Sens: Arbeidsmarkedsbedriften i Oslo der alle trives og medlemstallet øker

Transkript

1 Nr 3/2011 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk FMC Kongsberg er en foregangsbedrift, sier statsminister Jens Stoltenberg Sens: Arbeidsmarkedsbedriften i Oslo der alle trives og medlemstallet øker

2 INNHOLD LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Leder side 3 60 år Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Sens: Der alle trives side 4 Sens: Mange FLT-medlemmer side 6 Halden: Nexans er størst side 8 Halden: Påfyll av kunnskap side 10 Bilgal i Veivesenet side 12 Om ordbruk i det offentlige side 15 Frokost om det grønne side 16 Billedserie: Lofoten og Vesterålen side 18 Kongsberg: Verdiskapning i stor stil side 22 Kronikk: Eksisterer den frie vilje? side 26 Tips for tillitsvalgte side 28 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 30 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Første mai ble forbundet 60 år. FLT (eller Norsk Forbund for Arbeidsledere og tekniske Funksjonærer (NFATF)) som det het ved stiftelsen, ble født i strid. En konflikt ved Askim Gummivarefabrikk var bakgrunnen. Det endte med at Stortinget vedtok en lov gjerne kalt Lex Askim som fastslo organisasjonsrett for arbeidsledere. Arbeidsgiverne tok dette til etterretning, men fastholdt sitt prinsipielle syn om at arbeidsledere ikke kunne stå som medlem i LO og var svært lite villige til å opprette avtaler med NFATF. Tidene har forandret seg. Andre viktige begivenheter i forbundets historie er streikene på Herøya i Den startet i 13. mars og ble avbrutt etter seks dager. Det ble funnet en løsning som var en full seier for forbundet. Herøya kom også i forgrunnen i 1985 og 16. Januar befant igjen Hydro-medlemmene seg i streik. Konflikten ble løst ved tvungen voldgift etter sju dager. Den noe originale begrunnelsen til statsråd Arne Rettedal var at kulda kunne skade fabrikkbygninger som ble stående ubrukte. Streiker hører heldigvis til sjeldenhetene. Men mange medlemmer opplever at lov og avtaleverk ikke blir fulgt ute på arbeidsplassene. Mange har opp gjennom årene blitt usaklig oppsagt. I disse tilfellene har forbundet alltid stilt opp og bistått medlemmene. Men det vil være helt feil å hevde at FLT (og LO) bare har vært opptatt av konflikter. Det motsatte er tilfelle. Opplæring av tillitsvalgte til å drive forhandlinger har alltid vært et sentralt tema. Det er viktig å ligge i forkant, ikke bare komme hastende etter som brannslukker. Men FLT er mer enn fagforbund. Ved tariffoppgjøret i 1992 fikk forbundet forhandlet fram en 10-øring som skulle brukes til etter- og videreutdanning for medlemmene. 10-øringen er siden blitt til en krone. I 1999 ble utdanningsselskapet Addisco stiftet. Addisco, som er heleid av forbundet, gir en rekke utfordrende utdanningstilbud og en kan ta utdanning fra fagbrev til mastergrad, uten noen egenandel. Etter- og videreutdanningsordningen og opprettelsen av Addisco må betegnes som en genistrek. Den er et viktig argument for å verve medlemmer. Den gir medlemmene og dermed samfunnet mer kompetanse. Den styrker det norske arbeidslivet som helhet. I denne forbindelse er grunn til å hedre tidligere forbundsleder Magnus Midtbø. Han var helt sentral i arbeidet med etter- og videreutdanning og Addisco, uten han hadde ikke FLT vært det forbundet vi nå kjenner. I forbindelse med 60-årsjubileet er det grunn til å takke alle som opp gjennom årene har tatt i et tak for forbundet. Uten aktive tillitsvalgte i avdelinger og på bedriftene hadde vi ikke kommet noen vei. Uten medlemmer som brenner for fagbevegelsen hadde Norge vært et fattigere samfunn både moralsk og materielt. Astor Larsen Redaktør Foto:Tor Berglie Forsidefotoer: Tor Berglie 3

3 Om å gi noe tilbake til samfunnet Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE - Sens er en privateid bedrift, fullt og helt, forteller direktør Espen Abrahamsen. - Men ikke noe overskudd kan tas ut av bedriften, alt må pløyes tilbake og skal brukes til videre utvikling. Ikke ta ut overskudd? Hva blir det til eierne? Ingenting? Og hvorfor? - For å gi noe tilbake til samfunnet, forteller Abrahamsen. Eierne, og de er relativt store aktører i det normale markedet, ønsker å vise samfunnsbevissthet. Ledelse og Teknikk er på besøk i en arbeidsmarkedsbedrift. Sens ligger i Oslo, relativt sentralt på Hasle. Her er det rundt 220 brukere, av dem rundt 30 i varig tilrettelagt arbeid. Resten er brukere som skal gis hjelp og støtte til å komme tilbake til eller ut i for første gang det ordinære arbeidslivet. Bedriften har også rundt 50 ordinært ansatte medarbeidere. Det er noe eget med arbeidsmarkedsbedrifter. Når man ankommer sitter en bruker i resepsjonen. Hun styrer også sentralbordet og hun har full kontroll på hvor direktøren oppholder seg, vår avtale og sikkert også avtaler til andre også. Hun har en viktig jobb og hun får arbeidstrening. Abrahamsen kan fortelle at bedriften er i gang med å kjøpe nytt og bedre telefonsystem. - Vi har hatt møter med flere leverandører og fått flere tilbud. Alle leverandørene forsikrer oss at de kan levere automatisk sentralbord. Vi forklarer at vi slett ikke skal ha noe automatisk sentralbord, på ingen måte. Resepsjonen og sentralbordet er også et sted for arbeidstrening. Og skal vi tro Abrahamsen og det får vi jo kommer dette som en gedigen overraskelse på leverandørene. De tror det knapt, og må notere det ned på blokka si for ikke å glemme dette aspektet. Det er en forskjell å drive en arbeidsmarkedsbedrift og en normal forretning, derom hersker ingen tvil. Avdelinger Den viktigste avdelingen på bedriften går under navnet «design». Der produseres det et stor ut av lamellgardiner, rullegardiner, plisségardiner, liftgardiner, paneler og kapper. Bedriften leverer i alle kjente kvaliteter og prisklasser. Bedriften er ekspert på solfilm og folieskjerming. - Vi snakker om en avansert systue forteller Abrahamsen. Bedriften driver også innenfor logistikk. Dette skal ivareta kunders behov for lagerhold og lagerstyring. Kundene selv sørger for at varene kommer inn til lageret, deretter tar vi ansvaret fram til varene er pakket og transportert. Tjenesten omfatter varemottak, dataregistrering, lagerhold og varetelling. Når en ordre skal pakkes og ekspederes, legger kundene inn en bestilling via en brukervennlig nettløsning, en komplett web-shop. Her ligger det alltid oppdatert lagerstatus. SMS og e-post kan benyttes ved bestilling og varsling, både til oppdragsgiver og til den som skal motta utsendelsen. Den viktigste kunden For alle arbeidsmarkedsbedrifter er NAV den viktigste kunden. NAV kjøper tiltaksplasser og NAV er en krevende kunde. - Vi måles hele tiden, påpeker Abrahamsen. Og det syns vi er bra. At det blir stilt krav til oss er selvsagt bra. Men - Men hva? - En av utfordringene vi har er rammebetingelsene. NAV står for rundt prosent av omsetningen vår, men kontraktene er bare på ett år, og de kan sies opp med seks måneders varsel. Det gir en uforutsigbarhet som er vanskelig å leve med. Hvert eneste år må vi stille spørsmålet: Kommer NAV til å bestille tiltaksplasser i år og hvor mange? Hvilke andre bedrifter driver ut fra slike avtaler. Vi skulle ønske oss mer langvarige kontrakter og dessuten en oppsigelsesfrist på minst ett år. 4 5

