Tusenhjemmet, møterom Blixvær, 1.etasje i nytt bygg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Dato: Tidspunkt: Kl. 13:00 Tusenhjemmet, møterom Blixvær, 1.etasje i nytt bygg Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orientering om Tusenhjemmet ved Tove Johanna Fagertun. Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 12/7 Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter PS 12/8 Årsmelding for Bodø eldreråd 2011 PS 12/9 Referatsaker RS 12/4 NAV Bodø - orientering om statlige mål og styringssignaler for 2012 RS 12/5 Protokoll fra Fylkeseldrerådets møte 29. mars 2012 RS 12/6 Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan Bodø, 24. april 2012 Nils Bøe Leder Bodø eldreråd Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8888 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede /7 Eldrerådet Komitè for levekår Ruspolitisk råd Bystyret Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter Sammendrag Det vises til PS 11/92 - Tertialrapport 1/2011 med budsjettregulering, hvor bystyret bevilget 7 mill kr til Pilotprosjekt om Velferdsteknologi i Sølvsuper Helse og velferdssenter. Denne saken beskriver status i arbeidet og forslag til videre arbeid. Saksopplysninger Prosjektet er organisert som et parallellprosjekt til Sølvsuper helse og velferdssenter, med styringsgruppe og arbeidsgruppe bestående av deltagere fra Helse- og sosialavdelingen og IKTkontoret. Arbeidsgruppen har siden i høst tilegnet seg kunnskap om emnet og orientert seg om pågående prosjekter i noen andre kommuner. En av målsettingene for Sølvsuper helse- og velferdssenter er å tilby framtidsrettede og effektive omsorgstjenester av høy kvalitet. For å kunne innfri målsettingen er det blant annet nødvendig å satse på moderne velferdsteknologi og god tilgang på nødvendige styringsinformasjon. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012 (PS 11/56) vedtok bystyret følgende verbalforslag; Bystyret er tilfreds med omsorgsteknologisatsingen i.f.m Sølvsuper, men ønsker å utrede HSsektorens fulle potensiale på dette området. Bystyret ber derfor Rådmannen utrede potensialet for utstrakt bruk av omsorgsteknologi i tjenesteproduksjonen. Vurderinger Begrepet velferdsteknologi er ikke entydig, og andre begreper som også benyttes er bl.a omsorgsteknologi og helseteknologi. Teknologi skal ikke erstatte de ordinære tjenestene, men være et supplement/støttende verktøy. NOU 2011:11 Innovasjon i Omsorg, kategoriserer velferdsteknologi i 4 hovedområder: Trygghets og sikkerhetsteknologi Kompensasjon og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie Side 3

4 Teknologi kan være støtte for enkeltindividet til å mestre eget liv bedre og lengre, og teknologi kan bidra til at tjenester gis mer effektivt, rasjonelt og hensiktsmessig. Riktig bruk av teknologi kan frigjøre ressurser til mer omsorg og pleie for de som trenger det. Med støtte i teknologi kan borgerne oppleve økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Videre få styrket evnen til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Teknologi kan også være støtte for pårørende ved å kommunisere via bildetelefon, skype med mer. For omsorgtjenesten kan teknologi bidra til forbedret tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller bidrar til at den enkelte kan bo lengre hjemme og forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Sølvsuper helse- og velferdssenter skal gi en smakebit på teknologiske muligheter både for borgere og ansatte. Borgere skal kunne få se og lære å bruke teknologi, både til bruk i eget hjem og institusjon. For ansatte vil det handle om å effektivisere arbeidsprosesser knyttet til dokumentasjon og informasjon (internt/eksternt). I tråd med nasjonalt meldingsløft, er elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger, sykehus, Nav og apotek under implementering. Både produktutvikling og muligheter innenfor teknologi skjer raskt, og erfaringene fra andre kommuner er å ta små steg, teste ut prosjekter i mindre omfang, for så å vurdere kost-nytte effekt før tiltakene ev tas i bruk i hele tjenesten. Arbeidsgruppen jobber med å konkretisere aktuelle tiltak i Sølvsuper helse- og velferdssenter. Det vil utarbeides plan for brukermedvirkning, både i styringsgruppe og dialogmøter. I forslag til kommunal planstrategi (RS 12/13) som nå er lagt ut på høring er det foreslått å utvikle en handlingsplan for bruk av Velferdsteknologi. Det foreslås å nedsette en egen arbeidsgruppe for å utarbeide plan for innføring av velfredsteknologi i Bodø kommune. Planen skal ha et perspektiv på 4-5 år, og beskrive den retningen kommunen skal ta innenfor området velferdsteknologi. Handlingsdelen vil være basert på den pilotering som skal foregå i Sølvsuper helse- og velferdssenter, men et vesentlig tilleggsmoment vil være hvordan en mottakssentral for alarmeringer eller varslinger skal organiseres. Bruk av velferdsteknologi vil være viktig i utvikling av omsorgstjenesten. Å ta i bruk teknologi vil være et av flere element for å møte framtidas omsorgsutfordringer. Forslag til innstilling 1. Status i pilotprosjektet på Sølvsuper helse- og velferdssenter tas til orientering. 2. Det skal utarbeides en Handlingsplan for Velferdsteknologi i Bodø kommune. Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side 4

5 Side 5

6 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/8 Eldrerådet Bystyret Årsmelding for Bodø eldreråd 2011 OPPNEVNTE REPRESENTANTER TIL ELDRERÅDET FOR PERIODEN Politisk.valgte medlemmer: Varamedlemmer i rekkef. 1. Audun Spjell (FRP) 1. Eldar Øvereng (FRP) 2. Jonny Gulbransen (FRP) 3. Mona Lillehaug (H) 2. Ali Horori (SV) 1. Turid H. Holm (V) 2. Jostein Jakobsen (AP) 3. Erling Nilsen (AP) Brukerrepresentanter: Pers. varamedlemmer Lillian Eck Hansen Sigvald Høgset Pensjonistuniversitetet Bjørn Hagen Fagforbundet avd. 131 Knut Kolstad LHL lokallag Karin Norum Postpensjonistene i Salten Aslaug Johannesen Sykehuspensjonistene Liv Eggen Salten pensjonistlag av LOP Ernst Eidem Postpensjonistene i Salten Einar Brodersen Asbjørn Norli Misvær og omegn pensjonistforening Fagforbundet avd. 131 Leder: Lillian Eck Hansen Nestleder: Einar Brodersen ELDRERÅDETS MØTEVIRKSOMHET Eldrerådet holder åpne møter som hovedsakelig har blitt avholdt på rådhuset, og i sykehjem innad i kommunen. Side 6

