Ungdomstrinnets utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdomstrinnets utfordringer"

Transkript

1 Nr. 5 Mai Ungdomstrinnets utfordringer Spørrespalten: Kan vi benytte lærere uten faglig fordypning? Thor Heyerdahl vgs: Systemarbeid og tilrettelegging

2 Kompetansenøkkelen enkel vei til god informasjon Enkel vei til kartlegging og utvikling av lærerkompetanse Kompetansenøkkelen er et hjelpeverktøy der du enkelt registrerer og kartlegger kompetansen og tilgjengeligheten på vikarer og ansatte. Du får automatisk korrekt avlønning og stillingskode. Dermed er det lettere å bruke rett person på rett sted. Skreddersydd for skoleverket Ta kontakt på , så hjelper vi deg i gang. Prøv gratis t.o.m. 1. nov * TELL Reklamebyrå * Gjelder hele fylkeskommuner og kommuner info consensus

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Øvre Vollgt 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Forsidefoto: Bjarne Berg og Tormod Smedstad (små bilder) Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2011 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder...4 Tegneserie Ungdomstrinnets utfordringer...5 OECDs ekspertgruppe peker på nødvendigheten av å legge til rette for å heve lærernes status gjennom en oppgradering av lærerutdanningen til et masterstudium og bedre lærerlønn. Vi har snakket med professor Kirsti Klette som er Norges representant i ekspertgruppen. Innovasjon og kreativitet i voksenopplæringen...8 Sinsen voksenopplæring har hatt studiebesøk med 14 deltakere fra 13 forskjellige europeiske land. Gull av gråstein...10 Vi kan ikke snakke om frafall som ett problem. Det har mange årsaker, og virkningene er flerfoldige og ulike, sa professor Gudmund Hernes på konferanse om frafallsproblematikken.. Systemarbeid og tilrettelegging...12 Vi må bygge trygghet rundt elevene, og da er vi avhengig av å ha et godt støtteapparat. Her er elevtjenesten sentral, sier studierektor Karianne Fennefoss Balchen og rådgiver Berit Nordbø ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Syv vesentlige ingredienser for å minske prestasjonsgapet...14 Professor John West-Burnham lister opp syv punkter som er viktige for at skoleledere skal bidra til å minske forskjeller i skoleprestasjoner på egen skole. Om å kunne mer enn man kan...16 Skal vi mestre forandringene, må vi pleie langsomheten og ettertanken. Deri ligger den egentlige fornyelse, sier professor i idéhistorie Guttorm Fløistad. Lærerutdanning hva skjer?...18 Intervju med dekan Liv Reidun Grimstvedt og studieleder Britt R. Theodorsen ved Høgskolen Stord/Haugesund. Styrkebasert opplæring...20 Jeg likte meg ikke så godt på vanlig videregående skole, og jeg tror dette kan være et godt tilbud til elever som sliter, sier Thomas K. Røed som er elev ved Arbeidsinstituttet i Drammen. Humor på alvor...21 På forbundssiden...22 Spørrespalten...23 Kompetansekravene i forskrift til opplæringsloven. Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN Med unntak av Oslo kommune gikk vårens sentrale tariffoppgjør relativt raskt unna. Resultatene endte høyere enn det en så for seg tidligere på året. Det er således grunn til å si seg fornøyd, selv om det ennå gjenstår en del på å hente inn forspranget privat sektor har på offentlig sektor. Det er et håp at også oppgjøret i Oslo vil finne sin løsning i meklingen. Mellomoppgjøret i KS-området omfatter en rekke ledere i oppvekst- og opplæringssektoren, og siden det ikke ble avsatt noen pott til lokale forhandlinger, blir vårens oppgjør endelig resultat dette året. For en stor del av lederne i skolen forhandles det kun lønn lokalt, og disse forhandlingene pågår til ulike tider gjennom hele året. Lønn som virkemiddel bør ikke undervurderes, og det er godt argumentert for at skolens status må heves om en skal lykkes i å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte og engasjerte lærere og ledere. Ikke minst må det synliggjøres på lønnsslippen at det å påta seg lederansvar må lønne seg! Å sikre et godt lønnsløft for skolens ansatte kan ikke overlates til kommuner og fylkeskommuner alene; her må også staten vise vilje til å bidra ved å styrke overføringer til kommunene gjennom statsbudsjettet. Verdsetting ved bruk av lønnsmidler er godt kjent og akseptert på mange arbeidsplasser, og det kan ganske sikkert være et verdifullt virkemiddel for å heve både den enkeltes innsats og jobbens status. Men for mange ledere vil bruk av lønn som gulrot eller belønning kun være ett av flere virkemidler for å etablere gode og motiverende arbeidsplasser og fremme gode resultater. Jeg fikk nylig en fersk bok i hånden som omhandler verdsettende ledelse som en nøkkel til godt arbeidsmiljø og arbeidsglede. Norsk skole har i de senere år fått mange varsler om at tilbakemeldingskulturen ikke er god og at vi trenger bevisstgjøring både på lærer-, leder- og skoleeiernivå om hvordan tilbakemelding kan brukes effektivt for å sikre bedre kvalitet og engasjement. Jeg deler forfatternes syn på hvordan positive tilbakemeldinger, og det å bli sett både som elev eller ansatt på det en mestrer, skaper ny energi og lyst til å yte både mer og bedre. Erfaring har lært meg at lederes syn på tilbakemelding varierer både når det gjelder form, innhold, hyppighet og hensikt. Ofte tas det fatt i det som ikke fungerer, og det blir utgangspunktet for tilbakemeldingen. Selv om lederens hensikt er den beste, vet vi at kommunikasjon er vanskelig og for den det gjelder oppleves det lett som kritikk; en blir sett på sine svake punkt. Den nevnte boka bygger på forskning som viser at medarbeidere som blir sett på det de lykkes med, som løftes frem på sine sterke sider, blir stimulert til å videreutvikle seg og utforske nye områder. På den måten skapes stolte medarbeidere som bygger ny kompetanse de gjerne deler med andre. Dette er egenskaper samfunnet vil trenge i årene som kommer, og som ledere i oppvekst- og opplæringssektoren bør vi stille i første rekke for å lære og ta i bruk effektive lederverktøy som skaper stolte, kreative og arbeidsglade medarbeidere. Ikke minst forventer jeg at dette er vesentlig del av pensum både i det populære nasjonale rektorprogrammet og s tyrerprogrammet som er under utvikling. Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 5-11

5 Ungdomstrinnets utfordringer OECDs ekspertgruppe peker på nødvendigheten av å legge til rette for å heve lærernes status gjennom en oppgradering av lærerutdanningen til et masterstudium og bedre lærerlønn. Jeg er ikke sikker på at det er i teori/ praksis-dimensjonen utfordringene ligger, sier professor Kirsti Klette. Tekst: Tormod Smedstad I slutten av april la kunnskapsminister Kristin Halvorsen fram meldingen om ungdomstrinnet Motivasjon Mestring Muligheter. Her går det blant annet fram at det skal innføres valgfag fra høsten I tillegg skal undervisningen bli mer variert og praktisk, blant annet gjennom bedre arbeidsmåter i viktige fag som matematikk og lesing. Det vil også bli utviklet et femårig program for god klasseledelse. Jeg er ikke så sikker på at det er i teori/ praksis-dimensjonen utfordringene ligger, sier professor Kirsti Klette. Men fagene må være relevante og oppleves som et anvendbart redskap, føyer hun til. Professor Klette er nå ansatt på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og har skrevet en rekke bøker og artikler om norsk skole, og blant annet har hennes klasseromsforskning fått stor oppmerksomhet. OECDs ekspertgruppe Vi har tatt kontakt med Klette fordi hun har vært norsk deltaker i OECDs ekspertgruppe som kommer med anbefalinger til hvordan nevnte Stortingsmelding skal implementeres. De har også lagt fram sine synspunkter på ungdomstrinnets utfordringer til de som har jobbet med Stortingsmelding 22. Det er viktig å sikre at informasjon og intensjoner sprer seg til kommunalt nivå og klasseromsnivå, påpeker Klette. I ekspertgruppa har det vært fire forskere fra forksjellige land samt to analytikere fra OECDs sekretariat. Dette har vært et interessant og givende arbeid å få være med på. OECD har et imponerende rammeverk og metodikk for å styrke gjennomføringskapasiteten i utdannings reformer, opplyser Klette. OECDs rapport om Norge og ungdomstrinnet baserer seg på fire områder. Det er en nasjonal analysedel som ser på de spesi- Skolelederen

