Saksliste Vedtakssaker 59/16 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte i HiSF-styret /16 Godkjenning av møtebok frå møte 6/

Transkript

1 Møteinnkalling for : Høgskulestyret Dato: Sted: Rom 22 - Keisarinna, Høgskulebygget i Sogndal Viser til vedtatt møteplan og kallar med dette inn til møte i høgskulestyret torsdag 1.november 216 kl: 1:. Til dette møtet har vi motteke forfall frå Oddmund Løkensgard Hoel og Ole Tormod Kleiven. Hilde Hofslundsengen vert med dette kalla inn som vara for Oddmund Løkensgard Hoel. Dei andre vararepresentantane på lista for fagleg tilsette har meldt forfall. I styremøte vil det bli gjeve munnleg orientering om arbeidet med fusjon av høgskulane og samanslåing av studentsamskipnadane. Direktør Randi Marie Sjøholt og styreleiar Tollak Kaldheim frå Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane vil delta under denne orienteringa. Sogndal, Trond Ueland Rasmus Stokke Styreleiar Rektor

2 Saksliste Vedtakssaker 59/16 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte i HiSF-styret /16 Godkjenning av møtebok frå møte 6/ i Høgskulestyret 4 61/16 Omlegging bachelorstudia i historie/samfunnsfag og sosiologi/ungdomssosiologi 13 62/16 Bachelor i opplevingsbasert reiseliv og naturguiding 2 63/16 Delårsrapportering 2.tertial /16 Budsjett /16 Kjøp av aksjar i Better Player AS 5 66/16 Høyringssvar- framlegg til ny studietilsynsforsift frå NOKUT 71 Orienteringssaker 36/16 Kopi av brev sendt til KD - brev KD budsjett midlar utanfor ramma 9 37/16 Protokoll frå møte i Arbeidsmiljøutvalet /16 Referat møte i fou-utvalget /16 Referat frå IDF-møte med hovudtillitsvalde 27. oktober

3 Saksframlegg Dato Referanse / Sakshandsamar Britt Totland Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 59/16 Høgskulestyret GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE TIL MØTE I HISF-STYRET 1.NOVEMBER 216 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste til styremøte 1.november 216 vert godkjent

4 Saksframlegg Dato Referanse / Sakshandsamar Britt Totland Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 6/16 Høgskulestyret GODKJENNING AV MØTEBOK FRÅ MØTE 6/ I HØGSKULESTYRET Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i høgskulestyret 6/ vert godkjent Saksvedlegg: Møtebok høgskulestyret

5 MØTEPROTOKOLL Høgskulestyret Dato: Stad: Arkivsak: kl. 9: 11:45 Rom H-22 Keiserinna, Høgskulebygget i Sogndal 15/112 Tilstades: Trond Ueland, Anneli Nesteng, Åse Neraas, Oddmund Løkensgard Hoel, Inger Auestad, Ole Tormod Kleiven, Skage Schei, Kari Kjenndalen, Ingrid Moe Albrigtsen Møtande varamedlemmer: Hilde Christine Hofslundsengen for Jan Olav Fretland Forfall: Hans Johan Breidablik og hans vara Arvid Andenæs Jan Olav Fretland Frå administrasjonen: Rektor Rasmus Stokke Referent: Personaldirektør Wenche Fjørtoft Inger Auestad og Oddmund Løkensgard Hoel gjekk frå som ugilde under handsaming av sak 57/16. SAKSKART Side Vedtakssaker 51/16 15/ Godkjenning av innkalling og sakliste til møte i HiSF-styret /16 15/ Godkjenning av møtebok frå møte 5/ i Høgskulestyret 3 Arbeidet med høgskulefusjonen i interimsfasen 3 Ny budsjettmodell Oppnemning av studieplankomité for etablering av ITutdanning i Sogn og Fjordane 4 53/16 16/ /16 16/ /16 16/

6 56/16 16/154-1 Framhald av Strategiske Forskingsprogram /16 16/918-6 Lokalt lønsoppgjer delegering av fullmakt 6 58/16 Ymse 7 Orienteringssaker 26/16 14/16123 Etablering av masterstudium i spesialpedagogikk (12 studiepoeng) 7 27/16 15/51427 Etablering av masterstudium i Climate Change Management (12 studiepoeng) 7 28/16 15/ Samanslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund 7 29/16 14/67412 Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskulen i Sogn og Fjordane 7 Supplerande tildelingsbrev revidert nasjonalbudsjett 216, kap. 26 post 5 nye studieplassar til statlege universitet og høgskular 7 3/16 15/ /16 15/ Høgskulen på Vestlandet Oppnevning av medlemmer til interimsstyre og senere styret /16 15/ Vedtak om etablering av masterstudium i Idrettsvitskap 12 studiepoeng ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 7 Kopi av brev - Vedtak om sammenslåing av Studentsamskipnaden i Bergen, Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane og Studentsamskipnaden Stord/Haugesund 7 15/125233/ /16 14/68723 Referat frå IDF møte med hovudtillitsvalde /16 14/68724 Referat frå IDF-møte med hovudtillitsvalde

7 51/16 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte i HiSF-styret Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Votering Samrøystes vedtak Vedtak Innkalling og sakliste til styremøte 6/ september 216 vert godkjent 52/16 Godkjenning av møtebok frå møte 5/ i Høgskulestyret Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Votering Samrøystes vedtak Vedtak Møtebok frå møte i høgskulestyret 5/ vert godkjent 53/16 Arbeidet med høgskulefusjonen i interimsfasen Behandlet av Møtedato 1 Høgskulestyret Votering Samrøystes vedtak Vedtak Styret tek saksframstillinga til vitende 3 Saknr 53/16

8 54/16 Ny budsjettmodell 217 Behandlet av 1 Høgskulestyret Møtedato Saknr 54/16 Votering Samrøystes vedtak Vedtak 1. Styret sluttar seg til å innføre budsjettmodellen i samsvar med saksutgreiinga, gjeldande frå budsjettåret Styret ber rektor kome med framlegg til innfasing av modellen i samband med budsjettet for /16 Oppnemning av studieplankomité for etablering av IT- utdanning i Sogn og Fjordane Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Styret oppnemner ein studieplankomité som får ansvar for å utarbeide forslag til studieplan for eit nytt utdanningstilbod innan IT ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Komiteen får slik samansetjing: Høgskulelektor Joar Sande, AIN, Institutt for ingeniørfag, leiar Instituttleiar Leif Longvanes, ASF, Institutt for økonomi og administrasjon Forskar Hilde C. Corneliussen, Vestlandsforsking/It-forum Njål H. Wiberg, Beat.no AS Førsteamanuensis Adrian Rutle, Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Minimum ein student Rådgjevar Bente Sønsthagen, Seksjon for utdanning, seetær Mandat for arbeidet Komiteen skal utarbeide framlegg til studieplan for eit moderne og framtidsretta bachelorstudium i IT der emne i første året kan utgjere eit årsstudium Komiteen skal og identifisere emne som kan vere aktuelle å starte hausten 217 Det faglege innhaldet skal vere knytt til utvikling og bruk av internett med utgangspunkt i innspel frå IT- forum Studiet skal vere campus-basert med base enten i Sogndal eller i Førde Studiet skal ha tett kopling til private og offentlege verksemder i regionen 4

9 Studieplankomiteen skal vurdere om del av studiet kan realiserast i samarbeid med fagmiljø ved Høgskulen i Bergen Studieplanen skal sie brei reuttering av studentar og komiteen må særleg vurdere om studiet skal ha av til realfagleg fordjuping som del av opptaksavet Studieplanen skal legge til rette for utanlandsopphald av minimum tre månaders varigheit Studieplanen skal utarbeidast i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og høgskulen sin mal for studieplanar Frist for arbeidet er 1. mai 217. Møtebehandling Ingrid Moe Albrigtsen gjorde følgjande framlegg til tillegg til vedtaket: Komiteen skal vurdere muligheiter og nødvendige tilretteleggingar for studentbedrifter og studentinnovasjon innan IT faget. Votering Styret gjorde samrøystes vedtak der framlegget frå Ingrid Moe Albrigtsen var inkludert. Vedtak Styret oppnemner ein studieplankomité som får ansvar for å utarbeide forslag til studieplan for eit nytt utdanningstilbod innan IT ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Komiteen får slik samansetjing: Høgskulelektor Joar Sande, AIN, Institutt for ingeniørfag, leiar Instituttleiar Leif Longvanes, ASF, Institutt for økonomi og administrasjon Forskar Hilde C. Corneliussen, Vestlandsforsking/It-forum Njål H. Wiberg, Beat.no AS Førsteamanuensis Adrian Rutle, Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Minimum ein student Rådgjevar Bente Sønsthagen, Seksjon for utdanning, seetær Mandat for arbeidet Komiteen skal utarbeide framlegg til studieplan for eit moderne og framtidsretta bachelorstudium i IT der emne i første året kan utgjere eit årsstudium Komiteen skal og identifisere emne som kan vere aktuelle å starte hausten 217 Det faglege innhaldet skal vere knytt til utvikling og bruk av internett med utgangspunkt i innspel frå IT- forum Studiet skal vere campus-basert med base enten i Sogndal eller i Førde Studiet skal ha tett kopling til private og offentlege verksemder i regionen Studieplankomiteen skal vurdere om del av studiet kan realiserast i samarbeid med fagmiljø ved Høgskulen i Bergen 5

10 Studieplanen skal sie brei reuttering av studentar og komiteen må særleg vurdere om studiet skal ha av til realfagleg fordjuping som del av opptaksavet Studieplanen skal legge til rette for utanlandsopphald av minimum tre månaders varigheit Studieplanen skal utarbeidast i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og høgskulen sin mal for studieplanar Komiteen skal vurdere muligheiter og nødvendige tilretteleggingar for studentbedrifter og studentinnovasjon innan IT faget. Frist for arbeidet er 1. mai /16 Framhald av Strategiske Forskingsprogram Behandlet av Møtedato 1 Høgskulestyret Saknr 56/16 Votering Samrøystes vedtak Vedtak Styret vedtek å forlenge dei strategiske forskingssatsingane ved HiSF med eitt år til og med studieåret 217/18. 57/16 Lokalt lønsoppgjer delegering av fullmakt Behandlet av Møtedato 1 Høgskulestyret Saknr 57/16 Framlegg til vedtak: Styret tek vurderingane i saka til etterretning, og ber rektor gjennomføre lønnsforhandlingane per 1. juli 216 etter HTA i tråd med desse. Møtebehandling Styret la til følgjande tillegg til vedtaket i samsvar med drøftingar i styret. Votering Samrøystes vedtak Vedtak 6

11 Styret tek vurderingane i saka til etterretning, og ber rektor gjennomføre lønnsforhandlingane per 1. juli 216 etter HTA i tråd med desse, og i samsvar med drøftingar i styret. 58/16 Ymse Det var ingen saker under ymse. Orienteringssaker Saknr 26/16 Arkivsak 14/ Tittel Etablering av masterstudium i spesialpedagogikk (12 studiepoeng) 27/16 15/ Etablering av masterstudium i Climate Change Management (12 studiepoeng) 28/16 15/ Samanslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund 29/16 14/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskulen i Sogn og Fjordane 3/16 15/263-7 Supplerande tildelingsbrev revidert nasjonalbudsjett 216, kap. 26 post 5 nye studieplassar til statlege universitet og høgskular 31/16 15/ Høgskulen på Vestlandet Oppnevning av medlemmer til interimsstyre og senere styret /16 15/ Vedtak om etablering av masterstudium i Idrettsvitskap 12 studiepoeng ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 33/16 15/ Kopi av brev - Vedtak om sammenslåing av Studentsamskipnaden i Bergen, Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane og Studentsamskipnaden Stord/Haugesund 34/16 14/ Referat frå IDF møte med hovudtillitsvalde /16 14/ Referat frå IDF-møte med hovudtillitsvalde

12 Rektor orienterte om prosessen ing samanslåing av studentsamskipnadane. 8

13 Saksframlegg Dato Referanse /567-5 Sakshandsamar Bente Sønsthagen Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 61/16 Høgskulestyret OMLEGGING AV BACHELORSTUDIA I HISTORIE/SAMFUNNSFAG OG SOSIOLOGI/UNGDOMSSOSIOLOGI Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg til dei føreslegne endringane i bachelorprogramma i historie/samfunnsfag og sosiologi/ungdomssosiologi og vidareføringa av årsstudium i sosiologi og samfunnsfag. Styret ber om at studieplanane vert sendt til utdanningsutvalet for endeleg godkjenning. Styret delegerer til rektor å ta stilling til etablering av årsstudium i historie dersom avdelinga ønskjer å prioritere finansiering av dette innanfor eigne økonomiske rammer. Saksvedlegg: Uprenta vedlegg: Notat frå studieplankomité : Godkjenning av studieplanar for bachelorstudia i historie/samfunnsfag og sosiologi/ungdomssosiologi Studieplan bachelor i historie Studieplan bachelor i sosiologi ungdomssosiologi Studiemodellar for bachelor i historie, sosiologi og årsstudium samfunnsfag, historie og ungdomssosiologi Saksframstilling Bakgrunn for saka: Bachelorprogramma i historie/samfunnsfag og sosiologi/ungdomssosiologi er i dag begge toårige løp, der studentane siv bacheloroppgåve andre studieår. Dei siste 6 studiepoenga er «frie», og kan takast anten på HiSF eller på høgskular/universitet i Noreg eller utanlands. Det første året i begge studieløpa kan takast som årsstudium, høvesvis samfunnsfag og ungdomssosiologi. Medan årsstudia både har hatt god reuttering og stor studiepoengproduksjon, har ein over tid sett ein tendens til fråfall mellom første og andre studieår i bachelorutdanningane. Det har vore tale om omlegging av dei to studieløpa fleire gonger, og dette vart tatt opp på nytt våren 216. I møte ga styret rektor fullmakt til å nemne opp ein studieplankomité for omlegging av bachelorprogramma i historie og sosiologi. Studieplankomitéen har hatt følgjande medlemmer:

14 Høgskulelektor Gunnar Onarheim, ISV, leiar Førsteamanuensis sosiologi Roger Hestholm, ISV Førsteamanuensis historie Oddmund Løkensgard Hoel, ISV Førstelektor Gisle Andersen, Sosiologisk institutt, UiB Førsteamanuensis Svanaug Fjær, leiar Institutt for sosialfag og vernepleie, HiB Høgskulelektor Dag Øyvind Lotsberg, Samfunnsfagseksjonen, Avdeling for lærarutdanning, HiB Arnt Ola Fidjestøl, fylkesarkivar Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Frode Henden, presseansvarleg NAV Sogn og Fjordane Jan Inge Fardal, redaktør Sogn Avis Opptaksleiar Arnstein Menes Student Astrid Johanne Hjetland Eskeland (historie/samfunnsfag) Student Linda Leirpoll (sosiologi/ungdomssosiologi) Rådgjevar Mari Husabø, seetær Mandat Komiteen skal vidareutvikla dei eksisterande utdanningsløpa til to attraktive samfunns- og yrkesrelevante bachelorstudium som kombinerer relevante disiplinorienterte emne med aktuelle tverrfaglege samfunnsfaglege emne eigna både for historie og sosiologi. Dei nye utdanningsløpa skal: utvikle eit tettare forhold mellom utdanning og mulege yrkes-/praksisfelt ved å leggje til rette for ein praksiskomponent som bidreg til å gjere utdanninga meir praksisnær og yrkesrelevant stimulere studentane til FoU-aktivitet undervegs i studiet leggje til rette for at studentane kan ta eitt semester i utlandet, t.d. for fordjuping eller for å gjennomføre komplementære emne auke bruken av digitale medium og løysingar i rettleiing, praksis, undervisning og til studentsamarbeid sie at studentane kan gå vidare med master i historie, sosiologi, eventuelt også master i statsvitskap og master i læring og undervisning/lærarmaster sie at lærarstudentane skal kunne ta inntil 6 studiepoeng i samfunnsfag så lenge Avdeling for lærarutdanning har behov for det leggje opp til at første året i dei to studieprogramma skal kunne takast som årsstudium vurdere å leggje til rette for eit engelskspråkleg emne i dei tilfelle ein får engelskspråklege studentar Presentasjon av reviderte studieplanar Begge bachelorstudiane er treårige disiplinstudium, med ei blanding av fagspesifikke og tverrfaglege samfunnsfaglege emne. Det er innført ein praksiskomponent i begge studia. Dette skal bidra til eit tettare forhold mellom utdanningane og moglege yrkes-/praksisfelt. Gjennom praksisførebuande emne, obligatorisk praksisemne på 2 studiepoeng, og dessutan innslag av yrkesorientering i heile utdanningsløpet, skal utdanningane bli meir praksisnære og tydlegare syne tilknytinga til arbeidslivet. Med ei tydlegare yrkesretting på dei to bachelorløpa svarar instituttet på den generelle utfordringa med fråfall som gjer seg gjeldande i heile sektoren generelt, og innan humaniora og samfunnsfag spesielt. Studentar er i aukande grad opptekne av yrkesrelevans, og dei to nye utdanningsløpa med obligatorisk praksis vil vera med å synleggjera studia som samfunnsrelevante studium med store overføringsverdiar til ei rekkje yrkesgrupper og vegar. Dette er òg i samsvar med den varsla humaniorameldinga, der styringssignala er sterke om betre kontakt mellom humaniora og arbeidslivet. Nært samarbeid med samfunns-, arbeids-, og næringsliv er òg nemnt som eit av dei overordna måla i fusjonsplattforma til Høgskulen på Vestlandet. 2

