4. juni Streik. i 13. time side 4 7. > trener unge i å mestre livet > en trygg dør å gå inn > lærte å trollbinde >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4. juni 2010 www.utdanningsnytt.no. Streik. i 13. time side 4 7. > trener unge i å mestre livet > en trygg dør å gå inn > lærte å trollbinde >"

Transkript

1 11 4. juni Streik i 13. time side 4 7 > trener unge i å mestre livet > en trygg dør å gå inn > lærte å trollbinde >

2 leder. Fare for massiv lærermangel > Er det noe alle politiske partier i Norge er enige om, så er det at vi trenger mange gode og engasjerte lærere for å få en god skole. Lærernes store betydning blir trukket fram i ulike sammenhenger, av og til nærmer det seg rene skamrosen. Nå skal det legges til at Fremskrittspartiet gjerne vil gjøre det enkelt å fjerne det de mener er dårlige lærere, men også i det partiet har lærerne en relativt høy stjerne. I de rødgrønne partiene er det ingen tvil, og lærerne er også blant disse partienes kjernevelgere. Det er ikke sikkert det vil vare så lenge med den rekrutteringssituasjonen vi beskriver i hovedoppslaget i denne utgaven av Utdanning. Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at vi vil mangle mellom og lærere om 10 år. Det er et mye høyere anslag enn selv det Unio kom med for et par år siden, og det viser at vi kan havne i en alvorlig situasjon hvor mange kommuner og fylkeskommuner vil bli stående med ubesatte lærerstillinger. Vi vet også at lærermangelen slår ulikt ut rent geografisk, men over hele landet vil det uansett bli merkbart. Hvem dette i første rekke går ut over, vet alle men det er ikke bare barn og unge som rammes. Hele samfunnet vil lide under at både grunnskoler og videregående skoler ikke har nok lærere. Hvilke løsninger lokale myndigheter tyr til, vet vi en god del om. Her i Utdanning har vi blant annet skrevet om en 17-åring som ble hentet inn som vikar i en grunnskole. I Nord-Trøndelag peker fylkesmann og tidligere sentral SV-politiker Inge Ryan på at skoler i grisgrendte strøk kan utvikle seg til B-skoler uten faglærte lærere. lederplass, og vi vet at den har gitt resultater. Men det er fremdeles milevis unna det som er nødvendig for å få alle de lærerne vi trenger i årene som kommer, og det må satses på et bredt sett av virkemidler for å komme i havn. Lønn er ikke et tema i Gnist-samarbeidet, men alle er klar over at det er et viktig virkemiddel. For alle lærerne som i dag er i norsk skole, kan det isolert sett være gunstig at mangelen bare vokser. Økt etterspørsel resulterer normalt i høyere lønn, kampen om lærerne er allerede i full gang. Noen kommuner og fylkeskommuner har både evne og vilje til å bla opp litt ekstra. Men det hadde vært mye bedre om lønnsnivået i skolen generelt hadde gått opp, da hadde langt flere unge blitt fristet til å velge en lærerkarrière. I skrivende stund er det klart at det er storstreik i kommunal sektor. Prognosen fra Statistisk sentralbyrå bør være en solid vekker for både sentrale og lokale politikere, det er fortsatt mulig å få til en langt mer positiv utvikling i norsk skole. Gode lærere og nok lærere er en helt avgjørende forutsetning. En god lønn er heller ikke så dumt. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør Ryans partifeller, de to statsrådene i Kunnskapsdepartementet, har lagt mye prestisje i Gnist-kampanjen. Den har vi nylig omtalt her på UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Nina Mietle (permisjon) Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: 13 timer på overtid ble det brudd i meklingen i kommuneoppgjøret. Unios forhandlingsleder og leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, konstaterer dermed at streiken er et faktum. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 11/4. juni 2010 Tema: Ny lærerutdanning SIDE Norge vil mangle lærere om ti år Regjeringen betaler ikke regningen for ny lærerutdanning Praksis er viktigst Ukjent med notat om lærermangel SIDE Aktuelt: 4... En helt nødvendig streik 5... Slutt på ventetida 6... En ære å få streike 7... Statsoppgjør med likelønnsprofil 8... Skepsis til leksehjelp 9... Travel prisvinner Virke og viten: Elevene trives bedre En trygg dør å gå inn Med identitet som tema SIDE 46 SIDE 24 SIDE 28 Rett fram: Aktuell profil: Nina Gjærum Reinhardt «Langskudd» Gylne øyeblikk: Lærte å trollbinde Innspill: Ei reform på ville vegar Debatt Rett på sak: Eva Nærby Kronikk: «Ingen kan spre slikt mørke som den som har sett lyset» Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Trener unge til å mestre livet Portrettet: Høgt og støtt for ung forfattar Fotoreportasje: Grendeskolen i Oslo Bøker Lett Gylne øyeblikk Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 56 59

4 aktuelt. > Streik i kommuneoppgjøret Både leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, og forhandlingsleder i Unio Kommune, Mimi Bjerkestrand, gikk til streik etter å ha meklet mange timer på overtid. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix En helt nødvendig streik Ansvaret er stort. Men slik meklingen utviklet seg, var dette helt nødvendig, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio kommune, til Utdanning. Tekst: Marianne Ruud > Da dere valgte å bryte meklingen, uttalte du at avstanden mellom partene er stor. Unio-leder Anders Folkestad hevdet at KS lett kunne unngått en streik gjennom at milliarden de ønsker å forhandle lokalt i stedet blir forhandlet sentralt. Hva tenker du om det? Jeg er helt enig med Folkestad i at KS har ansvaret for denne streiken og at den kunne vært unngått. Vi har vært helt tydelige på våre krav både når det gjelder lønnsutvikling og likelønn. Kravet Folkestad nevner, var ett av de helt sentrale elementene. Samtidig er det flere elementer som gjør at vi nå er i en konflikt, sier Bjerkestrand og legger til: KS vet at vi kjemper for et sentralt likelønnsgrep. Det har våre medlemmer sagt klart fra om. KS som arbeidsgiver må nå ta ansvar, sier Bjerkestrand, som når vi intervjuer henne er på vei til å møte streikende i Ullensaker kommune. Hva vil du si til dem som nå er tatt ut i streik? Jeg vil si at de skal være ved godt mot og vite at de har mange medlemmer i ryggen. Hva slags betydning har det at alle hovedsammenslutningene står samlet bak streiken? Vi forlanger en annen innretning på oppgjøret. Selvsagt har det stor betydning at alle hovedsammenslutningene står samlet bak disse kravene. Det må vår motpart også innse, sier Bjerkestrand og føyer til: Våre medlemmer er ute i en nødvendig og lovlig konflikt. Vi er sterke organisasjoner med sterk streikevilje. Nå oppfordrer jeg medlemmene til å stå på. Bjerkestrand understreker at det ikke var mulig å akseptere en ramme tilsvarende det som ble gitt i staten. Det handler om at utfordringene i KS-sektoren er helt annerledes enn i staten. I KS har vi flere kvinner med lavere lønn. Det var derfor helt nødvendig å få en høyere ramme i KS enn i staten. KS skapte også et problem ved å insistere på at likelønn i stor grad skulle løses lokalt, sier forhandlingslederen. Alle fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden, Unio, LO, YS og Akademikerne, har tatt ut sine medlemmer i streik kommuneansatte Unio-medlemmer streiker. Unio-streiken omfatter i første omgang åtte kommuner rundt om i landet: Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad og Ullensaker. For to år siden ble det også streik i kommunesektoren. Den varte i 12 dager før den ble avsluttet med en tilleggsprotokoll som også har vært mye diskutert i forbindelse med årets oppgjør. Mindrelønnsutviklingen for lærerne ble dokumentert gjennom arbeidet til et partssammensatt utvalg som kom med sin rapport like før årets oppgjør. KS: Streiken er uforståelig > Arbeidsgiversiden i kommunesektoren synes det er uforståelig at arbeidstakerne sa nei til en milliard kroner i likelønnsmidler og gikk til streik. Vi har strukket oss langt for å oppnå enighet. Jeg må bare konstatere at det ikke gikk. Dette er en alvorlig situasjon som rammer mange som ikke har noe med streiken å gjøre. Jeg beklager de belastningene en streik vil føre til for innbyggerne, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes på KS nettside. 4

