UNIVERSITETET I TROMSØ U1T

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T Rapport fra arbeidsgruppe med mandat for a se hvilke mulig - tteet maste ioiogi I NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT 1. Bakgrunn Pr I dag tilbys utdanning I kilnisk ernringsfysioiogi, som kvalifiserer for autorisasjon, kun ved universitetene ved Oslo og Bergen. I 2009 var det totalt 25 studieplasser for studier som kvalifiserer tip autorisasjon som kiinisk ernringsfysiolog I Norge. Det har vrt meget høy søkermasse til disse studieplassene. Etter initiativ fra UNN, ble fakultetsledelsen ved Helsefak samt universitetsledelsen ved rektor, invitert tip et forste møte om saken den 23. august Det ble kiart at universitetsiedelsen er positiv iii et slikt studietilbud, men det er viktig at fagmiijøet har støtte bade hos HOD og KD, samt at studietilbudet vii f relativt Pave kostnader. Det helsevitenskapelige fakultet inviterte til et samarbeid med UNN 09 Fakultet for biovitenskap, fiskeri 09 økonomi om a opprette en arbeidsgruppe med mandat til utrede om det er mulighet for a opprette et slikt studietilbud ved Universitetet I Tromsø. 2. Arbeidsgruppas sammensetning og mandat Medlemmer fra Helsefakultetet: Instituttleder ved lnstitutt for medisinsk biologi Terje Larsen, professor ved Senter for samisk helseforskning SSHF Margritt Brustad, professor ved Institutt for samfunnsmedisin Eiiiv Lund og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi Susanne Wiking. Fra BFE fakultetet ble professor Ragnar Olsen oppnevnt Fra UNN: Kilnisk ernringsfysiolog Hugo Nilssen og professor Arthur Revhaug. Gruppa ble ledet av prodekan utdanning Helsefak Nanna Hauksdottir, og sekretariat har vrt ved Seksjon for utdann ingstjenester, Helsefak Første møte I arbeidsgruppa ble holdt 7. februar Gruppa har avholdt I alt 6 møter 09 jobbet Ut fra følgende mandat: Mandatet for gruppen era utrede hva som skal til for opprette et masterstudium I kilnisk ern.ringsfysiologi, og hvilke ressurser vi har tilgjengelig pa U1Tø, samt utarbeide en grovskisse til studieplan. Gjenbruk av undervisningskapasitet, sikring av bemanningsplan I henhold til NOKUT kriteriene, samt budsjettoversikt, er viktige elementer. Arbeidet bør anslagsvis strekke seg over 2 mnd og innebre en sondering av muligheter, før evt. et grundigere planarbeid iverksettes. Pa sikt kan det vre en idea knytte seg oppmot eksisterende fagmiljøer i Oslo og Bergen, og skape forbindelser med samarbeidende universitet, for eksempel I Umeâ. Gruppa ledes avprodekan utdanning Helsefak. 3. Arbeidsgruppas tilràding Arbeidsgruppa har erfart at det allerede finnes kompetanse ved UiT I UNN tip a etablere et slikt studium. Det er tydelig interesse fra miljøene for et slikt oppdrag under forutsetning at det økonomiske grunnlaget er pa plass. Hovedforslaget fra arbeidsgruppa er at det utarbeides en 3+2 modell hvor masterstudiet deles Ito studieretninger hvorav en I kllnisk ernringsfysioiogi og en studieretning I samfunnsernring. Vedlagt følger fagmiljøenes vurdering av de forutsetninger som ligger ved Universitetet I Tromsø for a fâ tip et slikt studium, samt redegjørelse for behov for ernringsfysioioger 09 rekrutteringsgrunnlag til studiet, skisse av mulig struktur for henholdsvis bachelor og masterstudium I ernringsfysioiogi ved Universitetet I Tromsø, 09 tip slutt beregning av kostnader. 4. Forutsetninger ved Universitetet I Tromsø 2

3 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Det helsevitenskapeiige fakuitet har nylig inngtt en samarbeidsavtaie 1 med Universitetssykehuset Nord- Norge som har til formi a gi nødvendige rammer for et tett integrert samarbeid innenfor utdanning, forskning og aiimennrettet formidling. Etter avtaiens punkt 3 skal Det helsevitenskapelige fakultet (Heisefak) tilby heiseutdanninger som samsvarer med Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN HF) og spesialistheisetjenestens behov for kompetent fremtidig arbeidskraft. Et studietilbud innenfor ernring vii vre med pa a oppfylle avtalens intensjoner. I UNN er det stor kiinisk erfaring 09 aktivitet relatert til klinisk ernring. Det kliniske ernringsfeftet har fatt en paraplyorganisering i form av et Ernringssenter som har som hovedoppgave a koordinere ernringsarbeidet innen sykehuset, drive Irings- 09 mestringsarbeid, opplring 09 veiledning av fagpersonell, pasienter og vre kontaktflate mot det øvrige samfunn innen ernringsfeitet. De kliniske ernringsfysiologene I UNN HF er organisert i dette senteret. Det er iverksatt et større samarbeid med Kjøkkenet ved UNN for ytterligere a kunne utvikle et samlet ernringstiibud I UNN. UNN HF vii kunne tilby praksisplasser og praktisk veiledning innenfor den rammen som her er skissert. Ved Institutt for Klinisk medisin er det mange avdelinger og forskergrupper som har drevet og driver aktiv forskning innen metabolisme, diabetes, fedme, stress og andre meget relevante felt i sentrum eller randsonen av relevant ernringsforskning. Ved institutt for Samfunnsmedisin har det i en ãrrekke vrt drevet ernringsepidemiologisk forskning. Totaft er det uteksaminert 10 PhD studenter med ernringsepidemioiogisk faglig forankring ved ISM. Ernringsforskningen har dels hatt et sâkalt nordomradeperspektiv med vekt pa sregne ernringsreiaterte forhoid I nord i forhold til temaer som urfolk Og nordnorske helse og miljaforhold, og dels vrt knyttet opp UI internasjonal ernring 09 kreftforskning. Kosthold og mattrygghet spesielt knyttet til miljøgifter i mann kost har inngâtt i den ernringsepidemiologiske forskningen ved 1SM, men ogsâ tradisjonskost som rein kjøtt og helkorn, samt ernring Og kosth old I reiasjon til genuttrykk hos men nesker. Ogsâ den mer tradisjoneile metodeforskingen Og utviklingen har vrt prioritert. Gjennom sitt tette samarbeid med The European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC), som utgjør ett av verdens fremste fagmiljøer innen forskning pa kreft og ernring, har Instituttet posisjonert seg pa høyt faglig nivâ i internasjonal ernringsforskning. Flere bade PhD- og post. doc. - prosjekter har hatt vitamin D som tematikk bade i forhold til uiike helseutfali, men ogsâ i forhold til kiider til vitamin D hos befolkningen bosatt i nord I forhoid til tradisjonskosthoid fra havet og sollysets evne til a gi vitamin D produksjon i hud ved høye breddegrader. Forskere ved ISM er ogsa en del av HELGA Nordic health, wholegrain food, et Nordisk senter for framragende forsking finansiert av Nordforsk sitt program for Mat, ernring og heise (The Nordic Centre of Excellence Programme on Food, Nutrition and Health). Flere av ISMs ansatte har vrt, 09 er, med lemmer av Nasjonalt rad for ernring. akultet.pdf 3

