Oslo Venstres Årsmøte. MØTEBOK Oslo Venstres årsmøte februar 2012

Transkript

1 MØTEBOK Oslo Venstres årsmøte versjon 3 utdelt 18. februar 2012 Praktiske detaljer: Sted: Håndverkeren konferansesenter, Rosenkrantzgate 7 (over gaten for Hotel Bristol) Dato: Lørdag 18. februar og søndag 19. februar Tid: Kl lørdag og søndag Registrering fra kl 0930, lørdag 18.februar Frister! Frist for å sende inn endringsforslag til vedtektene var 18. januar.! Frist for å sende inn forslag til politiske uttalelser til årsmøtet tirsdag 7. februar.! Frist for å sende inn endringsforslag til velferdpolitisk dokument tirsdag 7. februar. Forslag sendes inn skriftlig, helst elektronisk på epost til oslo@venstre.no eller til Møllergata 16, 0179 Oslo. 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Understreket står hva som er lagt til i denne versjonen versjon 3, sammenlignet med de utsendte papirene. I kursiv står hva som er lagt til i denne versjonen versjon 2, sammenlignet med første utsending. Endelig versjon blir omdelt ved årsmøtets start og inneholder også styrets årsmelding, desisjonsnemdas rapport og regnskap for 2012 samt endringsforslag til velferdspolitisk dokument. s.2 Innholdsfortegnelse s.3 Følgebrev s.5 ÅM 3 Dagsorden med kjøreplan s.7 ÅM 1 Konstituering s.9 ÅM 1.06 Forretningsorden innkomne endringsforslag s.11 ÅM 2 Saksliste s.12 ÅM 7 Politiske uttalelser - forslag til politiske uttalelser s. 32 ÅM 8 Velferdspolitisk dokument Endringsforslag s. 53 ÅM 8 Velferdspolitisk dokument s. 75 ÅM 9 Oslo 2040 Forslag s. 79 ÅM 11 Innkomne forslag s. 81 ÅM 12 Kontingent 2013 s. 82 ÅM 13 Årsmelding 2011 s. 94 ÅM 14 Desisjonsnemdas rapport for 2011 s. 95 ÅM 15 Årsregnskap 2011 s. 102 ÅM 6 Vedtektsendringer styrets innstilling på endringsforslagene s. 104 ÅM 6 Vedtektene s. 116 ÅM 10 Valgkomiteens innstilling Revidert innstilling s. 118 ÅM 10 Valg Styrets innstilling på valgkomite og revisor s. 119 Vedlegg ÅM 11 innkomne saker 2

3 Kjære årsmøtedelegat Velkommen til årsmøtet i Oslo Venstre. Vi har kalt inn til årsmøte, og du som mottar disse sakspapirene er valgt som delegat eller varadelegat til årsmøtet, enten som representant for et av bydelslagene eller en av sideorganisasjonene, eller i kraft av ditt årsmøtevalgte tillitsverv i Oslo Venstre. Varadelegater vil ikke få delta i årsmøteforhandlingene med mindre det er forfall blant de faste delegatene i delegasjonen. Alle medlemmer i Oslo Venstre har anledning til å følge årsmøtet som tilhørere. Sted: Håndverkeren konferansesenter, Rosenkrantzgate 7 (over gaten for Hotel Bristol) Dato: Lørdag 18. februar og søndag 19. februar Tid: Kl lørdag og søndag Registrering av årsmøtedelegater finner sted ved inngangen til møtelokalet fra kl lørdag 18. februar. Dersom du allerede nå vet at du må melde forfall til årsmøtet, ber vi om å få beskjed om dette snarest mulig til oslo@venstre.no, eller per telefon til Vi ber om at du samtidig gir beskjed direkte til din bydelslagsleder. Frister! Frist for å sende inn endringsforslag til vedtektene var 18. januar.! Frist for å sende inn forslag til politiske uttalelser til årsmøtet er tirsdag 7. februar.! Frist for å sende inn endringsforslag til velferdpolitisk dokument tirsdag 7. februar. Forslag sendes inn skriftlig, helst elektronisk på epost til oslo@venstre.no eller til Møllergata 16, 0179 Oslo. Følgende sakspapirer fikk du i posten:! Ark med praktiske opplysninger (dette arket)! Forslag til saksliste! Forslag til dagsorden med kjøreplan! Valgkomiteens innstilling! Endringsforslag til vedtektene Følgende sakspapirer er tilgjengelige på våre nettsider for nedlasting og blir sendt ut på epost til delegater og varadelegater:! Sak 1 forslag til konstituering og forretningsorden! Sak 2 saksliste! Sak 3 dagsorden med kjøreplan! Sak 6 endringsforslag til vedtektene og vedtektene til Oslo Venstre.! Sak 7 om politiske uttalelser prosessbeskrivelse! Sak 8 Velferdspolitisk dokument, skjema for endringsforslag, prosessbeskrivelse! Sak 9 Oslo prosessbeskrivelse! Sak 10 Valgkomiteens innstilling! Sak 12 Kontingent for 2013 Dersom du ønsker sakspapirene tilsendt i posten får du selvsagt det. Ring sekretariatet på eller send epost til oslo@venstre.no. 3

4 Følgende papirer blir sendt ut på epost i denne sendingen! Sak 6 Styrets innstilling på endringsforslag til vedtektene! Sak 7 Forslag til politiske uttalelser! Sak 11 innkomne forslag Følgende papirer er først tilgjengelige ved møtets start og blir omdelt ved registrering! Sak 7 red nemdas innstilling til politiske uttalelser! Sak 8 Endringsforslag til velferdspolitisk dokument! Sak 9 Oslo 2040! Sak 14 Desisjonsnemdas rapport! Sak 15 Årsregnskap 2011! Delegatskilt Alle sakspapirene er tilgjengelige for delegatene ved møtets start, siden utsending i hovedsak foregår elektronisk. Delegatene oppfordres til å sette seg godt inn i sakene som skal behandles på årsmøtet. Delegater som ønsker sakspapirene utsendt på papir får selvsagt det ved å henvende seg til sekretariatet på tlf eller epost oslo@venstre.no Ta ordet Hver delegat får utlevert et delegatskilt ved registrering (gul papp med et nummer mellom 1 og 200). Vær vennlig å levere inn skiltet til sekretariatet ved møtets slutt, eller hvis du forlater møtet underveis i forhandlingene. Dette skiltet benyttes når man ber om ordet. For å be om ordet til innlegg rekker man opp skiltet vis nummeret tydelig mot møtelederbordet. For å be om ordet til replikk rekker man opp skiltet med et farget ark bak. I tillegg benyttes delegatskiltet ved voteringer. Matservering Vi gjør oppmerksom på at det ikke serveres lunsj på møtet lørdag eller søndag. Delegatene må selv medbringe eller kjøpe lunsj. Det finnes mange forskjellige steder i nærheten der man kan få kjøpt noe å spise, eller man kan medbringe mat og spise ved bordene i møtesalen. I den anledning anbefales det at delegasjonen fra det enkelte bydelslag spiser sammen. Årsmøtesamling Fra kl lørdag 18. februar inviteres alle delegater til årsmøtesamling. Vi samles i Bar Bikuben i andre etasje på Det Norske teater i Kristian IVs gt 8. Samlingen etter møteslutt på lørdag har lange tradisjoner, og er en fin anledning til å bli bedre kjent med partikolleger i en uformell sammenheng. Det er ingen påmelding til årsmøtesamlingen og alle delegater oppfordres til å ta turen innom for å snakke om årsmøtesaker, politiske saker og andre saker. Middag: Den enkelte delegat må eventuelt selv ordne mat mellom årsmøtet og samlingen. Det er en rekke utesteder og spisesteder i området. I Kafe Løve i etasjen under bar Bikuben er det også mulig å bestille mat. Vi anbefaler delegater som ønsker å spise i Kafe Løve å bestille bord i forkant. Mat og drikke dekkes av den enkelte delegat. Kjøkkenet stenger kl Menyer og priser finner dere på Kafe Løves nettsider: 4

