LEIAR. Innhold. Side 2 - Leder. Side 3 - Info. Side 4 og 5 - Ut i all verden. Side 6 og 7 -Advents- og juletradisjoner

Transkript

1

2 Innhold LEIAR 2 Side 2 - Leder Side 3 - Info Side 4 og 5 - Ut i all verden Side 6 og 7 -Advents- og juletradisjoner Side 8 og 9 - Fogden og Forgdahuset Side 10 og 11 - Ingunn og Dagfinn Skogøy drar til sjøs. Side 12 og 13 - HalloVenn Side 14 - Kirketorget Side 15 - Kirkekalender Side 16 - Andakt Opplag: 3200 Frist stoff til neste nr: 13 Jaunuar 2012 Jula 2011 nærmar seg. Då friskar me opp forteljingane om barnet som vart fødd i ein stall, om hyrdane, englane og vismennene. Forteljinga om Josef og Maria med barnet i hastig flukt til Egypt, er liksom ein litt framand juletanke. Kong Herodes ville ikkje ha nokon konkurrent til kongekruna difor sende han ut soldatane sine med ordre om å drepa. Flukt vart einaste løysing for den forsvarslause familien. Godt var det då at styresmaktene i Egypt ikkje hadde eit Utenriksdepartement som skulle vurdera om familien hadde rett på flyktningestatus.då hadde dei truleg blitt sende tilbake til Herodes for ei slik historie som Josef då måtte ha fortalt, sto nok ikkje til truande. Det var nok bare fantasioppspinn. Det er mange menneske også i dag som flyktar frå valdsmenn som står dei etter livet. Mange er dei historiene som vert fortalde til norske styresmakter. Vanskelegare oppgåver skal du leita lenge etter, for her skal avgjerast kva som er sant og kva som er løgn. Og på det grunnlaget skal asylsøkaren sin lagnad avgjerast. Noko under halvparten av dei som kjem, får lov til å vera her medan dei andre skal tilbakesendast. Men det er ikkje bare lett. Mange går her i årevis fordi dei ikkje er returnerbare som det heiter. Landet dei kjem frå, vil ikkje ta imot dei. Så bur dei her meir eller mindre bortgøymde. Til januar i år fekk dei lov til å ta seg arbeid for å livberga seg men så fann dei norske styresmaktene ut at ein måtte leggja press på dei slik at dei frivillig reiste heim, og tok frå dei løyve til arbeid. Kva skal dei så leva av? Søndag 13. november i år markerte kristne menigheiter over heile verda Søndag for dei forfylgde. Det var ei markering der me i solidaritet sto saman med alle kristne som vert undertrykka eller forfylgde. Media synes etter kvart å få augene opp for stadig aukande kristendomforfylgjingar ute i verda. Likevel har styresmaktene våre problem med å forstå kva rolle religionen spelar i desse samanhengane. Her på berget trur mange at religion er ei privatsak, og det synes difor vanskeleg for enkelte innan styringsverket vårt å forstå at andre ute i verda tenkjer annleis om den saka. Svært mange i Midtausten til dømes, kjenner det slik at det går ut over familieæra dersom ein i familien skulle gå over til ein annan religion. Denne æra må då rettast opp igjen og det skjer ofte med valdelege middel. Bare i Egypt vert det rapportert at over kristne har forlate landet sidan mars i år. Dei ser ingen annan utveg enn å flykta. Midtausten er i ferd med å tømast for kristne. Organisasjonen Åpne Dører har kontaktar i mange av dei landa der forfylgjingane er store, og dei tilkjennegir kvart år kva land det er som skil seg ut som svært vanskelege å leva i for kristne. Sju av desse landa ligg i Midtausten og då er ikkje Egypt tatt med. Sudan er eit land det blir skrive lite om sjølv om dei nettopp vart delte i to og burde vore interessante med alle dei problem som fylgjer med ei slik deling. Nord- Sudan har innført sharialover og difor har dei kristne i landet fått det svært vanskeleg. Dei er rett og slett blitt uønska i sitt eige land, og svært mange blir forfylgde. Oljerikdomane finst i det kristne Sør-Sudan og er ein del av konflikten mellom dei to landa. I skrivande stund samlar Nord-Sudan store troppekonsentrasjonar langs grensa i sør. FN er observante på det som skjer, men kan lite gjera. Konfliktområda skapar store flyktningestraumar. Flyktningar kjem også til oss her nord. Kva tenkjer me om dei - trekkjer me på skuldrene og meiner at me kan då ikkje ta imot alle? Josef og Maria med Jesusbarnet er årsaka til at dei Koptiske kristne i Egypt meiner at dei var dei aller fyrste kristne i verda! Det var jamen godt Egypt tok imot Frelsaren vår den gongen!