7 ELDRERÅDETS SEKRETARIAT Sekretariatet for eldrerådet er lagt til politisk sekretariat. ARBEIDSVILKÅR Møtene i eldrerådet er i 2011 lagt til mandager før komitémøtene. Ansatte i administrasjonen inviteres spesielt til å komme for å orientere om saker som har interesse for eldrerådet. Eldrerådet har selv fordelt hvem av medlemmene som skal følge med og om mulig delta på møter i de ulike komiteene. TALETID Eldrerådet, ungdomsrådet og rådet for funksjonshemmede gis inntil 10 minutter taletid i komiteene ved oppstart av møter. Her kan rådene gi innspill og kommentarer til saker som skal opp til behandling i møtet. Ønsket om og delta må meldes minst to dager før møtet til komiteleder eller sekretær. De samme rådene gis inntil 5 minutter taletid i bystyremøter ved oppstart av møter. Ønsket om og delta må meldes minst to dager før møtet til ordfører eller sekretær. PUBLISERING Eldrerådets møteinnkallinger og møteprotokoller blir lagt ut på Bodø kommunes hjemmeside under Politikk og demokrati. Se møteinnkallinger, sakskart og protokoller. ØKONOMI Eldrerådet har eget budsjettkapittel i kommunebudsjettet og var for 2011 på: ,- kr. Regnskapet viser et forbruk for 2011 på ,- kr. VEDTEKTER FOR BODØ ELDRERÅD 1 Arbeidsområde Det kommunale eldreråd er et rådgivende utvalg for kommunen, opprettet i henhold til lov av , med ikrafttredelse fra Eldrerådet skal forelegges alle saker av interesse for de eldre i kommunen, og har rett til å gi uttalelse til disse. Eldrerådet har rett til å uttale seg om planer og budsjett som er under arbeid i etatene i den utstrekning dette berører de eldres situasjon. Etatene plikter å oversende alle saker hvor eldre kan være berørt til eldrerådet for uttalelse før avgjørelser blir tatt. Rådet kan på eget initiativ ta opp saker som angår eldre i kommunen. Eldrerådet skal gi informasjon om sin virksomhet. Eldrerådet er partipolitisk uavhengig og skal ivareta eldres interesse i kommunen på tvers av partigrenser. 2 Valg og sammensetning. Eldrerådet oppnevnes av bystyret for den kommunale valgperioden og skal bestå av 7 medlemmer. 5 medlemmer skal være foreslått av pensjonistforeninger eller andre organisasjoner som driver aktivt arbeid for eldre i kommunen. De politisk valgte medlemmer og vararepresentanter skal velges av og blant bystyrets medlemmer. Av rådets medlemmer skal minst 5 være alderspensjonister. Det skal velges personlige vararepresentanter for pensjonistene og i rekkefølge for politikerne. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 % av medlemmene. Eldrerådet konstituerer seg selv. Leder og nestleder skal velges blant pensjonistene. Side 7

8 3 Møter Eldrerådet skal avholde møter etter behov, men minst 6 pr. år. Lederen har ansvar for at rådet blir innkalt. Dersom 2 av rådets medlemmer krever det, skal rådet innkalles til møte. Rådets møter er åpne for presse og publikum på lik linje med andre kommunale utvalg. Rådet skal ha møteinnkallingen og saksdokumentene minst 5 dager før møtet. Rådet kan gi uttalelser når minst halvparten av medlemmene er til stede. Rådet fører protokoll. Protokollen sendes medlemmer og vararepresentanter samt ordfører, rådmann, komiteledere og berørte parter. Protokollen er tilgjengelig for offentligheten på linje med andre protokoller fra kommunale utvalg/råd. 4 Sekretariatet Sekretariatet for eldrerådet legges til sentraladministrasjonen. Sekretæren plikter å holde rådet underrettet om saker innen hele det kommunale felt som kan være av interesse for eldre, og skal sørge for at saker som er oversendt til rådet blir lagt fram til behandling. 5 Godtgjørelse Eldrerådets medlemmer skal ha godtgjørelse for arbeidet i henhold til gjeldende godtgjøringsreglement for Bodø kommune. Bystyret vedtar tilskudd til rådets virksomhet. 6 Årsmelding Rådet skal hvert år legge fram årsmelding for sin virksomhet. Meldingen distribueres fra sekretariatet til alle aktuelle organ. 7 Representasjon Eldrerådet tiltrer den kommunale byggenemnd med 1 representant under planlegging og bygging av institusjoner, aktivitetshus og boliger for eldre. 8 Vedtektsendringer Endringer av disse vedtektene må godkjennes av Bodø bystyre. MØTEOVERSIKT OVER ELDRERÅDETS AVHOLDTE MØTER I mars 07. mars 23.mai 22. august 14. november 6. desember SAKER SOM BLE BEHANDLET I januar RS 11/1 Status på plan "Rett tjeneste til rett til" 7. mars RS 11/2 Nordland fylkes eldreråd - protokoll mai PS 11/3 Årsmelding 2010 Bodø eldreråd RS 11/3 Protokoll fra fylkeseldrerådets møte 31.mars 2011 RS 11/4 Orientering om søknad om tilskudd til samhandlingstiltak 2011 RS 11/5 Avtale om samarbeid og etablering av overordnet samarbeidsorgan - RESO Salten RS 11/6 Sølvsuper helse og velferdssenter. Orientering om målgruppe og framdriftsplan for prosjektet. Side 8

9 22. august RS 11/7 RS 11/8 Fysioterapitjenesten - privatisering Etisk kompetanseheving i kommunen, prosjekt i samarbeide med KS 14. november PS 11/6 Valg av leder og nestleder i eldrerådet PS 11/7 Kommunale legekontor - privatisering PS 11/8 Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt RS 11/9 Samhandlingsreformen i Bodø kommune - langsiktige grep og tiltak fra desember PS 11/10 Økonomiplan Årsbudsjett PS 11/11 Foreliggende oversikt og behovskartlegging av sykehjemsplasser og hjemmesykepleie PS 11/12 Valg av representanter fra Bodø eldreråd til diverse råd og utvalg PS 11/13 Møteplan for eldrerådet 2012 ORIENTERINGER Orientering 07.mars Nils Are Jonsplass orienterte om aktivitet i sykehjem og konsekvenser av inndragning av stillinger. Lillian Fritzon orienterte om egenbetaling av transport. Nils Are Jonsplass redegjorde for nedlegging av kantinedrift i sykehjemmene og hva som er alternativene. Marte Bugge, avdelingssykepleier ved Vollen sykehjem, og medlemmene av brukerrådet orienterte om driften ved sykehjemmet og svarte på spørsmål fra eldrerådet. Orientering 23.mai Leder for HS stab Nils Are Jonsplass orienterte eldrerådet om hva situasjonen er med ny drift av kafe i sykehjem. Det jobbes med å få på plass et tilbud innen uke 34 i Han orienterte også om planene med Vollsletta og at byggene i dag er eid av Bodø kommunale boligstiftelse. Dette gjør at prosessen har stoppet opp inntil avklaring med Bodø kommune som eier er gjort. Prosjektleder ved e-valg 2011, Svein Inge Johansen orienterte om høstens e-valg og mulighetene for å avgi stemme elektronisk. Det blir også mulig å stemme som før på papir valgdagen. Helsesøstre ved eldrehelsetjenesten, Ellen Rognan og Irene Haugen orienterte om deres arbeid i forhold til kontakten med de eldre i kommunen. Orientering 14. november Rådgiver ved HS avdelingen Åse Bente Mikkelborg orienterte om pilotprosjektet Lengst mulig i eget liv - i eget hjem. Pilotprosjekt Leder ved helsekontoret Stian Wiik Rasmussen orienterte og svarte på spørsmål i sak om Kommunale legekontor-privatisering Rådgiver ved HS avdelingen Mona Karlsen orienterte og svarte på spørsmål i sak om Samhandlingsreformen i Bodø kommune-langsiktige grep og tiltak fra Orientering 5. desember Leder ved tildelingskontoret Lillian Fritzon svarte eldrerådet på spørsmål om ventelister, pasienter i dobbeltrom, kartlegging av sykehjemsplasser og hjemmesykepleie. Økonomisjef Karin Bjune Sveen orienterte rådet om hva som ligger i rådmannens forslag til økonomiplanen og årsbudsjett 2012 med formannskapets innstilling. Side 9