5 Slutt på ventetida Dei vil ikkje lenger vente og sjå, lærarane på Storetveit ungdomsskule i Bergen. Vi har ikkje fri no er dei «på jobb» for Utdanningsforbundet, seier tillitsvald Per Tillier. Tekst og foto: Ingebjørg Jensen > Dei sa at overgangen til KS ikkje skulle virke inn på lønnsutviklinga vår. Sidan KS tok over som forhandlingspartnar, har vi heile tida blitt sette på vent. No ser vi at vi heng etter. Hadde vi blitt verande på statlege vilkår, hadde lønna vore betre, seier Tillier medlemmar av Utdanningsforbundet i Bergen streikar. 43 skular er stengde. Eit tretti-tals lærarar og eit halvt dusin tilsette ved Storetveit barnehage like ved har samla seg til markering utanfor skulen. Blir streiken langvarig, har fleire av kollegaene med god plass stilt husa sine til rådvelde. Streikevaktøktene var klare på førehand. I dag set dei kursen mot «streikehuset» til kollega Torhild Skram Vatne. På klubbmøtet skal dei bevisstgjere kvarandre på streikegrunnlaget, og dei vil møtest dagleg så lenge streiken varer. Vil ikkje vente lenger: Tillitsvald Per Tillier (framme) med streikande lærarar frå Storetveit ungdomsskule og Storetveit barnehagen like ved. Tvilar på lokalt lønnslyft Etter streiken sist var det mange som meinte at vi gav oss for tidleg. Då var ikkje vår skule tatt ut i streik, seier Tillier, som fryktar at milliardpotten vil smuldre bort og bli lite synleg dersom han skal fordelast lokalt. Eit lokalt lønnslyft vil bli lite synleg. Eg trur KS går inn for å fordele potten lokalt, fordi dei vil ha kontroll over pengane. Då har vi også gitt frå oss streikevåpenet som vi kan bruke no, understrekar han. Utanfor Storetveit barnehage står tre streikande førskulelærarar og tre assistentar som er tatt ut i streik av YS-forbundet Delta. Her er det vanlegvis 66 barn i ein baseorganisert barnehage, men denne dagen er det heilt stille ikkje ein gong leik med tilsyn. Dei føler at dei har foreldra på si side, men vonar at partane snart finn fram til forhandlingsbordet. Men likelønn bør heile tida vere i fokus, meiner styrar Aina Vårbakken og førskulelærarane Karen Helene Frich og Eva Ragnhildstveit. Likelønnspott sikra avtale i Oslo Hektisk Stemninga er veldig god, men det er hektisk, særleg no den første dagen, seier nestleiar og medlem av streikekomiteen i Utdanningsforbundet Bergen, Bjarne Mohn Olsvold frå samlingsstaden på Tabernaklet i Bergen sentrum. I løpet av dagen skal dei streikande frå Storetveit og alle dei 1750 andre innan KS-området komme innom puljevis for å få ein god dose informasjon og inspirasjon. En sentral likelønnspott er den største forskjellen på avtalen i Oslo kommune og det avviste tilbudet i KS, ifølge leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno. Tekst: Kirsten Ropeid > 28. mai ble det enighet i Oslooppgjøret, etter 36 timers mekling på overtid. Vi har fått på plass det de har slitt med i KS-oppgjøret, nemlig en sentral justeringspott med likelønnsprofil, sier Vilno. Avtalen omfatter også en lokal fordelingspott med likelønnsprofil. Også fordelinga av det generelle tillegget slår ifølge Vilno positivt ut for kvinnedominerte grupper. De med lønn under omtrent får et generelt tillegg på 6000, de med lønn fra omtrent til får 8500, og de som tjener over får generelt tillegg på 1,8 prosent. De fleste av Unios medlemmer vil få et generelt tillegg på mellom 8000 og 9000 kroner. I tillegg kommer lønnstillegget fra sentral og lokal justeringspott. I alt er ramma på 3,37 prosent, med en lokal justeringspott på 0,6 prosent og en sentral justeringspott på 0,3 prosent. Vi ønska oss naturligvis mer penger. Men dette var så langt vi kom, og vi fikk tatt første steget i retning av de prioriteringene vi ønsker, sier Vilno. Ifølge Vilno sikrer oppgjøret en lønnsutvikling i skoleverket lik kommunen for øvrig, og med likelønnspotten er en opphenting begynt. Ett anna viktig poeng for lønnsforhandlingene i Oslo er å sikre konkurransedyktig lønn i forhold til de omliggende kommunene. Men om vi har lyktes i det, veit vi ikke før KS-oppgjøret er i havn, sier han. Viktige element i oppgjøret er dessuten det arbeidstakerne oppfatter som en styrking av retten til hel stilling, og styrka rett til opptjening av feriepenger ved sjukdom. Glad for lokal pott Oslo kommune uttrykker på sine nettsider tilfredshet med oppgjøret, som kalles et oppgjør innenfor ansvarlige rammer. Oppgjøret inneholder også en Unios forhandlingsleder og leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno. Foto: Tom-Egil Jensen betydelig pott til lokale forhandlinger, noe som har vært viktig for kommunen. Lokal lønnsdannelse er viktig for at kommunen skal kunne rekruttere og beholde arbeidstakere. Jeg er svært glad for at lønnsoppgjøret i Oslo kommune ble løst uten konflikt, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H). 5

6 aktuelt. > Streik i kommunal sektor Streikeledelsen for Unio-medlemmene i Fredrikstad ser det som en heder å få streike. Fra venstre Jeanette Martinsen, Arild Larsen, Thomas Andersen, Ann-Heidi Jensen, Sigrid Engen og Rita Standal. Foto: Erik Hagen, Fredriksstad Blad En ære å streike Vi tar imot oppdraget om å streike med ære, sier leder Ann-Heidi Jensen i Utdanningsforbundet Fredrikstad idet streiken er et faktum. Tekst: Kirsten Ropeid Foto: Erik Hagen, Fredriksstad Blad > 480 Unio-medlemmer i Fredrikstad kommune i Østfold går ut i streik fra fredag 28. mai. Av dem er 360 fra Utdanningsforbundet. De arbeider i skole, barnehage, ved Pedagogisk senter og i støttefunksjoner i kommuneadministrasjonen. Ann-Heidi Jensen sier til Utdanning at hun er glad for at avklaringen om at det blei streik, kom så raskt. Det er en stor belastning å vente på om det blir streik eller ikke. Partene megla 13 timer på overtid. Kaller du det raskt? Ja, meldinga om streik kom kort tid etter at avtalen for de statsansatte var i havn. Det er naturligvis trist at streik er nødvendig, men det er det middelet vi har. Nå er Fredrikstad full av tente, engasjerte Unio-medlemmer, og vi går som sagt til streiken med ære, sier Ann-Heidi Jensen. Streiker igjen Jeg er glad for å få være med på streiken, og jeg er glad for å streike som vanlig medlem, sier Laila- Brith Josefsen, barnehagestyrer, tidligere førskolelærerleder. Tekst: Kirsten Ropeid > Nabbetorp barnehage i Fredrikstad i Østfold er med i første streikeuttak, og der sitter det en styrer som kan mer om streik enn de fleste. Hun var leder for avdeling for førskolelærere i Norsk Lærerlag da førskolelærerne i 2000 førte den lengste streiken i offentlig sektor noensinne: 13 uker. Hun var også leder for førskolelærerne under streiken i 1995, og nestleder da førskolelærerne streika i Erkjenner du sannheten i ordet om at en sak er å starte en streik, noe ganske anna er å avslutte den? Om jeg gjør! Men nå skal vi på streikemøte og informeres om streikegrunnlaget, og så må alt gå sin gang derfra, sier hun halvannen time etter at Unio brøt meklinga. Kribler det ekstra nå? Det kribler alltid! Vi har arbeida mye med forberedelser til streiken og er absolutt klare. Men det kribler ikke etter å være med og styre streiken. Jeg er glad for å være med som menig medlem. Hva sier foreldra i barnehagen? Vi har brukt mye tid på informasjon, og vi har ikke fått noen negative reaksjoner. Har du vært med på en streik før uten at du har vært i streikeledelsen? Ja, jeg var i streik en gang på Laila-Brith Josefsen. Arkivfoto 1980-tallet som vanlig medlem, sier Laila-Brith Josefsen, én av fire førskolelærere i Nabbetorp barnehage som skal i streik. 6