6 fikke utfordringene som Norge har. Dette koples så med komparative analyser av hva andre land gjør gjerne med et blikk på de som lykkes best. Det organiseres også et seminar med fokus på implementeringsstrategi. I denne sammenheng vil en konsentrere seg om erfaringer som er gjort i Ontario, Canada. Så er det et sett med konkrete anbefalinger. Norske utfordringer Da gruppa skulle beskrive utfordringene for Norge, har de basert seg på annen forskning, en rekke seminarer og møte med andre forskere, Utdanningsforbundet, KS, direktorat og departement. Dette ga raskt et godt og dekkende bilde av hovedutfordringene. Det er en svak rollefordeling i styringskjeden i Norge, og det er uklart hva de forskjellige styringsnivåene gjør. Den desentraliserte modellen i undervisningssystemet har sine fordeler, men det er ikke noen klar implementeringsstrategi som er definert for de forskjellige nivåene, kommenterer professoren. Klette beskriver ungdomstrinnet som en sandwich hvor innholdet er avgjørende for seinere kosthold. Det er for dårlig kommunikasjon mellom nivåene, oppover og nedover. De som har dårlige karakterer i ungdomsskolen er overrepresentert blant de som faller fra i videregående. Synkende skolemotivasjon og for mange med dårlige basisferdigheter fra barnetrinnet er også et problem. Valgfag kan være en måte å øke tilknytning og relevans for denne elevgruppa, men det er først og fremst viktig at de ordinære fagene oppleves som relevante og anvendbare. Vi tror at lærerutdanningen må ha mye større fokus på hva som særpreger denne aldersgruppa. Her må ungdomspsykologi og kunnskap om denne aldersgruppa sterkere inn. Ekspertgruppa peker på nødvendigheten av å legge til rette for å heve lærernes status og mener at en må oppgradere lærerutdanningen til et masterstudium og gi bedre lønnsmessige insentiver. Vi har veldig fokus på klassestørrelse i Norge selv om forskningen sliter med å vise at dette har sammenheng med elevenes læringsresultater. Så det er kanskje ikke her ressursene bør settes inn, mener Klette. I Storingsmeldingen står det at det skal satses på klasseledelse? Å snakke om klasseledelse generelt er ikke hovedutfordringen. Norske lærere er gode på relasjoner, trivselen er høy og det settes i gang mange aktiviteter. De store utfordringene er knyttet til undervisning av fag. Hva kjennetegner god undervisning i de ulike fag? Etter OECDs mening er det best med en kontinuerlig plan for etter- og videreutdanning som er koplet til fag og undervisning i disse. Lærerne skal lede underv isningsarbeidet, og skoleledelsen må vie mer tid til å støtte dette arbeidet. Hva som er god undervisning, og hva som kjennetegner gode lærere i de ulike fagområdene, må være sentrale temaer å drøfte i skolen. En klar implementasjonsstrategi som satser på noen få prioriterte områder er en forutsetning for å lykkes med en fornyelse av ungdomstrinnet. Det er videre nødvendig å styrke og bygge kapasitet på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Kulturen for å bruke data systematisk for å utvikle og heve nivå og lærings utbytte må bedres, avslutter Klette. n ReSound gratulerer Vetland Skole med valg av modex til sine nyoppussede lokaler! Med sine nyoppussede lokaler har Vetland Skole blitt norges mest moderne skole og ressurssenter for hørselshemmede. ReSound er stolt over å ha blitt valgt som leverandør av hørselstekniske hjelpemidler til denne flotte skolen. Med modex-systemet i over 50 rom vil både elever og lærere få et enkelt, intuitivt og driftsikkert system til å hjelpe seg i en krevende skolehverdag. GN ReSound Norge AS Skolelederen 5-11

7 Som medlem i Norsk Skolelederforbund får du rimeligere reiseforsikring YS reise gir deg som er medlem i Norsk Skolelederforbund spesialpris på reiseforsikring for deg og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen forutsetter minst én overnatting unntatt ved flyreiser eller ved offentlig transport av minst fem timers sammenhengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss på eller se gjensidige.no/ys kr 595 per år for kun én person. kr 909 per år for deg og familien.

8 Innovasjon og kreativitet Sinsen voksenopplæring har hatt studiebesøk med 14 deltakere fra 13 forskjellige europeiske land. Tekst og foto: Tormod Smedstad Rektor Bjørg Haugland på Sinsen Voksenopplæring (VO) ble inspirert til å legge til rette for Study Visit i Norge etter at hun selv hadde vært med på et slikt besøk i Portugal. Vi gjør mye spennende på Sinsen VO, og det ligger mye læring i å utveksle erfaringer, sier hun. Temaet for samlingen i Oslo har vært Innovasjon og kreativitet i voksenopplæring. Rektor Bjørg Haugland ved Sinsen Voksenopplæring har, sammen med kolleger, arrangert Study Visit for fjorten skoleledere fra hele Europa. Kan du forklare kort hva en sudy visit er? Study Visit er en del av EU sitt Life long Learning program, og administreres fra CEDEFOP i Hellas, og via SIU i Bergen. Det utarbeides årlig en katalog med Study Visits under ulike temaer og med ulikt program rundt om i Europa der skoleledere søker nasjonalt og får dekket reise og opphold, oftest i 5 dager. I Norge har det vært arrangert 3 4 steder i landet, og det er første gang Study Visit ble arrangert i Oslo. Siste års arrangement her ble borte i askeskyer. Vi som arrangører laget til et omfattende faglig program, men også med fokus på sosialt og kulturelt utbytte for deltakere som skal dele best practice, diskutere, relatere til eget lands praksis og rapportere på. Oslo VO Sinsen skal ha lignende kurs også neste vår. Uformell nettverksbygging Oslo VO er opptatt av å ha et fleksibelt tilbud til sine 1500 elever fordi realkompetansen hos elevene varierer kraftig. Det går i norskopplæring, fag fra ungdomsskole og videregående skole, yrkesrettet utdanning og spesialundervisning. De ønsket å vise sine europeiske kolleger både eksempler fra klasseromspraksis og bredden i tilbudet de har. Foruten besøk i språkopplæringstime for innvandrere, har de besøkt Quo Vadis som er et voksenopplæringstilbud for innvandrerkvinner, de har sett på utdanningstilbud for apotekteknikere på Sofienberg og besøkt et helsesenter der elevene er i praksis og både lærer fag og språk. Besøk i Holmenkollen og privat middag har det også blitt plass til i programmet. Belgieren Roeland van Kerckhove påpeker at den uformelle nettverksbyggingen er en viktig del av besøket. Skolelederen fikk observere en økt hvor deltakerne var samlet i et klasserom på skolen der deltakerne ble presentert for en metodikk philosophical inquiery. Det var både praktisk og teoretisk gjennomgang og forsamlingen deltok engasjert. Etter innføring og praktisering av metodikken, har deltakerne en refleksjonsøkt hvor de utveksler tanker og erfaringer med hverandre. Dette er ideer jeg kan bruke direkte neste t orsdag i fjerde time, sa en fornøyd Krzystztof Bharynowski, som er skoleleder på et privat opplæringssenter i London. Han var veldig opptatt av å få påfyll i forhold til innovativ og kreativ undervisning. På hvilken måte har dere arbeidet med temaet innovativ og kreativ undervisning? Oslo Kommune har mange elever i voksenopplæringen, og et svært omfattende tilbud både i bredde og dybde, fra opplæring av analfabeter til fordypning i realfag for studiekompetanse. Vi har fokusert på de ulike tilbudene til ulike 8 Skolelederen 5-11