3 NÆRVÆR forestillingene Tirsdag 6. og onsdag 7. desember kl i Sandnes kulturhus Lura Trykkeri as Vi støtter byprestenes arbeid: D Ø P T E for 8. år på rad Overskuddet går til Nytt i år: Spennende bilde og filminnslag fra elever på linjen media / kommunikasjon. Flere hundre elever fra Vågen videregående skole fremfører forestillingen med sprudlende dans, drama, musikk og sanginnslag med band, grupper og solister. es arbeid i rusmiljøet i Sandnes Billetter kan bestilles på Sandnes kulturhus tlf , eller på Den norske kirke HANA MENIGHET Åsveien Sandnes Visjon: Å gi videre et livsnært budskap om Jesus, som gir LIVSGLEDE, LIVS- MOT og LIVSHÅP Mål: Å kjenne Gud og gjøre ham kjent! Hana Kirke Telefon: Telefon: E-post: hana@sandnes.kirken.no Web: Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn. Margrethe Refvem Magnus Bø Ims Emil Agdeppa Wik Mads Hauge William Sæle Christensen (Sandnes kirke) DØDE David Vatne Mellesdal (Julebygda kapell) Jan Inge Killingland (Julebygda kapell) Jone Årsvold Kyllingstad Matheo Koldal (Sandnes kirke) Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet. Ingeborg Grindvoll Magna Malde Bjørn Arne Dahl Menighetsrådsleder Bjarte Skogøy Ung Kirke: Mobil: E-post: uk-hana@ sandnes.kriken.no Bankgiro Menighetens driftskonto Bankgiro givertjeneste lønn/men. stillinger Bankgiro menighetsblad

4 Adresser og telefoner: Daglig.leder: Torstein Skretting sandnes.kirken.no Sokneprest Arne Dag Kvamsøe arne.dag.kvamsoe@ sandnes.kirken.no Kapellan Synøve Roalkvam synove.roalkvam@ sandnes.kirken.no Martin Luther College i Dhaka Menighetsmusiker Ghislain Gourvennee ghislain@sandnes.kirken.no Menighetspedagog, Inger Marie Franzen Buer Tlf: inger.marie.buer@ sandnes.kirken.no Ungdomsarbeider Rado Rabenorolahy rado@sandnes.kirken.no Trosopplæringsmedarbeider Hilde Bjerga hilde.bjerga@s andnes.kirken.no Tripp Trapp åpen barnehage Styrer Anne Elisabeth Veggeland anne.elisabeth.veggeland@ sandnes.kirken.no Ped. medarbeider Helga Fykse helga.fykse@ sandnes.kirken.no Hana menighet støtter gjennom sitt misjonsprosjekt en videregående skole i Dhaka, Bangladesh. Skolen er vel ett år gammel og bærer navnet Martin Luther College (MLC). Den ble etablert i 2010 i et samarbeid mellom Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo og Normisjon. Her får ungdom fra diskriminerte minoritetsfolk sjanse til å ta utdannelse utover grunnskolen. Det er en 2 årig skole som kvalifiserer for videre utdanning på høyskole, eller direkte til universitetet. Gjennom en stipendordning får fattige ungdommer fra minoritetsfolk anledning til å ta utdanning som før denne skolen ble etablert, var en uoppnåelig drøm. Alle som får stipend, kommer fra familier der utdanning på dette nivået aldri har vært en mulighet fordi foreldrene mangler økonomisk evne. Rektor Rina Das til venstre med tre av lærerne. I Bangladesh som i mange fattige land er utdanning en mangelvare. Det som er mangelvare, blir ofte svært dyrt. Myndighetene har maktet å sikre gratis utdanning til og med 5 klasse på barneskolen. All utdanning utover dette må betales privat uten offentlige stipend eller låneordninger. På Martin Luther College koster et skoleår taka eller ca 2000 kroner. Når en lærer på landsbygda tjener ca eller ca 5500 kroner i årslønn, skjønner vi at for veldig mange vil det være umulig å klare. 4

5 Derfor er det opprettet en stipendordning som elevene kan søke på, og hvor man får støtte etter behov. Dvs. ingen kan få 100% stipend prinsippet er at alle må betale noe. Men for at skoledriften skal være bærekraftig, er det viktig å få mange elever som kan betale full pris. Derfor er elever fra middelklassen i bydelen der MLC ligger, en viktig målgruppe. De har foreldre som har gode jobber og kan betale det de koster. Slik blir skolen en spennende blanding av : På den ene siden: ungdommer med minoritetsbakgrunn, fattige, fra utkanten og med et kristent livssyn og på den andre siden: Elevene koser seg med snacks - ungdommer fra middelklassen i Dhaka og for det meste med muslimsk tro. Dette er et krevende prosjekt som setter både elever, lærere og skoleledelsen på prøve. Et tiltak er at man bruker skoleuniform bevisst for å viske ut de økonomiske skillene i løpet av skoledagen. Et annet er at de bevisst markerer både muslimske, kristne og hinduistiske høytider, og jobber for å skape respekt og forståelse for hverandres religion. Skolen satser også på å skape et godt sosialt miljø gjennom ulike turneringer innen kultur, sport og debatter om samfunnstemaer. På denne skolen skal ungdommer med svært ulik bakgrunn få kjennskap og nærhet til hverandre som kan skape grobunn for livslange vennskap på tvers av alle grenser. Skolen tilbyr nå to linjer: Humanistiske fag og økonomiske/administrative fag. Elevarbeid Lærere i samarbeid MLC startet opp med 24 elever. I juli i år startet det andre kullet som har 65 elever. I løpet av en 5 års periode er målet at Martin Luther College skal ha plass til hele 700 elever For elevene fra landsbygda er det internat/ bofellesskap ett for jenter og ett for gutter. Pengene som Hana menighet samler inn, er med og betaler for stipendordningen slik at de som ikke har råd kan få gå på skolen. Takk for at du er med og støtter dette flotte prosjektet som er med å bygge fremtiden for Bangladesh! Trond Niemi 5