4 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Tromsø har kiart samle samtlige helsefagutdanninger som er de viktigste av velferdsstatens utdanninger - ogfâtt dette til âfungere Tora Aasland (Forskerforum, mai 2011). 5. Behov for kliniske ernaeringsfysiologer/ rekrutteringscirunnlag for studiet Helse- og omsorgsdepartementet ga høsten 2009 Heisedirektoratet I oppdrag a vurdere dagens utdanningskapasitet for kilniske ernringsfysioioger, bade i forhold UI dagens og fremtidens behov, se vediegg 2. Over haivparten av autoriserte kiiniske ernringsfysioioger er sysselsatt I sentrale østiandsomrader. I Nord- Norge silter man med rekruttering av kvalifisert personaie, og stillinger har vrt ledige gjennom âr. Stiliingshjemiene finnes i all hovedsak i spesialistheisetjenesten med unntak av 2 stillinger I Oslo kommune og 1 prosjektstiiling i Nordland fylkeskommune. Helsedirektoratets rapport konkiuderer med følgende: - Det - Det - Det - Det - Det - Man - Det er stor mangel pa kiiniske ernringsfysiologer(kefer) I Norge, 09 spesielt I Nord-Norge, pa Vestlandet 09 Sørlandet er meget høyt søknadstrykk til de 25 studiepiasser som finnes I Norge (20 ved UiO, 5 ved UIB) Eksempeivis var det 1200 søkere til de 20 plassene ved UlO er dokumentert behov for ernringskompetanse. BLa. I forbindelse med samhandlingsreformen understrekes det behov for kostholdsveiledning og ernringsbehandiing. Det er behov for kefer i kommuneheisetjenesten, og I forhold UI bade forskning og undervisning. ansias et behov for ett ârsverk for kef pr innbygger (Ca 500 ãrsverk totalt) for etablere klinisk ernringskompetanse I kommunene, samt 1.5 arsverk pr 100 sykehussenger for voksne og per 30 barnesenger, som vii utgjøre 280 kefer I spesialistheisetjenesten. Da det I dag kun er I underkant av 100 arsverk vii dette tilsi behov for en fremtidig økning pa om lag 700 ârsverk er behov for a øke utdanningskapasiteten. Det anbefales at UiO øker sin opptakskapasitet fra 20 UI 40 pr âr f.o.m. 2011, 09 det an befales en videre opptrapping tii totait 60 studenter pr âr. bør vurdere a utrede mulighetene for a bygge opp utdanningstilbud eiler deler av utdanningstilbud I andre deler av landet for a I større grad sikre etabiering av større ernringsfagiige miijøer 09 tiigang pa kilnisk ernringsfaglig kompetanse over heie iandet. anbefaies at man ser nrmere pa innhoidet I eksisterende utdanninger og vurdere behovet for tydeilgere innretning mot kommunalt ernringsfaglig arbeid. (Heisedirektoratet Utredning om ernringskompetanse Statsb 2009 Kap ) Deter grunn tii a anta at behovet for kefer vii vre økende I arene som kommer, 09 spesielt er det behov for a bedre rekrutteringen I Nord-Norge. All erfaring tilsier at a etabiere studietilbud her vii ha effekt pa rekruttering av kefer Ui stiiiinger I iandsdelen. 6. Skisse: Bachelor i human ernring I ernaeringsfysiologi UiT 4

5 3ostp 5 10 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I * Emner som eksisterer I dag Kompetansen foreigger, men det foreligger pr tiden ikke tilpassede kurs/emner Finnes ikke kompetanse ved U1T 1.är * Ex.PhiI lostp * Basabokk (grunnieggende kjemi, biokjem og cehebiologi, mikrobiologi) ** Innføring i ernring 10 stp (Kosthold, samfunn 09 ernringsepidemioiogi) *(*) Matvarekunnskap 10 stp (makro/mikro nringsstoffer, innhold I ulike matvarer) Kan samkjøres med BFE-faks 10 studiepoengsemne om matvarekunnskap 2.âr ** Anatomi og fysiologi 20 stp (generell) ** Ernringsbiokjemi 09 fysiologi 30 stp inkludert: Analysemetoder I ernring 5 stp (kjemisk/biokjemiske) ** Kosthold, samfunn og ernringsepidemioiogi 10 sp 3.r * Matvaretrygghet med toksikologi 5 stp (emne I matvaretryggethet finnes ved BEE fak, BfO-3607) ** Folkesykdommer 09 ernring 20 stp ** Livsløp 09 ernring 10 stp GobaI ernring 5 stp * Innføring I statistikk 5 stp ** Metoder I ernringsforskning/kosthoidsforskning ** Adferd 09 ernring stp stp (soslaipsykologiske teorier/atferd, kosttilskudd, trenddietter ) 5

6 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT i 7. Skisse: Master i ernaeringsfysiologi Arbeidsgruppa har kommet til at det kan tilbys to studieretninger for master, studieretning innenfor klinisk ernrings om gir autorisasjon som kiinisk ernringsfysioiog, og en studieretning innenfor samfunnsernring. I Studieretning klinisk ernring Kravet UI opptak til master i kilnisk ernring ved U1T er bachelor i ernring eller tilsvarende. Formâlet er at studieretn ingen skal tilfredsstiile kravene til autorisasjon til kilnisk ernrningsfysiolog 1.studieâr * Medisinsk statistikk 5 sp ** Humanforsøk 10 sp ** Ernringsbiokjemi 10 sp * Pasient kommunikasjon/formidiing 10 sp (HEL-8004) ** Khnisk ernring 30 sp 2. studier Praksis Masteroppgave (praksisrelatert) 20 sp 40 sp II Studieretning i samfunnsernring/ernringsepidemioiogi For dra nytte av det omfattende forskningsmiljøet/kompetansen pa UiT innen ernringsvitenskap, anbefales det at Helsefak ogsâ tilbyr en studieretning i samfun nsernring/ernringsepidemiologi. Denne studieretningen vii ikke gi autorisasjon som klinisk ernringsfysioiog. Studieretningen tilsvarer studiepianen for studieretning i kilnisk ernring bortsett fra at emnet I kilnisk ernring 09 praksis er byttet Ut med emne i samfunnsernring/ernringsepidemioiogi og med masteroppgave pâ6osp 1.studiear * Med isinsk statistikk 5 sp ** Humanforsøk 10 sp ** Ernringsbiokjemi 10 sp * Pasient kommunikasjon/formidiing 10 sp ** Ernringsepidemiologi/samfunnsernring 30 sp 6