7 > Tariffoppgjøret Statsoppgjør med likelønnsprofil Vi fikk en akseptabel totalramme og føringer som gir muligheter for likelønnssatsing, sier Arne Johannessen, forhandlingsleder for Unio Stat. Tøffe forhandlinger Forhandlingene har vært tøffe. Nå er jeg glad for at vi til slutt fikk til en avtale som har en likelønnsprofil, sa riksmekler Kari Gjesteby da hun kom ut til journalistene litt over klokka 11 den 27. mai. > På spørsmål om hvilke arbeidstakere som får glede av likelønnspotten og hvor mye de ulike kvinnegruppene får, sa Gjesteby at dette er spørsmål det skal forhandles videre om: Det er satt av penger til sentrale justeringer som skal gå til likelønnstiltak. Deretter skal det forhandles om lokale tillegg. Så dette er spørsmål jeg ikke kan svare på nå, sa hun. Da Gjesteby fikk spørsmål om hva som vil skje i oppgjøret i kommunesektoren, sa hun: Tradisjonelt er det slik at staten har fungert som frontfag i offentlig sektor. Men resultatene av meklingen må dere avvente. De har andre utfordringer å ta hensyn til, sa hun. Like etter fikk pressen vite at det ble brudd i forhandlingene i kommunal sektor og streik fra 28. mai. På spørsmål om hvem som er vinnere i årets oppgjør i staten, sa Gjesteby: Kvinnene. 11 timer etter at meklingsfristen gikk ut, ble det enighet i statsoppgjøret 27. mai. Tekst: Knut Hovland, Paal M. Svendsen og Marianne Ruud foto: Marianne Ruud > Løsningen ble en ramme på 3,3 prosent. Det er 0,3 prosent over rammen som ble avtalt i frontfaget (privat sektor). I statens tilbud, som Unio har anbefalt, er det avsatt penger til likelønn. Dermed blir det ingen streik i statlig sektor, etter at partene meklet 11 timer på overtid. I en pressemelding fra Unio heter det at alle i staten får et generelt tillegg. For de fleste vil det ligge mellom 7100 og 9700 kroner. Likelønnsprofilen i oppgjøret gir kvinner 200 millioner kroner mer enn menn. Utjevne forskjeller Vi fikk en akseptabel totalramme og føringer som gir muligheter for likelønnssatsing. Dermed kan vi ta et steg for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i staten, sier forhandlingsleder i Unio på det statlige tariffområdet, Arne Johannessen. I tillegg til et generelt tillegg til alle ble partene enige om å sette av 588 millioner kroner til et sentralt justeringsoppgjør og 529 millioner kroner til lokale forhandlinger. Dette gir en totalramme på oppgjøret på om lag 3,3 prosent. Riksmekler Kari Gjesteby Hun hadde ikke et like klart svar på hvem som er taperne. Ingen er tapere i dette oppgjøret. Men når noen får mer, må andre få mindre. I dette oppgjøret ble kvinnene prioritert. Det betyr at mennene får et lavere tillegg enn de ellers ville fått. Alle tre elementene, det sentrale tillegget, det sentrale justeringsoppgjøret og den lokale potten, skal ha en likelønnsprofil. Føringene for likelønnssatsingen og en såpass stor justeringspott gir mulighet til å gi kvinnedominerte grupper, der halvparten av de ansatte har 3-årig eller høyere utdanning, prioritet. Da har vi tatt et steg for å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn i staten, sier Arne Johannessen. Han understreker at det fortsatt er store utfordringer i staten og at ikke alle forventningene ble tilfredsstilt. Økonomien var krevende. Men totalt fikk vi såpass uttelling at Unio, som en ansvarlig hovedsammenslutning, valgte å akseptere framfor å ta ut viktige grupper for velferdsstaten i storstreik, sier han. Det generelle tillegget på hovedlønnstabellen fordeles slik (med virkning fra 1. mai): Lønnstrinn 1-29: fra kroner Lønnstrinn 31-59: 9700 kroner Fra lønnstrinn 61: 2,1 prosent Riktig retning Ansvarlig statsråd Rigmor Aasrud mener utfallet av lønnsoppgjøret i statlig sektor er et steg i riktig retning for likelønn. Fornyings-, administrasjonsog kirkeminister Rigmor Aasrud. > For staten har det vært viktig å få til en utjevning av menns og kvinners lønn og en god lavlønnsprofil innenfor forsvarlige rammer, sa hun da meklingsresultatet ble lagt fram. Oppgjøret imøtekommer våre medlemmers prioriterte ønsker; et generelt tillegg som sikrer økt kjøpekraft og en gjennomgående likelønnsprofil, sa leder i LO Stat, Tone Ronoldtangen. Fokus på likelønn er vektlagt i det generelle tillegget og det vil også gi føringer for de lokale forhandlingene, sa Pål Arnesen i YS Stat. Akademikerne var mer kritiske. Løsningen er ikke god nok, verken for å løse likelønnsproblemet eller for å rekruttere og beholde kompetansen staten trenger. sa Akademikerne Stats forhandlingsleder Curt A. Lier. Organisasjonene har endelig frist for å godta avtalen 21. juni. 7

8 aktuelt. > Politikk Skepsis til leksehjelp Regjeringas leksehjelpprosjekt blir mottatt med stor skepsis i Skole-Norge. Tekst: Fred Harald Nilssen > Utdanningsdirektoratet har i vår hatt på høring forskriftsfesting av leksehjelp på årstrinn i grunnskolen. Utdanning har gått gjennom høringsuttalelsene og registrerer at kommuner hvor et flertall av elevene er avhengig av skoleskyss, påpeker at Utdanningsdirektoratet tar for lett på de praktiske og økonomiske problemene skoleskyssen kan skape. Leksehjelp skal fra kommende skoleår både være en rett for elevene å motta og en plikt for kommunene å gi. Dette får oppslutning blant høringsinstansene, men det er flere som tar til orde for at effekten av leksehjelp ville vært større dersom den ble innført på mellomtrinnet. Nærøy kommune i Nord-Trøndelag har liten tro på at tilbudet blir reelt fordi det vil medføre ei svært omfattende skyssordning som kommunen ikke har penger til å finansiere. Modum kommune i Buskerud viser til at en godt fungerende leksehjelp krever samarbeid mellom leksehjelper og elevens lærer. «Det er tilnærmet naivt å tro at dette kan oppfylles med en fagarbeider/assistent og med gruppestørrelse på elever og med krav om tilpasning til den enkelte elev», skriver undervisningssjef Jan Samuelsen i Modum i høringsuttalelsen. Hedmarks-kommunene Tynset, Alvdal og Tolga, og Lyngen kommune i Troms, er blant dem som mener at leksehjelp må utføres av lærere. «Vi er usikre på om assistenter uten pedagogisk utdanning klarer å fylle oppgaven slik den står beskrevet», skriver rektorkollegiet ved barneskolene i Holmestrand i Vestfold. I likhet med en rekke andre høringsinstanser ønsker kollegiet heller utvidelse av timetallet på småskoletrinnet. «Så lenge hjelpen ikke gjelder rett til skyss, og skal være frivillig, vil den følgelig ikke bli et tilbud alle kan benytte seg av», lyder det fra enhet for barneskoler i Risør i Aust-Agder. Helsedirektoratet framholder at det bør komme tydelig fram i forskriften at tilbudet organiseres slik at elever kan delta uavhengig av evner, sosial bakgrunn og ulike funksjonsnedsettelser. I likhet med flere høringsinstanser er Helsedirektoratet bekymret for elever som ikke vil motta leksehjelp. Direktoratet tar derfor til orde for å gjøre tilbudet obligatorisk. Får stryk av KS Leksehjelp må utføres av lærere. Assistenter uten pedagogisk utdanning kan vanskelig utføre slik hjelp, er noe av kritikken fra høringsrunden om forskriftsfesting av leksehjelp. Arkivfoto: Inger Stenvoll Kommunenes interesseorganisasjon KS er så misfornøyd med forskriftsforslaget at direktoratet blir bedt om å komme med et nytt forslag. > Uttalelsen fra KS går ikke inn på de praktiske problemene kommunene står overfor, men kritiserer at utforminga av forskriften har mer preg av å være ei veiledning. Dersom direktoratet mener at det er behov for omfattende veiledning for å få leksehjelpen til å fungere, mener KS at det heller kunne bli laget en veileder. KS mener dessuten at forslaget gir inntrykk av begrensninger i kommunenes handlefrihet. KS uttrykker ingen bekymring for de økonomiske konsekvensene av leksehjelp. utdanningsnytt.no 14 søkere til 3 jobber Kautokeino ungdomsskole har ingen problemer med å skaffe lærere. Ved barneskolen i Kautokeino er det utlyst tre faste stillinger og flere vikariater, og rektor har en hyggelig jobb å gjøre. Vi merker at vi er i et høgskolesenter. Av alle søknadene er det kun én som ikke er samisktalende, sier Dagny Sofie Aune Buljo, ansvarlig for skolesaker i administrasjonen, til Altaposten. [25.05.] HiB feiltolkar læreplanen Utdanningsdirektoratet frykter at Høgskulen i Bergen feiltolkar læreplanen i norsk. Direktoratet uttaler ifølgje NRK at å lesa og forstå tekst handlar om bokstavar, ikkje film, trafikkskilt og andre symbol. Alt er basert på at ein skal kunne lese og forstå tekster, og då snakkar me ikkje om å lese og forstå trafikkskilt og andre symboler, seier avdelingsdirektør for læreplan i Utdanningsdirektoratet, Laila Fossum. [25.05.] Dårlig arbeid med leseutvikling Mange svenske skoler utvikler ikke studentenes evne til å lese, og heller ikke til å forstå og vurdere det de leser. Det framkommer etter en undersøkelse som Skolinspektionen har gjort i fag som svensk og naturfag i 31 svenske grunnskoler. Leseforståelsen til mange elever har stagnert fra å ha vært en av de fremste i verden på leseforståelse, slår Skolinspektionen fast. [21.05.] Trygdeoppgjøret er i havn Pensjonene vil på årsbasis øke med 3,77 prosent fra 2009 til [21.05.] Utvikler skolehelsetjenesten Sammen med 15 kommuner jobber KS for å bedre skolehelsetjenesten. KS og 15 kommuner jobber sammen i prosjektet Sammen for barn og unge for å utvikle samarbeidsmodeller til beste for utsatte barn og unge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er med i alle prosjektkommunene, skriver KS på sine nettsider. [20.05.] 8