4 Dette styrer vi etter Vår visjon Vår visjon er at Sens skal være det meningsfylte valget både for ansatte, deltakere, samarbeidspartnere og kunder. Vår forretningsidé Våre tjenester skal imøtekomme NAV Arbeids spesifiserte behov for yrkesmessig attføring og avklaring. Vi hjelper den enkelte arbeidssøker ut fra hans eller hennes kvalifiseringsbehov og arbeidsmarkedets etterspørsel etter arbeidskraft. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Abrahamsen fortsetter: - NAV kommer stadig med nye krav og oppgaver. For eksempel er norskkurs blitt viktige, men vi får ikke nødvendigvis noe ekstra betalt av den grunn. Det er selvsagt viktig å beherske norsk for å ha mulighet til å komme ut i det ordinære arbeidslivet, alle skjønner det. Men det koster, selv om vi til nå har hatt en god avtale med Oslo Kommune. Det har kommet norsklærere hit fra Rosenhof to dager i uka. - En kort oppsummering? - Ja til krav, levere kvalitet. Men dette må avspeile seg i betaling. Og lengden på kontraktene må bli bedre. Møte om vekst- og attføringsbedriftene Onsdag 6. april hadde FLT et møte med LO og Arbeidsdepartementet ved Statssekretær Gina Lund med Vekst- og Attføringsbedriftene som tema. Statssekretæren uttrykte stor forståelse for de spørsmålene FLT tok opp og vi opplevde stor grad av samforståelse mellom deltakerne. Innspillene fra FLT dreide seg i stor grad om to områder: Å øke midlene til arbeidsmarkedstiltak og å sikre langsiktige forutsigbare rammevilkår for bedriftene. FLT ga uttrykk for at midlene til VTAplasser burde skilles ut i egen post på statsbudsjettet for å skjerme disse. Departementet svarte at de vil vurderer nærmere hvordan VTA plassene best ivaretas. Det ble i den sammenheng også vist til det nedsatte utvalget for skjermet sektor, det såkalte Brofoss utvalget. Vårt hovedmål Vi samarbeider med NAV og andre virksomheter med et felles mål om å få flest mulig personer ut i det ordinære arbeidsliv Våre verdier Kompetanse Våre deltakere, samarbeidspartnere og kolleger skal møtes med faglig kompetanse. Vi skal være oppdatert på relevant kunnskap og yte god service. Engasjement Vårt mål er at deltakere, samarbeidspartnere og kolleger møtes med engasjement og vilje til samarbeid. Vi er opptatt av å legge til rette for optimale løsninger for den enkelte. Over snittet Det er en sammensatt gruppe mennesker som har nytte av kompetansen på Sens. Det kan være fysiske eller psykiske utfordringer, manglende kunnskaper om det norske arbeidsliv eller manglende norskkunnskaper. - Det er klart dette er en utfordring, forteller Abrahamsen. - Men mange kommer tilbake til eller ut i arbeidslivet? - Vi gjør det bra på den statistikken. Vi får mange videre, våre formidlingstall er bedre enn snittet i Oslo. Men dette går selvsagt i bølgedaler. Framtidsutsiktene? De er bra. - Vi har en omsetning på rundt 60 millioner og skal klare å levere et positivt resultat i 2011, sier Abrahamsen. Og som sagt: Overskuddet går tilbake til bedriften sånn at vi skal bli enda bedre. - Dette var et svært positivt møte der vi fikk anledning til å utveksle meninger og drøfte en rekke utfordringer som Vekstog Attføringsbedriftene står overfor. Vi er opptatt av å motvirke en nedbygging av denne bransjen slik at kompetansen som finnes i disse virksomhetene, bevares og utvikles videre. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, regjeringen, LO og FLT er stort sett enig i disse spørsmålene. Det er godt at vi har en regjering som også lytter til fagbevegelsen, sier Jonny Simmenes. - Jeg er glad for at FLT tok initiativet til dette møtet som jeg opplevde som meget konstruktivt og nyttig, sier statssekretær Gina Lund Samfunnsansvar Vi tar samfunnsansvar ved å legge til rette for verdiskapning i et inkluderende arbeidsliv. Pålitelighet Vi holder det vi lover og er til å stole på. Et inkluderende arbeidsliv Sens er en IA-bedrift. Målet med denne avtalen er å redusere sykefraværet, tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og øke den reelle pensjonsalderen. Ketil Dahl har vært ordinært ansatt på Sens i en årrekke og er var den som dro i gang en FLT-gruppe på bedriften for 10 år siden. Han har hørt Abrahamsens utlegninger. Og er enige i dem. Han kan fortelle at da han startet fagforeningsarbeidet var det to medlemmer av FLT der. - Nå er vi 16 eller 17 medlemmer. Så det kommer seg, men vi har et potensial til å rekruttere videre. - Hvilke argumenter bruker dere for å få inn medlemmer? Addsisco er jo et trumfkort, flere av våre medlemmer har tatt utdanning den veien. - Forholdet til bedriftsledelsen er bra? - Vi krangler ikke, ok vi er uenige om en del ting, men vi har gode diskusjoner og så finner vi en løsning. Vi har en åpen og god dialog, det som er viktig er å ligge i helt forkant, ikke komme bakpå og måtte drive med brannslukking hele tiden. Men lønna hadde han gjerne sett bedre. - Den er under snittet for tilsvarende bedrifter i Oslo. Direktør Abrahamsen nikker med. - Vi får nok se litt på den biten. Vi må jo henge med. Ketil var leder i FLT-gruppa fram til nylig. Nå har Sylvi Grene overtatt. 6

5 Setter Halden på kartet NEXANS I HALDEN FORTSETTER Å VOKSE. FOR FLT BETYR DET MANGE NYE MEDLEMMER. SÅ LANGT ER TALLET OPPE I 91. MEN 100 MEDLEMMER ER HELT REALISTISK, SIER TIDLIGERE KLUBBLEDER. -Det er teknisk veldig spennende å jobbe i Nexans, sier sonemekaniker Lars Bergstad. Alt er digert hos Nexans i Halden. Menneskene forsvinner helt mellom rullene med svære sjøkabler som ligger rundt om på området. Enkelte kabler kan veie opp til 8000 tonn. Det tilsvarer sånn omtrent 100 boeingfly. Kablene kan ha en diameter på opptil 30 centimeter. Da veier én meter kabel hundre kilo, takket være all kobberen som er inni. Man kan bli imponert av mindre. fabrikk, det er her de har den største omsetningen av alle de hundre fabrikkene rundt om i verden. Vi har fått et kompetansesenter for sjøkabler her i byen. Det investeres mye her, nye linjer har blitt bemannet og vi har gått fra treskift til femskift. Satsingen tiltrekker seg folk og vi har fått et internasjonalt miljø her. - Det sies at andre bedrifter