15 Årsstudium I mandatet står det at komiteen skal leggje opp til at første året i dei to studieprogramma skal kunne takast som årsstudium. Det har vore stor semje i komiteen, særskild mellom studentane, at det framleis er ein god strategi å tilby årsstudium. Slik modellane under syner, utløyser dei to bachelorløpa tre mogelege årsstudium: Samfunnsfag, Ungdomssosiologi og Historie. Innhald og oppbygging Bachelorstudia inneheld emne tilsvarande 18 studiepoeng, medan årsstudia er 6 studiepoeng. Emna er frå 5 til 2 studiepoeng, og er ei blanding av fellesemne/tverrfagleg (historie/sosiologi/samfunnsfag) og programemne. Dei nye studiemodellane er svært fleksible. Dette gjer at ein har klart å halda på ordninga med eit valfritt år som eit alternativ for studentane, då det andre året ikkje har obligatoriske emne. Studiemodellar Sosiologi og ungdomssosiologi, bachelorstudium: 1.år 1.semester Innføring i ungdomssosiologi1 (O) 2.semester Ex phil 1 (O) 2.år 3.semester 4.semester Valfrie emne ved HVL Sogndal eller i utlandet 3.år 5.semester 6.semester Politiske institusjonar og parti i Europa. Innføring i samanliknande politikk. 1 (V) Arbeidssosi ologi med metode 1 (O) Ungdom og ulikskap 15 (O) Frå ung til vaksen: Ex fac 1 (O) skule, arbeid, media og politikk.1 (O) Globaliseringa av verdspolitikken. Innføring i internasjonale relasjonar. 1 (V) Praksis i arbeidslivet 2 (O) Bacheloroppgåve i sosiolgi 15 (O) Sosiologiske perspektiv 1 (O) Fleirfagleg emne 1 (V) Sosiologisk forskingsmetod e 1 (O) 3

16 Historie, bachelorstudium: 1.år 1.semester Historie Frå verdsigar til verdsvev. 1 (O) 2.semester Ex phil 1 (O) 2.år 3.semester Valfrie emne ved HVL Sogndal eller ved i utlandet 4.semester Politiske institusjonar og parti i Europa. Innføring i samanliknande politikk. 1 (V) 3.år 5.semester 6.semester Historie Historievitskapleg fordjupingsemne1 metode 1 (O) (O) Historie 17Ex fac (O) Nasjonalisme, imperialisme og demoatisering (O) Globaliseringa Historiefagleg av praksis 2 (O) verdspolitikken. Innføring i internasjonale relasjonar. 1 (V) Bacheloroppgåve 15 (O) Historie før 17 Frå antikken til eineveldet.1 (O) Fleirfagleg emne 1 (V) Publisering av bacheloroppgåva 5 (O) Historia i samfunnet 1 (O) Ungdomssosiologi, årsstudium: 1. semester 2.semester Introduksjon til ungdomssosiologi 1 Politiske institusjonar og parti i Europa. Innføring i samanliknande politikk. 1* Frå ung til vaksen: skule, arbeid, media og politikk.1 (O) Globaliseringa av verdspolitikken. Innføring i internasjonale relasjonar. 1* Sosiologiske perspektiv 1 Sosiologisk forskingsmetode 1 4

17 Samfunnsfag, årsstudium: 1.semester 2.semester Historie : Frå Politiske institusjonar verdsigar til verdsvev. og parti i Europa. 1 Innføring i samanliknande politikk. 1* Historie : nasjonalisme, imperialisme og demoatisering. 1 Globaliseringa av verdspolitikken. Innføring i internasjonale relasjonar. 1* Sosiologiske perspektiv 1 Sosiologisk forskingsmetode 1 Historie, årsstudium 1.semester 2.semester Historie : Frå Politiske institusjonar verdsigar til verdsvev. og parti i Europa. 1 Innføring i samanliknande politikk. 1* Historie : nasjonalisme, imperialisme og demoatisering. 1 Globaliseringa av verdspolitikken. Innføring i internasjonale relasjonar. 1* Historie før 17: Frå antikken til eineveldet. 1 Historia i samfunnet 1 * Valfrie emne i årsstudia. Dei øvrige emna er obligatoriske i kvart av årsstudia. 5

18 Studentar på årsstudium som ønskjer å gå vidare på bachelorprogram, kan velje Ex phil og Ex fac som sine to første emne i andre semester, eller som erstatning for dei valfrie emna i fjerde semester. Studentar som tek samfunnsfag i lærarutdanninga kan velje Samfunnsfagdidaktikk (1 stp) som sitt første emne i vårsemesteret. Reuttering Frå vidaregåande opplæring ser ein at mange vel samfunnsfag som studieretning. Dette, saman med ei stor auke i søknader til høgare utdanning, inkludert samfunnsfaga, gjev grunn til å tru at reutteringsgrunnlaget til bachelorutdanningane vil vera godt. Studentane, representert med to medlemmer i komiteen, er òg særs positive til praksis som ein del av studiet. Reutteringsomsynet har òg vore sentralt i høve til namngjeving av dei reviderte studieplanane, der ein vidareførar gjeldande namn. Praksiskomponentane må synleggjerast i omtalen av studiet og i marknadsføringssamanheng. Ordningar for internasjonalisering Alle studentar skal ha eit internasjonalt perspektiv som del av utdanningsløpet sitt. Historie og sosiologi er studium der fagfelta har både lokale og internasjonale dimensjonar. Politisk, økonomisk og kulturell globalisering, internasjonale relasjonar, migrasjon og utviklingsstudiar er døme på sentrale tema, og ein bruker mykje internasjonal litteratur. Fagmiljø tilknytt studia driv likeeins med forsking på lokalt, regionalt og internasjonalt nivå. Dei to utdanningsløpa svarar såleis samla godt på det aukande avet om internasjonalisering av utdanningane. Institutt for samfunnsvitskap har også utvekslingsavtalar på bachelornivå med partnarinstitusjonar i Europa, Australia, USA og Canada. Det er lagt til rette for at studentane kan reise på delstudium i tredje semester, eventuelt heile andre studieår for dei som ynskjer det. Praksisverksemder Gjennom arbeidet med studieplanen, er det lagt godt grunnlag for intensjonsavtalar med relevante praksisverksemder i offentleg og privat sektor. Det vil truleg ikkje vere vanskeleg å få tak i fleire praksisverksemder. Eit praksisopphald vil kunne bidra til auka reuttering av kvalifisert arbeidsaft i regionen. Vidare studieløp Stadig fleire i yrkeslivet har masterutdanning, og det er viktig at bachelorkandidatar frå Høgskulen på Vestlandet i like stor grad som kandidatar frå andre institusjonar er kvalifiserte for vidare masterstudiar innan sin disiplin. Ferdige kandidatar frå dei to bachelorløpa vil vera godt kvalifiserte for vidare masterstudiar innan historie og sosiologi, då studieplanane vil dekke opptaksava til dei store universiteta. Det vil framleis ikkje vere mogeleg å kvalifisera studentane til master i statsvitskap, då ein ikkje har nok disiplinemne. Ferdige kandidatar frå bachelorstudiet i sosiologi eller historie, og som tek 6 sp PPU i tillegg, vil etter omlegginga av dei to studieplanane framleis vera kvalifiserte for masteren i læring og undervising dei åra samfunnsfag er eitt av dei obligatoriske fordjupingane. 6

19 Arbeidsmarknad Historie og sosiologi er ein type utdanningar som ikkje utdannar for eit særskild yrke, men som utstyrer studentane med kompetanse som er grunnleggande i mange ulike yrke. Dette gjeld særleg handsaming, søking/kartlegging, analysering og samanfatting av store informasjonsmengder, noko som har stor verdi både innanfor privat og offentleg sektor. Både sosiologar og historikarar arbeider i eit breitt spekter i yrkeslivet, slik som i offentleg forvalting både på stat- og kommunalnivå, kontoradministrativt arbeid innan det offentlege, utdanningssektoren, medie- og informasjonsarbeid, kulturarbeid, organisasjonsarbeid og som journalistar. Sosiologar med spesialisering innan ungdomssosiologi kan òg få stillingar med ansvar for planlegging og tilrettelegging av ulike tiltak for ungdom. Faglege føresetnader Fagmiljøa knytt til historie og sosiologi er svært forskingsaktive med kompetanse som tilfredsstiller dei gjeldande ava. Av dei fast tilsette som skal vera knytt til undervisinga på dei to bachelorstudia, har 25% toppkompetanse (dosent eller professor), og 55% førstekompetanse. Ved innføring av praksisemne, vil fagmiljøet også måtte ta ansvar for å utvikle kompetanse om og relasjonar til praksisfeltet. Kostnadsvurdering I ny budsjettfordelingsmodell ligg alle utdanningar som vart vedteke i styret inne med full utteljing i form av studiepoeng. Den nye budsjettfordelingsmodellen blir ikkje gitt full effekt i 217, og i arbeidet med budsjettet er det tatt utgangspunkt i at den nye modellen vert innfasa gradvis, slik at den i 217 får 33% effekt på avdelingsbudsjetta. Dette er tilstrekkeleg til å finansiere denne omlegginga utan å løyve ekstra midlar til det. Vurdering Endringane studieplankomiteen legg opp til er i samsvar med oppdraget i mandatet, og rektor vurderer dette som eit løft for begge studieprogramma. Med ei tydlegare yrkesretting på dei to bachelorløpa svarar instituttet på den generelle utfordringa med fråfall som gjer seg gjeldande i heile sektoren generelt, og innan humaniora og samfunnsfag spesielt. Studentar er i aukande grad opptekne av yrkesrelevans, og dei to nye utdanningsløpa med obligatorisk praksis vil vera med å synleggjera studia som samfunnsrelevante studium med store overføringsverdiar til ei rekkje yrkesgrupper og vegar. Komiteen har òg vurdert moglegheita for å slå saman dei to bachelorstudia, men har kome til at reutteringspotensialet er størst dersom ein held på to dei to separate bachelorløpa. To separate bachelorløp gjer det enklare å sie at studentane er godt kvalifiserte til vidare masterstudium innan dei to fagretningane. Det ligg òg betre til rette for forskingsbasert undervising når ein held på dei fagspesifikke bachelorprogramma. Dette er vurderingar rektor sluttar seg til. Rektor er òg nøgd med at det vert føreslege å vidareføre ordninga med å tilby årsstudium. Omlegginga av studieplanane utløyser også eit nytt mogeleg årsstudium i historie. Dette kan eventuelt berre realiserast innanfor avdelinga sine eigne økonomiske rammer. Ei slik avklaring må vere gjort innan 1. desember som er frist for å melde inn studietilbod for 217 i Samordna Opptak. 7

20 Saksframlegg Dato Referanse /597-3 Sakshandsamar Bente Sønsthagen Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 62/16 Høgskulestyret BACHELOR I OPPLEVINGSBASERT REISELIV OG NATURGUIDING Framlegg til vedtak: Styret meiner at studieplankomiten har laga forslag til nyskapande bachelorstudium i opplevingsbasert reiseliv og naturguiding. Styret ser ikkje at høgskulen har økonomiske rammer til å tilby eit nytt studieprogram innan opplevingsbasert reiseliv og naturguiding, i tillegg til det eksisterande studieprogrammet innan reiselivsleiing. Styret delegerer fullmakt til rektor om etablering av bachelorstudium i opplevingsbasert reiseliv og naturguiding dersom avdelinga ønskjer å prioritere finansiering av dette innanfor eigne økonomiske rammer. Saksvedlegg: Uprenta vedlegg: Notat frå studieplankomité Godkjenning av studieplan for bachelor i opplevingsbasert reiseliv og naturguiding Studieplan for bachelor i opplevingsbasert reiseliv og naturguiding Emneplanar Saksframstilling Bakgrunn for saka: Eksisterande bachelor i reiselivsleiing er eit treåring studium som gjev både ei bransjespesifikk utdanning innan reiseliv og ei økonomisk administrativutdanning. Utdanninga består av emne innanfor reiselivsfag, leiing, marknadsføringsfag, innovasjon, entreprenørskap og emne innan økonomisk administrative fag. Reislivsfaga byggjer på kvarandre og fokuset i utdanninga er relevant for reiselivsnæringa. Bachelor i reiselivsleiing har hatt utfordringar knytt til reuttering, kandidatproduksjon, og fråfall. Institutt for økonomi og administrasjon har med dette utgangspunktet tatt initiativet til å utvikle ein ny bachelor i reiseliv med ein annan fagleg profil. Sogndal og regionen ing har opparbeida seg eit godt rykte som opplevingsdestinasjon, og det vart vurdert at ei ny bachelorutdanning retta mot opplevingsbasert reiseliv og naturguiding kan kunne møte

21 behova og den spissa kompetansen som reiselivsnæringa i aukande grad etterspør. Samtidig kan den spele på dei kvalitetane regionen og området ing oss har, og den gode kompetansen HiSF sit med innan reiseliv og friluftsliv. I sak 39/16 ga styret difor rektor fullmakt til å opprette ein studieplankomité med slik samansetting og mandat: Førsteamanuensis Kristin Løseth, leiar, IØA, HiSF Professor Peter Fredman, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Høgskulelektor Marit Svarstad Andresen, ALI, HiSF Høgskulelektor Mona Nytun, IØA, HiSF Hotellsjef Preben Moen, Gloppen Hotell Rådgjevar Cecilie Thaule Løvlid, ASF, HiSF, seetær Mandat: Med utgangspunkt i eksisterande fagmiljø ved ASF og ALI, og noverande studieplan for bachelorstudiet i reiselivsleiing, skal studieplankomiteen kome med framlegg til ny studieplan for eit 3-årig bachelorstudium i opplevingsbasert reiseliv. Det nye studiet skal ha ein økonomisk-administrativ basis og ha fokus på utvikling av reiseliv knytt til opplevingar som natur, kultur, aktivitetar, mat, historie, arrangement med meir. Entreprenørielle aktivitetar og innovasjon vil vere noko av grunnlaget for studiet. Studieplanen bør legge opp til om lag tilsvarande ressursbruk som i dag, men komiteen kan utvide råma noko. Ein eventuell auka ressurstrong må synleggjerast av komiteen. Studiet bør innehalde delar som kan vere attraktivt for internasjonale studentar med t.d. eit/fleire semester med undervisning på engelsk, samt legge til rette for tilsvarande utanlandsopphald (valfritt eller obligatorisk) for eigne studentar. Studieplankomiteen kan nytte referansegruppa til innspel, høyring og utarbeiding av delar av studiet og skal nytte referansegruppa som høyringsorgan for den samla studieplanen. Studieplanarbeidet må vere sluttført innan Presentasjon av studiet Bachelorutdanninga i opplevingsbasert reiseliv og naturguiding kombinerer fagområda reiseliv, friluftsliv og naturguiding, og økonomi. Det er fyrste bachelor i Noreg som slik rettar seg spesifikt mot den naturbaserte delen av opplevingsturismen. Gjennom praktiske friluftslivsemne, formidlingsemne og emne i naturfilosofi og naturforvaltning skal studiet utdanne kandidatar med god kjennskap til natur og friluftsliv og med eit medvite og itisk forhold til opplevingskvalitet, sikkerheit og bereaft. Dei økonomiske emna skal gje studentane kompetanse som kan nyttast inn ved oppstart og drift av eiga verksemd eller i andre delar av reiselivsnæringa. Samla sett vil bachelorutdanninga sie at studentane våre har naudsynt kompetanse innan økonomi, marknadsføring og opplevingsproduksjon til å jobbe innanfor ulike delar av det naturbaserte reiselivet, enten dei ynskjer å arbeide som naturguide, drive eiga bedrift eller jobbe med produkt- og destinasjonsutvikling. Studentane skal ha tre veker obligatorisk praksis mot slutten av fjerde semester i ei reiselivsverksemd som tilbyr opplevingsprodukt. 2