6 Advent- og juletradisjoner. Av: Olaug Refvem Vi går nå inn i advent. En tid med mye lystenning og kos for mange. Hva er det spesielle med denne tiden for kirken og de kristne? Advent betyr Komme, og viser til Jesus gjenkomst, Det er usikkert når man begynte å markere advent. Vi har kilder fra ca om en tre dagers faste mellom 11.november og jul. PÅ 600 tallet har man liturgiske bøker med tekster til adventsgudstjenester. På 1000 tallet ble det bestemt at advent skulle feires i begynnelsen av kirkeåret. Advent ble tidligere markert som en faste og botstid, men det ble ikke anvendt så strenge regler som før påske. I ortodokse kirker blir den ofte kalt vinterfaste. De fire søndagene i Advent forkynner at Herren kommer, og at vi må være rede til å ta imot Ham. Hvordan vi gjør det, er vel ikke så viktig. Likevel kan det nok være god bruk av tiden å kjenne etter hvordan vi har det med Jesus, og tenke over hva vi kan gjøre for han som gav sitt liv for oss. Julen er den yngste høytiden i vår kirke. Den faller på den mørkeste delen av året. Det er naturlig for oss her opp i nord å feire denne høytiden med lys og pynt. Det folk som lever i mørket skal se et stort lys står det i Jesaja Vi har mange tradisjoner som viser hvilken tid vi er inne i. Hyrdene fikk oppleve det glade budskap av Englene, og Stjernen fortalte de vise menn fra Østen at en konge var født og de fulgte denne stjernen helt fram til stallen i Betlehem. Vi henger opp stjerner med lys i vinduene våre i adventstiden og pynter i husene våre med engler. Når vi begynte å tenne adventslys, er man ikke helt sikker på. Lystenningen kommer sannsynligvis fra Tyskland og den bærer i seg trekk fra jødisk tradisjon med å tenne ett lys for hver dag i Hanukka. Jødenes historiske Hanukkastake har 8 lys. Det er syv lys som i den store staken som sto i templet, pluss en lysholder for ett lys til. Hanukkastaken har ett ekstra lys som viser til en historie om den gang templet ble plyndret og oljen som de brukte til å tenne den store staken med, gikk tapt. De hadde bare nok til en dags tenning, men på mirakuløst vis holdt det åtte dager. Da hadde de fått laget ny olje etter de gamle rette ritualene. Moderne 6

7 Hanukkastaker har ni lys, for de åtte lysene skal bare brukes i høytiden. For opplysning er det derfor praktisk med ett lys ekstra. Tempelstaken skal ikke tennes før Messias kommer. Hvor kommer så den kristne adventstaken eller kransen fra? Der refereres det til en historie om et barnehjem i Hamburg hvor de hadde en prest som laget en krans til advent med hele 28 lys. 24 små lys for hverdagene og fire store for hver søndag i advent. Hver dag tente et barn ett lys når presten holdt dagens andakt. Kransen viser til at det gamle kirkeåret går mot slutten og et nytt begynner. Ringen er sluttet, men kirkeåret starter på ny. Mange har etter hvert forenklet denne lystenningen. Det er blitt redusert til en krans med fire lys, ett lys for hver søndag i advent. Den adventstaken med syv elektiske lys, som vi ser så mye i vinduene nå for tiden, er en ny tradisjon som kommer fra Sverige. Juletreet står også sentralt i vår julefeiring. Denne tradisjonen kommer fra Tyskland sent på 1800 tallet. Grantreet er alltid grønt og symboliserer det evige. Jesus nevner seg selv som grønne tre i Lukas 23.31, og fører også tanken tilbake til livets tre i Paradisets hage. Det er nok ofte av praktiske grunner vi setter det i en fot som inneholder vann, men i gamle dager ble treet satt i en korsformet fot som skulle minne om Jesus død. Treet pynter vi med mye fint. Ser vi på hva noe av pynten skal symbolisere, kan vi finne mye forskjellig. Lysene skal symboliser at Jesus er verdens lys. Julekurvene har form som hjerter, og de skal minne om Jesus kjærlighet og fortellingen om Jesus som mettet 5000 i ørkenen, der ble det 12 kurver til overs. Kurvene kan fylles med godterier. Røde hjerter minner om Guds kjærlighet. Blanke kuler i alle farger er det som regel mange av på treet. De symboliserer jordkloden vår, som er like sårbar som de skjøre glasskulene. Julelenker kan lages i mange glade farger og viser til at evangeliet er for alle. Tradisjonen med juletreet kom samtidig med at Norge ble en selvstendig nasjon. Derfor ble det også vanlig å henge norske flagg på treet. Men det kan kanskje også minne oss om at Jesus sa: Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler.. Under treet er der ofte gaver - fint innpakket med sløyfer og bånd. Vismennene som ble ledet av stjernen, tilba Barnet og gav Ham kostelige gaver. I vår julefeiring står gavene sentralt, og alle barn gleder seg til å pakke ut gavene. Vi gir barna store og små gaver, for vi vil så gjerne glede dem. Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad, er det blitt sagt, og julen handler mye om glede. Den beste gaven har vi alle fått. Og den beste gaven vi kan gi videre til våre barn, er alle fortellingene om Jesus, og på den måten vise hvilken stor gave han er til hver enkelt av oss. 7