10 UTTALELSER FRA ELDRERÅDET Kapasitet på gravplass Eldrerådet er gjort oppmerksom på at Bodin kirkegård har noen få plasser igjen til den er fullsatt. En ny kirkegård står ferdig opparbeidet, men mangler midler for at den kan tas i bruk. Resultatet blir at folk som sokner til Bodin kirkegård må gravlegges på andre kirkegårder. Eldrerådet mener at dette er en uverdig situasjon med tanke på at dem som vil ha samlet sine kjære på samme kirkegård ikke skal ha mulighet til det. Eldrerådet forlanger at Bodø kommune sammen med Bodø kirkelige fellesråd sørger for at den nye kirkegården kan tas i bruk straks den gamle er full. I forbindelse med et leserinnlegg i AN 15.januar gir ledelsen i Kirkelig fellesråd inntrykk av at det finns god kapasitet på andre gravplasser i Bodø. En slik holdning vitner om at det ikke skal tas hensyn til at folk har følelsesmessig forhold til den kirkegården de har sine nære begravd på, og fortsatt ønsker å begrave sine familiemedlemmer. Spørsmål angående kapasitet på kirkegårder i Bodø tas opp av bystyrerepresentant som skriftlig spørsmål i bystyret 17. februar. Nedleggelse av kafedrift Hvis nedleggelse av omtalte kafedrift kunne leses ut av budsjettet for 2011 med nedleggelse ble ikke dette registrert av Eldrerådet. Eldrerådet protesterer på at et opparbeidet gode som denne kafeen tydelig har vært over flere år bare plutselig legges ned. Vi mener at denne saken må tas opp til ny behandling med tanke på å finne en eller annen løsning som kan bidra til at de eldre som er berørt kan få kjøpe seg mat. Vi tør minne på at omsorg for eldre er nevnt i mange sammenhenger, men denne saken kan ikke vise nødvendig omsorg. Et moment er også viktig, og det er trivsel. Det samme gjelder hvis dette berører flere sykehjem. Det er også viktig at kafeen er i drift inntil ny avklaring er på plass. Utsetting av benker i byen Brev til Bodø kommune ved Parkseksjonen med ønske om flere benker i Bodø er sendt: I møte i eldrerådet 22.august 2011 blir det ytret ønske om flere benker i Bodø sentrum. Ønsket kommer fra eldre som ferdes i byen og som ikke er fornøyd med mengden av benker som pr. i dag finnes rundt omkring. Eldrerådet ber om en tilbakemelding angående dette. DELTAKELSE PÅ KURS/KONFERANSER Generasjonskonferanse februar på Rica hotell med tema: Mangfold og Integrering Ali Horori deltar på generasjonskonferansen i Bodø. Konferanse Hvordan skape gode sykehjem og omsorgsboliger 1.februar. Audun Spjell og Einar Brodersen deltar. INNLEGG I BYSTYRET Per Hetty benytter taletid i bystyret 8. desember og setter fokus på følgende områder: Rådet støtter tilbakeføring av kantinedriften i sykehjemmene. Rådet vil komme tilbake til den foreslåtte reduksjon av NAV tilskott nå, før NAV funksjonerer tilfredsstillende. Vi etterlyser utbygging av Rehab Stadiontunet med altaner i 2 etasje. Rådet mener at forventet vekst i etterspørselen etter hjemmetjeneste i 2012 kan bli aktuell under de omfattende omstillingsprosessene i eldreomsorgen. Videre ber vi om at nåværende sykehjemsplasser opprettholdes inntil alternative løsninger foreligger. Side 10

11 Rådet anbefaler ikke foreslått effektivisering av Rønvik og Havna legesenter med nedleggelse av Rønvik og flytting av Havna. Dette vil gå ut over eldre mennesker spesielt i Rønvik området og på Nordsia. Problem og løsning bør kvalitetssikres før noe foretas SPESIELLE SAKER I ELDRERÅDETS INTERESSE Eldreplanen Vollsletta REPRESENTASJON Brukerutvalg ved NAV-Bodø Einar Brodersen ble valgt i møte Driftsrådet for Tusenhjemmet. Karin Norum Representant i forprosjektgruppen Eldreplanen Leder Lillian Eck Hansen ble valgt i møte Referansegruppa til OLE 2 (our life as elderly 2) Karin Norum ble valgt til å delta. Den kulturelle spaserstokken Lillian Eck Hansen Til referansegruppen for Utforming av formveileder for byrom, gater og havnepromenader i Bodø sentrum Valg av representant Lillian Eck Hansen i møtet 27. september Deltaker fra eldrerådet i prosjektgruppen Sølvsuperen helse- og velferdssenter: Einar Brodersen. Eldrerådet har fått invitasjon til et møte som også er et åpent møte om oppstart - planlegging av Havnepromenaden. Møtet skal være 24.mai og Audun Spjell og Bjørn Hagen fra eldrerådet skal møte. Etter 15. november: Til prosjekt Lengst mulig i eget liv - i eget hjem velges Per Hetty Til Prosjektgruppe Sølvsuperen helse- og velferdssenter velges Inger Johanne Jentoft Til Den kulturelle spaserstokken: Ellen Kjellmo med varamedlem Inger Johanne Jentoft Til Driftsrådet for Tusenhjemmet velges Ellen Kjellmo Til brukergruppe NAV velges Audun Spjell Til forprosjektgruppe for ny eldreplan velges leder Nils Bøe Til Byhistoriekomiteen velges Nils Bøe. Side 11

