Akademiker i media. Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 4. Våren 2004

Transkript

1 Akademiker i media Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 4. Våren 2004 Basic jobbsøking: Skreddersy din CV for jobben du søker Lønn: Hvordan få lønn som fortjent? 36 svar du ikke bør gi på jobbintervjuet

2 PROSPEKT er et karrieremagasin for akademikere, og utkommer med to nummer i året. PROSPEKT er utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Postboks 94, Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Problemveien 3 Frederikke-bygget, 1. et. Tlf Nr. 4. Vårsemesteret 2004 Opplag: 4000 eks. ISSN Redaksjon: Karrieresenteret v/ Tonje F. Gravås (redaktør) Vidar Grøtta Ingjerd E. Johnson Foto/ illustrasjon: s. 1, 4-5: Tonje F. Gravås s. 1, 20-21: Bjarne H. Kvåle s. 1, 6, 8: Henrik Sørensen/Samfoto s. 7: David Trood/ Samfoto s. 1, 10-13, 15, 23: Ola Sæther s. 18: Ingjerd E. Jonnson Grafisk formgivning: Ingjerd E. Johnson Annonseansvarlig: Gisle Hellsten Trykk: GAN Grafisk Karrieresenteret er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo. INNHOLD Leder Bransjeintervjuet: En akademiker i media Lønn som fortjent Basic jobbsøking: Skreddersy din CV Lær jobbsøking på Karrieresenteret! Gjestespalten: Universitetsdirektør Hanne Harlem Hvor er du nå? Fire kandidater fra Blindern Valg av referansepersoner På jobbintervju: - Du er født i løven, ikke sant? På nett: Anmeldelser av nettsteder Nytt kurstilbud s. 3 s. 4 s. 6 s. 10 s. 12 s. 15 s. 16 s. 18 s. 20 s. 22 s. 23

3 LEDER Akademikere på billigsalg? Det snakkes ofte om at jobbsøking handler om å selge seg selv. Det er selvfølelig en overdrivelse. Man kan selge varer, tjenester og informasjon, men - heldigvis, vil mange akademikere si - ikke mennesker. Poenget er imidlertid at når du søker en jobb så prøver du å overtale arbeidsgiver til å velge deg fremfor en annen, og i praksis innebærer det at du bytter din kompetanse mot penger. Akademikerne som gruppe er imidlertid ikke kjent for å være spesielt opptatt av penger. Universums kandidatundersøkelse (2003) har vist at studenter ved UiO skiller seg fra studenter fra andre studiesteder ved at de vektelegger utfordrende arbeidsoppgaver og balanse mellom arbeid og privatliv som karrieremål, og kun i mindre grad økonomi. Andre undersøkelser har vist den samme tendensen. Å interessere seg for andre verdier enn de rent materielle er selvfølgelig en god ting, og mange arbeidsgivere ser det også som en fordel med søkere som først og fremst motiveres av arbeidsoppgavene, snarere enn av belønningen i kroner og øre. Men penger er også viktig! Studenter pleier å oppdage det når de kommer ut i arbeidslivet. Det er viktig for den enkelte arbeidssøker å få penger til å holde sulten og Lånekassa fra døra, og det er viktig å bli rettferdig behandlet i forhold til andre arbeidstakere. Og for akademikerne som gruppe er det helt avgjørende å oppleve at det arbeidet man gjør blir verdsatt. I mange år nå har norske akademikere sakket akterut i lønnsutviklingen. Sammenligner vi livslønn kommer vi dårlig ut i forhold til de fleste andre grupper i Norge. Hvis det å ta lønnet arbeid er å selge seg selv, har akademikere vært på billigsalg alt for lenge. Det må hovedorganisasjonen Akademikerne og de tilknyttede forbundene gripe fatt i. I tillegg må den enkelte akademiker bli tøffere i sine egne lønnsforhandlinger. I artikkelen Lønn som fortjent i dette nummeret, finner du bakgrunnsinformasjon og tips til hvordan du som nyutdannet kan forholde deg til spørsmålet om lønn. Det viktigste rådet vi kan gi akademikere, er kanskje at de bør sette høyere pris på seg selv, ellers kan man ikke vente at andre skal gjøre det. Skal du først selge deg selv - selg deg i hvert fall ikke for billig! 3

4 En akademiker i media Hva bringer en akdemiker fra UiO inn i media og frem på skjermen i beste sendetid på NRK? Av Tonje F. Gravås, Karrieresenteret - Hos meg var det først og fremst et sterkt formidlingsbehov, et ønske om å få en stemme i det offentlige, det fikk jeg jo bokstavelig talt da jeg begynte å jobbe i radio! Christine Præsttun er 32 år, hun har hovedfag i sosiologi fra UiO, men ingen formell journalistutdanning. Allikevel har hun en av de mer krevende jobbene i norsk media; hun er programleder for det direktesendte debattprogrammet Standpunkt på NRK. Sammen med sin lille redaksjon bestemmer hun hver uke tema, gjør research, finner gjester, kontakter og intervjuer disse og avvikler tre kvarters direktesendt debatt hver tirsdag. Det er langt fra en stille lesesal på Blindern, til den hektiske aktiviteten i en debattredaksjon på Marienlyst men Christine Præsttun er overbevist om at hennes universitetsbakgrunn på flere måter er viktig for å gjøre en god jobb som journalist. Har et blikk - Jeg har utviklet et blikk og har lært meg å se koblinger mellom menneskers hverdagsliv og strukturelle og politiske kontekster. Det er jo nettopp journalistikkens jobb: å vise folk hvordan politikk påvirker deres liv. Samtidig er jeg blitt ydmyk i forhold til det at virkeligheten kan se svært forskjellig ut for ulike mennesker, en viktig holdning å ha med seg i journalistyrket. Jeg har også blitt trent i å tenke analytisk, og ikke minst, stille maktkritiske spørsmål. På universitetet lærer man seg å sette spørsmålstegn ved mye av det mange tar som en selvfølge, det er en god journalistisk egenskap. Hun mener også at flere av de mer praktiske erfaringene fra årene på Blindern kommer til nytte i jobben. - Jeg har lært metode og kan for eksempel tolke et kvantitativt materiale, noe som er viktig når man utvikler nyhetssaker. De beste nyhetene er ofte et resultat av at man jobber systematisk over tid og graver i arkiver og statistikker, analyserer det man finner og lager nyheter på bakgrunn av dette. I tillegg gjorde jeg rundt 50 kvalitiative intervjuer i løpet av årene på Blindern og fikk erfaring med å systematisere og trekke ut essensen av et stort materiale, noe man gjør daglig som journalist. I jobben som debattleder må Christine Præsttun hver uke holde styr på og lede en gruppe kunnskapsrike og meningsberettigede mennesker på direkten, da er det godt å selv ha en viss tyngde. - Jeg merker at universitetsutdannelsen gir meg selvtillit. Jeg vet jeg kan en del, og hvis ikke, føler jeg meg trygg på at jeg kan sette meg raskt inn i nye spørsmål. Jeg har en evne til å lese meg raskt opp, og ikke minst, vite hva jeg skal lete etter! Reelle forskjeller For mange universitetsutdannede, kanskje spesielt fra HF og SV, er en mediajobb selve drømmen. Christine Præsttun er opptatt av at akademikere som tenker på en karriere i media, må avklare noen spørsmål med seg selv først. For selv om det er mange likhetstrekk mellom akademia og journalistikk, er det også noen forskjeller det er viktig å være klar over. - Det er skiller mellom de to feltene, og noen er veldig reelle. Det å 4