7 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 2. studieâr Masteroppgave 60 sp 8. Kompetanse og ressurser Ved UIT og UNN er det kompetanse tilgjengelig for a etablere et masterstudium I kilnisk ernringsfysiolog I. Det foreligger ferdige emner tilsvarende 70 studiepoeng, men det ma opprettes emner tilsvarende ca 160 studiepoeng, samt at det ma gjøres avtale om studietilbud ved annen institusjon for global helse tilsvarende 5 studiepoeng. 9. Økonomi Ovennevnte rapport fra Helsedirektoratet konkluderer med at økning av opptaksgrunnlaget i Oslo fra 20 iii 40 studenter pr âr vii kreve en arlig bevilgning pa 7.5 miii. Studier i ernringsfysioiogi fremkommer ikke i oversikten av Departementets finansieringskategorier. Det har prtiden ikke lykkes a komme I kontakt med Universitetene i Oslo og Bergen for a fâ en silk oversikt. Det er derimot laget en kostnadsramme for etabiering av et mastertilbud I ernringsfysioiogi,. Kostnad for etablering og gjennomføring av bachelor pluss master er ansiâtt til 15 mill. (Vediegg 1). 1O.Vedlegg Vedlegg 1: Kostnadsramme for etablering av master I ernringsfysiologi Vedlegg 2: Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet vedrørende utredning om ernringskompetanse, svar fra Heisedirektoratet desember 2009 Vedlegg 3: Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet vedrørende utredning om ernringskompetanse, svar fra Helsedirektoratet mai 2010 Vedlegg 4: Endelig rapport fra Helsedirektoratet 7

8

9 Kostnadsramme etablering av master i ernringsfysioiogi TabeIl 1 Master Stp Bachelor 180 Master 120 Total 300 Stillinger pr stp 1 vitenskapelig stilling pr 20 vitenskapelige stillinger 1 administrativ stilling pr Totalt 21 stillinger Stp Krav Ant pers 25 % professorer 5 Amanuensis 15 Studiekonsulent 1 Totalt 21 TabeIl 2 Lønnsplan Lønns St kode Stilling ramme L tr Mm Iønn Max lønn 1013 Professor Professor Amanuensis LR FØrsteamanuensis LR Konsulent

10 TabeII4 Estimerte lønns- og driftskostnader pr r Konto Kostnad Kostnad Gjennoms (uttrekk)* mm maks nitt 5 LØnn og godtgjørelser 50 Lønn og godtgjørelser 500 Stillinger LØnn overtid 512 Lønn time- og hjeipelrer Lønn gjesteforelesere LØnn praksisveileder 513 Sensur, eksamen 514 LØnn bedømmelseskomitee 53 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 59 Annen personalkostnad Oppsummert Total lønnskostander Annen driftkostnad 60 Andre driftsmidler 63 Kostnadervedr. okaier 64 Maskiner, inventar og utstyr 65 Verktøy, inventar, driftsmat 67 Frem med tjeneste 68 Kontorkostnad, trykksak o.l 69 Port, telefon my. 7 Annen driftskostnad, forts. 70 Kostnader transportmidler 71 Kostnader og godtgjøre)se vedr. reise og diett 73 SaIg, rekiame og representasjonskostnader Total driftskostnad (6+7) Total kostnad * Deter tatt et uttrekk av kontoseriene 5, 6 og 7. Dette er en oversikt over de kontoer der det mest sannsynlig vii piøpe kostnader gjennom hefe âret med betydelige beløp. Estimerte kostnader pa ulike kontoer er ikke fordelt dadette er et samletestimat av Iønn og drift.

11 Skissert kostnadsramme Oversikt tabeller Tabeli 1 - Studiepoeng, ansatte (krav til ansatte) Tabeli 2 - LØnnsplan Tabeli 3 - Estimerte iønnskostnader pr ár Tabeil 4 - Estimerte iønns- og driftskostnader pr âr Dette er skissert kostnadsramme for master ernringsfysioiogi pa bakgrunnav generell informasjon og data. Lønnskostnader som er beregnet i tabell 3, er kostnader ved 100 % ansetteise til studiet. Pr nâ eksisterer emner tilsvarende 60 stp pa bachelor og 15 stp pa master. Ansatte knyttet til disse emner ma trekkes fra i tabeil 3 og 4. Det er estimert kr pa 5-serien i tiilegg til stiiiingskostnader. Driftskostnader som vist i tabeli 4 er et generelt estimat. Her trengs mer detaijert informasjon for a kunne gi et riktig bilde av faktiske kostnader som vii kunne pâløpe. Det er imidlertid estimert kr i driftskostnader pr ar. I de ulike tabeliene ligger formier lagret, silk at man ved a endre en post vii kunne se end ringen totalt. Under arkfliken UiB, UiO iigger en oversikt over produserte studiepoeng pa like studier ved universitetet i Bergen og Oslo. Under arkfiik produksjon av stp, UiT, vises et estimat av (fremtidig) studiepoengproduksjon ved master i ernringsfysioiogi, UiT.

12

13 TabeIl 3 Estimerte lønnskostnader Minimum Maks Gjennomsnitt Ant ansatt* Stilling L. tr mm Mm lønn Total mm IOn L. tr maks Maks lonn Total maks 10 L. tr gj.snitt Lønn gj.snitt Total gj. lønn Professor Professor Amanuensis Førsteamanu Konsulent Sum * Antall ansatte de ulike stillingene ervilkárlig. ModeHen ligger lagret med formeler, silk at man enkelt kan beregne kostnaderved endre antall ansatte I de ulike stihingene.

14

15 1 1I Helsedirektoratet Deres ref.: Helse- og omsorgsdepartementet Saksbehandler: GSM Postboks 8011 Dep Vr ref.: 09/ OSLO Data: Oppdrag - Utredning om ernringskompetanse - Statsb 2009 kap VISER TIL OPPDRAG OM UTREDNING CM ERN?ERINGSKOMPETANSE I DATERT , STATSBUDSJETTET 2009, - OPPDRAG TIL HELSEDIREKTORATET KAP BREV Svar pa deloppdrag I besvares i dag til tross for kort tidsfrist. Dersom ønskelig, kan problemstillingene I deloppdrag I beskrives nrmere. Deloppdrag 2 leveres som avtalt innen 15.mai-10. Dagens situasjon. Det finnos 282 autoriserte kliniske ernringsfysiologer (kef) I Norge (SAFH, personhig meddelelse d.á). Deter ca 170 stillinger for kefer som totalt utgjør ca 100 àrsverk i norsk helsevesen (SSB 2008). Disse stillingene finnes I all hovedsak I spesialisthelsetjenesten. I kommunehelsotjenesten finnes det ikko stilhinger eller stillingshjemler for kefer. Dette med unntak av 2 stihlinger i Oslo Kommune og I stilling (prosjekt) I Nordland fylkeskommune. Det er flere ledige stilinger for kefer i landet. Over halvparten av kefer i klinisk virke er sysselsatt i sentrale østlandsomrádet. Det er føigelig flest ubesatte stilhinger i øvrige deler av landet. I Nord-Norge, pa Vestlandet og Sørlandet har stihlinger vrt ledige gjennom ár, og man sliter med rekruttering av kvalifisert personale. Flere steder I landet har man som følge av mangelfuhl tilgang pa kvahifisert personale valgt a ansette ernringsfaghig personale med utdannelse av lavere grad og som ikke kvahifiserer til autorisasjon som kef. Det er I dag totalt 25 studieplasser (20 ved UiO, 5 ved UiB) i studiet til kef i Norge. Det har i mange âr vrt meget høy søknadstrykk til disse studieplassene. Do siste árene har det vrt over 1200 søkere UI 20 studieplasser ved UiO. Dot or lavore tilgang pa kefer I Norgo enn land dot or naturhig a sammonhigne sog mod, silk som Danmark, Sverigo, Finland og England. Dot or f eks ca 1200 diotister I Sverige mot ca 260 kefer i Norge, dvs. 6 ganger flere per innbygger. Helsedirektoratet Divisjon folkehelse og Ievekár Avd. emring Guro Smedshaug, tlf.: Postboks 7000 St. Clays plass, 0130 Oslo Besoksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: postmottak@helsedir.no