12 ARRANGEMENTER Eldrerådets representanter delte ut kaker ved noen av sykehjemmene i forbindelse med markering av eldredagen 1. oktober. Eldrerådet har også gitt støtte til arrangementet FN`s internasjonale eldredag for 2011 med kr ,- kr. OPPNEVNTE REPRESENTANTER TIL ELDRERÅDET ETTER VALGET 2011 FOR PERIODEN (I første eldrerådsmøte 15. november 2011 ble leder og nestleder konstituert) Politisk.valgte medlemmer: Varamedlemmer i rekkef. 1. Odd Paulsen (FRP) 1. Aleksander Kolberg (V) 2. Henrik Torp (KRF) 3. Frøydis Grindstein (H) 2. Ali Horori (AP) 1. Kirsti Jørgensen (SV) 2. Lisbet Herring (AP) 3. Elsa Øverland (AP) Brukerrepresentanter/organisasjon: Nils Bøe Telepensjonistene Inger Johanne Jentoft Forsvarets seniorforbund Ellen Kjellmo Centrum pensjonistforening Per Hetty Forsvarets seniorforbund Audun Spjell Salten lag av LOP Pers. varamedlemmer/organisasjon: Einar Brodersen Misvær pensjonistforening Aslaug Johanessen Sykehuspensjonistene Eli Skintvedt Centrum pensjonistforening Karin Norum Postpensjonistene Mathias Are Kristiansen Postens pensjonistforbund Leder: Nils Bøe Nestleder: Inger Johanne Jentoft Forslag til vedtak Eldrerådets årsmelding for 2011 tas til orientering Saksbehandler: Vibeke Nikolaisen Nils Bøe Leder Bodø eldreråd Inger Johanne Jentoft nestleder Side 12

13 PS 12/9 Referatsaker Side 13

14 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2938 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd Komitè for levekår NAV Bodø - orientering om statlige mål og styringssignaler for 2012 Sammendrag Bodø kommune og NAV direktorat er som NAV Bodø s oppdragsgivere og «eiere» premissleverandør i styringen av virksomheten. Begge gir nødvendige føringer for arbeidet i NAVkontoret. I denne orienteringen er det forsøkt redegjort for de hovedprioriteringer NAV Bodø har for arbeidet i Uavhengig av brukers ståsted og bestilling til NAV Bodø står arbeidslinjen sentralt; Siktemålet er «arbeid først». For noen kan dette målet være nært i sikte, mens det kanskje står lengre borte for andre. Gjennom tett og tidlig kontakt med bruker om utfordringene for å nå målet, sikrer kontoret både bedre løsninger for bruker og også gjør dette på en billigere måte for samfunnet. I den praktiske arbeidshverdagen i NAV-kontoret erfares det også at det ikke er vanskelig å forene de statlige og kommunale mål og styringssignaler. Saksopplysninger Hovedprioriteringer for NAV i statlige føringer for arbeidet Gjennom mål- og disponeringsbrevet fra NAV direktorat gir arbeidsdirektøren sine føringer og arbeidsordrer for NAV s virksomhet. Dette er tuftet på overordnede politiske beslutninger og foreliggende budsjett. Arbeid først og økt kvalitet i brukeroppfølgingen Den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal ha høy prioritet, og andelen brukere som går til arbeid skal øke. Brukere som har vansker med å skaffe eller beholde arbeid skal prioriteres. For å sikre arbeid først, skal NAV-kontoret ha fokus på muligheter for arbeid fra første møte/kontakt med bruker, også i sykefraværsoppfølgingen. NAV-kontorene skal fortsatt vektlegge oppfølging av politisk prioriterte målgrupper, som ungdom, langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. For 2012 skal jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne ha særskilt prioritet. Kvaliteten i sykefraværsoppfølging, behovs-, og arbeidsevnevurderinger samt aktivitetsplaner skal styrkes. Brukerne skal sikres bedre og mer effektiv oppfølging tilpasset den enkeltes behov for å beholde/komme i arbeid. Side 14

15 NAV-kontorene må følge utviklingen i arbeidsmarkedet, og ha beredskap for å møte eventuell økning i permittering og ledighet. Kontorene må også ha beredskap for å møte eventuell økt arbeidsinnvandring. Bistand til arbeidsgivere NAV skal møte den enkelte virksomhets samlede behov for NAV-tjenester på en helhetlig og samordnet måte. Dialogen med virksomheter/bransjer for å få bedre kunnskap om etterspørsel av arbeidskraft og kompetansebehov skal øke. NAV-kontoret skal gjennomføre de endringer som kreves i henhold til IA-avtalen og de oppgaver som er beskrevet i rolledokumentet til NAV Arbeidslivssenter, og bidra i arbeidet med mer enhetlige tjenester til IA-virksomheter. Man skal ha fokus på alle 3 delmålene i IA-avtalen, men med en særskilt innsats i henhold til delmål 2 og jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. Pålitelig forvaltning ved å gi rett stønad til rett tid Livsoppholdsytelser til bruker skal ha førsteprioritet i ytelsesforvaltningen. NAV-kontorene skal videreføre arbeidet med å øke produktiviteten og kvaliteten på ytelsesforvaltningen. For å sikre rett stønad til rett tid skal prioriterte krav til internkontroll etterleves. Man må sikre at avvik lukkes og gir læringseffekt i organisasjonen. Bedre brukertilfredshet Det skal legges til rette for at bruk av etatens selvbetjeningsløsninger blir brukernes førstevalg. NAV lokal skal videreføre arbeidet med individbasert og systembasert brukermedvirkning. Vår innsats i arbeidet med jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne skal være tema i brukerutvalgsmøtene. Løsningsdyktig organisasjon og en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning For å få engasjerte og motiverte medarbeidere må lederne være gode endringsledere, vise tydelig retning og legge til rette for gode prosesser og resultatoppnåelse. Det skal legges særskilt vekt på arbeidsmotivasjon, kompetanse og internt arbeidsmiljø. Bruk av målekort for resultatoppfølging i virksomheten NAV Bodø har i dag et eget målekort hvor de mest sentrale resultatindikatorene for virksomheten blir fortløpende målt. Her har direktoratet og kommunen som NAV Bodø s oppdragsgivere anledning til å følge opp resultatoppnåelsen i kontoret. Målekortet er oppdelt i følgende 4 perspektiv som kontoret under hvert er gitt egne resultatindikatorer for oppfølging: Brukerperspektiv Medarbeiderperspektiv Produksjonsperspektiv Økonomiperspektiv Metodisk arbeider alle NAV-kontor etter en felles regi for både oppfølgingstakt og innhold i brukeroppfølgingen; Det gjør at NAV Bodø sikrer både at kontoret gjør det kontoret skal i møtet med bruker men like viktig - at det også er en god kvalitet på arbeidet. Nedenfor følger som eksempel et utsnitt fra målekortet til NAV Bodø for mars måned hvor et utvalg både kommunale og statlige indikatorer i brukerperspektivet framgår: Side 15

16 ID Navn Prioritet Virkelig Mål B.1 B.2 Brukerperspektivet Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (kun sykmeldte uten fritak) (SP) Andel ordinære arbeidssøkere med oppfølging siste tre mnd (SP) Siste periode Forrige måling Hittil i år Per Trend Snitt/Sum Mål Status Risiko Høy 95 % 80 % 84 % 91 % 80 % Middels 86 % 80 % 86 % 86 % 80 % B.23 Andel "Kontakt bruker" innen 48 timer Middels 91 % 85 % 91 % 91 % 85 % BL.151 Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Middels BL.153 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Middels Integrasjon av statlige og kommunale tjenester i NAV Bodø - NAV-faglig innsats En viktig merverdi i arbeidet med brukerne i NAV-kontoret er at kontoret gjennom tverrfaglig/ komplementær kompetanse kan arbeide i lag med formål «arbeid først» for våre brukere, enten de kommer med en kommunal eller det er en statlig bestilling. Kontoret har en felles statlig arbeidsmarkedstiltaks-verktøykiste som alle ansatte kan gjøre bruk av, og kontoret har nå også en bedre mulighet for å få til en verdig avklaring til uføreytelse for en sosialhjelpsbruker der hvor dette er siste løsning. Gjennom tverrfaglige team søker kontoret således å arbeide tettere samt komme tidligere inn overfor bruker. Konklusjon Orientering om statlige mål og styringssignaler foreslås tatt til orientering. Saksbehandler: Ivar Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side 16