5 ÅM 03 Lørdag 18. februar Oslo Venstres Årsmøte FORSLAG TIL DAGSORDEN MED KJØREPLAN Registrering Kl Åpning og konstituering Kl Valg av møteledere Valg av møtereferenter Valg av fullmaktsnemnd Valg av protokollunderskrivere Valg av tellekorps Vedtak om forretningsorden Valg av redaksjonskomité for politiske uttalelser Valg av redaksjonskomité for velferdpolitisk dokument Valg av redaksjonskomité for Oslo Godkjenne innkalling og saksliste Kl Godkjenne dagsorden m/ kjøreplan Kl Aktuell politisk debatt Kl Innledninger ved: Leder i Oslo Venstre Toril Berge inntil 15 minutters taletid Oslo Unge Venstre ved leder Martin Clausen-Bekkelien inntil 5 minutters taletid Oslo Liberale studenter ved Øyvind Nordby Bjørgo inntil 5 minutters taletid Byrådsnestleder i Oslo, Ola Elvestuen inntil 5 minutters taletid Debatt Pause Kl Aktuell politisk debatt Kl Debatten fortsetter 07. Politiske uttalelser Kl Redaksjonskomiteens innstilling v/ leder Antall, prioriteringsdebatt Vedtak om antall og prioritering 04. Trine Skei Grande, leder i Venstre Kl Fullmaktsnemndas innstilling Kl Lunsjpause Kl

6 08. Velferdpolitisk dokument Kl Innledning ved leder for Velferdsutvalget Per A Thorbjørnsen Debatt Votering 09. Oslo 2040 kl Innledning og påfølgende debatt. Møteslutt 1. dag Kl Frist innlevering av endringsforslag til politiske uttalelser og Oslo 2040 kl Årsmøtesamling Kl Vi samler oss i Bikuben i 2.etasje på Det Norske Teater fra kl Søndag Innkomne forslag kl Vedtak om kontingent 2013 kl Styrets årsmelding 2011 kl Desisjonsnemndas rapport kl Årsregnskap 2011 kl Vedtektsendringer kl Politiske uttalelser kl Redegjørelse for redaksjonskomiteens innstillinger på innkomne endringsforslag 09. Oslo 2040 kl Votering Lunsjpause kl Valg kl Valgkomiteens innstilling v/ valgkomiteens leder Valg av styre Valg av direktevalgte- og varamedlemmer til hovedstyret Valg av finansnemd Valg av desisjonsnemd Valg av valgkomite og vedtak om retningslinjer for valgkomiteen Valg av utsendinger til Venstres landsmøte Valg av revisor 07. Politiske uttalelser kl Realitetsdebatt Vedtak 15. Avslutning av årsmøtet kl Møteslutt 2. (og siste) dag kl

7 ÅM 01 KONSTITUERING VALG AV MØTELEDERE Hovedstyrets innstilling: - Kjartan Almenning - Liv Haug - Liselotte Lunde - Per Elling Braseth-Ellingsen VALG AV MØTEREFERENTER Hovedstyrets innstilling: - Sekretariatet v/ Helene Z. Skulstad VALG AV FULLMAKTSNEMND Hovedstyrets innstilling: - Håvard Haagenrud - Britt Inglingstad - En representant fra Oslo Unge Venstre VALG AV TO PROTOKOLLUNDERSKRIVERE Hovedstyrets innstilling: - Anne Lise Bergenheim - Raymond Kristiansen VALG AV TELLEKORPS Hovedstyrets innstilling: - Knut A Fjeld - En delegat fra hvert av bordene i møtesalen. - En representant fra Oslo Unge Venstre FORRETNINGSORDEN På eget ark VALG AV RED. KOM. FOR POL. UTTALELSER Hovedstyrets innstilling: - Hallstein Bjercke (leder) - Anita Wold - Daniel Heggelid Rugaas - Bente-Marie Nørgård - En representant fra Oslo Unge Venstre - Karl Arthur Giverholt er sekretær for komiteen 7

8 01.08 VALG AV RED. KOM. FOR VELFERDPOLITISK DOKUMENT Hovedstyrets innstilling: - Kjell Veivåg - Guro S. Fresvik - Erik Borge Skei VALG AV RED. KOM. FOR OSLO 2040 Hovedstyrets innstilling: - Anders Bergsaker - Line Lillebø Osfoss - Hans Kristian Voldstad 8