i Halden mister arbeidskraft til Nexans? - Vi har vært bevisst på å ikke rappe for mange fra andre bedrifter, men vi ser at det likevel går på bekostning av andre. Saugbrugs har jo for eksempel mistet endel operatører til oss. Hadde jeg selv jobbet hos Saugbrugs, hadde jeg nok vurdert å få meg jobb her. Men jeg vil understreke at også Saugbrugs er en spennende bedrift, og vi skal ikke ha noen konkurranse, sier Martinsen som selv jobber med et forbedringsprogram i Nexans. Han startet i høyspentlaben, etterpå har han hatt flere ulike jobber. Han føler at han har hatt frihet til å velge jobber selv og i Nexans har alle utviklingsmuligheter, hvis man bare vil. Snart 100 medlemmer Nexans har ekspandert veldig de siste årene. Da nylig avgått klubbleder for FLT-erne, Thomas Martinsen, tok til her for seks år siden var de rundt 200 ansatte. Siden den tid har det virkelig tatt av. I dag snakker vi om rundt 660 ansatte. Av dem er 91 FLT-medlemmer, til sammenligning var de 22 medlemmer for fire år siden. Det har ikke akkurat vært noen kamp for å rekruttere flere, forteller Martinsen. For hos Nexans er så godt som alle organisert. - Skulle vi ha noe gjennomslagskraft, måtte vi bli flere, følte jeg. Jeg satte meg ned og så på funksjonene vi hadde, satte i gang en vervekampanje og i løpet av et halvt år var vi oppe i medlemmer. Det så jeg på som et naturlig tall. Så har fabrikken bare vokst og antall FLT-medlemmer har også økt i antall. Folk har ønsket ordnete forhold og derfor har det ikke vært vanskelig å verve nye. På sikt kan vi nok bli rundt 100, sie Martinsen som i dag har sekretærfunksjon i klubben. Jørn Krossvik har overtatt klubbledervervet. FLT-medlemmene bemanner en rekke ulike jobber i bedriften. De er skiftledere, riggledere, soneansvarlige, avdelingsledere, planleggere innkjøp, laboranter og en del andre funksjoner. I all hovedsak er alle knyttet til driften av fabrikken. For Avd 36 i Halden har rekrutteringen betydd veldig mye. Både når det gjelder antall medlemmer og for avdelingskassa. Nexans har gått forbi Saugbrugs som tradisjonelt har hatt flest FLT-ere. Populær bedrift Rundt regnet tusen husstander får sin lønn fra Nexans. Dermed har den tatt over rollen som selve hjørnesteinsbedriften i Halden. En rekke underleverandører er avhengig av Nexans. - For nexanskonsernet er dette en strategisk viktig Ulike funksjoner -Det er ikke noen tvil om at Nexans har fått en veldig stor betydning for Halden, sier sveisekoordinator Jørn André Willassen. -Det er en realitet at andre bedrifter i Halden mister folk. Nexans har fått en veldig stor betydning for Halden. Går det dårlig her, går det også dårlig for Halden. Noen firmaer lever helt og fullt av oss, sier Jørn André Willassen som jobber som sveisekoordinator. Det innbærer blant annet å forberede dokumenter som sveiserne følger. -Min jobb er å passe på at sveiserne gjør ting riktig. For det meste sitter jeg på et kontor og har overblikket der, men jeg er også en del ute i bedriften for å måle og ta produksjonsprøver. Jeg reiser også en del offshore både i inn og utland. Hos Nexans har vi ordnete arbeidsforhold, det er ikke noe tull her. Det er hyggelige kolleger, og jeg trives veldig godt. Kollega Lars Bergstad er sonemekaniker og har fulgt utviklingen til Nexans som nabo til bedriften i alle år. Han føler at han jobber i en veldig spennende bedrift. -Her får jeg mange utfordringer og ingen dager er like. Teknisk er det veldig spennende å jobbe her. Og så er det en sikker arbeidsplass. Jeg har mange venner som jobber her. Bergstad har ansvaret for den plastisolerte kabelen, tårnlinja, blyekskruderen og blypressa. Tidligere jobbet han 20 år som biloppretter og bilmekaniker. Han ser ingen grunn til å gå tilbake til sitt gamle yrke. Fulle ordrebøker Fabrikksjef Wilhelm Frydenberg kan melde om fulle ordrebøker to år fram i tid. - Det er gode tider i vår bransje, nå er det full fart i fabrikken og det er jo trygt for Halden kommune som vi har en tett dialog og godt samarbeid med. De legger forholdene godt til rette for oss, sier Frydenberg som startet i jobben for tre måneder siden. Nexans har hatt en voldsom vekst de siste årene. Vi skal nå starte linje nummer to i tårnet, og det vil gi en betydelig produksjonsøkning der. Min jobb er også å stabilisere driften og sørge for at vi arbeider slik at vi får best og mest mulig produksjon i de produksjonslinjene vi har. Frydenberg har ikke problemer med rekruttering til bedriften. Søkningen er god fra hele landet og gjennomtrekket er lite. I dag føler han at de har den kompetansen de trenger. Han legger til at han føler ledelsen har en god dialog med de ansatte og at han er opptatt av at det skal være takhøyde i bedriften. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Nexans Nexans Norway AS har aner tilbake til Den gang het bedriften Skandinaviske Kabel og Gummifabriker A/S, før den skiftet navn til Standard Telefon og Kabelfabrikk A/S, senere til Alcatel Kable Norge AS og i 2000 fikk den sitt nåværende navn. Nexans er leverandør av kraft- og telekabler i Norge, og er blant verdens ledende innen høyspente sjøkabler. Nexans Norway AS har hovedkontor i Oslo, produksjonsanlegg på Rognan, Namsos, Langhus, Karmøy og i Halden. Selskapet har ca ansatte i Norge og er organisert i tre Det meste blir smått målt mot rullene med sjøkabler. Thomas Martinsen, tidligere klubbleder for FLT, har blitt vant til dimensjonene. divisjoner: Energi, tele- og Installasjonskabel og energinett. I Halden har Nexans ca 670 ansatte. Nexans Norway er en del av konsernet Nexans med hovedkvarter i Paris, med produksjon i 39 land og kommersiell virksomhet over hele verden. Nexans sysselsetter mennesker og hadde i 2009 en omsetning på 5 mrd euro. Nexans er notert på børsen i Paris. (Kilde: Nexans) 8 9