5 BRANSJEINTERVJUET jobbe på en nyhetsdesk, for eksempel, er en enormt krevende jobb. Alt går i raskt tempo og man har ikke tid til akademiske spekulasjoner og ja, men - svar. Å jobbe mot en deadline som er to timer unna, kan være en stor overgang for studenter som har levert én oppgave i året! Kunnskap verdsettes - Noen akademikere vil nok også oppleve det som problematisk å sjelden kunne gå i dybden. I journalistikken må man være villig til å fortelle bare en flik av virkeligheten, man må våge å vinkle og gjøre en stor og kompleks sak super-smal. Den som ønsker å gå i dybden vil nok ikke bli fornøyd som journalist, sier hun, men legger til at journalistikken i større grad er blitt spesialisert. Hun mener det er mulig å jobbe som journalist med utgangspunkt i fagfeltet sitt, og at fagkunnskaper er en styrke de med akademisk bakgrunn har. - Det er alltid behov for kunnskap i journalistikken. Det at man kommer inn med et fag og kan se bakenfor de åpenbare og tilsynelatende sannhetene er en enorm ressurs, som absolutt verdsettes. Det er mange mektige grupper, for eksempel næringslivsfolk, som er flinke til å unndra seg journalistikk. Da trenger media journalister som kan mye om, og forstår, et felt i dybden. Selv om Christine Præsttun mener akademikere er etterspurt som journalister, er det en realitet at det er hard konkurranse om disse attraktive jobbene. Hun har et klart råd til akademikere som vil inn i media: Skaff deg erfaring! Med en akademisk utdanning har man kunnskaper som er ettertraktet, men man mangler ferdigheter i det journalistiske håndverket. Det kan man bare lære ved å holde på med journalistikk. Bank på dører - Selv begynte jeg med nærradio på folkehøyskole, og etter noen år på Blindern oppsøkte jeg RadiOrakel og fikk jobb der. Både RadiOrakel og Universitas er respekterte medier og har tradisjonelt fungert som rekrutteringskanaler. Når man gjør dette ved siden av studiene, får man i tillegg gjort mye gøy og lærer seg journalistikk gjennom å leke en masse. - Etter hvert begynte jeg å frilanse for P4 om sommeren. Så, mens jeg fullførte cand.mag-graden, pendlet jeg til Lillehammer og jobbet som nyhetsanker i helgene, helt alene og på direkten! Etter feltarbeid fikk jeg et halvannet års vikariat som programleder for på P4. Da jeg omsider ble ferdig med hovedoppgaven, kontaktet jeg Dagsnytt 18 - redaksjonen i NRK og spurte om sommerjobb. Jeg formidlet klart at jeg ikke var redd for å gå i studio, hvis noen for eksempel skulle bli syke. Dermed fikk jeg sjansen til å prøve meg i studio og ble etter hvert fast programleder. Etter ett år i Dagsnytt 18 fikk jeg jobben i Standpunkt, forteller hun og avslutter med å slå fast at beskjedenhet ikke nytter dersom man vil inn i media. - Man kan ikke være redd for å banke på noen dører eller ta noen telefoner. Det viktigste er å komme i gang, så er det ofte slik at det ene fører til det andre, slik som for meg. Mange veier inn NRK fjernsynet er ikke det letteste stedet å få jobb uten journalistisk erfaring. Men det finnes en rekke andre medievirksomheter der man kan få den første erfaring. I Norge er det ca. 230 radiostasjoner, 30 tvstasjoner og ca. 220 aviser (se eierskapstilsynet.no/database og aviskatalogen.no ). Det finnes også ca. 240 fagblader og magasiner (se katalogen.fagpresse.no ), samt en rekke tidsskrifter og ukeblader (se f.eks. hjemmesidene til Aller-gruppen og Hjemmet Mortensen). I tillegg har mange virksomheter egne hjemmesider der innholdet er journalistisk basert. 5

6 Lønn som fortjent Hva skal du ha i lønn? Og hvordan få den lønna du fortjener? Før eller siden kommer disse spørsmålene opp, og da kan det - bokstavelig talt - lønne seg å være forberedt. Av Tonje Foosnæs Gravås, Karrieresenteret Tradisjonelt sett har det vært slik, at mange som velger en universitetsutdanning ikke først og fremst er motivert av fremtidig lønn. Faktorer som interesser, verdier og idealer spiller ofte en stor rolle når de begrunner sitt utdanningsvalg. En fordel er at dette kan gjøre deg attraktiv for en arbeidsgiver du har latt motivasjon styre dine valg, og formidler at du har en genuin interesse og glød for det du driver med. Men, det er dessverre en realitet at universitetsutdannede relativt sett har sakket akterut på lønnsstatistikkene i Norge, spesielt i offentlig sektor. Sammenlignet med andre europeiske land, er avkastningen per år utdanning forholdsvis lav i Norge. Det er flere forklaringer på dette. En av dem er at arbeidsgivere spiller på at du har valgt retning av idealistiske grunner, og vet at jobben de tilbyr vil være attraktiv uavhengig av lønn. En annen grunn er at akademikere ikke har vært flinke nok til å verdsette sin egen kompetanse, eller har forventet å få godt betalt for den. Når det kommer til spørsmål om lønn er akademikere, og kanskje spesielt nyutdannede, ofte alt for ydmyke og forsiktige. Ett eksempel er forskjellen mellom siviløkonomer fra de private høyskolene og samfunnsøkonomer fra universitetet. Når de har lignende type stillinger, får de ofte påfallende ulik lønn. Mer bevissthet omkring hva du er verdt og hvordan du bør forholde deg til lønnsprosessen, er derfor viktig. Her får du noen nyttige tips knyttet til lønn. Lønnsfastsettelse Hvordan skjer egentlig fastsettelsen av lønn? Det vil variere, avhengig av om stillingen er i en offentlig eller privat virksomhet. For offentlige stillinger er det som oftest angitt et lønnstrinn eller en lønnsramme i annonsen. Da er det på forhånd bestemt at stillingen skal lønnes innenfor et visst intervall. Det som er mer åpent, er hvor i dette intervallet du vil bli plassert dersom du får jobben. Det vil avhenge av en samlet vurdering av din utdanning og erfaring, og her kan du i noen tilfeller være med og påvirke, ved å synliggjøre din egen verdi. Du kan likevel oppleve at virksomheten har en fast praksis for hva nyutdannede har i lønn, og da er det vanskeligere å få en individuell tilpasning. Vurdering av lønnsnivå Det er gjerne foretatt en intern vurdering av lønnsnivå for en stilling i forkant av en ansettelse. Både i private og offentlige virksomheter er denne avhengig av faktorer som stillingens kompleksitet, den ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse, samt virksomhetens behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. 6