9 ÅM FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN Om debattenes generelle avvikling: 1. Årsmøtet ledes av et antall møteledere som velges ved konstitueringen av møtet. Møtelederne må sørge for at de oppsatte rammene for debattene overholdes, og har derfor myndighet til å foreslå om begrenset taletid skal benyttes og bestemme når «strek» skal settes. 2. Stemmeberettigede årsmøtedelegater melder seg på talerlisten ved tydelig å vise nummerskilt. Møteleder gir ordet til de som ber om det fortløpende. Talerne retter sine innlegg til møteleder. Alle innlegg foretas fra talerstolen. 3. Møtelederne kan tillate inntil to replikker til hvert debattinnlegg med følgende svarreplikk. En replikk kan være maksimum 1 minutt lang. Den skal være rettet til det foregående debattinnlegg. Årsmøtedelegatene tegner seg til replikk ved tydelig å vise nummerskilt sammen med farget lapp. Møteleder gir replikk til de som først ber om det. 4. Møtelederne foreslår prosedyre for egenpresentasjon og støttetalere før personvalg (til nytt styre etc.) 5. Eventuelle endringer i vedtatt forretningsorden krever 2/3 flertall. Om uttalelser og resolusjoner: 1. Hensikten med uttalelser og resolusjoner bør være å fastlegge organisasjonens holdning og politikk til konkrete saker, som ikke entydig dekkes av partiprogrammet. 2. Forslag til uttalelser og resolusjoner må leveres innen tirsdag 7. februar Om forslag: 1. Alle forslag som fremsettes til votering skal være innsendt innen de frister som er vedtatt. Mindre redaksjonelle endringsforslag og kompromissforslag, som fremsettes muntlig eller skriftlig ved avslutningen av et innlegg, skal rettes til møteleder. 2. Muntlige forslag som f.eks. begrensning i taletiden eller setting av «strek» for talerlisten, kan settes under votering dersom møtelederne gir sin tilslutning til dette. Om votering: 1. Møteleder foreslår voteringsorden, og årsmøtet fastsetter denne før hver votering når det gjelder saker hvor vedtektene ikke fastsetter voteringsprosedyre. Endringsforslag skal settes opp mot innstillingene, og de som støtter endringsforslagene skal vise dette ved stemmetegn. 2. I saker som egner seg for det, foretas prøvevotering. 3. Når flere alternative forslag foreligger, voteres det først over de mest ytterliggående, og til slutt alternativ votering mellom de to siste forslag, såfremt ingen forlanger separat votering. 4. Ved valg av utsendinger til Venstres landsmøte stilles alternative forslag til valgkomiteens innstilling opp mot én bestemt person i innstillingen. Deretter følges følgende prosedyre: Dersom det er flere enn to kandidater, må den som velges ha minimum 50% av stemmene. Blank stemmeseddel regnes som avgitt stemme. Oppnår ingen av kandidatene 50% i første valgomgang, faller den av kandidatene med færrest stemmer ut. Slik fortsettes det til én av kandidatene har oppnådd de nødvendige 50% av stemmene. Dersom to eller flere kandidater oppnår det samme antall færreste stemmer i samme valgomgang, foretas loddtrekning om hvilken kandidat som faller ut, dog likevel slik at en kandidat som er innstilt i slike tilfeller uansett går videre til neste valgomgang. 9

10 ÅM ENDRINGSFORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN Forslag nr 1 Forslagsstiller: Grorud Venstre Sted: Om Votering, punkt 4, valg av utsendinger til Venstres Landsmøte Type: Endringsforslag til voteringsorden hele punkt 4. Forslag: Begrunnelse: Delegater til landsmøtet velges fra en komplett liste over alle foreslåtte delegater. Delegatene til Oslo Venstres årsmøte velger 30 representater, og de 30 personene med flest stemmer representerer Oslo Venstre på Venstres landsmøte. De neste 12 velges som vara. Dagens system med et ferdig forslag fra valgkomitéen er lite demokratisk og gir høy terskel for å stille motkandidater. Styrets innstilling: Avvises 10

11 ÅM 02 FORSLAG TIL SAKSLISTE FOR ÅRSMØTET Åpning og konstituering 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Godkjenning av dagsorden med kjøreplan 4. Gjestetalere 5. Aktuell politisk debatt 6. Vedtektsendringer 7. Politiske uttalelser 8. Velferdspolitisk dokument 9. Oslo Valg 11. Innkomne forslag 12. Vedtak om kontingent for Styrets årsmelding Desisjonsnemndas rapport for Årsregnskap Avslutning 11

12 ÅM 07 POLITISKE UTTALELSER a) Redaksjonskomiteen Hovedstyret har innstilt følgende til redaksjonskomité for politiske uttalelser:! Hallstein B. Bjercke (leder)! Anita Wold! Daniel Heggelid Rugaas! Bente Nørgård! En representant fra Oslo Unge Venstre. b) Innkomne forslag I forslaget til forretningsorden er fristen for innsending av politiske uttalelser til årsmøtet fastsatt til tirsdag 7. Februar Forslagene skal sendes inn skriftlig og helst elektronisk til sekretariatet på epost oslo@venstre.no. Fint om det tydelig fremgår hvem som er forslagsstiller. c) Prosess Redaksjonskomiteen starter i tråd med vanlig praksis sitt arbeid før årsmøtet. Komiteen legger frem sin innstilling ved årsmøtets start. Behandling av politiske uttalelser gjøres i to deler under årsmøtet. Først debatteres hvor mange og hvilke uttalelser som skal behandles. Frist for endringsforslag til uttalelsene som skal behandles er møteslutt første møtedag. Deretter behandles hver enkelt politisk uttalelse og endringsforslagene til disse på dag to. 12

13 ÅM 07 POLITISKE UTTALELSER Forslagene som er kommet inn innenfor fristen. Forslag nr 1 Forslagstiller: St. Hanshaugen Venstre Venstre vil ha forskningsbaserte kostholdsråd Nasjonalt råd for ernæring (tidligere Statens Ernæringsråd) har i ca 60 år hatt mer eller mindre monopol på å fortelle den norske befolkningen hva den skal spise. For ca. 40 år siden begynte man å registrere en økning i forekomster av fedme og medfølgende livsstilssykdommer som diabetes, samtidig som forekomsten av hjerte- og karsykdommer og kreft fortsatte økningen. Myndighetenes kostholdsråd var ment å skulle motvirke denne tendensen. Studier fra USA viser at rådene som er gitt om å spise mindre fett og mye karbohydrater i stor grad er blitt fulgt av befolkningen, samtidig som stadig flere er blitt overvektige og rammet av diabetes. Rådene har heller ikke fungert etter hensikten i Norge. Befolkningen øker i vekt og pådrar seg stadig flere livsstilssykdommer som vi bruker milliarder av kroner på å lindre. Myndighetene fastholder de samme rådene som de kom med for år siden, uten at det ser ut til å snu den negative trenden. Det må ikke kunne stilles spørsmål ved hvorvidt myndighetene som gir ernæringsråd har bindinger til landbruks- og matnæringen. Slike råd må være uavhengige og upolitiske. Venstre vil:! at NRE skal ha tett samarbeid med Forskningsrådet og kunne etterspørre forskning på aktuelle problemstillinger! sikre at NRE ikke har landbrukspolitiske eller andre bindinger! at medisinstudiet og sykepleierstudiet skal ta for seg hvordan mat påvirker vår helse i et bredt helsefaglig perspektiv! At NRE på sikt skal legges ned 13

