mange blir stresset av at alt går for fort i dag. Men av og til kan det være motsatt, problemet er at ting ikke går fort nok. Ta for eksempel vareleveringer som er forsinket og frister som ikke overholdes. Slikt skaper unødig venting og stress. Her kan du lese om hva vi gjør for at du ikke skal oppleve det. Det meste utvikler seg - fra dag til dag. Det som var optimalt i går, kan være sørgelig akterutseilt i morgen. Derfor setter vi oss jevnlig ned med våre kunder og stiller kritiske spørsmål til nåværende transportløsning. Hva kan forbedres? Hvor er det noe å hente? Vi i Tollpost Globe er opptatt av å øke tempoet i våre kunders varedistribusjon. Det skaper mindre venting, færre frustrasjoner for deg og bedre flyt, mer fornøyde kunder og økt produktivitet. Det er mye som skal stemme når 2000 containere og pakker skal ekspederes hver eneste dag. Men vi har medarbeidere som vet hva som skal til for å gjøre jobben riktig første gang og ikke andre eller tredje. Hver sjåførs rute er planlagt i detalj. Hver eneste forsendelse er kontrollert seks ganger på sin vei til vareleveringen. Vi har det absolutt siste og ypperste av informasjonssystemer, som varsler oss og våre kunder i sanntid ved det minste avvik. Alt dette er ingen garanti for at absolutt alt går friksjonsfritt hver eneste gang. Men vi kan love deg, det hjelper. Må varelageret være så stort, eller kan deler av det flyttes over i containere? Må det jobbes to eller tre skift på lageret, eller er det mulig å lage en mer kostnadseffektiv løsning med færre skift og mindre overtidsbruk? Dette er bare noen av de spørsmålene våre konsulenter bidrar til å finne gode svar på. Svarene er tilpasset hver og en kunde, nye så vel som de vi har samarbeidet med i lang tid. Resultatet blir gjerne at tempoet øker og kostnadene reduseres. På den måten prøver vi å være i forkant. Alltid.