9 i voksenopplæringen raskt: amazing! Alessandra organiserer voksenopplæringskurs for voksne som er i arbeid, men som trenger kompetanse i spesielle ferdigheter. Hun sier hun har fått med seg en mengde gode ideer og metoder. Her har vi virkelig sett mange best-practise-eksempler. Ikke minst viser tilbudene her at man satser på å få innvandrere integrert i samfunnet gjennom tilrettelagt språkundervisning. Her praktiserer deltakerne philosophical inquiery. målgrupper innen voksenopplæringen i Oslo, og videre spesielt på arbeid med realkompetansevurdering av voksne samt skolens arbeid med vurdering for læring. Dette vekker stor interesse i utlandet, svarer Haugland. Amazing! Vi spør italienske Alessandra om hvordan opplegget har vært. Hun svarer Slitsomt å arrangere Study visit, Bjørg Haugland? Ja, selvsagt, det er en meget intens uke der vi har ansvar for at 14 skoleledere skal trives og lære mest mulig av, og om, voksenopplæringen i Oslo. Vi må ha mange tanker i hodet samtidig, parallelt med at vanlig skoledrift pågår. Heldig vis har vi mange dyktige tilsatte ved Oslo VO Sinsen som på ulikt vis har bidratt til at vi lyktes med å arrangere besøket. Hva synes du selv har vært mest vellykket? Gruppen fungerte utmerket. Vi ga de 14 deltakerne fra 13 europeiske land en god del praktisk informasjon på forhånd og la umiddelbart til rette for bli-fortkjent og best mulig sosialt samarbeidsklima slik at de skulle fungere godt Alessandra fra Italia var svært fornøyd med opplegget. som gruppe. Deltakerne delte interessante refleksjoner, vi hadde oppklaringer, og jeg tror de lærte mye om hvordan vi tenker voksenopplæring i Norge og i Oslo. I oppsummeringen var det tydelig at de hadde hatt stort faglig, og også sosialt utbytte av oppholdet, og vi venter spent på deres oppsummeringsrapport der vi får deres tilbakemeldinger som vi må reflektere på. n Å utforske praksis grunnskolen Dette prosjektet inspirerer til å utforske grunnskolepraksis i lys av teori og forskning som et ledd i arbeidet med å kvalitetsutvikle grunnskolen. Boka presenterer episoder fra daglig praksis som analyseres på bakgrunn av teori og forskning om dialog og samspill, læring, profesjonsog organisasjonslæring. Videoepisoder danner utgangspunkt for videre analyser og refleksjon. Bok og lisens bestilles på bok og videoer Skolelederen

10 Gull av gråstein Når det gjelder frafall, kan alle gjøre noe med en gang, i dag. Samlet vil tiltakene kunne få en stor og varig effekt, sier professor Gudmund Hernes. Tekst og foto: Tormod Smedstad Forsker og professor Gudmund Hernes har stått bak Fafo-rapporten Gull av gråstein, Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Den inneholder ikke ny forskning, men er en sammenfatning av mange rapporter. Hernes holdt foredrag på konferansen Frafall i videregående opplæring på Hamar i begynnelsen av april. Arrangører var nettverkene NETTOPP og NELVU. Mange problemer De fleste er kjent med at frafall fra videregående opplæring er et stort problem. Det omfatter en tredjedel av hvert elevkull, reduserer mulighetene til jobb og øker sjansen for dårligere levekår og helse gjennom hele livet. Hernes viste til at frafall ikke er et nytt problem, men konsekvensene er trolig blitt alvorligere. Det er heller ikke et særnorsk problem det deles av mange land. Gudmund Hernes holdt foredrag på konferanse om frafall i videregående opplæring med utgangspunkt i Fafo-rapporten Gull av gråstein. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Vi kan ikke snakke om frafall som ett problem. Det har mange årsaker, og virkningene er flerfoldige og ulike, sa Hernes. Det er også mange forhold som påvirker denne problematikken og noen forhold er ikke tilgjengelig for politisk styring. Vi vet at kjønn er en faktor i dette bildet, og flyktningestrømmer kan ha en betydning. Familielivet har endret seg sterkt: foreldre får stadig færre barn, til gjengjeld får barn stadig flere foreldre, som Hernes spissformulerte det. Vi står ikke overfor ett problem det er mange problemer. Derfor er det viktig å differensiere tiltak, og bruke ulike tiltak Skole Barnehage Pleie og omsorg overfor ulike grupper. Mange tiltak mot frafall er prøvd, men både bruken og effekten varierer svært mye. Noe av det som er forsøkt har virket svært bra! Problemet er derfor ikke først og fremst at man ikke vet hva som kan gjøres, men at det man har sett hjelpe ikke er nok spredt og tatt i bruk gjennom hele utdanningsverket. Og noe av det som kan virke var kjent alt for et tiår siden, men ble ikke fulgt opp eller iverksatt med tilstrekkelig kraft. Mindre slit og mer fritid Koblingen mellom utdanning og arbeidsliv er helt annerledes i våre dager enn tidligere da ungdom tidlig ble del- 10 Skolelederen 5-11