16 Dokumentert behov for ernringskompetanse Behovet for ernringskompetanse er uttrykt i en rekke sentrale, offentlige dokumenter allerede fra 1970-tallet. Behovet er blant annet uttrykt I handlingsplaner, nasjonale strategier og faglige retningslinjer. I de senere âr kan nevnes: Resept for sunnere Norge, Nasjonal helseplan, Handlingsplan for bedre kosthold, St. melding nr 25 Mestring, muligheter, mening (Kompetanseløftet samt Omsorgsplan 2015), nasjonale strategier (diabetes, astma, allergi, kreft, KOLS) og nasjonale faglige retningslinjer for helsetjenesten (underernring, diabetes, overvekt). Videre kan nevnes tilrâdningsrapport for oppfølging av Grønn resept ordningen og St. melding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Alle pasientgrupper som er definert som málgrupper I samhandlingsreformen har behov for og dokumentert nytte av kostholdsveiledning og/ eller ernringsbehandling. Dette I primrforebyggende, sekundrforebyggende eller behandlende øyemed. Behovet for økt ernringskompetanse hos helsepersonell er ogsâ synliggjort gjennom en landsomfattende spørreundersøkelse I sykehjem (2008). Nylig er det ogsà rapportert om behov for tilgang pa kefer I helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En spørreundersøkelse blant flere tusen leger og sykeplelere I Skandinavia (Mowe 2006) viste at Norge ligger dárligst an nár det gjelder rutiner for ernringsbehandling I sykehus. Helsepersonell som regelmessig samarbeider med kef har høyere interesse, fokus og kunnskap enn kollegaer. I legeforeningens høringssvar til utkast til Retningslinjer for forebygge og behandle underernring, pekes det pa at tilgangen pa ernringsfagiig personale I norsk helsevesen er for lay. Behov for økt kapasitet og kvalitet Det klinisk ernringsfaglige tjenestetilbudet I spesialisthelsetjenesten er begrenset og enkelte steder I landet helt fravrende. Kefer ansatt i sykehus jobber hovedsakelig med direkte/ indirekte pasientrettet arbeid, men har I liten grad kapasitet til bidra I overordnet systematisk ernringsarbeid (utforming oppfølging av retningslinjer, undervisning) og forskning I institusjonene. Av kapasitetshensyn tar kef I spesialisthelsetjenesten bare unntaksvis imot pasienter henvist direkte fra primrhelsetjeneste- og plele- og omsorgstjenesten. I primrhelsetjenesten og plele og omsorgstjenesten er tilgang pa ernringsfaglig spesialkompetanse I praksis fravrende. Det eksisterer ikke et klinisk ernringsfaglig apparat for a følge opp pasienter/ brukere ved utskriving fra spesialisthelsetjenesten. Ansatte I helsetjenesten opplever at det er for Ilte personell, tid og ressurser til prioritere ernringsarbeid, sriig I forhold til syke eldre og kronisk syke. Ansvar for organisering og koordinering av ernringsarbeid er ofte uavklart I de ulike tjenestene. Det er mangelfull undervisning I ernringsfaget I ulike helsepersonellutdanninger. Det er uklart hvilke yrkesgrupper som bør/kan ha ansvar for ulike ernringsfaglige oppgaver og hvilken kompetanse som kreves til de ulike oppgavene. Ernringsbehandling Iønner seg Det foreligger etter hvert omfattende dokumentasjon over lønnsomhet av a drive intensiv kostholdsveiledning og/ eller ernringsbehandling. Det finnes en rekke studier pa forebyggende effekt av intensiv levevane intervensjon for a redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og I forhold til a unnga utvikling av nedsatt glukosetoleranse til manifest diabetes type II. Blant de mye omtalte er The Finnish Diabetes Prevention study og amerikanske Diabetes Prevention Program. I kjølvannet av de finske og -2-

17 amerikanske studiene og andre studier har man gjort kost-nytte analyser som viser at livsstilsintervensjon inklusive kostveiledning, rettet mot risikogrupper er høyst kostnadseffektivt for samfunnet. I Finlands nasjonale strategi for a forebygge diabetes foreslàr man nà a etablere I stilling for kef per innbygger. Svensk sosialstyrelse anslo i 2001 at man kan spare 1/2-1,5 milliard kroner pr ár I helsevesenet gjennom a forebygge og behandle underernring. Det planlegges ná a etablere stillinger for svenske dietister I alie svenske kommuner. Heisedirektoratet har anslâtt I Retningslinjer for forebygging og behandling av underernring at tiitakskostnadene knyttet til málrettet ernringsbehandling I spesialisthelsetjenesten vii vre rundt 200 millioner per âr. Kostnadsbesparelsene, kun gitt ved at de pasienter som far málrettet ernringsbehandling sparer et liggedøgn, er beregnet til i størrelsesorden en halv milliard N kr (2007-tall). En mâlrettet identifisering og behandling i primrhelsetjenesten vil sannsynligvis gi enda større helse og økonomiske gevinster da flere kan behandles pa et lavere og billigere tjenestenivâ og dermed redusere behovet for spesialisthelsetjenester. Kliniske ernringsfysiologers roile og funksjon Ernringsfaget er omfattende, komplekst og I utvikling. Dette stiller krav til de som forvalter ernringsfaget i heisevesenet og i andre sektorer. Kefer er som eneste ernringsfaglig utdannet yrkesgruppe autorisert helsepersoneli. Dagens utdanneise bestar I dag av et 5-árig masterstudie ved medisinsk fakultet UIO eller UiB. Kef har spesialisert kunnskap om forebygging, utredning og behandling av ulike ernrings- og kosthoidsrelaterte lidelser. Kef har ogsâ grunnleggende kunnskap om metode for ernrings- og kosthoidsforskning. Det foregâr mye ernringsarbeid I kommuner og fyikeskommuner. Erfaringer fra de som I dag bidrar til slikt arbeid peker pa behovet for spesialkompetanse I ernring. Det er behov for kilnisk ernringskompetanse for a styrke og kvalitetssikre ernringsarbeid I heise- og omsorgssektoren, for a sikre ernringskompetansen I kommunalt helsefremmende 09 forebyggende arbeid, for a bidra til kompetanseheving av helsepersonell og for a drive og støtte ernringsfaglig strategi- og utvikiingsarbeid. Kef kan bidra med (se tabeil): Generelt helsefremmende ernringsfagiig arbeid Individ- og (smá)gruppeorientert høyrisikoorientert forebyggende arbeid lndividueli ernringsbehandiing der ernring er den eneste elier viktig del av behandlingen Ernrings- kommunehelsetjenesten Plele- og Spesialisthelsetjenesten relaterte omsorgstjenesten utfordringer Helse- Skole- og fastlege Alders- Hjemme- helseforetakene DMS** Priv. stasjon tannhelsetj. og tjeneste for barn og sykehjem Inne- Pol. LMS* ungdom ligg. kim Helsefremmende x x x x x x Høyrisiko x x x x x x x forebyggende Klinisk x x x x x X? x x behandling underernring x x x x x x Systematisk x x x x x x x x x x arbeid Veileder, x x x x x nettverksleder Forskning x x x x x x x x x -3-