7 For stillinger i private virksomheter kan lønnsspørsmålet være mer åpent. Ofte står det lønn etter avtale i annonsen, noe som indikerer at lønn vil bli et forhandlingsspørsmål. Da gjør arbeidsgiveren en vurdering av din verdi for bedriften. I slike tilfeller kan du ha mye å tjene på å argumentere godt for hva din kompetanse og ditt bidrag er verdt. Å forhandle om lønn Det er ikke noe skummelt eller mystisk ved en lønnsforhandling, det er en helt grei samtale om et viktig aspekt i forholdet mellom deg og arbeidsgiveren. Det er arbeidsgiveren som bør komme med det første utspillet. Prøv å unngå en situasjon der du må antyde et tall først. Tenk om du i all beskjedenhet nevner , og så hadde arbeidsgiveren tenkt å gi deg ! Spill i så fall ballen tilbake og si at du foretrekker å få et tilbud, som du så svarer på. Uansett bør du ha gjort hjemmeleksa di og vite noe om hva du kan og bør forvente med din utdanning i denne stillingen. Da er det lettere å avgjøre om du skal godta tilbudet eller argumentere for mer. Husk i denne sammenheng at lønn ikke bare måles i penger. Du kan for eksempel ta med i betraktningen tilbud om en god Hva er du verdt? Uansett om du søker en offentlig eller privat stilling, er det viktig å ha en viss formening om hva som er riktig avlønning i en bestemt stilling, for en med din utdanning og bakgrunn. Du bør gjøre noen undersøkelser på forhånd, slik at du har noe å forholde deg til når spørsmålet om lønn kommer opp. Ring for eksempel det fagforbundet som organiserer flest med din type utdanning. De har ofte utarbeidet lønnsstatistikker og kan fortelle hva som er vanlig begynnerlønn. Du kan også spørre venner og kjente som jobber i lignende bransje eller har lik utdanning som deg, om hva de fikk i begynnerlønn. Tenk også gjennom hva du selv mener en person med din bakgrunn bør få i lønn i en slik stilling. Når diskutere lønn? Mange lurer på om man skal spørre om lønn under intervjuet. Vårt råd er at hvis arbeidsgiveren ikke kommer inn på dette av seg selv, kan du ta det opp mot slutten av samtalen i litt runde ordelag. Du kan for eksempel spørre hvilke betingelser som gjelder for stillingen. Det er nok ikke så klokt å havne i en forhandlingssituasjon under intervjuet. La det vente til du har fått tilbud om jobben, da er din posisjon sterkere. Du ønsker heller ikke å bli vurdert som lite interessant fordi du hadde for høye forventninger til lønn. Dersom arbeidsgiveren ringer og tilbyr deg stillingen, er det vanlig at hun da antyder et lønnsnivå som hun ber deg tenke over frem til ansettelsesmøtet. I dette møtet er lønn alltid et tema. Nå skal kontrakten underskrives, og der må lønnen spesifiseres. Tiden er inne for å forhandle om lønn. pensjonsordning, ekstra ferie eller andre frynsegoder. Er du dyktig til å argumentere for din egen verdi, kan du oppleve at arbeidsgiveren tilbyr deg høyere lønn, dersom hun har hjemmel til det. For å lykkes i dette, må du trekke frem all din relevante erfaring, du må signalisere kompetansebevissthet (vit hva du kan!) og vise at du har selvtillit i forhold til at du vil utføre jobben som forventet. Ha likevel i bakhodet at som nyutdannet har du ennå ikke fått vise hva du er god for. Derfor kan du akseptere en lønn på nivå med det som er vanlig for nyutdannede i lignende stillinger, og eventuelt gjøre en avtale om å ta opp spørsmålet igjen på et senere tidspunkt, for eksempel ved prøvetidens slutt. Ord og begreper om lønn: Se neste side! 7

8 Lønn som fortjent, forts. ORDLISTE OM LØNN GJELDER FOR ALLE TYPER STILLINGER SPESIELT FOR OFFENTLIGE STILLINGER Ansettelses-, tiltredelseseller kontraktsmøte Dette er et møte mellom deg og arbeidsgiver etter at du har fått tilbud om stillingen. I dette møtet skal dere underskrive en ansettelseskontrakt og der skal det blant annet stå hva din lønn er. Så dersom det ikke har blitt diskutert tidligere, er dette tiden for å forhandle om lønn. I kontrakten skal også forhold som prøvetidens lengde, arbeidstid, frynsegoder og andre faktorer som er relevant for ditt arbeidsforhold, nedfelles. Lønnsoppgjør I Norge er de overordnede lønnsforhandlingene regulert og sentralisert av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Avtaler mellom dem avgjør om den eventuelle lønnsøkningen fordeles sentralt eller lokalt. Dersom det blir lokale forhandlinger, betyr det at en pott av pengene skal fordeles individuelt eller på stillingsgrupper nær din arbeidsplass. Noen steder er det mulig å reforhandle lønn på individuell basis i andre sammenhenger, for eksempel hvis du får mer ansvar, eller har nådd viktige mål. Pensjonsavtale Som ung og nyutdannet er kanskje ikke pensjon det du tenker mest på, men en dag vil dette bli viktig. Alle i Norge er sikret pensjon gjennom Folketrygden, men dette er en minimumssats. En pensjonsavtale vil gi deg høyere pensjon enn du får fra Folketrygden. Som ansatt i offentlig sektor får man automatisk en tjenestepensjonsordning, verdien av dette utgjør en skjult lønn på mellom kroner i året. Jobber du i privat sektor, bør du forhøre deg om virksomheten tilbyr en pensjonsavtale. Dette kan være en del av lønnsforhandlingene - du aksepterer lavere lønn, mot å få en god pensjonsavtale. Det norske pensjonssystemet er i disse dager i endring, og dette er noe unge mennesker vil bli berørt av. Følg med! Frynsegoder Når du diskuterer lønn med arbeidsgiver, kan frynsegoder være en del av bildet. Disse utgjør sjelden mye omregnet i kroner (de fleste slike goder må i dag beskattes), men kan bety noe for deg likevel. Interessant for unge i etableringsfasen kan være barnehageplass, mulighet for hjemmekontor, fleksibel arbeidstid, utvidede permisjonsordninger, eller at arbeidsgiver betaler mellomlegget mellom satsene for fødselspenger og din lønn. Bonus Noen (private) virksomheter utbetaler bonus til de ansatte avhengig av virksomhetens årsresultat. Denne regnes ut etter ulike fordelingsnøkler og kan variere stort i størrelse. Forhør deg om dette ved ansettelse, og ta det med i betraktningen når du forhandler om lønn. Stillingskode Stillinger i det offentlige har en kode (f.eks. 1067), som angir stillingsbetegnelsen (f.eks. førstekonsulent, rådgiver, saksbehandler). Dette har innvirkning på hvilken lønnsramme eller hvilket lønnstrinn stillingen er plassert i. Lønnsramme Dette er et lønnsansiennitetssystem. Når du ansettes i lønnsramme, vil lønnen starte på et gitt nivå og lønnsutviklingen vil følge en skala - typisk ett nivå høyere per år du jobber. Hvilken lønnsramme du plasseres i, bestemmes av stillingskode og ansiennitet. Lønnsspenn Her defineres et mer åpent spenn (for eksempel 35-47), og så plasseres du på et lønnstrinn innenfor dette spennet, avhengig av utdanning og ansiennitet. 75 prosent av akademikere er ansatt i lønnsspenn. Ansiennitet Ansiennitet beregnes ut fra utdanning og annen relevant erfaring. Det er ingen automatikk i å få uttelling for ansiennitet, så dette må du følge med på. Sørg for å ha dokumentasjon på all relevant erfaring, som du legger frem senest under ansettelsesmøtet. Dette kan få innvirkning på lønnsplasseringen din. 8