22 Innhald og oppbygging: Bachelor i opplevingsbasert reiseliv og naturguiding vert realisert i tett samarbeid mellom fagmiljøa på institutt for økonomi og administrasjon og institutt for idrettsfag. Ein stor del av emna i den nye bacheorutdanninga vil vere forana i vel etablerte fagmiljø innan økonomi, marknadsføring og friluftsliv. Graden av fagleg gjenbruk frå emne i bachelorutdanningane Økonomi og administrasjon og Friluftsliv vil vere høg. Den nye bachelorutdanninga ev likevel ei ny spissing særskilt innan reiselivsemna. Høstsemester Vårsemester 1.år Intro til oppleingsbasert reiseliv 7.5 stp Friluftsliv og naturguiding I, 15 stp Temabasert reiseliv, 7.5 stp 2.år Bereaftig reiselivsutvikling, 7,5 stp Friluftsliv og naturguiding II, 15 stp Event management, 7,5 stp 3.år Metode, 7,5 stp Opplevingsproduksjon, 7,5 stp Strategisk økonomistyring II, 7,5 stp Statistikk 7,5 stp Friluftsliv og Naturfilosofi og naturguiding naturforvaltning, vinter, I 7,5 7,5 stp stp Friluftsliv og Forbrukeratferd naturguiding i reiselivet, vinter, II 7,5 7,5 stp stp Valemne, 15 stp Fordjuping klatring, 15 stp - Alpin skiferdsel, 15 stp - Entreprenørskap og studentbedrift 15 stp Merkevarestrategi, 7,5 stp Human resource management, 7,5 stp Finansregnskap, 7,5 stp Marknadsføring, 7,5 stp Formidling, 7,5 stp Økonomistyring I, 7,5 stp Bacheloroppgave, 15 stp Emne i lysebrunt er heilt nye emne i den nye utdanninga (til saman 45 studiepoeng). Emne i lyseblått er emne som er nye, men som også skal tilbys på den eksisterande utdanninga i reiselivsleiing (til saman 15 studiepoeng). Ordningar for internasjonalisering Det vert lagt til rette for utveksling i 3. semester der ein gjennomfører studium ved ein utanlandsk institusjon. Emne må ha førehandsgodkjenning og vil inngå som valfri del i utdanninga. Vidare vil 3.semester ha undervisning som føregår på engelsk, og dette semesteret vil vere ope for internasjonale studentar. Reuttering Både bachelor i reiselivsleiing og årsstudium i reiseliv har hatt utfordringar knytt til reuttering over fleire år. Tala frå dei to siste åra har likevel betra seg, og ein har nærma seg måltalet på 25 studentar på bachelorprogrammet og 1 studentar på årsstudiet. Institutt for økonomi og administrasjon meiner at dette er eit argument for å behalde den eksisterande reiselivsutdanninga, i tillegg til å opprette det nye tilbodet innan opplevingsbasert reiseliv. Vidare meiner dei at den nye og den noverande reiselivsutdanninga svarer på ulike behov i næringa, og utfyller kvarandre på ein god måte. Desse to utdanningane vil reuttere ulike typar studentar, og dei vil også ha ulik innretning i forhold til arbeidsmarknaden. I den nye Høgskulen på Vestlandet vil Campus Sogndal vere den einaste staden som tilbyr reiselivsutdanning, og på dei andre studiestadane er det lite eller ingen utdanning innan friluftsliv. Arbeidsmarknad 3

23 Det er ikkje føreteke ei analyse av arbeidsmarkanden for utdanninga, men studieplankomiteen har rimeleg god kjennskap til den naturbaserte reiselivsnæringa og utviklinga i næringa. Bachelor i opplevingsbasert reiseliv vil gje relevant kompetanse til ei næring i vekst og møter behova reiselivsnæringa i aukande grad etterspør. Faglege føresetnader På dei eksisterande emna innan økonomi og administrasjon og friluftsliv har ein i dag gode faglege føresetnadar. Den nye bachelorutdanninga ev likevel ei ny spissing særskilt innan reiselivsemna. Reiselivsforsking har dei seinare åra vore ein sentral del av den veksande forskingsaktiviteten ved IØA. Etablering av eit nytt studium i opplevingsbasert reiseliv og naturguiding vil knyte saman fagmiljøa ved HiSF, etablerings-/entreprenørskapsmiljøet på Fosshaugane Campus og den regionale næringssatsinga på ein ny måte. Innan emnet Formidling har høgskulen mindre kompetanse. Her vil ein prøve å få til eit samarbeid inn mot historiemiljøet ved HiSF og fagmiljø ved NMBU og UiT, det arktiske universitet. Kostnadsvurdering Omlegginga av eksisterande reiselivsutdanning, samt oppretting av den nye i opplevingsbasert reiseliv vil ha behov for finansiering av 45 nye studiepoeng. Dei resterande 135 studiepoenga er gjenbruk, og dei er henta frå både IØA og institutt for idrettsfag. Studiet føreset tildeling av nye studieplassar med ei opptrapping over tre år. Ved IØA er det i dag 25 studieplassar knyt til bachelor i reiselivsleiing og 1 studieplassar knyt til årsstudiet i reiseliv. Instituttleiar meiner at ein vil kunne finansiere delar av studiet ved å flytte studieplassar frå årsstudiet i reiseliv til det nye studiet innan opplevingsbasert reiseliv. Vurdering Både det eksisterande bachelorprogrammet i reiselivsleiing og årsstudiet i reiseliv har over tid hatt utfordringar knytt til reuttering, kandidatproduksjon og fråfall. For å imøtekome desse utfordringane vart det sett ned ein studieplankomité som skulle finne ei ny innretting på studiet. Målet for arbeidet var å lage eit studium som drar nytte av dei kvalitetane som finst både i fagmiljøet og naturen i og rundt Sogndal, auke relevansen til arbeidsmarknaden og såleis kanskje skape eit betre reutteringsgrunnlag. Rektor meiner at oppbygginga og innhaldet i det nye studiet har gode kvalitetar, og i stor grad har svart på desse utfordringane. Nasjonalt har søkartala til reiselivsutdanningane ikkje hatt noko auke dei siste åra. Sjølv om reiselivsleiing i Sogndal har hatt ein positiv framgang, er dette såleis ikkje ein nasjonal trend, og det er difor usikkert på om dette er ein varig endring. Det er i dag få som går vidare frå årsstudium i reiseliv til bachelorutdanninga. Reuttering til bachelor i reiselivleiing gjorde eit oppsving framfor dette studieåret, og Avdeling for samfunnsfag ved Institutt for økonomi og administrasjon foreslår å vidareføre dette studietilbodet parallelt med oppstart av den nye utdanninga. Rektor er usikker på om vi kan rekne med å utvide reutteringsgrunnlaget slik at vi kan fylle to ulike bachelorstudium i reiseliv slik instituttet ønskjer. Rektor si vurdering er i tillegg at høgskulen ikkje har økonomiske rammer til å kunne tilby eit nytt studieprogram innan opplevingsbasert reiseliv, og samtidig behalde det eksisterande programmet innan reiselivsleiing. Rektor si tilråding er difor at styret ikkje opprettar tilbodet om opplevingsbasert reiseliv på noverande tidspunkt, men heller ber avdelinga jobbe vidare med ei samordning av dei to studieprogramma. Avdelinga kan likevel vurdere om studiet kan late seg realisere innanfor dei økonomiske rammene som avdelinga disponerer, eller prioritere det nye studiet framfor bachelorstudium i 4

24 reiselivsleiing. Ei slik avklaring må vere gjort innan 1. desember som er frist for å melde inn studietilbod for 217 i Samordna Opptak. 5

25 Saksframlegg Dato Referanse /345-5 Sakshandsamar Karianne Bergheim Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 63/16 Høgskulestyret DELÅRSRAPPPORTERING 2.TERTIAL 216 Framlegg til vedtak: Rekneskapsrapport for 2.tertial 216 vert teke til vitande. Saksvedlegg: Leiingskommentar til rekneskapen 2. tertial 216. Tidlegare saker som vedkjem denne saka: Sak 79/15 Sak 43/16 Budsjett 216 Delårsrapportering 1. tertial 216 Saksframstilling Føremålet med denne saka er å gje styret informasjon om den økonomiske stoda pr. 31. august 216. Saka byggjer på tertialrapporteringa pr. 2. tertial 216 som er send Kunnskapsdepartementet (KD). Rekneskapen pr er sett opp i samsvar med reglane i dei statlege rekneskapsstandardane og Kunnskapsdepartementet sitt rapporteringsoppsett. Inntekts- og kostnadsramme for 216 Vi har for 216 budsjettert med ei ramme frå staten på 377,4 mill. til ordinær drift. I tillegg har vi budsjettert diverse andre inntekter på 3,3 mill., som gjev ei total inntektsramme på 38,7 mill. Kostnadsramma for 216 er tilsvarande inntektsramma 38,7 mill. og gir eit budsjett for 216 i balanse. I mottatt løyvingsbrevet frå Kunnskapsdepartementet viste det seg at vi fekk ei løyving på 377 mill. og ikkje 377,4 mill. som vi budsjetterte med. I revidert nasjonalbudsjett 216 ble det tildelt 1 nye strategiske studieplassar, finansiert i kategori D. For 216 får dette ei halvårseffekt, og gir ei auka løyving på,4 mill. Dette betyr at vi har eit budsjett i balanse. Vi har i tillegg motteke supplerande tildeling på 1,2 mill. for 216 som skal gå til reutteringsstillingar. Det er tildelt to midlertidige og ein varig stilling som kan nyttast til postdoktor eller stipendiat. Løyvinga må nyttast mot grunnskulelærarutdanninga og vil bli tildelt Avdeling for lærarutdanning og idrett.

26 Økonomisk ramme for ordinær drift 216 Løyving KD Dekningsbidrag 4 7 Materiellpengar 1 Forskotert studiepoeng inntekter HiSFO Sum økonomisk ramme for dekking av driftsnivået for Vedtatt kostnadsramme 216 Budsjettert overskot 216 Tal i heile tusen Inntektsramma er det knytt lite usikkerheit til, løyvinga frå Kunnskapsdepartementet er sikker. Noko usikkerheit er det i høve dekningsbidrag frå bidrags- og oppdragsverksemda og materialpengar frå studentane. Det er kostnadsramma det er knytt usikkerheit til. Vi har hatt ei oppfølging av periodiserte kostnader. Tabellen under viser rekneskapen til avdelingane samanlikna med forventa forbruk (periodisert kostnadsbudsjett) pr august. Totalt overskot pr august 216 inkluderer over/underskot frå 215. Einingane er ansvarlege for å halde budsjettramma på si avdeling og eit over/underskot blir vidareført til neste år. Vi har difor skilt ut ei kolonne som viser over/underskot overført frå 215, dette for å gje eit bilete av over/underskot separat for 216. I tabellar og tekst nyttar vi over/underskot som i denne samanheng er eit meir- eller mindreforbruk i høve til kostnadsbudsjettet for 216. Siste kolonna viser eit anslag på korleis vi trur kvar avdeling kjem ut ved slutten av året. Resultat løyvingsfinansiert verksemd 216 Avdeling/institutt/seksjon AHF Rekneskap KostnadsTotalt pr august budsjett pr overskot pr 216 august 216 august Over/underskot frå Over/underskot Prognose AIN ALI ASF Fagavdelingane Fellestenester Totalt HiSF Tal i heile tusen Tabellen over viser den interne budsjettoppfølginga for HiSF. Denne viser at vi har eit mindreforbruk i høve budsjett på omlag 7,4 mill. Vi hadde eit totalt overskot på 17 mill. frå 215. Fellestenester hadde eit overskot på 8,7 mill. som vart fordelt i styresak 1/16 Rekneskap 215, desse midlane er overført til internprosjekt. Fagavdelingane har fått behalde sine over-/underskot frå 215 på 8,3 mill. Ein del av desse midlane er disponert og overført til internprosjekt. I same styresak 1/16 Rekneskap 215 har Avdeling for lærarutdanning og idrett overført 1,3 mill. tilbake til felles. 1,3 mill. ble nytta til å dekke delar av underskotet 215 ved Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Vi har fått pålegg at vi frå må følgje Statlig RegnskapsStandard 25 og avsette for ferie som skulle vore avvikla i 215, men som er overført 216. Dette er ein auke i kostnader på 4,2 mill. for HiSF fordelt på fagavdelingane 3,1 mill. og fellestenester 1,1 mill. 2

27 Totalt over-/underskot pr august 216 samanlikna mot august 215 og prognose AHF AIN ALI ASF Fellestenester Totalt HiSF -4 Totalt over-/underskot pr august 215 Totalt over-/underskot pr august 216 Prognose 216 Avdeling for helsefag (AHF) Avdelinga har eit overskot pr august 216 på,9 mill. Dette er noko meir enn for same perioden i 215. I prognosen trur vi avdelinga vil gå med eit lite overskot ved årsslutt. Avdeling for ingeniør og naturfag (AIN) Avdelinga har eit totalt underskot pr august 216 på,4 mill., der Institutt for ingeniørfag har eit overskot på 1,3 mill. og Institutt for naturfag har eit underskot på 1,7 mill. Institutt for ingeniørfag har i haust starta eit nytt studie i Ingeniør bygg og anlegg. Dette studie er delvis finansiert ved gåver og bidrag som er samla på eit internprosjekt, og overført avdelinga etter kvart som studie blir gjennomført. Det same gjeld for Institutt for naturfag som i haust har starta opp ein ny master - Climate Change Management. Til dette har avdelinga motteke ekstraløyvingar og bidrag som er sett av på eit internprosjekt. Det kan i ettertid sjå ut som det er overført noko for lite frå internprosjekta til avdelinga i høve det arbeidet som er gjennomført. Dette forklarar noko av underskotet pr august. I prognosen for 216 vil truleg avdelinga ha eit underskot på om lag,5 mill. Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI) Avdelinga er om lag i balanse pr august. Dei hadde eit stort overskot i 215 som er sett av til fou og kompetanseheving. Avdeling får og mykje eksterne midlar til etter og vidareutdanning av lærarar, og vil truleg i år og ha eit overskot. Avdeling for samfunnsfag (ASF) Avdelinga har eit underskot pr august på 2 mill. Tilbakemeldinga frå avdelinga er at underskotet vil blir redusert ved at ein løyser opp avsetningar og får overført lønsmidlar frå prosjekt. Prognosen for 216 viser eit underskot på 1,5 mill. Ekstrakostnaden som følgje av endra reglar for avsett feriepengar er overført frå tidlegare år (SRS 25) og utgjer for ASF 1,5 mill. Dette er belasta pr august 216. I tillegg kjem underskotet frå 215 på 1,4 mill. som er vidareført i 216. Oppsummert for avdelingane Vi har eit underskot for fagavdelingane pr august 216, men vi vil truleg ha budsjettbalanse ved utgangen av året. Lønsbudsjettet for fagavdelingane utgjer omlag 96 % av totalbudsjettet til fagavdelingane for løyvingsfinansiert verksemd. Difor er det viktig at fagavdelingane har kontoroll på lønskostnadane, og utarbeidar arbeidsplanar som fordeler arbeidstimar til undervisning, forsking og administrativ tid for dei tilsette. 3

28 Fellestenestene og institusjonsnivå har eit overskot pr august på 8,8 mill. fordelt på alle seksjonane i fellesadministrasjonen. Vi har motteke noko meir inntekter enn det som låg i budsjettet. Dette er framleige av lokale, og overføring av studiepoengløyving frå andre institusjonar. Det er budsjettert med auka kostnader til lønsoppgjeret. Lokale forhandlingar er i gang, men ikkje avgjort enno. Kostandane i samband med lønsoppgjeret vil truleg få verknad frå 1. mai og vil redusere overskotet. Dei store kostnadspostane til husleige og straum er om lag som budsjett. I prognosen for fellestenester har vi eit forsiktig anslag på eit overskot på 4,45 mill. Løyving til ombygging av festsal i Førde på 3,7 mill. er avsett på eige internprosjekt, men vil ikkje blir nytta til dette. Stipulerte kostnadane til ombygging festsal ville overstige avsette midlar og dette er difor utsett og ein finn andre løysingar for å dekke behovet for undervisnings- og kontorlokal i Førde. Ombygging av F-2 i Fossbygget er under planlegging i samband med at SISOF ynskjer nye lokalar. Statsbygg har fått i oppdrag å sjå på moglegheitene. Prosjekteringa er midlertidig satt på vent for å sjå utviklinga av det nye studenthuset. SISOF kan eventuelt flytte inn der og. I samband med innflytting av Gymnasbygget i 218, blir det og frigjort areal i Fossbygget. For å få ei effektiv arealutnytting må vi bygge om delar av Fossbygget. Den totale ombyggingskostnaden må tas over kurantordninga, dvs ved auka husleige til Statsbygg for leige av Fossbygget. Anbodet for å renovere Gymnasbygget er utlyst, og Statsbygg har mottatt tilbod som omfattar rehabilitering og ombygging. Det er venta at innflytting i Gymnasbygget kan skje i august 218. Statsbygg er ansvarleg for rehabilitering og ombygging, men høgskulen må investere i inventar, utstyr og ikt i bygget. Avsetnader Avsetnader er inntekter til aktivitet som er vedteke, men som strekkjer seg utover inneverande rekneskapsperiode, og skal brukast seinare. Tabellen under samanliknar avsettingane pr med avsetting pr Inntektsført løyving Kunnskapsdepartementet SUM utsett verksemd SUM strategiske føremål SUM større investeringar Overskot løyvingsfinansiert verksemd Andre avsettingar Sum unytta løyving frå Kunnskapsdepartementet Ikkje inntektsført bidrag Sum Kunnskapsdepartementet Andre statlege etatar Sum Norges forskingsråd Regionale forskingsfond Sum andre bidragsytarar Sum ikkje inntektsført løyving og bidrag 4 Avsetting pr Avsetting pr Endring i perioden Avsetting pr Avsetting pr Endring i perioden