14 Forslag nr 2 Forslagstiller: St. Hanshaugen Venstre En fordomsfri og human narkotikapolitikk I et liberalt samfunn bør enhver lov kontinuerlig etterprøves. Et forbud bør veies, ikke bare på hvor skadelig det man ønsker å forby er, men også på hvor virksomt forbudet vil være og hvilke komplikasjoner håndhevelsen vil medføre. Det bør sitte langt inne å forby noe, og å oppheve forbud bør være tilsvarende enkelt. Narkotikalovgivningens forbud mot et tilfeldig utvalg rusmidler har i liten grad stoppet folk fra å bruke disse midlene, og den ekstra skaden påført av selve forbudet er betydelig. Forbudet vanskeliggjør regulering og kontroll av markedet, noe som fører til forgiftninger og overdoser, samtidig som ingen aldersgrenser kan håndheves. Kriminaliseringen av narkotika fører på sin side til unødvendig marginalisering av mennesker, samtidig som større, underliggende sosiale eller mentale problemer maskeres bak den generelle fanen rusmisbruk. Ser man utover landets grenser er det ikke vanskelig å se Narkotikakrigens destruktive kraft, der regjeringer står mot mektige karteller og vanlige mennesker blir skadelidende. Det er i det hele tatt ikke videre enkelt å finne skadevirkninger ved bruk av narkotika som ikke er skapt eller gjort verre av nettopp forbudet mot disse stoffene. Venstre mener at denne situasjonen ikke kan fortsette. Det er på tide å ta en grundig gjennomgang av lovverket basert på rasjonelle avveininger og ikke gamle dogmer. I første omgang bør man avkriminalisere besittelse etter en Portugal-modell, hvor besittelse og bruk ikke straffes, og misbruk anses som en sykdom som krever individuell oppfølging. I samme omgang bør man ruste opp legemiddelassistert rehabilitering og, med henblikk på erfaringer fra Sveits, tillate bruk av narkotiske stoffer som heroin i behandlingen av de mest kritiske tilfellene. På denne måten mener St. Hanshaugen Venstre at man vil redusere svært mange av skadevirkningene narkotikamisbruk har på samfunnet, og man vil samtidig gjenreise respekten for individet og la selv tunge misbrukere få beholde verdigheten. St. Hanshaugen Venstre mener videre at hvert enkelt forbud og hver enkelt regulering i narkotikalovgivningen må tas opp til saklig vurdering, med sikte på å liberalisere så mye som mulig men å regulere så mye som nødvendig. Man bør her gå varsomt frem, da effekten av en generell liberalisering i stor grad er ukjent. Man må kartlegge konsekvenser skikkelig og samfunnet må få tid til tilpasse seg. Slik reduseres gale avgjørelser og disses skadevirkninger. Hver enkelt substans på listen må tas opp til selvstendig vurdering, og i et liberalt samfunn bør bevisbyrden alltid ligge hos dem som ønsker videre forbud eller strengere regulering. Dette vil på sikt føre til at hvert rusmiddel har et regelverk tilpasset stoffets faktiske egenskaper, og narkotikakriminalitet vil bli dømt på basis av faktisk skade på samfunnet og på enkeltindivider. Venstre vil:! At rusavhengighet skal regnes som en sykdom som må behandles, ikke en forbrytelse som må straffes! Sette i gang en systematisk liberalisering av narkotikapolitikken, i første omgang etter Portugal-modellen! At hvert enkelt rusmiddel skal vurderes selvstendig i lovverket, med henblikk på stoffets faktiske skadevirkning på samfunnet og enkeltindivider! At satsningen på legemiddelassistert rehabilitering styrkes og vurderes supplert med heroinassistert behandling! At narkotikamarkedet underlegges regulering og kontroll gjennom en faglig begrunnet legalisering av enkelte stoffer 14

15 Forslag nr 3 Forslagstiller: St. Hanshaugen Venstre Stans forfølgelsen av de prostituerte Pro Sentret melder om at Oslopolitiet tolker sexkjøpsloven for vidt i sin behandling av utenlandske prostituerte. Dette rammer mange offer for menneskehandel og gjør livssituasjonen deres vanskeligere. Feltbeskrivelser i et brev fra Pro Sentret, ROSA-prosjektet og advokat Silje E. Stenvaag forteller om uakseptabel fremgangsmåte. Politiet oppsøker utenlandske prostituerte, forlanger bopælsinformasjon, og går siden til eier av bopælen for å få den prostituerte kastet ut med trussel om straffeforfølgelse for hallikvirksomhet, jfr. straffelovens 202. Siden oppsøker politiet de samme prostituerte, forlanger bopæl igjen, og bøtelegger de prostituerte når de ikke kan oppgi dette. Foreleggene er dessuten utelukkende på norsk, som gjør at de prostituerte sjelden er i stand til å lese forelegget de underskriver på. Sexkjøpsloven som trådde i kraft kriminaliserer kjøp av sex, ikke salg. Det er Oslo Venstres klare mening at intensjonen i både 202 og 202a aldri var å forfølge de prostituerte, men kunder og bakmenn. Forsøk på å ødelegge prostitusjonen gjennom å ta utenlandske prostituerte, er under enhver kritikk. Ved siden av at denne gruppen er svært utsatt for human trafficking, sliter også disse aksjonene sterkt på de utenlandske prostituertes tillit til politiet, en samfunnsinstitusjon ment for å beskytte de svakeste i samfunnet. Dette vitner dessuten om en motarbeiding av Norges forpliktelser i Europarådskonvensjonen om tiltak mot menneskehandel. Venstre mener at alle har rett til et verdig liv, og at de svakerestilte i samfunnet må tas godt vare på. Vi mener også det er selvsagt at Norge må ivareta sine internasjonale forpliktelser i arbeidet mot menneskehandel. Oslo Venstre mener at:! Politiet umiddelbart må opphøre enhver aksjonering som retter seg mot de prostituerte heller enn sexkunder og bakmenn.! Forelegg og informasjon som gis til utenlandske prostituerte må gis på engelsk, slik at det er mulig å forstå for de som rammes.! Politiets STOP-gruppe må ta ansvar og koordinere arbeidet mot menneskehandel på en effektiv måte som ikke rammer de som selv er utsatt 15