9 din CV Hvordan kan du lage en fulltreffer av en CV? Stikkordet er: Tenk nytt innenfor den tradisjonelle malen! Av Karianne Nyheim Stray, Karrieresenteret Det burde være allment kjent for jobbsøkere, at søknadsbrevet ikke skal være et masseprodusert standardbrev, hvor mottakerens navn og adresse bare byttes ut for hver gang. Men at de samme kravene også stilles til CV-en, er kanskje nytt for mange? I en uhøytidelig spørreundersøkelse i desember, spurte vi et utvalg arbeidsgivere om deres rutiner i rekrutteringsprosesser. Vi stilte blant annet spørsmålet: Når du leser søknader, hva ser du på først CV-en eller søknaden? Morten Goller i advokatfirmaet Wikborg og Rein, svarte følgende: Jeg ser alltid på CV-en først. Hvis utdannelsen og erfaringen ikke er relevant for oss, er det liten grunn til å bruke mye tid på å lese søknaden. Utsagnet kan bekrefte at mange arbeidsgivere starter silingsprosessen allerede med CV-en. Med en lite gjennomarbeidet og målrettet CV, hjelper det kanskje ikke å ha gjort seg ekstra flid med søknaden? Hva skal med? CV, eller curriculum vitae, betyr levnetsbeskrivelse eller det korte livsløpet. Den fungerer som et tilleggsdokument til søknadsbrevet og skal gi arbeidsgiver en kronologisk, stikkordsmessig gjennomgang av viktige opplysninger for ditt kandidatur. Det er vanlig å ha med personalia, utdanning, arbeidserfaring, annen erfaring som organisasjonsvirksomhet, verv, utenlandsopphold/ reiser og frivillig arbeid, i tillegg til språk- og IT-kunnskaper og aktuelle referanser. CV-en bør vært kort og oversiktlig, og ikke overstige to sider. Ut fra denne tilsynelatende fastlagte malen - hvordan kan man likevel utforme en skreddersydd CV for hver stilling? Din individuelle kortstokk Første bud er å sette seg i arbeidsgivers sted, det er jo tross alt hun eller han som skal lese CV-en og fatte interesse for deg som kandidat. Still deg selv spørsmålene: Hva slags informasjon har vedkommende behov for? Hva vil de synes er attraktivt ved meg? Er alt jeg har gjort like relevant for denne stillingen? En måte å jobbe på, er å betrakte hver enkelt informasjon du har på CV-en, som et kort i din individuelle kortstokk. For hver jobb du søker, bør du i tankene spre kortene utover bordet og stille deg selv spørsmålet: Hva av det jeg har gjort, er mest relevant for nettopp denne jobben? Unngå stammespråk Som nyutdannet er utdanningen ofte det sterkeste kortet du har, og derfor naturlig å gjøre rede for etter personalia. Mange fag, titler og grader er imidlertid lite kjent for arbeidsgivere, og krever at du forklarer og oversetter til et språk som utenforstående forstår. Tresifrede studiekoder og intern fagterminologi er meningsløs informasjon for andre enn dine egne stammemedlemmer. At man i MBV1010 lærer hvordan DNA er bygget opp, er ikke innlysende for andre enn biokjemikere. Alle vet heller ikke hva man kan bruke SPSS til. Det samme gjelder forkortelser som for eksempel vit.ass. At en vit.ass. dessuten har mange av de samme oppgavene som en prosjektmedarbeider, er heller ikke opplagt for folk utenfor universitetsmiljøet. I tillegg til å forklare koder og forkortelser, bør du altså være nøye med å fortelle hva jobben faktisk gikk ut på. Hvorfor ikke bevisst velge ord som arbeidsgiver selv bruker? 10

10 BASIC JOBBSØKING Relevant erfaring hva er det? Etter utdanning er det vanlig å liste opp deltidsjobber og feriejobber. Fellestrekket ved disse er at de ofte er valgt mer av praktiske hensyn, enn med en langsiktig karriereplan i bakhodet. Disse jobbene er med andre ord ikke blant de mest attraktive kortene du har. Et tips kan være å presentere deltidsjobber og erfaringer fra frivillige verv, organisasjonsvirksomhet, studentaktiviteter og lignende, samlet. I stedet for å velge tradisjonelle overskrifter som arbeidserfaring og organisasjonserfaring, kan da kategoriene relevant erfaring og annen erfaring fungere godt. Tenk som en journalist når du organiserer punktene det viktigste bør komme først! Dette åpner for å sjonglere med flere typer erfaringer, alt ettersom de kan ha betydning for stillingen du nå søker. Når det kommer til stykket, er det hva slags arbeidsoppgaver du har løst som er mest interessant for arbeidsgiver ikke hvordan du skaffet deg denne erfaringen. Når du søker en saksbehandlerstilling, bør for eksempel et frivillig verv i en studentorganisasjon komme høyere opp på lista enn deltidsjobben i butikk. Søker du en jobb med mye publikumskontakt, kan derimot sommerjobben som servitør på Aker Brygge være smart å trekke frem. For at en slik organisering skal gi mening for leseren, bør du utdype de ulike erfaringene i forhold til hvordan de er relevante for stillingen. Dette gjør du i stikkordsform. Du blir attraktiv Arbeidet med CV-en er omfattende og krevende, men anbefales likevel for hver ny jobb du søker. I tillegg til at du ved første øyekast fremstår som en mer attraktiv kandidat, signaliserer du et bevisst forhold til din egen kompetanse og hvordan den kan komme til nytte i jobben. Dette er samtidig et godt utgangspunkt for å skrive søknadsbrevet, som sammen med CV-en er inngangsbilletten til et jobbintervju. Tips og typiske fallgruver Tenk på leseren Tenk leservennlighet jo mer ryddig og oversiktlig CV-en er, desto lettere er det å formidle det du ønsker. Bruk for eksempel skjult tabell som oppsett. CV-en bør ikke overstige to sider. Velg riktig detaljnivå Unngå fersking -stempelet: Datobetegnelser som vår og høst brukes ingen andre steder enn på universitetet. Interne kurskoder og forkortelser gir heller ikke mening for andre enn de som har samme utdanning. Hvor mange vekttall de ulike kursene representerer, står i vitnemålene dine og hører ikke hjemme på en CV. Fremhev relevant erfaring Dersom du har mange relevante erfaringer fra frivillig arbeid, bør du fremheve dette. Bruk heller overskriftene relevant erfaring og annen erfaring, enn arbeidserfaring og annen erfaring. Det er den samlede relevante erfaringen din i forhold til stillingen som er interessant ikke hvordan du har skaffet deg den. Bruk samlepunkter Ikke alle jobberfaringer er like naturlig å nevne i alle sammenhenger. Lag samlepunkter hvor du lister opp diverse jobber, spesielt hvis du har liten plass. For eksempel : diverse deltids- og sommerjobber som jordbærplukker, avisbud, kioskmedarbeider og barnevakt. Vær gjerne personlig Selv om CV-en skal være objektiv, er det ingenting i veien for å formidle noe personlig, som for eksempel fritidsaktiviteter, hobbyer eller andre interesser. Et tips er å skrive kort rundt interessen, heller enn å ramse opp stikkord. 11