9 > Arbeidstid Travel prisvinner kort fra kloden Kong Harald overrekker Abelprisen til John Torrence Tate i Gamle Logen. Tate får prisen for sin «store og varige innflytelse på tallteorien» for å sitere Abelkomitéen. Foto: Berit Roald/Scanpix Professor John Torrence Tate, årets Abelprisvinner, forteller til Utdanning at det har vært en travel tid etter at han fikk melding om pristildelingen. Tekst og foto: William Gunnesdal > Ikke minst skulle prisvinnerens obligatoriske forelesning forberedes. Ved University of Texas i Austin, der jeg har arbeidet, har det også vært arrangert mange tilstelninger for meg, sier den stillferdige og sympatiske prisvinneren. Abelprisen er på seks millioner norske kroner. Tate forteller at det er for tidlig å tenke på hva prispengene skal brukes til. Det er tallteori som er blitt hans arbeidsfelt. Tate har dykket dypere inn i tallenes verden enn forskere flest. I forbindelse med grunnforskning kommer ofte anvendelser av slik forskning på områder der en minst venter det, ofte lenge etter at oppdagelsene er gjort. Når det gjelder Tates arbeider, viser det seg at noen av de spesielle funksjoner han har arbeidet med, de såkalte elliptiske kurver, har fått anvendelse innen moderne kryptering. Et eksempel er hvordan de tallkoder som blant annet brukes i forbindelse med betalingskort, er sikre. Det er ikke mulig å avsløre noen «oppskrift» som ligger til grunn for tallrekken på kortet. Det er om lag femten resultater i matematikk Fakta. John Torrence Tate som bærer Tates navn. Hvordan er det å se sitt eget navn i matematikklitteraturen? Det har vært en god følelse, men noen ganger litt flaut. Jeg er ikke en ivrig skribent. Når jeg har løst et problem, ønsker jeg heller å ta fatt på nye utfordringer istedenfor å skrive ut det beviset jeg akkurat har fullført, sier Tate. Hvordan kan man øke matematikkinteressen hos unge? Det er alltid noen unge som er spesielt interessert i matematikk. Man må overbevise disse om at det går an å ha et godt liv som forsker innen matematikk, at det kan være en glede å arbeide innen dette faget. Det er også viktig at matematikklærere er entusiastiske og har pasjon for sitt fag. I en klasse kan man ikke gi de samme utfordringene til alle elevene, men gi dem som er spesielt interessert, gode utviklingsmuligheter. Men dette er en vanskelig oppgave for en lærer, sier Tate. Har du hatt nytte av den norske matematikeren Atle Selbergs arbeid innen tallteori? Nei, for han har arbeidet med tallteoretisk analyse, mens jeg har hatt som arbeidsfelt algebra, sier Tate. I analyse brukes matematiske funksjoner, mens i algebra brukes tall i kombinasjon med mer abstrakte strukturer. > Årets vinner, John Torrence Tate, født 13. mars 1925 i Minneapolis i Minnesota i USA tok sin utdanning ved University of Princeton. Han har i sin karrière blant annet vært tilknyttet Columbia University og Harvard University. De siste 20 år har han arbeidet ved University of Texas i Austin. Han har nylig trukket seg tilbake fra sin professorstilling der. > Australia Smutthull lar lærere slå barn > Myndighetene i Northern Territory i Australia vil ikke tette smutthullet som gjør at lærere ikke blir straffet dersom de slår en elev. Det står i loven at lærere har tillatelse til å «bruke makt mot et barn for å opprettholde disiplin, ledelse eller kontroll». Utdanningsminister Chris Burns sier det er forskjell på teori og praksis, og at bekymringene baseres på hypotetiske tilfeller. Jeg kan ikke se at vi har noe hastverk med å gjøre noe med loven nå, sier han ifølge Australian Associated Press. > kina Dødsdom for angrep mot barn > En mann er dømt til døden for å ha angrepet barn og ansatte i en barnehage i Taixing i Kina. 29 barn og tre voksne ble skadet da mannen gikk amok med en kniv i slutten av april. I retten sa 47-åringen at han angrep fordi han var rasende på samfunnet, og dommeren fant mannen skyldig i drapsforsøk. Mannen mener dommen er for streng ettersom ingen ble drept, og har anket dommen, skriver nyhetsbyrået Xinhua. > sverige Stor interesse for friskoler > Svenske Skolinspektionen har mottatt 689 søknader om å starte opp friskoler i år mot 506 i fjor. Da søknadsfristen gikk ut 31. mars, hadde Skolinspektionen mottatt 36 prosent flere søknader enn i av søknadene gjelder etablering av nye skoler, mens de resterende 284 søknadene gjelder forlengelse av eksisterende skoler. De fleste søknadene kommer fra Stockholm, Skåne og Västra Götaland, skriver skolinspektionen.se. 9

10 aktuell profil!! Hvem: Nina Gjærum Reinhardt (57) > Nylig avgått barnehagedirektør i Kristiansand kommune Aktuell med: Trakk seg fra stillingen med umiddelbar virkning 3. mai. Exit barnehagedirektør Nina Gjærum Reinhardt var Norges eneste barnehagedirektør. Trusselen om å få en skoledirektør over seg var en av grunnene til at hun trakk seg med øyeblikkelig virkning. Tekst: Kirsten Ropeid Foto: Anna Timonina/ Kristiansand kommune > 3. mai var Nina Gjærum Reinhardts siste dag som barnehagedirektør etter 14 år på toppen av barnehageadministrasjonen i Kristiansand. Ved å gå på dagen gjorde hun det klart at det ikke var en mett og tilfreds sjef som gikk fra borde, men en direktør som var dypt uenig i det som lå i støpeskeia for ny organisering av barnehagene i byen. Bakgrunnen for kommunens akutte behov for å snu alle steiner i alle barnehager er å se om det er penger under dem. I 2009 gikk barnehagene med 20 millioner kroner i underskudd. Etter det Utdanning forstår, blei underskuddet kjent for kommuneadministrasjonen svært seint fordi rapporteringsrutinene ikke var gode nok. Dermed måtte løsninger finnes fort, og barnehageadministrasjonen i byen sto laglig til for hogg. For det er ikke bare ved å ha egen barnehagedirektør Kristiansand er spesiell. Hele barnehageadministrasjonen er relativt stor, og faglig tung. Kilder Utdanning har snakka med, sier det har vært Nina Gjærum Reinhardts kongstanke og livsverk å bygge en slik administrasjon, og de kaller det i samme åndedrag for suksessfaktoren for barnehagene i kommunen. Barnehagene har kunnet drive faglig utvikling på egne premisser, uten gammeldags tankegods fra skolen, får Utdanning høre. Barnehagene i Kristiansand har blant anna hatt en «kulturminister» i halv stilling til å organisere kulturtilbud til barnehagene. Administrasjonen har også hatt to stillinger mer enn minimum for å arbeide med barn med behov for tilrettelagt opplegg og med tospråklige barn. Dette har vært blant tiltaka for å innfri det stadig gjentatte slagordet om at Kristiansand skal ha landets beste barnehager. Nina Gjærum Reinhardt hadde arbeida i 25 år som førskolelærer i Kristiansand og vikariert i halvanna år som barnehageleder i nabokommunen i Vennesla da hun begynte som leder for barnehagene i Kristiansand. I 2002 blei lederstillinga til barnehagedirektør. Men for politikere på pengejakt lukter en tung administrasjon nå innsparingsmuligheter. De meiner barnehagene kan drives rimeligere i en sammenslått skole- og barnehageadministrasjon. Etter hva Utdanning forstår, er det enighet både i kommunen og i KS om at halvparten av underskuddet i Kristiansand kommer av underfinansiering av barnehagereformen. Kommunene får ikke så mye penger fra staten som de meiner de var lova for å sikre makspris på foreldrebetaling og lovfesta rett til barnehageplass. For Kristiansand sin del endte dessuten et ønske om å styrke ledelsen i de kommunale barnehagene opp med en prislapp på 4,5 millioner. Det kan stå som eksempel på flere problem for barnehagesektoren i hele landet: Sjukefraværet blant styrerne i de kommunale barnehagene var svært «Det var ikke en mett og tilfreds sjef som gikk fra borde.» høyt. Derfor gikk kommunen ambisiøst ut for å skolere stedfortredende styrere i alle de kommunale barnehagene. Tanken var at det både ville gjøre barnehagene mer robuste og få ned sjukefraværet. Men med å bruke mer penger i de kommunale barnehagene måtte kommunen øke tilskudda til de private tilsvarende. Det krever loven om likebehandling av private og kommunale barnehager. I Kristiansand er 30 prosent av barnehagene kommunale og 70 prosent private. Dermed utløste skolering av stedfortredere i tretti prosent av barnehagene store summer. Dessuten fikk ikke tiltaket ned sjukefraværet. Utdanning påstår ikke at dette er hele forklaringa på underskuddet i Kristiansand. Og journalisten har ikke klart å finne andre som vil påstå noe særlig om årsak og virkning og Nina Gjærum Reinhardt heller, trass i at barnehagesektoren har vært debattert hardt og lenge i presse og i politiske fora. Unntaket er Solfrid Kasti, hovedtillitsvalgt i kommunen og faglig ansvarlig for barnehager i Utdanningsforbundet Kristiansand. Skriv at Nina har vært en utrolig dyktig leder som vi vil savne dypt. Hun har ligget i forkant av utviklinga og sikra kompetanseutvikling og dynamikk i barnehagene. Siden jul har hun vært utsatt for et voldsomt press fra både media og politikere, og jeg håper at mange nå går i seg sjøl og tenker over hva de har satt i gang, sier Solfrid Kasti. 10

