Evalueringen av Kunnskapsløftet Utdanningsdirektoratets oppsummering av evalueringen

Transkript

1 Evalueringen av Kunnskapsløftet Utdanningsdirektoratets oppsummering av evalueringen

2

3 Evalueringen av Kunnskapsløftet Utdanningsdirektoratets oppsummering av evalueringen Utdanningsdirektoratet har fulgt innføringen av grunnopplæringsreformen Kunnskapsløftet gjennom ti ulike forskningsprosjekter. Her er Utdanningsdirektoratets oppsummering av noen viktige funn fra hvert prosjekt. En fullstendig oversikt over alle rapportene og oppsummeringer av rapportene finner du her De ti prosjektene er: Analyse av reformens forutsetninger Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen Sammenheng mellom undervisning og læring Implementering av læreplanverket samisk Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse Sosiale forskjeller og læringsutbytte Kunnskapsløftet et løft for fag og yrkesopplæringen? Evaluering av prosjekt til fordypning i yrkesfag Evaluering av kompetanseutviklingsstrategien Gjennomgang av spesialundervisningen Prosjektene har levert delrapporter underveis i innføringen. Disse rapportene har gitt utdanningsmyndighetene mulighet til å tilpasse og justere arbeidet med reformen. 3

4 Analyse av reformens forutsetninger Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) Universitetet i PFI ved Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom målsettingene for reformen og virkemidlene som ble valgt for å nå målsettingene. Forskerne har blant annet undersøkt om styringsdokumentene og læreplan verket i Kunnskapsløftet er utformet på en måte som gir sammenheng og konsistens i reformen. Liten støtte fra staten tidlig i reformen Den første rapporten viste mangelfull støtte til skoleeierne fra nasjonalt hold. De lokale dokumentene var i stor grad gjentakelser av tekst fra sentrale styringsdokumenter. Ifølge forskerne sa de sentrale og lokale styringsdokumentene lite konkret om: hvorfor det er nødvendig å endre praksis hvordan den nye praksisen skal være hva de ønskede endringene går ut på Forskerne finner at erfaringsdeling på lokalt nivå var et hovedvirkemiddel i innføringen av reformen. Dette virkemidlet ga utdanningsmyndighetene lite styring og kontroll over hvordan reformen ble implementert. 4

5 Oslo (UiO) Manglende sammenheng mellom generell del og læreplaner for fag i Kunnskapsløftet Forskerne påpeker at kunnskapssynet som kommer til uttrykk i læreplanverkets generelle del er forskjellig fra kunnskapssynet i læreplanene for fag. Dette gjør at læreplanreformen framstår tve tydig. Læreplanene for fag svarer på de nye utfordringene i kunnskapssamfunnet ved å legge vekt på kompetanse. Forskerne mener den generelle delen av læreplanen representerer utdanningspolitiske signaler som ikke nødvendigvis er i samsvar med læreplanforståelsen i de enkelte læreplanene for fag. Uklare kompetansemål i læreplanene Ifølge PFI er en del av kompetansemålene i læreplanene uklart formulert. Det kan gjøre vurderingsarbeidet vanskeligere. PFI viser også at målformuleringene er uklare når det gjelder progresjonen i opplæringen. Skoleeierne har fanget opp sentrale intensjoner i reformen I den andre delrapporten viser PFI at mange skoleeiere har en oppfatning av reformen som gjenspeiler sentrale intensjoner i styrings dokumentene. Flertallet av skoleeierne er enige i at resultatorientering og fokus på elevenes læring har verdi for norsk skole. Behov for felles læreplanspråk I sluttrapporten analyserer PFI veiledningen i lokalt læreplanarbeid og veiledninger til læreplanen i norsk, samfunnsfag og matematikk, som Utdanningsdirektoratet utarbeidet i Intensjonen med veiledningene var å utvikle et felles læreplanspråk som kunne gjøre det lokale læreplanarbeidet lettere. Ifølge forskerne viser de utvalgte veiledningene bare i varierende grad hvordan dette læreplanspråket kan brukes i lokalt planleggingsarbeid i fagene. De mener også at det ikke kommer tydelig fram hva som ligger i betegnelsen lokalt arbeid med læreplaner. LK06 følger samme løp som tidligere læreplaner Analysene viser at fagstrukturen i LK06 og det skolefaglige innholdet i fagene gjør at læreplanene følger samme spor som i tidligere reformer. I tillegg påpeker forskerne at læreplaner åpner for ulike tolkningsmuligheter og at de kan tilpasses til etablerte praksiser i skolen. Forskerne konkluderer med at LK06 på mange måter representerer en kontinuitet fra tidligere læreplaner og ikke et brudd med tradisjonen. 5