18 Dagens og fremtidig behov for kliniske ernringsfysioioger. Et foreløpig forsiag basert pa foreliggende dokumentasjon kan det synes rimelig etablere minst ett àrsverk for kef per innbygger (Ca 500 ârsverk totalt) for a etabiere klinisk ernringsfagiig kompetanse i kommunene. Videre er det behov for a styrke den klinisk ernringsfagiige kapasiteten i spesialisthelsetjenesten til en standard pa minst 1,5 ársverk per 100 sykehussenger for voksne og per 30 barnesenger, som vii utgjøre om lag 280 kefer I spesialisthelsetjenesten 1. Da det kun er ca 100 àrsverk I helsetjenesten I dag, vii det vre et behov for en fremtidig økning pa 700 ársverk. Det skal utredes i hvilken grad annet ernringsfaglig personale kvalifiserer til ulike ernringsfaglige tjenester. Okt studiekapasitet utvikling av studiet For a imøtekomme behovet for flere kefer er det nødvendig a øke utdanningskapasiteten. En rask økning I studiekapasiteten begrenses i noen grad av antallet studiesteder og muligheten til a rekruttere nødvendige vitenskapelige stillinger til utdanningsinstitusjonene. Studiekapasiteten ved Avdeiing for ernringsvitenskap ved UiO anbefales økt fra 20 til 40 allerede fra 2010 (100 studieplasser 2), eller senest fra Studiekapasiteten bør trappes videre opp til totalt 60 (300 studieplasser 2) I Norge I perioden frem til Studiekapasiteten bør i den grad det er praktisk mulig fordeles mellom UiO og UIB. Man bør vurdere a utrede mulighetene for a bygge opp utdanningstilbud eller deler av utdanningstilbud i andre deier av landet bør vurderes for a I større grad sikre etablering av større ernringsfagiige miljøer og tilgang pa klinisk ernringsfaglig kompetanse over hele landet. Det kan vre nødvendig a se pa innholdet i eksisterende utdanninger og vurdere behovet for eventuelt tydeligere innretning mot kommunalt ernringsfagiig arbeid, bade kiinisk og pa systemnivâ. økonomiske konsekvenser. Ved avdeling for ernringsvitenskap, Universitetet i Oslo, har man beregnet at ved a øke studiekapasiteten fra 20 til 40 studenter per ar vii kreve en árlig bevilgning pa 7.5 millioner N kr. Dette omfatter heie undervisningsløpet; bachelor pluss master. Venniig hilsen Arnhild Haga Rimestad e.f. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Guro Smedshaug seniorradgiver Kopi: Arnhiid Haga Rimestad Brita Haugum Jon Hilmar iversen Knut-inge Kiepp Otto Christian Rø sykehussenger (ssb 2008). Antatt ca 10 % er barnesenger. Dette vii gi et behov for i starrelsesorden 80 kliniske ernringsfysio1oger for barn, og i størreisesorden 200 kiiniske ernringsfysio1oger for voksne studenter i áret, totait 5 âr = 100 studieplasser. -4-

19 Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehander Postboks 8011 Dep Var ref.: 09/ OSLO Dato: GSM Utredning om ernringskompetanse - del 2, k..p rni. z J. 2oy Helse- og omsorgsdepartementet gay høsten 2009 Heisedirektoratet oppdrag vurdere dagens utdanningskapasitet for kilniske ernringsfysio!oger, bde i forhold til dagens og framtidig behov. Oppdragets del I ble oversendt HOD 1. desember 2009 (sevedlegg 1) Helsedirektoratet ble videre bedt om a vurdere deloppdrag 2: Hvordan andre personeligrupper inklusive personeli uten relevant fagutdanninq er kvalifisert for oiler ken kvalifiseres iii a drive uhke former for ernringsarbeid der kliniske ernrincisfvsiolociers spesialkompetanse ikke er pakrevet. Pa bakgrunn av vurderingen skal dot foreslâs tiltak p kort og lang sikt for hvordan disse personaigruppenes kompetanse p ernrinqsomradet eventuelt kan bedres. Svar pa deloppdrag 2 er vedlagt (vedlegg 2). Her er kortversjonen: Ulike former for ernringsarbeid onifatter: 1. Kartlegging og dokumentasjon av ernringsstatus, vurdering av risiko for kostholdsrelaterte helsepiager oiler sykdom 1. Tilrettelegging for et godt og forsvarlig mattitbud 2. Primrforebyggende kostholdsveiledning individuelt eller i gruppe/lavterskeltilbud (frisklivstilbud) 3. Høyrisikoorientertl seku ndrforebyggende kostholdsveiledning og ernringsbehandilng (tidlig intervensjon) 4. Tertirforebyggende kostholdsveiledning og teller med isinsk ernringsbehand ling En rekke yrkesgrupper I helse- og omsorgstjenesten her en rotle i det ernringsfaglige arbeidet. Dot ernringsfaglige innholdet i ulike grunn- videre og etterutdanningene av retevante helsepersonellgrupper or imidlertid mangelfuilt. Helsepersonell 09 personeligrupper uten relevant fagutdanning pa ernring kan kvaiifiseres tij drive ernringsarbeid 1-3 under forutsetning av at do har Mtt tilstrekkeiig genereil ernringsfaglig opplring. Kostholdsveiledning pa niva 4 bør utføres av autorisert kilnisk ernringsfysiojog oiler av helsepersonell I tett samarbeid med eller under veiledning av klinisk ernringsfysiolog. Kostveiledning oiler medisinsk Divisjon folkehelse Avd. grupperettet folkehelsearbeid Guro Smedshaug, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo TIf.: Faks: Org. nr.: k postmottakhejsedfr.no Helsedirektoratet