11 Lær jobbsøking på Karrieresenteret! JOBBSØKERKURS er et lynkurs for deg som har lite erfaring med jobbsøking. Viktige tema er arbeidsmarkedet, nytten av akademisk kompetanse, søknad, CV og intervju. Kurset er ment å gi nyttige tips og råd i forhold til jobbsøkerprosessen, og vi legger vekt på det egenartede ved å være jobbsøkende akademiker. SEMINARER OM JOBBMULIGHETER Disse seminarene foregår på de ulike fakultetene og fokuserer spesielt på jobbmuligheter for henholdsvis samfunnsvitere, humanister, jurister, pedagoger, realister og teologer. Bevisstgjøring av egen kompetanse og muligheter på arbeidsmarkedet står sentralt. INDIVIDUELL KARRIEREVEILEDNING består i en samtale med en av våre veiledere, med utgangspunkt i din situasjon og dine spørsmål knyttet til jobbsøkerprosessen. Temaet kan være alt fra hva du kan bruke utdanningen din til, hva din kompetanse egentlig er, eller hvordan du kan skrive en god søknad til en bestemt jobb. KURS I JOBB- INTERVJUTEKNIKK* Her får du nyttige tips om hvordan du kan forberede deg og gjennomføre et godt intervju. Du får også trent på en intervjuliknende situasjon, både som intervjuer og søker. Alt med utgangspunkt i en jobb du ønsker å søke på. CV- OG SØKNAD-KURS* På dette kurset lærer du mer om hvordan en god søknad og en målrettet CV bør se ut. Kurset er lagt opp som en kombinasjon av individuelle øvelser, diskusjon og innspill fra kursleder. Det forutsetter at du har med utkast til CV, en søknad og en stillingsannonse (se s. 23). *KURS I JOBBINTERVJU OG CV/SØKNAD forutsetter at deltakerne tidligere har vært enten på jobbsøkerkurs, et av seminarene på fakultetene, eller har vært til en veiledning. 12

12 VÅRENS KURS Februar 12. febr: CV- og søknad-kurs kl febr: Jobbsøkerkurs kl febr: Kurs i intervjuteknikk kl Mars 11. mars: Jobbsøkerkurs kl mars: CV- og søknad-kurs kl mars: Kurs i intervjuteknikk kl April 15. april: Jobbsøkerkurs kl april: CV- og søknad-kurs kl april: Kurs i intervjuteknikk kl Påmelding Påmelding til våre kurs, seminarer og til veiledning, skjer enten i våre lokaler, eller på tlf Bruk våre lokaler Karrieresenteret holder til i 1. etasje i Frederikke-bygget på Blindern. Stikk innom for å lese jobbannonser, låne pc til å skrive søknad, melde deg på våre tilbud eller få svar på spørsmål du har. Alle våre tilbud er gratis. Drop in-tilbud Hver dag mellom kl. 15 og 16 er en av våre veiledere tilgjengelig i lokalet for å gi rask tilbakemelding på jobbrelaterte spørsmål, for eksempel om en konkret søknad eller CV. Arbeidslivsdagen I oktober arrangeres den årlige Arbeidslivsdagen der over 50 virksomheter kommer til Blindern for å møte universitetsstudenter og presentere sine virksomheter og bransjer. Besøk våre websider Nyheter, informasjon om arrangementer og mer stoff om jobbsøking: Mai 6. mai: Jobbsøkerkurs kl mai: CV- og søknad-kurs kl mai: Jobbsøkerkurs kl mai: Kurs i intervjuteknikk kl Juni 3. juni: Jobbsøkerkurs kl juni: CV- og søknad-kurs kl juni: Kurs i intervjuteknikk kl juni: Jobbsøkerkurs kl VÅRENS SEMINARER PÅ FAKULTETENE Jobbmuligheter for samfunnsvitere 23. febr. kl mars kl Jobbmuligheter for humanister 17. febr. kl mars kl Jobbmuligheter for pedagoger 10. mars kl april kl Jobbmuligheter for realister 10. mars kl Jobbmuligheter for jurister 24. febr. kl Jobbmuligheter for teologer 10. febr. kl , Menighetsfakultetet 3. mars kl , Teologisk fakultet Se for informasjon om hvor kursene holdes! 13

13 GJESTESPALTEN Hanne Harlem Universitetsdirektør Universitetet i Oslo Din utdanning er verdifull i arbeidslivet Jeg sporer usikkerhet blant en del studenter ved Universitetet i Oslo når temaet karriere blir brakt på bane. I arbeidslivet kan ledere oppleve at kandidater fra UiO kommer med lua i hånda. De viser lav frimodighet når de søker jobb. Medisinere, tannleger, jurister og andre profesjonsstudenter har gjerne en klar oppfatning av hvordan det videre løpet skal bli. Men sosiologer, antropologer, historikere og litteraturvitere, hva skal de gjøre? Undersøkelser blant søkere til UiO bekrefter at hit ønsker de seg som vil studere fag som interesserer dem. Hensynet til jobbutsikter etterpå kommer ofte i annen rekke. Det betyr at norsk ungdom ønsker å delta i kunnskapsutviklingen over et bredt felt ved et mangfoldig universitet. Det er flott! Dermed tilegner studentene seg ikke bare konkret kunnskap innen vidt forskjellige fag. De lærer også ulik faglig tilnærming og forskjellige vitenskapelige metoder underveis. Det er stadig flere innen arbeidslivet som er seg bevisst verdien av at ulike fag samvirker. Selvsagt må kandidater fra universitetet, som alle andre jobbsøkere, gå inn på de krav og premisser som bedrifter og institusjoner drives på grunnlag av. Men det er ofte mindre forutsigbart enn mange studenter åpenbart tror, hva bedriftene er ute etter når de vurderer søkernes kompetanse. Der vi kanskje skulle tro at det bare er bruk for økonomer og jurister, kan det være etterspørsel etter, og svært nyttig med, andre fagområder. internasjonalisert marked og et mer komplekst arbeidsliv krever mer kreativitet. Kulturforståelse og kommunikasjon er ofte like avgjørende som snevre økonomiske analyser når et nytt prosjekt skal realiseres. Innovativt arbeid og strategiutvikling kommer ofte til kort hvis ikke erfaringsgrunnlaget er bredt og kunnskapene solide. Mange arbeidsgivere verdsetter at en akademiker har respekt for at kunnskapen skal dokumenteres og at måten den er utviklet på er holdbar. Derfor er det grunn til å styrke frimodigheten blant studenter som vil ut i arbeidslivet. Det gjelder ikke minst dere som tror at arbeidsgiverne ikke ser nytten av det dere har studert. Det gjelder å si ifra om hva dere har av kunnskap. Men kanskje er det enda viktigere å fortelle om hvordan den er tilegnet. Også i arbeidslivet må ting læres hele tiden. De som har gått på UiO har lært å lære. De kan systematisere det de mottar av fakta og vurderinger. De har lært å være kritiske som en konstruktiv del av hvordan kunnskapen skal anvendes. Selvstendig arbeid med oppgaver og prosjekter har også trigget fantasi og nyskapingsevne som er verdifulle egenskaper. Visst har studentene noe å skilte med når de gå inn på jobbmarkedet! Visjonære ledere ser at nettopp ulik tilnærming til en problemstilling kan frembringe fruktbare resultater. Et 15