6 Trengte mer kompetanse -Jeg følte at jeg trengte mer kompetanse og jeg ville formalisere kompetansen jeg allerede hadde. Dessuten var det viktig for meg å holde tritt med dagens kunnskaper. Det var foranledningen til at jeg gikk i gang med deltidsstudier i regi av Addisco, forteller brannvernleder Laila Ohlsen. Nyttige studier Mersmak på videre studier kom etter at hun ble tilbudt å være med på Nexans` kompetanseheving. Hun deltok da i bedriftens 1 års utdanning Grunnkurs Ledelse i 2006/2007 og tok eksamen ved Teknisk fagskole. Det gikk veldig greit, så hun avla i tillegg eksamen ved Høyskolen i Trøndelag i samme tema. Dette ble starten på videreutdanning via FLT / Addisco. Hun tok til med FLT studiene i høsten Først tok hun Total KvalitetsLedelse, deretter fulgte Teknologiledelse, Diploma in project management og Bedriftsøkonomisk analyse. Dermed kunne hun smykke seg med et diplom som teknologisk leder. Men hun ga seg ikke med disse fire fagene. Til våren skal hun avlegge eksamen i Personalpsykologi. - FLERE BURDE SETTE AV TID TIL Å FORMALISERE UTDANNINGEN SIN GJENNOM FLT. DET BLIR BARE VIKTIGERE. OG HER HAR FLT ET HELT UNIKT TILBUD, SIER LAILA OHLSEN VED NEXANS I HALDEN. Nå jobber FLT med å få i gang et nytt studium fra høsten av, Strømlinjeformet produksjon (Lean production). Jeg håper inderlig at FLT får det til, for da setter jeg i gang! Alle studiene jeg har tatt har vært svært nyttige i forhold til jobben min i den forstand at jeg får en mer helhetlig forståelse av jobben jeg gjør. Og med lang arbeidserfaring har jeg knagger å henge ting på. Dermed føler jeg at jeg får en annen fagforståelse enn det ungdommen får. Brannvern Ohlsen har jobbet ved Nexans siden 2005, fra desember 2009 har hun vært brannvernleder. Før hun kom til Nexans var hun i administrasjonen og sikkerhetsrådgiver i bedriften Halden Kjemi, og før den tid igjen jobbet hun som speditør på grensen. Hun er utdannet kjemi og apotektekniker, men har aldri praktisert som det. Hos Nexans dreier det det seg om forebyggende brannvern. Jeg er med på prosjektering og oppfølging av prosjekter. For eksempel har vi store tekniske utfordringer med å brannsikre tårnet her, som er landets høyeste bygning. Jeg har også ansvar for løpende vedlikehold av alle branntekniske installasjoner i samarbeid med dyktige fagarbeidere internt / eksternt. Ønsker annen eksamensform Ohlsen skamroser kursopplegget til FLT. Alle utgifter hun har blir dekket av forbundet. Og hun tar av hatten for Per Hegli i Addisco som hun beskriver som en veldig bra motivator. Det eneste negative er den skriftlige eksamen hun og alle andre må avlegge, sier hun. Det burde ha vært en annen eksamensordning mer relatert til dagens PC baserte hjelpemidler. Jeg føler meg satt tilbake til ungdomsskolen, smiler hun. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Men ellers er studieopplegget veldig bra. Vi begynner fredag ettermiddag i Bergen og holder på til søndag ettermiddag. Slitsomt? Nei, det blir en vane. Og så er det veldig sosialt å møte andre og man føler seg godt ivaretatt. Vi motiverer hverandre til å stå på. Arbeidsgiveren har hele tiden vært positiv til studiene Ohlsen har tatt. Å få permisjon én fredag i måneden har aldri vært noe problem. Så langt er det seks FLTere ved Nexans som har tatt etterutdanning gjennom Addisco. Men flere vil. Ja, jeg vet at mange flere av FLT-medlemmene her kunne tenke seg å ta viderutdanning. Men en forutsetning er at man har familien med seg, at man får aksept for det. - Studiemulighetene gjennom Addisco er helt unike. Flere burde sette av tid til studier, mener ivrig student Laila Ohlsen. Så langt har hun tatt fire studier og er godt i gamg med sitt femte. Og til høsten startet hun på sitt sjette studium

7 Han avgjør om du får førerkort Jone Hansen jobber på trafikkstasjonen i Stavanger. Han er nylig valgt inn i FLT Statens vegvesen, region Vest. Og så er han bilgal. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Nå ja, det med bilgal er kanskje litt feil. Entusiast er det riktigere å si. Han kjører en 1988 modell Jaguar, en bil som naturlig nok vekker oppsikt når den viser seg på veien. Det er en misforståelse at Statens vegvesen og de ansatte er A4. Hansen jobber hovedsakelig som sensor, han avgjør om du får førerkort og i hvilken klasse. Han er sensor både for bil, bil med henger og motorsykkel. Dessuten er han sensor for utrykning. - Det fins mange hundre sensorer for vanlig personbil, men bare for utrykningskjøretøyer, påpeker han litt stolt. Begynne tidlig Hansen mener det er bra at man starter trafikkopplæring tidlig. Kjøreopplæring bør starte allerede når man er 16. Det gjelder å få erfaring før man skal ut i trafikken på egen hånd. Det gjelder å ha kjørt mye. - Det har vært en debatt i media omkring dette med å ta førerkort. Det blir påpekt på at det ikke fins noen klagemulighet. Hva er din kommentar til denne debatten. - Jeg syns det er meningsløst at en på knapt 18 skal klage på sensors skjønn. Går du opp til førerprøven for første gang har du liten erfaring med å kjøre. Kandidaten kan selvsagt klage dersom en sensor oppfører seg dårlig, det syns jeg. For øvrig er det en stor misforståelse ute og går: I forbindelse med oppkjøring ser vi ikke først og fremst etter feil selv om vi ser etter det også. Vi ser etter kompetanse hos kandidaten. - Mange stryker? - Strykprosenten ligger på rundt 30. Og grunnen er først og fremst at det kjøres for fort. - Er det kjønnsforskjeller? - Vel, gutter er overrepresentert i ulykker, jeg antar at de også har en høyere strykprosent, men det har jeg ikke tall på. Enkelt sagt: Gutter tar høyere risiko, de kjører tøffere. Jeg sier: La mor kjøre bilen når dere legger ut på ferietur. Da blir det færre ulykker. Dessuten er det en myte at hunnkjønn ikke kan rygge bare så det er sagt. - Mange ulykker kunne vært unngått? - Helt klart. Rygging kommer på førsteplass i statistikken. Deretter påkjøring bakfra. Her er det mye å hente. Det må mer kontroll av trafikantenes adferd. - Det er køer og ventetid for å gå opp til førerprøven, det er vel ikke populært. - Selvsagt ikke. Vi har en periode bak oss med mye jobbing her på trafikkstasjonen. Vi har fått ventetida ned til åtte uker, og vi skal ned i seks. En periode var vi bare åtte sensorer her, nå er vi 20. Så det går framover. Sjokkerende forhold Jone Hansen har en variert hverdag. Det dreier seg ikke bare om opkjøring. Nylig var han med på sin første kontroll av tyngre kjøretøy ute på veien. Det ble en sjokkerende opplevelse. - Det var mange feil på bilene ja, av dem vi vinket inn hadde hele 90 prosent mangler. Jeg er overrasket over at sjåførene tør å legge ut på veien. Flere hadde tonnevis med overvekt på hengeren, last var ikke sikret, en dansk bil manglet nesten helt bremser. Det virker som mentaliteten er som følger: Det går jo som regel bra. Inn i fagforeningsstyret I mars i år ble Jone Hansen valgt inn i styret i FLT statens vegvesen, avdeling Vest. - Dette er jo nytt for meg, og jeg er vel ikke helt inne i i dette enda. Men jeg syns arbeidsformen i staten har skiftet litt karakter de siste årene. Derfor trenger vi klare avtaler. Staten er ikke alltid like lett å ha med å gjøre. For meg er det også viktig at alle medlemmer blir hørt og får anledning til å uttale seg før det blir underskrevet avtaler. For ikke lenge siden ble jeg bare presentert for en turnus, en ny arbeidstidsordning. Da begynte jeg å tenke fagforening. - Men du trives i Veivesentet? - Helt klart. Her i Stavanger jobber jeg sammen med en kjempegjeng. Det å bidra til trafikksikkerhet er jo viktig