20 ernringsbehandiing pa niva-5 bør utføres av autorisert kilnisk ernringsfysioiog oiler annet helsepersonell med spesialkompetanse innen klinisk ernring. Erfaringer fra prosjekter sam har sam mal a øke kompetansen hos ulike personeligrupper poker i retning av at fagkompetansen klinisk ernringsfysiolog or nødvendig, bade til kompetanseheving av andre i alle former for ernringsarbeid og for a kvaiitetssikre ernringsfaglige rutiner I tjenesten. Dot ma stimuleres til økt tilgang pa denne kompetansen srlig i primrhelsetjenesten. Tiltak pé kort sikt: Det bør opprettes fylkeskommunale eiler interkommunale stillinger for kilniske ernringsfysiologer ErnringsfagIige oppgaver bør fremkomme I fly foikehelselov Behov for kiinisk ernringsfaglig kompetanse bør fremkomme i fly heise- og omsorgsiov. Utdanningskapasiteten for kflriiske ernringsfysiologer bør dobles (oppdrag 1) Tiltak pa tang sikt: I helse- og omsorgstjenesten: Dot børjobbes for øke antall stulinger for kilniske ernringsfysiologer sykehus svarende 15 stilling per 100 voksensenger og per 30 barnesenger (oppdrag I) Dot bør etableres en stilling for klinisk ernringsfysiolog per innbyggere (oppdrag 1) Dot vii vre nødvendig med en gradvis opptrapping og dot bør i første omgang etableres en stilling per innbyggere, f.eks knyttet til lokaimedisinske sentra. Større institusjonskjøkken ma ha kostøkonomkompetanse for a sikre at maten blir nringsberegnet og I trãd med gjeldende retningslinjer Kliniske ernringsfysiologer ma inngá I rekrutteringsplan for helsepersonell i ulike virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Utdanning Utdanningskapasiteten for kilniske ernaringsfysioioger bør økes ytterligere Arbeide for at kosthoids- og ernringsfag I større grad inkluderes o relevante ramme- og fagplaner i videregâende opplring og pa høgskolenivà. o grunnutdanningen I de aktuelle universitetsutdanningene o planene I do eksisterende grunn- og videreutdanningen pa fagskoleniva som er relevante for helsefagarbeidere sam skal arbeide i pleie- og omsorgssektoren Videreføre dialog med reievante fag- og yrkesorganisasjoner sam tilbyr spesialisering for at ernringsfag blir inkludert der det or aktueit Fortsette arbeidet med a utvikie og utvide tilbudet om pabyggingsstudium om kosthold og ernringsfag for heisepersonellgrupper med utdanning pa høgskoleniva -2=

21 Videreføre dialog med uhke utdanningsinstitusjonene og mellom heisemyndigheter og utdanningsmyndighetene I forhoid til behov for ernringskompetanse I helsetjenesten. Kurs, kurspakker, seminarer Videreføre og videreutvikle Bra Mat kursiederkurs som en del av frisklivstiibudet I kom munene. Etablere kompetansenettverk/møteplasser for kursiedere. Nettverket ledes av klinisk ernringsfysiolog. Utvikle og videreutvikle eiektroniske kompetansehevingsverktøy til bruk 1 oppiring av personell I ernring/ klinisk ernring Finansieringsordninger Etablere flnansieringsordninger for kostveiiedning og kilnisk ernringsbehandiing som stimulerer til stijlinger for kliniske ernringsfysiolog bde I kommune- og spesialisthelsetjenesten. Kvahtetsarbeld I forskning: Styrke innsatsen for implementere eksisterende verktøy silk som faghge retningslinjer for ernringsbehandiing av ulike diagnosegrupper I hele heise- og omsorgstjenesten Ernringsreiaterte kvalitetsindikatorer i form av struktur-, prosess- og resultatindikatorer innføres I institusjoner og hjemmetjeneste Ernringsstatus bør inngà I alle journalsystemer, inkludert kjernejournal Det bør stimulere til forskning p effekt av o kosthoidsveiled fling og ernringsbehandiing genereit og I kommuneheisetjenesten spesielt o økt ernringsfagiig kompetanse biant nøkkeipersoneii p ernringsarbeid p struktur og individniv Vennlig hiisen Knut Inge Klepp ef. d ivisjonsdirektør Dokumentet er godkjenf elektronisk avdelingsdirektør Vediegg: Oppdrag - Utredning om ernringskompetanse - Statsb 2009 kap Oppdrag 2_ endelig versjon doc Kopi: Brita Haugum -3-

22 Hans Petter Aarsoth Jon Hitmar Iversen Knut-Inge Klepp Otto Christian Rø -4-

23 generell Utredning om eriueringskompetanse - deloppdrag 2 Statsbudsjettet 2009 oppdrag til Helsedirektoratet kap , (acos sak 09/5890) Inniedning - oppdraget 2 Ernringsfaget og klinisk ernring 2 Ulike former for ernringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten 3 Ernringsfag1ige utfordringer i helse- og omsorgstjenesten 4 Spesialisthelsetjenesten 5 Kommunehelsetjenesten 5 Sosial ulikhet 8 Ulike personaigruppers ernringsfag1ige kompetanse 8 Kartlegging av ernringskompetanse blant helsepersonell 8 Kartlegging av utdanningenes ernringsfag1ige innhold 9 Utdanning i generell ernring 10 Erfaring fra prosjekter for økt ernringskompetanse 10 Faglig forsvarlighet 12 Oppsummering 13 Tiltak 14 Referanser 15 1

24 Inniedning - oppdraget Helse- og omsorgsdepartementet gay høsten 2009 Helsedirektoratet i oppdrag a vurdere dagens utdanningskapasitet for kliniske ernringsfysiologer, bade i forhold til dagens og framtidig behov. Oppdragets del 1 ble oversendt HOD innen angitt frist, 1. desember 2009 Helsedirektoratet ble videre bedt om a vurdere i deloppdrag 2: Hvordan andre personeligrupper inklusive personell uten relevant fagutdanning er kvalifisert for eller kan kvalifisere til a drive ulike former for ernringsarbeid der kliniske ermeñngsfysiologers spesialkompetanse ikke er pâkrevet. Pa bakgrunn av vurderingen skal det foreslas tiltak pt kort og lang sikt for hvordan disse personaigruppenes kompetanse pa ernringsomrâdet eventuelt kan bedres. Oppdraget er forankret i avd. grupperettet folkehelsearbeid. Relevante fagpersoner fra avd. kommunale helsetjenester, avd. personell og utdanning og avdeling omsorgstjenester ble invitert til et møte for a komme med innspill pa andre helsepersoneligruppers kompetanse og roller i ernringsarbeidet. Disse innspillene er sa langt som mulig tatt med i notatet. Helsedirektoratet leverte pa oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 rapporten Ernring i helsetjenesten (1). Denne rapporten gay en beskrivelse av klinisk ermeringsfaglig behov, kompetanse og ernringsfaglige utfordringer i norsk helsetjeneste. Rapporten foreslo videre tiltak for a styrke klinisk emringsfag1ig kompetanse- og tjenestetilbud i kommunehelsetjenesten inklusive pleie og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Innholdet som presenteres i rapporten fra 2007 er fortsatt aktuelt og tiltakene som ble foreslatt er bare i begrenset grad fulgt opp. Oppdragets del 2 bes derfor sees i sammenheng med rapport Ernring i helsetjenesten 2007 og kan ansees A vere en videreføring av denne. Ernringsfaget generell og kilnisk ernring Ernringsvitenskap er et eget fag med sitt eget sett av problemstillinger, sin teoretiske basis og sine spesifikke metoder (2). Ernringsvitenskapen deler metoder med og har skjringsflater mot en rekke andre fagfelt som naturvitenskapelig forskning, medisinsk forskning, samfunnsvitenskapelig forskning, jordbruksforskning, nringsmidde1teknologi-, hygiene og forskning. Ernringslre omfatter kunnskap om nringsstoffenes fordøyelse, omsetning og funksjon i en normal organisme. Den omfatter videre kunnskap om mat og kost og en vurdering av den ernringsmessige betydningen av kostens sammensetning for forskjellige grupper (3). Klinisk emring omfatter kunnskap om den komplekse sammenheng mellom kroppen, nringsstoffer og helse. Fagfeltet favner kunnskap om konsekvenser av at kroppen som følge av sykdom eller skade ikke kan omsette n2eringsstoffer eller kostkomponenter som normalt. Videre kunnskap om sykelige tilstander eller endrede fysiologiske prosesser i kroppen som oppstar som følge av mangelfuilt, for høyt eller ubalansert tilførsel av nringsstoffer. Lere om klinisk ernring omfatter kunnskap om hvordan tilrettelegging av kosthold eller medisinsk ernringsbehandling kan pavirke gunstig, lindre eller heibrede ulike sykdommer og skader og deres følgetilstander. Kunnskapen anvendes bade i profylakse og i behandling. 2