14 FIRE KANDIDATER FRA BLINDERN OM JOBBEN DE HAR I DAG Trond Pedersen (28) Cand.scient. med hovedfag i matematikk Per Christian Rogdar (28) Jurist med arbeids- og organisasjonspsykologi og prosjektforum Hva jobber du med nå? Jeg jobber som seniorkonsulent i Cap Gemini Ernst & Young. Det er et stort internasjonalt konsulentfirma, som jobber med businessrådgivning, teknologi og outsourceing av it-drift. Jeg jobber i teknologiavdelingen, som forbedrer og utvikler store bedrifters teknologiske plattform. Arbeidet er variert og spennende. Typiske arbeidsoppgaver er kravspesifisering av nye systemer, programmering, feilretting, innsalg av nye prosjekter, og å holde foredrag om teknologivalg og muligheter. Hvordan fikk du jobben? Dagen etter endt hovedfag sendte jeg åpne søknader til litt under et dusin bedrifter. Dette medførte etter hvert en serie intervjuer. Her gjorde CGE&Y best inntrykk. Derfor var det naturlig å takke ja når jeg fikk et jobbtilbud. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Det blir lite som er direkte relevant. Men den generelle problemløsningen, og det å ha vært gjennom prosessen med å skrive en hovedfagsoppgave, hjelper meg til å se problemstillinger og komme med kreative og konstruktive forslag til løsninger. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Det er viktig med kvalitet i alle deler av søkeprosessen. Jeg tror et godt jobbintervju er viktigst av alt. Da er du ganske nær muligheten for en jobb. I samtalen må du balansere mellom å virke tent på jobben, vise en ro og sikkerhet på at du kommer til å klare den, og samtidig virke hyggelig og trivelig. Ikke alltid like lett. Men trening gjør mester. Jeg vet at mitt første reelle jobbintervju ikke var mitt beste. Hva jobber du med nå? Jeg jobber som advokatfullmektig i Norske Siviløkonomers Forening. Dette er en arbeidstakerforening som representerer siviløkonomer. Min jobb går ut på å bistå foreningens medlemmer i arbeidsrettslige spørsmål. Henvendelsene dreier seg om alt fra arbeidsgivers adgang til å pålegge overtid, mulighet for permisjon, til hvilke rettigheter og plikter arbeidstakere har i forbindelse med oppsigelse. Hvordan fikk du jobben? Stillingen var utlyst flere steder. Jeg tror det virket positivt at jeg viste stort engasjement ved å ta kontakt per telefon både før og etter søknadsfristen. Avgjørende var kanskje at arbeidsgiver opplevde at jeg passet inn her, både i stillingen og i det sosiale miljøet. Det var i alle fall mer enn karakterer som ble utslagsgivende. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Jeg er jurist fra UiO, med arbeidsrett som et av spesialfagene. Dette er basiskunnskap som er en forutsetning for denne jobben. I tillegg har jeg delfag i arbeids- og organisasjonspsykologi (UiB) og Prosjektforum fra UiO, noe som har gitt meg en helhetsforståelse for arbeidsfeltet og spesielt samspill i gruppeprosesser. Dette er lite vektlagt på jusstudiet, men er en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidslivet. Jobben innebærer å lytte og vise forståelse for arbeidstakere i en vanskelig situasjon. Empati, sunn fornuft og evner til å finne praktiske løsninger, er derfor nødvendige egenskaper i tillegg til utdanningen min. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Bruk tid på å sette deg inn i virksomheten før du sender søknad eller tar kontakt på telefon. Dersom du gir inntrykk av å kjenne bransjen, fagfeltet og aktuelle utfordringer, tror jeg du blir lagt merke til. Da kan du bidra til at intervjuet blir en mer likeverdig samtale. Klarer du å selge inn budskapet om at du har nødvendig faglig ballast, er en trivelig person å omgås, og har et oppriktig ønske om å få jobben ja, da er sjansene dine gode! 16

15 HVOR ER DU NÅ? Jan Christian Marthinsen (29) Cand.polit. med statsvitenskap hovedfag og prosjektforum Ragnhild Hærem Østmo (36) Cand.mag. med idéhistorie, statsvitenskap og medier og kommunikasjon Hva jobber du med nå? Jeg jobber som førstekonsulent i Barne- og familiedepartementet, Barne- og ungdomsavdelingen. Jeg arbeider i hovedsak med problemstillinger knyttet til barns bruk av (nye) medier som internett, dataspill, mobiltelefon, sms, mms etc. Arbeidsoppgavene er varierte og gir en rekke ulike faglige erfaringer og utfordringer. Hvordan fikk du jobben? Jeg fikk jobben ved vanlig jobbsøking. Jeg søkte på en stilling som sto utlyst. Den jobben ble jeg ikke engang innkalt på intervju til, men et par måneder senere ble jeg oppringt og spurt om jeg ville komme på intervju til en annen jobb - den jobben jeg har i dag. Litt flaks, litt tilfeldigheter og et godt jobbintervju var det som skulle til. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Fagfeltet jeg jobber med var ukjent for meg før jeg startet i BFD, men på universitetet lærte jeg håndverket, eller en akademisk tenkemåte. Jeg bruker til daglig ferdigheter som analytiske evner, skriveferdigheter og evne til å sette meg raskt inn i problemstillinger. Jeg vil særlig trekke frem erfaringene knyttet til arbeidet med hovedoppgaven. I jobben min skriver jeg mye, og det stilles høye krav til innhold, form og presisjon innen som regel knappe tidsfrister. Dette fikk jeg en god innføring i gjennom arbeidet med hovedoppgaven. Med hovedfag i statsvitenskap har jeg også fått en nyttig og god innføring i hvordan offentlig forvaltning er organisert og strukturert. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Fullfør studiet med hovedfag. Start jobbsøkingen før du er ferdig på universitetet - en slik prosess kan ta lang tid. Skaff relevant erfaring i løpet av studietiden. Tenk gjerne praktisk m.h.t. hovedoppgaven. Vurder f.eks. om du vil skrive oppgave for en ekstern oppdragsgiver. Bruk ditt nettverk. Fortell folk at du er på utkikk etter jobb, og lytt til råd fra folk som er i jobb. Legg vekt på dine generelle ferdigheter. Det er ikke sikkert det finnes så mange jobber innen det feltet du har spesialkompetanse på. Hva jobber du med nå? Jeg jobber som informasjonsrådgiver i Cox PR, som er en del av kommunikasjonsbyrået Cox Kommunikasjon. Jeg jobber på oppdrag for private og offentlige virksomheter, organisasjoner o.l. Mitt daglige virke består i å rådgi mine oppdragsgivere i saker som har med intern eller ekstern kommunikasjon å gjøre, i alt fra å utarbeide overordnede kommunikasjonsstrategier til å trene talspersoner i hvordan de skal håndtere journalister. En viktig del av arbeidet er å være en kreativ sparringspartner; hva skal oppdragsgiver formidle, hvordan bør det gjøres for å nå de ønskede målgruppene? Mye av tiden går med til direkte mediekontakt på vegne av oppdragsgiverne. Hvordan fikk du jobben? Jeg ble headhuntet til Cox av min tidligere arbeidsgiver i ANSA, utenlandsstudentenes organisasjon, der jeg hadde jobbet som informasjonskonsulent. Etter å ha jobbet et par år med prosjektstyring av redaksjonelle produkter i Cox, ble jeg med på oppstart av byråets PR-avdeling. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Universitetsutdannelsen gir en øvelse i å behandle intellektuelle problemstillinger. Men utfordringene som møter en i arbeidslivet, med levende mennesker og praktiske problemstillinger, er en helt annen sak. Min cand.mag. har gitt meg en forståelse av samfunnet rundt meg, som jeg ikke ville vært foruten. Men det meste av min kommunikasjonsfaglige kompetanse har jeg erhvervet meg på egen hånd, gjennom nyere faglitteratur, praktisk erfaring og samarbeid med dyktige kolleger. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Arbeidserfaring er gull verdt, og siden markedet er så tøft, kan det være lurt å ta ubetalt arbeid til å begynne med. Søk på internett etter virksomheter som du synes virker interessante, eller bruk kontaktnettet ditt. Det finnes mange prosjekter som kan trenge bistand utenfra. Er du kreativ kan du jo slå deg sammen med andre og starte opp noe utradisjonelt. Er det oppsiktsvekkende nok, kan du få medieoppslag og markedsføre deg på den måten. 17