6 Forvaltingsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen NIFU og ILS Hvordan fungerer ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene som skal innføre reformen, og hvordan har reformen endret styringsmodellen for norsk skole? Dette er spørsmål som NIFU og Institutt for lærerutdanning (ILS) ved Universitetet i Oslo svarer på i sin evaluering av forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen. Fem år etter at Kunnskapsløftet ble innført finner forskere fra NIFU og ILS at skoleeiere, skoleledere og lærere har fått en bedre forståelse av reformen, og at de i økende grad arbeider i tråd med reformens intensjoner. Selv om reformen har vært krevende, er det fortsatt stor oppslutning om Kunnskapsløftet. Ingen helhetlig implementeringsstrategi da reformen ble introdusert Rapporten peker på at reformen har stilt nye krav til lærerne, og at variasjon i kompetansen til skole eiere, skoleledere og lærere har vært en barriere for implementeringen av Kunnskapsløftet. Nasjonale myndigheter hadde ikke en helhetlig strategi for hvordan skoleeiere og skoler skulle settes i stand til å gjennomføre reformen. 6

7 (FIRE) For lite bruk av nettverk og dialog Forskning på reformimplementering har vist at dialog og samarbeid i nettverk må til for å skape endring. Ifølge NIFU og ILS har disse arbeidsformene blitt lite brukt under innføringen av Kunnskapsløftet. I stedet har sentrale utdanningsmyndigheter hatt en hierarkisk tilnærming til reform implementeringen. Tydeligere ansvarsfordeling med Kunnskapsløftet Forskerne finner at sterkere nasjonal styring har ført til en klarere rolle- og ansvarsfordeling mellom ulike nivåer i skolesektoren. Samtidig opplever både skoleeiere, skoleledere og lærere at de har fått mindre lokalt handlingsrom i løpet av reformen. Reformens intensjoner om desentralisering av ansvar og beslutningsmyndighet synes derfor ikke å være tilstrekkelig oppfylt. Skoleeiere forteller likevel at styringen av sektoren har blitt mer tydelig enn den var ved innføringen av reformen. Lite reformrelatert kompetanseutvikling Kompetanseutvikling har hatt en viktig plass i reformimplementeringen. NIFU og ILS konkluderer med at kompetanseutviklingen ikke har vært tilstrekkelig tilpasset til reformen eller rettet mot lærerne som faktisk skal bruke læreplanene. Vurderingsområdet er et unntak. Tilbakemeldingene viser at flere skoleeiere og skoler har utviklet en felles vurderingskultur på skolen, og at vurdering ikke lenger er et individuelt ansvar for den enkelte lærer. Varierende kvalitetsarbeid Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering (NKVS) har bidratt til at rektorene har utviklet nye rutiner for resultatoppfølging. Men analysen viser at det er store variasjoner mellom skoler i hvordan informasjonen om resultater blir brukt. Ikke alle har kapasitet og kompetanse til å bruke resultatene. Økt oppmerksomhet mot grunnleggende ferdigheter Sammenlignet med skoleeiernes forventninger i 2008, sier færre skoleeiere i 2011 at reformen har ført til en bedre tilpasset opplæring for elevene. De mener likevel at reformen har bidratt til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, og at de nye læreplanene har styrket kvaliteten i opplæringen. NIFU og ILS mener at reformen har hatt relativt liten betydning for utviklingsarbeidet i fag- og yrkesopplæringen. Store kommuner har kommet lengst i Kunnskapsløftet Kommunenes organisering og størrelse ser ut til å ha betydning for hva skoleeierne legger vekt på i reformen. Resultatene fra 2011 viser at store kom muner, i større grad enn små kommuner, erkjenner at reformen har ført til nye kompetansekrav. 7

8 Sammenhengen mellom undervisning og læring (SMUL) Nordlandsforskning Hvordan har Kunnskapsløftet endret undervisningen og måten lærerne tenker om undervisning på? Det har Nordlandsforskning undersøkt i sin evaluering av grunnskolereformen. Ifølge Nordlandsforskning er det god oppslutning blant lærerne om hovedprinsippene i Kunnskapsløftet. Elevene er fornøyde med opplæringen de får. De har et bevisst forhold til hva de skal lære, og hva de har lært. Forskerne finner imidlertid mye overflatelæring og ser få spor av opplæring som fremmer elevenes dybde forståelse. Forskerne ser heller ikke at det har skjedd vesentlige endringer i klasseromspraksisen siden Et område som skiller seg ut, er vurdering og lærernes vurderingspraksis. Her har det skjedd endringer i lærernes holdninger og deres rapporterte praksis siden Kunnskapsløftet ble innført. 8

9 Elevene blir ikke utfordret til å gå i dybden Over halvparten av opplæringen er organisert innen for hele klasser. Dette har ikke endret seg fra 2007 til Det er en positiv tendens i retning av mer samhandling mellom lærere og elever, men lærerne gir liten støtte til å utvikle elevens for ståelse av lærestoffet. Ifølge forskerne brukes kun en liten del av klasseromstiden til å diskutere emnene elevene jobber med. Lærerne legger liten vekt på oppgaver som utfordrer eleven til å gå i dybden eller eksperimentere. I stedet bruker lærerne mye tid på enkle oppgaver som å identifisere, produsere og registrere ord, begreper og fakta. Læreboken styrer mye av opplæringen Ifølge forskerne har læreboken en sterk stilling, og tavleundervisning er en vanlig undervisningsmetode. Datamaskinen brukes til presentasjoner, skriving og informasjonssøk på internett. Forskerne antyder at internett er i ferd med å erstatte bruken av faktabøker. Lærerne fastsetter mål for hva elevene skal lære Det har vært en klar tendens til at lærere i økende grad snakker med elevene om hva de ønsker å oppnå med opplæringen. De målene lærerne har for timene, er imidlertid knyttet til fagkunnskap og inkluderer i liten grad mål for grunnleggende ferdigheter og lære-å-lære-ferdigheter. Elevene er positive til læringsmål Elevene i undersøkelsen gir en gjennomgående positiv tilbakemelding på undervisningen, læremidlene og støtten de får av læreren. De er spesielt positive til forsøk i naturfag eller annet praktisk rettet arbeid som gjør skolearbeidet mer konkret. Elevene er generelt sett bevisste på læringsmålet for timen, og mener de sitter igjen med et læringsutbytte etterpå. Mer vekt på hva elevene skal lære Flertallet av lærerne er enige i at kompetansemålene i læreplanverket hjelper dem til å definere mål for den daglige opplæringen. Mange mener at de nye læreplanene (LK06) har endret måten de tenker om undervisning på. Tidligere var mange mest opptatt av hvilke oppgaver som skulle gjøres. Nå legger de større vekt på hva elevene skal lære. Lærerne er positive til satsningen på grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier. Positive til fritt metodevalg og mer varierte arbeidsmåter Lærerne er enige i prinsippet om fritt metodevalg og kravet om variasjon i arbeidsmåter. Nær halvparten mener at arbeidsmåtene har blitt mer varierte etter innføringen av Kunnskapsløftet. Bedre vurderingspraksis i skolen Lærerne forteller at de opplever en bedring i vurderingspraksisen under Kunnskapsløftet. Syv av ti lærere på barnetrinnet svarer at Kunnskapsløftet har ført til bedre vurderingspraksis. Andelen lærere på 10. trinn som sier det samme, er noe lavere. Tilsvarende andel i videregående opplæring er 44 prosent. 9

10 10 Implementering av læreplanverket samisk Nordlandsforskning

11 For at samiske elever skal få en likeverdig opplæring som ivaretar samisk kultur og identitet, er det i en del fag utviklet egne læreplaner for disse elevene. Nordlandsforskning har evaluert hvordan Kunnskapsløftet Samisk innføres i skolene og om det bidrar til en mer likeverdig opplæring for samiske elever. Lite endring med Kunnskapsløftet Samisk Læreplanverket for de samiske elevene (LK06-S) inneholder for første gang gjennomgående samiske læreplaner for hele grunnopplæringen samtidig som den individuelle retten til opplæring i samisk er styrket i opplæringsloven. Reformen skulle dermed sikre god opplæring i og på samisk. Forskerne finner at skolene har hatt problemer med å innføre sentrale elementer i reformen. Det samiske læreplanverket (LK06-S) kom senere og har hatt kortere tid til å virke enn de ordinære læreplanene (LK06). Vanskelig å få tak i lærere med samisk kompetanse Skolene har problemer med å rekruttere lærere som kan undervise både i og på samisk. Lærersituasjonen er sårbar og det er ofte umulig å skaffe kompetente vikarer ved fravær. Forskerne etterlyser tiltak for å styrke rekrutteringen av lærere med samisk kompetanse. Viktig med god språkstøtte i nærmiljøet Elever innenfor de samiskspråklige områdene får bedre språkstøtte i nærmiljøet og har langt bedre forutsetninger for å lære samisk enn elever som bor utenfor samiske områder. Forskerne dokumenterer imidlertid at selv i områder hvor samiske språk står solid, er skolen sterkt preget av det norske språket. De samiske elevene utenfor det nordsamiske kjerneområdet får minst språkstøtte fra nærmiljøet. Skolene mangler samiske læremidler Læremidlene til de samiske elevene kom for sent. Lærerne, som er positive til mange av intensjonene i reformen, mener mangelen på læremidler gjør det vanskelig å innføre de nye læreplanene. Mange lærere er alene om opplæringen i samisk og de må i stor grad utvikle sine egne læremidler. Det er lite rom for felles lokalt læreplanarbeid. 11

12 Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse NIFU Norge skiller seg ut med store kjønnsforskjeller Når forskerne sammenligner Norge med andre land, finner de at norske gutter i svært liten grad fullfører til normert tid, mens jentene ligger noe nærmere et internasjonalt gjennomsnitt. Forskerne mener at noe av forklaringen på det høye frafallet kan ligge i at fag- og yrkesopplæringen har en hoved modell med to år i skole og to år i bedrift. Det er i overgangen mellom det andre og tredje året at flest elever faller fra videregående opplæring. NIFU har undersøkt om den nye tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet har påvirket elevenes utdanningsvalg og fått flere til å fullføre videregående opplæring. Kompetanseoppnåelse på samme nivå etter Kunnskapsløftet NIFU har fulgt tre elevkull fram til oppnådd studieeller yrkeskompetanse. Kullene som ble undersøkt var de to siste kullene før Kunnskapsløftet og det første etter reformen. Det er små forskjeller mellom de tre gruppene og den samlede andelen som oppnår studie- eller yrkeskompetanse til normert tid var 55,5 prosent for 2004-kullet, 57,8 prosent for 2005-kullet og 57,1 prosent for 2006-kullet. Manglende samsvar mellom tilbud og etterspørsel av læreplasser Det er for få læreplasser sammenlignet med antallet Vg2-elever og antallet som søker lære plass. Det er også mange elever som ikke søker læreplass og mange bedrifter som avviser søkere til ledige plasser. Omtrent hver tredje ungdom som var utenfor videregående opplæring ved starten av det tredje året etter grunnskolen hadde ikke søkt elev- eller læreplass. Liten effekt av strukturendringer i Kunnskapsløftet Reduksjonen fra 15 studieretninger til 12 utdannings programmer skulle sikre at alle fylker kunne tilby alle utdanningsprogrammene. Reduksjon fra 90 VK1-kurs til omtrent 60 Vg2 programområder skulle gjøre overgangen fra skole til lære enklere. NIFU mener at endringene som kom med Kunnskaps løftet sannsynligvis ikke var store nok til å gi den forventede effekten. Forskerne mener det er slående hvor små endringene i realiteten ble, og ikke minst hvor få konsekvenser endringene i tilbuds strukturen 12

13 Delte meninger om faget utdanningsvalg Faget utdanningsvalg ble innført for å styrke karriereveiledningen på ungdomstrinnet, og på den måten skulle det redusere feilvalg og øke gjennomføringen i videregående opplæring. fikk for elevenes valg. Forskerne mener at elevenes preferanser ser ut til å være ganske motstandsdyktige mot denne typen strukturendringer. Negative konsekvenser av ny fagstruktur Flyttingen av det yrkesfaglige tilbudet tegning, form og farge til utdanningsprogrammet studiespesialisering førte til at elevtallet ble halvert. Endringen førte til svak søkning både til det nye til budet om formgivingsfag på studie spesialisering og til design og håndverk. Fagmiljøet ble også svekket. Innføringen av det nye helsearbeiderfaget, som erstattet den tidligere hjelpepleierutdanningen med opplæring i skole og det mindre søkte omsorgsarbeiderfaget, har ført til at antallet som oppnår fagutdanning som helsefagarbeidere er halvert. De nye tilbudene ble valgt bort fordi de ikke framsto som like attraktive som de gamle. Økt akademisering og kjønnstradisjonelle valg I tiden rundt innføringen av Kunnskapsløftet finner forskerne en tydelig tendens til at elevene velger bort yrkesfag til fordel for utdanning som gir studiekompetanse. NIFU tror ikke at den økte akademiseringen skyldes reformen, men at den er et resultat av en trend. Utdanningsambisjonene ser ut til å stige for hvert elevkull. Det henger sammen med at utdanningsnivået i befolkningen generelt er økende. Ungdommer ønsker å ha minst like lang utdannelse som foreldrene. Skoleledere i grunnskolen mener at faget vil bidra til å redusere feilvalg og frafall. Skoleledere i videregående og fylkeskommunene er mer for beholdne. De har en viss tillit til at faget vil føre til redusert frafall og en mer entydig tillit til at faget reduserer feilvalg. Lærere fra både fra ungdomsskolen og fra videregående er usikre på om faget gjør elevene bedre forberedt på det som møter dem i videregående opplæring. Lærerne som underviser i utdannings valg etterlyser tilbud om kompetanseheving. Det er elevene med svake skoleresultater som forteller at de får best nytte av faget utdannings valg. Forskerne mener dette skyldes at skolene har klart å gjøre faget mer praksisorientert enn de teoritunge fagene. Både elever og lærere mener læremidlene i faget ikke er gode nok. Elevene forteller at de ikke hadde spesielt nytte av læreheftet og lærerne mener heftet stiller for høye krav til refleksjon over egne valg. Gutter og jenter velger kjønnstradisjonelt når de begynner på videregående. Slik har det vært lenge, og denne tendensen er ikke svekket med Kunnskapsløftet. Helse- og oppvekstfag, utdanningsprogrammet der jentene dominerer, er også det programmet der spesielt mange velger påbygg for å skaffe seg studiekompetanse. Denne tendensen har økt mye etter Kunnskapsløftet og reformen har på denne måten bidratt til å styrke akademiseringstrenden. 13

14 14 Sosiale forskjeller og læringsutbytte Nova

15 Ifølge Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - NOVA, er det lite som tyder på at de sosiale ulikhetene i elevenes skoleresultater er blitt mindre etter innføringen av Kunnskapsløftet. Større forskjeller etter innføringen av Kunnskapsløftet NOVAs evaluering viser blant annet at det er en svak økende karakterforskjell mellom jenter og gutter. Sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått litt økende betydning for elevens resultater. På skoler der mange av foreldrene har høy utdanning og/eller høy inntekt, er det en økende tendens til at alle elevene får bedre eksamenskarakterer, uavhengig av elevenes sosiale bakgrunn. Denne «skoleeffekten» er økende i årene under Kunnskapsløftet. På grunn av hyppigere bruk av toppkarakterer er det blitt større karakterforskjeller mellom elevene. Økningen i bruken av spesialundervisningen har medført at flere elever står igjen uten fullstendig vitnemål. Det er få endringer for elevene med innvandringsbakgrunn. Er foreldres utdanningsnivå en stor del av forklaringen? Utviklingen faller sammen i tid med innføringen av Kunnskapsløftet. Forskerne stiller derfor spørsmål om det er noe ved Kunnskapsløftet som trekker i retning av større sosial ulikhet i skolekarakterer. De drøfter mulige forklaringer, men presiserer at de ikke har data som gir grunnlag for å konkludere. Kunnskapsløftet har økt fokuset på kunnskap og styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter. Dette er en kompetanse som preger den velutdannede middelklassen. Forskerne stiller derfor spørsmål om reformen spiller på lag med høyt utdannede, og at disse lettere tilpasser seg kravene i Kunnskapsløftet. Reformen har endret lærernes vurderingspraksis slik at karakterskalaen skiller tydeligere mellom elevenes kunnskapsnivå. Endringen er ifølge forskerne et svar på Kunnskapsløftets dreining mot de mer faglige sidene ved skolen. Forskerne stiller spørsmål om reformen har ført til en endring i foreldrenes rolle. Flere og flere foreldre mener kunnskapsnivået i skolen må heves. Det er spesielt foreldre med høy utdanning som mener dette. NOVA slår fast at Kunnskapsløftet kun har medført små endringer. De små endringene peker i retning av økende sosial ulikhet. Forskerne vurderer at dette kan skyldes at virkemidlene i reformen ikke var spesielt innrettet mot utjevning. 15

16 16 Kunnskapsløftet et løft også for fag- og yrkesopplæringen? SINTEF

17 Sintef har fulgt innføringen og gjennomføringen av reformen innenfor fag- og yrkesopplæringen. Ingen store endringer for fag- og yrkesopplæringen Forskerne konkluderer med at Kunnskapsløftet bare har hatt begrenset betydning for fag- og yrkesopplæringen. Opplæringen følger i store trekk det samme mønstret som før innføringen av reformen. Lærere og instruktører mener reformen i liten grad har bidratt til bedre kvaliteten på opplæringen, og de finner ingen tydelige tegn på at elevenes og lærlingenes ferdighetsnivå har endret seg eller er i ferd med å endre seg. Det er imidlertid en økning i antall lærlinger som passerer fag- og svenneprøven med karakteren Bestått meget godt. Ulike forventninger til Kunnskapsløftet Aktører i utdanningssystemet lokalt og regionalt hadde ulike syn på om reformen ville ha noen effekt på kvaliteten i opplæringen. Mange var skeptiske, og fryktet at den nye opplæringsstrukturen med brede fag på Vg1 og Vg2 i Kunnskapsløftet ville gå ut over spesialiseringen i yrkesfagene. Det var ingen utbredt forventning til at reformen ville redusere frafallet i videregående opplæring. Mange forventet imidlertid at reformen ville stille nye krav til kompetansen hos yrkesfaglærere og instruktører. Helhetlig utdanningsløp fra ungdomsskolen gjennom videregående skole og læretid fram til fag- og svenneprøven var noe mange fram hevet som en sentral faktor for å heve kvaliteten i opplæringen. Sintef ser at disse forventningene til en viss grad har blitt innfridd ved at utdanningsløpet i noen grad framstår som mer helhetlig. Fylkeskommunen og opplæringskontorenes rolle Sintef ser at fylkeskommunene har tatt en mer aktiv rolle i fag- og yrkesopplæringen. Denne nye rollen er imidlertid ennå i liten grad synlig blant lærere i skolen. Opplæringskontorene, som ikke ble gitt noen ny eller spesiell rolle i reformen, har blitt en viktigere aktør. Kunnskapsløftet har ført til at lærebedriftene mener opplæringskontorene kan gi dem mer støtte, og at fylkeskommunene ikke alltid har ressurser til å fylle sin rolle. Endret vurderingspraksis Evalueringen viser at vurderingspraksisen i fag- og yrkesopplæringen er i endring, og at vurderingssystemene i skoler og lærebedrifter blir gradvis mer like. Fag- og svenneprøven er derimot uendret. Endringene i vurderingsarbeidet og i regelverket har skapt behov for etterutdanning av instruktørene. Selv om de formaliserte halvårs samtalene regnes som viktige av instruktørene for lærlingens opplæring og læringsutbytte, viser Sintef at mellom 10 og 20 prosent av lære bedriftene ikke gjennomfører disse samtalene etter forskriften. 17

18 18 Evaluering av prosjekt til fordypning i yrkesfag Fafo

19 Med Kunnskapsløftet ble strukturen i videregående endret slik at det ble færre og bredere innganger til lærefagene. Endringen medførte at avstanden mellom programfagene på skolen og lærefagene og yrkene i arbeidslivet ble større. Et viktig formål med prosjekt til fordypning var å redusere denne avstanden ved å gi elevene en mulighet for faglig spesialisering. Fafo har evaluert hvordan prosjekt til fordypning har fungert. Prosjekt til fordypning er en arena for samarbeid mellom skole og arbeidsliv Ved å gi elevene mulighet til å prøve seg i ett eller flere lærefag i løpet av Vg1 og Vg2, skulle prosjekt til fordypning bygge bro mellom skoledelen av opplæringen og lærefagene. Evalueringen viser at faget har ført til økt bruk av arbeidslivet som læringsarena og mer samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Elevene har likevel opplevd overgangen fra skole til lærebedrift som stor, og flere forteller at de har måttet «lære alt på nytt». Det kan tyde på at det er rom for å fokusere mer på det faglige innholdet i prosjekt til fordypning. Stor lokal frihet og store variasjoner i gjennomføringen Skoleeierne og skolene har fått stor frihet til å bestemme hvordan de skal organisere gjennomføringen av prosjekt til fordypning. De bestemmer også i stor grad hvilket innhold faget skal ha. På Vg1 gjennomfører de fleste elevene prosjekt til fordypning på skolen. På Vg2 brukes arbeidslivet oftere som arena, og gjerne over lengre perioder. Elevene opplever at praksisen i arbeidslivet gjør det lettere å forstå innholdet i skolefagene. De sier også at de blir mer motivert for å jobbe med skolefagene når de ser hvordan kunnskapen blir brukt i arbeidslivet. Faget gir elevene bedre grunnlag for å velge yrke Selv om det er store forskjeller mellom fagene/ utdanningsprogrammene, konkluderer forskerne med at prosjekt til fordypning gir elevene et bedre grunnlag for å velge utdanning og yrke. Faget øker motivasjonen til elevene og er en viktig arena for de som skal ut og søke læreplass. 90 prosent av de spurte elevene mener at prosjekt til fordypning gjør det lettere å velge lærefag og senere yrke. Mange får læreplass gjennom prosjekt til fordypning Et flertall av lærlingene forteller at prosjekt til fordypning gjorde det lettere for dem å få læreplass. De mener at faget har gjort dem mer forberedt på læretiden enn de ellers ville vært. 19