17 Møteprotokoll for Eldrerådet Møtested: Nordland II Møtedato: Tidspunkt: 10:00 Tilstede Kari Sletten, leder Berit Lorentsen Otto Benjaminsen Thor Bjørn Eriksen May Anne Brand, H Emmy Isaksen, sekretær Forfall Karsten Kristoffersen Kim-Remi Sandvær, SV Grete Bang, DnA, vara for Kim-Remi Sandvær Varamedlem Hans Bordevich, vara for Karsten Kristoffersen Åpning Leder Kari Sletten ønsket velkommen og ledet møtet. Godkjenning av innkalling godkjent saksliste godkjent møteprotokoll fra godkjent referat fra møtet med fylkesordfører og gruppeledere Side 17

18 Merknader Orientering om regnskapet pr Berit Lorentsen orienterte om møte 5. mars ang. Regional planstrategi Og årsmøtet i Pensjonistforbundet Nordland. På neste møte, 31. mai, vil det bli tatt stilling til om og ev. når det skal arrangeres en konferanse for kommunale eldreråd høsten Kommunale eldreråd som har innspill til tema må gjerne sende inn forslag på e-post. Fylkeseldrerådet er glad for tilbudet om møte med fylkesordfører og gruppelederne der fylkeseldrerådets protokoll blir lagt fram, men synes at en halv time til møtet er for lite. Når det er mange saker på sakskartet er det ikke mulig å komme gjennom protokollen på en halv time. Kan det være mulig, i tillegg, å få 5-10 minutter på hvert fylkesting til å orientere fra fylkeseldrerådet på lik linje med Ungdommens fylkesting? Følgende saker ble behandlet: Saksnr. Sakstittel 006/12 Nordland fylkes eldreråd - møteplan /12 Elevenes fremtidige utdanning og yrkesvalg - utvikling av tilbudsstruktur i videregående opplæring i Nordland 006/12: Nordland fylkes eldreråd - møteplan 2013 Innstilling til vedtak Fylkeseldrerådet avholder møter etter følgende plan i 2013: Fylkeseldrerådets møteplan 2013 Uke 07 torsdag 14. februar Uke 14 torsdag 04. april Uke 22 torsdag 30. mai Uke 39 torsdag 26. september Uke 47 torsdag 21. november Eldrerådet ER-006/12 Utvalgets innstilling Innstillingen enstemmig vedtatt. 2 Side 18

19 007/12 F.t. sak 048/12 Elevenes fremtidige utdanning og yrkesvalg - utvikling av tilbudsstruktur i videregående opplæring i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak Fylkestinget vedtar følgende strategier og tiltak for fremtidig arbeid med tilbudsstrukturen for videregående utdanning i Nordland: 1. Prosjekter innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk Iverksetting av utredningsarbeid der muligheten for et samarbeid mellom Sandnessjøen og Mosjøen videregående skole vurderes, for at Vg1 bygg- og anleggsteknikk kan tilbys ved Sandnessjøen videregående skole. Blakstad-modellen vurderes videre som undervisingsmetode innenfor bygg- og anleggsteknikk ved Fauske videregående skole. Tiltaket skal skje innenfor dagens disponible undervisningsareal. Metoden evalueres og vurderes videre som mulig undervisningsmetode ved andre skoler som har tilbudet. 2. Energioperatør med spesialisering innenfor vindkraft ved Narvik videregående skole Narvik videregående skole lager utkast til prosjektplan for etablering av utdanningstilbud innen energioperatørfaget vindkraft. Arbeidet bør starte snarest og utredningen vurderes i struktursaken, som behandles i fylkestinget i desember Berørte parter må trekkes inn i drøftinger og vurderinger av hensiktsmessig modell for opplæring i energioperatørfaget. Utredningen skal belyse bransjens behov samt fordeler og ulemper med Vg3 i skole kontra hovedmodellen Berørte parter skal involveres og bidra i arbeidet med å få fram behovsvurdering og anbefaling, herunder bidra med midler i finansiering av utredningen. Utredningen bør vurdere og gi anbefaling om Narvik videregående skole kan utvikles til et kompetansesenter for energi innenfor videregående opplæring på området. Dette skal skje uavhengig av Vg3 i skole eller ikke. Arealmessige behov og økonomiske hensyn skal ivaretas i utredningsarbeidet. 3. Tilbud innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel på Helgeland Det igangsettes et utredningsarbeid der tilbud på Vg2-nivå innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel utredes for Helgelandsregionen. Hensikten er å få i gang et tilfredsstillende tilbud innenfor utdanningsprogrammet på Helgeland. Utredningen bør inneholde anbefaling om hvorvidt kombinasjonsklasser innenfor Vg2- tilbud eller andre fleksible løsninger kan gis. Det skal også gis anbefaling om hvilke(n) skole(r) som bør ha disse tilbudene. Det forutsettes at utredningen skjer i samarbeid med næringslivet, som også bør bidra med stimuleringstiltak. Utredningen skal inneholde økonomiske og arealmessige behov. 4. Helse- og sosialfagstilbud ved Hadsel videregående skole Med hensikt å gi helsefagselever et mer praksisrettet tilbud og flere reelle valg, igangsettes et utredningsarbeid som skal belyse muligheten til å kunne tilby et kombinasjonstilbud innenfor helsesekretær, tannhelsesekretær og apotektekniker ved Hadsel videregående skole. 3 Side 19