16 Forslag nr 4 Forslagstiller: Vestre Aker Venstre Flere studentboliger trengs for å redusere boligmangelen Ubalansen i boligmarkedet i Oslo fører til at stadig flere må konkurrere om for få boliger. Resultatet blir prispress og stadig høyere kjøps- og leiepriser. Presset i boligmarkedet vil fortsette ettersom befolkningen stadig øker mere enn boligbyggingen. Oslo er landets største studentby. For over studenter finnes det bare studentboliger. En større satsing på studentboliger vil skaffe funksjonelle og rimelige boliger og samtidig skape et sunnere boligmarked når vanlige boliger frigjøres til andre grupper. Oslo Venstre vil:! Aktivt sørge for at kommunale, statlige og private tomter stilles til disposisjon for studentboligbygging.! Sørge for at det bygges minst nye studentboliger neste 4 år! Sørge for at man deretter når studentboliger raskest mulig! Jobbe for at staten øker antallet studentboliger som får tilskudd hvert år! Jobbe for at statens maksgrense for tomte- og byggekostnad for studentboliger oppheves eller heves betydelig! Jobbe for at Husbankrammene for studentboliger økes og forbedres Forslag nr 5 Forslagstiller: Vestre Aker Venstre La kommunene beholde dokumentavgiften ved omsetning av eiendom med en lavere sats og bredere grunnlag Dokumentavgift ilegges i dag med 2,5 % ved eiendomstransaksjoner. I 2012 budsjetterer staten med 6,8 mrdnok i dokumentavgift. Staten har ingen utgifter knyttet til dokumentavgiften, mens kommunene har en rekke indirekte kostnader som følge av flytting. I tillegg har kommunale investeringer sikret og økt eiendomsverdiene. Dokumentavgiften ilegges i dag ved omsetning av selveiende eiendommer, mens for eksempel borettslagseiendommer ikke avgiftsbelegges. Det er ingen god begrunnelse for denne forskjellsbehandlingen. Dersom man lager et bredere og mer rettferdig avgiftsgrunnlag kan provenyet beholdes med en lavere avgiftssats. Oslo Venstre vil:! Arbeide for at inntekten fra dokumentavgift ved omsetning av fast eiendom skal tilfalle kommunen der eiendommen ligger.! Arbeide for at satsen for dokumentavgiften reduseres fra 2,5 % til 1,5 %.! Arbeide for at omsetning av andelseiendommer skal avgiftsbelegges med samme sats. 16

17 Forslag nr 6 Forslagstiller: Liv Wiborg Fødselsomsorg i Oslo I Stortingsmelding nr. 12 ( ) står blant annet: I Norge er det, som i andre land, vanlig å definere barseltiden som de første seks til åtte uker etter fødsel. Her i landet har det vært vanlig at mor og barn tilbringer de første dagene av barselperioden i sykehus, selv etter normale fødsler. Denne praksis har delvis vært begrunnet medisinsk, ved behovet for å observere mor og barn etter fødselen med tanke på komplikasjoner. Praksis har også vært begrunnet ut fra et forebyggende og sosialt perspektiv om at mor trenger å hvile ut og komme i gang med amming. Hensikten med organiseringen av barselperioden er å ivareta både mors og barns helse og å støtte den nye familien (2/4). Så er praksis blitt at mor føder og etter noen timer overføres mor og barn til sykehotellet på Ullevål. Far kan være med hvis han betaler rundt kr pr døgn, for å bo på sykehotellet med mor og barn. Her har familien et rom hvor de selv steller sitt barn, rer opp sengen og hvor ulikt helsepersonell «stikker innom»- Mat må de gå ned til første etasje for å innta og det innen fastlagte og nokså stramme tidsrammer. Utover disse tidsrammer kan det kjøpes mat til kioskpris og det er ikke lov til å ha vannkoker på rommet. I Ullern bydel var det i fødsler og knapt en fjerdedel av førstegangsfødende får besøk av helsesøster. I Vestre Aker ble et spedbarn innlagt akutt fordi ammingen ikke var kommet i gang og barnet var underernært. Rutinen med at mor/barn (og far) blir overført til sykehotell få timer etter fødsel medfører at kompetent helsepersonell ikke får observert mor/barn/far. Dette er ikke bra i forhold til å vurdere samspill mor/barn/far og det forebyggende barnevern og psykisk helse. Ammingen kommer ikke alltid i gang (jfr sak i Vestre Aker). Familien får ikke den oppfølging de burde ha krav på mors og barns helse blir ikke ivaretatt og den nye familien får ikke støtte. Dessuten, mor og far får ikke hvilt ut fordi de selv har hele ansvaret for barnet få timer etter fødsel. Forslag til utsagn: Bydeler som Ullern bydel må få midler til å opprette stillinger som helsesøstre, som et alternativ til sykehotell i barselperioden. Helsesøstrene følger opp kvinnene i svangerskapet og når kvinnene har født, kan de reise rett hjem fra sykehuset uten å gå veien om sykehotell. Familien vil da ha oppfølging av egen helsesøster i bydelen, som kommer på hjemmebesøk med en gang familien er hjemme fra fødestuen. Slik oppfølging med råd og veiledning i barselperioden kan være ved hjemmebesøk, pr. telefon og e-post. Oslo Venstre mener at dette vil bli et godt alternativ til sykehotell. Behovet for hjelp til amming, vurdering av helsetilstand -fysisk som psykisk, vil bli langt bedre med en fast helsesøster. Familiens behov for forebyggende tiltak etter barnevernsloven kan avdekkes langt tidligere. En egen helsesøster i bydelene som øremerkes kvinner i barsel, vil også særlig være gunstig for familier som har barn fra tidligere. Det vil spare barnefamiliene for utgifter til sykehotell. Helsesøster vil således være en kjent person som familien er trygg på og familienes helse fysisk som psykisk, ville kunne ivaretas langt bedre enn i dag. 17

18 Forslag nr 7 Forslagstiller: oversendt til årsmøtet fra hovedstyret Reduser forsøplingen i Oslo sentrum Oslo er en by hvor det er folk i sentrumsgatene hele døgnet. Det er også rikelige muligheter til å kjøpe mat på døgnåpne steder som 7-11, Deli Deluca og diverse hurtigmatkiosker, og mange velger å ta med seg maten herfra på veien hjem eller andre steder. Når emballasjen skal kastes viser det seg at mange ikke kaster denne i en søppelbøtte, men at den ender opp på gater, fortau og i portrom i boligområder. Oslo Venstre vil at byen skal være ren, ryddig og innbydende for innbyggere og tilreisende, og vil derfor at det iverksettes tiltak mot forsøpling i indre by. Oslo Venstre vil:! At det settes ut flere søppelbøtter i sentrum, og at disse tømmes regelmessig! At det settes igang en kampanje for eksempel en leskurkampanje hvor folk oppfordres til ikke å kaste søppel på gaten! At arbeidet med å bøtelegge forsøpling intensiveres Forslag nr 8 Forslagstiller: Alna Venstre og Grorud Venstre Utbyggingsselskap for Groruddalen må etableres nå Oslo Venstres årsmøte viser til at byen vil trenge nye boliger i de kommende 4 5 årene. Mange av disse boligene må komme i Groruddalen. Venstre mener dette er positivt for Groruddalen dersom kommunen bruker denne muligheten til å stille et ubetinget krav om kvalitet i byggeprosjektene og samtidig sikrer en stor andel med småhusbebyggelse. Vekst i Groruddalen gir også muligheter for å utvikle nye sentre bydelene, slik at det skapes nye møteplasser, faste scener, et permanent kinotilbud og rom til større festivaler. Årsmøtet i Oslo Venstre mener at utvikling av Groruddalen, krever politisk styring. Derfor haster det med å etablere et utbyggingsselskap. Kommunen må ta ansvaret for at offentlig og privat sektor går sammen om en bolig- og byutvikling som skaper attraktive boområder og som bidrar til vekst og utvikling i kulturlivet. 18