16 Hvem skal du oppgi som referanse, og hvorfor? Referanser Av Vidar Grøtta, Karrieresenteret På Karrieresenteret får vi mange spørsmål om det er nødvendig å oppgi referanser svaret er ja! Poenget med referanser er at arbeidsgiver skal ha noen å ringe til etter intervjuet for å få bekreftet, eventuelt avkreftet, at det du har sagt om deg selv i løpet av søkerprosessen er sant. Når det gjelder dine formelle kvalifikasjoner, har man vitnemål som dokumentasjon. Dine personlige egenskaper og ferdigheter er det derimot ikke så lett å dokumentere. Det kan selvfølgelig hende at du har attester hvor noen har sagt noe pent om deg, men attester alene regnes ikke som en god nok informasjonskilde. Det har rett og slett gått inflasjon i rosen i attester. Så hvis du for eksempel har sagt i intervjuet at du har gode samarbeidsevner og høy arbeidskapasitet, er det ingen annen måte for arbeidsgiver å sjekke dette på enn å ringe en referanseperson som har sett deg i aktivitet. Hva spør de om? Det finnes visse konvensjoner for hvilke spørsmål arbeidsgiver kan eller bør stille til en referanseperson. I hovedtrekk skal arbeidsgiver holde seg til konkrete spørsmål som har vært berørt under intervjuet, og forsøke å få bekreftet eller avkreftet sannheten i det søkeren har sagt. Det kan også være aktuelt å be om å få konkretisert generelle påstander søkeren har kommet med. Derimot regnes det som uprofesjonelt og uetisk å fiske etter negative personkarakteristikker eller invitere til sladder om kandidatens personlige forhold. Hvem skal du velge? Velg referansepersoner som kjenner deg fra profesjonelt eller faglig samarbeid, og som du har hatt et godt, men ikke for personlig forhold til. Det kan være en sjef, en veileder fra studiene, en kollega, en du har jobbet sammen med i et tillitsverv eller lignende. Pass på at du velger artikulerte personer som forstår hva det vil si å være referanseperson. Du bør oppgi minimum to, og maksimum fire referansepersoner. Det gjør ikke noe om referansepersonen nå har en annen jobb, men det bør ikke ha gått alt for mange år siden dere arbeidet sammen. Det gjør heller ikke noe om arbeidsforholdet var annerledes enn det arbeidet du nå søker deg til. Det som er viktigst, er at vedkommende kjenner deg som person. Husk at du alltid må spørre før du oppgir noen som referanse. Det kan være en god idé å fortelle referansepersonene hvilke typer jobber du søker på, og hva du kommer til å legge vekt på i dine søknader. Når kontaktes de? Det er vanlig å føre opp referanser nederst på CV-en. Husk å ta med navn, tittel, arbeidssted og telefonnummer, og spesifiser i hvilken egenskap vedkommende har kjent deg. Det er ikke vanlig å kontakte referansepersoner før etter et intervju. Er det spesielle hensyn som tilsier det, kan du vente med å gi informasjon om dine referanser til intervjuet. I så fall skriver du Referanser oppgis på forespørsel nederst på CV-en. 18

17 - Du er født i Velkommen skal du være! 1. Det er mer enn min forrige sjef sa. 2. Smålekker sekretær du har. Har du en på lur til meg også? 3. Spar småpraten til vi har diskutert lønn. Vi har dessverre ventet litt på deg. Du er 20 minutter for sen. 1. Beklager. Hadde ikke regnet med at denne fjellheimen lå så avsides. 2. Trodde rushtrafikk betydde at trafikken rushet av gårde, men jeg har visst misforstått noe. 3. Hadde du visst hvor mange røde lys jeg brente gjennom for å komme hit, hadde du kanskje ikke tatt den tonen. Pleier du å gå slik kledd? 1. Nei, jeg skifter stil hver dag. Digger forresten den firma-capsen deres med plastbrem. 2. Jeg leste at oransje signaliserer kreative mennesker, men så dyr som denne dressen ble, trenger jeg virkelig denne jobben. 3. Se på deg selv, Per Spook! Vil du ha kaffe? 1. Nei takk. Kaffe så tidlig dagen derpå gir meg voldsomme nerver. 2. Italienskbrent espresso, takk. Ellers står jeg over. 3. Trodde vi skulle diskutere CV-en min, ikke ha kaffeslabberas. Vet du hva vi produserer? 1. Gummihansker. Da blir det vel litt kondomer også tenker jeg. Ærlig sak det. Må jo ha noe å leve av. 2. Jeg skal jo bare drive med regnskap, innsparinger og sånn, så dette blir jo veldig detaljert. 3. Navnet på bedriften har jo oil i seg. Så det er sikkert noe med olje. Enten mat eller bensin. Kan jeg kanskje få ta en kikk på originalene av vitnemålene dine? 1. Hoppsasann! Jeg tenkte jeg skulle fakse dem, men det var visst makulatoren. Hva gjør jeg nå? 2. Tror du jeg farer med løgn? Ring Blindern etteller-annet. De vet hvilke karakterer jeg fikk. 3. De flekkene er ikke det du tror de er. 20