20 Arbeidet skal belyse reelle behov for kompetanse innen de tre retningene, samt økonomiske og arealmessige behov. Arbeidet skal fremme en anbefaling til fylkestinget i desember Et positiv utfall kan gjøre det mulig å igangsette tiltaket tidligst fra og med skoleåret ved Hadsel videregående skole, men tiltaket skal ikke gå ut over tilbud ved Bodø videregående skole. 5. Prosjekter innenfor utdanningsprogrammet naturbruk Utvidelse av Vg2 akvakultur som utdanningstilbud i Nordland utredes med hensyn til faktisk interesse og behov. Utredningsarbeidet skal belyse økonomiske hensyn og arealmessige behov ut fra reelle rammer. Det igangsettes et prosjekt for å utrede hva tilbudene ved Sortland videregående skole, avd. Kleiva, skal inneholde og fokusere på i framtiden. 6. Musikk, Dans og Drama-tilbud Utdanningstilbud i Nordland innenfor dans skal ligge ved Bodø videregående skole i fremtidig planlegging av tilbudsstruktur. Utdanningstilbud i Nordland innenfor drama skal ligge ved Polarsirkelen videregående skole i fremtidig planlegging av tilbudsstruktur. Utdanningstilbud innenfor musikk i Nordland utvides ikke av hensyn til elevtallsutviklingen de neste årene. Utdanningstilbud innenfor drama ved Bodø videregående skole opprettes ikke. 7. Toppidrettssatsning i Nordland Det iverksettes et utredningsarbeid for å se på hvordan Nordland fylkeskommune skal satse videre innenfor idrettsutdanning. Det anbefales at arbeidet startes i etterkant av evaluering i forhold til prøveordningen innenfor toppidrettstilbudet ved Fauske videregående skole, tidligst vår/sommer Det samlede idrettstilbudet for Nordlands ungdom, sett i lys av elevtallsutviklingen skal gi grunnlag for arbeidet. Utredningsarbeidet skal belyse de økonomiske og de arealmessige konsekvensene av videre satsning. 8. Tilbud om Vg2 laboratoriefag Det arbeides videre med å få Vg2 laboratoriefag opprettet ved Bodin videregående skole. Tilbudet kan tidligst bli gjeldende fra og med skoleåret Opprettelsen vil forutsette en viss investeringskostnad. Tiltaket må følges opp av god markedsføring. Eventuelt vedtak om opprettelse vil skje i fylkestingssak som behandles desember Nettundervisning Etter evalueringen av nettstøttet opplæring for voksne, vil man se på hvordan et desentralisert, teknologisk og nettstøttet undervisningstilbud for ungdom og voksne i Nordland skal organiseres og samordnes. Tilbudet må bygge på robuste pedagogiske grupper, muligheten til å bo lengst mulig hjemme og en effektiv utnyttelse av ressursene innenfor det desentraliserte tilbudet. 10. Utdanningssektorens behov for kombinasjonsklasser/tilbud i framtiden Med bakgrunn i elevtallsutviklingen anbefales det at bruk av kombinasjonsklasser/tilbud vurderes der det er hensiktsmessig og kan realiseres innenfor de til enhver tids gjeldende økonomiske rammer. Tiltaket forutsetter økonomisk dekning i budsjettet. 4 Side 20

21 11. TAF - teknisk allmenfag Det anbefales at erfaringer innhentes fra andre fylker som tilbyr teknisk allmenfag. Dette bør legges til grunn i vurderingen om dette skal utredes og tilbys i Nordland. Utredningen skal også redegjøre for økonomiske hensyn, samt de arealmessige behov. 12. Påbygging til generell studiekompetanse Tilbudet innen påbygging til generell studiekompetanse utredes med hensikt å stramme tilbudet betydelig inn. 13. Elevønsker og arbeidslivets behov Fylkestingets målsetting om at flest mulig, dvs. minst 90% av elevene skal komme inn på sitt førsteønske endres til: Tilbudstrukturen i videregående opplæring i Nordland skal både innfri elevenes ønsker slik opplæringsloven krever samtidig som den skal ivareta framtidig behov for arbeidskraft både regionalt og nasjonalt. 14. Strukturplan Elevtallsutviklingen i Nordland fra og med 2012 Det igangsettes et strukturplanarbeid som skal sikre utvikling av kompetansesamfunnet i Nordland med fokus på elevtallsutviklingen. Hensikten er å få belyst hvordan Nordland fylkeskommune skal håndtere den markante nedgangen i antall elever i neste 15-års periode, sett i lys av kompetansebehovet i samfunnet Eldrerådet ER-007/12 Utvalgets innstilling Fylkeseldrerådet tar fylkesrådets innstilling til vedtak til orientering, men har følgende kommentar; I saksframlegget under pkt. Avgrensninger i saken, tredje kulepunkt Helseteknologi og økt fokus mot rekruttering av gutter, dette er eneste plassen fylkeseldrerådet kan finne noe om likestilling. I fylkestingssak 40/2003 står bl.a. Moderat kjønnskvotering benyttes ved inntak til videregående opplæring i Nordland. Ad pkt. 13. Elevønsker og arbeidslivets behov Fylkeseldrerådet registrerer at fylkesrådet foreslår at målsettinga om at minst 90% av elevene skal komme inn på sitt førsteønske endres, jf forslag til vedtak pkt 13. Fylkeseldrerådet er enig i at det å tallfeste hvor stor del av søkerne som skal komme inn på førsteønske, kan være komplisert. Men samtidig vil fylkeseldrerådet advare mot negative konsekvenser i form av økt frafall i videregående opplæring, dersom andelen elever som ikke kommer inn på sitt førsteønske skulle øke. Fylkeseldrerådet mener at økt fokus på rådgiving er viktig for å sikre bedre samsvar mellom elevenes ønsker og samfunnets behov for arbeidskraft. Ad pkt.14. Strukturplan Elevtallsutviklingen i Nordland fra og med 2012 Fylkeseldrerådet mener at det vil bli meget viktig å sikre kompetanseutviklinga i nordlandssamfunnet selv om elevtallsutviklinga fram mot ca 2030 er negativ over hele fylket med unntak av Bodø-området. Jf høring vedr. regional planstrategi for Nordland og Planprogram Regional plan for Nordland. Fylkeskommunen må være villig til å opprettholde/øke bevilgningene til videregående opplæring til tross for elevtallsnedgang dersom målet om å sikre kompetanseutviklinga skal nås. Innstillingen enstemmig vedtatt 5 Side 21

22 REFERATSAKER /12 Narvik eldreråd, protokoll Protokollen tatt til orientering 27/12 Andøy eldreråd, protokoll Protokollen tatt til orientering 28/12 Helse Nord RHF, protokoll Regional brukerutvalg Protokollen tatt til orientering 29/12 Hadsel eldreråd, protokoll Protokollen tatt til orientering. Fylkeseldrerådet har merket seg sak 15- eventuelt, kulepunkt 1. Manglende innflytelse for eldrerådet. I Lov om eldreråd 3 står det blant annet Eldreråda skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. 30/12 Tana eldreråd, brev av Aldersdiskriminering mammografi Fylkeseldrerådet vil følge opp denne saken bl.a. ved henvendelse til Universitetet i Tromsø og Universitet i Nordland vedr. forskning på aldersdiskriminering. 31/12 Helse- og omsorgsdepartementet, brev av ang. satser på pasientreiser svar på uttalelse fra fylkestinget i februar Fylkeseldrerådet er ikke fornøyd med departementets svar til Nordland fylkeskommune. Da Pasientrettighetsloven ble vedtatt kan det synes som at det ikke ble tatt høyde for de store avstandene vi har i landet, og de konsekvenser dette får for pasienter i utkantstrøk i form av store kostnader ved sykdom og behandling på helseinstitusjoner. Fylkeseldrerådet vil følge opp denne saken. 32/12 Statens seniorråd: - årsmelding protokoll fra møte Senior-politiske framtidsbilder, en Fafo-rapport Fylkeseldrerådet har spesielt merka seg Senior-politiske framtidsbilder som et meget interessant dokument Årsmelding, protokoll og seniorpolitiske framtidsbilder tatt til orientering 33/12 Høringssvar Regional planstrategi Fylkeseldrerådet slutter seg til høringssvaret som pga kort tidsfrist ikke kunne behandles i et samla eldreråd. 34/12 Vefsn eldreråd, årsmelding 2011 Årsmeldinga tatt til orientering 35/12 Andøy eldreråd, protokoll Protokollen tatt til orientering 36/12 Steigen eldreråd, protokoll Protokollen tatt til orientering Side 22