19 Forslag nr 9 til politisk uttalelse til Oslo Venstres årsmøte 2012 Forslagstiller: Tore Wilken Nitter Walaker, Frogner Venstre Løys opp i situasjonen for papirlause Mange personar skulle ha reist frå Norge etter avslag på asylsøknad. Enkelte av desse kunne likevel jobbe inntil i fjor fordi dei feilaktig fekk skattekort. Enkelte av dei har familie å forsørge, små barn som er fødde og har vakse opp her i landet. Kva skjer med ei lita jente på seks år der faren lenger ikkje klarar å skaffe henne det aller mest nødvendige? Kanskje dei må flytte ut av huset dei har leigd. Kanskje barnet blir rive vekk frå den einaste kvardagen barnet kjenner, sitt norske heimemiljø. Enkelte papirlause tykkjer det er så viktig å få bli i Norge at dei føretrekker eit liv i ofte nedverdigande fattigdom. Vi kan møter mange av desse på gata i Oslo, enkelte søv i portrom og leskur. Alle har ulike historiar å fortelje. Vi bør alle forsøke å forstå kvifor det er slik at enkeltpersonar biter seg fast her i landet. Permanente løysingar er ofte betre enn midlertidige løysingar. Løysingar som famnar om alle, ikkje berre ei spesiell gruppe. For returnektarar dvs. dei som ikkje vil returnere etter eit avslag på asyl, og som norske myndigheiter heller ikkje har klart å returnere innan ein viss periode så kan vi lage ei permanent løysing som seier at etter eit visst antal år etter endeleg avslag (i Utlendingsnemnda) så får personen ordinært arbeidsløyve. Ei løysing med ordinært arbeidsløyve vil sikre at personen kan forsørge seg sjølv. Det vil forbetre situasjonen også for vedkommandes familie. Mange har kanskje barn som dei bur med, enkelte av barna er også fødd i Norge. Faren eller mora skulle returnert, ja. For lenge sidan, ja. Enkelte personar klarar uansett å bite seg fast her i landet, fordi det ikkje er mulig for myndigheitene å returnere dei med tvang. Dersom det er ekstremt viktig for denne eine personen å få lov til å fortsette å bli her, mens det er umuleg for myndigheitene å returnere vedkommande, bør ikkje myndigheitene bite saman tennene i år etter år, kanskje år og seie til desse personane at dei skal returnere. Ein gong bør det seie stopp. Den klokaste gir seg alltid først. For å få dette til må utlendingsforskrifta endrast, kanskje utlendingslova også. Løysinga på bite-seg-fast -problematikken kan vere: Personar med avslag på asylsøknaden, og som ikkje sjølv har returnert, og der myndigheitene heller ikkje har klart å returnere dei får automatisk opphaldsløyve her i landet. Fristen kan settast til 3 år etter endeleg avslag (avslag i Utlendingsnemnda). 3 år er meir enn nok tid for myndigheitene til å overtale til retur, eller sørge for retur med tvang. Ei slik permanent ordning vil kreve at myndigheitene sørgar for rask sakshandsaming og rask uttransport. Dette vil føre til færre, ikkje fleire, asylsøkarar utan behov for beskyttelse. Personar som får denne nye tillatelse må integrerast på lik linje med flyktningar for å sikre at dei kan starte planlegginga av sitt nye liv i Norge. Det er betre for ein person å kunne bidra til landet vårt, enn å gå i årevis utan å kunne vite korleis framtida skal bli. 19

20 Forslag nr 10 Forslagstiller: Alna Venstre og Grorud Venstre Lokaltakst til Ahus Over innbyggere i Alna, Stovner og Grorud har fått Akershus Universitetssykehus som sitt lokalsykehus og har dermed behov for å reise dit for undersøkelser, eller for å besøke sine pårørende. Årsmøtet i Oslo Venstre mener det må være et mål at så mange som mulig reiser kollektivt også til Ahus. I dag må de aller fleste i Groruddalen skifte transportmiddel, for eksempel fra bane til buss for å komme til sykehuset. I tillegg må det betales ekstra fordi sykehuset ligger i en annen takstsone. Årsmøtet i Oslo Venstre mener at dette er urimelig. Lokaltakst til Ahus vil bidra til at flere reiser kollektivt og gi Groruddalens befolkning den samme kollektivtakst til sitt lokalsykehus som gjelder for resten av Oslo. Årsmøtet i Oslo Venstre ber byrådet ordne opp i dette så raskt som mulig. Forslag nr 11 Forslagstiller: Odd Einar Dørum og Christian Herzog Skjerp innsatsen i Oslos europeiske samarbeidspakt om klima og miljø Oslo er forpliktet til å redusere sine CO2-utslipp med 50% innen 2030 og utfase alle oljebrennere i byen innen I slutten av 2011 undertegnet Ola Elvestuen på vegne av Oslo den europeiske samarbeidspakten mellom lokale og regionale myndigheter for å fremme enøk og bruk av fornybar energi. I avtalen er det også et mål å oppnå EUs 20% CO2-reduksjon innen Oslo Venstres årsmøte vil oppfordre byrådet til å skjerpe den praktiske forpliktelsen i dette samarbeidet ut fra bl.a. Oslo egne mål. Dette krever at staten innfrir Oslos ønske om lokal avgift på fyringsolje, eller gir kommunen andre adekvate virkemidler for å redusere fyring med olje. Oslo bør inngå et forpliktende samarbeid med noen utvalgte europeiske byer for å bidra til driv og inspirasjon. Byene bør velges ut fra spesielt viktige temaer for Oslo. På denne måte kan det skapes felles innsats for å få til gode løsninger. 20