11 AKTUELT. > ARBEIDSTID Elevene trives bedre Trivselen i klasserommet øker, og elevene sier det er mindre uro. Norske elever har det bedre i år enn i fjor, ifølge Elevundersøkelsen. TEKST: Paal Mosseng Svendsen > Skoleelever landet over rapporterer om mindre bråk og uro i timene enn før, ifølge Elevundersøkelsen. Andelen elever som svarer at de blir mobbet minst to eller tre ganger i måneden, er imidlertid fremdeles ganske uendret. Det viser den første analysen av resultatene fra Elevundersøkelsen 2010, som er utført av analysefirmaet Oxford Research på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Råd og tips til lærere Nesten 8,5 prosent av elevene svarer at de blir mobbet minst to eller tre ganger i måneden. Andelen elever som opplever mobbing, er stabil i perioden Dette gjelder uavhengig av om en ser alle elevene samlet eller deler dem inn i trinn, trinn eller videregående opplæring. Antall elever som sier de blir mobbet «flere ganger i uka», går derimot litt ned, og Elisabet Dahle, leder for kontaktforum grunnskole i Utdanningsforbundet, skryter av lærernes jobb. Den jobben som gjøres i klasserommet og på skolen av lærere, er veldig viktig, men vi ønsker å se hva som ligger bak tallene for å kunne målrette tiltakene bedre, sier hun til Utdanning. Som en av manifestpartene mot mobbing har Utdanningsforbundet medvirket til Kunnskapsdepartementets satsing med prosjektet «Bedre læringsmiljø», som strekker seg fram til Dahle sier at det FAKTA. i dette prosjektet handler om å se ting i sammenheng: Læring, trivsel og mobbing må sees i et helhetlig læringsperspektiv. Jeg anbefaler lærere å gå inn på nettsidene til direktoratet og hente ut råd og tips til hvordan de kan utvikle et bedre læringsmiljø, sier Dahle. For selv om elevundersøkelsen viser en positiv utvikling, må vi ikke si oss fornøyd nå. Høy bevissthet og et målrettet arbeid knyttet til et godt og inkluderende læringsmiljø må vi jobbe med kontinuerlig, sier Dahle. Undersøkelsen viser også at klasserommet er blitt et triveligere sted å være. Det er veldig gledelig og har nok sammenheng med at det er mindre uro i klassen. Dette er et helt klart resultat av et fokusert arbeid rettet mot klasseledelse. Tror du lærerne opplever dette på samme måte? Ja det håper jeg virkelig. Jeg tror det er en sammenheng mellom elevenes trivsel og hva lærerne opplever, sier Dahle. Trivsel reduserer fravær Også kunnskapsminister Kristin Halvorsen gleder seg over bedre trivsel og mindre uro. Til sammen svarer nær 9 av 10 elever at de trives godt eller svært godt på skolen. Resultatene fra undersøkelsen er vanligvis veldig stabile fra år til år. Norske elevers trivsel var høy fra før, og når elevenes trivsel i tillegg øker i år, er det derfor gledelig og verdt å merke seg, sier hun. Statsråden sier at trivsel er viktig for de faglige resultatene og at det reduserer fraværet, og at økt trivsel på sikt vil øke sjansen for at flere Elevundersøkelsen > Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år, og skolene er pålagt å gjennomføre undersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på videregående trinn 1 i vårsemesteret. > Hvert år deltar omtrent elever. > Undersøkelsen skal gi elevene mulighet til å si sin mening om læring og trivsel på skolen. > Samtidig får skolene viktig informasjon som kan bidra til å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene. elever gjennomfører videregående skole. Hun har et klart mål om at mobbetallene må ned og sier det er satt i gang en rekke tiltak som vil virke på sikt. Jeg har startet et samarbeid med alle fylkene om en forsterket og bedre koordinert innsats mot mobbing. Dette blir en nasjonal dugnad etter samme modell som vi brukte for å få på plass full barnehagedekning. Det psykososiale skolemiljøet er dessuten temaet for det nasjonale tilsynet ved skolene både i 2010 og 2011, og vi utreder om vi skal ha elevombud, slik som i Sverige. Vi går igjennom erfaringer på skoler med mye og lite mobbing for å se hva skolene kan lære av hverandre, i tillegg til flere andre tiltak som jeg har satt i gang som statsråd, sier hun. Det er blitt mer trivsel og mindre uro i norske klasserom, ifølge Elevundersøkelsen. Ill.foto: Erik M. Sundt Deltid m/samlinger, masternivå, 30 studiepoeng. Kvalifiserer for skolelederstillinger. Undervisning høst og vår med i alt åtte to-dagerssamlinger med tema: Ledelse av pedagogisk og didaktisk utviklingsarbeid Ledelse av skoler i utvikling Skolen som lærende organisasjon Skolen mellom politikk, forvaltning og pedagogikk Studiet kan tas som frittstående videreutdanningsmodul eller valgfri del av Mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging og leiing i Volda. Studieavgift: Kun semesteravgift Søknadsfrist: 20. juni 2010 Studiestart: 6. september 2010 Kontakt Nils Magne Magerøy, tlf eller Roy A sle Andreassen, tlf Søk på 11

12 Kan mangle lærere om ti år

13 tema. Norge vil mangle mellom og lærere i 2020, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Rekrutteringskampanjen Gnist får ikke ungdom skikkelig tent på læreryrket: Flere søker, men ikke flere enn for 5-6 år siden. Regjeringen innfører ny grunnskolelærerutdanning i høst for å bøte på manglene, men gir ikke høgskolene midler til å iverksette den. Side >

14 tema.ny lærerutdanning Tekst: Lena Opseth, Foto: Erik M. Sundt, Regjeringen betaler ikke regningen Jeg hadde ventet at den rødgrønne regjeringen fulgte opp sine store ord om et nasjonalt løft for lærerutdanningen med penger. Pengene uteblir. Jeg er provosert! sier studieleder Anne Fængsrud ved Høgskolen i Vestfold. > Er det rart jeg er opprørt? sier hun videre og forklarer: På den ene siden bruker regjeringen penger på Gnistkampanjen for å rekruttere lærere og på å omorganisere allmennlærerutdanningen i rekordfart for å gjøre utdanningen bedre og mer forlokkende. Behovet for flere lærere er akutt: Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil mangle mellom og lærere i På den andre siden bevilger ikke regjeringen pengene det koster å implementere den nye grunnskolelærerutdanningen som starter i høst. Høgskolene har jobbet på spreng for å tilby den nye lærerutdanningen, der mer og bedre praksis er vektlagt for å styrke praksis som et integrerende element i opplæringen. Når høgskolene takket være forsøksmidler er på vei til å få dette til, følger ikke regjeringen opp sine store ord med penger. Forsøksmidlene faller bort, og uten øremerkede midler vil vi ikke klare å videreføre arbeidet, sier Fængsrud. I stortingsmeldingen forut for vedtaket om ny lærerutdanning heter det at en bedre praksisopplæring er den kritiske suksessfaktoren for å lykkes med den nye lærerutdanningen. 170 millioner trengs Utvalget som utarbeidet rammeplanen for den nye lærerutdanningen, ble også bedt av departementet om å utrede de økonomiske kostnadene av ny grunnskolelærerutdanning. Rammeplanutvalget presenterte tallene i januar og beregnet kostnadene til 100 millioner i år, 140 millioner neste år og deretter 170 millioner årlig. Lærerutdanningen får ikke det nasjonale løftet Norge trenger i en kritisk situasjon, sier studieleder Anne Fængsrud ved Høgskolen i Vestfold, med bred støtte fra høgskolemiljøene. Fængsrud sier at utvalget og høgskolemiljøene hadde håpet at regjeringen ville bevilge de 100 millionene i revidert nasjonalbudsjett nå i mai. Da ville høgskolene ha kommet i gang i høst med den gode praksisopplæringen rammeplanen forutsetter. Men det kom ikke én krone til lærerutdanningen i revidert budsjett, sier Fængsrud. Taler med to tunger Studieleder Fængsrud ved Høgskolen i Vestfold er ikke alene om å være skuffet over de manglende pengene. En bedre praksisopplæring krever fleksibilitet og mobilitet. Det koster penger. Det er skuffende at regjeringen ikke legger pengene på bordet, sier dekan Knut Patrick Hanevik ved Høgskolen i Oslo. Ved Høgskolen i Hedmark har vi lagt føringer og modeller for å få til en god praksisopplæring. Skjæret i sjøen er at regjeringen nå ikke bevilger penger til å drive dette. Uten ekstra penger får vi ikke en god praksisopplæring, sier studieleder Elin Bakke, Høgskolen i Hedmark. Per Ramberg, leder for lærerutdanningsprogrammet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), sier det samme: Midlene til en god praksisopplæring må øremerkes til hver institusjon. Uten et nasjonalt system som sikrer en god praksisopplæring, vil lærerutdanningen stå på stedet hvil. Ramberg skyter til at den femårige integrerte lærerutdanning ved NTNU med nær 500 søkere til 160 plasser har øremerkede midler til praksis. Det samme har en del andre universitet og høgskoler. De fleste har det imidlertid ikke, og de har også færre midler til disposisjon. Tverrpolitisk løft må til Mens studieleder Fængsrud ved Høgskolen i Vestfold er provosert over regjeringens manglende bevilgninger, nøyer prosjektleder for lærerutdanningen samme sted, Mattias 14