11 takere i et arbeidsliv som var preget av mange voksne. Det har blitt mindre slit og mer fritid, mer utdanning og kunnskap. Arbeidsplassene er mer trygge og interessante, og det er lettere å tilpasse og omstille produksjonen. Det stilles økte krav til sertifisert og tilpasset kompetanse. Siden 1974 har det blitt færre industriarbeidsplasser. Det regnes med at bare 3,5 % av framtidsjobbene vil kunne utføres av ufaglærte. Har du ikke utdanning, vil det altså være 96,5 % av arbeidsmarkedet du ikke har tilgang til. Nesten 97 % av ungdomskullet starter i videregående skole samme år som de avslutter grunnskolen. Størsteparten har normal progresjon, og veldig mange klarer det nesten de fullfører 2,9 år. Gjennomsnittsalderen for yrkes opplæringen har gått ned, og det er her vi finner størst frafall. Det er ikke lett å skulle velge yrke som 16-åring. Det er flere som velger feil ved tidlige valg. Hva kan gjøres? Svake ferdigheter fra grunnskolen betyr mest i forhold til å forutsi frafall. Frafall begynner ofte med fravær, og alle overgangsfaser er kritiske også overgang fra høstsemester til vårsemester. Manglende norkskunnskaper gjør det vanskeligere å lære. Mangel på læreplasser er en annen viktig faktor. De som ikke kommer inn på sitt førstevalg har høyere frafall. Hva kan gjøres? Det er en fatalistisk måte å se dette på: stort sett kan ikke skolen gjøre så mye, dette er biologisk begrunnet. Skolens oppgave er å akseptere det de får. En optimistisk tilnærming preges av at alle er overutstyrt, og evner er noe en kan gjøre noe med. De unge har krav på krav. Det er skolen som er for svak for elevene ikke om vendt. Mantraet er: oppfølging, oppfølging, oppfølging. Og alle må følge opp: lærerne, skolelederne, foreldrene, kommunene. Tiltak må starte tidlig, og alle må lære norsk tidlig. Vi er programmerte for å lære språk før vi er seks år så det er viktig at de som trenger det mest, for eksempel innvandrergrupper, må stimuleres til å benytte seg av barnehagetilbud. Gratis kjernetid i barnehagen og bedre opplæring av førskolelærere er aktuelle tiltak. I grunnskolen er det vesentlig å følge opp de grunnleggende ferdighetene. Det er en sentral oppgave for skoleledere å minimalisere forskjellene i kvalitet innenfor den enkelte skole. Det må stilles klare og etterprøvbare krav, og lærerne må være tilstede for elevene som fullverdige voksne personer. I videregående kan det se ut som yrkesretting av teorifagene er viktig. Introduksjonskurs og praksisbrev er andre tiltak. Her må en tenke helhetlig; det å spare penger i en etat, kan gi utgifter i en annen. Det er også slik at eksamensordninger kan hindre yrkesretting. Etter Hernes mening burde det offentlige være forpliktet i langt høyere grad til å tilby lærlingeplasser. Det kunne også være en del av offentlige anbudsbetingelser at det skal tilbys læreplasser. En annen mulighet kunne være at alle betalte en lærlingeavgift og så fikk de pengene tilbake når de har tatt inn lærlinger. Rapporten legger først og fremst vekt på tiltak som har virket, kan virke og virke raskt om de følges opp med organi satorisk fantasi og politisk trykk. Ledelse fra departementet og fra sentralt hold er avgjørende for orkestreringen av den samlete innsatsen som må til. Men selv om iverksettelsen av tiltak er presserende og politisk ledelse er avgjørende, behøver ingen å vente på andre det er nok å gjøre for alle aktører og på alle nivåer innen utdanningssystemet: for kunnskapsdepartement og utdanningsdirektorat, for fylkeskommuner og skolesjefer, for rektorer og lærere, for foreldre og for elevene selv. Alle kan gjøre noe med én gang, i dag. Samlet vil tiltakene kunne få en stor og varig effekt, avsluttet Hernes. n UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for sammenliknende politikk Menneskerettighetsobservasjon Videreutdanning 15 studiepoeng - 3 kurssamlinger Innhold: Menneskerettighetsteori og historikk, observasjonsmetode og analyse, planlegging og utførelse av observasjonsoppdrag. Problemer med intervensjoner og rettoppgjør. Søknadsfrist: 20. august 2011/ frem til studiestart Studiestart: 9. september 2011 Demokratiassistanse Videreutdanning 15 studiepoeng - 3 kurssamlinger Innhold: Internasjonal bistand til demokratisering. Gjennomgang av ulike typer bistand med eksempler fra Latin-Amerika, Afrika, Afghanistan og Øst-Europa. Søknadsfrist: 20. august 2011/ frem til studiestart Studiestart: 16. september 2011 Kursavgift for hvert kurs: kr Kursene er godkjent av Lånekassen og kan inngå i en mastergrad i demokratibygging. eller ring Skolelederen

12 Systemarbeid og tilrettelegging På Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik jobber de systematisk og langsiktig med tilrettelegging for elever som sliter. Tekst og foto: Tormod Smedstad Vi har begge bakgrunn fra den gamle yrkesskolen og er vant til at vi måtte lage gode opplegg og strukturer for at elevene skulle klare teorien, sier studierektor Karianne Fennefoss Balchen og rådgiver Berit Nordbø. Nå er de tilsatt på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik som sto ferdig i Her er det 1670 elever og 300 ansatte, og skolen har 11 studieprogram. Vi vil gjerne vite hvordan de jobber i forhold til frafallsproblematikk og hvilke systemer de har for å ivareta de elevene som sliter mest? Studierektor Balchen sier at de har lavt frafall på skolen rundt 4 %. De har også, gjennom sitt grundige forarbeid og informasjon før elevene starter på skolen, klart å få en betydelig reduksjon i feilvalg. Elevtjenesten Vi må bygge trygghet rundt elevene, og da er vi avhengig av å ha et godt støtte apparat. Her er elevtjenesten sentral. Den består av to helsesøstre, to miljøarabeidere, hvorav en er minoritetsspråklig, seks rådgivere, en av delingsleder i full stilling og to fra pedagogisk psykologisk tjeneste. Det er også en kommunal helsestasjon for ungdom mellom år, med helsesøster, lege og jordmor. Denne er åpen to ettermiddager i uka, sier studierektor. levtjenesten er plassert i en egen del på skolen. Her er studierektor Karianne Fennefoss Balchen og rådgiver Berit Nordbø i Elevtjenestens lokaler. Tilgjengeligheten til disse tjenestene er god både for lærere og elever! Tilrettelegging Nesten alle elever i Larvik søker seg til Thor Heyerdahl. Skolen har et veldig godt samarbeid med kommunen. Rådgiverne i de forskjellige skoleslag kjenner hverandre godt, og hvert år i november møtes de for å gå i gjennom behovene til elever som sliter. På disse møtene deltar også oppfølgingstjenesten og PP-tjenesten, og de starter diskusjonen om hvem som bør søkes inn på særskilte vilkår og hvem som trenger spesialundervisning. Kanskje noen trenger mer utredning? Rådgiverne i videregående kan også gi råd og informasjon om programområder og opplegg som kan passe den enkelte. Det er viktig å finne kurs elevene kan lykkes med. I forbindelse med søknadsfristen for særskilt opptak 1. februar holdes det et nytt møte. Her drøfter elev og foreldre valg sammen med rådgiverne. Etter at vedtaket om inntak er klart, utarbeides en foreløpig individuell opplæringsplan og foreldre og elever får vite på hvilken måte det blir tilrettelagt for dem. I juni får de nye elevene møte sin kontaktlærer og elevassistent. De får se seg om på skolen og høre litt om timeplanen. Kontaktlærer avtaler også hvor han/hun skal møte elevene første skoledag. Dette letter selvfølgelig overgangen for elevene og gir dem en ekstra trygghet i forhold til skolestart. Skolen har inneværende år 30 elevassistenter og ca 100 elever med dokumentasjon på behov for tilrettelegging, dvs 6 % av kullet. Balchen opplyser også at de har forkurs for 10.klassinger som sliter i matematikk de siste dagene før skolen starter. Forkurs med matservering. Det er et samarbeid med Larvik kommune. Dette har vært en suksess. Det bedrer motivasjonen og tryggheten i faget. Alle som tok forkurset bestod i første termin og fikk mellom 2 og 6 i karakter. Årshjul I kontaktlærerens årshjul legges det opp 12 Skolelederen 5-11