23 37/12 Steigen eldreråd, protokoll Protokollen tatt til orientering 38/12 Steigen eldreråd, protokoll Protokollen tatt til orientering 39/12 Helse Nord RHF, protokoll brukerutvalget Protokollen tatt til orientering 40/12 Møre og Romsdal eldreråd, brev , Lovfesta rett til sjukeheimsplass Brevet tatt til orientering 41/12 Ballangen eldreråd, tilsvar på vårt brev ang. bevilgning av midler til SMISO Nordland Brevet tatt til orientering Møtet hevet Kari Sletten leder Emmy Isaksen sekretær 7 Side 23

24 Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komitè for levekår Komite for plan, næring og miljø Ruspolitisk råd Råd for funksjonshemmede /6 Eldrerådet Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan Saksopplysninger Vedlagt følger prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan. Prosjektet er inndelt i tre faser: Fase 1 - Kartlegging og prioritering av brukergrupper, status, virkemidler, muligheter og utfordringer på boligområdet. Planlagt ferdigstilt desember Fase 2 - Idèfase med fokus på muligheter for å løse utfordringene. Planlagt ferdigstilt februar 2013 Fase 3 - Utarbeidelse og ferdigstillelse av boligpolitisk handlingsplan. Planlagt ferdigstilt gjennom vedtak i bystyret september Plan skal inneholde mål, strategier og tiltak knyttet til områdene: - boligsosialt arbeid - boligutvikling, inkluderer tema som byggetakt, lokalisering og type bolig. - bomiljø - boligforvaltning - utbyggingspolitikk - tomtepolitikk - universell utforming - bygninger med lavt energibruk. - distrikt - studentboliger - folkehelseperspektiv - kompetanse på boligområdet - samhandling av boligpolitiske spørsmål Konklusjon Saksdokumenter bes tas til orientering. Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Prosjektplan Boligpolitisk handlingsplan Side 24

25 <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <skal fylles ut> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side 25

26 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /10642 Prosjektplan Boligkontoret Prosjektplan for prosjekt Boligpolitisk handlingsplan 1. Bakgrunn og prosjektbeskrivelse Bakgrunn En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del av velferdspolitikken. Det er gjennom demokratiske prosesser og politisk styring område- og boligutvikling best kan skje i tråd med innbyggernes behov og forutsetninger og bidrar til å gjøre bodø til en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. God boligpolitikk er også den mest verdige og langsiktige veien til å ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. Bystyret i Bodø kommune vedtok i PS 11/2 av at kommunen skulle inngå partnerskapsavtale med Husbanken region Bodø for perioden Partnerskapsavtalen ble signert , og legger føringer for samarbeid for å oppnå økt boligpolitisk kompetanse samt økt boligpolitisk aktivitet. Årlige arbeidsplaner skisserer strategier og aktiviteter for å ivareta partnerskapsavtalens formål. En sentral del av partnerskapsavtalen er utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan for perioden som skal beskrive kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Det er valgt en tilnærming i prosjektet hvor utfordringer både relatert til generell bolig- og områdeutvikling og vanskeligstilte på boligmarkedet blir behandlet. Under følger en situasjonsbeskrivelse som ligger til grunn for en slik tilnærming. Sterk befolkningsvekst krever økt takt i boligbygging og koordinering av boligutviklingen Demografisk framskriving indikerer årlig økning på ca 500 innbyggere de neste 10 årene. Dette gir antatt behov for ca 300 boligenheter pr år, mens det de siste 5 år kun er bygd 157 boliger i snitt. Videre er det antatt ledig areal til boligformål til ca. 300 boenheter i året de nærmeste 20 årene. Det er i dag ingen føringer eller program for hvilken type boligbebyggelse som skal etableres eller noen definert struktur for lokalisering av ulike boligtyper. Utfordringen blir å disponere tilgjengelig areal til boligformål slik at boligbygging skjer i nødvendig takt og at det bygges bolig som ivaretar behov i befolkningen og i områder som gjør at servicetilbud som skole, barnehage og kollektivtrafikk utnyttes på en god måte. Studenter, unge og andre med boligetableringsproblemer sliter på boligmarkedet I statusmeldingen ifm kommunal planstrategi fremkommer utfordringer som høye priser både på eie- og leiemarkedet og at det ikke er samsvar mellom tilgjengelig boligtype og etterspørselen. Kapasiteten på studentboliger er for lengst sprengt, og høsten 2011 var det hele 390 studenter på venteliste for å få studentbolig. I lys av befolkningsutviklingen og trekk ved boligmarkedet som høy andel dyre boliger og innstramning av privat lånefinansiering, vil kommunen trolig få en økende etterspørsel etter rimelige boliger til unge i etableringsfasen, studenter og andre med boligetableringsproblemer. Utviklingstrekkene indikerer også at prisnivået på det private eie og leiemarkedet gir utfordringer for husstander med svak økonomi og sosiale utfordringer. Utbyggere har hatt stor innflytelse over boligmarkedet i Bodø. Det er ønskelig å tilrettelegg for boligstruktur som i større grad gjenspeiler ulike behov i befolkningen, det være seg vedrørende pris, boligtype, lokalisering eller differensiering. Bodø Kommune ønsker å ta en aktiv rolle som premissgiver på boligmarkedet som kan sikre bedre boligtilbud og bomiljø i Bodø i framtiden. Side 26