15 Lærer Mattias Øhra og studentene Sindre Gondåsen, Torunn Fossholm og Irene Nystrøm ved Høgskolen i Vestfold er fortviler over at regjeringen ikke bevilger penger til å videreføre den gode praksisopplæringen skolen har fått til. Øhra, seg med å være oppgitt. Hadde jeg blitt provosert, hadde det ikke nyttet. Skuffelsene gjentar seg hele tiden, sier han. Øhra er oppgitt over at de gode historiene fra skole, lærerutdanning, lærere og studenter sjelden blir fortalt. De drukner hele tiden i det offentlige rom, der fortellinger om dårlige testresultater, dårlige lærere, bråkete elever og dårlig lærerutdanning dominerer. Og nå kommer Utdanning for å lage nok en slik reportasje, sukker Øhra, men synes samtidig det er bra at saken får oppmerksomhet: Regjeringen må betale regningen dersom den vil gjøre lærerutdanningen bedre. Øhra etterlyser et tverrpolitisk løft for en bedre skole. Så lenge politikerne er mest opptatt av å knives seg imellom, vil roen og det felles fokuset som trengs for å bygge opp en god skole og en god forsknings- og profesjonsretta lærerutdanning, utebli. Det som trengs, er politikere som tar et felles ansvar for å gjøre skolen profesjonell og framtidsretta og som bevilger pengene et slikt løft koster, mener han. Praksis er viktigst Å være ute i praksis er det viktigste av alt i lærerutdanningen! Da først ser jeg hvordan jeg fungerer som lærer og hva jeg kan bli bedre i, sier Sindre Gondåsen, andreårsstudent ved lærerutdanningen, Høgskolen i Vestfold. > Irene Nystrøm og Torunn Fossholm fra samme klasse slutter seg til dette. Det var først etter første praksisrunde at jeg forsto hva som var mest relevant for meg i utdanningen, sier Nystrøm. Jeg føler meg heldig som tar lærerutdanning her. Høgskolen har kommet langt i å utvikle en god praksisopplæring. Det hører jeg når jeg snakker med lærerstudenter andre steder. Jeg tror jeg blir en bedre lærer her, sier Fossholm. Det er fortvilet dersom regjeringen ikke bevilger penger slik at den gode praksismodellen Høgskolen har utviklet, kan videreføres, sier Nystrøm. Alle tre har valgt lærerutdanningen ut fra samme motivasjon: Et ønske om å bety noe og gjøre noe for andre. Er ikke lønn viktig? Hadde jeg ment det, hadde jeg strengt tatt valgt noe annet, svarer Fossholm. Hvilke holdninger blir en lærerstudent møtt med? Jeg sto på stand på Utdanningsmessa nylig for å rekruttere lærerstudenter. Jeg ble møtt med mye hoderysting: Nei, lærer, det ville ungdom ikke bli! sier Nystrøm. Mange ungdommer er svært opptatt av å bli kjendiser. Det å tenke utover seg selv er ikke så vanlig, selv om det viser seg at de som gjør det, ofte er de lykkeligste, tilføyer Gondåsen. Mattias Øhra kan ikke dy seg: Det største problemet i dag er at mange er så opptatt av selvrealisering at de drukner i sitt eget navlelo. Fortellingene om studentene som går her, som har valgt læreryrket fordi de vil være viktige voksne for barn og unge, når ikke fram. Læreryrket kan kanskje virke kjedelig, men dette er yrket for dem som brenner for andre enn seg selv. Det burde alle si noe om! 15

16 Utdanning > nr 11/4. juni 2010 tema.ny lærerutdanning Lærermangel allerede Statistisk sentralbyrå varsler opptil lærere i minus innen Mange kommuner merker lærermangelen allerede. > Flere kommuner har varslet at de ikke får kvalifiserte søkere til ledige lærerstillinger i det hele tatt. Trenden er få søkere, sier fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan. Han ser alvorlig på situasjonen, som han ikke har vært klar over før nå. Rekrutteringssvikten blir særlig alvorlig i Nord-Trøndelag, siden fylket har landets nest eldste lærerstab, sier han. Ryan frykter at mange skoler i grisgrendte strøk kan utvikle seg til B-skoler uten faglærte lærere. Også Utdanningsforbundet Gjøvik rapporterer om mangel på søkere til ledige stillinger. Vi har få kvalifiserte søkere og mange lærere som nærmer seg pensjonering. Problemet med å rekruttere kvalifiserte lærere blir ikke mindre i årene som kommer, sier leder John Rudolf Moen til Oppland Arbeiderblad. Hallingdals-kommunene har også rekrutteringsproblemer og sliter med å fylle ledige lærerstillinger med kvalifisert personell, skriver avisen Hallingdølen. > I den nye grunnskolelærerutdanningen som kommer i høst, er det lagt vekt på å få til en god praksisopplæring. I en egen plan for praksis utvides praksisopplæringen, tettere bånd etableres mellom praksisskolene og lærerskolene, og det kreves veiledningskompetanse av praksislærere. Rammeplanutvalget har beregnet at å gjennomføre praksisopplæringen som rammeplanen forutsetter vil koste 170 millioner kroner årlig > Bakgrunnen for omleggingen er at en evaluering av lærerutdanningene i 2006 slo fast at forholdet mellom den teoretiske opplæringen og praksisopplæringen var nærmest mislykket. To uavhengige utredninger slo i tillegg fast at praksisopplæringen er underfinansiert og at det varierer veldig hva den enkelte høgskole anvender til praksisopplæring. Begge utredningene foreslo å øremerke midler til praksis. Får 15 millioner i år Statsråd Tora Aasland sier at høgskolene vil få 15 millioner øremerket til lærerutdanningen i år. Rekrutteringskampanjen Gnist: Intet gnistregn > Selv om kunnskapsminister Kristin Halvorsen er svært fornøyd med at drøyt 300 flere har søkt allmennlærerutdanningen i år enn i fjor, er antallet uforandret sammenlignet med for noen få år tilbake. I fjor var søkningen rekordstor i forhold til svært labre tall året før, men det viste seg at hele 35 prosent av søkerne ikke fylte opptakskravet og dermed ikke kom inn. Snaut 350 nye studenter begynte. I år vet man ennå ikke hvor mange av de 9416 søkerne som er kvalifiserte. Det blir først klart 20. juli. 16 Flest søker til lærerutdanningene i de store byene. Flere av de mindre høgskolene har få søkere. Departementet har uttalt at «høgskolene vil bli kraftig utfordret» dersom det er færre enn 1,3 søkere per studieplass. Høgskolene i Stord, Haugesund, Volda, Nord-Trøndelag og Nesna befinner seg alle i denne kategorien. Universitetet i Oslo og NTNU opplever god søkning til den femårige integrerte lærerutdanningen. > Jeg kjenner godt til at høgskolene ber om mer, men kan selvsagt ikke si noe om budsjettene framover. Hvorfor er det så vanskelig å øremerke penger til god praksis? Ikke alle utfordringer kan løses med mer penger. Høgskolene må også jobbe på en ny måte, og bedre samhandling mellom institusjoner og praksisskoler må til. Høgskolene i Vestfold og Hedmark sier at de etter forsøksvirksomhet og mye arbeid får til en god praksis, men at de mangler penger for å drifte det. Jeg honorerer gjerne høgskolene for at de gjør en fantastisk flott jobb, og vi gjør så godt vi kan med ressurssituasjonen. Rapporten fra SSB om lærermangel på opptil lærere i 2020 har ikke fått mye oppmerksomhet. Er tallene forsøkt skjult? På ingen måte, men slike tall er usikre. Vi gjør så godt vi kan for å skaffe flere lærere: Rekrutteringskampanje og skjerpede kvalitetskrav for å få flere og bedre lærere. Og i fjor klarte vi å snu trenden og få flere søkere.