13 til at kontaktlærer har fått informasjon om elever med spesielle behov fra rådgiver før skolestart. Kontaktlærer skal ha en oppstartssamtale med alle elever første uke, og det er utarbeidet en mal for disse samtalene. Malen er kjent, og elevene kan også forberede seg til samtalene. Kontaktlærer lager også en liste over elever som trenger noe ekstra basert på disse samtalene. Etter to uker Leksehjelpsprosjekt Skolen har inngått avtale med pensjonerte lærere om å bistå på leksehjelpsprosjektet som er hver tirsdag kl Det kan være opp i mot 110 elever som deltar på dette, forteller Nordbø. En av mljøarbeiderne har ansvar for leksehjelpen, men alle lærere har ansvar for å reklamere for leksehjelp. Tospråklige lærere i fem forskjellige språk er tilgjengelige. Det er krav om å delta på leksehjelp før en får støttetimer. Elever som jobber med prosjekter i grupper benytter også sjansen slik at det blir elever med variert kompetanse som deltar. Vi serverer et enkelt måltid mellom kl 1400 og 15.30, opplyser Balchen. Tiltak for minoritetsspråklige elever Skolen har 166 minoritetsspråklige elever med 29 ulike morsmål. Mange har et for dårlig grunnlag i norsk. Vi samarbeider derfor med Larvik kommune om å tilrettelegge forkurs for disse elevene. Det holdes foreldrekurs først for å motivere til å søke elevene inn på forkurset. I kombiklassen kan du få opplæring på 10. klassenivå, samtidig som du kan hospitere på matematikk på VG1. Det viser seg at de som har gått på forkurs klarer seg nesten uten unntak gjennom videregående skole, sier Nordbø. n Tilbudet om leksehjelp har vært en suksess på Thor Heyerdahl vgs. (Foto: Even Kern.) skal kontaktlærer ha en samtale med rådgiver om avbruddsrisiko. Det er tre obligatoriske samtaler i løpet av året. Vi forventer også at kontaktlærer tar raskt kontakt med hjemmet dersom det skulle være problemer, sier Balchen og Nordbø. Årshjulet setter en standard for forventningene til skolens lærere. På Thor Heyerdahl vgs bruker de en egen digital kartleggingstest for å teste alle elevene i norsk, engelsk og matematikk når skoleåret starter. Slik får de en god oversikt over hvilke elever som har vansker i disse fagene. Før høstferien er det utvidet klasselærerråd med kontaktlærer, alle klassens lærere, rådgiver, avdelingsleder, miljøarbeider og PPT. Her deler man all informasjon om elevene fra det som finnes av dokumentasjon, kartlegging og obser vasjoner. Det skrives referat med hvilke tiltak som skal settes i verk og hvem som har ansvaret. Det er satt av en pott med timer som elevtjenesten disponerer slik at elever som sliter i spesielle emner, kan få et høydeopphold. Faglærer må søke om å få litt av denne potten. Miljøarbeiderne på skolen bærer grønne jakker. Abdulilah Karim Ahmad er miljøarbeider og kommer fra Kurdistan. Han snakker arabisk, kurdisk og litt persisk og sier at det kan være fint for elevene å henvende seg til en person som har innsikt og erfaring fra en annen kulturell bakgrunn. Her snakker han med eleven Mohammed Abdi Muhamed. Skolelederen

14 Syv vesentlige ingredienser for å minske prestasjonsgapet Hvis lederne skal bidra til å minske kvalitetsforskjellen i skoleprestasjoner på sine skoler, må de kombinere en lang rekke komplekse strategier og lederatferd, sier professor John West-Burnham. Tekst: ldr online magazine* Oversettelse: Tormod Smedstad For majoriteten av skoler og utdanningssystemer i den utviklede del av verden er den største utfordringen, både for politikere og ledere, å minske avstanden mellom de som presterer best og de som presterer dårligst. I de best fungerende klasserom, skoler og utdanningssystemer er det veldig liten forskjell når det gjelder skoleprestasjoner. I den andre enden av skalaen har vi skoler med et høyt antall underytere med mange elever som ikke oppnår det som er definert som nasjonale og internasjonale normer og standarder. Det er mange forklaringer på hvorfor det er så store forskjeller i skolefaglige prestasjoner. Det er ingen tvil om at sosiale faktorer (for eksempel kvaliteten på familielivet) og økonomiske faktorer (spesielt fattigdom) spiller en vesentlig rolle. Det er like klart at skolebaserte faktorer, spesielt konsistensen i undervisningskvaliteten og læringsmiljø, er en fundamental del av det å sikre velvære, forbedre mulighetene i livet og få utløst hver enkelts personlige potensiale. Derfor er kanskje det viktigste og mest utfordrende aspektet ved skoleledelse kravet om å sikre optimale prestasjoner og like muligheter. For klasseromsledere, mellomledere og skoleledere er det sentrale imperativ å sikre best mulige prestasjoner for alle innenfor rammene av et variert og relevant pensum. I de mest effektive skolene, og de mest effektive skolesystemene, er fremragende prestasjoner oppnåelig for alle, og alle er fokusert på å sikre like muligheter. I de minst effektive skolene og skolesystemene er det mange underytere, og man ser på det å mislykkes som uunngåelig for enkelte. Det å minske avstandene i prestasjoner har grunnleggende implikasjoner for effektive ledelsesmodeller fordi det krever en integrasjon av en lang rekke komplekse variabler, strategier og lederatferd. Lederskapet drives av personlige verdier som fremmer presta sjoner og velvære uavhengig av personlig bakgrunn. ❷ Det må være en forpliktelse til å skape et læringsmiljø med et tydelig uttalt verdigrunnlag og et felles språk hvor gode prestasjoner står i sentrum. ➌ Skoleledelse og skoleeiere må se kvaliteten på undervisning og læring som sin kjernevirksomhet. Dette betyr at en må avsette tid, energi og ressurser på å fremme tilliten til kvaliteten på undervisning og læring og fokuset på prestasjoner, det vil si å minimalisere forskjellene innenfor den enkelte skole. ➍ Ledelse må utvikles slik at den er mest mulig distribuert i skolesamfunnet og slik at den virker gjennom kollektiv kapasitetsbygging, heller enn gjennom personlig status. Fokuset må være på mellomledere som har sin primæroppgave i å modellere, kontrollere og sikre en effektiv undervisning og læring. ➎ Det må sikres at foreldre og elever er aktive partnere i læringsprosessen og er ansvarliggjort i forhold til strategier og utvikling av individuelle opplæringsprogram. ➏ Det må legges til rette for et aktivt samarbeid i skoler, og mellom skoler, for å sikre at gode eksempler (best practises) og aktuelle ressurser er tilgjengelig for alle. ➐ Punktene over understøttes med en disiplinert og systematisk planlegging, god ressursstyring og velutviklede ITstrategier som støtter undervisning og læring. ❶ Det å minske avstanden må betraktes som et etisk imperativ, heller enn et politisk initiativ. Lederskapet er derfor fokusert på et eksplisitt moralsk utgangspunkt som konsentrerer seg om å sikre effektiv undervisning og læring for alle. 14 Skolelederen 5-11