25 Ulike former for ernringsarbeid I helse- og omsorgstjenesten Kostholds- og enringsfaglig arbeid er av betydning i ulike behandlingsforløp innen somatisk og psykisk helsetjeneste. Kosthold og nringsinntak har betydning før sykdom oppstar (primrforebygging), i risiko for a utvikle sykdom (høyrisikoorientert/ sekundrforebygging), ved nylig oppstatt eller identifisert sykdom, lett til moderat sykdom, aivorlig sykdom, ved komplikasjoner og i terminal (lindrende) fase (tertirforebygging). Generelt helsefremmende og forebyggende erneringsarbeid (primrforebygging) I dag vet vi at kostholdet pávirker helsen var pa alle nivâer i kroppen og gjennom hele livet. Ernring og kosthold er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsârene. I tillegg pâvirker kostholdet allerede fra tidlig i livet helsen som voksen og som eldre, og risiko for a utvikle kroniske sykdommer som hjerte og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, tannsykdommer, underernring, mangelsykdommer og beinskjørhet (4) Verdens helseorganisasjon (WHO) anslâr at 80 % av forekomsten av hjerteinfarkt og type 2-diabetes kan forebygges med endringer i kosthoid, fysisk aktivitet og røykevaner, og World Cancer Research Fund konkluderer med at 50 % av forekomsten av kreft kan forebygges ved slike endringer i levevaner (4) Det foreligger god vitenskapelig dokumentasjon kosthoidets rolle i forebygging av sykdom og av komplikasjoner til sykdom (1). Høyrisikogrupper/sekuntherforebygging Kostholdsveiledning er viktig i sekundrforebygging, som del av tidlig intervensjon og behandling ved etablert risiko for sykdom eller etabiert sykdom. Optimalisering av kosthoidets sammensetning kan bidra til a forebygge, utsette sykdomsprogresjon eller utvikling av komplikasjoner til etabiert sykdom som ved diabetes, nyresykdom og hjerte karsykdom eller ved sykdomsrelatert underemring. Kunnskap om kosthold i sammenheng med den aktuelle lidelse, vii for den enkelte ogsà kunne bidra til Økt forstâelse, motivasjon og mestring. Medisinsklklinisk ernering i diagnostikk og behandling. En rekke sykdommer, skader eller tiistander/ lidelser kan pa ulik mate pavirke nringsinntak, nringsbehov, opptak eller omsetning av n&ringsstoffer i kroppen. Lidelser slik som cøliaki, matvareailergi- eller intoleranse behandles gjennom endring i kostholdet alene. Sykdom, skade eller inngrep i fordøyelsessystemets ulike organer kan ofte medføre srlige ernringsmessige behov hvor det er nødvendig med medisinsk ernringsbehandiing og kostholdsveiledning. I tilfeiler med komplekse og sammensatte lidelser for eksempel hos pasienter som har flere kostholdsrelatert lideiser er det et sriig behov for spesialisert kiinisk emringsfaglig kompetanse i veiledning og behandling. Ernringsfagiig utredning, medisinsk ernringsbehandling og kostholdsveiiedning viii slike tilfeiler utgjør en viktig komponent av den totale behandlingen. Sykdomsrelatert underernring og/eller feiiernring er utbredt og sees ofte i sammenheng med sykdom slik som demens, depresjon, kreft, hjertesvikt eller kronisk hjerte- og lungesykdom, kroniske sykdommer, spiseforstyrrelser og andre psykiske eller rusrelaterte lidelser. Underernring Øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, reduserer fysisk og mental funksjon, medfører redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesens og gir økt dødelighet (5). Ernring spiller en sentral rolle som støtte til annen behandling under sykdom for a unngâ underernring og for a sikre et godt behandlingsgrunnlag. 3

26 Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne f.r muligheter til deltagelse i samfunnet pa egne premisser. God ernringsstatus er en forutsetning for optimal vekst, utvikling og for kroppens generelle yteevne. Pasienter med medfødte eller tidlig ervervede mentale, psykiske og/ eller fysiske funksjonshemninger er en mangeartet gruppe. Mange av diagnosene vii innvirke pa spisefunksjon og gjennom dette innvirke pa nringsinntak og/eller behov. Fiere har tilstander som innebrer 1revansker, adferdsproblemer eller kognitiv svikt som ogsã pàvirker nringsinntak og maltider. I tillegg til ernringsutfordringer knyttet til genereli helse og livsstil, finner man ogsá mange andre mer diagnosespesifikke ernringsreiaterte utfordringer hos brukere av habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Ulike former for ernringsarbeid kan grovt sammenfattes som følger: 1. Kartlegging og dokumentasjon av emringsstatus, vurdering av risiko for kostholdsrelaterte helseplager eller sykdom 2. Tilrettelegging for et godt og forsvarlig mattilbud (Se beskrivelse nedenfor) 3. Primrforebyggende kostholdsveiledning individuelt eller i gruppe/lavterskeltilbud (frisklivstilbud) 4. HØyrisikoorientertl sekundrforebyggende kostholdsveiledning og emringsbehand1ing (tidiig intervensjon) 5. Tertirforebyggende kostholdsveiledning og /eller medisinsk ernringsbehandling Helsepersonell og personeligrupper uten relevant fagutdanning pa ernring kan kvalifiseres til a drive ernringsarbeid 1-3 under forutsetning av at de har fâtt tilstrekkelig generell ernringsfaglig opphering. Kostholdsveiledning pa nivâ 4 bør utføres av autorisert klinisk ernringsfysio1og eller av helsepersonell i tett samarbeid med eller under veiledning av klinisk ernringsfysiolog. Kostveiledning eller medisinsk ernringsbehanding pa nivâ 5 bør utføres av autorisert klinisk ernringsfysio1og eller annet helsepersonell med spesialkompetanse innen klinisk ernring. Tilrettelegging for et godt og forsvarlig mattilbud behov sikres gjennom: Màltidsrytme tilpasset bruker- eller pasientgruppe Variert og nringsrikt mattilbud Spesialkost ved behov Ernringsbehand1ing ved behov Trivelig spisemiljø og maltider Hjelp til spising ved behov Ernxringsfaglige utfordringer I helse- og omsorgstjenesten Pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester har i dag svrt begrenset tilgang til spesialisert ernringsfaglig kompetanse. I dagens situasjon forventes leger og pleiepersoneli, tross mangel pa kompetanse, a ivareta høyst spesialiserte ernringsfaglige oppgaver, uten tilstrekkelig tilgang pa veiiedning eller mulighet til a henvise pasienter til mer spesialisert ernringsfag1ig helsetjeneste. Behov for Økt emringsfaglig kompetanse og økt tilgang pa spesialkompetanse innen ernring/ klinisk ernring pa alle nivaer er dokumentert i en rekke sentrale, offentlige 4