17 Ukjent med notat om lærermangel De fleste utdanningspolitikerne på Stortinget som Utdanning har snakket med, var ikke kjent med notatet som viser at det vil mangle opptil lærere innen Tekst: Marianne Ruud > Regjeringspartiene må lage en forpliktende plan for rekruttering av lærere. Det har opposisjonspartiene på Stortinget ment i årevis. Men regjeringen står på sitt. Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande (V), Dagrun Eriksen (KrF) og Elisabeth Aspaker (H) mener regjeringen bør lage en forpliktende plan for rekruttering av lærere. Hadia Tajik (Ap) mener regjeringspartiene er på rett vei, med små skritt. Dagrun Eriksen, som er nestleder i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen (KUF), mener regjeringen må revurdere hva de bruker penger på i skolen. Å utvide timetallet koster en milliard kroner i året. I tillegg øker dette behovet for lærere. Regjeringspartiene bør være modige nok til å omprioritere pengene, sier hun. Hva må gjøres for å rekruttere flere lærere? Altfor mange nyutdannede lærere ansettes midlertidig. Det fører til frustrasjon og avgang fra yrket. Kommuner og fylkeskommuner bør se på hva som kan gjøres for å gi flere nyutdannede tilbud om fast jobb. I tillegg må oppfølgingen av nyutdannede bedres. KrF går inn for obligatorisk mentorordning det første året, en ordning det må følge penger med. Eriksen er også bekymret for praksis: I evalueringen av allmennlærerutdanningen ble praksisopplæringen kritisert. Da er det sterkt beklagelig at det ikke er penger til å forbedre den i revidert budsjett, sier hun. Eriksen har ikke sett Statistisk sentralbyrås prognose, der lærerbehovet de neste ti årene anslås til , men hun mener innholdet i notatet burde vært debattert. Gnist er vel og bra. Men dersom den nye lærerutdanningen ikke blir god nok, kan dette bli en «feelgood»-kampanje uten varig effekt, sier Eriksen og legger til: Jeg skjønner at resultatene fra testene TIMSS og PISA frister til å gjøre skolen enda mer teoretisk. Men det elever, lærere og foreldre etterlyser, er gjeninnføring av valgfagene og mer praksis og pusterom i hverdagen. Dette bør regjeringspartiene lytte til. Skal vi rekruttere lærere, er et godt læringsmiljø for alle vesentlig. Flere tiltak Venstre fremmet forslag om en forpliktende rekrutteringsplan allerede i 2007, sier Venstres leder Trine Skei Grande til Utdanning. Kjenner du til notatet fra SSB? Jeg har ikke sett det, men jeg har fått tallene referert. De viser at situasjonen er alvorlig, sier hun og fortsetter: Venstre har også foreslått seniortiltak for å få flere lærere til å stå i jobb lenger. Vi har dessuten foreslått å rekruttere andre yrkesgrupper inn i skolen, ved at ingeniører og andre tar praktisk pedagogisk utdanning. Men da må det legges til rette for dette, for eksempel gjennom stipend, sier Skei Grande. Økt timetall er vedtatt, og regjeringen vil ha økt lærertetthet. Hvordan skal de få det til? Det har vi også spurt om. Settes det ikke i verk tiltak nå, vil tallet på lærere uten godkjent utdanning stige, sier Skei Grande. En dråpe i havet Det er ingen grunn til å juble over de økte søkertallene til lærerutdanningene, sier Elisabeth Aspaker (H), medlem i Kirke, utdanningsog forskningskomiteen. Regjeringen må først kartlegge lærerbehovet for de neste årene. Deretter må de jobbe langt mer effektivt og målrettet for å rekruttere nok studenter. Slik situasjonen er i dag, jubler man over en svak økning i søkertallene, men uten at vi har fått vite hva behovet egentlig er, sier Aspaker. Hun er selv utdannet lærer og har praktisert som det i ungdomsskolen i Troms. I et notat fra SSB heter det at behovet for lærere vil ligge på mellom og de neste ti årene. Har du sett notatet? Nei, men har SSB rett, har vi en lang vei å gå. Dagens søkertall gjør at vi knapt nok holder tritt med avgangen, sier hun. Når Utdanning tar kontakt med Aspaker, er hun i Finnmark. «Mangelen på kvalifiserte lærere vil særlig gå ut over elever i distriktene.» Elisabeth Aspaker (H), medlem i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen Finnmark har allerede en stor andel lærere uten godkjent lærerutdanning. Det er et problem. Dessuten etterlyser lærerne etter- og videreutdanningsplasser. Mange av dem står tomme på grunn av manglende desentraliserte og nettbaserte løsninger som gjør det mulig å bo hjemme. Mangelen på kvalifiserte lærere vil særlig gå ut over elever i distriktene, sier Aspaker. Følger situasjonen Hadia Tajik, som er medlem i KUF-komiteen for Arbeiderpartiet, sier til Utdanning at komiteen ikke har tatt opp søkertallene til lærerutdanningen som en egen sak, men at i de enkelte fraksjonene har dette vært et tema. Hvordan mener regjeringspartiene at framtidens lærerbehov skal dekkes? Vi følger situasjonen nøye og gleder oss over at de siste tallene fra Samordna opptak viser en økning i søkertallene til lærerutdanningene i år også. Gnist-kampanjen er en viktig årsak til at det har gått så bra, sier hun. Statistisk sentralbyrås prognoser viser at det er behov for mellom og lærere i løpet av de neste ti årene. Dit er det langt igjen? Selv om vi beveger oss med små skritt, gleder jeg meg over at det går i riktig retning. Samtidig må vi erkjenne at dette er et langsiktig arbeid, sier Tajik. Hva må gjøres for å få flere til å søke lærerutdanning? Først og fremst en holdningsendring. Folk må forstå hvor viktig læreryrket er og hva en god lærer betyr for elevene. Hva som gjør at ungdom søker eller lar være å søke lærerutdanning vet vi for lite om. Det bør vi se nærmere på. Vi jobber for høye søkertall jevnt fordelt over hele landet, sier Tajik. Ikke nytt Allerede i april 2007 forlangte Venstre-representantene Trine Skei Grande, Odd Einar Dørum og Lars Sponheim at regjeringen innen utgangen av 2007 iverksatte en forpliktende nasjonal rekrutteringsplan til læreryrket. I juni samme år ble forslaget nedstemt i Stortinget. Under debatten i Stortinget siterte Dørum en artikkel i Utdanning der Ap-politiker Sigvald Oppebøen Hansen krevde en lignende plan ni år tidligere, den gang han var medlem i KUFkomiteen. 17

18 litt av hvert. Mye ballspill lite helselære > En undersøkelse i svenske grunnskoler viser at undervisningen i faget idrett og helse preges av ballspill, og lite av undervisningen handler om helserelaterte spørsmål. Det er Skolinspektionen som 22. april undersøkte om lag 300 timer i dette faget på 170 grunnskoler rundt om i Sverige. Inspektørene kom uanmeldt og la særlig vekt på hvilke aktiviteter som ble iverksatt, om lærerne var forberedt og på elevenes deltakelse. Ballspill og lek med ball er sterkt dominerende aktiviteter, selv om det ikke står i læreplanen. Slik var det i 65 prosent av timene. Andre aktiviteter som dans, estetisk bevegelse, friluftsliv og orientering, forekom svært sjelden, til tross for at de står i læreplanen. Hver av disse aktivitetene ble bare gjennomført i 3 5 prosent av timene, sier Marie-Louise Hultman, en av prosjektlederne. Ballspill dominerer kroppsøvingsundervisningen, viser en kartlegging fra Sverige. Ill.foto: Hege Olsen Råd om tariffavtale > Ein tariffavtale styrkjer rettane til dei tilsette og kan ofte gje betre løns- og arbeidsvilkår. Mange verksemder har likevel ikkje tariffavtale. No er det kome ut eit hefte som viser korleis tilsette kan gå fram for å få oppretta ein slik avtale på arbeidsplassen sin, og kva for fordelar det vil innebere. Heftet «Rett og rimelig» er skrive av journalist Frode Rønning og utgjeve av Manifest senter for samfunnsanalyse. «Det viktigste ved livet er ikke hva som hender deg, men hva du gjør med det.» Norman Vincent Peale, ( ) amerikansk prest og forfatter Holmboeprisen til lærer fra Finnmark > Therese Hagfors er vinner av Bernt Michael Holmboes minnepris for 2010, som deles ut av Norsk matematikkråd. Hun er lærer ved Bjørnevatn skole i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Therese er en lærer med stort engasjement og entusiasme for matematikkfaget. Variasjon og konkretisering er noen av virkemidlene som gjør hennes undervisning så vellykket, sier matematikkprofessor og styreleder Tom Lindstrøm i en pressemelding. Prisen er på kroner, som deles mellom prisvinneren og skolen. Therese Hagfors får pris for god matematikkundervisning. Foto: Roy Hagfors Færre lærlinger på byggfag > Antall lærlinger i videregående opplæring har gått ned med i overkant av 2000 personer fra 2008 til Reduksjonen i lærlingtallet har først og fremst foregått på de mannsdominerte yrkesfagene, og endringen er særlig tydelig på byggfagene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det var lærlinger i videregående opplæring per 1. oktober 2009, en nedgang på om lag 6 prosent fra året før. Mens antall kvinnelige lærlinger har gått litt opp, var det i fjor 2500 færre mannlige lærlinger enn i Tilbakegangen på de mannsdominerte byggfagene har vært på vel 13 prosent det siste året. Antall lærlinger i helse- og sosialfagene har økt markant og ligger nå på i overkant av 4700, 17 prosent flere enn i