15 Å minimalisere avstand i prestasjoner er en kompleks prosess; alle variablene som må fungere sammen på en positiv måte for å sikre like muligheter i utdanningen, vil alltid sørge for at skoleledelse blir en krevende og utfordrende rolle. Ikke desto mindre er det grunn til å utvikle ledelseskompetanse og ansvarlighet i hele skolen. Da sikrer en at ledelse primært er opptatt av at undervisnings- og læringskvaliteten har sin basis i en utdanning som utvikler alle aspekter av et ungt menneskes velvære og livsmuligheter. *This article is reproduced courtesy of ldr, the online magazine for school leaders published by England s National College for School Leadership. Visit ldr at and become a Twitter follower at Find out about the College s international work at n Vi setter preg på Nordnorsk Bibliotekkonferanse! Helleristninger i Alta Bibliotekenes Hus med selskapene Biblioteksentralen, Bibliotekenes IT-senter og BS Eurobib er hovedsponsor for Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta mai. Det forplikter å være hovedsponsor, og det motiverer oss til å møte deg med mange gode nyheter, spennende ny kunnskap og trivelig, sosialt samvær. Temaet for konferansen er En skrivende hånd når langt. Sentralt i dette temaet er både fortid og fremtid. Vi beveger oss alle fremover i ulike sammenhenger, og vår fremtid er også en del av din. Derfor gleder vi oss til å vise deg mange interessante veier inn i fremtiden... Vi sees i Alta i mai! Skolelederen Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

16 Om å kunne mer enn man kan Skal vi mestre forandringene, må vi pleie langsomheten og ettertanken. Deri ligger den egentlige fornyelse, sier professor i idéhistorie Guttorm Fløistad. Tekst og foto: Tormod Smedstad Hvis man bare har teoretisk utdannelse, vil man mangle visse elementære ting, sa professor Guttorm Fløistad. Det å vokse opp uten farsforhold er en av de viktigste årsakene til frafall i skolen. Slik innledet professor i idéhistorie, Guttorm Fløistad sitt foredrag på en konferanse om Arbeidslivsfaget som Utdanningsdirektoratet arrangerte. Det var kanskje en del som kom i umiddelbar forsvarsposisjon etter dette utsagnet? Og han hadde mer på hjertet: Det er ved å gi at man får. Gir du mye til andre, får du mye igjen. Det er 50 % skilsmisser her i landet. Her det noen som har gitt for lite og er for selvopptatte. Gutter som vokser opp uten far, har 37 % sannsynlighet for å bli rusmisbrukere. Det er dobbelt så sannsynlig at de faller ut av skolen. Vi må beskytte guttenes følelsesliv. Kjønnsidentiteten må utvikles. Læring Det var læring og tilrettelegging av mestringsopplevelser som var Fløistads tema. Han snakket om læring med en annen innfallsvinkel enn testing og faglige krav; læring med blikk på den generelle delen av lærerplanen. Den første form for mening er relasjonen til andre, begynte han. Mennesket er meningssøkende. Livet må med jevne mellomrom fornyes, ellers stagnerer vi. Vi må fornye oss psykisk. Elever trenger en fornyelse av allmennmenneskelig art en eksistensanvisning. Etikk er felles for alle. Forandring Et annet sted har Fløistad uttalt: Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker, den som vil henge med, må sette opp farten. Det er dagens budskap. Så sier Fløgstad: Det kan være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor pleie langsomheten og ettertanken. Deri ligger den egentlige fornyelse. Vi må skape et snev av lys i ansiktene hos elevene. Det er helt nødvendig å få til gjennom lesing, samtale og samvær. Uten det kan man ikke lære effektivt. Vi er overfalt av tingproduksjon. Allerede Sokrates sa at du verden hvor meget det er jeg ikke trenger! Vi må faktisk tåle ikke å bli stimulert. Vi må tåle stillhet. Fløistad siterte dikteren Børli som sa at det var nødvendig å ha bolig i seg selv. Det praktiske liv Da Fløistad begynte å studere filosofi i Berlin, fikk han det overraskende spørsmålet av professoren: hvem av dere har erfaring fra det praktiske liv? Professoren var ikke i tvil om at de som hadde praktisk erfaring, skrev bedre magisteroppgaver. Fløistad mener det er nødvendig at alle har en hobby ja, at de nærmest må tvinges til det hvis de ikke finner en selv. I dette ligger det en basis og en motivasjon for å lære selv. Alle fag bør ha et innslag av praktisk virksomhet. Har man gjort noe med hendene, lærer man teorien bedre! Hvis man bare har en teoretisk utdannelse, vil man mangle visse elementære ting, påpekte Fløistad. Etikk er et viktig praktisk fag. Filosofi beskriver hva som skal til for at handlinger skal være gode. Etikk er noe mye mer. Da kommer man over fra den blotte meningskjennskap til det normative. Det er forpliktende. Etikk handler om noe elementært i alle mellommenneskelige forhold. Hvordan vi bør forholde oss til hverandre? Mye av etikken er felles for alle religioner, og for eksempel den gylne regel går igjen. Etiske verdier Respekt er en etisk verdi. Du respekterer andre fordi du ønsker å bli respektert selv. Det at du respekterer andre må sies ofte og i åpenhet. Likeverd og tilgivelse er andre etiske verdier. Alle men- 16 Skolelederen 5-11

17 nesker er likeverdige, og vi må respektere den enkeltes egenart. Når det gjelder tilgivelse, må vi erkjenne at vi alle begår feil. Å bli tilgitt er en invitasjon til å bli med for fullt igjen. Rettferdighet er også viktig. Fordelingsrettferdighet er langt i fra å være realisert, og fattigdommen øker, i motsatt retning av alle intensjoner. Fløistad trakk også fram ydmykhet. Har du for stor selvbevissthet, lukker du ute alle informanter. Har du en ydmyk holdning, viser du at du er interessert. Du tar i mot, viser respekt og anerkjenner. Det er visdom som skal til for å kunne fungere godt i disse relasjonene. Det er moral som holder et samfunn sammen. Kunnskap alene hjelper ikke; det er rett innsikt som gir rett handling. Det kognitive, den blotte kjennskap til etiske verdier skaper ingen forpliktelse. Det er mye snakk om frihet, men frihetsbegrepet blir grunnløst tøv hvis man mangler forpliktelsen. Frihet uten ansvar er retningsløst og tomt, sa Fløistad. Aristoteles var opptatt av måtehold. For mye, eller for lite, skaper disharmoni og redusert evne til å lære. Det er nødvendig å være i god fysisk form for å lære noe som helst, det har med læringseffektivitet å gjøre. Ansikt til ansikt Vi må forholde oss personlig til hverandre, og vi må påskynde den personlige forpliktelsen. Vi må bry oss om hvordan den enkelte har det inni seg. Bruk blikket for å fange elevenes oppmerksomhet, oppfordret Fløistad. Ved ikke å møte blikket til en elev, ligger flukten like ved. Etikk er noe som oppstår i møte med en annen i møte med en annens ansikt. Da gjør du alle verdiene normative. De mellommenneskelige relasjoner er dødsens alvorlig. Det er første trinn i det meningssøkende menneskets oppfyllelse. Etiske verdier er fundert i fellesskapet. Vi har for mange som faller utenfor. Ingen kan være lykkelig dersom man ikke vet at andre også er det, sa Aristoteles. Felleskapskultur Det må være en langsom oppbygging av det normative, og de etiske verdiene må bygges gjennom allmenndannelsen. Det er viktig å skille mellom to kulturer. På den ene siden har vi fagkultur med ansatte, brukere, fagkompetanse og fagforeninger. På den andre siden har vi fellesskapskultur med mennesker og medmennesker. Det er betingelse for å være menneske at man står i en relasjon. Husk at man bare kan være selvopptatt sammen med andre mennesker, sa Fløistad. Han advarte også mot fagidioti hvor det eneste du er opptatt av, for eksempel i lunsjpausen, er å snakke fag. I spisepausen må man gjenfinne seg selv og utvikle sin sosiale kompetanse. Du kan bare møte mennesker som har det vondt hvis du har andre strenger å spille på enn fag. Du må gå omveien om det fellesmenneskelige. De etiske verdier må gjøres forpliktende i et fellesskap. Basis for all etikk er gjensidighetstenkning. Yrkesetiske verdier som folkeskikk, regler for god atferd, hilsing, helpsomhet, snakke pent om... Fløistad mente at man i alle lag og foreninger burde møte seks regler for god atferd. Hvorfor ikke et samarbeid mellom skole og for eksempel idrettslag for å bli enige om de samme reglene? Han understreket også at uten personlige relasjoner mellom de ansatte er reglene helt uvirksomme. Å bygge fellesskap er etikkens kjerne. Ritualer er viktig de gir god samværstrening. Vi må blant annet gjenreise det felles middagsmåltidet, sa Fløistad. Ledelsesperspektivet Det at noen anerkjenner oss og ser er motiverende. Det gjør et menneske hjelpeløst ikke å være synlig. Både ledere, lærere, medarbeidere og elever trenger påskjønnelse og honnør. En verdibasert ledelse bygger på etikk. Den krever kulturkompetanse. Hvis man skal følge et regelverk er man avhengig av et etisk fundament. Det er også basis for å formidle kunnskaper. Man kan selvfølgelig snakke om mål, men man må ha et etisk fungerende fellesskap i klassen. En lærer er også en kulturleder med ansvar for det kreative og sosiale ved siden av det faglige. Det er den brede kunnskapsorientering. Husk at når du snakker til elever er mennesket alltid med; hvis ikke er mottakssentralen ute av drift og undervisningen går delvis på tomgang. Du må velge en form for kommunikasjon som får mennesket til å være med. Du må kunne mer enn ditt fag. Å snakke melodisk, og ikke monotont, er første betingelse for å nå fram til andre. Uten at du har et engasjement, er det ingen som hører hva du sier. Du må brenne for det du gjør og få elevene til å brenne. En dialog er preget av å tale og lytte. Det å lytte til er noe mer enn å høre etter. Man tar del i den andres livsverden og signali serer at man er villig til å forandre seg. Bør den som har ansvar for andre mennesker ha en rimelig høy moralsk stan dard i sitt eget liv? Ja, uten tvil. Svikter du etisk, faller tilliten. Det å svikte faglig blir tilgitt, men ikke menneskelig svikt. n Skolelederen