27 Vanskeligstilte på boligområdet har store utfordringer Statusmeldingen viser også til en rekke boligrelaterte utfordringer for brukere av kommunale tjenester og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er i dag langt flere som søker bistand til å skaffe seg egnet bolig enn hva boligkontoret har tilgang til. Dette gjelder blant annet unge som kommer ut fra institusjon og fra barnevern, funksjonshemmede, rusmiddelbrukere og personer med psykisk lidelse. Samtidig som kommunen har for lite kommunalt disponerte boliger, har den store utfordringer med å skaffe boliger for å bosette nye flyktninger. Videre indikerer prognoser et relativt stort behov for flere omsorgsboliger og andre tilrettelagte boligtilbud for eldre. En annen gruppe som opplever særskilte utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet er mennesker som har avsluttet et soningsforhold, og som skal tilbake og bosettes i kommunen. Føringer fra øvrig planverk: Perspektivmeldingen fremhever at Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. Dette innebærer blant annet: - En tilrettelagt boligutbygging som bidrar til at kommunen oppfattes å ha et konkurransedyktig boligmarked i forhold til konkurrerende kommuner - Et tjenestetilbud som tilrettelegger for å kunne bo hjemme så lenge som mulig gjennom fokus på egen mestring - Det bør legges sterkere kommunale føringer til utbyggerne om hvor det kan bygges og hvor det bør ventes til kommunale planer (bl. a. skolebygg) for området er vedtatt - Kommunens utbyggingsprogram bør vedtas som en del av økonomiplanen, og skal sikre en balansert boligstruktur, angi utbyggingsrekkefølger og gi retningslinjer for kommunens engasjement i tilrettelegging av nye boliger, særlig i forhold til en effektiv utnyttelse av sosial og teknisk infrastruktur. Kommuneplanens arealdel fremhever blant annet følgende: - I utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål skal det være en høy utnyttingsgrad. (pkt. h. i planvedtaket) - Videreføring av strategi om kompakt by. Behov for økt samhandling og samordning av boligpolitiske spørsmål Ansvaret for boligbygging er i dag delt mellom boligkontoret og eiendomskontoret som tar seg av den sosiale boligbyggingen, og byplankontoret med ansvar for planlegging av øvrig boligutbygging etter rammene i kommuneplanens arealdel. Ut over rekkefølgekrav til nye utbyggingsområder har kommunen per i dag ingen definert strategi eller utbyggingspolitikk mht. fordeling og bygging av type boliger og utbyggingstetthet innenfor kommunen. I forbindelse med partnerskapsavtalen med husbanken er det høsten 2011 opprettet Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål. Nettverksgruppen skal bidra til samordning av boligpolitiske spørsmål i Bodø kommune, samt sikre gjennomføring av partnerskapsavtalen med Husbanken. En sentral del av gruppens arbeid er å bistå engasjert prosjektleder i utformingen av ny boligpolitisk handlingsplan for Problemstilling og vurdering Bodø kommune har et bredt spekter av utfordringer på boligområdet. Utfordringer på et området er ikke fraskilt utfordringer på andre områder slik at det vurdere hensiktsmessig å ha bred tilnærming når boligpolitisk handlingsplan nå skal utarbeides. Arbeidet med den kommunale planstrategien vil avklare hvor i planverket ulike boligspørsmål vil bli behandlet. For kartleggingsfasen i arbeidet med boligpolitisk handlingsplan legges det opp til at følgende områder blir belyst: - boligsosialt arbeid - boligutvikling, inkluderer tema som byggetakt, lokalisering og type bolig. - bomiljø - boligforvaltning - utbyggingspolitikk - tomtepolitikk - universell utforming - bygninger med lavt energibruk. - distrikt - studentboliger - folkehelseperspektiv - kompetanse på boligområdet - samhandling av boligpolitiske spørsmål Boligpolitisk handlingsplan vurderes å være godt styringsverktøy for den generelle boligutviklingen i Bodø Kommune og for ivaretakelse av vanskeligstilte å boligmarkedet. Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan 2 av 6 Side 27

28 Effektmål: Prosjektet skal sikre at Bodø kommune har en boligpolitisk handlingsplan som benyttes som sentralt styringsverktøy for gjennomføring av boligpolitikken i kommunen for perioden Mål, strategier og tiltak i Boligpolitisk handlingsplan skal; - bidra til å ivareta Bodø som en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. - bidra til å ivareta vanskeligstilte på Boligmarkedet. - bidra til at det i kommune er tilgjengelig boliger til en pris, lokalisering og med en funksjonalitet som reflekterer innbyggernes muligheter og behov. - bidra til at flest mulig av kommunens husstander har mulighet til å eie egen bolig tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. - bidra til at det er tilgjengelig leiebolig for kommunens husstander som ikke ønsker eller kan eie egen bolig, tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. - bidra til å øke Bodø kommunes kompetanse på boligområdet. - bidra til bedre samhandling av boligpolitiske og boligfaglige spørsmål i kommunen. - bidra til bedre utnyttelse av virkemidler på boligområdet. Resultatmål: 1. Levere Status- og utfordringsdokument for boligområdet i Bodø Kommune. 2. Foreslå visjoner, verdigrunnlag og målsettinger for boligpolitikken for vedtak i bystyret. 3. Levere boligpolitisk handlingsplan for som beskriver kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Planen skal inneholde mål, strategier og tiltak knyttet til områdene; - boligsosialt arbeid - boligutvikling, inkluderer tema som byggetakt, lokalisering og type bolig. - bomiljø - boligforvaltning - utbyggingspolitikk - tomtepolitikk - universell utforming - bygninger med lavt energibruk. - distrikt - studentboliger - folkehelseperspektiv - kompetanse på boligområdet - samhandling av boligpolitiske spørsmål 4. Foreslå plan for hvordan tiltak fra boligpolitisk handlingsplan gjennomføres. 5. Foreslå plan for ivaretakelse av boligpolitiske spørsmål etter prosjektperioden og organisering av "Samhandlingsarena for boligpolitiske spørsmål i Bodø Kommune". Hovedtiltak 1. Gjennomføre kartleggingsfase for å definere og prioritere brukergrupper og avklare status, behov virkemidler, muligheter og utfordringer på boligområdet. 2. Gjennomføre idèfase med fokus på hva kommunen kan gjøre for å løse utfordringene og utnytte mulighetene i større grad. 3. Bearbeide og ferdigstille boligpolitisk handlingsplan for vedtak i bystyret. Rammebetingelser: - Mål, strategier og tiltak fra Boligpolitisk handlingsplan skal inngå som sentrale elementer i kommunens overordnede planverk. - Aktiviteter i prosjektets kartleggingsfase skal samkjøres med pågående arbeid med planstrategi og utarbeidelse av planprogram. - Prosjektet skal ha bred involvering fra kommunens avdelinger. Kritiske suksessfaktorer - I hvilken grad prosjektet har støtte og forankring i politisk og administrativ ledelse. - I hvor stor grad prosjektet får tilgang på engasjerte personer til gjennomføring av prosjektets aktiviteter. Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan 3 av 6 Side 28

29 2. Gjennomføring av prosjektet/milepælplan Prosjektet vil i hovedsak gjennomføres i tre faser: Fase 1 - Kartlegging og prioritering av brukergrupper, status, virkemidler, muligheter og utfordringer på boligområdet. Fase 2 - Idèfase med fokus på muligheter for å løse utfordringene. Fase 3 - Utarbeidelse og ferdigstillelse av boligpolitisk handlingsplan. Begrepsavklaringer: Brukergrupper - I denne sammenhenger menes brukergrupper i bred forstand. - Personer og husstander i boligmarkedet ut fra demografisk fremskiving - Vanskeligstilte på boligmarkedet. I denne kategorien vil det være noen grupper som er mer marginalisert på boligmarkedet enn andre, det være seg av økonomiske, sosiale eller på annen måte. - Andre grupper på boligmarkedet, som; studenter, potensielle tilflyttere, beboere i distriktene og personer som kan tenke seg å flytte til distriktsområder, unge i etableringsfasen m.fl. Virkemidler - Personrettede virkemidler som; startlån, boligtilskudd, bostøtte, tjenester i boligene, sosialhjelp, økonomis rådgivning, samhandling mellom tjenestene m.m. - Virkemidler for generell planlegging som; mulighetsrommet i plan og bygningsloven og andre juridiske virkemidler, tilgjengelig arealer til boligformål, tomte og bygningsressurser, lokalisering, fysisk og sosialt bomiljø, øvrig kommunalt planverk m.m. Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan 4 av 6 Side 29