8 Jeg vil ikke være Kunde i offentlig forvaltning Fakta om Statens vegvesen Med jevne mellomrom dukker det opp uttalelser om at vi må se på alle som kommer til staten og vår etat og deriblant våre trafikkstasjoner som våre kunder. Slike uttalelser kan selvsagt bygge på at man mener at vi som jobber i etaten skal være vennlige, imøtekommende, høflige og opptre med vanlig folkeskikk. Det gjør vi også hver eneste dag, men min hensikt med dette innlegget er å slå fast at vi er ikke kundebehandlere. Videre kan vi lese i noen offentlige dokumenter at folket må behandles som kunder. Etter min oppfatning blir dette helt feil. Jeg vil ikke være kunde i offentlig forvaltning, verken hos Statens vegvesen, NAV eller andre steder. Jeg vil være bruker av offentlige tjenester, med de plikter og rettigheter dette innebærer! Min oppfatning av å være kunde er når jeg frivillig oppsøker en butikk eller noen som selger en vare eller tjeneste som jeg selv bestemmer om jeg vil ha eller jeg vil betale for. Det har nå, over tid, vært legitimt å bruke kundebegrepet og om det får bite seg fast så vil det påvirke våre holdninger til den rolle som vi har som tjenestefolk i forvaltningen. I en forvaltning der vi også har et stort sektoransvar og skal bidra til det beste for samfunnet. Slike holdninger fører etter min oppfatning til en snikprivatisering av de regelstyrte tjenestene og de pålegg som folk kommer for å få utført i offentlig forvaltning. Om vi ikke får en avklaring om bruken av kundebegrepet så vil det også lett kunne føre til at det til slutt ikke spiller noen rolle hvem som utfører de regel- og lovstyrte oppgavene. Og her er vi ved kjernen i saken. De oppgavene vi utfører har sin bakgrunn i lover og forskrifter som er vedtatt og fastsatt i storting og departement. Offentlige virksomheter arbeider i tilegg ut i fra en instruks som blir gitt fra overordnet myndighet Det er videre bestemt hvem som skal utføre oppgavene og det er i tillegg slik at dette ikke er en aktivitet som hvem som helst kan starte opp å tilby. Jeg har vansker med å tru at en trailersjåfør ser på seg selv som kunde i offentlig forvaltning der han står med vogntoget på kjøretøyvekta og får presentert ett overlastgebyr som fort kan komme opp mot kroner. Vil en trailersjåfør oppleve at han er kunde dersom han får ilagt kjøreforbud av personell fra Statens vegvesen dersom han ikke har overholdt hviletidsreglene? Det er heller ikke en kunde som blir ilagt gebyr for ikke å ha brukt bilbelte, eller som ikke besto førerprøven, som ikke fikk godkjent kjøretøyet etter en ombygging eller som ikke får sin søknad om avkjørsel vedtatt som forventet og forutsatt. Som vegeier og som vegforvalter av fylkesvegnettet så utfører stikkprøver og kontrolloppgaver for entreprenørene som har kontrakter for å holde vegene i orden. Her må vi til tider tildele kontraktøren bot pågrunn av at kontrakten ikke er oppfylt, heller ikke her er kontraktøren kunden vår, men en som har fått kontrakt med det offentlige for å utføre en oppgave. Vi skal selvsagt utføre arbeidsoppgavene våre i etaten slik at de som er i kontakt med oss forstår at dette er nødvendig og ikke minst at opplevelsen av å være i kontakt med etatens ansatte også skal øke forståelsen av den rollen vi har på vegne av fellesskapet. Det er etter min mening misforstått, at bruk av kundebegrepet skal øke folk sin vilje og forståelse til å betale gebyr, avgifter til fellesskapet. Eller for den saks skyld skatt. Som ansatte i Statens vegvesen er vi kort og godt tjenestefolk som utfører oppgaver som er til beste for menneskene som bor eller ferdes i landet vårt og der vår felles målsetting er å skape trygghet og rettferdighet. Etter min menig er det bedre at vi behandler folk i alle sammenhenger på en måte som gjør at de opplever likhet for lov og regelverk, enn at vi behandler dem som kunder. Stortinget, departementet eller Statens vegvesen som forvaltnings-etat er ikke en bedrift eller et konsern som selger varer og tjenester. Vi er offentlige tjenestefolk som utfører svært viktige oppgave for fellesskapet og det skal vi være stolte av! Jeg er stolt av jobben min og trives svært godt i etaten og når jeg er en del av den offentlige trygghetsproduksjonen. Helt til det går galt. Riktig galt. - Dere kan klippe skilter? - Ja det kan vi. Men ikke gi bøter. Det er politiets oppgave. Men i alvorlige tilfeller går vi til politianmeldelse. - Dere kontrollerer også tyngre kjøretøy her inne på trafikkstasjonen? - Biler som kjører farlig last, for eksempel bensin, må inn til kontroll en gang i året. Sikkerhet Alle skal med er Arbeiderpartiets slagord. Men Statens vegvesen kan si det samme. For forebyggende arbeid er viktig. Hansen kan fortelle at de har en trafikksikkhetshall i Stavanger, bare en kilometer unna trafikkstasjonen: - Målsettingen er at alle fra barnhager til pensjonister skal kunne komme og få oppfriskning i trafikksikkerhet. Flere firmaer har kjøpt seg kurs i trafikksikkerhet. For en verdensgigant som BP er det trafikken som tar flest liv, er den største faren for medarbeiderne, ikke vanlige arbeidsulykker. Meningen er nå at det skal komme en slik trafikksikkerhetshall i alle fylker. Det hele avsluttes med noen gode kjørehistorier, selvsagt fra bilens hjemland; USA. Hvor lang tid tar det å kjøre Route 66, hvilken del av den legendariske veien er mest interessant. Og selvsagt noen godord om Highway 1, veien som bukter seg langs Stillehavet fra Los Angeles til San Francisco. Den bør kjøres nordfra og ned til LA blir det påstått. Og husk og se etter havoter som ligger og svømmer i bølgene. Men kjør pent. Det vil helst gå bra men ikke denne gangen. På et av verkstedene står en skitten crossykkel med brukket styre og en hjelm hengende. Inne i hjelmen ligger et par hansker sammen med et blodig skjerf. Jone viser oss en av tragediene som fra tid til annen dukker opp. Alle dødsulykker skal gjennom en granskning og vrak blir da sendt til trafikkstasjonen. Gutten fikk lov til å kjøre rundt på gården uten tilsyn eller dårlig sådann. Plutselig gikk det galt. Fryktelig galt. Han ble ikke mer enn 14 år... Statens vegvesen er en kunnskapsbedrift med cirka ansatte. Vi har ansvaret for planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet Fergetilbudet på riks- og fylkesvegene er vegvesenets ansvar Andre viktige oppgaver er kontroll av kjøretøy, tilsyn med trafikkopplæring og gjennomføring av førerprøver. Statens vegvesen har 72 trafikkstasjoner fordelt over hele landet. Nasjonal transportplan (NTP), som blir vedtatt av Stortinget hvert fjerde år, gir grunnlaget for årlige prioriteringer. Sammen med Statsbudsjettet, bompenger og bevillinger til fylkesvegene, setter NTP rammene