29 Tal i heile tusen Inntektsførte løyvingar og bidrag Avsett unytta løyving frå Kunnskapsdepartementet utgjer 81,6 mill. ved 2. tertial 216. Dette er motteken løyving som vesentleg er avsett til strategiske føremål og større investeringa. Ved nyttår 215 var denne avsettinga 78,6 mill. og pr august 216 har avsettinga auka med 3 mill. Avsetnaden til utsatt verksemd 8,8 mill. er midlar vesentleg til undervisningsprosjekt. Avsetnaden til strategiske føremål 35,6 mill. er avsett til kompetanseheving, forsking, utvikling og omstilling. Vi har tidlegare nemnt at det er avsett midlar til ombygging Fossbygget, lokala i Førde og utstyrsmidlar og ikt i Gymnasbygget. Totalt utgjer avsetnad til investeringar 29,8 mill. Overskot på løyvingsfinansiert drift er på 7,4 mill. pr august. Ikkje inntektsførte løyvingar, bidrag og gåver Ikkje inntektsført løyving frå KD utgjer 11 mill. pr august. Denne avsetnaden skuldast at vi har inntektsført mindre av løyvinga frå KD enn det vi har fått utbetalt pr 2. tertial. Grunnen til dette er at det må vere samsvar mellom periodisert budsjett 2. tertial og bokført inntekt frå KD. Ved årsskifte vil det alltid være samsvar mellom utbetalt løyving frå KD og periodisert budsjett. Tilbakeført inntekt frå statleg etatar, Norges Forskingsråd, Regionale forskingsfond og andre bidragsytarar utgjer 18,2 mill. Dette er inntekter frå bidragsverksemda vår der vi har mottatt inntekter, men vi har ikkje utført tilsvarande arbeid. Likviditet Tal i heile tusen Inngåande beholdning bank Netto reduksjon/auke Utgåande beholdning bank Mai Juni Juli August Tal i heile tusen Likviditeten har svingingar og skuldast at vi mottek løyving frå KD kvart tertial. Tabellen viser at vi hadde ein auke i behaldninga i mai då vi får innbetalinga frå departementet. Dei resterande månadane blir behaldninga redusert, men vil auke igjen i september når vi får neste innbetaling frå KD. Oversikta viser at høgskulen har god likviditet. Vurdering I høve til budsjettert kostnadsramme syner den ordinære drifta pr eit overskot på 7,4 mill. Dette utgjer 3,5% av budsjett pr august og ligg godt innanfor normal uvisse. I prognosen for 216 har vi eit null resultat for fagavdelingane og eit overskot for fellestenester på 4,45 mill. Dette utgjer 1% av totalbudsjettet og føresetnaden for at dette blir utfallet ved årets slutt er at alle avdelingar og seksjonar har ein stram økonomistyring. 5

30

31

32

33 Saksframlegg Dato Referanse /133-9 Sakshandsamar Karianne Bergheim Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 64/16 Høgskulestyret BUDSJETT 217 FOR HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE Framlegg til vedtak: Med atterhald om endringar i føresetnader i tildelingsbrevet frå Kunnskapsdepartementet, fastset styret slike hovudrammer for budsjettet 217: Hovudramme budsjett 217 tusen oner Avdeling for helsefag Avdeling for ingeniør- og naturfag Avdeling for lærarutdanning og idrett Avdeling for samfunnsfag Fellestenester Sum Rektor får fullmakt til å disponere midlane innanfor dei hovudmål som ligg til grunn for budsjettframlegget for 217. Styret føreset at rektor gjev underordna leiarar fullmakt til å disponere budsjettet for sine einingar innanfor gjeldande strategi og handlingsplanar. 2. Ny budsjettmodell blir fasa gradvis inn. Endring i budsjettildeling som følgje av ny budsjettfordelingsmodell får 33% effekt i Eit eventuelt overskot i 216 skal disponerast til bygg (ombygging Fossbygget og opparbeiding av plass utanfor Gymnasbygget) og eventuelt handlingsplanar for fou og utdanning for dei tiltaka som er sett i gang allereie. Saksvedlegg: Innspel frå avdelingane Budsjett for Høgskulen i Sogn og Fjordane Saksframstilling 1. Innleiing Saka har som føremål å greie ut om dei økonomiske føresetnadane som er gitt i framlegget til statsbudsjettet for 217 frå regjeringa.

34 Gjere greie for noe av prinsippa som interimstyret for Høgskulen på Vestlandet (HVL) har vedtatt om fordeling av budsjettramme innanfor fire budsjettområde. Framlegg til budsjett 217 for budsjettområde for Høgskulen i Sogn og Fjordane. Saka blir utarbeidd med utgangspunkt i: Stortingsproposisjon nr 1 S ( ) Statsbudsjett 217 Høgskulen på Vestlandet, styresak 21/16 Budsjett 217 statsbudsjett, førebelse rammer, føringar Høgskulen i Sogn og Fjordane, styresak 54/16 Ny budsjettmodell Budsjettramme 217 for Høgskulen på Vestlandet Tabellen syner framlegget til Statsbudsjett 217 for HVL: Budsjettramme 216 Summen av tildeling for HiB, HSH og HiSF Konsekvensjusteringar Nye studieplassar i Nye studieplassar i Nye studieplassar i Nye reutteringsstillingar i 216 Reduksjon som følgje av tiltak for å redusera byråati i og effektivisera offentleg sektor. Pris og lønnsjustering Nye reutteringsstillingar Åtte nye reutteringsstillingar Andre endringar Auke som følgje av nye studieplassar i RNB Reduksjon som følgje av gevinst ved overgangen til digital post Uttrekk som følgje av endringar i finansieringssystemet Utteljing som følgje av endringar i finansieringssystemet Budsjettramme tal i tusen I statsbudsjettet for 217 er det foreslått ei samla tildeling til Høgskulen på Vestlandet på 1,79 milliardar oner. Det er ei auke på 88 mill frå 216 og ein realvekst på 2,6 prosent inkludert effektiviseringskutta. Veksten i budsjettet skuldast tildeling av stipendiatstillingar, heilårseffekt av stipendiatstillingar tildelt i 216, opptrappinga av tidlegare tildelte studieplassar og auka resultattildeling som følgje av positiv utvikling på resultatindikatorane. KD innfører nytt finansieringssystem i 217, konsekvensar og utslag for HVL er presentert under punkt 6 Nytt finansieringssystem frå Kunnskapsdepartementet. Enkeltelement i tildelinga HVL er tildelt 8 nye reutteringsstillingar i 217. Stillingane er øyremerka realfag/teknologi og profesjonsfag. Reutteringsstillingane får ein tredel budsjettverknad i 217 og heil budsjettverknad frå og med 218. I tillegg har tildelte reutteringsstillingar i 216 fått budsjettmessig heilårseffekt. Dette gir ei total auke i 217 på 21,9 mill. Vidare opptrapping av studieplassar der tildelinga har starta i utgjer ei total auke i tildelinga i 217 på 26,1 mill. Opptrapping av studieplassar tildelt i revidert nasjonalbudsjett for 216 utgjer av dette 11 mill. HVL er ikkje tildelt nye studieplassar i 217, der finansieringa starta opp i 217. Det er tildelt pris- og lønnsvekst på 2,8%. 2

35 Generelle kutt i sektoren gir effekt for HVL med -8,6 mill som følgje av tiltak for å redusere byråati i og effektivisere offentlig sektor, og -,7 mill som følgje av gevinstar ved overgang til digital post. HVL er ikkje tildelt øyremerka midlar til bygg eller utstyr gjennom statsbudsjettet. HVL er tildelt 11 mill i SAKS-midlar hausten 216. SAKS-midlar for 217 er ikkje inkludert i dei tala som er presentert i statsbudsjettet. Det er avsett 15 mill som blir fordelt i 217. I tillegg er det forventa at HVL vil få midlar til innføring av femårig grunnskolelærarutdanning, ei satsing som totalt i sektoren har fått 15 mill oner i statsbudsjettet. Dette blir og fordelt i Føresetnader knytt til driftsstyra si handsaming av budsjett 217 Innanfor KD-ramma, men korrigert for felleskostnader til HVL, er driftsstyra delegert å handsame budsjettområda for dagens institusjonar. I realiteten innstiller vi overfor interimsstyret. Det er interimsstyret som fattar endeleg vedtak i desember 216. Interimsstyret legg til grunn følgjande for handsaminga i driftsstyrene : - I 217 legg ein i hovudsak til grunn ei vidareføring av dei satsingane som kvar av institusjonane har sett i gang. Dersom institusjonsrammene ikkje tillet dette må det inn i totalvurderinga til interimsstyret si budsjetthandsaming 22.desember. - Det må ikkje leggast til vesentlege nye bindingar for 217/18 og framover. - I saksframlegget/vedtaket til driftsstyra skal det koma tydeleg fram kva satsingar og prioriteringar som ligg til grunn for budsjettforslaget slik at interimsstyret kan ta stilling til dette. - I saksframlegget/vedtaket skal det også koma klart fram kva nye lønnsforpliktingar og andre bindingar som ligg i forslaget slik at interimsstyret kan ta stilling til dette. - Eventuelle forslag til bruk av avsetjingar og verksemdskapital må koma klart fram av saksframlegget/vedtaket slik at interimsstyret kan ta stilling til dette. Interimsstyret føreset at bidrag frå institusjonsrammene til felles budsjett ikkje blir høgare enn det som er lagt til grunn i denne saka. Konet arbeid med fellesbudsjettet vil vise om ein eventuelt kan ha eit reelt mindre uttrekk frå institusjonsbudsjetta. 4. Fordeling på dagens institusjonar Høgskulen på Vestlandet si budsjettramme er i statsbudsjettet presentert som ei felles ramme. Ettersom interimstyret for HVL har bestemt at vi for 217 budsjetterer på fire budsjettområde. Eit fellesnivå for HVL og tre områder med dagens institusjonar. Vi har difor fått tilgang på dokumentasjonen til KD der budsjettramma er fordelt. Dei vesentlege årsakene til ulik tildeling/vekst til institusjonane er knytt til opptrapping av tidlegare tildelte studieplassar og stipendiatstillingar. Kolonne1 Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Reutteringsstillingar (institusjonsuavhengig) Samla for Høgskulen på Vestlandet Saldert budsjett Totalt 216 budsjettforslag Endring i % endring ,18 3,28 6,43 tal i tusen Det er foreslått at eit felles HVL-budsjettet omhandlar desse delane : 1) Til dømes institusjonskostnader knytt til Høgskulestyret, nemnder, råd og utval på institusjonsnivå, studentombod, rektor og rektorat, hovudtillitsvalde/verneombod, fusjonsseetariatet og leiarstruktur på institusjonsnivå i 217. Det er gjort eit grovt anslag på desse kostandane til 27 mill. 3 5,18

36 2) Strategiske satsingar og direkte fusjonskostnader knytt til dømes kompetanseheving, infrastruktur, systemstøtte, konsulentbistand, samlingar på tvers av einingar og geografi for utvikling, implementering og kulturbygging. Finansiering om lag 22 mill.. 3) Fellesbudsjett for enkelte kostnader/aktivitetsområder der dette er hensiktsmessig, for eksempel lisensar. Stipulert til 24 mill.. Det er vedtatt at finansieringa av fellesbudsjettet blir gjort i høve til KD-ramma for dagens institusjonar. Fellesbudsjettet på 5 mill skal dekkast i høve til KD-inntekt og skal fordelast slik: HiB 29 mill HiSF 11 mill HSH 1 mill Budsjettramme for dei fire budsjettområda er vedtatt slik: Kolonne1 Løyving 217 Bidrag til Budsjettramme fellesbudsjett HVL 217 Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Fellesbudsjett inkl SAKS-midlar og reutteringsstillingar Samla for Høgskulen på Vestlandet HiSF si ramma på 391 mill tilsvarer ein auke på 3,3% i forhold til 216. Dette gir ein realauke på ca 1,%. Auken i budsjettet utover prisjusteringa skuldast verknaden av allereie tildelte studieplasser ( 1,9 mill.) og fordeling av reutteringsstillingar til grunnskulelærarutdanning som vart gjeve i revidert statsbudsjett for 216 ( 3,5 mill.). Det ligg også inne ein reduksjon i budsjettet som følgje av avbyråatiserings- og effektiviseringsreforma. Dette utgjer 2, mill. I tillegg er det lagt inn ein reduksjon på,2 mill. som følgje av vinster ved digital post. Følgjande studieplassar er under opptrapping: 2 plassar til bachelorutdanning i energi, elaft og miljø 1 plassar til PPU 1 plassar tildelte våren 216 disponert til masterutdanninga i Climate Change Management. 5. Bidrag til fellesbudsjett for HVL Interimsstyret har føresett at HiSF bidreg med 11 mill frå institusjonsrammene til felles budsjett for HVL. Fellesbudsjettet er ikkje ferdig, så alle detaljane rundt dette er ikkje avklart. Ein del kostnader som HiSF har hatt vil for 217 bli belasta fellesbudsjettet. Dette gjeld følgjande område: Høgskulestyret - alle kostnader til høgskulestyret styrehonorar, reise, seminar etc. Drift av klagenemnd - Faktiske utbetalingar knytt til klagenemnd inkl. advokatbistand. Drift av skikkanemnd - Faktiske utbetalingar knytt til skikkanemnd inkl. advokatbistand. Seetariat høgskulestyret eller rektoratstøtte - 7% stilling. Prosjektleiarar/ delprosjektleiarar - 8% stilling. Rektoratet / midlertidig leiing 4

37 Diverse Samla innsparingar for HiSF er stipulert til. 5,5 mill. I budsjettet til HiSF er det no lagt inn ein ekstra kostnad til HVL sitt fellesbudsjettet på 5,5 mill. Kostnadene nemnd over, som er stipulert til 5,5 mill, ligg fortsatt i budsjettet til HiSF. 6. Nytt finansieringssystem frå Kunnskapsdepartementet Det har vore knytt spenning til korleis Kunnskapsdepartementet ville innrette og implementere nytt finansieringssystem i UH-sektoren. Elementa i finansieringssystemet har vore kjent ei stund. Hovudinnretninga av finansieringssystemet blir ført vidare. Finansieringssystemet skal framleis vere samansett av ein basisdel og ein resultatbasert del, men med justeringar av dei resultatbaserte indikatorane. Den resultatbaserte delen blir slik i 217: Indikatoren for tal på studiepoeng blir ført vidare, men delar av den blir overført til ein ny resultatindikator. Det blir innført ein indikator for tal på kandidatar. Midlane til denne blir henta frå studiepoengindikatoren. Insentivet for utveksling blir ført vidare, og med særleg vekt på utveksling gjennom Erasmus+programmet. Doktorgradsinsentivet får open budsjettramme. Dette betyr at kvar institusjon får utteljing basert på sine resultat, uavhengig av resultata til dei andre institusjonane. Tidlegare var budsjettramma lukka. Då var det ein pott som skulle fordelast mellom institusjonane, og då var det resultat i forhold til dei andre institusjonane som avgjorde kor stor del av potten ein fekk. Det blir innført eit insentiv for BOA med lukka budsjettramme. Desse midlane vert overført frå basisdelen til resultatdelen, totalt 3 mill. i sektoren. Insentivet for EU-inntekter blir styrka ved å omfatte alle EU-inntekter og ved å auke den lukka budsjettramma. Insentivet for inntekter frå Noregs forskingsråd og regionale forskingsfond blir ført vidare, men med reduksjon i den lukka budsjettramma. Insentivet for vitskapleg publisering blir ført vidare, med endring i berekningsmåten. Det er ikkje gjort endringar i kategoriinndelinga samanlikna med tidlegare finansieringssystem. Indikatorar med open budsjettramme 5