18 Det finnes utallige velmenende tips til hvordan du skal takle jobbintervjuet. Her er noen tips til hvordan du IKKE skal svare på spørsmål i jobbintervjuet. løven, ikke sant? Kan du fortelle litt om deg selv? 1. Ser jeg ut som en countrysanger? 2. Skal jeg lese høyt fra CV-en mener du? 3. Jeg hadde en svært god barndom, helt til andre klasse. Hvordan ser du på å samarbeide med andre mennesker? 1. Det får du spørre dem om. 2. Jeg fikser kjipe folk, for å si det slik. 3. Det gjelder å stå sammen. Hva er dine negative egenskaper? 1. Ikke noen som vedkommer deg. 2. Hvor lang tid har vi? 3. Jeg har søkt på en PR-stilling. Å fortelle om mine negative egenskaper er like uaktuelt som å fortelle om denne bedriftens dårlige produkter til snushaner. Vi vil gjerne at du fyller ut en slik personlighetstest. 1. Kult, en slik var det i Det Nye også. Får jeg jobben med mest C, eller er dette en som varierer? 2. Slike blekktester hadde jeg da jeg var tenåring. Den der ser for eksempel ut som en blodpøl. 3. Jeg har lest om slike tester. De brukes av makta for å kvele opposisjonelle. Du kan ikke tvinge meg til å ta den. Så du kjente han som ble intervjuet før deg? 1. Kjente og kjente. Ble aldri klok på ham. 2. Spiller det noen rolle? Hva har han som ikke jeg har? 3. Hun mener du vel? Gerd, Geir, whatever, gikk i klassen min. Har du noen flere spørsmål? 1. Du er født i løven, ikke sant? 2. Skal du noe i kveld? 3. Wow, holdt på å drite meg ut på det med taushetsplikt. Men vi er ferdige nå, eller? Tekst og illustrasjon: Bjarne Henning Kvåle, Collashnikov 21

19 PÅ NETT Karrieresenteret anmelder websider som er aktuelle for jobbsøkende akademikere. Noe å lære av danskene jobbank.dk Dette er en dansk webside, skreddersydd for akademikere som søker jobb eller trenger informasjon om arbeidslivet. Den er vel verdt et besøk, siden mange av de råd, eksempler og artikler du finner her, er skrevet spesielt med tanke på høyt utdannede og vil være relevante også for norske forhold. Under knappen om jobsøgning kan du blant annet lese om hvordan du skriver en god jobbsøknad, hvordan du forbereder deg til intervjuet, eller gjør en personlighetstest. Mange av artiklene er skrevet av folk som har gjort seg egne erfaringer i jobbsøkerprosessen. Du finner også en side med virksomhetsprofiler, dvs. en beskrivelse av hva virksomhetene jobber med, hva slags kompetanse de er ute etter, hva de kan tilby sine ansatte av utviklingsmuligheter o.l. Sidene er oppdaterte, velorganiserte og troverdige. Vi har noe å lære av danskene - ryktet om at de er ledende i Skandinavia på karriereutvikling, er ikke overdrevet. arbeidstilsynet.no Hvem kan du rådføre deg med hvis bedriften går konkurs eller arbeidsforholdene er uholdbare? På arbeidstilsynet.no klikker du deg raskt og enkelt frem til regelverk, brosjyrer eller skjema du måtte ha bruk for som arbeidstaker. Finner du ikke frem, kan du benytte deg av svartjenesten, enten per mail eller telefon. Vi har testet svartjenesten per mail, og fikk forholdsvis rask respons og et informativt svar på vår forespørsel. Da nettstedet i tillegg er både oversiktlig og dekker en rekke relevante områder i arbeidslivet, er dette et godt sted å begynne for deg som trenger mer informasjon om noe som angår arbeidsforholdet ditt. deltidsjobb.no I følge dem selv er deltidsjobb.no Norges eneste rendyrkede møteplass for deltidsmarkedet. Fremgangsmåten er enkel: Velg først bransje du søker jobb i, deretter geografisk område. Hvor godt fungerer så søkekanalen? Da vi testet den i midten av januar 2004, med aktuelle jobber i Oslo for universitetsutdannede i tankene, fant vi 0 stillinger under utdanning og skole, og 4 jobber under data og IT (som viste seg å være telefonsalg). Under økonomi og administrasjon dukker de fire telefonsalgsjobbene opp igjen, samt en noe mer interessant stilling som prosjektassistent forutsatt at du snakker flytende dansk! Er du interessert i jobb innen salg eller service, har du mer å velge mellom. Altså ikke alt for nyttig for akademikere, som er ute etter relevant deltidsjobb. Og hvorfor finner vi absolutt ingenting under jobbsøkertipsene nettstedet oppgir å kunne gi oss? 22

20 Nytt kurstilbud - På Karrieresenteret møter vi mange som syns det å utforme en god CV og skrive en treffende søknad er den vanskeligste delen av jobbsøkingen. Derfor har vi nå startet opp et eget kurs i CV- og søknadskriving, forteller karriereveileder Karianne Nyheim Stray. - Kurset er ment for jobbsøkere fra UiO som har kommet litt i gang med den konkrete søknadsprosessen, og som opplever at de trenger ideer og innspill på hvordan en god CV og søknad kan lages. Vi ønsker for det første å gi deltagerne trening i å analysere stillinger og stillingsannonser, det er en viktig forberedelse til å skrive en god søknad. Så ser vi på hvordan man utformer og organiserer en skreddersydd CV noe som er viktigere enn mange tror. Og så jobber vi selvsagt mye med hvordan man kan formulere en søknad som får frem personens sterke sider, og som kommuniserer godt med arbeidsgiveren. K a r i a n n e Nyheim Stray forteller at deltakelse er basert på at man tidligere har vært på jobbsøkerkurs, fakultetsseminar om jobbmuligheter eller til karriereveiledning. Kurset er lagt opp som en kombinasjon av individuelle øvelser, diskusjon og innspill fra kurslederen. Hun sier at aktiv deltagelse er viktig, når det gjelder kunsten å skrive søknad og CV, er det kun øvelse som gjør mester! - For å få utbytte av kurset, er det en forutsetning at man har med utkast til egen CV, en søknad og en stillingsannonse til en jobb man har tenkt å søke. Da har vi et konkret utgangspunkt å jobbe med, og hver enkelt kan relatere det vi snakker om til sin søknad. Ingen trylleformular Rundt omkring på nettet, i aviser og i bøker om jobbsøking kryr det av tips og råd om hvordan en CV som selger og en søknad som treffer, skal se ut. Problemet med disse tipsene er at de ofte er svært generelle og ment for folk med alle typer utdanning. - Folk med akademisk bakgrunn har noen spesielle utfordringer når de søker jobb, noe som også har innvirkning på hvordan man bør skrive en CV og en søknad. Vi forsøker også å bevisstgjøre deltagerne på hvordan de kan fremheve sin egenart som akademikere. Selv om vi ikke kan love noen hemmelig trylleformular for selveste vinnersøknaden, har vi mye å lære bort om det å skrive gode søknader, avslutter Karianne Nyheim Stray. Av Tonje F. Gravås, Karrieresenteret Hvis du har lyst til å delta på et CV- og søknad-kurs, finner du en oversikt over datoer og klokkeslett i kalenderen på side 13, eller på våre nettsider, Ring eller kom innom for å melde deg på!