21 Forslag nr 12 Forslagstiller: Oslo Unge Venstre Tibet må gis reelt selvstyre Siden 1950 har Tibet vært okkupert av Kina. Siden den gang har det tibetanske folk vært utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, og undertrykkelse av tibetansk kultur, religion og tradisjoner. Det anslås at over én million tibetanere så langt har mistet livet på grunn av henrettelser, tortur, mishandling og hungersnød. Nesten alle Tibets 6000 templer og klostre er lagt i ruiner. Dette bryter med liberale prinsipper rundt selvstyre, menneskerettigheter og demokrati. Tibet er på papiret en autonom provins, men kineserne kontrollerer alle sentrale posisjoner innen administrasjonen, hæren og politiet. Tibetanerne diskrimineres systematisk innenfor arbeidsmarkedet, utdannelse og helse. Kina driver dessuten en storstilt utplyndring av Tibets naturresurser. Dette har blant annet ført til omfattende avskogning, overbeiting og jorderosjon. Kina har også utplassert atomvåpen i Tibet, og bruker området som lagringsplass for atomavfall. Amnesty internasjonal har gjentatte ganger dokumentert brudd på fundamentale menneskerettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet. Vilkårlige arrestasjoner, fengsling på politisk grunnlag, tortur og henrettelser er utbredt. Foruten å være styrt av Kina har Tibet også en demokratisk valgt eksilregjering som er stasjonert i India, men denne har svært liten innflytelse på politiske beslutninger. Eksilregjeringen er forent om at løsningen på konflikten må være reelt selvstyre, men er villige til fortsatt å være del av Kina. Oslo Venstre mener de omfattende menneskerettighetsbruddene og den systematiske undertrykkelsen av tibetansk kultur er uakseptabel. Den eneste fornuftige løsningen på konflikten er at Tibet gis reell autonomitet, noe norske myndigheter må arbeide for i internasjonale fora. Oslo Venstre vil:! At Norge gjennom internasjonale fora skal arbeide for demokratisk utvikling og reelt tibetansk selvstyre! At Norge tilslutter seg Europaparlamentets fordømming av kinesiske myndigheters henrettelser av tibetanske opposisjonelle! At Norge legger press på kinesiske myndigheter for å bedre menneskerettighetssituasjonen i Tibet 21

22 Forslag nr 13 Forslagstiller: Oslo Unge Venstre Beskytt personvernet og digitale rettigheter Presset mot personvernet og innskrenkingen av privatlivet øker over hele verden. Nylig signerte 22 av 27 EU-medlemsland ACTA-avtalen. Wikipedia og andre nettsider stengte i protest mot de omstridte, amerikanske lovforslagene SOPA og PIPA. Venstre vil beskytte borgernes privatliv og ønsker å sikre personvernet, menneskerettigheter og liberale verdier og prinsipper. ACTA er en multilateral, internasjonal avtale som har flere fellestrekk med SOPA og PIPA. Australia, Canada, Japan, Sør-Korea, Marokko, New Zealand, Singapore og USA, signerte ACTA-avtalen i oktober 2011 og nylig signerte 22 av 27 EU-medlemsland ACTA- avtalen. EU-landene signerer traktaten i juni. Forhandlingene rundt avtalen har foregått bak lukkede dører. Flere land har aktivt motarbeidet åpenhet rundt prosessene, noe som undergraver et hvert demokrati. ACTA ble initiert av underholdningsindustrien for å ivareta opphavsrettighetene, styrke merkevarebygging og forebygge forfalskning. Avtalen gjelder håndheving av opphavsrett på et overnasjonalt plan. Det vil i praksis bety at det nå blir internasjonale, koordinerte regler mot piratkopiering, ulovlig fildeling og brudd på patenter. ACTA vil pålegge internettleverandører å overvåke kundene sine for å bekjempe piratkopiering. Underholdningsindustrien krevde at den digitale teknologien skulle tilpasse seg deres media og der dette ikke lot seg gjøre skulle borgerne overvåkes elektronisk. Det er ikke underholdningsindustrien som skal operere som politi på nettet. Norske borgere vil risikere å bli ransakt for materiale som bryter med opphavsretten på flyplasser og andre grensestasjoner. Innføring av ACTA vil kunne også føre til økt kontroll over generiske medisiner. Dette vil få negative følger for innbyggere i den tredje verden. ACTA sine koordinerte regler mot brudd på patenter vil få store følger for områder med behov for billige legemidler. Både ACTA-avtalen og KDs utkast til endringsforslag bryter med prinsippet om at du skal holdes uskyldig inntil det motsatte er bevist og idealet om at det er borgerne som skal kontrollere staten og ikke omvendt. Venstre stiller seg kritisk til nettovervåking, nettsensur og lagring av IP-adresser og annen trafikkinfo. Endringene som nå er på høring går også i strid med EU-domstolen. Blokkering og filtrering som et resultat av en rettsavgjørelse i rettighetshavers favør er i strid med e-handelsdirektivet. Dette er et direktiv som Norge har sluttet seg til. Kjennelsen nedlegger også forbud mot å filtrere P2P-trafikk. 22

23 Vi lever i et informasjonssamfunn. Oslo Venstre mener fri flyt av informasjon er vitalt for ett samfunn der fri kunnskap, kultur og informasjonsflyt gir økt innovasjon og teknologiske fremskritt. Materiale tilgjengelig for alle på like vilkår kommer hele samfunnet til gode. ACTA vil bli et hinder for kommunikasjonsfrihet, kulturspredning og ideutvikling over hele verden. Åndsverkloven bør ikke preges av kriminalisering og forbud med mediebransjens profitthensyn som førsteprioritet. Oslo Venstre vil:! At internettleverandører ikke skal måtte overvåke kundene sine! At Norge ikke skal signere ACTA-avtalen! At man ikke blokkerer all P2P trafikk! At generiske legemidler ikke skal falle under opphavsretten, slik at alle har tilgang på medisinene de har behov for.! At man ikke skal lagre IP-adresser og annen trafikkinfo uten at det er nødvendig! At blokkering, sensurering eller fysisk sletting av nettsteder og servere ikke tillates! At borgerrettighetene skal vernes like godt i den digitale som i den analoge verden 23

24 Forslag nr 14 Forslagstiller: Oslo Unge Venstre Regjeringskvartalets fremtid i Oslo Dagens regjeringskvartal er arealknapt og ligger mellom flere viktige offentlige byrom, noe som gjør det teknisk vanskelig og bymessig uheldig å innføre tilstrekkelige sikkerhetstiltak. Dersom fremtidens regjeringskvartal gjenoppbygges på dagens tomt blir man nødt til foreta inngrep, som verken er optimale for regjeringskvartalet eller byens befolkning. En avsperring av en såpass viktig del av Oslo sentrum, vil medføre ulemper for både bil- og kollektivtrafikk, samt befolkningens ferdsel mellom ulike områder av byen. En barriere vil oppstå, og byens ulike områder vil oppleves lengre fra hverandre, mindre tilgjengelige og mindre dynamiske. Oslo Venstre mener derfor at statens regjeringslokaler burde omlokaliseres til en tomt med tilstrekkelige og fleksible arealer, hvor behovet for sikkerhetsinstallasjoner ikke påvirker byen negativt. Ved flytting vil dagens regjeringskvartal kunne restaureres og opparbeides slik at det kan selges eller leies ut til bolig-, nærings- og offentlig formål. Alle andre potensielle brukere av tomten vil kunne benytte arealet og forholdet til den omliggende byen på en positiv måte. Dersom området delvis transformeres til boligformål, vil det lette trykket på det økende problemet med boligmangel i Oslo. Den verneverdige høyblokken det fremste norske eksempelet på etterkrigstidens arkitektur og nasjonsgjenreisning, uavhengig av dens subjektive estetiske verdi vil kunne restaureres og bestå. Gatene og plassrommene vil med sin allerede høye estetiske verdi og representativitet kunne bli et effektivt og oppholdsvennlig nav mellom byens tilstøtende områder. Oslo Venstre mener derfor at byrommene og bygningene i dagens regjeringskvartal burde bevares, restaureres, opparbeides og overtas av andre på en måte som gagner de omliggende områdene av byen. Samtidig er det er viktig at regjeringsbygningene forblir samlokalisert, da dette er hensiktsmessig med tanke på sikkerhet og samhandling mellom departementene. Det er også viktig at regjeringskontorene ligger sentrumsnært og i kort avstand til øvrige statsfunksjoner, slik som Stortinget. Oslo Venstre mener derfor at regjeringens kontorer burde samlokaliseres på en sentrumsnær tomt med god infrastrukturtilknytning. Den pågående Bjørvikautbyggingen fører tyngdepunktet i sentrum tilbake i retning Gamlebyen. Men byens nye paradegate, Dronning Eufemias gate, mangler en tydelig forankring i endepunktene slik slottet og Østbanehallen er for Karl Johans gate. Byens nye paradeakse kommer til å ende opp i et massivt sporområde, i en underutviklet og neglisjert del av byen. Sporområdet måler 150 dekar, er sentrumsnært og har gode muligheter for direkte påkobling til E6 og det planlagte kollektivnettet i Bjørvika. Når dagens regjeringskvartal til sammenligning kun måler 35 dekar, ser man at sporområdet gir rom for både tilstrekkelige kontorarealer, sikkerhetstiltak og fremtidig utbygging alt på ett sted. Oslo Venstre mener derfor at sporområdet øst for Gamlebyen kan bli en ideell plassering for fremtidens regjeringsbygninger. I tillegg til å være en praktisk, fremtidsrettet, byutviklende og fleksibel løsning, vil det være en symboltung handling hvor byens opprinnelsessted Gamlebyen kobles sammen med den nye moderne byen som skyter opp fra bakken i Bjørvika. Sporområdet brukes i dag til parkering og vaskehall for tog, noe som ikke har noe å gjøre i sentrum av en by. Disse funksjonene kan med fordel enten samlokaliseres med 24

25 godsterminalen på Alnabru, eller legges inn i fjellet under Ekebergåsen. Oslo Venstre mener derfor at sporområdefunksjonen burde omlokaliseres et annet egnet sted i nærheten av byen. Oslo Venstre mener at:! Statens regjeringslokaler burde omlokaliseres til en tomt med tilstrekkelige og fleksible arealer, hvor behovet for sikkerhetsinstallasjoner ikke påvirker byen negativt.! Byrommene og bygningene i dagens regjeringskvartal burde bevares, restaureres, opparbeides og overtas av andre på en måte som gagner de omliggende områdene av byen.! Regjeringens kontorer burde samlokaliseres på en sentrumsnær tomt med god infrastrukturtilknytning.! Sporområdet øst for Gamlebyen kan bli en ideell plassering for fremtidens regjeringsbygninger.! Sporområdefunksjonen burde omlokaliseres et annet egnet sted i nærheten av byen

26 Forslag nr 15 Forslagstiller: Ullern Venstre Hovedstadens videre vekst må skje regionalt, ikke bare innen byens grenser Oslos vekst kan komme til å øke byens befolkning med! million de neste par tiår. Mer konsekvent byplanlegging og god bygningsarkitektur kan kombinere et stort antall gode nye boliger der hoveddelen av befolkningsveksten inkluderes og byens grønne lunger bevares. Venstre mener at markagrensen må bestå, men ser et stort potensial ved å spre fortettingen bredere i Oslo-regionen. Dette vil muliggjøres ved en massiv satsing på intercitytog i dobbeltspor i Oslofjord/Mjøstrianglet Lillehammer-Skien-Halden. Byer som Hamar, Halden og Horten har alle langt bedre vekstforutsetninger enn Oslo. Moderne togløsninger kan doble dagens gjennomsnittshastighet til nær 200 km/t. Dermed vil eksempelvis disse tre byene ligge innen om lag tre kvarters avstand fra Oslo. Dette arbeidet må være den viktigste togsatsingen i tiden som kommer og ferdigstilles i løpet av få år. Budsjettrutiner må ikke stå i vegen for en rasjonell jernbaneutvikling, og offentlige og private krefter må samarbeide tett for å muliggjøre en slik radikal togsatsing. Forslag nr 16 til politisk uttalelse til Oslo Venstres årsmøte 2012 Forslagstiller: Ullern Venstre Gründeres lovbeskyttelse må bedres I den senere tid har samfunnet blitt klar over viktigheten av grundervirksomhet. Samfunnets nyskapning skjer i særlig grad i nye bedrifter. Dagens satsing på gründere og deres utdanning, både på videregående skoler, og som et ledd i teknisk og merkantil utdanning, må videreutvikles. Men kreditorvernet representerer ofte en møllesten om halsen på små gründere. Venstre vil gå igjennom lovverket med sikte på bedre balansen mellom kreditorog gründervernet. Særlig den amerikanske lovgivingen vil kunne være en inspirasjon i arbeidet 26

27 Forslag nr 17 Forslagstiller: Michael Angstreich og Bent Erik Bakken, Ullern Venstre Alkoholrelatert vold må reduseres i Oslo Alkoholrelatert vold, helseskader og ulykker i Oslo er et stort og kostbart problem. Som sosialliberale representerer dette et dilemma for Venstre. Man kan hevde at enkeltmennesker best kan ivareta egen helse og fritt ha tilgang på alkohol i det omfang og til det tidspunkt som de selv mener er riktig. Men Venstre, som alle andre norske partier, erkjenner at en slik liberal politikk vil ha alt for mange negative bivirkninger. Derfor finnes et etablert og bredt akseptert opplegg med vinmonopol og skjenkeløyver. Innenfor dette regimet har utelivsbransjen og myndighetene i Oslo på Venstres initiativ blitt flinkere til å samarbeide om tiltak, f. eks. bedret skjenkekontroll, som kan kombinere enkeltmenneskenes frihet med samfunnets behov for å bekjempe alkoholrelatert vold. Men bedret skjenkekontroll er ikke nok. Norsk voldsforskning i en rekke byer viser en soleklar sammenheng mellom skjenketider og voldsforekomst. Oslo Venstre vil derfor at det initieres et prosjekt der den generelle skjenketid avsluttes kl Etablissementer kan søke om nattklubbløyve og åpent til kl Slikt løyve skal knyttes til en autorisasjon av etablissementet, inkludert en kompetanseheving og eksaminering av medarbeiderne. En slik kompetanseheving i bransjen som del av en helhetlig og ansvarlig alkoholpolitikk vil avhjelpe mesteparten av den nattlige volds-genererende overskjenking og redusere de helseskader og ulykker vi i Oslo er vitne til i dag. 27