for aktiviteten til Statens vegvesen. I saker som gjelder riksveger er Statens vegvesen underlagt Samferdselsdepartementet Det er kilometer riksveger i Norge (1/1-2010) I saker som gjelder fylkesvegene er vi underlagt fylkeskommunene. Det er kilometer fylkesveger i Norge (1/1-2010) Statens vegvesen er byggherre for alle plan- og byggeprosjekt og for drift og vedlikehold på riks- og fylkesvegnettet. Statens vegvesen legger vekt på å kombinere det beste innen teknologi og design og bidrar gjennom ulike forsknings- og utviklingsprosjekt til å utvikle og forbedre vegnettet. Vegvesenet tar vare på og formidler veghistorien og framtiden, blant annet ved Vegmuseet på Lillehammer Statens vegvesen deltar i en rekke internasjonale fora og bidrar med erfaring og kompetanse til blant annet flere land i Sør-Amerika, Afrika og Asia Statens vegvesen er organisert i to forvaltningsnivåer: Vegdirektoratet og fem regioner (Region nord, - midt, vest, - sør og øst Statens vegvesen bygger Nasjonale turistveger i Norge. Alf Edvard Masternes Hovedtillitsvalgt og leder av FLT Statens vegvesen 15

9 Melk eller honning? Fond for utslippsreduksjon eller til en teknologirevolusjon for energialternativer som kan erstatte olje, kull og gass? Teknologirådets ekspertgruppe lar spørsmålet stå åpent, men begrunner likevel forslaget om å bruke en halv milliard i året i ti år med behovet for å skaffe oss noe å leve av etter oljen. Eller et miljø å overleve i Frokost om det GRØNNE Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN Fakta Teknologirådet er opprettet av Stortinget for å gi råd i teknologisaker av samfunnsmessig interesse. Teknologirådet foreslår et klimateknologifond på minimum 500 millioner per år i ti år. Fondsmidlene skal brukes til utslippsreduksjon- og alternativ energiteknologi. Eksempler på slik teknologi er offshore vindmølleparker og annen energiproduksjon, gjenvinningsindustri, produksjon av nye materialer og solcelleproduksjon. Norge er over toppen i oljealderen og hva gjør vi nå? Spørsmålet er stilt før, først med forslag til svar fra lavutslippsutvalget ledet av Jørgen Randers, og meldingen Et klimavennlig Norge (NOU 2006:18). Uten spørsmålstegn. Dødens dal Trass mange svar og forslag overlever få nye foretak vandringen gjennom «dødens dal». Dalen navngir perioden etter at nyhetes interesse er svekket, og kunder og investorer fortsatt lar vente på seg. De fleste nye bedrifter og teknologiløsninger dør i løpet av de første årene. Selv Rec hadde neppe overlevd uten investorer, og det faktum at Tyskland og Japan subsidierte kjøp av solcellepaneler. Teknologirådet foreslår et klimateknolkogi-fond som kan få de beste klimateknologi-initiativene levende gjennom «dødens dal». Jon Fixdal i Teknologirådet ledet gruppen med eksperter fra CICERO, SSB, Bellona, Elkem Solar og Det norske Veritas. Ole Brumm-utfordringen, med stort og vanskelig spørsmål ble overlatt til politikere, industrien, iljøorganisasjonene og media på et frokostmøte på Café Hambro i Oslo 28. mars. Giske og NOx Næringsminister Trond Giske var ikke der, men ble nevnt. NOx-avtalen, med Miljødepartementet på den ene sida, 15 næringsorganisasjoner på den andre, ble fornyet i Giske mener at et klimateknologi-fond for å redusere CO2 etter NOx-fondets modell vil være «genialt». Miljøavtalen om NOx gir deltakende bedrifter forpliktelser til å redusere utslipp og penger til å gjøre det for. Prinsippet «forurenser betaler» sikres ved at aktørene betaler inn til et fond, forplikter seg til målsatte utslippsreduksjoner og derfor slipper å betale avgift. Fondsmidlene betaler for reduksjon av utslipp og ny, renere teknologi og hjelper Norge å oppfylle forpliktelser i Gøteborgprotokollen, som ble signert i 1999, og gjort gjeldende fra Norge skal redusere utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx) og am.moniakk (NH3). Utslipp av slik gass har beviselig ført til fiskedød på Sørlandet og forsuring av dyrka mark i europeiske øst-stater. NOx-fondet funker ved at myndighetene kontrollerer at medlemsbdriftene oppfyller sine forpliktelser, men ellers ikke bryr seg i utide. For å modernisere et gammelt, norsk ordtak: «En god gris (og NOx-fondet) vasker seg sjøl». Både-og Panelet som skulle representere Samfunnets syn kom til orde i en paneldebatt. Deltagerne var Trygve Østmo i Norsk Industri, Toini Løvseth fra smelteverket Finnfjord AS, statssekretær Kjetil Lund fra Finansdepartementet og Nicolay Astrup fra Høyre og Stortingets energi og miljøkomite. Fagbevegelsen glimret ved fravær, både i panel og blant øvrige frokostgjester. Norsk Industri vil ha både-og. Motparten, LO-forbundet IndustriEnergi, er i hovedsak enig. Helst vil de ha et rikt og mektig industrifond som motvekt mot oppkjøpssultne kinesere jfr. Elkemoppkjøpet. Da blir det også litt penger til utslippsreduksjon og alternativ energiteknologi. Industrien vil også unngå «karbonlekkasje», som er ordet som brukes for trusselen om rimeligere industriprodukter, produsert med urenset kullkraft i uland, selges til lavere pris og tar over eksportmarkedet. Dette er synspunkter som motparten, LOforbundet Industri Energi, i all hovedsak er enige i. Klimateknologifondet må derfor både bli et klimatiltaksfond, etter modell av NOx-fondet, og gi støtte til ny teknologiutvikling, mener Østmo Han hevder samtidig at klimaforliket i Stortinget gjør det umulig å tenke seg etablering av nye industriarbeidsplasser i norsk, kraftkrevende industri. Toini Løvseth var nærmest på gjenvisitt i Oslo, ei knapp uke etter at statsminister Jens Stoltenberg la ned grunnsteinen for et anlegg for energigjenvinning på Finnefjord. Ferrosilisiumverket i Finnfjord vil bli Norges første smelteverk uten CO2-utslipp. Spillvarme og energi som tilsvarer en halv Alta-utbygging skal gjenvinnes når anlegget settes i drift. Stoltenberg sa Finnfjord AS var «et forbilde for Norge og for verden», og Frederic Bellona Hauge toppet det ved å utnevne bedrift og ansatte til helter av Bellona. På Oslofrokosten fortalte Løvseth at det fortsatt finnes FoU-teknologi som kan energieffektivisere produksjonen. Det gjelder bl.a. smelteverksproduksjon med lavere, energigjerrig temperatur i ovnene. Investeringer på rundt en halv milliard er nødvendig for å ta teknologien i daglig bruk, og det klarer ikke industrien på egen hånd. Staten må bidra med minst millooner, sa Løvseth. Uff, utgifter Finansstatssekretær Kjetil Lund var ingen varm tilhenger av den løsningen. Pengene må hentes fra Pensjonsfondet avd. Utland (Oljefondet) og uttaket vil bryte begrensningene i handlingsregelen. Det liker ikke Finans. Lund liker, som Stoltenberg, klimakvote-markedet. Det er mer og billigere utslippsreduksjon ved å satse i