8 Fogden og Fogdahuset Asbjørn Sørbø 8 En fogd (fut) var i gammel tid kongens mann i et distrikt som kaltes fogderi. Sandnes lå i Jæderen og Dalernes fogderi som i grove trekk dekket området fra Sogndal til Stavanger. Fogden hadde politimyndighet, påtalemyndighet og krevde inn skatt og bøter. Han ble nok ofte sett på som en brutal og ubarmhjertig håndhever av lovene. At Norge lå under Danmark ( ), førte vel heller ikke til at så mange betalte sin skatt med glede. I 1727 (eller der omkring) kjøpte Oluf Zachariassen Hana gård, og på denne tiden fikk Fogdahuset sin nåværende form. Han er vel den mest kjente av fogdene som har eid gården, og det er vel etter han huset har fått sitt navn. Hana var en stor gård, og fogden trengte arbeidskraft. Etter loven kunne han kreve at de nærmeste bøndene arbeidet noe for ham hver høst, men dette var han ikke fornøyd med. Fogdens forgjengere på Hana ser ut til å ha leid mye av arbeidskraften, fogden ville ha arbeidet utført gratis. Han ba amtmannen om å pålegge bøndene pliktarbeid på Hana både vår, sommer og høst. Og han var ikke beskjeden, han antyder behov for dagsverk. Amtmannen ser ut til å være positiv til denne søknaden, men møter motstand lenger oppe i systemet. Fogd Oluf var imidlertid en standhaftig kar, så han kjørte denne saken i flere år for forskjellige instanser, men det ser ut til at han etter hvert måtte nøye seg med mindre gratishjelp. Derimot tyder det på at han fikk tilskudd fra fogdekassen til å leie arbeidshjelp. Dagligstue I 1894 ble en ny lov om embetsverket vedtatt og fogderiene ble gradvis avviklet fra Ord som skattefogd og bidragsfogd brukes vel ennå, mens byfogden er blitt sorenskriver.

9 Etter Oluf Zachariassens død i 1752, var Hana gård eid av folk fra embetsverket til den i 1766 ble solgt til selveiende bønder. Rundt 1900 fikk det store våningshuset på gården påbygd en 2. etasje over den sørøstre delen. Dette ble senere fjernet under restaureringsarbeidet rundt Allerede i 1924 ble huset fredet. Gården var i privat eie til Boligbygging og industri i området gjorde det etter hvert tungvint å drive gård. Siste private eier, Ole Andreas A. Hana, solgte derfor eiendommen til Sandnes Aduserverk. Senere kom som kjent Hanasenteret og Havanna badeland. Men som det står i visa: Folk treng hus og hus treng folk, i all si tid. Uten folk var forfallet merkbart i Fogdahuset. Det ble også kraftig skadet i en brann i Første ledd i et omfattende restaureringsarbeid startet rundt Huset skulle tilbakeføres utvendig slik det kan ha sett ut midt på Pipa følger takvinkelen på loftet tallet. Arkitekt var Per Line, og arbeidet ble utført av elever og lærere i den videregående skolen. Kanskje huset kunne bli et samlingspunkt i Hana bydel? Kommunen kjøpte huset i 1999 og engasjerte Helge Schjelderups arkitektkontor for å videreføre restaureringsplanene. Grunnmur og kjeller ble sikret, og det ble anlagt hage og satt opp mur rundt huset. Fogdahusets Venner ble stiftet av entusiaster som lenge hadde tenkt på om dette kunne bli et samlingssted for bydelens eldre. Det første styret i foreningen besto av Arne Thidesen, Kjell Nedrehagen, Tre av dugnadsgjengen Leif Berge og Stein Rune Jakobsen. Venneforeningen jobbet aktivt for å skaffe penger fra forskjellige instanser. De innså snart at det også ville bli nødvendig med en betydelig dugnadsinnsats,for kostnadene var høye. Kommunen bevilget i 2005/2006 kr , og etter at alle formaliteter var i orden, kunne dugnadsarbeidet starte i sep- F.V: Arne Thidesen, Gabriel Gabrielsen, Tor Tostensen. tember Utgangspunktet var å restaurere 1. etg. østre del, men med en kjempeinnsats av dugnadsgjengen rakk pengene også til kjeller og 2. etg. østre del. Leder for dugnadsgjengen, Tor Tostensen, ga meg nylig en interessant omvisning i huset, som etter flere tusen dugnadstimer er blitt virkelig flott. Lørdagskaféen, som har vært i drift siden 2007, var godt besøkt. Det er for øvrig mulig å leie kaféen til diverse arrangementer. I andre etasje var det også blitt flere fine rom. Kopi av den gamle ovnen. Neste store restaureringsprosjekt blir nå tingstova i 1. etg. Dugnadsgjengen har fått tillatelse til å utføre deler av dette arbeidet, og Fjogstad-Hus AS, Øster hus AS og Skjæveland Cementstøperi AS har lovet sponsormidler til restaureringen. I tingstova står bl.a. en gammel vedovn fra 1960-tallet som skal være kopi av den originale ovnen. Det var antydet at det ville koste kr å sette denne i stand, men Gabriel Gabrielsen fra dugnadsgjengen gjorde dette for kr I dag framstår ovnen som ny, svart og fin. Vil du vite mer om Fogdahuset, kan du ta turen innom kaféen en lørdag mellom kl. 11 og 13. Da er jeg sikker på at du vil treffe noen som vet mye mer enn det jeg har fått med her. 9