18 Lærer utdanning hva skjer? Vi har jobbet mye med de nye grunnskolelærerutdanningene, forteller dekan Liv Reidun Grimstvedt og studieleder Britt R. Theodorsen ved Høgskolen Stord/ Haugesund. Intervju: Tormod Smedstad Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) har om lag 3000 studenter og 260 tilsatte og tilbyr utdanninger på bachelor- og masternivå. Høgskolen har studiesteder på Stord og i Haugesund. Høgskolens satsingsområder er: Didaktikk og profesjonskunnskap, Petromaritim næringsvirksomhet og Helsefag. Men det er altså den nye lærerutdanninga vi gjerne vil vite mer om. Hvorfor var det nødvendig å legge om lærerutdanningen? Både nasjonalt og internasjonalt er det mye fokus på skole og lærerens avgjørende betydning for en god skole. Det er flere faktorer som spiller inn på hvilken kvalitet skolen har, og utdanningen lærerne gjennomgår er en viktig del. En annen er at vi rekrutterer de rette studentene og at skoleverket har den nødvendige tilliten. Regjeringen foreslo en endring av lærerutdanningen fra allmennlæreren som kunne tilsettes i hele grunnskoleløpet til grunnskolelærere som er spesialiserte på trinnene 1 7 og 5 10 og på fag. Denne anbefalingen kom etter at lærerutdanningene ble evaluert av det nasjonale organet for kvalitet i utdanning (NOKUT). For at omleggingen skal få den effekten en spesialisering i fag og trinn har som mål, er det viktig at skoleledere følger dette opp når team settes sammen. Fra vårt synspunkt ville det derfor vært viktig med en enda tydeligere kompetanseforskrift som setter krav til kompetanse i alle fag en skal undervise. Vår frykt er at fag det ikke settes krav til kompetanse i for å undervise etter hvert ikke blir søkt i stort nok omfang for å dekke skolenes behov, sier Grimstvedt Hvordan har dere jobbet for å tilrettelegge for nytt innhold og struktur i utdanninga? På HSH har vi endret alle fagene i lærerutdanningen slik at de er oppdatert og i samsvar med de nye nasjonale retnings linjene for grunnskolelærerutdanningene og gir en helhetlig og integrert lærerutdanning, sier Theodorsen. Dette har vært et stort og omfattende arbeid, og vi har nå en prosess for å evaluere og forbedre etter at de nye fagene er kjørt en gang. Vi har samarbeidet med høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane, Bergen og NLA Høgskolen om strukturer slik at vi sammen tilbyr alle fag innen nettverket vårt. Det er derfor mulig for studentene våre å søke overgang mellom disse institusjonene. Studentene kan velge om de vil søke opptak på master etter 3. år eller ta ett eller to nye fag fjerde år. Vi har god søkning til Liv Reidun Grimstvedt er nylig valgt til ny rektor ved Høgskolen Stord/ Haugesund og starter i denne stillingen fra 1. august. Hun har bak seg en åremålsperiode som dekan på avdeling for lærerutdanning og kulturfag og kjenner høyskolesystemet også som tidligere studiesjef. Britt Theodorsen er studieleder for lærerutdanningene ved HSH og har vært prosjektleder for utvikling og drift av de nye lærerutdanningene ved høyskolen. vår egen master IKT i læring, og her er det kamp om plassene. HSH har gode fagmiljø i de praktisk-estetiske fagene. Vi ønsker at studentene også skal få mulighet til å velge disse fagene når de setter sammen utdanningen sin. Vi mener at det er viktig for norsk skole at det også i framtiden finnes lærere med god utdanning i disse fagene. Disse fagene kan bidra til å gjøre skolen mer praktisk, men er også viktige for elevenes læring. Vi skal i gang med et prosjekt der vi ser på estetiske læringsprosesser i alle fag. Har det blitt mer krevende å utdanne seg som lærer? Vi mener at opptakskravene i lærerutdanningene har vært positive i forhold til det utbyttet studentene får av utdanningen og at det gir et bedre læringsmiljø. Vi har de siste årene arbeidet bevisst med å tydeliggjøre de faglige kravene i lærerutdanningen. Dette gir studentene økt læringsutbytte, og vi mener at vi utdanner bedre lærere. Hvordan sørger dere for at studentene får god og relevant praksis underveis? Vi har gjennom flere år bygget opp et nært samarbeid med praksisskoler i kommunene rundt oss. Vi har hatt flere utviklingsprosjekter der dette har vært i fokus. Vår erfaring er at et tett og langsiktig samarbeid med praksisfeltet gir gode 18 Skolelederen 5-11