utviklingsland framfor å investere i norsk industri. Utslippsavgift og nyinvestering i renere teknologi kan bli tung bør i det internasjonale markedet, men Norge har både opplevd sterk økonomisk vekst og utviklet god miljøteknologi i store deler av industrien samtidig og dermed klart å balansere konkurranseevne og miljøbevissthet. Lund mente industrien burde fortsette med det. Politikerkollega Nikolai Astrup er Høyres talsperson i slike saker, og opptatt av at Norge skal være like ambisiøse som EU i klimapolitikken. EU vil, trass finanskrisa, bruke 1000 milliarder euro for å styrke nett, infrastruktur for gass og CO2-transport, for å komme i energibalanse i Europa, innen Forslaget til klimateknologifond var relevant i forhold til EUs planer. Astrup (33) er likevel gammel nok i politikken til ikke å love noe. Bærekraft Hvorfor gjør ikke LO mer av seg i slike sammenhenger? LO har uttrykte miljømål sentralt, og fagbevegelsen er på plass i politikken lokalt. Utfordringene er høyst reelle for mange arbeidsplasser. Et eksempel er NorFolier, med omlag 60 ansatte likt fordelt mellom anleggene på Notodden og Folldal. Bedriften gjenbruker returplast i produksjonen av søppelsekker, og er en av ganske mange små og mellomstore bedrifter som har gjort miljøinnsats til butikk. Tidligere offentlig støtte er avviklet, og nå sliter bedriften med lønnsomheten. Avdelingen i Folldal, særlig, gjør omfattende FoU-arbeid for å framskaffe bedre teknologi som kan sikre bærekraft og arbeidsplasser. Morten Halvorsen, tillitsvalgt i NorFolier i Notodden, forteller at bedriften er tilknyttet miljøfellesskapet Grønt Punkt, et fellesskap av bedrifter som baserer seg på gjenvinning og gjenbruk. Plastsekkene NorFolier produserer er fullt og helt basert på returplast. Utviklingen er at Grønt Punkt er blitt mer salgsrettet, og stadig mindre interessert i å bidra til industriell bærekraft og nye arbeidsplasser i Norge. Vi synes arbeidsplassene er viktig, og vi som er tillitsvalgte bør nok markere oss sterkere her, sier Halvorsen. Are Tomasgaard, politisk rådgiver i Industri Energi, bekrefter at forbundet er enige med arbeidsgiverne i Norsk Industri i mye når det gjelder klima og miljø. I motsetning til bedriftseierene, som kan flagge ut bedrifter til land uten særlige krav til miljø og CO2 utslipp, er arbeidstakerne helt avhengig av at arbeidsplassene befinner seg der de bor. Gjerne både utslippsreduksjon og støtte til alternativ teknologiproduksjon. Men i motsetning til Ole Brumm som ville ha både melk og honning for å spise det umiddelbart, vil vi gjerne levere noe videre. Vi må ha melk og honning også til kommende generasjoner, sier Tomasgaard. Fra venstre: Trygve Østmo, Norsk Industri, Toini Løvseth, Finnfjord A/S, Kjetil Lund, Finansdepartementet, Nikolai Astrup (H), Energi- og miljøkomiteen 16 17

10 Lofoten og Vesterålen Havområdene det er splid om ligger i Nordland og Troms, og har geografisk utstrekning fra sør for Røst i Lofoten, og nordover til nordsiden av Senja i Troms. Norges oljedirektorat har ansvar for oppdelingen av norsk kontinentalsokkel, og gjennom denne oppdelingen har de aktuelle havområdene blitt døpt Nordland VI og VII, og Troms II. Forvaltningsplanen 2006 Regjeringen Stoltenberg II presenterte i 2006 «Forvaltningsplanen for Barentshavet Lofoten». Der ble det slått fast at «Området anses i miljø- og ressurssammenheng som et av de aller viktigste områdene langs Norskekysten. Området er særlig verdifullt og sårbart for ulike arter gjennom hele året.» I arbeidet med forvaltningsplanen endte regjeringen derfor opp med å gi havområdene et midlertidig vern fram til 2010, når forvaltningsplanen etter planen skulle revideres første gang Arbeidet med revideringen av forvaltningsplanen startet umiddelbart, og det ble satt igang flere prosjekter for kunnskapsinnhenting. Denne nye kunnskapen skulle danne grunnlaget for den videre revideringen av forvaltningsplanen som til slutt ble presentert 11. mars Det ble gjort store kartlegginger av sjøfuglbestanden gjennom SeaPop, kartlegginger av havbunnen gjennom Mareano, undersøkelser av mulige oljeforekomster gjennom seismikkskyting, og egne studier av mulighetene for ringvirkninger og arbeidsplasser i regionen. I lys av oljeulykken på Deepwater Horizon i Mexico våren 2010, ble det også gjort egne undersøkelser for å hente lærdommer og erfaringer derfra. Foto: SAMFOTO 18 19

11 Forvaltingsplanen mars presenterte regjeringen Stoltenberg II revideringen av forvaltningsplanen. Her ble det vedtatt ytterligere kunnskapsinnhenting av områdene, og fortsatt ingen oljevirksomhet. Statsminister Jens Stoltenberg fikk i etterkant av avgjørelsen skryt for å ha funnet et kompromiss arge motstandere kan leve med i en så vanskelig og betent sak, etter at både tilhengere og motstandere av oljevirksomhet var fornøyde med avgjørelsen som kom og videre Ikke før var forvaltningsplanen i 2011 presentert, før debatten begynte å rase videre. En ny regjering vil stå fritt til å åpne områdene for oljevirksomhet dersom de ønsker det, og Høyres Erna Solberg har vært offensivt ute og posisjonert Høyre som en garantist for at det vil bli oljeutvinning her dersom Høyre kommer i regjering etter valget i Strid kom konsekvensutredning En av de store stridighetene i saken har stått om hvilken funksjon en konsekvensutredning vil ha. Oljemotstandere har gått imot konsekvensutredning, og påstått at dette vil være ensbetydende med åpning av områdene. Oljemotstanderne ønsker kunnskap velkommen, men mener altså at det ikke må skje gjennom en konsekvensutredning. Oljetilhengerene på sin side har argumentert for at en konsekvensutredning vil gi kunnskap på bordet i forkant av en beslutning