10 Ingunn og Dagfinn Skogøy drar til sjøs Tekst: Karin Johnsen Presten, gründeren, menighetsbyggeren, forkynneren og sjømannen kaster loss og setter kursen for Rotterdam. Til påske neste år tiltrer Dagfinn Skogøy som prest og daglig leder i sjømannskirken sammen med sin Ingunn. Vi i menigheten vil savne dem, både som venner, men og for alt det Skogøy har betydd som menighetsbygger. Dagfinn var den første presten i Hana menighet: oppdraget var å arbeide for at Hana menighet skulle bli en realitet. Ny prestetjeneste Ingunn og Dagfinn Skogøy forteller at de gleder seg til de nye oppgavene og synes det er spennende å flytte for noen år til Rotterdam. Ingunn skal ha en halv stilling med arbeidsoppgaver innen velferden. Hun får vakttjenester på leseværelset og deltagelse i andre oppgaver som skal til for å gjøre sjømannskirken til det hjemmet den skal være. Det blir veldig annerledes enn å arbeide som apotektekniker, som hun har gjort i mange år. Rotterdam er en svært travel havn, og hvert år besøker ansatte på sjømannskirken ca 800 båter der det er nordmenn om bord. Sjømannskirka har et meget spesielt kirkebygg reist i 1914, tiden da den nye nasjonen Norge skulle bygges. Det var viktig å reise et bygg som skulle minne om norske stavkirker og som skulle ha et norsk særpreg. Data-gründeren Dagfinn Skogøy sluttet som prest i Hana i 1998 for å arbeide med dataprogram-utvikling. Han etablerte og var med og bygde opp det firmaet som nå heter Agrando. Dagfinn så tidlig datamaskinens muligheter da han var prest i Høyland menighet. Han så behovet for en programvareleverandør for kirken og fikk med seg økonomen Per Halvorsen. Sammen dannet de et selskap som har vokst til det ledende firmaet i Norge på dette feltet. De leverer dataprogramvare utviklet til kirken for å forenkle arbeidet til prester, organister og administrasjon. Dette verktøyet brukes av ca 800 menigheter i Norge, og i tillegg i flere andre land. I dette arbeidet har Dagfinn kommet i kontakt med flere kirkesamfunn over hele verden og levert programløsninger spesielt tilpasset de ulike kirkesamfunnene. Dagfinn forteller at arbeidet har gitt ham nær kontakt med andre trossøsken og har vært lærerikt både liturgisk og teologisk. Hvorfor da hoppe av fra dette firmaet? Dagfinn vil bli menighetsprest igjen, det er det han brenner for. Ingunn og Dagfinn forteller at dette er en prosess de har opplevd bli avklart gjennom de siste 2-3 årene. Hvor ferden skulle gå og hvilken tjeneste det skulle være, ble først avklart i sommer. Herdis Oftebro, som kan kalles Hana menighets jordmor, får sitt ønske oppfylt: hun har lenge ønsket at Dagfinn skulle bli prest igjen. Herdis var den som jobbet tettest sammen med Dagfinn under oppbyggingen av Hana menighet og som kulminerte med eget kirkebygg i 1997! Vi må gå tilbake til historien. 10 Menighetsbyggeren Det hele startet med et distriktsutvalg i Høyland menighet som kort fortalt skulle arbeide for et menighetstilbud i Hana bydel. Dagfinn ble ansatt som ungdomsprest i Høyland og skulle bruke halve stillingen sin til menighetsbygging i bydelen Hana. Dette skjedde i Senere ble stillingsandelen i Hana utvidet etter hvert til full stilling. Stillingen var dels lønnet av givertjenesten til han sluttet i Ildsjelen Herdis og presten Dagfinn jobbet i tospann etter valgordet underveis med Kristus mot felles mål:

11 - Samle folk til gudstjeneste - Ta oss av de som blir døpt - Drive utadrettet virksomhet Det viktigste var å samle folk til gudstjeneste. Det ble feiret gudstjenester ca. hver 14. dag i forskjellige lokaler som Bethel, Vatne skole og Vatneleiren, men mest i menighetshuset på Aspervika skole. Her, midt i skolegården, ble det opprettet et prestekontor som førte til god kontakt med elevene og lærerne. Som et eksempel på samarbeid ble det en årrekke arrangert indianer-weekend for 4.klassingene på Ognatun, ett år med over 80% deltakelse! Barnehagene ble besøkt: en anledning kunne være informasjon og invitasjon til utdelingen av 4-års-boka på gudstjenesten. Mange andre aktiviteter sammen med frivillige lag og organisasjoner kunne og ha vært nevnt, hensikten var å engasjere folk i lokalmiljøet og skape tilhørighet til menigheten. Dåp 14.april 1991 Spesielt må arbeidet for de døpte og deres familier nevnes. Dagfinn reiste på hjemmebesøk og hadde dåpsamtaler med foreldrene. Det å få barn, gjør at man tenker over livets store spørsmål på en ny måte, og samtaler om tro er lettere da. Under skinnet var en samtalegruppe ledet av Dagfinn og Helge Berge. Den ble startet nettopp som et forum for å samtale om tro og tvil og for å la folk få snakke åpent ut om det de tenker på eller har problemer med. Deltakerne var ofte foreldreparene til dåpsbarna. Ifølge Dagfinn var Helge en ressurs med store kunnskaper i litteratur og med et engasjement i samfunnsdebatten. Og Helge forteller at Dagfinn var en lyttende person som fikk folk til å føle seg vel og respektert uansett hva de kom fram med av vanskelige temaer omkring kristendommen og livet. Helge som hadde øye for dagsaktuelle temaer og Dagfinn med sine teologiske kunnskaper og gode evner til dialog, var til hjelp for mange mennesker Forkynneren I de siste årene har Ingunn og Dagfinn vært vanlige menighetsmedlemmer i Hana, og Dagfinn har og fra tid til annen bidratt som liturg og prest. Dagfinn har gode kontaktskapende egenskaper, det merker også barna. Vi har sett hvordan han bøyer seg ned og møter barna ansikt til ansikt under nattverden, hvordan han snakker til barna og visualiserer bibelfortellingene med konkrete gjenstander som ballonger og blomsterpotter i prekenen! Dagfinn forteller at for ham er barna de viktigste i gudstjenesten; de hører med og viser oss forbilledlig at vi har barnekår hos Gud: om hvordan det er å være Guds barn! Gudstjenesten er Guds barns lekestue! forklarer han og minner om at Jesus sa: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det. Han understreker at hovedbildet i Det Nye Testamentet om hva det er å være en troende menighet, er familie-bildet: Det er å være barn, være søsken og fremfor alt å ha fått den nåde å kunne be Fader Vår. Et annet trekk ved pedagogen og forkynneren Dagfinn er bruken av de tre strekene. Det å dele inn talen i tre markerte deler eller punkter, er et godt grep for oss som hørere for å følge med og å huske hva som blir sagt. Ingunn og Dagfinn er lidenskapelige båtfolk! I første omgang tar de ikke båten med seg til Rotterdam, men mulighetene for båtliv på Nederlands mange kanaler ligger der. Forøvrig ønsker de alle Hana-buer velkommen innom sjømannskirken i Rotterdam om anledningen skulle by seg. Vi ønsker Ingunn og Dagfinn lykke til med nye oppgaver ved sjømannskirken i Rotterdam! Gravmonumenter i stort og variert utvalg. Firma Bjarne Hov N. Hana Sandnes Telefon Geir Vølstad geir@glarsen.no Rørl.Gunnar Larsen as Gravarsveien Sandnes Tel: fax: mobile: Redaksjon Menighetsblad: Helge Berge - redaktør helge.berge@c2i.net Olaug Refvem Asbjørn Sørbø Knut Ørland R.Karin Johnsen Elisabeth R Kuvåssæter VELDE PUKK Hana Kirke Kom besøk oss på nett! 11

12 31.oktober 2011 var det klart for Hanas første HalloVenn arrangement. Tekst: Inger Marie Franzen Buer - og foto: Audun Veggeland HalloVenn er en alternativ Halloween-feiring som har vært prøvd ut med stort hell flere steder i Norge. En pinsevenn fra Hamar kom på ideen om å lage en hyggelig vri på denne litt skumle dagen, der mange unger springer rundt med de verst tenkelige masker, banker på dørene og truer med knep om du ikke har knask å dele ut. Han ønsket å gjøre noe hyggelig for barna, og peke på vennskapet som verdi, derfor navnet HalloVenn. HalloVenn-konseptet er nøytralt i forhold til livssyn og skal være åpent for alle. I år ble det arrangert HalloVenn 42 ulike steder i Norge. Da en frivillig ildsjel i Hana menighet kom med spørsmål om ikke vi også skulle 12

13 prøve ut dette, var vi ikke sene til å tenne på ideen. Vi hadde lyst å være med å understreke mottoet: Alt det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem, og lage en stor fest for barna rundt oss. Vi ønsket at dette skulle bli et bydelsarrangement, og ville spille på lag med flere. Derfor var det ekstra kjekt at vi i år kunne arrangere HalloVenn sammen med Adventkirken på Vatneli, Aspervika Trim og Turn, Hana Skolekorps og Hana KFUK-KFUM speideren. Da klokka passerte den 31.oktober, var det allerede lang kø utenfor Hanahallen. I løpet av de to neste timene fikk ca. 450 barn springe rundt på 24 ulike aktiviteter. For hver ting de gjorde, fikk de snop i posen sin. Hva er vel 31.oktober uten snop for barna? Aktivitetene var alt fra lykkehjul, spikerkonkurranse, hoppepute, ansiktsmaling - til turn og mange andre kroppsaktiviteter. I tillegg til 450 barn var det foreldre som satte stor pris på et hyggelig alternativ til Halloween. Og ikke minst hadde vi også 110 frivillige, voksne og ungdommer, som stilte opp for barna denne dagen. De gjorde en kjempeinnsats. Et slikt arrangement er helt avhengig av mange positive og mennesker som vil jobbe litt frivillig. HalloVenn er et stort arrangement, og det koster mye penger selv om vi tar inngangspenger. Takket være noen gode sponsorer er vi snart i null. Tusen takk til Agrando, Gjesdal Bakeri, Arnt Johansen, Spar på Hana og Prix! Tilbakemeldingene har vært positive både fra de frivillige, foreldrene og ikke minst barna. Komiteen er helt enig i at dette ønsker vi å gå for igjen 31.oktober Dersom du har ansvar for et lag eller en forening i bydelen som du ønsker skal være med og arrangere dette neste år, eller du har lyst å stille opp som frivillig medarbeider, ta gjerne kontakt med en av oss i staben i Hana menighet. LURA TRYKKERI AS post@luratrykkeri.no Gravmonumenter - Utstilling Tilbehør - Litteratur Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 13

14 Stille natt... Hege Kristin Kjærvoll Sunde (sang) og Beth Elin Byberg (piano)inviterer til en tilbakelent time utpå julekvelden med stemningsfull musikk. Hege Kristin er av den typen som elsker jul, mens Beth Elin kan styre sin begeistring. Julen for noen er preget av idyll, glede og latter, mens andre kjenner på savn eller uoverensstemmelser. Duoen finner det derfor naturlig at konserten inneholder forskjellige typer følelser. De legger opp til en personlig, litt uhøytidelig vinkling på konserten med snakk og musikk, og de klarer nok ikke la være å slippe latteren til innimellom. VISITAS VED BISKOPEN 29. nov til 4. des er det visitas i Hana menighet ved biskop Erling Pettersen. Det er 11 ½ år siden forrige gang vi hadde offisielt bispebesøk. En visitas er biskopens tilsynsbesøk, der han møter medarbeidere og gjør seg kjent med menigheten og bydelen. Formålet med visitasen er å veilede menigheten og alle dens medarbeidere i arbeidet med å være kirke for alle som bor her. Vi ser fram til dager til inspirasjon for det videre arbeidet i Hana menighet. Program: Tirsdag 29. nov: Stabsmøte og morgensang. Biskopen møter de eldre på Alltid på en tirsdag, og barn/familier i Tripp Trapp Åpen barnehage. Samtaler med medarbeidere. Onsdag 30. nov: Besøk og samtaler: Hero mottak, Dale; Rovik Boas; Aspervika skole. Møte i Hana menighetsråd. Torsdag 1. des: Delta på familietreff. Kl. 19: Bydelskveld i Hana kirke der representanter for bydelen og kirken utfordrer hverandre på hvordan vi sammen kan bidra til at Hana blir et godt sted å leve. Biskopen innleder til samtale. Søndag 4. desember kl. 11: Visitasgudstjeneste. Etter kirkekaffe: Visitasforedrag, og eget program for barn i underetasjen. Hege Kristin synger i musikal / popstil. Det blir en blanding av kjent og kjær musikk, og noe nytt og flott. Kom innom til en avslappa og uhøytidelig time med masse flott musikk - julaften kl i Hana Kirke. PERMISJON Kapellan Synøve Roalkvam skal ha studiepermisjon fra 1. januar og ut april I denne perioden blir det vikar som overtar kapellanens arbeids- og ansvarsområder. 14