20 Evaluering av Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæring Fafo 20

21 en For at lærere, skoleledere og instruktører skulle møte endringene som reformen krevde, ble det fra 2005 til 2008 iverksatt en strategi for kompetanse utvikling. Fafo har evaluert denne strategien. Bedre samarbeid med høgskolene Samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommuner på den ene siden og høgskolene på den andre har blitt klart styrket og har økt i omfang under strategiperioden. Samarbeidet har gjort etter- og videreutdanningstilbudene fra høgskolene mer praksisnære og relevante for lærerne. Ingen økning i omfanget av etter- og videreutdanning Den statlige innsatsen i strategiperioden ser ikke ut til å ha påvirket omfanget av etter- og videreutdanning, men den ser ut til å ha bedret kvaliteten på tilbudene. Skoleledelse har vært et prioritert område, og det har vært en kraftig økning i antall rektorer som deltar i videreutdanning. Strategien har ført til økt bevissthet om kompetanseutvikling Skoler og skoleeiere har fått et mer bevisst forhold til hva de skal drive kompetanseutvikling i, og de jobber mer systematisk med etter- og videreutdanning. Kompetanseutvikling har i større grad blitt et kollektivt tema for skolen. 21

22 Gjennomgang av spesialundervisningen NIFU og Høgskolen i Hedmark (HiH) Høgskolen i Hedmark har sett på spesialundervisningen i grunnskolen, mens NIFU har evaluert spesialundervisningen i videregående opplæring. Klar økning i spesialundervisningen Forskerne finner en klar økning bruken av spesialundervisning i grunnskolen, både som del av det generelle pedagogiske tilbudet og i form av segregerte opplæringstilbud. Den politiske målsetningen om å redusere behovet for spesialundervisning og heller satse på tilpasset opplæring, har ikke ført til reduksjon av spesialundervisningen. Store forskjeller mellom skoler Andelen elever som mottar spesialundervisning varierer i svært stor grad fra skole til skole, og forskerne mener dette har sammenheng med den generelle kvaliteten på undervisningen. Få spor av tidlig innsats i grunnskolen På tross av en tydelig politisk intensjon om at flere elever skal få hjelp tidligere, har det vært en jevn stigning i antallet elever som mottar spesialundervisning utover grunnskolen. Forskerne finner ingen tegn på at skolene går over til å fokusere mer på spesialundervisning på lavere klassetrinn. 22

23 Ingen endringer i videregående etter Kunnskapsløftet Forskerne finner ingen endringer i spesialundervisningen i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet. Andelen elever som får spesialundervisning er lavere på studiespesialisering enn på yrkesfag. Tilhørighet i ordinære klasser er viktig. Elever som får spesialundervisning og har tilhørighet til ordinære klasser, oppnår bedre resultater enn elever som ikke går i ordinære klasser. Rektorene er tilfredse med spesialundervisningen på egen skole Skolelederne er i all hovedsak tilfredse med spesial undervisningen som gjennomføres ved egen skole, men forskerne finner få prinsipielle føringer eller visjoner for det spesialpedagogiske arbeidet. Forskerne mener mange skoleledere har en forståelse av enkeltvedtak, sakkyndige vurderinger og individuelle opplæringsplaner som er i konflikt med opplæringsloven.

24 Telefon Utgitt oktober 2012 Magnolia design as Illustrasjoner: M7