12 Statsminister Jens Stoltenberg var full av lovord under sitt besøk på FMC Kongsberg. Under besøket tok han for seg viktigheten av en offensiv næringspolitikk og en god seniorpolitikk. På bildet fra venstre: Ordfører i Kongsberg Vidar Lande, Ann Christin Gjerdseth, Jens Stoltenberg, Lars Christian Nilsen, Roar Flåthen, Ulf Madsen, Håkon Helgesen og Carl Steensrup Dere er en nasjonal foregangsbedrift Tekst: TORMUND HANSEN SKINNARMO Foto: TORMUND HANSEN SKINNARMO og TOR BERGLIE Fredag 11. februar troppet Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen opp på FMC i Kongsberg. FMC er en nøkkelbedrift innen utvikling av nye offshoreløsninger for leting og utvinning av olje og gass. De er verdensledende innen sitt felt, og bedriften teller i dag nærmere 2000 ansatte og innleide ressurser. Av disse er rundt 630 medlemmer i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). LO-forbundet er dermed den klart største fagforeningen i FMC. Godt forberedt Besøket har vært planlagt lenge, og det var en godt forberedt mottakelseskommite som møtte Stoltenberg og Flåthen. - Vi har lenge ønsket å få statsministeren hit. Vi er stolte av de resultatene og den utviklingen vi har fått til her på FMC og mener det er viktig å synliggjøre denne. Med god hjelp fra Roar Flåthen har vi endelig greid å arrangere dette møtet, uttalte leder av Kongsberg FLT Lars Christian Nilsen. Kompetanse er vårt viktigste fortrinn Besøket startet med en virtuell introduksjon av bedriften, før de besøkende fikk en omvisning i lokalene. Her ble Stoltenberg og Flåten introdusert for bedriftens fremste produkter. FMC utvikler innretninger som kan plasseres på havbunnen og som utvinner, kontrollerer og distribuerer olje og gass uten behov for en overflate- plattform. - FMC er en viktig bedrift ikke bare på Kongsberg, men også for det høyteknologiske industrimiljøet i Norge. Det er imponerende å se hvordan denne amerikanskeide bedriften har utviklet seg, ikke minst med begrunnelsen om at de her har tilgang på verdens beste kompetanse, muligheter for å pilotere ny teknologi på norsk sokkel og et betydelig og utfordrende hjemmemarked. Utfordringen til politikerne er å bidra til at bedrifter som FMC kan videreutvikle seg i Norge, konstaterte Roar Flåthen. Fra finanskrise til rekordstore ordrer Under finanskrisen opplevde FMC, i likhet med andre norske bedrifter, ordretørke og økonomiske vanskelige tider. FLT jobbet hardt for en løsning der så få ansatte som mulig ble permittert og forsvant til nye jobber. I en teknologibedrift som FmC var dette viktig for å ikke miste kompetansen de ansatte representerer. Resultatet ble et selskap som sto klar for oppgaven da ordrene på ny strømmet på. - I fire av topp fem offshore-prosjekter som er kåret av Offshore Magazine for 2010 er FMC med som utviklere. Vi her på FmC er klare på at suksessen vår er avhengig av tre ting: Kompetansen til de ansatte, nyskapende teknologi og at vi har et marked som trenger produktene våre, slo underdirektør Ann Christin Gjerdseth fast. Må jobbe på lag Videre gikk turen til kantinen der Stoltenberg holdt tale og møtte de ansatte. Statsministeren tok opp viktigheten av samspillet mellom stat og næringsliv. - Dere skaper prosjektene og næringen. Her er det man utvikler løsningene som sørger for at nasjonen holder hjulene i gang innen vår største industri. Da er det viktig at vi fra regjeringens side sørger for gode rammevilkår og de forutsetningene dere har behov for videre drift og utvikling, uttalte Stoltenberg. God seniorpolitikk Videre poengterte Stoltenberg viktigheten av at flere bedrifter fulgte FMCs eksempel innen seniorpolitikk. - Jeg har pratet med flere ansatte som har jobbet i bedriften siden oppstarten på 70-tallet. Dette er et eksempel til etterfølgelse for resten av landets bedrifter. Fremover vil vi ha behov for alle arbeidstakere vi kan avse, da er det viktig å beholde folk i jobb så lenge som mulig, uttalte statsministeren. De viktige arbeidsplassene Debatten om oljevirksomheten er også en debatt om arbeidsplasser. Som arbeidere har vi ikke lengre råd til å sitte på sidelinjen av debatten. Nylig ble det kjent at regjeringen ikke går for konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, ikke overraskende. Det viktige miljøperspektivet fikk veie tyngst denne gangen, på grunn av miljølobbyistenes målrettede og kraftfulle stemme. Vi andre kan lære mye av dem. Som fagforeningsmann er jeg opptatt av arbeidsplasser. Når jeg hver dag drar på jobb i Kongsberg, er det i en by hvor jeg og 2000 kolleger i FMC Technologies har en jobb på grunn av naturressursene Norge har blitt velsignet med arbeidsplasser i Kongsberg tilsvarer arbeidsplasser i Oslo sett i forhold til innbyggertall. Dét er min virkelighetsforståelse. Den deler jeg med de andre som jobber i petroleumsnæringen eller jungelen av leverandører, underleverandører og underleverandører under der igjen, Lars Christian Nilsen er leder i FLT (Forbundet for Ledelse og Teknikk) ved FMC Technologies. Han møter i forbundsstyret i FLT og er leder av lokalavdelingen FLT Kongsberg. Ha er også styremedlem i LO Kongsberg og styremedlem i FMC Kongsberg Subsea AS enten det er i næringsbeltet fra Asker til Tønsberg, Bergen til Stavanger eller andre steder i landet. Forskere ved Statistisk Sentralbyrå anslo i 2009 at petroleumsvirksomheten direkte og indirekte er ansvarlig for omtrent åtte prosent av norsk sysselsetting. Det utgjør rundt personer. Som fagforeningsmann har jeg lenge følt at arbeidsplasser ikke er det som står øverst på dagsorden når fremtidens oljevirksomhet diskuteres. Det kan virke som at miljøbevegelsen har kuppet dagsorden. Det må endres. Vi som arbeidsfolk må bli en stemme i debatten om norsk petroleumsvirksomhet. Et sted å begynne er å vise stolthet over det arbeidet vi gjør. Personlig er det ingenting jeg heller vil enn å fortelle politikerne og miljøbevegelsen om den undervannsteknologien jeg jobber med. Om hvordan teknologien fjerner behovet for store plattformkonstruksjoner slik at utvinningen ikke tar opp plass i sjølandskapet; om hvordan utvinning under havoverflaten reduserer risikoen for oljeutslipp i værutsatte og sårbare områder; om hvordan teknologien gir en langt høyere utvinningsgrad slik at man utnytter ressursene på best mulig måte. Den viktige debatten om de sårbare områdene i Nord-Norge hadde hatt godt av dette perspektivet. Nettopp på grunn av miljøutfordringene er det viktig at industrien blir gitt anledning til å forske og utvikle de løsningene som gjør det mulig å bygge ut olje- og gassfelt på en forsvarlig måte. Norsk industri må fortsette å være verdensledende på slik teknologi. En konsekvensutredning kunne ha bidratt til å belyse disse forholdene og fått fortgang i utviklingen. Nå er mitt håp at regjeringen i hvert fall vil bevilge midler til forskning og utvikling, slik at norsk industri fortsatt vil være foregangsbedrifter innenfor trygg og effektiv oljeog gassutvinning, og vi fortsatt kan være like stolte av arbeidsplassene våre. Vi i FMC hadde nylig besøk av statsminister Jens Stoltenberg i FMC på Kongsberg. Jeg fikk et godt inntrykk av hvilket klarsyn han har på hvor viktig oljevirksomheten er for norsk økonomi. Jeg heier på Stoltenberg, og håper at han på sikt vinner frem med sine visjoner for norsk verdiskaping på sokkelen. Men han trenger hjelp. Som arbeidere kan vi ikke bare sitte på sidelinjen og overlate diskusjonen om petroleumsframtiden til andre enten det er politikere, miljøaktivister eller direktører. For til syvende og sist er dette en diskusjon om arbeidsplassene våre. Det er fristende å vri på et gammelt kamprop: Arbeidere i alle bedrifter, foren eder! Lars Christian Nilsen 22 23