27 rapporter og styringsdokumenter allerede fra 1970-tallet; St. Melding 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, i Nasjonal helseplan ( ), i Handlingsplan for bedre kosthold ( ), I St.Meldning nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, i nasjonale strategier om diabetes, astma, allergi, kreft, kols, i nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernring og diabetes, slag, overvekt, hjerte- og karsykdom, samt i St.melding nr 47 ( ), Samhandlingsreformen. Gruppene som defineres som mälgruppe for samhandlingsreformen og som man i arbeidet med forløpsgruppene tok utgangspunkt i, er alle grupper med behov for og dokumentert nytte av kostholdsveiledning og/ eller enringsbehandling. Dette bade i primrforebyggende, sekundrforebyggende eller behandlende øyemed. Behovet for a styrke spisskornpetansen i ernring papekes i stortingsmeldingen. Spesial isthetsetjenesten Ernringspraksis ved Norske sykehus er i henhold til Europarâdets anbefalinger ikke tilfredsstillende. Norge ligger pa jumboplass i Skandinavia. EUs ekspertgruppe (6) pâpeker fern barrierer som hindrer god ernringsbehand1ing: 1. mange! pa tilstrekkelig opp1ring i ernringsfaget blant alle helsepersonel!grupper 2. mange! pa samarbeid mellom ulike personeligrupper 3. mangel pa kiart definert ansvarsfordeling i forhold til planlegging og gjennomføring av ernringsbehand1ing 4. mangel pa brukermedvirkning 5. mange! pa ledelsemessig engasjement Forekornst av underernring hos pasienter i sykehus og sykehjem varierer mellorn 10 % og 60 % avhengig av hvilke grupper som er undersøkt, hvilke metoder sorn er benyttet og hvilke grenseverdier som er satt for a stille diagnosen (5). Grupper som er i sr1ig risiko for underernring er eldre, demente, enslige, funksjonshemmede, psykiatriske langtidspasienter, rusmisbrukere og pasienter med kroniske!idelser som kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og lungesykdom. Marginal bemanning av kliniske ernringsfysiologer fører til at akutte sykdommer og tilstander (alvor!ig underernring) og behandling av barnepasienter prioriteres. Ernringsfaglig tilbud til brukere med annen kostholdsrelatert sykdom slik som overvekt, diabetes eller andre kroniske lidelser nedprioriteres. Spesialisthelsetjenesten kan med dagens bemanning av kliniske emringsfysio!oger ikke forventes a innfri veiledningsplikt ovenfor kommunene i forhold til ernringsfaget pa en tilfredsstillende mate. Det er heller ikke sannsynhig at forventningene som ligger i oppdragsdokumentene om at emring skal innga sorn del av forebygging og behandling vi! kunne innfris uten en betydelig økt emringsfaglig bemanning. Kommunehelsetjenesten Pleie og omsorg Brukere av pleie- og omsorgstjenesten bor enten hjemme, i omsorgsbolig eller pa institusjon. Eldre har ofte sammensatte lidelser eller kombinasjonsdiagnoser. Innlagte pasienter over 75 Ar har i gjennomsnitt tre diagnoser. 25 prosent av disse har seks diagnoser. Mange av brukerne 5

28 har til dels store ernringsprob1emer som underernring, fei1ernring, overvekt/ fedme eller en kombinasjon av kostholdsrelaterte lidelser. Underernring er utbredt og sees ofte i sammenheng med sykdom slik som demens, depresjon, kreft, hjertesvikt eller kronisk hjerte og lungesykdom (1). Personer som skrives Ut fra sykehus med behov for oppfølging av kostholds- eller ernringsbehand1ing blir mangelfulit ivaretatt da det ikke eksisterer spesialisert klinisk ernringsfag1ig kompetanse i primrhe1setjenesteapparatet. Sommeren 2007 gjennomførte Heidi Aagaard en nasjonal undersøkelse om mat og maltider i sykehjem (7). UndersØkelsen omfattet 570 sykehjem fra hele landet. Mangel pa rutiner/ prosedyrer for vurdering av emringsstatus ble avdekket. Kun 16 % angav a ha skriftlige prosedyrer for vurdering av ernringsstatus. Mindre enn halvparten angav veiing som standard prosedyre ved innskriving, og enda frre angav rutine for regelmessig veiing. Flere enn 4 av 5 oppgav at personalet behøver mer kunnskap om ernringsarbeid i sykehjem. Det ble pekt pa behov for økt kunnskap om generelle anbefalinger om kosthold, om beregning av meringsbehov til eldre og syke og om aktuelle tiltak som bør iverksettes. økonomi, tidspress, lay grunnbemanning, hoidninger og kunnskapsmangel ble nevnt som Arsaker til mangelfuilt ernringsarbeid. Blant kjøkkensjefer eller kjøkkenansvarlig oppgav 60 % A lage middag i henhold til retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner, 33 % gjorde det delvis. Nringsberegning av middag eller menyplan var ikke rutine. Av svarene fremkommer det at flere kjøkken ikke har tilstrekkelig kunnskap til A estimere gjennomsnittelig energiinnhold per porsjon middag. Svrt mange kjøkken Ønsker seg et felles undervisningsopplegg om ernring/ kosthold for pleie- og kjøkkenpersonale. HØsten 2007 ble det gjennomført en ernringsundersøke1se i Drammen kommunes sykehjem og blant brukere med daglig behov for hjemmesykepleie (8). UndersØkelsen omfattet 546 brukere (>67 Ar). Man benyttes helsedirektoratets ernringsjourna1 og fant i henhold til denne at forekomsten av underemering var over 50 %. Man fant at % av brukerne var undervektige. Nedsatt matlyst, gripe- og bevegelsesproblemer, tannproblemer, tygge- og svelgevansker og behov for hjelp til A spise ble pekt pa som Arsaker til redusert ernringsstatus. Man konkluderer i rapporten at det er behov for A iverksette kompetansehevende tiltak relatert til ernring f eks virksomhetsovergripende kurs. En undersøkelse blant beboere pa samtlige sykehjem i østfold (9) er nylig gjennomført. Det ble utført personlig intervju med i alt 204 beboere, halvparten var over 85 Ar, og det var 75 % kvinner. I undersøkelsen kommer det frem at beboerne ikke involveres i aktivitet knyttet til maltider eller planlegging av menyer. Mange savner mer bruk av rene ravarer til middag. Under en fjerdedel angav A fa frukt servert daglig. Det ble papekt at tiden mellom kveldsmat og frokost er for lang, mens det er for kort tid mellom frokost og middag. N2ermere en tredjedel av respondentene hadde en kroppsmasseindeks under 22, noe som blant personer over 70 Ar indikerer undervekt. Det er høy forekomst av underernring blant hjemmeboende eldre som mottar hjemmesykepleie og mange har matvaner som gjør at de er i risiko for A utvikle underernring. (1,10,11) Allmennhelsetjenesten Allmennlegene gir rad, veiledning og oppfølging i forhold til kosthold og nringsinntak. I evaluering av grønn reseptordningen etterlyser flere leger ermeringsfysiolog og over 6