38 Indikatorar med lukka budsjettramme Konsekvensar av nytt finansieringssystem for HVL Effekten av endringane i finansieringssystemet isolert for HVL blir 18,8 mill.. I 217 er halve effekten kompensert i tildelinga. Ein vesentleg del av reduksjonen kan forklarast av at BOA er kome inn som ny resultatindikator. Kr 3 mill. av den totale basisløyvinga i sektoren er gjort om til resultatbasert utteljing der BOA-inntekter er resultatindikator. HVL blir trekt 16,7 mill. i basis, og får att 8,9 mill. gjennom resultatbasert utteljing. Denne omlegginga forklarer difor 16,7 8,9 = 7,8 mill. Den største endringa (målt i oner) i finansieringssystemet er at kandidatar er kome inn som resultatindikator. Denne indikatoren fordeler 1,6 mrd til institusjonane. Utteljing for studiepoengproduksjon har gått tilsvarande ned. Utan at det er gjort noko grundig analyse av dette, så kan det difor sjå ut som det har slått negativt ut for HVL at kandidatproduksjon er kome med som resultatindikator. Sjølv om effekten av det nye finansieringssystemet er negativ for HVL, får me likevel ein auke i den resultatbaserte tildelinga på 17,5 mill.. Dette skuldast hovudsakleg at det er lagt inn ein del av pris- og lønsveksten i satsane i resultatdelen og at me har hatt auka studiepoengproduksjon. Innføring av nytt finansieringssystem KD har vurdert å innføre endringane i finansieringssystemet med uendra budsjettrammer for 217 for kvar institusjon. Då hadde dei institusjonane som får meir resultatbasert utteljing fått tilsvarande mindre i basis. Men med ei slik innføring ville ikkje institusjonar med gode resultat i 217 få utteljing for dette. Difor har KD valt å innføre endringane i finansieringssystemet med budsjettverknad i 217. Dette gjev ei omfordeling av 18 mill. mellom institusjonane. Regjeringa meiner dette er ei for stor omfordeling på eitt år, og vil difor fase inn endringane over to år for kvar institusjon. KD foreslår difor å halvere budsjetteffekten av nytt finansieringssystem i 217. Budsjetteffektane får full verknad i 218. Effekten av endringane i finansieringssystemet blir difor -9,4 mill for HVL i 217 (og hadde vore 18,8 mill med full effekt). 6

39 Samanlikning tidlegare og justert system 7. Fordeling av avdelingsbudsjett med ny budsjettfordelingsmodell ved HiSF I styremøtet vart det vedteke ny budsjettfordelingsmodell som skulle nyttast til å fordele budsjettet for 217. Modellen er basert på finansieringssystemet i sektoren. Framlegg til statsbudsjett for 217 har blitt lagt fram etter dette styremøtet. I statsbudsjettet er det kome noe endringar i finansieringssystemet som ein lyt ta stilling til når ein har ein intern budsjettfordelingsmodell som baserer seg på finansieringssystemet i sektoren. Desse er besive i under punkt 6 Nytt finansieringssystem frå Kunnskapsdepartementet Korleis desse endringane er vurdert i høve til den nye budsjettfordelingsmodellen for HiSF Dei to nye resultatindikatorane kandidatar og BOA-inntekter. I ein budsjettfordelingsmodell som er basert på finansieringssystemet i sektoren er det rimeleg å inkludere alle indikatorane som er ein del av finansieringssystemet. Desse to nye indikatorane er likevel ikkje innarbeidd i den nye modellen. Årsaken til dette er at modellen ikkje blir gitt full effekt i 217. I tillegg er ikkje statsbudsjettet for 217 endeleg vedteke, så det kan kome endringar her. Budsjettet til HiSF for 217 blir difor basert på budsjettfordelingsmodellen slik den vart vedteken av styret Om budsjettfordelingsmodellen til HiSF skal nyttast vidare i den nye høgskulen, vil det vere naturleg å vurdere å ta med dei nye resultatindikatorane i budsjettfordelinga. Sidan delar av studiepoengindikatoren no er gjort om til ein kandidatindikator, så betyr det at satsane for studiepoengproduksjon ikkje lenger utgjer 4% av ein fullfinansiert studieplass. For å behalde 6 4forholdet mellom basis og resultat i modellen er det teke utgangspunkt i satsane for studiepoengproduksjon og berekna basissatsar som gir eit 6 4-forhold mellom basis og resultat. 7

40 Døme: I 217 er satsen for studiepoengproduksjon i kategori D 47. Basissatsen er berekna slik: 47 /,4 *,6 = 7 5. Budsjettfordelingsmodellen har difor same forhold mellom resultat og basis som det nye finansieringssystemet, sjølv om ikkje kandidatar er inkludert i modellen. Budsjetta til fagavdelingane for 217 Utgangspunktet for budsjettet til fagavdelingane for 217 er at dei får ei totalramme som er på nivå med 216-budsjettet. Så er det lagt til finansiering av ei ny utdanning (Master in Climate Change Management). Tabellen under viser korleis budsjetta til avdelingane blir med den nye budsjettfordelingsmodellen og med dei satsane som gjeld for 217. Avdeling AHF AIN ALI ASF Sum Fagaktivitetar Internasjonalisering Forsking Administrasjon Tillitsverv 217-budsjett budsjett + auke nye studietilbod Differanse Tabellen over viser budsjetta til avdelingane totalt sett. Det er kolonnene Fagaktivitetar, Internasjonalisering og Forsking som blir fordelt gjennom budsjettfordelingsmodellen som vart vedteken Ressursar til administrasjon og tillitsverv blir budsjettert på bakgrunn av tildelte stillingar og kven som har dei aktuelle tillitsverva. Tabellen samanliknar 217-budsjettet med 216-budsjettet gitt at modellen har full effekt. Det er vedteke at modellen skal fasast inn gradvis for å hindre for store omfordelingar frå det eine året til det andre. Tabellen under viser korleis effektane blir for avdelingane om ein gir modellen redusert effekt: Avdeling AHF AIN ALI ASF 1% effekt 5% effekt 33% effekt 25% effekt Det som ligg til grunn for det budsjettet som er presentert i denne saka er at modellen er gitt 33% effekt. Budsjetta til fagavdelingane for 217 blir då slik: Budsjettverknad 33% Avdeling for helsefag Avdeling for ingeniør- og naturfag Avdeling for lærarutdanning og idrett Avdeling for samfunnsfag Sum oner I tillegg til det som går fram av tabellen over får ASF 3 til å dekka auka praksiskostnadar ved IBSV. Dette får dei sidan den nye budsjettfordelingsmodellen ikkje blir gitt full effekt. 8

41 Også AHF får eit tillegg på 5 som kompensasjon for at den nye budsjettfordelingsmodellen medfører redusert budsjettildeling. 8. Budsjetterte inntekter 217 Budsjetterte inntekter i 217 Løyving i Statsbudsjettet Fordring HiSF Oppdrag (studiepoengløyving) Inntekter frå andre høgskular og universitet 1 7 Dekningsbidrag 6 Materialpengar 1 Samla inntekter Løyvinga i Statsbudsjettet 217 er i samsvar tildeling, etter fordeling mellom institusjonane, i framlagt budsjett av 7.oktober 216. Fordring HiSF Oppdrag er studiepoengløyving som er opparbeid i 215 og inntektsført dette året for å avslutta utdanningsprosjekta. Sidan vi først får løyvinga to år etter at vi rapporterer avlagt studiepoeng må vi redusere løyvinga for det vi har forskotert av inntekter. Inntekter frå andre høgskular og universitet er overførte inntekter frå andre høgskular og universitet for studiepoengproduksjon der vi har samarbeid om masterstudium. Dekningsbidrag og eigenfinansiering frå bidrags- og oppdragsverksemda (BOA) skal synleggjerast i budsjett og rekneskap. Vi har dei siste år auka inntektene frå BOA verksemda og vi har difor auka dekningsbidrags inntekter for 217 med 1,3 mill. Det er også budsjettert med 1,7 mill. i inntekter frå andre høgskular og universitet. Denne posten var ikkje med i budsjettet i 216. På grunn av auka budsjetterte inntekter frå dekningsbidrag og inntekter frå andre høgskular og universitet har andre inntekter auka frå 3,3 mill. i 216 til 6,7 mill. i 217. Materialpengar som er inntekter frå studentar for å dekke kopiering, er vidareført frå Fellestenester og andre løyvingar Tildeling einingane tusen Institusjonsnivå HiSF Seksjon for utdanning IT HiSF Oppdrag Seksjon for personal og økonomi Seksjon for fou BIB Fellestenester og institusjonsnivå Lønskostnader Personalkostnadene til fellestenestene ligg i utgangpunktet inne med same tal stillingar som tidlegare. Dette på tross av at vi veit ein noe stillingar vil bli dekka av fellesbudsjettet for HVL, men det er enno usikkert kven og kor mange dette gjeld. Av dei 11 mill. vi skal dekke av fellesbudsjettet til HVL har vi sagt at vi legg inn ein kostand på 5,5 mill. i budsjettet vårt, dei resterande 5,5 mill. vil kome til reduksjon i vårt budsjett. 9

42 Stillingsramma til undervisning og forsking blir berekna i ny ressursfordelingsmodellen. Lønskostnader til administrativt personale på fagavdelingane er vidareført som tidlegare og er inkludert i deira tildeling. Lønskostnader til administrativ personale i fellestenestene utgjer 78,7 mill. som er ei vidareføring av stillingsramma frå 216. Samanliknar vi budsjettet for 216 med framlegg til budsjett 217 er det ein auke på 3,2 mill. Endring i lønskostnader til fellestenester 217 Budsjett 216 Budsjett 217 Auke tusen Husleige og energi Oversikt over endring i husleige og energi i høve til budsjett 216: Endring husleige 217 Budsjett 216 Budsjett 217 Auke tusen Endring energi 217 Budsjett 216 Budsjett 217 Auke tusen Husleigekostnadene er auka i høve endringane i husleigekontraktane frå 216 til 217 og viser ein auke i leigekostandane på 1,7 mill. Energikostnadene er forventa å bli på same nivå som budsjettert i 216, men vi har lagt inn ein forventa prisauke. Diverse løyvingar Løyvingar som bør halde fram i 217 og føreslegne nye tiltak: Diverse løyvingar Løyving 216 Eigendel FOU-prosjekt (bud 546) Løyving Ein ekstra stilling til lærling IT 1 275,5 stilling ekstra til biblioteket Studiekvalitet Digital kompetanse 5 Leiarutvikling (prosjekt 88416) 2 Midlar biblioteket 2 2 Tilbod til studentar med lese og sivevanskar 1 1 Fagleg oppdatering fellesadministrasjon 4 Estetisk utval, kjøp kunst Auke dekking praksis IBSV Kompensasjon ny budsjettfordelingsmodell AHF Fordeling av strategiske midlar styrevedtak av : 5 Tilbakeføring avd etter redusert adm tid Handlingsplan for utdanning 1 6 Handlingsplan for fou Diverse reservar (prosjekt 88414) Diverse løyvingar 1

43 Interimstyret har gitt tydeleg føringar på at vi ikkje kan ha strategisk satsing som gir nye bindingar i framtida og at det må kome klart fram om vi har nye lønnsforpliktingar. I budsjettframlegget ligg det inne ei auke på ei 5% stilling til biblioteket og auke av ein lærlingstilling til IT. Det kan sjå ut som det er ei auke pr 1 mill. til studiekvalitet, men dette var utegløymt i fjorårets budsjett. Andre endringar frå budsjettet 216 til 217 er reduksjonar til handlingsplan for fou, handlingsplan for utdanning, dekking av praksisplassar IBSV og kompensasjon for ny budsjettfordelingsmodell til AHF som er dei største postane. Fou-verkemidla som fou-stipend, forskingsprogram, utviklingsmidlar og fond for infrastruktur og Open Access-publisering vil halde fram på same nivå i 217 med dette budsjettforslaget, medan tiltaka i handlingplan for fou med å auke talet på stipendiatar, fou-stipend, eigne internasjonaliseringsstipend og ekstra fou-støtte vil bli vidareført i redusert omfang. Avdelingane og seksjonane har spelt inn ønskje om midlar til svært mange tiltak som vi ikkje har funne plass til i budsjettet, viser til vedlagt liste. 1. Oppsummering budsjett 217 I tidlegare budsjettframlegg har vi presentert langtidsprognose og strategiske prioriteringar for høgskulen. Frå 217 er vi Høgskulen for Vestlandet og ei langtidsprognose må utarbeidast felles for HVL. Det er og tydelege føringar frå interimstyre om at strategiske prioriteringar skal ivaretakast av HVL. Fellestenester HVL Vårt budsjett er om lag ei rein vidareføring av drifta for 216 samstundes som vi har lagt inn overføringar til fellesbudsjettet for Høgskulen på Vestlandet. Tabellen under viser at vi har lagt inn ein kostnad på 5,5 mill. som utgjer 5% av overføringane til fellesbudsjettet for HVL. Dei resterande 5,5 mill. som vi skal bidra med vil ein reduksjon av våre kostander til løn og andre driftskostander. Dekke fellestenester HVL tusen Budsjetterte kostnader til fellesbudsjettet for HVL 5 5 Reduksjon av kostander til løn og andre driftskostander der stillingar og kostnader blir overført fellesbudsjettet for HVL Totalt overført fellesbudsjett for HVL Hovudpostane i budsjett 217 Budsjett 217 tusen Løyving frå KD Andre inntekter Sum inntekter Fagavdelingane Fellestenester og institusjonsnivå HiSF Sum kostnader Budsjettbalanse - 11

44 Ikkje fordelte reutteringsstillingar HVL er som tidligare nemnd tildelt 8 nye reutteringsstillingar i 217. Stillingane er øyremerka realfag/teknologi og profesjonsfag. Desse stillingane er ikkje fordelte mellom dagens institusjonar og det er dermed ikkje teke inn i budsjettet for HiSF midlar knytt til nokon av desse stillingane. Her kan det vere mogeligheit for noko auka resursar. Utfordringar og risikovurderingar Vi har i budsjettforslaget tildelt ressursar etter ein ny tildelingsmodell. Fagavdelingane får eit beløp til disposisjon og må sjølv splitte dette ned på studium og emne. Det er viktig at fagavdelingane gjennomfører dette på ein ryddig og god måte, både for og fordele timar til fagtilsette, men og for å ha ei god budsjettoppfølging i 217. HiSF har hatt tradisjon for å ha god budsjettstyring. Vi har tidlegare hatt lite oversidingar på budsjettet. Vi blir no del av ein stor høgskule som skal legge nye organisasjonsstrukturar. Budsjettdisiplin på alle einingar vil i 217 være særs viktig for at Høgskulen på Vestlandet skal ha kontroll på budsjettet for 217. I 217 er det vedteke at HiSF skal bidra med 11 mill. til fellesbudsjettet til den nye fusjonerte høgskulen. Halvparten av desse 11 mill. skal dekka kostnader som HiSF også har i dag. Desse kostnadene kan HiSF ta ut av sitt budsjett, så det er ikkje slik at heile bidraget til fellesbudsjettet blir ein kostnad for HiSF. Kostnadsauken på 5,5 mill. medfører at HiSF får redusert sitt strategiske handlingsrom i 217. Dette syner att i tabellen med diverse tiltak. I 216 vart det fordelt 12,25 mill. til diverse tiltak medan denne summen er redusert til 9,536 mill. i 217 (endring 2,7 mill.). Det blir difor ikkje rom for alle dei tiltaka ein kunne ynskje å setje av midlar til i budsjettet for 217. Noko av dette blir kompensert av at det ser ut som årsrekneskapen for 216 vil bli gjort opp med eit overskot. Dette overskotet kan gå til ein del av dei tiltaka som ein ikkje finn rom for i 217-budsjettet. Rektor rår til at eit eventuelt overskot i 216 skal gå til bygningsmessige tiltak (ombygging Fossbygget og opparbeiding av uteområdet utanfor Gymnasbygget) og eventuelt handlingsplanar for utdanning og fou. 12

45 VEDLEGG: Innspel frå avdelingane Busjettinnspel på endring av bygg Avdeling for naturfag Prioritet Tiltak Pris Grovlabareal Campus Førde. Det er eit stort behov for å gjera om ubrukte lagerareal/våtrom til nyttige rom for Ingeniør (jf muligheitstudie og planar for Campus Førde). Arealet er heilt essensielt for å sie gode arbeidsvilkår for studentar og tilsette. T.d. treng ein å kunne plassere svært dyre 1 installasjonar, t.d. robotar, i eigne sie rom. Instituttet kan gå inn med eigenfinansiering tilsvarande 26 + mva Sum Avdeling for helsefag Prioritet Tiltak Pris Leige Helse Førde 36m2 - stipulert leiepris 2.5. Vårt sjukepleiesenter i dag er totalt 254 m2. Lettbygget har dispensasjon til 1. september 217. Der disponerar vi 11 kontor, der 2 er delte. Framtidig behov vil være rundt 1 m2. Alternativ til leie er påbygg/nybygg - ventar på rapport frå Statsbygg om kor stor 1 utbygging/arealbruk som gjenstår på tomta. 9 9 IT Prioritet Tiltak Pris Ny AV-løsning i Sunnfjord. Sunnfjord er et auditorium flere brukere har problemer med. Hovedårsaken til dette er at den teknologiske løsninga i rommet begynner å bli gammel, får stadig flere feil, og er vanskelig å få reparert. Ei oppgradering av Sunnfjord vil gjøre det mulig å ha toveis 1 kommunikasjon mellom Førde og Sogndal med god bilde- og lydkvalitet (samme type løsning som HiB vil installere i auditorium Nordfjord). I tillegg vil ei oppgradering av AV-løsninga gjøre det mulig å ta opp forelesninger i dette rommet. 1 2 Sum 13 1

46 Budsjettinnspel på kjøp av driftsmiddel osv. Avdeling for lærarutdanning og idrett Prioritet Tiltak Pris Idrett Bungee sport basic 15 stk. Bungee Therapy 15 stk. Powerbaned lett gul 15 stk. Powerband lett raud 3 stk. EWM111 cablevross Bordtennisballar 5 stk. Kjegler, vester etc 1. hjelps utstyr (sognahallen) Tjukkas 3-delt skumkasse Ballkorg (campushall) 2 stk. Polar RT4 5 stk. Kampsporthanskar 3 stk. Videopptaksutstyr i gymsal (bevegelsesanalyse) GLU Fotball Brillinat super 15 stk. Handball Select Ultima 15 stk. Basket spalding FT-1 15 stk. JONGLØRBALLAR 1 stk. Innbandyballar 4 stk. 1. hjelps utstyr (campushall) Turnmatte 6 stk. Ballkorg (sognahallen) 2 stk BLU Hacki-i-sack 3 stk. Medisinball 12 stk. Myke gummiballar 3 stk. Balansebenk 2 stk Friluftsliv Telt (Hilleberg GT Nallo, for 4 pers.): 8 stk. GPS 5 stk. Stegjern 6 stk. Klatretau 5 stk Vi tenkjer å lage eit konetiseringsrom i det nye Gymnasbygget og ynskjer midlar ( om lag 1,-) til å bygge opp dette rommet ( utstyr til matematikk, norsk mm). Dette er ikkje aktuelt å utforme sjølve før Gymnasbygget er klart, men vi vil gjerne søke om midlar slik at vi kan begynne å kjøpe og planlegge rommet i 217. Sum Avdeling for helsefag Prioritet Tiltak Pris Utstyr til simuleringssenter. Utviklinga innanfor helsesektoren går fort. For å gje studentane på bachelor sjukepleie eit fullverdi studietilbod treng det nytt og moderne utstyr til sjukepleiesenteret for å gje studentane fullverdig utdanning. Det er eit simuleringssenter ein ønskjer å samarbeide med Helse 1 Førde om for å kunne utnytte kompetanse og økonomi. 5 Sum 5 14

47 Avdeling for ingeniør og naturfag Prioritet Tiltak Pris Iridium Extreme 9555 satellitt telefon. Sikkerheit ved ekskursjonar og anna feltarbeid: svært viktig! Ott C31 current meter. Undervisning og forsking knytt til Master Climate Change Skyggekammer mm. Fornybar energi har stort behov for utstyr og har ikkje blitt prioirtert av HiSF Hallingbäck, T. 216 Mossor. Klassesett til undervisning Milwakee 28V cordless drill med utstyr. Breforsking Pyranometer, Skye Instruments. Bachelor og masteroppgåver Laser avstandsmåler. Prosjekt From Mountain to Fjord Spegelkompass, Brunton Truarc 15. Feltarbeid undervisning og forsking Geologi Klatresele. Feltarbeid undervisning og forsking Geologi Isøks. Feltarbeid undervisning og forsking Geologi Black Carbon Powder. Undervisning og forsking knytt til Master Climate Change Div matr til FE42. Fornybar energi-lab Urmakerpinsettar. Klassesett til undervisning Sum Seksjon for utdanning Prioritet Tiltak 1 1% kostnadsauke til drifta av FS (ca 6. ) NB. Dette er lagt inn i budsjettet Sum Pris 6 6

48 Budsjettinnspel på auka lønnsresursar Prioritet Avdeling for ingeniør og naturfag Tiltak Pris 1, adm stilling ved Institutt for naturfag. Instituttet har manko på > 1. administrativ stilling (,4 instituttleiar +,3 internasjonal koordinator +,3 studiekoordinatorar) i forhold til dagens svært moderate bruk og har berre tildelt,5 stilling til instituttleiar. Instituttleiarressursen/adm-ressurs er 1 berre 1. for heile avdelinga mot normalt minimum 4-5 stillingar?,5 adm stilling ved Institutt for ingeniør og teknologifag. Instituttet har manko på minimum,5 stilling innan administrasjon i forhold til dagens moderate bruk. Instituttet har berre tildelt,5 stilling til instituttleiar. Instituttleiarressursen/adm-ressurs er berre 1. for heile avdelinga mot normalt minimum 42 5 stillingar.? Sum Prioritet 1,5 årsverk Avdeling for helsefag Tiltak Pris Ny administrativ stilling. Avdeling for helsefag har budsjettmessig 7 årsverk for å drifte og gje leiarstøtte til Campus Førde, her inngår avdeling for helsefag og ingenør utdanninga. Dei seinare åra har Campus Førde hatt 8,2 stillingsheimlar til å utføre arbeidet. For inneværande studieår har vi 9,2 årsverk, herav finansierar ingenør studiet,6 årsverk. Ved Campus Førde har vi hatt eit aukande tal studentar på bachelor sjukepleie. Ingeniør studiet har fått 2 nye studieretningar utan auke av 1 administrative ressursar. Sum Seksjon for forsking og utvikling Prioritet Tiltak Eitt årsverk for å dekke reelle lønnsutgifter knytt til bibliotekstenesta ved HiSF. Det er svært viktig at biblioteket får tilført nødvendig årsveramme for å kunne halde oppe eit godt tenestetilbod framover, og på nivå med det som har vore fram til no. Særskilt vil denne stillinga bidra til å handtere auken i både forskings- og utdanningaktivitet ved HiSF samstundes som stillingsressursen til biblioteket har blitt redusert, gjenåpne biblioteket for studentar utover dei innsenka opningstidene vi no må køyre med, sie nødvendig kompetanse og kapasitet for å ta ansvar for delar av bibliotekstenesta på tvers i HVL, og ha moglegheit for å handtere førespurnader om å tilby bibliotekstenester til Helse Førde og Vestlandsforsking. Biblioteket har utarbeid ei utdjupande grunngjeving og oversikt over endringar i 1 årsveramma frå år 2-216, dette ligg ikkje ved styresaka. Pris 1 årsverk 2 Sum 1 årsverk IT Seniorkonsulent til IT-gruppa. Antall studenter og ansatte har aldri vært høyere enn i dag, men størrelsen på it-gruppa har vært uenderet i mange år. Dette, i tillegg til økt bruk av it-utstyr generelt, har vært medvirkende til at it-gruppa opplever at det er oppgaver vi ikke får prioritert i tilstrekkelig grad. 1 Dette gjelder bl.a.: (a) digitalisering av undervisning og annen undervisningsstøtte, (b) FoU-støtte, (c) utprøving av ny teknologi, (d) informasjonssikkerhet og opprettelsen av et incident response team som kan ta seg av uønskete hendelser, (e) testing og øving på hendelser. Usikkerhet forbundet med pris; hva er samlet utgift ved lønnstrinn 6? IT-lærling. Under forutsetning av at det er plass vil denne lærlingen plasseres på campus i Førde. De itansatte i Førde har en arbeidsdag med mange avbrytelser i form av spørsmål fra ansatte og studenter 2 spørsmål en lærling kunne tatt seg av. I tillegg er det et ønske fra kunnskapsministeren om at statlig UHsektor skal øke antall lærlinger Sum 75 16

49 Budsjett Budsjett Budsjett Sum Avd AHF AIN ALI ASF Rektor STUD. Seksjon Seksjon BIB IT Studieadm for for (FoU) (Studieadm) personal og forsking Kontonr. HSF Oppdrag økonomi Kostnadsramme Driftsinntekter Investeringar og vedlikehald Kostnader som følgje av arbeidsaft Løn organiserte stillingar Løn engasjerte personal / ekstrahjelp/ 1tillitsverv Løn bistillingar 53 Løn opplæringsstillingar Løn reinhaldspersonalet Overtid Honorar styre, råd, utval Sensur, eksamen Bedømmelse personale Løn timelærarar og øvingsundervisning Stipend, avgiftspliktige Konsulentoppdrag / oppgåvepliktig DEKNING Grunnlag 58 Feriepeng avsetning * Folketrygd m.m * Interne overføringar Forsiingar (yrkesskadepremie)' Velferdsutgifter Midlar til lønsauke Andre driftskostnader Frakt og transportkostnader 63 Kostnader vedk lokaler 64 Maskiner, inventar og utstyr - leigd 65 Utstyr, inventar og materiell - driftskjøp Reparasjon og vedlikehald av utstyr, bygningar m.m Framande tenester Kontorkostnader, trykksaker Porto, telefon Kostnader eigne transportmiddel 71 Kostnader og godtgj vedr reiser, diett,9bil 793 og lignende Representasjon, bevertning, marknadsføring Kontigentar, gåver og tilskot 77 Annan kostnad

50 Saksframlegg Dato Referanse / Sakshandsamar Torhild Seim Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 65/16 Høgskulestyret KJØP AV AKSJAR I BETTER PLAYER AS Framlegg til vedtak: 1. Styret godkjenner kjøp av 4.5 aksjar a NOK 1,- i selskapet Better Player AS slik det går fram av premissane i aksjonæravtalen. Styret stadfester gjennom dette at selskapet er av fagleg interesse for Høgskulen i Sogn og Fjordane. 2. Styret gjev rektor mynde til å kjøpe inntil 43.5 aksjar a NOK 3,2292 til ein samla verdi av NOK 14.47,- i ein retta emisjon i selskapet Better Player AS i tråd med premissane i aksjonæravtalen. 3. Styret vedtek forslaget til mellombelse retningslinjer for erverv og forvaltning av aksjar ved HiSF Saksvedlegg: Vedlegg nr. 1: Aksjonæravtalen for Better Player Vedlegg nr. 2: Stiftelsesprotekollen for Better Player Vedlegg nr. 3: Forslag til mellombelse retningslinjer for erverv og forvaltning av aksjar ved HiSF Saksframstilling/Vurdering Denne saka vert lagt fram for høgskulestyret for at styret skal ta stilling til om Høgskulen i Sogn og Fjordane skal kunne eige aksjar i aksjeselskap, og vidare korleis ein slik aksjepost skal forvaltast. Saka har bakgrunn i at fleire tilsette og ein masterstudent ved HiSF har vore medverkande i utviklinga av produktet «Better Player», og at HiSF slik stod som prosjektansvarleg institusjon for søknaden til masterstudenten Mikkel Frodahl til Noregs Forskingsråd (NFR) om midlar gjennom FORNY StudENTprogrammet våren 216. Søknaden fekk positivt tilslag på 1 million oner sommaren 216, og tilslaget inneberer at det skal skipast ein selskap som skal ta ha ansvaret for å inngå kontrakt med NFR, og der studenten skal vere majoritetseigar. Gjennom samtalar med dei andre partane som har vore ansvarlege for utviklinga av Better Player har ein kome fram til at HiSF sin medverknad i utviklinga kan gje opning for at HiSF er med på eigarsida under skiping av selskapet. Det har vore svært ynskjeleg frå dei andre partane i selskapet med ei rask avklaring på HiSF sitt eigarskap i selskapet for å få selskapet etablert, og slik i stand til å oppfylle kontrakta med NFR. Rektor har difor

51 gjort dei nødvendige førebuingane for at selskapet skal kunne skipast med HiSF som ein av eigarane, og har signert stiftingsprotokollen og aksjonæravtalen for selskapet den 3. oktober 216 under føresetnad av høgskulestyret si godkjenning. Av omsyn til å få aktivert kontrakta med NFR vil desse dokumenta bli sendt inn før styremøtet i HiSF den 1. november, men rektor har samrådd seg med styreleiar før dokumenta vart ekspederte. Det vil dersom sakshandsaminga i styremøtet den 1. november konkluderer med at HiSF ikkje skal ha eigarskap i aksjeselskap vere mogleg å trekke seg ut av selskapet utan vidare forpliktingar for HiSF. Interimsstyret, ved seetær (direktør med innstillingsmynde), for Høgskulen på Vestlandet er orientert om saka sidan den og har relevans for den nye høgskulen si samla verksemd. Både Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Hagesund har for tida eigarskap i aksjeselskap. Bakgrunn «Better Player, eit verktøy for analyse av blant anna ein idrettsutøvars yting under trening og konkurranse». «Better player» spring ut av samspelet rundt fotballen på Fosshaugane Campus. Starten på dette skjedde i 212 då Sogndal Fotball AS (org. nr ) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) etablerte forprosjektet «Individualisering av lagidrett». Dette skulle greia ut om samarbeidsformer, teknologiar og fagfelt ein ønskja å satsa i lag på å utvikla. I 213 etablerte Sogndal Fotball AS og HiSF eit Strategisk program for Fosshaugane Campus. Dette er ei femårig satsing som handlar om prestasjonsutvikling i klubb, kunnskapsutvikling i høgskulen og næringsutvikling på Campus innan fotball. Som del av det strategiske programmet, designa HiSF KICK-studien som er namnet på fotballforskinga til HiSF. KICK står for «kunnskapsintegrasjon i ei klynge», og er eit forskings- og utviklingsprosjekt som handlar om samspelet mellom erfarings- og forskingsbaserte kunnskapar i fotball ved Fosshaugane Campus. Utviklinga av «Better player» kan sjåast i lys av bakteppet ovanfor. Fordi ein hadde behov for ein kanal som skulle styrka kommunikasjonen mellom spelarar og trenarar, og etter kvart også mellom teknologar og forskarar, vart Rocketfarm AS (org. nr ) involvert i den felles kunnskapsutviklinga innan fotball på Campus. Denne involveringa var det dagleg leiar i Sogndal Fotball AS, Egil Mundal, som stod bak. Rocketfarm AS utvikla i løpet av 215 ei programvareløysing/ein applikasjon som skulle bidra til å letta kommunikasjonen mellom spelarar og trenarar med fleire. I år har dette arbeidet skote ytterlegare fart og programvareløysinga fekk etter kvart namnet «Better player». I vår gjorde også student Mikkel Frodahl ferdig masterarbeidet sitt på fysiske treningsdata knytt til Sogndal Fotball AS og som ein del av KICK-studien (med hovudrettleiar frå ALI). Her brukte han trackingsystemet ZXY og han vart gjennom dette arbeidet fortruleg med programvareløsyinga «Better player». Saman med fagmiljøet på Campus såg han i vår moglegheita til å søkja NFR sitt program «Forny Student 216» om midlar til å utvikla produktet «Better player» vidare og forsøka å kommersialisera produktet. Han/søkjargruppa fekk tilslag på søknaden og har fått 1 million oner for å oppretta sitt eige selskap saman med Rocketfarm AS, Sogndal Fotball AS og HiSF som eigarar og arbeida vidare med dette produktet det neste året (sjå avsnitt 2.1, Better Player AS). Det har også vore sendt fleire søknader på vegne av prosjektgruppa og HiSF fekk saman med Sogndal Fotball AS i 215,5 millionar oner av INU-midlane1 for å utvikla programvareløysinga vidare. I Sogndal Fotball AS har ein testa «Better Player» der ein har prøvd å få spelarane til å ta eigarskap til si eiga utvikling slik at dei kan ta dei rette vala gjennom trening og kamp. Ein håpar dette vil resultere i mindre skada spelarar og spelarar som presterer betre. Sogndal Fotball AS vil også vera testklubb i den vidare utviklinga av produktet «Better Player». Målet til «Better Player» er å få profesjonelle fotballag til å bruke dataprogrammet dagleg til å følgje opp spelarane sine. Og på lang sikt ønskjer ein at programmet 1 Den interkommunale næringsretta utviklingsordninga som kompenserer for auka arbeidsgjevaravgift i kommunane Førde, Flora og Sogndal.

52 skal kunne brukast av individuelle idrettsutøvarar som kanskje ikkje har eit stort støtteapparat rundt seg, men som har lyst til å planlegge treningskvardagen sin betre. Samarbeidet mellom HiSF, Sogndal Fotball AS, Rocketfarm AS og Mikkel Frodahl har heile vegen vore godt understøtta av Kunnskapsparken, Vestlandsforsking, Fotballetsen, med fleire. Selskapsetablering av Better Player AS Aksjonæravtalen for Better Player stiftar selskapet som eit sjølvstendig aksjeselskap «Better Player AS» der eigarane er Rocketfarm AS, Sogndal Fotball AS, Høgskulen i Sogn og Fjordane, og Mikkel Frodahl. Aksjonæravtalen ligg som vedlegg nr. 1 til saka. Også vedlagt er selskapet sin stiftelsesprotokoll (bilag til avtalen) som vedlegg nr. 2. Dagleg leiar i Better Player AS er Mikkel Frodahl. På stiftingstidspunket er det totalt 3. aksjar i Better Player AS. Med pålydande a` NOK 1,- gir dette ein aksjekapital på NOK 3.,-. Aksjane er fordelt som følgjer: Aksjonær Mikkel Frodahl Antal aksjar Teikningskurs NOK Teikna beløp NOK Sogndal Fotball AS Rocketfarm AS Høgskulen i Sogn og Fjordane Sum Tabell 1 I følgje Aksjonæravtalen vil HISF få tilbod om å teikne 43.5 aksjar til ein teikningskurs på NOK 3,2292, totalt NOK 14.47,- når dei immaterielle rettane (dvs. rettane til forretningsideen og applikasjonen på etableringstidspunktet) vert overført til Better Player AS frå Sogndal Fotball AS og Rocketfarm AS. Ny aksjekapital vil bli NOK 32.,- og aksjane vert fordelt som følgjer: Aksjonær Mikkel Frodahl Antal aksjar 16 Sogndal Fotball AS 128 Rocketfarm AS 128 Høgskulen i Sogn og Fjordane Sum Tabell

53 Eigardelane vert fordelt slik: Eigardel 15 % 5 % Mikkel Frodahl 4 % 4 % Sogndal Fotball AS Rocketfarm AS Høgskulen i Sogn og Fjordane Tabell 3 Vi viser til Aksjonæravtalen for nærmare detaljar rundt den framtidige emisjonen. Den retta emisjonen mot Sogndal Fotball AS og Rocketfarm AS og mot HiSF vil bli gjennomført på ei ekstraordinær generalforsamling i perioden I følgje Aksjonæravtalen skal styret bestå av minst 2 medlemmar og maksimalt 5 medlemmar. Aksjonærar med eigardel på 15 % eller meir har rett til å utnemne eitt styremedlem. HiSF har såleis rett til å utnemne eit styremedlem, og høgskulen sin styrerepresentant er foreslått som førsteamanuensis Vegard Fusche Moe ved institutt for Idrett. Vegard Fusche Moe har delteke i forprosjektet til «Individualisering av lagidrett», det strategiske programmet og er prosjektleiar for KICK-studien (jf. avsnitt 1). Vurdering Rektor vurder det slik at eit eigarskap i Better Player AS vil vera i tråd med HiSF sin strategiplan for , og møte ambisjonen om at forsking saman med arbeids- og næringsliv i regionen vår skal bidra til endring og utvikling. Eit eigarskap vil og ha foraning i ambisjonane om at HiSF skal arbeide for å få næringsmessige ringverknader av fou-aktiviteten, bidra til innovasjon og verdiskaping i privat og offentleg sektor, og særleg bidra til å styrke innovasjonsarbeidet ved Fosshaugane Campus. Ein vonar slik at denne saka kan stimulere til fleire innovasjonar som følgje av fagleg aktivitet. Det vil samtidig vere styret sitt ansvar å sjå til at etablering nye selskap eller kjøp av aksjar er i tråd med høgskulen sin faglege interesse i kvart enkelt tilfelle. Gjennom partnarskapet i «Strategisk Program Fosshaugane Campus» (jf. avsnitt 1) har HiSF bidrege i utviklinga der Better Player har blitt ein del av den totale satsinga i programmet. Med bakgrunn i dette har det vore naturleg at HiSF har fått høve til å bli med på eigarsida av selskapet Better Player AS. Det vil i framhald av dette utarbeidast ein eigen avtale mellom Better Player AS og høgskulen der HiSF vil ha rett til å bruke produktet «Better Player» i undervisning og fou-arbeid.

54 Reglement og retningslinjer HiSF har fram til no ikkje hatt retningslinjer for erverv og forvaltning av aksjar. I samband med saka er det utarbeida eit forslag til mellombelse retningslinjer for erverv og forvaltning av aksjar for HiSF. Forslaget er basert på Høgskulen i Bergen sine retningslinjer for erverv og forvaltning av aksjar. Forslaget ligg som vedlegg nr. 3 til saka. Det vert arbeida med felles retningslinjer for erverv og forvaltning av aksjar for Høgskulen på vestlandet (HVL) som skal vere på plass i løpet av 217, men fram til dette vil dei mellombelse retningslinjene vera gjeldande. Dei mellombelse retningslinjene er dei same som HiB sine2. Retningslinjene for erverv og forvaltning av aksjar tek utgangspunkt i gitte av i ulike reglement/retningslinjer frå KD og andre departement: F-7-13, Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer, tlige_universiteter_og_hoeyskolers_forpliktende_samarbeid_og_erverv_av_aksjer.pdf Veileder til reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer ment_om_statlige_universiteter_og_hoeyskolers_forpliktende_samarbeid_og_erverv_av_aksjer.pdf Retningslinjer for forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskap (fastsatt av KD frå ), Reglement for økonomistyring i staten staten.pdf Lov om aksjeselskap Årleg tildelingsbrev frå Kunnskapsdepartementet Hovudføremålet med desse retningslinjene er å fastsetja delegering frå styret i HiSF i høve til dei ava som er stilt til forvaltning av staten sine eigarinteresser generelt. I reglement og bestemmelsar for økonomistyring frå staten 1 står det at ein skal fastsetja retningslinjer for det enkelte aksjeselskap når det gjeld styring, oppfølging og kontroll. Dette skal tilpassast staten sin eigardel, selskapet sin eigarart og risiko og vesentlegheit. Desse retningslinjene vil derfor vera utgangspunkt for tilpassa retningslinjer for det enkelte selskap vi har eigarinteresse i. Det er HiSF sitt styre som har ansvar for oppretting av eigarskap i aksjeselskap, jf. F-7-13 (Veileder til reglement), punkt 4.4. Vidare er HiSF sitt styre (fram til ny organisasjonsstruktur i HVL er klar) som er ansvarleg for at utøving av eigarskap skjer i tråd med departementet sine særskilte retningslinjer for forvaltning av statens eigarinteresser i aksjeselskap. Styre skal i tillegg fastsetje institusjonsspesifikke retningslinjer for korleis statens aksjar skal forvaltast. Styre er også ansvarleg for institusjonen sin rapportering på området, jf. pkt. 3.7 i retningslinjene. Høgskulestyre skal vidare fastsetje resultatmål for eigarskapet. HiSF sitt eigarskap i aksjar og forvaltninga av dette ev særskilt fullmakt, jf. F-7-13 (Veileder til reglement), avsnitt 4. Dette vert gitt i årleg tildelingsbrev frå KD i vedlegget for fullmakter3 under føresetnad av at selskapet er av fagleg interesse for institusjonen. Rektor vurderer dette som å vere oppfylt i denne saka. 2 det er gjort korrigeringar i retningslinjene for å tilpassa dei HiSF sin organisasjonsstruktur, samt avsnittet «reglement og retningslinjer» er tillagt eit kulepunkt, F-7-13 veileder til reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer 3 Regjeringen.no med lenke:

55 Det er ikkje høve til å nytta tingsinnskot (eigedelar) for statlege verksemder. Kapitalinnskotet skal difor dekkjast av institusjonen sin verksemdskapital, jf. F-7-13 (Veileder til reglement), punkt 4.4. Tilråding Med bakgrunn i ovannemnte tilrår rektor at styret godkjenner kjøp av 4.5 aksjar a NOK 1,- ved stiftinga i selskapet Better Player AS slik det går fram av premissane i aksjonæravtalen. Styret stadfester gjennom dette at selskapet er av fagleg interesse for Høgskulen i Sogn og Fjordane. Vidare ber rektor om fullmakt til å kjøpe inntil 43.5 aksjar a NOK 3,2292 til ein samla verdi av NOK 14.47,- i ein framtidig retta emisjon i selskapet Better Player AS i tråd med premissane i aksjonæravtalen. Rektor vil særskilt vurdere om selskapet har potensiale for ei tilfredsstillande faglege og økonomiske utvikling i samband med eit slikt kjøp. Det totale kapitalinnskotet på NOK ,- skal dekkjast av høgskulen sin verksemdskapital. Rektor ber vidare styret om å vedta mellombelse retningsliner for erverv og forvaltning av aksjar som vil ligge til grunn for forvaltninga av eigarskapet i selskapet fram til nye retningsliner for Høgskulen på Vestlandet er vedtekne. -

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68 Mellombelse retningslinjer for erverv og forvaltning av aksjar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Innleiing Retningslinjene byggjer på F-7-13 «Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer». Reglement og retningslinjer Høgskulen i Sogn og Fjordane sine lokale retningslinjer for erverv og forvaltning av aksjar er basert på følgjande reglement og retningslinjer: F-7-13, Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer og Veileder til reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer 2_veileder_til_reglement_om_statlige_universiteter_og_hoeyskolers_forpliktende_sa marbeid_og_erverv_av_aksjer.pdf Retningslinjer for forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper (fastsatt av Kunnskapsdepartementet fra ) 3.pdf Lov om aksjeselskap Reglement for økonomistyring i staten Årleg tildelingsbrev frå Kunnskapsdepartementet (KD) Verkeområde Retningslinjene regulerer organisering av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som randsoneverksemd annan randsoneverksemd, erverv og forvaltning av aksjar Styret sitt ansvar Styret har ansvar for oppretting av selskap eller kjøp av aksjar skal vedtakast av styret sjølv at forvaltninga av aksjar skjer i tråd med gjeldande regelverk, jf. Bl.a. retningslinjer for Kunnskapsdepartementet og underliggjande verksemda si forvaltning av statens eigarinteresser i aksjeselskap 1. Januar 28, universitets- og høgskulelova og hovudinstruksen punkt Organisering av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som randsoneaktivitet Ved organisering av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som randsoneaktivitet, skal følgjande leggjast til grunn, uavhengig av om institusjonen sjølv har aksjar i den sjølvstendige verksemda eller ikkje:

69 a) Institusjonen sitt styre, eller annan instans etter delegasjon frå styret, skal fatte vedtak om organisering av oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet ved sjølvstendige verksemder. Dersom organisering medfører oppretting eller eigarskap i aksjeselskap, skal styret sjølv fatte vedtak. Som del av avgjerdsgrunnlaget skal det føreligge faglege vurderingar som skildrar føremålet med den eksterne organiseringa. Avgjerdsgrunnlaget skal skildre på kva måte slik organisering oppfyller dei faglege iteria i regelverket. b) Fleire institusjonar kan inngå samarbeid om aktivitet i eitt eller fleire aksjeselskap. c) Verksemda skal vera i tråd med dei etiske standardar som gjeld for institusjonar innan høgare utdanning. d) Institusjonen sine tilsette kan delta i styret til samarbeidande verksemd. Eventuell styredeltaking skal gå fram av avtalen. Institusjonen sin øvste leiar kan ikkje inneha slikt verv, med mindre det er eit selskap som fullt ut vert eigd av staten, jf. forvaltningslova 6 første ledd punkt e. Rektor er institusjonens øvste daglege leiar den faglege og administrative verksemda. 2. Annan randsoneaktivitet Andre selskap som institusjonen har aksjar i, skal ha eit føremål som er av særleg fagleg interesse. Dersom institusjonen ønskjer å opprette eller delta i selskap som har til føremålet å eige eigedom eller infrastruktur, og på denne måten vurderast å ha særlig fagleg interesse, må institusjonen søkje departementet om dette. Det legg til grunn at institusjonen sine forpliktingar ovanfor eit slikt selskap kan dekkast innanfor institusjonen sine økonomiske ressursar. Finansielle plasseringar i eigedom, aksjeselskap eller annan verksemd med det føremålet å sie institusjonen si økonomisk forteneste, blir ikkje rekna som fagleg interesse. 3. Erverv og forvaltning av aksjar 3.1 Erverv av aksjar Institusjonen sitt eigarskap i aksjar legg til grunn at Kunnskapsdepartementet gjennom særskilt fullmakt gjev den enkelte institusjon mynde til å organisere verksemd som eigne rettssubjekt, og skaffe seg eigarposisjon i andre selskap. Det er styret sjølv som skal fatte vedtak om eventuell oppretting eller eigarskap i aksjeselskap, jf. innleiinga punkt B. 3.2 Utøving av eigarskap Institusjonen sitt styre er ansvarleg for at utøving av eigarskap skjer i samsvar med departementet sine særskilte retningslinjer for forvaltning av statens eigarinteresser i aksjeselskap. Styre skal i tillegg fastsette institusjonsspesifikke retningslinjer for korleis statens aksjar skal forvaltast. Styre er også ansvarleg for institusjonen sin rapportering på området, jf. pkt. 3.7 under. Institusjonen sitt styre skal fastsetje resultatmål for sitt eigarskap. Resultat internt ved institusjonen, som følgjer av eigarskapet, bør vurderast regelmessig som del av institusjonen sin mål- og resultatstyring. 3.3 Organisasjonsformer Når institusjonen organiserer aktivitet i eigne rettssubjekt, skal institusjonane bruke aksjeselskap som organisasjonsform, jf. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap.

70 3.4 Kapitalinnskot Kapitalinnskot skal som regel dekkjast av institusjonen sin verksemdskapital. Institusjonen kan unntaksvis søkje departementet om tilskot for å dekke kapitalinnskotet. Det er ikkje høve til å nytte tingsinnskot. Eventuelle eigarposisjonar skal gå fram av institusjonens verksemdsrekneskap. 3.5 Ivaretaking av statens eigarskap Ein institusjon som i fellesskap med andre statsinstitusjonar opprettar eit selskap, eller kjøper aksjar i selskap der staten eig aksjar, skal sørgje for at det er inngått ein avtale om kva statsinstitusjon som skal ivareta statens eigarskap. Institusjonen skal sende melding om dette til departementet seinast innan 14 dagar frå ervervet. 3.6 Sal av aksjar Sal av aksjar skal skje etter forretningsmessige prinsipp. Sal av aksjar som inngår i Statens kapitalrekneskap, og som er finansiert med særskilt tilskot, må avklarast med departementet. Resultatet av aksjesal, der aksjar er finansiert over institusjonen sin verksemdskapital, vil inngå i institusjonen sin verksemdskapital. 3.7 Rapportering Institusjonen sitt styre skal kvart år utarbeide ein oppdatert oversikt over aksjeselskap som vert eigd heilt eller delvis av staten, og der institusjonen har fått fullmakt til å forvalte aksjar på vegne av staten. Av oversikten skal det gå fram selskapet sin aksjekapital, staten sin eigardel i selskapet og ei kortfatta oversikt over selskapet sitt føremål og verksemd. Oversikten skal også danna grunnlag for departementet si vidare rapportering til Stortinget, statsrekneskapen og Riksrevisjonen. Slike opplysningar skal sendast departementet og selskapsdatabasen hjå Database for statistikk om høgare utdanning innan den frist og i tråd med dei retningslinjer departementet fastset. Departementet skal utan opphald orienterast om viktige aktiviteter i selskapa, og som har betyding for å sia ein effektiv kontroll med at statens interesser forvaltast på ein forsvarleg måte. Departementet skal på eit så tidlig tidspunkt som mogeleg orienterast om tidspunkt for utøving av generalforsamling. Institusjonen skal utan opphald etter utøving av generalforsamling sende følgjande dokument frå det enkelte selskap til departementet: Årsrekneskap Årsrapport Protokoll frå generalforsamling Revisors rapport For selskap der fleire statsinstitusjonar har aksjar, skal rapportering til vedkommande fagdepartement gjerast av den institusjon som er satt til å ivareta statens eigarskap, jf. punkt 3.5.

71 Saksframlegg Dato Referanse /184-3 Sakshandsamar Kari Thorsen Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 66/16 Høgskulestyret HØYRINGSSVAR - FRAMLEGG TIL NY STUDIETILSYNSFORSKRIFT FRÅ NOKUT Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg til framlegg til uttale om ny studietilsynsforsift frå NOKUT. Rektor får fullmakt til å sluttføre uttalen i tråd med tilbakemeldingar frå styret og eventuelle innspel frå HiB og HSH. Saksvedlegg: Prenta vedlegg Høyring av ny studietilsynsforsift frå NOKUT framlegg til svar frå HiSF Høyring forslag til ny forsift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. NOKUT Høyringsbrev og vedlegg 1. Elektronisk vedlegg: Alle høyringsdokument: Høyring forslag til ny forsift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforsiften). NOKUT med vedlegg Saksframstilling Det er gjort endringar i UH-lova og KD si studiekvalitetsforsift som oppfølging av Stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet. Styret handsama høyring av KD si studiekvalitetsforsift i eit tidlegare møte. NOKUT har utarbeidd framlegg til ny studietilsynsforsift på bakgrunn av desse dokumenta. Forsifta er og tilpassing til European Standards and Guidelines for Quality Assurance in The European Higher Institution Area. Forsiftsframlegget tek opp i seg NOKUT sitt rettleiande dokument om arbeid med kvalitet i utdanningar Kvalitetsområder for studieprogram. Forsifta legg opp til ei arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjonane og NOKUT. Institusjonane får stor autonomi når det gjeld utforming og forvaltning av studietilbod og det enkelte studieprogram. Samstundes synleggjer studietilsynsforsifta NOKUT sitt store ansvarsområde gjennom ei todelt rolle. NOKUT skal på den eine sida fastsetje iterier for akeditering av institusjonar og studieprogram og institusjonane sitt kvalitetssystem, og på den andre sida føre tilsyn med at institusjonane oppfyller iteria. NOKUT sitt arbeid vert generelt dreidd frå eit sterkt fokus på system for kvalitetssiing i retning av meir vekt på arbeid med kvalitet i utdanningane.

72 Forsifta set av til institusjonane om å ha ein strategi for utdanningskvalitet, og NOKUT presiserer at institusjonen gjerne kan fastsetje høgare av til kvalitet enn dei som forsifta legg til grunn. KD har i studiekvalitetsforsifta innført skjerpa av til fagmiljø ved mastergrads- og doktorgradsstudium. NOKUT ønskjer ikkje å operasjonalisere kva som ligg i forsifta si formulering et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse. NOKUT vil gjennom evalueringar søkje å etablere noe fagspesifikke normgjevande tal som institusjonane og NOKUT sine sakkunnige må forhalde seg til. Høyringsfrist for framlegg til ny studietilsynsforsift er 9. desember 216. Framlegg til ny studietilsynsforsift har vore til høyring i høgskulen si leiargruppe og i Utdannings- og Fou-utval. På bakgrunn av synspunkta som har kome fram, legg rektor fram eit forslag til uttale frå Høgskulen i Sogn og Fjordane. I samband med fusjonsarbeidet har det vore drøfta om det skulle utarbeidast ein felles uttale frå den komande Høgskulen på Vestlandet. Konklusjonen var at kvar av dei tre institusjonane lagar kvar sin uttale, og at desse vert lagt fram for Interimstyret som ei orienteringssak. I lys av dette, ber rektor om fullmakt til å sluttføre høyringsuttalen etter samråding med fusjonspartnarane. Hovudpunkt i forsifta Sterkt kopling mellom utdanningar og arbeidsliv Høg kvalitet og tett samhandling med praksisfeltet Internasjonalt perspektiv i utdanningane og studentutveksling på alle gradsprogram Kompetanse, storleik og stabilitet på fagmiljø knytt til kvar einskild utdanning Tydeleg utdanningsleiing Periodiske evalueringar av studieprogram Dokumentasjon av arbeid med kvalitet i utdanningane God og tilstrekkeleg leiingsinformasjon Samanlikning av kvalitet med andre institusjonar nasjonalt og internasjonalt Strategi for utdanning og eventuell strategi for arbeid med kvalitet i utdanning Vurdering Siv inn vurdering her. Framlegg til ny studietilsynsforsift vidarefører mange av ordningane som gjaldt tidlegare, og som høgskulen alt har på plass gjennom rutinar og ordningar nedfelt i kvalitetssystemet vårt. Men forsifta inneber ei betydeleg skjerping på to felt: evaluering og kvalitetssiing av alle studieprogram og av til kompetanse og breidde i fagmiljøa knytt til dei ulike studieprogramma. Det er og lagt føringar for sterkare samhandling med næringsliv og arbeidsliv for å styrke utdanningane sin relevans. Vidare er det utarbeidd overordna iterier som skal ligge til grunn for institusjonsakeditering. Desse er særleg utfordrande ved søknad om akeditering som universitet. Etter rektor si vurdering vil endringane i studietilsynsforsifta i hovudsak vere positive med tanke på å sie eit breitt engasjement i organisasjonen oming arbeid med kvalitet i utdanningane, med mål om at høgskulen skal halde fram å skåre høgt når det gjeld resultat på utdanningssida. Rektor ser på den andre sida at forsifta vil evje betydelege auke i ressursar for å sie utvikling av gode system som er forana i fagmiljøa på ulike nivå. Med dei auka ava, mellom anna til dokumentasjon og periodiske evalueringar og vert det behov for betydeleg administrativ støtte. Dette vert utfordrande for den nye høgskulen, samstundes som det kan inspirere mange fagmiljø til vidare utvikling 2

73 av studieprogramma. Dei auka ava til kompetanse, stabilitet, storleik og breidde i fagmiljø knytt til kvart studieprogram vil evje betydeleg ressursinnsats og eit målretta arbeid for institusjonen framover. Rektor legg fram eit forslag til uttale som er meint å dekkje desse synspunkta. 3

74 1 HiSF-styret 1.november 216 Framlegg til ny studietilsynsforsift frå NOKUT uttale frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Sogn og Fjordane har hatt framlegg til ny studietilsynsforsift frå NOKUT til høyring i organisasjonen. Høgskulen har følgjande kommentarar til framlegget, basert på nummereringa i høyringsnotatet frå NOKUT og 2 Innleiing, bakgrunn og viktige prinsipp for forslaget Høgskulen merkar seg den utvida rolla som KD gjennom endra studiekvalitetsforsift har gitt NOKUT. Høgskulen er positiv til ei dreiing av NOKUT sitt fokus frå arbeid med å utvikle system for kvalitetssiing, til meir å stimulere til utvikling og kontroll av god kvalitet i utdanningane. NOKUT får eit todelt ansvar med på den eine sida å fastsetje iterier for akeditering, kvalitetsarbeid og tilsyn med høgre utdanning, og på den andre sida å føre tilsyn med at institusjonane oppfyller iteria. Framlegg til ny studietilsynsforsift gir institusjonane vide fullmakter til å utforme og kvalitetssie dei studieprogramma institusjonen har akeditering for. Dette er høgskulen godt nøgd med. Samstundes pålegg forsifta institusjonane betydeleg auke i arbeidsmengd knytt til gjennomføring og kvalitetssiing av det enkelte studium. Høgskulen legg til grunn at NOKUT gjennom sitt arbeid vil legge stor vekt på samhandling med sektoren med sikte på å utvikle god praksis som kan støtte institusjonane i arbeidet med kvalitetsutvikling av utdanning og forsking. Høgskulen vil understreke at NOKUT gjennom dei foreslåtte iteria pålegg institusjonane eit evjande og nyskapande arbeid som ev kapasitet og ressursar. 3. NOKUT si studietilsynsforsift Kapittel 2. Akeditering av studier 2-2 Krav til studiet Høgskulen er positiv til forsiftsfesting av av som skal sie tettare kopling og tilknyting mellom arbeidsliv og utdanning. Å finne gode ordningar for samhandling med samfunns- og arbeidsliv kan vere evjande for noe studium. Profesjonsutdanningane har tradisjonelt gode og formaliserte samhandlingsarenaer, mellom anna innanfor praksisfeltet, medan andre utdanningar kan ha eit mindre tydeleg yrkesfelt å vende seg mot. Høgskulen har etablert RSA, og ser at dette samhandlingsorganet sitt fokus blir av meir overordna karakter. Gjennom etablerte studienemnder har høgskulen god kontakt med delar av arbeids- og næringslivet Høgskulen er nøgd med presiseringa i dette iteriet om at studentutveksling vert knytt til gradsgjevande program Høgskulen stør framlegget som siar at alle studium skal ha ei leiing med tydeleg ansvar for kvalitet i utdanning. 2-3 Undervisning og læring

75 Høgskulen er positiv til at NOKUT forsiftsfestar studentane sin rett til medverknad i utforming av læringsprosessen, og meiner iteriet alt er innarbeidd gjennom høgskulen sitt arbeid med kvalitet i utdanningane Kriteriet legg til grunn at studiet skal ha arbeidsmåtar og vurderingsformer som førebur studentane til eit arbeidsliv og samfunn i utvikling. Høgskulen meiner dette er eit godt iterium som utfordrar utdanningane til å bidra til samfunnsutvikling og entreprenørskap Gjennom god tilrettelegging skal dette iteriet sia at studiet har god gjennomstrøyming og at studentane oppnår gode resultat. Høgskulen meiner at resultata må vurderast ut frå studiet sin eigenart og studentane sine føresetnader, og at iteriet primært handlar om å sie ei best mogleg tilrettelegging av studiet. 2-4 Fagmiljø Høgskulen er nøgd med at det samla avet til fagmiljø som skal stå bak ei utdanning ikkje vert kvantifisert i dette iteriet. NOKUT legg i stor grad ansvaret på institusjonen for å vurdere kva som er høveleg tal tilsette, og å dokumentere stabilitet over tid. Høgskulen merkar seg at det er ei presisering i iteriet om at av til fagtilsette med tilstrekkeleg kompetanse gjeld alle fag og emne studiet er sett saman av Høgskulen sluttar seg til at det vert sett av til høg kompetanse innan utdanning og god kvalitet på undervisning og tilrettelegging for læring for dei fagtilsette, og ser at denne formuleringa gir institusjonane eit særleg ansvar for å fastsetje av til undervisningskompetanse ved tilsetjing. Høgskulen oppfattar kompetanse innan utdanning som meir ope enn det meir nytta omgrepet universitets- og høgskulepedagogikk b) Høgskulen støttar at dosentar er sidestilte med professorar når det gjeld tilsetjing i andre syklus Høgskulen meiner det er eit evjande og godt iterium som vert foreslått når det gjeld å sie at fagmiljøet har relevant erfaring frå praksisfeltet. 2-6 Særskilde føresegner for fagmiljø Det er foreslått at av til tilsette med hovudstilling i institusjonen kan reduserast frå 5% til 3% for studium som vert tilbydd i samarbeid med eksterne fagmiljø når desse har forskingsmiljø på same nivå som institusjonen. Institusjon som samarbeider med eksterne fagmiljø må ha eit eige fagmiljø innanfor studiet sitt fagfelt eller i tilstøytande fagfelt og ta eit heilskapleg ansvar for studiet. Det er vidare foreslått at av til tilsette med hovudstilling i institusjonen kan reduserast frå 5% til 3% dersom det faglege bidraget frå personar som ikkje har hovudstilling ved institusjonen fører til at studiet med det kan verte tilbydd på eit betre kvalitativt nivå. Høgskulen er nøgd med desse endringane som legg grunnlag for vidare samarbeid med viktige kompetansemiljø utanfor institusjonen. Kapittel 3 Akeditering av institusjonar Høgskulen støttar avet om at institusjonen skal ha ein strategi for utdanning, forsking, kunstnarleg utviklingsarbeid og fagleg utviklingsarbeid.

76 Vi merkar oss punktet om at institusjonen skal ha tilfredsstillande rutinar for oppretting av studium og revidering av akeditering av studium. Revisjon av akediterte studium vert her løfta fram med av til prosess og dokumentasjon. Høgskulen ser positivt på innføring av dette iteriet, men minner samstundes om at dette er eit omfattande arbeid som vil evje store ressursar frå institusjonane, både når det gjeld fagleg leiing og administrasjon Det er av til at institusjonane skal ha ein relevant kompetanseprofil, og den samla kompetansen skal vere på nivå med samanliknbare institusjonar i same institusjonskategori. Høgskulen meiner iteriet pålegg institusjonane eit betydeleg arbeid med å få til relevant samanlikning av fagmiljø mellom institusjonar i same institusjonskategori Framlegg til iterium for akeditering som høgskule nyttar formuleringa av høg kvalitet og vere på nivå med samanliknbare institusjonar. Det er evjande å dokumentere vurdering av høg kvalitet og på same nivå som samanliknbare institusjonar kven er desse institusjonane, og korleis skal institusjonen legge opp eit slikt arbeid? Høgskulen meiner NOKUT her må kome med eksempel på god praksis for at desse iteria vert forstått på lik måte i sektoren Framlegg til iterium for akeditering som universitet nyttar formuleringa demonstrerer høg internasjonal kvalitet. Dette er etter høgskulen si vurdering eit iterium som vil påføre institusjonane eit betydeleg meirarbeid, og der det kan oppstå diskusjon om kva som kjenneteiknar høg internasjonal kvalitet. Høgskulen meiner NOKUT her må kome med eksempel på god praksis for at desse iteria vert forstått på lik måte i sektoren. Kapittel 4. Institusjonen sitt systematiske kvalitetsarbeid 4-1 Krav til systematisk kvalitetsarbeid Kapittelet er omarbeidd og dels nytt. Kapittelet byggjer på KD si studietilsynsforsift som gir NOKUT ansvar for å gi iterier for institusjonane sitt kvalitetsarbeid. NOKUT foreslår å dele arbeid med kvalitet i utdanningane i to. Høgskulen meiner framlegg til forsift har blitt meir tydeleg gjennom denne omlegginga b) Høgskulen sluttar seg til eit av om at institusjonen må ha ein kvalitetsstrategi, og forstår det slik at institusjonane kan velje om denne strategien skal kome i tillegg til av om strategi for utdanning og forsking jf 3-1.1, eller inngå i denne c) Høgskulen merkar seg at iteriet både viser til ava i KD si studiekvalitetsforsift og NOKUT sin rettleiar Kvalitetsområde for studieprogram. Institusjonen kan vidare stille høgre av til kvalitet enn iteria som NOKUT har utarbeidd. NOKUT kombinerer her KD sine av med rettleiaren som omtalar kvalitetsområde, og høgskulen meiner dette gir eit godt og attkjennande grunnlag for arbeid med kvalitet i utdanningane b) Høgskulen meiner at iteriet om periodisk evaluering av studieprogram er ei synleggjering av eit viktig og stort ansvar institusjonane har ved oppretting og forvaltning av studieprogram. Høgskulen ser samstundes at avet om jamleg kontroll/(periodisk evaluering) av alle studium vil vere svært ressursevjande Krav til mandat og intervall for periodiske evalueringar av alle utdanningar følgjer av av i b). Høgskulen meiner det vil vere avklarande om forsifta nyttar same omgrep om denne aktiviteten ( jamleg kontroll eller periodisk evaluering). I alle høve ser vi det som ei føring i retning av å opprette eit lokalt «NOKUT seetariat» ved høgskulen i framtida. Dette vil evje auka administrative

77 4 ressursar samstundes som eit slikt tiltak vil gi større merksemd til arbeid med kvalitet i fagmiljøa for dei einskilde studieprogramma. Kapittel 5 NOKUT si akeditering og tilsyn Dette iteriet er ei grei presisering av kva fullmakt ei akeditering av eit studieprogram medfører, og at det berre er vesentlege endringar som NOKUT treng informasjon om. Det ligg og i iteriet at NOKUT har eit eige ansvar for å vurdere om det er behov for ny søknad. Høgskulen støttar framlegget. Det same gjeld formuleringa i neste punkt som forsiftsfestar NOKUT sin praksis når det gjeld administrative vedtak.

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 32 OSLO Vestlandet, Budsjett 218 innspel til Kunnskapsdepartementet Viser til tildelingsbrevet for 216 med frist for innsending av forslag til tildelinga utover ordinær budsjettramme i 218. Dei tre institusjonane som skal fusjonere til Høgskulen på Vestlandet sender eit felles innspel som byggjer på handsaming i interimsstyret 24.oktober 216. Den kongelege resolusjonen legg til grunn at Høgskulen på Vestlandet vil ha ein klar ambisjon om å bli universitet med ein profesjons- og arbeidslivsretta profil. Fusjonsprogrammet slår fast at målet er å søkje om universitetsstatus innan 223 og det blir no utarbeida ein plan for realisering av universitetsambisjonen i den nye høgskolen. Vi kan allereie no slå fast at saman med ein tydeleg fagleg profil og satsingar på dei rette PhD-utdanningane, er eit tilstrekkeleg antall reutteringsstillingar heilt avgjerande for at HVL skal kunne søkje universitetsstatus i 223. Dette ser vi at HVL vil oppnå på to måtar: 1) Tildeling av øyremerka midlar til reutteringsstillingar frå KD 2) Skape eit handlingsrom gjennom tildelingane frå KD og ekstern finansiering, samt god ressursutnytting 1 Tildeling av øyremerka midlar til reutteringsstillingar frå KD Dei viktigaste tiltaka mot universitetsambisjonen er auka tal på reutteringsstillinger både i form av stipendiatstillinger for å bygge og vidareutvikle PhD-programma og i form av postdoktorstillingar. Inntil styret har handsama strategi for HVL blir det antyda at vi treng om lag 12 stipendiatstillingar for å kunne bygge tilstrekkeleg kompetanse til å søke universitetsstatus (jamfør nivå på stipendiatstillingar ved større høgskolar og nye universitet). På bakgrunn av dette målet søkjer HVL om 2 reutteringsstillingar i 218 og framover. Forslag i mill (viser auke frå føregåande år) Tiltak 2 reutteringsstillingar pr år