19 Larvik-elever med beste ungdomsbedrift Over vil studere > Elever fra Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik gikk til topps i kåringen «Beste Ungdomsbedrift 2010». Elevene vant dermed en tur til Sardinia i Italia av arrangøren Ungt entreprenørskap. Larvik-elevene fikk prisen for DataDong, en sokk som man trer utenpå bærbare datamaskiner for å beskytte maskinen. Ifølge elevenes Facebook-side lager de sokken i tre forskjellige motiver. Ideen DataDong er inspirert av Apples ipod-sokk og er en strømpe til bærbare datamaskiner. Datadongen skal produseres i stretchy tekstiler i tre ulike modeller i første omgang, forteller guttene bak ideen til Østlandspostens nettutgave. På andreplass i kåringen kom Mira Solutions UB fra Sykkylven videregående skole og Ålesund videregående skole i Møre og Romsdal, mens Snowboard Mover UB fra Halden videregående skole i Østfold fikk tredjeplassen. Stolte gutter jubler over prisen for beste ungdomsbedrift: Søren Oscar Hellenes (til venstre), David Gustavsen Tvetene, Kristian Horn Hellenes, Anders Nalum Tvetene, Kasper Sommereng, Markus Sørum Vestnes. Foto: Ungt Entreprenørskap > personer ønsker opptak til høyere utdanning, viser tall fra Samordna opptak. Det er om lag like mange som i fjor. Fortsatt søker klart flere kvinner enn menn opptak, 59 mot 41 prosent, men andelen menn har økt noe i 2010, ifølge Kunnskapsdepartementet. Søkningen til den nye grunnskolelærerutdanningen har økt i forhold til den gamle allmennlærerutdanningen. Det er nå 4347 søkere til de nye grunnskolelærerutdanningene. Dette er gledelig og viser at den nye lærerutdanningen som starter nå i høst, møtes med stor interesse, sier Tora Aasland. Aasland er samtidig noe bekymret over nedgangen i søkningen til førskolelærerutdanning, og hun lover å følge utviklingen på dette området tett framover. Gjør som 600 andre barnehager bli Solsikkebarnehage! Solsikken er SOS-barnebyers symbol for barn som hjelper andre barn, på tvers av landegrenser. En Solsikkebarnehage kan være SOS-fadder eller på andre måter støtte SOS-barnebyers arbeid. Å være Solsikkebarnehage skaper mye glede og engasjement, og tro på at det nytter å hjelpe!, sier Wonja Pettersen, styrer i Skøyen Terrasse Barnehage. Som Solsikkebarnehage mottar dere flott materiell som engasjerer både barn og voksne. Les mer og bli Solsikkebarnehage på 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om tiltak mot frafall. Trener unge i å mest Å kjenne seg selv og vite hvilke valg en skal ta får elever lite trening til i norsk skole, sier daglig leder Unni Høsøien ved Papirbredden karrièresenter i Drammen. Tekst og foto: Liv Skjelbred > Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune, Nav, Høgskolen i Buskerud, NHO og BI Drammen har gått sammen i et partnerskap og skapt et karrièresenter der en av oppgavene er å forebygge frafall i videregående opplæring. Høsøiens oppgave er å få partnerne i karrièresenteret til å samspille. Målet er å gi ungdom selvtillit og selvinnsikt gjennom et kurs der ungdommene arbeider med egenutvikling. I samarbeid med Drammen kommune garanteres de som følger kurset, praksisplass. Mens de går på kurset, får de kursstønad fra Nav, selv om de ikke har fylt 18 år, forklarer hun. Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen fanger opp ungdom som har sluttet eller ikke begynt i videregående skole og tilbyr dem kurset, som er frivillig. Erfarne sosionomer, lærere og pedagoger som veileder de unge, kan dokumentere svært gode resultater. Gjennom kurset «Klart jeg kan» blir de kjent med seg selv og sine ressurser. De lærer om rolle og identitet, om selvtillit og selvfølelse og hva som motiverer dem. De lærer om å bygge nettverk, får praktisk trening i å skrive jobbsøknader og planlegge livet videre. Utdanning spurte noen av ungdommene om hvorfor de hadde valgt bort skolen. Mikael Brekke, som var elev i elektrofag, sier at han ikke trivdes og hadde stort fravær. Jeg klarte ikke å følge med i det faglige og passa ikke inn, forklarer han. Via Oppfølgingstjenesten fikk han tilbud om «Klart jeg kan»- kurset, som han har mye positivt å si om. Her lærer vi om oss selv og om hvordan vi bør tenke. Det har gitt meg selvtillit og mot til å gå videre. Jeg skal tilbake på skolen neste år, men på en annen enn den jeg gikk på. Vi har garantert at Mikael skal få noe å gjøre når kurset er slutt, sier kursleder Berit Gustavsen, som er sosionom og tilknyttet Oppfølgingstjenesten. Veldig fint, for det er ikke lett å få noe å gjøre på egen hånd, kommenterer Mikael. Skoletrøtte Tvillingene Lise og Kine Steen fullførte kurset i fjor og fikk praksisplass i to måneder. Senere hjalp kurset på Karrièresenteret oss å få jobb, forklarer Lise. De var skoletrøtte og ønsket å ta seg et friår etter ungdomsskolen. Begge jobber nå i et makeup- og fotostudio. Jeg følte at jeg ble psyket ned i ungdomsskolen uten at lærerne tok fatt i det. På karrièresenteret har vi blitt bedre kjent med oss selv og fått selvtillit. Vi har også blitt kjent med nye mennesker, smiler Kine. Etter videregående kan Lise tenke seg å jobbe med mennesker, mens Kine gjerne vil jobbe i klesbutikk og har søkt service og samferdsel. Hadde vi ikke fått dette kurset, hadde vi vel bare vært hjemme, sukker Lise. Nebi Ulug har tyrkiske foreldre, men er født i Norge. Han gikk på bygg- og anleggsteknikk, men trivdes ikke og ville bytte til helse- og sosialfag. Hans drøm er at han en gang kan jobbe i uteteamet og hjelpe ungdommer i faresonen. Men det var ikke mulig å bytte program midt i 20

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 56/14 Lokale lønnsforhandlinger 2014 ephortesak: 2014/1630 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig Halfdan Hagen, HR-direktør

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Referat fra møte i FAU 28. februar 2012

Referat fra møte i FAU 28. februar 2012 Referat fra møte i FAU 28. februar 2012 Tilstede: Tanja Skjervheim, Tone Pettersen, Randi Vaeng, Nina Jørgensen Nikolaisen, Halfdan Sætherskar, Ann-Mari Nergård og May Elin Hals Forfall: Venke Heide, John

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Vedtatt 23.04.2014, jf. 2 11 i opplæringsloven. 1 Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen,

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Lokale forhandlinger 2010

Lokale forhandlinger 2010 Lokale forhandlinger 2010 Bjarne Mohn Olsvold Lokale forhandlinger s2 Utgangspunkt Tariff 2010 avsatt til lokale forhandlinger 0,85% - pr 1.8.10 0,25% - pr 1.1.11 Tjener du 400 000kr i året, er din andel

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert 300114 R Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Gjeldende for skoleåret 2014/2015. Opplæringslova, Privatskolelova

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum Informasjon fra Helsedirektoratet seniorrådgiver Heidi Fadum Trondheim, 12. november 2013 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i skoler og barnehager jan 2014 Høgskolen i Bergen blir vertskap

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til utvalgsleder Jan-Eirik Nordahl, tlf 97517103. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til utvalgsleder Jan-Eirik Nordahl, tlf 97517103. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: UNDERVISNINGSUTVALGET Møtested: Kommunehuset, møterom 1 Møtedato: 08.09.2011 Kl: 09.00 Sørreisa, 30.08.2011 Gyldig forfall meldes til utvalgsleder Jan-Eirik Nordahl,

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer