Pasientsikkerhet og organisatorisk læring:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasientsikkerhet og organisatorisk læring:"

Transkript

1 Pasientsikkerhet og organisatorisk læring: Hvilken rolle har helseutdanningene? Simuleringskonferansen 2013 Høgskolen i Gjøvik, 10. april

2 Et blikk på pasientsikkerhet

3 Pasientsikkerhet = fravær av uønskede hendelser (Norge) Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Det omfatter: tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater tiltak for å identifisere nye risikoområder (Kunnskapssenteret Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, 2010)

4 Er det noe problem? Hva er omfanget? Internasjonale studier viser at uønskede hendelser (feil) for sykehusinnleggelser varierer fra % (Brennan m.fl. 1991, Thomas m.fl. 2000, Sexton m.fl. 2000) Omtrent 10 % av sykehuspasienter i vestlige land pådrar seg en pasientskade (Donaldson 2005) Individuelle faktorer, organisatoriske faktorer og kulturelle faktorer påvirker forekomst og håndtering av uønskede hendelser i en helseorganisasjon (Sexton m.fl. 2000, Kohn m.fl. 2000)

5 Omfang? Nasjonal kartlegging 2010 Utvalg: 7819 tilfeldig utvalgte pasientopphold Ved 16 % av pasientoppholdene oppstod det minst en skade (min 3,5 %- maks 38 %) Ved 7 % av pasientoppholdene oppstod det minst en skade som førte til forlenget sykehusopphold (min 2 %-maks 18 %) Ved 1 % av pasientoppholdene oppstod det skade som gav pasienten varig men (min 0 %- maks 3 %) Ved 0,66 % pasientopphold døde pasienten av pasientskade (min 0% - maks 2 %) (Deilkås, 2010)

6 VG,

7

8 Risikonivå i ulike sektorer (Amalberti et al 2005) Fatal legepåført uønsket hendelse Blodtransfusjon Fjellklatring i Himalaya Hjertekirurgi på pasient i ASA 3-5 Medisinsk risiko (totalt) Anestesi på pasient i ASA 1 Charterfly Kommersiell luftfart Mikrofly eller helikopter Veisikkerhet Kjemisk industri (totalt) Jernbane Petroleum Kjernefysisk industri Usikkert Risiko Sikkert

9 Holdninger til risiko? Risiko ligger i medisinens natur fordi vi skjærer i folks kropper. Mennesker ankommer sykehuset med dramatiske ting, alvorlige sykdommer som det forusettes at vi skal behandle med kirurgi. Det er en risiko i seg selv. Det er en gråsone hvor du må vurdere om kirurgi er fordelaktig eller skadelig for pasienten. Du er i fokus, og resultatene av dine profesjonelle vurderinger oppstår alltid i etterkant av dine handlinger. Hvis du velger å ikke foreta inngrep og pasienten dør, kan du klandres, og hvis du velger å foreta inngrep og pasienten dør, kan det også være klanderverdig. Det er sannsynlig at vi mottar klager fordi forventningene til resultatene våre er urealistiske Sikkerhet kan ikke styres Risiko kan ikke forutses (Wiig & Aase 2010)

10 Rettslige krav Virksomhetsnivå: Internkontroll og systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Helsepersonell: Faglig forsvarlighet (Braut 2011) Profesjonene har sentrale roller for å tilby en forsvarlig og sikker tjeneste Helseinstitusjoner har ansvar for å legge til rette for at ansatte kan yte sin helsehjelp på en forsvarlig måte Forsvarlighets begrepet er kontekst avhengig og i stadig endring.

11 Virksomhetsnivå Den som har ansvaret kjenner best (kompetanse) hvor skoen trykker (fare for svikt) og skal ha rom til å definere løsningene (tiltak). 4 internkontrollforskriften a)beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b)sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c)sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d)sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e)gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f)skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g)utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h)foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.

12 Meld.St.10 ( ) Regjeringen har som mål at kvalitetsarbeidet i større grad enn i dag skal være integrert i ordinær virksomhet. Det handler om å utvikle kultur for kvalitetsforbedring og læring ved å styrke kompetanse hos ledere og ansatte, forbedre og iverksette rutiner for å forebygge og lære av feil, og systematisk ta i bruk ny kunnskap, faglige retningslinjer, og annen kompetansestøtte. Resultater på kvalitet skal måles og etterspørres av ledere på alle nivåer (s. 79)

13 Pasientsikkerhet kultur læring? Hovedmål pasientsikkerhetskampanjen: Redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten (www.pasientsikkerhetskampanjen.no) 1. Nærmeste leders sikkerhetsarbeid 2. Organisatorisk læring og kontinuerlig forbedring 3. Teamarbeid innen avdelinger 4. Kommunikasjon og åpenhet 5. Tilbakemelding og kommunikasjon om uønskede hendelser 6. Ikke straffe uønskede hendelser 7. Bemanning 8. Stanse arbeid om nødvendig 9. Virksomhetsledelsens støtte til pasientsikkerhet 10. Samarbeid på tvers av avdelinger 11. Avleveringer og erfaringsoverføring på tvers av virksomheten

14 Et blikk på organisatorisk læring

15 Definisjoner av OL (Rosness et al 2013) 1. En prosess hvor organisasjoner og deres underenheter endrer seg som resultat av erfaring (f.eks Argote & Ophir 2002) 2. En endring i organisatorisk kunnskap (f.eks Schultz 2002)

16 Nivåer og prosesser i OL (Crossan m.fl. 1999) Individ Gruppe Organisasjon Feed forward Intuisjon Individ Fortolkning Gruppe Feedback Integrasjon Organisasjon Institusjonalisering

17 Sentrale temaer i teorier om OL (Rosness et al 2013) Forholdet mellom taus og eksplisitt kunnskap (f.eks Nonaka & Takeuchi) Hvilke ferdigheter som kreves for å skape en lærende organisasjon (f.eks Senge) Ulike typer eller nivåer av læring enkelkrets- versus dobbelkretslæring (f.eks Argyris & Schon) Utnytting versus utforskning (f.eks Levitt & March) Praksisfellesskap som arenaer for læring (f.eks Wenger)

18 Sosial læringsteori (praksisfellesskap) Læring er mest effektiv når den skjer i et sosialt fellesskap (Wenger 1998) når dette fellesskapet gir mening for studenten Tverrprofesjonell samarbeidslæring Simulering som metode (Rall et al, 2010; Reese et al. 2010; Robertson & Bandali, 2008) Lærer legger til rette (Wenger,1998) Ingunn Aase, SAFER 18

19 Sentrale hemmere/fremmere for OL (Rosness et al 2013) Kultur og identitet Byråkrati, kontroll og regulering Makt og konflikt Relasjon til omgivelsene Toppledelsens rolle DIALOG

20 Strategier for læring I Kodifiseringsstrategien Kunnskap kan gjøres uavhengig av mennesker og lagres i databaser Kunnskap gjøres lett tilgjengelig og kan brukes til ulike formål People-to-document tilnærming: formelle dokumenter, rapportering, standarder, krav, prosedyrer, evaluering (Hansen m.fl. 1999, Aase & Tjensvoll 2003, Pedersen m.fl. 2004)

21 Strategier for læring II Personaliseringsstrategien Kunnskap er tett koblet til sitt opphav Kunnskap deles gjennom menneskelig kontakt People-to-people tilnærming: dialog, dypere problemforståelse, kollektiv problemløsning arenaer, nettverk, møteplasser for deling av kunnskap (f.eks øvelser) (Hansen m.fl. 1999, Aase & Tjensvoll 2003, Pedersen m.fl. 2004)

22 Helseutdanningenes rolle?

23 I form av tverrprofesjonell samarbeidslæring? IPTW/IPE Interprofessional teamwork (IPTW) en prosess som inkluderer kommunikasjon og beslutningstaking slik at en oppnår en påvirkning av felles kunnskap og ferdigheter (Way m.fl. 2000) Mangel på teamarbeid kan ha negativ innvirkning på pasientsikkerhet (Salas m.fl. 2007, 2008, Sutcliffe m.fl. 2004) Interprofessional education (IPE) samarbeidslæring skjer når to eller flere profesjoner lærer med, fra og om hverandre for å forbedre samarbeidet og pasient-omsorgen (Barr m.fl. 2005) Studenter utdannet ved hjelp av IPE blir mer sannsynlig effektive, tverrfaglige team medlemmer (Barr m.fl. 2005)

24 Viktige føringer!

25 Viktige virkemidler!

26 Viktige virkemidler!

27 Patient Safety Curriculum Guide Topics

28 En studie av IPTW og læringsarenaer i praksis (PhD-prosjekt Ingunn Aase, UiS) Hva er de aktuelle komponentene av IPTW som beskrives og vektlegges i sykepleie- og legeutdanningene i Norge? Hva er fellestrekk og forskjeller mellom studieplaner med hensyn til IPTW? Hvordan oppfatter studentene tverrprofesjonelt samarbeid og profesjonell rolle slik dette fremstilles i teori og klinisk praksis?

29 Metoder (Aase m.fl. 2012, 2013) Analyse av helseutdanningenes websider (StudData) 32 helseutdanninger (28 sykepleie, 4 lege) Spørsmål til studiekoordinatorer/programansvarlige Underviser dere i tema tverrfaglig samarbeid? Har dere kliniske øvelser/simulering i forhold til tema tverrfaglig samarbeid? Hvilke andre studentgrupper inngår og hvordan er det organisert? Fokusgruppeintervju med studenter to blanda grupper (lege + sykepleier) to like grupper (en sykepleiere, en leger)

30 Studieprogrammene (Aase m.fl. 2012) Innhold av IPTW i sykepleie- og legeutdanninger Generell beskrivelse i introduksjon til studieprogram: 23 BS, 3 MP Emnebeskrivelser - læringsutbytte: 28 BS, 4 MP Praksis- læringsutbytte: 28 BS, 4 MP

31 Eksempel studieprogram Organisering Studiet består av 4 hovedemner fordelt slik: Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag 33 sp/ects Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 sp/ects Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 sp/ects Samfunnsvitenskapelig emner 30 sp/ects Ved Institutt for sykepleie er studiet inndelt i 9 sykepleieemner, 3 medisinske og naturvitenskapelige emner og 3 samfunnsvitenskapelige emner. Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag, består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og skal utgjøre en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag. Denne skal danne basis for utvikling av en del felles holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Den skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og for å legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Noe av innholdet i disse delemnene er organisert som fellesundervisning og noe er organisert inn i det enkelte bachelorgradstudiet. Fellesundervisning foregår 2 uker i 1. studieår og en uke i 2. og 3. studieår. Hver av ukene avsluttes med en forprøve. Som en integrert del av 30 felles studiepoeng skal studentene få informasjonskompetanse gjennom opplæring i informasjonssøking og kritisk bruk av kilder. Denne opplæringen skal være timeplanfestet. Alle emner henter tema fra ett eller flere av rammeplanens hovedemner. Praksisstudier og ferdighetstrening knyttes til alle hovedemner. Det er utarbeidet egne emnebeskrivelser for det enkelte emne.

32 Eksempel emnebeskrivelse Innledning Dette emnet er hentet fra fellesdel i rammeplaner for helse- og sosialfagutdanninger, delemne 2B: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Mål Studentene skal: Ha kunnskap om lederskap og gruppeledelse Ha kunnskap om og ferdigheter i forhandlingsstrategier Ha kunnskaper om konflikthåndtering og konfliktløsning Ha bevissthet om personlig utvikling og forandringsarbeid Få styrket evnen til tverrfaglig samarbeid. Ha kunnskap om rammer for egen faggruppe og oppgavefordeling mellom helseog sosialfaggruppene Innhold Tverrkulturell kommunikasjon. Profesjonsteori - de ulike yrkesgruppene. Samarbeid og kommunikasjon i forhold til ledelse, konflikthåndtering og forhandlingsstrategier. Organisering og arbeidsformer Felles undervisning som foregår i uke 37 i 3. studieår. Undervisningsformen veksler mellom ulike former for felles forelesninger, gruppearbeid og framlegg fra studentene. Forelesningene kan være generelle oversikter over fagfeltet eller belyse mer spesielle tema. Gruppeoppgavene utformes slik at det er tema som er aktuelle for alle innen helse- og sosialsektoren som skal drøftes, selv om det ofte må tas utgangspunkt i en eller to av utdanningenes fagfelt. Gruppene består av 6-9 studenter og settes sammen slik at studentene fra alle utdanningene er tilnærmet likt representert. Gruppene som møtes i 1. og 2. studieår, fortsetter i 3. studieår.

33 Respons fra studiekoordinatorer (Aase m.fl. 2012) Teoriundervisning i IPTW 26 av 28 BS (21 alene og 5 med andre utdanninger), 4 MP (alene) Trening i IPTW 2 MP og 2 BS trente sammen 1 MP trente sammen med andre masterstudenter og videreutdanningsstudenter 2 BS trente med andre profesjonsutdanninger

34 Pasientsikkerhet i studieprogrammene (Aase m.fl. 2012) Pasientsikkerhet Eksplisitt synlig i program: 2 MP og 4 BS Simulering 4MP og 7 BS ( hvorav 2 MP og 2 BS trente sammen)

35 IPTW i helseutdanningene oppsummert (Aase m.fl. 2012) IPTW synlig i teoriundervisning Hvordan lære IPTW i praksis mangler: Et KNOW -DO gap Utfordringer Organisasjonsmessig (f.eks mangel på institusjonelt samarbeid) Praktisk (f.eks mangel på tid/mulighet til å bringe ulike studentprofesjoner sammen) Ledelsesmessig (f.eks mangel på strategiske perspektiver og endringsvilje)

36 Studentenes opplevelser (Aase m.fl. 2013) Tema Bruk av tverrprofesjonelle arenaer Sub-tema Læring Status quo Frustrasjon Kategori Legevisittprevisitt Silotenking i utdanning og klinisk praksis Usikre rollemodeller Kategori Felles arbeidsrom Hierarki- makt Konfronterende kommunikasjon Kategori Respektfull kommunikasjon (fokusgruppa) Tradisjonell arbeidsfordeling

37 Kategori 1: Læring Møterom «Infrastruktur og bygningene må være tilrettelagt for samarbeid» (medisinstudent) «Vi sitter hver for oss, den uformelle samtalen er ikke til stede, vi har ingen definerte møterom» (sykepleierstudent) «I psykiatrien ble stemmen min hørt» (sykepleierstudent) Legevisitt «Det ville være fint å få lære tverrprofesjonelt samarbeid i en legevisitt og bli veiledet av en lege» (legestudent) Respektfull kommunikasjon «Disse fokusgruppene er en topp plass for å bli bedre kjent med hverandres arbeidsoppgaver og roller»

38 Kategori 2: Status quo Silotenking i utdanning og klinisk praksis legen ordinerer behandling og medisinering (sykepleierstudent) «Hvis jeg vet hva sykepleierne gjør og kan gjøre, så jeg vet hva jeg kan forvente, og stole på dem» (legestudent) Hierarki og makt De hørte ikke på hverandre, og ikke på ledelsen Tradisjonell arbeidsfordeling Tok ikke til motmæle

39 Kategori 3: Frustrasjon Usikre rollemodeller Min kontaktsykepleier tar ikke direkte konfrontasjon med legen på previsitten når de er uenige. Hun tar det heller på kammerset, da er det mer uformelt og maktbalansen består? (sykepleierstudent) Du må være trygg på deg selv. Når du går inn i en legevisitt og vet du er komfortabel med deg selv, trenger du ikke å bli presset ned. Når du føler deg trygg og fornøyd med deg selv, tar du ansvar og føler deg bra (legestudent) Konfronterende kommunikasjon Leger kan gjøre narr av andre og gjøre det ubehagelig for den det gjelder og de andre som sitter rundt

40 Møteplasser? Betydningen av felles arenaer for klinisk praksis og læring: «Disse fokusgruppene er en god plass å bli bedre kjent med hverandre, vi har lært mye om hverandres yrker som vi aldri har lært og hørt om før. Det ville være fint å få trent på dagligdagse ting som en legevisitt der tverrfagligheten møtes og vi som studenter kunne få veiledning av våre lærere» Fokusgruppene var i seg selv den eneste arenaen for utøvelse av tverrfaglig teamarbeid studentene hadde opplevd!

41 Pasientsikkerhet og organisatorisk læring: Hvilken rolle har helseutdanningene? Er det mulig å konkludere?

42 To hovedtrekk 1) Helseutdanningene har vesentlige og tydelige krav på seg knyttet til pasientsikkerhet og læring! 2) Helseutdanningene i Norge tilfredsstiller i praksis ikke disse kravene fullt ut Intensjoner/ambisjoner JA Praksis - NEI Med noen få hederlige unntak

43 Noen velmente ta-med-hjem råd Gi studentene et begrepsapparat knyttet til pasientsikkerhet (f.eks WHO Curriculum) Etabler tverrprofesjonelle læringsarenaer (f.eks legevisitt) Gi opplæring i håndfaste verktøy for pasientsikkerhet (f.eks risikokartlegging) og læring (f.eks IPTW) Knytt forståelsen av pasientsikkerhet og læring til de lovpålagte kravene (f.eks Internkontroll) Bidra som bygger av kultur for pasientsikkerhet og læring blant studentene (f.eks Det er menneskelig å feile, Man kan lære av feil, Rapportering = læring )

44 Takk for oppmerksomheten!

BACHELOR I SJUKEPLEIE

BACHELOR I SJUKEPLEIE BACHELOR I SJUKEPLEIE SAMHANDLING I UTDANNING Ingunn Aase Førsteamanuensis, Institutt for helsefag, UiS Bodil Bø Våga Førsteamanuensis/studiekoordinator, Institutt for helsefag, UiS PLAN FOR PRESENTASJONEN

Detaljer

Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?

Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser? Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser? - og et mulig alternativ. Karina Aase Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Universitetet i Stavanger uis.no Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning,

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter Sykehuset Østfold 2016 Leveregler i Sykehuset Østfold 1. Vi omgås pasienter, pårørende og hverandre med høflighet og respekt 2. Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:49 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Graden

Detaljer

Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013

Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013 Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013 Erfaringssamling 13. februar 2014 Lasse Johnsen, Eli Ådnøy og Håkon Steigum Løes Program 9.00-11.30 Tilsynsteamets funn og vurderinger

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! * Litt fra nasjonale føringer *

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd.

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn kan deles i: 1) Planlagde tilsyn og systemrevisjonar 2) Hendelsesbaserte tilsyn 3) Individtilsyn

Detaljer

Tverrfaglig simulering i helsefagutdanningene Stine Gundrosen, Medisinsk SimulatorSenter

Tverrfaglig simulering i helsefagutdanningene Stine Gundrosen, Medisinsk SimulatorSenter Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Tverrfaglig simulering i helsefagutdanningene Stine Gundrosen, Medisinsk SimulatorSenter St. Olavs Hospital Klinikk for Anestesi- og

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Når noe går av seg selv, er det nok en kontoransatt som gjør det.

Når noe går av seg selv, er det nok en kontoransatt som gjør det. Når noe går av seg selv, er det nok en kontoransatt som gjør det. Kontorfaglig ansattes rolle Erfaringer med styrking av kontorfaglig kompetanse, faglig bevissthet og stolthet over faget Sissel Moen, avdelingsleder

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Pasientsikkerhet status og perspektiver

Pasientsikkerhet status og perspektiver Pasientsikkerhet status og perspektiver Inger Johanne Bergerød PhD stipendiat UiS/SUS Universitetet i Stavanger uis.no LÆRINGSNETTVERK, Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmebaserte tjenester, 13.01.16

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:08 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! Litt fra nasjonale føringer Pasientsikkerhet

Detaljer

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

TPS nettverkssamling i Bergen 1-2 juni 2015. En sammenligning av to modeller av skyggepraksis

TPS nettverkssamling i Bergen 1-2 juni 2015. En sammenligning av to modeller av skyggepraksis TPS nettverkssamling i Bergen 1-2 juni 2015 En sammenligning av to modeller av skyggepraksis En skyggepraksis modell utført i en middel stor kommune. Studenter fra 2. studieår skygget ferdig utdannet personale

Detaljer

RAMMEAVTALE. mellom HØGSKOLEN I OSLO HELSE SØR-ØST RHF UTVIKLINGSARBEID

RAMMEAVTALE. mellom HØGSKOLEN I OSLO HELSE SØR-ØST RHF UTVIKLINGSARBEID RAMMEAVTALE mellom HØGSKOLEN I OSLO og HELSE SØR-ØST RHF om SAMARBEID OM UNDERVISNING OG FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID 1 INNLEDNING Denne rammeavtalen bygger på bestemmelsene i Lov om helseforetak m.m.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 GOD VIRKSOMHETSSTYRING Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 Hovedoppgavene som Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: Kjerneprosesser Pasientbehandling

Detaljer

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Hvert år

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem 2013/2014 2014/2015 Et samarbeid mellom: Høgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole,

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bedret behandlingsmulighet fører paradoksalt nok til at antallet alvorlig og kronisk syke øker. Dette krever

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSNP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 Vedtatt 2016 1 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Del 2. Læringsmål. Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole

Del 2. Læringsmål. Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole Del 2 Læringsmål v/ Høgskolelektor Margrete Thorstad Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole 1 Hensikten med åformulere læringsmål/ læringsutbytte

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Tilsyn med rusomsorgen

Tilsyn med rusomsorgen Tilsyn med rusomsorgen Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Kurs 8. 9. desember 2016 «Riktig bruk av tvang i rusfeltet» 1 Oversikt over det statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Aktuelle

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Prosjektledelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Deltidsstudium over ett semester med samlingsbasert undervisning. Oppdragsfinansiert. Bakgrunn for studiet Prosjekt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt SD-1, fase 1 _ høsten 2000 Id-nummer: TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? Ikke i Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag

Detaljer

Tverrprofesjonell læring også på Helsefak

Tverrprofesjonell læring også på Helsefak Tverrprofesjonell læring også på Helsefak Fellesmøte HSAM USAM 21.Februar 2014 Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Helsefak Hva er TPS? «Tverrprofesjonell samarbeidslæring» Studenter fra to eller flere

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal

Detaljer

Tverrfaglig praksisstudier

Tverrfaglig praksisstudier Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,

Detaljer