15 KirkekalenderenSe også: VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE Søndag 27. november 11:00 Lys-Våken -gudstjeneste. Nattverd. Luk.4, 16-22a v/lysvåken deltakerne; Inger Marie F. Buer, Rado Rabenorolahy og Arne Dag Kvamsøe. Vi markerer at vi begynner på et nytt kirkeår, og tar i bruk nye tekstrekker i kirken. Offer: Menighetsarbeidet. Søndag 4. desember. 11:00 Visitasgudstjeneste. Dåp, nattverd. Biskop Erling Pettersen m.fl. Offer: Stillinger i menigheten. Luk. 21, Etter gudstjeneste og kirkekaffe: Visitasforedrag, samtidig med program for barna i underetasjen. Søndag 11. desember 11:00 SPRELL LEVENDE GUDSTJENESTE. Dåp. Synøve Roalkvam m.fl. Babysang og Luk.3, åringer deltar. Offer: Tripp Trapp. Søndag 18. desember 17:00 Vi synger julen inn. Musikere og sangere, hele menigheten. Ghislain Gourvennec, (Luk.1, 39-45) Arne Dag Kvamsøe m.fl. Offer: Menighetsarbeidet. Julaften, 24. desember 13:30 Julegudstjeneste. Kvamsøe, Offer til Kirkens Nødhjelp. Luk.2, :45 Julegudstjeneste. Kvamsøe, Offer til Kirkens Nødhjelp. 16:00 Julegudstjeneste. Kvamsøe, Offer til Kirkens Nødhjelp. Juledag 25. desember 12:00 Høytidsgudstjeneste. (NB! tidspunkt). Nattverd. Roalkvam. Joh. 1, 1-14 Offer: Stillinger i menigheten. Nyttårsdag 1. januar 17:00 Fellesgudstjeneste i Hana kirke. Hana Menighet, Sandnes Frikirke, Sandnes Baptistmenighet. Matt. 1, 20b-21 Bønn, lovsang og fellesskap inn i det nye året! Dag Eivind Noreid taler. Søndag 8. januar :00 Gudstjeneste. Dåp, nattverd. Hans Austnaberg fra Det norske misjonsselskap. Luk.2, Offer: NMS Søndag 15. januar 11:00 Gudstjeneste. Nattverd. Søndagsskole SPRELL LEVENDE Offer. Mark 1, 3-11 Søndag 22. januar 11:00 Sprell levende gudstjeneste. Dåp, nattverd. Kvamsøe. Joh. 4, 4-26 Hana KFUK-/M speiderne deltar. Offer Søndag 29. januar 11:00 Gudstjeneste. Nattverd. Søndagsskole. Offer. Joh. 4, ANDRE ARRANGEMENTER Søndag 27. november 19:00 Julekonsert. Hilde Svela og Torolf Nordbø Han Innante Tirsdag 29. november 19:30 Gloria av Antonio Vivaldi og Laudate eum av Ole Karsten Sundlisæter. Stavanger oratoriekor. Torsdag 1. desember 19:00 BYDELSKVELD. Biskop Erling Pettersen. Sammen for Hana. Respons og samtale. Lørdag 3. desember Julemarked. Adventssamling i kirkerommet. Kafeteria, salg av juleartikler. Søndag 12. desember 16:00 Konsert. Sverre Sigurdssons musikkorps, Austrått skolekor. Torsdag 5. januar 17:00 Menighetens juletrefest FOR HELE FAMILIEN! Søndag 22. januar 19:30 Konsert. Anima klavertrio. Beethoven, Haaland og Ravel. Kulturutvalget arrangerer. Gamle Forusvei 6 Tlf Aspervik,tlf.: Butikk Hanavegen 8 Tlf: Installasjonsavdeling Daleveien 29. Tlf: Adr. Hanaveien SANDNES Tlf

16 Biskopens julehilsen til menighetsbladene julen 2011 Lyset skinner i mørket og mørket har ikke overvunnet det. Joh 1,5 Ordene fra Johannesevangeliets første kapittel ble sunget for første gang fra Bibel 2011 i Skåre kirke i Haugesund under den store lanseringen av bibeloversettelsen i oktober. Jeg satt og lyttet til Arne Hadlands verk Ordet ble menneske og ble grepet både av utførelsen og av den nye oversettelsen: mørket har ikke overvunnet det. Det er i én sum det vi trenger for å kunne møte de mørke dagene med håp og framtidstro. Vi har alle vært berørt av tragedien som rammet landet vårt 22. juli. I Stavanger bispedømme mistet vi tre ungdommer, og for mange familier vil denne julehøytiden bli preget av savn og sorg. En av de overlevende AUFerne sa til meg at han hadde sett ondskapen i øynene på Utøya. Men han føyde til med overbevisning at hat og ondskap ikke skulle knekke kampen for rettferdighet, fred og forsoning. Når ungdommene selv så sterkt peker på kjærlighetens eget språk, kan vi bekrefte det ut fra Bibelens samlede fremstilling om det største vi har å dele: Kjærligheten. En kjærlighet som fikk ansikt i Jesus Kristus. En kjærlighet som lyser så sterkt at en av verdenslitteraturens vakreste perler, Johannesevangeliets første kapittel, blir vårt vern mot vold og ondskap. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre gave i mørketiden enn trøsten og håpet i disse ordene: Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Velsignet julehøytid! Erling J. Pettersen Stavanger biskop