19 resultater. Men det tar tid å bygge relasjoner og vi vet at dette vil kreve oppmerksomhet og innsats også framover. Vi har faste skoler som vi samarbeider med om praksis og vi prøver å knytte disse til oss også gjennom videreutdanning og etterutdanning. Vi har hatt forskningsprosjekter direkte knyttet til praksisskoler og håper å få til flere lignende prosjekter. Hvis vi lykkes med å knytte praksis, undervisning på høgskolen, utvikling av praksisskolen og forskning sammen, vet vi at studentene får praksis av meget høy kvalitet. Det er dette vi arbeider for å oppnå, sier studieleder Theodorsen. Si litt om innholdet i det nye faget pedagogikk og elevkunnskap. Det nye faget har en klar innretning mot læreryrket som profesjon. Vi legger stor vekt å gi studentene en teoretisk base som de kan nytte seg av i læreryrket. Mange tema som også var viktige i allmennlærerutdanningen, har fått en tydelig plass i det nye faget. Dette gjelder tema som klasseledelse, undervisningsforberedelse, læringssyn og det flerkulturelle klasserommet. Vektleggingen som Kunnskapsløftet har på grunnleggende ferdigheter, avspeiles tydelig i faget og blir tydelig fokusert i de nye utdanningene. Studentene har Pedagogikk og elevkunnskap alle de tre første årene av utdanningen. Dette gir mulighet for å følge studentene over tid og bidrar til å gi god progresjon i utdanningen. Hvordan fordelte søkningen seg til de to grunnskolelærerutdanningene? Vi tok opp studenter første gang på de nye utdanningene høsten De utgjør et forsøkskull og fordelte seg likt på de to utdanningene. Høsten 2010 tok vi opp 23 studenter på GLU 1 7 og 38 studenter på GLU Ut fra søkertallene i år kan det se ut som vi får en svært god økning i antall studenter fra høsten 2011, og økningen er størst på GLU 1 7. Dette er viktig fordi tall fra grunnopplæringen i Norge viser at det er i de laveste trinnene at andelen ukvalifiserte lærere har økt mest. GLU 1 7 har gjennom hele utdanningen lagt vekt på begynneropplæring. Her utdanner vi lærere som skal være gode i den første opplæringen både i lesing, skriving og matematikk. I tillegg skal de være gode i den første innføringen i de andre fagene. Slik vi opplever studentene så langt, er disse opptatt av lærerrollen og har en sterk identitet til yrket. GLU 5 10 har et tydelig fagfokus. Studentene velger i større grad fag de selv er interessert i og som de derfor ønsker å undervise i. Gjennom vekt på fordypning i fag og god fagdidaktikk blir de gode lærere som kan gi elevene faglige utfordringer og tilpasset opplæring. Det er størst interesse for GLU 5 10, og denne utdanningen har også flest gutter. For øvrig stilles det nye krav til praksisfeltet og krav om styrket forskningsforankring der innføring av bacheloroppgave er et av elementene. Som en videre oppfølging skal nyutdannete lærere få veiledning fra arbeidsgiver i den første tiden. Hvilke kritiske faktorer ser dere i forhold til å lykkes med den nye lærerutdanninga? Vi har gode faglærere og et kollegium som står sammen om å gi god lærerutdanning. Men for at vi skal lykkes med de nye utdanningene, er vi avhengig av et nært og godt samarbeid med praksisfeltet. I tillegg til dette ser vi på rekruttering av studenter som den mest kritiske faktoren. n Er skolen din gjort tilgjengelig for alle? Den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inneholder krav til universell utforming. Det vil ha konsekvenser for mange eldre skolebygninger. Kanskje er det bare ett lite trappetrinn som gjør hele bygget utilgjengelig. Eller kanskje problemet er lange trapper over fl ere etasjer. Da vil en løfteplattform eller en plattformheis enkelt kunne løse problemet. Uansett hva din skole trenger for å oppfylle kravene i den nye loven, har vi i ThyssenKrupp Monolift brukervennlige løsninger som kan tilpasses de aller fl este behov. Ta kontakt med oss for mer informasjon! ThyssenKrupp Monolift ThyssenKrupp Monolift AS Tlf TK Skolelederen

20 Thomas K. Røed, som er elev ved AI i Drammen, reiser også rundt og holder foredrag om skolens metodikk. Leder av Arbeidsinstituttet i Buskerud, Ingebjørg Meland, var glad for at kunnskapsministeren kunne være med på feiringen av 30-årsjubileet. Styrkebasert opplæring Arbeidsinstituttet i Buskerud gir alternativt tilbud til rundt 200 ungdommer årlig. Tekst og foto: Tormod Smedstad Thomas Thomas K. Røed er elev ved Arbeidsinstituttet (AI) i Drammen. Han var med på å ønske kunnskapsminister Kristin Halvorsen velkommen til instituttets 30-årsjubileum og fikk også plassen ved siden av henne ved bordet. Thomas har væt elev ved AI i fire år. Han forteller at han tok ett friår etter ungdomsskolen. Jeg likte meg ikke så godt på vanlig videregående skole, og jeg tror dette kan være et godt tilbud til elever som sliter. Kommer du deg ikke opp om morgenen, blir du hentet er det vanskelige oppgaver, får du mer hjelp, sier han. Thomas kunne godt tenke seg å jobbe innenfor butikkfag. Jeg liker å ha kontakt med folk og tror jeg vil trives med kundebehandling. Han forteller videre at de jobber etter en spesiell metodikk på AI såkalt Appreciative Inquiry. Han har gått på kurs for å lære om metoden og reiser nå rundt og holder foredrag. Praktisk opplæring AIB er et opplæringstilbud for ungdom i videregående skoles alder. Hvert år har vi mellom fantastiske ungdommer inne i de 4 AI-avdelingene, sier leder av Arbeidsinstituttet Buskerud Ingebjørg Mæland. De fleste som kommer til AI har behov for å finne ut hva de vil bli. Vi har verksteder med praktisk opplæring og samarbeider med skoler, bedrifter og NAV. Mange ungdommer prøver seg gjerne på flere verksteder og i praksis i flere bedrifter i løpet av året. På pedagogisk verksted kan du få påfyll i norsk, engelsk, matte eller andre fag. 30-års jubileum Det var invitert til storfest med fylkesordfører og kunnskapsminister, politikere og skolefolk i anledning AIBs 30-årsjubileum og åpning av instituttet som regionalt styrkebasert og praksisnært kompetansesenter. Jeg synes det er veldig stas å få være her i dag. Det er gjort en veldig viktig jobb her i mange år nettopp for å få flere ungdommer til å mestre framtida og gi dem tro på seg selv. Vi ser at det virker, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen før hun klipte snora. Styrkebasert metodikk Leder Ingebjørg Mæland opplyser at Appreciative Inquiry har vært benyttet de siste seks årene både i organisasjonsutviklingsarbeidet, medarbeiderutvikling og i det direkte arbeidet med ungdommene. Det er Bjørn Hauger og Sareptas som har utviklet det metodiske grunnlaget. Det bygger på antagelsen at alle organisasjoner har noe som fungerer bra, og at det er disse styrkene som kan danne utgangspunktet for et arbeid for å få til positive endringer. Målet for utviklingsarbeid i organisasjoner bør være langt mer offensivt enn å løse problemer. Målet må være å utløse organisasjonens største potensiale: Skape begeistring og entusiasme blant medarbeidere, få til fremragende (lærings-)resultater og være med på å skape et godt samfunn å leve i. Spørsmål som bidrar til samtaler om styrker, suksesser, verdier, håp og drømmer kan i seg selv bidra til å frambringe endringer. n 20 Skolelederen 5-11

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

TID FOR HANDLING Bergen 28. april 2011 Konferanse om frafall i videregående skole

TID FOR HANDLING Bergen 28. april 2011 Konferanse om frafall i videregående skole TID FOR HANDLING Bergen 28. april 2011 Konferanse om frafall i videregående skole Gull av gråstein Problemet er ikke først og fremst at man ikke vet hva som kan gjøres, men at det man har sett hjelpe ikke

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer